Preikestol-området

En kartlegging av registrerte naturverdier

Sammendrag

Preikestolen og området rundt er et unikt område med en variert topografi. Karakteristisk for

landskapet er at det er sterkt oppskåret med en rekke små og store vann. Variasjonen er stor fra

Preikestolen sitt loddrette stup, via ulike skogtyper, til kystlynghei og snaufjell. Viktige lokaliteter

som rikberg og myr med kalkkrevende arter er med på å komplettere den store variasjonen i

området. Mange sjeldne planter og fugler er registrert, og flere av disse står oppført på den

nasjonale rødlista. Området danner en korridor som forbinder fjell og hav. Dette gjenspeiler seg i

flora og fauna. Mange alpine arter har sin vestligste utbredelse i dette området.

Tidligere miljøvernminister, Torbjørn Berntsen, kunne ikke ha karakterisert området bedre: «Et

område med store nasjonale verdier». Rogaland Fylkeskommune har i sin rapport «Vakre landskap i

Rogaland» gitt Lysefjordområdet høyeste verdi. Størsteparten av det planlagte verneområdet ligger

inne i Fylkeskommunen sin FINK-plan som område avsatt til friluftsliv.

I sum har området stor nasjonal verdi på grunn av sin variasjon, både i topografi og vegetasjon. Det

har stor reklameverdi for fylket og landet som helhet.

Trusselbildet består i hovedsak av ønske om mer kraftutbygging, skogsbilveier og utvidelse av

eksisterende hytteområder.

Det er ønskelig med et varig vern av dette unike området for å unngå en bit-for-bit fragmentering,

som til slutt vil føre til at området med dets kvaliteter er tapt for alltid.

2

Innholdsliste

Sammendrag.........................................................................................................................................2

Forord...................................................................................................................................................4

Områdebeskrivelse...............................................................................................................................5

Avgrensing.......................................................................................................................................5

Topografi og geologi........................................................................................................................5

Vegetasjon........................................................................................................................................6

Dyreliv og fugleliv...........................................................................................................................6

Inndeling i 3 hovedområder.............................................................................................................7

Mot fjorden.................................................................................................................................7

Rødlistearter...........................................................................................................................8

Viktige naturtyper og kulturminner........................................................................................9

Trusler.....................................................................................................................................9

Vestre del...................................................................................................................................10

Rødlistearter.........................................................................................................................11

Viktige naturtyper og kulturminner......................................................................................11

Trusler...................................................................................................................................11

Østre del....................................................................................................................................13

Rødlistearter.........................................................................................................................14

Viktige naturtyper og kulturminner......................................................................................14

Trusler...................................................................................................................................14

Vedlegg 1 - Kart med områdeinndeling..............................................................................................17

Vedlegg 2 - Vegetasjonstyper.............................................................................................................18

Vedlegg 3 - Inngrepsfri natur..............................................................................................................19

Vedlegg 4 – Område avsatt til friluftsliv i FINK-planen....................................................................20

Vedlegg 5 – Kulturminner/fornminner...............................................................................................21

3

Forord

Bakgrunnen for denne rapporten var at Naturvernforbundet i Rogaland og lokallaget i Strand ønsket

å få samlet inn eksisterende registreringer over naturverdiene i området. Rapporten danner

grunnlaget for en søknad om varig vern av Preikestolen og området rundt. Naturvernforbundet

ønsker å få til ett vern for å unngå en bit-for-bit fragmentering av det aktuelle området, som er utsatt

for stort press fra flere hold, bl.a kraftindustrien.

Takk til Ove S. Førland, Egil Tjensvoll, Erik Thoring, Roy Mangersnes, Geir Sigve Norland, Rune

Imsland, Anders T. Braa, Per F. Pallesen, Odd Undheim og Runar Undheim som har bidratt med

kunnskap, tips og andre problemstillinger i forbindelse med rapporten.

Undheim, 21.april 2008

Oddvar Undheim Naturkonsulent

4

Områdebeskrivelse

Avgrensing

Området ligger nord for Lysefjorden og har ett areal på ca.215 km2. Området strekker seg nordover

til Tysdalsvatnet og riksvei 13. Grensa i øst følger veien til Songesand. Mot vest følger man grensa

til Fylkesplanen for preikestolområdet, går videre via Øykjafjellet, Guromyrfjellet, Litla

Tibergfjellet og opp til utløpet av Tysdalsvatnet. Mot sør er Lysefjorden grensa (se fig.1). Området

blir i rappporten omtalt som preikestolområdet.

