Plan for rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket i

Sogn og Fjordane 2013

www.sfj.nowww.sfj.no

Biletbidrag:

Sogn og Fjordane bondelag v/ Merete Støfring (kyr, sau og mjølkeproduksjon)

Mo og Jølster vidaregåande skule v/ Knut Vebjørnsen (fôrproduksjon, kjøtskjering og tømrararbeid)

Sogn og Fjordane bonde- og småbrukarlag v/ Harald Jarl Runde (tømmer)

Njøs næringsutvikling v/ Dag Røen (bringebær i tunell)

1

Bakgrunn for arbeidet

Fylkeskommunane har fått auka ansvar og nye oppgåver på område innafor rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Dei overordna rammene for fylkeskommunane som regional utviklingsaktør på landbruks- og matområdet er omtalt i tilskotsbrevet for 2013. For budsjettåret 2013 er det vidareført ei ramme på 20 mill kroner til fylkeskommunane sine tilskotsmidlar til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. For Sogn og Fjordane utgjer dette 1,6 mill kroner i 2013.

Frå tilsegnsbrevet frå Landbruks- og matdepartementet 2013:

For å nå målsettingen i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken om økt matproduksjon, er

det behov for dyktige bønder, god driftsledelse og god agronomisk kompetanse i hele landbrukssektoren.

Fylkeskommunenes ansvar for dette området må ses i sammenheng med fylkeskommunenes brede rolle som

utdanningspolitisk og regionalpolitisk aktør. Fylkeskommunene er også eiere av videregående skoler med

utdanningsprogram naturbruk som utdanner fagpersoner til landbrukssektoren. Utfordringen framover er å

utvikle naturbruksutdanningen og sikre rekruttering til utdanningen. Her har fylkeskommunene en viktig

rolle. Det vil også være et stort behov framover for utvikling av gode etter- og videreutdanningstilbud for

landbruksnæringen.

Med utgangspunkt i departementet sitt tilskotsbrev til fylkeskommunane på landbruks- og matområdet har ei arbeidsgruppe utarbeidd rekrutterings-, likestillings- og kompetanseplan for landbruket i Sogn og Fjordane for 2013. Opplæringsavdelinga i fylkeskommunen har hatt leiar- og sekretariatfunksjonen for arbeidet.

Arbeidsgruppa har vore sett saman slik: Knut Grinde, opplæringsavdelinga fylkeskommunen Karoline Aldis Bjerkeset, næringsavdelinga fylkeskommunen Merete Støfring, Sogn og Fjordane bondelag Olav Nesse, Sogn og Fjordane bonde- og småbrukarlag Ingunn Kjelstad, Sogn og Fjordane skogeigarlag Ingrid Døskeland, landbruksavdelinga, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Politisk handsaming: Hovudutval for plan og næring Leikanger, mars 2013 Knut Grinde rådgjevar opplæringsavdelinga

2

1 Innleiing

1.1 Overordna mål og retningslinjer for ordninga

Tilskotsbrevet frå Landbruks- og matdepartementet (LMD) slår fast at ordninga skal medverka til

rekruttering og utdanning av næringsutøvarar som kan ivareta og styrka verdiskapinga i

landbruket regionalt. Ordninga skal tilpassast regionale utfordringar knytt til rekruttering,

likestilling og kompetanseheving innan både tradisjonelt landbruk og nye næringar. Prioriterte

område bør vera:

Tilskot til gjennomføring av kompetanseutvikling og kompetansehevande tiltak innan

tradisjonelt landbruk og bygdenæringar, herunder støtte til etter- og

vidareutdanningstilbod for yrkesutøvarar i landbruket. Det kan også bli gitt støtte til

kompetansetiltak som gir vaksne med annan vidaregåande utdanning grunnleggande

landbruksutdanning

Prosjekt og tiltak knytt til rekruttering til landbruksnæringa

Tiltak som bidreg til å styrka rekrutteringa til dei offentlege og private naturbrukslinjene i

den vidaregåande skulen

Arbeid knytt til likestilling i landbruket

1.2 Sentrale og regionale dokument

Som grunnlag for arbeidet med denne planen legg følgjande nasjonale og regionale dokument

føringar for arbeidet:

