Torill Iversen

Ingar Dahl

Politi 2.0

Teknologiendring og samfunnsutvikling

SOS6501 – Våren 2010

Kan sosiale medier bidra til

økt dialog og samhandling

mellom politi og

publikum?

Side 1 av 26

Innholdsfortegnelse

Innledning ................................................................................................................................................ 2

Definisjoner ......................................................................................................................................... 3

Delingskultur ................................................................................................................................... 3

e-Government (electronic government) ......................................................................................... 3

Digital kompetanse .......................................................................................................................... 3

Sosiale medier ................................................................................................................................. 5

Transaksjonskostnader .................................................................................................................... 5

Hovedproblemstillingen .......................................................................................................................... 6

Analyse .................................................................................................................................................... 7

Metode ................................................................................................................................................ 7

Formål og respondenter .................................................................................................................. 7

Gjennomføring av undersøkelsen ................................................................................................... 7

Vurdering av kvaliteten på det innsamlede materialet ................................................................... 8

Analyse og tolkning av dataene ....................................................................................................... 8

Resultater ............................................................................................................................................ 8

Demografi ........................................................................................................................................ 8

Alder sett mot deltagelse i sosiale medier ...................................................................................... 9

Spørsmål 4: Interesse for å motta informasjon ............................................................................ 10

Spørsmål 7: I hvilken grad kunne du tenke deg å ha en dialog med politiet ................................ 12

Grad av deltagelse på sosiale medier sett mot ønske av dialog. .................................................. 13

Spørsmål 8 - Kommentarer ........................................................................................................... 14

Sentrale funn i undersøkelsen ........................................................................................................... 15

Drøfting ................................................................................................................................................. 15

Kollektiv samhandling ................................................................................................................... 16

Politiet og sosiale medier .............................................................................................................. 16

Konklusjon ............................................................................................................................................. 19

Referanser : ........................................................................................................................................... 20

Vedlegg .................................................................................................................................................. 22

Vedlegg 1 – Spørsmål og resultater fra undersøkelsen..................................................................... 22

Side 2 av 26

Innledning

Vi jobber begge i Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT) og er opptatt av legge til rette for at

politiet kan jobbe mer effektivt i sin hverdag ved hjelp av IT-løsninger. Samtidig er ikke IT løsninger i

seg selv noen løsning. Det kreves arbeidsprosesser, kunnskap, forståelse og motivasjon for å kunne

utnytte potensialet til slike systemer. Clay Shirkey (2008) sier det på følgende måte:

“The revolution doesn`thappen when society adaps new tools, it happens when society adapts new

behaviors”

Politiet fremhever i flere styringsdokumenter viktigheten av tillit hos publikum, og dialog og

samhandling. Politiets strategi 2010-2015 (Politidirektoratet, 2010) har samhandling som

gjennomgående budskap. Man peker på samhandling i forhold til grenseoverskridende

oppgaveløsning, samhandling med nasjonale og internasjonale kriminalitetsbekjempende aktører, og

ikke minst samhandling med publikum, både for å yte service og som en bidragsyter inn til å bidra til

et tryggere samfunn.

Utenfor sfæren som omhandler politi og kriminalitetsbekjempelse er det de siste årene skjedd en

dramatisk økning i befolkningens bruk av sosiale medier. En studie av The Nielsen company viser at i

desember 2009 brukte Storbritannias nesten 30.mill unike brukere, i snitt ca 6 timer i måneden på

sosiale medier. For amerikanske brukere er det en gjennomsnittlig år-over-år vekst, for både

Facebook og Twitter.com, som har økt med henholdsvis 200 % og 368 %. Dette indikerer en enorm

vekst, og en retning mot at større deler av samfunnet benytter seg av sosiale medier i en eller annen

form.

En av sosiale mediers største fortrinn er hvordan det legges til rette for samhandling mellom

mennesker - på tvers av geografisk lokalasjon, interesser, kjønn, religion osv. Sosiale relasjoner, felles

interesseområder og det å kunne bidra ser ut som å være blant de øverste motivasjonsfaktorene når

det gjelder bruken av sosiale medier.

Vi ser også en generell trend i samfunnet hvor kunder har gått fra å få service til at kunden selv må

utføre tjenesten. Bankvirksomheten er et typisk eksempel her, hvor man har gått fra skranketjeneste

til at kunden selv betaler giroer, overfører penger osv.

Politiet har i dag liten grad av elektronisk samhandling med publikum. Nettsiden Politiet.no ble

innført høsten 2009 og innebar blant annet at publikum kan innlevere de enkleste anmeldelser selv.

Noen politidistrikter er i sin spede oppstart når det gjelder å bruke sosiale medier, men det finnes

ikke noen felles retningslinjer eller strategi for dette.

Samtidig skal politiet i de neste årene investere mye i IKT til etaten. Bruken av IKT for samhandling og

kunnskapsdeling gjenspeiler seg i Politiets strategi for de neste årene.

Side 3 av 26

Definisjoner

Vi vil innledningsvis beskrive noen sentrale begreper I oppgaven vår:

Delingskultur

"The advent of social software has brought a new culture of sharing, and this time around, people

are willing to give up some of their knowledge" (Tebbutt, 2007).

Gjennom bruken av sosiale medier har en delingskultur vokst frem. ”I stadig større grad ser vi at

brukerne tar sosiale medier i bruk for å skape, dele og distribuere informasjon og innhold på nettet.

En delekultur vokser frem, og nettgenerasjonen er pionerene.” (Kløvstad og Storsul, 2009)

e-Government (electronic government)

Eksempler på andre brukte betegnelser/forkortelser er: e-gov, digital government, online

government. e-Government er en samlebetegnelse for brukervennlige, gjennomsiktige og

kostnadseffektive løsninger for interaktiv kommunikasjon mellom myndigheter og innbyggere,

myndigheter og bedrifter, og mellom myndigheter.

Definisjonene spenner fra ”muligheten for at hvem som helst skal kunne besøke en bys webside og

kunne kommunisere og/eller interaktivt samhandle med myndighetene via nettet på en mer

sofistikert måte enn en enkel e-post” til ”bruken av teknologi som fremhever tilgangen til og

leveransen av myndighetenes tjenester til innbyggernes, leverandører eller ansattes fordel”.

Eksempler på dette er: http://www.opm.gov/egov/ www.altinn.no http://www.usa.gov/

Digital kompetanse

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne

bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som

bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i

bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte (Wikipedia).

Dette er en av mange definisjoner eller forsøk på å definere digital kompetanse. Dagens definisjon

favner bredt og vil være under stadig endring. Da muligheter og bruk stadig endrer seg vil dette

påvirke hva som ligger i begrepet ”digital kompetanse”. Den digitale kompetansepyramiden deler

kompetansen inn i seks områder og definerer disse. (Baltzersen, 2009)

Side 4 av 26

Figur 1- Den digitale kompetansepyramiden

Digital dannelse: Evnen til velegnet deltakelse på internett som et offentlig rom, der

holdninger er viktig.

Digital samarbeidskompetanse: Evnen til å samarbeide over internett.

Digital bearbeidingskompetanse: Gjenbruk og videre bearbeidelse av allerede eksisterende

nettmateriale.

Kildekritisk vurderingskompetanse: Evnen til å klare å vurdere nettinformasjon på en

kildekritisk måte.

Digital navigeringskompetanse: Evnen til å finne fram til relevant informasjon på internett.