Topografi og geologi

Området går fra havnivå og opp mot 900 moh, men størsteparten ligger mellom 400-600moh.

Berggrunnen i området består i hovedsak av middels til grovkornet granitt. Fjellmassene er generelt

mest oppsprukket i områdene vest for Longavatn. Ett spennende trekk med berggrunnen er at det

går kalkårer i fjellet. Disse kommer til syne der sigevann trenger seg fram og gir små områder med

«rikberg». Her finner man en spennende flora med mange kalkkrevende planter, flere meget sjeldne

for Rogaland. Topografien er variert, og karakteristisk for landskapet er at det er sterkt oppskåret

med en rekke små og store vann. Vekslingen mellom nakne fjelltopper, furukledte åser, bjørkekledte

5

Fig.1: Kart over det planlagte verneområdet.

lier, lyngheier, myrer, bekker og vann gjør at landskapet ikke virker ensformig og kjedelig til tross

for liten variasjon i bergartstypen. Området har kystklima med milde vintre, kjølige somrer og mye

nedbør.

Vegetasjon

Den varierte topografien og de betydelige høydeforskjellene gjør at området får en ganske variert

vegetasjon, fra skog til snaufjell(se vedlegg 2). Klimaet gjør at det er oseaniske vegetasjonstyper

som går igjen og innslaget av oseaniske arter er ofte dominerende i de ulike vegetasjonstypene. Ett

annet interessant trekk ved området, som man også kan finne igjen på store deler av vestlandet, er at

fjellplanter trekker ut mot kysten og dels inngår i oseanisk lavlandsvegetasjon.

Dyreliv og fugleliv

Her kan du møte på alle de fire hjortedyra. Hjort, rådyr og elg holder seg helst i den vestlige enden.

Dersom du er heldig kan du møte på villreinen i den østlige delen av området. Fuglefaunaen er

middels variert og relativt typisk for den naturgeografiske regionen. Særlig rike lokaliteter er

Skurvedalen og Småsildalen. Området har en god bestand av hønsefugl. Forholdsvis store

forekomster av rovfugl og mangfoldet av spetter er interessant. I tillegg er smålom og storlom godt

representert. Fjellheia har forekomster av en alpin fuglefauna.

6

Dalavatnet med Liarvatnet i bakgrunnen, sett mot øst. Foto: Ove S. Førland

Inndeling i 3 hovedområder

For å beskrive området har vi valgt å dele det inn i 3 delområder (se vedlegg 2):

1. Mot fjorden

2. Vestre del

3. Østre del

Mot fjorden

Storslagent fjordlandskap med høy

nasjonalverdi. Området er gitt

høyeste verdi (4 stjerner) i

rapporten «Vakre landskap i

Rogaland», som er utarbeidet av

Rogaland fylkeskommune. Her

finner vi blant annet Preikestolen

som er kjent langt utover

landegrensene, og som blir mye

brukt i markedsføringen av

Lysefjorden som turistmål.

Landskapet er dramatisk med sine

loddrette stup ned i fjorden, i stor

kontrast til landskapet innenfor.

Det er registrert mange arter

rovfugler og spetter i området

Flere står oppført på den norske

rødlista. Helt i øst (Skurvedalen)

og i vest (Ulvaskogvatn) er det

områder med gammel

kystfuruskog. Begge disse

områdene er vurdert vernet

tidligere. Flere plasser langs

fjorden og oppe på platået er det rester etter gamle fjellgårder og stølsdrift.

7

Fantajuvet, Lysefjorden Foto: Ove S. Førland

Rødlistearter

Gruppe Artsnavn Gruppe Artsnavn

Fugler Teist

Vandrefalk

Hubro

Storlom

Kongeørn

Hønsehauk

Dvergspett

Hvitryggspett

Gråspett

Karplanter Barlind

Sølvasal

Buntsivaks

Bergfaks

8

Hubro Foto: Ole Jakob Worraa

Dvergspett

Viktige naturtyper og kulturminner

Naturtype Sted Verdi Beskrivelse

Sørvendt berg

og rasmark B01

Storajuvet B Sørvendt rasmark med bekk som renner igjennom.

Kystfuruskog.

Storliknuten B Dominerende treslag er bjørk og furu

Skarvasete C Beite for 3 geiter «inne i fjellveggen»

Hatten C Løvskog med noe innslag av furu.

