Romerriket

Nøkkelspørsmål

1. På hva slags måte er romerske politiske institusjoner fremdeles viktige?

2. Hvordan møtte romerne utfjordingene med å skape og opprettholde et rike?

3. Hva slags betydning hadde Roma for de menneskene de erobret?

4. Hva slags nytte hadde kristendommen?5. Hvilke grenser fantes for romersk imperialisme?

Roma• Skal ha blitt grunnlagt i 753 f.Kr,.• Styrt av konger• Senere institusjoner som skulle kontrollere at en makt fikk for mye makt• Senatet: diskusjon• Embetsmenn: vervet gikk på rundgang i begrensede perioder• Men likevel gikk republikken under før Augustus tok makten i 27 f.Kr.• Romernes suksess og bevis har deres aktiviteter stått som det fremste

eksempel på et verdensrike• Imperium: å styre• Mange republikanske institusjoner er fremdeles idealer fremdeles

eksempler for representativt demokrati• Men institusjoner kan mislykkes • Ny religion: kristendommen

Fiender

• Partiene og Sassanider fra Ira• Et rike som strakk seg fra Eurasia fra ca. 500

f.Kr. Til ca. 500 e.Kr.

Roma: republikkens maktsentrum. 500-27 f.Kr.

• Felttog fra 500-tallet f.Kr. Og frem til 300-tallet e.Kr.• Strakk seg fra Middelhavet og helt ut til Atlanterhavet• Aleksander den store: la under seg mange folkeslag

på kort tid.• Romerne brukte lang tid på å kjempe mot alt fra

stammer til store stater• Krigene var brutale og flere ganger så det ut som om

Romerriket skulle gå under• Soldatenes ferdigheter og utholdenhet

Et politisk system som var annerledes

• Monarkiet: 753-509 f.Kr.• Republikken: borgere deler på makten og velger

embetsmenn• I teorien representerte alle borgere Roma: uviktig hvem som

hadde makten• I virkeligheten skapte sosiale forskjeller konflikter i

republikken. Erobringen av land og rikdom økte motsetningene. Sosiale og økonomiske forskjeller økte siden militærere ledere kom til å stille en større rolle hjemme

• Disse motsetningene var tilstede under hele Republikken

Fra landsby til verdensrike

• Latinske folkeslag bodde i sentrum av Italia (700-600-tallet f.Kr.)

• Keltere i Nord• Etruskere i sør• Stammefolk ellers• Greske kolonier i sør

Punerkrigene• Romerne utnyttet nedgangen hos etruskerne for å starte en periode med ekspansjon.

Landeierne var dyktige krigere• Sakte i starten. I 264 f.Kr. Hersket romerne over det meste av Italia • På samme måte som Sparta erobret de bare nærliggende territorier• Etter erobringen av Italia: Sicilia. Her måtte de kjempe mot Kartago. • Romerne forstod at Kartagos makt hvilte på flåten. Romerne bygde derfor en egen

flåtestyrke for å motstå rivalen• Soldatene kunne kjempe på skipene på samme måte som på land• Tre lange kriger mellom 264 og 146 f.Kr.: Punerkrigene

– Den første punerkrig (264-241 f.Kr.): harde straffer. Kartago var nødt til å reagere– Den annen punerkrig (218-201 f.Kr.) Hannibal førte en hær til Italia gjennom Spania. Krysset

alpene med 24 elefanter, plyndret landsbygda og slo ned romersk motstand gjentatte ganger. Var i Italia i 16 år, men kunne ikke angripe selve Roma på grunn av sterk motstand fra folk i de nærliggende områdene. Dette førte til at romerne kunne organisere seg. Etter mange blodige slag kunne Scipio Africanus slå Hannibal i Nord-Afrika i 202 f.Kr.

– Den tredje punerkrig (149-146 f.Kr.): Roma tok kontroll over alt av Kartagos territorium på øyene, i Nord-Afrika g i Spania. Roma ble den dominerende makt i det vestlige Middelhav ii 146

Kriger i øst

• Aleksander dens stores rike hadde gått i oppløsning

• Noen av statene søkte romersk støtte. Romerne var overlegne på slagmarken

• Romerne viste ingen hensyn da de i 146 f.Kr. Knuste både Kartago og Korint: mennene ble drept og kvinnene og barna ble gjort til slaver

• I 100 f.Kr. Var mye av Hellas og Anatolia romersk territorium

Fortsatt ekspansjon• Ambisiøse hærførere så etter nytt land å erobre• G. Julius Cæsar (100-44 f.Kr.) førte sine tropper inn i Gallia; nord for

Alpene og mot Britannia. Atlanterhavsregionen ble han personlige maktbase

• I 31 annekterte Oktavian (Augustus, 63 f.Kr.-14 e.Kr.) Egypt og presset grensene for romersk ekspansjon så langt strykene kunne forsvare dem

• Det var umulig for romerne å krysse Sahara, og i øst var Eufrats og den syriske ørken naturlige grenser

• I nord erobret Augustus så mye at Donau ble en naturlig grense• Langs Atlanterhavet: fra Gibraltar til Rhinen • Romerne dominerte disse regionene

Historikeren Polybios• «How striking and grand is the spectacle presented by the period with

which I purpose to deal, will be most clearly apparent if we set beside and compare with the Roman dominion the most famous empires of the past, those which have formed the chief theme of historians. Those worthy of being thus set beside it and compared are these. The Persians for a certain period possessed a great rule and dominion, but so often as they ventured to overstep the boundaries of Asia they imperilled not only the security of this empire, but their own existence. The Lacedaemonians, after having for many years disputed the hegemony of Greece, at length attained it but to hold it uncontested for scarce twelve years. The Macedonian rule in Europe extended but from the Adriatic region to the Danube, which woul»

• Utdrag fra: Polybius. «The Complete Histories of Polybius.» iBooks.

