1

Årsmelding 2008

- drivkraft i Sogn

2

I dei siste åra har Sognekraft investert mange millionar for å

sikre regional utvikling innan ny vasskraftproduksjon. Investeringane vil auke den lokale verdiskapinga. Falleige til

grunneigarar og overskot til lokale utbyggjarar medfører økonomisk vekst i regionen. Mange grunneigarar er knytt til

jordbruk, og nyttar ofte verdiane til å sikre og utvikle land-bruket. Gjennom auka skatteinntekter kan kommunane

oppretthalde og auke tenester til innbyggjarane. Investeringar i vasskraft får difor positive ringverknader

utover inntekter til utbyggjar og grunneigar.

I nasjonale og internasjonale klimaforlik er vasskraft ei

viktig framtidig energikjelde, fordi det er naudsynt å sikre nok energi samstundes som vi tek vare på miljøet.

Vasskraft er ein av dei mest miljøvennlege fornybare

energiformene som eksisterar.

Sognekraft søkjer å leggje til rette for småkraftutbygging gjennom å utvikle linjenett og tilbod om å delta som parter i

utbyggingar. I tillegg førebur vi selskapet på nye større utbyggingar der vi allereie har inngått avtalar med grunn-

eigarar. Ein del av dette er å etablere nytt kontorbygg i Vik og rekruttere fleire dyktige fagfolk. Det er i 2008 lagt ned

eit stort arbeid med å etablere eit kvalitetssystem som

sikrar gode rutinar både på drift og prosjekt.

Sognekraft arbeider no med å etablere ei ny linje frå Fjærland til Leikanger og frå Balestrand til Lånefjorden.

Samstundes som vi dekkar småkraftverka sine innmeldte behov for auka kapasitet, sikrar vi også ei framtidsretta

kraftforsyning i desse områda.

I samarbeid med Sogndal kommune kartlegg vi mogeleg-heita for å utvikle fjernvarme i regionsenteret, for å tilby eit

miljøvennleg alternativ til tradisjonell elektrisk energi i store

delar av sentrum. Dette er eit spennande prosjekt!

Målet vårt er tydeleg og klart. Vi skal vere eit framtidsretta energiselskap og ei drivkraft som fører til utvikling og

verdiskaping i Sogn. Med dyktige medarbeidarar er vi godt

rusta til å gjennomføre dei langsiktige strategiane.

Terje Bakke Nævdal

Adm. direktør

Aukar lokal verdiskaping

Målet er å vere eit

framtidsretta energiselskap

og ei drivkraft i Sogn.

3

KORT OM SOGNEKRAFT 4

ÅRET 2008 5

HOVUDTAL 2004-2008 6

SELSKAPSSTRUKTUR 8

SAMFUNNSREKNESKAP OG

VERDISKAPING 9

LOKAL MEDSPELAR 10

PRODUKSJON 12

NETT 15

KRAFTSAL SLUTTBRUKAR 18

ANDRE FORRETNINGSOMRÅDE 19

ÅRSMELDING FRÅ STYRET 20

RESULTATREKNESKAP 25

BALANSE 26

KONTANTSTRAUMANALYSE 28

NOTAR 29

REVISJONSMELDING 35

Innhald

4

H ISTORIE

Sognekraft vart skipa 14. mars 1947 av kommunar og

kraftlag i midtre og indre Sogn, for å betre kraftforsyninga til

innbyggjarar og næringsliv i bygdene i Sogn.

DRIVKRAFT I SOGN

Selskapet sin forretningsidé er å produsere, handle og

distribuere miljøvenneleg energi i Sogn. Visjonen til

Sognekraft er å vere ei drivkraft i Sogn.

STRAUMNETTET

Sognekraft har i dag konsesjon for straumnettet i

kommunane Balestrand, Leikanger Sogndal, Vik og

Frønningen i Lærdal kommune. Staumnettet består av 593

km høgspentnett, 1 092 km lågspentnett, 6 sekundær-

stasjonar og 541 nettstasjonar. Forbruket i straumnettet

utgjorde 241 GWh i 2008.

PRODUKSJON

Sognekraft eig og driftar Årøy kraftstasjon i Sogndal og er

12% medeigar i Vikfalli. Middel årsproduksjon er 446 GWh. I

2008 var produksjonen på 478 GWh.

HOVUDTAL

I 2008 hadde selskapet ei omsetning på 210 mill. kroner og

eit årsresultat på 33,1 mill. kroner. Ved utgangen av 2008

hadde Sognekraft 63 tilsette.

Kort om Sognekraft

5

Året 2008

STRATEGI FOR LØNSAM VEKST

Arbeidet med å sikre selskapet tilgang til nye kraftprosjekt

som kan gje ny lønsam vekst held fram.

Sognekraft har investeringsplanar på nær 2 mrd. kroner

den komande tiårsperioden. Kvart prosjekt vil bli grundig

vurdert før ein gjer vedtak om investering. I tillegg ser vi at

prosessane for godkjenning av planar hjå sentrale myndig-

heiter tek noko lengre tid enn planlagt. Det kan føre til

forskyvingar i investeringsplanane.

E IGARMØTE OM STRATEGIVAL

Det vart gjennomført eigarmøte 1. oktober. Målet med

møtet var å informerer eigarane om styret sin strategi og

investeringsplanar, og ta imot innspel til det vidare arbeidet.

NY KRAFTPRODUKSJON

I juni 2008 gjennomførte vi sluttsynfaring med NVE på

Feios kraftverk (100 GWh). NVE legg truleg fram si

innstilling til OED våren 2009.

Det har vore arbeidd med konsesjonssøknad og

konsekvensutgreiing for Leikanger kraftverk (184 GWh)

gjennom heile 2008. Konsesjonssøknaden vart sendt til

NVE ved årsskiftet. Høyringsfrist for konsesjonssøknaden er

juni 2009.

I oktober vart i det signert avtale med Veidekke om

utgreiing og mogleg utbygging av falla i Indre og Ytre

Offerdal i Årdal kommune. Forventa årsproduksjon er 111

GWh.

Melding om utgreiingsprogram vart oversendt NVE i

desember. Høyringsfrist på meldinga er mai 2009.

VURDERER VARMEANLEGG I SOGNDAL

Sognekraft deltek saman med Sogndal kommune i eit

forprosjekt for å vurdere potensiale for levering av varme til

større bygg i området Fosshaugane/Nedrehagen/Sogndal

sentrum.

OMDØMME OG KUNDETILFREDSHEIT

Det vart gjennomført ei profil-, omdømme- og kundetilfreds-

heitsundersøking som viser at selskapet har eit godt

omdøme og at kundane er både tilfredse og lojale.

Undersøkinga syner og at selskapet si lokale forankring er

viktig for kundane.

PRODUKT- OG MARKNADSUTVIKLING

For å møte konkurransen i marknaden lanserte selskapet i

2008 eit nytt spotprisprodukt for hushaldskundar,

Sognekraft Innkjøpspris. Kunden betalar det same for

straumen som selskapet kjøper den inn for, pluss ein fast

månadssum. Produktet kompletterar produktportefølja med

eit produkt som er særs etterspurd i marknaden.

S IKKER STRAUMFORSYNING

Sognekraft erfarer at milde vintrar fører til at skog veks

raskare enn før, og at trea sine rotsystem ikkje er godt

forankra gjennom tele i bakken gjennom vinteren. Dette

har ført til at nettet er meir utsett for at tre fell over linjene

og medfører straumavbrot.

I 2008 har vi difor auka innsatsen på skogrydding kraftig. I

tillegg er ryddebelta gjennom fleire område med granskog

utvida for å unngå trefall på dei viktigaste linjene.

NYTT ADMINISTRASJONSBYGG I V IK

Selskapet planlegg nytt administrasjonsbygg i sentrum i Vik.

Bygget vert detaljprosjektert våren 2009. Målet er å starte

byggjearbeidet hausten 2009.

6

Hovudtal 2004-2008

Beløp i 1 000 kroner 2008 2007 2006 2005 2004

Sum driftsinntekter 209 836 167 650 195 268 185 509 172 783

Driftsresultat 84 340 58 446 78 892 75 857 61 766

Netto finanskostnad 5 784 6 597 6 803 8 632 10 639

Resultat før skattekostnad 78 556 51 849 72 089 67 225 51 127

Skattekostnad 45 502 23 678 40 408 31 888 24 875

Årsresultat 33 054 28 171 31 681 35 337 26 252

Investeringar 24 932 33 664 31 456 27 468 15 000

Eigenkapital 240 283 249 816 246 645 252 265 220 651

Totalkapital i balansen 505 595 481 936 509 691 489 479 459 650

Forbruk i eige område (GWh) 241 242 229 237 229

Marknadsdel i eige område 84 % 85 % 86 % 89 % 89 %

Kraftproduksjon (GWh) 478 523 433 536 436

Tall årsverk pr. 31.12. 55,0 52,3 51,2 48,1 49,0

Økonomiske nøkkeltal

Eigenkapitalrentabilitet 13,5 % 11,3 % 12,7 % 14,9 % 12,0 %

Totalrentabilitet 8,9 % 7,3 % 8,1 % 9,4 % 8,2 %

Netto driftsmargin 40,4 % 34,9 % 40,4 % 40,9 % 35,7 %

Eigenkapitalandel 47,5 % 51,8 % 48,4 % 51,5 % 48,0 %

Likviditetsgrad 1 0,7 0,6 0,8 0,8 1,0

Rentedekningsgrad 8,2 7,4 9,3 8,1 5,4

Definisjonar:

Eigenkapitalrentabilitet: Resultat før ekstraord. postar – Skattekostnad / Gjennomsnittleg eigenkapital

Totalkapitalrentabilitet: Resultat før ekstraord. postar - Skattekostnad + Finanskostnader / Gjennomsnittleg totalkapital

Netto driftsmargin: Driftsresultat / Driftsinntekter

Eigenkapitalandel: Eigenkapital/ Totalkapital

Likviditetsgrad 1: Omløpsmidlar/ Kortsiktig gjeld

Rentedekningsgrad: Resultat før ekstraordinære postar + finanskostnader / finanskostnader

7

8

AKSJONÆRFORHOLD

Sognekraft AS vart skipa av kommunar og lokale kraftverk i

Sogn. Etterkvart har eigarforholda i selskapet endra seg

noko. Selskapet har også i dag ein sterk lokal og regional

forankring.

ADMINISTRATIV ORGANISERING

Sognekraft er eit vertikalt integrert energiselskap og

organisert i tre forretningsområde: produksjon, nett og

marknad.

Adm. direktør er Terje Bakke Nævdal.

Det var 63 tilsette ved utgangen av 2008, inkludert 2

lærlingar. Det vart utført 55 årsverk, som er ein auke på 3

frå 2007.

STYRET

Styret har sju medlemmer. Fem blir valde av general-

forsamlinga og to av dei tilsette.

Styret bestod pr 31.12.2008 av følgjande:

ERLING STADHEIM, STYRELEIAR

Tidlegare ordførar i Vik kommune

ATLE NETELAND, NESTLEIAR

Konsernsjef i BKK AS

AGNES LANDSTAD

Direktør i Vestlandsforsking

SVEIN HALVEG

Teknisk sjef småkraft, Elkem Fornybar Energi AS

KAREN MARIE HJELMESETER

Sjølvstendig næringsdrivande, formannsskapsmedlem i

Sogndal kommune. Tidlegare ordførar i Sogndal

kommune.

KAI-VIDAR MYRHOL

Krafthandlar i Sognekraft

JARAN SÆBØ

Energioperatør i Sognekraft

Selskapsstruktur

Eigarstruktur pr.

31.12.2008 Tal aksjar %

BKK AS 2 100 44,4

Vik kommune 935 19,8

Luster Energiverk A/S 610 12,9

Sogndal kommune 519 11,0

Luster kommune 325 6,9

Balestrand kommune 118 2,5

Leikanger kommune 118 2,5

Totalt 4 725 100,0

Plan

Produksjon

Årøy kraftverk Drift

Marknad

Stab

Adm. direktør

Nett

9

( tal i 1 000 kroner) 2008 2007

Totale driftsinntekter 209 836 167 650

- forbruk varer og tenester 66 811 51 782

Brutto verdiskaping 143 025 115 868

- ordinære avskrivingar 22 429 23 167

Netto verdiskaping 120 596 92 701

+ finansinntekter 5 119 1 487

Totale verdiar til fordeling 125 715 94 188

Fordeling av verdiskaping

Tilsette

Brutto lønn og sosiale ytingar 25 673 24 138

Kapitalinnskytarar

Renter til långivarar 5 000 4 084

Utbetaling til eigarane 31 000 29 000

Stat, fylke og kommune

Skatt 45 502 23 678

Eigedomsskatt 8 625 6 477

Arbeidsgjevaravgift 3 228 3 016

Andre offentlege avgifter 633 623

Selskapet

Tilbakehalde overskot 6 054 3 171

Fordelte verdiar 125 715 94 187

Samfunnsrekneskapet viser kva verdiar som er skapt

gjennom innsats av arbeidskraft, kapital, kunnskap og

teknologi, og korleis desse vert fordelt på dei ulike

interessegruppene som har bidrege.

