NR. 5/11KR. 25,-

TEMA:

EUROPAKRISE I EUROPA

NORSK GASS - EUROPAS KLIMAREDNING?HVA ER REGNSKOGSAVTALEN «REDD»?

JACOB FRA KOLLEKTIVET

transnova.no

Støtter prosjekter som reduserer CO2-utslipp fra transport Følg med hva som skjer - meld deg på vårt nyhetsbrev

ANNONSER

Ola Skaalvik ElvEvOldolase@nu.no23 32 74 03

ÅShild lappEgÅrd lahnashild@putsj.no 23 32 74 29

kirSti WEttErhuSkirsti@putsj.no 23 32 74 23

ingvil:-dingvildw@putsj.no91 91 65 65

AnsvArlig redAktør:

redAktør:

redAksjonssekretær:

«diZAin»:

tekstKirsti Wetterhus, Åshild lappegÅrd lahn, Bente lorentzen, stian K. rognhaug taraldset, Øyvind auKrust, Magnus delsett, ola s. elvevold, eiriK gran, silje lundBerg, Charlotte synnØve gar-Mann-johnsen, ane BenediKte haughoM, hÅvard lundBerg, regine FolKMan rossnes

Foto og illustrAsjon ingvild Wollstad, stian taraldset, hÅvard lund-Berg, Kirsti Wetterhus, andreas FossheiM, natur og ungdoM, silje lundBerg, regine FolKMan rossnes

korrektur Kirsti Wetterhus, Åshild lappegÅrd lahn, Øyvind auKrust, stian K. rognhaug taraldset, Bente lorentzen

oPPlAg 9500 eKseMplarer

trYkk haaKon arnesens tryKKeri as

AnnonsergrØnn MarKedsKontaKt, sverre staKKestade-post: sverre@gMK.as tlF: 55 10 10 97

Bli ABonnentsKriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23putsj KoMMer ut 5 ganger i Året.

DESEMBER2011

Forside:andrEaS FOSShEiM

05.....

06…

08…

10…

12...

14…

16…

17…

18…

20…

23…

24…

26…

30...

32…

35…

36…

37…

39…

40…

42…

45…

Leder og utropstegn – Åshild Lappegård Lahn

Aktuelt

Årshoroskop

Miljøplukk

Miljøgrill – Vi griller Magnhild Meltveit Kleppa om togsatsingen hennes

Hva er greia med.... REDD? Kan vi egentlig være så sikre på at skog skal redde verden?

Fem på gata – Er krisa i Europa noe å bekymre seg over?

Tema – Europa

Kva er ein europear? – Putsj guider deg rundt i Europa

Hva er EU? – En kort innføring i EU og hva tilhengerne og motstanderne mener

Verst og best i EU – Hvem gjør det bra og skikkelig dårlig på miljø i EU?

Snuoperasjonen – Det svenske Miljöpartiet gikk fra EU-motstander til -tilhenger

Krise i Europa – Den økonomiske krisa påvirker også miljøarbeidet

Europas klimaredning – Norsk gass skal gjøre Europa grønnere

Putins nyeste oppfinnelse – Den russiske presidentkandidat planlegger enEU-konkurrent

Julequiz-spesial – Daglig leders quiz og extraquiz med Putsj` Julehest

Appel – Mari Winsents vil ha en nasjonal verneplan

Olas tale – Verdens viktigste jobb

Miljøyrket – Klimaforsker i Cicero

Kulturplukk

PiM tester norsk jul – Hva syns russerne om våre juletradisjoner?

Kalas – Jacob Schøyen Andersen

Putsj BetYr oPPrør. vi skriver oM AktivisMe, Miljøvern og kultur. Putsj lAges Av en Frivillig redAksjon og gis ut Av nAtur og ungdoM.

Neste Nummer kommer i mArs 2012

pOStadrESSE: pB. 4783 soFienBerg, 0506 osloBESØkSadrESSE: torggata 34, oslotElEFOn: 23 32 74 00 / 23 32 74 23BankgirO: 5010.05.05492nEtt: WWW.putsj.noE-pOSt: putsj@nu.noiSSn nr.: 1502-3249

putSj Er trykkEt pÅ 100 graM cycluS, SOM Er 100% rESirkulErt papir prOduSErt i danMark.

NR. 5/11KR. 25,-

TEMA:

EUROPAKRISE I EUROPA

NORSK GASS - EUROPAS KLIMAREDNING?HVA ER GREIA MED REDD?

KOLLEKTIVET-JACOB!

INNHOLD

Vil DU sørge for mer lokalt engasjement for vindkraft?

Natur og Ungdom starter denne høsten en kampanje for å skape gode holdninger til fornybar vindkraft i Norge. Sammen med vindkraftprodusenter kan du være med på å gi din skoleklasse et innblikk i hvordan norsk vindkraft

produseres, og hvor strømmen kommer fra.

VVed å adoptere en vindmølle får din klasse en egen vindmølle, et diplom og mer informasjon om møllen og norsk vindkraft. Dere får tilbud om å dra og

besøke vindmølleparken, og hjelper til i kampen for mer fornybar energi!

Vil du vite mer? Ta kontakt på energi@nu.no

eller ring 23 32 74 00 for mer informasjon.

BLI VINDFADDER!

LEDER

DET SOM TRENGS er jo at vi begynner å diskutere hvordan vi fortere kan få ned utslippene, og hvordan vi kan komme nærmere en internasjonal klimaavtale som både fattige og rike land kan stille seg bak, og som ikke minst sørger for de kuttene verden trenger. Det som trengs er at flere konfron-terer politikerne med at de ikke gjør nok for miljøet, og at det virker som de gode kuttetiltakene som er utredet i rapporter som «klimakur», og tiltakene Natur og Ungdom og andre har kommet med, bare ligger i en skuff og støver ned.

DETTE NUMMERET skal handle om Europa. Om hvordan europeisk miljøpolitikk påvirkes av den økonomiske krisa, av norsk gasseksport og miljøledende EU-land. Om hvordan Europa kan bli i fram-tida, og hva en eks-president som savner sovjettida planlegger. Det kan virke som vi er vitne til «the final countdown» for det EU og Europa vi kjenner.

Det er fristende å bruke den økonomiske krisa som argument for hva vi nå kan ta oss råd til og ikke. Kanskje det er derfor flere sentrale personer i regjeringa i høst har tatt til orde for at mindre av våre utslippskuttforpliktelser skal tas her hjemme, men heller fikses billig gjennom kvotekjøp. Det er ganske dramatisk å foreslå å bryte med egen regjeringserklæring, og med et forlik som hele Stortinget med unntak av Frp står bak.

SELV OM NORSKE UTSLIPP er små i verdenssammenheng, må det framstå ganske arrogant at Norge, et av de landene som har blitt minst påvirket av den økonomiske uroen i Europa, krangler om hvordan vi kan slippe billigere unna i klimadugnaden. Det er ikke bare i Europa at vi ser «the final countdown». FNs klimaforskere sier at verdens samlede utslipp må nå toppen innen 2015. Hvis ikke Norge har råd til å ta vår del av kutteansvaret, hvem har da råd? Det kunne Stoltenberg og co ha godt av å tenke over. Det, og at det blir dyrere å kutte jo lenger vi venter.

Åshild Lappegård Lahn, redaktør

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no). Send oss ditt bidrag!

The final countdownI høst har det iblant virka som om meste-parten av klimadebatten i Norge handler om hvorfor vi ikke har noen klimadebatt. Ganske tullete, egentlig, for da har vi jo faktisk en kli-madebatt, bare at den er skikkelig teit. FOTO: Ingvild Wollstad

JULETIPS:Vindmølle-pepperkaker!Du trenger:

500 g smør

3 dl lys sirup

6 dl sukker

3 dl fløte

ca. 20 dl hvetemel

1 1/2 ts malt nellik

1 1/2 ts malt pepper

1 1/2 ts malt ingefær

5 ts kanel

3 ts bakepulver

Mel til baking

Slik gjør du:Bland sirup, sukker og smør i en kjele. Varm opp til sukkeret er smeltet. Trekk kasserollen til side og avkjøl blandingen. Rør inn fløten. Tilsett mel og krydder og bland det hele godt. Deigen må være ganske fast for ikke å flyte ut under steking. Dekk deigen godt til og la den stå kjølig til neste dag.

Kna deigen godt, kjevl ut og skjær ut vindmøl-lene med en kniv. Lødt dem forsiktig opp fra bordflaten og over på et stekebrett med bake-papir på. Stek pepperkakene ved 180 grader i 8-10 minutter. Avkjøl på rist.

UTROPSTEGN !

05

Mer ekstremvær skyldes klimaendringer

Det er en av konklusjonene i en ny 700 sider stor rapport fra FNs klimapanel IPCC, som ble pre-sentert i Ugandas hovedstad Kampala og i Oslo i november. FOTO: Flickr / Markus Solberg

– VI MÅ FORBEREDE oss på mer flom, hetebølger og annet ekstremt vær som rammer de fattigste hardest. Rapporten fra FNs klimapanel er en kraftig advarsel om hva klimaendrin-gene kan føre til, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.Det var Norge som foreslo at klimapanelet skulle utarbeide denne rapporten, i samarbeid med FNs strategi for katastrofeforebygging. Rapportene ble lagt fram samtidig på en pressekon-feranse i Kampala i Uganda.

– JEG ER STOLT av rapporten som Norge har vært en viktig bidragsyter til. Det positive budskapet er at vi kan gjøre mange ting for å forebygge katastrofer, både lokalt, nasjonalt

og internasjonalt. Først og fremst må vi redusere utslipp av klimagasser, slik at klimaendringene blir så små som mulig. Men det er også mulig å gjøre mange konkrete tiltak som minsker konsekvensene av ekstremvær, sa Solheim.

LEDER I Natur og Ungdom, Ola Skaalvik Elvevold mener det er en viktig rapport.

– Det den viser veldig klart er at de konsekvensene vi snakker om ikke bare er science fiction, men at de er like rundt hjørnet om vi ikke får ned utslippene. Det er også den første rapporten som setter de enkelthendelsene vi har sett de siste årene i sammenheng med at vi har gjort kloden varmere. Forhåpentligvis vil det kunne være med å endre debatten noe ved at det ikke lengre er tabu å peke på de helt konkrete trendene vi ser nå.

HAN MENER også at dette bør være en vekker for mange land.

– Dette er en veldig viktig rapport, og den bør være en vekker for mange land som nå skrur ambisjonene sine ned. Både her i landet, men også andre steder er det mange som nå går går tilbake på de målene de tidligere har satt seg, denne rapporten viser at det helt klart ikke er rom for det nå.

I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

AKTUELT

06

Åpner for mer hogging av regnskog.

I Brasil er det vedtatt en ny skoglov som åpner for massiv hogging av hittil vernet regnskog, skriver Dagsavisen. FOTO: www.flickr.com/photos/17674930@

N07/5391442125/

– VI MÅ FORBEREDE oss på mer flom, hetIfølge miljøvernorganisasjonen WWF vil den nye loven tillate hogst av opp mot 760.000 kvadratkilome-ter regnskog og annen vegetasjon, skog som i dag er fredet. Området tilsvarer det samlede ar-ealet til Tyskland, Italia og Østerrike.

– DETTE KAN FÅ katastrofale konsekvenser, ad-varer Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge.

AVSKOGINGEN I Brasil ble redusert med 22.000 kvadratkilometer årlig i perioden 2005 til 2010. Men en rekke internasjonale miljøorgan-isasjoner frykter nå at den positive utviklingen vil snu, og det i raskt tempo, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– DET ER DÅRLIG idé både i et klimaperspe-ktiv, men også for naturmangfoldet. Når vi vet vi har en klimakrise så må vi ta vare på mer skog, ikke hugge ned mer. Spesielt nå som tapet av naturmangfold også går fortere enn noen gang tidligere, sier Mari Winsents, 2. nestleder i Natur og Ungdom.

IFØLGE BEREGNINGER fra WWF kan så mye som 55 prosent av regnskogen i Amazonas fors-vinne innen 2030.

SKRIVE FOR PUTSJ?

Vil du skrive, illustrere eller ta bilder for putsj?

Send en mail til: putsj@putsj.no!

Væren:Klimaet skifter, og været bilr mer ekstremt, det blir væren også. Du kan se fram til et år med tunge regnbyger, sykloner og muligens noen uventede metanutslipp på grunn av issmelting under arktis. Jeg er ikke sikker på om vi snakker i metaforisk forstand her.

MOTTO: Den som sprer møkk på et jorde, får en god høst. Den som sprer møkk i badebassenget, blir utestengt.

Tyren:2012 står i oppdagelsens tegn, og du vil få anledning til å oppføre deg som en even-tyr. Særlig hvis du heter Even. Even, jeg må spørre deg om noe. Tror du egentlig på horoskoper? For jeg har begynt å tvile selv. Går tom for tegn. Sjekk slutten av krepsens horoskop.

MOTTO: Du kan ikke bygge hus på oljesandgrunn.

Tvillingene:Dette året vil bli et hundeår. Det betyr at det bare varer i ca. sju uker. Det blir med andre ord temmelig hektisk. Horoskopet følger derfor hundemånen, som går sju ganger rundt jorda på en vanlig dag. Sjekk hundehoroskopet.no sju ganger om dagen for nærmere detaljer.

MOTTO: Ingenting er raskere enn en hund.

Krepsen: Året begynner med Natur og Ungdoms landsmøte, der bånd kan knyttes som vil vare helt til sommeren. Even, er du der? Jeg har kikket litt på mayakalanenderen, og jeg vet ikke helt om jeg tør å fortsette med disse astrologigreiene. Jeg må fortsette å late som jeg skriver, men sjekk under Vektens horoskop for mer .

MOTTO: Legg ikke alle eggene dine i samme høne.

Løven:

Du har lasta ned en app til mobilen din som lar deg vite om skadelige parabener i varene. Men når du bruker den på din egen mobil i speilet, bryter mobilen sammen, og nekter å la deg gjøre noe annet enn å spille angry birds. Prøv å irritere fugler ute i den ekte naturen isteden.

MOTTO: Fullest er den som ikke kan stå alene.

Jomfruen:Din kamp mot oljebransjens klimaskadelige virksomhet blir lettere i år, fordi olje- og energiminister Ola Borten Moe avslutter “omvendt-året”, og innrømmer at oljesand egentlig blir dritfarlig. La deg allikevel ikke lure av høye, mørke menn dette året.

MOTTO: Det er vanskelig å sjonglere dine egne blindestokker.

08

Vekten:For å spare miljøet, bør du resirkulere forrige års horoskop i år. Bare stryk ut det siste 1-tallet og bytt det ut med et 2-tall, og denne gangen er det mulig at du får en ny giv nærmere juni enn august. Even – du vet hva som skjedde med Mayaenes rike, ikke sant? De ødela naturressursene og miljøet sitt. Forstår du hva dette betyr? Jeg kommer tilbake under fiskene.

