ALDERSSTRUKTUREN: G jøre ting på densamme måtenhva gjør vi da?

2025 1960

Framskrivning av personellbehovet i omsorgssektoren– hvis vi fortsetter som nå !!!

130 000

285 000

2015 2050 2025 2035

DISSE

PERSONENE

FINNES

IKKE !!!

Rekruttering

+ 155 000

EN VARSLET BEMANNINGSKRISE:

Norge vil mangle 28 000 sykepleiere i 2035

Helsedirektoratet:«LOGISTIKK - SYSTEMEROG TEKNOLOGISK ASSISTANSEMÅ ERSTATTE PERSONELL»

Det handler om forholdet mellomFUNKSJONSNIVÅET OGMULIGHETEN TIL Å TAKLE HVERDAGEN

= Hverdagens små og store utfordringer= Det vi må klare for å fungere normalt

Dagliglivets gjøremål:• Personlig hygiene, av - /påkledning, spise/drikke,

toalettbesøk, veksle mellom hvile og aktivitet• Husarbeid, transport, gjøre innkjøp, besøke venner• Personlig økonomi, telefon, PC - bruk

H VE R DAG E N S K R AVP erson mednormalt god

FUNKSJONSEVNE

De fleste av osstakler godthverdagens krav

– og har endalitt å gå på…

NEDSATT FUNKSJONSEVNE og HJELPEBEHOVET

FUNKSJONSNIVÅET OGMULIGHETEN TIL Å TAKLE HVERDAGEN

H VER DAGEN S K R AV

FU N KSJON SEVN E / M ESTRI N GYngre med nedsatt funksjonsevne eller skrøpelige eldre

FUNKSJONS-

HEMMINGEN TI LRETTELEGGI N G

TRENI N G

FUNKSJONS -HEMMINGEN /AKTIVITETS -PROBLEMETBLIR MIND RE

FUNKSJONSNIVÅET OGMULIGHETEN TIL Å TAKLE HVERDAGEN

HVERDAGENS KRAV

PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

TRENI N G

TI LRETTE -LEGGI N G

1. Universell utforming av bolig og omgivelser2. Tekniske hjelpemidler (rullestol, rullator, AssiStep)

3. Ny teknologi (automatikk, roboter, smarthus)

4. VELFERDSTEKN OLOGI ( TRYGGHETSTEKNOLOGI )

• Digital trygghetsalarm. Mobil alarm med GPS.Digitalt tilsyn (sensorer/kamera/mulighet for samtale) .Fallsensor. Dørsensor. Røykvarsler. Medisindispensere.

• Bemannet responssenter(snakker med pasienten).

4. Spesialisert rehabilitering i institusjon3. HVERDAGSREHABI LI TERI N G

– tverrfaglig team – tidsavgrenset innsats2. Hjemmetrening / hjemmetrenere1. Fokus på mestring og egenomsorg

Nasjonale standarder

VE LF E R D STE K N OLOGI er:

1. Trygghets skapende teknologi2. Mestrings - teknologi3. Helse - teknologi4. Velvære - teknologi

TJENESTEN :• Kvaliteten på tjenestene øker• Teknologi er mindre inngripende

enn mennesker (eks. natt - tilsyn)• Monitorering / helsesensorer

gir bedre helse– måler helsedata i ro hjemme

• Gir nye måter å organiseretjenestene på

BRUKEREN opplever:• TRYGGHETog livskvalitet• MESTRING, selvhjulpenhet• FRIH ET, kontroll over eget liv• Sosial deltakelse og kontakt

PÅRØRENDE opplever:• Trygghet, støtte, avlastning

1. Røykvarsler, fallalarm, døralarm2. Medisindosett, smarthus -

løsninger, nettbrett ( Skype )3. BT, blodsukker, KOLS - koffert

overfører data til journal4. Robot - teknologi, «trenings - app »,

elektronisk gjerde/GPS

• De gamle analoge alarmene = utdatert teknologi• De nye digitale alarmene vil gi økt KVALITET på tjenestene gjennom

økt SIKKERHET , fleksibilitet og flere muligheter

Et bedre og mer omfattende tilbuder samtidig dyrere å drifte

N YE DI GI TALE TRYGGH ETSALAR M ER

Etter en felles anbudskonkurranse

LEASES alt utstyret av Telenor Objects:1. Alarmene, sensorene, SIM - kort, datatrafikken i GSM - nettet,

bemannet alarmsentral, integrasjon med journalsystem, osv.2. Vi har selv ansvaret for alt annet utstyr, programmer/databaser som krever

oppdatering og vedlikehold med bruk av personell/arbeidstid/kontrollrutiner

3. Brukerbetaling: Kommunen tar betalt for det det koster å drifte:« STANDARDPAKKA » = TRYGGHETSALARMmed (m/SIM - kort og datatrafikk)