Grunnleggende digitale ferdigheter: Evnen til å ta i bruk egnet programvare til

oppgaveløsning

Side 5 av 26

Sosiale medier

"In 1989 one of the main objectives of the WWW was to be a space in which anyone could be creative, to which anyone could contribute." (Lee, 2005) Dette ene av hovedmålene for verdensveven er man i ferd med å oppnå med den brukervennlighet og mulighet for deltakelse som er skapt gjennom en bølge av nye tjenester kjent under samlebetegnelsen web 2.0. Terminologien i denne bølgen av sosiale tjenester har blitt gitt mange navn som: Sosial programvare, sosiale nettverk og sosiale medier, hvor fellesnevneren er sosial. Det finnes mange forskjellige definisjoner for hva sosiale medier er, eller hva som menes med sosiale medier. Etter å ha lest igjennom en rekke artikler fra blant annet wikipedia og dataforeningen har vi lagt til grunn følgende forståelse av sosiale medier: ”Med sosiale medier så menes de medier som legger til rette for flerveis kommunikasjon mellom en eller flere brukere. Det har blitt en samlebetegnelse på teknologien og stedene på internett hvor nettbrukere deler informasjon, meninger, erfaringer og kunnskap mellom hverandre. De blir også ofte referert til som ”brukerstyrte medier”.

Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader er definert på mange forskjellige vis. Arne Krokan eksemplifiserer det i ”Det nye digitale nettsamfunnet 2”, som ressurser man må bruke for å kunne finne fram til og velge de beste produktene ved et bilkjøp.

Denne kjøpsprosessen kan deles inn igjen i følgende kostnader: ”Søkekostnader,

informasjonskostnader, forhandlingskostnader, beslutningskostnader, evalueringskostnader og

tvangskostnader”. (Krokan, 2010)

Vi har valgt å se på transaksjonskostnader som all den energi og ressursbruk man legger i forkant av,

under og etter et kjøp eller en handling. Jo enklere et produkt eller en tjeneste er å definere og måle,

jo lavere er transaksjonskostnadene.

Side 6 av 26

Hovedproblemstillingen

Vi ønsket å se på muligheten for at sosiale medier kan bidra til å hjelpe politiet med å nå sine

strategiske mål. I dag er det en håndfull politienheter som er tilstede på Facebook og Twitter, men

med unntak av PST fremstår dette som lokale initiativ basert på enkeltpersoners interesse. Videre er

det også usikkert i hvilken grad Politidirektoratet støtter dette og det finnes ingen helhetlig

tankegang rundt politiets tilstedeværelse på sosiale medier.

Vi vet at politiet har få økonomiske ressurser, som igjen går ut over bemanningen. Er det muligheter

for å bruke ressursene på en slik måte at de gir mer effekt når det gjelder noen av de strategiske

målene?

Vi har ønsket å rette fokuset for denne oppgaven mot dialog og samhandling. Begge deler er spesifikt

nevnt i et av politiets tre strategisk hovedmål for perioden 2010-2015, “Mål: Tillit i møtet med

befolkningen“

Forbedre kriminalitetsbekjempelsen gjennom god samhandling med befolkningen

Videreutvikle politiets evne til å møte brukerne på en profesjonell måte, spesielt i møtet med nye befolkningsgrupper

Legge til rette for at publikums møte med politiet skal oppleves trygt, rettferdig og tillitsvekkende

Anvende og utvikle brukervennlige elektroniske tjenester

Tillit er et begrep med mange definisjoner og det finner mange ulike teorier rundt begrepet (bl.a økonomiske, politiske sosiologiske). Vi har valgt følgende definisjon av tillit:

“Psychological state comprising the intention to accept vulnerability based upon positive

expectations of the intentions or behavior of other.” (Rousseau, Sitkin, Burr og Camerer, 1998:395).

Tillit opparbeides via dialog og positiv samhandling. Sosiale medier har vist en uovertruffen egenskap på disse områdene. På bakgrunn av dette ønsket vi å se på muligheten for at sosiale medier kan bidra til å oppnå et av politiets strategiske mål; tillit i befolkningen.

Dette ledet oss frem til følgende problemstilling:

Vi har begrenset oppgaven til å se på hvordan politiet kan bruke sosiale medier i dialog og som en

støtte til økt samhandling (eGov), og har ikke gått inn på bruk av sosiale medier internt i etaten

(Enterprise 2.0), eller som et etterforskingsmessig verktøy i form av overvåkning av sosiale medier.

“Kan sosiale medier bidra til økt dialog og samhandling

mellom politi og publikum?”

Side 7 av 26

Analyse

Metode

Formål og respondenter

Vi valgte å bruke en kvantitativ metode for innsamling av empiri til undersøkelsen vår.

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge i hvilken grad respondentene ønsker mer informasjon,

eller større dialog med politiet, ved hjelp av sosiale medier.

På grunnlag av dette ble undersøkelsen delt inn i 4 hovedkategorier. Delene tar for seg

respondentenes demografi, i hvilken grad de ønsker mer informasjon fra politiet, i hvilken grad de

ønsker å dele og bidra til politiet, samt om og hvordan de evt. ønsker mere dialog. Tradisjonelt er

man mer interessert i å få informasjon enn å dele informasjon. Dette er noe av det vi ser har endret

seg via sosiale medier, hvor delekulturen er høy.

Spørsmålene retter seg mot følgende hovedområder, som vi ser er trender i andre lands politis

samhandling:

1. Mer åpenhet i politiets tilgjengeliggjøring av informasjon

2. Forbedre kriminalitetsbekjempelsen gjennom god samhandling med befolkningen

3. Mer direkte kommunikasjon med brukerne:

I tillegg ønsket vi å undersøke:

- om det var noen sammenheng mellom alder og deltagelse på sosiale medier.

- i hvilken grad deltagelse på sosiale medier påvirker ønsket om mer dialog med politiet

Gjennomføring av undersøkelsen

Undersøkelsen ble distribuert via våre nettverk. Undersøkelsen ble sendt ut til hele PDMT, samt at

det ble spredd via Twitter og Facebook at vi ønsket deltagelse. Videre ba vi våre nettverk sende

budskapet videre. Fra twitter ble meldingen vår retweetet (sendt videre til andres nettverk) 12

ganger og på Facebook ble den også delt videre av andre.

Undersøkelsen lå aktivt ute i to døgn, før den ble lukket. Vi hadde da fått 222 respondenter til

undersøkelsen. I og med at vi brukte våre nettverk til å spre anmodningen vår er det vanskelig å si

hvor mange oppfordringen nådde. Direkte fra oss nådde den potensielt 1800 mennesker. Noen av

disse er engelske kontakter og vil ikke ha forstått anmodningen eller vært aktuell for deltagelse.

Side 8 av 26

Vurdering av kvaliteten på det innsamlede materialet

En svakhet i undersøkelsen er at vi blant annet har brukt sosiale medier til å skaffe respondenter.

Man kan anta at de som da deltar bruker sosiale medier selv, og har en lavere terskel for å ønske å

kommunisere via dem. Vi prøvde å balansere dette ved å sende epost til alle våre kollegaer i PDMT.

Da ville vi også få respondenter som ikke deltar på sosiale medier også. Vi har ikke noe grunnlag for å

si i hvilken svarprosent vi har, da vi ikke vet hvor mange undersøkelsen ble videreformidlet til .

En annen svakhet er at vi har lav deltagelse fra respondenter under 20 år. Dette skyldes sansynligvis

også måten den ble formidlet på. Ungdommen er ikke på twitter, og blant vårt nettverk treffer vi

respondenter rundt vår alder.