Dei tilsette får sin del av verdiskapinga gjennom løn

og sosiale ytingar.

Eigarane får sin del gjennom utbytte og renter på

ansvarleg lånekapital samt tilbakehalde overskot.

Långivarane har krav på verdiskaping gjennom

renter på lån.

Stat og kommune får sin del gjennom skattar og

avgifter som selskapet betalar inn.

Verdiskaping 2008

Stat og kommune

46 %

Eigarar

25 %

Tilsette

20 %

Tilbakehalde

overskot

5 %

Finansinstitusjonar

4 %

Verdiskaping 2008

10

Lokal medspelar

SAMARBEID OG SPONSOR

Vi satsar på eit godt samarbeid med lokale og regionale

energiverk og byggjer ut infrastruktur for straum og

breiband i regionen. Vi er initiativtakar eller støttespelar i

lokale kraftutbyggingsprosjekt, der grunneigarar kan vere

med å realisere utbygging.

Utdanning og rekruttering

Det er viktig for Sognekraft si rekruttering at ungdom i

regionen kan ta utdanning innan Sognekraft sine fag-

område. Vi samarbeider godt med Sogndal vidaregåande

skule om undervisningsmateriell, undervisning og tilbyr

lærlingplassar.

Vi tillegg tilbyr vi sommarjobbar, praksisplassar og

informerer ungdom som skal ta utdanningsval om kva

moglegheiter for jobb dei finn i Sognekraft.

Rekruttering til Sogn og Fjordane

Vi samarbeidar med Framtidsfylket AS om å rekruttere

ungdom som har teke høgare utdanning, og vil tilbake til

fylket. Gjennom deltaking i Framtidsfylket sine rekrut-

teringsmesser i Trondheim og Bergen har vi etablert

kontakt med ungdom i utdanning, som er interessert i

arbeidsmarknaden i fylket.

Born og ungdom

Sognekraft støtter opp om frivillige organisasjonar og lag

innan kultur og idrett i konsesjonsområdet. Selskapet

støtter i første rekkje born og unge, og for å nå flest mogleg.

Sogndal Fotball og Fosshaugane Campus

Sogndal Fotball har gått i bresjen for ei utbygging som

samlar idrett, forsking og utdanning på Fosshaugane

Campus, for at det skal vere ein motor i vidare utvikling av

lokalsamfunn, skule og næringsliv i Sogn.

Sognekraft ynskjer å bidra til dette arbeidet. Sogndal Fotball

er Sognekraft si største enkelt-sponsoravtale. Vi er ein av

fire hovudsponsorar og vert godt profilert gjennom

”Sognekraft-tribuna”, skilting og draktreklame.

KJERNEVERDIAR

Kjerneverdiane til Sognekraft fungerer som spelereglar for

korleis tilsette og selskapet skal opptre. Alle val skal kunne

forsvarast ut frå desse verdiane.

Tryggleik

Tryggleik for liv og helse har alltid første prioritet. Mange

tilsette arbeider med straumførande anlegg, som kan vere

farleg viss ein ikkje opptrer i forhold til på rett måte.

Kundar og andre samhandlingspartar skal ha tryggleik for

at Sognekraft er ei profesjonell bedrift å samarbeide med.

Trivsel

Det skal vera eit godt arbeidsmiljø i Sognekraft, der alle

deltek, gir av seg sjølve og handsamar kvarandre med

respekt.

Påliteleg

Kunden er alltid er i fokus. Vi skal halde det vi lovar, levere

til rett tid og ha rett kvalitet.

Nyskapande

Sognekraft sin visjon er å vere ei drivkraft i Sogn. Det er

viktig for selskapet å bli oppfatta som ein utviklingsorientert

aktør i regionen. Vi skal tore å satse, ha rom for kreativitet

og nye satsingsområde.

ENERGIBRANSJEN OG GRØNNBOKS

Grønnboks er namnet på energibransjen si satsing for å

finne løysingar på dei store klima og miljøutfordringane.

Bransjen inviterar samfunnet til ein klimadugnad, der

fornybar energi og energieffektivisering er dei viktigaste

tiltaka og energibedriftene dei viktigaste aktørane.

11

12

Produksjon

PRODUKSJON

Målt etter produksjon er Sognekraft det nest største energi-

selskapet tilhøyrande i Sogn og Fjordane. Selskapet eig Årøy

kraftverk og er medeigar i Statkraft Vikfalli med 12 %.

Middel årsproduksjon er 446 GWh. I 2008 vart produk-

sjonen 478 GWh.

Produksjonsseksjonen si oppgåve er å optimalisere

produksjonen i Årøy kraftverk og omsetje den saman med

produksjonen i Vikfalli med høgast mogleg inntening. Innan

krafthandel skal seksjonen i tillegg sikre inntening på

eksterne kontraktar og tradingportefølja. Seksjonen har og

ansvaret for å starte og drive nye kraftutbyggingsprosjekt og

delta i vindkraftutbygging på Vestlandet.

DRIFT OG VEDLIKEHALD

Kjerneaktiviteten i Årøy kraftverk er å sikre kraftproduk-

sjonen gjennom førebyggande vedlikehald for å halde det

elektromekaniske utstyret i god stand og redusere risikoen

for uønska driftstans. Løpande oppdatering av støtte-

verktøyet JobTech er særs viktig. Større vedlikehald som

krev driftsstans over lengre tidsrom vert utført i periodar

med lite tilsig og aggregatet ikkje treng vera tilgjengeleg.

Det er sett eit høgt krav til standard for helse, miljø,

tryggleik, rydding og reinhald. Det vert sett sterk fokus på å

halde på posisjonen som eitt av dei mest effektive

kraftverka samanlikna med andre.

KRAFTANLEGGA Middel

produksjon

Installert

effekt MW

Produksjon

2007 GWh

Produksjon

2008 GWh Byggjeår

ÅRØY KRAFTVERK

Årøy 1

Årøy 2

Gamle Årøy

Totalt i

Årøy 349

70

20

4

277

104

11

241

107

6

1983

1983

1943

Statkraft, Vikfalli

12 % eigardel 97

Tot. Vikfalli 175,

eigardel 21 131 124 1963

Sum 446 115 523 478

13

PRODUKSJON

Produksjonen i Sognekraft sine anlegg i Årøy og Vikfalli var

i 2008 på 478 GWh. Normal årsproduksjon vart i 2007

oppjustert frå 436 til 446 GWh basert på nyare historiske

data som syner større tilsig dei siste 10 åra. Produksjonen

i 2008 utgjer 32 GWh meir enn eit normalår og er 45 GWh

lågare enn i 2007. Produksjonen var 27 GWh høgare enn

normalt i 1. halvår og 5 GWh høgare enn normalt i 2.

halvår.

Nyttbart tilsig i 2008 for Sognekraft var samla på 463

GWh mot 503 GWh i 2007, 433 GWh i 2006 og 538 GWh i

2005. Magasinbehaldninga ved utgangen av 2008 var på

27,3 GWh som representerer ein fyllings­grad på 40 %.

KRAFTOMSETNAD

Kraftprisane er den viktigaste faktoren for ei tilfreds-

stillande verdiutvikling for Sognekraft. Tilsiget påverkar

elles resultatet år for år.

Gjennomsnittleg pris for fysisk levering (områdepris) var i

2008 på 32,4 øre/kWh mot 20,6 øre/kWh i 2007, 39,7

øre/kWh i 2006 og 23,3 øre/kWh i 2005. Etter eit 2007-år

med svært låge sommarprisar og stigande prisar mot

slutten av året, fekk ein fallande prisar gjennom vinteren

og fram til mai månad, stigande prisar frå juni til sep-

tember, og fallande resten av 2008. Høgaste månadspris

var i september med 52,2 øre/kWh og lågaste i mai med

10,0 øre/kWh. Dei totale vasskraftreservane i Noreg og

Sverige, inklusive grunnvatn og snøakkumulering, ved

utgangen av året var på 148 TWh, om lag 3 TWh under

normalen.

Gjennomsnittleg pris for fysisk levering (områdepris) var i

2008 vesentleg høgare enn 2007. Totale driftsinntekter

utgjorde 144 mill. kr. som er 41 mill. kr. meir enn 2007.

Driftsresultatet vart på 74,0 mill. kr. som er 27,0 mill. kr.

meir enn 2007.

NY VASSKRAFT

Det vart i 2005 inngått avtalar mellom Veidekke og

Sognekraft som sikrar vidare utvikling av Feiosvassdraget

fram mot konsesjonshandsaming og utbygging. Sognekraft

kjøpte 90 % av aksjane i Feios Kraftverk AS. BKK

Produksjon AS har kjøpt 20 % av aksjane i Feios Kraftverk

AS frå Sognekraft. Konsesjonssøknad vart sendt i 2006.

Feios Kraftverk AS har oversendt sine kommentarar til

høyringsuttalane til NVE i januar 2008, og det er

gjennomført sluttsynfaring saman med NVE i juni 2008.

NVE vil truleg leggje fram si innstilling til OED i løpet av 1.

halvår 2009. Basert på tildelt konsesjon i 2010, er det

realistisk med anleggsstart våren 2011. Byggetida vil vera

32 månader. Årsproduksjonen vil bli i underkant av 100

GWh.

Det vart i oktober 2006 inngått samarbeidsavtale mellom

grunneigarar, som representerar 86 % av fallrettane i

Henjadalen og Grindsdalen, og Sognekraft om utbygging

og drift av Leikanger kraftverk. Melding med forslag til

utgreiingsprogram vart sendt til NVE i 2007. Svar på

høyringsfråsegner til meldinga er oversendt NVE i februar

2008. Konsesjonssøknad og konsekvensutgreiing er sendt

i januar 2009. Årsproduksjonen vil bli om lag 184 GWh.

Det er i oktober 2008 inngått avtalar mellom Veidekke

Entreprenør AS og Sognekraft som sikrar vidare utvikling

av vassdraga i Indre og Ytre Offerdal i Årdal kommune

fram mot konsesjonshandsaming og utbygging. Sognekraft

kjøpte 90 % av aksjane i Offerdal Kraftverk AS frå

Veidekke Entreprenør AS og vidareselde 10 % av aksjane

til Årdal Energi KF. Melding med forslag til utgreiings-

program er sendt til NVE i desember 2008. Års-

produksjonen er estimert til om lag 111 GWh.

I tillegg arbeidar ein med sikte på å inngå samarbeids-

avtalar med grunneigarane for utnytting av fallet i aktuelle

elvar innafor konsesjonsområdet. Det er i 2007 inngått

samarbeidsavtale med grunneigarane for utbygging og

drift av Nyasetdalen kraftverk i Feios i Vik kommune.

Årsproduksjonen utgjer om lag 5 GWh. I 2008 er det

inngått avtale med Sogndal fotball om utnytting av fallet i

Ingafossen i Sogndalselvi. Årsproduksjonen utgjer om lag

5 GWh. I januar 2008 er det inngått samarbeidsavtale

med grunneigarane for utbygging og drift av Kråkeelvi

kraftverk i Lånefjorden i Balestrand kommune. Årsproduk-

sjonen utgjer om lag 16 GWh. I september 2008 er det

inngått samarbeidsavtale med grunneigarane for

436

536

433

523

478

-

100

200

300

400

500

600

2004 2005 2006 2007 2008

GW

h

Produksjon

24,6 23,3

39,6

20,6

32,5

-

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

2004 2005 2006 2007 2008

Øre

/k

Wh

Gjennomsnittleg områdepris

14

utbygging og drift av Brekka kraftverk i Lånefjorden i Bale-

strand kommune. Årsproduksjonen utgjer om lag 12 GWh.

