NR. 2/09KR. 25,-

LEDER

N ER VI LEI av nyanser i Putsj, p tide ta for oss et tema som er svart-hvitt og klart som glass: lover. Det burde jo vre enkle greier. Enten s er noe lov, eller s er det ikke lov. Foru-rensning er for eksempel ikke lov i Norge. Vi har notert oss at det er noen som forurenser allikevel, og ringt rundt for sjekke hvordan det kan ha seg. Den nye naturmangfoldsloven er hel-ler ikke helt klar, natur er visst bare noe som finnes p land. Etter litt underskelser viser deg seg at lover ikke er s enkle ha med gjre allikevel. Det forklarer kanskje hvorfor det er s vanskelig bli en god advokat, eller Idol-dommer.

DET VAR ENKLERE med lover fr. Da skreiv Gud dem ned p en steintavle i en enkel ti-punktsliste som det er lett forholde seg til. I dag er det litt mer rotete. Noen steder fr du drikke alkohol nr du er 15, andre steder m du vente til du er 21. I Norge var skating ulovlig nesten hele 80-tallet. Noen steder kan du f ddsstraff for vise hret ditt, andre steder deles det ut gratis heroin. Det er ikke mange lover som er skrevet i stein lenger. Derfor m man kjempe for at gode lover lages og hndheves, at drlige lover avskaffes eller endres, av og til m

vi kanskje til og med bryte loven for f det som vi vil. Man har et moralsk ansvar for overholde rettferdige lover, og et moralsk ansvar for vre ulydig mot urettferdige lover, som Martin Luther King sa.

FOLK PRATER MER om lover og rettigheter enn noensinne. Hver uke hrer jeg noen som vil at de skal f lov: Jeg m jo f lov til si at pingviner har for lange ftter kan noen si, eller Det m jo vre lov g med litt sure sokker p jobben. Sta-toilHydro mener at de m f lov til bore etter mer olje, slik at fattige folk skal f lov til utvikle seg. Men miljet kan ikke red-des bare ved la folk i dag f lov til ting p kort sikt. Det er ikke lett holde tunga rett i munnen nr man skal argumentere ut fra rettigheter. Hva med naturens rett til eksistere, artenes rett til ikke bli utrydda, hva med rettighetene til alle de menneskene som kommer etter oss, og som vil lide mer av klimaendringene enn oss? Hvis alle sitter og tviholder p sine rettigheter til trkke p gassen nr vi nrmer oss stupet, gr det ille. Det m det vre lov si.

Eivind Trdal, redaktr

Foto: Ingvild Wollstad

03

ANNONSE

Ingeborg gjrumIngeborgg@nu.no 23327403

eIVInD TrDAleivind@putsj.no 23327429

KjersTI mereTe sAlIcAThkjersms@student.hf.uio.no47602832

eInAr lIe slAngsVolD einar@putsj.no23327423

IngVIlD WollsTADingvildw@putsj.no91916565

AnsvArlig redAktr

redAktr

kulturredAktr

redAksjonssekretr

grAFisk ForMgiver

tekstEIvInd Trdal, Guro ChrIsTInE hEllEnEs, Bjrnar KrusE, susannE lund johansEn, jrGEn johan-sEn, EIrIK h. EIdE, rEIdar sTrIsland, EInar lIE slanGsvold, KjErsTI MErETE salICaTh, andrEas FosshEIM, nIna ElIsaBETh nordruM vEnnEvold, lars InGE spydslauG, raGnhIld GjruM, MaI-lIss solhEIM, InGEBorG GjruM, ThoMas hEIE GrEGErsEn, MarIT K. hEps oG ChrIsTIan valEur.

Foto og illustrAsjon InGvIld WollsTad, KjErsTI MErETE salICaTh, Bjrnar KrusE, susannE lund johansEn, sEBasTIan uul, EIvInd Trdal, EIrIK h. EIdE, ChrIsTophEr oWE, MaIlIss solhEIM, EIvInd Trdal, andrEas FosshEIM, KrIsTInE WIKa haraldsEn oG EInar lIE slanGsvold.

korrektur MarIT K. hEps, susannE lund johansEn, hvard BrEdE avEn, EInar lIE slanGsvold oG EIvInd Trdal.

oPPlAg 8000 EKsEMplarEr

trYkk haaKon arnEsEns TryKKErI as

AnnonserKaBaTE, Gunnar Waarnhus e-Post: GTW@C2I.nET TlF: 22 59 91 80

Bli ABonnentsKrIv TIl puTsj@nu.no EllEr rInG 23 32 74 23puTsj KoMMEr uT 5 GanGEr I rET. prIs: Kr 200 pEr rMEdlEMssKap I naTur oG unGdoM InKludErEr aBon-nEMEnT oG KosTEr 50 KronEr FrsTE rET, dErETTEr 100 KronEr.

MAI2009

ForsideIngVIlD WollsTAD

ModellmAgnus reD hesTVIK

Er du provosert, sint, glad, trtt, kosete, slem, eller bare elsker se egne meninger p trykk? Bls det ut i Utropstegn (!). Vi tar bde korte og lange innspill p mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 98659517, mms, post, telex, fax, via wap, p internett, p bloggen, per telefon, p voicemail, brevdue, papirfly, telegram, muntlig, som sang, som tegnsprk og som kroppssprk.En heldig vinner fr en Natur og Ungdom hettegenser.

03.....

04

06

08

10

12

14

17

18

19

20

22

26.

28

30

32

35

36

38

39

40

41

42....

44....

Den norske staten m ut p handletur med kvoter.

OM GLADMELDING OG BLVINGER

Det er godt nr vi i blant fr glad-meldinger om natur, for det kan saktens vre mangelvare. Men jeg er redd vi m helde kaldt vann i blodet nr det gjelder blvingene p Lesja. Vi har 16 arter av blvinger i Norge. Noen er ekstremt vanlige, mens noen f er meget sjeldne. Flere er svrt like hverandre, og man m ha mye erfaring for skille dem.

Lakrismjeltblvingen er dessverre trolig utryddet. Den har s langt tilbake vi vet kun eksistert i spe-sielle miljer noen f steder innerst i Oslofjorden, og har nok aldri vrt p Lesja. P Lesja finnes imidlertid mange andre blvingearter, og du kan f.eks. godt ha sett idasblvinge - som faktisk er svrt lik en liten utgave av lakrismjeltblvinge. For skille den sikkert fra argusblvinge m finne fram en kraftig lupe og se om bakfoten har en liten tagg eller ikke. Send oss gjerne bilder, s kan vi prve finne ut hva du har sett.

Vi trenger samtlige 16 blvinger og alle de andre artene vi har for at naturen skal kunne fungere! Vanlige arter fyller penbart en viktig funksjon i kosystemene, og sjeldne artene kan ha spennende egenskaper for medisin og annen industri. Derfor m vi ta mye bedre vare p naturen og artene der, slik at ikke de sjeldne skal forsvinne og de vanlige bli sjeldne. Vi kan ikke holde p utrydde arter slik vi gjr n i rike Norge!

Christian Steel Seniorrdgiver SABIMA

FINT PUTSJ!

1000-takk for et utrolig vakkert Putsj. Siste nummer av bladet var s fint at jeg fikk lyst til henge hele greia i glass og ramme p veg-gen. Og klippe ut de fineste delene og lime inn i dagboka mi. Og dele ut noen eksemplarer til venner og familie. Og alle andre som ikke har lest det enn!

Srlig godt likte jeg regnskog-sartikkelen til shild. Jeg ser frem til flge med p at NU redder

de siste sm restene med norsk regnskog. Bde den boreale regn-skogen i Trndelag og Nordland og den tempererte regnskogen p Vestlandet. Kan dere love meg f det i boks innen 2010? S fr jeg sove bedre om natta og regjeringen fr innfridd sitt lfte om stoppe deleggelsen av biomangfoldet in-nen 2010 : )

St p!

XO, gammal NUer

KVOTEHANDEL BUSINESS AS USUAL

Kampen mot klimatrusselen krev-er en omfattende innsats fra land over hele kloden. Summen av alle lands klimautslipp m reduseres kraftig. Da er det ndvendig med internasjonale avtaler der i hvert fall de landene som str for hoved-tyngden av utslippene, m forp-likte seg til konkrete ml for sine utslippsreduksjoner hjemme. Slik burde det ha vrt, men rike Norge har mulighet til betale seg vekk. P Arbeiderpartiets landsmte i 2007 la Stoltenberg sin prestisje i at vi skulle bli klimanytrale in-nen 2050 og overoppfylle Kyoto-avtalen. Dessverre sa han lite om hvordan dette skulle la seg gjre.

De norske utslippene innen pe-troleumsvirksomhet og transport ker stadig, og Kyoto-forpliktelsen om kun 1% totalkning i forhold til 1990-niv innen 2012 er uopp-nelig. Derfor er det bare n mu-lighet igjen. Den norske staten m ut p handletur med kvoter, Kyoto-avtalens sentrale redskap for CO-reduksjon. Men hvorfor er dette redskapet udugelig?

Kvoter er i praksis utslippsret-tigheter og omsettes fritt p energ-ibrser. Her kan finansfolk spekul-ere som med aksjer, blant annet i framtidige priser. Tyske Euroean

Energy Exchange hvor EUs kvoter omsettes, viser voldsomme kurssv-ingninger med topper p over 30 euro per tonn i 2006 til 11-12 euro hsten 2008. Forurensning blir sta-dig billigere.

I regjeringens Perspektivmeldin-gen for 2009 ansls det at Norge vil slippe ut 57,3 millioner tonn C0-ekvivalenter i 2010. Prognosene for markedsprisene p. Norge har dessuten egne, gratis utslippkvoter i henhold til Kyoto-avtalen. Den

gir oss adgang til slippe ut 50,12 millioner tonn CO-ekvivalenter per r i perioden 2008-2012. Dermed trenger vi kjpe kvoter for de 7,2 millioner tonn som vi antas over-stige Kyoto-forpliktelsene med. Sett i forhold til prognosene for marked-sprisen trenger Norge bare betale umoralsk lave 782 millioner kroner, eller 11% av det som brukes p riksveiinvesteringer i 2009(!).

Prisene for CER-kvoter (Certified Emission Reductions) som er en del av Den grnne utviklingsmekanis-men i fattige land, er enda lavere.

Norge er tilsluttet begge system-ene og kan kynisk utnytte marke-dets mangel p lsninger for jordens framtid.

Troen p markedslsningene i Kyoto-avtalen viser seg ogs i n-sket om avvikle ikkekommersielle tiltak som subsidiering og avgifter. I Kyoto-protokoll 2 omtales slike, ofte godt fungerende tiltak som markedsimperfeksjoner.

Jens Stoltenberg og andre marked-sliberale politikere i Arbeiderpartiet var allerede p starten av 90-tallet bekymret for kuttene i oljeproduk-sjonen Gro Harlem Brundtland sin brekraftig utvikling fra FN-topp-mtet i Rio de Janeiro, ville bety. For ikke trakke Norges mektigste industri p trene, tok man initiativ til skalt internasjonal byrdefordel-ing. Slik ble norske myndigheter en

av de viktigste premissleverandrene for dagens regime med kvotehandel (Dagens Nringsliv, 21/3/2009).

Vi har blant annet investert i sparelysprer i Mexico og treplant-ing i Afrika, for at vi selv skal f fortsette produksjon av olje. Sam-tidig er mange prosjekter utsatt for korrupsjon, og Norge strever med finne prosjekter med dokument-ert effekt. Kommer de i stedet for noe, eller i tillegg?

Det er ogs slik at skal fattige land f bygget opp en selvstendig konomi med foredlingsindustri, m deres utslipp f lov til ke. Det vil ikke kloden klare hvis de rike landene lar vre gjre dras-tiske endringer.

Hvorfor skal man ha kostbare klimainvesteringer innenlands nr vi kan betale oss ut svrt billig? Som ellers i en markedskonomi, vil rike land kunne forstette som fr.

Natur og Ungdom om resten av miljbevegelsen br avvise kvote-handel i klimakampen. Ogs her trenger verden desperat offentlig og folkelig styring med fortsatt ikkekommersielle tiltak. Dette br vre fokuset nr det mobiliseres til klimatoppmtet i Kbenhavn.

Thorleif Berthelsen, Bergen

WOW!!

