rett og vett

T E M A H E F T E 3

R E T T O G V E T T P Å S J Ø E N

sjo temah.3 november 05 23-11-05 10:43 Side 1

2 T E M A H E F T E 3 : R E T T O G V E T T P Å S J Ø E N

INNHOLDSFORTEGNELSE

REGLER OG FORNUFT . . . . . . . . . . . . s 3

TRAFIKKREGLER TIL SJØS . . . . . . . . . . . s 5

SERTIFIKAT OG ALDERSBESTEMMELSER . s 7

REGISTRERING OG MERKING AV SMÅBÅTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 8

HASTIGHETSGRENSER PÅ SJØEN . . . . s 9

FLYTEUTSTYR . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 10

PROMILLEBESTEMMELSER . . . . . . . . . s 11

FORENKLEDE FORELEGG . . . . . . . . . s 12

STØY . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 13

HENSYN TIL DYRE- OG PLANTELIV . . . s 14

SJØ OG MILJØ . . . . . . . . . . . . . . . . s 15

JAKT OG FISKE . . . . . . . . . . . . . . . . s 16

ANSVAR OG FORSIKRING . . . . . . . . s 18

KRIMINALITETS-FOREBYGGENDE TILTAK . . . . . . . . . . s 19

Heftet er utarbeidet i samarbeid med Kristiansand Sjøvettutvalg.


VIS HENSYNHvis alle som ferdes på sjøen skal ha likemye glede av sjølivet, er det viktig ikkebare å følge regelverket, men også å visehensyn. Du må selv ta ansvar for din båtog ta hensyn til omgivelsene. Du har plikttil å sette deg inn i de regler som gjelderfor det du foretar deg. Det er ikke trusselenom å møte politiet som skal sikre godtsjøvett, men ønsket om en hyggelig ogpositiv fritid uten ulykker og sjenerendeopptreden.

Kystlandskapet er verdifullt, men sårbart,og båtutfarten er mange steder svært stor.Det er viktig at turlivet med båt ikke med-fører ulempe eller skade for andre men-nesker eller naturen, verken når vi er påsjøen, når vi legger til land eller oppholdeross i strandområder og skjærgårdsmiljø.

Politiet har mye arbeid med å oppklaretyverier av og fra fritidsbåter. Det angåralle som har fritidsbåt, og med noen rela-tivt enkle grep kan den enkelte båteierredusere sjansen for å bli frastjålet båteller utstyr.

"STYLE" OM BORD«Style» er et begrep med høy status til sjøs.For å mestre situasjoner som kan oppstå,bør du alltid være «shipshape»: Ha ordenom bord, kontroll med båt og mannskap,tilstrekkelig sikkerhetsutstyr og egnetverktøy. Skaff deg kunnskap og erfaringom båten, sjøveisreglene og sjølivet.

«Style» er et kvalitetsstempel for godinternkontroll på sjøen. «Style» handler omhvordan rutinene er om bord i båten; hvadu og din besetning er gode for når detgjelder sjømannskap.

T E M A H E F T E 3 : R E T T O G V E T T P Å S J Ø E N 3

R E G L E R O G F O R N U F TDe aller fleste nordmenn har et forhold til sjø og vann. Båtlivet er preget avstor frihet, men det finnes likevel regler for å unngå skade på mennesker,miljø og materielle verdier. Reglene er utarbeidet blant annet på grunnlagav erfaringer etter inntrufne ulykker og nestenulykker. Dette heftet gir degoversikt over de viktigste elementene i regelverket.


Ha egnet utstyr, og fast plass til alt ombord. Sørg for at utstyr som ikke er i bruk,befinner seg på sin faste plass der ikkesjøgang eller vind fører til at det faller utog blir ødelagt. Husk god ventilasjon, ogsørg for at vann som kommer inn, ogsåkan komme ut igjen. Saltvann og fuktig-het påvirker alle materialer, og kan lettføre til at utstyret blir ødelagt.

Ha gode rutiner om bord, og sørg for atflere enn skipperen kan håndtere båtenom det måtte bli nødvendig. Skaff degkunnskaper om navigasjon, for eksempelgjennom å ta båtførerbevis eller fritidsbåt-skippersertifikat.

ALLEMANNSRETTEN Friluftsloven og allemannsretten inne-holder både rettigheter og plikter. Vi kanferdes fritt i naturen, men vi må opptre

varsomt og vise hensyn overfor natur,hverandre og grunneiers interesser der vigår i land.

