pest eller kolera - finnmarkssykehuset eller kolera finnmar… · pest eller kolera ble laget...

1

PEST ELLER KOLERA ?

Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i

primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2017

ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Kompetansesenter i smittevern Helse Nord RHF Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Medisinsk klinikk, UNN

HF

Forsideillustrasjon v. Tore Lier

4

Innhold SAMMENDRAG .................................................................................................................. 6

Antibiotikabruk i sykehuset ............................................................................................... 6

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten ............................................................................ 6

Resistensforhold ................................................................................................................ 6

Konklusjon ........................................................................................................................ 6

INNLEDNING ...................................................................................................................... 7

ANTIBIOTIKABRUK I FINNMARKSSYKEHUSET ....................................................... 8

Definerte døgndoser (DDD) .............................................................................................. 8

Antibiotikagrupper ............................................................................................................ 9

Aktivitetstall i innleggelser og liggedøgn .......................................................................... 9

Figur 1. Totalforbruk av antibiotika i DDD per innleggelse ........................................... 10

Figur 2. Totalforbruk av antibiotika i DDD per 100 liggedøgn ...................................... 10

Nasjonalt mål om 30% reduksjon .................................................................................... 11

Figur 3. Forbruk av bredspektrede antibiotika ................................................................ 11

Figur 4. Forbruk av bredspektrede antibiotika ved ulike sengeposter 2017 .................... 12

Figur 5. Endring i forbruk (%) av bredspektrede antibiotika 2013-2017 ........................ 12

Figur 6. Prosentvis forbruk etter antibiotikagruppe, Kirkenes sykehus .......................... 13

Figur 7. Prosentvis forbruk etter antibiotikagruppe, Hammerfest sykehus ..................... 13

Figur 8. Kirkenes. Medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ....................... 14

Figur 9. Kirkenes. Medisinsk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika .............. 14

Figur 10. Kirkenes. Kirurgisk/intensiv/mottaks avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe

......................................................................................................................................... 15

Figur 11. Kirkenes. Kirurgisk/intensiv/mottaks avdeling. Forbruk av bredspektrede

antibiotika ........................................................................................................................ 15

Figur 12. Kirkenes. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ........ 16

Figur 13. Kirkenes. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika 16

Figur 14. Kirkenes. Fysikalsk medisin og rehabilitering. Forbruk etter antibiotikagruppe

......................................................................................................................................... 17

Figur 15. Kirkenes. Fysikalsk medisin og rehabilitering. Forbruk av bredspektrede

antibiotika ........................................................................................................................ 17

Figur 16. Hammerfest. Medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ................ 18

Figur 17. Hammerfest. Medisinsk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika ....... 18

Figur 18. Hammerfest. Kirurgisk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ................. 19

Figur 19. Hammerfest. Kirurgisk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika ........ 19

5

Figur 20. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe .................... 20

Figur 21. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika ........... 20

Figur 22. Hammerfest. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ... 21

Figur 23. Hammerfest. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk av bredspektrede

antibiotika ........................................................................................................................ 21

Figur 24. Hammerfest. Barneavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ........................ 22

Figur 25. Hammerfest. Barneavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika ............... 22

ANTIBIOTIKAFORBRUK I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK .................. 24

Figur 26. Primærhelsetjenesten. Andel innbyggere som har fått antibiotika fordelt på

alder ................................................................................................................................. 24

ANTIBIOTIKARESISTENS I FINNMARKSSYKEHUSET OG I

PRIMÆRHELSETJENESTEN ........................................................................................... 26

Inklusjon av bakterieisolater ............................................................................................ 26

Undersøkelse av antibiotikaresistens ............................................................................... 27

Forekomst av viktige resistensfenotyper ............................................................................. 27

Figur 28. andel resistente isolater, MRSA, ESBL og VRE, ved Finnmarkssykehuset ... 27

Staphylococcus aureus ................................................................................................. 28

Streptococcus pneumoniae .......................................................................................... 30

Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium ......................................................... 32

Escherichia coli............................................................................................................ 34

Klebsiella pneumoniae ................................................................................................ 37

Pseudomonas aeruginosa ............................................................................................. 40

APPENDIX ......................................................................................................................... 41

6

SAMMENDRAG

Antibiotikabruk i sykehuset Totalforbruket av antibiotika ved Finnmarkssykehuset ligger forholdsvis lavt i

sammenlikning med landet for øvrig. Tilsynelatende er det i Kirkenes et noe mindre

totalforbruk enn i Hammerfest. Siden første utgave av Pest eller Kolera rapporten fra 2013

har det vært en reduksjon i totalforbruket på godt 20%. Noen avdelinger har bidratt mer til

dette enn andre og noen avdelinger har økt forbruket av bredspektrede midler. Tall i «Pest

eller Kolera» skiller seg litt fra tall for forbruk av bredspektrede antibiotika på

Helsenorge.no som baserer seg på NPR tall. Rapporten egner seg best til at hver avdeling

ser på sitt eget forbruk over tid, og vurderer om det er et hensiktsmessig forbruk i omfang

og sammensetning.

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Forbruket av antibiotika i primærhelsetjenesten i Finnmark ligger stort sett litt under

landsgjennomsnittet. Finnmark består av mange små kommuner med spredt bosetning,

og i små kommuner er det generelt lavere forskriving. Det lave forbruket i Finnmark

utgjøres primært av mindre forbruk at fenoksymetyhylpenicillin. Det er ikke mindre

forbruk av mer bredspektrede midler i Finnmark enn i resten av Norge

Resistensforhold I likhet med utfordringer globalt og nasjonalt ser vi også i Finnmark en økende forekomst

av resistente mikrober, hvor spesielt ESBL produserende gram-negative tarmbakterier byr

på utfordringer. Dette ser vi både i sykehus og primærhelsetjeneste. 2017 ble året da

Finnmarkssykehuset fikk sine første funn av VRE.