Forsida p rets frste Putsj var rett og slett vakker! Det at jeg elsker lvetann og grnnfarge er vel noe av grunnen til min begeistring, men serist, designet var helt nydelig! Etter en slik forside er det vanskelig for innholdet st i stil, men shit, det gjorde det! Ogs at dere har skrevet om sjkuer da. De har jeg digga fullt ut siden jeg en gang p barneskolen leste om dem i Tom & Jerry.

Masse, masse skryt fra Emilie!

Vi trenger samtlige 16 blvinger og alle de andre artene vi har for at naturen skal kunne fungere!

Leder redaktr Eivind Trdal snakker om alt som burde vrt lov.Utropstegn Klar melding inn!

Skateboarding is not a crime en gang var det forbudt st p rullebrett.Ulydighetstrening Einar, sau og gakken ver seg p bryte loven.Bruktbutikk med meining Maritastiftelsen gir straffedmte en ny sjans.Miljplukk

Isolasjonens voktere med rett til vre isolert.

Teknologi p tiltalebenken gjengen bak The Pirate Bay har hav-net i retten.Aksjon bli med p Homeparty.

Fem p gata - hvor flinke er ungdommen til kle seg miljvennlig?

kofil Putsj har vrt p bilutstillingen i Geneve.

Lovlst liv hvorfor gjelder ikke den nye naturmangfoldloven for havet?Appell vern Lofoten og Vesterlen. Just do it!

Lovlse tilstander forurensingsloven virker ikke som den skal.

Terror for miljet Mengele zoo er aktuell igjen.

Tenketing Jrgen Johansen hyller den sivile ulydigheten.

Ingeborgs tale ikke la politikerne gjre feil igjen.

Kulturplukk

Langt ark ledig diktet Solskinn som forsvinner ned i jorden av Christian Valeur. Frem fra glemselen vi mimrer oss tilbake til EU-kampen i 1994.

NU-vision bilde-contest Harstad NU er denne utgavens finalist.

Oljeprotest i Eurovision Rybakks Grand Prix-lt handler egen-tlig om olje. Rapaktiv Hank og Mari hper reise fra leir til leir hele som-meren.Kalas! - Finn Bjelke skal bli tynne-Finn.

04 05

Putsj BetYr oPPrr. vi skriver oM AktivisMe, Miljvern og kultur. Putsj lAges Av en Frivillig redAksjon og gis ut Av nAtur og ungdoM.

Neste Nummer kommer i AuGust

PosTADresse: pB. 4783 soFIEnBErG, 0506 oslobesKsADresse: TorGGaTa 34, osloTeleFon: 23 32 74 00 / 23 32 74 23bAnKgIro: 5010.05.05492neTT: WWW.puTsj.noe-PosT: puTsj@nu.noIssn nr.: 1502-3249

PuTsj er TryKKeT P 100 grAm cyclus, som er 100% resIrKulerT PAPIr ProDuserT I DAnmArK.

INNHOLDUTROPSTEGN !

En kort historie om skating og lovverk: Etter ha sett p statistikk fra USA om alle skadene rul-lebrett frte med seg, satte en komit med blant annet Naturvernforbundet i Norge seg ned for diskutere om bruk av rullebrett skulle begrenses. Det endte med at Statens forurensningstilsyn og Miljverndepartementet innfrte totalforbud mot rullebrett i Norge i 1978.

Dette gjorde det naturlig nok ikke lett vre skater i Norge. I begynnelsen kjrte man brett p hemmelige baner i skogen, men nr rullebrett-kjrerne bevegde seg bort fra disse og begynte kjre i gatene og gjre triks p trapper, gelendre, fortauskanter og s videre, frte det til at brett-kjrerne oftere ble konfrontert med politiet. Med den skalte streetskatingen ble kjringen mer synlig og myndighetene mtte revurdere forbu-det. Etter hvert lettet staten ogs p forbudet og man kunne f dispensasjon hvis man var en rul-lebrettklubb med en egnet bane. Og da forbudet falt i 1989, blomstrert rullebrettkulturen opp.

Lovls i LarvikKunstneren Edvard Mehl var en av dem som tilhrte den gamle skolen, en av de grne un-gdommene som ikke hrte p mor og far, og ei heller lot seg skremme av lovens lange arm. Han var nemlig en skikkelig opprrsk skater, hang ut med venna sine p den bare og harde asfalten i nromrdet rundt i hjembyen Larvik. De ble titt og ofte jaget av politiet og fratatt opptil flere brett, som Edvard hadde spart til over flere uke-lnner.

Hvordan oppdaga du skating?

Bruttern kjpte et brett da han var p korps-tur i Sverige. Som lillebror var jeg veldig impon-ert over alt storebror gjorde og ville herme. Jeg fikk lov til lne brettet og derfra rullet bare ballen videre. Vi s ogs litt filmer sammen, spe-sielt Tilbake til fremtiden husker jeg godt. Den handla vel ikke hovedsakelig om skating, men det var en stor del av filmen. S vi i kompisgjen-gen begynte skate s smtt ute i gata og lagde vre egne brett, siden det var vanskelig f tak i ordentlige brett i Norge.

Grtende smgutterI dag virker hverdagen p skaterampene p 80-tallet nesten surrealistisk; skaterne bygde selv de

hemmelige banene i skogen, s langt fra bilveien som overhodet mulig. Der kunne de kjre p de hjemmelagde bretta sine, men politiet dukket til stadighet opp og foretok razziaer. Tilbake sto grtende smgutter. Hemmelige skaterampe i skogen Skjnte du hvorfor skating ikke var lov da du vokste opp?

Jeg tror ikke vi tenkte noe srlig over den

ulovlige delen til begynne med i alle fall, det var jo lov til skate i skolegrden og p park-eringsplasser, det var bare ikke lov i gata, noe jeg forstr fordi det var jo en risiko for oss. Vi falt ofte og vi kunne komme i veien for biler og skadene kunne blitt strre enn et par oppskrub-bete knr. Men vi syntes det var spennende utfordre litt, s vi bygde oss en hemmelig rampe i skogen. Da sirkulerte politiet rundt utenfor og ventet p ta oss. Vi hadde jo ikke akkurat byg-getillatelse, forteller Edvard.

Fkk snutenI dokumentarfilmen Brettkontroll forteller blant annet ystein Greni fra BigBang, snbrettkjr-eren Terje Hkonsen og mange flere hvordan det var kjre rullebrett under forbudstiden. Der forteller ogs den legendariske rullebrettkjr-eren Tony Alva hvordan han oppfordret norske gutter til Fight for your right to skate un-der en sammenkomst i Sverige. Det gjorde ogs gutta p rullebrett i Larvik:

Vi synes det var teit at politiet skulle vre s opptatt av skatinga, hva med rulleskyter lik-som? S vi ropte fkk snuten! og viste langfin-geren mens vi suste avgrde p de hjemmelagde brettene, forteller Edvard.

Drmmen om airwalk I dag forbinder vi ofte skatekulturen med hiphop. Var det ogs en interesse for deg som ung skater?

Nei, hiphop var ikke srlig utbredt musik-ksjanger for oss da, vi hrte p Jimi Hendrix,

Pink Floyd og ikke minst Sex Pistols. Det var en blanda kultur som ikke kunne klassifiseres p noen mte, skating er for alle. I dag er det alle slags typer som har brett, fra pnkere til de mest hiphop-interesserte, men jeg innrmmer at hiphop-klrne er lettere skate i. Med baggy bukser og brede gatesko fr man et godt grep p brettet. Vi skatet i Converse, samtidig som vi drmte om airwalk-sko fra England.

Fler du at du var med p etablere skating i Larvik?

Ja, jeg kan se i ettertid at mange av de yn-gre folka hermet etter oss, og vi ble forbilder, p samme mte som min eldre bror var det for meg. Det er en sosial sport som man kan gjre hvor som helst og nr som helst, ihvertfall i dag som loven er blitt mer liberal for oss skatere.

Snbrett p museumI dag kan man diskutere hvorfor rullebrett ble forbudt i Norge, nr det var lovlig i resten av ver-den. Blant annet hadde svenske myndigheter sett p den samme statistikken som Norge begrunnet forbudet i, uten forby rullebrett. Kanskje rulle-brett truet den tradisjonelle norske idretten?

Etter hvert utviklet som kjent rullebrettkul-turen seg ogs p vinterstid. I 1980 begynte man lage snbrett for kunne fortsette kjre ogs nr snen la seg. Disse var ogs hjem-melagde, laget av en sponplate, sykkelslanger og hylleknekter som bindinger. Selv om man en gang ikke fikk kjre doningene i de vanlige bakkene, henger noen av disse p Skimuseet i Holmenkollen i dag.

Fra 1978 til 1989 var en av dagens dominerende ung-domskulturer og aktiviteter, rullebrett, forbudt. Men det stoppet ikke skaterneTEKST: Kjersti Merete Salicath / FOTO: Guro Christine Hellenes

Vi ropte fkk snuten! og viste langfingeren mens vi suste avgrde p de hjem-melagde brettene.

ULOVLIG: Selv om rullebrettkjring var forbudt, lot ikke skaterne seg stoppe.

06 07

1. RULL MOT STRMMENMange er bekymra for hungersnd i verden, men overvekt er ogs et problem. Demonstrer mot overvekt i samfunnet ved angripe selve kilden: rulletrappa. Som vi veit er antall tjukke folk i samfunnet nesten direkte proporsjonal med antall rulletrapper. g feil vei i rulletrappa, er en sikker mte demonstrere motstand mot fedmeepedemien, og forbrenne noen kalorier i prosessen.

2. G P RDT LYSSentrum skulle vrt bilfritt! Alle fotgjengerfelt er en indirekte fornrmelse mot alle oss som drmmer om en by uten biler og eksos. Vis din forakt for all bil-trafikk i byen ved trave over fotgjengerfeltet p rdt lys.

3. STJEL SUKKER P 7/11Du har et brennende engasjement for verdens rvarepriser. Sukkerprisene er for lave til skaffe utvikling i fattige utviklingsland! roper du, i det du gjen-nomfrer din raffinerte aksjon: stjeling av alle sukkerposene i kaffemaskina p 7/11. Det kompliserte resonnementet og den frekke aksjonen gjr arbeiderne p kiosken lamsltte.

4. BRYT INTIMSONENE!Where is the love? sang the Black Eyed Peas. Det samme synger du nr du aksjonerer mot de omfattende intimsonene i samfunnet. I kampen for et varmere og klammere samfunn setter du deg tett, tett inntil en fremmed p en benk eller p bussen. Vis at du elsker menneskeheten ved dele menneske-heten din med andre, gjennom strategisk, uskyldig kroppskontakt. Du kan ogs kombinere denne nestekjrligheten med en kjapp oppdatering p nyhetene, ved diskret lene deg over noens skulder og lese avisen deres.

5. MINIBANKPRESSDette er skandale! utbryter du etter ha lest siste nytt om finanskrisa. Disse bankene har drevet gambling med vre sparepenger!. Du bestemmer deg for gjre noe med problemet, men du er redd for ende opp blodig og forsltt som demonstrantene mot G20-toppmtet i London. Lsninga er like enkel som den er genial: lag en minidemonstrasjon foran en minibank. Still deg helt inntil personen foran, og send et tydelig signal om at bankkrisa puster oss alle i nakken.

Sivil ulydighet er Natur og Ungdoms kraftigste virkemiddel. Mange synes det er vanskelig bryte loven. Putsj tilbyr enkle velser i mild ulydighet, for dem som vil trene seg opp til ekte aksjonTEKST / FOTO: Eivind Trdal / MODELLER: Einar Lie Slangsvold, Sau og Gakken

1

2

4

3

5

0908

DET ER HUNDREOGFEMTI R sidan Dos-tojevskij forfatta mesterverket Forbrytelse og straff. Her mter vi Raskolnikov som m velje om han skal prve skjule ugjerningane sine eller ta straffa. Det er ei bok om ein forbrytar og hans anger, fortviling og uvisse. Framleis blir kriminelle handlingar straffa, og fengsel er den

mest utbreidde straffa. Putsj har mtt Trond Akerholdt fr Mari-

tastiftelsen og snakka om fengsel, forbryting og straff. Trond har meir innsikt enn dei fleste i korleis dagens norske fengselssystem fungerar. I utgangspunktet er han utdanna bilmekanikar, men har sidan -72 via tida si til denne stiftinga som tar nestekjrleik og respekt p alvor. Og i fritida, ja d fikser han gitarforsterkarane til kjente norske rockegrupper.