Fra båt kan du gå i land på strand iutmark (udyrket og ubebygd område), ogfortøye eller dra båten på land for korteretid. Du kan bade, raste, fiske i sjøen ogovernatte inntil to døgn samme sted nårdet er uten fortrengsel eller til ulempe forandre. Vis særlig hensyn overfor folk sombader og fisker. Du må ikke skade skogeller gå i plantefelt. Hold rimelig avstandtil bebodd hus eller hytte (ved teltingminst 150 m), og ikke bruke privat bryggeuten tillatelse. Vær varsom nær gårdereller boliger, og ikke tråkk i åker og engeller forstyrr dyr på beite.

T E M A H E F T E 3 : R E T T O G V E T T P Å S J Ø E N4


T R A F I K K R E G L E R T I L S J Ø SSjøveisreglene er de offisielle trafikkreglene på sjøen og gjelder for allefartøyer. Hovedhensikten med sjøveisreglene er å hindre sammenstøt påsjøen. De som bryter reglene, kan bli straffet. Det skal finnes et eksemplarav sjøveisreglene om bord på alle dekkede, norske fartøyer.

VIS TYDELIG HVA DU VIL GJØREEnhver manøver for å unngå sammenstøtskal være markert, utføres i god tid ogvære i samsvar med godt sjømannskap.

HOLD STØ KURS OG FART HVIS DU IKKE SKAL VIKENår den ene av to båter skal vike, skalden andre båten holde stø kurs og fart.Dersom det viser seg at den ene båtenikke overholder vikeplikten, skal båtenmed forkjørsrett allikevel gjøre sitt for åunngå sammenstøt.

HOLD TRYGG AVSTANDEn manøver for å unngå sammenstøt skalutføres slik at den andre båten passerespå trygg avstand. Eventuelt må man slak-ke farten eller stoppe for å unngå farligesituasjoner.

HOLD TIL STYRBORD FOR MØTENDE BÅT

Når to motorbåter styrer mot hverandre,skal begge vike litt til styrbord i god tid.Båtene vil da passere hverandre påbabord side.

VIK FOR BÅTER FRA STYRBORD

Når to motorbåter styrer kurser som skjæ-rer hverandre og det er fare for sammen-støt, skal den båten vike som har denandre på sin styrbord side.


DE VIKT IGSTE PRINSIPPENE FOR

STYRING OG SE ILAS ER

� vikeplikt for båter som kommerfra styrbord

� vikeplikt for båter du innhenter� motorbåter har vikeplikt for

seilbåter � fritidsbåter har vikeplikt for

nyttefartøyer.


MOTORBÅT VIKER FOR SEILBÅT

Når en seilbåt som bruker seil som frem-komstmiddel og en motorbåt styrer slik atdet er fare for sammenstøt, skal motorbå-ten vike. Dette gjelder ikke når seilbåteninnhenter.

INNHENTENDE BÅT VIKER FOR BÅT SOM BLIR INNHENTET

En båt som tar igjen en annen båt, skalvike for den som blir tatt igjen. Dette gjel-der også for en seilbåt som tar igjen enmotorbåt. Hvis du må forbi, skal du pas-sere på den siden som er lengst bort fraannen trafikk eller land. Er du i tvil om duer innhentende eller ikke, skal du gå utfra at du er det.

SEILBÅT MED VINDEN INN FRA BABORDVIKER FOR SEILBÅT MED VINDEN INNFRA STYRBORD

Når to seilbåter får vinden inn på forskjel-lig side, skal den som får vinden inn frababord side vike for den andre.

LO BÅT VIKER FOR LE BÅT

Når to seilbåter har vinden inn fra sammeside, skal båten som er til lovart ("nær-mest" vinden) vike for den andre. Ta ikkevinden fra andre seilere. Disse reglenegjelder også for brettseilere.


Du får en noe mer inngående innføring i styringsreglene i heftet Praktisk seilas.


S E R T I F I K A T O G A L D E R S B E S T E M M E L S E RUansett hvilken båt du fører, må du ha nødvendig ferdighet til å føre båten,og du må kunne Sjøveisreglene. Barn kan bare føre små, saktegående båter.For å føre fritidsbåt på 15 meter eller større, må du ha sertifikat.

BARN UNDER 16 ÅRBarn som ikke har fylt 16 år, har lov til åføre små, saktegående båter. Det er forel-drenes (båteierens) ansvar å sørge for atbarna har den nødvendige ferdigheten tilå føre båten. Båten må ikke kunne oppnåhøyere fart enn 10 knop (18,5 km/t), ikkeha større motor enn 10 hestekrefter, ellerha større lengde enn 8 meter. Små jollermed motor inntil 9,9 hestekrefter repre-senterer de hyppigste bruddene på dennebestemmelsen. Med et lett barn om bordvil selv en båt med for eksempel 6 heste-krefters motor kunne oppnå betydelighøyere hastighet enn 10 knop. Dermed erdet forbudt for barnet å bruke en slik båt.