Analyse og tolkning av dataene

Vi eksporterte dataene ut fra www.freeonlinesurveys.com og bearbeidet dem i dataprogrammet

SPSS. De innsamlede dataene er på nominal og ordinal skala. Nominal skala er rene

kategoriseringsspørsmål, i vårt tilfelle hvilket kjønn man har. På nominal skala er ingen av

svaralternativene bedre enn noen andre. Hoveddelen av undersøkelsen er basert på en ordinal skala.

I en ordinalskala kan man rangere svarene i en eller annen rekkefølge, og gi dem en numerisk verdi,

f.eks. ”I høy grad”= 4, ”I noen grad” = 3 osv. Skalaen sier derimot ikke noe om avstanden mellom to

kategorier, men bare at den ene er større eller mindre enn den andre.

Etter at dataene var importert i SPSS, definerte vi riktige skalaer for de ulike spørsmålene og rangerte

svarene på spørsmålene på ordinal skala. Vi har konsekvent gitt høyest verdi (1) for svar som ”I høy

grad”, og som indikerer høyest bruk, mens svar som ”Ikke i noen grad” indikerer andre siden av

skalaen og har lavest verdi 4. De andre er plassert logisk mellom ytterpunktene. Vi brukte deskriptiv

statistikk for å kontrollere for å finne feil og sammenlignet dette mot svarverdiene fra den

opprinnelige rapporten fra www.freeonlinesurveys.com, for å være 100 % sikker på at verdiene var

riktige. Da vi var det, startet vi analysen av dataene, basert på våre hypoteser.

Resultater

Demografi

Undersøkelsens tre innledende demografiske spørsmål deler respondentene inn i grupper ut fra kjønn, alder og digital kompetanse. Ved å dele inn i kvinner og menn, ønsket vi å belyse om det er mulig å se et mønster basert på svarene. Ved å krysse det mot aldersgruppen vil det også være mulig å se om et etablert kjønnsrollemønster hos de eldre respondentene forandrer seg hos de yngre respondentene. Svarene viser følgende prosentvise inndeling: Kvinner 35 % og Menn 65 %. Det er kvantifiserbare forskjeller på svarene mellom kvinner og menn, men de er ikke markante nok til at vi velger å analysere og drøfte de grundigere.

Side 9 av 26

Vi har valgt å dele inn i fire aldersgrupper. De under tjue år, de mellom tjue og trettifem, de fra trettifem til femti og de over femti år. Aldersgruppene følger de grove kategoriseringene det er vanlig å dele generasjonene inn i. Generasjon Z, generasjon Y, generasjon X og baby boom generasjonen . Generasjon Z og Y er i hovedsak digitalt innfødte mens generasjon X og baby boom genereasjonen vil være digitale emigranter (Marc Prensky, 2001). Respondentene delte seg inn i følgende fordeling mellom aldersgruppene, ”de under 20”: 0,71 %, ”de

mellom tjue og trettifem:” 27,1 %, ”de fra trettifem til femti”: 71 % og ”de over femti år”: 33 %.

Alder sett mot deltagelse i sosiale medier

Vi ønsket å finne ut om alder gjør utslag i forhold til grad av bruk av sosiale medier.

Vi skalerte gradene i alternativene på følgende måte:

“Veldig høy - Jeg er rett og slett avhengig” (Avhengig) ,

“Høy - Jeg bruker det både faglig og privat, daglig” (Høy),

“Moderat - Jeg bruker sosiale medier jevnlig, litt aktiv” (Moderat),

“Lav - Jeg bruker dem litt og følger med, men er ikke så veldig aktiv” (Lav),

“Sosiale medier - hva er det?” (Ukjent)

Figur 2 - Alder sett mot deltagelse på sosiale medier

Grad av deltagelse

Total n Avhengig Høy Moderat Lav Ukjent

Alder <20 50 % 0 0 50 % 0 2

20-35 5,50 % 38,40 % 39,70 % 16,40 % 0 73

35-50 2,90 % 30,80 % 35,60 % 26 % 4,80 % 104

>50 0 9,50 % 31 % 52,40 % 7,10 % 42

Total 3,60 % 29 % 35,70 % 28,10 % 3,60 % 221

Total n 8 64 79 62 8 221

I aldersgruppen < 20 har vi kun to respondenter, og disse har kategorisert seg i høyeste og laveste

svaralternativ når det grad av deltagelse (Avhengig og Lav).

Det er ingen betydelig forskjell mellom aldersgruppene 20-35 og 35-50. Hovedtyngden i begge disse

kategoriene ligger på Moderat grad (39,7 % og 35,6 %) tett etterfulgt av Høy grad ((38,4 % og 30,8

%). Totalt ligger aldersgruppen 20-35 år på ca 80 % høy eller moderat deltakelse, mens 35-50 år

ligger på Høy eller Moderat grad tilnærmet 75 %. I kategorien > 50 år ser vi at hovedvekten ligger på

Lav grad av deltagelse (52,4 %), mens 31 % oppgir sin grad av deltagelse til å være Moderat. Kun 9,5

% har en Høy grad av deltagelse. Vi ser også at denne alderskategorien har høyest % andel av svar

”Ukjent”, 7,10 %.

Side 10 av 26

Spørsmål 4: Interesse for å motta informasjon

(Politiets tilgjengeliggjøring av informasjon)

I spørsmål nummer fire ønsket vi å kartlegge i hvilken grad respondentene var interessert i å motta

ulike former for informasjon. Skaleringen for de ulike spørsmålene var ”1=I høy grad”, ”2=I noen

grad”, ”3=I liten grad” og ”4=Ikke i det hele tatt”

Vi har spurt om respondentene om de ønsker informasjon om ”Hvilke deler av ditt nærområde det

utføres kriminelle handlinger”, ”Aktuelle problemstillinger i ditt nærområde”, ”Lokal vaktlogg” og

”Pågående hendelser i ditt nærområde (f. eks veisperringer pga. ulykke)”.

57 % av respondentene var i høy grad interessert i informasjon om pågående hendelser i sitt

nærområde, mens kun 0,9 % var ikke i det hele tatt interessert i denne informasjonen. For alle typer

informasjon var det et klart og overveldende flertall som enten i høy, eller noen grad ønsket

informasjon. Prosentvis utgjorde dette tilnærmet 90 % for alle typer informasjon, med unntak av

lokal vaktlogg. I høy, eller noen grad utgjorde 54 % for lokal vaktlogg. 17 % ønsket ikke informasjon

fra lokal vaktlogg.

Figur 3 - I hvilken grad er du interesert i å få informasjon om :

5246

25

57

41 40

2933

511

29

92 3

17

10

10

20

30

40

50

60

70

Aktuelle problemstillinger i

ditt nærområde

Hvilke deler av ditt nærområde det

utføres kriminelle handlinger

Lokal vaktlogg Pågående hendelser i ditt

nærområde (f.eks veisperringer pga.

ulykke)

I høy grad

I noen grad

I liten grad

Ikke i det hele tatt

Side 11 av 26

Spørsmål 5: Samarbeid og bidrag

(Forbedre kriminalitetsbekjempelsen gjennom god samhandling med befolkningen)

I spørsmål nummer fem ønsket vi å kartlegge i hvilken grad respondentene kunne tenke seg å bidra

aktivt ved politiets arbeid. Skaleringen for de ulike spørsmålene var ”1=I høy grad”, ”2=I noen grad”,

”3=I liten grad” og ”4=Ikke i det hele tatt”

Vi har spurt respondentene om de kunne tenkte seg å ”Bidra med tips om antatt

kriminalitet/bekymringer”, ”Bidra med bilder/video fra hendelser”, ”Motta sms-ønsker fra politiet

om observasjoner fra der du befinner deg”, ”Samarbeide med politiet for å hindre lovbrudd, f.eks.

ved hærverk i ditt nabolag, eller innbrudd i båter ved din lokale båtforening”.