MED FENGSEL SOM STRAFFORMMaritastiftelsen er ei tvekyrkjeleg stifting som primrt heldt til i Oslo. Ein gong i mnaden besker dei fengselet, heldt andakt og pratar med dei innsette. Ved sida av fengselsarbeid,

driv stiftinga mellom anna med rusforebygging gjennom tiltak som rock mot rus.

Noko anna ein gjerne forbind Maritastiftelsen med, er Maritabutikken. Det er ein bruktbutikk med bde sjarm og eit freml. Her fr tidle-gare straffedmde arbeidstrening som ein del av integreringa i ein vanleg kvardag.

Det er beintft sleppe ut av fengselet og mtte st andlet til andlet med verda utanfor. Et-ter ha vore fengsla over ein lengre periode vert fengselet, med alle reglar og rutiner, det trygge - medan samfunnet elles vert skremmande, p-peikar Trond. Han trekk og inn ei uttaling fr ein fengselsprest om at 90 prosent av alle som er fengsla burde ha hatt ei alternativ straff.

Alternative strafformer vil gjere det lettare for folk kome attende til samfunnet, men fordi fengselssystemet har grodd fast med vre norm-er, er det vanskeleg f igang. I dag er det ikkje lagt opp til at folk skal kunne klare kome at-tende til samfunnet etter enda straff.

Det er ein sosialsekretr som skal informere om arbeidsmoglegheiter og liknande etter enda dom. Problemet er at det ikkje alltid vert tatt utgangspunkt i den straffedmde sine interesser, s det kan kjennast som om ein vert fortalt kva ein skal like og drive med. Dette frer ofte til ei ikkje gjer som mora di seier-haldning.

Vi er skippar p vr eiga skute, og sosial-sekretren burde vere eit springbrett for at dei innsette skal kunne klare segle si eiga skute,

seier Trond. Han fyer til at det ikkje treng vere fengselet i seg sjlv som har skylda i denne dr-lege oppflginga, men det faktum at det ikkje er nok ressursar til det.

LIKEVERD OG MANGFALDDet er nokre ansette i Mariftastiftelsen, men dei fleste arbeidar p frivillig basis. Det etterstrebast ha eit pulserande milj med flat struktur, og eit prinsipp om at ein er like mykje verdt om ein er prostituert eller konge.

Dette skal gjere det lettare f bde meis-tringskjensle og respekt, seier Trond.

Fengselsarbeidet til Maritastiftelsen er mang-faldig, dei som arbeider med prosjektet er ulike og fangane forskjellige. Det er ikkje nokon spesi-fikke krav til kven som kan vere med p fengsel-sarbeidet, anna enn at ein ikkje kan ha hatt noko med politi og fengsel gjere dei siste fem ra.

NAIV ELLER FORDMMANDE?Som ein liten digresjon fortel Trond at ved sida av arbeidet i Maritastiftelsen har han ei musik-krelatert fritidssysle.

Sonene mine speler i band som Silver, og er ofte p farten med andre ogs, og dei kjem stadig heim og treng hjelp til fikse gitar- forsterkarar, ler han. Musikk er ogs eit virkemiddel i fleire av Maritastiftelsen sine ar-beidsomrde. Eit eksempel er rusforebygginga og rock mot rus, i tillegg til musikkverksta-

den som vert arrangert i samarbeid med Sub Scene.

Korleis er samfunnet si generelle haldning overfor straffedmde? spr vi. Trond seier at det er tre ulike oppfatningar. Somme tenkjer ein gong kriminell, alltid kriminell. Andre gir folk ein ny sjanse men veit at det kan vere vanskeleg kome p rett kjl, medan det ogs finns dei naive.

Ein skal gi folk ein ny sjanse. Vi er alle men-neske, og har lov til gjere feil. Men ein skal ik-kje vere naiv - det vil alltid vere freistnadar som prvar trekkje deg attende til feil milj. For at desse dragningane ikkje skal verta for sterke, er det viktig med positiv haldning og ha trua p endring. Her kjem Maritastiftelsen sine nettverk godt med; knytte tidlegare straffedmde sa-man med eit positivt, helst rusfritt, fellesskap er ofte det som trengs.

I 1800-talets Russland gjennomgr Raskol-nikov kvaler om kva som er rett og galt og frykter straff i Sibir. For dagens straffedmde er tilveret noko annleis, men overgang fr feng-sel til den rynda vi kjenner er likevel stor. Slik som Raskolnikov mter den kristne tru gjennom ei godhjarta jente, er det mange som gjennom Maritastiftelsen mter bde nestekjrleik og kristendommen. Den positive haldninga, sam-holdet, respekten og trua p endring og meis-tring gjer at dei klarar denne overgangen.

Det er beintft sleppe ut av fengselet.

Maritastiftelsen gir tidlegare kriminelle ein veg tilbake til samfunnet. Eit alternativ for Raskolnikov?TEKST / FOTO: Mailiss Solheim

BUTIKK: n av medarbeiderne hos Marita-butikken i Oslo.

1110

DRLIG NYTT FOR NORSKE SKIPSREDERENei, det er ikke snakk om kte priser p seilbter og mokkasiner. Forskning antyder at ett stort containerskip kan slippe ut like store mengder kreft- og astmafrem-kallene kjemikalier som femti milioner biler! Tallene blir styggere: Bare 15 av verdens strste containerskip kan slippe ut like mye av disse stoffene som verdens 760 millioner biler, melder The Guardian. Svovel og Nox er blant stoffene som slippes ut av gigantskipene. Det finnes over 90 000 slike skip i verden, og amerikansk for-skning anslr 60 000 relaterte ddsfall rlig i USA aleine. Dette vil hypotetisk sett kunne fre til samvittighetsnag hos noen av Norges rike skipsredere, men vi tviler.

ET

OSLOBUSSER DREVET P BSJBeklager, denne overskriften er barnslig. Oslo-busser drevet p promp, skulle det st. Av og til er man som nordmann redd for at resten av verden, hvis de har hrt om oss, synes at vi er et lite tulleland. Nok et indisie har dukka opp, denne gang i form av en notis p internas-jonale Slate.com: under tittelen bsjebrennstoff, for-teller Slate om raringene i Oslo, Norway, som vil drive busser p menneskelig avfring. Biodrivstoffet til buss-ene skal nemlig utvinnes fra kloakk. Det er Bekkelaget kloakkrenseanlegg som fr ren av levere de frste tankene med menneskeskapt metangass til Ruter, tidlig-ere Oslo Sporveier. Dette gir begrepet grnn bsj en helt ny dimensjon.

ET

OLJESELSKAPENE DROPPER FORNYBARTBritish Petroleum og Shell har vrt aktive i arbeidet med finne gode fornybare energiressurser. N reduserer de sine satsninger p fornybare energikilder til fordel for leting etter olje og gass, melder Teknisk Ukeblad. Olje-selskapene tjener mer penger p olje og gass enn p utvikling av miljvennlig energi, derfor tar de seg ikke lenger rd til satse p for eksempel vindkraft.

Vi er forretningsfolk, og vi bruker pengene vi har tilgjengelig p mter som gir mest tilbake til aksjeeierne. Hvis det var fornybar energi, ville vi ha brukt pengene der. Det er bare ikke tilfellet, sier Linda Cook i Shell til Wall Street Journal.

ELS

CALIFORNIA KAN FORBY SVARTE BILERDette er et forslag fra Environmental Protection Agency's Air Resources Board (CARB) i California for redusere utslipp av CO. Svart billakk absorberer mye varme, noe som frer til undvendig mye soloppvarming av bilene. Da m bilfrerne kompensere med skru p klimaan-legget, og p den mten ke drivstofforbruket, melder VG. Svart er en av verdens vanligste bil-farger og billakk-bransjen mener det vil ta svrt lang tid utvikle en svart billakk som ikke absorberer solvarme. Etter at forslaget ble lagt fram i en rapport fra CARB, har det blitt et pop-ulrt tema p amerikanske blogger og CARB har n uttalt at forslaget forelpig er lagt p hylla til billak-pro-dusentene har kommet opp med en miljvennlig svart lakk.

ELS

Jeg vil heller se klimaforhandlingene i Kbenhavn havarere, enn at vi fr en avtale som baserer seg p handel av klimakvoter som tillater at man fortsetter med kullkraft.

James Hansen, klimaforsker for NASA.

MILJPLUKK

SALT CREEK-TIGERBILLA

Denne tigerbilla er et av de mest truede kjente insektene i Nordamerika. Den liker seg i de saltholdige vtmarksom-rdene i Nebraska, nord for byen Lincoln.

Den er et rovinsekt som fanger andre insekter med kjevene sine. Saltvannstigerbilla er omtrent 12 millimeter lang, metallisk brun-grnn p troppen og metallgrnn p undersida. Lite er kjent om tigerbillas livssyklus. Fra larve-stadiet til ferdig bille forpupper den seg flere ganger. Bil-

las leveomre er trua av drenering av vtmarksomrder for jordbruksutvikling. Forurensning fra jordbruket og byen Lin-coln skader ogs billene.

Billa kom i skelyset etter at underskelser blei gjen-nomfrt av et lokalt universitet p midten av 80-tallet. Dybe- studier blei satt i gang i 1991, og Salt Creek-tigerbilla blei satt p lista over Nebraskas truede arter p slutten av 90-tallet. Fra 1991 til 2005 har billa mista tre av seks av sine leveomrer. Antallet eksemplarer blei i 2005 ansltt til mel-lom 700 og 1100.

15. MAI:

29.-31. MAI:

5. JUNI:

HELE SOMMEREN:

SKOLEFERIEN:

4.-9. AUGUST:

11.-15. AUGUST:

SKOLESTART:

KALENDER: DILEMMA:

Vil du bo ensom i en smeltende iglo p Grnland, eller dele leilighet med en is-bjrn p Manhattan?

DEATH ROW:

Pmeldingsfrist Grnt Spa'tak. For informasjon, se www.nu.no/spa'tak

Grnt Spa'tak-seminar i OsloSeminar for alle som skal delta p Grnt Spa'tak

Verdens miljdag!Sett fokus p miljproblemene og lsningene der du bor!

NU - sommer!NU er med p en rekke arrangementer og festivaler for verve, informere og samle underskrifter for et oljefritt Lofoten og Vesterlen. Vil du st p stand, bestill mate-riell til info@nu.no.

Grnt Spa'tak!Jobb p seter, grd eller som beitetilsyn! F en flott ferie og ta et tak for miljvenlig matproduksjon.

Sommerleir mot oljeboring! Vi sees i Henningsvr! Se www.nu.no/sommerleir.

yafestivalenVi str p stand, srger for at festivalen er miljvennlig, og fr med oss masse bra konserter p kjpet. Vil du vre med? Send e-post til oya@nu.no.

VervingVerv medelever til Natur og Ungdom. Bestill NU-timeplan-er og annet materiell ved sende e-post til info@nu.no.

www.lovdata.noNorges lover i digitalversjon. Begynn med

Kong Christian Den Femtes Norske Lov fra 1687 og jobb deg oppover.

www.vg.noFrtser ofte i dystre kriminalsaker. Lesing skjer peget ansvar.

www.truelifecrimes.comVirkelige krimhistorier. En smule morbid, kanskje.

SURFS

UP

KJRE TANTE GRNNJeg har et sprsml angende vask av penger. Frst litt bakgrunn: Jeg fr 100 kroner i ukelnn av mamma og pappa, for diverse svart arbeid i hjemmet. Jeg vasker blant annet rommet mitt, tar ut av oppvaskmaski-na og mater kaninene. Jeg pleier vaske disse svarte pengene ved langkoke dem i fire timer p 30 grader, og s investere noe av pengene i russisk oljeindustri. I det siste har jeg ftt drlig samvittighet for dette, og vur-derer vaske dem mer miljvennlig. Har du noen tips?

Hilsen Fortvila, Buskerud/stfold

KJRE FORTVILA, BUSKERUD/STFOLDHvitvasking av penger er jo noe mange tenker p i disse tider. Den mest miljvennlige mten hvitvaske penger p, er vaske dem i elva. Pass p kalkinnholdet i vannet, av og til kan vannet vre hardt fordi det har blitt kalka mot sur nedbr. Du trenger ikke vaskemiddel. Bruk en rund, litt flat stein, og hamre ls p pengene til alle spor av skattesnusk er borte. Pass p: sedler kan ta skade av dette. Mitt beste tips er ta betalt i knapper og glans-bilder. Knapper og glansbilder kommer til bli mye mer verdt enn penger nr bankene bryter sammen, det har jeg i alle fall ftt beskjed om fra min arbeidsgiver (dette stemmer, red. anm.).