Slåttemark D01 Hengjane B Slåtteeng på innmark.

Naturbeitemark

D04

Hatleskog B Kulturlandskap/beitemark. Steingjerder, rydningsrøyser.

Blokker av stein og enkeltre gir variasjon i landskapet.

Hagemark D05 Myra B Skogsmark og skogsbeite med styvingsbjørk og hassel.

Sandråsa B Hagemark som er i ferd med å gro igjen. Hagemark/beite,

bjørkehage/skog, innmark/eng, hasselskog og styvingstre.

Bakken A Spor etter allsidig gårdsbruk med steingjerder, smie,

brønn, taubane og ulike driftsbygninger. Innmark som ble

slått og beitet. Noe lynghei, styvingstre og frukthager.

Bratteli B Rester etter høylåve, steingjerder, rydningsrøyser.

Styvingstrær av ask, bjørk og eik.

Gammel

barskog F08

Skurvedalen B Her kan man følge gradienten fra produktiv furuskog via

fjellbjørkeskog til snaufjell. Har vært vurdert vernet i

1991.

Kystfuruskog

F12

Ulvaskogvatn B Gradient fra grov storstamma furu i Gydalen oppover mot

Rishaugen der skogen er mindre produktiv. Alderen er

jevnt på over 200 år. Har vært vurdert vernet.

Trusler

• Utvidelse av eksisterende hytteområder ved Songesand og Bratteli.

• Vannkraftutbygging som vil føre til at fossene ut mot Lysefjorden blir tørrlagte.

• Helikopterturisme fra campingplassene i nærheten av Lysefjorden.

• Skogsbilvei inn mot Ulvaskogvatn.

9

Vestre del

Størsteparten av den vestlige delen er

skogkledd. Skogbildet er variert, med

innslag av mange treslag. I sør og nord er

det bra bestander av furuskog.

Høyereliggende områder er dominert av

bjørk, men i sørhellinger kan man også

finne en del ospeholt. I de lavereliggende

og soleksponerte områdene finnes det en

del områder med edelløvskog. Langs

bekker og elever vokser det svartor.

Området er kupert med mange små og

store vann, bekker og myrer. Her er det

registrert en rekke rødlistearter, både av

fugler, karplanter, sopp, moser og lav. (se

tab.1) Flere plasser kan man finne rester

etter tidligere bruk: kvernhus,

husmannsplasser og stølsbuer (se vedlegg

5)

10

Småsildalen ved Midttjernet Foto: Ove S. Førland

Gammel løvskog ved Svortingsvatnet Foto: Ove S. Førland

Rødlistearter

Gruppe Artsnavn Gruppe Artsnavn

Fugler Hvitryggspett Moser Praktdraugmose

Fjellvåk Kløftegrimemose

Gråspett Lav Gubbeskjegg

Steinskvett Hornstry

Karplanter Barlind Kort trollskjegg

Brudespore Kystkorallav

Sopp Brun-kvitkjuke Kystsaltlav

Fjærsopp Kystskriftlav

Hornsopp Kystdogglav

Hårseigsopp Theleopsis rubella

Røykkøllesopp Pachyphiale carneola

Hornskinn Megaspora pachycarpa

Skeletocutis lenis Hodeskoddelav

Viktige naturtyper og kulturminner

Naturtype Sted Verdi Beskrivelse

Skog Ulvaskog-

Rindane

B Gammel barskog

Botnafjellet B Høyfjellsplanter

Kystfuruskog

F12

Langavatnet A Stor, svært gammal, urørt kystprega furuskog med sjeldne

mosearter.

Kvartærgeologi Revsvatn B Bueformet sidemorene

Fjordlandskap Ulvaskog –

Revsvatn

A Del av landskapet rundt Lysefjorden. Storslått, særpreget.

Hei, fjell Moslifjellet B Mektig landskap med lite inngrep.

Heiområde Småsildalen B Stort utmarksområde, lite inngrep.

Landskap Tysdalsvatn B Storslått og spesielt landskap

Trusler

• Videre vannkraftutbygging

• Utvidelse av eksisterende hytteområder.

• Bygging av skogsbilveier.