Konklusjon Det synes å være eter fallende forbruk av bredspektrede antibiotika i Finnmarkssykehuset,

men noen avdelinger bidrar i høyere grad til dette en andre, og noen har økende forbruk.

Forekomsten av resistente mikrober øker både i sykehus og i primærhelsetjenesten.

Finnmarkssykehuset må jobbe mer systematisk med antibiotikabruk og smittevern for å

oppnå reduksjon i forbruket av bredspektrede antibiotika. Rasjonell antibiotikabruk og

forebygging av infeksjoner med godt smittevern er nødvendig for å kunne fortsette med

avansert medisinsk behandling.

7

INNLEDNING

Antibiotikaresistens er et globalt helseproblemer og FN har vurdert det som en trussel på

linje med klimatrusselen. Vi har i Norge sett dødsfall på grunn av multiresistente bakterier.

Infeksjoner med resistente mikrober gir forlenget, komplisert behandling og økt risiko for

død. Bruk av bredspektrede antibiotika fører til resistensutvikling. Alle som forskriver

antibiotika må derfor ta ansvar både for den enkelte pasient og for resistenssituasjonen i

sykehuset og samfunnet forøvrig.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har på oppdrag av regjeringen utarbeidet en

nasjonal strategi mot antibiotikaresistents. HOD har fulgt opp dette med en handlingsplan

med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30% innen utløpet av 2020

(målt mot 2012 nivå). Mesteparten av denne reduksjon skal skje i allmennpraksis hvor 90%

av antibiotikaforskrives. I sykehus er målet å redusere forbruket av bredspektrede

antibiotika med 30%.

Helse Nord RHF har i sitt oppdragsdokument til helseforetakende satt som mål at hvert

helseforetak skal ha et antibiotikastyringsporgram. Finnmarkssykehuset har igangsatt

dette arbeidet. Vi håper at denne rapporten kan være et grunnlag for å sette mål for

antibiotikabruk på sykehuset generelt og på hver avdeling.

Rapporten er basert på

Antibiotikasalg fra Vitusapotek Renen Kirkenes og Vitusapotek Isbjørn Hammerfes

til Finnmarkssykehuset.

Aktivitetstall (innleggelser og liggedøgn) på Finnmarkssykehuset.

Resistensdata fra mikrobiologisk laboratorium, UNN, som analyserer alle

mikrobiologiske prøver fra Finnmark.

Norsk reseptregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Forfatterne vi takke Haagen Berg (Helse Nord-IKT), Maja Skoghøy (Avdeling for

mikrobiologi og smittevern), Nils-Petter Hallonen (Finnmarkssykehuset), Hege Salvesen

Blix (Nasjonalt folkehelseinstitutt), Inger Jørstad (Vitusapotek Isbjørn, Hammerfest) og Aila

Riihimäki (Vitusapotek Renen, Kirkenes) for uvurderlig hjelp med uttrekk av data fra

relevante databaser.

8

ANTIBIOTIKABRUK I FINNMARKSSYKEHUSET

Dette er femte gang det lages rapport over antibiotikabruk i Finnmarkssykehuset. Rapporten

er basert på salgstall fra de to private apoteker som leverer legemidler til sykehusene. Alt

virkestoff er nødvendigvis ikke brukt i pasientbehandlingen, og eventuell kassasjon har vi ikke

dokumentasjon på. Noen avdelinger har felles medisinrom og dermed felles bestilling (f. eks

Kirkenes; mottakelse, kirurgi og intensivavdeling). Dette medfører at det ikke lar seg gjøre å

se forbruket for hver enkelt av disse sengeposter.

Definerte døgndoser (DDD)

DDD angir den antatte gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets

hovedindikasjon hos voksne. Den definerte døgndosen er en spesifikk størrelse for

hvert virkestoff og brukes som en felles internasjonal enhet når man skal sammenlikne

legemiddelforbruk internasjonalt og over tid. I de fleste tilfeller vil forbruket målt i DDD

svare til doseringen i klinisk bruk, men for enkelte legemidler vil det over tid skje

endringer av doseringspraksis. Antibiotikabruk målt i DDD vil da ligge høyere eller

lavere enn den reelle bruken av antall doser. Også forbruket til barn er omregnet til

DDD for voksne for å kunne sammenlikne den totale antibiotikabelastningen i

sykehusmiljøet.

9

Antibiotikagrupper

Antibiotikaforbruket er angitt som totalforbruk og dessuten spesifisert for de ti viktigste

antibiotikagruppene. Antibiotika som faller utenfor disse gruppene inngår i

samlebetegnelsen ”annet”. Totalforbruket omfatter således alle medikamenter i ATC gruppe

J01 , A07A A09 peroral vancomycin, A07A A12 fidaksomicin, P01A B01peroral metronidazol.

Penicilliner (penicillin G, penicillin V, ampicillin, amoxicillin, pivmecillinam,

fenoxymetylpenicillin, dicloxacillin og cloxacillin)

Klindamycin

Doksysyklin

Trimetoprim-sulfametoksazol

Aminoglykosider (gentamicin, tobramycin)

Annet (vancomycin, metronidazol, makrolider, trimetoprim, nitrofurantoin, fucidin,

methenamin, samt andre lite brukte antibiotika)

1. generasjons cephalosporiner (cefalexin og cefalotin)

2. og 3. generasjons cefalosporiner (cefuroxim, cefotaxim, ceftazidim, ceftriaxon)

Karbapenem (meropenem, imipenem, ertapenem)

Ciprofloxacin (flourokinoloner)

Piperacillin-Tazobactam

Aktivitetstall i innleggelser og liggedøgn

Antibiotikabruken relateres til den kliniske aktiviteten på de enkelte sengepostene. I

rapporten er totalforbruket angitt både per innleggelse og per 100 liggedøgn. Årsaken til disse

to beregningsmåter er at forbruket målt i DDD/100 liggedøgn vil øke dersom man reduserer

liggetiden. Samtidig er DDD/100 liggedøgn et bedre mål på antibiotikabelastningen i

sykehusmiljøet til enhver tid. Man får det beste bildet av antibiotikaforbruket ved å presentere

forbruket på begge måter. Det har dessverre vært forskjellig praksis for registrering av

innleggelser og liggedøgn ved de to sykehus frem til sommeren 2016 hvor dette ble

harmonisert. Hverken innleggelser eller antibiotikaforbruk i Alta inngår i rapporten.