Samfunn og politikk i republikken• Familien var den grunnleggende enheten i det romerske samfunnet• Pater familias• Familiegrupper anså seg selv som nedstammet fra en felles forfar og slike grupper

hadde sine egne religiøse og sosiale praksiser• Familien inkluderte ikke bare de som var i slekt gjennom blod, men også slaver og

det romerne kalte clientes. De siste tilhørte lavere klasser som var økonomisk knyttet til familien og mottok støtte fra pater families. I retur forventet han klientenes støtte; ved å stemme på ham i valg eller i hans private milits.

• Pater familias hadde stor makt over de andre medlemmene av familiene• Voksne sønner med barn hadde ikke en selvstendig rettslig status og kunne ikke eie

eiendom• Noen menn med meget fremstående posisjoner kunne utestenges fra meget

fremstående offisielle posisjoner mens fedrene fremdeles var i live• Den romerske familien var et miniatyrsamfunn: den eldste mannen hadde absolutt

makt over alle sine clientes

Kvinnene

• Annenrangs rolle. Senere fikk de økonomisk makt

• I det 2. årh. f.Kr.. Ble frie giftemål vanlige: en kvinne forble medlem av hennes fars familie og arvet en del av hans eiendom

• Når faren døde ble hun økonomisk uavhengig; mange kvinner

Patrisiere og plebeiere• De ledende innenfor hver familie dannet en arvelig

aristokratisk klasse: patrisierne. I den første tiden hadde denne all politisk makt

• De fleste tilhørte ikke disse familiene; spesielt ikke alle menneskene som kom fra erobrede områder og som hadde flyttet inn til Roma

• Plebeierne kunne ikke hevde et opphav fra forfedrene til patrisierne. Kunne heller ikke delta i de religiøse ritualene denne klassen hadde

• I de to første århundrene kjempet plebeierne for å få økt politisk og økonomisk makt

Politisk struktur• Monarkiet ble avskaffet i 509 f.Kr.• Behov for maktbalanse mellom folket og magistratene,

embetsmennene• Mindre representativt enn i Athen.• Alle borgere satt i forskjellige forsamlinger og hadde rett til å velge

magistrater• Virkelig makt lå hos senatet; medlemmene var patrisiere som satt

til livstid• Senatorene bestemte lover, drev med utenrikspolitikk og utnevnte

guvernører i provinsene• Senatet var kun et representativt organ for den politiske og sosiale

eliten

Borgerskap

• Flere fikk borgerskap enn i Hellas; her fikk bare mannlige jordeiere det

• Opprinnelig kunne bare frie innbyggere i Roma bli borgere. I den tidlige perioden av republikken ble medlemmer av erobrede folkeslag, frie slaver og andre ofte borgere

• Bare menn kunne være fullborgere; statusen var avhengig av militærtjeneste og politisk deltakelse. Kvinner kunne ikke delta i noe av dette.

Konsulene • De to fremste magistratene kaltes konsulene• Disse kunne sitte i ett år• Patrisierne hadde monopol frem til 367 f.Kr. Da fikk plebeierne

gjennomført en lov hvor en av deres skulle velges konsul• Når staten vokste trengtes det flere konsuler for å utføre

spesielle oppgaver. • Prinsippet om to konsuler holdt seg i lang tid• I krisetider kunne senatet gi all makt til en enkelt konsul,

diktatoren. Ikke negativ mening. En som kunne bestemme på egen hånd, og måtte gå tilbake til sin opprinnelige status etter seks måneder eller når krisetiden var godt over.

Plebeierne får mer makt

• Erobringskrigene og behovet for kontroll områdene førte til økt makt for plebeierne

• Den voksende hæren var avhengig av plebeiere rekrutter. Plebeierne tvang igjennom reformer

• Tvang senatet til å skipe det nye embetet tribun for å beskytte plebeierne fra tilfeldige beslutninger fattet av patrisiske magistrater

• Tribunene kunne legge ned veto (jeg forbyr) handlinger utført av konsulene og senatet

• Plebeierne fikk sine egne templer og egen forsamling

Ingen sosial likhet• Ulikhetene økte. Noen forretningsmenn ble ekstremt rike. Statlige

kontrakter for å bygge offentlige bygninger• Private bygde veier, utstyrte hæren, hadde gruver og samlet skatter• Rikdommen lot dem bli medlemmer av ekvesterordenene, offisielt

kavalerister meng egentlig rike menn uten makt i senatet• For mange romere ble livene verre. Rike menn, både patrisiere og

ekvistere kjøpte opp jord fra bøndene og gjorde om til latifundia. Dette var store gods hvor de produserte kjøtt, vin, olivenolje og forskjellige typer frukt