- Tante Glans

1312

SPOR: Vokterne har blant annet oppdaget bladhytter, bygget av urbefolkningen.

VOKTERE: WWFs voktere beskytter urfolkene i den peruvianske regnskogen fra omverdenen.

Tre dagers ferd p elven fra nrmeste landsby, ligger reservatet for urbefolkning i frivillig isolasjon. Noen ide-alistiske parkvoktere er alt som str mellom dem og det moderne samfunnet.TEKST / FOTO: Eirik H. Eide

Jeg har ikke sett familien min p ett r, sier Gedwin Talexio Torres stille. Ikke med en trist mine, men mer som et selvflgelig faktum.

Men om tre uker skal jeg endelig beske dem igjen. Da fr vi n uke sammen, fr jeg skal tilbake p vakt.

Vi er ved linje 343, kontrollposten ved elven Tahuamanu, n av to kontrollposter inn til reservatet for urbefolkningsgrupper i frivil-lig isolasjon fra omverdenen. Reservatet er p nesten 7.700 kvadratkilometer, et omrde strre enn Vest-Agder. Det tok oss tre dager i motori-sert kano komme hit fra nrmeste landsby, i

regionen Madre de Dios i det srstlige Peru.Prosjektet med kontrollpostene ble startet i

2005 for hindre uvedkommende i ta seg inn i reservatet som ble opprettet tre r tidligere etter sterkt press fra flere nasjonale og internasjonale milj- og urbefolkningsorganisasjoner. Ingen hadde til da sett eller mtt noen av indianerne som bor her, men basert p spor og rester etter overnattingssteder kunne man anta at det bodde ukontaktede stammer i dette paradiset av biolo-gisk mangfold. Den peruanske staten opprettet reservatet, men bidrar ikke til administrasjon eller overvking. Det er det private organisas-

joner som gjr. Og det har ikke vrt noen enkel sak, forsikrer Angel Flix Veliz, lederen for organisasjonen Bosque, Sociedad y Desa-rollo (BSD). De er ansvarlige for denne ene av kontrollpostene som skal beskytte indianerne i reservatet.

Den frste av kontrollpostene, ved elven Las Piedras mtte stenges etter bare et halvt r, da politimennene som arbeidet der tok be-talt for la ulovlig tmmer passere uhindret. I tillegg er jeg selv blitt anmeldt for ha vrt medskyldig, og har n en rettssak i vente, sier han.

VELLYKKA VERNKontrollposten ble ironisk nok brukt som over-nattingssted av tmmerhoggere etter nedleg-gelsen. N er det imidlertid opprettet en annen kontrollpost lenger ned ved den samme elven, drevet av et lite lokalsamfunn og finansiert av den norske organisasjonen Regnskogfondet. Her er ikke BSD involvert .

WWF har ogs hele tiden vrt en viktig sa-marbeidspartner og bidragsyter til kontrollpos-tene. Kelly Soudre, prosjektkoordinator i WWF Peru, er sikker p at prosjektet har bidratt til en positiv utvikling for regnskogen og indianerne i omrdet.

Etter at kontrollpostene ble opprettet, fors-vant ogs mye av den ulovlige virksomheten i reservatet. Og kontrollpostene beskytter jo ikke bare selve urbefolkningsterritoriet, men ogs hele nasjonalparken Alto Purus (p str-relse med Hedmark fylke, journ. anm.), etter-som de to elvene er inngangsportene til begge

de beskyttede omrdene.Ved bredden av elven Tahuamanu fungerte

alt som det skulle fra frste dag. Tmmerhog-gere og andre bosettere i omrdet ble invitert til samtaler da BSD kom for utve vaktholdet. Fraflyttingen forlp eksemplarisk, sier Angel.

De forstod godt meningen med vr tilst-edevrelse og hvorfor de ikke kunne vre der

lenger. Ikke ett skudd ble avfyrt, og det opp-stod ikke en eneste krangel. Det er n fullsten-dig rent for ulovlig hogst; n finnes ingen andre enn de opprinnelige stammene som alltid har bodd der.

LITE PENGERNoe srlig til dyreliv finner vi ikke p BSD-led-er Angels kontor, men bekymringer for fram-tiden er i hyeste grad til stede. Penger til drift er en konstant hodepine.

Budsjettet vi har n dekker det som er mest ndvendig for holde gutta vre ved kontroll-posten noenlunde fornyde og villige til fort-sette i jobben. Men du vet, det kan vre van-skelig holde til midt ute i skogen, ofte i fem uker i strekk, med de samme personene rundt deg hele tiden, og lite privatliv.

Rundt 10.000 nuevos soles (18.000 norske kroner) kreves mnedlig for holde parkvok-terne ved kontrollpost 343 med mat, drivstoff og lnn.

Vi skulle gjerne ha brukt mer for lette arbeidet deres, til raskere transport og inter-netttilgang slik at de lettere kan holde kontakt med omverdenen. Tenk om en av vokterne skulle bli utsatt for en ulykke om sommeren, nr vannstanden i elven er p sitt laveste. De ville ha brukt over en uke p komme fram til sykehus.

En annen utfordring har rett og slett vrt finne egnede folk som ville jobbe der.

Ja, den strste utfordringen vi sttte p var finne folk med den rette innstillingen; som var idealistiske nok, sier Angel.

Parkvokterne som arbeider ved kontroll-posten ble alts ansett for vre av den rette ulla, og kaller da ogs seg selv for idealister. De vet at de gjr en viktig jobb og at deres tilst-edevrelse har hindret tmmerhoggere i ta seg inn til de verdifulle og sjeldne mahogny-trrne i omrdet. Iflge parkvokter Demetrio Bedzegal Ibarra, ble de siste stanset i februar 2007, og siden har det vrt stille.

Det er en vanskelig og tff jobb, men jeg liker det.

1514

Penger til drift er en kon-stant hodepine.

USYNLIGE INDIANEREIngen av de fem parkvokterne vi er sammen med har noensinne sett folket de faktisk beskytter fra omverdenen. Men de har funnet spor; sm blad-hytter brukt til overnatting og en ryggsekk flettet av blader. I november 2007 kom imidlertid det absolutte beviset p at opprettelsen av reservatet

ikke var fnyttes. Forskere fra Frankfurts Zo-ologiske Selskap, en av samarbeidspartnerne i prosjektet, fly over omrdet p jakt etter ulo-vlig tmmerhogst og kom overraskende over en gruppe kvinner og barn p en strandbanke ved elven Las Piedras. Bildene gikk verden rundt.

Etter kontrollpostens opprettelse har de ikke-kontaktede begynt bevege seg i omrdene de fr holdt seg borte fra. I forbindelse med en elve-patruljering inn i reservatet i november 2006 ble det funnet flere sm bladhytter, med bladene fortsatt grnne og friske, samt rester etter bl og mat, bare tjue minutter fra kontrollposten.

Det betyr sannsynligvis at de fler seg spass trygge at de begynner ta tilbake omrdene som fr var i hendene p tmmerhoggerne, sier Angel.

Kelly Soudre i WWF ser ogs forsiktig opti-mistisk p situasjonen for de ukontaktede.

Det ser ut til at det enn finnes en betydelig befolkning av indianere inne i denne sonen. Det er imidlertid veldig vanskelig si hvor lenge de klarer motst press og pvirkning fra omver-den. Men WWF Peru kommer til fortsette med sttten til bevaring av disse omrdene, for vi mener at en av de beste mtene beskytte regn-skogen p er la indianerne selv forvalte den.

MOTORVEITRUSSELGjennom provinsen Madre de Dios snor den Interoseaniske motorvegen seg helt fram til At-lanterhavet p den andre enden av kontinentet. Dette vegprosjektet er blitt kritisert for bidra til enda strre deleggelser av skogen, ettersom det vil fre til kt bosetting og enklere transport av varer deriblant tmmer. Angel ser derimot ikke bare negativt p den nye ferdselsren.

Vi frykter enn at motorveien vil ha en nega-tiv innvirkning p alt som har med milj gjre. Men det kan hende at vi klarer skape et godt marked for koturisme her, og dermed skape ar-beidsplasser. Da trenger ikke folk hugge tm-mer for tjene penger. Byggingen av veien har skapt arbeidsplasser her en stund, men n som de er i ferd med avslutte arbeidet, frykter jeg at en haug med arbeidslse igjen vil ta til med tmmerhogst. S det haster.

Angel sitter med rettsanmeldelsen foran seg. Det er en vanskelig og tff jobb, men jeg

liker den for jeg tror at jeg gjr det som er rik-tig. Jeg nsker for framtiden at mine barn kan sprre meg om hva jeg har gjort i livet, og jeg vil kunne si at jeg har gjort et arbeid jeg er stolt av og som har betydd noe.

Tilbake p kontrollpost 343 sitter Javier, Gedwin, Demetrio, Ernesto og Tefilo og skuer utover det brune vannet i elven Tahuamanu og p omrdet de vokter. Om morgenen hender det at jaguarene kommer ned til elvebredden p den andre siden for slukke trsten. Om kvelden hyler apene og macaw-papegyer i glinsende rd fjrdrakt skriker fra tretoppene.

Og lenger inn lever alts et ukjent antall men-nesker, frivillig isolert fra det moderne samfun-net. Inntil videre.

- Siden reportasjen ble skrevet, har

Bosque, Sciedad y Desarollo (BSD) ikke

lenger ansvar for kontrollpost 343,

men driften er likevel opprettholdt gjen-

nom en annen organisasjon.

- BSD er interesserte i frivillige hjelpere

i regionen Madre de Dios. Ta kontakt

med Angel Flix Vliz. E-post: agfveliz@hotmail.com

- WWF Peru har ingen offisiell ordn-

ing for frivillige, men interesserte kan

likevel ta kontakt. E-post: fred.prins@wwfperu.org.pe

Hadde Google hatt et sjrverskip i logoen og en knapp det stod piratsk hele internett p, ville trolig Google-bakmennene blitt dmt i Stockholms tingrett sammen med de fire som i Sverige str tiltalt for medvirkning til pirat-kopiering. The Pirate Bay er en sketjeneste som lagrer og organiserer torrentfiler for ver-dens fildelere slik at de lettere kommer i kon-takt med hverandre og kan dele informasjon. Selve fildelingen og ndsverksbruddene skjer mellom private brukere verden over. Det er denne bittorrent-teknologien (en metode for dele store filer i mange sm biter, som fildelere laster ned fra hverandres harddisker raskt og uten bruke mye serverplass) verdens under-holdningsbransje vil bekjempe. The Pirate Bay er blant de strste torrentsidene. De har ogs drevet aktivisme mot underholdningsbransjen og latterliggjort de juridiske truslene fra Hol-lywood og verdens strste plateselskaper.

De mange tilhengerne av Pirate Bay har sav-net noe av den brkjekke tonen nr bakmen-nene ble tiltalt etter frst ha blitt utsatt for en politirazzia i 2006. De tiltalte har unngtt alle sprsml om sine personlige, og den svenske piratbevegelsens, ideologiske holdninger til opphavsrett og de store selskapenes markeds-dominans. Dermed har de fremsttt unnvik-ende og opptatt av begrense sin egen invol-vering i Pirate Bay-virksomheten, og fremstr ikke som de heroiske, anti-kapitalisitiske ak-tivistene mange kanskje hadde hpet p.

tape vil vre en nedtur for hele internett og den frie kommunikasjonen, ogs store ak-trer som Google, Yahoo og MySpace. Snn sett er det en viktig prinsippsak med betydning for flere enn oss, sa The Pirate Bays talsmann Peter Sunde i et offisielt intervju p Pirate Bay-nettsidene en mneds tid fr dommen falt.