MOTTO: Den som putter alle pengene sine på en BSU-konto, får en kjedelig oppvekst.

Skorpionen: Musikkfestivalene konkurrerer om å bli stadig mer miljøvennlige, med grønn energi, økologisk mat og resirkul-ering. Tenker du som meg? Det er naturligvis på tide å fase Norge over til en musikkfestivaldrevet økonomi. 2012 vil du bruke så mye tid på festival som mulig. Husk telt og myggspray.

MOTTO: Aldri ta med en pute til en knivkamp.

Skytten: Nyttårsløftet ditt for 2012 er uendelig med nyttårsløfter. Dessverre innser du for seint at dette innebærer å gjøre utal-lige endringer i livet ditt. Før året er omme vil du kunne ha endra kjønn, hårfarge, favorittyggis, kjæreste og ansiktsuttrykk opptil flere ganger, og ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Men miljøengasjementet får du trolig beholde.

MOTTO: Du kan spille musikk for roboten, men ikke tvinge den til å danse.

Steinbukken: Steinbukker er ikke kjent for å være særlig surrete, men dette året vil det ikke bli lett for deg å holde orden på årstidene. Du risikerer å brenne ned huset i et framskjøvet innendørs st.hansbål 4. mars, gjennomføre en risikabel aprilsnarr mot en gravemaskinkjører på jobb i midten av oktober, og isbade i et uttørka elveleie i juli. Klimaendringene kan ha mye av skylda, men du bør uansett kjøpe en mer pålitelig kalender.

MOTTO: Den som fisker i opprørt vann, får ofte regn ned under hetta på jakka.

Vannmannen: Inspirert av den arabiske våren og Occupy Wall Street, setter du i gang en politisk telttur i år. Fra tidlig vår til seint ut på høsten kan du okkupere både Hardangervidda, Songe Camping og utallige andre deler av Norge. Husk å beskytte deg mot køller og tåregass dersom opprørspolitiet skulle dukke opp ved Hadlasgard.

MOTTO: Alle gartnere tror på flower power.

Fiskene:

Jula varer helt til påske i år, noe som betyr at bursdagen din også forskyves. Ingenting å gjøre med det, ønsk deg et bedre klima. Even? Er du der? Jeg er ikke sikker på om det kommer til å gå helt galt allikevel. Men selv om kalendern vår fortsetter etter 2012, kan vi prøve å lære av Mayene uansett, ok? Så slipper vi at nesten alle sulter ihjel og at conquistadorene invaderer oss om 500 år og stjeler alle de gamle kalendrene våre.

MOTTO: Klag ikke under stjernene over mangelen på enorme, brennende gassklumper i ditt liv.

09

MILJØPLUKK

SEIER`N ER VÅR!

TOK FEIL: Richard Muller fant ut at kli-maforskerne har rett, og at han tok feil.

Duell: panelovn vs. varmepumpe!

PanelovnenPanelovner er en liten firkanta sak man skrur fast på veggen, gjerne under vinduer. Fordelene med panelovner er at de ikke trenger mye installasjon. Du kan enkelt kjøpe den i butikken, skru den opp på veggen og stikke støpselet i stikkontakten.

Ifølge wikipedia gjorde panelovnen sitt inntok på starten av 70-tallet, da oljekrisa gjorde at oljen ble mye dyrere. Spesielt ble panelovnen en suksess i Norge, hvor strømmen er veldig billig. Dette har ført til en antakelse blant mange om at den eneste skaden panelovnen gjør på miljøet kommer fra den skaden energiproduksjonen selv gjør på naturen.

VarmepumpaVarmepumpa er faktisk så avansert at det kan være vanskelig å skjønne helt hvordan den fungerer. Men prinsippet er enkelt nok; for smarte ingeniører er det ikke noe sak å lage en innretning som henter energi ut av lufta. Hvis du putter 1 enhet strøm inn i varmepumpa, får du 2 enheter varme ut. Eller kanskje mer, hvis varmepumpa er skik-kelig bra.

Ulempene med varmepumpe er at den koster litt mer enn panelovnene gjør. Elkjøp selger panelovner helt ned i tre små hundelapper. Varmepumpene begynner på 14 000 kroner.

DuellPanelovnen går hovedsaklig på vannkraft og slipper derfor ikke ut noe særlig C02. Dessuten er den billig. Varmepumpa dobler energien du putter inn i den og gjør at man kan bruke mindre energi, og du kan spare penger på sikt.

Så langt kan det tyde på at den eneste forskjellen er økonomisk, og dermed av liten betydning for miljøet.

Men problemet er dette; vi bruker alt for mye energi idag. Langt over halvparten av den energien vi i Norge bruker slipper ut masse farlig C02. Derfor trenger vi å bygge ut masse mer utslippsfri energi til å erstatte all den fossile. Da er det kjempelurt å bruke minst mulig energi. Og hva er vel da smartere enn en innretning som lager dobbelt så mye energi som man putter inn i den?

TERNINGKAST PANELOVN: 1 - Utdatert, dyrt og lite miljøvennlig. På tide med et forbud?

TERNINGKAST VARMEPUMPE: 6 - Smart, økonomisk og miljøvennlig. Hva er vel bedre?

TEKST: Magnus Delsett / FOTO: www.flickr.com/photos/jurajkovac/4710503584/

MILJØDINGSEN

Klimaforskning vs. skepsis: 1-0Ny klimaskeptiker-sponset studie støtter klimaforsknin-gen. Og en skeptiker innrøm-mer at klimaendringene er reelle.

DET ER MANGE som har hisset seg opp over klima«skeptikere» eller «fornektere» som sørger for at klimadebatten fortsatt handler omtrent like mye om klimaendringene er reelle som den handler om hva vi må gjøre for å kutte utslipp. Men denne høsten har disse skeptikerne fått seg et skudd for baugen.

CHARLES KOCH-STIFTELSEN er kjent for å gi mye penger til klimaskepsis-grupper. De var en viktig øko-nomisk bidragsyter til en ny studie som skulle avdekke områder hvor klimaforskere tok feil. Richard Muller, som skulle lede studien, er en amerikansk fysiker og kjent som klimaskeptiker. Forskningsteamet hans undersøkte flere områder mange klimaskeptikere har rettet kritikk mot, knyttet til hvor mye man kan stole på metodene som viser en global oppvarming.

MEN ETTER TO ÅRS arbeid måtte de erkjenne at klimaforskningen har rett: det er ingen tvil om at verden har blitt varmere siden 1950. «Det er ikke lenger noen grunn til å være skeptisk til at temperaturen øker grad-vis» mener Muller nå. Flere anerkjente klimaforskere har reagert med å si at dette ikke er noe nytt. Men kanskje vil studien føre til at noen flere skeptikere erkjenner at det foregår en global oppvarming, og at det er på tide å gjøre noe med det.

10

PANELOVNEN: Klar for utskiftning?

«Jeg liker action, og det å skape en grønn framtid er action.»

– Arnold Schwarzenegger

MØKKBILLEMØKKBILLENE (APHODIUS) har fått navnet sitt fordi de lever helt eller delvis av møkk. Mens noen av artene er kjente for å rulle sammen møkka i små kuler som de triller med seg, foretrekker andre rett og slett å leve i møkka. De er lett gjen-kjennelige på sitt svarte eller rødlige skall, og sine kraftige bein som de kan bruke til å grave med.

Møkkbillene har ikke bare en artig livrett, de gjør også en viktig jobb. De sørger nemlig for å bryte ned møkka til gjødsel, og bidrar dermed til kretsløpet i naturen. Men omlegging i

landbruket og stadig mer bruk av kunstgjødsel har gjort at det har blitt færre av billene. Ifølge Norsk institutt for natur-forskning er flere av møkkbilleartene allerede utdødd, og halvparten av de gjenlevende norske møkkbillene står på den norske rødlista. Det gjør møkkbillene til de mest truede or-ganismene vi har i Norge. En av disse er glattordivelen, som er fornøyd når den får litt sauemøkk. Nå er den regnet som truet, og blir stadig sjeldnere observert. Da er det ikke rart tordivlene gir opp å finne seg en tordivelpartner, og heller frir til nærmeste flue, slik Alf Prøysen kunne dokumentere alt på 50-tallet.

3. desember:

28. november-09. desember:

4. januar:

5.-8. januar:

Våren 2012:

KALENDER:

DILEMMA:Ville du være den som må

fortelle U-landene at Norge ikke skal kutte noen utslipp

hjemme, eller gjenskape hele Pirates of the Caribbean,

scene for scene, med bare møkkbiller i

alle roller?

DE

ATH

RO

W:

Durban i OsloDe internasjonale klimaforhandlingene går av staben i Durban i Sør-Afrika. Vi arrangerer konsert i Oslo for å markere våre krav. Følg med på www.nu.no for mer oppdatert informasjon.

Klimaforhandlingene i DurbanNatur og Ungdom deltar på klimaforhandlingene i Durban i Sør-Afrika. Verdens ledere skal forandle om en ny klimaavtale, vår tids viktigste avtale. NU er tilstede og gjør det vi kan for å få en ambisiøs avtale på plass.

Dagen før dagen!Vi forbereder oss til Natur og Ungdoms landsmøte.Kontakt Mari: orgsek@nu.no / 95032083

Landsmøte 2012Landsmøtet er Natur og Ungdoms høyeste organ. Bli med og bestem hva vi skal jobbe med i 2012!Se www.nu.no/lm og Natur og Ungdom på Facebook for mer info. Kontakt Mari: på tlf 95032083 eller orgsek@nu.no.

AktivistkursDet arrangeres fire aktivistkurs i løpet av våren. Her vil du lære om hvordan du kan være aktiv i Natur og Ungdom.Kontakt Mari: orgsek@nu.no / 95032083

MØKKLEI: Disse billene er møkklei av all kunstgjødselen i landbruket.

11

sannhetenPålitelige

svar!

om farlige kjemikalier

Vet du at noen klær inneholder miljøfarlige stoffer som kan gi deg allergiske reaksjoner? Ting du kanskje bruker til daglig, som skolesekk, vesker og mobil­telefon, kan også inneholde helse­ og miljøfarlige stoffer.

miljøstatus.no

ANNONSER

Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

AKSJON!

ER DU LEI AV å ikke nå fram med din kritikk av storforurenserne? Er det ikke lenger noen over-raskelse at du syns det er kjipt at ordføreren går inn for oljeboring, eller at gruveselskapet skal legge fjorden død? Hvorfor ikke gjøre det offisielt, og overrekke dem en forurensningspris? Den (u)heldige vinneren kan for eksempel kåres gjennom en avstemning dere arrangerer, eller av en jury dere nedsetter i lokallaget.

FOSSIL OF THE DAYFossilprisen har blitt en tradisjon under FNs kli-matoppmøter. I over ti år har klimaorganisasjonen Climate Action Network delt ut prisen ”Fossil of

the day”. Når det er forhandlingsmøter deles pris-en hver dag ut til et land som har utmerket seg negativt i forhandlingene, for eksempel hvis de bremser utviklingen eller presser andre land til å bli mindre ambisiøse. Norge fikk blant annet prisen under forhandlingene i Mexico i fjor, sammen med en rekke andre oljenasjoner. Begrunnelsen var at vi fremmer fortsatt fossilbruk gjennom å kreve karbon-fangst og lagring som et tiltak for grønn teknologi i utviklingsland.

KÅRE EN MILJØVERSTINGNatur og Ungdom har tidligere kåret årets miljøver-sting. I fjor fikk statsminister Jens Stoltenberg

prisen, etter å ha stukket av med flest stemmer i en landsdekkende avstemning. Dessverre ser det ikke ut til at han tok hintet, for klimagassutslippene har ikke blitt merkbart mindre etter kåringen.

En miljøverstingkåring er ikke vanskelig, for ofte er det ganske åpenbart hvem som er den største trusselen mot miljøet der du bor, og hvorfor de er det. Når vinneren er kåret, kan man arrangere en prisoverrekkelse og invitere prisvinneren til å ta imot prisen. Husk også at media elsker å skrive om prisutdelinger, så de vil sikkert ikke gå glipp av denne!

Det er ikke alle priser det er like kult å vinne.FOTO: Flickr / Creative Commons

Fossilprisen

13

14

REDD har vært et av hovedtemaene under klima-forhandlingene de siste årene, men kan vi egentlig være så sikre på at skog skal redde verden?TEKST: Kirsti Wetterhus / FOTO: www.flic kr.com/photos/nealaus/

Hvert minutt forsvinner det skog som tilsva-rer omtrent 36 fotballbaner. FNs klimapanel har regnet ut at nesten 20 prosent av klima-gassene kommer av at vi hugger ned skog. REDD-programmet er FNs forsøk på å gjøre det mulig for U-land å tjene penger på å la skogen stå og gjennom det redusere klimagas-sutslippene og sikre biomangfold. Samtidig får disse landene mer penger til å satse på fornybar energi i tillegg til at de også får klimakvoter for bevaring av klimagasser som kan selges videre til I-land.

Etter hvert har man funnet ut at man trenger å ta enda et steg, der man også ser på bærekraftig verning og vedlikehold av skoger og økosystemer samt å videreutvikle det økon-omiske systemet. I Cancun i 2010 ble landene enige om å minske utslippene knyttet til avskoging og man la til flere punkter i avtalen, som nå fikk navnet REDD+. I REDD+ har man også lagt til jordbruk.

Urfolk mister rettigheterSelv om REDD høres forferdelig flott ut er det ikke helt uproblematisk. En rapport fra Forest Peoples Programme som tar for seg REDD-prosjektet i Kamerun, viser at slike prosjekter ikke nødvendigvis er positive for lokal- og urbefolkning, og at de i visse tilfeller også er mer skadelige en positive. Lokalbefolkningen har sjelden fått være med i arbeidet rundt prosjektene og mange av stedene de besøkte ante ikke folk en gang at noe slikt eksisterte. Mange organisasjoner som er for freding er sterkt involvert og benytter sjansen til å få penger til allerede eksisterende prosjekter. Flere av disse er også med på å utarbeide det nasjonale rammeverket, noe som kan skape store interessekonflikter. Det er mye penger å hente i disse prosjektene, noe som gjør at mange er interessert i å starte opp raskt.

Emmanuel Freudenthal, Project Officer i Forest Peoples Programme forteller at i mange av prosjektene har man ikke klart å identi-fisere godt nok hvem som står bak nedhug-gingen, slik at lokalbefolkning har blitt pålagt restriksjoner, noe som har gjort dem enda fattigere, mens de som egentlig står bak har kunnet fortsette som tidligere. Nesten alle de sub-nasjonale prosjektene er plan-

lagt rundt allerede eksisterende nasjonalparker og at REDD-midler kan gå til å utvide disse, slik at lokalbefolkning som bor i skogene blir tvangsflyttet. Mange fattige mennesker i U-land er avhengige av skogen, og for dem kan det få fatale konsekvenser om man ikke har en god nok avtale.