V INDKRAFT

Saman med Haugaland Kraft, Sunnhordland Kraftlag, BKK

Produksjon, Sunnfjord Energi, SFE Produksjon og Tafjord

Kraftproduksjon har Sognekraft stifta selskapet Vestavind

Kraft AS. Selskapet er stifta med ein eigenkapital på 21

mill. kr. der eigarane deltek med 1/7 kvar. Vestavind Kraft

sitt forretningsområde er å utvikle, byggje, eige og drive

vindkraftanlegg, konsulentverksemd og tenesteleveransar

knytt til dette og delta i selskap med liknande føremål.

Det desidert største prosjektet ein arbeidar med er Havsul

II. Dette er eit offshore vindkraftprosjekt med ein planlagt

installasjon på 800 MW. Saman med Tafjord Kraftproduk-

sjon vil Vestavind Kraft mest truleg få hand om 300 MW

vindkraft dersom det vert gitt konsesjon. NVE avslo

søknaden om konsesjon i 2008, men konsesjonsvedtaket

er påklaga til Olje- og energidepartementet.

Vestavind Kraft har sendt melding til NVE om planar for

utbygging og drift av Stadtvind, eit flytande vindkraftanlegg

utanfor kysten av Selje og Vågsøy i Sogn og Fjordane.

Planlagt installert effekt er inntil 1.080 MW. Det er i 2008

sendt konsesjonssøknad for Testområde Stadt, som

omfattar bygging og drift av inntil 3 flytande vindturbinar

med ein samla installert effekt på mellom 12 og 25 MW.

Saman med Statoil New Energy AS, har Vestavind Kraft i

2008 stifta selskapet Lutelandet Energipark AS. Dette

selskapet skal utvikle, bygge og drifte ein vindpark i Fjaler

kommune med ein planlagt installert effekt på inntil 50

MW.

I tillegg arbeidar Vestavind Kraft AS med utvikling av fleire

nye vindkraftprosjekt i nært samarbeid med grunneigarar

og lokalsamfunn.

STAMFISKE OG SMOLTUTSETTING I ÅRØYELVA

Kvar haust vert det gjennomført stamfiske etter laks i

Årøyelva. Ein del av rogna vert brukt for å kultivera fram

smolt og resten vert sendt til genbanken i Eidfjord. For å

sikre god genetisk variasjon for den kultiverte fisken, får ein

kvart år ein god del rogn tilbake frå genbanken.

Under gode tilhøve, med ei vassføring på 55 m3/s, vart det

sett ut 13.700 smolt den 26. mai 2008. Det vart sett ut

2.800 smolt i elvemunninga, 5.800 smolt i Prawn-hølen og

5.100 smolt fordelt på fleire hølar på strekninga Såta til

Solskinshølen. Straks etter at smolten var sett ut, vart

vassføringa auka med 8 m3/s for å gi fisken signal om

auka vassføring.

Fisken var merka med feitfinneklypping og hadde gått på

lusefôr ei veke før utsetjinga.

FISK I REGULERTE VASSDRAG I FYLKET

Saman med andre kraftselskap som har produksjon i fylket

vårt og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, er Sognekraft

med i samarbeidet om prosjektet ”Fisk i regulerte vassdrag

i Sogn og Fjordane”. Prosjektet samordnar fiskeribiologiske

granskingar i regulerte vassdrag og er eit alternativ til at det

vert gjeve enkeltpålegg om granskingar for kvar enkelt

lokalitet. På bakgrunn av granskingane skal ein evaluere

utsetjingspålegg og vurdere om det er nødvendig med tiltak

for å styrke fiskebestandane.

Direktoratet for naturforvaltning (DN), Energibedriftenes

landsforening (EBL) og Noregs vassdrags- og energi-

direktorat (NVE) er nære samarbeidspartnarar og har

observatørstatus for prosjektet.

FRAMTIDSUTSIKTER

I internasjonale klimaforlik er utbygging av fornybar energi

viktige tiltak, og avgiftspolitikken legg opp til høge avgifter

på ureinande produksjon. Ein forventar at fornybar energi

vil auke i verdi og selskapet prioriterer høgt å auka vass-

kraftproduksjonen i eigen regi. Utbyggingar i Feios,

Leikanger, Offerdal og småkraftprosjekta vil til saman

medføre ein auke i produksjonen på om lag 430 GWh i

løpet av 5-10 år. Selskapet er engasjert i utvikling av

vindkraft, og fjernvarme er til vurdering som framtidig

satsingsområde.

RESULTAT

Beløp i 1 000 kroner 2008 2007

Inntekter 143 874 102 877

Energikjøp 35 441 19 416

Sentralnettsavgifter 5 004 5 968

Løns- og personalkostnader 5 088 4 435

Avskrivingar 9 331 11 245

Øvrige driftskostnader 15 153 15 177

Driftsresultat 73 857 46 636

15

NETT

Sognekraft sin områdekonsesjon omfattar drift av distribu-

sjonsnettet i Balestrand, Leikanger, Sogndal og Vik kom-

munar samt Frønningen i Lærdal kommune. I tillegg har

Sognekraft anleggskonsesjonar for regionalnettet i dei

same kommunane og i Luster kommune.

Sognekraft eig og driv eit omfattande lokal- og regionalnett i

Midtre og Indre Sogn. I hovudsak 22 kV (358 km) , 66 kV

(100 km) spenningsnivå, 645 km lågspentnett, 135 km

kabelnett høgspenning og 447 km kabelnett lågspenning.

Sognekraft driv 6 sekundærstasjonar og 541 nettstasjonar.

Ein stor del av høgspentnettet er av eldre dato og krev meir

vedlikehald enn nyare anlegg. Planar om utbygging av små-

kraft medfører at store deler av det gamle kraftnettet vert

erstatta med nytt nett med auka overføringskapasitet og

betre driftsstabilitet. Det største prosjektet som vert

arbeidd med er bygging/ forsterking av nettet for å ta imot

kraftproduksjon i Fjærland. Her er det planar om

investeringar i nettanlegg på om lag 80 mill. kroner for å ta

imot produksjonspotensialet. Forbruket i straumnettet

utgjorde 241 GWh i 2008.

Nettseksjonen har ansvar for drift, vedlikehald og utbygging

av Sognekraft sine nettanlegg i konsesjonsområdet.

OM NETT

Straumnettet er monopolverksemd med tildelt inntekts-

ramme styrt av Noregs Vassdrag og Energidirektorat (NVE).

Driftsresultatet før skatt var 3,5 mill. kroner i 2008, som er

3,1 mill. kroner mindre enn i 2007. Forbruket i nettet var på

241 GWh mot 242 GWh året før.

Staten regulerer nettselskapa si verksemd, for å sikre at

kraft vert overført med rett leveringskvalitet og pris, og at

nettet vert utnytta og utbygd på ein sikker og

samfunnsmessig rasjonell måte.

DRIFT OG VEDLIKEHALD

For utan ordinær drift og vedlikehald av nettanlegga, har

det i 2008 mellom anna vore jobba ekstra med:

Auka omfang av skogrydding er viktig for å redusere

utkoplingar. Vi ser at linjer som kryssar gjennom plantefelt

med barskog, er spesielt utsett for trefall ved sterk vind.

Nødvendig breidde på ryddebelte har vore undervurdert og

behovet for å fella tre i randsona er nødvendig. Dermed

opnar vi opp plantefeltet og trea som står i utkanten tåler

ikkje påkjenninga dei vert utsett for i uvær. Vi har derfor

auka driftsbudsjettet i 2008 i forhold til årsprognosen for å

utføre forsert skogrydding. I 2008 har vi rydda ca 48 km

regionalnett og 54 km av distribusjonsnettet høgspenning.

På lågspenning har vi rydda luftnettet tilknyta alle nett-

stasjonane i Leikanger kommune, vidare for nettstasjonane

frå Kvåle til Lauvhaug i Sogndalsdalen og nettstasjonane i

Feios i Vik kommune. Samla har vi brukt 2,4 mill. kroner til

skogrydding i 2008.

Den årlege inspeksjonen av høgspenningsluftnettet vart

utført ved bruk av helikopter på 22 kV nettet. I 66 KV nettet

er det gjennomført inspeksjon frå bakken i tillegg til at vi

gjennomførde inspeksjon ved bruk av helikopter i slutten av

året i samband med feil på nettet mellom Hove-Leikanger.

Vi har også gjennomført toppbefaring på ca 15 km 22 kV

nett og skifta isolatorar på 22 KV linja mellom Nese og

Indrefjorden i Vik kommune. Betongmastene på linja

mellom Nornes og Fimreite er demontert med unnatak av

fjordspennmastene på Nornes. Arbeidet gjennomført i

samarbeid med Riksantikvaren.

Alle nettselskap er pålagt å bygge om alle nettstasjonar

innan 2015, der vi ikkje kan utføre sikringsskift frå

bakkenivå. I 2008 har vi bygt om 10 nettstasjonar og det

står att 110. Det vert ei stor utfordring for oss å innfri dette

kravet innan tidsfristen. I samband med kontroll av nett-

stasjonane har vi også gjennomført termofotografering av

57 nettstasjonar. Dette for å avdekke varmgang og hinda

brann i anlegga.

I sekundærstasjonane har vi montert inn spole på 22 KV

nettet for Årøy sekundærstasjon. På Kaupanger har vi skifta

kontrollanlegget i to av dei tre avgangane på 22 kV nettet.

Siste avgangen skal skiftast i 2009. Vi har også skifta

kontrollanlegget på 22 kV effektbrytar i Feios. Årsaka til

desse utskiftingane er funksjonssvikt i de gamle

kontrollanlegga.

229 237

229 242 241

-

50

100

150

200

250

300

350

2004 2005 2006 2007 2008

GW

h

Forbruk i nettet

Nett

16

17

DRIFTSFORSTYRRINGAR

Elektrisitet vert produsert, transportert og nytta sam-

stundes. Alle som er knytt til det norske kraftsystemet

påverkar i større eller mindre grad kvaliteten på den

elektrisiteten som vert levert . Leveringskvalitet er eit

samleomgrep som femnar om påliteleg levering, spennings-

kvalitet, og ikkje-tekniske element som kundeservice og

informasjon.

NVE regulerer leveringspålitelegheit i kraftsystemet

gjennom ordninga med kvalitetsjusterte inntektsrammer

ved ikkje levert energi (KILE).

Det vil sei at Sognekraft som nettselskap kan ta inn mindre

på nettleige om det er dårleg leveringskvalitet. I Sognekraft

utgjorde KILE for 2008 2,0 mill NOK, mot 1,8 mill NOK i

2007. Avbrota i 2008 skuldast i hovudsak uver og i liten

grad tekniske problem på nettanlegga.

I 2008 har selskapet hatt utkoplingar grunna driftsuhell

noko over det som er normalt. Flest utkoplingar fekk vi i

løpet av dei to første månadane av året. Årsaka til problema

var sterk vind og lyn-overspenningar. Dette resulterte i tre

som velta og råka linjenettet og isolatorar som fekk over-

slag og overspenningsavledarar som havarerte. Desse

hendingane har medført at vi har sett inn ekstra ressursar

på å førebygge og auke nettet si tåleevne mot desse

påkjenningane.

INVESTERINGAR OG REINVESTERINGAR

Det er investert for 17,1 mill. kroner i 2008. Det største

prosjektet er omlegginga av 22 KV luftnettet over Ramna-

berget. No er det etablert kabel gjennom Fatlatunnelen. På

begge sider av tunnelen er det bygt nytt nett fram til

tilkoplingspunktet til eksisterande nett. I Balestrand har vi

reinvestert i 22 kV kabelnett i Sværefjorden og etablert

fjernstyring av bryter som opnar opp alternativ innmating

frå Mel eller Dragsvik til dette området. I Leikanger er det

opparbeidd eit nytt bustadfelt der Sognekraft har investert

ca 0,5 mill. kroner. I Sogndal har vi investert i nettanlegg til

forsyning av bustadfelta Gurvin og Kjørnes 3. Vi har

reinvestert i 22 KV-nettet på Nornes der den gamla luftlinja

er ombygt til jordkabel. Det største prosjektet i Sogndal

dette året er montering av forsyning til vegtunnelen

gjennom Fatlaberget.

DET LOKALE EL-TILSYN

I det lokale elektrisitetstilsyn DLE er det gjennomført

kontrollar på ca 300 anlegg. I tillegg har tilsynsingeniørane

teke seg av deteksjon og fråkopling av jordfeil i anlegg

tilkopla 230 volt-nettet. Det er og gitt informasjon om el-

tryggleik til 7-ande klassane i alle ungdomsskulane i

konsesjonsområdet.

Selskapet har også levert DLE teneste til Årdal Energiverk

og utført deira plikter i forhold til krav frå DSB.