PERSONER OVER 16 ÅRPersoner over 16 år kan føre båter medstørste lengde inntil 15 meter dersom dehar nødvendig ferdighet til å føre den.Det er ingen begrensninger når det gjeldermotorstørrelse eller fart.

FARTØY PÅ 15 METER ELLER MERHvis båtens største lengde er 15 metereller mer, er den sertifikatpliktig. Det betyrat føreren av båten må ha navigatør-sertifikat i henhold til størrelsen på fartøyet.Er fartøyets bruttotonnasje på under 50,må fører minimum ha fritidsbåtskipper-sertifikat (D5L). Er fartøyets bruttoton-

nasje på 50 eller mer, kreves det endastørre kvalifikasjoner av føreren. Han måminimum ha sertifikat som dekksoffiserklasse 5 (tidligere "kystskippersertifikat").



DISSE BÅTENE KAN REGISTRERES IREDNINGSSELSKAPETS SIKKERHETS- OGSMÅBÅTREGISTER:-Motordrevne fritidsbåter under 15 meterslengde-Seilbåter uten motor fra og med 4,5meter og opptil 15 meters lengde.

REGISTRERINGSNUMMER OG BÅTKORTRegistreringsnummer består av tre boksta-ver og tre tall. Den første bokstaven indi-kerer fylket der båten første gang bleregistrert. Resten av bokstavene og talleneblir tildelt fortløpende. Registrerings-nummeret skal plasseres lett synlig påbegge sider av båten, normalt på baugen.

Båtkortet vil bli utstedt ved nyregistreringog andre endringer som har innvirkningpå dataene i båtkortet. Båtkortet bør væremed i båten.

Mer informasjon om registrering av fritids-og småbåt får du på telefon 815 44 055eller www.redningsselskapet.no.

FORDELER VED Å REGISTRERE BÅTEN-Enkelt å identifisere selger i forbindelsemed kjøp-Politi og redningstjeneste vil raskt kunnefinne frem til eier i forbindelse med ulyk-ker, tyveri, osv.-Enkelte forsikringsselskap har satt regis-trering som et vilkår i forsikringsbeting-elsene

SKIPSREGISTERET OG IDENTITETSBEVISFritidsbåter på 10 meter eller lengre kanpå frivillig basis registreres iSkipsregisteret i Bergen. Registerering iSkipsregisteret gir adgang til å ta opp lånmed pant i fartøyet. Ytterligere informa-sjon om registrering i Skipsregisteret fin-nes på www.nis-nor.no.

Langturseilere som planlegger å dra på turutenfor Skandinavia bør sørge for at fart-øyet har et identitetsbevis. Mange havne-myndigheter krever dokumentasjon foreierskap før det gis tillatelse til å forlatehavn. Identitetsbevis utstedes avSjøfartsdirektoratet etter blant annetbesiktigelse av fartøyet samt innhuggingav tildelt kjenningssignal.


R E G I S T R E R I N G O G M E R K I N G A V S M Å B Å T E RI 2003 ble den obligatoriske registreringsplikten for fritidsbåter opphevet tilfordel for frivillig registrering. Fra og med 1. mars 2005 er det frivillige regis-teret underlagt Redningsselskapet.


SIKKER FARTSjøveisreglene fastslår at: "Ethvert fartøyskal alltid gå med sikker fart slik at detkan manøvrere riktig og effektivt for åunngå sammenstøt og kan stoppes på endistanse som passer til de rådendeomstendigheter og forhold.”

Generelt er det ikke hastighetsbegrens-ninger på sjøen dersom kjøringen foregårpå åpent, oversiktlig hav. Allikevel skalman alltid tilpasse hastigheten etter for-holdene.

HASTIGHET NÆR BADENDEHøy hastighet er ofte et problem nær landog i trange farvann der trafikken er tett ogmange har tilhold på brygger, strender ogsvaberg. Passerer du nærmere enn 50meter fra et sted der bading pågår, er detikke tillatt å kjøre raskere enn 5 knop.Mange offentlige badeplasser er merketmed gule bøyer, og båter nærmere enn50 meter fra disse kan kjøre i maksimum5 knop. Det er ikke tillatt å ferdes innenfor bøyerekken verken med motorbåt,seilbåt eller seilbrett. Det er forbudt å for-tøye i bøyene og i andre faste eller fly-tende sjømerker.