Figur 4- I hvilken grad kunne du tenke deg å:

Klarest resultat finner vi ved spørsmålet samarbeide med politiet for å hindre lovbrudd, der hele 59

% av respondentene i høy vill grad bidra ved å samarbeide med politiet for å hindre lovbrudd, mens

kun 2 % kunne ikke tenke seg å bidra i det hele tatt. Tar man med de som i noen grad ville bidra er

det 92 % av respondentene som i høy eller noen grad kunne tenke seg å bidra. På alle spørsmålene

som omhandlet samhandling var det et klart og overveldende flertall som enten i høy, eller noen

grad ønsket å bidra til politiet med informasjon eller gjennom å samarbeide.

Side 12 av 26

Spørsmål 7: I hvilken grad kunne du tenke deg å ha en dialog med politiet

I spørsmål nummer syv ønsket vi å kartlegge i hvilken grad respondentene ønsker dialog med politiet

via forskjellige sosiale medier. Skaleringen for de ulike spørsmålene var ”1=I høy grad”, ”2=I noen

grad”, ”3=I liten grad” og ”4=Ikke i det hele tatt.

Vi har spurt respondentene i hvilken grad de kunne tenke seg en dialog med politiet ”Direkte - via

chat”, ”På f. eks en Facebookside for ditt lokale politidistrikt/lensmannskontor”, ”Via sms/mms” og

”På Twitter”

Figur 5- I hvilken grad kunne du tenke deg å ha en dialog med politiet :

43,12 % av respondentene vil i noen grad ha en dialog med politiet på f.eks en facebook side for den

lokale politienheten, mens 20,18 % ønsker ikke i det hele tatt en dialog med politiet på denne måten.

Twitter skiller seg ut ved at kun 24,76 av respondentene ønsker i høy eller noen grad å ha en dialog

med politiet via Twitter, mens hele 47,14 % ikke i det hele tatt ønsker dialog med politiet via twitter.

Selv om respondentene svarer jevnt over mindre positivt til dialog enn til å motta informasjon eller

samarbeide, så er det med unntak av Twitter ca 80 % som ønsker en dialog med politiet via sosiale

medier. Da flere respondenter har gitt uttrykk for bekymring for at det er liten eller ingen mulighet til

å være anonym i de skriftlige svarene, kan dette være en av forklaringene på at Twitter kommer

dårligere ut enn de andre mediene. Twitter er i svært liten grad anonymt, og har også berenset

utbredelse bland folk flest.

Kommunikasjon via SMS/MMS scorer høyt i forhold til de fire valgte kommunikasjonskanalene. Dette

kan skyldes at det er en teknologi som de fleste er komfortable med, uavhengig av bruka av sosiale

medier.

Side 13 av 26

Grad av deltagelse på sosiale medier sett mot ønske av dialog.

I spørsmål 6 spurte vi: ”Kunne du tenke deg å ha mer dialog med politiet?”.

Den overordnede fordeling på besvarelsene viser at det er et stor ønske om mer kontakt med

politiet. 41,6 % svare ubetinget ja, mens 26,5 % svarer ja, men på eget initiativ. Totalt ønsker 68 % av

respondentene mer kontakt med politiet. Det er verdt å merke seg at kun 13,2 % oppgir å ha den

dialogen de trenger med politiet.

Vi ønsket også å se på om det var noen sammenheng mellom grad av deltagelse på sosiale medier

(spørsmål 3) og i hvilken grad man ønsket dialog med politiet.

Vi ser at ønsket om dialog er prosentvis høyt for alle grupper. De to kategoriene “Ja” og “Ja, på eget

initiativ” viser et positivt ønske om høyere grad av dialog. For de ulike graderingene av bruk av

sosiale medier ser vi en prosentandel som er tilnærmet 70 % (Avhengig), 73 % (Høy), 74 % (moderat),

61 % (Lav) og 25 % hos de som ikke er kjent med sosiale medier.

Figur 6 - Grad av deltagelse mot ønske av dialog

Vi ser også at de som betegner sin grad av deltagelse på sosiale medier som avhengig scorer høyest

på ønsket om å ha dialogen på eget initiativ. Dette kan skyldes en større digital kompetanse

/kunnskap om mulighetene for dialog ved hjelp av sosiale medier. Samtidig består denne gruppen av

kun 8 respondenter slik at den enkeltes svar i denne gruppen vil gi større utsalg en i de tre store (høy,

moderat og lav) De som har angitt seg som moderate i bruken er den gruppen som scorer høyest på

et ubetinget ja til mer dialog (46,2 %). Markant lavest svarer de som ikke kjenner til sosiale medier,

med 12,5 %. Denne gruppen har også den høyeste scoren når det gjelder “usikker” i forhold til dialog.

Denne gruppen har i tillegg bare 8 respondenter, og dermed er resultatene mer sårbar i forhold til

avvik/utslag.

For å undersøke om det var noen sammenheng mellom variabelen ”deltagelse” og variabelen

”dialog” gjorde vi en korrelasjonsanalyse i SPSS. Vi valgte å bruke en ikke-parametrisk test;

Spearmans rang ordnet korrelasjonskoeffisient, siden vi har rangerte data på ordinal skala.

Grad av deltagelse mot ønske av dialog

Ja Ja, eget initativ

Nei, har den

dialog jeg trenger Nei Usikker Annet Total n Total %

Grad av deltagelse

Avhengig 28,6% 42,9% 0 0 14,3% 14,3% 8 100 % Høy 42,9% 30,2% 17,5 % 3,2 % 4,8% 1,6% 63 100 % Moderat 46,2% 28,2% 7,7 % 6,4 % 11,5% 0 78 100 % Lav 40,3% 21,0% 16,1 % 11,3 % 9,7% 1,6% 62 100 % Ukjent 12,5% 12,5 % 25,0 % 0 37,5% 2,5% 8 100 %

Totalt fordeling 41,6% 26,5% 13,2% 6,8 10% 1,8% 219 100 %

Side 14 av 26

En korrelasjonsmatrise sier ingen ting om hva som er årsak og hva som er virkning og ingen variabel

er spesifisert som avhengig og ingen som uavhengig.

Figur 7- Korrelasjonsanalyse: Grad av deltagese og grad av ønske om dialog

Q3Deltagelse Q6Dialog

Spearman's rho Q3Deltagelse Correlation Coefficient 1.000 .111

Sig. (1-tailed) . .053

N 221 214

Vi ser av tabellen at det er korrelasjon mellom deltagelse og dialog, 0,111. Tall mellom 0 og 1 betyr

at de varierer likt. Vi ser også en signifikansverdi på 0,53. Tallene er likevel bare en indikator og kan

ikke brukes som spesifikke, da analysen er gjort på ordinal skala. En kan likevel utelukke med 95 % at

samvariasjonen mellom grad av deltagelse og ønske om dialog skyldes tilfeldigheter.

Spørsmål 8 - Kommentarer

I spørsmål 8 har vi spurt respondentene ”Hvis du har noen utfyllende kommentarer, eller forslag til

hvordan man kan øke samhandling mellom politi og publikum - >skriv dem her:”

Det ble lagt inn 27 kommentarer fra ulike respondenter. Etter å ha gransket svarene med tanke på

hva som går igjen i kommentarene har vi funnet at to temaer skiller seg klart ut. Det er ønsket om

anonymitet og ønsket om å bidra. Det kommer også frem et ønske om dialog med politiet, og at de

kriminalsaker som berører respondentene direkte ønskes prioritert.