Bolivia og Tuvalu vil at en avtale skal in-neholde referanser til FNs tekst om rettigheter for urfolk.

En soveputeSiden Norge er det landet som står for hovedfinansieringen av REDD er mange nå engstelige for at dette vil gå på bekostning av kutt på hjemmebane.

– Stoltenberg gjør det veldig vrient å være entusiastisk for de utrolig bra skogprosjektene man faktisk har. Det er et veldig viktig tiltak og det gir store kutt kjapt, miljøbevegelsen har kjempet for dette lenge, men det var ikke vår intensjon at dette skulle bli en sovepute, og det tror jeg mange nå har en følelse av at det har blitt, forteller Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom.

Det har hele tiden vært en plan om at dette er noe man gjør parallelt med å kutte her hjemme, men i høst har det vært sådd mye tvil rundt hvor store kutt det faktisk kommer til å bli.

– Det at det trengs tiltak her hjemme også blir avfeid med at de virkelig viktige tingene blir gjort gjennom REDD andre steder. Det er veldig lite konstruktivt, og gjør det vanskelig å få et engasjement rundt skogprosjekter. I til-legg er det en veldig effektiv måte å demobil-isere folk her hjemme ved å totalt avlive det miljøengasjementet vi vet finnes blant mange nordmenn, sier Ola Skaalvik Elvevold

Ødelegger mer enn vi redderNorge var tidlig et av landene som engasjerte seg mest i REDD-forhandlingene, men blir ofte kritisert fordi vi også er en såpass stor del av årsaken til problemene.

«Ved årsskiftet hadde Oljefondet aksjer for over 14 milliarder kroner i 13 selskaper som er involvert i regnskogsrasering. Investerin-gene i disse selskapene har økt dobbelt så

raskt som fondets øvrige investeringer. Norge, gjennom Oljefondet, tjener med andre ord store penger på regnskogsødeleggende næringer som tømmerhogst, oljeutvinning, gruvedrift og produksjon av palmeolje, papir og kjøtt i regnskogsområder.» skriver leder i Regnskogfondet, Lars Løvold, i en kronikk i Dagsavisen i november.

Norge har lovet Indonesia inntil seks milliard-er kroner for å redusere landets avskoging. Samtidig finansierer Oljefondet nøyaktig den samme ulovlige avskogingen som den norske regjeringen prøver å bekjempe.

FAKTA:– Utslipp fra skogsektoren står for om-kring en sjettedel av menneskeskapte utslipp.

– Omkring 350 millioner av verdens fat-tigste befolkning, hvorav 60 millioner urfolk, er helt avhengige av skogen for å få dekket sine daglige behov.

– UN-REDD Programmet støtter foreløpig REDD + beredskapsaktiviteter i 29 samarbeidsland i Afrika, deler av Asia og Latin-Amerika.

– REDD ble foreslått av Papua New Guinea sammen med 9 andre land i 2005, og er en av hjørnesteinene i avtalen fra Cop15 i København.

– REDD finansieres i hovedsak av Norge, med bidrag fra Danmark, Spania og Japan.

«Det var ikke vår intensjon at dette skulle bli en sovepute, og det tror jeg mange nå har en følelse av at det har blitt.»

15

TEKST: / FOTO: Regine Folkman Rossnes

Stian (21): 1. Usikker.

2. Usikker, vi får ta det som det kommer.

Anette (18): 1. Ja, litt egentlig.

2. Det vet jeg ikke. Jeg tør på en måte ikke tenke på det, et-ter som at jeg er redd for å bli veldig overasket positivt eller negativt.

Eskil (19):1. Ja, for Euroens situasjon påvirker oss alle, og når den deles av så mange nasjoner blir den så skrøpelig, noe som også avspeiles i den nåværende situasjonen.

2. Forhåpentligvis vil det ordne seg gjennom EU og eventuelt støtte utenfra (Kina, USA, osv.). Ellers er jeg redd for at det blir et problem for oss alle.

Marie (19):1. Ja, egentlig.

2. Det blir litt vanskelig å si, for jeg er ikke så inne i det. Men det jeg tror kommer til å skje er at EU kommer til å slite en del før de får balansen på plass, og at det kommer til å skape misnøye i veldig mange land, at det vil bli mange protester og streiker, sånn som vi har sett i Hellas.

Øyvind (19):1. Nei, jeg tror ikke det har noe å si for oss i Norge.

2. Jeg tror personlig at den ikke vil bedre seg med det første. Hele Euroen er på vei ned med tanke på at Hellas og flere an-dre land sliter med økonomien og at de fortsatt trenger tilskudd av penger.

Er du bekymret for hva som skjer i Europa?

Hvordan tror du krisen vil utvikle seg?

1

2

16

TEMA:

EUROPA

Kva ein europear er, er ikkje noko hokus-pokus å svare på. For europa består av mange, mange land. Putsj har laga ein guide, så du skal vite kven du møter når du reiser rundt i Europa. God lesing! TEKST: Ane Haugom / ILLUSTRASJON: Kirsti Wetterhus

TEM

A: E

UR

OP

A

SVENSKEN:Kjenneteikn: Ser du ein mann som prøver å drukne ein fisk, eller drassar på ei bildør i ørkenen, kan du vere 100 % sikker på at det er ein svenske. Kor finn du han: Overraskande nok finn du han ofte i Norge, der han står bak kassa i ein butikk eller kafé.Kva et han: Sild og köttbullar.Dette må du vite om svensken: Ikkje la deg lure av Svensken, han er ikkje så søt og uskuldig som du trur! Han har hundrevis av «Norskevitsar» som får deg til å virke dum som eit brød. Her er ein av dei: «Hur sänker man en norsk ubåt? -Man simmar ner och knackar på!»

FRANSKMANNEN:Kjenneteikn: Franskmannen går alltid rundt med alpelua på snei og ein baguett under armen.Kor finn du han: På ein fortauskafé i ei travel gate, kor han sit og filosoferer for seg sjølv.Kva et han: Franskmannen er litt som eit åtseldyr, som et det vi andreikkje vil ha. Sniglar, froskar og gamal ost, for eksempel. Likevel har fransk mat rykte på segfor å være svært så fin. Dette må du vite om Franskmannen:Det er ingen vits i å prøve åfå ein franskmann til å snakke engelsk. Kjem han frå Frankrike, så pratar han fransk. Sånn er det med den saken.

ITALIENAREN:Kjenneteikn: Italieneren helsar varmt på alle han møter, om han kjenner dei eller ei. Han er og svært glad i kvinner. Og mange kvinner er svært glade i italienaren.Kor finn du han: Du finn han aldri der du trur, for han kjem aldri på tida.Kva et han: All mat som byrjar på P. Dette må du vite om Italienaren: Han er veldig god på å lage fine sko, men blir litt snurt om du trur det er fordi landet han bur i er forma som ein støvel.

DANSKEN:Kjenneteikn: Snakkar uforståelig og har eit merkeleg pengesystem. Men det gjer ikkje noko, for til gjengjeld er han alltid blid.Kor finn du han: Nærmaste pølsesjappe. Kva et han: Det går stort sett i øl og raude pølser.Dette må du vite om dansken: Han er garantert på verdstoppen når det kjem til stadnamn. I kva andre land finn du stader som heiter «Øllebølle», «Blære» og «Tarm»?

GREKAREN:Kjenneteikn: Har ofte ein litt lite berekraftig livsstil. Det kan ha noko å gjere med at han lev i Syden heile tida.Kor finn du han: No for tida er mange ute i gata på jakt etter jobb.Kva et han: Grekaren er kjend for sitt noko spesielle kosthald - han lev på tzatsiki, fetaost, og oliven. Og han elskar å putte kanel i maten. Uansett kva han skal ete. Dette må du vite om Grekaren: Han har funne opp filosofi og de-mokrati og potpurri og alt anna som sluttar på -i.

ENGELSKMANNEN:Kjenneteikn: Går alltid rundt ikledd fotballskjerf og fotballtrøye.Kor finn du han: På fotballkamp. Eller på puben. Det er ofte eit litt fly-tande skilje. Kva et han: Engelskmannen er og ein som nyttar alle ressursar han kan til mat. Han et blodpudding og nyrer og masse kjøtt. Avispapiret sparer han på, så han kan pakke inn «Fish and chips»-middagen i det.Dette må du vite om engelskmannen: Han er fullstendig gal etter fotball. Faktisk meiner han at fotball blei oppfunne i England. Dette er han sjølvsagt kjempekry av!

18

TEM

A: E

UR

OP

A

NORDMANNEN:Kjenneteikn: Nordmannen er fødd med ski på beina og topplue på hovu-det.Kor finn du han: På hytta som ligg på fjellet eller inst i ein fjord.Kva et han: På jobben har han med ei matpakke beståande av grovbrød med brunost, og på fjelltur knaskar han på kvikklunsj eller grillpølser.Dette må du vite om Nordmannen: Han synes sjølv at han er veldig sunn og fornuftig (fordi han trur han har funne opp lavkarbo-dietten).

SPANJOLEN:Kjenneteikn: Ser du ein kar som står og viftar med eit raudt tørklede, så er sjansen stor for at han er spanjol. Og at det er ein okse i nærleiken.Kor finn du han: På tyrefektingkamp, fotballkamp eller ein annan form for kamp. Kva et han: Mykje rart. Kald tomatsuppe for eksempel. Og fingermat (tapas). Og pannemat (paella).Dette må du vite om spanjolen: Han taklar ikkje snø. Kjem det 3 cm blir alle fotballkampar blir avlyst, og politiet står hjelpeslause ute i gatene for å prøve å dirigere trafikken…

19

Hva er egentlig EU, og hvorfor er Natur og Ungdom mot medlemskap? TEKST: Øyvind Aukrust / FOTO: Natur og Ungdom

Startet som økonomisk samarbeid Den Europeiske Union (EU) ble opprinnelig dannet etter andre verdenskrig som et økonomisk sa-marbeid mellom seks europeiske land. I dag består EU av 27 europeiske land, og med eget Euro-paparlament og ”regjering” (Europakommisjonen) har de også blitt en politisk union som har felles politikk blant annet for områdene handel, fiskeri og jordbruk. Men det økonomiske prinsippet, om fri flyt av varer og tjenester over landegrenser, står fortsatt sentralt.

Norsk motstandEtter at Island også har søkt om EU-medlemskap er det snart bare Norge og Sveits som står igjen utenfor unionen. Til nå har det vært to folkeavstemninger om EU i Norge, som begge endte med nei-flertall. En fersk måling Nrk har fått utført viser at EU-motstanden blant nordmenn er rekordstor, bare 14 prosent av de spurte mente det var en god ide å bli med i EU nå. Mye tyder på at situasjonen i Europa nå spiller inn, men nei-siden har stort sett hatt flest tilhengere siden første folkeavstemning.

Miljøbevisst NEINatur og Ungdom er i likhet med flere miljøorganisasjoner tydelige motstandere av norsk EU-medle-mskap. Mye av grunnen til det er at EUs frihandelspolitikk oppfattes som negativ for miljøet, og tanken om at Norge har muligheten til å være mer ambisiøse utenfor EU.

Et illustrerende eksempel på hvorfor Natur og Ungdom er skeptiske til frihandel, er jordbrukspoli-tikken. Hvis Norge hadde meldt seg inn i EU, hadde vi også blitt med i EUs felles jordbrukspolitikk.

Hei…

…Espen Berg-Larsen, Reise- og organisasjons-sekretær i Europeisk Ung-dom. Hvorfor er EU en så innmari god ide? – Det er mange grunner til det. En av de viktig-ste årsakene er at miljøpolitikken til EU virkelig slår oss ned i støvlene. EU er en viktig drivfaktor når miljøet skal reddes. Det er ikke et eneste land i verden som er gode på miljøpolitikk, men landene i EU er de eneste som jobber for å op-prettholde Kyoto-protokollen, og har kuttet i C02 samlet sett.

Norge alene ønsker ikke å gå så veldig langt. Hele trikset med EU er at det man blir enige om er juridisk bindene, slik at medlemslandene er bundet til avtalen. I FN har man prøvd gang på gang, men der finnes det ikke noe ris bak speilet, og det gjør det mye vanskeligere. Når det kommer til miljøsatsning så er det lett å være flink i Norge, men vi viker fort unna når vi møter problemer. Som EU-land må du forplikte deg.

Et annet viktig aspekt er solidaritet. Man står sammen i Europa, og i dag er Norge nesten det eneste landet som ikke er med på å ta noe ansvar. Om noe skaper vi heller mer ustabilitet og usikkerhet ved å spekulere med statsobligas-joner gjennom oljefondet.

Det tredje er det demokratiske. EU har et sett regler som gjelder for det indre markedet, om vi vil være med å handle med dem så må vi for-holde oss til disse reglene. Demokratisk sett er det bedre å være med å bestemme hvilke regler som skal gjelde.

I forhold til situasjonen i dag er det helt klart at det vil hende noe med EU-samarbeidet. Hva er for tidlig å si. Det er nok få som tror at EU vil forsvinne, for det finnes et behov for samarbeid og felles politikk i Europa. Dette samarbeidet har ført til en enorm velferdsøkning i mange land. Også i Hellas. I EU er det vanskelig med den type raske løsninger vi har sett i tidligere finan-skriser, så det man har begynt på nå er å heller rette opp i de strukturelle feilene som finnes. Det kan og komme til å være smertefullt for mange, men er nødvendig.

Flere land, deriblant Hellas, har ikke tatt tak i problemene sine, og det finnes utrolig mye rot, derfor er det viktig å ta de vanskelige stegene med å rydde opp, istedenfor kortvarige løsninger for å prøve å unngå slike kriser i fremtiden. Slik vi ser det er ikke EU årsaken, men løsningen. Krisen hadde man fått uansett. TE

MA

: EU

RO

PA

20

Dermed måtte vi ha åpnet grensene helt for import av mat fra EU-land, på bekostning av norsk mat. Da hadde det også blitt vanskeligere å subsidiere norsk jordbruk. Og det småskala, miljøvennlige jordbruket vi har mange steder i Norge ville ikke kunnet konkurrere med det industrialiserte jord-bruket mange EU-land har.

Mer å si utenfor Siden EU er en stor union som består av svært ulike land, har de ofte vanskelig for å bli enige. Lis-boatraktaten, som også ofte kalles EU-grunnloven, slår fast at EU skal tale med én stemme utad, og at alle land forplikter seg til ikke å komme med utspill som er i strid med EUs interesser.

