Årsplan for historie påbyggGjennomgående mål (ferdighetsmål):• forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette• finne og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger• bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger• tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid• utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling• drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger • undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden• gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden

Uke Kapittel Ressurser Tema og arbeidsmåter

Kompetansemål NB!(Egne notater)

34 Del 1: Framgangs-måter(s. 9–18)

Ressurser for læreren: «Skolestart» på Perspektivers nettsider.Kurs: «Å arbeide med kilder», s. 450.

Oppstart, bli kjent med faget. Hvorfor lære historie? KilderForslag: Elevene tar med kilder hjemmefra

Forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette

Finne og vurdere historisk materiale som kilder (og bruke det i historiske framstillinger)

35 Kap. 1: Sivilisasjoner blir til, s. 20-53, her s. 20-27.

Kurs: «Å lage en god muntlig framføring», på Perspektivers nettsider/i Smartbok

Forslag: prosjekt om sivilisasjoner. Presentere tidlige sivilisasjoner i Egypt, Mesopotamia, Kina, India, Mexico, Kreta. Elevene kan for eksempel lage et oppslag som det vi ser over Egypt på ss. 26-27

forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn

bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale

Gyldendal.no/perspektiver

36 Kap. 1: Sivilisasjoner blir til, s. 28-53, her: 28-36

Hellas i antikken: Athen og Sparta

sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst

37 Kap. 1: Sivilisasjoner blir til, s. 28-53, her: 36-53

Romerrikets vekst og fall sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst

38 Kap. 1: Sivilisasjoner blir til, s. 28-53, her: 36-53

Romerrikets vekst og fallForslag: «Å gjøre» (gruppeoppgave), nr. 9, s. 53.

sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst

Vurdering39 Kap. 2: Verden

500-1500, s. 54-89

Hva er middelalderen? Hva forbinder de med middelalderen? Myter og fakta.Middelaldersamfunnet, føydalismenForslag: Miniskuespill om føydalismen (opplegg finnes i Ressursbanken på Perspektivers nettsider).

presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder

40 Høstferie41 Kap. 2: Verden

500-1500, s.54-89

KorstogeneIslam som ny verdensreligion

presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder

42 Kap. 2: Verden 500-1500, s. 54-89

RenessansenReformasjonenEnevelde, kongene styrker segForslag: Elevene kan presentere viktige ideer, kunstnere og oppdagere fra perioden

presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder

Gyldendal.no/perspektiver

43 Kap. 3: Fra vikingtid til dansketid, s. 90-121

Vikingtid og ferdeneSamlingen og kristningen av Norge

gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater

gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet

44 Kap.3: Fra vikingtid til dansketid, s. 90-121

SenmiddelalderenNorge inn i union

gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater

gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet

gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden Vurdering

45 Kap. 4: Revolusjoner, s. 122-147

OpplysningstidaRevolusjonen i Amerika

drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

46 Kap. 4: Revolusjoner, s. 122-147

Revolusjonen i Frankrike drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

47 Kap. 4: Revolusjoner, s.122-147

Den industrielle revolusjon drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

Vurdering48 Kap. 5:

Nasjonsbygging og vekst, s. 148-171

Norge 1800-tallet. Historie ovenfra: Politisk utvikling

gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen

drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse

49 Kap.5: Nasjonsbygging og vekst, s. 148-171

Norge 1800-tallet. Historie nedenfra

gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet

50 Kap. 6: Kampen om verden, s. 172-191

Kolonitid presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver

Gyldendal.no/perspektiver

51 Kap. 6: Kampen om verden, s. 172-191

Kolonitid, bruke Zululand som eksempelForslag: Elevene setter seg særlig godt inn i utviklingen i Zululand, som er eksempelet i læreboka. De kan forberede et tenkt intervju med en zulu, en britisk soldat og en norsk misjonær (opplegget finnes i Ressursbanken på Perspektivers nettsider).

presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver

52 JUL1 Kap. 7: Første

verdenskrig – den store katastrofen

Kurs: Å forklare historiske hendelser, s. 456.