Et tema i rettssaken har vrt om musikkin-dustrien har forskt straffe andre skemo-torer p internett eller om de ser p The Pirate Bay som fienden. Flere av ekspertvitnene har sagt i rettssalen at de ikke har hatt problemer med Google og dermed ikke trenger sakske

En hel generasjon ungdommer har blitt vant til f digital informasjon gratis via torrentfiler. I mars gikk Hollywood til rettssak mot The Pirate Bay-bakmennene. Tekst: Thomas Heie Gregersen Illustrasjon: Andreas Fossheim

dem. En torrentfil er like tilgjengelig p Google som hos The Pirate Bay hvis man sker direkte etter filene, mens Pirate Bay i tillegg tilbyr in-deksering av filene og topplister over de mest nedlastede produktene. Det er sannsynligvis dette som er grunnen til at bakmennene n har blitt idmt ett rs fengsel hver og 30 millioner svenske kroner i bot. I skrivende stund har dommen falt, men blitt anket.

Denne beslutningen er overraskende for mange, men ikke unik. En torrentside i Finland ble dmt til betale fire millioner svenske kro-ner i erstatning i 2006, og i Danmark pgr det en lignende sak hvor aktoratet har vunnet en midlertidig seier. Tiltalen mot The Pirate Bay er likevel en prinsippsak som vil f stor betydn-ing for fremtidige saker fordi The Pirate Bay er mye strre enn konkurrentene. Dommen har

derfor mye strre betydning. Det er ansltt at 80 prosent av aktiviteten p internett er tor-rentnedlastning, og The Pirate Bay har omtrent halvparten av dette via sine sider, det vil si 25 millioner treff fra brukere over hele verden hver eneste dag. Underholdningsbransjen vil kunne bruke en endelig dom til kunne knuse alle tor-rentsider.

En fellende dom kan straffe en fullt lov-lig teknologi, sa forsvarsadvokat Peter Althin til svenske Dagens Nyheter. Nr ny teknikk utvikles blir samfunnet tvunget til flge et-ter og justere seg. Han sammenlikner frykta for fildeling med ubegrunnet frykt for at TV eller opptakskassetter skulle drepe salget av bde kinobilletter og musikk p CD.

BOLIG: Vokterne bor ved kontrollposten i lange perioder i strekk.

BESK: Artikkelforfatteren sammen med noen av de frivillige vokterne.

1716

KANELBOLLER: Gjrbakst hrer ofte med p homeparties

Det er mange som aksjonerer for redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra dele ut lpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

AKSJON!

FRST ET EVENTYR fra virkeligheten: Det var en gang en liten y. P ya bodde det forskjellige mennesker (ya og menneskene skal forbli anonyme). En dag flytta det en ny liten familie til ya. Mora i familien inviterte nabokvin-nene p homeparty.

Homeparty? Ingen av dem hadde hrt om dette fr. En slags fest? P ettermiddagen? De pynta seg slik de pleide for g p fest, tok med seg litt vin og mtte opp til avtalt tid. Der blei de mottatt i en stue full av aloe vera-produkter. De gikk hjem igjen noen kroner fattigere, men en opplevelse, et begrep, og et par aloe vera-produkter rikere. Slik fungerer ofte homeparties. Det gjelder prakke p folk vaskemidler, hudkremer, kanskje til og med (knis) dildoer, i en hjemme-koselig og beklemt situasjon. Men n har det endelig kom-met en form for homeparty som ikke gjr det flaut samle naboene i stua: homeparty mot oljeboring!

MEN HVORDAN FUNGERER et homeparty? Putsj bestem-mer seg for at frstehnds erfaring er det beste, og lar oss invitere p et homeparty hos Marie Sneve Martinussen. Hun og Elin stvik er de to miljvernerne bak ideen.

Putsj deltar p et skikkelig streber-homeparty, skjnner vi fort. Natur og Ungdom stiller med to foredragsholdere, og vi har timevis med foredrag foran oss. Lodd fr vi ogs utdelt, et bra triks for holde p spenninga under hele arrangementet. Med proffe powerpoint-foredrag, grnnsaker, dip, kanelboller og kaffe, blir den lille gjengen med venner og bekjente av

vertskapet oppdatert p hvorfor man br vre mot oljeboring i Lofoten og Vesterlen, og hva man kan gjre for stoppe det.

PUTSJ ER IKKE de eneste som ikke har vrt p homeparty fr. Vi deler skjebne med Hanne Mathisen Haga som synes det er et bra prosjekt.

Jeg har veldig tro p dette. Jeg blir inspirert til en-gasjere meg mot oljeboring, og fr lyst til holde homeparty selv, sier hun. Ogs Hannes mor har opplevd homeparty p gamlemten.

Mamma har kjpt Tupperware, men dette er mye be-dre. Det er en mulighet til informere mange, uten bli belrende.

FOLKEOPPLYSNING ER EN av grunnpilarene i home-party-konseptet.

Det skal vre lett for folk lre om olje og hva man skal gjre mot oljeselskapene, dette passer for alle og enhver, forklarer arrangr Elin stvik.

Du kan informere hjemme, p kirkekaffe, i langfri, i pausen under fotballkamp, vi er pen for det meste. Det geniale med homeparty er pyramideeffekten. De som deltar p homeparty mot oljeboring kan selv ta p seg holde et nytt homeparty hos seg, med andre venner. Slik settes en kjedereaksjon i gang, og stadig flere fr informasjon om de farlige oljeplanene i Lofoten og Vesterlen, sier Elin.

Elin og Maries jobb er gjre denne jobben enklere, noe de blant annet gjr gjennom internett. Folkebevegelsen har en nettside med informasjon om hvordan man kan arrangere egne homeparties, p www.homepartymotoljeboring.org og de kan kontaktes p homeparty@nu.no

Folkeopplysning er en av grunn-pilarene i homeparty-konseptet

Kan man selge oljemotstand som man selger tupperware og dil-doer? Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterlen tror det. TEKST / FOTO: Eivind Trdal

KLER DU DEG KOLOGISK?Det var en tidlig vrsndag. Putsj bestemte seg for ta en tur ut og nyte sola, og siden vi aldri ligger p latsiden nr det gjelder natur og milj, brukte vi formiddagen til spane ut mote- og miljbevisste mennesker. TEKST: Guro Christine Hellenes / FOTO: Kjersti Merethe Salicath

TINE Lua har jeg arvet og vottene er fra bestemor. Veska har jeg kjpt brukt.

MORTEN Vottene er brukte, og jakken forresten!

ANDERS Veska er kjpt i bruktbutikk.

RITA Alt jeg har p meg er brukt, til og med meg selv er brukt! Jeg ble funnet p et marked i Makedonia.

SILJE Alt er enten arvet eller kjpt brukt, bortsett fra tightsene som jeg har ftt av en venninne.

1918

14

NISSANNissan sier de vil introdusere elbiler p markedet i USA og Japan til neste r og ser for seg masseproduksjon av elbiler i 2012. Om det var sandaler eller nypoteter som var inspirasjonskilden for Nissan da de designet denne bilen vites ikke, men stort verre enn dette kan det ikke bli.

HONDAHonda FCX Clarity har en rekkevidde p 430km mellom tanking, og hydrogentan-ken kan fylles opp igjen p noen f minut-ter. Bilen leases ut i et begrenset omfang i USA. Top Gear kalte den the future of mo-toring og rhundrets viktigste bil etter ha testkjrt bilen. Og det er en spesiell bil: Den oppfrer seg som en hvilken som helst fossilbil, men utslippet fra eksospotta er rent vann. Dashbordet er ogs helt rtt.

MITSUBISHI i-MiEV er bilen Think frykter. Mitsubishi starter med produksjon av elbiler og selges i Norge fra 2011. i-MiEV har Li -ion batterier og en rekkevidde p rundt 140 km mellom ladning. Den frste elbilmod-ellen fra Mitsubishi har en effekt p 64 hk mens prototypen p bildet, I-MiEV Sport Air, har 81 hk. Det hres kanskje ikke s mye ut, men husk at elmotorer har bt-tevis med dreiemoment s den lille bnna vil sparke bra unna i lyskrysset.

TATATata Motors i India samarbeider med Norske Miljbil Grenland om bygge om enkelte av Tatas bensin modeller til eldrift. Bilene produseres i India, utstyres med elmotor og batterier i Grenland og selges i Norge. Ved siden av denne elbilen sto alle miljverneres skrekk; verdens billigste bil, Tata Nano som skal selges ny i India for 14 000 kr. CO -utslippet fra en Nano er lavere enn fra en Prius, men hva skjer med CO-utslippet i verden om alle i India n kjper seg bensinbil? Tata, putt elmotor i Nano i stedet for bensinmotor!

CIRCUTEVEn av de stiligste bilene utstilt p rets Motor shows i Geneve var batterielbilen Dodge EV Circut. Ikke bare ser den pen

ut, den er vakker p innsida ogs: bilen har null utslipp. EV Circut har en op-

pgitt rekkevidde p mel-lom 240 og 320 km

per ladning og 268 hk. Fore-lpig er EV Circut bare en proto-type, om den skal settes i produksjon avhenger av at Chrysler fr

en ny redn-ingspakke fra

Obama.

Hva er de lekreste bilnyhetene for den miljbevisste forbruker? Putsj har vrt p bilmesse i Genve.TEKST / FOTO: Bjrnar Kruse

2120

MILJVERNMINISTEREN, landbruksminis-teren og fiskeriministeren disket opp med natur-mangfoldlov-kake da de presenterte forslaget til den nye naturmangfoldloven rett fr pske. Men for dem som bryr seg om natur til havs var det lite spise kake for denne aprildagen. Regjerin-gen har lagt fram forslaget til den viktigste loven om naturvern i Norge noensinne, men viktige deler av loven gjelder ikke for havet. Dermed

kan den ikke brukes til opprette verneomrder til havs eller frede korallrev som finnes mer enn 12 nautiske mil fra land.

KORALLREKORDRainbow Warrior, det bermte skipet til Green-peace, vugger forsiktig fra side til side der det lig-ger til kai i Oslo. Inne i styrhuset str en gammel TV. Bilder av bleke kaldtvannskoraller glir forbi

p skjermen. Greenpeace har nettopp kommet tilbake fra lesund hvor de har filmet korallene som lever p ca 300 meters dyp i Breisunddju-pet. Dette er sjdyr som ingen ante at vi hadde i Norge for noen tir siden.

N viser det seg at norskekysten har flest kaldt-vannskorallrev i verden. Dette er arter og natur-typer som regjeringen ikke vil gi samme beskyt-telse som livet p land. Det provoserer Frida Bengtsson, havmiljrdgiver i Greenpeace.

Her har Norge hatt 17 r p seg til f p plass et godt lovverk og s klarer denne regjerin-gen komme opp med noe som ikke gjelder havet! Det er visjonslst av den rdgrnne regjeringen, sier hun.

De 17 rene hun sikter til er tida som har gtt siden Rio-konferansen i 1992. Da forplik-tet Norge seg til bevare biologisk mangfold. Naturmangfoldloven skal vre myndighetenes verkty for gjre dette lftet om til handling.

OLJEBRANSJENS RETT Det er et knefall for oljebransjen at noen av lovens viktigste punkter ikke gjelder havet, mener Rune Aanderaa som er daglig leder i Samarbe-idsrdet for biologisk mangfold, Sabima.

Regjeringen vil ikke legge noen hindringer i

N viser det seg at norske-kysten har flest kaldtvanns-korallrev i verden.

Loven er et kompromiss mellom mange nringsinter-esser.

Norskekysten har flest kaldtvannskorallrev i verden, men regjeringen vil ikke gi dem samme beskyttelse som livet p land.TEKST / FOTO: Susanne Lund Johansen

veien for dem. Dette sender signaler til verdens-samfunnet om at nr konomiske interesser kom-mer i konflikt med naturvern setter man kono-miske interesser frst.

P sprsml om hvor viktig hensynet til olje-nringa har vrt, svarer miljvernminister Erik Solheim flgende:

Loven er et kompromiss mellom mange nringsinteresser. Kompromisser blir ofte framstilt som noe negativt men det er ikke alltid det. Dette er en lov som kompromisser mellom den nringa som vi alle i Norge lever av, og naturverninteresser.

Statsministeren, Utenriksdepartementet og Olje- og energidepartementet har vrt forkjemperne for at deler av naturmangfoldloven ikke skulle gjelde til havs. De fikk viljen sin, og i lovforslag-et forsvares dette med at det ville vre i strid med Folkeretten om loven gjaldt til havs.

Etter FNs Havrettskonvensjon har den norske stat rett til utnytte naturressurser 200 nautiske mil fra land. Og det gjr den til fulle. Det er her Norge henter opp olje. Men staten har ikke ene-rdende makt der, og m tillate en del ting som er forbudt p norsk territorium. Likevel holder det ikke skylde p Folkeretten nr loven er unntatt i dette omrdet.