11

Gubbeskjegg

Østre del

Det østlige området skiller seg ut fra de to

andre områdene. Her har vi store områder

som ligger over skoggrensa, og topper som

strekker seg opp mot 800m. Bare i de

nordlige og østlige områdene finner vi igjen

skogen. Den østre delen er «fattigere» på

arter enn de to andre områdene, men

inneholder en ny dimensjon som

kompletterer området og gir det ett enda

større spenn i vegetasjonstyper og

landskapsformer. Her finner vi og de mest

uberørte områdene som ligger lengst unna

menneskelig påvirkning (se vedlegg 3)

Denne østlige delen inngår i villreinområdet

Ryfylke-Setesdal-vesthei. En videre

oppstykking og fragmentering av området

vil være med på å innskrenke villreinens leveområder. I dette området finner vi og en alpin

fuglefauna. Bestanden av blåstrupe representerer en vestlig utbredelsesgrense for arten. Det er

også blitt observert spillende boltit, noe som kan indikere hekking (vil også representere en vestlig

utbredelsesgrense). To store vann i området er fortsatt ikke regulerte, Sandvatn og Krokavatnet.

12

Bilde

Steinfjellet, nord for Bratteli Foto: Ove S. Førland

Rødlistearter

Gruppe Artsnavn Gruppe Artsnavn

Fugler Fjellvåk

Hubro

Kongeørn

Storlom

Steinskvett

Karplanter Brudespore

Brunskjene

Viktige naturtyper og kulturminner

Naturtype Sted Verdi Beskrivelse

Våtmark Nystøldalen B Store uberørte myrområder, meandrerende elv

Hardheia A Rikberglokalitet

Sundmork B Bredemt sjø, terasselandskap

Sundmork C Rester etter gammel gård

Sandvatn B Uregulert vann

Krokavatn B Uregulert vann

Steinfjellet B Karakteristiske og tydelige moreneavsetninger

Bekkekløfter Nord i

området

A/B Veldig rik moseflora

Trusler

• Vannkraftutbygging i

uregulerte vassdrag.

• Skogsbilveier og

anleggsveier som vil øke

tilgjengeligheten for

allmennheten.

• Utvidelse av eksisterende

hytteområder.

13

Storlom

Brudespore

Kilder

Andersen, R. og Jordhøy, P. (1983): Forundersøkelse av viltinteressene i Jørpelandsvassdraget,

Rogaland. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk., reguleringsundersøkelsene.

Direktoratet for naturforvaltning (2006): Kartlegging av naturtyper – Verdisetting av biologisk

mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (revidert 2007).

Fremstad, E. (1997): Vegetasjonstyper i Norge. - NINA Temahefte 12: 1-279.

Fylkesdelplan for FINK (2003): Friluftsliv. Omtale av friluftsområdene i FINK. Rogaland

Fylkeskommune. Høringsutkast oktober 2003.

Fylkesdelplan for FINK (2003): Naturvern. Omtale av naturvernområde i FINK. Fylkesmannen i

Rogaland, Miljøvernavdelinga. Høringsutkast oktober 2003.

Henriksen, G. (2005): Lysefjorden – Preikestolen og Kjerag. Wigestrand Forlag.

Kommuneplanen for Forsand (2007): Høyringsutkast til kommuneplanen 2007 - 2022.

Kommuneplanen for Hjelmeland (2006): Kommuneplanen sin arealdel 2006 - 2017

Kommunedelplan for Strand (1999): Biologisk mangfold og naturverdier. Strand kommune –

resultatenhet miljø.

Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T.(red.)(2006): Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red

List. Artsdatabanken, Norway.

Munkejord, Aa. og Håland, A. (1983): Konsesjonsavgjørende undersøkelser i

Jørpelandsvassdraget, Rogaland fylke. Ornitologi. Zoologisk museum, Universitetet i

Bergen. Rapport: Ornitologi nr.14.

Nilsen, M. og Sægrov, H. (1983): Fiskeribiologiske undersøkelser i Jørpelandsvassdraget m.fl.

Konsekvenser av planlagt kraftutbygging. Fylkesmannen i Rogaland

Rodvelt, O. (1983): Flora og vegetasjon i Jørpelandsvassdraget. Sammendrag og konklusjon.

Botanisk institutt, Universitetet i Bergen

Rogaland Fylkeskommune(1994): Fylkesdelplan for preikestolområdet

Rogaland Fylkeskommune(1996):Vakre landskap i Rogaland. Registrering,evaluering og

prioritering av verdifulle landskap i Rogaland – et landskapsprosjekt fra Rogaland

Fylkeskommune, regionalplanavdelingen.

