rfd Årsrapport 2011

Renovasjonsselskapet foR DRammensRegionen iks Årsrapport 2011


1

Årsrapport 2011Renovasjonsselskapet foR DRammensRegionen iks

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS

InnholdSide 3 Forord

Side 4 Fra avfall til verdi

Side 11 Styrets årsberetning og regnskap

Side 26 Revisors beretning

Side 29 Eiermelding fra styret i RfD

Side 34 Miljøregnskap

3

Årsrapport 2011

Renovasjonsselskapet foR DRammensRegionen

ForordAldri før har RfD håndtert større avfallsmengder enn i 2011. Tross myndighetenes mål om avfallsminimering fortsetter avfallsmengdene å øke. For første gang i historien har RfD passert 100 000 tonn årlig husholdningsavfall fra våre ni kommuner. Dessverre ser det ut til at denne utviklingen vil fortsette som et resultat av økt forbruk.

Jo mer vi forbruker, jo mer kaster vi. Selv om innbyggernes engasjement rundt miljø er stort, er det få som er villige til å redusere sitt eget forbruk. Dette representerer en av vår tids største utfordringer, og miljøvennlig innsamling og behandling av avfall er viktigere enn noen gang. RfD skal møte denne utviklingen aktivt, med kostnadseffektive og brukervennlige løsninger, der vi tar i bruk de beste metoder og nyeste teknologi. Et strategisk prosjekt med vurdering av fremtidens kildesortering er allerede i gang.

For bare noen tiår siden ble avfall deponert på fyllplasser, uten nevneverdig utnyttelse. Med dagens høye forbruk ville en slik praksis ha ført til store miljøødeleggelser og svært dårlig ressurs-utnyttelse. I vår tid blir nesten alt avfall utnyttet. Plast, glass, metall, tekstiler, trevirke, isopor og mye annet blir sortert og brukt på nytt, enten som nye materialer eller som kilde til energi. Kun avfall som ikke kan utnyttes, blir deponert. Dette utgjør nå mindre enn 5 prosent av avfallet vi samler inn i Drammensregionen.

En viktig forutsetning for effektiv materialutnyttelse er at innbyggerne selv er flinke til å sortere avfallet. Informasjon og holdningsskapende arbeid er derfor en viktig del av RfDs virksomhet. Det foregår et godt samarbeid med skolene, og det satses stadig på nye elektroniske medier for å nå alle målgrupper. Arbeidet med nye kommunikasjonsformer og ny teknologi vil bli svært viktig i tiden som kommer.

RfD har i 2011 hatt reduserte kostnader og regnskapet viser derfor svært gode resultater. Av årets resultat er 36 millioner kroner overført til et selvkostfond som skal komme abonnentene til gode ved utvikling og prisfastsettelse av fremtidig tjenestetilbud.

Det er mange som har bidratt til de gode resultatene, og mange som skal takkes. Medarbeidere, leverandører, samarbeidspartnere og kommuner bidrar alle på sin måte til en effektiv og god ordning. Innbyggernes innsats er også helt avgjørende. Uten deres engasjement for miljøet ville dette ikke vært mulig å oppnå.

Johan Remmen daglig leder


4

innsamling og gjenvinning av avfall

Fra avFall tIl verdI

RfD forvalter renovasjonstjenestene på vegne av eierkommunene og samler inn avfall fra husstandene i regionen. RfD skal tilby en renovasjonstjeneste som møter miljøkrav, er kostnadseffektiv og brukervennlig.

RfD skal levere en bærekraftig renovasjonstjeneste basert på avfallsforebygging, ombruk, kildesortering og gjenvinning av ressursene i avfallet i tråd med nasjonale avfallsmål.

RfD samler årlig inn omtrent 100 000 tonn avfall fra husstandene i Drammensregionen. Vi arbeider for å etterleve nasjonale avfallsmål for gjenvinning av avfallet på best mulig måte for miljøet.

KIldesorterIngsordnIngen

Avfall er en ressurs som kan brukes til å lage nye produkter. Å gjenvinne avfallet forurenser mindre enn å lage produkter av jomfruelig materiale. Skal vi kunne gjenvinne avfallet til nye produkter, må vi holde de forskjellige råstoffene fra hverandre. Derfor må alle innbyggerne kildesortere.

Avfallet fra husstandene i Drammensregionen samles inn hjemme, fra returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Omtrent halvparten av avfallet som samles inn i Drammensregionen hentes hjemme, nesten halvparten leveres på gjenvinningsstasjonene og en liten andel leveres på returpunktene.

Hjemme hos husstandene henter RfD fire avfallstyper: matavfall, restavfall, papiravfall og plastemballasje.

På returpunktet leverer innbyggerne glass- og metallemballasje og plastemballasje til gjenvinning. Der kan de også levere klær og sko til ombruk. RfD har 152 returpunkter i regionen.

På gjenvinningsstasjonen leverer innbyggerne alle typer husholdningsavfall, bortsett fra matavfall som hentes hjemme. RfD har syv gjenvinningsstasjoner i regionen.

Antall besøkende på gjenvinningsstasjonene har økt kraftig de siste årene, og bare fra 2010 til 2011 økte besøkstallet med 16, 3 % til 346 000 besøkende.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen iks (RfD) er et interkommunalt selskap eid av ni kommuner i Buskerud og vestfold: Drammen, Hurum, lier, modum, nedre eiker, Røyken, sande, svelvik og Øvre eiker.


5


Innbyggere

Hjemme

Matavfall Biogassanlegg Biogass,biogjødsel

Papirfabrikk Papirprodukter

Plastfabrikk Plastprodukter

Papiravfall

Plastavfall

Glass-gjenvinning

Metallfabrikk

Glass, isolasjon,byggematerialer

Metallprodukter

Glass og metall

Sortering OmbrukKlær og sko

Forbrennings-anlegg

EnergiRestavfall og trevirke

SpesialbehandlingFarlig avfall

Returpunkt Gjenvinningsstasjon


Kretsløpet

innbyggerne


6


Innbyggerne i Drammensregionen kan fritt benytte seg av alle gjenvinningsstasjonene til RfD. Dette er inkludert i renovasjonsgebyret. Mange innbyggere benytter seg av dette tilbudet. Spesielt er gjenvinningsstasjonen på Lindum i Drammen mye benyttet av innbyggere fra andre kommuner. Der var 7 % av de besøkende fra andre kommuner enn Drammen.

antall besøKende pÅ gjenvInnIngsstasjonene 2011

nedre eIKer

82 934

lIer 39 890

sande 20 111

svelvIK 15 222

modum 28 570

drammen 119 453

røyKen 39 586

totalt2010 2011

102 04299 890

gjenvInnIngs-stasjoner

2010 2011

54 10250 574

returpunKter2010 2011

2 4842 734

hjemme2010 2011

45 45646 582

Innsamlet mengde avFall, tonn:


7


gjenvInnIng av avFallet

Avfallshierarkiet illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. Denne er lagt til grunn for hele RfDs virksomhet og våre prioriteringer.