BÅTSJØ KAN ØDELEGGE STORE VERDIER.Førere av alle typer båter er ansvarlige forat bølgene etter båten ikke forårsakerskade eller fare for skade på andre båter.Halvplanende båter lager stor sjø og måutvise stor forsiktighet når de passerer

fortøyde båter. La det bli en regel at dualltid holder øye med dine egne bølger,og sakker tilstrekkelig ned i tide for åunngå å skade materiell eller mennesker.


H A S T I G H E T S G R E N S E R P Å S J Ø E NHastighetsgrensene fastsettes av lokale kommunale myndigheter, men måfør de er gyldige godkjennes av Kystdirektoratet. Hver enkelt kommuneavgjør hvordan hastigheten skal fastsettes, eksempelvis i hvor stor avstandtil land det skal være hastighetsrestriksjoner. Du må derfor gjøre deg kjentmed hastighetsgrensene på de stedene du skal benytte båten.De lokale has-tighetsgrensene er i mange tilfeller skiltet, men dette er ikke gjennomførtkonsekvent. Hastighetsgrensene er normalt også oppgitt i båtsportkarteneog dessuten kunngjort i Norsk Lovtidend, Etterretninger for sjøfarende ogwww.kystverket.


F L Y T E V E S T

R E D N I N G S V E S T

O P P B L Å S B A R R E D N I N G S V E S T

F L Y T E G E N S E R

F L Y T E J A K K E

Det er ikke krav om at du skal ha flyteut-styret på deg, men spesielt i småbåter ogi ruskete vær bør det være på. Også nårdu er alene i båten er det en god regel åha vesten på.

Ved utleie av båt er utleieren ansvarlig forå informere leietakeren om påbudet, ogmå sørge for at flyteutstyret er tilgjengeligved starten av utleien. Den som tar i brukbåten må sørge for at flyteutstyret er påplass under seilas.

F LY T E U T S T Y RDet er påbudt å ha egnet flyteutstyrtil alle personer om bord i en fri-tidsbåt under seilas.Det er eieren ogføreren av båten som er ansvarligefor at utstyret er på plass og letttilgjengelig.

L e s m e r o m f l y t e u t s t y r i h e f t e t S I K K E R H E T O M B O R D .

10 T E M A H E F T E 3 : R E T T O G V E T T P Å S J Ø E N


HVILKE FARTØY OMFATTESPromillegrensen på 0,8 gjelder alle motor-drevne fritidsbåter inntil 15 meter, og seil-båter fra og med 4,5 til 15 meter. Detteinnebærer at andre typer småbåter, somf.eks. robåter og små seilbåter, ikke eromfattet. For slike båter gjelder imidlertidkravet til skikkethet. Det betyr at dersomman er beruset, syk eller trett, er det ikketillatt å føre småbåt. Promillegrensen på0,2 gjelder førere av alle typer fritidsbåterpå 15 meter eller lengere.

For førere og mannskap på passasjerfar-tøy, gjelder bestemmelsen om pliktmessigavhold fra bruk av alkohol eller annetberusende eller bedøvende middel.

ETTERFØLGENDE INNTAK AV ALKOHOLEtter mønster av vegtrafikkloven er etter-følgende alkoholbruk straffbar. Dette gjel-der i de tilfeller hvor du som båtfører for-står eller må forstå at det kan bli politi-etterforskning på grunn av båtføringen,for eksempel hvis du har vært innblandeti et uhell, en ulykke eller har kjørt forteller uaktsomt. I slike tilfeller er det ikketillatt å innta alkohol eller lignende førseks timer etter at båtturen ble avsluttet.

NØDRETT Det er ikke lagt opp til en like strengpraksis ved promillekjøring av småbåter

P R O M I L L E B E S T E M M E L S E RRus og båtkjøring kan være en farlig kombinasjon.Alkoholpåvirkning ned-setter reaksjonsevnen og evnen til å tenke klart og fornuftig. Kroppens var-metap øker sterkt når man er påvirket av alkohol, slik at overlevelsestiden ivann etter en ulykke reduseres vesentlig. Derfor er det innført en promille-grense på 0,8 for førere av fritidsbåter under 15 meter og det er vedtattpromillegrense på 0,2 for førere av fritidsbåter på 15 meter eller lengre.



som ved promillekjøring av motorvognnår det gjelder de såkalte nødrettslik-nende situasjoner. Eksempler på slikesituasjoner kan være sikring av båten nårdet blåser opp, skyss til lege fra et steduten veiforbindelse eller med dårlig vei-forbindelse, samt redning og assistanse tilandre personer til sjøs. Føring av småbåt ipåvirket tilstand kan derfor være straffridersom den skjer for å redde person ellergods fra «alvorlig fare».