• Etter erobringen av Sicilia og Nord-Afrika ble hvete sendt dit til Roma i stedet for å bli produsert i byens nærområder

• Bønder som ble boende på jorda ble leilendinger eller dagarbeider• Andre forlot jorda og dro inn til byene, som fattige eller i hæren

Slaver og frie• Frie romere måtte kjempe med slaver om arbeid• Erobrede folkeslag ble ofte solgt som slaver. Stadig flere slaver. • På Delos ble det omsatt tusenvis av slaver hver dag• Av seks millioner mennesker i Italia 100 f.Kr.; 2 millioner slaver• Noen var tjenere hos velstående. Disse fikk ofte frihet, selv om

de fortsatte som klienter• De fleste arbeidet i gruver, på godsene og som håndverkere• De ble ofte behandlet hardt• 150-70 f.Kr. Flere slaveopprør. Spartacus: slo flere legioner før de

ble knust og Spartacus drept

Romere og erobrede folkeslag• Romersk ekspansjon skapte nye kulturelle forbindelse i Middelhavsområdet.• Høyt utdannede grekere ble leger, sekretærer og lærere• Romerne var dyktige krigere men lite tid til filosofi og kunst• Tok ivrig til seg gresk kunst• Imiterte gresk arkitektur• Romerske guder ble jevnstilt med greske: Jupiter og Zevs, Minerva og Athene• Greske religiøse ritualer• Barn av velbyrd lærte gresk. • Greske filosofiske skoler• Spesiell suksess for stoikerne• Ikke alle romere satte pris på dette; så på det som dekadanse og svakhet• Trenden var ustoppelig. Gresk kultur hadde en uunngåelig påvirkning på den

romerske

Kultur i republikken• Økt kontakt med gresk kultur• På 200-tallet f.Kr. Begynte gresk sivilisasjon å poåvirke romerne.

Greske lærere kom til Roma og introduserte hellenismen• Romerske generaler begynte å sende grske biblioteker og

kunstverkt fra greske byer til Roma• Romerske skulpturer og malekunst imiterte greske prototyper• Romerske forfattere brukte gresk historie, peosi,d rama og

retorikk som modeller• Plinius den eldre ( 23-79 e.Kr.) er kjent for Naturlige Historie.

Homer: det mest verdifulle arbeid i menneskehetens historie.

De store forandringene • I 150 f.Kr. Delte de store jordeierne, handelsmenn, og

entreprenører delte makten.• Den største delen av befolkningen hadde ikke jord og lite politisk

representasjon• Tiberius Gracchus (ca. 163-133 f.Kr.) tok de fattiges sak• Ble tribun i 133. • Forsøkte å gjennomføre en lov som forhindret enkeltpersoner å

eie mer enn 120 hektar jord• Patrisierne gikk imot dette. En gruppe senatorer lynsjet Gracchus• Den første av en lang serie av politiske henrettelser.• Maktkamper ville føre til republikkens nedgang.

Republikkens fall• 100 f.Kr.: sosial uro og politiske intriger i alle områder av

romerske samfunnet• Individer og familier kjøpte politisk makt med det de hadde

plyndret i de erobrede områdene• Reglene om hvem som kunne ha makt og hvor lenge• Militære grep inn i politikken• Hærene var mer lojale mot feltherrene enn staten• Generalene brukte ikke makten for å fremme personlige

politiske interesser• Borgerkriger i det første århundre før kr. På slutten av

århundret var folket så lei av krig at Oktavian fikk all makt

Julius Cæsar• 100-44 f.Kr.• Kjempet om politisk makt• Medlem av en gammel, men ikke velstående romersk familie. • Allierte seg med mektige og vant flere embeter• Kontroll over nord-Italia (var guvernør), springbrett for erobringen av Gallia• I Gallia 58-50: utryddet flere stammer og fikk enorm rikdom• Rikdommen ble brukt for å kjøpe innflytelse i Roma og bli sittende lenge i embetene• Mange gjorde motstand: senatet krevde at han skulle si fra seg makten over hæren• 10 januar 49 f.Kr. Gikk han over Rubicon. Forræderi, her skulle generalene gi fra seg

makten• Borgerkrig: Cæsar dro inn i forskjellige områder. • Han vant krigen etter fire år• 44 f.Kr.: prøvde å gjenopprette orden. Drept 15 mars: Ides. På vei til senatet

Marcus Tullius Cicero• 106-43 f.Kr.• Berømt for talene til forsvar for offentlige personer som

var involvert i politiske kontroverser• Stoiker• Dikter• 900 bevarte brev• Retoriker: argumentere mektig• Ulykkelig skjebne. Gikk til angrip mot de som stod nær