Jordbruksavtalen for 2012, der løyvingane for ordninga er vedtekne og ordninga er

omtala

Tilskotsbrevet frå Landbruks- og matdepartementet til fylkeskommunane for 2013, der

ein finn konkret omtale av ordninga

Meld. St. 9 – Landbruks- og matpolitikken «Velkommen til bords», der ein finn føringar

for prioriteringane innan landbrukspolitikken dei kommande åra og også mål for

rekruttering, kunnskap og innovasjon

Regionalt bygdeutviklingsprogram 2013 – 2016 Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Sogn

og Fjordane

3

2. Landbruket i Sogn og Fjordane

I dette avsnittet vil vi i korte trekk komma inn på utviklingstrekk innan landbruket i fylket, både

produksjon, rekruttering, utdanning, kompetanse og likestilling.

2.1 Utviklingstrekk for landbruket og bygdenæringar i fylket

Sogn og Fjordane er eit småskala landbruksfylke med grovfórbasert husdyrhald som bærande

produksjonar. Landbruket betyr i gjennomsnitt meir for sysselsetjing og verdiskaping her enn i

dei fleste andre fylke i landet.

Frå 2001- 2011 har det vore ein nedgang på 33 % i tal jordbruksverksemder. Ein har likevel i stor

grad halde oppe volumet i produksjonen av mjølk og kjøt fordi jordbruksverksemdene vert større

og meir effektive. Jordbruket i Sogn og Fjordane har på lik linje med resten av landet hatt ei

utvikling mot færre og større einingar, sjølv om dette ikkje går like fort her som i resten av landet.

I gjennomsnitt er den einskilde jordbruksverksemda i vårt fylke mindre enn landsgjennomsnittet.

Samla produserer landbruket i fylket meir mat enn det som vert konsumert i eige fylke.

I 2011 var det 2847 personar sysselsette innan jord- og skogbruk i Sogn og Fjordane. Dette utgjer

5,0 % av dei sysselsette i fylket medan det for landet utgjer 2,0 %. I forhold til den nasjonale

produksjonen produserte vi 7 % av kumjølka, 15 % av geitmjølka, 6 % av storfekjøtet, 9 % av

lammekjøtet, 9 % av frukta og 17 % av bæra1. I tillegg kjem ringverknader av foredlingsindustrien

der næringsmiddelindustrien åleine utgjer over 1000 årsverk. Vidare kjem frukt- og bærmottaka,

mange småforedlingsbedrifter, sagbruk og sesonghjelp.

Verdiskapinga innanfor landbruket i Sogn og Fjordane er totalt berekna til 708,3 millionar kroner,

og mjølkeproduksjon utgjer hovudtyngda med 54 %. Arbeidsmengda i landbruket er rekna til

3883 årsverk, og i tillegg er ringverknadene av landbruksverksemda rekna til 554 mill kroner i

verdiskaping og 2331 årsverk2

1 Regional bygdeutviklingsstrategi for Sogn og Fjordane 2013-2016 2 NILF-Notat 2009-14, Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane

4

Tala syner at mjølkebruka vert større, med stor grad av automatisering. Samstundes er det denne

produksjonen som set størst krav til at næringsutøvaren er til stades i drifta store deler av døgnet.

Mjølkeproduksjon er den klart største og viktigaste produksjonen målt i verdiskaping og

sysselsetjing.

Fylket har utfordringar med å greie å halda på produksjonsmengda av mjølk og kjøt, og om

mogeleg auka denne. Tal dyr går ned, og det er dermed færre dyr som nyttiggjer seg dei gode

beiteressursane i utmarka.

Innan deler av grøntsektoren har det vore ei positiv utvikling dei siste åra, særleg når vi snakkar

om produksjon av bringebær, plommer og morellar. Vi produserer rundt 1100 tonn bringebær

(76 % av produksjonen i Noreg) og rundt 120 tonn morellar (40 % av produksjonen i Noreg).

Når det gjeld eple- og pære er utsiktene ikkje fullt så lyse, med lite fornying av driftsapparatet og

ein høg alder på mange av næringsutøvarane.