Dette tolker vi som et ønske om trygghet, og at via trygghet vinnes tillit.

Side 15 av 26

Sentrale funn i undersøkelsen

Oppsummert viser undersøkelsen følgende hovedtrekk:

Det er et entydig et stort og overveldende ønske om å motta mer informasjon fra politiet

Publikum er villig og ønsker å bidra og samarbeide med politiet i forhold til

kriminalitetsbekjemping.

En høy andel av respondentene som ønsker større grad av dialog med politiet. Det er kun en

mindre andel som oppgir at de har den dialogen de trenger.

Det fremkommer fra kommentarene at det er viktig å ha en trygghet i forhold til anonymitet i

eller å kunne skjule dialogen for andre enn politiet, i forbindelse med samhandling og tips.

Drøfting

I rapporten ”Politiet mot 2020” (POD, 2008) fremheves kunnskap som en kjernefaktor i politiets

virksomhet. Kompetanseutvikling, operativ oppgaveløsning og strategisk planlegging av

fokusområder er noen av de feltene hvor kunnskap skal være en grunnpilar. En slik virksomhet som

har kunnskap og arbeidskraft som en kritisk suksessfaktor for sin verdiskapning (og oppgaveløsning)

kalles en kunnskapsorganisasjon.

Politiet innhenter mye kunnskap om lokalsamfunnet ved å være tilstede. Litt tilbake i tid var det

fotpatruljen som var arenaen for å være i dialog med publikum. Med flere oppgaver, mindre

ressurser og andre hjelpemidler ser vi i stor grad at politiet benytter seg av bilpatruljer, og dermed

skaper mindre direkte dialog. Når man er i kontakt med politiet er det i stor grad fordi det har skjedd

en konkret hendelse. Dette reduserer politiets muligheter for å få inn informasjon, som igjen vil

svekke deres utførelse av oppgaver.

Politiet må også bevege seg over på nye arenaer. På samme måte som man gikk fra fotpatrulje til

bilpatrulje, bør også politiet nå være tilstede på den nye elektroniske arenaene for dialog og

samhandling. Sosiale medier. Ikke bare vil dette kunne bidra til mer informasjonsinnhenting, men det

kan bidra til økt oppgaveløsning, gjennom bruk av kollektiv kunnskap og samhandling.

Side 16 av 26

Kollektiv samhandling

Kollektiv kunnskap er definert som den samlede kunnskapen som oppstår fra de desentraliserte

valgene og vurderingene gjort av grupper av uavhengige deltakere (Tapscott,Williams. 2006:41) (Har

også blitt kalt “The wisdom of the crowds” (Surowiecki, 2004).

I boken Wikinomics (Tapscott et.al, 2006) beskrives det 4 hovedprinsipper for kollektiv samhandling:

Åpenhet, sammenkobling, deling og global handling:

Åpenhet er ofte assosiert med ord som oppriktighet, frihet, fleksibilitet, expansiveness, engasjement

og tilgang. Åpenhet fikk sitt store paradigmeskifte når profesjonelle IT utviklere begynte å

samarbeide i stor skala på åpne plattformer. Man ser også at gjennomsiktighet og åpenhet skaper

mer tillit innad i organisasjoner, men også ut mot en organisasjons kunder.

Sammenkobling betegnes som “ Peer to peer” modeller for å organisere økonomisk aktivitet er

voksende, også utenfor området software- utvikling.

Deling . Tradisjonelt har organisasjoner beskyttet sine ideer og kunnskap, og det har de gjort via

patenter, copyrights osv. Mens mange organisasjoner fortsetter med å holde sin egen informasjon

tett til brystet, er det annerledes på nettet. Her er det utallige ganger bevist en effekt av å dele

kunnskap, ideer og kompetanse for å jobbe frem et felles resultat. Dette har en del organisasjoner

tatt innover seg og legger flere av sine produkter ut for åpen samhandling.

Ager globalt – internett har vist oss en ny verden og gir en økt betydning til ordet globalisering.

Økonomisk og ressursmessig forsvinner grensene man tidligere hadde mellom land og verdensdeler,

og vinnerne i denne nye økonomien er de som klarer å ikke bare tenke globalt, men også agere

globalt. Gjennom å utnytte poolèn av kompetanse, ideer, trender og ved å kombinere dette med

felles arbeidsmetoder, rammeverk og metodikk kan organisasjoner skape seg foretningsmessige

fortrinn.

Politiet og sosiale medier

Hvordan kan prinsippenene om åpenhet, deling, sammenkobling og å agere globalt anvendes for

politiet? Politiet er en typisk organisasjon som blir forbundet med ord med motsatt betydning:

lukket, ikke tilgang og hemmelig. I politiet er det ikke en kultur som bygger på åpenhet.

Taushetsplikten slår i veldig mage situasjoner inn, man har hensyn å ta i operativ jobb og i

etterforskninger som gjør at hemmeligholdelse er mer hverdagen enn åpenhet. Det kan også i

mange tilfeller være vanskelig å vite hvor grensen mellom åpenhet og brudd på taushetsplikten går,

slik at en ofte sikrer seg ved å dele for lite.

I vår undersøkelse kommer det klart frem at publikum både ønsker mer informasjon, de ønsker å

bidra og ikke minst ønsker de mer dialog med politiet.

Vi vektla spørsmål som omhandlet lokale spørsmål. I England har de kommet langt med å bruke

sosiale medier i slike sammenhenger, og i regi av deres nasjonale forbedringsorgan har de blant

annet holdt to nasjonale konferanser angående hvordan UK Police kan bruke sosiale medier

Side 17 av 26

Så langt bruker de sosiale medier til ulike formål. De har bl.a lokale websider med informasjon og

kontaktpersoner, samt at offiserer twtirer om hverdagslige gjøremål og er tilgjengelig på den måten.

Facebook er også et åpenbart fora for informasjonsutvesksling og dialog. I Norge kan man kan se for

seg at lokale lensmannskontor har egne Facebooksider, hvor informasjon og dialog kan skje. Selv om

det i utgangspunktet kan virke ressurskrevende å være tilgjengelig på nett, vil det også kunne

redusere antall henvendelser fra publikum som ringer eller kommer innom for svar på enkle

forespørsler. Med egne infosider der man svarer på spørsmål, vil denne informasjonen være lett

tilgjengelig for andre som kan lure på det samme, eller som kan svare på andres spørsmål.

Det at flere deltar, at spørsmål er åpne og at andre flere deltar i samtaler skaper økt verdi for den

enkelte. Man skiller denne verdien i nettverkseffekter og nettverkseksternaliteter (Krokan, 2010)

Nettverkseksternaliteter er at andre brukere oppnår en fordel når en person kun deltar i et nettverk,

mens nettverkseffekter kommer når vedkommende er aktiv deltager og blir en del av nettes

delekultur.

Vi ser også en trend til at impulsive demonstrasjoner eller folkesamlinger organiseres via f.eks

Facebook. Politiet kan i slike tilfeller både være i dialog med arrangører, oppmuntre til korrekt

oppførsel eller forklare om hvilke konsekvenser dette kan få. Erfaringer viser at jo tettere samarbeid

mellom arrangører og politiet er, jo mindre ordensproblemer kommer ut av det.

Et annet bruksområde for politiet kan være større hendelser hvor man trenger vitner til det som har

skjedd. Hadde Geiranger-drapet skjedd i 2010 ville Facebook og Twitter vært en kanal for å søke å nå

de som var tilstede på det aktuelle tidspunktet. I Geiranger var det flere cruiseskip innom, og mange

utenlandske personer. Fremdeles er det mennesker som var i Geiranger den dagen som man ikke

har klart å få tak i, eller observasjoner som ikke har kommet politiet i hende. Dette er en del av en

global tenkning som politiet må ta innover seg.