Oktavian. • Cicero ble myrdet. Hodet og hendene ble utstilt i Roma

Oktavian• Etter drapet på Cæsar i 44, kom en ny borgerkrig i 13 pr• Flere steder rundt i Middelhavsområdet• Befolkningen ble så lei av krig at de hadde ikke noe imot at en mann fikk makten. Det måtte bli fred og stabilitet• Oktavian knuste motstanderne i 31• Et system hvor han og hans etterfølgere ville ha absolutt makt i praksis, mens de i teorien respekterte de

gammel intuisjonene• Tok all makt over hæren og provinsene med de viktigste legionene• Kunne foreslå og legge ned veto i alle saker, overkjøre guvernører, sitte sammen med de høyeste magistratene• I 26 f.Kr. fikk han tittelen Augustus, den edle: han var nærmere gudene enn menneskene• Forkledde sine ambisjoner for å opprettholde illusjonen om republikkens idealer. Men brydde seg ikke om

tidsbegrensningene• Kalte seg princeps, den første borger. Ikke konge: ville antyde absolutt styre• Augustus var en diplomatiets mester. Tilbød romerne et nytt og effektivt styre uten å fremstille det som

monarkiet• 2. f.Kr.: ”pater patriae”: hevdet selv han bare var konsul• Døde 14 e.Kr: styrt Roma rom keiser i 42 år. Få husket republikken• Systemet ville vare i 200 år

Keiserdømmet, 27 f.Kr.- 212 e.Kr

• En rekke med mektige romerske keisere styrte et enormt territorium med folkeslag med forskjellige kulturelle bakgrunnen

• En enorm hær• Romaniseringen førte de forskjellige regionene inn i et

felles system• Arketypen for keiserdømme• Svakheter som førte til nedgang i vest. • Det mest effektive og styringssystemet og forandret alle

regioner hvor det lot seg merke

Senatet i principatet

• Senatet mistet retten til å fattet lover, men senatorene hadde likevel de fremste embetene i regjering og i hæren. Senatet fortsatte som rett

• Keiseren bestemte hvem som kunne bli magistrater, men senatet godkjente alltid hans valg

Keiserens militære makt

• Både politisk og sivil autoritet• Hæren spilte en grunnleggende rolle i politikken• Keiserens forhold til hæren var ekstremt viktig. De

fleste romerske keisere var aktive soldater• Kontinuerlige felttog• Claudius (k. 41-54) annekterte mye av Britannia i

43; enorm rikdom og ære til keiseren• Katastrofe: Sasanidene fanget keiser Valerian (k.

253-260) i 250 og torturerte ham til døde

Keiserens sivile makt

• Mottok brev om veiledning og ønsker. Svarene han sendte ble lov.

• Kontroll over en enorm kasse; inntekter fra toll og skatter på salg, jord og landbruksprodukter

• Keiseren hadde enorm personlig rikdom, fra egne eiendommer. Kunne konfiskere eiendom og ta imot gaver

• Stod i sentrum av romernes liv. Han kunne forandre livene til dem.

Offentlige bygningsarbeider

• Teatre, amfiteater, triumfbuer.• Veier: fra Skottland til Sahara. Veiene gikk rett frem;

over bruer hvor det var behov. Dekket var slik at de kunne motstå alt vær

• Om det var mer enn en dags vei mellom byene, fantes det steder hvor folk kunne hvile

• Veiene hadde i begynnelsen militære funksjoner, men kjøretøy med hjul og budbringere brukte dem også

• Koblet provinsene sammen med Roma. Hovedstaden ble trafikkryss

Keisernes arvtakere• Arverekken var omstridt• Sjelden etterfulgte en biologisk sønn faren som keiseren. • Augustus hadde ingen sønner; slektninger. Ville at søsterens sønner skulle

arve ham. Alle disse døde. Motvillig valg av Tiberius. Konas sønn fra et tidligere ekteskap.

• Augustus’ dynasti døde ut med den barnløse Nero (k. 54-68)som begikk selvmord.

• Fire med krav, med støtte fra hver sin hær. Vespasian (k. 69-79) ble keiser. Støtte i øst

• Noen ganger solgte hæren tronen til den som bydde mest• Keiserens direkte forhold til Roma forsvant• Vespasian var ikke født i Italia. Trajan (k. 98-117) født i Spania. Senere kom

keiser fra forskjellige regioner: Gallia, Nord-Afrika, Syria og Balkan

Hovedstaden• Suetonius (ca. 69-140): Augustus bygde opp Roma fra murstein og til

marmor• Arbeidere og håndverkere fra alle deler av riket• Befolkningen var på rundt en million• De fleste var fattige arbeidere og tjener.• Mange småhandlere, bakere, fiskeselgere og andre som solgte varer og

tjenester• Flere- etasjers bygninger• Brann i 64. flere uker å slukke den• Keiserne tilbydde innbyggerne brød og sirkus: utdeling av mat, forestillinger,

løp og gladiatorkamper• Colosseum: femti tusen mennesker. Bygd 1. årh• Flyttet folks oppmerksomhet og føle som om keiseren brydde seg om dem

Keiserens hellige status

• Senatet bestemte Augustus var gud etter hans død

• Levende guddom• Domitian (k. 81-96): mester og herre• Kunst viser keiserne som guder

Hæren

• Den sentrale intuisjonen i samfunnet• 10 prosent av den mannlige tjente på ett eller

annet tidspunkt i livet• I teori: en hær bestående av landeiere. I tidlige

republikken kunne bare menn som kunne betale for de, tjene. Like hoplittene.

• Reformer i 107 f.Kr.: jordløse kunne også tjene. Slike rekrutter fikk jord når de gikk tilbake til det sivile livet.