BRUK AV SMÅBÅTNår det gjelder bruken av småbåt, har lovom fritids- og småbåter en tilsvarendebestemmelse som vegtrafikklovens § 17annet ledd. Dette innebærer at du kanstraffes dersom du overlater båten til enperson som ikke oppfyller kvalifikasjons-kravene, f.eks. hvis vedkommende erpåvirket av alkohol.

UTÅNDINGSPRØVE OG ANDRE UNDERSØKELSERPolitiet kan ta utåndingsprøve av en båt-fører ved mistanke om promillekjøring,dersom føreren har vært innblandet i enulykke eller som ledd i kontroll av båt-trafikken. Dersom resultatet av utåndings-prøven eller andre forhold gir grunn til åtro at båtføreren har overtrådt promille-bestemmelsen, kan det tas blodprøve.

STRAFFForsettlig eller uaktsom overtredelse avde plikter som er nevnt foran er straffe-belagt med en strafferamme på bøter ellerfengsel inntil ett år. Overtredelse regnessom en forseelse.


FORENKLEDE FORELEGGPolitiet har anledning til å ilegge forenklede forelegg for en del forseelser.Dette gjelder ved brudd på bestemmelsene om:

� sertifikat og alder

� fartsbegrensinger

� flyteutstyr

� lanterneføring

� føring av båt innen for merke-bøyer ved offentlige badeplasser,eller fortøying i slike bøyer

� føring av fartøy med størrehastighet enn 5 knop innenforen avstand av 50 meter fra badende

� føring av fartøy med størrehastighet enn det som er fastsattved lokale forskrifter

L e s me r om a l koho l og bå tb r u k i h e f t e t MENNESKET OG VANNET.


EFFEKTIV LYDDEMPINGDet er forbudt å bruke fritidsfartøy uteneffektiv lyddemping i eksossystemet. Medeffektiv lyddemping mener man den lyd-demping som oppnås ved bruk av dimen-sjonert lydpotte eller ved nedføring aveksos til vann. Forbudet gjelder ikke fri-tidsfartøyer med saktegående innenbords-motorer under 100 hestekrefter.

JOLLA ER INGEN BARNEVAKTMange foreldre lar barna sine kjøre rundt ijoller med små, men støyende motorer.Barna kjører ofte rundt omkring på desamme stedene i havner og rundt holmerog skjær nesten dagen lang. Dette kanvære veldig irriterende for andre. Husk atdet er foreldrenes ansvar å passe på barna.

BRUK AV VANNSCOOTERDet er innført generelt forbud mot brukav vannscooter og vannscooterlignendefarkoster i Norge. Med vannscootermenes motordrevne, mindre fartøy somer konstruert for å føre personer, og sometter alminnelig språkbruk ikke kanbetegnes som båter. Kommunene kangjøre helt eller delvis unntak fra forbudetfor avgrensede områder. En forutsetningfor slikt unntak er at bruk av vannscooterikke medfører fare, ulempe eller støy forandre, og heller ikke medfører fare fornevneverdig skade på dyre- og planteliv.


S T Ø YStøy er i dag en betydelig miljøplage, enten det er i dagliglivet, på ferie elleri fritiden. Alle bør bidra til at støynivået senkes. Man kommer langt medalminnelig hensyn. Støyende motorer, høy musikk og unødvendig roping erdet ikke alle som setter like stor pris på.


SJØFUGLRESERVATENEDet er opprettet en rekke sjøfuglreservaterlangs kysten. Reservater er merket medskilt. Av skiltingen framgår det at det erilandstigningsforbud i tiden fra 15. april til15. juli eller 1. august.

Vær oppmerksom på at reservatet ogsåomfatter sjøen i en avstand på 50 meterfra land. Tidspunkt for ferdselsforbudetvarierer fra område til område, ta kontaktmed Fylkesmannen miljøvernavdelingen iditt fylke for nærmere informasjon. Fiskekan selvfølgelig heller ikke foregå innen-for dette området. I reservatene gjelderogså jaktforbud i tiden fra 1. mars til 1.september, og det er forbud mot natur-inngrep, camping og bålbrenning. Det erbåndtvang for hunder.