lage mIndre avFall

bruKe tIng om Igjen

lage nytt av bruKt

brenne

legge pÅ FyllIng

v� Kildesortert avfall/utsortert avfall: avfall som er sortert hjemme, på returpunkt eller gjenvinningsstasjoner.

v� Materialgjenvinning: utnyttelse av utsortert avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis og brukes som råstoff i produksjon av nye produkter. råstoff som er basert på avfall sparer naturen for uthenting av nytt råstoff.

v� Energiutnyttelse: gjenvinning av avfall ved forbrenning.

v� Gjenvinning: felles-betegnelse på ombruk, materialgjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse og kompostering.

avFallsreduKsjonAvfallsmengdene følger forbruksmønsteret, og er derfor vanskelig for RfD å påvirke lokalt. I Drammensregionen ble det samlet inn totalt 102 000 tonn husholdningsavfall i 2011, noe som utgjør 580 kilo per innbygger. Dette var en vekst på 4,7 vektprosent i forhold til 2010. Siden 2003 har avfallsmengdene steget med omtrent 45 prosent. ombruKRfD samler inn klær og sko til ombruk fra returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Klær og sko som er hele og rene blir solgt i bruktbutikker. Tilknyttet tre av gjenvinningsstasjonene har innbyggerne tilbud om ombruk. Besøkende kan gratis ta med seg ting de ønsker fra ombruks-containeren. Tilbudet er godt benyttet og populært blant de besøkende. 0,5 % av innsamlet mengde gikk til ombruk i 2011. Det var en nedgang i mengdene klær og sko som er samlet inn av RfD på 14 prosent i forhold til i 2010.

avFallsreduKsjon

ombruK

deponerIng

materIal-gjenvInnIng

energI- utnyttelse


8


materIalgjenvInnIngMål nummer tre i avfallshierarkiet er materialgjenvinning. Det vil si at avfallet utnyttes på en slik måte at materialet beholdes helt eller delvis. Det er kildesortering som ligger til grunn for mulig-heten til å gjenvinne materialene. 46,3 % av avfallet som ble samlet inn i Drammensregionen i 2011 gikk til materialgjenvinning.

energIutnyttelse48,5 % av avfallet som ble samlet inn i 2011 gikk til energiutnyttelse ved forbrenning (energi-gjenvinning). Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass.

husholdnIngsavFall I alt: 102 042 tonn

papi

ravf

all

Gla

ssem

balla

sje

plas

tem

balla

sje

og p

last

folie

Met

alle

r

Farli

g av

fall

EE-a

vfal

l

Mat

avfa

ll

trea

vfal

l

Hag

eavf

all

Klæ

r, sk

o og

teks

tiler

Isop

or o

g re

ne m

asse

r

Bild

ekk

Gip

s

res

tavf

all

1

3 55

6

2

08

4

1 6

08

3

972

2

80

6

2

675

10

08

4

13 8

72

8

925

521

6

750

3

98

1

025

33

765


9

faRlig, elektRisk og elektRonisk avfall

Gjenvinning er en samlebetegnelse for både material-gjenvinning og energiutnyttelse. 95,5 prosent av avfallet som ble samlet inn i Drammensregionen i 2011 ble gjenvunnet. Dagens nasjonale mål for gjenvinning av avfall er 75 prosent med en opptrapping til 80 prosent.

Innsamlet mengde husholdningsavfall i 2011, oppgitt i tonn og prosent.

behandlIngsmÅtene

sorterIngsgrad

66,9 %68 277 tonn

33,1 %33 765 tonn

46,3 %47 207 tonn

48,5 %49 462 tonn

Energi-utnyttelse

ombruk 0,5 % (539 tonn)

Deponi 4,7 % (4 834 tonn)

Utsortert avfall

Material-gjenvinning

restavfall

deponerIng

avfall som restavfall, matavfall, hageavfall, papiravfall, kartong, trevirke osv. Årsaken er at dette står for en stor andel av klimaforurensningen. Det er kun masser som grus, stein, keramikk, porselen og lignende som er tillatt å deponere i dag. I tillegg deponeres noe farlig avfall og forurenset masse til spesialdeponier etter gitt tillatelse. 4,7 % av avfallet som ble samlet inn i 2011 gikk til deponi.

papi

ravf

all

Gla

ssem

balla

sje

plas

tem

balla

sje

og p

last

folie

Met

alle

r

Farli

g av

fall

EE-a

vfal

l

Mat

avfa

ll

trea

vfal

l

Hag

eavf

all

Klæ

r, sk

o og

teks

tiler

Isop

or o

g re

ne m

asse

r

Bild

ekk

Gip

s

res

tavf

all


11

styRets åRsBeRetning og Regnskap

styrets ÅrsberetnIng og regnsKap1. styrets sammensetnIngStyret har i 2011 bestått av:

George Fulford, styrets lederKristin Ørmen Johnsen, nestlederMålfrid Høivik, styremedlemAndre Tangerud, styremedlemPer Håvard Kleven, styremedlemMette G Johansen, observatør

Det er avholdt 9 styremøter.

2. oppsummerIngÅrets regnskap viser et svært godt resultat. Dette skyldes i hovedsak inngåelse av nye, gunstige kontrakter som har gitt lavere kostnader. Takket være abonnentenes innsats med å kildesortere avfall, har selskapet hatt betydelige inntekter knyttet til materialgjenvinning, som har hatt økte avsetningspriser i 2011. Antall abonnenter har økt, og dermed bidratt til økte inntekter. Styret har en målsetting om å kunne opprettholde stabile gebyrer uten større endringer.

Det store overskuddet betyr at abonnentene i 2011 har blitt belastet høyere gebyr enn den faktiske kostnaden ved tjenesten. Dette overskuddet vil bli tilbakeført til abonnentene i den enkelte kommune ved fremtidige gebyrfastsettelse.

Det er ansatt ny daglig leder, Johan Remmen, som tiltrådte januar 2012.

3. representantsKapRepresentantskapet består av politisk valgte representanter fra hver av de ni eierkommunene. Ordfører Karl Einar Haslestad i Sande kommune er leder av representantskapet. Det har vært avholdt 2 møter i representantskapet i 2011.

4. eIerForhold, selsKapsForm og FormÅlRenovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) er organisert som et interkommunalt

Svelvik, Hurum, Røyken og Lier.

Selskapet skal oppfylle kommunenes forpliktelser knyttet til husholdningsavfall etter Forurensningsloven, gjeldende selskapsavtale og eierstrategi. I korthet innebærer dette:

- RfD skal bidra til å bevare et fysisk miljø som er rent og helsemessig sunt i Drammensregio-nen, og oppfylle kommunenes forpliktelser knyttet til avfall etter Forurensningsloven. RfD skal, innen rammen av formålet og eierstrategi, arbeide for å realisere både lokalt og globalt forankrede miljømål.

- RfD skal være et felles forvaltnings- og bestillerorgan for de deltagende kommuner. RfD skal også legge til rette for en effektiv forvaltning av den renovasjonsmessige egenproduksjon som overtas fra kommunene.


12


Selskapets forretningskontor er i Drammen.