I 2013 og 2014 ble fødekvinner i Hammerfest ikke registrert. Innleggelser på pasienthotell

inngår ikke i rapporten fordi de frem til 2016 ikke er koblet til moderavdeling i DIPS rapporten.

10

Figur 1. Totalforbruk av antibiotika i DDD per innleggelse

Totalforbruk av antibiotika omfatter både sengeposter, akuttmottak, anestesi, dagbehandling og poliklinikk, i somatikken i

Hammerfest og Kirkenes. I 2013 og 2014 ble fødekvinner ikke registrert på i aktivitetsrapporten for Hammerfest. Dette gir et

visst usikkerhetsmoment.

Figur 2. Totalforbruk av antibiotika i DDD per 100 liggedøgn

Totalforbruk av antibiotika omfatter både sengeposter, akuttmottak, anestesi, dagbehandling og poliklinikk, i somatikken i

Hammerfest og Kirkenes. I 2013 og 2014 ble fødekvinner ikke registrert på i aktivitetsrapporten for Hammerfest. Dette gir et

visst usikkerhetsmoment.

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

2013 2014 2015 2016 2017 2013 2014 2015 2016 2017 2013 2014 2015 2016 2017

Kirkenes Hammerfest Finnmarkssykehuset

DD

D p

er in

nle

ggel

se

0

20

40

60

80

100

120

2013 2014 2015 2016 2017 2013 2014 2015 2016 2017 2013 2014 2015 2016 2017


DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gnl

11

Nasjonalt mål om 30% reduksjon

Det er et nasjonalt mål at sykehusene skal redusere sitt forbruk av bredspektrede antibiotika

med 30% innen utgangen av 2020 forhold til forbruket i 2012.

For Finnmarkssykehuset betyr det et mål om reduksjon fra 18,48 DDD per 100 liggedøgn i

2012 til 12,94 DDD per 100 liggedøgn i 2020. Forbruket og reduksjonen i dette beregnes ut

fra salgstatistikk fra apotekene og aktivitetstall fra nasjonalt pasientregister (NPR). NPR

tallene skiller seg litt fra aktivitetstall hentet fra DIPS rapporter i «Pest eller Kolera», ved bl a

å innregne innleggelser på pasienthotell.

Pest eller kolera ble laget første gang for 2013 og vi har derfor ikke lokale data for 2012.

Figurerne i denne rapporten vil derfor blott være veiledende i forhold til måloppnåelse, men

rapportens styrke er at avdelingsvis forbruk er angitt.

Figur 3. Forbruk av bredspektrede antibiotika

0

5

10

15

20

25

30

20

13

20

14

20

15

20

16

20

17

20

13

20

14

20

15

20

16

20

17

20

13

20

14

20

15

20

16

20

17


DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn

Pip-Tazo

Ciprofloxacin

Karbapenemer

2. -3. gen Cefalosporin

12

Figur 4. Forbruk av bredspektrede antibiotika ved ulike sengeposter 2017

Figur 5. Endring i forbruk (%) av bredspektrede antibiotika 2013-2017

NB: PGA ekstremt lavt forbruk på gyn/føde i Kirkenes i 2013 er tallet for dette året erstattet av gjennomsnitt for

årene 2013-2016

0 10 20 30 40 50 60

Hammerfest intensiv

Kirkenes kir/int/mot

Hammerfest medisin

Hammerfest kirurgi

Kirkenes medisin

Hammerfest gyn/obs

Barn

Kirkenes Gyn/obs

Fysmed/rehab

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn

2. og 3. generasjons cefalosporiner Karbapenem Ciprofloksacin Pip-Tazo

-100,0

-35,4-26,4 -24,6 -21,8 -20,4 -15,6

-3,0

12,1 14,025,6

83,9

-150

-100

-50

0

50

100

% e

nd

rin

g

13

Figur 6. Prosentvis forbruk etter antibiotikagruppe, Kirkenes sykehus

Figur 7. Prosentvis forbruk etter antibiotikagruppe, Hammerfest sykehus

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

2013

2015

2017

2013

2015

2017

2013

2015

2017

2013

2015

2017

Med

isin

Gyn

/ob

sK

ir/i

nt/

mo

tFy

s/re

hab

Penicilliner Clindamycin Doksycyklin Trim-sulfa

Aminoglykosider Annet 1. gen Cefalosporin 2. -3. gen Cefalosporin

Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

2013

2015

2017

2013

2015

2017

2013

2015

2017

2013

2015

2017

2013

2015

2017

Bar

nM

edis

inIn

ten

siv

Gyn

/ob

sK

iru

rgi

Penicilliner Clindamycin Doksycyklin Trim-sulfa

Aminoglykosider Annet 1. gen Cefalosporin 2. -3. gen Cefalosporin

Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo

14

Figur 8. Kirkenes. Medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe

Figur 9. Kirkenes. Medisinsk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika

0

10

20

30

40

50

60

70

2013 2014 2015 2016 2017

KKN medisin

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn

Pip-Tazo

Ciprofloxacin

Karbapenemer


1. gen Cefalosporin

Annet

Aminoglykosider

Trim-sulfa

Doksycyklin

Clindamycin

Penicilliner

-1

1

3

5

7

9

11

13

15

2013 2014 2015 2016 2017

Kirkenes medisin

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn


Karbapenemer

Ciprofloxacin

Pip-Tazo

15

Figur 10. Kirkenes. Kirurgisk/intensiv/mottaks avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe

Figur 11. Kirkenes. Kirurgisk/intensiv/mottaks avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2013 2014 2015 2016 2017

KKN kir/int/mot

DD

D p

er 1

00

Lig

ged

øgn

Pip-Tazo

Ciprofloxacin

Karbapenemer


1. gen Cefalosporin

Annet

Aminoglykosider

Trim-sulfa

Doksycyklin

Clindamycin

Penicilliner

0

2

4

6

8

10

12

14

2013 2014 2015 2016 2017

Kirkenes kir/int/mot

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn


Karbapenemer

Ciprofloxacin

Pip-Tazo

16

Figur 12. Kirkenes. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe

Figur 13. Kirkenes. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika

0

5

10

15

20

25

30

2013 2014 2015 2016 2017

KKN gyn/føde

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn

Pip-Tazo

Ciprofloxacin

Karbapenemer


1. gen Cefalosporin

Annet

Aminoglykosider

Trim-sulfa

Doksycyklin

Clindamycin

Penicilliner

-1

1

3

5

7

9

11

13

15

2013 2014 2015 2016 2017

Kirkenes gyn/obs

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn


Karbapenemer

Ciprofloxacin

Pip-Tazo

17

Figur 14. Kirkenes. Fysikalsk medisin og rehabilitering. Forbruk etter antibiotikagruppe

Figur 15. Kirkenes. Fysikalsk medisin og rehabilitering. Forbruk av bredspektrede antibiotika

0

5

10

15

20

25

30

2013 2014 2015 2016 2017

KKN fysmed/rehab

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn

Pip-Tazo

Ciprofloxacin

Karbapenemer


1. gen Cefalosporin

Annet

Aminoglykosider

Trim-sulfa

Doksycyklin

Clindamycin

Penicilliner

0

2

4

6

8

10

12

14

2013 2014 2015 2016 2017

Fysmed/rehab

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn


Karbapenemer

Ciprofloxacin

Pip-Tazo

18

Figur 16. Hammerfest. Medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe

Figur 17. Hammerfest. Medisinsk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2013 2014 2015 2016 2017

HFT medisin

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn

Pip-Tazo

Ciprofloxacin

Karbapenemer


1. gen Cefalosporin

Annet

Aminoglykosider

Trim-sulfa

Doksycyklin

Clindamycin

Penicilliner

0

5

10

15

2013 2014 2015 2016 2017

Hammerfest medisin

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn


Karbapenemer

Ciprofloxacin

Pip-Tazo

19

Figur 18. Hammerfest. Kirurgisk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe

Figur 19. Hammerfest. Kirurgisk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika

0

20

40

60

80

100

120

140

2013 2014 2015 2016 2017

HFT kirurgi

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn

Pip-Tazo

Ciprofloxacin

Karbapenemer


1. gen Cefalosporin

Annet

Aminoglykosider

Trim-sulfa

Doksycyklin

Clindamycin

Penicilliner

0

5

10

15

2013 2014 2015 2016 2017

Hammerfest kirurgi

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn


Karbapenemer

Ciprofloxacin

Pip-Tazo

20

Figur 20. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe

Figur 21. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

2013 2014 2015 2016 2017

HFT intensiv

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn

Pip-Tazo

Ciprofloxacin

Karbapenemer


1. gen Cefalosporin

Annet

Aminoglykosider

Trim-sulfa

Doksycyklin

Clindamycin

Penicilliner

0

5

10

15

20

25

30

2013 2014 2015 2016 2017

Hammerfest intensiv

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn


Karbapenemer

Ciprofloxacin

Pip-Tazo

21

Figur 22. Hammerfest. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe

I 2013 og 2014 ble mødrene liggedøgn ikke registrert. Derfor er data fra disse år utelatt i figuren

Figur 23. Hammerfest. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

2013 2014 2015 2016 2017

HFT gyn/obs

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn

Pip-Tazo

Ciprofloxacin

Karbapenemer


1. gen Cefalosporin

Annet

Aminoglykosider

Trim-sulfa

Doksycyklin

Clindamycin

Penicilliner

0

1

2

3

4

5

6

7

2013 2014 2015 2016 2017

Hammerfest gyn/obs

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn


Karbapenemer

Ciprofloxacin

Pip-Tazo

22

Figur 24. Hammerfest. Barneavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe

Figur 25. Hammerfest. Barneavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika

DDD begrepet gjelder ikke for barn da antibiotika til barn doseres etter vekt. Det kan være store variasjoner mellom års

forbruk avhengig av alder og vekt på de barn som har blitt behandlet.

0

5

10

15

20

25

30

2013 2014 2015 2016 2017

HFT Barn

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn

Pip-Tazo

Ciprofloxacin

Karbapenemer


1. gen Cefalosporin

Annet

Aminoglykosider

Trim-sulfa

Doksycyklin

Clindamycin

Penicilliner

0

1

2

3

4

5

6

2013 2014 2015 2016 2017

Barn

DD

D p

er 1

00

ligg

edø

gn


Karbapenemer

Ciprofloxacin

Pip-Tazo

23

Design. Merete Lorentzen og Anne Mette Asfeldt. Foto. Jan Frerik Frantzen

24

ANTIBIOTIKAFORBRUK I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Statistikken for antibiotikaforbruk i primærhelsetjenesten i Finnmark er basert på data fra

reseptregistret. Det betyr at kun antibiotika utlevert til hjemmeboende er inkludert.

Sykehjem er ikke med i statistikken.