Sjulsen, 0.E. (1983): Jørpelandsvassdraget – En geofaglig oversikt. Befaringsrapport med

verdivurdering. Kontaktutvalget for vassdrafgsreguleringer, Universitetet i Oslo.

Statsskog SF og Naturforvalteren konsulentfirma (2005): Innvirkninger av ny turløype mellom

Kjærag og Flørli på villrein.

14

Tysse,T. m.fl.(1993): Miljøstatus. Strand kommune, mars 1993.

Muntlige kilder:Roy Mangersnes Egil Tjensvoll

Ove Førland Geir Sigve Norland

Rune Imsland

Erik Thoring

15

Vedlegg 1 - Kart med områdeinndeling

16

Vedlegg 2 - Vegetasjonstyper

Skog

A3 Røsslyng-blokkebær furuskog

A4 Blåbærskog

A5 Småbregneskog

B1 Lavurtskog

Sjelden i området. Ikke vanlig i fylket som helhet.

C1 Storbregneskog

Kravfulle arter

D Edelløvskogen

E4 Rik sumpskog

Stor vitenskapelig verdi i Norge som representant for et artsrikt sydvestlig innslag.

Hei og berg

H1 Røsslynghei

F2 Bergsprekk/bergveggvegetasjon

Flora med næringskrevenede arter. Mange sjeldne i Rogaland. Stor verneverdi.

Myr

J3 Bjønnskjeggmyr

K1 Porsmyr

K3 Fattig fastmattemyr

M2 Middels rik fastmatte myr

Finnes noen få slike myrer. Stor vitenskapelig og pedagogisk verdi, b.la fordi flere av

artene er meget sjeldne i Rogaland. Gir et viktig bidrag til artsmangfoldet i området.

Snøleievegetasjon

17

Vedlegg 3 - Inngrepsfri natur.

18

Vedlegg 4 – Område avsatt til friluftsliv i FINK-planen

19

Vedlegg 5 – Kulturminner/fornminner

20

Forklaring til kartet med kulturminner/fornminner

Stedsnavn Beskrivelse

1 Lågalia Tufter og kvernsteiner etter gammal kvern. Styvingstre.

2 Lågalia Rester etter gammalt steingjerde. Antagelig brukt under jakt for å drive dyra til jegerene.

3 Grimsli 2 husmannsplasser, på begge sider av elva.

4 Stølstufter

5 Stølstufter

6 Stølstufter

7 Nagastølen Stølsbu bygd antagelig på 1700-tallet, men stølen har vært i bruk fra 1500-tallet.

8 Smittebakken Gammalt steingjerde

9 Svinastølen 4 tufter etter stølsbuer. Antagelig svært gamle. (1200-tallet?)

10 Øyavatnet Stølstuft

11 Mellom Svartevass-

knuten og Liaknuten

I dette området skal det finnes helleristninger med dyremotiv, men desverre er ikke disse funne

igjen i nyere tid.

12 Idsestølen Stølstuft

13 Hengjane Fjellgård med flere kulturminner etter Hengjande-tyskeren. Reste etter vei, sagbruk, brenneri

og taubane. Hus og tufter etter låve.

14 Stølstufter som tilhører Bratteli

15 Målandsstølen Stølstufter og rester etter treverk.

16 Stølstuft som tilhører Soppaland

17 Stølstuft som tilhører Soppaland

18 Stølstuft som tilhører Soppaland

19 Tufter etter gammal boplass

20 Bratteli Gammel gård med mange kulturminner.

21 Høyhidler

22 Hidler

23 Stølstufter

24 Store Kvæven Rester etter høylåve

25 Hidler

26 Bokstavene HOSB (Halvar Olsen Songesand Bakken) skrevet med steiner på fjellet.

27 Steinberg og Sandråså Tufter etter husmannsplasser

28 Myrå Husmannsplass, huset står.

29 Bakken Bakken fjellgård med mange kulturminner.

30 Hidler brukt som naust

31 Hidler

32 «Helleristninger» fra 1860 inngravert av utvandrerer som reiste til Amerika.

33 Skaffadalshidleren. «Pilt Ola» bodde her en kort periode som barn.

34 Songesandstølen Støl med stølsbuer.

35 Sunnmork Fjellgård bebodd fra 1600-tallet (kanskje tidligere) til 1865. Huset står.

36 Neverdalen Gammel fjellgård. Tufter etter hus, låve, kvernhus, potetkjeller. Flere seingjerder og

rydningsrøyser.

21