BÅLBRENNINGDet er en del av norsk kultur å tenne segbål når man er på tur. Du kan tenne bålpå snaue holmer og skjær der det ikke erbrannfare, men ikke på svabergene! Davil fjellet sprekke og bli ødelagt for alltid.Legg bålet på underlag av sand, småsteineller søle. Hvis du er i et populært områ-de, bør du bruke en tidligere bålplass i

stedet for å lage en ny. Ikke knekk friskekvister fra nærmeste tre, men bruk driv-ved eller tørre kvister. Rydd opp etterdeg, og kast asken på sjøen. Sommeren erbrannverntid med bålforbud nær skog fra15. april til 15. september. Ta kontakt medditt nærmeste brannvesen for nærmereinformasjon om brannforbud i din kom-mune.

SØPPEL OG AVFALLDet er ikke lov å kaste søppel på sjøen.Selv om havet synes uendelig, er sjøen etsårbart økosystem som påvirkes avmenneskelig aktivitet. Ikke kast søppel inaturen, men legg det i en avfallsdunkeller ta det med hjem. Mest mulig bør sor-teres og leveres til en gjenbruksstasjon(f.eks. glass og miljøfarlig avfall). I mari-naer og på populære utfartssteder hoperdet seg gjerne opp søppel fra fritidsbåter.Mange setter fra seg søppel ved siden avoverfylte søppeldunker. Resultatet er atmåker og smådyr drar søppelet utover slikat det ser ut som en svinesti. Hvis søppel-dunken er full, er det bedre å ta med segsøppelet hjem eller til en annen dunk.

ENGANGSGRILLERSlike griller er enkle og praktiske, menskaper mye søppel. Dypp grillen i sjøenog avkjøl den når du er ferdig med mål-tidet, og ta med søppelet hjem. Hvis duikke har stativ til grillen, må du byggeopp rundt den med steiner. Da unngår duå lage sviskader i bakken.


H E N S Y N T I L D Y R E L I V O G P L A N T E L I VPass på at du ikke skader naturen eller forstyrrer dyr og fugler unødvendig.Respekter båndtvangen, og la fuglene hekke i fred.


OLJEUTSLIPP ER FORBUDT Visste du at et halvt glass med spilloljeforurenser 100.000 liter vann? Den somoppdager oljesøl, eller som ved et uhellslipper ut olje selv, har plikt til å varslenærmeste politi, brannvesen eller en kyst-radiostasjon. Det er forbudt å slippe utolje fra fritidsbåt. Marinaer og båtopplags-plasser av høy kvalitet har mottaksanleggfor spillolje. Du kan også levere spilloljeder du kjøper ny smøreolje.

BUNNSTOFFDet er forbudt å importere, produsere ellerbruke tinnholdig bunnstoff til fritidsbåter.Ulovlig bruk på fritidsbåter kan medføreakutt lokal forurensing, som kan ødeleggesnegler, muslinger, krabber og fisk.

KLOAKKUTSLIPPDet er et generelt forbud mot å slippe utkloakk nærmere enn 300 meter fra land,men kommunene kan vedta strengereeller lempeligere bestemmelser.

KULTURMINNERKulturminner har sterk beskyttelse iKulturminneloven. Skipsfunn eies av statenhvis ikke det er klart det er noen andresom eier det. Med skipsfunn menes idenne sammenheng mer enn hundre årgamle båter, skipsskrog, tilbehør, last ogannet som har vært om bord.

Det er straffbart å skade skipsfunn, ogden som gjør et skipsfunn har plikt til åmelde fra til politiet eller den fylkeskom-munale kulturminneforvaltning. Hvis duer i tvil om noe du har funnet kan regnessom et skipsfunn, skal du derfor la detligge der det ble funnet og varsle rettemyndigheter.


S J Ø O G M I L J Ø


OPPSYNSVIRKSOMHETLangs kysten er det ansatt faste fiskeri-oppsynsmenn, som også fører tilsynmed sjøfuglreservatene. Oppsyns-betjentene har begrenset politimyn-dighet.

Mange kommuner har ansatt per-soner som fører tilsyn med ogutfører renhold på tilrettelagtefriluftsområder og skjærgårds-parker. I tillegg har politiet enegen sjøtjeneste i

sommerhalvåret. Det er også ansatt opp-synsmenn som fører tilsyn med atbestemmelsene i loven om laksefisk oginnlandsfisk m.v. blir overholdt. Noenkommuner har dessuten et eget jaktopp-syn. Tilsynsapparatet er så godt utbyggetat det er relativt stor sjanse for å oppdagelovbryterne. Det er derfor i din egeninteresse å inneha kunnskaper omreglene for jakt og fiske langs kysten.

FISKE MED STANGDet er tillatt å fiske etter saltvannsfisk frafritidsbåt. Fiske med stang fra land er ogsåtillatt hele året. Fisker du etter laks, sjøørreteller sjørøye, må du betale fiskeravgifthvis du er over 16 år gammel. Ved fiskefra båt må du i tillegg huske at de nevntefiskeslag er fredet fra og med 5. august tilog med 31. mai.

MERKING AV FISKEREDSKAP SOM STÅR I SJØENYrkesfiskere skal merke redskapen medsitt fiskerinummer. Alle andre skal merkeredskapen med navn og adresse ellerbåtens registreringsnummer. Merket skalfinnes på minst en av blåsene eller bøyenesom tilhører redskapen. Redskap som ikkehar flytende blåser eller bøyer, skal ha etmerke som er festet til selve redskapen.


J A K T O G F I S K EPolitiet mottar ofte anmeldelser av brudd på regler som gjelder for fiske,jakt og naturvern i kystområdene. Du er selv ansvarlig for å kjenne tilreglene, og ta kontakt med lokale myndigheter hvis du er i tvil.


NEDSENKINGSPÅBUD FOR FISKEGARN I SJØENGarn med maskevidde på 32 mm (18omfar) eller større som brukes til fangstav saltvannsfisk, skal i perioden fra ogmed 1. mai til og med 30. september sen-kes ned slik at hele fangstdelen (dendelen av garnet som skal fange fisk) stårminst 3 meter under havflaten til enhvertid. Påbudet gjelder ikke yrkesfiskere.

HUMMERFISKEHummer er fredet store deler av året.Tidspunktene varierer fra sted til sted, sådu kan kontakte det lokale fiskerioppsynfor å få nærmere informasjon om fred-ningsbestemmelsene. Hummer som fangespå annen måte eller til andre tider enn detsom er tillatt, skal straks slippes ut igjen.Dykking etter hummer er forbudt. Det erbare tillatt å fiske hummer med teine.

JAKTBESTEMMELSERFredningsprinsippet i viltloven innebærerat alt vilt er fredet. Det er senere bestemthvilke arter som er jaktbare, og innenforhvilke områder og tidsrammer jakt kanforegå. Informasjon om dette kan fås vedhenvendelse til miljøvernavdelingene hosfylkesmannen i de enkelte fylker. Det erforbud mot å drive jakt fra motordrevnefartøyer nærmere enn 2 km fra land, her-under øyer, holmer og skjær. For å drivejakt må du betale årlig jegeravgift og væreregistrert i jegerregisteret. Nye utøvere mågjennomgå en obligatorisk jegerprøve.


D E T E R F O R B U D T . . .1. Å drive fiske nærmere enn 100 meter eller å ferdes nærmere enn 20 meter fra

oppdrettsanlegg, slepekast eller steng som er fortøyd til land eller oppankret på annenmåte. Du er erstatningspliktig for skade du påfører slike anlegg.

2. Å bruke sprengstoff ved fangst av fisk.

3. Å benytte levende agn.

4. Å fange saltvannsfisk og skalldyr ved bruk av lyster, ålesaks eller kunstig lys. Dette forbudet gjelder langs kysten på strekningen sven-skegrensen – Åna-Sira.

5. Å etterlate redskaper i sjøen som kan hemme fisket, skade fisk og fiskeredskaper ellersette fartøy i fare.

6. Å la redskaper, fortøyninger og andre gjenstander bli stående i sjøen eller på bunnen.


Ansvarsforsikringen dekker det rettsligeerstatningsansvar eieren eller den rettmes-sige brukeren/føreren kan pådra seg veduaktsomt å skade andre personer ellerderes ting. Ansvarsforsikringen dekkerikke skade på egen båt, men ved at mankombinerer den med båtskadeforsikring,vil også egen båt være dekket.

Båtskadeforsikringen gir eieren erstatningfor skader på båt med tilbehør i båt-sesongen, i opplag og under transport.Skade som skyldes at båten ikke var sjø-dyktig, eller brudd på sikkerhetsforskrif-tene, kan føre til helt eller delvis tap avrett til erstatning. Forsikringen gjeldernormalt i de nordiske farvann, men farts-området kan utvides.

Mindre båter, kano, kajakk og seilbrett erdekket av enkelte hjem-, villa- og hytte-forsikringer, men da bare mot brannska-der og tyveri fra låst bygning.

De fleste forsikringsselskapene tilbyrredusert premie dersom du kan doku-mentere kunnskap som båtfører, ved foreksempel Båtførerbevis eller Fritidsbåt-skippersertifikat.


A N S V A R O G F O R S I K R I N GDet er ikke tvungen ansvarsforsikring for fritidsbåter, men det anbefales.Tegner man forsikring på sin båt i Norge, vil alltid ansvarsforsikring væreinkludert.