Når det gjaldt å bidra til politiet, var det å samarbeide for å løse opp i lokale problemer som f.eks

hærverk o.l. det som scoret desidert høyest. En politienhet i England har med hell avholdt

lokalsamfunnsmøter på nett. Tidligere har det vært begrenset oppmøte, men ved å avholde det

online fikk de et betydelig større antall deltagere (http://www.npiadocuments.co.uk/engage.pdf).

Deltagelse på disse møtene skaper engasjement og involvering fra lokalsamfunnets medlemmer, og

kan bidra til at man tar kollektivt ansvar for å løse opp i problemområder.

I Norge har man brukt POP (problemorientert politiarbeid) som metodikk for å involvere publikum i

denne type problemer. POP handler om å involvere eierne av et problem, og gjennom samhandling

med politiet gjøre tiltak for å løse det. Ved å benytte seg av online møter, kombinert med POP arbeid

vil man kunne nå flere og skape større eierskap hos den enkelte. Geografisk fremstilt informasjon fra

politiet om hvor kriminalitet forekommer i nærområdet vil også gi lokalsamfunnet mulighet til å følge

utviklingen, og se hvordan egen deltagelse i problemløsningen bidrar.

I samfunnet er det for tiden en stor debatt rundt datalagringsdirektivet når det gjelder lagring av data

fra telefon og internettbruk. Det var derfor litt overraskende at hele 63 % av respondentene i høy

eller noen grad var villige til å motta sms-ønsker fra politiet om observasjoner fra der du befinner

deg. Teknologien bak er at politiet kan sende ut en felles sms til et geografisk område hvor en

hendelse pågår. Bidragsytere må da ha godtatt dette.

Side 18 av 26

Er man innefor dekningsområdet hvor politiet trenger observasjoner fra får man en melding fra

politiet, med evt. hva man trenger hjelp til å se etter. Dette vil i stor grad øke antallet “øyne” på f. eks

et åsted, på veiene i f. eks tilfeller man ser etter biler som drar fra et åsted osv.

Villigheten til å dele bilder eller film fra et hendelsested var relativt høy. En undersøkelse utført av

TNS Gallup når det gjelder bruk av mobile innholdsdata viser at bruken har økt betraktelig i 2009.

Det er naturlig å se for seg at denne bruken øker ytterligere, gitt antallet mobiler som nå legger til

rette for dette, og ikke minst de tjenestene som er tilgjengelig via mobiler. Samtidig vet vi også at

teknologien utvikler seg og Ustream er eksempel på at hver enkelt kan sende film og kringkaste det.

Man kan se for seg at politiet hadde en kanal hvor man kunne ta imot video fra publikum som

befinner seg i nærheten av en hendelse, f. eks en masseslåsskamp på et offentlig sted. Det ville vært

til stor hjelp for politiet på flere måter. Mens patruljen er på vei ut på oppdragen kan de bli løpende

orientert fra operasjonssentralen om hva som skjer og hva som venter dem når de kommer frem.

Deres mulighet til å forberede en løsning ville da øke betraktelig. Beskrivelser av personer og

bekledning ville hjulpet patruljen til å raskt ta plukke ut som har deltatt i slåssingen og orientere seg

raskere. En slik film ville også bidratt i etterforskingen i etterkant.

Det er viktig å presisere at man ikke ønsker publikum tett opp i denne type hendelser, med bakgrunn

i deres egen sikkerhet. Samtidig vil man i mange tilfeller kunne filme på trygg avstand.

Operasjonssentralen vil også kunne vurdere, ut fra bildene, om vedkommende bør fjerne seg fra

stedet.

Et spørsmål som dukker opp i denne sammenhengen er bruken av en slik film. Det er flere etiske

dilemmaer knyttet til det at kriminelle gjerninger blir filmet, og sånn sett kan distribueres til hele

verden på YouTube osv. Spesielt på mindre steder kan dette få store konsekvenser for

vedkommende gjerningsmann. En teknologisk mulighet kan være at man lager en tjeneste som gjør

at filmen kun blir sendt til politiet, og ikke kan lagres samtidig. Om dette er et ansvar politiet bør ta er

usikkert. Slik det er i dag kan enhver uansett filme hva vedkommende ønsker og dele det på nettet.

Hvis man kan bruke dette til å forbedre kriminalitetsbekjempelsen vil det være et gode for

tryggheten i samfunnet.

Samtidig som vi vet at flere og flere er tilstede på sosiale medier, er det viktig å huske på at ikke alle

deltar der. Motargumentene mot bruk og tilstedeværelse på sosiale medier kan begrunnes til dels

med at man utelukker en vesentlig del av befolkningen som ikke innehar den nødvendige digitale

kompetansen. Frem til i dag har digital kompetanse i hovedtrekk vært linket til bestemte

generasjoner, og selv om den digitale kompetansen styrkes i alle aldersgrupper, så vil det alltid være

deler av befolkningen som ikke vil delta i sosiale medier. Det er derfor viktig at dette ikke erstatter

annen dialog og samhandling, men supplerer den, og gjør politiet i stand til å møte den stadig økende

digitalt kompetente delen av befolkningen på deres arena.

Ved tilstedeværelse på sosiale medier er det også viktig at politiet har gode retningslinjer for hvordan

de skal opptre på disse arenaene. På PST sin Facebook side startet Arfan Bhatti å poste sine meninger

om PST. Man må ha klare retningslinjer for hva som er akseptabelt på “sin” side, og ikke minst for

hvordan man skal svare å håndtere hvis eller når det kommer kritikk mot egen organisasjon. Det er

også viktig å bygge opp den digitale kompetansen til de som er tilstede på vegne av politiet slik at

man kan være en naturlig del av den kulturen man finner der.

Side 19 av 26

Konklusjon

Ny teknologi er en sterk driver i vår samfunnsutvikling. Derfor fordrer ny teknologi også ny kunnskap

(Krokan, 2004). Dette krever at Politiet som etat må opparbeide seg kunnskap om den nye formen

for kommunikasjon som store deler av befolkningen benytter.

Politiet er helt avhenging av befolkningens tillit for å kunne løse sine oppgaver. I

innbyggerundersøkelsen til politiet (2009) hvor7000 innbyggere ble spurt svarte 83 % at de har tillit

til politiet. Samtidig svarte 64 % at de mener at politiet har for lite ressurser til å kunne beskytte

nærområdet. I tider med knappe ressurser må politiet endre seg i takt med tiden for å kunne levere

sine tjenester. Sett i lys av at man har færre ressurser tilgjengelig blir involvering av befolkningen og

samhandling et viktig tiltak for å redusere kriminalitet og ikke minst øke befolkningens tillit til

politiet.

Vi mener at vi har dokumentert i oppgaven vår at sosiale medier kan bidra til økt dialog mellom politi

og publikum.

Undersøkelsen vi har gjennomført viser at publikum ønsker mer dialog, informasjon og samhandling

med politiet, og at sosiale medier er en arena hvor man kan tenke seg å ha denne dialogen på. Dette

signalet er et viktig signal å ta vare på. Ved å tørre å slippe befolkningen til, både gjennom at politiet

deler mer informasjon, men også ved at politiet tilrettelegger for at man enkelt kan bidra med

informasjon tilbake, vil man kunne utnytte den kollektive kunnskapen samfunnet besitter. Sosiale

medier senker transaksjonskostnadene for kommunikasjon og kan gjøre det lettere for publikum å

bidra.