Antibiotikaforbruket i figur 26 er angitt som andel per 1000 som har fått minst én resept

på antibiotika.

Figur 26. Primærhelsetjenesten. Andel innbyggere som har fått antibiotika fordelt på alder

Forskrivingen av antibiotika i små kommuner med spredt bosetning er lavere enn i store

bykommuner. Finnmark består stort sett av små kommuner, og den noe lavere forskriving

av antibiotika i Finnmark i forhold til resten av landet kan være forklart av dette. Dessuten

er det en lavere gjennomsnittsalder i Finnmark i forhold til resten av landet hvilket det

ikke er justert for. Figur 27 neste side viser et lavere forbruk av spesielt

fenoxymetylpenicillin i Finnmark i forhold til hele landet, mens det ikke er lavere forbruk

av mer bredspektrede midler.

0

50

100

150

200

250

300

350

0 - 9 10 - 19 20 - 29 30 - 39 40 - 49 50 - 59 60 - 69 70 - 79 80 +

An

del

pr

10

00

inn

byg

ger

som

har

fåt

t m

inst

en

an

tib

ioti

kare

sep

t, 2

01

7

Alder

Finnmark Hele landet

26

ANTIBIOTIKARESISTENS I FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN

Resistensoversikten for 2017 er basert på uttrekk fra laboratoriedatabasen ved Avdeling

for mikrobiologi og smittevern, UNN. Laboratoriet utfører all resistensbestemmelse av

isolater fra Troms og Finnmark samt de kommuner i Nordland som hører til UNN HF

(nærkommuner rundt Narvik). Denne rapporten inneholder data for Finnmarkssykehuset

og primærhelsetjenesten i Finnmark. Resultatene for UNN HF og primærhelsetjenesten i

opptaksområdet til UNN er presentert i en egen rapport, som kan man få ved henvendelse

til Smittevernsentret på UNN.

For hver bakterieart er det gitt en kort innledning som beskriver den kliniske betydningen,

hvilke materialer bakteriearten vanligvis isoleres fra og hvordan man skal fortolke

resistenstabellene. Oversiktene er spesifisert på de viktigste kliniske materialer for de

enkelte bakterietypene. Uttrekket er gjort på basis av rekvirentkoder. Det er ikke mulig å

sikkert identifisere smittested. Det vil således være tilfeller der en infeksjon oppstått

utenfor sykehus først blir påvist etter innleggelse, og andre tilfeller der en reell

sykehusinfeksjon først blir påvist etter utskrivelse.

Inklusjon av bakterieisolater

Det er kun inkludert ett isolat av hver bakterieart per pasient per 31 dagers periode. Dette

innebærer at hvis det er gjort gjentatte funn av den samme bakteriearten hos en pasient,

så vil kun det første isolatet inkluderes inntil det er gått 31 dager. Deretter vil funn av

samme bakterieart bli inkludert på nytt basert på at dette hos de fleste pasienter vil

representere en ny infeksjonsepisode. Funn av en annen bakterieart hos den samme

pasienten innenfor 31-dagersperioden vil bli inkludert helt uavhengig av det første funnet.

Likeledes vil funn av den samme bakterietypen fra et annet klinisk materiale bli inkludert

uavhengig av 31-dagersperioden slik at for. eks. S. aureus fra en alvorlig sårinfeksjon kan

bli inkludert både fra sår og fra blodkultur på den samme dagen. Dette sikrer at alle isolater

fra blod kommer med i rapporten, selv om det er samtidige funn i andre materialer.

Pasienter med resistente mikrober får oftere tatt flere prøver enn øvrige pasienter, og

dette vil føre til en feilaktig forskyvning av statistikken i retning av mer utbredt resistens.

27

Denne skjevhet er imidlertid til stede for hvert uttak av data og tallene kan derfor

sammenliknes over tid. Screeningprøver er ikke inkludert i figurer og tabeller.

Undersøkelse av antibiotikaresistens

For mange bakteriearter vil antall isolater som er undersøkt for de enkelte antibiotika

variere. Dette skyldes at ikke alle isolater undersøkes for alle antibiotika. Utvalget av

antibiotika vil avhenge av den kliniske problemstillingen og materialet mikroben er isolert

fra, og dermed hvilke antibiotika som vil være aktuelle for behandling av pasienten. Ved

mikrobiologisk laboratorium på UNN undersøkes alle isolater på alle normalt relevante

antibiotika. Hvis stammen er følsom for førstelinjepreparatene tilbakeholdes resultatene

av andrelinjepreparater ved utsvaring. Alle resistensresultater er brukt i denne rapporten.

Det er ikke presentert resistensdata på avdelingsnivå, da tallene blir for lave til å gi robuste

estimater for forekomsten av resistens. I tillegg medfører flytting av pasienter og ulik bruk

av rekvirentkoder at det er vanskelig å få et korrekt bilde av hvor infeksjonen oppsto.

Forekomst av viktige resistensfenotyper Den økende forekomst av antibiotikaresistens som vi ser globalt er også til stede ved FIN

Figur 28. andel resistente isolater, MRSA, ESBL og VRE, ved Finnmarkssykehuset

Figuren inneholder bare kliniske isolater, ikke screeningsprøver

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

An

de

l re

sist

en

te is

ola

ter

ESBL - K. pneumoniae

ESBL - E. coli

MRSA

VRE - E. faecium

VRE - E. faecalis

28

Staphylococcus aureus

S. aureus er en vanlig årsak til infeksjoner i hud, bløtdeler, bein og ledd. I tillegg kan S.

aureus påvises ved endokarditt, pneumoni, sepsis og en rekke andre infeksjonstilstander.

De fleste isolatene stammer fra hudinfeksjoner, og disse kan være ervervet både i sykehus

og ute i samfunnet. S. aureus i Norge produserer ofte en betalaktamase som hydrolyserer

penicilliner. Det er imidlertid svært få isolater som er resistente mot oxacillin (MRSA).