Legionen • Infanterienhet: 6000 menn• Ti kohorter: 100 i hver• Legionærene var først ikke-italienere. Tjente hard for å kjempe samlet og

var godt utrustet• Ikke-romerske soldater: bueskyttere. Kjempet under romerske offiserer i

kohorter med 500 eller 1000 menn. Når de forlot hæren ble de romerske borgere og kvinnene i familien fikk rettigheter som romerske kvinner.

• Hæren bidro til full integrasjon av folk fra provinsene inn i romerske live• Legionærene tjente i 20 år, hjelpesoldatene i 25 år. Frem til 200-tallet

hadde de ikke lov til å gifte seg. • Dyrt å opprettholde: holde soldatene lojale. Økte lønninger. Hadde rett til

plyndre, spesielle gaver og en bonus når de sluttet• Opprettholdelsen av hæren la sterkt press på keiserdømmet

Fred og stabilitet

• Lange perioder selv om mange keisere foretok seg mange merkelige ting

• 200-tallet: pax Romana. Flere kompetente keisere hadde makten, trygge gensere og indre fred

• Romersk kultur spredte seg i riket• Kulturell utveksling, endring av hærens rolle

Provinssystemet og spredningen av romersk kultur

• Legionene var stasjonert i grenseområder. Opprinnelig var dette steder som skulle fungere som plattformer for videre invasjoner

• På slutten av 200-tallet begynte legionene å forsvare grensene mot fremmede folkeslag som forsøkte å invadere riket

• Tilstedeværelsen av legioner og romerske byråkrater endret de lokale samfunnene.

• Tydelig i dag: romanske språk. Fra latin. I Romania snakker man et språk som stammer fra latin, mens naboene bruker slaviske språk

• Mange tidligere romerske bosetninger er viktige europeiske byer i dag: Paris og London

Romerske bosetninger• Romersk påvirkning mest ved å skap forskjellige typer bosetninger• På grensene bygde de militærleirer som ble handelssentra og som tiltrakk seg

lokalbefolkningen• Eksisterende bosetninger ble til romerske byer eller grunnla nye byer• Bad, triumfbuer, templer, teatre. Basert på Roma• Styre i byene var basert på romersk modell. Den lokale eliten stilte til valg til

embetene eller satt i rådene• Senatorene var forventet å gi storslåtte gaver til byene ved å bygge offentlige

bygninger og monumenter, festivaler og å gi mat• I begynnelsen hadde de mye autonomi. Det romerske byråkratiet forsøkte ikke å

styre riket direkte.• Over tid grep keiserne inn i styret i provinsene• Mangel på lokale kandidater siden det var dyrt å holde lokale embeter• 200-tallet: lokal autonomi gikk over til styrte av keiserens representanter

Romanisering• De som skulle bo i provinsene måtte lære seg latin i vest og gresk i øst, og å oppføre seg

som romere• Det de eide og hvordan husene deres så ut gjenspeilte romersk stil• Mosaikker; finnes i hus fra Nord-Afrika til Britannia• Romanisering var ikke fullstendig tiltakelse av romerske skikker. • Lokale og romerske skikker gikk opp i hverandre. Beholdt viktigste deler av kulturen

mens de opptok i seg aspekter ved romersk kultur• Øst og vest ble ulike.• I vest hadde befolkningen vært bebodd av analfabeter med få byer. Romerne innførte

urbanisering som hadde et sterkt romersk preg• I øst hadde den hellenistiske kulturen eksistert før romerne erobret. Mange var urbane,

lærde og utdannede. Byene forble gresk i ånden, men ble lykkelig styrt av romerne• Alexandria var den nest største byen etter Roma. Rik på grunn av korneksporten• Kan ha gått forbi Roma kulturelt: lærde og kunstnere•

Utvidelsen av borgerskapet • Bare borgere kunne ha embeter• Over tid fikk flere og flere borgerskap, inkludert andre italienere,

embetsmenn fra provinsene og tidligere soldater av utenlandsk opprinnelse• 212 ga keiser Caracalla (k. 211-217) nesten alle frie menn romersk

borgerskap og alle frie kvinner de samme rettighetene som romerske kvinner• En ny følelse av enhet; men samtidig ble borgerskap mindre eksklusivt,

mindre sexy• Menn fra provinsene trengte ikke leger å verve seg for å bli borgere; for å

møte behovet for soldater, måtte man henvende seg til tyske leiesoldater• Utvidelsen av borgerskapet var del i en lengre trend hvor embetsmenn i

provinsene fikk større muligheter• Da riket hadde blitt etablert, kunne ambisiøse menn bevege seg gjennom en

del av et enormt territorium i søken etter karriere.

Romerretten • Førte til større grad av enhet• Gjaldt i alle deler av riket• Omfattende prosedyrer innenfor privatretten; samhandling mellom

individer• Lover for alle aspekter av livet. En kvinne som ble gift eller skilt skulle

beholde eiendom. Om en nabo kunne plukke fukt fra et tre som hang over inn i hans hage eller samle inn vann som renner fra tak.

• Eiendomstransaksjoner: hva slags dokumentasjon trengs og trengs det vitner?