Som organisasjon må politiet bli mer åpen og kommuniserende, da dette vil styrke relasjonen og

tilliten hos befolkningen. I tillegg har vi vist at bruk av sosiale medier kan gi konkrete effekter

innenfor området kriminalitetsbekjemping og etterforsking.

Sosiale medier bør være en av mange former man har kommunikasjon med publikum på. Det

fremstår likevel tydelig at dette er en arena hvor publikum nå ferdes, og politiet må være tilstede der

publikum er. Det være seg i gaten, under arrangementer eller som oppgaven vår har tatt for seg: på

sosiale medier.

When we change the way we communicate, we change society (Shirkey, 2008)

Side 20 av 26

Referanser :

Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille

(red.) LA STÅ! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske

forlag.

Dan Tapscott & Anthony D. Williams (2006) Wikinomics How Mass Collaboration Changes Everything

Kaylor, C., Deshazo, R. and Van Eck, D. Gauging e-government: A report on implementing services among American cities. Government Information Quarterly, 18 (2001), 293–307.

Krokan, Arne (2004). Internett som drivkraft i samfunnsutviklingen. I Medier, politikk og samfunn (red Berit von der Lippe). Oslo : Cappelen. s 296 – 330

Krokan, Arne (2008). Teknologi og samfunn. Bokmanus i arbeid.

Krokan, Arne. (2010). Det nye digitale nettsamfunnet 2. Manusutkast til bruk ved kurs på

NTNU

Marc Prensky (2001) On the Horizon. MCB University Press, Vol. 9 No. 5

McAllister, D (1995) Affect- and Cognition-Based Trust as Foundations for Interpersonal Cooperation in Organizations

Politidirektoratet (2008) Politiet mot 2020. Bemannings- og kompetansebehov i politiet. POD publikasjon 2008/07

TNS gallup. Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse (2009)

Politidirektoratet (2010) Politiets strategi 2010-2015

Rousseau, D. M., Sitkin, S. M., Burr, R. S., & Camerer, C. (1998. Not so different after all: A

cross-discipline view of trust. Academy of Management Review

Shirky, Clay (2008) Here Comes Everybody: The Power of Organizing Without Organizations. Penguin Press

Surowiecki, James (2004). The Wisdom of Crowds: Why the Many Are Smarter Than the Few and How Collective Wisdom Shapes Business, Economies, Societies and Nations Little, Brown ISBN 0-316-86173-1

Side 21 av 26

Nettartikler

Baby boom generasjonen. Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Post-World_War_II_baby_boom [Nedlastet 2010.05]

Bruk av sosiale medier - Trender i befolkningen. Tilgjengelig fra: http://blog.nielsen.com/nielsenwire/global/led-by-facebook-twitter-global-time-spent-on-social-media-sites-up-82-year-over-year/ [Nedlastet 2010.04]

Digital kompetanse. Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_kompetanse

[Nedlastet 2010.05]

Engage: Digital and Social Media Engagement for the Police (200?) Tilgjengelig fra: http://www.npiadocuments.co.uk/engage.pdf [Nedlastet 2010.06]

Generasjon X. Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Generation_X [Nedlastet 2010.05]

Generasjon Y. Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Generation_Y [Nedlastet 2010.05]

Generasjon Z Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Generation_Z [Nedlastet 2010.05]

Kløvstad, V og Storsul, T. (2009)Vil du laste ned Web 2.0? – delekulturen forandrer samfunnet. Tilgjengelig fra: http://deltemeninger.no/-/page/show/2807_vil-du-laste-ned-web-2-0?ref=mst [Nedlastet 2010.04]

MedieNorge, TNS Gallup (2010) Bruk av mobile innholdsleverandører. Tilgjengelig fra: http://medienorge.uib.no/?cat=statistikk&queryID=370 [Nedlastet 2010.05]

Side 22 av 26

Vedlegg

Vedlegg 1 – Spørsmål og resultater fra undersøkelsen.

Politi 2.0

1) Kjønn ?

Percentage Responses

Kvinne

35.1 78

Mann

64.9 144

Total responses: 222

2) Hvor gammel er du?

Percentage Responses

< 20

0.9 2

20-35

32.9 73

35-50

47.3 105

> 50

18.9 42

Total responses: 222

3) Hvordan vil du beskrive din deltagelse på sosiale medier ? (Blogger, twitter, Facebook, YouTube o.l )

Percentage Responses

Veldig høy - Jeg er rett og slett avhengig

3.6 8

Høy - Jeg bruker det både faglig og privat,

daglig

29.0 64

Moderat - Jeg bruker sosiale medier

jevnlig, litt aktiv

35.7 79

Lav - Jeg bruker dem litt og følger med,

men er ikke så veldig aktiv

28.1 62

Sosiale medier - hva er det ?

3.6 8

Total responses: 221

Side 23 av 26

4) I hvilken grad er du interesert i å få informasjon om :

1

I høy

grad

2

I noen

grad

3

I liten

grad

4

Ikke i

det hele

tatt

Responses Average

Score

Hvilke deler av ditt nærområde det utføres

kriminelle handlinger

103

(46.40%)

89

(40.09%)

24

(10.81%)

6

(2.70%) 222

1.70 / 4

(42.50%)

Aktuelle problemstillinger i ditt nærområde 114

(51.58%)

90

(40.72%)

12

(5.43%)

5

(2.26%) 221

1.58 / 4

(39.50%)

Lokal vaktlogg 55

(24.77%)

65

(29.28%)

65

(29.28%)

37

(16.67%) 222

2.38 / 4

(59.50%)

Pågående hendelser i ditt nærområde (f.eks

veisperringer pga. ulykke)

127

(57.47%)

72

(32.58%)

20

(9.05%)

2

(0.90%) 221

1.53 / 4

(38.25%)

1.80 / 4

(44.95%)

5) I hvilken grad kunne du tenke deg å

1

I høy

grad

2

I noen

grad

3

I liten

grad

4

Ikke i

det hele

tatt

Responses Average

Score

Bidra med tips om antatt

kriminalitet/bekymringer

82

(36.94%)

115

(51.80%)

19

(8.56%)

6

(2.70%) 222

1.77 / 4

(44.25%)

Bidra med bilder/video fra hendelser 53

(24.31%)

84

(38.53%)

67

(30.73%)

14

(6.42%) 218

2.19 / 4

(54.75%)

Motta sms-ønsker fra politet om

observasjoner fra der du befinner deg

55

(24.89%)

84

(38.01%)

50

(22.62%)

32

(14.48%) 221

2.27 / 4

(56.75%)

Sammarbeide med politiet for å hindre

lovbrudd. F.eks ved herværk i ditt nabolag,

eller innbrudd i båter ved din lokale

båtforening

129

(58.90%)

72

(32.88%)

14

(6.39%)

4

(1.83%) 219

1.51 / 4

(37.75%)

1.93 / 4

(48.37%)

6) Kunne du tenke deg å ha mer dialog med politiet ?