MRSA er resistente mot alle betalaktamantibiotika inkludert penicilliner, cefalosporiner og

karbapenemer.

S. aureus i blodkultur fra Finnmarkssykehuset.

Andel resistente isolater (%)

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017

Totalt antall isolater 19 23 24 28 23

PENICILLIN G 63,2 74,9 79,2 67,9 71,4

OXACILLIN (MRSA) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

ERYTROMYCIN 5,3 4,4 0,0 3,6 0,0

KLINDAMYCIN 10,5 0,0 4,2 3,6 0,0

FUCIDIN 0,0 4,4 4,2 3,6 0,0

GENTAMICIN 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

CIPROFLOXACIN 0,0 4,4 12,5 3,6 0,0

TRIM-SULFA 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

RIFAMPICIN 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

29

S. aureus i sår og abscesser fra Finnmarkssykehuset.


S. aureus i isolater fra primærhelsetjenesten i Finnmark

Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%)

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


PENICILLIN G 70,7 71,7 80,2 68,8 76,5

OXACILLIN (MRSA) 1,0 2,9 3,0 4,7 2,3

ERYTROMYCIN 5,1 7,6 3,0 7,0 6,3

KLINDAMYCIN 5,1 3,8 2,0 3,9 3,9

FUCIDIN 8,3 4,8 5,0 11,0 3,9

GENTAMICIN 0,0 0,0 0,0 1,6 0,8

CIPROFLOXACIN 4,0 1,9 4,0 4,0 2,4

TRIM-SULFA 1,0 0,0 1,0 0,8 0,0

LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

RIFAMPICIN 0,0 0,0 1,0 0,8 0,0

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


PENICILLIN G 69,6 72,6 76,4 75,9 75,9

OXACILLIN (MRSA) 1,2 1,1 1,1 2,0 1,1

ERYTROMYCIN 5,0 6,1 6,0 4,5 5,1

KLINDAMYCIN 3,9 4,5 4,1 2,9 4,3

FUCIDIN 3,7 4,1 5,1 4,3 3,8

GENTAMICIN 0,3 0,3 0,0 0,0 5,3

CIPROFLOXACIN 12,5 5,7 0,0 3,1 5,6

TRIM-SULFA 0,2 0,0 0,1 0,0 0,0

LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

RIFAMPICIN 4,8 0,0 0,0 0,0 0,0

30

Streptococcus pneumoniae

S. pneumoniae (pneumokokker) er en vanlig årsak til infeksjoner både i øvre og nedre

luftveier og forårsaker blant annet otitis media, sinusitt, konjunktivitt og pneumoni.

Pneumokokker kan i tillegg være årsak til systemiske infeksjoner så som meningitt og

sepsis. De fleste tilfellene vil komme fra luftveisinfeksjoner ervervet utenfor sykehus.

Pneumokokker er vanligvis følsomme for penicilliner og cefalosporiner, og selv med noe

redusert følsomhet for penicillin G er dette førstevalg ved nedre luftveisinfeksjoner. Norge

har over de siste årene hatt en periode med forhøyet forekomst av serotyper med resistens

mot erytromycin.

S. pneumoniae i blodkultur fra Finnmarkssykehuset.


S. pneumoniae (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset.


Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


PENICILLIN G 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

CEFOTAXIM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

ERYTROMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,0 14,3

KLINDAMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,0 14,3

TETRACYCLIN 0,0 0,0 0,0 0,0 14,3

TRIM-SULFA 9,1 0,0 0,0 0,0 25,0

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


PENICILLIN G 0,0 0,0 0,0 4,8 6,7

ERYTROMYCIN 7,9 15,4 7,4 9,1 6,3

KLINDAMYCIN 2,6 4,0 0,0 0,0 6,3

TETRACYCLIN 7,9 11,5 3,7 13,0 18,8

TRIM-SULFA 5,3 7,7 18,5 4,6 11,8

31

S. pneumoniae (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark.

Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


PENICILLIN G 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

ERYTROMYCIN 4,2 0,0 0,0 8,0 12,5

KLINDAMYCIN 4,2 0,0 0,0 8,0 12,5

TETRACYCLIN 8,3 0,0 7,7 12,0 0,0

TRIM-SULFA 8,3 0,0 4,0 0,0 0,0

32

Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium

Enterokokker påvises vanligvis ved urinveisinfeksjoner, men kan også sees ved endokarditt,

sepsis og abdominale infeksjoner. E. faecalis utgjør tradisjonelt 80 – 90 % av kliniske

enterokokk-isolater, men andelen av E. faecium er økende. Enterokokker er naturlig

resistente mot mange antibiotikatyper (cefalosporiner, makrolider, klindamycin etc).

Villtypen av enterokokker er kun intermediært følsom for aminoglykosider. E. faecalis er

stort sett alltid følsom for ampicillin, mens E. faecium i de fleste tilfeller har nedsatt

følsomhet for ampicillin. For begge arter er høygradig gentamicinresistens et stort

problem. Vankomycinresistens er et økende problem, også i Norge. Linezolid må anvendes

med forsiktighet pga bivirkninger, og dokumentasjonen ved alvorlige infeksjoner er

mangelfull. Trimetoprim og nitrofurantoin (kun E. faecalis) er bare aktuelt ved

ukompliserte urinveisinfeksjoner.