Med noen begrensninger er ikke Folkeretten noe hinder for la naturmangfoldloven gjelde helt ut til 200 nautiske mil, sier Inge Lorange Backer som er professor i rettsvitenskap og ledet arbeidet med lage utkastet til loven.

BORER NR VERNET KORALLREVEn naturvernlov som gjelder til havs er srt til-trengt. Norge har forpliktet seg internasjonalt til stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Samtidig leter oljebransjen etter olje p stadig nye deler av norsk sokkel. Flere av disse omrdene vurderes som svrt srbare kosystemer blant annet fordi de inneholder korallrev.

Et eksempel er oljeselskapet Gaz de France (GDF Suez) som i lpet av hsten 2009 skal leitebore i verneomrdet ved Sularevet. I 1999 var Sularevet verdens frste kaldtvannskorallrev

som ble vernet mot trlfiske, og fiskere er plagt vise generell aktsomhet i omrder med kjente korallforekomster.

Marinbiolog Jan Helge Foss ved Havforskn-ingsinstituttet synes det er underlig at regjerin-gen slipper til oljebransjen her.

Sularevet er et utrolig flott korallrev, og nr myndighetene frst har bestemt seg for verne det, kan de ikke begynne slippe til oljebransjen.

Foss mener noen omrder p jorda br vre fritatt fra menneskelig aktivitet, og er bekymret for konsekvensene av prveboringen i verneom-rdet for Sularevet.

Nr man gir tillatelse til prveboring er det underforsttt at hvis man finner olje skal den opp. Da m oljeledinger og andre installasjoner p plass og det kan skade korallene.

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen mener oljebransjen ikke har sluppet til ved Sularevet.

Det er frst og fremst oljeledninger og bore-rigger med anker som kan skade revene. Dette skal ikke brukes under leiteboringa. Og man har ikke ftt noen tillatelse til ta opp oljen fr man har ftt den. Det er helt urimelig at oljenringa skal f holde p i et omrde hvor det er s store begrensninger for fiskenringa.

Det finnes enkeltforekomster av koraller

KAKE: Erik Solheim feirer Naturmangfold-sloven

DEMONSTRERER: Miljbevegelsen demon-strerte utenfor Miljverndepartementet

TIL NORGE: Greenpeace-skipet Rainbow Warrior kom til Norge for underske revene.

2322

NATUR OG UNGDOM INVITERER TIL SOMMERLEIR MOT OLJEBORING HENNINGSVR, LOFOTEN

4.-9.AUGUST 2009 Ingen forurenser mer enn oljeindustrien. Likevel vil de bore etter olje i Lofoten og Vesterlen. Natur og Ungdom vil ikke ha mer forurensing. Vi vil stoppe oljeindustrien. Sommerleiren er for deg som vil vre med i kampen. Seks dager skal fylles med aksjoner og konserter, bading, grilling og fjellturer, innledninger og debatter. Vi skal vinne slaget om Lofoten og Vesterlen, og vi trenger deg med p laget! Leiren koster 1000 kroner, inkludert reise og mat. Dersom du betaler innen 1. mars betaler du 900 kroner. Velkommen p leir!

Vil du hjelpe til mobilisere til leiren, snn at den blir tidenes strste og beste? Bestill plakat-er og lpesedler til sommerleir@nu.no. Skriv antall du nsker samt navn og adresse.

Avreise fra Oslo 3. august, ankomst etter leiren blir 10. august. Mer info og pmelding: sjekk www.nu.no/sommerleir, eller send e-post til sommerleir@nu.no.Natur og Ungdom er Norges eneste miljorganisasjon for ungdom. Vil du vite mer om oss? G inn p www.nu.no.

ANNONSE

kun 280 meter sr for brnnen som skal bores. Koraller er skjre og knuses lett om man kom-mer borti dem. Dessuten kan kt mengde par-tikler i vannet vre skadelig. Koraller spiser dyreplankton og ddt organisk materiale som de fanger med tentaklene sine. Derfor kan nringsopptaket forstyrres hvis det blir mye fremmede partikler i vannet.

Vi vet ikke nok om hvordan korallene rea-gerer p boreutslipp, og m derfor anta at de er srbare, sier Ann Mari Vik Green, leder for petroleumsseksjonen i Statens forurensningstil-

syn (SFT). I disse dager behandler SFT oljeselskapets

sknad om utslippstillatelse for leiteboringen. Her har de skt om utslipp av 368 tonn kje-mikalier og 276 tonn borekaks til sjen. Det er hovedsaklig borekaks som frer til mer par-tikler i vannet.

GODT NOK IVARETATT Helga Pedersen mener vern av naturen i havet vil

bli godt nok ivaretatt gjennom sektorlover som petroleumsloven og havressursloven.

Gjennom petroleumsloven er oljeselskapene plagt kartlegge korallforekomster og unng delegge dem. Gjennom havressursloven kan vi forby trlfiske der det er ndvendig. Slik har vi de verktyene vi trenger for ta vare p ko-rallrevene.

Dere har verktyene, men vil dere bruke dem?

Ja, selvsagt vil vi det. Det er veldig viktig for oss bevare korallrevene.

Frida Bengtsson i Greenpeace er mindre op-timistisk.

Saken om oljeboring ved Sularevet er et per-fekt eksempel p hva det kunne betydd hvis hele naturmangfoldloven gjaldt til havs. Da kunne vi verna revet mot bde trlfiske og oljeboring. Sektorlover er ikke nok. Jeg tror ikke noe p at petroleumsloven vil bli brukt til verne omrder mot oljeboring.

DRLIG NYTT FOR LOFOTENHsten 2009 kan dessuten bli skjebnesvanger for havomrdene utenfor Lofoten og Vesterlen. Den regjeringen Norge fr til hsten skal avgjre om Lofoten og Vesterlen pnes for oljevirk-somhet i 2010. Utenfor Rst i Lofoten oppdaget man for f r siden verdens strste dyphavsko-rallrev. Dessuten er Lofoten og Vesterlen nor-

skekystens viktigste gyteomrde for torsken (skreien) og viktigste overvintringsomrde for sild.

Fordi disse omrdene er s viktige for fornyelsen av de store fiskebestandene, har vi vrt veldig tydelige p at man br unng olje-boring her, sier Ole Arve Misund, forsknings-direktr ved Havforskningsinstituttet.

Ogs Natur og Ungdom har jobbet mye for f p plass en naturmangfoldslov som gjelder for hele havet.

Det skuffende at oljenringa overtkjrer naturhensyn, sier nestleder i NU, Malin Jacob.En naturmangfoldslov for hele havet, hadde gjort det lettere opprette verneomrder til havs, men slaget om Lofoten og Vesterlen er langt fra tapt likevel.

Kampen for verne Lofoten og Vesterlen blir hardere men den har akkurat begynt, fort-setter Jacob. Uten en naturmangfoldslov som gjelder for hele havet, kan man ikke lovforankre vernet av Lofoten og Vesterlen.N avhenger det av politisk vilje for hindre oljegiganteriet i leke seg p sokkelen. Stassekretr i Miljvernde-partementet, Heidi Srensen, medgir at det vil vre vanskeligere opprette omrdevern av Lo-foten og Vesterlen uten en naturmangfoldslov som gjelder for havet.

Vi m bruke forvaltningsplanen i steden, sier hun.

En naturvernlov som gjelder til havs er srt tiltrengt.

SKUFFET: Frida Bengtsson i Greenpeace er skuffet over at Naturmangfoldloven ikke gjelder til havs.

24

Noen ganger m man bare gjennomfre.TEKST: Bente Lorentzen / FOTO: Kristine Wika Haraldsen og Isaac Vega/WWF-Canon

APPELL

Oljeindustrien str idag for en fjerd-edel av Norges klimagassutslipp

VERDEN ER FULL av planer. Hver vr lager jeg meg en ny plan for noe nytt jeg vil gjre, lre meg eller dra p. Hvis jeg tar utgangspunkt i alle planene jeg har lagt opp igjen-nom rene har jeg til n skatet rundt Australia, stilt ut bilder i Dublin, sydd min egen kjole, rappet med 50cent og startet platebutikk i Sr-Amerika. Ingenting av dette har jeg gjort. Det nrmeste jeg kommer er en bunke reisekataloger fra Kilroy travels og et ubrukt sysett i klesskapet. Det var ingent-ing i veien med planene. De var store og ambisise. Fulle av tegninger og budsjetter, skisser og rutetabeller, kart og spilleplaner. Jeg hadde til og med oversikt over asfalt-kvaliteten mellom Karratha og Port Hedland. Hvorfor har in-genting skjedd?

VERDEN ER FULL av planer. Mange av disse planene han-dler om klima. Kunnskapen om konsekvensene av klimaen-dringene bidrar stadig til gjre regjeringens planer strre og ambisise, men alikevel fullt gjennomfrbare. Gjennom klimaforliket i 2008 la regjeringen fram, med god sttte fra alle partier utenom Frp, store planer om at Norge skal vre et karbon-nytralt land innen 2030. Planene er lagt Kartleg-ging og tilrettelegging. Konsekvenser og tiltak. Et raskt sk p regjeringen.no, og vips s har du over 9000 treff. Hva er det som mangler?

IFLGE FN`S KLIMAPANEL m verdens klimagassut-slipp reduseres med opp mot 80% innen 2050 hvis vi skal unng en oppvarming av jorden p mer enn to grader, og fra 2015 kan ikke klimagassutslippene stige, grafen m peke nedover. Oljeindustrien str idag for en fjerdedel av Norges klimagassutslipp. I februar i r kunne Statistisk sentralbyr bekrefte tallene om rekordhye klimagassut-slipp fra Norge i 2007. Oppgangen fra 2006 skyldtes frst og fremst det nye gassannlegget Snhvit p Melkya som srget for at klimagassutslippene fra oljeindustrien alene kte med 10,5 prosent fra ret fr.

I en tid hvor verden mer enn fr trenger at vi tar vare p de ressursene vi har, forventer og nsker mange at vi skal pne

havomrdene utenfor Lofoten og Vesterlen for petroleums-virskomhet. Det merkelige er at selv om forvaltningsplanen som ble lagt fram i 2006 allerede da kunne stadfeste hvor viktig nettopp disse havomrdene er for store deler av fiske-bestandene i Barentshavet hrer vi mer enn ofte om politik-ere som venter p mer kunnskap fr man vil ta stilling til om omrdene br pnes for petroleumsvirksomhet eller ikke. Problemet er ikke at det ikke finnes nok kunnskap. Problemet er at den kunnskapen som kom fram i forvaltningsplanen og den kunnskapen som ligger i hovedrapporten til FNs klima-panel ikke er den kunnskapen politikerne nsker.

Petroleumsfritt omrde er et begrep mange rike menn i dress frykter. De frykter det fordi det innebrer mindre cash i kassa. De frykter det fordi det innebrer fornuftig forvaltning av ressurser og de frykter det fordi det innebrer ansvar. Et ansvar norske politikere og norsk oljeindustri m ta. Ek-sport av norsk olje og gass str rlig for rundt 2,7 prosent av verdens samla klimagassutslipp. Deler vi dette p antall innbyggere fr vi en kvote p 133,8 tonn CO hvert r per hode. Til sammenligning str en gjennomsnittlig amerikaner for nesten 20 tonn CO rlig. Den eneste mten man kan begrense disse utslippene er begrense tilgangen til nye srbare havomrder. opprette petroleumsfrie omrder er den beste mten gjre dette p.

OPPRETTE PETROLEUMSFRIE omrder utenfor Lo-foten og Vesterlen er en sabla god plan. Det er en plan for fremtiden. En plan jeg deler med tusenvis av ungdom over hele landet. Verden er full av gode planer. Det gjelder bare gjennomfre dem fr det er for sent.

BENTE LORENTZEN er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom og har olje som et av sine arbeidsfelt. Her oppfordrer hun til verne Lofoten og Vesterlen mot oljeboring.

FOTO: Isaac VEGA / WWF-Canon

2726

I den klassiske spaghettiwesternfilmen The Good, the Bad and the Ugly gir en av skurkene (The Good) seg ut for vre lovens forlengede arm og angir en av de andre (The Ugly) til den lokale sheriffen. Det viser seg snart at den snille banditten ikke har s edle motiver likevel; han slipper fri sin medsammensvorne, hvorp de deler lsepengene seg imellom og rmmer videre til neste by. P mange mter litt som norsk klimapolitikk, bare med kulere bak-grunnsmusikk.

I Norge har vi nemlig en veldig tff lov som forbyr klimaforurensning; forurensningsloven. Det vil si, det er forbudt slippe ut klimafo-rurensning med mindre man har ftt en skalt utslippstillatelse. Men slike tillatelser ser ut til sitte lsere enn Clint Eastwoods revolver: Mens de store forurenserne casher inn tillatelsen hos Statens forurensningstilsyn (SFT), nr de nor-ske klimagassutslippene stadig nye hyder. Er den tilsynelatende lovregulerte klimapolitikken ville vesten? Hvor blir det av sheriffen som skal hndheve den tffe forurensningsloven?

Onkel miljpoliti Nei Det har vel ikke vrt noen saker

vi har etterforsket p klima, ikke som jeg kan komme p, sier Hans Tore Hviskeland. Han er leder for kokrims miljteam, som blant annet etterforsker brudd p forurensningsloven. Vi s for oss en saftig bunke klimabter p pulten til onkel miljpoliti, det nrmeste vi kom en sheriff her til lands, etter rekordhye utslipp

fra bde gasskraftverk og biltrafikk. Men den gang ei:

Det meste av det som slippes ut er jo lovlig, bemerker Hviskeland.

Men dersom vi fr en anmeldelse, p klima eller andre ting, s tar vi den p alvor. Det har blitt gitt bde bter og fengselsstraff for miljkriminalitet, men alts ikke p klima som jeg kan huske. P klima er det SFT som er forvalter, og de kan eventuelt anmelde for hye klimagassutslipp til oss, forklarer han.

Statens forurensningstillatelse En del av ansvaret for flge opp foruren-

sningsloven er blitt tildelt SFT av Miljvernde-partementet, forklarer Signe Nmdal, som er avdelingsdirektr i klimaavdelingen hos SFT.

Alle som vil bygge noe stort og forurensende, for eksempel et gasskraftverk eller et oljeraffin-eri, m alts ske SFT om tillatelse til utslipp. Ettersom forurensningsloven ikke brukes p transport, er det frst og fremst industri SFT har ansvar for. I prinsippet kan da SFT sette klimakrav, for eksempel om energistyring og CO-rensing. Men det er alts i prinsippet. SFT kan nemlig ikke sette noen ufravikelige kli-makrav, bare gi sine faglige rd i en innstilling til Miljverndepartementet. SFTs vedtak kan des-suten pklages til Miljverndepartementet.

S til syvende og sist er det Miljverndepar-tementet og regjeringen som bestemmer hvor-dan loven skal brukes i gasskraftsakene og an-dre store industrisaker, sier Nmdal. Hun mener dette er en god organisering, og at det er viktig for rettssikkerheten at politikerne kan overprve SFT.

Nmdal peker p at SFT bruker muligheten de har i forurensningsloven til vurdere teknologi-

Forurensningsloven, trekk, skyt!TEKST: Marit Heps / ILLUSTRASJON: Christopher Owe

krav, og de har anbefalt krav om rensing av gasskraftverk bde p Mongstad og Tjeldberg-odden. Hres jo bra ut.

Men her kommer en del detaljer med liten skrift inn: Dersom de som sker om f foru-rense kan vise at det blir urimelig dyrt in-stallere rensing, kan utslippstillatelser og krav gjres om. I tillegg vedtok Stortinget i 2004 en ny lov som gjorde at industrien skulle reguleres av klimakvoter. Nmdal mener kvoteloven bare er et tillegg til forurensningsloven som virke-middel, selv om flere miljorganisasjoner mener at endringene som kom med klimakvoteloven svekket mulighetene for styre utslippene. Fr denne loven hadde SFT i prinsippet mulighet til sette en grense for utslippene fra et anlegg. Et-ter endringene med klimakvoteloven har de ikke lenger mulighet til dette. Men de har alts frem-deles mulighet til sette skalte teknologikrav.

Bde oljeindustrien, gasskraftverkene og gass-anlegget Snhvit en del av kvotesystemet, og s lenge StatoilHydro kan betale for utslippene sine, kan ikke SFT sette noen grenser for hvor mye som skal slippes ut. For eksempel fra Sn-hvit, som er et av Norges strste punktutslipp av klimaforurensning. Vi er forvirra. Det er jo i utgangspunktet forbudt forurense? Forurensn-ingsloven lekker jo som en sil!

Kan dere ikke bare sende sknader som vil fre til masse klimaforurensning i retur? spr vi avdelingsdirektren.

Nei, vi er pliktig til behandle sknadene og gjre en grundig helhetsvurdering i hver sak, sier Nmdal. Forurensingsloven er bare ett av mange virkemidler p klimaomrdet, mener hun.

Doktor forurensningslov I utgangspunktet er det en pen lov som

gir SFT anledning til stille strenge miljkrav, sier Hans Christian Bugge. Han er professor i miljrett og har skrevet mange bker om foru-rensningsloven.

Bugge forklarer at i utgangspunktet omfatter forurensningsloven alt som forurenser eller kan fre til forurensning. Men det var lite snakk om klima og CO da den ble laget i 1981. I praksis er det ogs mange klimaforurensere som ikke er inkludert, for eksempel biltrafikken. Industrien var i mange r heller ikke med.

I lpet av 1980- og 90-tallet ble loven skjvet til side til fordel for mer konomisk reg-ulering, som avgifter og kvoter, sier professo-ren. Klimasaken er kroneksempelet p dette; konomiske virkemidler skulle vre mer effek-tivt enn lovregulering. Men denne vurderingen var et politisk valg, understreker han.

Bugge mener at konomiske reguleringer ikke dekker alt av utslipp, og at de stimulerer lite til ny miljteknologi. I disse finanskrisetider er dessuten prisen p klimakvoter rekordlav. Har sosialkonomer som Jens Stoltenberg gtt seg vill i de konomiske virkemidlene?

Bottom line er at de norske utslippene har kt, for si det snn, svarer Bugge. Jeg vil pst at forurensningsloven med fordel kunne ha vrt brukt mer aktivt for regulere klima-

gassutslipp.

Juridisk gassrrI 2003 vant Stavanger Natur og Ungdom en viktig seier: Justisdepartementet avgjorde at den store gassrrutbyggingen de slss mot mtte ske om utslippstillatelse for utslippene som gassbruken fra rret ville medfre. For frste gang i Norge skulle infrastruktur for gassbruk p land be-handles etter forurensningsloven. Davrende leder i Natur og Ungdom Ane Kismul sa da at dette m vre frste steg mot at denne loven skal gjelde all klimaforurensning her i landet. Siden har NU krevd at bde flyplassutbygginger og veiutbygginger m ske om utslippstillatelse fordi de legger til rette for storstilt klimaforuren-sning. Forelpig uten hell.

Miljprofessor Bugge var direktr i SFT p 1980-tallet, og mener bde politikerne og by-rkratene har makt over hvordan forurensning-sloven skal brukes.

SFT har et handlingsrom innenfor det poli-tikerne bestemmer, men det er svak tradisjon i SFT for vre i opposisjon til politikerne, mener han.

Politikerne har i noen saker, for eksempel ved utbygging av gasskraftverk, gitt uttrykke-lig beskjed til SFT om ikke bruke forurensn-ingsloven. Hvis politikerne velger ikke bruke loven der den skulle ha vrt brukt, er det et problem, ppeker Bugge. Det blir en slags juridisk sniking.

Apropos sniking. Burde ikke alt som foru-renser klimaet behandles etter forurensnings-loven? Utbygging av veier og nye flyplasser, for

eksempel? lurer vi p, og henviser til gassrr-avgjrelsen i 2003.

Alt er mulig hvis det er politisk vilje til det, svarer Bugge. Loven gir myndighetene mu-lighet til sette krav, men om de gir dem en plikt til det, er en ganske annen sak.

PolitikerpratS hva er det egentlig politisk vilje til gjre med forurensningsloven? Vi ringer miljvernministe-rens hyre hnd, statssekretr Heidi Srensen fra SV. Hun humrer fornyd og bestemt i rret nr vi forteller at SFT og byrkratene i departe-mentet alle har henvist oss til hennes kontor og politisk ledelse i vr jakt p forurensningslov-ens verste sjef.

Ja, det er jo miljmyndighetene som bestem-mer over forurensningsloven, selv om mye i praksis avgjres hos SFT. I noen saker, som teknologikrav til gasskraftverk, er det direkte avgjort av Miljverndepartementet, forklarer

hun. Hun mener Miljverndepartementet som oftest flger SFTs faglige anbefalinger og at SFT derfor har mye si for hvordan loven brukes i praksis, og legger til at i en sak om biodrivstoff har de til og med stilt strengere miljkrav enn SFT.

Srensen prater besluttsomt om hvor viktig det er at de har satt rensekrav til gasskraftverket

p Mongstad, og mener dette er et godt eksem-pel p at direkte regulering kan vre lurt for f fram ny teknologi.

Men i vinter kom StatoilHydro med en rap-port som viser at den rensinga kan bli fryktelig dyr. Hvordan gr det med da rensekravene etter forurensningsloven? spr vi politikeren.

N tror jeg ikke at det ndvendigvis kommer til bli s dyrt som den rapporten sier, parerer Srensen. Men den saken ligger hos regjerin-gen n, og det er ikke s mye si om det fr den er behandlet.

Hm, regjeringen? Var ikke forurensingsloven Miljverndepartementets omrde? Srensen er visst ikke helt sjefen over alle sjefer likevel, viser det seg:

Nr det gjelder vre tffere p stille teknologikrav, har regjeringen som helhet ans-varet, understreker hun. Formelt sett er det Miljverndepartementets ansvar, men dersom det er uenighet mellom departementer avgjr alts regjeringen og flertallet der.

Kanskje kommer kongen? lete etter sheriffen for forurensningsloven er som diskutere med Bukkene Bruse. Alle er enige i at de har et ansvar, men de har liksom alltid en strre og tffere storebror som egentlig bestemmer. P regjeringens nettsider str det om forurensningsloven at den forvaltes av Kongen, Miljverndepartementet, Statens forurensning-stilsyn (SFT), fylkesmannen og kommunen. Putsj har forskt f en kommentar fra sjefen over alle sjefer, men HMK Haralds kommu-nikasjonsrdgiver har gitt oss beskjed om at kongen ikke har noen kommentar.

Et minneverdig yeblikk i The Good, the Bad and the Ugly er da den stygge skurken (The Ugly) ligger i badekaret og slapper av. Inn dra braser plutselig en gammel erkefiende som trekker pistolen og begynner messe om at n skal han skytes, oppgjrets time er inne etc etc. Innen setningen er avsluttet har The Ugly trukket sin egen revolver og pang! fienden rett i drken: When you have to shoot, shoot, dont talk!.

Det er bedre vre stygg og handlekraftig enn bare vre stygg, eller hva? Kanskje norsk klimapolitikk likevel har noe lre av spaghetti-filmer fra ville vesten.

Jeg vil pst at forurensnings-loven med fordel kunne ha vrt brukt mer aktivt for regulere klimagassutslipp.

Det meste av det som slippes ut er jo lovlig.

When you have to shoot, shoot, dont talk!

2928

3130

Den norske forfatteren Gert Nygrdshaug gav i 1989 ut romanen Mengele zoo. Det gikk noen r fr den virkelig slo gjennom. Det siste tiret har miljproblemene blitt mer aktuelle enn noensinne, og terror har plutselig blitt et ord i dagligtalen. Mengele zoo vant prisen folkets favoritt under litteraturfestivalen p Lilleham-mer i 2007. Plutselig ble boka hyperaktuell. Den planlegges n filmatisert.

Sommerfugler og americanosMengele zoo handler om den lille indianergut-ten Mino som vokser opp i regnskogen. Livet er preget av fattigdom, men er allikevel svrt idyllisk. Det fr imidlertid en br slutt. Ameri-kanere p jakt etter olje skyr ingen midler. Nr landsbybeboerne gr til kamp for beholde omrdet fritt for amerikanernes oljeinstallas-joner blir det sendt inn kamphelikoptere, som p bestialsk vis utrydder hele landsbyen. Mino oppholder seg tilfeldigvis i regnskogen nr masakeren finner sted, og er den eneste over-levende. Nr han oppdager hva som hadde skjedd, flykter han.