• Mange keisere bad jurister om kodifisere lovene. Lovene hadde så stor innvirkning på legal praksis at de ble brukt selv etter rikets kollaps.

• Romerretten er grunnlaget for det europeiske rettssystemet den dag i dag

Kristendommen: fra jødisk sekt til riktets religion

• Jesus, en jødisk predikant, forandret fundamentalt måten man så på religionen

• I 325 ble hans tanker grunnlaget for en ny statsreligion

• Tok til seg gresk filosofisk tradisjon og blanding av det kirkelige hierarkiet med det verdslige, førte til kristendommens triumf

• Disse fundamentene kunne kirken stå på selv om riket gikk under i vest

Religioner i Romerriket• Mange forskjellige kulturelle og religiøse tradisjoner• Romerne tok til seg fremmede kulter og religioner; ingen fikk monopol• Den iranske lysguden, Mithras, var en favoritter blant soldatene. Utstyrt

med kniv da han ble født• I det første århundre fikk mange mysterie- eller frelsesreligioner

oppslutning• Både ideer og befolkninger kunne flytte seg over store områder; økte

antakelig interessen for fremmede tradisjoner. Folk ble utilfredse med de tradisjonene de selv hadde

• Osiris og Isis- kultene: eksotisk og mystiske. Mest populære• Andre folks guder. Mithras, lik den uovervinnelige romerske solguden,

Sol Invictius. Mithras ble noen ganger behandlet som den eneste guden• Eksperimenteringen førte til en tendens mot monoteisme

Jødedommen • I visse deler av riket var det lange tradisjoner mer monoteisme• I Palestina hadde jødedommen og dens tempelhierarki var

integrert i det romerske styringsstrukturen• Jerusalem: aristokratiet samarbeidet mer romerne. Lot dem

beholde makten og be• Flere tolkninger av jødedommen. Noen hadde fokus på

adlydelse av loven, andre mer åpen til fremmede tradisjoner.• Visse grupper, for eksempel selotene ønsket å fjerne romerne. I

Palestina var derfor romaniseringen omstridd. Noen ønsket å ta til seg romerske praksiser og andre så på romerske tradisjoner som helt uforenelige med overlevelsen av en jødisk identitet.

Jesus fra Nasaret• Fokus på personlig tro; nådde ut til de uten stemme i samfunnet, også kvinner og de fattige• Disiplene skrev om hans lære. De første årtier av det første århundret• Skal ha levd mellom 4 f.Kr. og 30 e.Kr.• Det nye testamente forteller om hans liv• Forteller om hvordan det tradisjonelle jødiske hierarkiet forviste Jesus og at romerne trodde at

han talte for uavhengighet henrettet ham• Etter henrettelsen bevarte en liten gruppe av følgere hans budskap og identifiserte ham med

Messias, den salvede. Tidligere profeter hadde forkynt hans komme• Befri jødene fra keiserens undertrykkelse• Disiplene lærte bort hans budskap til andre jøder• I begynnelsen var det jøder i de gresk-talende samfunnene i Syria som tok budskapet til seg• Evangeliene ble nedskrevet på gresk, i stedet for arameisk (det mest talte språket i regionen)• De brukte det greske ordet for messias: Kristus. Kristne for de som var følgere• Den fremste disippelen, Peter, reiste til Roma for å grunnlegge et kristent samfunn i rikets

hovedstad

Kristendommen spres utenfor det jødiske samfunn

• De første kristne så på seg selv som jøder som kunne lære bort til de som adlyd lovene om omskjæring og om riktig jødisk kosthold

• En lærer fra Anatolia, Paulus, begynte rundt år 50 å spre lærene blant ikke-jøder

• Budskapet til folk i Anatolia, Hellas, Makedonia og Roma

• Grunnla mange kristne samfunn i det østlige riket

Skisma mellom jødedom og kristendom

• I begynnelsen levde kristne samfunn sammen med jødiske

• De kristne støttet ikke opprøret mot romerne mellom 66 og 74. Mange jøder betraktet kristne som forrædere

• Rundt 90 var de to religionene uforsonlige• Mange kristne samfunn i Syria-Palestina, Anatolia

og Hellas• Mange kristne samfunn i Roma og Alexandria

De tidlige kristne• Tilhørte for det meste handelsborgerskapet og medlemmer av de lavere

klasser• Kan ha blitt tiltrukket til kirkens budskap om menneskelig likhet; slaver

kunne få makt; om støtte til de fattige• Også likhet for kvinner. Mange rike kvinner lot kristne samle seg hos seg.

Paul skrev mange av sine brev til kvinner; hvordan de skulle lære bort.• Når kirken ble mer institusjonalisert minket kvinnenes rolle. Den nye

kirken rekrutterte sine ledere blant eldre menn: den bokstavelige betydningen av den greske tittelen gitt dem, presbyteros.

• Tidlig 200-tall. Hvert kristne samfunn valgte en slik eldre som ”overseer”, episkopos; biskop.

• Mange biskoper mente de var den viktigste, men Roma vant: Peter hadde grunnlagt sin kirke der.