RØYKVARSLER og ( m/kopling til 110 - sentralen)

BEMANNET RESPONSSENTER- Brukerbetalingen ligger på samme nivå som i Ringebu, Øyer og Lillehammer

N YE DI GI TALE TRYGGH E TSALAR M E R

• Etter nyttår koples alle alarmene motTelenor Objects RESPON SSENTER i Oslo.= Helsefaglig bemannet alarmsentral.- Alarmer kan også koples direkte til pårørende, naboer og andre

Forskrift om brannforebygging (hjemlet i Brann - og eksplosjonsvernloven ) (forenkla utdrag):§ 7 . Brannvarsling/slokkeutstyr: Eieren skal sørge for at byggverkene har minst én røykvarsler i hver etasje§ 14. Kartlegging: Kommunen skal kartlegge utsatte grupper som har en særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann

• U TSKI FTI NG vil foregå utover høsten 2016.– Alarmene vil foreløpig være koplet mot LM S på Otta– til alle brukerne har fått installert nye digitale alarmer.

• TRYGGH ETSSPAKKA inneholder også RØYKVARSLERsom koples direkte mot brannvesenet.– Røykvarsleren er et supplement til de lovpålagte

røykvarslerne som alle er lovpålagt å ha i husene sine.

SENSORER:

• Bevegelse• Fallsensor• Døralarm• Temperatur• Røykvarsler• Vannsensor• Sengesensor• Epilepsialarm

• Trygghetsalarm• Mobil alarm, GPS• Sporing med GPS• Elektronisk gjerde

Helse - sensorer:

• Blodtrykk• Blodsukker• o sv.• Kan sende data

direkte til journal

N YE DI GI TALE TRYGGH ETSALAR M E R

I tillegg kommer:• Døralarmer og bevegelsesalarmer – som gjerne utløser kameraet.• Fuktalarm – o.a.

KO S TN AD E R VE D B R U K AV N Y TE K N OLOGIGrunnpakka («trygghetspakke») utgjør i hovedsak:• Trygghetsalarmen, SIM - kort, røykvarsler og bemannet responssenter• K opling mot brannvesenet = 110 - sentralen• Nøkkelboks (evt. etter hvert gå over til E - Lås koplet mot Gerica)• Montering , service/kontroll, batteribytte, administrasjon av utstyr, etc .

I tillegg til selve grunnpakka kommer de forskjellige sensorene som:• Bevegelsessensor og dørsensor som knyttes til alarmen og alarmmottaket• Digitalt natt - tilsyn med ett eller flere kamera knyttet mot alarmmottaket

– kameraet utløses av en dørsensor eller bevegelsessensor og tar ett bilde omgangen. Det står ikke på hele tiden.• Mobil alarm/GPS som også betjenes av alarmmottaket

Brukerbetalingen vil bli 300 kroner i måneden (= 3600/år).

Kostnaden for kommunen vil variere etter hvor mange sensorer som er i drift, men selv om kostnadenreelt sett er høyere enn 300 kroner/mnd., velger tjenesten i første omgang å ta en fast pris av alle .

Det er fordi flere sensorer også er en fordel for tjenesten som da i større grad kan være sikre på å :• ikke komme for seint til en situasjon som kunne vært oppdaget av en ekstra sensor• rykke ut til reelle alarmer i stedet for å kjøre fånyttes til en falsk alarm

Kommunen tar selv kostnadene ved:• drift av fagprogrammer og pasientadministrative programmer• utvikling av integrasjon mot dataprogrammer (pasientsystem og alarmsentral)

– integrasjon med Gerica er foreløpig anslått til ca. 160 tusen + lisenser, som deles på de fire kommunene

=Pilotkommunersammen medPensjonist -forbundet.

Ja, mener Pensjonistforbundet.(v/foredrag på Telenor Fornebu 1.9.16)

FOR MENNESKER MED DEMENS:

Målsettingen med sporingsteknologi / GPS

Setter på GPS - klokke før han går ut.

Dir. for e - helse: Pilotkommunene rapporterer om:

Det som har gitt mest effekt er:

• Medisin - dispenser

• GPS

• eLås = elektroniske dørlåser

• ØKT KVALITET• SPART TID• UNNGÅTTE KOSTNADER

GEVI N STEN Eer først og fremst:

Målet er: fornøydeBRU KERE

Teknologien gir LIKEVERDIGE tjenester UAVHENGIG av avstander