FRAMTIDSUTSIKTER

Sognekraft har om lag 100 km 66 KV nett med ein alder på

dei ymse seksjonar som spenner frå 25 til 50 år. På 22 kV

nettet har vi 358 km luftleidning der størsteparten av nettet

er bygd på 1950-tallet. Vi planlegg at delar av

reinvesteringane kan gjennomførast i samband med

endringar av nettstrukturen ved utbygging av kraftverk og

fornying av delar av sentralnettet.

Den største prosjektaktiviteten reknar vi med kjem på

bygging av nett for å ta mot innmating frå dei mange

potensielle kraftverka i konsesjonsområdet.

Vi har to konsesjonssøknader inne til handsaming i NVE. Vi

har svart NVE på ulike oppfølgingsspørsmål i tilknyting til

søknad om anleggskonsesjon på 132 KV anlegget Lidal –

Grindsdalen. NVE har ikkje fatta vedtak i saka enda.

Med utgangspunkt i at det moderne samfunn gjer seg

stadig meir avhengig av sikker og stabil tilgang på elektrisk

energi, planlegg vi forsyningsnettet slik at vi i kan

gjenoppretta forsyninga etter første feil ved omkopling i

nettet. Det er også ei langsiktig målsetjing at innmatinga til

dei tyngste forbruksområda kan sikrast ved innmating frå to

uavhengige matepunkt.

2,0

0,9 0,9

1,7

2,0

-

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

2004 2005 2006 2007 2008

mill. k

ron

er

Kostnad ikkje levert energi

RESULTAT

Beløp i 1 000 kroner 2008 2007

Inntekter 53 398 51 719

Energikjøp 6 251 6 626

Sentralnettsavgifter 1 533 1 517

Løns- og personal-

kostnader 9 588 9 162

Avskrivingar 10 592 9 628

Øvrige driftskostnader 21 894 17 662

Driftsresultat 3 540 7 124

18

Kraftsal til sluttbrukar

KRAFTSAL

Kraftsal til sluttbrukar er det største produktområdet i

Sognekraft og inngår i marknadsseksjonen si portefølje.

Selskapet leverer kraft i hovudsak i konsesjonsområdet.

Marknadsdelen målt i tal kundar var ved utgangen av

2008 på 84 %.

STRAUMPRODUKT

Sognekraft har i underkant av 6.800 sluttbrukarkundar i

eige område. Vi tilbyr kundane desse straumprodukta:

Sognekraft Standardpris

Sognekraft Fastpris

Sognekraft Marknadspris

Sognekraft Innkjøpspris

Gjennom varedeklarasjon og opphavsgarantiar er kundane

garantert 100 % fornybar energi.

MARKNADSUTVIKLING

Sluttbrukarmarknaden er prega av sterk konkurranse og

mange tilbydarar. Forskjellane mellom dei ulike leveran-

dørane sine prisar er over tid relativt små, og kan variere

mykje gjennom året.

I gjennomsnitt var selskapet sin innkjøpspris (spotpris på

kraftbørsen Nord Pool) på kraft 33,26 øre/kWh i 2008

mot 22,5 øre/ kWh i 2007. Høgste månadspris var i sep-

tember med 52,13 øre/kWh og lågaste i mai med 9,96

øre/kWh. Prisane i sluttbrukarmarknaden vert påverka av

prisane på kraftbørsen Nord Pool og konkurransesitua-

sjonen elles. Ved val av produkt ser ein at stadig fleire

kundar vel ulike spotprisprodukt framfor standard variable

kraftpriskontraktar. På landsbasis har talet spotpriskon-

traktar auka kraftig og 45% av hushaldskundane har ved

utgangen av 2008 valt dette produktet. Talet på standard

variabel kontraktar vert samstundes redusert og delen

hushaldskundar på landsbasis som har dette produktet er

nede i 46%. Den same trenden ser vi Sognekraft, men det

går seinare. Selskapet har og ein lågare del av hushalds-

kundane på fastpriskontraktar enn landsgjennomsnittet.

FRAMTIDSUTSIKTER

Sognekraft skal halde fram med å vere det trygge og lokale

valet for privatkundar og næringslivet i Sogn. Vi skal utvikle

oss på grunnlag av kundane sine ynskjer og behov. Vi

jobbar kontinuerleg med å finne kundevennlege løysingar.

Det set store krav til fleksibilitet, kompetanse og vilje til

omstilling. Det vert satsa på å tilby fleire produkt som er

ein del av eit integrert tilbod.

RESULTAT

Beløp i 1 000 kroner 2008 2007

Inntekter 53 214 41 250

Energikjøp 44 950 35 378

Løns- og personalkostnader 337 343

Øvrige driftskostnader 2 555 2 189

Driftsresultat 5 372 3 340

19

Andre forretningsområde

VARMEPUMPER

Varmepumper er eit populært og anerkjend produkt for

oppvarming av bustader, kontor og offentlege bygningar.

Sognekraft starta opp sal og montering av varmepumper i

september 2006. Satsinga har vore ein suksess med langt

fleire selde einingar enn forventa på førehand. Produkt-

spekteret er i 2008 utvida med luft-vatn varmepumper i

tillegg til dei enklare og vanlegare luft-luft pumpene.

Marknaden for varmepumper er i nokre geografiske område

i ferd med å flate ut då dekningsgraden er stor. Service- og

ettermarknaden for utskifting til nyare modeller er derimot i

gryande vekst.

ENTREPRENØRAKTIVITET

Entreprenøraktivitet innan område i tilknyting til Sognekraft

sin kjerneaktivitet er eit viktig satsingsområde for sel-

skapet. I tillegg til å bidra til eit auka driftsresultat, gir dette

rom for å auke montasjekapasiteten slik at sårbarheita ved

til dømes sjukdom vert redusert.

Eksempel på slike entreprenørtenester er sal av materiell

og montasjetenester til småkraftverk, drift av nettanlegg for

andre netteigarar og bygging og drift av nettanlegg for

andre netteigarar.

Sognekraft legg til rette for straumforsyning til større entre-

prenøranlegg.

BRANN- OG INNBROTSALARM

Marknaden for alarmtenester er framleis i vekst på lands-

basis. Sognekraft starta sal av bustadalarmar i 2006, og

har seinare utvida produktspekteret med landbruksalarmar.

Alarmmarknaden treng modning i selskapet sitt område,

men vi meiner at veksten vil kome.

Brann rammar i alle fylker, kommunar, i tettbygd og i meir

grisgrendte strok. I Sogn og Fjordane er det i snitt 45

brannar i året, 25 av desse er brannar i bustadhus. På

landsbasis er det enno over 10.000 gardsbruk som ikkje er

sikra i samsvar med krava.

UTLEIGE AV LOKALE

To etasjar i Sognekraft sitt bygg i Sogndal vert leigd ut til

eksterne leigetakarar.

OPPMÅLING

Sognekraft utfører oppmåling med GPS både på land og i

vatn der oppmålingsdata vert levert til kunden sine digitale

kart. Oppmålinga vert utført med tilsvarande utstyr som

selskapet nyttar til oppmåling av eigne linje– og

kabeltrasear.

Oppmåling av sjøbotn vert utført med ekkolodd montert på

liten motorbåt. Dette er ei nisje som har gjeve mange

oppdrag.

DET LOKALE ELTILSYN (DLE)

Tilsynsaktiviteten er regulert av Direktoratet for samfunns-

sikkerhet og beredskap (DSB) og er gitt rammer og

rapporterer resultat til DSB.

Det lokale eltilsyn fører tilsyn med alle elektriske lågspent-

installasjonar som er tilknytt Sognekraft sine forsynings-

anlegg og fører tilsyn med omsetninga av elektrisk utstyr

innafor forsyningsområdet.

VEGLYS

Bygging, drift og vedlikehald av veglys er den tradisjonelle

entreprenøraktiviteten til Sognekraft. Dei siste åra er det

også skrifta ut armaturar som inneheld PCB.

Kundane er private og offentlege veglyseigarar, der

kommunane i forsyningsområdet har dei største og mest

omfattande anlegga.

RESULTAT

Beløp i 1000 kroner 2008 2007

Inntekter 11 062 12 292

Varekjøp 2 574 3 016

Løns- og personalkostnader 3 660 3 626

Avskrivingar 943 970

Øvrige driftskostnader 2 314 3 301

Driftsresultat 1 571 1 379

20

Årsmelding frå styret

HOVUDPUNKT

Selskapet sitt årsresultat vart på 33,1 mill. kroner. Dette er

4,9 mill. kroner betre enn året før, i hovudsak som fylgje av

auka kraftprisar. Kraftproduksjonen var 45 GWh lågare enn

i 2007, men 32 GWh høgare enn middelproduksjonen.

Områdeprisane var om lag 50 % høgare enn i 2007, men

områdeprisen var lågare enn systemprisen på Nord Pool

gjennom heile sommarsesongen som fylgje av begrensa

overføringskapasitet ut av Sør-Norge.

Hovudpunkt i resultatet for 2008 samanlikna med 2007

(beløp i mill. kroner):

Sal av energi: 145,9, auke på 41,9

Inntekter frå kraftoverføring: 53,1, auke på 1,8

Andre inntekter: 10,8, reduksjon på 1,5

Driftsresultat: 84,3, auke på 25,9

Årsresultat: 33,1, auke på 4,9

VERKSEMDA

Sognekraft er eigd av kommunane Vik, Sogndal, Luster,

Balestrand og Leikanger samt BKK og Luster Energiverk.

Selskapet sine kjerneområde er produksjon, omsetning og

transport av elektrisk kraft. I tilknyting til kjerneområda til-

byr selskapet utleige av fiberkablar for breibands-

kommunikasjon, entreprenørtenester, varmepumper og

bustadalarm. Selskapet har hovudkontor i Vik og avdelingar

i Balestrand, Sogndal og Årøy.

Selskapet vert drive med basis i kjerneverdiane: Tryggleik,

Trivsel, Påliteleg og Nyskapande. Sognekraft sin visjon er å

vere ei drivkraft i Sogn. Forretningsidéen er å produsere,

handle og distribuere miljøvennleg energi i Sogn, samt å

utvikle og tilby andre tenester knytt til eksisterande kjerne-

område. For å oppnå stordriftsfordelar, få tilgang til utfyl-

lande teknologi og kompetanse og ha nødvendig slagkraft,

samarbeider Sognekraft med andre selskap i eigen og

andre bransjar.

ØKONOMISKE RESULTAT

FORTSATT DRIFT

I samsvar med Rekneskapslova § 3-3 stadfestar styret at

rekneskapet er avlagt under føresetnad om fortsatt drift og

at selskapet er i ei sunn økonomisk og finansiell stilling.

ÅRSRESULTATET

Resultat før skatt vart 78,6 mill. kroner, ein auke på 26,7

mill. kroner i forhold til 2007. Auken kjem i hovudsak som

fylgje av høgare kraftprisar. Skattekostnaden auka med

21,8 mill. kroner, medan årsresultatet auka med 4,9 mill.

kroner.

AVKASTNING

Avkastning på totalkapitalen etter skatt var 8,9 % mot 7,3 %

i 2007. Avkastning på eigenkapitalen var 13,5 % i 2008

mot 11,3 % året før.

DRIFTSINNTEKTER

Sognekraft hadde ei omsetning på 209,8 mill. kroner i

2008, ein auke på 42,2 mill. kroner samanlikna med 2007.

Auken kjem i hovudsak som fylgje av høgare kraftprisar.

Energiinntektene frå produksjon vart på 92,7 mill. kroner,

26,3

35,3

31,7

28,2

33,1

-

10,0

20,0

30,0

40,0

2004 2005 2006 2007 2008m

ill. k

ron

er

Årsresultat

172,8 185,5

195,3

167,7

209,8

-

50,0

100,0

150,0

200,0

250,0

2004 2005 2006 2007 2008

mill. k

ron

er

Driftsinntekter i mill. kroner

21

ein auke på 30,0 mill. kroner frå 2007. Produksjonen vart

på 478 GWh i 2008 mot 523 GWh i 2007. Sal til slutt-

brukarar utgjorde 53,2 mill. kroner i 2007, ein auke på 12,0

mill. kroner frå året før. Inntekter frå kraftoverføring vart på

53,1 mill. kroner mot 51,4 mill. kroner i 2007. Andre drifts-

inntekter vart 10,8 mill. kroner, mot 12,3 mill. kroner i 2007.

Aktiviteten innan entreprenørområdet og sal av varme-

pumper vart noko mindre enn året før.