I internasjonale forhandlinger, spesielt om klima og biologisk mangfold, har Norge ofte tatt andre og mer radikale posisjoner enn EU. For eksempel var Norge tidlig ute med å fremme forslag til hvordan man kan skaffe penger til å finansiere klimatiltak i uland, mens EU ikke har klart å bli enige internt. Det er ikke sikkert Norge kunne spilt den rollen vi gjør i flere internasjonale forhandlinger dersom vi måtte uttale oss sammen med resten av EU.

5 fakta om EU:– Ble opprinnelig dannet som et økonomisk samarbeid, EEC, i 1958.

– Unionen fikk sin nåværende form i 1993, gjennom Maastricht-traktaten.

– Norge har hatt folkeavstemning om EU-medlemskap i 1972 og 1994.

– Selv om Norge er utenfor EU er vi forpliktet til å innføre en del av EUs lover gjennom EØS-avtalen.

– Nå er det rekordstort flertall i Norge mot norsk EU-medlemskap

Hei…

…Jonas Wenberg, generalsekretær i Ungdom mot EU, hvorfor er EU en dårlig ide? – Vi mener at EU som politisk demokrati ikke fungerer sånn som det burde. Man flytter makt fra nasjonale storting til EU parlament og Brussel. Når vi ser på EU i dag så er det stort sett tysklands interesser som styrer alt, og det er mye frustrasjon blant folk nå, for man har liten kontroll over sitt eget land. Hvordan land skal komme seg ut av krisen nå burde være på nasjonale og ikke på Tysklands premisser.

EU fører en aggressiv politikk for å redde bank-er og storkapitalen, mens folk går arbeidsløse og bare blir fattigere og fattigere. Man kutter i skolebudsjettene, men gjør ingen kutt i for eksempel militæret. Det blir spyttet inn masse penger i krisepakker til banker og liknende. Man baserer seg på at de rikes spekulasjon skal redde økonomien, men det fører stort sett bare til at de som allerede er rike blir enda rikere.

I tillegg har man denne ideen om at alt skal produseres der det er billigst, og det betyr et enormt transportbehov. Skal man lage et par sko lager man sålen i Polen, lissene i Italia, selve skoen i Tyskland også kjører man alt til England der de syr det sammen før man kjører det ut til kundene.

For at de Øst-Europeiske landene skal kunne være med på dette må det bygges opp infrastruktur. Bare 4 % til jernbane, resten til motorvei. Man vil heller at folk skal kjøre bil enn tog. EU har også konkurranseregler, noe som betyr at alt skal være likt over alt. Et eksempel er det industrialiserte landbruket. Det funker fint mange steder, men reglene er tilpasset Tyskland og Polen. I Spania derimot øker nå ørkenspred-ningen fordi jorda ikke tåler den type aggressivt landbruk. Hadde Norge vært med i EU hadde det nesten vært umulig å sette i gang tiltak som var tilpasset bare Norge.

EU er for så vidt flinke på regler om klimakutt, men de vil binde seg på 20% til 2020, noe som er alt for lite. Det gjør det vanskelig i internas-jonale forhandlinger. Danmark og Sverige, som begge har høyere ambisjoner, kan ikke flagge det internasjonalt, fordi de er en del av EU. Vi håper Norge kan gå foran som et godt eks-empel internasjonalt nettopp fordi vi står utenfor. Når man ser på tilstanden i Europa i dag, ser man hvorfor EU er en dårlig ide. Når til og med Høyre og Arbeiderpartiet gir opp, da er det ikke mange igjen som er for EU.

TEM

A: E

UR

OP

A

21

ØNSKER DU Å GJØRE EN EKSTRA INNSATS FOR MILJØET?Som miljøpusher er du med på å spre Natur og Ung-doms miljøbudskap. Du får et nytt oppdrag i posten annenhver måned, med materiell som du sprer videre på din skole, den lokale ungdomsklubben, kaféer, bibliotek osv. Det er en enkel, lite tidkrevende men også veldig viktig måte å bidra i miljøkampen på.

Ønsker du å bli miljøpusher?

Send en mail til

infosek@nu.no

22

I mange rangeringer av EU-land på ulike miljøområder pleier de skandinaviske landene å komme bra ut på grunn av høy vannkraft-produksjon, mens tidligere sovjet-stater i Øst-Europa ofte kommer dårlig ut fordi de har mye gammel og forurensende industri. Men utover det er det andre land som peker seg ut som spe-sielt framtidsretta, eller spesielt bakstreverske.

Tyskland med vind i miljøseileneTyskland er blant de mest framtidsretta EU-landene, og gjør det bra i de fleste miljø-ranger-inger. Selv om de dekker over halvparten av en-ergiforbruket sitt med fossile brensler, har de en fornybarplan, og de har lenge vært mer ambisiøse enn Norge på det området. De har mål om en for-nybarandel på 35 prosent i 2020 og 80 prosent i 2050, og satser aktivt for å komme dit.

Med en installert vindkraftkapasitet som skal ha økt med over 2000 prosent siden 1990 har Tyskland blitt en av verdens ledende vindkraft-produsenter. I tillegg satser de stort på blant an-net solenergi og bioenergi. Til sammenligning er Norge blant de dårligste i Europa på å produsere ny fornybar energi, hvis vi ser bort fra vannkraft-en, ifølge en rangering gjort av det Internasjonale energibyrået.

Ikke nok med at de setter fart i fornybar-produksjonen, de gjør også en innsats for å kvitte seg med den ikke-miljøvennlige energien. Etter atomkraftulykken i Japan lovte Tysklands for-bundskansler Angela Merkel at de skal fase ut all atomkraft innen 2022.

Europas miljøsinkePå den andre enden av skalaen finner vi Kypros. Det er et av de få EU-landene som ikke har satt seg noe Kyoto-mål, og det merkes på utslippsvek-

sten. Siden 1990 har landets utslipp økt med over 90 prosent, hovedsakelig på grunn av transport-vekst. Til tross for at de har gode vindforhold, produserer de nesten ikke noe fornybar energi. Bare 4 prosent av energien de bruker er fornybar, men om de har forpliktet seg til en tredobling av dette innen 2020.

Kypros er ikke så flinke med søppel heller. De produserer langt mer og resirkulerer langt min-dre søppel enn den gjennomsnittlige EU-borger.

De dårlige resultatene på mange av Kypros' miljøområder gjorde at de var blant de lavest

rangerte EU-landene på den omfattende Envi-ronmental Performance Index, en rangering av verdens land etter miljøinnsats som universitetet Yale utfører.

Norge på stedet hvilSelv om miljøbevegelsen alltid kan peke på hva Norge kan gjøre bedre, gjør vi det bra i internas-jonal og europeisk sammenheng. I indeksen som rangerte Kypros som nummer 96, kom Norge på 5. plass, rett bak Sverige.

Samtidig ligger Norge dårlig an med å øke produksjonen av fornybar energi, og klimagassu-tslippene fortsetter å øke, til tross for ambisiøse kutteplaner. Hvis ikke Norge får orden på disse områdene varer det ikke lenge før andre euro-peiske land med mer ambisiøse planer går forbi oss i miljøresultater.

Norge liker å sammenligne seg med EU på mange områder, for da er vi ofte bedre enn dem. Men hvem er verstinger og bestinger blant EU-landene? TEKST: Åshild Lappegård Lahn

TysklandNorgeStorbritannia

Polen

Danmark

Spania

Kypros

9%

62%

2%

8%

19%

11%

4%

-26%

+6%

-27%

-16%

-10%

+30%

+90%

Fornybarandel av energiforbruket:

Utvikling i klimagas-sutslipp fra 1990-2009:

Miljøtall for noen europeiske land:

TEM

A: E

UR

OP

A

23

Fra å ha vært sterke motstandere til svensk EU-medlem-skap snudde det svenske Miljöpartiet de Gröna og be-stemte seg heller for å gjøre det beste ut av situasjonen – nemlig å reformere EUs miljøpolitikk. TEKST: Charlotte Garmann-Johnsen / FOTO: Miljøpartiet

TEM

A: E

UR

OP

A

24

SNUDDE: Miljöpartiet snudde i EU-saken. Her tidligere talsperson Maria Wetterstrand (t.v.) med partiets EU-parlamentarikere Carl Schlyter og Isabella Lövin.

Våren 2007 diskuterte Sosialdemokratene, Vän-sterpartiet og Miljöpartiet i Sverige en mulig samarbeidsregjering, og hvordan denne skulle stille seg til EU-spørsmålet. Sosialdemokratene kritiserte Miljöpartiets holdning til EU for å være bare «plakatpolitikk». Men Miljöpartiets talsper-son, Maria Wetterstrand, mente at dette ikke ville bli noe problem i en samarbeidsregjering.- Betyr ikke «plakatpolitikk» at dette er et krav man stiller? Vi i Miljöpartiet har ikke nevnt EU-utmelding på spesielt mange plakater. Vi kan ikke gjøre hvert eneste politiske krav til et ultimatum, sa Wetterstrand da.

Den store EU-debatten i Sverige var tidlig på 90-tallet, akkurat som i Norge. På den tiden ble EUs posisjon som en sterkt fremadstormende ny maktutøver i Europa styrket. I 1992 kom Maas-trichts-traktaten, som fungerte som en overnas-jonal grunnlov for medlemslandene.

Miljøbevegelsen i Sverige betraktet det nye EU som en fiende, som ikke bare ville stoppe opp den positive utviklingen Sverige hadde sett på miljø-fronten, men også føre den bakover i tid.

En annen bekymring i Sverige var at et EU-medlemskap ville gjøre det vanskelig å føre en streng politikk mot utslipp av miljøgifter. Tidlige-re tillot EU fortsatt skadelige miljøgifter som Sverige allerede hadde hatt forbud mot i mange år. Et EU-medlemskap ville bety at Sverige måtte søke om spesialtillatelse fra EU-kommisjonen for å kunne innføre strengere lover på utslipp av miljøgifter, avgjørelser man tidligere hadde kun-net ta nasjonalt.

I 1994 ble Sverige medlem av EU etter at en folkeavstemning ga 52,3 prosents flertall. Miljöpartiet fikk inn flere representanter til EU-parlamentet ved valget i 1995, enda de beholdt sitt krav om at Sverige skulle ut av EU.

Uenighet i ledelsenDiskusjonen om regjeringsdeltakelse med So-sialdemokratene og Vänsterpartiet førte til at EU-debatten i partiet blusset opp på nytt. Våren 2008 ble det klart at de skulle holde en medlem-savstemning om de skulle trekke kravet sitt om utmelding av EU. Talsperson Maria Wetterstrand var tydelig på sin posisjon:

– Det er på tide å droppe kravet om at Sverige skal melde seg ut av EU. EU har ikke blitt bedre enn før, men å bygge opp en helt ny organisasjon kommer til å ta lang tid, og den tiden har vi ikke. Mange av EU-landene hadde aldri gått med på noen større utslippsbegrensninger om ikke EU hadde presset på, uttalte hun til Svenska Dag-bladet kort tid før avstemningen.

Men innad i partiet var det fortsatt stor debatt, og langt fra alle delte Wetterstrands syn. Carl

Schlyter, en av partiets EU-parlamentarikere, var blant dem som var mot å fjerne kravet. – Miljøpolitikken har mislyktes, EU er ude-mokratisk og unionen har blitt militarisert. Det holder for at vi skal beholde kravet om utmeld-ing, uttalte han da.

Fra nei-parti til ja-partiResultatet av medlemsavstemningen ble jevnt, med et flertall på 55,5 prosent for å droppe kravet, og 44,6 prosent mot. Mye kan tyde på at timingen var viktig, med både diskusjon om regjeringsdeltakelse og «klimabølgen» som på-virkende faktorer. – Vi ville blidgjøre regjeringen, og de likte ikke kravet vårt. Dessuten var det en veldig tro på at EU skulle klare klimautfordringene, forteller Carl Schlyter.

De to talspersonene til Miljöpartiet hadde ulike reaksjoner på avstemningen. Ulf Holm var opptatt av at den nye posisjonen ikke skulle stå i veien for fortsatt kritikk av det som var problem-atisk med EU.

– Mange i partiet føler seg sviktet fordi kravet nå faller bort. Likevel håper jeg nå at EU-kritik-ken vil trappes opp, ettersom noen ytterligere fo-randring i partiets EU-politikk ikke vil finne sted, uttalte han etter avstemningen

Maria Wetterstad, på sin side, mente det ville bli enklere å drive EU-kritikk etter avstemningen.

– For min egen del blir det nå enklere. Når jeg har forsøkt å kritisere ulike miljøpolitiske saker i EU har jeg hver gang fått høre ”hvorfor skal vi høre på dere, dere vil jo ikke engang være med-lemmer.”.

Kjemikalie-seierEtter avstemningen i Miljöpartiet kunne de fokusere på å bedre EUs miljøpolitikk. Carl Schlyter trekker fram Sveriges arbeid for å gjøre lovgivningen rundt bruken av farlige kjemikalier strengere. EUs lovgivning på dette området var mindre streng enn Sveriges egen lovgivning. Miljøpartiet bidro til utviklingen av merkeordningen REACH (Registration, Evalua-tion, Authorisation and Restriction of Chemical substances), etter den samme modellen som de bruker i Sverige på området.

– Jeg var selv med på å utvikle REACH og føler et stort ansvar for forbud og undersøkelse av kjemikalier, forteller EU-parlamentariker Carl Schlyter.

Han forteller videre at bak enhver seier må det jobbes hardt.

– Vi prøver å bekjempe lobbyismen, og være tidlig med i prosessene. Men det er dessverre van-skelig å forandre de grunnleggende holdningene i EU.

Fortsatt miljøkampMiljöpartiet har planer om å fortsette ar-beidet med å gjøre EU mer miljøvennlig, både på konkrete områder og i mer overordnede spørsmål. – Akkurat nå jobbes det mye med fiskeri-spørsmålene, det er der vår nye EU-parlamenta-riker Isabella Lövin legger ned all sin arbeidstid i EU-parlamentet, forteller Carl Schlyters politiske rådgiver Hampus Rubaszkin.

Men Carl Schlyter mener det også må mer grunnleggende endringer til framover.

– Jeg tror det viktigste er å slutte å satse på vekst i økonomien som en løsning. Vi må bruke mindre ting dersom ressursene også skal kunne holde til de fattige landene, sier Schlyter.

Vil la folket bestemmeMiljøpartiet de Grønne mener norsk EU-medlemskap må være opp til folket, men Hanna Marcussen syns det hadde vært fint å kunne bruke EUs straffemuligheter i Norge også iblant.– VI TAR IKKE stilling til norsk EU-medlems-kap, men mener at det må avgjøres gjennom en folkeavstemning. Med nei-flertallet i befolknin-gen nå betyr det at det ikke blir noe av, forteller Hanna Marcussen, som er nasjonal talskvinne for Miljøpartiet de Grønne (MDG).