Percentage Responses

Ja

41.6 91

Ja,men kun på mitt initativ

26.5 58

Nei,jeg har den dialogen jeg

trenger

13.2 29

Nei

6.8 15

Usikker

10.0 22

Other

1.8 4

Side 24 av 26

Total responses: 219

7) I hvilken grad kunne du tenke deg å ha en dialog med politet

1

I høy

grad

2

I noen

grad

3

I liten

grad

4

Ikke i det

hele tatt

Responses Average

Score

På f.eks en Facebookside for ditt lokale

politidistrikt/lensmannskontor

40

(18.35%)

94

(43.12%)

40

(18.35%)

44

(20.18%) 218

2.40 / 4

(60.00%)

Direkte - via chat 27

(12.56%)

69

(32.09%)

72

(33.49%)

47

(21.86%) 215

2.65 / 4

(66.25%)

Via sms/mms 45

(20.36%)

79

(35.75%)

62

(28.05%)

35

(15.84%) 221

2.39 / 4

(59.75%)

På Twitter 23

(10.95%)

29

(13.81%)

59

(28.10%)

99

(47.14%) 210

3.11 / 4

(77.75%)

2.63 / 4

(65.81%)

8) Hvis du har noen utfyllende kommentarer, eller forslag til hvordan man kan

øke samhandling mellom politi og publikum - >skriv dem her :

- Kjenner ikke til lokal vaktlogg.

- Det er selvfølgelig ikke enkelt. Men det man frykter mest er innbrudd, men her på Øreåsen er det ganske

trygt, iallefall sånn det ser ut nå. Men også pedofile med tanke på mine døttre, kan også være ett problem.

Sånne ting kunne man trenge tips om, ikke for å henge ut andre, men for min egen del.

- Politiet aktiv oppsøker lag og foreninger med orienteringer om situasjonen og aktuelle problemer.

- Jobber endel med ungdom, og de er en kjennsgjerning at tillit og forventninger til politiet er tilnærmet

fraværende. Det er endel narkotika og vold i dagens ungdomsmiljøer og opplevelsen er at de som vil snakke

med politiet, melde fra og lignende blir avvist/oversett og at politiet ikke rykker ut på meldinger om volds-

eller narkotikahendelser (trusler/overfall, omsetning e l). Dette ser ut til å skape i større grad en holdning

hvor ungdom "ordner opp" på egenhånd - noe utviklingen i antall som bærer slag/stikkvåpen underbygger,

samt at forhold ikke blir meldt (mørketall). Samtidig kommuniserer ungdom i utstrekt grad via chat og sms, og

holdningskampanjer og informasjon via nett og nevnte kanaler vil kunne ha god effekt. Gjerne også

konkurranser etc som kan bidra til å gi bilde av politi som noe kuult og viktig og skape en tillit og få unge mer

på banen ift hva de kan og bør gjøre i forhold til seg selv og andre.

De fleste synes det er lettere å spørre om ting anonymt, eller i hvertfall ikke ansikt til ansikt og her ligger det

et potensiale ift både holdningsskapende arbeid, men også tips til politiet.

- ingen kommentar

- Hvis jeg opplever noe jeg tror er ulovlig ønsker jeg stor trygghet for at info ikke vises for andre.

- Økt dialog gir økt tystelyst og økt arbeidsmengde for politiet. Som igjen fører til at mindre blir gjort

- Synes alt for mye skal være på internett, hva med de menneskene som faktisk ikke har råd til pc, og/eller

mulighet for internett tilgang.

Bedre med mer politi i gatene, enn mer politi på internett.

- En eller annen tipstjeneste hvor man kunne rapportere mistenkelige hendelser annonymt. Gjerne laste opp

mobilbilder og videosnutter av hendelser.

Side 25 av 26

ANONYMITET er viktig for den som tipser.

- Tror samhandlingen må begynne med at Politiet prioriterer de "små" sakene som innbrudd, narkotikasalg i

boligstrøk, osv. Det har nemlig ingen hensikt å melde fra om disse problemene (noe vi som bor på Tøyen gjør

ukentlig) når politiet ikke reagerer/bryr seg/prioriterer dette. I mitt borettslag har vi innbrudd i bordene ca.

annen hver måned, det er de sammen personene som bryter seg inn. De er 2 ganger tatt på fersk gjerning og

holdt til politiet har kommet, de har innrømmet alt, men sakene henlegges likvel. Derfor kommer de stadig

tilbake, handlingene har ingen konsekvenser for dem. Samhandling med politiet må starte med at politiet

faktisk gjør noe med sakene de får henvendelser om. Ellers er det bare vakre ord...

- Tror ikke vaktloggen på vakten i Bergen er søkbar. Ringte og spurte om de hadde noe informasjon om en

skadet katt, da måtte de vit NÅR det var skjedd for å kunne slå opp på riktig dag. Hadde jeg vist NÅR katten

eventuelt var påkjørt hadde jeg neppe ringt, men de kunne altså ikke søke etter katt, feks 6 siste dagen i

sentrum.... Det er ikke helt 2010 teknologi

- Som mange andre ønskes gjerne å bidra med tips og informasjon til politiet, men ikke aktivt delta i

politiarbeid.

- Vi må utvikle en ny form for dialog/samarbeide/kommunikasjon med politiet i dere arbeid i vårt nærmiljø

som gjøre at det ikkee føles og oppfattes som tysting.

Lykke til!

- Hvis for eks. et ran. kan ikke politiet sende sms til alle nærligende basestasjoner om at de for eks etterlyser

blå ford!!!! God komunikasjon er jo nøkkelen til alt spør du meg. Har vi det får vi tillit og da tror jeg mye kan bli

løst.

utfordringen blir jo og sortere all komunikasjonen ;-) Dere er på rett vei!!!

- Mindre arroganse fra mange i politiet.

- Svaret er enkelt; altfor mange politifolk sitter bak et skrivebord, ut i gata å bli synelig, det blir det

samhandling av!

- På denne måten vil den norske politistyrken kunne forsterkes, uten at det behøver å bli flere ansatte. Aller

best er det at vi på samme måte som Nettbank for Nettpoliti. Dvs den enkelte gjør mer jobb selv for å holde

kostnader og kriminalitet i ørene... Lykke til med prosjektet - Støtter Politiet på Sosiale Medier fullt ut. Dere

burde ha samarbeidet med Forsvaret. De har også mye å hente her!

- Til spørsmål 5)

Gitt at jeg føler meg "trygg", spesielt med tanke på å tips/bilder/video. Ikke aktuelt å vifte med mobil/kamera

i en utrygg setting.

Til spørsmål 6)

Litt åpent spørsmål, men Ja i forhold til de eksemplene som er tatt med her

Til spørsmål 7)

Samme som spørsmål 5), føler man blir for synlig om man skal føre dialog i media som Facebokk/Twitter

- Hvis jeg skulle fått SMS eller twitteroppdateringer hver eneste gang man mistenkte at det hadde skjedd noe

kriminelt i mitt nabolag, tror jeg ikke jeg hadde sovet særlig godt om natten. Jeg har det særs bra som lykkelig

uvitende om alt som eventuelt foregår.

Hvis jeg for egen del har behov for å ta kontakt med politiet, feks for å anmelde sykkeltyveri eller lignende,

synes jeg det er fint at det nå kreves en viss innsats, for å understreke at politimyndighet faktisk er en viktig

samfunnsforordning.

- Viktig at politiet holder kontakten med lokale medier.

- Det kommer an på hva osm menes med dialog. Meningsfylt dialog, eller kun kontakt og informasjon i

relevante sammenhenger.

- Ad 7. Ville tro at de ferreste ønsker å stå fram med fullt navn for omverdenen i en dialog med politiet på en

facebookside. Jeg ville i alle fall IKKE.

- SMS til politiet kan være gunstig hvis man opplever en situasjon men ikke nødvendigvis vil at andre skal høre

hva man varsler om (t-banen tilbyr både tlf og sms om varsel om uønskede hendelser).

- Lokal politiet bør mer ut i media - mer interaksjon med publikum. De fleste vil vel hjelpe politiet, men vet ikke

hvordan, eller hva politiet trenger.