DRIFTSKOSTNADER

Selskapet sine driftskostnader vart på 125,5 mill. kroner i

2008, ein auke på 16,3 mill. kroner året før . Energikjøp

auka med 14,1 mill. kroner som fylgje av høgare prisar og

lågare eigenproduksjon. Lønskostnadene auka med 1,7 mill.

kroner. Avskrivingar vart redusert med 0,7 mill. kroner og

andre driftskostnader auka med 3,5 mill. kroner i 2008.

DRIFTSRESULTAT

Selskapet sitt driftsresultat vart på 84,3 mill. kroner i 2008,

ein auke på 25,9 mill. kroner i forhold til 2007. Produksjon

sitt driftsresultat vart auka med 27,2 mill. kroner. Nett sitt

driftsresultat vart redusert med 3,6 mill. kroner, medan slutt-

bruk sitt resultat auka med 2,0 mill. kroner og andre

forretningsområde auka med 0,2 mill. kroner.

FINANSPOSTAR

Sognekraft har valutarisiko fordi kraftprisen på Nord Pool

vert fastsett i euro. Sognekraft vekslar om daglege euro-

inntekter til norske kroner. Finansiell handel vert gjort opp i

euro og midlar er bundne i euro. Euro styrka seg mot kroner

gjennom 4. kvartal 2008. Dette gav positiv resultateffekt for

Sognekraft fordi ein då får fleire kroner att for kvar euro

inntekt frå kraftsalet. Bundne midlar og netto fordringar i

valuta genererte valutainntekt på 1,2 mill. kroner. I januar

2009 har krona igjen styrka seg mot euro og ein del av den

urealiserte positive verdiendringa ved utgangen av 2008, er

reversert.

Rentekostnader auka med 0,9 mill. kroner som fylgje av

auka rentenivå som fylgje av finanskrisa.

SKATTAR

Skattekostnaden i 2008 vart på 45,5 mill. kroner mot 23,7

mill. kroner i 2007. Høgare resultat før skatt medfører auka

overskotsskatt på 7,5 mill. kroner og auka inntekter frå kraft-

produksjon medfører auka grunnrenteskatt på 13,1 mill.

kroner. I tillegg er det sett av til saman 1,2 mill. kroner i skatt

knytt til varsel om endra likning for perioden 2004-2007.

Saka er påklaga til skatteklagenemnda. Skatteprosenten

auka frå 46 % til 58 % i 2008.

KONTANTSTRAUM OG BALANSE

Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar i selskapet

vart på 80,2 mill. kroner som er 58,5 mill. kroner høgare enn

i 2007. Kontantstraum frå investeringar var -23,9 mill.

kroner og finansieringsaktivitetar utgjorde -39,2 mill. kroner.

Netto auke i likvidbehaldning vart såleis 17,2 mill. kroner.

Selskapet har eigenfinansiert investeringane i 2008.

Sognekraft sin totalkapital var 505,6 mill. kroner ved

utgangen av året. Eigenkapitalen utgjorde 240,3 mill.

kroner. Dette gir ein eigenkapitalandel på 47,5 %, mot

51,8% ved utgangen av 2007. Som fylgje av endra føre-

setnadar ved berekning av pensjonsforpliktelsar, er det ført

estimatavvik på 15,6 mill. kroner direkte mot eigenkapitalen.

Marknadsverdien av produksjonsanlegga er vesentleg

høgare enn den bokførte verdien.

Renteberande gjeld utgjer 107,8 mill. kroner mot 121,9 mill.

kroner året før. I tillegg vart det inngått ei kredittramme på

100 mill. kroner i 2008 som vert trekt opp i løpet av 2009.

Kortsiktig ikkje renteberande gjeld utgjer 108,5 mill. kroner,

mot 84,2 mill. kroner ved inngangen av året. Av dette utgjer

betalbar skatt 42,4 mill. kroner mot 23,0 mill. kroner ved

utgangen av 2007.

DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT

Sognekraft sitt rekneskap for 2008 viser eit resultat til dispo-

sisjon på 33,1 mill. kroner som styret føreslår disponert slik:

Avsett utbytte til eigarane 27,0 mill. kroner

Overført til annan eigenkapital 6,1 mill. kroner

Styret meiner årsrekneskapen gir eit rettvisande bilde av

Sognekraft AS og selskapet sitt resultat, eigendelar og gjeld

og finansielle stilling.

ANDRE FORHOLD

STYRET SITT ARBEID

Styret har i 2008 hatt 7 møte. Ved sida av å fylgje den dag-

lege drifta, har arbeidet med å sikre selskapet mogelegheit

for lønsam ekspansjon gjennom auka kraftproduksjon og

anna aktivitet, halde fram. I tillegg vart det halde eigarmøte

1. oktober. Målet med møtet var å presentere selskapet

sine planar og gjennom den påfølgjande drøftinga ta imot

eigarane sine syn. Det var semje om styret sine planar for

selskapet, men eigarane har ei forventning om at selskapet

gjennomfører tiltak med det formål å oppnå betre balanse

mellom verdi av selskapet og utbytte til eigarane. Styret har

teke med seg innspela i det vidare arbeidet med planane.

61,8

75,9 78,9

58,4

84,3

-

25,0

50,0

75,0

100,0

2004 2005 2006 2007 2008

mill. k

ron

er

Driftsresultat

22

Det var to endringar i styret sin samansetning i 2008.

Medlemmane Lise Reinertsen og Randi Skeie vart erstatta

med Agnes Landstad og Jaran Sæbø.

STYRING AV FINANSIELL RISIKO

Sognekraft har etablert ei heilskapleg risikostyring, der det er

fastsett ei samla risikoramme for selskapet som dannar

grunnlag for rammene knytt til styring av dei viktigaste risiko-

faktorane.

Sognekraft sin finansielle risiko er først og fremst knytt til

endringar i kraftpris og volumrisiko knytt til kraftproduksjon

og kraftomsetning. Det er gjennomført risikoanalyse som

syner at kraftpris er den faktoren som er mest avgjerande for

selskapet sitt resultat. Kraftprisane vert påverka av brensel-

prisar og prisar på CO2-kvotar. Nedbørsforhold og temperatur

betyr mykje og medfører store endringar i prisar og produk-

sjonsvolum. Manglande transportkapasitet som fylgje av

flaskehalsar i overføringsnettet kan føre til store prisutslag,

slik vi såg det i Sør-Norge i 2008. Sognekraft styrer

marknadsrisikoen gjennom terminsikring av deler av fram-

tidig produksjon. Det er etablert fullmakter, rammer og

rapportering for all handel.

Sognekraft er eksponert mot valutasvingingar i samband

med at euro er notasjonsvaluta på Nord Pool. Alle oppgjer for

fysisk kjøp og sal av kraft utført i norske kroner.

Selskapet sine lån er i norske kroner. Verknaden av endring-

ar i rentenivået er moderat og styret vurderer renterisikoen

som akseptabel ut frå selskapet sin finansielle stilling.

Selskapet sin tilgang på likviditet er god.

Sognekraft sin kredittrisiko innan sal til sluttbrukarar og nett

er liten. Risikoen innan engrossal er moderat, men er redu-

sert gjennom clearing og etablerte grenser for motpartrisiko.

Operasjonell risiko vert styrt gjennom prosedyrar og bered-

skapsplanar. Deler av risiko er avlasta gjennom forsikring.

Det vert arbeidd målretta med instruksar samt rapportering

og analyse av uønska hendingar for å redusere risikoen for

skader på helse, miljø og tryggleik.

Det er knytt risiko til selskapet og bransjen sine rammevilkår.

Dette omfattar i hovudsak spesielle skattar og avgifter for

energibransjen, regulering av nettverksemda og handsaming

av konsesjonar for bygging av nye kraftverk og nettanlegg.

Styret sitt tilsynsansvar vert ivareteke gjennom rapportering

av selskapet si drift, økonomi og framdrift i større prosjekt.

Selskapet er vidare i gang med etablering av eit kvalitets-

system der alle hovudprosessar blir dokumentert og vurdert.

MILJØ

Sognekraft bidreg til det globale miljøet gjennom ein kraft-

produksjon der 100 % kjem frå fornybare kjelder. Selskapet

tilbyr opprinnelsesgarantiar.

Etablering av kraftproduksjon og bygging av kraftlinjer

påverkar elles naturen og miljøet. Selskapet søkjer difor å ta

omsyn til natur og lokalmiljø ved gjennomføring av prosjekt.

Vasskrafta er ein rein og fornybar ressurs utan utslepp som

forureinar det ytre miljø. Gjennom reguleringsføresegner er

Sognekraft pålagd å setje i verk tiltak for å ta omsyn til

naturen i regulerte vassdrag.

Det har ikkje vore uhell som har påført særlege miljø­

messige skader. Selskapet er i dialog med grunneigarar og

andre aktørar om avbøtande tiltak i samband med plan-

legging av vasskraftprosjekt. Det har ikkje vore

kontroversielle saker knytt opp mot ytre miljø i 2008.

ORGANISASJON

Sognekraft sin aktivitet er organisert som aksjeselskap.

Forretningsområda er organisert i tre seksjonar Produksjon,

Nett og Marknad. I tillegg kjem fellesfunksjonar som er

inkludert i Stab. Til saman hadde selskapet 63 tilsette ved

utgangen av 2008, inkludert 2 lærlingar. Det vart utført 55

årsverk, som er ein auke på 3 frå 2007.

Auken i talet på tilsette kjem som fylgje av auka aktivitet

innan planlagde investeringar. Som fylgje av naturleg

avgang dei næraste åra i tillegg til store investeringsplanar er

det nødvendig å lykkast med rekruttering av fagkompetanse.

Det vert arbeidd målretta med rekruttering gjennom fleire

kanalar.

Styret meiner at arbeidsmiljøet i selskapet er godt, men

vurderer heile tida nødvendige forbetringstiltak.

Styret vil takke dei tilsette i selskapet for den gode innsatsen

som er vist gjennom 2008.

HELSE, MILJØ OG TRYGGLEIK

Sjukefråværet var på 3,8 %, ein auke på 0,5 % frå 2007. Det

har vore 5 tilfelle av langtidssjukemeldingar over 8 veker.

Det er ikkje registrert arbeidsrelaterte sjukdommar i 2008.

Det var registret til saman 44 uønska hendingar, av dette tre

personskader med fråvær. Registrering av uønska hendingar

viser ei positiv utvikling i forhold til året før. Styret legg stor

vekt på rapportering og oppfølging for å kunne førebygge

uhell.

Det høge talet skadefråværsdagar i 2008 er i hovudsak knytt

til ei enkelt skade.

LIKESTILLING

Kvinneandelen ved utgangen av året var 14 %, tilnærma likt

året før. Alle kvinnelege årsverk er knytt til stab og

marknadsseksjon. Utanom administrasjon/service/økonomi

er Sognekraft si verksemd knytt til område der menn

generelt i arbeidslivet er i sterk overvekt. Det vert arbeidd

med å auke kvinnerepresentasjon innanfor dei tekniske

faga.

Leiargruppa var samansett av to kvinner og tre menn. Styret

har sju medlemmer, fordelt på fem aksjonærvalde og to

valde av og mellom dei tilsette. To styremedlemmer er

kvinner.

HMT-nøkkeltal 2006 2007 2008

Sjukefråvær 5,6 3,3 3,8

H1 (skadefråværsfrekvens) 20 0 28

H2 (skadefrekvens) 40 20 37

F-verdi (skadefråvær) 20 0 454

23

OMDØMME

Det vart utført måling av kundetilfredsheit og omdømme

hausten 2008. Denne viser at Sognekraft har eit godt

omdømme, og er oppfatta som ein påliteleg og trygg kraft-

leverandør som er godt synleg i lokalmarknaden. Under-

søkinga viser at service og kundehandsaming, tillit til at

straumrekningane er riktige samt informasjon er viktig for

kunden, i tillegg til at selskapet er moderne og framtidsretta.

FORRETNINGSOMRÅDA

PRODUKSJON OG ENGROSOMSETNING

Produksjonen i Sognekraft omfattar eigen produksjon i Årøy

kraftverk i Sogndal og ein eigardel på 12 % i Vikfalli.

Gjennomsnittleg årsproduksjon er 446 GWh/år fordelt på

349 GWh i Årøy kraftverk og 97 GWh i Vikfalli. I 2008 vart

produksjonen totalt på 478 GWh. Magasinbehaldninga ved

utgangen av 2008 var på 27,3 GWh, ein fyllingsgrad på 40

%. Dette er om lag 15 GWh lågare enn i eit normalår, etter-

som det er produsert meir i 2008 som fylgje av stopp i

Vikfalli som fylgje av revisjon i perioden februar-april 2009.