KAN LÆRE AV EUHun forteller at det både er EU-tilhengere og -motstandere i partiet, selv om majoriteten nok er mot norsk medlemskap, i likhet med resten av den norske befolkningen. MDG er i en litt annen situasjon enn sitt svenske søsterparti, som fant ut at kravet om å trekke Sverige ut av EU var lite real-istisk, mener Hanna Marcussen. Samtidig mener hun at Norge ikke nødvendigvis har utmerket seg i miljøpolitikken, selv om vi har stått utenfor EU:

– Norges fiskeripolitikk er langt mer bærekraftig enn EU sin, uten at det betyr at den er perfekt. Men på andre områder ligger vi langt bak, for eks-empel når det gjelder fornybar energi, sier hun.Hun mener også en positiv ting med EU er sank-sjonsmulighetene når enkeltland ikke følger opp ulike vedtak, og hadde ikke hatt noe imot en slik mulighet i Norge.

– Det ville absolutt vært bra med sanksjons-muligheter i Norge også iblant, for eksempel når det blir snakk om å droppe norske utslippskutt, sier Hanna Marcussen.

EUROPEISKE GRØNNEDet er ikke bare i Norge og Sverige det er grønne partier. De Europeiske Grønne er en sammenslut-ning for grønne partier i Europa, med medlemmer fra de fleste europeiske landene. Nylig holdt de en kongress i Paris, som også var avspark for presidentvalgkampen til norskfødte Eva Joly, presidentkandidaten til De Grønne i Frankrike for valget i 2012. Hanna Marcussen, som deltok på kongressen, syns Eva Joly var inspirende.

– Det var veldig inspirerende å være med på. Som presidentkandidat får hun satt fokus på mange viktige spørsmål, sier Hanna Marcussen.

«Det er på tide å droppe kravet om at Sverige skal melde seg ut av EU. EU har ikke blitt bedre enn før, men å bygge opp en helt ny organisasjon kommer til å ta lang tid og den tiden har vi ikke.»

TEM

A: E

UR

OP

A

25

Mange trodde finanskrisa i 2008 var over, men nå ser vi konturene av en enda større krise. Det ene landet etter det andre får trøbbel, og det merkes også på miljøsatsningen.TEKST: Åshild Lappegård Lahn

TEM

A: E

UR

OP

A

26

Trygge NorgeStatssekretær i finansdepartementet, Kjetil Lund, sitter inne på kontoret sitt i den gamle bygningen til departementet, på trygg avstand fra uroen og problemene som preger store deler av Europa.

– Som både statsministeren og finansminis-teren har sagt: hvis den uheldige økonomiske utviklingen fortsetter, så vil det kunne påvirke Norge, sier han.

Norge har hittil vært lite påvirket av uroen, sammenlignet med mange andre land. En grunn til det er at vi har oljepenger som kan brukes til å stabilisere økonomien i dårligere tider. Men oljefondet er ikke den eneste grun-nen til at Norge har klart seg bra, forteller Karl Ove Moene, som er professor i samfunnsøko-nomi ved Universitetet i Oslo.

– Ikke bare i Norge, men i hele Skandinavia har vi lang tradisjon med å holde mer tilbake i økonomien i oppgangstider, så vi har mer penger å bruke i nedgangstider, sier han.

Norge står også utenfor EU, derfor har vi mindre press på oss for å bidra til redningspak-kene de betaler til de kriserammede landene. Den rødgrønne regjeringen har kunnet lage et ganske normalt statsbudsjett for neste år, mens andre europeiske land må gjennomføre store kutt i sine budsjetter.

– I statsbudsjettet for neste år anslår vi at den økonomiske veksten i Norge vil være som normalt, mens den i resten av Europa vil være lav, sier Kjetil Lund. - Den samme forskjellen ser vi på arbeidsledighet. Den er høy i Europa, men ganske normal i Norge.

Han ser likevel ikke bort fra at Norge kan merke mer til krisa dersom det blir enda verre ute i Europa.

– Vi må vi følge med hele tida. Det kan være at krisa vil ramme oss i større grad framover, sier Kjetil Lund.

Protesterer mot konsekvenseneI august var arbeidsledigheten i EU samla sett på nærmere ti prosent, og for ungdom og unge arbeidstakere var den dobbelt så høy. Utover høsten har enda flere mistet jobb og bolig, eller måttet tåle kutt i lønna.

Greske Konstantinos Sideris er en av dem som har blitt påvirka av Europas øko-nomiproblemer. Han flytta til USA for å stu-dere på grunn av manglende jobbutsikter i Hellas, og sier til studentavisa Daily Bruin at ungdom spesielt er bekymra:

– Jeg snakker med vennene mine, og de blir deprimerte av framtidsutsiktene sine. De tror ikke de har noen, sier han.

Marco Cadena er en annen som har merket konsekvensene av krisa. Han har jobbet med å skape nettverk for miljøaktivister i London, men er også sterkt engasjert i den økonomiske situasjonen i Europa. Marco forteller at mange protesterer fordi løsningene til EU og de euro-peiske statene ikke hjelper folk flest.

– Jeg tror mange oppfatter at innstramnin-gene fører til kutt i grunnleggende tjenester, og at det spesielt er unge som rammes. Myndighe-tene gir kriselån til banker, men når det dreier seg om for eksempel tilgang til utdanning, så er det plutselig ikke penger, sier han.

Demonstrasjonene som startet i Sør-Europa, i land som Spania og Hellas, har spredd seg videre, også utenfor Europa. På den felles aks-jonsdagen 15. oktober var det demonstrasjon-er i nesten 1000 byer i over 80 land. Inspirert av «Occupy Wall Street»-bevegelsen i USA har

også mange demonstranter slått opp teltleire i flere europeiske byer, for å demonstrere mot myndighetenes svar på den økonomiske krisa. Marco Cadena har vært på besøk i teltleiren til demonstrantene i London, som er satt opp

utenfor kirka St James's Church. – Jeg var der med en venn og hennes to nie-

ser på 4 og 6 år. De spurte oss selvsagt hva alle menneskene gjorde der, og vi fant ut at det egentlig var et veldig enkelt svar: det er fordi noen mennesker er grådige, og det skaper problemer for andre. Disse menneskene har kommet hit for å fortelle det til alle.

Mens flere av demonstrasjonene rundt om i Europa har vært preget av uroligheter og sam-menstøt mellom demonstranter og politi, kan Marco fortelle om et langt fredeligere møte med okkupantene i høstsola utenfor London-kirka.

– Folk gikk rundt, drakk te og snakket sammen. Det var en vielse inne i kirka, og da den var ferdig kom det en politimann bort til demonstrantene og sa «nå kan dere bråke hvis dere vil», sier Marco, som opplevde stemnin-gen mellom demonstranter og politi som god. Han tror god mobilisering og organisering har sørget for at demonstrasjonene har fått stor medieoppmerksomhet, men er usikker på hvor mye innflytelse de har.

– Jeg er usikker på om de har noen direkte påvirkning, men det fins folk som tror på an-dre alternativer blant politikerne også, så jeg håper på mer langsiktige endringer, sier han.

DominoeffektenDet kan være vanskelig å skjønne hva som har skapt dagens problemer i de europeiske landene, som kom for alvor da mange trodde vi var ferdige med 2008-krisa. Økonomipro-fessor Karl Ove Moene forklarer at de to krisene henger sammen: i 2008 var det fi-nansinstitusjoner og banker som ble rammet. Mange stater måtte redde bankene fra under-skudd og konkurs under finanskrisa i 2008, og det har igjen ført til at statene har fått un-derskudd og økt gjeld.

– I 2008 trodde mange at alt ville være over i 2009. Men finanskrisa har utviklet seg til en statsfinansiell krise, og da kan det ta mye lenger tid enn vi har trodd, sier Karl Ove Moene.

Problemet til flere av de europeiske landene som er rammet er at de ikke har noen reserver å bruke til å betale gjelda si, siden de ble brukt opp under finanskrisa i 2008. Hellas, sammen med Portugal og Irland, er blant de landene som har slitt med å komme seg etter krisa.

Hellas er kanskje det landet som har skapt mest problemer. Mange mener at landet har lånt uansvarlig mye penger, og at de har ført regnskapet sitt på en kreativ måte for å møte EUs krav om at statsgjelda ikke tilsvarer mer enn 60 prosent av bruttonasjonalproduktet, som er verdien av all produksjon i landet.

I 2009 innrømte Hellas at statsgjelda deres faktisk var større enn hele bruttonasjonal-produktet. Både EU og det Internasjonale pengefondet har måttet gi kriselån til Hellas flere ganger, for at landet ikke skulle gå helt konkurs. I tillegg har EU måttet slette en del av statsgjelda til Hellas, siden landet ikke har sjans til å betale tilbake alt.

Grunnen til at resten av EU ikke bare kan la Hellas eller andre problem-land fortsette å skakkjøres er at alle landenes økonomi henger tett sammen. Det gjør at problemer raskt kan spre seg fra et av landene til de an-dre. Det gjelder spesielt i eurosonen, det vil si EU-landene som har euroen som valuta. For eksempel skylder Hellas mye statsgjeld

«Folk gikk rundt, drakk te og snakket sammen. Det var en vielse inne i kirka, og da den var ferdig kom det en politi-mann bort til demonstran-tene og sa «nå kan dere bråke hvis dere vil».»

TEM

A: E

UR

OP

A

27

forts.

DEMONSTRERER: Arbeidsledige i Hellas

til Frankrike, Tyskland og Italia, og når disse landene må slette deler av den gjelda påvirk-er det deres økonomi igjen. Dermed frykter mange europeiske land en dominoeffekt, der det ene etter det andre landet trekkes inn i økonomikaoset, og EU jobber hardt for å hin-dre dette.

I 2010 etablerte EU et midlertidig krisefond, European Financial Stability Facility, som et verktøy for å hjelpe de mest kriserammede landene. Hittil har fondet gitt penger til Hel-las, Portugal og Irland, men Karl Ove Moene sier at det vil være vanskeligere å hjelpe land med større økonomier, som Spania og Italia. Noen av de store økonomiene har også større problemer med å tilpasse seg til krisas utfor-dringer, viser en studie som rangerer euro-landende på det området. Her rangeres land som Italia og Frankrike langt under Hellas, og sender et tydelig signal om at også de større økonomiene er sårbare for krisa framover.

Miljø i krisetiderDa Norge ble rammet av finanskrisa i 2008 gikk norske klimagassutslipp ned to år på rad, og utslippene til EU gikk ned med 7 prosent fra 2008 til 2009. Sånn sett kan det nesten virke som det er positivt for miljøet med finanskrise. Økonomiprofessor Karl Ove Moene forklarer hvorfor utslippene går ned i krisetid.

– Så å si alle utslipp er tett knytta til samlet produksjon. Så når produksjonen går ned, så går også utslippene ned.

Men han understreker at dette ikke er noen varig eller god klimaløsning, siden det også fører til at tusenvis står uten jobb og bolig. Krisetider kan også påvirke negativt, for eks-empel ved at bedrifter eller stater utsetter gode

miljøinvesteringer. En annen effekt som kan virke negativt er at

kvoteprisen går ned - når fabrikken stenges er det ingen som trenger utslippskvotene. Og når kvoteprisene er lave blir det mindre attraktivt å investere i fornybar energi, siden det blir bil-ligere å forurense. Disse effektene kommer i tillegg til at stadig flere europeiske land kutter i sine budsjetter. Disse innstramningene ram-mer også miljøtiltak.

Magda Stoczkiewicz leder Friends of the Earth Europe (FoEE), som er en paraplyor-ganisasjon for miljøorganisasjoner i Europa. Hun kan fortelle at krisa har stor innvirkning på den politiske situasjonen.

– Beslutningstagere spør seg i økende grad om vi har råd til miljøtiltak nå. Det mener jeg er en farlig diskusjon å gå inn i, sier hun.Støtte til fornybar energi er blant miljøtilt-akene europeiske land kutter i. For eksem-pel har Spanias industriminister annonsert at subsidiene til vindkraft vil bli kuttet med 40 prosent. Storbritannia har varslet at deres støtte til installering av solcellepaneler skal halveres neste år. Både Tyskland og Italia har redusert støttesystemet til solenergi på grunn av krisa. Selv vindmøllelandet Nederland må trolig kutte i tilskuddene til havvind-satsnin-gen sin. Samtidig opprettholdes mange miljø-fientlige subsidier, siden disse ofte er knyttet til arbeidsplasser myndighetene nødig vil sette i fare når arbeidsledigheten er så høy.

De forskjellige medlemsorganisasjonene i FoEE merker også krisa konkret gjennom kutt i støtte både fra myndigheter og næringsliv, men Magda forteller at lite rom for offentlig miljødebatt er et enda større problem.

– Krisa dominerer selvsagt det politiske bil-det, den er tema på alle toppmøter. Det blir stadig vanskeligere å nå fram i media, spe-sielt på nasjonalt nivå. I «EU-bobla» i Brus-sel, hvor jeg holder til, skrives det fortsatt om miljøspørsmål i avisene, men også her har det blitt mindre enn det pleier, sier hun.

Magda mener at mange ser på miljøtiltak og lovgivning som noe som må vente til etter at krisa er over. Men hva med de lønnsomme miljøtiltakene, er det lettere å få gjennomslag for dem nå?

– Du skulle tro at noen tiltak er lettere å argumentere for sånn situasjonen er, som for eksempel energieffektivisering. Men det er ikke egentlig sånn. Jeg tror det dreier seg om en oppfatning av at klimatiltak betyr utgifter, sier Magda.

All miljøsatsing har ikke stoppet opp. Magda kan forsikre at målet om 20 prosent energieffektivisering innen 2020 fortsatt dis-kuteres. EU jobber fortsatt opp mot klima-forhandlingene, og de har ikke endret på sine utslippsforpliktelser. Men de EU-landene som vanligvis bremser i forhandlingene bruker nå krisa for det den er verdt, sier hun. Det kan bety at EU vil være mindre villige til å forplik-te seg til høyere målsetninger. Magda håper Norge vil lede an i forhandlingene.

– Jeg håper Norge vil bli en pådriver som kan stimulere EU og de vanskelige europeiske landene. Optimisme framoverSelv om Magda er frustrert over at miljøor-ganisasjonene ikke når fram med sitt budskap, har hun tro på at flere vil lytte til løsningene deres når krisa blir mindre dominerende.

– Nå tenker de fleste kortsiktig, som hvor-dan de skal klare neste gjeldsavdrag. Men når krisa blir litt mindre akutt vil vi være tydelige på hva som er langsiktige løsninger.

Statssekretær Kjetil Lund synes ikke det er rart at klimasaken havner lenger ned på agen-daen i krisetider. At europeiske ledere likevel har holdt fast ved ambisiøse målsetninger er bare mer imponerende med tanke på situas-jonen de er i, mener han.

– Jeg er veldig fornøyd med at EU har be-holdt de ambisiøse klimamålene sine, og at de har blitt stadfesta også lenge etter at finan-skrisa nådde Europa, sier han.

