Norsk idretts anleggspolitikk sett utenfra

Jan Ove Tangen, professor, Høgskolen i Telemark

Innledning

• Mitt utenfrablikk er basert på egen og andres forskning

• Mitt utenfrablikk skal supplere, men også utfordre norsk

idretts innenfrablikk

• Tiden tillater kun noen få elementer i mitt utenfrablikk

• Målet er dels å stimulere til ettertanke og dels at mine

synspunkter kan være nyttige i prosessen framover

2

Hvem er «Idretten» og «Norsk idrett»

• NIFs ser seg selv som «Idretten» og Norsk idrett»

• Selvforståelsen er grunnmuren i innenfrablikket

• NIF som statsidrett og folkeidrett

• Forholdet mellom stat, kommune og idrett:

«familierelasjon» (Selle 1995), «jerntriangel» (Rokkan

1966).

• Forholdet som «en verdslig treenighet» (Tangen 2014)

– «Ens»: like og enige

– Allmektig, allvitende og allestedsnærværende

– Samarbeid, arbeidsdeling, samfinansiering, felles kjerneverdier

– Ansvarlig for politikkens konsekvenser 3

Hvorfor slikt fokus på anlegg?

• Staten ser fysisk og idrettslig utfoldelse som et

velferdsgode

• Arven etter Rolf Hofmo: idrett som brekkstang

• Arven etter Hans B Skaset: «idrett for alle»

• NIFs visjon og politikk: «idrettsglede»

• Aktivitet og anlegg: to sider av samme sak?

• Å «an-legge» idrett krever ressurser

• Hvordan virker virkemidlet?

• Få evalueringer/undersøkelser av virkninger

4

Gir flere anlegg mer aktivitet?

• Fysisk aktivitet og idrett gir glede og adspredelse

• Befolkningen velger den idrett og det idrettsanlegg de

trives best med

• Anleggsforekomst og anleggsbruk

– Det viktigste anlegget er turstier

– Misforhold mellom anleggsforekomst og anleggsbruk

– Anleggsdekning i forhold til regelmessige brukere er skjev

• Nye aktører, endrede treningsvaner, annen organisering

• Økning i spillemidlene – økt fysisk og idrettslig aktivitet?

– BKI-justerte spillemiddeltall: økt 45 % – økt fysisk aktivitet 38 %

– Økningen i egenorganisert trening og trening i kommersielle sentre 5

Ligger problemet i finansieringsform og

fordelingsmåte?

• Kostnadene ved å spre velferdsgodet «idrett og fysisk

aktivitet»

– Spillemidler 1,6 milliarder pluss grasrotandel og

merverdikompensasjon (Meld. St. 26 2011-2012)

– Norske kommuner: 2,6 milliarder i netto driftsutgifter, 3,5 i brutto

investeringsutgifter (SSB 2010)

– Frivillig arbeid: 27 500 årsverk, 12 milliarder i 2010-kroner

(Wollebæk & Sivesind 2010)

• En ugjennomtrengelig jungel av offentlige støtteordninger

(Breivik et al 2011)

• Sponsormidler: 2,4 milliarder (Med. St. 26)

6

.. finansieringsform og fordelingsmåte…

• Spillemidlene som utgangspunkt

• «Vinnere» og «tapere» blant søkerne om spillemidler

(Riksrevisjonen 2008)

• Fordeling som uttrykk for politisk verdsetting og betydning

(Tangen 2013)

• Fotball får betydelig mer spillemidler enn medlemstallene skulle

tilsi

• Tildelte midler fordelt på regelmessige brukere viser enda skjevere

fordelinger; fotball «vinner» igjen.

• Gir virkelig fotball mer helse, mer demokrati, mer felleskap, mer

underholdning enn andre organiserte idretter?

• Er fotballanlegg dyrere? Er de mer kostnadseffektive?

• Fordelingseffektene bør diskuteres lokalt og sentralt 7

Hva bestemmer deltakelse og

anleggsbruk?

8 Idrettsdeltakelse

Noen idrettspolitiske dilemmaer

• Forskningen har vist at det er både et misforhold mellom anleggsforekomst og

anleggsbruk og at det finner sted klare fordelingseffekter gjennom

spillemiddelordningen. Bør fordelingskriteriene endres eller beholdes?

• NIF har forpliktet seg til å «… øke sin innflytelse på nasjonale og lokale prioriteringer

ved å prioritere internt overfor relevante myndigheter». Bør NIF sentralt i større grad

signalisere nedover i organisasjonen hvilke anlegg som bør prioriteres lokalt eller bør

fortsatt være slik at ulike klubber og lag fremmer anleggssøknader overfor kommunen

og videre til fylkeskommune og departement?

• Er treenigheten i norsk idrettspolitikk den best tenkelige for «Idretten», dvs. NIF,

framover eller vil andre konstellasjoner være mer tjenlig for å realisere idrettsglede for

alle? Bør eventuelt også «Djevelen» inviteres inn?

• Spillemidlene har vært det mest sentrale virkemidlet i norsk idrettspolitikk. I og med

den nye situasjonen hvor andre spillselskaper enn Norsk Tipping er kommet på banen,

bør da NIF ønske de velkommen eller be de holde seg langt vekk?

• I lys av denne situasjonen, bør statens tilskudd til idrettsformål fortsatt holdes utenfor

stortingsbehandling og statsbudsjettet, eller vil norsk idretts anleggspolitikk være mer

tjent med å få statens støtte over statsbudsjettet?

9

10

Takk for oppmerksomheten!