Kristendommen blir statsreligion• De kristne var annerledes enn de andre; lett bytte for myndigheten• Romerne var generelt tolerant overfor fremmede religioner; men ikke

slike som muligens kunne gå imot statens interesser• 64: keiser Nero legger skylden på de kristne for at Roma brant ned.• Når de møtte uhell på slagmarken la man skylden på de kristne for at de

ikke ville ære de tradisjonelle gudene og hadde opprørt gudene• På midten av 200-tallet: embetsmenn tvang folk til å ofre til romerske

guddommer. De kristne nektet; ble drept• Kristne ble også angrepet av andre ikke-kristne; godtok ikke isolasjonen

deres. Lokale myndigheter støttet slik vold• Forfølgelse førte til martyrdom; henrettelse av kristne som nektet å

oppgi troen• Detaljerte beskrivelser. Eks. Vivia Perpetua

Ediktet i Milan, 313• Konstantin lot de kristne praktisere troen åpent• Ikke lenger nødvendig med martyrdøden; de kristne kunne

fokusere på asketisk livsstil for å uttrykke hengivenhet• Kroppen som bare en midlertidig beholder for sjelen;

avsigelse av fysisk stimulans ville føre til perfeksjonering av sjelen

• Paulus’ lære: sølibat som dyd,• Kvinner forble jomfruer; en intakt sjel i en intakt kropp• Seksuell avholdenhet ble også oppfordret selv i ekteskapet• Maria hadde vært en evig jomfru; ingen referanser til Jesu’

søsken i Bibelen

Hva var fordelene med kristendommen?

• Fokus på innskrenket liv• Humaniteten i Kristus’ lære. Ulikt de romerske gudene var den kristne Gud så

opptatt av menneskene at han ofret sin sønn til deres frelse.• Gud ble menneske i Jesus, og Jesus var kraften hvorigjennom Gud påvirket historien. • Ingen slik nærhet i de andre religionene• Jesus preket om kjærlighet og omtanke for våre nærmeste; et aktivt syn på

samfunnet som overskred sosiale og kulturelle grenser og var mye sterkere enn i andre religiøse grupper

• De nye samfunn fungerte godt i en romersk verden hvor menneskene flyttet rundt og ofte endte opp i store byer med blandende befolkninger. Den kristne kirken var godt utrustet til å gjennomføre gudstjenester. Besluttet enker, fattige og ga utdannelse til noen

• Mange av rikets byråkrater var kristne som kunne skrive og lese. • Mange historikere ser på kirkens organisatoriske ferdigheter som dens viktigste

styrke. Det kan vætt den viktigste årsaken til at den ble rikets offisielle religion.

Konstantins omvendelse• K. 307-337• Kjempet mot rivaler. Da han vant slaget i 312, mente han at det var den

kristne Gud som hadde sikret ham seieren. Konverterte.• Så en visjon av Kristus før slaget• Var han åndelig motivert eller en pragmatiker som så kristendommens

vekst• Enorm historisk betydning. • Formulerte ediktet i Milano 313. Garanterte religionsfrihet for kristne og

alle andre• Ble enehersker i 324; kirken som et redskap for å holde riket sammen• Hans mor, Helena, reiste i Palestina og finansierte minnesmerker hvor

viktige hendelser i Jesu liv hadde funnet sted. Fant Jesu kors• Veien og sjøen for å spre budskapet

Den kristne kirkes institusjonalisering

• Etter Konstantin ble kirkens og rikets institusjoner sammenblandet. Kirkens makt var irreversible

• Endringer i keiserens administrasjon bekreftet religionens grep.• Tidligere hadde administrasjonen vært desentralisert; et

anliggende for provinsguvernører og lokale rike borgere. I 300 hadde keiserens hoff overtatt de fleste administrative oppgaver.

• Rundt 400 styrte hoffet mellom 30 og 35.000 embeter• Den kristne kirken var et speilbilde av byråkratiet når dens

struktur og hierarki ble stabil• Religiøse ledere tok også sivile oppgaver

Kontroverser• Hva var forholdet mellom Jesu guddommelige og menneskelige

natur• Arianismen: Arius; prest i Alexandria. Jesus var ikke guddommelig

fordi han var født av Guds vilje og døde. Bare Gud, faderen, var evig og guddommelig.

• For Konstantin var religiøs uenighet sosial uro. Innkalte et konsil i Nikea i 325. Avgjøre den offisielle doktrinen. Avvisning av arianismen.

• Diskusjon om året Jesus døde og om prester skulle leve i sølibat• Flere konsil• Uenighet mellom østlige og vestlige kirkeledere: mer og mer uenig

Augustins betydning• 354-430. Koblet kristne tanker til Platons tanker om universaler• Platon mente at driftig intellektuell søken avslørte det godes

idealform. • Augustin så på lesning av Bibelen som en måte for å forstå Guds

godhet• Omtolket Romas militære vansker i Civitate Dei (413-425)• Guds by menneskene s by• Menneskenes by: jordiske nytelser; Guds by: fremme kristne idealer• Romerske guder og ikke-kristne filosofer kunne ikke gi godhet til

menneskeheten. Det kunne bare Gud gjøre• Augustin var påvirket av romerske og greske tenkere. Gikk til angrep

på dem og benyttet måten de tenkte på.