Selskapet har investeringsplanar innan ny kraftproduksjon

på 1,5 mrd kroner. Dei tre største prosjekta er Feios kraft-

verk (96 GWh), Leikanger kraftverk (184 GWh) og Offerdal

kraftverk (111 GWh). Bygging er planlagt i perioden 2010-

2015.

Sognekraft si satsing på vindkraft er representert gjennom

Vestavind Kraft AS, eit selskap eigd av dei 7 kraftselskapa i

Vestlandsalliansen.

NETT

Resultatet for nett er avhengig av det til ei kvar tid gjeldande

reguleringsregime for nettinntektene, aktivitet på forretnings-

område utanfor monopolverksemda og utvikling i selskapet

sine kostnader. Forbruket i nettet var på 241 GWh mot 242

GWh året før.

Samla kostnad for ikkje levert energi (KILE) for 2008 vart på

2,1 mill. kroner, mot 1,7 mill. kroner året før. Kostnadene for

ikkje levert energi kan variere mykje frå år til år og selskapet

arbeider målretta med tiltak for å redusere risikoen og om-

fanget av utkoplingar. Med bakgrunn i auka skogvekst og for-

ventningar om meir utfordrande vertilhøve, har selskapet

auka innsatsen i skogrydding. Ein har også utvida rydde-

gatene i område med høgtveksande bartre og høge KILE

kostnader ved utkoplingar.

Det er til saman investert for 17,1 mill. kroner innafor nett-

aktiviteten i 2008.

SLUTTBRUK

Selskapet er ein regional aktør innan kraftsal til slutt­

brukarar og selde i 2008 131 GWh, til om lag 6.700 kundar

hovudsakleg innafor eige konsesjonsområde.

Marknadsdelen målt i tal kundar var på 84 % ved utgangen

av 2008. Marknadsandelen målt i volum var på 59 %.

Marknadsdelen er lågare innafor storkundesegmentet enn

for privatkundemarknaden og mindre næringskundar.

ANDRE FORRETNINGSOMRÅDE

Dette omfattar tradisjonell entreprenøraktivitet som ut­

bygging og drift av veglys på oppdrag frå kommunane, drift

og vedlikehald av andre sine nettanlegg, oppmålings­

tenester, utleige av fiber til breiband, landbruks– og bustad­

alarm samt sal og montering av varmepumper.

Det har vore prioritert å auke selskapet sin eksterne sals-

aktivitet innafor område som naturleg heng saman med

selskapet sin kjerneaktivitet.

FRAMTIDSUTSIKTER

Magasinsituasjonen ved inngangen til 2009 er 15 GWh

lågare enn normalt som fylgje av forskyving av produksjonen

før revisjonsstopp i Vikfalli. Gitt normalt tilsig gjennom året

forventar ein såleis ein lågare produksjon enn i eit gjennom-

snittsår.

Marknaden forventar lågare kraftprisar i 2009 enn for året

før. Sognekraft har i 2008 sikra deler av produksjonen for

2009 til høgare prisar, og tidlegare også inngått langsiktige

avtalar på eit lågare nivå enn det dagens kraftprisar tilseier.

Selskapet sitt resultat er svært avhengig av områdeprisane i

den viktigaste produksjonsperioden, som er månadene juni

til august. Tilgjengeleg kapasitet i kabelforbindelsane mot

utlandet samt nedbør gjennom sommaren er kritiske

faktorar for at områdeprisane skal halde seg nær system-

prisen på Nord Pool.

Sognekraft planlegg store investeringar og er avhengig av ein

fungerande finansmarknad. Styret forventar at selskapet

skal kunne få tilgang til nødvendig kapital.

Styret forventar at fornybar energi vil auke i verdi og nye

utbyggingsprosjekt saman med eksisterande produksjon

legg til rette for ei god økonomisk utvikling framover. Styret

peikar likevel på risikoen for svingingar i resultatet som fylgje

av at selskapet si hovudinntening er basert på

vasskraftproduksjon.

24

25

Resultatrekneskap

(Beløp i 1000 kroner) Note 2008 2007

Energisal (2,3,19,20) 145 914 104 019

Inntekter frå kraftoverføring (2) 53 124 51 355

Andre driftsinntekter (2) 10 798 12 276

Sum driftsinntekter (2) 209 836 167 650

Energikjøp (2,3) 35 875 21 734

Materiell for vidaresal (2) 2 036 2 996

Sentralnettsavgifter (2) 6 537 7 485

Løn og andre personalkostnader (2,4,14) 28 901 27 154

Andre driftskostnader (2,4,5) 20 370 16 906

Eigedomsskattar og avgifter (2,6) 9 163 9 258

Ordinære avskrivingar (2,8) 22 429 23 167

Tap på krav (2) 185 504

Sum driftskostnader 125 496 109 204

Driftsresultat (2) 84 340 58 446

Inntekt på investering i tilknytta selskap (9) 442 201

Finansinntekter 4 624 1 286

Finanskostnader (7) 10 850 8 084

Netto finanskostnader 5 784 6 597

Resultat før skattekostnad 78 556 51 849

Skattekostnad (17) 45 502 23 678

Årsresultat (1,2) 33 054 28 171

Føreslege utbytte til utbetaling 27 000 25 000

Overføring annan eigenkapital 6 054 3 171

26

Balanse

EIGENDELAR

(Beløp i 1000 kroner) Note 31.12.2008 31.12.2007

Anleggsmidlar

Immaterielle eigendelar

Utsett skattefordel (17) 56 288 50 675

Sum immaterielle eigendeler 56 288 50 452

Varige driftsmidlar

Tomter, bygningar og annan fast eigendom (8,18) 9 894 9 931

Reguleringsanlegg og kraftstasjonar (8,18) 104 101 109 836

Medeigarandel i Vikfalli (12%) (8) 63 247 63 233

Nettanlegg produksjon (8,18) 3 294 3 661

Regionalnett (8,18) 22 729 23 268

Distribusjonsnett (8) 131 330 125 526

Driftslausøyre, inventar, verkty, kontormaskiner m.v.(8) (8) 11 778 10 348

Anlegg under arbeid (8) 13 241 12 992

Reservedelslager (8) 1 920 1 325

Sum varige driftsmidlar (8) 361 534 360 120

Finansielle anleggsmidlar

Investeringar i dotterselskap og tilknytta selskap (9) 2 163 2 634

Investeringar i aksjar og andelar (9) 5 521 4 670

Langsiktig lån til dotterselskap (10) 7 000 7 000

Andre langsiktige fordringar (10) 1 381 1 279

Sum finansielle anleggsmidlar 16 065 15 583

Sum anleggsmidlar 433 887 426 378

Omløpsmidlar

Varelager 525 445

Fordringar

Straumfordringar 35 801 33 232

Andre kundefordringar 2 297 7 023

Forskotsbetalte kostnader 5 960 5 146

Sum fordringar 44 058 45 401

Bankinnskot, kontantar og liknande (11) 27 125 9 935

Sum omløpsmidlar 71 708 55 781

SUM EIGENDELAR 505 595 482 159

27

Balanse

EIGENKAPITAL OG GJELD

(Beløp i 1000 kroner) Note 31.12.2008 31.12.2007

Eigenkapital

Innskoten eigenkapital

Aksjekapital (12,13) 94 500 94 500

Overkursfond (13) 43 170 43 170

Sum innskoten eigenkapital (13) 137 670 137 670

Opptent eigenkapital

Annan eigenkapital (13) 102 613 112 146

Sum opptent eigenkapital 102 613 112 146

SUM EIGENKAPITAL (13,19,20) 240 283 249 816

Gjeld

Avsette forpliktingar

Pensjonsforpliktingar (14) 48 968 26 014

Sum avsette forpliktingar 48 968 26 014

Langsiktig gjeld

Gjeld til kredittinstitusjonar (15,18) 57 790 61 500

Øvrig langsiktig gjeld (15) 50 010 50 010

Sum langsiktig gjeld (15) 107 800 111 510

Kortsiktig gjeld

Kassekreditt (11,18) 10 405

Leverandørgjeld 14 203 14 475

Skattetrekk, feriepengar, offentlege avgifter 21 077 18 938

Avsett til påløpne skattar (17) 42 357 23 182

Påløpne kostnader 1 740 2 755

Netto meirinntekt (16) 2 167 64

Utbyte (13) 27 000 25 000

Sum kortsiktig gjeld 108 544 94 819

Sum gjeld 265 312 232 343

SUM EIGENKAPITAL OG GJELD 505 595 482 159

28

Kontantstraumanalyse

( beløp i heile 1 000) 2008 2007

Kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar

Ordinært resultat før skattekostnad 78 556 51 849

Betalt skatt i perioden (25 799) (40 535)

Avskrivingar 22 429 23 167

Gevinst ved sal av anleggsmiddel (351) -

Endring i varelager (80) 266

Endring i straumfordringar (2 569) (4 386)

Endring i andre kundefordringar 4 726 (560)

Endring i leverandørgjeld (272) (8 697)

Effekt av pensjonskostnad/ utbetaling 1 304 83

Andre tidsavgrensingspostar 2 259 536

Netto kontantstraum frå operasjonell aktivitet 80 203 21 723

Kontantstraum frå investeringsaktivitetar

Innbetalt frå sal av anleggsmiddel 1 071 -

Utbetalingar ved kjøp og tilvirking av varige driftsmidlar (23 838) (29 876)

Utbetalingar frå andre investeringsaktivitetar (1 094) (3 788)

Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar (23 861) (33 664)

Kontantstraum frå finansieringsaktivitetar

Innbetalingar frå opptak av ny langsiktig gjeld og bruk av trekkfasilitet 10 000 10 405

Utbetalingar ved nedbetaling av langsiktig gjeld (24 155) (13 750)

Utbetaling av utbytte (25 000) (25 000)

Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar (39 155) (28 345)

Netto endring i kontantar og bankinnskot 17 187 (40 286)

Behaldning av kontantar og bankinnskot pr. 01.01. 9 938 50 221

Behaldning av kontantar og bankinnskot pr. 31.12. 27 125 9 935

29

Notar

NOTE 1 REKNESKAPSPRINSIPP

Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova frå

1998 og er utarbeidd etter norske rekneskapsstandardar.

Prinsipp for inntekts- og kostnadsføring og klassifisering

av postar

Inntektsføring i rekneskapen skjer ved levering av varer eller

tenester til kunde. Kostnader vert medteke i rekneskapen i den

perioden dei på kjem.

Eignelutar som er bestemt til varig eige eller bruk er klassifisert

som anleggsmiddel. Andre eignelutar er klassifisert som omløps-

midlar. Anleggsmiddel er vurdert til anskaffelseskost. Dersom

anleggsmiddelet har avgrensa økonomisk levetid vert det avskrive

planmessig over levetida. Ved vurdering av omløpsmidlar er

lågaste verdis prinsipp nytta, slik at omløpsmidlane er vurdert til

lågaste verdi av anskaffelseskost og marknadsverdi.

Langsiktig gjeld vert balanseført til pari kurs. Kortsiktig gjeld vert

balanseført til motteke beløp på lånetidspunktet, og vert ikkje

skrive opp til verkeleg verdi som fylgje av renteendring.

Enkelte postar er vurdert etter andre reglar og desse er det gjort

greie for nedanfor.

Postar som er av uvanleg karakter og av ein slik art at dei ikkje

inntrer ofte eller regelmessig, vert klassifiserte som ekstra-

ordinære dersom beløpa er vesentlege for selskapet.

Varige driftsmidlar

Varige driftsmidlar vert avskrive over forventa økonomisk levetid.

Avskrivingane er som hovudregel fordelt lineært over antatt

økonomisk levetid.

Medeigarskap i andre kraftverk

Sognekraft eig 12 % av stasjonsgruppa Vikfalli. Vikfalli inngår i

Sognekraft sin rekneskap etter bruttometoden. Sal av kraft frå

Vikfalli er inkludert i posten sal av kraft, driftskostnader for

Sognekraft sin del er inkludert i posten energikjøp og avskriv-

ingane inngår i posten avskrivingar i rekneskapen. Eigedoms-

skatt, grunnrente- og naturressursskatt for Vikfalli vert utlikna på

Sognekraft si hand og er inkludert i desse postane i rekneskapen.

Magasinfylling

I samsvar med tilråding frå Energibedriftenes landsforening (EBL)

vert ikkje vassmagasin balanseført. Vassmagasin har likevel

betydning for vurdering av det rekneskapsmessige resultatet for

selskapet.