5

Med aukande skogressursar i fylket, og potensiale for verdiskaping, går skogbruksnæringa

spennande tider i møte. Det har vore gjennomført ei analyse i regi av Skognæringsforum Sogn og

Fjordane, som syner potensiale for verdiskaping. Den offentlege partnarskapen set i gong

prosjektet Tredrivar Sogn og Fjordane i løpet av 2013, eit prosjekt som skal medverka til auka

verdiskaping knytt til bruk av tre.

Bygdenæring vert innført som nytt omgrep i Meld. St. 9 om landbruks- og matpolitikken. Med

bygdenæring siktar ein til all form for næringar med utspring i landbruket, men som ikkje direkte

er knytt opp til tradisjonell produksjon av mat. Det kan vera Inn på tunet, aktivitetstilbod knytt til

reiselivet, ulike former for tenester der ein gjer seg nytte av maskinparken som finst på garden til

heilt andre føremål enn det tradisjonelle, foredling av råvarer på eige bruk, kafèdrift og mykje

meir. For nokon er dette hovudinntektskjelda på garden, for andre er det eit tillegg til den

tradisjonelle drifta.

Innovasjon Norge har dei siste åra merka dalande interesse for å utvikla bygdenæringar. Årsakene

kan vera mange, men i utgangspunktet treng ein dei rette personane som ynskjer å satsa og som

ynskjer å bruka tid og krefter på å utvikla ein næringsveg som økonomisk ikkje vil vera noko

gullgruve den første tida. Det er viktig å legga til rette for at næringsutvikling knytt til

bygdenæringar kan skje, og etter kvart vil det også verta viktig å sikra rekruttering til allereie

oppstarta verksemder.

2.2. Mål for landbruket i Sogn og Fjordane

I Regional bygdeutviklingsstrategi for Sogn og Fjordane 2013-2016 vert det fokusert på

moglegheiter for landbruket i Sogn og Fjordane. Den nye regionale BU-strategien peikar på

mellom anna følgjande målsettingar i arbeidet framover:

Sogn og Fjordane skal auka matproduksjonen med 1 % pr år og skapa eit mangfald av

arbeidsplassar i bygdene samstundes som vi tek vare på det særmerkte kulturlandskapet

og oppfyller dei nasjonale måla innan miljø og klima

Sogn og Fjordane skal legga til rette for å skapa lønsame arbeidsplassar som også nye

brukarar og unge vil satsa på

Rekruttering, kompetanse og tilstrekkeleg med kapital vil vera viktige stikkord for å kunna

arbeida mot å nå desse måla. Slik sett kan bruken av midlane i denne planen vera ein del av

verkemidlane på vegen mot målet.

6

3. Kompetanseheving

Landbruksnæringa er i utvikling, og har difor behov for kompetanseheving på stadig nye felt. Det

er viktig at bøndene blir oppdaterte og får ny kunnskap knytt til drift og forskrifter. Landbruks-

og matsektoren har eit samansett kompetansebehov, noko landbruksutdanninga må avspegla heilt

frå rekruttering i ungdomsskulen til vidaregåande nivå, på fagskulenivå og i høgare utdanning.

Ei undersøking viser at over 70 % av bedriftene i matindustrien vurderer det som vanskeleg eller

svært vanskeleg å få tak i fagarbeidarar. Det er også eit stort behov for kandidatar med høgare

landbruksfagleg utdanning til forvaltning, rådgiving, undervisning og forsking (Meld.St. nr. 9

2011-2012 Velkomen til bords).

Det er viktig å synleggjera sektoren sine kompetansebehov og profilera karrieremulegheitene som

finst. Her kan t.d. arbeidslivsfag i ungdomsskulen vera med og skapa interesse for og rekruttering

til landbruks- og matfag.

Utfordringar:

Gje tilbod om kurs- og prosjektdeltaking i samsvar med endringar i landbruket

Kostnader med kurs og prosjekt

3.1 Vidaregåande opplæring

Både nasjonalt og i Sogn og Fjordane er utdanningsprogrammet naturbruk det minste målt i tal

elevar. Ved Mo og Jøster vg skule går totalt 92 elevar på naturbruk (2,1 % av alle elevane i fylket).

Ved Sogn jord- og hagebruksskule (landsline) går 11 elevar på landbruk gartnarutdanning (ingen

frå fylket) og 12 elevar på økologisk landbruk (2 frå fylket).