Selskapet har fastlagt strategiske mål for perioden 2010 til 2013 basert på selskapets visjon som er: ”Landets beste kildesorterere”.

Selskapets kjerneverdier er å være- imøtekommende- troverdig- leveringsdyktig

Selskapets strategiske mål er knyttet til følgende forhold:- Selskapets virksomhet skal møte de fastsatte miljøkrav- God sorteringskvalitet gjennom motivasjon av husstandene for aksept av

kildesorteringsordningen- Kundetilfredshet ved brukervennlig avfallssystem- Kostnadseffektiv renovasjonstjeneste- Være en synlig samfunnsaktør

Selskapet har fastsatt etiske regler for virksomheten.

5. selsKapets vIrKsomhetRfD er en ren bestillerorganisasjon. Dette innebærer at selskapet ikke selv forestår produksjon av tjenesten, men at det tegnes avtaler med underleverandører slik at det i sum bygges opp et renovasjonstilbud til husstandene.

Renovasjonsansvaret omfatter innsamling, transport og avsetning av husholdningsavfall i eierkommunene fra husstander, returpunkter og gjenvinningsstasjoner.

I de 9 eierkommuner er det ca. 80 000 husstander, 154 returpunkter og 7 gjenvinningsstasjoner. I tillegg driver RfD en begrenset virksomhet med innsamling m.m. av næringsavfall i det alt vesentlige knyttet til skoler og barnehager.

6. redegjørelse For Fortsatt drIFtForutsetningen for fortsatt drift er til stede og årsregnskapet for 2011 er satt opp under denne forutsetning. Omfanget av næringskunder er regnet som lavt og representerer etter styrets vurdering ingen økonomisk risiko. Regnskapsførsel knyttet opp til næringskunder holdes adskilt fra selvkostregnskapet for husholdningsavfall. 7. arbeIdsmIljø og lIKestIllIngSelskapet hadde ved årets utgang 19 ansatte, som utgjør 17,8 årsverk. Fordelingen blant de ansatte er 14 kvinner og 5 menn.

Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i bedriften er godt. Totalt fravær utgjør 6,25 % hvorav 2,43 % er korttidsfravær.

Selskapet tilstreber likestilling mellom kjønnene og det praktiseres lik lønn for likt arbeid hensyntatt alder og erfaring. Av styrets 5 medlemmer er 2 kvinner. De ansattes observatør i styret er kvinne. Av ledergruppens 6 medlemmer er det 3 kvinner og 3 menn. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak i forbindelse med likestilling.

RfD er en IA bedrift, og arbeidsmiljøet vurderes som godt. Det har ikke inntrådt skader eller ulykker i 2011.


13


8. mIljørapporterIngDen daglige virksomheten skjer ved ordinær kontordrift. Kontordriften forurenser ikke det ytre miljø.

Som ansvarlig for å levere en renovasjonstjeneste til ca. 80 000 husstander benyttes under-entreprenører. Det er et betydelig transportinnslag i dette arbeidet og ved anbudskonkurranser søkes det aktivt etter leverandører som kan dokumentere gode og rasjonelle transportløsninger hvor miljøhensyn tillegges betydelig vekt.

Sluttbehandling av den totale innsamlede avfallsmengde skjer etter anbudskonkurranse på en miljømessig forsvarlig måte. I anbudene stilles det krav til gode og miljøvennlige løsninger.

RfD har utarbeidet en egen miljørapport med klimaregnskap for 2011. Modellen lagt til grunn for dette regnskapet gir også beslutningsstøtte for vurdering av endringer i tjenesten sett ut fra et miljø- og klimaperspektiv.

Gjennom aktivt å realisere de miljømål som eier og samfunn setter for selskapets virksomhet, blant annet ved systematisk å videreutvikle en moderne kildesorteringsordning, mener styret at gjeldende krav til miljø og forurensning er ivaretatt.

9. redegjørelse For ÅrsregnsKapet og FInansIell rIsIKoÅrsregnskapet for 2011 er gjort opp med et positivt resultat på kr 39 135 051 som er vesentlig bedre enn det budsjetterte resultatet på kr 5 735 072.

Sum driftsinntekter utgjør kr 234 539 221,- som fordeler seg slik:

- salgsinntekt kr 207 457 626,-- annen driftsinntekt kr 27 081 595,-

Salgsinntektene er gebyr som innbetales av den enkelte abonnent i de 9 kommuner som er del-takere i RfD. Annen salgsinntekt utgjør hovedsakelig salg av papp og papir, plast, glass og metall.

Resultatet av årets drift er et overskudd på kr 39 135 051,-. Etter avsetning til selvkostfond med kr 36 078 784,- fremkommer et resultat på kr 3 056 266,-. Av dette utgjør overskudd på næring kr 3 305 724,- og underskudd kapitalavkastningsrente kr 249 458.

Årets resultat fra næringsabonnenter (skoler, barnehager og offentlige bygg) foreslås avsatt til annen egenkapital som en buffer mot mulige fremtidige tap eller erstatningskrav.

Overskudd på husholdningsregnskapet utgjør kr 36 078 784,-. Det innebærer at husholdnin-gene samlet har betalt for mye for renovasjon i 2011. Beløpet føres mot selvkostfond for hver enkelt kommune og vil bli hensyntatt ved gebyrberegningene for senere år.

Hovedårsaken til det positive resultatet er gunstig utvikling på avsetningspriser samt inngåelse av nye kontrakter i 2011 med betydelig gunstigere betingelser enn tidligere. I tillegg har antall abonnenter, og dermed gebyrinntektene økt med ca. kr 6,0 millioner mer enn budsjett. En separat avgift knyttet til nedbetaling av akkumulerte underskudd Modum utgjør kr 3,86 millioner av overskuddet. Salg av fraksjoner er ca. kr 6,5 millioner over budsjett og skyldes i hovedsak forbedrede avsetningspriser.

Styret vurderer at selskapets økonomiske og finansielle stilling er tilfredsstillende og mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.


14


Styret mener at den forretningsmessige og finansielle risiko for selskapets virksomhet er lav.

Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og stillingen ved årsskiftet.

Det er ikke inntrådt forhold etter årsskiftet som har betydning for bedømmelsen av årsregnskapet for 2011.

10. FremtIdsutsIKterRfD forvalter og drifter en lovpålagt ordning på vegne av eierkommunene. Fremtidsutsiktene for selskapet er derfor sterkt knyttet opp til lover og regler på området. Det er et generelt trekk at rammebetingelsene vil bli preget av strammere krav til sluttbehandling initiert av nasjonale myndigheter samt at avfallsmengdene øker. Dette er rammebetingelser selskapet ikke kan påvirke, men som det er godt rustet til å møte.

Det har i 2011 pågått utredningsarbeid, som vil fortsette utover i 2012, med en helhetlig og grundig vurdering av fremtidig innsamlings-, sorterings- og mottakssystem for avfall i RfD. 11. eIerstyrIng og selsKapsledelseStyret mener at selskapet har en tilfredsstillende organisasjon og ledelse sett opp mot selskapets virksomhet. Kravet til eierstyring er nedfelt i vedtatt eierstrategi.