E. faecalis i blodkultur fra Finnmarkssykehuset.


Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


AMPICILLIN 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

GENTAMICIN 50,0 0,0 14,3 18,2 22,2

LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

VANKOMYCIN (VRE) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

33

E. faecalis i urin fra Finnmarkssykehuset.


E. faecalis (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark.


E. faecium (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset.


Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


AMPICILLIN 0,0 2,6 0,0 0,0 0,0

GENTAMICIN 32,5 26,3 15,4 22,2 15,2

NITROFURANTOIN 0,0 2,6 2,6 0,0 0,0

TRIMETOPRIM 30,0 23,7 18,0 15,6 15,2

VANKOMYCIN (VRE) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


AMPICILLIN 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0

GENTAMICIN 20,0 25,0 15,1 14,7 19,2


TRIMETOPRIM 21,7 26,8 18,9 19,2 18,3

VANKOMYCIN (VRE) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


AMPICILLIN 87,5 77,8 83,3 100,0 80,0

GENTAMICIN 62,5 33,3 66,7 40,0 13,3

LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

VANKOMYCIN (VRE) 0,0 0,0 0,0 0,0 17,7

34

Escherichia coli

E. coli er den vanligste årsaken til sepsis i Norge. I de fleste tilfeller har infeksjonen

utgangspunkt i urinveier eller gastrointestinaltraktus, men E. coli kan påvises ved en rekke

forskjellige kliniske tilstander. De fleste isolatene i statistikken nedenfor er påvist i urin.

Over hele verden ser man raskt økende forekomst av E. coli med bredspektret

betalaktamaseproduksjon (ESBL). Slike stammer er resistente mot alle betalaktamer

bortsett fra meropenem og i noen tilfeller amoxicillin-klavulanat og piperacillin-

tazobactam. Det er også økende forekomst av isolater med resistens mot ciprofloxacin.

Både i Norge og i andre land er det påvist meropenemresistente E. coli.

E. coli i blodkultur fra Finnmarkssykehuset.


aResistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende E. coli resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende E. coli i blodkultur er således 11,1% i 2017.

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


AMPICILLIN 47,1 33,3 38,3 40,5 49,2

PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 8,8 2,0 0,0 2,7 4,8

CEFUROXIM 0,0 11,8 4,3 9,6 14,3

CEFOTAXIMa 0,0 5,9 4,3 6,9 11,1

CEFTAZIDIMa 0,0 5,8 4,3 6,9 11,1

MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

GENTAMICIN 0,0 2,0 2,1 11,0 12,7

CIPROFLOXACIN 8,8 5,9 8,5 12,3 19,1

TRIM-SULFA 14,7 15,7 6,4 28,8 28,6

35

E. coli i urin fra Finnmarkssykehuset.


aResistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende E. coli resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende E. coli i urin er således 9,4% i 2017

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


AMPICILLIN 40,9 39,0 39,6 39,9 38,2

MECILLINAM 7,8 8,2 7,7 8,6 9,1


CEFUROXIM 6,7 12,3 12,0 14,0 14,7

CEFOTAXIMa 2,2 3,8 4,9 4,7 9,4

CEFTAZIDIMa 1,9 1,4 3,1 3,1 4,8

MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

GENTAMICIN 5,7 6,5 4,9 2,0 4,9

TOBRAMYCIN 6,1 4,2 3,3 3,9 4,0

NALIDIXIN 19,1 16,0 14,5 15,4 19,1

CIPROFLOXACIN 10,1 8,9 10,0 9,5 11,3


TRIMETOPRIM 23,3 23,8 20,8 21,2 24,7

TRIM-SULFA 20,8 20,7 18,4 19,1 21,3

36

E. coli (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark.


aResistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende E. coli resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende E. coli i primærhelsetjenesten er således 5,5% i 2017.

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


AMPICILLIN 36,9 36,4 36,8 33,9 35,0

MECILLINAM 5,9 7,1 5,9 5,6 6,5


CEFUROXIM 7,4 8,8 7,2 9,8 9,0

CEFOTAXIMa 2,0 3,0 2,5 3,2 5,5

CEFTAZIDIMa 1,2 1,6 1,6 2,2 2,3

MEROPENEM 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1

GENTAMICIN 3,5 3,7 3,4 3,6 3,9

TOBRAMYCIN 4,0 3,7 2,8 3,3 4,0

NALIDIXIN 14,5 15,6 14,8 14,9 16,4

CIPROFLOXACIN 7,6 7,8 7,4 7,9 9,9


TRIMETOPRIM 21,4 20,8 21,2 20,4 22,3

TRIM-SULFA 18,6 18,2 18,6 18,2 18,4

37

Klebsiella pneumoniae

K. pneumoniae forårsaker mange av de samme infeksjonstyper som E. coli, men Klebsiella

vil i større grad forårsake sykehusinfeksjoner og i mindre grad påvises ved ukompliserte

infeksjoner ervervet utenfor sykehus. Klebsiella er alltid resistent mot ampicillin, og

forekomsten av ESBL og meropenemresistens er ofte høyere enn hos E. coli.

K. pneumoniae i blodkultur fra Finnmarkssykehuset.


aResistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende K. peneumoniae resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende K. pneumoniae i blodkultur er således 0% i 2017.

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017



CEFUROXIM 0,0 12,5 0,0 0,0 0,0

CEFOTAXIMa 0,0 12,5 0,0 0,0 0,0

CEFTAZIDIMa 0,0 12,5 0,0 0,0 0,0

MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

GENTAMICIN 0,0 12,5 0,0 12,5 0,0

CIPROFLOXACIN 10,0 25,0 11,1 0,0 11,1

TRIM-SULFA 0,0 25,0 0,0 12,5 44,4

38

K. pneumoniae i urin fra Finnmarkssykehuset.


aResistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende K. peneumoniae resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende K. pneumoniae i urin er således 9,3% i 2017.