Skuleåret 2012-2013 er det ein auke i tal elevar på vg1 naturbruk ved Mo og Jølster vg skule, med

13 elevar dette skuleåret mot 7 – 9 åra før. Også naturbruk med hest har ein liten auke dette

skuleåret.

Restaurant- og matfag har 2,9 % av elevane i fylket. Skuleåret 2012-2013 vart det teke inn 123

elevar på vg1, ein liten auke frå føregåande år, men nedgang på ca 10 rekna i snitt for dei seks

siste åra.

7

Utfordringar:

Utdanningstilbodet til naturbruk må stå ved lag i tider med sviktande elevgrunnlag

Søking til skulane med naturbruk må stabiliserast og helst aukast

Samarbeidet med rådgjevargruppa i grunnskulen må betrast

Organisasjonane må vera aktive i profileringsarbeid

3.2 Landbruksopplæring for vaksne

Vaksne utan landbruksutdanning som tek over gard eller som kan tenkja seg å bli bonde, treng

tilbod om etter- og vidareutdanningskurs innan landbruksfaga. Slike tilbod må tilpassast og

leggast til rette som deltidsstudie basert på samlingar og fjernundervisning, slik at utdanninga kan

kombinerast med jobb. Fleire skular med naturbruk tilbyr slik komprimert agronom- og/eller

gartnarutdanning tilrettelagd for vaksne.

Nettbasert agronomutdanning for vaksne er eit undervisningstilbod som gir kompetanse som

agronom etter to år. Tilbodet dekkjer erfart behov og inkluderer alle krav til sertifisering i

næringa. Det er viktig at ein kan gje eit slikt tilbod i fylket.

Det er også viktig med tilbod om produksjonsspesifikke kurs og sertifiseringskurs, der nye

bønder kan få relevant opplæring innan sin produksjon.

3.3 Livslang læring

Auka krav til effektivisering og betre inntening krev større driftskompetanse. Bonden blir

bedriftseigar, og garden ei stadig større bedrift. Bedriftsøkonomisk tenking må difor sterkare inn

som ledd i rekrutteringsarbeidet for framtida.

3.4 Mål og prioriterte tiltak kompetanseheving

Mål: Fleksible moglegheiter for auka kompetanse hjå aktive yrkesutøvarar i næringa og

vaksne som ynskjer å komma inn i næringa

Tiltak:

Sikra tilbod om agronomutdanning for vaksne

Fagkurs knytt til ulike produksjonar/produksjonsmetodar

8

Nettverksbygging og fadderordningar, der utvalde erfarne brukarar utvekslar erfaringar

med og rettleier nye

4. Rekruttering

Det er behov for betra rekruttering til landbruket og tilhøyrande industri. I eit slikt

rekrutteringsarbeid er det nødvendig å få fram kvalitetar, tilbod og mulegheiter i sektoren.

Bondeyrket er krevjande, men gir også fleksibilitet og sjølvstende i kvardagen. I tillegg har det

nærleik til natur, noko som kan bli verdsett meir og meir framover.

Å legga til rette for auka kunnskap om og synleggjering av bygdenæringar som ein mogleg måte å

utvikla verksemda på, vil vera ei viktig satsing i eit rekrutteringsperspektiv.

Styrking av bøndene sine nettverk vil auka både motivasjon, kunnskap og evne til å utvikla

landbruket vidare. Etablering av fadderordningar er også viktige tiltak.

Skogbruk, trerelatert industri og næringsmiddelindustri har mange yrkesmulegheiter og

karriereval. Slike kvalitetar og mulegheiter må synleggjerast betre enn det blir gjort i dag.

4.1 Mål og prioriterte tiltak rekruttering

Mål: Rekrutteringa til utdanningsprogramma i naturbruk skal aukast

Viktigaste målsetjinga må vera å sikra rekruttering til næringa, og prosjekt og tiltak knytt til slike

mål vil difor bli prioriterte.

Tiltak:

Gi auka kunnskap om landbruket og utdanningsmoglegheiter innan landbruks- og matfag

til rådgjevarar, lærarar, foreldre og elevar i grunnskulen

La landbruksnæringa vera tema på næringsreiser for rådgjevarar og kontaktlærarar i

ungdomsskular og vidaregåande skular

Arrangera ungdomscampar for ungdom (primærgruppe 14 – 16 år)

Bruka media meir aktivt for å spreia gode døme og betra omdømet

Bygga nettverk og få i gang fadderordningar

5. Likestilling

Det er eit mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha like mulegheiter til å driva

næringsverksemd innanfor landbruk. Kvinner eig i dag om lag 25 % av alle landbruks-

eigedommar, og delen kvinnelege personlege gardbrukarar har auka siste åra til 14,3 % (2009).