Kraftkontraktar

Alle kjøps- og salskontrakter blir periodiserte, dvs. inntekter og

kostnader blir tilordna leverings- og mottakstidspunkt.

Kontraktsportefølja vert vurdert samla til faktiske prisar på sals-

og kjøpskontrakter med tilsvarande volum og samanfallande

leveringsperiodar. Urealiserte netto tap i portefølja vert kostnads-

ført medan urealiserte gevinstar ikkje vert inntektsført.

Fordringar

Kundefordringar og andre fordringar er oppført til pålydande etter

frådrag for avsetning til forventa tap. Avsetning til tap vert gjort på

grunnlag av ei individuell vurdering av dei enkelte fordringane. For

dei øvrige kundefordringane vert det i tillegg gjort ei uspesifisert

avsetning for å dekkje sannsynlege tap.

Skattar

Sognekraft betalar fire ulike skatteartar. Dette er alminneleg

overskotsskatt, naturressursskatt, grunnrenteskatt og

eigedomsskatt.

Overskotsskatt

Overskotsskatten vert berekna etter dei ordinære skattereglane.

Skattekostnaden i resultatrekneskapen er samansett av betalbar

skatt og endring i utsett skatt. Betalbar skatt vert berekna på

grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsett skatt vert

berekna på grunnlag av midlertidige skilnader mellom

rekneskapsmessige og skattemessige verdiar.

Naturressursskatt

Naturressursskatten er overskotsuavhengig og vert berekna

basert på det enkelte kraftverk sin gjennomsnittlege produksjon

dei siste 7 åra. Naturressursskatten kan utliknast mot

overskotsskatten, og ikkje utlikna naturressursskatt kan

framførast med renter.

Grunnrenteskatt

Grunnrenteskatten er ein kraftverksspesifikk skatt som vert

berekna separat for kvart kraftverk. Grunnrenteskatten har som

formål å skattlegge den avkastinga ein vasskraftprodusent har

utover normalavkasting som fylgje av at produsenten utnyttar ein

naturressurs. Denne skatten er delvis overskotsavhengig og kjem

i tillegg til overskotsskatten. Skattekostnaden knytt til grunnrente

i Sognekraft sin resultatrekneskap består av betalbar skatt og

endring i utsatt skatt. I utsatt skatt vert det teke omsyn til tre

forhold; midlertidige forskjellar mellom rekneskapsmessige og

skattemessige verdiar for kraftverk, akkumulerte negative

grunnrenteinntekter og midlertidige forskjellar vedrørande netto

pensjonsforpliktelsar knytt til kraftverka. Ved aktivering av utsatt

skatt vert nominell skattesats på 27 % brukt.

Eigedomsskatt

Eigedomsskatten er ei overskotsuavhengig avgift som vert

berekna basert på ein eigedomsskattetakst. Eigedomsskatten

utgjer inntil 0,7% av taksten. I rekneskapen er eigedomsskatten

inkludert i driftskostnader. Eigedomsskatt for kraftverk vert

fastsett på grunnlag av skattemessig formuesverdi i likningsåret

før eigedomsskatten vert skriven ut.

30

NOTE 2 DRIFTSRESULTAT FORDELT PÅ FORRETNINGSOMRÅDE

Beløp i 1 000 kroner Sluttbruk Produksjon og

omsetning Nett

Anna verk-

semd

Stab og

støtte

Interne transak-

sjonar

Sum sel-

skap

Driftsinntekter 53 214 143 874 53 398 11 062 19 239 (56 935) 223 852

Materiell for vidaresal - - - 2 574 - 2 574

Energikjøp 44 950 35 441 6 251 (40 050) 46 592

Sentralnettsavgifter - 5 004 1 533 - - 6 537

Løns- og personalkostnader 337 5 088 9 588 3 660 10 228 - 28 901

Øvrige driftskostnader 2 543 15 153 21 894 2 064 7 524 (16 885) 32 293

Ordinære avskrivingar 12 9 331 10 592 943 1 552 - 22 430

Tap på krav - - - 250 (65) - 185

Driftsresultat 5 372 73 857 3 540 1 571 - - 84 340

NOTE 3 KRAFTPRODUKSJON, KRAFTSAL OG KRAFTKJØP

KRAFTPRODUKSJON 2008:

KRAFTSAL OG KRAFTKJØP:

Sognekraft handlar aktivt i kraftmarknaden. Portefølja inneheld eigenproduksjon, kjøp av konsesjonskraft frå kommunane i konsesjonsområdet og kjøps- og

salskontraktar for framtidig levering.

Kraftsals- og kraftkjøpskontrakter med levering i same periode vert samanstilt etter porteføljeprinsippet og urealiserte tap som måtte vere i portefølja vert

kostnadsført. Urealiserte gevinstar vert ikkje inntektsført. Eigenproduksjonen vert i denne vurderinga lagt inn som ei kjøpskontrakt med kjøpspris lik sjølvkost.

Årets produksjon : 478 GWh

Gjennomsnittleg årsproduksjon: 446 GWh (346 GWh i eigne verk)

Gjennomsnittleg magasin i 2008: 37,1 GWh (54 % av total kapasitet)

MAGASINBEHALDNING: 31.12.08 31.12.07 31.12.06 31.12.05 31.12.04

Magasinbehaldning (GWh) 27,3 42,7 62,2 62,2 60,5

Andel av magasinkapasitet 40 % 62 % 91 % 91 % 89 %

NOTE 4 LØNSKOSTNADER, TAL TILSETTE, GODTGJERINGAR, LÅN TIL TILSETTE M.M

Lønskostnader, tilsette Ytingar til styret

Beløp i 1 000 kroner 2008 2007

Brutto løn 26 559 23 896

Arbeidsgjevaravgift 3 228 3 016

Pensjonskostnader 4 018 3 571

Andre personalkostnader 764 1 426

Aktiverte løns- og personalkostnader (5 668) (4 755)

Sum 28 901 27 154

Gjennomsnittleg tal årsverk 55,0 52,3

Beløp i kroner Honorar

Erling Stadheim, styreleiar 70 125

Atle Neteland, nestleiar -

Lise Reinertsen (01.01.-24.05) -

Agnes Landstad 24.05-31.12 18 669

Kai-Vidar Myrhol 31 169

Karen Marie Hjelmeseter 31 169

Svein Halveg 31 169

Jaran Sæbø (20.05-31.12) 18 669

Randi Skeie (01.01-20.05) 12 500

Kostnader til revisor

Beløp i 1 000 kroner 2008 2007

Revisjonshonorar 219 204

Andre tenester - 76

Sum 219 280

Styremedlemmer som sit i konsernleiargruppa i BKK mottek ikkje styrehonorar,

men honoraret vert betalt til BKK AS. Det føreligg ingen forpliktingar utover

ordinært styrehonorar overfor styreleiar.

31

Ytingar til leiande tilsette

Adm. direktør har avtale om etterlønn ved spesielle høve. Ingen andre tilset-

te har avtale om etterlønn eller avtale om pensjon utover vilkåra i den kollek-

tive pensjonsordninga, sjå note 14.

Beløp i kroner Lønn

Anna

godtgj.,

bilordn.

mv.

Sum lønn og

anna godtgj.

Pen-

sjons-

kostn.

Adm. direktør

Terje Bakke

Nævdal

1 058 587 107 522 1 166 109 184 691

Økonomisjef

Berit Larsen 683 555 14 762 698 317 110 601

Omsetnings-

og produk-

sjonssjef

743 807 14 762 758 569 120 144

Nettsjef

Harald

Stadheim

651 501 14 762 666 263 105 524

Marknadssjef

Trude Unde-

bakke

632 713 14 762 647 475 102 548

NOTE 5 ANDRE DRIFTSKOSTNADER

Beløp i 1 000 kroner 2008 2007

Verkty, materiell og utstyr 3 057 3 734

Kjøpte tenester 6 896 4 526

Forsikringar 1 013 953

Leigekostnader 1 275 1 226

Øvrige driftskostnader 5 854 4 645

Telefon /porto 1 125 980

Reisekostnader 1 150 842

Sum andre driftskostnader 20 370 16 906

NOTE 6 EIGEDOMSSKATT OG AVGIFTER

Beløp i 1 000 kroner 2008 2007

Konsesjonsavgifter 481 453

Tilsynsavgifter 173 158

Avgift til KBO 27 22

Eigedomsskatt 8 482 8 625

Sum eigedomsskatt, avgifter og godtgjersler 9 163 9 258

NOTE 7 FINANSKOSTNADER

Beløp i 1 000 kroner 2008 2007

Rentekostnader pantsikra lånegjeld 4 858 3 830

Rentekostnader ansvarleg lån frå eigarane 4 000 4 000

Andre finanskostnader 1 992 254

Sum finanskostnader 10 850 8 084

NOTE 8 ANLEGGSMIDLAR

Spesifikasjon av anleggs-

midlar

Anskaff.-

kostnad Tilgang Avgang

Anskaff.-

kostnad

Akk. av- og

nedskriving

Bokført

verdi

Årets ordi-

nære avskr.

Øk. levetid

(snitt)

Beløp i 1 000 kroner 01.01.2008 2008 2008 31.12.08 31.12.08 år

Tomter, bygningar og annan

fast eigendom 18 015 980 431 18 564 8 669 9 895 594 33

Reguleringsanlegg og kraft-

stasjonar 399 707 0 399 707 295 606 104 101 5 735 29

Medeigarandel i Vikfalli (12%) 189 937 3 115 193 052 129 806 63 246 3 102 30

Nettanlegg produksjon 13 895 0 13 895 10 600 3 295 366 34

Regionalnett –linjer og kablar 43 959 309 44 268 33 323 10 945 1 155 32

Regionalnett -trafostasjonar 28 296 1 081 29 377 17 594 11 783 775 31

Distribusjonsnett – linjer og

kablar 166 852 10 957 177 809 81 171 96 638 4 970 31

Distribusjonsnett -

nettstasjonar 57 415 4 124 61 539 34 074 27 465 2061 26

Driftslausøyre, inventar,

verkty, kontormaskiner m.v. 40 782 4 587 45 369 33 591 11 778 3 157 8

Fiber 12 447 868 2 600 10 715 3 488 7 227 514 15

Anlegg under arbeid 12992 523 274 13 241 0 13 241

Lager av materiell 1 325 595 1 920 0 1 920

Sum 985 622 27 139 3 305 1 009 456 647 922 361 534 22 429

Alle anleggsmidlar har lineær avskrivingsplan.

32

NOTE 9 AKSJEPOSTAR

Investering i dotterselskap

Sognekraft eig 70 % av aksjane i Feios Kraftverk AS og 90% av aksjane i

Offerdal Kraftverk AS. Selskapa har forretningsadresse 6893 Vik i Sogn.

Konsesjonssøknad for utbygging av Feios-vassdraget vart sendt til NVE

hausten 2006, og melding for utbygging av Offerdal-vassdraget vart sendt i

mars 2009. Det er elles inga drift i selskapa, og det er difor ikkje utarbeidd

konsernrekneskap.

Investering i tilknytte selskap

Sognekraft AS eig 225 aksjar tilsvarande 45 % i SEIS AS. Selskapet har

forretningsadresse 6856 Sogndal.

Årsresultat i 2008 kr 103 904

Eigenkapital 31.12.2008 kr 525 734

Sognekraft AS eig 1 766 980 aksjar tilsvarande 22 % i Sognenett AS. Sel-

skapet har forretningsadresse 6856 Sogndal.

Årsresultat i 2008 kr ( 513 755)

Eigenkapital 31.12.2008 kr 7 214 740

NOTE 10 LANGSIKTIGE FORDRINGAR

NOTE 11 BANK, POST

Posten er sett saman slik:

Av dette er 1,7 mill. kroner bundne skattetrekksmidlar og 12,9 mill. kroner

er bunde på depotkonti til fordel for Nord Pool og Statnett. Limit på kasse-

kreditt er 20 mill. kroner, av dette nytta 0,4 mill. kroner pr. 31.12.08.

NOTE 12 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRIN-

FORMASJON

Aksjekapital

Aksjonærane pr. 31.12.2008 var:

B-aksjane kan berre eigast av stat, fylkeskommunar, kommunar eller sel-

skap som stettar krava ikonsesjonslova §4 (lov av 14.12.1977) utan heim-

fall slik desse reglane gjeld til ei kvar tid.I andre høve er B-aksjane fullt ut

jamstilte med A-aksjane.