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


MECILLINAM 6,1 6,8 15,1 11,9 20,4


CEFUROXIM 0,0 10,9 2,0 11,7 9,8

CEFOTAXIMa 0,0 2,2 2,0 3,3 9,3

CEFTAZIDIMa 0,0 2,2 2,0 1,6 3,9

MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

GENTAMICIN 2,0 2,2 2,0 1,7 3,9

TOBRAMYCIN 4,2 4,4 2,1 1,7 2,0

NALIDIXIN 10,4 17,4 6,1 13,8 12,5

CIPROFLOXACIN 6,1 6,5 6,0 3,3 3,9

TRIMETOPRIM 8,2 19,6 16,0 15,0 23,5

TRIM-SULFA 6,1 6,5 10,0 8,3 19,6

39

K. pneumoniae (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark

Tallene inkluderer legevakt og sykehjem.


aResistens mot cefotaxim indikerer ESBL produksjon. Andelen ESBL produserende K. pneumoniae i primærhelsetjenesten er således 4,4% i 2017.

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017


MECILLINAM 8,9 7,8 8,0 14,2 13,5


CEFOTAXIMa 1,0 8,5 2,4 0,6 4,4

MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

GENTAMICIN 0,5 8,5 1,8 1,2 1,1

TOBRAMYCIN 1,5 7,2 2,6 0,7 1,8

NALIDIXIN 12,0 17,7 8,3 7,7 8,8

CIPROFLOXACIN 2,0 7,9 2,9 0,6 4,0

TRIMETOPRIM 14,9 25,3 19,8 18,1 19,5

TRIM-SULFA 10,3 12,9 12,4 10,7 9,0

40

Pseudomonas aeruginosa

P. aeruginosa forekommer vanlig i naturen, men kan også være årsak til kompliserte

urinveisinfeksjoner og alvorlige infeksjoner hos immunsupprimerte pasienter. P.

aeruginosa kan spesielt være et problem på intensivenheter, brannskadeavdelinger og

blant hematologiske pasienter. P. aeruginosa er naturlig resistent mot mange

antibiotikatyper, og i mange land er det også utbredt resistens mot de få aktuelle

behandlingsalternativene som finnes.

P. aeruginosa (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset.


P. aeruginosa (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark.


Preparat 2013 2014 2015 2016 2017



CEFTAZIDIM 6,7 6,3 5,3 2,2 5,6

MEROPENEM 6,7 6,3 10,5 0,0 0,0

TOBRAMYCIN 2,3 6,3 0,0 2,2 2,8

CIPROFLOXACIN 18,2 0,0 5,3 16,7 13,9

Preparat 2013 2014 2015 2016 2017



CEFTAZIDIM 4,3 5,2 4,9 4,4 4,2

MEROPENEM 3,3 5,1 3,5 1,8 1,7

TOBRAMYCIN 0,0 0,0 0,7 0,0 1,7

CIPROFLOXACIN 5,1 6,0 4,1 9,8 7,5

41

APPENDIX

Tallgrunnlag

Antibiotiakforbruk i sykehus er salgstall fra apotekene Vitusapotek Isbjørn, Hammerfest og Vitusapotek

Renen, Kirkenes. Det avspeiler således ikke kassasjon eller faktisk utlevering til pasient på avdeling. For 2014

var det bare mulig å få salgstall for månedene mai til desember for Hammerfest sykehus. Aktivitetstallene

som er lagt til grunn for Hammerfest er tatt ut slik at de for 2014 avspeiler også bare denne periode. På

Kirkenes sykehus deler mottakelsen, intensiv og kirurgisk avdeling medisinrom og det er ikke mulig å

spesifisere salget til de enkelte avdelinger.

Apotekene har levert tall for salg på alle medikamenter i ATC gruppe J01 for alle år (inklusive methenamin).

Fra 2016 også ATC gruppe A07A A09 (peroral vancomycin), A07A A12 (fidaksomicin), og P01A B01 (peroral

metronidazol). Rifampicin inngår ikke da det er registrert som tuberkulostatikum. I figurer for totalforbruk

er det forbruk på hele sykehuset, både sengeavdelinger og dagbehandling/pol/anestesi som er i teller,

mens i figurer som presenterer avdelingenes forbruk utgår forbruket på dagbehandling/poliklinikk og

anestesi.

Antall innleggelser og liggedøgn er virksomhetsdata fra DIPS rapport D-5845 (brukes også i UNN rapport),

basert på kolonnene for registrering av ”inn på post i perioden” og ”liggedøgn i perioden”. Innleggelser og

liggedøgn ble registrert forskjellig på Hammerfest og Kirkenes sykehus frem til sommeren 2016. På

Hammerfest sykehus var det langt flere enheter (f. eks kunne man registreres inn på 12 forskjellige enheter

på intensivavdelingen i Hammerfest) enn på Kirkenes sykehus. På Hammerfest har man i 2013 og 2014 ikke

registrert fødekvinnene slik at de kommer med i rapporten. Det er bare de nyfødte barn som har blitt

registrert. Frem til juni 2016 ble hotelldøgn og hotellinnleggelser ikke registrert i sammenheng med deres

moderpost. Dvs man kan ikke koble antibiotikabruk på hotelldøgn til noen sengepost. Derfor er hotelldøgn

ikke en del av Pest eller Kolera. NPR aktivitetstall skiller seg noe fra aktivitetstallene i DIPS rapporten bl a

ved å inkludere innleggelser på pasienthotell. For måloppnåelse i forhold til å begrense forbruk av

bredspektrede antibiotika med 30% henvises derfor til NPR tallene og statistikken på antibiotika.no som KAS

drifter.

Antibiotiakforbruk i primærhelsetjenesten er basert på data fra Norsk reseptregister. Kun antibiotika

utlevert til hjemmeboende er inkludert. Sykehjem er ikke med i statistikken.

Resistensdata er laboratoriedata fra vanlig drift på mikrobiologisk laboratorium på UNN. Alle aktuelle prøver

fra Finnmarkssykehuset analyseres her.

pest eller kolera - finnmarkssykehuset eller kolera finnmar… · pest eller kolera ble laget...

Documents