Situasjonen i Sogn og Fjordane er mykje lik situasjonen elles i landet. Fleire kvinner eig gardsbruk

enn dei som er aktive næringsutøvarar.

9

5.1 Mål og prioriterte tiltak likestilling

Mål: Landbruket og bygdenæringar med utgangspunkt i garden sine ressursar skal

vera ei attraktiv næring for begge kjønn i Sogn og Fjordane

I planen har ein vald at kompetanse- og rekrutteringstiltak skal vera felles for begge kjønn.

Tiltak:

I marknadsføring av tilbod må ein ha mål om auka kvinnedeltaking

6. Organisering av arbeidet

Fylkeskommunen har ansvaret for planlegging, gjennomføring og formelle vedtak, men bruken

av midlane skal gjerast i nært samarbeid med næringa.

Frå tilskotsbrevet frå departementet for 2013:

Ordningen og prosjektene det blir gitt støtte til må ses i samanheng med andre ordninger og aktører som arbeider

med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket.

Landbruks- og matdepartementet forutsetter at det fortsatt legges til rette for et forpliktende samarbeid med

næringen om innretningen av midlene knyttet til rekruttering, likestilling og kompetanseheving og den landbruks-

politiske dialogen i fylket generelt.

Planen og grunnlaget for fordeling av midlane er utarbeidd av ei arbeidsgruppe, med

fylkeskommunen, næringa sine organisasjonar og fylkesmannen som medlemmer.

Fylkeskommunen har ansvaret for sakshandsaming av søknader og vedtak, men dette skjer etter

drøftingsmøte der organisasjonane og fylkesmannen har høve til å komma med innspel.

Årshjulet under syner arbeidsprosessen gjennom året.

Januar

Evaluering av prosjekt og start på

ny plan

Mars

Politisk handsaming av ny plan

April Søknadsfrist korte kurs

September Søknadsfrist prosjektretta

tiltak

Oktober Drøftings-møte og

evaluering av korte

kurs

10

7. Fordeling av midlar

Sogn og Fjordane fylkeskommune har fordelt det statlege tilskotet knytt til tiltak innan

rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket som vist i tabellen under.

Tiltak Kroner

Nettbasert agronomutdanning 500 000,-

Kompetanseutviklingskurs – korte kurs 400 000,-

Prosjektretta tiltak innan rekruttering, likestilling og kompetanseheving 700 000,-

Sum til fordeling 1 600 000,-

7.1 Rapportering

Dei som mottek midlar til ulike tiltak skal gje ein kort statusrapport på tiltaket til

fylkeskommunen innan 1. januar påfølgande år. Denne dannar grunnlaget for fylkeskommunen si

rapportering til Landbruks- og matdepartementet og for vidare vurderingar og evaluering av plan

og prioriteringar. Fylkeskommunen skal rapportera på bruken av midlane til Landbruks- og

matdepartementet innan 1. februar 2014.

Vidare skal dei som mottek midlar levera ein fullstendig sluttrapport ved gjennomføring av

tiltaket, som grunnlag for sluttutbetaling av tilskot. Rapporten må innehalda:

ei oppsummering av gjennomført kurs, tal deltakarar, tal kvinner og ei kort evaluering i

forhold til måloppnåing

fullstendig rekneskap, sett i samanheng med budsjett i innsendt søknad

Aktuell utfyllande litteratur og dokument med tilvising til nettadresser:

Meld.St.9:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-

20112012.html?id=664980

Regional bygdeutviklingsstrategi for Sogn og Fjordane 2013-2016:

http://fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Landbruk%20og%20mat/R

egionalt%20bygdeutviklingsprogram%20for%20Sogn%20og%20Fjordane%202013-

216.pdf?epslanguage=nn

Jordbruksoppgjeret 2012:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/prop/2011-2012/prop-122-s-

2011-2012.html?id=683611