UtbruddetÅrsaker til at det ble krig. Forslag: bruke arbeidet med Første verdenskrig til å arbeide med årsaksforklaringer i historiefaget

•gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn•drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse

2 Kap. 7: Første verdenskrig – den store katastrofen

Krigens forløp, omfangVersaillestraktaten og konsekvensene av Første verdenskrigForslag: Sammenlikne Wilsons fjorten punkter med Versaillestraktaten, diskutere forskjellene

•gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn•drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse

3 Kap. 8: Ved et veiskille 1919-1939

Europa etter Første verdenskrigDen russiske revolusjon

•vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

4 Kap.8: Ved et veiskille 1919-1939

Krakket •vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Gyldendal.no/perspektiver

5 Kap. 8: Ved et veiskille 1919-1939

Fascismen i Italia og nazismen i Tyskland

•vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

6 Kap. 9: Fra selvstendighet til krig og kriser

Norge under Første verdenskrig

•gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen•vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

7 Kap. 9: Fra selvstendighet til krig og kriser

Kurs: Å presentere en historisk person, s. 459. Eventuelt: Å skrive en artikkel i historiefaget, s. 462/Å lage en god muntlig framføring (på Perspektivers nettsider).

Politisk splittelse i mellomkrigstidaForslag: Presentere en historisk person knyttet til perioden.

•gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen•vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger

Vurdering8 Vinterferie9 Kap. 10: Andre

verdenskrigOpptaktenKrigføring

•gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

10 Kap. 10: Andre verdenskrig

Krigføring •gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

11 Kap. 10: Andre verdenskrig

RettsoppgjøretKonsekvenser

•gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

12 Kap. 11: Ny krig og et vanskelig oppgjør

Krigen i NorgeRettsoppgjøret

•gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

13 Kap. 11: Ny krig og et vanskelig oppgjør

•gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

HIFOs prosjekt-konkurranse i historie har frist i slutten av mars

14 Påske

Gyldendal.no/perspektiver

15 Kap.12: Den kalde krigen

Hva var «den kalde krigen»?Forslag: Elevene kan gjennomføre en kort «spørreundersøkelse» på skolen om hva medelever og andre forbinder med «Den kalde krigen». Stikkordene de får inn presenteres og diskuteres i plenum (opplegg finnes i Ressursbanken).

•undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver• vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

16 Kap. 12: Den kalde krigen

Kampen om verdenForslag: Prosjektoppgave der elevene fordyper seg i en av konfliktene knyttet til Den kalde krigen

•undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver• vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

17 Kap. 12: Den kalde krigen

Kampen om verdenEF/EU

•undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver• vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

18 Kap. 12: Den kalde krigenFredag 1. mai

Den kalde krigens slutt •undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver• vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet Vurdering

19 Kap. 13: Norge – fra gjenreising til oljerikdom

Gjenreising«De gyldne årene» 1950 og 1960-åreneForslag: Elevene kan lage et intervju med en eldre slektning eller nabo – bruke læreboka til å forberede spørsmål på skolen og gjennomføre intervjuet som lekse (Opplegget finnes i Ressursbanken på Perspektivers nettsider).

•gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945•gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

Gyldendal.no/perspektiver

20 Kap. 13: Norge – fra gjenreising til oljerikdomTorsdag 14. mai Kristi Himmelfart

1970-årene, protestenes tiårOljeeventyret1980-tallet til i dag

•gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945•gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

21 Kap. 14: Kina – Midtens rikeEllerKap. 15: Gamle kolonier – nye staterEllerKap. 16: Midtøsten

• finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted• undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet

22 Kap. 14: Kina – Midtens rikeEllerKap. 15: Gamle kolonier – nye staterEllerKap. 16: Midtøsten

• finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted• undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet

23 Kap. 17: Mot en ny verdensorden? S. 430-448

Kampen mot terrorGlobalisering

Forslag: Elevene skriver om hvilke historiske hendelser de mener har vært viktigst i sin egen levetid.

Gyldendal.no/perspektiver

24 Eksamenskurs? Eksamenstips/eksempeloppgaver på Perspektivers nettsiderEssayforslag: Knut Nærum: «Norsk historie fritt etter hukommelsen», en humoristisk repetisjon av norsk historie, finnes i Ressursbanken/i Smartbok

Eksamensforberedelser/repetisjon

Evt. bruke mer tid på kap. 14-17

25 Eksamenstips/eksempeloppgaver på Perspektivers nettsider

Eksamensforberedelser/repetisjon

Gyldendal.no/perspektiver