1

Styres norsk utdanningspolitikk og lærerutdanning av internasjonale aktører?

Møte med lærerutdannere i Nord-Norge 13.12.10

Per Ramberg, leder for NTNUs lærerutdanningsprogram

2

To ”store” internasjonale aktører – EU

”Policyutvikling – anbefalinger” • Lisboaprosessen – en profesjonsutdanning prioritert• ”Ekspertgruppe”• Anbefalinger• Målsettinger• Indikatorer• Målinger• ”Best practice”

3

To ”store” internasjonale aktører - OECD

”Statistikk og noen utredninger”• TIMSS : Prestasjoner i realfag for elever i 4. og 8. klasse• PISA : Prestasjoner i realfag og lesing for 15-åringer• PIRLS: Leseferdigheter blant 9-åringer• CIVIC: Demokratiforståelse blant 14-åringer• TALIS: Hvordan lærerne oppfatter: a. Faglig og

profesjonell utvikling b. Vurdering av lærernes arbeid c. Relasjon elev – lærer d. skoleledelse

• 2005: ”Teachers Matter”

4

Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning

Rekruttering-Kvanitet-Kvalitet-“stake – holders”

GNIST

Utvidelse-Antall år-Mer praksis-Mer fagdidaktikk

-Allmennlærerutdanningen 2-årig, 3-årig, 4-årig-5-årig som hovedmodell fra?

Spesialisering-Fag-Nivå

-Allmennlærerutdanning 2003: 2+2 modell-Grunnskolelærerutdanning 2010: 1 – 7: 4 (3) fag 5-10: 3 (2) fag

5

Trender og utfordringer i norsk lærerutdanning

Harmonisering- Ulike lærerutdanninger ulike system blir mer lik

-Høgskolene spesialiserer sine integrerte lærerutdanninger-Universitetene utvikler integrerte lærerutdanninger-Tromsø

Lærerutdanning i ulike faser satt i system- Grunnutdanning – oppfølging av nyutdannete – etterutdanning - videreutdanning

-2002: Ny-tiltaket-2009: Strategi for videreutdanning

6

Trender og utfordringer i norsk lærerutdanning

Økt vekt på skoleledelse 2009: “Rektorskolen”

Learning Outcome- EQF

-2003: Rammeplaner for lærerutdanning med sluttkompetansemål-2012: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning

PraksisbasertPartnerskapsmodellerRelevant teori knyttet til praksiserfaringer

-Partnerskapsmodeller-PIL-prosjektet- “PRAKUT”

Forskningsbasert-Fra seminartradisjon til akademia-Vekt på FOU-kompetanse

- Stm nr 16 fra 2002- 2003: 5-årig lektorutdanning ved universitetene- 2010: NAFOL-Master som hovedmodell for norsk lærerutdanning fra 2015?

7

8

9

10

11

12

13

OECDs analyse mht suksessfaktorer for å lykkes med utdanning

• Utsett segregeringen av elever lengst mulig

• Lærerstand med profesjonell autonomi i yrkesutøvelsen

• Systematisk kompetanseutvikling av lærerne i et yrkeslangt perspektiv

14

McKinseys funn mht viktige faktorer for å lykkes med utdanning (2007)

• Dyktige unge mennesker må rekrutteres til læreryrket• Lærerne må stimuleres i løpet av yrkeskarrieren• Det må settes inn tiltak tidlig, raskt og effektivt overfor

elever som sakker akterut

15

Lærerkompetanse som fører til læring for elever (Dansk Clearinghouse

Forskningsstiftelse - 2008)

• Faglig kompetanse• Didaktisk kompetanse• Relasjonskompetanse• Lederkompetanse

16

Andel lærere med faglig fordypning i grunnskolen (St.m nr 31: Kvalitet i Skolen)

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Norsk

Matematikk

KRL

Samfunnsfag

Natur- og miljøfag

Kroppsøving

Musikk

Kunst og håndverk

Engelsk

Heimkunnskap

Alle med studiepoeng 60 studiepoeng eller mer

17

Lærernes kompetanse i studieforberedende, vgo

0

10

20

30

40

50

60

70

Norsk Matematikk Engelsk Biologi Historie

Mindre enn ett års utdanningEtt års utdanning eller mer, ikke mastergrad eller hovedfagMastergrad eller hovedfag

18

Hva kjennetegner en profesjon – noen fellestrekk

• Utdanningen har et teoretisk kunnskapsgrunnlag• Utdanningen har et “språk” om lærerarbeid• Utvikling av profesjonen basert på forskning• Utdanningen er rettet mot yrkesutøvelsen• Deler av opplæringen skjer i yrkesfeltet• Autonomi i yrkesutøvelsen • Legitimitet utad - tillit og respekt fra omverdenen• Felles yrkesetikk• Profesjonen har kontroll med utdanningen• Forsvarer for “klienten”

19

Hva kjennetegner lærerprofesjonen?

• “Bøker til salgs”• Tisher / Wideen (1990): Praktiske erfaringer den viktigste

komponenten i en lærers utdanning• Kvalbein (1995): “Praksis- og erfaringstyranni”• Kvalbein (1998): Seminartradisjonen med vekt på dannelse,

utdannelse, muntlig kultur, ikke forskningsbasert• NOKUT (2006): Lærerstudenter og FOU-arbeid• Karen Jensen (2008): Lærere sml med sykepleiere, ingeniører og

revisorer• Terum / Heggen (2009): Sammenhengen mellom teori og praksis

for førskolelærere, sosialarbeidere, sykepleiere og allmennlærere

20

Lærerkompetanse

4)

FOU i praksisfeltet

3)

Forskningsbaserte teorier

1) FagMetoderRelasjonerLedelsePraksis

Praksis

Kontroll

Teori

Autonomi

2) DidaktikkFagdidaktikkEgne praksisteorier