Han sier også at Norge vil stå ved sine inter-nasjonale klimaforpliktelser, selv om vi skulle merke mer til krisa i Norge. Samtidig håper han at den europeiske økonomien tar seg inn raskt. Da vil det også bli lettere å drive en aktiv klimapolitikk. Det tror også Marco Cadena.

– Miljøproblemene kan bare løses hvis vi også løser de sosiale og økonomiske prob-lemene, sier Marco.

Krisa i Europa– Finanskrisa i 2008 har utviklet seg til å ramme hele stater

– Hellas har mer enn 340 milliarder euro i gjeld. Det tilsvarer ca 240 000 kr per greker

– Arbeidsledigheten i EU var på 9,6 prosent i august

– I Italia står hver tredje person under 25 uten jobb

– Presset med å takle problemene har ført til at regjeringer har gått av både i Slova-kia, Hellas og Italia.

– Blant annet Spania, Storbritannia og Tyskland har kuttet eller varslet kutt i subsi-dier til fornybar energi

– Krisa har også ført til kutt i støtte til miljø-organisasjoner

– EUs internasjonale klimamål er uendret

– Norges internasjonale klimaforpliktelser er uendret

«Beslutningstagere spør seg i økende grad om vi har råd til miljøtiltak nå. Det mener jeg er en farlig dis-kusjon å gå inn i.»

TEM

A: E

UR

OP

A

28

OCCUPY LSX: demonstrantleir utenfor St James's Church i London.

ANNONSER

TEM

A: E

UR

OP

A

30

Mye står på spill når EUs fremtidige energistrategi (Energy Roadmap 2050) skal meisles ut. I dag går over 90 prosent av all gassen Norge produserer til Europa, noe som skaper verdier på rundt 200 mil-liarder årlig.

Norsk gass en god idé?Hvis du har vært ute og reist i Europa den siste tiden kan du umulig ha gått glipp av Statoils reklamekampanjer. På alt fra bygninger til i de største avisene finner man budskap som Europe. Powered by Norwegian gas og Energy with less CO2. Brought to Europe by Norwegian gas på eu-ropeiske flyplasser som inviterer deg til å lære mer om norsk gass.

– Vår kampanje er basert på å få fram at norsk gass kan og bør spille en viktig rolle i Europas en-ergiframtid. Mange land planlegger for en fremti-dig energiblanding, og gass er en energikilde som er tilgjengelig, konkurransedyktig på pris og med et lavt karbonavtrykk sammenlignet med andre fossile brennstoff, sier informasjonssjef i Statoil, Morten Eek.

På Statoils nettsider kan vi lese om gassproduks-jonen fra Troll-feltet, eller det som ifølge Statoil på folkemunne er kjent som The Gas Machine, samt at de har inngått et mediesamarbeid med publikas-joner som The Wallstreet Journal, The Economist og New Scientist.

Bellona-leder Frederic Hauge mener Statoils kampanje er problematisk:

– Her har Statoil lagt til rette for en energide-batt på deres premisser, der gass er viet svært stor oppmerksomhet. Samtidig vet vi at bruken av fossil energi må reduseres drastisk dersom vi skal unngå en global oppvarming på mer enn to grader, sier han.

Lobber mot fornybarmålI arbeidet med EUs langsiktige energistrategi lakk det ut at importen av olje og gass til EU ville re-duseres til halvparten av dagens nivå i 2050. Det har fått gasslobbyen til å følge med.

– Energy Roadmap 2050 blir et viktig doku-ment for den internasjonale gassindustrien. Hvis IGU ikke lykkes med å nå frem med våre syns-punkter, kan det få store konsekvenser både opp-strøms og nedstrøms, og skape stor usikkerhet om den fremtidige gassforsyningen i Europa, sa gen-

eralsekretær Torstein Indrebø i International Gas Union (IGU) til Teknisk Ukeblad tidligere i år.

Den britiske avisa The Guardian avslørte i februar i år at European Gas Advocacy Forum (EGAF), hvor Statoil er medlem, hadde levert en rapport til EU-kommisjonen som oppfordret til bruk av mer gass.

– Rapporten var basert på en ECF-rapport (Euro-pean Climate Foundation, red.anm.) som viste at for-nybar energi var mer lønnsomt, forteller Fiona Har-vey, journalisten i The Guardian som skrev saken.

Rapporten European Gas Advocacy Forum le-verte, derimot, konkluderte med at EU ville spare store summer på å bruke gass framfor fornybar ener-gi for å oppnå klimamålene for 2050. Forfatterne av den opprinnelige rapporten karakteriserer Statoil og EGAF sin versjon som ”partisk” i å løfte fram gass.

– Fornybar er en energikilde som vil komme veldig sterkt over tid, men på kort og mellomlang sikt er det viktig med sikre kilder som kan levere hele tiden. Gass vil være en god måte å sørge for sikker og trygg energi, sier Statoils Morten Eek om rapporten.

Statoil er ikke alene om å ville ha norsk gass til Europa. Under Oljeindustriens Landsforening sin årskonferanse, med undertittelen verden trenger energi – gi gass, advarte utenriksminister Jonas Gahr Støre bransjen mot å ta det for gitt at Europa ville ha norsk gass.

– Det vil komme endringer. Derfor må vi ruste opp markedsføringen av norsk gass som en del av den nye energimiksen i Europa, sa Støre under konferansen.

Både Olje- og energiminister Ola Borten Moe og miljøvernminister Erik Solheim har også vært klare på at de ser norsk gass som en del av miljøløsningen for Europa. Det er Bellona-lederen uenig i, han vil heller se en større satsning på for-nybar energi:

– Regjeringen bør legge til rette for at Europa kan nå sine langsiktige fornybarmål ved hjelp av norsk vann- og vindkraft, fremfor å fokusere på salg av gass. Men da trenger vi flere strømkabler ut til det europeiske markedet, sier Frederic Hauge.

Legger press på StorbritanniaDe som har ytret seg kritisk til at Europa skal bli mer avhengig av gass i fremtiden, på grunn av tøffe klimamål, har allerede fått et stort press mot seg. Storbritannias energi- og klimaminister, Chris

Huhne, har uttalt at det ikke vil bli gitt tillatelser til så mange gasskraftverk som den tidligere regjerin-gen la opp til. Ifølge den britiske avisa The Times har Statoil advart om at de vil selge gassen sin til andre land dersom ikke Storbritannia slutter å føre en aktiv klimapolitikk. I dag dekker Norge en stor andel av britenes gassforbruk.

– Det er andre steder enn Storbritannia vi kan eksportere gassen vår. Vi har gassen dere trenger, hvis dere vil ha den, skal Statoils direktør for naturgass, Rune Bjørnson, ha sagt til avisa.I slutten av november ble det kjent at Statoil har inngått en større gassavtale med et selskap i Stor-britannia, om å levere gass fram til 2025. Dermed ser det ut til at Statoil får ønsket sitt oppfylt.

– Avtalen betyr at gass vil ha en svært sentral rolle for å dekke Storbritannias fremtidige energ-ibehov, sa Jens Stoltenberg da nyheten kom.

Fossil lock-inMen ikke alle ser like positivt på at Europa gjør seg avhengig av gass for lang tid framover.

– Gasskraftverk som bygges i dag vil fortsatt være i drift om 25 års tid, og innen den tid må vi ha dekarbonisert elektrisitetsektoren, sier Fiona Harvey fra The Guardian.

Gassbransjen mener at dersom Europa skal sa-tse ytterligere på gass er det behov for investeringer i milliardklassen for å bygge ut ny, fossil infra-struktur. Det Internasjonale Energibyrået advarte i november mot bygging av mer fossil infrastruktur, fordi det vil låse verden inn i et fossilt energisystem i lang tid fremover.

Ifølge energibyrået har verden fem år på å komme seg ut av en slik fossil lock-in-effekt der-som vi skal ha en sjanse for å nå togradersmålet. Gasslobbyen argumenterer for at gass fungerer som en brobygger til fornybarsamfunnet, mens vi venter på at andre energikilder kan ta over. Men i realiteten vil en slik tilnærming gjøre det van-skeligere å nå de langsiktige klimamålene, forteller Fiona Harvey.

– Hvis vi baserer oss på gass i det omfanget in-dustrien ønsker har vi ikke sjans til å oppnå kli-mamålene våre. Det Internasjonale Energibyrået publiserte i sommer en studie som viser at hvis vi baserer oss for mye på gass, vil vi gå langt over togradersmålet, sier Fiona Harvey.

«Hvis vi baserer oss på gass i det omfanget industrien ønsker har vi ikke sjans til å oppnå klimamålene våre.»

I desember legger Europakommisjonen frem sin strategi for hvordan EU kan bli et lavutslippssamfunn i 2005, og mange er interessert i at norsk gass skal spille en sentral rolle i den nye strategien.TEKST: Håvard Lundberg / FOTO: Silje Lundberg

TEM

A: E

UR

OP

A

31

TEM

A: E

UR

OP

A

32

Russlands statsminister Vladimir Putin har den siste tiden snakket varmt om en såkalt Eur-asisk union. I en artikkel publisert i avisen Izves-tia lansert han nylig ideen om å samle tidligere sovjetstater i en felles økonomisk union.

– Vi foreslår å skape en samlet union som vil være i stand til å bli en av polene i den moderne verden, og samtidig fungere som en effektiv forbindelse mellom Europa og det asiatiske kon-tinentet, skriver Putin i artikkelen.

Motivasjonen er å skape en union som kan være med på å skape global økonomisk stabilitet

og utvikling sammen med EU, USA og Kina. In-terne interesser er naturligvis også en faktor, og det er i seg selv et mål å skape et internt marked, få bort handelsbarrierer og skape mobilitet. Helt fra starten av har Putin fristet med at medlems-land får rask tilgang til russisk energi og russiske markeder.

Øst-EU på trappeneDet finnes allerede en form for handelsunion mel-lom Russland, Hviterussland og Kasakhstan. Fra og med neste år skal de fjerne alle handelsbarri-erer mellom de tre landene, og åpne for fri flyt av kapital og arbeidskraft. Det er denne unionen Putin tar utgangspunkt i for å danne en Eurasisk union.

– Vi kommer ikke til å stoppe der. Det am-bisiøse målet er å få et nytt, høyere nivå av in-tegrasjon med den Eurasiske union, skriver han.I følge Putin er det realistisk å få på plass en full union innen 2015 hvis man er like effektive med forhandlingene som man har vært til nå.

Nylig signerte åtte tidligere sovjetstater en frihandelsavtale, og det blir sett på som første steg på veien. Et av landene som har signert er Ukraina, som Putin tidligere har kritisert for å ville stå utenfor unionen og heller knytte et sterkere bånd med Europa (Ukraina har lenge prøvd å bli en del av EU). Lignende tendenser har man også sett hos en del andre av de tidligere sov-jetstatene. Flere av dem ønsker å knytte sterkere bånd til Europa, men nå ser det altså ut til at de

har fått på plass en annen løsning. I følge Putin vil de nemlig ikke bare få økonomiske fordeler ved å være en del av unionen, de vil også automatisk få en sterkere posisjon, både i dialog med Europa og internasjonalt.

Tilbake til Sovjet-tida?Putin omtalte en gang Sovjetunionens fall som «den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundret». Til tross for dette understreker han at han ikke har ønsker om å gjenopprette en ny Sovjetunion.

Det ville være naivt å prøve å gjenopprette eller kopiere noe som tilhører fortiden. Likevel er en sterkere integrasjon på et nytt økonomisk og politisk plan og et nytt verdisystem en nødven-dighet i vår tid, skriver han.

I Russland og i de andre tidligere sovjetstatene møtes Putins planer med forskjellige reaksjoner, men det viser seg at mange stiller seg positivt til tanken om en ny union. Det lever fortsatt en nos-talgi etter den type internasjonal anerkjennelse som fantes under sovjettiden. Det kan påvirke folks synspunkt på unionen, og det er rimelig sik-kert at Putin er klar over at dette kan utnyttes. - Ideen om en slik union er ikke spesielt ny, men jeg beundrer hvor raskt Putin tilsyneslatende er i stand til å sette ideen ut i praksis, sier Alexei Vlasov, direktør for det uavhengige «Senter for Post-Sovjetiske studier» i Moskva.

Duket for en ny kald krig?Nyheten om en eventuell Eurasisk union har skapt en rekke negative reaksjoner i Vesten.Russland vil nemlig uten tvil ha god innflytelse og styring over en slik union, og en slik rolle vil få landet til å stå mye sterkere internasjonalt. Unionen kan fort bli en motvekt til andre kjem-per som EU, USA og Kina. Tidligere visestatsmin-ister Boris Nemtsov, som nå er en ledende liberal kritiker av Kreml, gjør derimot narr av ideen og kaller det for «en politisk vits».

– Frivillige unioner kan bare finne sted der det er demokrati. Hvordan kan autoritære diktaturer lage en slik union? Spør han.

Men forkjempere for unionen peker på at det er nettopp en sterk politisk styring som er nød-vendig for å holde en slik union sammen.

Fra det vi ser skjer i Europa om dagen er det klart at en union fort kan splittes fra hverandre hvis den er bygget uten sterke politiske verdier. En Eurasisk union må bygges med en sterk poli-

tisk horisont i sinn, sier Alexander Dugin, leder av International Eurasian Movement.

Med forslaget sitt har Putin uansett sparket i gang både diskusjon og sin egen presidentvalg-kamp.

Eurasia:Betegnelse på kontinentet som omfatter verdensdelene Europa og Asia.Tidligere brukt som fellesnavn for de tidligere sovjetrepublikkene.

Vladimir Putin:Russlands statsminister. Var Russlands president i perioden 2000-2008.Stiller på ny som presidentkandidat til valget i mars neste år, og satser på å bli valgt for tredje gang. Meningsmålinger viser at han har gode sjanser.En ny lov i Russland tillater presidenten å sitte i seks år, over to perioder. Det vil si at Putin ved en seier trolig vil sitte som president helt til 2024.

«Hvordan kan autoritære diktaturer lage en slik union?»

For tjue år siden kollapset Sovjetunionen, den store su-permakten i øst. Nå er det på nytt noe som beveger seg der borte, og denne gangen hviskes det om en økono-misk union. Ser vi konturene av en østlig versjon av EU? TEKST: Stian K. R. Taraldset

TEM

A: E

UR

OP

A

33

Hvem vant finalen i Eurovision Song

Contest i 2009?

I hvilke tre byer har Europaparlamentet

tilholdssted?

Hvilken bil var den mest solgte i

Europa i 2010?

I hvilket land er Mariano Rajoy

Brey statsminister?

Har Europabev-egelsen eller Nei

ti EU flest medlemmer i Norge?

Hva heter hovedst-aden i Ungarn?

Hvilket land kalles Europas eneste

diktatur?