Jeremias oversettelse av Bibelen

• 340-420• Oversatte Bibelen fra Hebraisk og gresk til

latin.• Enklere å forstå denne oversettelsen

Omformingen av Romerriket, 200-500

• Keiser Caracallas edikt 212 ga borgerskap til nær alle frie folkeslag i Romerriket. Resultat av en lang prosess

• Etter Pax Romana: sosiale og økonomiske kriser. (the Crisis of the 3rd Century)

• Forskjeller mellom øst og vest ble større• Endelig deling i 395• I det kommende århundret ble presset på

Vestromerriket for stort og det kollapset• Mange diskusjoner om årsakene• Grunnleggende endringer

Forskjeller mellom øst og vest

• På 200-tallet ble freden og stabiliteten brutt• Generaler brukte legioner for å kjempe over

tronen• Folk utenfor riket brukte uroen til å plyndre inne

i riket. Økonomien knakk under mange steder• De østlige og vestlige delene av riket delte seg. • Hadde vært maktbaser for de som ønsket å

erobre tronen.

Bysants • I 324 gjorde keiser Konstantin den gamle byen Bysants om til en

majestetisk ny hovedstad; Konstantinopel• Storslåtte bygninger, senat; hovedstaden ble kalt det nye Roma• Strategisk nært rikets grenser og liggende på viktige handelsruter• Snart den viktigste byen i øst. Byens betydning gjorde at forskjellene

ble større• Ikke en hersker etter 395• En keiser holdt til i øst og en i vest. Først i Roma, senere i Milano og

så Ravenna• De to delene hadde forskjellige historier etter: den vestlige delen falt

under for germanske stammer; den østlige delen forble Romerriket i øst

Økonomiske utfordringer

• Kostnadene til å drive riket var enorme• På 200-tallet ble hæren enorm og keiserne gav

soldatene høye lønninger for å holde på deres støtte

• Keiserne måtte bygge enorme offentlige bygg og gi eiendom til kirken. Administrasjonen var stadig mer opptatt av finansene

Sosiale endringer• For å garantere statsinntekter og fremme økonomisk stabilitet forsøkte keiserne å begrense

økonomisk og sosial mobilitet• Bøndene ble bundet til jorda; kunne ikke dra derfra for å finne annet arbeid• Håndverkere var også bundet verkstedene og måtte la sønnene arve yrket• Befolkningen ble bundet til jorda og holdt fast i en sosial klasse de ikke kunne komme ut av• Skatteinnsamlinger: sosial klasse bestemte skattenivået, begrenset folks frihet• På landsbygda søkte bøndene beskyttelse fra staten for landeierne• I byene vendte folk seg til biskopene som kunne beskytte folk. På 400-tallet ble biskopene

beskyttere for hele byer• Borgerne så på styret som en trissel, snarere enn en beskytter. Ønske om et nytt sett av sosiale og

politiske forbindelser for å beskytte dem• Byene forvitret i vest. Ikke tilstrekkelige midler; den offentlige administrasjonen forsvant og

handelen sank• Økonomisk makt flyttet seg over til godsene; eierne var herre over folket som arbeidet for dem

og produsete alt de trengte for seg selv• Keiserens makt minket, mange regioner ble de facto autonome• Byene var mer robuste i øst; bøndene kjempet imot

Kollaps i vest og revitalisering i øst

• Etter 200 ble de interne problemene forsterket• I øst kjempet riket mot Partia og etter 224

Sasanid-Persia• Disse krigene var mellom like partner; ofte

forhandlingsløsninger• I vest møtte romerne forskjellige germanske

stammer; handlet uavhengig av hverandre. Disse krysset Rhinen og Donau

Vestromerriket• Trusselen fra stammene hadde eksistert siden rikets begynnelse og romerne hadde styrket grensene

med en murer og festninger• Noen stammer fikk lov til å komme innenfor riket• De germanske stammene var selv under press fra de sentralasiatiske nomadene kalt hunerne. Økt press

for å komme inn i riket og brøt ned Romas motstand• Hunerne kom inn under ledelse av kong Attila med epitetene ”guds forbannede.” Invaderte Gallia i 450

og gikk deretter på angrep på Italia. Romas biskop måtte betale ham• Selv om det fantes en keiser i vest, var makten ,minimal og var maktesløs mens germanske ledere

kjempet om makten• PÅ tross av den germanske tilstedeværelsen var det mye kontinuitet i dagliglivet iv est. Folk adlød

romerretten, mens germanerne fulgte sine egne tradisjoner. • Godsene ble fokus for økonomisk aktivitet; herrene var avhengig av germanske konger• Fremdeles behov for byråkrater• Fordi mange germanere konverterte forble religiøse praksiser de sammen. Kirken økte sin makt• I 476 tvang Odovakar den siste romerske keiseren, Romulus Augustulus til å abdisere. En hendelse som

ikke hadde betydning for vanlige folks liv• Vestromerriket sluttet å eksistere• Flere germanske kongedømmer tok dets sted

Østromerriket

• Konstantinopel var en viktig stor by• Keiseren styrte enorme områder som forble

urbane og økonomisk fremgangsrike• Hoffet så seg selv som beskytter av den kristne

tro og av den romerske sivilisasjon• En egen kultur; bysantinsk• Østromerriket og dets kultur varte frem til

1453 da tyrkerne tok Konstantinopel.