Drammen, den 14. mars 2012

George Fulford Kristin Ørmen Johnsen Målfrid Høivik

Per Håvard Kleven Andrè Tangerud Johan RemmenStyremedlem Styremedlem Daglig leder


16


resultatregnsKap

2011 2010

Noter

Driftsinntekter

salgsinntekter 207 457 626 194 624 344

annen driftsinntekt 27 081 595 18 786 101

sum driftsinntekter 234 539 221 213 410 445

Driftskostnader

Varekostnad 169 668 442 176 786 953

Lønnskostnad 6,7 13 355 585 11 169 157

avskrivninger på varige driftsmidler 1 8 700 430 8 655 504

annen driftskostnad 7 4 968 140 3 957 083

sum driftskostnader 196 692 598 200 568 698

Driftsresultat 37 846 623 12 841 746

finansposter

renteinntekt 1 496 074 559 840

rentekostnad 176 522 393 864

$QQHQ�oQDQVNRVWQDG 31 124 27 204

6XP�oQDQVNRVWQDGHU 1 288 428 138 773

Resultat av årets drift 39 135 051 12 980 519

skattekostnad på ordinært resultat 5 0 0

ordinært resultat 39 135 051 12 980 519

til fremføring mot gebyrinntekter senere år 3 36 078 784 10 599 199

årsresultat 3 056 266 2 381 320

overføringer:

til annen egenkapital 9 3 056 266 2 381 320


17


balanse pr 31.12.2011

eiendeler 2011 2010

anleggsmidler Noter

Varige driftsmidler

avfallsbeholdere 1 11 044 493 19 421 794

Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormatr. 1 692 360 1 015 489

sum anleggsmidler 11 736 853 20 437 283

omløpsmidler

fordringer

Kundefordringer 12 12 288 721 7 398 839

andre fordringer 10 6 862 637 7 002 509

til fremføring mot gebyrinntekter senere år 3 0 3 459 434

sum fordringer 19 151 358 17 860 783

Bankinnskudd, kontanter 2 63 068 076 18 044 783

sum omløpsmidler 82 219 434 35 905 565

sum eiendeler 93 956 287 56 342 848


18


egenkapital og gjeld 2011 2010

egenkapital Noter

Innskutt egenkapital 8,9 1 000 000 1 000 000

annen egenkapital 9 9 909 436 6 853 170

sum egenkapital 10 909 436 7 853 170

gjeld

pensjonsforpliktelse 4 5 043 325 3 490 547

annen langsiktig gjeld 10 0 6 120 626

sum langsiktig gjeld 5 043 325 9 611 173

Leverandørgjeld 12 13 149 467 13 466 877

skyldige offentlige avgifter 1 346 605 1 115 376

annen kortsiktig gjeld 11 15 324 260 8 732 408

til fremføring mot gebyrinntekter senere år 3 48 183 194 15 563 844

sum kortsiktig gjeld 78 003 526 38 878 505

sum gjeld 83 046 851 48 489 678

sum gjeld og egenkapital 93 956 287 56 342 848





19


Kontantstrøms analyse

2011 2010

kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

resultat før skattekostnad 3 056 266 2 381 320

tap/gevinst ved salg av anleggsmidler 0 0

ordinære avskrivninger 8 700 430 8 655 504

Endring i kundefordringer og leverandørgjeld -5 207 292 -9 055 360

Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbeta-linger i pensjonsordninger

1 552 778 1 157 963

Endring i andre tidsavgrensningsposter 43 041 737 17 801 262

netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter a 51 143 919 20 940 689

kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 0

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler 0 -3 265 115

netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter B 0 -3 265 115

.RQWDQWVWU�PPHU�IUD�oQDQVLHULQJVDNWLYLWHWHU

Nedbetaling / opptak av langsiktig gjeld -6 120 626 -6 120 625

Netto endring i kassekreditt 0 0

Innbetaling av konsernbidrag 0 0

1HWWR�NRQWDQWVWU�P�IUD�oQDQVLHULQJVDNWLYLWHWHU C -6 120 626 -6 120 625

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter a+B+C 45 023 293 11 554 949

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse

18 044 783 6 489 834

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt

63 068 076 18 044 783


20


noter

regnsKapsprInsIpperÅrsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. De benyttede regnskapsprinsipper er i samsvar med tidligere år.

drIFtsInnteKterInntektsføring ved salg av varer og tjenester skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres.

omløpsmIdler/KortsIKtIg gjeldOmløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.

anleggsmIdler/langsIKtIg gjeldAnleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlenes økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være

Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

FordrIngerKundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag av avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringer. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

Selskapets kundefordringer på husholdningsabonnenter er sikret ved legalpant og det er således ikke satt av til tap på fordringer for disse.

valutaPengeposter i utenlands valuta vurderes etter kurser ved regnskapsårets slutt.

FremFørIng av over- og undersKuddVirksomheten er regulert av Forurensningsloven. I henhold til Forurensningslovens § 34 skal kostnadene dekkes fullt ut gjennom gebyrinntektene. I henhold til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester utgitt av Kommunal- og Regionaldepartementet, kan over- eller underskudd fremføres innenfor et 3- til 5-årsperspektiv for å utjevne svingninger i inntekter og kostnader. Det utarbeides særskilte selvkostregnskap pr kommune.

I balansen er akkumulert over- og underskudd henholdsvis klassifisert som kortsiktig gjeld og kortsiktige fordringer.


21


note 1 anleggsmIdler

note 2 betalIngsmIdler

avfallsbeholdere

mm.

driftsløsøre, inventar,

verktøy ol. sum

anskaffelseskost pr 01.01 77 388 911 2 593 203 79 982 114

tilgang 0 0 0

avgang 0 0 0

anskaffelseskost pr 31.12 77 388 911 2 593 203 79 982 114

akkumulerte avskrivninger pr 31.12 -66 344 418 -1 900 843 -68 245 261

akkumulerte nedskrivninger pr 31.12 0 0 0

reverserte nedskrivninger pr 31.12 0 0 0

Bokført verdi pr 31.12 11 044 493 692 360 11 736 853

årets avskrivninger 8 377 301 323 129 8 700 430

selskapet benytter lineære avskrivninger. Den økonomiske levetiden for de forskjellige anleggsmidlene er beregnet til:

avfallsbeholdere 8-10 årDriftsløsøre, inventar, verktøy og lignende 3-5 år

bundne innskudd 2011 2010

skattetrekksmidler 729 513 566 493

sum 729 513 566 493

selskapet har pr 31.12.2011 en trekklimit på kassekreditten på kr 25 millioner kroner.


22


note 4 pensjoner

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Foretaket har en kollektiv pensjonsordning for sine 19 ansatte i Drammen Kommunale Pen-sjonskasse. Tjenestepensjonsordningen gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet pensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Fremtidige premier /pensjonsforpliktelser vil påvirkes av risikomessige over- og underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i foretaket, Drammen kommune og andre foretaksansatte som inngår i ordningen, (multiemployer plan). Premien vil være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utvik-ling i folketrygdens grunnbeløp.

Kommune

akkumulert under-/

overskudd pr 01.01.2011

Årets endring

akkumulert under-/

overskudd pr 31.12.2011

Drammen 4 199 026 9 124 865 13 323 891

Hurum 2 541 995 2 216 504 4 758 499

Lier -83 183 3 595 817 3 512 634

Modum -3 376 251 5 953 560 2 577 309

Nedre Eiker 1 410 819 4 410 758 5 821 577

røyken 3 282 788 4 688 361 7 971 149

sande 1 532 287 1 460 691 2 992 978

svelvik 1 801 313 953 724 2 755 037

Øvre Eiker 795 616 3 674 504 4 470 120

sum 12 104 410 36 078 784 48 183 194

Hvorav: 2010 2011

sum akk. underskudd til fremføring (-) -3 459 434 0

sum akk. overskudd til fremføring (+) 15 563 844 48 183 194

note 3 tIl FremFørIng mot senere Års gebyrInnteKter


23


note 5 sKatt

I henhold til vedtak gjort av Drammen likningskontor 03.01.2003 er selskapet fritatt for skatteplikt.

note 4 pensjoner Forts.

note 6 lønnsKostnader

pensjonskostnad 2011 2010

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 1 836 070 1 805 744

rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 543 749 569 111

amortisering av akkumulert tap/gevinst 89 932 134 885

avkastning på pensjonsmidlene -327 830 -346 446

arbeidsgiveravgift 623 233 0

netto pensjonskostnad 2 765 154 2 163 294

pensjonsforpliktelse 2011 2010

Beregnede pensjonsforpliktelser 14 309 183 12 371 971

pensjonsmidler (til markedsverdi) -7 378 987 -6 295 374

akkumulert gevinst (tap) -2 510 104 -2 586 050

arbeidsgiveravgift 623 233 0

netto pensjonsforpliktelse 5 043 325 3 490 547

Økonomiske forutsetninger 2011 2010

Diskonteringsrente 3,80 % 4,60 %

Forventet lønnsregulering 3,50 % 4,00 %

Forventet pensjonsreguleringer 3,25 % 3,75 %

Forventet G-regulering 3,25 % 3,75 %

Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,10 % 5,40 %

lønnskostnad 2011 2010

Lønn 8 676 755 7 125 640

arbeidsgiveravgift 1 538 142 1 471 076

pensjonskostnader 2 737 307 2 314 719

andre lønnsrelaterte ytelser 403 382 257 722

sum 13 355 585 11 169 157

Selskapet har i 2011 sysselsatt 17,8 årsverk.


24


ytelser til ledende personer: styret daglig leder

Lønn 302 318 513 459

pensjonsutgifter 0 9 867

annen godtgjørelse 0 9 613

sum 302 318 532 939

Daglig leder: Selskapet har hatt daglig leder i full stilling frem til 30.06.2011. Fra 01.07.2011 til 31.12.2011

01.01.2012.

Revisor:Kostnadsført revisjonshonorar for 2011 utgjør kr 236.969,- herav utgjør honorar for andre tjenester kr 143.505,-. Beløpene er eks mva.

innskuttegenkapital

annetegenkapital

sumegenkapital

Egenkapital pr 01.01 1 000 000 6 853 170 7 853 170

Årets resultat 0 3 056 266 3 056 266

egenkapital pr 31.12 1 000 000 9 909 436 10 909 436

Innskuddskapitalen i renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS pr 31.12.2011 utgjør 1,0 mill. kroner. Selskapet har følgende andelseiere pr 31.12.2011:

eiere eierandel

Drammen Kommune 33,8 %

Lier Kommune 13,2 %

Nedre Eiker Kommune 12,6 %

røyken Kommune 10,0 %

Øvre Eiker Kommune 9,3 %

Modum Kommune 7,7 %

Hurum Kommune 5,1 %

sande Kommune 4,5 %

svelvik Kommune 3,8 %

sum 100 %

note 7 ytelser/godtgjørelser mv tIl daglIg leder, styret og revIsor

note 9 egenKapItal

note 8 InnsKuddsKapItal og andelseIerInFormasjon


25


Ingen av foretakets fordringer forfaller senere enn 1 år.

Ingen av foretakets øvrige gjeld forfaller senere enn 5 år.

Selskapet har i løpet av året mottatt et etterdriftsfond fra et deponi i Oredalen, dette er avsatt for å dekke påregnelige etterdriftskostnader

Selskapet har i regnskapet for 2011 omklassifisert kreditsaldoer på kunder fra kundefordringer til kortsiktig gjeld.

Selskapet har videre omklassifisert debetposter i leverandørgjelden til kundefordringer.




note 10 FordrInger og gjeld

note 11 avsetnIng etterdrIFt

note 12 KundeFordrInger og leverandørgjeld


26

RevisoRs BeRetning


27

RevisoRs BeRetning


29

eieRmelDing fRa styRet i RfD

eIermeldIng Fra styret I rFdbaKgrunn For eIermeldIngenDenne eiermelding er utarbeidet med bakgrunn i selskapsavtalen, som beskriver at eiermeldingen skal rapportere i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi, og gi informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet.

Eierstrategien er et uttrykk for hvilke forventninger eierne har i forhold til sitt eierskap i RfD. Selskapsstrategien for 2010-13 ble vedtatt høsten 2009 og er et konkret uttrykk for hva styret og selskapet anser som sitt oppdrag etter eierstrategien.

I henhold til selskapsavtalen vil dette dokument gi eierne en beskrivelse av

1) mÅloppnÅelser For 2011I selskapets strategiplan er følgende resultatmål definert

a) 5 prosent reduksjon i total innsamlet avfallsmengde i forhold til tallene fra 2009.b) Minimum 65 prosent av husholdningsavfallet skal sorteres og materialgjenvinnes.c) Minimum 30 prosent av husholdningsavfallet skal energiutnyttes.d) Maksimalt 5 prosent av husholdningsavfallet skal deponeres.e) Redusere feilsorteringsprosenten på matavfall fra 9 til under 5 prosent.f) Redusere klimautslippene generert av RfDs aktiviteter med 5 % i forhold til nivået i 2009.g) Øke innsamlet mengde farlig avfall med 50 prosent i forhold til nivået i 2009.

a) 5 prosent reduksjon i total innsamlet avfallsmengde i forhold til tallene fra 2009.

Målet om avfallsreduksjon er ikke nådd. Det er i 2011 innsamlet 102.042 tonn husholdningsavfall som representerer en økning på 7,5 % siden 2009. Befolkningsveksten har vært ca. 3 % i samme periode.

b) Minimum 65 prosent av husholdningsavfallet skal sorteres og materialgjenvinnes.

Av 102.042 tonn innsamlet husholdningsavfall er 66,9 % sortert avfall og 33,1 % restavfall. Målet om 65 % sorteringsgrad er nådd. Det sorterte avfallet går både til materialgjenvinning, forbrenning og annen behandling. Dette skyldes at forbrenning er den mest hensiktsmessige utnyttelsen av visse utsorterte materialer, som f.eks trevirke. Andelen husholdningsavfall som går til materialgjenvinning er 46,3 %. (Se tabell 1, side 30).

c) Minimum 30 prosent av husholdningsavfallet skal energiutnyttes.

Målet om energiutnyttelse er oppnådd. Både restavfall og visse typer utsortert avfall


30


benyttes til energiutnyttelse. Totalt 48,5 % av det innsamlede husholdningsavfallet går til energiutnyttelse. Dette består av 16 618 tonn utsortert avfall og 32 844 tonn restavfall. Utnyttelsesgraden er langt større på sortert avfall enn på restavfall.

d) Maksimalt 5 prosent av husholdningsavfallet skal deponeres.

Det har i 2011 blitt deponert 4 834 tonn husholdningsavfall. Dette utgjør 4,7 % av husholdningsavfallet. Det som deponeres, er rene masser og restprodukter av ikke brennbare masser. Målet om maksimalt 5 % deponering er oppnådd.

e) Redusere feilsorteringsprosenten på matavfall fra 9 til under 5 prosent.

Plukkanalyser fra 2011 viser at matavfallet inneholder 4,5 % annet avfall. Dette er en betydelig forbedring fra 2009, og målet er oppnådd. Allikevel oppleves fortsatt utfordringer i produksjonsanleggene på grunn av plast, metall og tekstiler i matavfallet. Det arbeides løpende med tiltak for å redusere dette. f) Redusere klimautslippene generert av RfDs aktiviteter med 5 prosent i forhold til nivået i 2009.

Den positive gevinsten ved gjenvinning generert av RfDs aktiviteter har bidratt til en netto gevinst på 84 730 tonn CO2 i 2011 mot 79 408 i 2010. Dette er en forbedring på 6,7 % og målet om reduksjon på 5 % er dermed nådd. (En foreløpig rapport utgitt tidlig i 2011 viste 53 529, men ble senere korrigert). Tallene viser den samlede klimakonsekvens av RfDs aktiviteter. Transport ved innsamling er eksempel på negativ påvirkning mens material-gjenvinning og energiutnyttelse gir positiv gevinst. Gevinsten er langt større på sortert avfall enn på usortert avfall, fordi materialgjenvinning gir bedre utnyttelse enn forbrenning av restavfall. Økt sorteringsgrad vil derfor kunne gi enda større klimagevinst.

g) Øke innsamlet mengde farlig avfall med 50 prosent i forhold til nivået i 2009.

Det er samlet inn 2 806 tonn farlig avfall i 2011. Dette er en økning på 15,9 % i forhold til 2009. Målet om 50 % økning er ikke oppnådd. Dette skyldes i første rekke at miljøstasjonene er nedlagt og farlig avfall håndteres av gjenvinningsstasjonene.

energi Deponi material ombruk totalt %

Utsortert avfall 16 618 3 913 47 207 539 68 277 66,9 %

restavfall 32 844 921 0 0 33 765 33,1 %

sum 49 462 4 834 47 207 539 102 042

48,5 % 4,7 % 46,3 % 0,5 %

tabell 1: Innsamlet mengde husholdningsavfall i 2011, oppgitt i tonn og prosent.

2) planlagte endrIngerPå representantskapets møte i 11. april 2011 ble det vedtatt at helheten i kildesorterings-systemet skulle evalueres og synliggjøre hvordan utviklingen videre bør være for spesielt å ivareta behovet for økt kildesortering.

En foreløpig vurdering av kildesorteringsordningen ble fremlagt høsten 2011. Ved å justere dagens kildesorteringssystem mener RfD at det er mulig å øke mengden utsortert avfall, og fire


31


tiltak ble påpekt spesielt:

sjeldnere henting av restavfall

Gjennomgangen ble tatt til orientering og RfD ble gitt mandat til å utrede saken videre, med innspill om kommunikasjonsarbeid som nytt tiltakspunkt.

Det har i 2011 pågått utredningsarbeid, som vil fortsette utover i 2012 med en helhetlig og grundig vurdering av fremtidig innsamlings-, sorterings- og mottakssystem for avfall i RfD. Arbeidet vurderes med hensyn til påvirkning på klima, estetikk, brukertilfredshet og gebyrutvikling, og omfatter blant annet brukerundersøkelser og muligheter for bruk av ny teknologi.

Saken legges frem med forslag til vedtak på møte i representantskapet høsten 2012.

3) KostnadsnIvÅSom bestillerorganisasjon opererer RfD i et marked hvor kostnadene varierer med konjunkturer og svingninger i markedet. I 2011 har dette gitt positive utslag for selskapet som har kunnet utføre tjenesten til en lavere kostnad enn foregående år.

Selskapets samlede driftskostnader har vært på kr 196,7 mill., som er en reduksjon på 3,9 mill. i forhold til 2010, og 19,1 mill. lavere enn budsjett.

De viktigste kostnadsbesparelsene har vært knyttet til omlasting papp/papir, innsamling fra husstander, samt reduserte behandlingskostnader for restavfall og trevirke. Selskapet har også fått bedre priser på avsetning av flere avfallstyper.

Selskapets inntekter er på kr 234,5 mill., som er en økning på 21,1 mill. mot 2010, og 12,7 mill. høyere enn budsjett. Inntektsøkningen skyldes bedre avsetningspriser enn antatt, samt en økning i antall abonnenter og nedbetaling av akkumulert underskudd i Modum.

Kombinasjonen av reduserte kostnader og økte inntekter gjør at selskapet kan presentere et svært godt årsresultat på 39,1 mill. hvorav 36,1 mill. er overskudd på husholdningsavfall.

Av årets resultat er 36,1 mill. overført selvkostfond som vil komme abonnentene til gode ved fremtidig gebyrfastsettelse. Akkumulert selvkostfond pr 31.12.2011 er på 48,2 mill.

4) andre Forhold I 2011Daglig leder var Bendik Os frem til 30.06.2011. Økonomisjef Sven Draugsvoll var fungerende daglig leder fra 01.07.2011 til 31.12.2011. Johan Remmen er ansatt som daglig leder med virkning fra 01.01.2012.

Det er positivt at så store kostnadsbesparelser er oppnådd, men det er både alvorlig og beklagelig at prognosen som ble lagt til grunn for årets gebyrberegning avviker med 9,1 mill. i forhold til regnskapet. Styret og administrasjonen arbeider med tiltak for å kunne utarbeide mer presise prognoser, og dermed riktigere gebyrfastsettelse.



32

ref score Card RfD 2010 mål satt i 2009 oppnådd i 2011 kommentar

a avfallsreduksjon 5% reduksjon i forh til 2009-tall. alle tall målt mot 2009

2010: +2,2% 2011: +7,5%

Gjenspeiler generell forbrukeradferd og befolkningsvekst

B Materialgjenvinning 65% av husholdn avfall skal sorteres og materialgj vinnes

2009: 44,2%2010: 44,2%2011: 46,3%

Utsorteringsgraden er 66,9, men sortering er ikke synonymt med materialgjenvinning

C Energiutnyttelse 30% av husholdn avfalles skal energiutnyttes.

2009: 36.3%2010: 48,1%2011: 48,5%

Både restavfall og vise typer utsortert avfall går til energiutnyttelse

D Deponering 5% av husholdn avfallet skal deponeres.

2009: 19,4%2010: 7,7%2011: 4,7%

Deponiforbud fra 01.07.2009, og betydelig nedgang i 2010 og 2011.

E Feilsortering i matavfallet

redusere feilsortering fra 9% til 5%

2009: 3,8%2010: 9,3%(vår 2011: 5,4%)2011: 4,5%

plukkanalyse vår 2010 viste høy feilsortering, derfor ny analyse våren 2011.

F Klimautslipp reduksjon av klimautslipp med 5% i forh til 2009 nivået.

Co2 ekvivalenter:(2010 -53 529)2010: -79 4082011: -84 730

Foreløpig rapport vår 2010 ikke sammenliknbar med endelige tall for 2010 og 2011. tall for 2009 foreligger ikke

G Farlig avfall Øke innsamlet mengde med 50% i forhold til 2009. alle år målt mot 2009 tall.

2010: + 6,7%2011: +15,9%

Miljøstasjoner fjernet i 2010, nytt innsaml. system under utredning. Nye farlig avfallsfraksjoner pålagt av KLIF

H Mottatte avviksmeldinger

reduksjon på 50% i forhold til 2009

2009: 87132010: 3501 (-59,8%)2011: 2901 (-66,7%)

Ny renovatør fra medio 2009

I Kundetilfredshet score skal økes med 5% prosentpoeng i forhold til 2009. alle prosenttall i forhold til 2009 tall

2009 : 74 2010 : 75 (+1,0 pp)2011 : 76 (+2,0 pp)

8UHpHNWHUW�WRWDO�WLOIUHGVKHW��respondenter. KtI score 72-80 = tilfreds rfDs score ligger på landsgjennomsnitt

J Løsning med nedgravde beholdere

Minst 20 nedgravde løsninger i større fellesløsninger

2009: 2 (2 nye)2010: 2 (0 nye)2011: 3 (1 ny)

Krever investeringsvilje fra borettslag og større fellesløsninger

K Besøk på www.rfd.no Økt antall besøk med 20% resultat foreligger ikke

L oppslutning om miljøundervisning i skolene

Full oppslutning 2011 : 14 av 25 (56%) Full oppslutning i Drammen, 7 av 18 ungdomskoler i øvrige kommuner

M positive oppslag i medier

Øke med 20 % i forh til 2009

2009: +86 / -372010: +61 / -202011: +63 / -25

70% positive og 30% negative75% positive og 25% negative72% positive og 28% negative

scorecard 2011



33


34

miljØRegnskap

mIljøregnsKap baKgrunnRfD kan for andre året presentere et miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammensregionen. Miljøregnskapet viser en forbedret klimagevinst på 6,7 % i 2011 i forhold til året før.

Miljøregnskapet har en beregning av utslipp av drivhusgasser. I vårt tilfelle viser resultatene negative verdier fordi de positive gevinstene ved gjenvinning er større enn de negative ved innsamling av avfall.

Klimaberegningene bygger på en livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene i alle prosessene ved avfallsordningen, fra innsamling av avfall fra hver husholdning, behandling og gjenvinning av avfallet. Gevinstene ved at gjenvunnet avfall erstatter andre jomfruelige materialer og fossil energi er inkludert i miljøregnskapet.

systembesKrIvelse og avgrensnIngeravFallsInnsamlIngAvfallsinnsamlingen i Drammensregionen skjer gjennom tre ordninger:

Transporten ved avfallsinnsamlingen er inkludert for alle fraksjoner. Klimautslipp fra RfDs leverandører av renovasjonstjenester og andre aktiviteter i forbindelse med ordningene samt utslipp fra kundenes private kjøring til returpunkter og gjenvinningsstasjoner medregnes i modellen.

langtransportEtter avfallsinnsamling transporteres de ulike fraksjoner til ulike destinasjoner for disponering. Modellen omfatter langtransport til de ulike destinasjoner for disponering av restavfall og de ulike sorterte fraksjoner.

dIsponerIngRestavfall blir forbrent med energiutnyttelse, mens sorterte fraksjoner disponeres ved material gjenvinning, gjenbruk, forbrenning og deponi. Modellen inkluderer gjenvinning og sluttdisponering av alle typer avfall unntatt farlig avfall og klær pga. mangel på pålitelige data. Det er forutsatt ingen klimautslipp fra deponering av rene masser og gips.

Modellen inkluderer nå disponering av 98,5 % av innsamlet avfallsmengde. Modellen vil være under utvikling og kan etter hvert ta inn også elementer som i nåværende form av praktiske grunner er utelatt.


35

miljØRegnskap

FarlIg avFallFarlig avfall er avfall som selv i små mengder kan gjøre stor skade på mennesker og dyr hvis det kommer ut i naturen. Derfor er det viktig å levere inn alt det farlige avfallet. All innlevering av farlig avfall fra private husholdninger er gratis.

RfD fikk i fjor inn 709 000 kilo farlig avfall fra innbyggerne i Drammensregionen. 59 % av dette ble energigjenvunnet, 25 % ble materialgjenvunnet, 15 % gikk til ombruk 1 % ble deponert.

eleKtrIsK og eleKtronIsK avFallKasserte produkter som har gått på strøm eller batteri betegnes som EE-avfall. Felles for de elektriske og elektroniske produktene er at de kan inneholde farlige stoffer, som må håndteres på riktig vis.

EE-avfall leveres til gjenvinningsstasjonen eller tilbake til forhandler for forsvarlig behandling. Hovedandelen i EE-avfallet blir materialgjenvunnet, mens noe blir energigjenvunnet. En liten andel går til deponi. RfD fikk i fjor inn 2 727 tonn elektrisk og elektronisk avfall fra innbyggerne i Drammensregionen. I tillegg kommer EE-avfall som leveres via forhandler.

hovedresultaterResultatet av RfDs samlede aktiviteter gir totalt sett et positivt klimaregnskap, fordi de positive sidene ved gjenvinning er større enn de negative sidene knyttet til transport og behandling. Det er gevinsten ved materialgjenvinning som gir det største positive bidraget.

Vår avfallshåndtering i 2011 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 84 730 tonn CO2, som utgjør 462 kilo per innbygger. Dette resultatet er en forbedring på 6,7 % i forhold til året før. Den totale gevinsten har økt, både som følge av økt avfallsmengde og bedre utnyttelse av avfallet.

2010 2011 endring %

totalt gevinst Co2 -79 408 tonn -84 730 tonn 6,70 %

gevinst Co2 per innbygger -449 kg -462 kg 2,78 %

gevinst Co2 per tonn avfall -0,795 tonn -0,806 tonn 1,44 %

Klimagevinsten for kildesortert avfall er betydelig høyere enn for usortert restavfall. Dette fordi gevinstene ved materialgjenvinning av sortert avfall er større enn ved forbrenning av restavfall. Også restavfallet energiutnyttes og gir netto klimagevinst, men gir ikke den samme gevinst som materialgjenvinning av avfall. Økt kildesortering og materialgjenvinning kan dermed bidra til et totalt sett bedre miljøregnskap for RfD.