Hvilken hest er mest populær i julen?

Har noe barn som har ønsket seg en

ponni til jul noen gang fått det?

Hva vil en hest helst ha i julegave?

Hvor kjøper hesten julegavene sine?

Hvor mange hester må til for å skifte en

juletrelyslyspære?

Bandet Europe er kanskje mest kjent

for sangen The Final Countdown. Hvilket land er gruppen fra?

Hva heter den euro-peiske organisas-

jonen for kjernefysisk forskning som blant an-net driver verdens største partikkelakselerator, Large Hadron Collider?

Det finnes til sam-men 646 pokémon.

Heter en av disse Euro-pa?

I hvilket land bodde Henrik Ibsen da han

skrev Peer Gynt?

Hvilken planet har en måne som heter

Europa?

SVAR: 1: Alexander Rybak (Norge) 2: Brussel, Strasbourg og Luxembourg 3: Volkswagen Golf 4: Spania 5: Nei til EU 6: Budapest 7: Hviterussland 8: Sverige 9: CERN 10: Nei 11: Italia 12: Jupiter

I hvert nummer av Putsj serverer daglig leder i Natur og Ungdom, Eirik Gran, deg rykende ferske spørsmål i Daglig leders quiz. Kos deg!

Daglig leders quiz

? ??

1

2

3

4

5

6

7

1

2

3

4

5

8

9

10

11

12

EUROPA

Rebus:

Hest + jul = sant:

Extraquiz!

SVAR PÅ QUIZ: 1: Det er reinsdyret som er populær i julen. Derfor er det ganske vanlig å se både hes-ter og andre dyr med kunstige reinsdyrhorn i denne perioden. 2: Nei 3: Snille føll 4: Hester kjøper ikke julegaver 5: 3 + en ponni

SVAR PÅ REBUS: Julehest

TEM

A: E

UR

OP

A

35

EIRIKS SUPERQUIZ

Norsk natur er trua!Naturen rundt oss forsvinner raskere enn nor-malt, og det er oss mennesker som har skylda. Når vi bygger nye veier, hyttefelt, kjøpesentre og boligområder spises naturen opp bit for bit. I NORGE FINNES det 4599 arter som er oppført på Rødlista over truede arter. For at disse artene ikke skal gli inn i historiebøkene må vi gjøre noe for å ta vare på dem. Hovedårsaken til at arter forsvinner er at vi mennesker ødelegger leveområdene deres, og det viktigste vi derfor kan gjøre er å ta bedre vare på områdene der de lever.

Når arter og naturtyper forsvinner bit for bit, ødelegger vi prosesser og systemer i naturen som det har tatt mangfoldige tusen år å utvikle. Med dagens utvikling vil vi mennesker klare å ødelegge disse systemene og prosessene i løpet av noen få generasjoner. Uten en vel-fungerende natur rundt oss står vi i fare for å miste noen av de mest essensielle tingene vi mennesker trenger for å overleve her på jorda, som reint vann, frisk luft, trygg mat, materialer og livsviktige medisiner.

I NORGE ER ganske mye av naturen beskyttet for ødeleggelse gjennom at den er vernet. Men bare 2 % av den produktive skogen der 60 % av de trua artene lever er vernet, selv om forskerene så tidlig som i 2001 sa at vi må verne minst 4,6 % av skogen for å stoppe tapet av naturmangfoldet. I tillegg er det veldig mange naturtyper i Norge som vi har lite igjen av, og som har dårlig beskyttelse mot ødeleggelse. For eksempel kystgranskogen, som er det eneste leveområdet for blant annet arten trønderlav, finnes bare i Trøndelag og i deler av Nordland, er sterkt truet. For at disse viktige naturtypene skal finnes i norsk natur i framtiden også, trenger vi at politikerne tar noen grep nå.

DET ER PINLIG at vi i Norge ikke klarer å ta vare på den verdifulle naturen vår. Politikerne bevilger stadig mindre penger til å ta vare på naturen her i Norge, og snart må det skje noe. Det er ikke sånn at den mest verdifulle og trua naturen vi har får den beskyttelsen den trenger, og det må vi gjøre noe med. Derfor krever Natur og Ungdom at regjeringen utarbeider en helhetlig verneplan for Norge. Gjennom en slik verneplan kan man se på norsk natur som en helhet, og legge langsiktige planer for hvordan vi skal ta vare på og forvalte naturen vår i årene fremover. På den måten kan vi sikre at områdene der mange av de trua artene lever og naturtyper vi har lite igjen får sterkere beskyttelse mot ødeleggelser.

Erik Solheim er god på å verne regnskog i andre deler av verden. det er vel og bra. men han må feie for egen dør også. Det er på tide at den trua naturen i Norge også får beskyttelsen den trenger. Kom igjen Erik, gi oss en nasjonal verneplan nå!

Det er på tide at den trua naturen i Norge også får beskyttelsen den trenger. Kom igjen Erik, gi oss en nasjonal verneplan nå!

I OKTOBER 2000 tok en gjeng aksjonister med seg lavvoer og joike-flinke samer til det planlagte re-gionfelt Nord-Norge og arrangerte konsert. Kristian Torheim var en av NU-aksjonistene som deltok, og han forteller om god stemning og mye matservering.

– DET VAR SKIKKELIG feelgood-stemning, og jeg mener å huske at det sto «joik er sterkere enn krutt» på et av bannerne. Men det var viktig som en kulturmønstring for å samle de lokale kreftene, sier Kristian Torheim.

NATUR OG UNGDOM var motstander av å etablere et regionfelt Nord-Norge, som de mente ville gi naturinngrep i viktige reinbeiteområder. Sam-men med den samiske ungdomsorganisasjonen Davvi Nuorra og den lokale reindriftsorganisasjonen gikk de til kamp mot planene. Torheim forteller at de samiske samarbeidspartnerne spilte en viktig rolle i arbeidet. Resultatet ble at saken ble lagt på is, og at noen av de verste konsekvensene ble unngått.

– EN STOR DEL av saken var at de planla å bygge en vei for store militærkjøretøy midt i et viktig beit-eområde for rein, men den ble flytta til et nærliggen-de hyttefelt i stedet, hvor blant annet ordføreren hadde hytte, forteller Kristian Torheim.

Samisk joik og feelgood-stemning var viktige ingredi-enser i kampen mot regionfelt Nord-Norge.FOTO: Natur og Ungdom

Stopp skyte-feltet!

36

FREM FRA GLEMSELENPutsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

APPELL

I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Mari Hen-num Syrrist er organisasjons-sekretær i Natur og Ungdom. Her oppfordrer hun alle Putsj-lesere til å engasjere seg lokalt i miljøsaken.

FOR NOEN UKER siden passerte jordas befolkning 7 milliarder mennesker. Det er en triumf fordi det betyr at færre dør av sykdommer som kan helbredes og at mange hundre millioner har blitt løftet ut av fattigdom. Det er også ei utfordring fordi det blir stadig flere mennesker som jordas begrensede ressurser skal fordeles på. Hovedutfordringa er likevel ikke befolkning-søkninga, men hvordan ressursene og godene i verden er fordelt.

Av jordas 7 milliarder mennesker lever på langt nær alle i demokratiske, åpne samfunn, hvor sånne som oss kan jobbe politisk slik vi gjør. En enda mindre andel lever i den rike, industri-aliserte delen av verden, den delen av verden som har skapt klimaproblemet. Enda færre enn det igjen lever i rike, demokratiske land som har så mye ansvar for å bidra til å løse klimaprob-lemet som i lille Norge. Vi i Norge lever på toppen av verden, på alle målestokker, også klima-gassutslipp. Samtidig er det få land som har så gode forutsetninger for å bidra til løsningene som oss. Særlig nå, når statskassene rundt om i mange land er like tomme som lommeboka di er. Det burde være åpenbart at i fordelingen av ansvar i klimadugnaden, må det bli mye jobb på Norge. Oversatt til NUsk: Hvis ikke vi, hvem?

DET ER TYPISK NORSK å forurense. I 40 år nå har vi lært oss å leve av å eksportere olje og gass til resten av verden. Hvis Ola Borten Moe får viljen sin, skal vi gjøre mer av det samme i cirka 400 år til. De voksne har bevist gang på gang at de ikke klarer å fikse biffen aleine. Det er rett og slett umulig å løse klimakrisa uten at stadig flere ungdommer engasjerer seg for miljøet. Det gjelder selvfølgelig over hele verden, men aller mest gjelder det i de landene som vi vet at er nødt til å lede an i dugnaden – land som Norge. Når vi bor der vi bor, i den tida vi gjør, og med verdens største problem foran oss, så fins det ingenting mer meningsfylt en kan bruke ungdomstida si på enn Natur og Ungdom. Vi gjør verdens viktigste jobb. Og sjansen får du bare en gang, i løpet av noen korte ungdomsår. Igjen på NUsk: Hvis ikke nå, når?

AV JORDAS 7 MILLIARDER mennesker er for tida 0,000001 prosent av dem NUere. Ikke verst! Og enda flere skal det bli! Enda flere har også selvsagt vært innom gjennom 44 år. Jeg er blant de heldige, og har i mine år vært med på å vinne Lofoten to ganger, fått grønne sertifikater, regnskogmilliarder, vern av Vefsa og Trillemarka og ei bilfri gate utafor kontoret mitt, bare for å nevne noe. Ingen må få si at det ikke nytter. Lista over tapte slag kunne jeg selvsagt gjort lang den også. Men jeg vet, og Natur og Ungdom vet, at det er for seint å være pessimist. I januar takker jeg for meg som leder i Natur og Ungdom, og stoler på at du sørger for enda flere miljø-seiere for NU i åra som kommer. Takk for meg!

Verdens viktigste jobbDet mest meningsfylte man kan bruke ungdoms-tida si på i Norge, skjer i Natur og Ungdom.FOTO: Natur og Ungdom

MÅNEDENS MILJØVERNER

Det er for seint å være pessimist!

Maria Moen MahlumALDER: 16 år

LOKALLAG: Levanger NU

– Hvor lenge har du vært medlem av NU?– ¾ år

– Hvorfor meldte du deg inn?– Hvorfor ikke? Det er jo veldig viktig med miljøvern. Jeg vil jo ikke at noen skal få ødelegge miljøet, så da må jo noen gjøre noe. Også er det veldig kult.

– Hva liker du best å jobbe med?– Jeg er ikke helt sikker. Jeg har ikke noen veldig spesiell favorittsak, det er så mye som er viktig.

– Hvilken film ville du spilt i og hvorfor?– Jeg ville ha spilt i Pirates of the Caribbean, har alltid syntes det var gøy å leke sjørøver.

– Hva er favorittretten din?– Laks! Stekt laks.

– Hva er favorittdyret ditt?– Elefant.

– Hva er ditt beste jule-miljøtips?– Ikke kjøp unødvendige julegaver. Og kjøp noe der pengene går til veldedighet, sånn som «kjøp en ku»-kampanjer og slike ting.

37

OLAS TALE

Har du husket å betale medlemskapet

i år?

SEND NU BETAL TIL 2077Tjenesten koster 100 kr.

ER DU USIKKER på om du har betalt, eller vil du ha en giro i posten? Send en e-post til medlem@nu.no.

NATUR OG UNGDOM er avhengige av å være mange for å vinne kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Husk å betale medlemskapet ditt, ellers mister vi nødvendig gjennoms-lagkraft både i denne og i andre viktige miljøsaker.

Gå inn på nu.no/ny, og se hva du kan gjøre for miljøet!

38

FUNFACTS OM EUROPA

Nina Holmelin, forskningsassistent Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?

– Det består av ganske mye kontorarbeid. Man jobber med ulike store prosjek-ter der man både skriver litt selv, men også jobber med flere forskere rundt om i verden slik at man kan få mye større og bedre resultater enn om man jobber på et prosjekt alene. Derfor blir det også mye møter og konferanser og slike ting. Både her i Oslo og andre steder. Vi drar også på mange konferanser for å skape kontakt mellom ulike fagmiljøer. Man trenger ikke være naturviter for å forske på miljø, jeg er for eksempel samfunnsgeograf.

Hva er det beste med jobben din?– At det er så mange interessante kolleger! Det er så mange flinke folk, så man

har hele tiden mulighet til å lære mer selv og utvikle sin egen faglighet sammen med andre. Samtidig er det fint å få erfaring med å jobbe veldig selvstendig, som man gjør i perioder, men også samarbeide mye med andre.

Hva er det verste?– Det verste… Jeg er jo veldig glad i jobben min, jeg. Det kan være litt frustrer-

ende at selv om forskere vet så mye om hva vi må gjøre med klimaproblemet og hvor hardt det kommer til å gå ut over fattige i u-land, så skjer det veldig lite på klimapolitikkfronten, at man bare ikke klarer å kutte utslipp eller slutte å pumpe opp olje selv om vi vet hvor skadelig det er.

Er mange på arbeidsplassen engasjert i miljø på fritiden også?– De aller fleste er personlig opptatt av det, men ikke alle er organiserte. De aller

fleste har en genuin interesse for det de jobber med. Det vi jobber med er jo veldig samfunnsnært, så det er jo veldig aktuelt og politisk.

Tenker dere litt at det er dere som skal redde verden? – Man vil jo gjerne redde verden, men ingen kan gjøre det alene, men vi er nok

med å trekke ting i riktig retning.

Hva synes dere forskere egentlig om klimaskeptikerne? – Det er viktig å ha rom i demokratiet for ulike meninger, men nå har vi så mye

kunnskap som vi er såpass sikre på at de som kommer med direkte feilinformasjon kanskje ikke bør få like mye plass i mediene. Jeg tror det er et medieskapt behov for å skape en slags balanse, men ved å fremheve noe som egentlig er ganske smalt til noe som er like stort som den etablerte klimaforskningen så blir faktisk mediefremstillingen av klimaproblemet ofte skjev i forhold til hva forskningen totalt sett sier. Over 90 prosent av alle klimaforskere er enige om at klimaendringene er menneskeskapte, så vi burde kunne ta et steg videre fra det nå.

MILJØYRKET

I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg. Her har vi snakket med Nina Holmelin, som er forskningsassistent hos Cicero. VISSTE DU AT…

…det tar 8 dager og 13 timer å gå fra Berlin til Paris? …termometeret og iskjeks er italienske oppfinnelser? …at det ikke finnes noen tann-fe i Spania, men en tannmus som heter Ratoncito Pérez? …hvor mye du får i fartsbot i Finland kommer an på hvor mye du tjener? …danskene er det folket som spiser mest pasta i hele verden? …at det finnes en egen pave-kanal på TV i Polen? …Portugal produserer mest kork i verden? …det er åtte ganger flere som snakker polsk enn Gælisk i Irland?

...og at den første skilsmissen på Irland fant sted i 1997?

…mellom åtte på morgenen og åtte på kvelden må all musikk som spilles på fransk radio være fransk?