Mino vokser opp med en ekstrem kjrlighet

for regnskogen, og et enormt hat for alle ameri-canos og andre som skader regnskogen. Gjen-nom boka flger vi gutten mens han utvikler seg til bli den ultimate koterrorist. Sammen med sine nrmeste venner starter han terroristgrup-pen som fr navnet Mariposa (oppkalt etter det spanske ordet for sommerfugl). Mlet er redde regnskogen, og metoden er uskadeliggjre alle som vil noe annet.

I lpet av boka sprenger Mino blant annet en amerikansk skyskraper eid av et selskap som skader regnskogen, og dreper alle representan-tene p et Verdensbank-mte i Hamburg.

Jordas frigjringsfrontMengele zoo er fiksjon. Men i flge Nygrdshaug er massakren mot landsbyen til Mino bare barne-mat i forhold til slik det er i virkeligheten. Det som kanskje virker mer fantasifullt for leserne av boka er egne terrororganisasjoner som kjemper for redde jorda. Og det er helt riktig at det ikke finnes noen miljgrupper som kan sammenlignes med Mariposa.

Allikevel finnes det flere miljgrupper som kjemper med svrt ulovlige midler. En av dem er Jordas Frigjringsfront (ELF). ELF ble grunn-lagt i England i 1992, men har etter hvert spredt seg til flere land. I motsetning til Mariposagrup-pen er ikke mlet til ELF drepe sine mot-standere. Mlet deres er derimot pfre dem stor konomisk skade. Dette blir ofte omtalt som ecotage, en vri p ordet sabotage.

Etterskt av FBIUSA er et av landene hvor ELF virkelig har ftt oppmerksomhet. Faktisk har flere ulovlige ak-sjoner frt til at selveste FBI har koterroristene hyt p lista over uvenner. I mai 2005 mtte visedirektr i seksjonen for antiterror opp i sen-atet i USA for snakke om koterrorisme. Der sa han blant annet En av dagens mest alvorlige

innenlandske terroristtrusler kommer fra eks-tremistbevegelser som Dyrenes Frigjringsfront (ALF) og Jordas Frigjringsfront (ELF). Han fortalte videre at kampen mot koterrorisme er en av FBIs viktigste prioriteringer innenfor USAs grenser, Vi er forpliktet til samarbeide med vre partnere for fjerne og destruere disse bevegelsene, og til at menneskene som begr kriminalitet i dyrevern- og miljsakens navn blir stilt for retten.

Gjennom boka flger vi gut-ten mens han utvikler seg til bli den ultimate koterrorist.

Luers ble et symbol og en helt blant anarkister og de hardeste miljforkjemperne i verden.

22 r for bilbrenningI flge FBI sine egne tall str dyre- og milj-forkjempere alene for over 1200 kriminelle han-dlinger mellom 1990 og 2005. Blant de krim-inelle miljforkjemperne finner vi Jeffrey free Luers. I 2000 satte den da 22 r gamle mannen

fyr p flere store SUVer i Eugene i Oregon, i pro-test mot samfunnets overforbruk og forurensn-

ing. Han ble fengslet i 2001 og dmt til 22 r og 8 mneders fengsel.

Det var en straff mange reagerte p, fordi han ikke var i nrheten av skade noen, samt at skadene ikke kom p mer enn 28.000$. Dermed ble det startet en kampanje for f han ut av fengslet. Den frte til at han fikk en ny rettsak, hvor dommen ble nedsatt med drye ti r. Lu-ers ble et symbol og en helt blant anarkister og de hardeste miljforkjemperne i verden. 12.juni holdes det rlige markeringer i flere store byer til sttte for 31-ringen og andre fengsla miljak-tivister. I flge CBS News har FBI sendt ut ad-varsel til politiet om denne dagen, fordi faren for ulovlige aksjoner ansees som svrt hy.

Lite effektiv terrorismeI Mengele zoo dreper alle som skader regnsko-gen, og ELF prver gjre mest mulig kono-

misk skade. Allikevel er det vanskelig sammen-ligne koterroristene. Mino vokser opp fattig, og blir angrepet uten mulighet til forsvare seg fredelig. ELFs medlemmer har muligheten til pvirke verden rundt seg, og aksjonerer ikke for noe de selv fler direkte p kroppen. Dessuten er det lite som tyder p at ELFs koterrorisme har synlige positive resultater. Snarere tvert i mot. At det blir vanskeligere snakke miljets sak p fredelig vis der ELF er aktive er det ingen tvil om. De fleste klimaforskere vil ogs vre enige i at virkemidlene de bruker p ingen mte har merkbare konsekvenser for klimaet.

Mengele zoo er ei bok som er ekstremt inn-holdsrik og spennende. Den klarer f de fleste engasjerte i regnskogsproblematikk, samtidig som den beskriver folk som tyr til ekstreme virkemidler. Mino og Mariposa er bare fanta-sifull litteratur, og takk for det.

Mengele zoo beskriver drap og deleggelse for miljet. Men hva er effekten av virkelighetens koterrorisme?TEKST: Reidar Strisland / ILLUSTRASJON: Christopher Owe

3130

Aksjoner fra en vken og engasjert ungdom er et viktig kor-rektiv til de gamle makthaverne.TEKST: Jrgen Johansen / ILLUSTRASJON: Sebastian Uul

fr ordre om; som bare flger med nr andre marsjerer i takt. Det var lydige nordmenn som fulgte Quisling i sin tid. Og det var lydige fabrikkarbeidere som tmte cellullose ut i elvene fra Norske Skogs papirfabrikker fram til p 80-tallet. Lydige ansatte gravde ned tnner med gift p fabrikktomtene. Ly-dige hvalfangere klarte nesten utrydde de store hvalene. Og det var lydige lokfrere som passet p at godsvogner fulle av jder kom punktlig fram til Treblinka og Auschwitz. Det var lydige mennesker som pnet gasskranene

TRUSSELEN MOT DEMOKRATIET, miljet og freden er denne forbannede lydighet som nesten all utdannelse strev-er etter. P barnehagen, i skolen og arbeidslivet belnnes all lydighet og ulydighet straffes. De menneskene som ten-ker fritt, klokt og selvstendig blir sett p som problema-tiske og brkete. Normen er tilpasse seg majoriteten. Enten det gjelder flyktningpolitikk, rasisme, milj, landmin-er, sult eller urettferdighet s er verden helt avhengig av at noen sier fra nr for mange gr i takt; nr den massive lydigheten sprer seg.

I NORSK MILJPOLITIKK gr det en rd-grnn trd fra

Mardla, via Orkla-Grana og Alta til dagens kamp mot det petrokjemiske eneveldet som dominerer maktens kor-ridorer i og utenfor statsapparatet. Om energifanatikerne ikke mter massiv motstand s blir vr verden bokstavelig talt het som helvete! De er derfor utrolig viktig at aksjonene fortsetter og opinionen ikke fr domineres av de skleroti-serte hjernene hos makteliten. Den dagen aksjonistene gir opp ser det virkelig mrkt ut for Norge, miljet og demokratiet. Da er det de mrke kreftene som fr domi-nere utviklingen. Nr lydigheten er total er hpet ute og framtiden skremmende.

NU HAR I FLERE tir vrt blant de beste av det nor-ske samfunnets stamceller. Det gleder mitt gamle ak-sjonisthjerte hver gang jeg ser at en ny generasjon fortsetter dette viktige arbeidet. De ganger jeg besker gamlelandet og vet at hver tredje person jeg mter p gata sympatiserer med FrP s er det vissheten om at NU fortsatt er sterke, ivrige, kunnskapsrike og trofaste sine idealer som gjr at jeg ikke faller i grt. Norges hp ligger i hendene til vre nye aksjonister, og i at NU fortsatt gr i spissen for den sivile ulydigheten.

I NORSK HISTORIE har det siden middelalderen vrt blger av sivil ulydighet i kampen for krav om ytringsfrihet, likestilling, religionsfrihet, stemmerett, organisasjonsfrihet og for en ansvarlig miljpolitikk. Hver gang har de som har fremmet rettferdige krav blitt mtt med trusler, straff og kri-tikk for uansvarlighet fra makthaverne. Enhver fornyelse har blitt motarbeidet av de som har tjent p at alt forble ved det gamle. Demokratiet ble ikke innfrt med demokratiske midler, og en god miljpolitikk gis ikke som gave av de som profitterer p forurensning!

SIVIL ULYDIGHET SOM FENOMEN er langt eldre enn begrepet. Det var den amerikanske freds- og miljaktivis-ten, slavemotstanderen, anarkisten og poeten Henry David Thoreau som under et lengre opphold i skogen ved Walden Pond i Massachusetts skrev om viktigheten av at individene ikke lar seg kue av umoralske og ukloke stater. I en enkel livsstil og nre naturen utviklet han sin filosofi. Han stttet praktisk handling mot urettferdigheter og hadde en dyp over-bevisning om at man handler rett, selv nr lover m brytes.

DEN VANLIGSTE DEFINISJONEN p sivil ulydighet i dag har fire kriterier:

1: Handlingen m bryte en lov eller norm2: Handlingen skal skje i full penhet og man skal takonsekvensene av sine handlinger av den3: Handlingen skal gjennomfres uten bruk av vold.4: Aksjonistene skal ha en overbevisning om at de hadler moralsk rettAlle disse kriteriene er diskutert og analysert i boken

Den ndvendige ulydigheten som kan lnes p nrmeste bibliotek. Den boken gir ogs eksempler p sivil ulydighet norsk historie fra middelalderen og frem til i dag.

DET HAR ALLTID VRT de vkne, aktive menneskene som har gtt i spissen for skape et bedre samfunn. I full penhet har de brutt de gamle lovene, de idiotiske politiske vedtakene og de har tatt debatten som konsekvensene av sine handlinger. Uten voldsbruk har de nektet fye seg, og med sine egne kropper har de mtt statens maktapparat i demonstrasjoner og blokader. Med en moralsk tyngde har de ppekt hvor galt det kan g om sneversynte profittmotiv og maktfullkomne politikere fr herje som de vil. Bter og fengsel har ikke hindret disse heltene i fortsette sitt en-gasjement for en bedre verden.

I DAG STR KAMPEN om norsk krigfring i andre land,

om fortsatt utvinning av olje og gass, drivhuseffekt, rasisme, demokrati og om overutnyttelse av havets ressurser. Natur og Ungdoms aktivister av idag str en i lang og stolt tradis-jon nr de benytter sivil ulydighet mot vr tids trusler. P samme mte som Gandhi, Rosa Parks og Martin Luther King gr de i spissen for en framtid der den nye kunnskap-en om naturens srbarhet skal respekteres.

HVER GANG DEN VKNE ungdommen nekter la de gamle makthaverne herje fritt sies det at det de gjr er en fare for demokratiet. De som sier dette har ikke skjnt at demokratiet er helt avhengig av at det finnes en radikal opposisjon. Det er nr de friske stemmene blir tyste at demokratiet er i fare; at framtiden ser mrk ut. Dagens sivile ulydighet fra NU og andre aktivister er ikke bare en sunn reaksjon p en draktig miljpolitikk; den er en helt ptren-gende og ndvendig strategi mot den rdende politikken. Uten en radikal opposisjon vil de gamle strukturene seire og grsdagens syn p natur og utvikling bli enerdende. Vr tids aktivister er mer enn bare en sunn medisin i en syk samfunnskropp; de er hpet som gjr det meningsfullt leve videre.

JEG TILHRER EN GENERASJON som har spilt totalt fallitt. Den verden jeg overlater til mine barn er i langt dr-ligere stand enn den jeg arvet fra mine foreldre. Foruren-

sningen er langt alvorligere, krigene er mer brutale, sulten er mer utbredt, klimaet mer trua, antall arter frre, urettfer-dighetene langt alvorligere og gapet mellom fattige og rike dypere og bredere enn noen gang. Min generasjon kan bare sette sitt hp til den oppvoksende radikale slekt og deres kloke syn p hva som m gjres. Menneskeheten str i evig skyld til de som vger, orker og klarer mobilisere for en bedre verden.

ALT HVA MENNESKENE skjemmes over i sin historie er gjort av sivilt (og militrt) LYDIGE mennesker. Det er den siv-ile lydigheten som er problemet. Alle de som bare gjr som de

Det har alltid vrt de vkne, aktive menneskene som har gtt i spis-sen for skape et bedre samfunn.

3332

I Tenketing inviterer vi en klok person til g i dyb-den p et miljprob