36

miljØRegnskap

netto KlImaregnsKap Fordelt pÅ prosesser og InnsamlIngsordnIng:

tonn co2-ekvivalenter Hjemme Returpunkt gjenvinningsstasjon totalt

Utslipp ved innsamling av avfall 1 084 343 969 2 395

Utslipp fra langtransport 1 064 19 1 041 2 123

Klimagevinst ved materialgjenvinning -27 038 -1 238 -33 872 -62 148

Utslipp forbrenning, fossilt 11 490 7 370 18 861

Klimagevinst ved forbrenning -19 383 -26 579 -45 962

total gevinst, fossil andel -32 783 -876 -51 071 -84 730

tallene i miljøregnskapet omfatter også en andel næringsavfall. Dette er bakgrunnen for at mengde behandlet avfall er 105 069 tonn mens det i eiermeldingen opereres med 102 042 tonn husholdningsavfall for 2011

utvikling total gevinst Hjemme Returpunkt gjenvinningsstasjon totalt

2010 -30 747 -978 -47 683 -79 408

2011 -32 783 -876 -51 071 -84 730

tonn avfall Henteordn. Returpkt. gjenvinningsstasjon alt avfall

2010 46 384 2 931 50 574 101 0117

2011 47 116 2 615 55 338 105 777

0,000

-0,200

-0,400

-0,600

-0,800

-1,000

-1,200

hente hjemme

returpunKt gjenvInnIngs-stasjon

totaltt Co2/ t avfall t Co2/ t avfall t Co2/ t avfall t Co2/ t avfall

KlImagevInst ved ulIKe InnsamlIngsordnIngerrest

sortert

totalt

Avfallstypene med størst klimagevinst ved materialgjenvinning er plastemballasje, metallholdig avfall og papiravfall. Høyest klimagevinst er det for det kildesorterte avfallet som hentes hjemme ved husstandene og det som innbyggerne leverer på gjenvinningsstasjonen. Klimagevinsten fremstår som lavere for det avfallet som innbyggerne leverer på returpunktet, men her omfatter ikke beregningene gevinsten ved ombruk og gjenvinning av klær som kan være betydelig.


37

metodeModellen bygger på metodikk for konsekvensorientert LCA. Dette innebærer bl. a. en systemutvidelse der utslipp som ikke direkte er en følge av RfD egne aktiviteter, men som RfD kan påvirke gjennom sine aktiviteter og beslutninger, tas med. Eksem-pler på dette er klimautslipp ved privat kjøring til gjenvinningsstasjoner, klimabespa-relser ved materialgjenvinning og klimabesparelser ved reduksjon i hentefrekvenser.

For at resultatene skal gjenspeile endringer i klimautslipp som følge av endringer i systemet, som for eksempel endrede returgrader for ulike fraksjoner, inneholder klimaregnskapet også utslipp fra privatpersoner og andre aktører. Aktiviteter medregnet er for eksempel kjøring og drivstofforbruk der også klimautslipp ved produksjonen av drivstoff og kjøretøy regnes med.

viser resultatene hva som er de samlede klimakonsekvenser av RfDs aktiviteter og avgjørelser.

bruKsomrÅdeModellen har i hovedsak tre bruksområder:

og sorteringsgrader

- Tømmefrekvens for henteordning- Kvistaksjon og annen levering av hageavfall- Returpunkter- Lokalisering av sluttbehandling

KlImagevInst For sortert og usortert avFall

miljØRegnskap

Negative søyler representerer positiv klimagevinst, dvs. at positiv effekt overstiger klimautslipp ved avfallsordningen.

lca:En livsløpsvurdering (LCa: Life Cycle assessment) av produkter og tjenester. Dette utgjør et godt verktøy og metode for å skaffe seg en helhetlig oversikt over klimagassutslippene «fra vugge til grav». 'H�pHVWH�SURGXNWHU�RJ�WMHQHVWHU�IRUXUHQVHU�ikke nevneverdig i seg selv. Det er imidlertid fabrikkene som produserer dem, lastebilene som frakter dem, forbrukeren som bruker dem og forbrennings anlegget for avfall som står for de største utslippene. Livsløps-vurderinger vil hjelpe en bedrift til å forså hvordan deres produkter og tjenester bidrar til klimaendringene og hvilke deler av prosessen man bør fokusere på for å redusere klimapåvirkningen.

co2-ekvivalent:Co2-ekvivalent er en enhet som brukes i klimagassregnskapet for å kunne beregne HIIHNWHQ�DY�pHUH�XOLNH�NOLPDJDVVHU��Enheten tilsvarer den effekten Co2 har på den globale oppvarmingen over en gitt tidsperiode (som regel 100 år). De øvrige drivhusgassene har et annet oppvarmingspotensial (GWp-verdi) enn Co2, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til Co2-ekvivalenter i henhold til deres GWp-verdier. Eksempelvis har metan en GWp-verdi på 25 kg Co2-ekvivalenter per kg metan.

Fossil andel:Med fossil andel menes her Co2-mengden fra avfallsforbrenning som inneholder karbon fra fossile kilder, som produkter avledet av olje og gass.

Fornybar andel:Med fornybar andel menes her Co2-mengden fra avfallsforbrenning som inneholder karbon fra biologiske kilder, eksempelvis vann, vind og sol som energi - utgangspunkt for produksjon med klimaeffekt. altså en fornybar andel.

0,000

-0,200

-0,400

-0,600

-0,800

-1,000

-1,200

rest

Kg

co

2-e

kv. p

er k

g av

fall

sortert

alt avFall

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen iks (RfD)Postadresse: Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen

E-post: [email protected]

Sats på produkter med god kvalitet og lang levetid.

Lever brukbare ting til en brukt-butikk, til et loppemarked eller til én av RfDs gjenvinnings stasjoner med tilbud om ombruk. På nettsiden www.loppemarked.info finner du oversikt over loppemarkeder i hele Norge.

Unngå engangsprodukter. De skaper store mengder avfall og de fleste engangsprodukter kan verken gjenvinnes eller komposteres.

Gi opplevelser i gave i stedet for ting. Hvem ønsker seg ikke en husvask, en tur i svømmehallen sammen med deg eller at du tilbyr hundepass i sommerferien?

Ønsker du ikke reklame i postkassa? Da kan du si «nei takk». Kontakt RfD for å få klistremerke med «Nei til reklame». Du kan også reservere deg mot uadressert reklame hos Posten.

Drikk vann fra springen. Det er mer miljøvennlig enn å kjøpe vann på flaske.

Nordmenn kaster i gjennomsnitt matavfall tilsvarende hver fjerde bærepose som blir handlet inn. Planlegg matinnkjøpene godt, så sparer du både miljøet og penger!

mIljøtIps


Design: APELAN

D Trykk: Zoom G

rafisk

rfd Årsrapport 2011

Documents