NOTE 13 EIGENKAPITAL

Eigenkapitalen er endra slik frå 31.12.2007 til 31.12.2008:

Beløp i 1 000 kroner Tal aksjar

Eigar-

andel

Ansk.aff.-

kostnad

Balanse-

ført verdi

Feios Kraftverk AS 70 000 70 % 72 72

Offerdal Kraftverk AS 94 000 90% 94 94

Sognenett AS 1 766

980 22,09 % 1 767 1 767

SEIS AS 225 45 % 230 230

Sum aksjar i dotterselskap

og tilknytta selskap 2 163 2 163

Vestavind Kraft AS 450 14,28 % 5 500 5 500

Balestrand Rådhus AS 10 10,00 % 10 10

REN AS 1 0,23 % 1 1

Leikanger Næringshage AS 100 10,00 % 10 10

Sum aksjar i andre selskap 5 521 5 521

Beløp i 1 000 kroner 31.12.2008 31.12.2007

Lån til Feios Kraftverk AS 7 000 7 000

Sum lån til dotterselskap 7 000 7 000

Kundefordringar finansiering 1 366 1 263

Ansvarleg lån REN AS 16 16

Sum andre langsiktige fordringar 1 383 1 279

Beløp i 1 000 kroner 31.12.2008 31.12.2007

Kassebeholdning

Foliokonto

Forskotstrekk tilsette 1 698 1 686

Bankinnskot depotkonti 25 437 8 249

Sum 27 125 9 935

Aksjonær A-aksjar B-aksjar Sum Eigarandel

BKK AS 420 1680 2100 44,44 %

Vik kommune 187 748 935 19,79 %

Luster

Energiverk A/S 610 - 610 12,91 %

Sogndal

kommune 151 368 519 10,98 %

Luster

kommune 65 260 325 6,88 %

Balestrand

kommune - 118 118 2,50 %

Leikanger kom-

mune - 118 118 2,50 %

Totalt 1 433 3 292 4 725 100,00 %

Beløp i 1 000 kroner Aksje-

kapital

Overkurs-

fond

Anna

eigenka-

pital

Sum

Eigenkapital pr.

31.12.2007 94 500 43 170 112 146 249 816

Estimatavvik vedrø-

rande pensjonar (15 587) (15 587)

Årsresultat 33 054 33 054

Avsett til utbytte (27 000) (27 000)

Eigenkapital pr. 94 500 43 170 102 613 240 283

Beløp i 1 000 Antal Pålydande Balanseført

A-aksjar 1 433 20 000 28 660

B-aksjar 3 292 20 000 65 840

Sum 4 725 20 000 94 500

33

NOTE 14 PENSJONSKOSTNADER OG FOR-

PLIKTINGAR

Selskapet er pliktig til å ha tenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk

tenestepensjon , og har pensjonsordning som oppfyller krava etter denne

lova.

Selskapet nyttar NRS 6A for rekneskapsføring av pensjonskostnader og –

forpliktelsar. Det vert ikkje nytta korridorløysing, alle estimatavvik vert

amortifisert umiddelbart og ført direkte mot eigenkapitalen.

Sognekraft si pensjonsordning omfattar i alt 55 tilsette og 26 pensjonistar. I

tillegg har 22 tilsette som har slutta rett til utbetaling frå pensjonsordninga.

Ordninga gir rett til definerte framtidige ytelsar som i hovudsak er knytt til tal

oppteningsår og lønsnivå ved oppnådd pensjonsalder. Forpliktingane inklu-

derer avtalefesta pensjon (AFP) og er pr. 31.12.2008 dekka gjennom pen-

sjonsforsikringsavtale i BKK Pensjonskasse.

Årets pensjonskostnad kjem fram slik:

Balanseførte forpliktingar kjem fram slik:

Demografiske faktorar og avgang er basert på vanlege føresetnader innan

forsikring.

NOTE 15 LANGSIKTIG GJELD

Avdragsprofil

Ansvarleg lån frå eigarane vart inngått med verknad frå 30.12.98. Lånet var

uoppseieleg i 5 år, men kan no seiast opp med 6 månaders varsel dersom

långjevarar som representerer minst 2/3 av det samla lån er samde om slik

tilbakebetaling.

NOTE 16 BOKFØRT MEIR-/MINDREINNTEKT

I samband med NVE sin kontroll av energiverka si prissetjing og effektivitet

innanfor transport av energi, har Sognekraft AS for 2008 rapportert ei netto

mindreinntekt i denne verksemda på 2,1 mill. kroner, og for 2007 0,8 mill.

kroner. Mindreinntekter vert kravd inn frå overføringskundane i form av

auka overføringstariffar og er difor bokført som ei kortsiktig fordring. Meir-

inntekt vert tilsvarande utbetalt gjennom reduserte tariffar og bokført som

kortsiktig gjeld ved årsskiftet.

Årets meir/ mindreinntekt kjem fram som fylgjer:

Beløp i 1 000 kroner 2008 2007

Nåverdi av årets pensjonsopptening 3 173 3 033

Rentekostnad av påløpt pensjonsforplikting 2 794 2 610

Forventa avkastning på pensjonsmidlar (2 203) (2 002)

Resultatført effekt av estimeringsavvik 484 26

Administrasjonskostnader 181

Netto pensjonskostnad før arbeidsgjevaravgift 4 248 3 848

Periodisert arbeidsgjevaravgift (230) (277)

Netto pensjonskostnad 4 018 3 577

Beløp i 1 000 kroner 31.12.2008 31.12.2007

Påløpte pensjonsforpliktingar 85 715 61 591

Verdi av pensjonsmidlar 41 440 38 070

Faktisk netto påløpt pensjonsforplikting 44 275 23 521

Periodisert arbeidsgjevaravgift 4 693 2 493

Netto pensjonsforpliktingar (etter arbeids-

gjevaravgift) 48 968 26 014

Økonomiske føresetnader:

Diskonteringsrente 3,8 % 4,6 %

Forventa avkastning på fondsmidlar 5,2 % 5,7 %

Forventa framtidig lønsvekst 4,0 % 4,25 %

Forventa pensjonsregulering og auke i

folketrygda sitt grunnbeløp 3,75 % 4,25 %

BELØP I 1.000 KRONER Aktuell

rente 31.12.2008 31.12.2007

Gjeld til kredittinstitusjonar 6,0% 57 790 61 500

Ansvarleg lån frå eigarane 8,0% 50 000 50 000

Øvrig langsiktig gjeld 6,0% 10 10

Sum 107 800 111 510

Beløp i

1 000 kroner

2009 2010 2011 2012 2013 Der-

etter Sum

Gjeld til

kreditt-

institusjonar

12 500 12 500 3 500 3 500 3 500 22 290 57 790

Ansvarleg lån

frå eigarane 50 000 50 000

Øvrig langsik-

tig gjeld

10 10

Sum 12 500 12 500 3 500 3 500 3 500 72 300 107 800

Beløp i 1 000 kroner 2008 2007

Opprinneleg initiell inntektsramme justert for 50 808 48 707

Årets kostnader for overliggjande nett 1 533 1 517

Eigedomsskatt 1 131 1 131

Tilbakeføring av akkumulert meir-/mindreinntekt (63) (1 024)

Årets mindreinntekt KILE-ordninga (2 047) -

Justert inntektsramme 51 362 50 331

Fakturerte inntekter i året 53 508 50 374

Meir-/mindreinntekt pr. 31.12. (2 147) (43)

Inntektsførte/ utgiftsførte renter (20) (21)

Netto meirinntekt pr. 31.12. inkl. renter (2 167) (64)

34

NOTE 17 SKATTAR

Årets skattekostnad kjem fram slik

Betalbar skatt på årets resultat kjem fram slik:

Spesifikasjon av grunnlag for utsett skatt:

Skuldig betalbar skatt i balansen:

NOTE 18 PANTSETJINGAR OG GARANTIAR

Bokført gjeld som er sikra med pant::

Bokført verdi av eigendelar som er stilt som tryggleik for bokført gjeld:

NOTE 19 ANDRE IKKJE BALANSEFØRTE

FORPLIKTINGAR

Sognekraft AS har leveringsforpliktingar på energi til kundar i eige konse-

sjonsområde. I tillegg er det inngått salskontraktar med kundar i andre

konsesjonsområde til standardtariffar, fast pris eller marknadsprisar.

NOTE 20 FINANSIELL MARKNADSRISIKO

Som kraftprodusent er Sognekraft utsett for store svingingar i marknads-

prisane på kraft. For å handtere og redusere denne risikoen har styret

vedteke retningslinjer for risikostyring som tilseier at ein relativt stor del av

krafta skal vere seld for dei første åra. På denne måten vert Sognekraft sitt

årsresultat mindre utsett for svingingane i kraftprisane enn det som elles

ville vore tilfelle. Det er etablert rutinar som sørgjer for at dei fastsette

posisjonane vert overhaldne. Produkt Sognekraft handlar for å redusere

risikoen er futures og forwards på Nord Pool og forwards i den bilaterale

marknaden. I tillegg kjøper Sognekraft sals- og kjøpsopsjonar for sikringsfor-

mål. Sognekraft har ikkje utstedte opsjonar i si portefølje.

Selskapet er utsett for valutarisiko gjennom finansiell handel av kraftkont-

raktar. Desse er notert i euro. Kortsiktig overskotslikviditet vert plassert i

bank.

2008 2007

Betalbar skatt vedk. tidlegare års resultat 226 -

Betalbar skatt på årets resultat 21 814 14 319

- avrekna naturressursskatt (5 943) (5 777)

Brutto endring utsatt skatt alm inntekt 6 123 291

Estimatendring pensjonsforliktelsar (6 062) -

Naturressursskatt 5 943 5 777

Betalbar grunnrenteskatt 19 141 8 863

Brutto endring utsatt skatt grunnrente 3 020 205

Avsatt skatt knytt til endra likning * 1 200 -

Året totale skattekostnad 45 502 23 678

Av dette henført til ekstraordinært resultat - -

Skattekostnad ordinært resultat 45 502 23 678

2008 2007

Ordinært resultat før skattekostnad 78 556 51 849

Permanente forskjellar (22 659) 332

Endring midlertidige forskjellar 22 011 (1 042)

Grunnlag betalbar skatt 77 907 51 139

Skatt 28% 21 814 14 319

31.12.2008 31.12.2007

Forskjellar som vert utligna:

Anleggsmidlar – negative forskjellar 69 066 71 845

Anleggsmidlar – positive forskjellar

Omløpsmidlar 7 592 7 042

Gjeld 50 073 25 833

Sum 126 731 104 720

Utsett skattefordel (28%) 35 485 29 322

Utsett skattefordel grunnrente (30%) 20 803 21 353

Utsett skattefordel i balansen 56 288 50 675

31.12.2008 31.12.2007

Betalbar naturressursskatt/ skatt på

alminneleg inntekt 23 216 20 955

Betalbar grunnrenteskatt 19 141 19 586

Skuldig betalbar skatt i balansen 42 357 40 541

Spesifikasjon av betalbar

skatt på grunnrente Årøy Målset Refsdal Hove

Brutto grunnrenteinntekt 81 446 3 633 19 528 14 177

Friinntekt 8 055 344 1 638 1 581

Skattemessige avskrivingar 7 276 238 1 356 1 492

Øvrige driftskostnader 17 576 989 4 176 4 347

Årets netto grunnrenteinn-

tekt 48 539 2 062 12 358 6 757

Negativ grunnrenteinntekt

pr. 01.01.2008 - 10 971 - 3 850

Grunnlag betalbar grunn-

renteskatt 48 539 -8 909 12 358 2 907

Betalbar grunnrenteskatt

30% 14 562

- 3 707 872

Beløp i 1 000 kroner 31.12.2008 31.12.2007

Kassekreditt 437 10 405

Gjeld til kredittinstitusjonar 57 790 61 500

Sum 58 227 71 905

Beløp i 1 000 kroner 31.12.2008 31.12.2007

Kraftstasjonar 170 642 176 730

Faste eigedommar 32 623 33 199

Sum 203 265 209 929

* Selskapet har fått vedtak og varsel om endra likning for perioden 2004-

2007 knytt til frådrag for rentekostnad ansvarleg lån. Vedtaket som galdt

perioden 2004-2005 vart påklaga i juli 2008. Endeleg vedtak er venta 1.

halvår 2009.

35

Revisjonsmelding 2008

36

Sognekraft AS • Postboks 3 • 6891 Vik i Sogn • Telefon: 57 69 86 00 • E-post : post@sognekraft.no