� Ansvarsforsikring alene� Kasko- og ansvarsforsikring� Brann-, tyveriog ansvarsforsikring� Brann- og ansvarsforsikring

DET FINNES FIREDEKNINGSFORMER FOR

BÅTFORSIKRING SOM INNEHOLDER ENANSVARSDEKNING:


OPPRETT ORGANISERT VAKTHOLDTyverier av og fra båter er lite utbredt ihavner hvor det er opprettet organisertvakthold. Båteierne selv vil i mindre grup-per kunne gjennomføre vaktholdet medminimale kostnader. I store båthavnermed mange båter vil belastningen på denenkelte båteier bli liten.

Vaktenes tilstedeværelse vil virke preven-tivt, og man kjenner til få tilfeller hvorslike vakter blir implisert i håndgemeng.Samarbeid gjerne med det stedlige politislik at vaktene er kjent med hvordan deskal varsle dersom en kritisk situasjonskulle oppstå.

NABOHJELPNår du forlater båten, bør du be folk inabobåten om å holde et øye med denfor deg. Slikt gjensidig vakthold skaperofte kontakt med hyggelige menneskersom alltid er beredt til en båtprat. Se etterandres båter, så ser andre etter båten din.

LÅS BÅTEN MED SOLID KJETTING, IKKE FORLAT BÅTEN SJØKLARBåten bør låses fast til brygge eller bøyemed solid kjetting, og du bør finne framtil enkle ordninger slik at uvedkommendeikke skal kunne starte motoren. Du kanfor eksempel fjerne en vital del på ben-sinmotoren. Utenbordsmotor låses fast tilbåten eller plasseres i låst bygning etterbruk. Ta med deg hjem kompass, radio,kikkert og annet utstyr som er kostbart ogfristende for tyven.

MERK BÅTEN OG KOSTBART UTSTYRSelve båten og alt kostbart utstyr bør mer-kes. Merking reduserer risikoen for tyveriog øker muligheten for tilbakelevering av

stjålne objekter til eieren. Enkelteforsikringsselskaper gir premierabatt vedbruk av godkjent tyverialarm og hvis duhar installert eget radiosignalbasert peile-system for gjenfinning.

Registreringsnummer bør plasseres lettsynlig, slik at politiet lettere kan finne framtil eieren dersom båten skulle komme påavveie. Mange båter og motorer blir solgtpå hittegodsauksjon fordi eieren ikke harsørget for registrering og merking.Manglende merking kan også føre tilhøyere egenandel i en del tilfeller.

FORSIKRE DEG OM AT BÅTEN IKKE ER STJÅLETNår du kjøper en båt, må du forsikre degom at den ikke er stjålet. Kontakt Små-båtregisteret for å finne ut hvem som ståroppført som rettmessig eier. Kontrollerogså at selgeren har en gyldig kjøpekon-trakt. Du bør også sikre deg mot at båtener ulovlig innført til landet. Hvis det er til-fellet, vil du kunne bli trukket til ansvarfor eventuelle avgifter som ikke er betalt.


K R I M I N A L I T E T S F O R E B Y G G E N D E T I L T A KForsikringsselskapenes erstatningsutbetalinger viser at fritidsfartøyer er etyndet objekt for tyverier.Ved hjelp av enkle tiltak kan du forebygge tyveriav båt og utstyr.


FORBERED DEG PÅ AT DET KAN SKJE EN ULYKKE, OG TENK IGJENNOM HVORDAN DU BØR FORHOLDE DEG: BEHOLD ROEN, BLI VED BÅTEN OG TILKALL HJELP.

S J Ø V E T T R E G L E N E

1. TENK SIKKERHETKunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.

2. TA MED NØDVENDIG UTSTYRUtstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.

3. RESPEKTER VÆR OG FARVANNBåten må bare benyttes under egnede forhold.

4. FØLG SJØVEISREGLENEBestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.

5. BRUK REDNINGSVEST ELLER FLYTEPLAGGDet er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.

6. VÆR UTHVILT OG EDRUPromillegrensen er 0,8 når du fører båt.

7. VIS HENSYNSikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.

SJØFARTSDIREKTORATETS TEMAHEFTER FOR FRITIDSBÅTBRUKERE:1 Mennesket og vannet. 2 Sikkerhet om bord. 3 Lov og rett på sjøen. 4 Praktisk seilas

KS-0603 BI D É OG UT FORM ING COCKP I T CREAT IONS AS NOVEMBER 2005

SjøfartsdirektoratetPostboks 8123 Dep0032 Oslo Tlf: 22 45 45 00www.sjofartsdir.nowww.sjovett.no


rett og vett

Documents