39

KULTURPLUKK

Sanger om Europa:

Filmanmeldelse:

Forks over knivesHva slags mat gjør oss syk, og hva slags mat gjør oss frisk? Kan en dokumentarfilm virkelig få selveste Ozzy Osbourne til å bli veganer?TEKST: Sandra Mileo

Nylig twitret kjendiskomiker Russel Brand at han var blitt veganer. Grunnen til det var at han hadde sett den omstridte, men inspirerende dokumentarfilmen Forks Over Knives.

– Jeg er nå blitt veganer. Farvel egg, hallo Ellen, skrev komikeren på sin twitterprofil minutter etter at han hadde sett filmen Forks Over Knives. Brand er ikke den eneste kjendisen som har blitt mer bev-isst på hva som befinner seg på middagstallerkenen. Tidligere flag-germusbiter Ozzy Osbourne har også proklamert at han nå er blitt veganer. Alt på grunn av Forks Over Knives.

Mat som gjør deg syk?Det er ingen tvil om at et stort kjøttkonsum forårsaker store miljøprob-lemer, og at industrielt dyrehold ikke er til det beste for dyrene. Forks Over Knives ser på et annet aspekt ved kjøttkonsum – nemlig helsep-roblemene det kan føre til.

Gjennom intervjuer med leger og kostholdseksperter ser filmen på påstander om at kjøtt og animalske produkter er en direkte årsak til livsstilsykdommer, og hvorfor matindustrien og myndigheter gjør det de kan for å skjule dette. I filmen møter vi også tidligere pasienter som har kurert seg selv for sykdommer ved å droppe kjøtt, egg og melk.

Omstridt filmFilmen har allerede rukket å bli en omstridt dokumentar og en stor snakkis på nettet. Der tidligere filmer som Food Inc (2008) og Earthlings (2005) har fokusert på andre aspekter på maten vi spiser, er Forks over Knives med på å bevisstgjøre hva som egentlig skjer med menneskekroppen dersom den konsumer-er for mye kjøtt og animalske matvarer. Intervjuer med fagfolk blandet med animerte sekvenser gjør Forks Over Knives til en levende og engasjerende dokumentarfilm som alle bør se.

Filmen er tilgjengelig på DVD, les mer på www.forksoverknives.com

Hei…

…Mahmona Khan, forfatter av boka «Skitten snø».

Hvorfor har du skrevet boka «Skitten snø»?– Jeg har drømt om å skrive en skjønnlitterær

bok lenge, og så har jeg blitt inspirert til tema-tikken fra ting jeg har hørt flere steder.

Hva handler den om? – Boka handler om skammens pris, og

hvilke konsekvenser det kan få. Handlingen er satt til en gjeng med venninner hvor den ene blir utsatt for et overgrep, og fortellingen tar for seg hvordan dette påvirker alle i gjengen.

Hvorfor har du valgt å skrive for ungdom?– Jeg føler at det har vært et tomrom når det

gjelder å fortelle om det nye Norge, spesielt i barne- og ungdomslitteraturen. Derfor valgte jeg den retningen, og utdannet meg på forfatterut-danningen ved Norsk Barnebokinstitutt.

Er det viktig å skildre utfordringene ved å vokse opp som etnisk minoritet i Norge?

– Absolutt, det er mindre av denne typen litteratur i Norge enn i mange andre land. For eksempel Storbritannia har kommet mye lenger, men de har også hatt innvanrding fra ikke-vestlige land lenger enn Norge.

Hvilken rolle mener du litteraturen har i å skape økt kulturforståelse mellom ulike kulturer?

– Litteratur er den beste brobyggeren som fins. Gjennom litteratur kan du lettere forstå hvorfor mennesker handler og ter seg som de gjør.

Du har også skrevet sakprosa. Hva liker du best av det og skjønnlitteratur, og hvorfor?

– Skjønnlitteratur! Det er så fritt, og du kan dikte og bruke mye av deg selv og egne erfar-inger. Den kunstneriske friheten og det å være en forteller er viktig for meg. En forteller har jeg også vært gjennom journalistyrket mitt, men nå forteller jeg på en annen måte.

Hva er planen videre? – Nå har det vært veldig mye i det siste, så

jeg trenger en liten pause. Men jeg drømmer om å skrive flere bøker.

1. Europe - The final countdown2. The Clash - London calling3. Leonard Cohen - Take this waltz4. Lou Reed - Berlin5. The Clash - Safe European home6. Queen - I want to break free

Frihet

40

TEST

Låneko

rt

Forfat

ter

Titte

l

Dat

o

FILMPROGRAMMET:

MATINE: MIDNIGHT IN PARIS

Kl 16:00: CONQUEST OF PARADISE

Kl 18:00: INGLORIOUS BASTARDS

Kl 20:00: FIRE BRYLLUP OG EN GRAVFERDNATTKINO: LOVE ACTUALLY

1) Hva spiser du til frokost?a) Hundb) Vaflerc) Banand) Loff med peanutse) Chin Chinf) Frosty penguing)

2) Hvor god er du i fotball?a) Ganske godb) Best!c) Jævli godd) Football mener du?e) Litt godf) Brrrrrr!g)

3) Hva er favorittkaffen din?a) ca 3000b) ca 60c) manged) en dele) ca 1900f) pingvinsk, kongepingvinsk, albatrosk, sælisk, petrellsk, osv.g) Minst 850

Oukey

Sau

Hvilket verdens-kontinent er du?Kan du over 3000 språk? Spiser du kun vafler til frokost? Ta testen og finn ut hvilket kontinent du er!

SVAR:Flest ADu er det mest populariserte kontinentet på jorda og har rykte på deg for å spise norske kjæledyr. Du ble Asia!

Flest B Du har ekstremt dårlige språkunnskaper, og forsøker å forstå verden gjennom å samle deg deg selv i en stor union. Du ble Europa!

Flest C Du har verdens lengste fjellkjede, elv og fosse-fall, men blir fremdeles glemt når læreren tegner Amerika på kartet. Du ble Sør-Amerika!

Flest D Utenpå er du kald som den kalde krigen, men inni sprudler du av språk og kulturer. Du ble Nord-Amerika!

Flest EDu fyller 20 % av jordas overflate, men blir frem-dels kalt for den tredje verden. Du ble Afrika!

Flest F Du er et få områder på jorda mennesket ikke har okkupert, men får likevel årlig besøk av den nor-ske Hurtigruta og Jarle Andhøy. Du ble Antarktis!

Flest G Du føler deg ofte litt delt og nedenfor. Kanskje ikke så rart når øyene dine står i fare for å drukne av klimaendringer. Du ble Oseania!

OBS! Denne testen bygger på ekstrem gen-eralisering og mangler blant annet mellom-amerika. All testing skjer derfor på eget an-svar.

«Norge er et deilig land å reise til utlandet fra»

– Jens Bjørneboe

MAHMONA

KAHNS

boktips:

Khalid H

usseini

- Tusen

Strålend

e soler

Ed Husai

n

- Islami

sten

Tormod H

augen

- Dagen

som fors

vant

Paulo Co

elho

- Zahire

n

Harald R

osenløw

Eeg

- Yatzy

5/1

12/1

15/1

20/1

24/1

41

Julefeiringen kan ofte være ganske for-skjellig fra land til land. Putsj har latt to russere teste den norske, tradisjonelle jula.TEKST / FOTO: Stian K. R. Taraldset og Stine Østnor

NATALIIA VOROBEI (21) OG ANASTASIA ZAYTSEVA (21) er begge aktive i Natur og Ungdoms søsterorganisasjon Priroda i Molodezh (PiM). Når de først var en tur i Oslo, kunne vi ikke gjøre annet enn å starte julen litt på forskudd. I løpet av en dag gjennomførte vi en rekke norske juleak-tiviteter, både for å vise hvordan vi nordmenn feirer jula, og for å få deres tilbakemelding på det hele.

Aktivitet 1: Pepperkake-hus og gløggFOR Å GJØRE det enklest mulig kjøpte vi inn et allerede ferdigbakt pep-perkakehus, klar til montering. Det gjorde ikke noe at de arkitektoniske

valgmulighetene var lik null, for Nataliia og Anastasia hadde mer enn nok problemer med selve bygningsarbeidet. Etter mange forsøk på å få huset til å sitte sammen, var det endelig tid for pynting. Melis ble sprøytet på, og Non Stop og Seigmenn festet til vegger og tak. Til slutt kunne vi lene oss tilbake, drikke gløgg og beskue mesterverket. Deretter var det tid for å hente hammeren. - En veldig fin juleaktivitet. Det var litt vanskelig å sette sammen huset, men det gikk til slutt. Det var morsommere å pynte det, kunne Nataliia meddele. - Den beste delen var å knuse pepperkakehuset etterpå, konkluderte Anastasia.

Terningkast:42

Aktivitet 2: Tradisjonell, norsk julemiddagNÅR MAN IKKE har nok tid til å lage julemiddagen fra bunnen av, må man ty til andre løsninger. Valget falt fort på Fjordland – så godt, så enkelt. Etter ti minutters koketid kunne vi tilby en julemiddag av ypperste klasse. På bordet foran oss sto det både ribbe, pinnekjøtt, medisterkake og ju-

lepølse. Masse tilbehør ble det også. Nataliia og Anastasia var ikke vonde å be, og etter at maten var fortært kunne de si seg enige i at det hadde vært et veldig godt måltid. Det store unntaket var ribba, som ikke nådde like langt opp som det andre. Det er uvisst om en ekte, sprøstekt ribbe ville ha scoret høyere enn en kokt en.

Terningkast: (ribba: )

Aktivitet 3: Besøk avjulenissenINGEN JUL UTEN besøk av verdens mest populære gamle mann. Under middagen banket det plutselig hemningsløst på døra, og inn kom selveste julenissen.

– I hope you have been good children, sa han på internasjonalt vis. Deretter plukket han fram gaver til både Nataliia og Anastasia. Innpakket i miljøvennlig gavepapir kunne de med glede finne forskjellig Natur og Ung-dom-stæsj, blant annet en flunkende flott t-skjorte. Kort tid etterpå måtte julenissen reise videre, så mange som han skal rekke å besøke før jul.

– Helt til dette sekund trodde jeg ikke på julenissen, kunne Nataliia meddele.

– Men nå vet jeg bedre.

Terningskast:43

NYE PEUGEOT iOn

iOn er ikke som andre elbiler du er vant til. Til det er den altfor mye slik en ”vanlig” bil skal være. Plass til fire voksne, seks kollisjonsputer og en rekkevidde opp mot 150 km er nemlig ikke hverdagskost i den elektriske bilverden. Nå innfører vi også Norges beste elbil-garanti: 5 år/120.000 km. Prøv en ny måte å kjøre elbil på. Vi har leveringsklare iOn nå fra kun 247.700,- inkl. levering Oslo.

www.peugeot.no

Endelig en elbilsom ikke føles som en elbil.

Nå med Norges beste elbil-garanti:5 år/120.000 km.

Rekkevidde iht. EU-norm er inntil 150 km. Rekkevidden avhenger av kjørestil, temperatur og bruk av bilens komponenter som klimaanlegg. Ved lav temperatur, tung last og høy hastighet må betydelig reduksjon i kjørelengde forventes.

ANNONSER

Hva er det morsomste du vet?– Jeg ler av veldig mye. Jeg liker

tegna TVserier som Family Guy og South Park, de trenger ikke å tenke begrensninger, hvis de vil ha en snakkende hval som kjører motorsykkel så kan de bare tegne det. Jeg er også fan av standup-komikeren Louis CK, sjekk han ut. Pappa er også veldig morsom.

Ler du mye på jobb?– Ja jeg ler masse på jobb, jeg

er jo omringet av morsomme folk. Jeg ler mest når det kommer en god idé, eller når vi improviserer frem sketsjer.

Er det et problem at folk tror du er Dynamitt-Harry etter at du spilte i Olsenbanden Jr.-filmene?

– Nei, foreløpig tror folk at jeg er Jakob. Men om folk skulle begynne å tvile så vil det så klart bli et problem.

Hva skal du bli når du blir stor?– Skuespiller og/eller humorist

og/eller musiker.

Har dere miljøfokus i Kollektivet?– Vi kildesorterer og bruker

miljødasspapir. Men vi kunne sikkert vært flinkere. Miljøfokus er dess-verre ikke på lista over saker som må tas opp på morgenmøtene.

Hva er det mest opprørske du har gjort?

– Jeg er veldig lite opprørsk av meg. Men jeg prøvde en gang å

ødelegge en julegave jeg fikk fordi jeg ble så skuffet over den, det er ikke akkurat opprørsk, drittunge kaller man det.

Hva syns du om Natur og Ung-dom?

– Det er en flott og viktig organ-isasjon.

Er det noe miljøpolitikk som gjør deg forbanna, i så fall hva?

– Kollektivtrafikk bør være gratis eller mye billigere enn det er i dag. Også burde vi hatt biler som ikke forurenset.

Har du et bra julegavetips?– Fifa 12 eller en sykt digg

pute.

Jacob Schøyen Andersen fra Kollektivet på TV2 ler mye på jobb. Men han syns de kunne vært flinkere til å tenke miljø i Kollektivet.FOTO: Pressebilde

KALAS

JACOBSCHØYEN ANDERSEN

45

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Det levende universitet i Ås

Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric tilbyr flere spennende studier

Vi har et internasjonalt miljø og undervisningen foregår på engelsk

Bachelor • InternasjonaleMiljø-og Utviklingsstudier

Master • Internasjonale Utviklingsstudier

• InternasjonaleMiljøstudier • InternasjonaleRelasjoner(NUPI)Doktorgrad •Utviklingsstudier

Mer studieinformasjon, se umb.no

ANNONSER

www.hivolda.no

Administrasjon, planlegging og leiing•Planlegging og administrasjon

Estetiske fag•Animasjon •Drama/teater •Kulturpedagog •Kunst og handverk •Musikk

Helse- og sosialfag•Barnevernspedagogutdanning •Sosionomutdanning

Historie, kultur, samfunn og religion•Historie •Religion og språk

Idrett og friluftsliv•Idrett og friluftsliv

Lærar- og førskulelærarutdanning•Førskulelærarutdanning •Grunnskulelærarutdanning 1-7 •Grunnskulelærarutdanning 5-10 •Praktisk-pedagogisk utdanning

Mediefag•Animasjon •Journalistikk •Media, IKT og design •PR, kommunikasjon og media

Språk og litteratur•Språk og litteratur

Bachelor- og yrkesutdanningar

Vi tar dæ me’ fra A te B

Ruteopplysning 177 - SMS 2027 - www.atb.no

Fosen folkehøgskole

– økologisk jordbruk og hest

– mat fra jord til bord– håndverk og

design– båtbygging– friluftsliv– seiling

www.fosenf.s.no / kontor@fosen.fhs.no

ANNONSER

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO