Medlemsskriv nr. 1 Mars 2010

Å r s m ø t e ONSDAG 17. MARSkl. 19:30 på Utstein kloster HotellProgram; sjå side 6

Å r s m e l d i n g n r . 5 2 – 2 0 0 9

2

“Dæ va edane, dette” [jærsk uttrykk, spøkefullt brukt av kunder

når vi har gitt dem et gunstig tilbud]

Telefon 51 78 96 00. www.klepp-sparebank.no

Foto

: Esp

en G

ees

3

Ein stor takk til våre annonsørar Klepp Sparebank

Felleskjøpet Rogaland og Agder

Dekk1

Time Sparebank

ATV Gården

A K Maskiner

Partner Rekneskap

Norstone

Landbruk og Maskin

Fatland

Moi A/S

Clause

Agromiljø, Finnøy

J. S. Service

Addcon Nordic AS

Norsk Naturgjødsel

Arvid Hove

Fiskå Mølle

Yara gjødsel

Vekstmiljø/Norgro

Sele Gjødseltransport

Vinterlandbruksskulen i Ryfylke

Sigve Dahlen

Vinterlandbruksskulen Jæren

HLB

Reime Agri AS

.

4

Innhald  

Innkalling til årsmøte i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 6

Styret 7

Fagråd 8

Medlemskontingent for 2009 19

Rekneskap 2009 / Budsjett 2010 10

Balanse 11

Noter til regnskapet 2009 12

Anvendelse av fondsmidler 2009 13

Revisjonsberetning 14

Innstilling frå valgnemnda 2010 15

Medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 2009 17

Strategiplan 18

Arbeidsåret 2009 19

Aktiviteten 2009 20

Åpne fagmøter, markdager og kurs 2009 23

Forsøksoversikt 24

Rådgjevingsprosjekt med ekstern finansiering 27

Prosjekt og forsøk med registreringar 28

Ansatte i NLR-Rogaland 2010 32

Støttemedlemmer 35

Forsøksmelding 2009 37

Været 2009 37

Grovfôr 40 

Kvalitetsprognosar i gras 2002-2009 40 Meir miljømessige spreiemåtar for husdyrgjødsel 43

Rapport fra prosjekt økologisk kulturbeite 45

Høyforsøk i forbindelse med prosjekt ”Høy til hest” 46

Storskalaforsøk i eng med biorest og husdyrgjødsel, Åna fengsel 49

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng 51

Rettleiingsprøving i flerårig raigras 53

Raigras og raisvingel, sortar og blandingar 54

Resultat frå sortsprøving av fleirårig engelsk raigras frå Barnburg i Holland 55

Verknad av beinmjøl til eng 57

Gjødsling med og utan svovel til eng 60

Fortørking av gras. Verknad av strengbredde på tørkefart og kjemisk innhald i gras 61

Ulike sprøytemiddel mot høymole i attlegg 63 Samanlikning av grasartar/blandingar frå FK med grasartar/blandingar frå frøfirma Swalôf i Sverige 64

Samanlikning mellom Dansk grasfrøblanding u/kløver 65

5

og grasfrøblandingar frå Strand Unikorn/Fiskå Mølle.

Korn 66 

Forsøk med byggsorter 66

Forsøk med byggsorter, soppbekjempelse og vekstregulering 68

Forsøk med havresorter, soppbekjempelse og vekstregulering 71

Våtsåing av bygg 73

Solaritt-silikatisk gjødsel- og kalkingsmiddel 73

Polysakkarider i bygg og havre 73

Storskalaforsøk i bygg med biorest og husdyrgjøsel 74

Potet 76 

Verdiprøving i potet 76

Halvseine sorter 76

Potetsorter til HOFF for sous vide 83

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009 85

Hagebruk 89 

Prosjekt, utnytting av molekylære metodar i miljøvenleg bekjemping av sjukdomar i gulrot 89

Prosjekt, bladskimmel i agurk, løk, vårløk og salat på friland 89

Prosjekt, kålbladskimmel 90

Prosjekt. Kålrotprosjekt 2009-2011 90

Conserve mot kålfluga i sådd kålrot 91

Ugrasmiddel i gulrot under plast 93

Nye middel i gulrot på mineraljord 95

Ugrasmiddel i vårløk (også i såløk og purre) 99

Forsøk med Boxer og Centium i kålrot, blomkål og brokkoli under plast 100

Boxer og Command mot frøugras i nepe 103

Fenix mot ugras i stangselleri og knollselleri 103

Fungicidforsøk mot selleribladflekk i selleri 104

Fungicidforsøk mot kålbladskimmel i blomkål/brokkoli 107

Insektnett mot kålfluga i kålrot 109

Bruk av sandfeller til varsling av egglegging av kålfluga 111

Limfeller 113

Restmengdanalysefelt 113

Sortsprøvingar 113

6

Innkalling til årsmøte i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Onsdag 17. mars 2010 kl 19:30 på Utstein Kloster Hotell, Finnesand på Mosterøy Sakliste: 1) Åpning av årsmøtet. 2) Godkjenning av innkalling og sakliste. 3) Valg av referent. 4) Valg av to til å skrive under møteprotokollen. 5) Orientering fra styret. 6) Godkjenning av regnskapet for 2009. 7) Godkjenning av årsmelding for 2009. 8) Valg (se vedlagt innstilling fra valgkomiteen).

a) Valg av styreleder for 1 år. b) Valg av tre styremedlemmer for 2 år. c) Valg av tre varamedlemmer i nummerorden til styret for 1 år. d) Valg av revisor. e) Valg av to medlemmer med personlige varamedlemmer til valgkomiteen; ett fra

krins 1 og ett fra krins 3. Begge velges for 3 år. f) Valg av leder for valgnemnd. g) Valg av møteleder med vara til neste års årsmøte

9) Godtgjørelse til tillitsvalgte. 10) Innkomne saker. Orienteringer: Ane Harestad: prosjekt: ”Auka økologisk mjølkeproduksjon i Rogaland”

Arne Vagle: prosjekt: ”Auke av potetproduksjonen”, og status for PCN.

- Matservering

- Biogass er temaet i siste del av møtet. Orientering ved Ernst Petter Axelsen, daglig leder i Hå Biopark AS.

7

Styret 2009 Etter 51 år med ”forsøksring” som siste del av navnet på organisasjonen vår, vedtok

årsmøtet i 2009 å endre navn til Norsk Landbruksrådgiving Rogaland (NLR Rogaland). Med dette valget er vi på linje med sentrale anbefalinger, og framstår nå som en del av familien Norsk Landbruksrådgiving. Navneendringen innebærer i denne omgang ikke endring av tjenestetilbudet, og primærområdet vårt er fortsatt 14 kommuner på Jæren og i Ryfylke; fra Hjelmeland, Finnøy og Kvitsøy i nord, til Hå i sør.

Organisasjonen har i dag tre kontorer; hovedkontor på Særheim og avdelingskontor i Årdal og på Judaberg. I 2010 vil styret vurdere om det er rasjonelt for medlemmene og organisasjonen å opprettholde kontoret på Judaberg etter at tunnelen til Talgje og Finnøy ble åpnet høsten 2009. Det forutsettes da at det må være mulig å gi et godt tilbud til medlemmene i Finnøy kommune.

Fra 1. januar 2010 overtok Norsk Landbruksrådgiving ansvaret for bygningsplanlegging fra Fylkesmannsembetene. I vårt fylke har så langt ingen av rådgivingsenhetene vedtatt å starte opp denne tjenesten. Styret i NLR Rogaland har flere ganger drøftet om det er behov for et slikt tilbud her, og om det vil være økonomisk forsvarlig å drifte det. Vi har fram til nå ikke sett at behovet er stort nok til at det vil være mulig å finansiere en slik tjeneste.

NLR Rogaland har i senere år blitt involvert i ulike drøftinger omkring biogass basert på naturgjødsel. I 2010 vil vi, i samarbeid med andre rådgivingsenheter i landet, og Norsk Landbruksrådgiving sentralt, avklare hvilke oppgaver vi bør påta oss i denne sammenheng.

Vårt styremedlem Anne Berit Verpe var fram til årsmøtet i 2009 medlem av styret i Norsk Landbruksrådgiving, men takket da nei til gjenvalg. Vi vil takke henne for svært god innsats for organisasjonen på nasjonalt plan, og skulle ønske at hun hadde hatt mulighet til å fortsette i dette vervet.

Arild Børge Skjæveland vil slutte som daglig leder sommeren 2010. Styret startet før nyttår prosessen med å finne ny person til å overta stillingen.

Styret vil takke alle ansatte for innsatsen i året som gikk. Det har i 2009 blitt avholdt 7 styremøter og 44 saker er behandlet.

-Olav Bjarte Nese

Olav Bjarte Nese, leder, Klepp

Jostein Salte Hå

Anne Berit Verpe, Hjelmeland

Oddmund Sevheim, Finnøy

Miriam Sør-Reime Hå

Trond Vistnes; Randaberg

Arne Vagle, ansattes representant

8

Fagråd

Fagrådene er idèforum og bør komme med innspill til det eksisterende rettleiingstilbud. Fagrådene skal stå for den faglige prioritering innen forsøk, prøvinger og rettleiing.

Fagråd for grovfôr

Sigmund Rangen, Hå (leder), Lars Rune Hole, Strand, Tor Gunnar Østebø, Sola, Randi T. Nese, Klepp, Thor Helge Garborg, Time og Oddmund Sevheim, Finnøy, (fra styret). Fagrådet hadde 1 møte i 2009. Fagråd for potet Bjarte Nærland, Hå (leder), Helge Sele, Klepp, Kjell Ingar Bø, Randaberg og Trond Vistnes, Randaberg (fra styret). Fagrådet hadde 1 møte i 2009. Fagråd for korn Tjalve Braut, Klepp (leder), Elling Stangeland, Sandnes, Njål Stokka, Hå og Jostein Reianes, Rennesøy (fra styret). Fagrådet hadde 1 møte i 2009. Fagråd for grønnsaker Trygve Skretting Bore, Klepp (leder), Oddvar Sømme, Sola, Kåre Wiig, Klepp og Jostein Å Salte, Hå (fra styret). Fagrådet hadde 1 møte i 2009. Fagråd for økologisk landbruk Alexander Rügert-Raustein, Randaberg (leder), Åslaug Årsland Grude, Klepp, Geirmund Øglend, Sandnes og Anne Berit Verpe, Hjelmeland (fra styret). Fagrådet hadde 1 møte i 2009.

9

Medlemskontingent for 2010

Fra antall dekar

Til antall dekar

Pris

Grunnkontingent - - - kr 685

< 1 kr 235

1 - 80 kr 655

81 - 200 kr 1 470

201 - 500 kr 2 130

Grovfôr

501 < kr 2 875

< 1 kr 235

1 - 20 kr 685

21 - 100 kr 1 370 Potet

101 < kr 2 050

< 1 kr 235

1 - 50 kr 285

51 - 150 kr 515 Korn

151 < kr 915

< 1 kr 235

1 - 15 kr 1 085

16 - 30 kr 2 060

31 - 100 kr 2 885

Fa

gk

on

tin

ge

nt

Grønnsaker

101 < kr 3 605

Maksimumskontingent pr. driftsenhet (organisasjonsnummer): kr 4 400

Timepris kr 980

Medlemstjenester med fagkontingent 50 % reduksjon

Medlemstjenester uten fagkontingent 30 % reduksjon

Melkekvoteformidling - alle 30 % reduksjon

Prosjektarbeid NLR 30 % reduksjon

Prosjektarbeid eksternt, ringleder kr 980

Prosjektarbeid eksternt, tekniker 30 % reduksjon

Spreieavtaler kr 15 pr.daa.

Gjødselplaner og jordprøver utføres til timepris.

Fôrannonse internett 1.mnd kr 250

pr. mnd. utover 1. kr 100

Oppdrag belastes med minimum 1 time, deretter pr. halvtime.

Medlemsskap: Grunnkontingent + minimum en fagkontingent.

(Det betales ikke fagkontingent for formidlingstjenester og fôringsrådgiving.)

Samdrifter som betaler en grunnkontingent, får kun tilsendt ett

eksemplar av medlemsskriv og årsmelding.

Enkeltmedlem i samdrift kan få egne medlemsskriv dersom

vedkommende betaler egen fagkontingent.

10

Regnskap 2009 / Budsjett 2010 Budsjett Budsjett Regnskap

INNTEKTER: 2010 2009 2009

Salgsinntekter 400 000 200 000 382 203

Offentlige tilskudd Jordbruksavtalen 1 646 000 1 600 000 1 621 000

Kommunale tilskudd 250 000 220 000 292 575

Prosjekttilskudd 700 000 700 000 2 192 240

Leieinntekter 24 000 31 000 9 000

Medlemsinntekter, kontingent 3 500 000 3 500 000 3 620 950

Medlemsinntekter, salg av tjenester 2 000 000 2 074 000 1 567 487

Feltgodtgjørelse / eksterne oppdrag 500 000 500 000 630 386

Andre inntekter 0 0 21 159

Sum driftsinntekter 9 020 000 8 825 000 10 337 001

KOSTNADER

Innkjøp av materialer og varer 70 000 100 000 136 993

Rådgiving 80 000 50 000 909 131

Sum varekostnader 150 000 150 000 1 046 124

Lønn til fast ansatte 5 650 000 5 530 000 5 808 848

Lønn til andre ansatte 20 000 25 000 11 800

Overtid 20 000 225 000 0

Styre 150 000 80 000 144 583

Arbeidsgiveravgift 885 000 820 000 904 312

Offentlige refusjoner vedr. arbeidskraft 0 0 -81 770

Andre personalkostnader 450 000 400 000 744 817

Sum lønnskostnader 7 175 000 7 080 000 7 532 590

Kostnader lokaler 180 000 200 000 188 965

Leie/leasing av maskiner og inventar 35 000 35 000 27 283

Verktøy, inventar og driftsmaterialer 180 000 180 000 221 147

Reparasjoner og vedlikehold 25 000 25 000 14 272

Fremmede tjenester 210 000 60 000 90 015

Trykksaker 150 000 140 000 156 211

Telefon og porto 200 000 200 000 220 161

Reisekostnader 450 000 450 000 558 572

Salgs-, reklame- og representasjonsk. 10 000 20 000 28 125

Kontingenter og gaver 300 000 300 000 280 141

Forsikringer 40 000 35 000 39 589

Andre kostnader 50 000 90 000 17 503

Tap på krav 30 000 30 000 38 645

Av- og nedskrivninger 90 000 80 000 80 800

Sum annen driftskostnad. 1 950 000 1 845 000 1 961 429

Sum kostnader 9 275 000 9 075 000 10 540 142

Driftsresultat før finansinntekter/-kostnader -255 000 -250 000 -203 141

Finans inntekter/kostnader 200 000 250 000 212 331

Driftsresultat inkl. finansinntekter/-kostnader -55 000 0 9 190

11

.

Balanse

EIENDELER Note 2009 2008

Anleggsmidler

Varige driftsmidler

Tomter, bygninger og annen fast eiendom x 1 060 028 1 131 428

Driftsløsøre x 14 000 23 400

Sum varige driftsmidler 1 074 028 1 154 828

Finansielle anleggsmidler

Investeringer i aksjer og andeler 11 000 11 000

Sum finansielle anleggsmidler 11 000 11 000

Sum anleggsmidler 1 085 028 1 165 828

Omløpsmidler

Fordringer

Kundefordringer 2 128 805 1 761 725

Sum fordringer 2 128 805 1 761 725

Bankinnskudd og kontanter 5 965 994 5 679 268

Sum omløpsmidler 8 094 799 7 440 993

SUM EIENDELER 9 179 827 8 606 821

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital

Innskutt egenkapital

Oppskriving bygg 999 000 999 000

Sum innskutt egenkapital 999 000 999 000

Opptjent egenkapital

Annen egenkapital 4 894 734 4 885 543

Sum opptjent egenkapital 4 894 734 4 885 543

Sum egenkapital x 5 893 734 5 884 543

Gjeld

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 755 320 121 343

Skyldig offentlige avgifter 1 547 255 1 564 701

Annen kortsiktig gjeld 983 519 1 036 233

Sum kortsiktig gjeld 3 286 093 2 722 277

Sum gjeld 3 286 093 2 722 277

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 9 179 827 8 606 821

12

Noter til regnskapet 2009

Varige driftsmidler Driftsløsøre Bygning Oppussing bygning

Totalt

Anskaffelseskost 01.01. 332 515 400 000 787 800 1 520 315 Tilgang i året 0 0 0 0

Akk. oppskrivning 999 000 0 999 000

Avgang kostpris 0 0 0 0

Akk. ordinære avskrivninger 318 515 835 360 291 412 1 445 287

Bokført verdi 31.12. 14 000 563 640 496 388 1 074 028

Årets ordinære avskrivninger 9 400 39 900 31 500 80 800

Lønnskostnader 2009 2008

Lønninger 5 883 459 5 500 455

Folketrygd 904 312 791 542

Pensjonskostnader 558 705 232 706

Andre ytelser 78 540 75 390

Andre personalkostnader 107 573 67 328

Sum 7 532 589 6 667 421

Antall årsverk: 13,4 13,0

Antall ansatte: 15 15 Lån / ytelser til ledende personer

Daglig leder

Lønn 572 906 550 500

Annen godtgjørelse 10 825 10 595

Styre

Honorar 144 583 83 897

Revisor

Revisjonshonorar 30 200 30 000

Konsulenthonorar 6 700 16 200

Egenkapital

Egenkapital 01.01. 5 884 543

Årets resultat 9190

Egenkapital 31.12. 5 893 734

Pensjonspremiefond

Saldo inngående premiefond 01.01. 1 564 193 048

Renter 589 1 586

Tilført avkastning 8 994 14 788

Tilbakeført premie redusert med premie dekket av fond 16 417 -207 858

Saldo premiefond pr. 31.12. 27 564 1 564

2009

13

.

Anvendelse av "Fondsmidler" 2009, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Timer á Interne Innkjøpt Total

kr 475 kostnader

2903 Potetdyrkarlaget

Inngående balanse 38 816,50

Tiltak Grømtprodusentenes Samarbeidsråd

ABS GPS ukentlige telefonmøter 19,3 9 143,75 - 9 143,75

ABS GPS årssamling Gardermoen 29/10-09 12,3 5 818,75 - 5 818,75

ABS/ AV Andel potetsafari 2009 3,0 1 425,00 - 1 425,00

Godskrives kto. 3790 16 387,50

Utgående balanse 22 429,00

2904 Lutelaget

Inngående balanse 3 289,71

Tiltak Forsøk: Raisvingel

Kostnader NLR Rogaland 81,3 38 593,75 - 38 593,75

Tilskudd fra Felleskjøpet Rogaland / Agder - (10 000,00) (10 000,00)

Tilskudd fra DLF Trifolium - (10 000,00) (10 000,00)

Egeninnsats NLR Rogaland -32,2 (15 304,04) - (15 304,04)

Godskrives kto. 3790 3 289,71

Utgående balanse

0,00

2905 Maskinringen

Inngående balanse 404 368,41

Tiltak Utvikling av nye mekaniseringstiltak

1. Skurtresker (korn / erter / frø ) - 140 000,00 140 000,00

1. Tilskudd fra Norsk Landbruksrådgiving - (55 000,00) (55 000,00)

2. Miljøvennlig gjødselspreiing, kostnader 44,0 20 900,00 40 000,00 60 900,00

2. Tilskudd fra Fylkesmannen i Rogaland - (30 000,00) (30 000,00)

Godskrives kto. 1200 (post 1) og kto 3480 (post 2) 115 900,00

Utgående balanse 288 468,41

14

15

Innstilling frå valnemnda 2010 Nemnda består av:

Jostein Stokka, leiar, Time, Einar Rosnes, Stavanger, Atle Tjåland, Time, Odd Birger Bleie, Finnøy og Tjalve Lekvam, Strand. Valnemnda hadde møte 11.01.10 og legg fram følgjande innstilling: Leiar Olav Bjarte Nese, Klepp attval, 1 år Styremedlemmer Anne Berit Verpe, Hjelmeland attval, 2 år

Trond Vistnes, Randaberg attval, 2 år Ester Haugland, Time ny, 2 år Jostein Salte, Hå ikkje på val

Miriam Sør-Reime, Hå ikkje på val

Vara medlemmer Kai Petter Flesjå, Finnøy 1. vara, ny 1 år Torgeir Lima, Gjesdal 2. vara, ny 1 år Geirmund Øglend, Sandnes 3. vara, ny 1 år Revisor BDO AS v/Asbjørn Wathne attval, 1 år To nye medlemmer til valnemnda: Arnt Egil Nærland krins 1 ny, 3 år pers. vara Gunleiv Risa Torstein Haukali krins 3 ny, 3 år pers. vara Olaf Vestersjø leiar valnemnd: Einar Rosnes 1 år Odd Bleie krins 2 ikkje på val, 2 år att

pers. vara Bjarte Austbø Einar Rosnes krins 1 ikkje på val, 1 år att

pers. vara John Nybø

Atle Tjåland krins 1 ikkje på val, 1 år att

pers. vara Sigmund Rangen

Møteleiar for årsmøte i 2011 nestleiar i styret Vara møteleiar: blir utnemnd av styret Godtgjersle for tillitsvalde: Fast godtgjersle for leiar 15 000 pr. år styremedlem 4 000 pr. år Møtegodtgjersle inntil 4 timar 750,- over 4 timar 1 500,- Møtegodtgjersle for valnemnda er som ovanfor: 750,-/1 500,-. Krins 1) Kommunane: Hå, Time, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Sola, Stavanger, Randaberg og Kvitsøy Krins 2) Kommunane: Rennesøy og Finnøy Krins 3) Kommunane: Forsand, Strand og Hjelmeland

Jostein Stokka

leiar

Atle Tjåland

Odd Bleie

Tjalve Lekvam

Einar Rosnes

16

Bryne: Tlf. 51 42 65 80 Nærbø: Tlf. 51 79 85 00 Ålgård: Tlf. 51 61 19 40 Årdal: Tlf. 51 75 26 40

17

Medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 2009

Den 31.12.09 var det 1 826 medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland. (31.12.08 var det 1 861 medlemmer)

Fordelinga på abonnement på kulturane i 2009 ser slik ut: Grovfôr 1555 Korn 176 Potet 106 Grønsaker 59 Økologis 16 Formidling 529

Kommune 31.12.2009

Gjesdal 101

Klepp 279

Time 223 Hå 337

Sola 99

Sandnes 189 Stavanger 43

Randaberg 40 Hjelmeland 118

Strand 87

Forsand 35 Kvitsøy 6

Rennesøy 87

Finnøy 155 Bjerkreim 17

Egersund 2 Lund 2

Etne 1

Vindafjord 1 Karmøy 1

Andre kommunar 3

k

18

Strategiplan 2010 – 2014 Vedtatt i styremøte 19.01.2010 Med Norsk Landbruksrådgiving Rogaland (NLR Rogaland) menes hele organisasjonen inkludert årsmøtet, valgkomiteen, styret, ansatte, og fagrådene. Med begrepet rådgivingsenhet menes andre organisasjoner tilsluttet Norsk Landbruksrådgiving. 1. Navn: Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 2. Visjon: Lokal kunnskap – vår styrke 3. Kjerneverdier: Uavhengig; Kunnskapsbasert; Framtidsretta; Miljøskapende; Nær. 4. Virksomhetside: NLR Rogaland skal utprøve, forske, innhente, utvikle og formidle kunnskap og

ideer til medlemmene og NLRs landsdekkende rådgivingsnett. NLR Rogaland skal arbeide for helhetlig og tilpasset rådgiving. NLR Rogaland skal

ha kontakt med nasjonalt og internasjonalt rådgivings- og forskingsmiljø. 5. Strategiske områder

A. Organisasjon Hovedmål: NLR Rogaland skal ha en organisasjonsstruktur tilpasset medlemmenes behov.

Delmål: Medlemmene skal ha tilgang på spesialkompetanse innenfor de fagfeltene organisasjonen dekker. Delmål: NLR Rogaland skal ha årlig oppdaterte vedtekter.

Hovedmål: NLR Rogaland skal være medlem av NLR og benytte tilbud som er tilgjengelig for organisasjonen. Hovedmål: NLR Rogaland skal ha en inkluderende og samstemt organisasjonskultur.

Delmål: NLR Rogaland skal ha ansatte som trives i organisasjonen. B. Virksomhet

Hovedmål: Medlemmene skal ha tilgang på høy kompetanse. Delmål: Det skal være mulig for NLR Rogaland å tilegne seg spisskompetanse innen eksisterende og nye fagområder.

Hovedmål: NLR Rogaland skal ta initiativ til og drifte nye og framtidsretta prosjekter. Delmål: Nye prosjekter skal gi kunnskap og styrket økonomi til NLR Rogaland.

Hovedmål: NLR Rogaland skal være en serviceorganisasjon. Delmål: Vi skal hjelpe medlemmene med faglige utfordringer.

C. Økonomi Hovedmål: NLR Rogaland skal ha en økonomi som sikrer organisasjonens framtid og gir mulighet for utvikling.

Delmål: Vi skal ha en god og sikker inntjening ved medlemskontingent og salg av tjenester, samt aktiv bruk av organisasjonens nettverk.

Hovedmål: NLR Rogaland skal til enhver tid ha en likviditet som tilsvarer lønnskostnader til ansatte i 6 mnd.

D. Samarbeid Hovedmål: NLR Rogaland skal ha god kontakt med NLR sentralt og rådgivingsenhetene.

Delmål: Vi skal delta og bidra i NLR sine aktiviteter. Hovedmål: NLR Rogaland skal ha god kontakt med organisasjoner og bedrifter tilslutta landbruket i Rogaland.

Delmål: Vi skal følge opp samarbeidsavtaler, delta og være aktive på ulike møtearenaer. Hovedmål: NLR Rogaland skal ha god kontakt med kommunale og lokale statlige myndigheter.

Delmål: Vi skal delta i faglig prosjektarbeid. E. Omdømme

Hovedmål: NLR Rogaland skal framstå som en viktig, profesjonell og positiv rådgivingsorganisasjon.

Delmål: NLR Rogaland skal ha en enhetlig profil med NLR sentralt. Delmål: NLR Rogaland skal være godt kjent i relevante miljøer.

Hovedmål: NLR Rogaland skal framstå som en positiv organisasjon i media. Delmål: Vi skal ha jevnlig profilering i media.

19

Arbeidsåret 2009 Det har gått lettere enn forventet å innarbeide ”Norsk Landbruksrådgiving Rogaland” som nytt navn på organisasjonen vår. Det forekommer nok fortsatt at vi sier ”forsøksring” når vi presenterer oss, men det blir stadig lengre mellom hver gang. Det nye navnet forplikter og skaper forventninger til tilbudene vi skal gi landbruket i tiden framover. Utfordringene er mange i et område av landet med så stor og allsidig produksjon som vi har. På grønnsaksektoren er det etter hvert svært få plantevernmidler som er godkjent, og det legges ned et stort arbeid i utprøving av nye metoder i kampen mot planteskadegjørere og ugras. For potetdyrkerne er ”potetålen”, potetcystenematoden, ofte forkortet til PCN, den store utfordringen. Her gjør vi det som er mulig for å få en endring i regelverk og forvaltningspraksis, slik at dyrkerne kan ha kontroll med hvor nematoder finnes, uten at produksjonen må innstilles. For næringen er det viktig at vi deltar i samarbeid, drøftinger og utprøvinger med andre parter i samfunnet for å finne gode framtidsretta løsninger. Vi er blant annet engasjert i utfordringene med ugras som sprer seg fra vegskråninger og ubrukte arealer, utprøving av utstyr for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, og problemstillinger i forbindelse med framtidig produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel. I vedtatt strategiplan for Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er visjonen: ”lokal kunnskap – vår styrke”. Den kompetansen vi har er likevel basert på nasjonal og internasjonal kunnskap. De ansatte deltar i nettverk som utveksler kunnskap og erfaringer. Vi selger fortsatt rådgivingstjenester til Island og flere områder i det tidligere Jugoslavia. Norsk Landbruksrådgiving sentralt, så vel som egen organisasjon samarbeider med Dansk Landbrugsrådgivning (DLBR), en organisasjon som har 3 500 ansatte. Vi har her tilgang på informasjon og kunnskap som er relevant for landbruket i vårt område. Men det er først og fremst den lokale kunnskapen som er vårt fortrinn i konkurranse med rådgivere fra andre land. Høsten 2008 introduserte vi ”fôringsrådgiving”. Dette har blitt godt mottatt, og har også gitt oss flere nye medlemmer. Det vil være naturlig for organisasjonen å vurdere nye tilbud til medlemmene i tiden framover. Kanskje Norsk Landbruksrådgiving en gang i framtiden blir en organisasjon som kan gi et helhetlig tilbud til medlemmene/eierne, men da må ”eierne” først forstå verdien av å samle spisskompetansen i konsentrerte fagmiljø. I dag er det svært få personer som tar agronomisk utdannelse på videregående skole og høgskolenivå. Dersom stadig større deler av rådgivingskorpset må rekrutteres fra utlandet, vil det føre til at den lokale kunnskapen etter hvert blir en mangelvare i rådgivingsapparatet. Jeg håper at det videre arbeidet med videreutvikling av et ”landbrukets kompetansesenter” på Særheim kan medvirke positivt til å styrke fagmiljøet i vårt område. Sommeren 2010 slutter jeg som daglig leder i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland. Jeg vil benytte anledningen til å takke samarbeidspartnere, kunder, styret, medlemmene, og ikke minst kollegaer for samarbeidet. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er en sterk organisasjon og en viktig medspiller i det lokale landbruket. Det er viktig at medlemmene deltar aktivt i den videre utviklingen av organisasjonen i samarbeid med de ansatte. -Arild Børge Skjæveland

Strategiplan 2010 – 2014 Vedtatt i styremøte 19.01.2010 Med Norsk Landbruksrådgiving Rogaland (NLR Rogaland) menes hele organisasjonen inkludert årsmøtet, valgkomiteen, styret, ansatte, og fagrådene. Med begrepet rådgivingsenhet menes andre organisasjoner tilsluttet Norsk Landbruksrådgiving. 1. Navn: Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 2. Visjon: Lokal kunnskap – vår styrke 3. Kjerneverdier: Uavhengig; Kunnskapsbasert; Framtidsretta; Miljøskapende; Nær. 4. Virksomhetside: NLR Rogaland skal utprøve, forske, innhente, utvikle og formidle kunnskap og

ideer til medlemmene og NLRs landsdekkende rådgivingsnett. NLR Rogaland skal arbeide for helhetlig og tilpasset rådgiving. NLR Rogaland skal

ha kontakt med nasjonalt og internasjonalt rådgivings- og forskingsmiljø. 5. Strategiske områder

A. Organisasjon Hovedmål: NLR Rogaland skal ha en organisasjonsstruktur tilpasset medlemmenes behov.

Delmål: Medlemmene skal ha tilgang på spesialkompetanse innenfor de fagfeltene organisasjonen dekker. Delmål: NLR Rogaland skal ha årlig oppdaterte vedtekter.

Hovedmål: NLR Rogaland skal være medlem av NLR og benytte tilbud som er tilgjengelig for organisasjonen. Hovedmål: NLR Rogaland skal ha en inkluderende og samstemt organisasjonskultur.

Delmål: NLR Rogaland skal ha ansatte som trives i organisasjonen. B. Virksomhet

Hovedmål: Medlemmene skal ha tilgang på høy kompetanse. Delmål: Det skal være mulig for NLR Rogaland å tilegne seg spisskompetanse innen eksisterende og nye fagområder.

Hovedmål: NLR Rogaland skal ta initiativ til og drifte nye og framtidsretta prosjekter. Delmål: Nye prosjekter skal gi kunnskap og styrket økonomi til NLR Rogaland.

Hovedmål: NLR Rogaland skal være en serviceorganisasjon. Delmål: Vi skal hjelpe medlemmene med faglige utfordringer.

C. Økonomi Hovedmål: NLR Rogaland skal ha en økonomi som sikrer organisasjonens framtid og gir mulighet for utvikling.

Delmål: Vi skal ha en god og sikker inntjening ved medlemskontingent og salg av tjenester, samt aktiv bruk av organisasjonens nettverk.

Hovedmål: NLR Rogaland skal til enhver tid ha en likviditet som tilsvarer lønnskostnader til ansatte i 6 mnd.

D. Samarbeid Hovedmål: NLR Rogaland skal ha god kontakt med NLR sentralt og rådgivingsenhetene.

Delmål: Vi skal delta og bidra i NLR sine aktiviteter. Hovedmål: NLR Rogaland skal ha god kontakt med organisasjoner og bedrifter tilslutta landbruket i Rogaland.

Delmål: Vi skal følge opp samarbeidsavtaler, delta og være aktive på ulike møtearenaer. Hovedmål: NLR Rogaland skal ha god kontakt med kommunale og lokale statlige myndigheter.

Delmål: Vi skal delta i faglig prosjektarbeid. E. Omdømme

Hovedmål: NLR Rogaland skal framstå som en viktig, profesjonell og positiv rådgivingsorganisasjon.

Delmål: NLR Rogaland skal ha en enhetlig profil med NLR sentralt. Delmål: NLR Rogaland skal være godt kjent i relevante miljøer.

Hovedmål: NLR Rogaland skal framstå som en positiv organisasjon i media. Delmål: Vi skal ha jevnlig profilering i media.

20

Aktiviteten i 2009

Jordprøver og gjødselplan

Det ble tatt jordprøver hos ca. 150 medlemmer, og ca. 300 gjødselsplaner ble laget på skifteplan i 2009. I tillegg er det utarbeidet enkelte manuelle planer.

Medlemsskriv Antall Landbruksrådgivingen i Bondevennen 8 Medlemsskriv (årsmelding) 1 Grovfôrskriv / Grovfôrnytt 7

E-postskriv Antall Grovfôr 27 Korn 8 Potet 12 Hagebruk 10

Økologisk fagstoff er integrert i våre skriv, i tillegg er det utsendt ett eget medlemsskriv og ett e-postskriv for økologisk landbruk.

Utvidet rådgivingstilbud innen ulike fagfelt. Storfegruppa for Hjelmeland, Strand og Forsand, ca. 20 medlemmer, har hatt 4 møter (ei samling sammen med Tine Storfehelsetjenesten) og to turer (Austre Åmøy & Mosterøy og Finnøy & Rennesøy).

Fast oppfølging i grønnsaker: 15 grønnsaksdyrkere fikk faste besøk (etter behov) gjennom hele vekstsesongen.

Limfeller i gulrot: 25 dyrkere hadde til sammen registrering på over 80 stasjoner.

Rådgivingsavtaler, økologi: 2 avtaler er avsluttet i 2009. Ingen nye er startet.

Erfaringsgruppe, økologisk melkeproduksjon: 1 gruppe har hatt 3 møter i 2009.

Erfaringsgruppe, økologisk kornproduksjon: 1 gruppe har hatt 3 møter i 2009.

Gratis førsteråd for omlegging til økologisk drift: Vanlig GFR: 2 besøk gjennomført GFR-melk: 7 besøk gjennomført GFR-sau: 4 besøk gjennomført

Økonomirådgiving: 7 bruk i Ryfylke og på Jæren har fått utarbeidet driftsplan.

Rådgiving i samdrift: 1 samdrift har fått rådgiving.

21

Fôringsrådgiving som nytt tilbud i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Tilbudet til medlemmene startet opp for noe over ett år siden. Erfaringene så langt er svært positive. Medlemmene har flittig brukt tjenesten. For de unge gjelder det alt fra betydningen av nok og godt grovfôr, til stell av kalv, ungdyr og melkekyr. For de mer garvede i faget går mye av diskusjonen på forholdet kraftfôr/grovfôr. Hvor stort er behovet for kraftfôr i den og den situasjonen? Erfaringer mange av de aktive melkeprodusentene har, er at en er avhengig av et topp grovfôr for i det hele tatt å kunne lykkes. Denne vinteren har det vært helt tydelig at melkemengden i mange fjøs har variert med varierende grovfôrkvalitet. Forsøk på å øke kraftfôrmengden for å kompensere for dårligere grovfôr, har sjelden gitt resultater i form av mer melk. I denne forbindelse er det viktig å si at det er stor variasjon mellom bruk på kraftfôrbruken. Melkebruk med like forutsetninger kan ha en forskjell fra 20 FEm kraftfôr/100 kg melk til 34 FEm kraftfôr/100 kg melk. Det er viktig å ha fokus på dette, og å kunne overbevise produsentene om at slikt grovfôr er godt melkefôr. Samtidig er det viktig å gjøre produsenten bevisst på fornuftig styring av kraftfôret etter kalving med tanke på at dyret stimuleres til høgt grovfôropptak for å oppnå et godt vommiljø og økt trivsel. Økt fokus på større grovfôropptak og redusert kraftfôr vil være med og sikre bedre inntjening og økonomi i produksjonen.

Formidling av kvote, fôr, maskiner og gjødsel Kvoteformidling via Norsk Landbruksrådgiving Rogaland. Følgende tabell viser utviklingen de 3 siste årene:

Aktivitet 2009 2008 2007 Antall utleide kvoter 25 31 ordning ikke innført Antall leietakere 48 38 Kvoteliter 2 154 856 2 466 696 Antall solgte kvoter 37 39 53 Antall kvotekjøpere 54 68 78 Kvoteliter totalt solgt 3 529 702 3 317 228 4 673 044

Fôrformidling. Gode avlinger medfører at det er en god del fôr på markedet. Har lagt internettsida vår ut på finn.no i perioder for å nå nye kunder. Maskinformidling. 22 entreprenører har lagt inn maskiner/redskap i det nye maskinregisteret. For å få maskiner/redskap inn i registeret, må en være medlem i Norsk Landbruksrådgiving. Maskinregistret ligger på internettsida vår, og er tilgjengelig for alle som søker maskiner/redskap.

Fjørfegjødselformidling 2006 2007 2008 2009 Til Norsk Naturgjødsel AS 85 cont 67 cont 103 cont 105 cont Til ledig spredeareal 72 cont 103 cont 157 cont 261 cont

22

• Raskere og sikrere etablering • Sparer arbeid• Mindre jordpakking• Såfrøtank 400L

• Røring • Lessing i vogn• Slangespredning• For traktordrift, elektrisk- eller stasjonær motor.

Økonomisk og miljøvennlig gjødselhåndtering

For mer informasjon:www.agromiljo.no

Tlf: 51 71 20 20Mob: 98 29 18 50

Våtsåings aggregatfor AM-stripespreder

AM-kum - rimelig lager:

AM - pumper:Nå større, opptil 1062 m/3• Kan leases • Rask avskriving• Godkjent for tilskudd• Lav totalkostnad• Enkel montering

Stripespreder for slepeslange:

Vedlikeholdssåing

Kontrollenhet

Såing ved et knappetrykk

• Stor kapasitet (150 m3/t)• Nøyaktig spredning også i hellende terreng• Mengdemåler standard• God gjødselvirkning• Robust og driftsiker• Minimalt vedlikehold

23

Åpne fagmøter, markdager og kurs 2009 Kurs Mars og november: Autorisasjonskurs plantevern, nytt bevis og fornying på Særheim

Grovfôr 02.02. Gjødselmøte, Undheim 19.05. Ensileringsmøte med gårdsbesøk, Særheim 11.06. Fagdag/demo miljømessig spredeutstyr for husdyrgjødsel, Gjesdal 3 fagmøter ”Høy til Hest” på Særheim i april og oktober

18 fagmøter, februar-mars 15 markvandringer, mai

16.01.-17.01. Økologisk fag- og inspirasjonssamling på Høyland Gard, Årdal.

Korn 25.03. Fagdag med rett spredning av mineralgjødsel, Særheim 26.03. Kornmøte med alternative proteinvekster, Genoloftet 06.05. Plantevernmøte potet/korn, kveldsmøte Genoloftet 12.05. Markvandring i korn, Horpestad, Klepp. 29.06. Markvandring i korn, Øksnevad, Klepp. SMS-varsling møte/skadegjører.

Potet 19.01. Tidlig potetmøte i Randaberg. 09.02. Potetmøte om hydraulikk og dyser, Randaberg 06.05. Plantevernmøte Veksthusloftet, Særheim. 13.05. Potetsetting med hest, Potetfestival opplegg, Særheim. 09.09. Potetopptak med hest, Potetfestivalen, Særheim. 11.09.-12.09. Potetfestivalen 2009, Bryne, egen stand. 02.12. Potetmøte, ”Boremøte”, Genoloftet, Særheim.

SMS-varsling møte/skadegjører. 12 kveldsmarkvandringer, 3 ulike steder.

Grønnsaker 20.02. Møte med dyrkere av tidlige kålvekster, Særheim.. 20.02. Møte med tidliggulrot dyrkere, Særheim. 20.02. Møte med frilandsgulrot dyrkere, Særheim. 05.05. Markdag tidliggrønnsaker, Randaberg. 13.05.-15.06. Gulrotsafari på Vik og i Klepp (6 ganger) 11.06. Markdag i tidliggulrot og frilandsgulrot, Brusand. 30.09. Markdag i seine gulrotsorter, Brusand. 01.12. Sorts og plantevernmøte på Særheim.

Høiland Gard,

24

Forsøksoversikt

Grønsaker

Forsøk

Forsøksvert

Forsøk

Regi- strering

Ugras

Ugrasmiddel i gulrot under plast Bru gard, Laurits Stokkeland, Brusand

1

Ugrasmiddel i gulrot på friland Jæren gulrotpakkeri, Trygve Skretting Bore, Klepp

1

Ugrasmiddel i kålrot, brokkoli og blomkål under plast

Solbjørg Tveit Wiig og Johannes Wiig, Vik

1

Ugrasmiddel i sådd og planta vårløk Bru gard, Laurits Stokkeland, Brusand

1

Fenix mot ugras i stangselleri og knollselleri

Liv Ree Wiig og Gunnar Wiig, Vik

2

Boxer og Command mot frøugras i nepe Helga og Odd Undem, Åse 1

Sopp

Fungicidforsøk mot kålbladskimmel i brokkoli

Andreas Wiig, Vik 2

Fungicidforsøk mot selleribladflekk i selleri Liv Ree Wiig og Gunnar Wiig, Vik

1

Skadedyr

Conserve mot kålfluga i sådd kålrot Helge og Annelin Sveinsvoll, Sveinsvoll

1

Sandfeller – varsling av egglegginga til kålfluga

Vik og Heigre 2

Limfeller, oppfylgjing 25 > 80

Forsøk med insektsnett i økologisk dyrking av kålrot

Øksnevad vgs. 1

Sortsregistrering

Gulrot > 20

Krossblomstra vekstar > 25

Isbergsalat, spesialsalat >15

Purre 8

Restanalysefelt

I vårløk (Acrobat) Bru gard, Laurits Stokkeland, Brusand

1

I kålrot (Conserve) Helge og Annelin Sveinsvoll, Sveinsvoll

1

VIPS

Varsling av gulrotfluga

Tore T Wiig og Bodil L Wiig, Vik og Helga og Odd Undem, Åse.

4

Registrering av mjøldogg i kålrot Sven Lode, Torleif Sunde, 11

25

Wiig Gartneri – Kåre Wiig, Hilde Skjørestad og Ervin Skretting, Nikolai og Ådne Skrettingland, Annelin og Helge Sveinsvoll,

Registrering av selleribladflekk i selleri Bru gard, Laurits Stokkeland, Brusand, Liv Ree Wiig og Gunnar Wiig, Vik, Wiig gartneri, Kåre Wiig, Vik.

10

Grude Gartneri, Leif Johan Grude, Klepp st.

3

Hilde Skjørestad og Ervin Skretting, Ogna

4

Bru gard, Laurits Stokkeland, Brusand

6

Helga og Odd Undem, Åse 2

Kari og Karleif Lerang, Randaberg

4

Kjell Vestvik, Randaberg 2

Prosjekt Bladskimmel i agurk, løk, vårløk og salat på friland

Einar M Hanasand, Randaberg 5

Andreas Wiig, Vik 6

Helga og Odd Undem, Åse 2

Einar M Hanasand, Randaberg 8

Liv Ree Wiig og Gunnar Wiig, Vik

1

Wiig gartneri, Kåre Wiig, Vik 1

Registrering av kålbladskimmel (Kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland)

Kari og Karleif Lerang, Randaberg

3

Kålrotprosjekt, hovudfokus på ugrasbekjemping

2 1

Korn

Forsøksnavn Vert Antall felt

Sortsforsøk i bygg John Nybø, Randaberg 1

Sortsforsøk i bygg Øksnevad vgs, Klepp 1

Sort x sopp x stråfôrkort i bygg Åna Fengsel, Hå 1

Sort x sopp x stråfôrkort i bygg Helge og Odd Sele, Klepp 1

Sortsforsøk i havre Dag Tore Svendsvoll, Klepp 1

Sortsforsøk i havre Ove Åse, Klepp 1

Solaritt i korn Arvid Hove, Sandnes 1

Kvalitet og bygg og Havre Einar Sunde, Stavanger 1

Biorest forsøk Åna Fengsel, Hå 1

26

Potet

Forsøksnavn Vert Antall felt

Sortsforsøk. Halvsein potet Frank Kvia, Nærbø 1

Sortsforsøk. Halvsein potet Pål Anda, Klepp 1

Sortsforsøk. Sous vide potet Tobias Gudmestad, Hå 1

Sortsforsøk. Sous vide potet Helge og Odd Sele, Sele 1

Graveprøver potet   7stk

Sortsforsøk. Halvsein potet Frank Kvia, Nærbø 1

Sortsforsøk. Halvsein potet Pål Anda, Klepp 1

Grovfôr

Forsøksnavn: Verter Felt

Avlingsregistrering erter Einar Rosnes, Roy Helge Kverme 2 

Avlingsregistrering/sortforsøk i mais Martin Jørpeland 1 

Fortørking og slåtteteknikk Njål og Terje Stokka 1 

Gjødsling husdyrgj. med Flex-blanding Njål og Terje Stokka 1 

Gjødsling husdyrgj. Miljømessig spredning Tarjei Gjesdal 1 

Gjødsling husdyrgj. Miljømessig spredning Svein Egil Auglend 1 

Gjødsling og mineralinnhold. Svovel Oddmund Sevheim 1 

Kvalitetsprognose eng Rennesøy, Klepp, Time, Sola, Gjesdal, Hjelmeland, Årdal. 7 

Sortsforsøk Barenbrug flerårig raigras. Ole Andreas Aarsland 1 

Sortsforsøk Strand Unikorn AS danske og norske blandinger Svein Egil Auglend 1 

Sortsforsøk. Høyblandinger og dyrkingssystem Magnus Folkvord, Johannes Wiig 2 

Sortsforsøk. Raigras i nye dyrkingsområder Årdal 1 

Sortsforsøk. Raigras og raisvingel, sorter og blandinger Reidar Roda 1 

Sortsforsøk. Raigras og raisvingel, sorter og blandinger Ole Andreas Aarsland 1 

Sortsforsøk sorter og blandinger fra Swalôf Sverre Varhaug 1 

Sortsforsøk. Hykor/Frisk/Lofa Årdal 1 

Ugras. Sprøyting mot høymol Svein Egil Auglend 1 

Biorest og husdyrgjødsel Åna Kretsfengsel 1 

Beinmjøl i eng Tom Dyvik 1 

Avlingsregistrering i kalka økologisk beite Geirmund Øglend 1 

Avlingsregistrering i gjødsla økologisk beite Gunvor Eggebø Næss 1 

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Tarjei Gjesdal og Gunnar Bø 2 

27

Prosjekt med ekstern finansiering Auka produksjon av økologisk mjølk og storfekjøt i Rogaland Prosjektet har teke del i undervisning på fagskulane i landbruk. Det vart arrangert 4 fagmøte med tema økomjølk, økokorn, beite og økokraftfor, samt fagtur til Sverige og deltaking på økologisk fag- og inspirasjonssamling og Biofach i Tyskland. Prosjektet har følgt opp bruk som har fått GFR-mjølk, skrive artiklar til Bondevennen og Økologisk Landbruk, og arrangert eit omleggingskurs.

Arvesølv og handlingsplan for slåttemark Gjennom prosjektet ”Arvesølv” vart arbeidet med å laga to skjøtselsplanar starta, ein for lyngmark og ein for naturbeitemark. Gjennom ”Handlingsplan for slåttemark” vart det laga ein skjøtselsplan for slåttemark med solblom.

Kvalitet innan skrellepotet til Fjordkjøkken AS Norsk Landbruksrådgiving Rogaland deltok i eit forprosjekt kor ein kartla og analyserte kvalitets-utfordringane ved skrellepotetproduksjonen på Jæren for alle ledd i verdikjeda, frå råstoffproduksjon til omsetjing av ferdige Fjordlandprodukt. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland utarbeidde ein rapport på grunnlag av intervju av ein del potetprodusentar til Hoff. I tillegg hadde ein samtalar med ulike fagmiljø i inn og utland som jobbar med skrellepotet. Vi lagte ein rapport med tilråding på arbeid som bør jobbast vidare med i eit hovudprosjekt. Oppdragsgivar er Hoff Jæren.

Auka potetproduksjonen i Rogaland Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har fått innvilga pengar til eit nytt 3-årig potetprosjekt i Rogaland. Bakgrunnen er at HOFF Jæren treng meir råstoff til sin sous vide produksjon. Det er bestemt i HOFF å flytte all produksjon av denne typen til deira anlegg på Jæren. Dette fører til at ein får eit auka råstoffbehov tilsvarande ca 3000 daa poteter. I Rogaland har ein dei siste åra hatt eit areal på ca 10 000 daa poteter. Det meste av dette dyrkast på flate Jæren, men det er nokre små potetmiljø utanom Jæren og. Målet er derfor å auka potetarealet til ca 13 000 dekar i løpet av 3 år.

Rådgjeving på Island I 2004 fekk me ein førespurnad frå Island, dei ville gjerne leige grønsakskonsulenten. Rådgivar på grønsaker har vore utleigd til Island kvart år sidan 2004. I 2009 var Kari Aarekol til Island i mai og august. Det vart lagt opp til føredrag, møte i mindre grupper og mange gardsbesøk.

Bosnia Herzegovina/Serbia Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennom fleire år vore litt engasjert i landbruksfagleg hjelpearbeid i Bosnia Herzegovina. Ragnvald Gramstad har arbeidd gjennom Stiftelsen Sandnes Dubrovnik i oppbygging av landbruket, spesielt med fokus på grasdyrking, ensilering og storfeavl. Innkryssing med NRF i lag med rett grasdyrking har nærast dobla mjølkeproduksjonen i områda. I tillegg har ein i seinare tid hatt fokus på hjelp til organisering av rådgjevingstenesta mykje lik organisering av Norsk Landbruksrådgiving.

28

Dette arbeidet vil også ta litt tid i 2010. Arne Vagle har hatt eit engasjement med omsyn til rådgiving på potet. I tillegg noko hjelp gjennom Jæren Produktutvikling til dyrking av kvalitetspotet frå områda sør i Bosnia. Dette er eit viktig arbeid som har vore med på å løfta kvaliteten på potetproduksjonen i området. Det er også på dette feltet forventa noko aktivitet for komande år. Arne Vagle har i tillegg delteke med noko arbeid med utvikling/organisering av rådgjevingstenesta i Serbia.

Prosjekt og forsøk med registreringar

Prosjekt potetskurv Skurvprosjektet er eit nasjonalt prosjekt med hovudmål å utvikle og implementere metodar og tiltak som kan redusere problema med skurv i potet. I prosjektet skal ein kartlegge omfanget av ulike skurvtypar i ulike sortar og distrikt, samstundes som ein ser på samanhengen mellom kjemiske og fysiske jordforhold, dyrkingstiltak og utvikling av skurv. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland sitt engasjement i prosjektet er å ta ut jord- og potetprøvar frå ulike skifte. Vi takkar våre 4 vertar som har gitt oss anledning til å ta ut desse prøvane.

Prosjektet Potetcystenematode (Potetål) Arne Vagle i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har brukt mykje av si tid til å fylgja opp dei medlemmene som er involverte i dei siste funna av kvit potetcystenematode. Dette arbeidet har bestått i å hjelpa desse medlemmene med diverse sakspapir i samband med karantenelegging av eigedomen og erstatningssaker etter funn. Mattilsynet og Fylkesmannen har og nytta ekspertisen i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland i samband med handtering av denne saka. Mattilsynet har det siste året arbeidd med ein ny forvaltingspraksis ved funn av PCN. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har teke del med innspel til ny forvalting, resultatet av ny forvalting vil føreliggja i 2010. Det er gjennomført ei større kartlegging av potetarealet i Rogaland og Vest-Agder i 2009. Denne viser at vi har mange funn av potetcystenematode i Rogaland. I 2009 tok vi del i eit forprosjekt der vi prøvedyrka slyngsøtvier under norske forhold i eit felt på Særheim. Dette er ein vertsplante i søtvierfamilien som er i slekt med potetplanten. Det viser seg at ein ved å dyrke denne planten stimulerer potetålen på lik linje som når ein dyrkar poteta. Men potetålen klarer ikkje formeira seg på denne planten. Dermed vil ein få ned smitte nivået ved å dyrka denne planten i felt med mykje potetål. Det viser seg at den er veldig seintspirande og ikkje heilt enkel å dyrke. Vi har frå 2010 til 2014 fått innvilga eit nytt forskingsprosjekt med potetål. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er med i prosjektet og skal leggja ut felt og teste ein del i dei neste 4 åra.

Jærerter Tidlegare var det vanleg å dyrka jærerter i lag med havre på Jæren. Pga. auka interesse for lokalt produsert mat, og for mat med spesielle eigenskapar, har ein hatt eit forprosjekt for å læra meir om jærertene, og for å sjå om det er grunnlag for ny produksjon av desse. Det er

29

gjort ein del erfaring omkring dyrking, hausting og bevaring av ertene, ein har og fått ein merkbar auke av frø til vidare arbeid. Det er søkt og blitt innvilga middel til eit hovudprosjekt. Arbeidsgruppa har medlemmer frå Arkeologisk museum, Fylkesmannen i Rogaland, Jærmuseet, avd. Vitengarden og Norsk Landbruksrådgiving Rogaland. Jærmuseet, avd. Vitengarden har leia prosjektet, dyrkingsfeltet har vore på Særheim.

Jordskokk Arbeidet med å testa dyrking av jordskokk er vidareført dette året, etter oppdrag frå Scandtech Pharma AS, som i fjor. Dette året vart det dyrka to ulike sortar, (Bjanka og Elverum) med svært ulik avlingsmengde. Jordskokkane vart sette og hausta med utstyr for potetdyrking. Vertar for feltet var, som i fjor, Helge og Odd Sele i Klepp.

30

Penger til overs? Ledig kapital?

Vi tilbyr nå inntil 3,6 %* rente på innskudd

*12 mnd. bindingstid, rentesatsen kan endres ved kort varsel

Jernbanegata 6 • 4340 Bryne • 51 77 91 00 • www.time-sparebank.no

31

Seniorforeningen i ”Jæren Forsøksring”. Seniorforeningen er eit tilbod for tidlegare medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland som har føreteke eigarskifte. I samband med eigarskifte på garden vil ein automatisk få tilbod om medlemskap i seniorforeningen. Seniorforeningen har eige rekneskap, og kontingenten har vore kr 300,- i året. Som medlem i seniorforeningen får ein tilsendt noko informasjon frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og forsøksårsmeldinga. I tillegg får ein tilbod om ein sosial tur ein gong i året og ein fest kvar haust.

Seniorforeningen har eit eige styre, og etter årsmøte (63 frammøtte) på Holmavatnet i Varhaug 29.10.09 har styret følgjande samansetning:

Styreleiar: Reidar Husveg, Husveg i Hå (2 år)

Styremedlem: Alf Vinningland, Time (1 år)

Styremedlem: Elbjørg Nærland, Nærland i Hå (3 år)

Turen i 2009 vart gjennomført med buss (49 stk), og turen gjekk til Ølen, Voss, Austevoll og Bømlo. Turen var særs vellukka, og mellom anna fekk me besøk av nyvald bondelagsleiar Nils Bjørke på Voss.

Turen i 2010 er planlagt å gå frå 28. juli til 1. august. Stikkord for turen er buss i retning Arendal, Oslo med besøk i operaen og slottet. Ved årsskiftet var det 110 registrerte medlemmer i seniorforeningen.

SuperOffice Norsk Landbruksrådgiving Rogaland var de første til å bruke dataprogrammet SuperOffice til medlemsregister. Flere andre rådgivingsenheter har nå valgt å bruke det samme programmet. Dette førte til at det ble opprettet et prosjekt på landsplan for å samkjøre og innføre programmet i de største rådgivingsenhetene i Norge. Arne Vagle fra Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har vært prosjektleder for dette prosjektet. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland valgte å selge lisensen for dataprogrammet til Norsk Landbruksrådgiving slik at flere ringer kunne koble seg på. I slutten av 2009 var vi nærmere 90 enkeltpersoner i 6 større rådgivingsenheter som var koblet på. Arne Vagle har vært hos alle disse for demonstrasjon og opplæring til de ansatte. I programmet arkiveres etter hvert all aktivitet i rådgivingsenhetene. I 2009 valgte vi å integrere regnskapssystemet med SuperOffice. Dette førte til at vi nå har skiftet regnskapssystem til Visma, og vi måtte få vår egen database igjen. Målet nå er at ved alle tjenester vi selger, skal den enkelte ansatte lage fakturagrunnlaget i medlemsregisteret, dette skal igjen hentes direkte inn i regnskapsprogrammet.

32

Ansatte i NLR Rogaland 2010 Arild Børge Skjæveland

Daglig leder fram til sommeren 2010

abs@lr.no

906 44 355

Særheim

Liv Oddny Slettebø

Administrasjon

los@lr.no

911 81 242

Særheim

Reidun Irene Haugland

Regnskap/lønn

reidun.irene.haugland@lr.no

468 14 449

Særheim

Ragnvald Gramstad

Seniorrådgiver

Fagkoordinator grovfôr

ragnvald.gramstad@lr.no

905 63 862

Særheim

Ane Harestad

Rådgiver grovfôr, økologisk

ane.harestad@lr.no

941 64 528

Særheim

Eirik Sunde

Rådgiver grovfôr

eirik.sunde@lr.no

970 98 121

Særheim

Reidunn Ferstad

Rådgiver grovfôr, driftsplanlegging

reidunn.ferstad@lr.no

977 55 347

Årdal

33

Mardon Jørgensen

Seniorrådgiver fôring

mardon.jorgensen@lr.no

411 75 571

Særheim

Arne Vagle

Seniorrådgiver potet/korn

arne.vagle@lr.no

905 63 861

Særheim

Kari Aarekol

Seniorrådgiver grønnsaker

kari.aarekol@lr.no

913 60 973

Særheim

Vera Bergaas Utne

Rådgiver økologisk

vera.bergaas.Utne@lr.no

913 86 572

Særheim

Gunnar Vatne

Forsøkstekniker formidling

gunnar.vatne@lr.no

909 73 052

Særheim

Elin Sikveland

Forsøkstekniker

elin.sikveland@lr.no

468 36 675

Særheim

Ann Kristin Ueland

Forsøkstekniker

annkristin.ueland@lr.no

957 39 989

Særheim

34

Geir Undheim

”Folkefjøset” (Ansatt ved FMLA Rogaland med kontorplass hos NLR Rogaland)

geir.undheim@fmro.no

904 75 975

Særheim

Permisjon: Nono Dimby Slutter: Kirsten Irene Tjåland har vært vikar fram til 28.02.10

35

Støttemedlemmer i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 2009

.

Vi vil med dette få retta ein stor takk til alle støttemedlemmene våre. Den økonomiske støtta frå dykk er svært viktig for forsøks- og registreringsarbeidet vårt, og det beste for landbruksnæringa i området.

Coop Gjesdal BA, Landbruksavd. L.O.G. AS

Coop Klepp BA, Landbruksavd. Landbruk & Maskin AS

Coop Marked Orre, Landbruksavd. NORGRO AS

Coop Nærbø Landbruksavd. Norsk Naturgjødsel AS

DnB NOR Bank NORSTONE

Eik Senteret Klepp Nærbø Bondelag

Fatland Jæren AS Prima Jæren AS

Felleskjøpet Rogaland Agder Randaberg Bondelag

Finnøy kommune, Landbruksetaten Randaberg Kommune

Fiskå Mølle AS Rennesøy kommune

Forsand kommune, Landbruksetaten Riska Bondelag

Gjesdal Bondelag Sandnes Bondelag

Gjesdal kommune Sandnes kommune

Hjelmeland bondelag Sola kommune

Hjelmeland kommune Strand Unikorn AS

HOFF Norske Potetindustrier,Jæren Søre Hå Bondelag

Hå kommune Time kommune

Klepp kommune Time Sparebank

Klepp Sparebank Vekst Miljø AS

Kverneland Norge AS Vinterlandbruksskulen i Ryfylke

36

Liten tue kan velte store lass – og små detaljer i ensilerings-middelet kan berge mye surfôr

GrasAAT ® Lacto ved ingen og svak fortørkingLaktosen påskynder melkesyregjæringa i startfasen. Ingen andre syremidler har denne kombinasjonen av syre og laktose.Kan brukes i økologisk produksjon.

GrasAAT ® Plus ved middels fortørking Benzosyre forsterker sammen med propionsyre effekten motgjær og mugg. Du får da mer stabilt surfôr i utfôringa og mindreproblemer med varmegang. Benzosyre er naturens eget konser-veringsmiddel og finnes blant annet i tyttebær.

Dosering for begge midler er 3 – 5 liter pr tonn, og de leveres i kanner, fat, containere og i bulk.

Det unike med GrasAAT-produktene:

ADDCON Nordic ASHerøya Industripark

Postboks 2516 • 3908 Porsgrunn • Tlf: 3556 4100www.grasaat.com

15 20 25 30 35 40 45 50 55 60

Silo og rundballer

Silo og rundballer

65

Tørrstoffprosent i graset

GrasAAT ® Plus

GrasAAT ® Lacto

0

37

Forsøksmelding Forsøksaktivitet NLR-Rogaland har hatt forsøk og utprøvinger innen både grovfôr, korn, potet og grønnsaker. Noen av forsøkene blir gjennomført i samarbeid med Bioforsk sine forskningssenter på Særheim, Kvithamar, Løken, Landvik, Apelsvoll Bioforsk jord og miljø Ås og Bioforsk Plantehelse Ås. NLR-Rogaland har og forsøk som vi fullt ut tar oss av selv. Takk til alle de medlemmene som velvillig har stilt jord og planter til rådighet til gjennomføring av forsøk og prøvinger. Resultatene kommer næringen til nytte.

Været 2009

Tabell 1.1. Værobservasjoner 2009 fra Særheim i Klepp og fra Hjelmeland

Middeltemp. i luft, °C Middeltemp. i jord, 10 cm djupt, °C

Særheim Hjelmeland

2009 Normal 2009 Normal

Særheim Hjelmeland

Januar 2,1° 0,5° 2,6° 0,8° 2.3 0.4

Februar 0,4° 0,4° 0,7° 0,6° 1.3 -0.3

Mars 3,9° 2,4° 4,5° 2,6° 4.1 2.9

April 8,4° 5,1° 9,1° 5,6° 8.2 8.3

Mai 9,9° 9,5° 10,7° 9,8° 11.2 10.7

Juni 12,5° 12,5° 13,7° 12,8° 14.1 12.9

Juli 15,6° 13,9° 16,8° 14,1° 17.1 15.4

August 15,1° 14,1° 16,0° 14,1° 16.4 14.2

September 12,5° 11,5° 12,9° 11,3° 14.1 12.0

Oktober 7,4° 8,6° 7,6° 8,4° 8.6 6.4

November 6,5° 4,4° 7,3° 4,3° 6.8 5.2

Desember 1,2° 2° 1,8° 2,1° 3.6 1.2

38

KALK Kalkprodukt og transportører

fra NORSTONE 2010

Produkt: Bulkvarer Kalkverdi (over 1 og 5 år) Visneskalk 44/53 +/- 3 Blandet kalk (Mg 8%) (filterkake & sand visneskalk) 51/56+ /-3

Skjellsand ca.35/37 +/- 3

Ferdig spreidd. Levert tilkjørt med lastebil. Leveres over vekt.

Transportører - Distributører - Forhandlere

Hovedlager NorStone Røyneberg Mobil 91 32 00 32/ Tlf. 51 64 77 30

Hovedlager Nord Rogaland:

NorStone Bøneset - Tlf. 52 83 17 66

Sandnes og Omegn Killingland

Maskinstasjon Tlf. 97 97 13 97

Sola Kjetil Skjørestad Tlf. 97 07 83 33

Bryne/Nærbø Sigve Dahlen Tlf. 90 01 28 27 Undheim Asbjørn Undheim Tlf. 91 55 02 67 Klepp / Bore Pål Hatteland Tlf. 99 27 87 10 Varhaug / Vigrestad Andreas Haarr

Alf Magne Haarr Tlf. 41 63 82 81 / 51 43 71 55 Tlf 95 92 36 39

Randaberg Steinar Kolnes Tlf. 92 85 73 57 Dirdal / Gjesdal Gjesdal Maskinstasjon Tlf. 91 88 72 52 Eigersund Sigvald Nodland Tlf. 51 49 83 10 Bjerkreim / Vikeså Sirdal

Alf Hegelstad Aadne Ådneram

Tlf. 95 77 62 20 Tlf. 38 37 11 35/90 07 18 11

Strand,Forsand Hjelmeland

Geir Schmidt Tlf. 91 76 87 10

Nord Rogaland Haugesund

Karmøy Bygdeservice

Tlf. 52 84 67 84

39

Tabell 1.1. Nedbør 2009 i mm for Særheim og Hjelmeland.

Månedsnedbør Særheim

Nedbør (mm) Hjelmeland

Nedbør (mm)

Januar 120,7 179,4

Februar 77,1 84,6

Mars 92,4 151,2

April 32,5 42,8

Mai 98,2 0

Juni 26,3 43

Juli 236,2 152,2

August 155,5 248

September 107,9 137,4

Oktober 74,3 116,2

November 225,3 182,8

Desember 69 11,4

Sum 1315,4 1349

Lite nedbør, lave temperaturer og mye lys i april og mai gav gode forhold for høyt sukkerinnhold, og god kvalitet på førsteslåtten av gras. Førsteslåtten på høy var veldig bra med gode tørkeforhold i juni. Fra juli og utover var det høy fuktighet og høye temperaturer, mange steder ble forholdene for innhøsting særlig vanskelige. Venting på tørrere vær, som aldri kom, og utsatt slåttetidspunkt, ga derfor flere steder høy tørrstoffavling, men dårlig kvalitet på både 2. og 3. slått gras. Vanskelige forhold for grønnsaksdyrking i august og første halvdel av september, med mye nedbør, førte til dårlig rotutvikling. Potetåret 2009 var spesielt med god start på sesongen, men våt høst førte til at flere tok opp potetene under lite gunstige forhold, det kan vi se på noen partier som viser dårlig kvalitet. Tabell 1.2. Max. og min. - værobservasjoner 2009 Høyeste temperatur Særheim, 28/6 26,2 °C

Laveste temperatur Særheim, 31/1 -9,0 °C

Høyeste temperatur Hjelmeland, 29/6 29,4 °C

Laveste temperatur Hjelmeland, 31/12 -8,5 °C

Største nedbørsmengde Særheim, 20/11 56,3 mm Største nedbørsmengde Hjelmeland, 20/11 54,1 mm Kilder klimadata: Bioforsk, Meteorologisk institutt og yr.no.

40

Grovfôr

Kvalitetsprognosar i gras 2002-2009 Sidan 2002 har Norsk Landbruksrådgiving Rogaland teke prøvar i forkant av første slått for betre å kunna seia noko om graskvaliteten. Den viktigaste faktoren for utvikling av graset er temperatur, særleg frå ca.1. mai. Prøvane er tekne frå 3-5 stader i jær-regionen og relaterer til verstasjonen på Særheim. Det er ein tilnærma lineær samanheng mellom varmesum og utvikling i kvalitet og NDF i mai månad. Det betyr at med analysar 1-2 veker før slått kan me laga ein god prognose for kvaliteten på slåttetidspunktet. Det vil likevel kunne vera lokal variasjon. Difor bør ein som gardbrukar vite kor ein ligg i høve til gjennomsnittet. Varmesummen er døgntemperaturen summert frå 1. april. Tidspunktet for til dømes 500 døgngrader varierer med opp til 14 dagar frå år til år, sjå figur 1. 2002 har hatt den tidlegaste utviklinga i varmesum medan 2006 har hatt den seinaste utviklinga. Utvikling av varmesum i 2009 var også tidleg. I 2009 vart det nådd 500 døgngrader 27. mai.

Figur .1.1 Utvikling i varmesum på Særheim ulike år i forhold til dato.

Me ser i figur 2 at med stigande varmesum held fleirårig raigras fôrkvaliteten betre enn timoteidominert eng. Raigrasprøvane er tekne frå både tidlege og seine raigrassortar, og blandingar av tidlege og seine sortar. Timoteiengene har vore meir einsarta med omsyn til sort (Grindstad). Sjølv om det var litt engsvingel, raudkløver og andre grasartar i lag med timoteien, har det truleg ikkje buffra nok mot kvalitetsnedgangen hjå Grindstad. Samanhengen mellom varmesum og FEm-innhald er difor sikrare for timotei enn for fleirårig raigras. Det er tendens til at responsen på varmesum har variert mellom år.

27/4 2/5 7/5 12/5 17/5 22/5 27/5 1/6 6/6 11/6 16/6

41

Figur 1.2 Utvikling i Fem/kg ts på 1. slått i fleirårig raigras og timoteidominert eng sett i

relasjon til varmesum (gjennomsnitt 2002 – 2009 sum døgngrader).

Kor raskt NDF-innhaldet aukar i høve til akkumulert varmesum, varierer mellom år. NDF-innhaldet stig raskare hjå timotei enn hjå raigras, sjå figur 3. Dette kan til dels skuldast raigrasblandingar med både tidlege og seine sortar som til ei kvar tid har ulike utviklingstrinn.

Figur 1.3. Utvikling av NDF i % av ts på 1. slått i fleirårig raigras og timoteidominert eng

sett i relasjon til varmesum (sum døgngrader), gjennomsnitt for 2002 – 2009.

Det er grunn til å tru at ved å samanlike ein fleirårig raigrassort med ein timoteisort, ville me også funne raskare auke i NDF og raskare nedgang i FEm i timotei enn i raigras. I ein raigrasbestand er det alltid fleire vegetative skot sjølv om dei som har komme lengst, er i strekking og skyting. Hos timotei oppfører dei fleste skota seg nokså likt i vårveksten.

42

Sigve Dahlen

Som Årsmelding 2008

Hollands spreieutstyr for meirmiljøvennleg spreiing av hus-dyrgjødsel. Nå klart for det jærske landskap.

For nærare informasjon ta kontakt med:Sigve Dahlen mobilnr. 900 12 827

43

Meir miljømessige spreiemåtar for husdyrgjødsel Husdyrgjødsla representerer store verdiar i dagens landbruk. Rett spreietid og rett spreiemåte er viktig for mest mogleg optimal utnytting, og minst mogleg tap og ureining frå husdyrgjødsla. Ulike former for stripespreiing og/eller nedmolding har vorte samanlikna i storskala forsøk i 2009.

Gjennomsnitt Auglend og

Gjesdal

Gjennomsnitt Auglend og

Gjesdal

Gjennomsnitt Auglend og

Gjesdal

Gjennomsnitt Auglend og

Gjesdal

1.sl. 2009 2. sl. 2009 3. sl. 2009 Sum 2009

Ugjødsla 219 106 78 403

Breispreiing 277 230 140 648

Bomech nedfellar 318 211 168 697 Stripespreder u/nedfellar 303 280 165 747

Joskin nedfellar 364 225 167 756

DGI nedfellar 327 302 201 831

Resultat i kg tørrstoff /daa i gjennomsnitt for begge felta er sett opp i tabellen nedanfor. Kort omtale av forsøka. Det vart lagt ut to storskalaforsøk våren 2009. Eitt forsøksfelt hjå Tarjei Gjesdal, Gjesdal og eitt forsøksfelt hjå Svein Egil Auglend, Haugland i Time. Felta vart etablerte i god blandingseng med raigras, og det vart nytta om lag 3-3,5 tonn blautgjødsel/daa om våren, og om lag 2-2,5 tonn blautgjødsel etter 1. siloslått. På begge forsøksfelta vart det nytta tynn blautgjødsel frå storfe med om lag 5 % tørrstoff. Det er grunn til å nemna at det er litt uvisst med tanke på tilført gjødselmengde per daa ,og for dei ulike maskintypane, men resultata fortel likevel noko om effektane og verknaden frå dei ulike spreiemåtane. Forsøka vart forsøkshausta 3 slåttar. Resultata. Det ligg mykje uvisse i eit slikt storskalaforsøk. Avling på ugjødsla areal er mykje lik det ein tidlegare har registrert. 5-6 tonn blautgjødsel tilført i to omgangar med tradisjonell breispreiingsutstyr har gitt ei meiravling på om lag 245 kg tørrstoff i høve til ugjødsla. Der ein har nytta ulike former for stripespreiing, har ein fått noko betre utnytting av husdyrgjødsla som representerer frå 50 til nærare 100 kg tørrstoff i høve til breispreidd. DGI har i tillegg gitt om lag 80 kg tørrstoff i meiravling i høve til stripespreiing. Spreiemåtar for husdyrgjødsel vert vidareført 2010. Vi vil sei takk til alle maskinfirma som bidrog med utstyr og utspreiing av gjødsla.

44

Økologisk gjødsel Produsert på Jæren

For bruk i økologisk landbruk må Debio ha gitt tillatelse.Ved bruk på eng og beite må det gå minimum 21 dager fra

Spredning av gjødsla til høsting eller beiting av fôret.

Mattilsynet lokalt skal ha melding omBruk på eng og beite.

Tlf: 902 83 460 – Fax: 51 42 00 23

bestilling.norsk.naturgjødsel@fkra.nowww.naturgjødsel.no

45

Rapport fra prosjekt økologisk kulturbeite

I 2008 startet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland et prosjekt innen økologisk kulturbeite med støtte fra Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelingen. Det ble lagt ut forsøksfelt på 2 beiter: Felt 1: Feltvert: Gunvor Eggebø Næss, Eggebø, 4130 Hjelmeland. Felt 2: Feltvert: Geirmund Øglend, Noredalen 483, 4308 Sandnes. På felt 2 var pH før start 5,0 og her var forsøksspørsmålet kalking. På felt 1 var pH før start 6,1, og her var forsøksspørsmålet gjødsling med ulike mengder Marihøne-gjødsel. Begge felt var lagt ut på moldholdig sand/morenejord. Felt 1: Forsøksledd: Ledd 1 Ingen gjødsling Ledd 2 100 kg Marihøne-gjødsel pr. dekar (gir 4,5 kg total-nitrogen pr. dekar) Ledd 3 175 kg Marihøne-gjødsel pr. dekar (gir 8 kg total-nitrogen pr. dekar) Ledd 3 tilsvarer maksimalt tillatt mengde konvensjonell gjødsel i økologisk drift. Ledd 2 tilsvarer omtrent eksisterende praksis på bruket. Avling i kg tørrstoff pr. dekar (4 høstinger i sesongen):

Behandling Eggebø 2008 Eggebø 2009 Ingen gjødsling 187 128 100 kg Marihøne-gjødsel/da 223 189 175 kg Marihøne-gjødsel/da 248 307

Ved 1. høsting i 2009 hadde de gjødslede leddene høyere fôrenhetskonsentrasjon og høyere proteininnhold enn det som var ugjødslet. Det var lignende utslag også seinere i sesongen, men ikke fullt så kraftige. Også på dette feltet var mineralbalansen bedre i slutten enn i begynnelsen av sesongen, men det var ikke entydig forskjell mellom forsøksleddene. Felt 2: Forsøksledd: Ledd 1 Ingen kalking Ledd 2 50 kg dolomitt/dekar Ledd 3 100 kg skjellsand/dekar Avling i kg tørrstoff pr. dekar (4 høstinger i sesongen):

Behandling Noredalen 2008 Noredalen 2009 Ingen kalking 399 345 50 kg dolomitt/dekar 452 476 100 kg skjellsand/dekar 447 436

46

Feltet ble gjødslet 01.04.09 med 2 tonn husdyrgjødsel pr. dekar. Det er bare gjødslet 1 gang pr. år (vårgjødsling). Størst avlingsutslag for kalking var der i 2009. I 2008 var fôrenhetskonsentrasjonen høyest (ca. 1,0) tidlig i sesongen, mens mineralbalansen var bedre seinere i sesongen. I 2009 var fôrenhetskonsentrasjonen nokså jevn gjennom hele sesongen (ca. 0,85). Proteininnholdet var lavest på våren, men steg ganske kraftig gjennom sesongen. Mineralbalansen var også dette året noe bedre mot slutten av sesongen. Oppsummering: Erfaringene så langt tilsier at gjødsling øker både avling og kvalitet på beitegraset. Der kalktilstanden ikke er tilfredsstillende (som i felt 2), er kalking også et viktig tiltak for å øke avling og kvalitet på beitegraset. I disse feltene er det ikke gjort forsøk med å så kløver inn i overflaten på beitene, men sannsynligvis ville dette kunne øke produktiviteten på beitene ytterligere. Disse forsøkene går ett år til.

Høyforsøk i forbindelse med prosjekt ”Høy til hest”. Prosjektet skal ha fokus på lokalprodusert hestehøy. Prosjektet skal ha en varighet på 3 år. I den forbindelse gjennomføres et eget forsøk med fokus på proteininnholdet i høy med ulik slåttetid og ulik gjødselmengde. Fokus på proteininnholdet i hestehøyet har sin bakgrunn i at for mye protein virker negativt på blant annet hestens prestasjoner. Høyforsøkene 2009 ble gjennomført hos Johannes Wiig og Magnus Folkvord. Feltet hos Johannes var på sandjord. Feltet hos Magnus var på moldjord. I begge forsøksfeltene ble det brukt lort tilsvarende 3-4 tonn kumøkk. Kunstgjødsla besto av ammoniumnitrat, 34 %. Hvert felt hadde 4 ulike handelsgjødselmengder, henholdsvis 0 kg nitrogen, 4 kg nitrogen, 8 kg nitrogen og 12 kg nitrogen per dekar. Høsting foretatt ved skyting, 2 uker etter skyting og 4 uker etter skyting.

Tabell 1.1 Sandjorda energi og protein per FEh

0 kg nitrogen 4 kg nitrogen 8 kg nitrogen 12 kg nitrogen

energi

g protein per FEh

energi g protein per FEh

energi

g protein per FEh

energi g protein per FEh

Ved skyting 08.06.2009 H1 69 H1 80 H1 120 H1 152

2 uker etter skyting 22.06.2009

H2 35 H2 77 H2 105 H2 115

4 uker etter skyting 04.07.2009

H3 29 H3 49 H4 57 H3 71

47

Tabell 1.2 Moldjorda energi og protein per FEh

0 kg nitrogen 4 kg nitrogen 8 kg nitrogen 12 kg nitrogen

energi

g protein per FEh

energi g protein per FEh

energi

g protein per FEh

energi g protein per FEh

Ved skyting 08.06.2009

H1 150 H1 147 H1 155 H1 155

2 uker etter skyting 22.06.2009

H1 100 H2 134 H2 134 H2 151

4 uker etter skyting 09.07.2009

H3 120 H3 112

H4 73 H3 147

Energibehovet til hest uttrykkes i FEh = fôrenhet hest. Grovfôranalysen oppgir energiinnholdet som antall FEh per kg tørrstoff og H1 – H5. H1 : Fra 0,63 FEh og oppover H2 : 0,62 - 0,58 H3 : 0,57 - 0,52 H4 : 0,51 - 0,46 H5 : Fra 0,45 og nedover Proteinet uttrykkes i g protein per FEh. Behovet til en voksen hest er 80 g protein per FEh. Forsøket viser at slåttetida påvirker både energikonsentrasjonen og proteininnholdet. Proteininnholdet påvirkes også av jordarten. Nitrogenmengden som tilføres, har stor betydning for proteininnholdet. Det er viktig at forsøket får fortsette et par år til. Konklusjonen er at vi har fått nyttig og ny informasjon omkring gjødsling og slåttetid i relasjon til kvalitet på høyet.

48

FATLAND

Slakteriet du bør velge!www.fatland.no

Fatland har drevet slakting siden 1892 og ønsker en sterk produksjon av gode, norskproduserte kjøttvarer. Vi slakter alle dyreslag på et moderne anlegg i Sandnes. Dyretransporten er god og avstandene små. Over 6000 bønder er våre leverandører og vi ønsker enda flere velkomne til Fatland!

Slakteri og livdyr: Jæren 51 68 21 00

A4 ANNONSE foto sau.indd 1 3/5/08 2:15:59 PM

49

Storskalaforsøk i eng med biorest og husdyrgjødsel,

Åna fengsel

Forsøksledd: 1. Ugjødslet

2. Fullgjødsel 22-2-12, 24 kg N (13 +8 + 3)

3. Ammoniumnitrat 24 kg N (13 + 8 + 3) + Kaliumklorid11,8 kg K

(6,4+3,9+1,5)

4. Fullgjødsel 22-2-12, 12 kg N (Fordeling 6+ 6+ 0)

5. Blautgjødsel storfe, 6 t/daa, ~ 24 kg tot. N (3t + 3t + 0)

6. Biorest, 5 t/daa, ~ 24 kg tot. N (2,5t + 2,5t + 0)

Jordart: Lettleire

Et biogassanlegg har to sluttprodukter, metangass som brukes til energi og biorest som brukes til gjødsel. Husdyrgjødsel, matavfall og annet organisk avfall har gått gjennom en våtkomposterings-prosess uten tilgang på luft. Det som har skjedd, er at biomassen har blitt delvis brutt ned, dette fører til at bioresten er rik på lett tilgjengelig næringsstoff, den er mer homogen masse og mer flytende. Det gjør den godt egnet som gjødsel. Det er tatt utgangspunkt i like stor tilførsel av total N med ubehandlet og behandlet

husdyrgjødsel. På grunn av tilsetning av nitrogenrik fiskeensilage til husdyrgjødsla i

biogassanlegget, blir mengde tilført biorest mindre enn mengde tilført husdyrgjødsel. Ledd 5

og 6 er forventet å gi underdekning av tilgjengelig N i forhold til behovet til en full avling.

Full dekning av N med husdyrgjødsel ville gitt altfor mye fosfor. En regner ca 50 % virkning

av total N i ubehandlet husdyrgjødsel, slik at tilførselen dekker bare halve N behovet. Ved

lav N tilførsel forventes det at en er på en del av avlingskurven hvor det er lettere å se

eventuelle avlingsutslag for ulik tilgjengelighet av N i husdyrgjødsla kontra biorest. Ledd 3

er inkludert for å undersøke om det er effekt av å tilføre fosfor. På grunn av feil ble det ikke

tatt ut prøver til analyse av husdyrgjødsel og biorest som ble brukt i forsøket. Mengde tilført

nitrogen er derfor estimert på basis av prøver tatt ut i november 2008.

Resultat 2009

Utenom det ugjødslede leddet var det ingen statistisk sikre avlingsforskjeller mellom leddene

(tabell 3). Som nevnt ovenfor, kreves det store avlingsforskjeller for å få statistisk sikre

forskjeller mellom behandlingene, fordi det bare er to gjentak. Resultatene viser imidlertid

en del tendenser. Mineralgjødselleddene med 24 kg N/daa ga de høyeste avlingstallene,

mens ubehandlet blautgjødsel og biorest ga avling på nivå med 12 kg N/daa i mineralgjødsel.

Biorest ga noe høyere avling enn ubehandlet blautgjødsel. Sammenlignet med resultatene i

byggfeltet ga husdyrgjødsel og biorest dårligere effekt i forhold til mineralgjødsel i eng. Det

ble brukt DGI utstyr ved spredning av blautgjødsel og biorest. Dette skal minimere

nitrogentapet til luft i forbindelse med spredning. Resultatene antyder at det kanskje likevel

har vært en del nitrogentap i forbindelse med spredning.

50

Resultatene fra NIR analyse av grasprøvene er vist i tabell 4. Mineralanalyser med NIR gir

usikre verdier (tabell 4), men de gir indikasjoner på nivået av de enkelte mineralene.

Forkvalitetsparametrene viser ingen tydelig sammenheng med nitrogentilgangen. I

førsteslåtten er råprotein-konsentrasjonen høyest i leddet med 12 kg N som mineralgjødsel,

mens i andreslåtten er råprotein-konsentrasjonen høyest i leddet med biorest. I tredjeslåtten

er det høyest verdi for det ugjødslede leddet.

Tabell 2.1. Tilført N, P, K og engavling. Avlingstall etterfulgt av ulike bokstaver er

signifikant forskjellige.

Gjødseltype

Gjødsling

Kg N/daa

Gjødsling

Kg P/daa

Gjødsling

Kg K/daa

Tørrstoffavling

Kg/daa

Ugjødslet 0 0 0 384 b

Fullgjødsel 22-2-12 12 0,9 6,4 804 a

Fullgjødsel® 22-2-12 24 1,9 12,8 990 a

Ammoniumnitrat

+ kaliumklorid 24 0 11,8 919 a

Blautgjødsel Åna 24 3,6 24 776 a

Biorest Åna 24 3,0 20 823 a

Tabell 2.2. Mineralinnhold i grasprøver

Gjødseltype kg

N/daa Slått P

% av ts Mg

% av ts Ca

% av ts K

% av ts S

% av ts Ugjødslet 0 1 0,28 0,12 0,09 3,3 0,16 22-2-12 12 1 0,36 0,14 0,17 3,8 0,25 22-2-12 24 1 0,35 0,14 0,20 3,9 0,24 Amm.nitrat + KCl 24 1 0,32 0,11 0,16 3,8 0,20 Blaut.gj. Åna 24 1 0,31 0,10 0,09 3,8 0,17 Biorest Åna 24 1 0,31 0,11 0,12 3,5 0,17 Ugjødslet 0 2 0,16 0,11 0,21 1,5 0,14 22-2-12 12 2 0,24 0,12 0,20 2,7 0,19 22-2-12 24 2 0,26 0,12 0,18 2,9 0,19 Amm.nitrat + KCl 24 2 0,24 0,10 0,11 2,7 0,17 Blaut.gj. Åna 24 2 0,23 0,13 0,20 2,5 0,18 Biorest Åna 24 2 0,26 0,13 0,20 3,2 0,21 Ugjødslet 0 3 0,30 0,18 0,52 3,1 0,20 22-2-12 12 3 0,31 0,13 0,33 3,4 0,23 22-2-12 24 3 0,31 0,12 0,22 3,7 0,21 Amm.nitrat + KCl 24 3 0,29 0,14 0,32 3,2 0,21 Blaut.gj. Åna 24 3 0,31 0,14 0,32 3,5 0,21 Biorest Åna 24 3 0,31 0,13 0,32 3,4 0,19

51

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Vertar: Tarjei Gjesdal, Gjesdal og Gunnar Bø, Hjelmeland. År lagt ut: vår 2008. Sådd med om lag 10 % kløver i timoteidominert engfrøblanding. Forsøksplan: Norsk Landbruksrådgiving Rogaland.

Målet med forsøket er å kunna seia meir om kva avlingsnivå ein kan rekne med etter omlegging til økologisk drift. Engåra har fire ulike behandlingar: ugjødsla, 5 t storfegjødsel, 5 t storfegjødsel + 11 kg N i kunstgjødsel, 5 t storfegjødsel + 17 kg N i kunstgjødsel. Resultat 2008 og 2009 Avlingsresultat frå attleggsår og første engår syner utslag for ekstra nitrogengjødsling (tabell 1). Jordprøvane syner ei jord i god stand. Avlingstal for 2010 (2. engår) vil seia meir om kva avlingar ein kan venta utan bruk av innkjøpt nitrogen. Gjødsling med innkjøpt N har gitt høgare PBV enn ruter som er ugjødsla, eller gjødsla berre med husdyrgjødsel. Ut frå analyseresultat av mineral, er det vanskeleg å sjå skilnader mellom gjødslingane. Generelt syner analysane verdiar for mineralinnhald som ligg rundt eit ønskjeleg innhald, men innhaldet av kalsium og magnesium er noko lågare i Årdal enn i Gjesdal. Kløverinnhaldet var bra både i 2008 og 2009. I 2009 vart det på begge feltstader vurdert til å vera nesten dobbelt så mykje kløver på ugjødsla, og berre husdyrgjødsla ruter, i høve til kunstgjødsla ruter.

Tab 1. Gjennomsnitt avling pr da

Feltstad Leddnamn Kg tst 2008 * Kg tst 2009 Fem/da

2009

Gjesdal Ugjødsla 160 710 660

Gjesdal 5 t storfegj 167 736 684

Gjesdal 5 t + 16 kg N 221 795 733

Gjesdal 5 t + 24 kg N 229 816 756

Årdal Ugjødsla 514 960 823

Årdal 5 t storfegj 477 978 831

Årdal 5 t + 16 kg N 586 1083 951

Årdal 5 t + 24 kg N 595 1075 928

* I 2008 (attleggsår) vart det hausta 1 slått i Gjesdal og 2 slåttar i Årdal.

52

Joskin 8400 l vogn med slepesko nedfeller

53

Rettleiingsprøving i flerårig raigras Vert: Olaf Vestersjø, Årdal

Forsøksperiode: 2008- 2011

Forsøksplan: Bioforsk Vest Fureneset, LØ2008.06

På Svadberg i Årdal i Ryfylke har vi et feltforsøk som skal gå over 4 år i rettleiingsprøving i flerårig raigras. Det er Bioforsk Vest Fureneset som er prosjektleder.

I 2008 ble feltet vårt etablert med 10 ulike ledd med ulike sorter og krysninger av raigras og raisvingel. Sortene som er sådd er Hykor, Napoleon, Fia, Figgjo, Fjaler, Trygve, Ivar, Fagerlin, FURa9704 og FuRa9401.

Forsøksfeltet ble høsta 3 ganger i 2009. Av sortene som ga mest avling, både i Årdal og i gjennomsnitt for 14 felt over hele landet, var Figgjo med 914/1210 kg tørrstoff/daa. På grunn av først for lite nedbør, og så for mye regn, var avlingene i Årdal ikke helt på topp, med 700 - 914 kg tørrstoff per dekar.

Det blir spennende å se overvintringen av de ulike sortene til våren.

Tabell 3.1. LØ2008.06: Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, avd. Ryfylke, 1. engår, 2009 og LØ2008, gjennomsnitt av 14 felt

Kg ts/daa Årdal

Kg ts/daa Gjennomsnitt av 14 felt

SORTER

1. sl. 2. sl. 3. sl. Sum ts 1. sl. 2. sl.

3.sl. Sum ts

1. FIA 319 348 174 841 498 389 277 1164 ab

2. FIGGJO 348 405 162 914 503 419 288 1210 a

3. FJALER 255 299 151 706 483 377 277 1137 bc

4. TRYGVE 273 256 165 694 483 360 260 1104 bc

5. IVAR 309 256 143 707 473 359 251 1083 c

6. FAGERLIN/FuRa9601 356 342 115 813 506 362 243 1112 bc

7. FuRa9704 300 332 147 779 503 383 260 1146 abc

8. LøRa9401 336 365 85 786 493 378 245 1116 bc

9. NAPOLEON 354 360 137 851 503 372 258 1134 bc

10. HYKOR raisvingel 205 356 251 812 426 356 312 1093 bc

54

Raigras og raisvingel, sortar og blandingar Utprøving av nye grasartar/blandingar frå DLF-Trifolium i Danmark har tilført ny og spennande kunnskap til grasdyrkarane i Rogaland. Det var i 2009 2. engår for utprøving av ulike sortar/blandingar av grasartar i tett samarbeid mellom FK Rogaland og Agder og DLF-Trifolium i Danmark. Nye sortar og blandingar vart samanlikna med dei tradisjonelle frøblandingane til eng i Rogaland. Eitt felt låg hjå Ole Andreas Aarsland i Hå, og eitt felt hjå Reidar Roda på Finnøy. Totalavlingane for begge felta frå attleggsåret og 2 engår er sette opp i tabellen nedanfor. Tabell 4.1. Total avling for alle tre år i kg ts/daa

2007 2008 2009

Finnøy Varhaug Finnøy Varhaug Finnøy Varhaug

DanskFåreblanding 368 664 850 1458 957 1350

HundegrasFrisk 274 510 913 1386 1323 1578

HybridraigrasStorm 381 692 985 1600 957 1493

HykorCalibra RødKvitkløver 356 588 940 1446 1065 1313

RaigrasCalibra 368 644 998 1426 1016 1265

RaigrasLassoDiploid 349 645 821 1242 914 1160

RaisvHykor 353 508 1052 1520 1190 1595

RaisvLofa 403 763 905 1561 1082 1382

RaisvMauriceTetrap 359 626 763 1309 1059 1225

SpireBeite+90 350 622 945 1507 947 1386

SpireSurfor+10 304 478 922 1635 1027 1257

SpireSurforBeite+10 291 457 916 1458 1015 1344

StormCalibra+kv.kløver 391 688 1026 1688 1008 1310

StrandsvKora 309 490 935 1610 1237 1617

På Finnøy er det kun 2. slått i 2007 og det mangler 3. slått for 2008. Begge felta vart etablert våren 2007, og feltet på Varhaug har i alle år framstått som eit særs jamt og fint forsøksfelt. Avlingsresultata i 2009 er mykje like dei ein har fått tidlegare år kor raisvingelsorten Hykor, hybridraigras Storm og strandsvingelen Kora har gitt stor avling. Det er i tillegg grunn til å merka at dansk fåreblanding har gitt brukande avling. Hundegraset Frisk har også gitt stor avling, men også sorten Frisk vert lett oppsmitta av ulike bladsoppar. Desse felta vert avslutta i 2009, og resultat frå desse prøvingane har resultert i at vi har teke inn fleire av desse nye grassortane i grasfrøblandingane for 2010. Vi vil få takka både FK Rogaland og Agder og DLF Trifolium for økonomisk støtte til desse felta. Vi har planar for å få etablert ny utprøving med nye sortar med oppstart i 2010.

55

Resultat frå sortsprøving av fleirårig engelsk raigras frå Barnbrug i Holland Barnbrug er eit stort frøforedlingsfirma i Holland, og i 2007 etablerte vi i samarbeid eit prøvefelt med 11 sortar fleirårige raigrassortar. Feltet vart etablert hjå Ole Andreas Aarsland på Varhaug, og resultat frå attleggsåret og avlingstal i 2008 og 2009 er sett opp i tabellen nedanfor. Tabell 5.1Totalavling og i gjennomsnitt per slått i kg tørrstoff/daa

2007 2008 2009

Sort: Total Snitt Total Snitt Total Snitt

Baraudi 658 329 1322 441 1409 470

Barceltic 519 259 1346 449 1306 435

Barelan 607 303 1377 459 1362 454

Bargala 483 241 1275 425 1322 441

Barnauta 519 260 1370 457 1293 431

Barsaxo 593 297 1219 406 1332 444

Barsintra 687 344 1304 435 1326 442

Dunloc 686 343 1485 495 1524 508

Dunloy 567 284 1301 434 1333 444

G5Barmaxima 547 274 1415 472 1356 452

Tyrella 535 267 1196 399 1314 438

Feltet vart jamt og fint etablert, og som ein kan sjå ut i frå avlingstala, så finn ein eit relativt stort avlingsresultat for alle sortane. Det er grunn til å leggja merke til at sortane Dunloc, Baraudi, Barelan og Barsintra ligg i øvste enden med omsyn til totalavling for desse 3 åra. Planen er at dette feltet vil liggja eitt år til.

56

TA VARE PÅ DINE VERDIER!

Nyere forskning har vist at ei heving at pH i husdyrgjødslahar langt på veg teke bort hydrogensylfiddampen (H2S)over gjødsla. Det er denne gassen som angrip betongen ibla.: søyler, dragarar, spalter osv.• Ved innblanding av Biokalk 75 i gjødselkjellaren no,vil du oppnå denne effekten.• I tillegg får du ei fortynning/homogensiering av gjødsla• Bedre utnytting av husdyrgjødsla i vekstsesongen• Vedlikehaldskalking i samband med husdyrgjødselspreiing• Du betaler bare for kalken, resten av effektane er gratis

NB!Pris Per Kg CaO er omkring lik som for anna kalk

Sele Gjødseltransport ASTlf. 959 71 737 - 957 71 737

BRUK BIOKALK 75 DU OGSÅ!

57

Verknad av beinmjøl til eng

Beinmjøl er ein viktig ressurs som gjennom forsøk har vist bra verknad med omsyn til nitrogen og fosfor. Det kan likevel vera ei stor utfordring å utnytta beinmjøl optimalt i landbruket i Rogaland. Nettopp fordi stort innhald av fosfor i beinmjøl er lite fagleg rett å nytta på allereie fosforrik landbruksjord. Det vart etablert eit forsøksfelt hjå Tom og Ingunn Dyvik på Austrått i Sandnes i 2007. Feltet vart forsøkshausta i 2007 og i 2008. Omtale av desse resultata vart gjort i årsmeldinga for 2008. I 2009 vart det kun teke forsøkshausting til 1. slått for å få eit bilete på etterverknad av gjødsla. Avlingstal for alle år er sette opp i tabellen nedanfor. Tabell 6.1. Gjennomsnitt av kg ts per daa

År Leddnamn 1. slått 2. slått 3. slått Sum slåttar

2007 100+100kg Beinmjøl 636 360 996 2007 200+0kg Beinmjøl 651 354 1005 2007 200+100kg Beinmjøl 661 416 1077 2007 80+55kg 18-3-15 723 389 1112 2007 ugjødsla 636 178 814 2008 100+100kg Beinmjøl 540 325 145 1010 2008 200+0kg Beinmjøl 566 263 154 983 2008 200+100kg Beinmjøl 573 381 161 1115 2008 80+55kg 18-3-15 577 394 146 1117 2008 ugjødsla 266 112 96 474 2009 100+100kg Beinmjøl 340 340 2009 200+0kg Beinmjøl 342 342 2009 200+100kg Beinmjøl 321 321 2009 80+55kg 18-3-15 247 247 2009 ugjødsla 288 288

Det er interessant å observera at ein på ugjødsla ruter har ein relativt svak avlingsnedgang ved anlegg i 2007. I 2008 er avlingsnivået på ugjødsla ruter nærast halvert, og dersom ein hadde føreteke avlingsregistrering heile sesongen i 2009, ville truleg totalavling på ugjødsla vore mykje lik som i 2008. Alle ruter som har vorte gjødsla med beinmjøl i 2007 og 2008, har til 1. slått i 2009 større avling og etterverknad enn dei rutene som kun har fått tilført mineralgjødsel i dei føregåande åra. Sjå elles omtale av forsøket i årsmelding for 2008.

www.fkra.no

VÅRT FELLESKJØP!

Norsk totalleverandør av gjødselutstyr til den norske bonden

Moi AS og Felleskjøpet Rogaland Agder leverer vogner i alle størrelser, både i glassfi ber og stål

Gjødselpumper for røring og lasting, og CX vakuumvogner • for selvlasting.

Leverer også gjødselmixsere både for veggmontering og • traktormontering.

Den unike NitroBooster DGI gjødselnedfelleren•

Stripenedlegger som leveres med og uten • slepesko i arbeidsbredder på 9, 12 og 15 m NYHET!

www.fkra.no

VÅRT FELLESKJØP!

Norsk totalleverandør av gjødselutstyr til den norske bonden

Moi AS og Felleskjøpet Rogaland Agder leverer vogner i alle størrelser, både i glassfi ber og stål

Gjødselpumper for røring og lasting, og CX vakuumvogner • for selvlasting.

Leverer også gjødselmixsere både for veggmontering og • traktormontering.

Den unike NitroBooster DGI gjødselnedfelleren•

Stripenedlegger som leveres med og uten • slepesko i arbeidsbredder på 9, 12 og 15 m NYHET!

60

Gjødsling med og utan svovel til eng Generelt kan ein sei at dersom ein på garden har jord med stort moldinnhald, og bruk av mykje husdyrgjødsel, treng ein som oftast ikkje tilføra svovel i mineralgjødsel. Tidlegare års forsøk, og spesielt nyare forsøk i vårt område, konkluderer med dette. På Finnøy hjå Oddmund Sevheim vart det i 2007 etablert forsøksfelt i god blandingseng med fleirårig raigras. Feltet vart forsøkshausta i 2007, 2008 og 2009. Resultat frå 2007 og 2008 er omtala i forsøksårsmeldinga for 2008. Avlingsresultat i gjennomsnitt for desse 3 åra er sett opp i tabellen nedanfor. Tabell gjennomsnitt avling over 3 år. Det er kun teke tredje slått det første året pga beiting.

Gjødsling: 1. slått 2.slått Sum avling

80+55 kg 18-3-15 573 392 965

40kg 25-2-6 + 30 kg KAS + 5t Storfe 576 357 933

29 kg AmmN + 30kg KAS + 5t Storfe 609 347 956

42kg NS + 30 kg KAS + 5t Storfe 590 359 949

5t Storfe 596 336 932

Ugjødsla 543 265 808

Det er grunn til å leggja merke til at sjølv for ugjødsla ruter har ein i gjennomsnitt teke vel 800 kg ts/daa. Tilføring av 5 tonn blautgjødsel fordelt på to gjødslingar har gitt mykje lik avling som dei rutene som har fått 20 kg N i tillegg til 5 tonn blautgjødsel. Analysar av svovelinnhald i plantene frå 1. slått i 2009 viser små variasjonar i innhald for svovel, og svovelanalysar frå alle ledd viser at ein har svovelinnhald i forhold til ønska innhald. På bakgrunn av mange års forsøk i vårt område vil vår tilråding til gjødsling til eng vera:

• På moldfattig jord/sandjord vil det med /eller utan husdyrgjødsel vera rett å nytta ei

svovelhaldig mineralgjødsel om våren.

• På moldrik jord, med bruk av mykje husdyrgjødsel over mange år, vil det ikkje vera

behov for å nytta mineralgjødsel med svovel om våren.

Hugs at i åra som kjem må vi verta flinkare til å utnytta husdyrgjødsla i vekstsesongen, og i større utstrekning supplera med rein N eller NS gjødsel.

61

Fortørking av gras. Verknad av strengbredde på tørkefart og kjemisk innhald i gras. Vert: Njål og Terje Stokka Kan endra handtering av grasstrengen gi raskare tørking, høgare innhald av tørrstoff og sukker i gras, mindre pressaftavrenning, og betre surfôrkvalitet? Sunnmøre Forsøksring har blitt utfordra av aktive gardbrukarar til å studere spørsmålet nærare. Og vi i NLR- Rogaland har eit av forsøksfelta. Verknader av fortørking God surfôrkvalitet er lettast å oppnå når plantemassen har tilstrekkeleg høg tørrstoffprosent, høgt innhald av vassløyselege karbohydrat (VLK) og låg bufferkapasitet. Verknaden av fortørking på surfôrkvalitet vart studert grundig i EUROWILT-forsøka (Mo ). Fortørking gir svakare gjæring, med lågare innhald av organiske syrer. Innhaldet av mjølkesyre, i prosent av organiske syrer, aukar. Innhaldet av ammoniakk går ned. Grasprøvar. Det var sikker auke i tørkefarten i brei streng, samanlikna med smal (Tabell 1). I gjennomsnitt for 12 felt var det 7 prosenteiningar skilnad etter eitt døgn. Ved breispreiing under gode forhold, oppnådde ein nær 30 % tørrstoff etter 8 timar. I 2 av dei 12 felta kom det uventa nedbør under fortørkinga. Her vart det mindre skilnad mellom smal og brei streng. Tabell 1.- Tørrstoffinnhald (% av frisk vekt), i gras, i smal og brei streng, ved ulike tider

etter slått . Gjennomsnitt av 12 forsøksfelt, med 2 eller 3 gjentak.

Breidde Ved slått 2-4 t 6-8 t 16-23 t 24-28 t

Smal 19,3 20,9 22,5 23,7 27,3

Brei 19,7 24,0 28,3 29,2 34,5

Signifikans is s s s s

Gras som fortørka i brei streng fekk høgare innhald av VLK (Tabell 2). Skilnaden tilsvarar kring 6 kg meir VLK pr. tonn gras før pressing. Skilnaden i VLK mellom smal og brei streng varierte litt frå felt til felt, men var ikkje statistisk sikker. Tabell 2.- Innhald av vassløyselege karbohydrat (% av tørrstoff) i gras, i smal og brei

streng, ved ulike tider etter slått. Gjennomsnitt av 12 forsøksfelt, med 2 eller 3 gjentak.

Breidde Ved slått 6-8 t 24-28 t

Smal 15,9 14,2 14,9

Brei 16,9 16,4 16,9

Signifikans is s s

Analyse av 12 forsøksfelt, med totalt 50 grasprøver, etter eitt døgn fortørking, viste ingen skilnader mellom smal eller brei streng, i innhald av FEm, AAT eller NDF. Det var heller ingen sikre samspel mellom strengbreidde og felt.

62

Utviklet i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og Bioforsk

63

Ulike sprøytemiddel mot høymole i attlegg Vert: Svein Egil Auglend, Time. Forsøket er ein del av forsøksopplegget som vart omtala i forsøksmelding 2008 som eit samarbeid mellom Haugaland Landbruksrådgjeving og NLR Rogaland. Oppstart: 2008, siste år 2009 Både i attleggsåret og i første års eng synte Ariane S og Gratil + MCPA best verknad mot høymole i attlegg. Express + Starane, Ally og Express + MCPA gav i denne utprøvinga noko dårlegare verknad, medan Basagran M75 gav dårlegast verknad. Gratil + MCPA hadde god verknad mot høymole samstundes som at kløveren vart skåna. Ariane S, Ekspress + Starane og Ally var harde mot kløveren. Feltet hadde 7 ulike behandlingar og vart sprøyta i spirande attlegg 9. juni 2008. Middel og dosering (pr dekar) var som følgjer:

• Ariane S 250 ml • Gratil + MCPA 2 g + 50 ml • Ekspress + Starane 0,1 tablett (0,75 g) + 35 ml • Ally • Ekspress + MCPA 0,1 tablett (0,75 g) + 50 ml • Basagran M75 350 ml • Ubehandla

Tabell 1. Tre registreringar av tal frøplanter høymole 2008 og 2009. Ei registrering av tal kløverplanter 2009.

2.7.2008 4.9.2008 16.6.2009 16.6.2009

Høymolepl Høymolepl Høymolepl Kløverpl

Ariane S 3 14 11 0

Gratil + MCPA 5 15 13 17

Ekspress + Starane 2 16 17 3

Ally 5 29 18 4

Ekspress + MCPA 7 35 18 10

Basagran M75 10 35 26 20

Ubehandla 24 130 66 15

64

Samanlikning av grasartar/blandingar frå FK med grasartar/blandingar frå frøfirma Swalöf i Sverige Sorten Birger av fleirårig raigras har gitt positive avlingsresultat samanlikna med andre artar/blandingar i forsøksfelt på Husveg i Hå. Dette er førebels resultat frå 1. engår, og forsøket skal liggja i 3 år. Forsøksfeltet vart etablert hausten 2008 hjå Håkon og Sverre Varhaug, Varhaug i Hå. Feltet vart etablert på moldrik morenejord, men det er grunn til å presisera at etableringa vart noko ujamn på fleire av rutene, og spesielt for engrapprutene vart det ein del tunrapp. Feltet som 1. års eng, tok seg betre ut våren 2009, og forsøket vart forsøkshausta 3 slåttar i 2009. Avlingstala i kg tørrstoff per daa er sette opp i tabellen nedanfor.

1. slått 2. slått 3. slått Sum slåttar

Fleirårig Raigras SW Birger 617 458 84 1159

SpireSurfôr+100 551 487 48 1086

Fleirårig Raigras Malta 520 480 78 1078

Vallfrøblanding SW8438 481 460 91 1032

Timotei Grindstad 495 414 113 1022

Vallfrøblanding SW979 477 432 103 1012

SpireSurfôr+10 479 434 89 1002

Timotei SW Switch 416 444 78 939

Timotei SW Ragnar 435 392 68 895

Strandsvingel SW Swaj 353 387 125 865

Engsvingel SW Minto 295 433 85 813

Engrapp SW Kupol 348 288 47 683

Det er grunn til å ikkje leggja for stor vekt på avlingstal for kun første engår. Det er likevel grunn til å merka seg at Birger (fleirårig raigras) har gitt større sumavling enn til dømes Spire Surfor +100 og Spire Surfor + 10. Det er elles grunn til å leggja merke til at vår trufaste timoteisort Grindstad ligg i den øvste enden i høve til dei ”nye” timoteisortane.

65

Samanlikning mellom Dansk grasfrøblanding u/kløver og grasfrøblandingar frå Strand Unikorn/Fiskå Mølle. Tidleg på vårparten i 2009 vart det lansert ei ”ny” grasfrøblanding frå DLF-Trifolium som består av følgjande grasartar/sortar: 20% Timotei – Dolina 20% Emgsvingel – Laura 25% Raisvingel – Perseus 25% Hybridraigras – Storm 10% Alm raigras – Calibra Vi var umiddelbart interessert i å få denne blandinga testa ut i samanlikning med engfrøblandingane Nr. 15, Nr.23 og Nr. 25, og i tillegg til rein Lofa raisvingel. Feltet vart etablert om våren, og det vart føreteke 2 slåttar på alle ledda. Avlingstala er sette opp i tabellen nedanfor. Vert: Svein Egil Auglend, Haugland i Time Avlingstal i kg tørrstoff/daa 2009

1. slått 2. slått sum slåttar

Raisvingel Lofa 426 252 678

Nr 23 393 238 631

Dansk Frøblanding u kløver nr. 2 377 245 622

Nr 15 341 245 586

Nr 25 303 221 524

Kommentar til resultata: Dette er attleggsåret, og feltet er særs jamt og fint etablert. Det er interessant å sjå at raisvingelen Lofa og Nr.23 har vist størst avling. Den danske frøblandingen har også gitt bra resultat, medan Nr. 15 og Nr. 25 ligg noko svakare i avling. Feltet vil bli meir spennande til neste år, og spesielt når vi får 2. engår med avlingstal. I tillegg er vi interesserte i å få etablert eitt til to nye liknande felt andre stader i vårt område til kommande sesong.

66

Korn

Kornåret 2009 går over i historien som et litt spesielt år. Sesongen startet bra med relativt gode forhold til vårvinna. April var 3 °C varmere enn normalen, og med nesten halv nedbørsmengde. Mai hadde mer regn enn normalt, mens juni hadde lite nedbør. Først uti juli kom regnet, en fikk dobbelt så mye regn som normalt. Kornsesongen avsluttet med en august som var litt varmere, og hadde noe mer regn enn normalen. Det var småregn hele tiden slik at treskingen ble noe utsatt hos mange. Hele sesongen sett under ett hadde en lite sopp- og skadedyrangrep dette året. Enkelte som sådde tidlig, og fikk tresket tidlig, hadde rekordavlinger, mens andre hadde sterkt reduserte avlinger. Årets forsøksaktivitet i korn Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves allerede godkjente bygg- og havresorter, og det aller mest interessante nye sortsmaterialet i såkalte veiledningsforsøk. Målet med disse forsøkene er å klarlegge hvilke kornsorter som er best egnet for dyrking i dette området. I 2007 ble det startet en forsøksserie der et utvalg av byggsorter ble prøvd med og uten fungicidbehandling og vekstregulering. Denne forsøksserien gikk videre også i 2008 og 2009. Vi hadde 2 felt i denne serien i 2009 hvor det ene lå hos Helge Sele, Klepp, og det andre hos Åna Fengsel i Hå. I 2009 ble det startet en ny serie der en del havresorter blir prøvd med og uten fungicidbehandling og vekstregulering etter samme forsøksplan som i byggforsøkene. 2 felt i seriene lå hos Ove Aase og Dag Tore Svendsvoll i Klepp. Vi hadde i år to rene sortsfelt i bygg hos John Nybø, Randaberg og Øksnevad Vgs, Klepp. Det var også ett felt med både byggsorter og havresorter hos Einar Sunde, Stavanger. Feltet er del av en større serie hvor en tester kvaliteten på fôr- og matkorn dyrket i ulike korndistrikter i Norge. Vi hadde i 2009 et felt på Åna Fengsel der vi testet gjødselverdien av bioresten fra biogassanlegget, og et felt med ulike våtsåingsmetoder i korn. I Sandnes hadde vi et byggfelt med testing av ulike kalkingsslag. Forsøkene på Sør-Vestlandet gjennomføres i samarbeid med Bioforsk Øst Apelsvoll. Vi har sakset en del stoff til årsmeldinga fra Bioforsk sine publikasjoner av årets forsøksresultater.

Forsøk med byggsorter 2009 ble ikke noe topp avlingsår på Sør-Vestlandet. Det ble registrert langt lavere avlinger enn det som har vært vanlig de siste årene. Dette skyldes flere forhold. Mange av forsøkene var preget av tørke med påfølgende etterrenninger. I tillegg ble en del av forsøkene stående for lenge før høsting på grunn av vanskelige innhøstingsforhold. I likhet med året før ble det registrert små sjukdomsangrep i forsøksfeltene. Det var heller ikke store problemer med legde, men utsatt innhøsting gjorde at det ble registrert mye stråknekk og aksknekk. I 2009 ble det prøvd 14 sorter og linjer av bygg i 4 godkjente forsøk på Sør-Vestlandet. Både tidlige og seine sorter prøves i de samme forsøkene. Målestokksorten Edel, som er en viktig byggsort på Sør-Vestlandet, var, i likhet med året før, en av de minst yterike sortene (tabell 3.1). Det er kanskje ikke så uventet, for Edel er en kravstor sort som gjør det best ved høye avlingsnivå og optimale vekstforhold. Vanligvis har Edel minst like høy hektolitervekt som

67

6-radssorten Ven, og klart høyere tusenkornvekt. Både i 2008 og i 2009 viser resultatene et omvendt forhold for disse karakterene. Edel har hatt svært mye stråknekk og aksknekk i forsøkene. Det er en svakhet ved sorten, og i praktisk dyrking anbefales fungicidbehandling kombinert med vekstregulering for å bedre stråkvaliteten, og å holde plantene friske lengst mulig utover i vekstsesongen. Edel har egentlig lengre veksttid enn sortene Ven, Habil og Heder, men likevel har Edel fått registrert lavere vanninnhold i kornet ved høsting, og færre dager fram til gulmodning enn disse sortene (tabell 2). Det tyder på at Edel har vært utsatt for tvangsmodning. Det er påfallende hvordan Edel har endret seg fra å være den klart mest yterike sorten i forsøkene, til å bli den minst yterike. Dette har skjedd i løpet av de siste 3-4 sesongene. De fleste av de andre sortene lå i 2009 5-10 % over Edel i avling. Av godkjente sorter ga Tocada høyest avling. Tocada er en sein, tysk 2-radssort som ble godkjent i 2008. Den har gjort det svært godt både i verdiprøvingsforsøkene på Østlandet og i Midt-Norge, samt i de økologiske sortsforsøkene. Likevel er sorten aldri blitt markedsført. Også over år er Tocada den mest yterike sorten sammen med Helium. Helium er en kort sort med meget god stråstyrke, og den er lite utsatt for stråknekk og aksknekk. Den har god resistens både mot mjøldogg og byggbrunflekk. Kornkvaliteten er god med høy hektolitervekt, svært høy tusenkornvekt og relativt høyt proteininnhold. Den nye sorten Gustav ga bra avling i 2009, og er også en av de mest yterike sortene over år. Gustav har i likhet med Helium svært kort strå, god stråstyrke og stråkvalitet. Sjukdomsresistensen er bra, men Gustav har lavere hektolitervekt, tusenkornvekt og proteininnhold enn Helium. Ut fra det som er sagt tidligere vil Edel fortsatt kunne være en aktuell sein 6-radssort, men da må sorten følges opp med bruk av fungicider og vekstregulerende midler. 6-radssorten Heder vil være et alternativ til Edel. Heder er en relativt lang sort, men har likevel svært bra stråstyrke og stråkvalitet. Den har god resistens mot mjøldogg og byggbrunflekk, men er svakere mot grå øyeflekk og spragleflekk. Kornkvaliteten er gjennomgående bra, med høy hektolitervekt og store korn til å være en 6-radssort. Proteininnholdet er også bra. 6-radssorten Habil har vært ustabil avlingsmessig på Sør-Vestlandet, med lavest avling av alle sorter i 2007 og 2009, og høyest avling i 2008. I praktisk dyrking bør en velge sorter som gir stabilt høy avling over en årrekke. Habil er sterk mot grå øyeflekk, men svak mot mjøldogg.

Ny forsøkstresker

68

Tabell 3.1 Forsøk med byggsorter, Sør-Vestlandet 2009 Korn

avlin

g

Van

n %

Strål.

Legd

e

Stråk

n

Ak

skn

.

Bygg

Bru

n.fle

kk

Hl-v

1000-kv

Protein

kg/daa rel v/høst cm seint % % % kg g %

Ant.felt 4 4 3 3 3 3 3 4 4 4 4 Edel 426 100 21,8 85 0 50 90 4 63,6 33,9 10,9 Ven 447 105 21,4 71 6 9 30 4 66,1 34,3 11,3 Iver 462 108 22,6 62 1 5 43 3 69,3 43,2 11,4 Annabell 450 106 28,1 60 1 1 1 5 66,8 41,6 11,8 Helium 469 110 25,9 52 0 2 0 3 69,8 49,2 11,7 Habil 418 98 21,9 79 14 15 82 3 64,3 35,3 10,7 Heder 462 108 20,2 82 1 16 57 3 67,0 41,1 11,0 Tocada 506 119 27,6 60 2 0 3 3 67,3 49,4 11,3 Axelina 442 104 23,1 74 6 4 24 3 71,6 45,0 12,2 Gustav 481 113 26,2 48 0 0 1 2 68,1 43,5 11,3 Marigold 456 107 22,9 60 2 3 5 3 68,0 44,7 11,1 Skaun 450 106 22,1 78 0 23 88 3 66,9 38,2 10,7 Bor00725 477 112 24,3 81 15 21 19 4 66,1 39,1 10,5 Iron 515 121 31,2 58 0 0 0 3 67,7 44,4 10,9

Forsøk med byggsorter, soppbekjempelse og vekstregulering Denne forsøksserien ble startet i 2007 for å klarlegge effekten av soppbekjempelse og vekstregulering for ulike byggsorter på Sør-Vestlandet. Det er nærmest årvisse angrep av mjøldogg i denne landsdelen, og det kan bli sterke angrep både av grå øyeflekk og byggbrunflekk. I tillegg kan legdepresset være stort i enkelte år. Soppbekjempelsen og vekstreguleringen ble gjennomført etter følgende plan: 1. Ubehandlet 2. 100 g Acanto Prima (BBCH 39-50) 3. 100 g Acanto Prima + 50 ml Cerone (BBCH 39-50) I gjennomsnitt for alle sorter ble det oppnådd betydelige avlingsgevinster for soppsprøyting i 2007, mens en fikk en klart negativ effekt av vekstregulering. I 2008 og 2009 var effekten av soppbekjempelsen mindre, og heller ikke disse sesongene fikk noen stor positiv effekt av vekstregulering. I middel for de tre årene førte soppbekjempelse til utsatt modning og høyere vanninnhold i kornet ved høsting. Den kombinerte behandlingen med sopp- og stråforkortingsmidler ga en ytterligere økning i vanninnholdet. Både soppbekjempelse og

69

den kombinerte behandlingen med sopp- og stråforkortingsmiddel, ga bedre stråkvalitet med mindre stråknekk og aksknekk. Det er registrert uvanlig lite sjukdom i forsøkene alle tre forsøksår. Legde har heller ikke vært noe problem. Da kan en ikke forvente de helt store avlingsøkningene verken for soppsprøyting eller stråforkorting. Totalt sett har ingen av behandlingene hatt noen sikker effekt på hektolitervekt, tusenkornvekt eller proteininnhold. Tabellene 3.2 og 3.3 viser tall fra 2009, og middeltall for de tre forsøksårene for sortene Edel, Helium og Heder som har vært med i forsøkene alle år. 6-radssortene Edel og Heder har gitt brukbare avlingsøkninger for soppsprøyting til tross for at de registrerte sjukdomsangrepene har vært beskjedne. De to sortene har fått en ytterligere avlingsøkning på 15-20 kg korn pr dekar for stråforkorting. I år, med sterkere sjukdomsangrep og mer legdepress, vil en kunne forvente langt større utslag for behandling. Helium er en sort med svært god stråstyrke, stråkvalitet og sjukdomsresistens. Resultatene så langt viser at en har lite igjen for å soppsprøyte og stråforkorte denne sorten. Det har vært en del interesse for den seine, tyske 2-radssorten Varberg på Sør-Vestlandet. Den ble derfor tatt med i denne forsøksserien i 2009. Sorten ga høyest avling av de seks sortene i forsøkene, både ubehandlet og ved soppsprøyting. Ved kombinert soppsprøyting og stråforkorting ga imidlertid både Edel og Heder noe høyere avling. Varberg er en kort sort med god stråstyrke og stråkvalitet. Den har bra hektolitervekt og svært høy tusenkornvekt, men proteininnholdet er relativt lavt. Tabell 3.2 Soppsprøyting og vekstregulering i byggsorter 2009

Avling, kg/daa Vann % m/sopp m/sopp

ubehandl. m/soppb. +strå

ubehandl. m/soppb. +strå

Edel 367 +22 +68 18,8 +0,2 -0,4 Helium 384 -4 -4 23,4 +0,4 +0,8 Gustav 363 +15 +24 23,4 +0,2 +1 Heder 396 +17 +31 19,0 +0,5 -0,5 Varberg 397 +25 -1 25,2 +2,2 +2,7 Skaun 338 +21 +15 21,0 +1,8 +1,4 Ant.felt 4 4 4 4 4 4 Tabell 3.3 Soppsprøyting og vekstregulering i byggsorter, gjennomsnitt 2007 -2009

Avling, kg/daa Vann % m/sopp m/sopp

ubehandl. m/soppb. +strå

ubehandl. m/soppb. +strå

Edel 499 +40 +55 16,8 +0,1 -0,3 Helium 539 +2 +1 24,0 +0,8 +2,3 Heder 515 +32 +52 17,5 +0,6 +0,7 Antall felt 11 11 11 11 11 11

70

Vogna har: • Arbeidsbredde 10-24 m

• Veiecelle som veier gjødsla

kalibrerer vogna og får ut

rett mengde gjødsel pr daa

• Kantspreder

• Kjører etter GPS

spormarkør for eksakt

spredebredde

71

Forsøk med havresorter, soppbekjempelse og vekstregulering I 2009 ble det startet en ny forsøksserie der en del havresorter ble prøvd med og uten fungicidbehandling og vekstregulering etter samme forsøksplan som i byggforsøkene. Det ble gjennomført 4 forsøk med 6 sorter. I gjennomsnitt for alle sorter ble det oppnådd en avlingsøkning på 5 % for soppsprøyting. Stråforkorting ga ikke noen ytterligere avlingsøkning. Både soppsprøyting og den kombinerte behandlingen har gitt signifikant reduksjon i angrepsgraden av mjøldogg og havrebrunflekk. Begge behandlingene har også gitt signifikant mindre stråknekk enn ubehandlede ledd. Behandlingene har ikke hatt noen sikker effekt verken på hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold eller fettinnhold. Tabell 3.4. Forsøk med havresorter, soppbekjempelse og vekstregulering, Sør-Vestlandet 2009. Effekt av behandling i forhold til ubehandlet på kornavling, mjøldoggangrep og stråknekk for ulike sorter. Kg korn/dekar Mjøldogg % Stråknekk %

U-

behandl. Sopp-

behandl. Soppb.+ vekstreg.

U-behandl.

Sopp- behandl.

Soppb.+ vekstreg.

U-behandl.

Sopp- behandl.

Soppb.+ vekstreg.

2009

Gere 413 +10 +19 11 ÷7 ÷5 64 ÷18 ÷24 Hurdal 403 +44 +25 11 ÷5 ÷5 57 ÷13 ÷24 Ringsaker 411 +2 +2 10 ÷7 ÷7 43 ÷16 ÷20 Belinda 411 +39 +32 21 ÷13 ÷11 30 +8 ÷12 Nes 431 +19 +22 20 ÷16 ÷14 33 ÷4 ÷12 Odal 428 +14 +24 8 ÷5 ÷6 35 ÷7 ÷14 Antall felt

4 4 4 4 4 4 3 3 3

I tabell 3.4 presenteres resultater for de ulike sortene for noen karakterer som viste signifikante utslag for behandling. Hurdal og Belinda var de sortene som ga størst avlingsøkning for soppsprøyting. Det er kjent fra tidligere at Belinda er svak mot mjøldogg, og soppsprøytingen reduserte angrepsgraden hos Belinda betydelig. Hurdal hadde ikke så mye mjøldogg, men størst angrep av havrebrunflekk av alle sortene. Det kan forklare noe av avlingsøkningen for Hurdal. Nes fikk også en brukbar avlingsøkning for soppsprøyting. Det skyldes nok at sorten i utgangspunktet hadde en del mjøldogg som ble sterkt redusert ved behandling. De fleste sortene ga liten eller ingen meravling for stråforkorting utover effekten av soppsprøyting. Dette skyldes nok i stor grad at det ikke ble registrert legde av betydning i forsøkene. Selv om stråforkortingen reduserte forekomsten av stråknekk for alle sorter, har ikke det resultert i avlingsøkning. Selv om dette forsøksmaterialet foreløpig er spinkelt med bare ett forsøksår, tyder resultatene så langt på at en kan oppnå betydelige avlingsgevinster for soppsprøyting og stråforkorting også i havre på Sør-Vestlandet. Forsøkene vil derfor fortsette i 2010.

72

Tabell 3.5 Forsøk med havresorter på Sør-Vestlandet. Sammendrag for usprøyta ledd, 2007-2009 Kornavling Vann% Strål. Legde% Stråkn. Mjøld. Havrebr.fl. Hl-v 1000-

kv Prot. Fett

Kg/daa Rel. v/høst cm seint % % % kg g % %

Ant.felt 9 9 7 6 4 6 7 8 9 9 9 9

Gere 423 100 17,7 86 28 37 12 6 53,7 34,9 12,0 6,70

Hurdal 424 100 17,9 90 25 38 10 8 53,4 32,6 11,6 6,55

Ringsaker 447 106 17,9 89 16 29 13 5 56,6 32,4 11,8 5,73

Belinda 437 103 19,3 87 9 18 18 3 54,7 36,8 11,2 6,32

Nes 448 106 19,0 84 13 21 15 4 54,6 36,4 10,8 5,38

Odal 447 106 17,7 92 14 21 10 3 56,5 37,2 12,0 6,20

LSD 5 % 20 - i.s. 5 i.s. i.s. i.s. 3 1,1 1,9 0,5 0,09

I tabell 3.5 presenteres sammendragsresultater for de tre siste årene for en del havresorter. Tallene er hentet fra ubehandlede forsøksledd. Tabellen viser at den tidlige sorten Ringsaker, i tillegg til høy kornavling, har svært bra stråstyrke. Den har høy hektolitervekt og bra proteininnhold. Fettinnholdet er klart lavere enn hos Gere og Hurdal, mens de offisielle verdiprøvingsresultatene viser at skallinnholdet er noe lavere enn hos disse sortene. Totalt sett er det derfor en sort med bra fôrverdi. Nes er en sein havresort. Hvis vi sammenligner med Belinda, så viser resultatene i tabell 8 høyere kornavling, tilnærmet samme hektolitervekt og tusenkornvekt, men lavere proteininnhold og fettinnhold. Klart lavere skallinnhold enn Belinda (offisiell verdiprøving) gjør imidlertid at fôrverdien er god. Hvis disse resultatene holder seg, vil Ringsaker og Nes kunne bli to viktige havresorter for Sør-Vestlandet. Men en vil alltids kunne diskutere om det er fornuftig å dyrke en langt seinere havresort hvis en tidligere sort gir minst like bra avlingsresultat og kvalitet. Tabell 9 viser at Belinda har variert en del avlingsmessig på Sør-Vestlandet, og den har de to siste årene ikke gitt større avling enn tidligsorten Gere. Odal er en relativt tidlig, stråstiv sort som ble godkjent i 2009. Odal har en svært interessant kornkvalitet. Den har høy hektolitervekt, høyt proteininnhold, høyt fettinnhold og lavt skallinnhold. Dette tilsier en svært god fôrverdi. I tillegg viser en del eksterne analyser at linja har et høyt innhold av beta-glukaner. Denne fiberfraksjonen er svært interessant i humanernæringen. I tillegg til de egenskapene som er nevnt, har Odal så langt også vist at den har lavest angrep av fusarium, og lavest innhold av mykotoksiner blant de havresortene som er testet. Dette er viktig sett i lys av de problemene norsk havredyrking har havnet i de siste årene. Odal har sammen med Ringsaker og Nes gitt høyest kornavling de årene den er prøvd på Sør-Vestlandet. Sorten har hatt relativt svake angrep av mjøldogg og byggbrunflekk i disse forsøkene. Hvis Odal gjøres tilgjengelig for markedet, kan sorten bli et interessant alternativ til sortene Ringsaker og Nes på Sør-Vestlandet.

73

Våtsåing av bygg Våtsåing etter harving og evt. pløying gir god spiring og trygg avling. Vi la også i 2009 ut et felt i korn hvor vi testet ulike måter å så bygg på. Vert for feltet i år var også Åna kretsfengsel, Hå. Selve såingen ble utført av Norsk Landbruksrådgiving i samarbeid med Agromiljø A/S. Vi testet ut følgende ulike metoder: 1. AM nedfeller, husdyrgjødsel og frø 2. AM nedfeller, husdyrgjødsel, såing med vanlig såmaskin 3. Stripespreder, AM nedfeller heva, husdyrgjødsel, vanlig såmaskin Såingsmetodene ble prøvd ut under følgende forhold: a. Uten jordarbeiding b. Med harving c. Med pløying og harving Det ble spredd ca. 3 tonn vassblanda husdyrgjødsel (ca 5 % tørrstoff) per dekar. I tillegg ble det gjødsla med 20-25 kg 25-2-6 per dekar. Feltet ble i år heller dårlig, det var svært ujevnt, og forsommertørken sørget for et ujevnt felt. Utover sommeren bedret vekstforholdene seg, og vi valgte å høste feltet. Resultatene er oversendt oppdragsgiver. Vi velger å ikke presentere årets forsøksresultat her, for feltkvaliteten ble så dårlig. Denne serien har nå gått en del år, og det vil utarbeides en sluttrapport i løpet av vinteren som vil bli tilgjengelig.

Solaritt – silikatisk gjødsel - og kalkingsmiddel Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har sagt seg villig til å teste ut virkningen av solaritt – silikatisk gjødsel- og kalkingsmiddel brukt i bygg. Vi har lagt ut et felt hos Arvid Hove i Sandnes. De ulike rutene i feltet har fått tilført ulike kalkingsmiddel. Vi vil så dyrke korn i disse rutene i tre år og måle ulike effekter på grunnlag av ulik behandling i rutene. Det foreligger ikke resultater fra dette året enda, så vi kommer tilbake med resultatene etter hvert.

Polysakkarider i bygg og havre Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er med i et landsomfattende forskingsprosjekt hvor en skal undersøke polysakkaridene i norske bygg og havresorter dyrket under ulike klimatiske forhold i Norge. Målet er å se på faktorer som påvirker kvaliteten til fôr og matkorn. Feltet vårt lå i 2009 hos Einar Sunde i Stavanger. Feltet bestod av ulike havre og byggsorter. Det foreligger ingen resultater fra dette nå. Forsøkene fortsetter neste år.

74

Storskalaforsøk i bygg med biorest og husdyrgjødsel Vi la i år ut et forsøksfelt i bygg hos Åna fengsel i Hå. Feltet hadde følgende forsøksledd: 1. Ugjødslet 2. Fullgjødsel 22-2-12, 11 kg N 3. Ammoniumnitrat 34-0-0, 11 kg N og Kaliumklorid 49 %, 5,4 kg K 4. Fullgjødsel 22-2-12, 6 kg N 5. Blautgjødsel storfe, 3 t/daa, ~ 12 kg tot. N 6. Biorest, 2,5 t/daa, ~ 12 kg tot. N Jordart: Lettleire Det er tatt utgangspunkt i like stor tilførsel av total N med ubehandlet og behandlet husdyrgjødsel. På grunn av tilsetning av nitrogenrik fiskeensilage til husdyrgjødsla i biogassanlegget, blir mengde tilført biorest mindre enn mengde tilført husdyrgjødsel. Ledd 5 og 6 er forventet å gi underdekning av tilgjengelig N i forhold til behovet til en full avling. Full dekning av N med husdyrgjødsel ville gitt altfor mye fosfor. En regner ca 50 % virkning av total N i ubehandlet husdyrgjødsel, slik at tilførselen dekker bare halve N behovet. Ved lav N tilførsel forventes det at en er på en del av avlingskurven hvor det er lettere å se eventuelle avlingsutslag for ulik tilgjengelighet av N i husdyrgjødsla kontra biorest. Ledd 3 er inkludert for å undersøke om det er effekt av å tilføre fosfor. På grunn av feil ble det ikke

75

tatt ut prøver til analyse av husdyrgjødsel og biorest som ble brukt i forsøket. Mengde tilført nitrogen er derfor estimert på basis av prøver tatt ut i november 2008. Resultat 2009 Leddene med organisk gjødsel ga avling på nivå med en standard fullgjødselmengde (11 kg N/daa med Fullgjødsel® 22-2-12) til tross for at en forventer lavere nitrogenvirkning av nitrogen i husdyrgjødsel sammenlignet med nitrogen i mineralgjødsel (Tabell 1). Sammenlignet med leddet med fosforfri mineralgjødsel (Ammoniumnitrat+kaliumklorid) var avlingen lavere, men forskjellen er ikke statistisk sikker. I bioresten var andelen uorganisk nitrogen (NH4-N) høy, nærmere 80 % av total nitrogen. Noe NH4-N forventes tapt i forbindelse med spredning, men avlingsresultatene tyder på at tapet har vært lavt. I ubehandlet husdyrgjødsel var ca 50 % av totalnitrogen i form av NH4-N, og avlingen var litt lavere sammenlignet med biorest. Forskjellen var imidlertid ikke statistisk sikker. På grunn av bare to gjentak kreves det store avlingsforskjeller for å få statistisk sikre forskjeller mellom behandlingene. Det er derfor få sikre forskjeller. Avlingen for ubehandlet husdyrgjødsel var større enn for leddet med 6 kg N i mineralgjødsel, noe som tyder på at en betydelig del av det organiske nitrogenet i husdyrgjødselen også har kommet til nytte. Nitrogentilgangen gjenspeiles også i kornets proteinkonsentrasjon (Tabell 2). Høyest proteinkonsentrasjon i kornet ga leddene med 11 kg N/daa med mineralgjødsel. Biorest ga høyest hektolitervekt og 1000-kornvekt. Høy avling ved bruk av fosforfri mineralgjødsel viser at det ikke var utslag for å tilføre fosfor til bygg på denne jorda. Konklusjon: 2,5 tonn/daa av biorest basert på husdyrgjødsel og fiskeensilage var tilstrekkelig for å gi full byggavling. Tabell 1. Tilført N, P, K og byggavling, storskalaforsøk på Åna 2009. Avlingstall etterfulgt av ulike bokstaver er signifikant forskjellige.

Gjødseltype Gjødsling Kg N/daa

Gjødsling Kg P/daa

Gjødsling Kg K/daa

Avling (15 % vann) kg/daa

Ugjødslet 0 0 0 422 c Fullgjødsel® 22-2-12 6 0,5 3,2 488 bc Fullgjødsel® 22-2-12 11 0,9 5,9 557 abc Ammoniumnitrat + kaliumklorid

11 0 5,4 680 a

Blautgjødsel Åna 12 1,8 12 551 abc Biorest Åna 12 1,5 10 591 ab

Tabell 2. Hektolitervekt, 1000-kornvekt og protein %, storskalaforsøk på Åna 2009.

Gjødseltype Gjødsling Kg N/daa

Hektolitervekt kg

1000-kornvekt g

Protein %

Ugjødslet 0 62,6 36,8 8,4

Fullgjødsel® 22-2-12 6 64,2 35,5 8,4

Fullgjødsel® 22-2-12 11 66,1 39,6 10,0 Ammoniumnitrat + kaliumklorid 11 67,3 37,2 9,9 Blautgjødsel Åna 12 67,5 38,1 8,9

Biorest Åna 12 68,9 40,1 9,6

76

Potet På Jæren hadde vi en spesiell sesong, men totalt sett et normalt år. Tidligpotetsesongen startet som normalt, jevn god avling og bra kvalitet ut til midten av august. Da fikk vi mye nedbør som skapte opptaksproblemer, og til dels leveringsproblemer av poteter. Dårlige opptaksforhold har også skapt problemer med kvaliteten i mange potetparti. Det kom tørråte i de fleste åkre på slutten av sesongen, men tørråte har ikke blitt et stort problem på pakkeriene. Litt vanskelige innhøstingsforhold, men vær til overs for opptak også i år.

Vi hadde følgende forsøk: To forsøk med halvseine potetsorter hos Frank Kvia, Hå og Pål Anda, Klepp. To forsøk fra Bioforsk med potetsorter til ”sous vide” hos Odd og Helge Sele, Klepp og Tobias Gudmestad, Hå. Vi har også deltatt i ett skurvprosjekt ved Bioforsk Plantehelse, der en ser på sammenhengen mellom smittepress og utvikling av sykdom. Her har vi tatt ut jordprøver og settepotetprøver om våren, og nye jordprøver og prøver av årets avling i høst. I tillegg var vi også i år med på de landsomfattende avlingsregistreringene. Vi takker for hjelpen til alle som har stilt opp som verter for de ulike forsøk og prosjekt.

Verdiprøving i potet I 2009 var det bare med halvseine potetsorter i sortsprøvingen, da det ikke heller i år var innmeldt tidlige eller halvtidlige sorter til prøving. Siste året med tidligprøving var 2006. Tre nye potetsorter ble godkjent våren 2009, de halvseine sortene Fakse, Van Gogh og Redstar. Fakse er en dansk sort som er egnet til konsum og skrelling. Van Gogh er en nederlandsk sort som er mest aktuell til konsum. Sorten har blitt populær i Nord Norge. Redstar er nederlandsk sort som er godt egnet til konsum, men navleendenekrose har vært framtredende i storskalautprøvinger, og derfor er interessen for sorten redusert. Se for øvrig i tabellene og sortsomtalene for flere detaljer. De tre ferdigprøvde sortene Fakse, Van Gogh og Redstar ble tatt ut av prøvinga etter 2009. Lady Jo og Mozart gikk videre til siste års prøving. Ramos er en ny nederlandsk sort som testes spesielt for pommes-frites produksjon. N98-19-12 er ny norsk sort som testes til chips, mens NCT92-22-14 og N97-21-18 også er norske sorter som testes spesielt med henblikk på konsum.

Halvseine potetsorter Det er de halvseine sortene som har størstedelen av markedet i Norge (80-85 %). I tillegg til agronomiske, kvalitets-, resistens- og bruksegenskaper, er tidlighet og lagringsevnen til disse sortene meget viktig. Beate er målestokksort i prøvinga i alle regioner. Mozart og Lady Jo er prøvd tilstrekkelig lenge nok til at de skal vurderes for godkjenning våren 2010. Fakse, Van Gogh og Redstar ble godkjent i 2009. Ramos, NCT92-22-14, N97-21-18 og N98-19-12 skal alle testes to år til. Det er foreløpig innmeldt en ny sort til prøvinga i 2010. Det er danske Senna. Det er for øvrig flere interessante sorter som er testet ut i foredlings og bedriftsutprøving som kan være interessante. Fontane, Polaris og Royal er eksempel på slike.

77

Tabell 4.1 Verdiprøving i halvseine potetsorter på Sør-Vestlandet. Avkastning og tørrstoffinnhold. Relative avlingstall er gitt i forhold til Beate for samme sted/periode, knollvekt, spiring og friskt ris. Verditall 1 – 9 for spiring. 9 er raskest

Avling > 42 mm (kg/daa

og relativ avling) Tørrstoffinnhold

(%) Knollvekt

(gram) Spiring

(1-9)

% friskt

ris v/høst

Sort 2009 07-09 2009 07-09 2009 07-09 07-09 07-09

Beate 2617 3568 22,0 23,4 89 103 6,2 75

Asterix 135 111 20,6 22,0 126 124 6,6 56

Folva 148 128 19,6 20,3 101 112 8,1 62

Kerrs Pink 107 95 21,0 22,8 101 114 7,1 81

Fakse - 101 - 18,2 - 115 5,8 51

Van Gogh - 104 - 22,6 - 112 6,7 56

Redstar - 109 - 21,2 - 131 7,1 54

N93-7-20 119 - 21,4 - 105 - - -

Mozart 153 127 18,2 19,1 114 130 5,1 69

NCT92-22-14 (Tore)

146 - 21,7 - 97 - 5,6* 76*

Ant. Felt 3 10 3 10 3 10 7 7

* Verdien er estimert på grunnlag av 2009-resultatene Tabell 4.2 Verdiprøving i halvseine potetsorter på Sør-Vestlandet. Kvalitetskriterier, 2006 – 2009. Verditall 1-9 mørkfarging, 9 er minst mørkfarging.

Rust %

Vekst- sprekk

%

Grønne knoller

%

Misform %

Mørk- farging

1-9

Kolv og sentralnekr.

%

Flatskurv %

Beate 3 5 5 5 5,3 0 1 Asterix 1 5 1 2 6,6 1 7 Folva 13 11 3 2 5,5 0 5 Kerrs Pink 2 4 9 7 5,6 4 21 Fakse 6 8 0 2 5,3 0 11 Van Gogh 1 6 3 2 5 2 7 Redstar 9 3 0 3 6 1 11 Mozart 3 0 2 0 6,1 0 9

Ant. felt 8 11 11 11 12 11 8

78

79

Fakse (DK) Fakse er en relativt ny dansk sort fra Vandel, som også har foredlet Folva og Sava. Den ble godkjent våren 2009. Avlingen lå 18 % over Beate på Østlandet, mens den ga 4 % høyere avling på Sør Vestlandet. Tørrstoffinnholdet er lavt, ca. 4-4,5 % -enheter lavere enn Beate. Middels knollvekt var markert høyere sammenlignet med Beate, og andel småpotet (<42mm) var lavere. Antall knoller pr. plante var litt lavere enn hos Beate. Fakse spirte markert seinere enn Beate, men friskt ris ved høsting tilsier at sorten er markert tidligere moden. Tørråteresistensen er svak, mens det så langt tyder på at sorten er sterk mot nekroser som skyldes jordboende virus (både mop top og rattel). Sorten har en del grønne knoller og er noe utsatt for vekstsprekk og flatskurv. Det var lite indre feil i knollene. Fakse er svak for PVY, i følge utenlandske opplysninger. Fakse har omtrent samme vektsvinn, groemengde og fasthet etter lagring som Beate. Fakse har lengre dvaletid. Knollene er ovale med glatt, pen overflate. Skallet er hvitt og glatt, kjøttet er lysegult. Sorten har presentert seg meget pent etter vasking og opptørking. Koketypen er fast(A). I tillegg har den også en meget bra ferdigpotetkvalitet.

Redstar (NL) Redstar er en sort fra HZPC i Nederland. Den ble godkjent våren 2009. Kommentarene er hentet fra ”Jord og Plantekultur 2009”, der det var et komplett middel for denne perioden. Avlingsmessig har sorten stått 8-10 % over Beate i avling (>42 mm). Tørrstoffinnholdet lå ca. 1,5 % -enhet under Beate. Middels knollvekt var markert høyere (høyere enn for Fakse også), mens antall knoller pr. plante er lavt, på linje med Peik. Småpotetandelen er betydelig mindre enn hos Beate. Spiringa var noe seinere enn hos Beate på feltene på Østlandet, mens i Midt Norge og på Sør Vestlandet spirte Redstar raskere enn Beate. Andel friskt ris ved høsting lå under Beate i alle tre prøveregioner. Konklusjonen er at Redstar er noe tidligere moden enn Beate. Redstar har vist seg å være sterk mot rust i resistenstester, mens tørråteresistensen er svak. I feltforsøka var Redstar mer utsatt for flatskurv, omtrent på linje med Asterix og Fakse. Sorten hadde også mer vekstsprekk enn gjennomsnittet. Redstar er sterk mot enzymatisk mørkfarging. I dyrkingstekniske forsøk de siste to åra har sorten vært utsatt for å få en karakteristisk nekrose i navleenden som kan minne litt om en tørr stengelråte. Lagringsegenskapene sammenlignet med Beate viser at Redstar har samme vektsvinn, noe mindre groer og mer faste knoller etter lagring. Dvaletida er lenger enn hos Beate. Erfaringer fra storskala utprøving/lagring og stressforsøk (risting av knoller ved lave temperaturer etterfulgt av ei uke ved 15 °C) viser at sorten lett kan få støtblått og skjemmende flekker. Redstar har røde ovale knoller med grunne grohull og navleender. Kjøttet er lysegult. Redstar egner seg godt til konsum og har en middels til melen koketype (BC).

Van Gogh (NL) Nederlandske Van Gogh fra HZPC var ferdig utprøvd i 2008. Den ble godkjent våren 2009, og kommentarene er hentet fra ”Jord og plantekultur 2009”. Avlinga lå 17 % over Beate på Østlandet i 2006-08, og tørrstoffinnholdet 0,5 % -enhet lavere. Van Gogh ga høy gjennomsnittlig knollvekt, 25-30 gram over Beate. Småpotetandelen (knoller < 42 mm) var lavest av alle sortene som var med i prøvinga på Østlandet i 2008 (8 %). Antall knoller pr. plante er også lavt, omtrent som for Redstar. Van Gogh spirte likt med Beate på Østlandet, mens andelen friskt ris ved høsting var lavere. Det betyr at sorten er tidligere enn Beate. Van Gogh var noe utsatt for grønne knoller, mens den hadde lite vekstsprekk. Sorten hadde en del rust i felter der det var mye rust i Saturna. Tørråteresistensen er svak, og utenlandske kilder

80

oppgir at sorten er lett mottakelig for potetvirus Y. Van Gogh hadde sammenlignet med Beate mindre vektsvinn og groemengde, den var også noe mer saftspent i knollene etter lagring. Spiretreghet på lager var lav, omtrent som for Beate. Van Gogh har hvite, ovale knoller med middels dype grohull. Skallet er ikke fullt så glatt som hos Folva. Kjøttfargen er lysegul. Sorten er aktuell som en konsumpotet som er middels melen. Den testes også ut til ferdigpotet, og så langt viser den seg å ha bra kvalitet til dette formålet. Spesielt vil den kunne bli aktuell i områder som sliter med noe lavt tørrstoffinnhold i potetene.

Mozart (NL) Dette er en konsumsort fra HZPC i Nederland (Redstar-krysning). Mozart er testet i tre år etter 2009-sesongen, og skal vurderes for godkjenning på norsk sortslise våren 2010. Avlinga lå 16-17 % over Beate i avling i middel for 2007-09 på Østlandet og i Midt Norge, mens avlinga var 27 % høyere enn Beate på Sør-Vestlandet. Tørrstoffinnholdet lå 3,5-4 % -enheter under Beate. Mozart er storknollet og hadde den laveste småpotetandelen av de prøvde sortene i 2009 (4-7 %). Knollvekta var omlag 50 gram høyere enn Beate på Østlandet. Antall knoller pr. plante var lavest av alle prøvde sorter, også lavere enn Van Gogh som var med i Nord Norge. Mozart spirte meget seint (seinest av alle de prøvde sortene, og markant seinere enn Pimpernel i Midt-Norge). Andel friskt ris ved høsting tilsier at sorten modner omtrent likt med Beate. Mozart hadde lite kvalitetsfeil i forsøkene bortsett fra en del vekstsprekk (særlig på Østlandet), og videre var den meget sterk mot mørkfarging i rå tilstand. Sorten har en middels resistens for tørråte, men meget bra rustresistens (både moptop og rattel). Flatskurvresistensen er meget bra, noe forsøka har bekreftet. Mozart har litt mindre lagersvinn enn Beate og er mindre utsatt for groing, dette syntes særlig godt ved 6 °C ved lagring. Dvaletida er lang, og sorten har meget gode lagringsegenskaper. Resistensverdiene for foma og fusarium er meget bra. Mozart har røde ovale knoller med middels dype til grunne grohull og navlefeste. Kjøttfargen er gul. Mozart er en konsumpotet som er fastkokende, koketype A. Sorten presenterer seg godt etter vask og opptørking. Den kan egne seg til skrelling, da den er sterk mot mørkfarging.

Lady Jo (NL) Lady Jo er en nederlandsk spesialsort til chips fra Meijer. Derfor er det mer naturlig å sammenligne den med Saturna. Lady Jo har på lik linje med Mozart komplett prøving etter 2009-sesongen og skal vurderes for godkjenning på norsk sortslise våren 2010.

NCT92-22-14 (Tore) N NCT92-22-14 med navneforslaget Tore er en ny norsk sort i verdiprøvinga, og kommer fra foredlinga til Graminor. Avlinga lå 10 % over Beate, og tørrstoffinnholdet var likt. Middels knollvekt var også omtrent lik Beate, mens småpotetandelen var 6-8 % mindre. Knollantallet og middels knollvekt var om lag som Beate. NCT92-22-14 spirer middels raskt som Beate, mens andel friskt ris ved høsting indikerer tidligere avmodning. Sorten var spesielt utsatt for skurv, spesielt i Midt Norge. Sterk mot rust og mørkfarging var positive egenskaper. NCT92-22-14 er mottakelig for PCN, og har ellers jevnt over bra til meget bra sykdomsresistens. Spiredvalen er litt lenger enn for Beate, Asterix og Folva, mens det ikke er noen offisielle tall på vektsvinn og andre lagringsegenskaper før våren 2010. Resistensverdiene for foma og fusarium er gode, med verditall på 6.

81

NCT92-22-14 har røde rundovale knoller med lysegult kjøtt. Grohulldybde og navlefestet er noe dype, omtrent som for Saturna. Koketypen er BC (middels melen til melen), og sorten presenterer seg bare middels etter vasking og opptørking. Sorten vil kunne være aktuell som en tørråtesterk konsumsort. Men selv om den er sterk mot enzymatisk mørkfarging, så er ikke overflata jevn nok til at den er aktuell som skrellepotet.

N97-21-18 (Biona) N N97-21-18 med navneforslaget Biona kom inn i verdiprøvinga fra Graminors egen foredling nå i 2009. Avlinga var 14 % høyere enn Beate, og tørrstoffinnholdet var likt dette året. Knollvekta var høy på linje med Asterix, og andel knoller <42mm var 12 % lavere enn Beate. Sorten spirte litt raskere enn Beate, og andel friskt ris ved høsting viser at den er like tidlig som Asterix. N97-21-18 var noe utsatt for rust og misform i Midt Norge, mens vekstsprekk var framtredende i begge regionene. Resistenstestinger har vist at sorten er noe svak for mop top rust og flatskurv. Tørråteresistensen er meget bra. N97-21-18 har vist lang dvaletid på lager nesten som Saturna, og dette er en meget god egenskap tatt i betraktning at spiring i felt om våren er litt raskere enn Beate. Fusariumresistensen er meget bra mens fomamottakeligheten er middels. N97-21-18 har lyserøde, ovale knoller med relativt grunne grohull og navlefeste. Kjøttet er gult. Koketypen er som oftest B og presentasjon etter vasking og opptørking er over middels. Sorten vil kunne være aktuell som en tørråtesterk konsumpotet, og på jordtyper og under dyrkingsforhold som gir pene og glatte overflate, kan den være aktuell til skrelling, fordi den er meget sterk mot enzymatisk mørkfarging.

N98-19-12 (Lumiera) N N98-19-12 er den tredje nye norske sorten som ble testet for første gang i verdiprøvinga i 2009. Den er tenkt som spesialsort til chips.

Fjærsøtvier, (Potetcystenematode prosjektet)

82

Antallet kunder på listen som handler med

Fiskå Mølle gruppen er økt med 55% på ett

år! Flere og flere «Fiskå bønder» blir blant

landets beste.

Vi påstår ikke at disse meget gode resultatene

utelukkende henger sammen med valg av

kraftfôrleverandør. Andre faktorer spiller også

inn, for eksempel bondens dyktighet.

Men vi konstaterer at dette er resultatene for

2008. Vår viktigste reaksjon på disse gode

resultatene er at de inspirerer oss til fortsatt

satsing på kraftfôr av ypperste kvalitet som

bl.a. Fiskå TopLac®.

Vi er stolte og gratulerer «våre» bønder.

Ta gjerne kontakt dersom du har lyst å

vite mer om vårt tilbud og hvordan det er

å samarbeide med oss.

Fiskå Mølle, 51 74 33 00 eller gå inn på

www.fiska.no og finn din nærmeste

forhandler/nærmeste lager.

1 av 3 melkeprodusenter i lista over de mest høytytende buskapene i Norge

er en Fiskå Mølle kunde.*

Mens vår markedsandel av kraftfôr til melkekyr i Norge er ca. 13%.

Godt gjort er bedre enn godt sagt

*Buskap nr.3 - 2009

Faksimile fra Buskap

Tallene i fjorårets liste (2007) var 31 av 150 melkeprodusenter, nå er andelen økt til 48 av 150 melkeprodusenter. (kilde: Buskap)

Fiskå.2. Nordvest09 30.04.09 13:12 Side 1

83

Potetsorter til HOFF for sous vide Det er på Jæren gjennomført en serie forsøk i årene 2007-09 med hovedvekt på råstoff tilpasset HOFF Norske Potetindustrier og Jærens behov. Forsøkene er utført gjennom Norsk Landbruksrådgiving Rogaland som har plassert forsøkene hos HOFFs leverandører, og gjort arbeidet gjennom vekstsesongen. Avlingene fra feltene er kvalitetsundersøkt av Bioforsk Vest Særheim og Bioforsk Øst Apelsvoll, og brukskvaliteten er undersøkt de to siste årene. Ett av årets forsøksfelt lå hos Helge og Odd Sele, Klepp samt ett felt hos Tobias Gudmestad, Hå. Nye sorter til sous vide og mat er sammenlignet med den mest brukte sorten Folva. Sava, Fakse, Redstar og Jutlandia har vært med i alle de 3 åra, mens Van Gogh og Mozart var med de to siste åra. Resultatene for disse to sortene for året 2007 er estimert. Tabell 4.3. Forsøk med sorter til sous vide og mat på Jæren 2007-09 (3 år) – avlinger.

Sort Kg/daa >42 mm

Tørrstoff %

Stivelse %

% <42 mm

% 42-55 mm

% 55-65 mm

% >65 mm

Folva 4593 19,5 12,3 10 55 32 6 Sava 3920 19,1 12,1 15 61 21 2 Fakse 4592 18,4 11,4 14 53 29 5 Redstar 4565 21,3 14,1 10 51 34 4 Jutlandia 4871 19,1 12,0 9 51 37 3 Van Gogh 5270 22,1 14,9 4 46 43 12 Mozart 5794 19,3 12,2 3 42 49 7 P % (sign) 2,12* 0,06*** 0,07*** 0,09*** 17,52 1,92* 11,25

Folva er en rikt-ytende dansk sort, med middels lågt tørrstoffinnhold og pene, rundovale knoller. Den største delen (55 %) av avlinga har ligget mellom 42 og 55 mm, og 32 % mellom 55 og 65 mm. Til sammen har kun 16 % vært under 42 mm eller over 65 mm. I disse forsøka har setteavstanden vært 30 cm (25 cm siste år), og settepotetstørrelsen ca 45 mm. Folva spirer raskt og har vært tidlig moden. Knollantallet har vært stort, 13 knoller pr. plante, og knollstørrelsen i middel 102 gram. Det er notert litt avflassing, og litt mørkfarging etter skrelling. Knollkvaliteten har vært bra, dog en del mindre feil, mest grønt men også litt rustflekker og vekstsprekk. Grohullene er grunne, skallet og innvendig farge sterkt gul. Sava er en eldre dansk sort, med middels lågt tørrstoffinnhold, og pene, langovale knoller. Avlinga er mindre enn hos Folva, men mange mener at den er mer smakfull og delikat. Knollvekta har vært lik Folva, men den er mindre i tverrmål enn Folva, og en større del av avlinga har vært under 55 mm. Til sammen 17 % har vært under 42 mm eller over 65 mm. Tørrstoffinnholdet har vært ubetydelig under Folva. Sava er mer spiretreg enn Folva, men modnes om lag like raskt – se tabellene med friskt ris ved høsting. Sava har pene knoller, men er den sorten som har mest grønt. Det har vært få andre feil i Sava, men den mørkfarges mer enn Folva i rå tilstand. De låge tallverdiene skyldes meget lang eksponeringstid i luft (opptil 4 timer.) Grohullene er svært grunne, skallet og innvendig farge sterkt gul, og sorten kan lagres lenge utover vinteren. Fakse er en ny dansk sort, med stor avling, lågt tørrstoffinnhold og ovale knoller. Avlinga har vært større enn hos Folva i gjennomsnitt de siste 3 åra på Jæren, men tørrstoffinnholdet er om lag 1 % -enhet under. Fakse har ansatt mange knoller, men større andel av knollene

84

hos Fakse har vært under 42 mm enn hos Folva. Knollstørrelsen er godt tilpasset sous vide-produksjon, med liten andel over 65 mm, men med høyere knollvekt enn hos Folva. Fakse er middels spiretreg, og har modnet i riset samtidig som Folva og Sava. Fakse er blitt mer mørkfarget enn Folva, men mindre enn Sava. Grønt har vært den største kvalitetsfeilen, og det har også vært noe skurv, vekstsprekk og misform i disse forsøka som delvis har vært beisa mot svartskurv. Grohullene har vært grunne, skallet og innvendig farge er gul. Fakse har god resistens mot rust, både mot rattle- og mop-topvirus, bedre enn Folva. Totalt er den en sterk konkurrent til Folva. Tabell 4.4 Forsøk med sorter til sous vide og mat på Jæren 2007-09 (3 år) - registreringer. Sort Spiring

1-9 (9

raskest)

Friskt ris % v/

høsting

Ant knoller

pr.plante

Knollvekt <42 mm

Avflassing %

Mørkfarging 1-9

(9 naturlig farge)

Folva 7,0 38 13,3 102 2 6,0 Sava 5,1 41 12,7 101 1 3,9 Fakse 6,0 42 12,6 115 1 4,8 Redstar 6,9 40 12,7 108 1 7,3 Jutlandia 6,1 36 13,2 103 1 6,6 Van Gogh 6,3 51 11,4 124 1 4,3 Mozart 5,1 51 11,1 132 2 6,5 P % (sign) 0,82 ** 1,53* 4,64 * 0,33** i.s. 9,63

Jutlandia er en ny dansk sort som har gitt stor avling i forsøka her på Jæren. Avlinga har vært større enn alle de tre foran nevnte sortene i de tre åra den er prøvd her på Jæren. Den har tørrstoffinnhold som Sava, og ovale knoller med god lagringsevne Knollstørrelsen er godt tilpasset sous vide-produksjon, med liten andel over 60 mm, og kun 3 % over 65 mm. Jutlandia spirer raskt etter setting til tross for at den har vært spiretreg på lager, og har tidlig modent ris (tidligst av de danske sortene som har vært med her i forsøka). Jutlandia har vært sterk mot mørkfarging. Grønt har vært den største kvalitetsfeilen, ellers har det vært lite feil. Det har også vært svært lite rust på denne sorten her i disse forsøka på Jæren tross for at den er regnet for å være utsatt på sandjord i Danmark pga mottagelighet for mop-toppvirus. Grohullene har vært grunne, skallet og innvendig farge er sterkt gul. Jutlandia er svært aktuell for langtidslagring utover våren, og bør med det avlingsnivået den har vist i disse forsøka, prøves mer på Jæren på arealer uten mopp-toppvirus-smitte. Tabell 4.5 Forsøk med sorter til sous vide og mat på Jæren 2007-09 (3 år)- kvalitetsegenskaper Sort Tørråte

% knoller

Total- grønt

%

Skurv %

Rust %

Sentral-nekrose

%

Kolv %

Vekst- sprekk

%

Misform %

Støtblått %

Folva 0 7 0 3 0 0 3 1 0 Sava 0 10 0 0 0 0 1 1 0 Fakse 1 6 2 0 0 0 3 2 0 Redstar 0 7 1 0 0 1 3 2 1 Jutlandia 0 4 1 0 0 0 1 1 0 Van Gogh

0 7 8 2 2 1 3 5 0

Mozart 0 2 0 0 0 0 3 1 1 P%(sign) i.s. i.s. 11,54 18,43 0,45** i.s. i.s. i.s. i.s.

85

Redstar er en rød, ny nederlandsk sort med relativt høyt tørrstoffinnhold – nesten 2 % -enheter over Folva. Avlinga har vært som hos Folva i disse forsøka. Knollstørrelsen er godt tilpasset sous vide-produksjon, med liten andel over 65 mm og rundovale knoller. Redstar har vært svært sterk mot mørkfarging – nesten ikke endring etter lang eksponering i luft. Grønt har også i denne sorten vært den største kvalitetsfeilen, ellers har det vært en del vekstsprekk og misform. Redstar har god resistens mot rust, både mot rattle- og mop-topvirus, jevngod med Fakse. Grohullene har vært grunne, skallet er rødt og innvendig farge er gul. Det har vært observert en spesiell navleendsnekrose i denne sorten i Norge på Østlandet, men så vidt vites ikke andre steder der den er prøvd. Den bør derfor fortsatt være aktuell for prøving på Jæren, spesielt som en kombinasjonssort for sous vide/skrelling/mat, og under dyrkingsforhold der tørrstoffinnholdet blir for lågt. Van Gogh er en nederlandsk sort som har hatt stor utbredelse i Finnland i mange år, og som har vært importert til Nord-Norge. Den har gitt stor avling, men også store knoller. Den ansetter færre knoller enn de danske sortene, og knollene har blitt større. 55 % av avlinga har vært over 55 mm med setteavstand 30 cm (25 cm siste år). Tørrstoffinnholdet har vært 2,5 % -enheter over Folva, og Van Gogh bør derfor være interessant på arealer som gir lågt tørrstoffinnhold. Van Gogh spirte relativt rask, men ble litt seinere moden. Den største kvalitetsfeilen var skurv, sammen med mye grønne knoller og misform. Det var også noe vekstsprekk, rust og sentralnekrose. Den er blitt mer mørkfarget enn de andre prøvde sortene. Grohullene har vært middels grunne, knollene ovale med lys gul farge utvendig og innvendig. Mozart er en rød, ny nederlandsk sort med lågt tørrstoffinnhold som hos Folva. Sorten har gitt størst avling av alle sortene i disse forsøka på Jæren. Mozart ansetter få knoller, og knollstørrelsen har blitt større enn for de andre sortene (56 % av avlinga over 55 mm med setteavstand 30/25 cm). Mozart spirte seint, som Sava, og ble seinere moden enn de danske sortene. Mozart har hatt lite kvalitetsfeil, litt grønt og litt vekstsprekk. Mozart har god resistens mot rust, både mot rattle- og mop-topvirus, om lag som Fakse. Knollene er ovale, grohullene er grunne, skallet er rødt og innvendig farge er gul. Mozart har vært sterk mot mørkfarging – nesten like bra som Redstar som en av foreldrene. Den bør derfor være aktuell for prøving på Jæren, spesielt som en kombinasjonssort for sous vide/skrelling/mat.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009 Det er totalt tatt ut 80 graveprøver hos matpotet-dyrkere i de viktigste distriktene for potetdyrking i Norge. Ansatte ved de ulike rådgivingsenhetene tar ut prøvene, og potetkoordinatoren til Norsk Landbruksrådgiving sammenstiller disse. Prøvegravingene er utført i uke 35. Prøvetakinga er utført slik at 2,5 m² er gravd opp på 4 forskjellige plasser hos hver produsent (til sammen 10 m²). Det er da forsøkt å velge 4 forskjellige plasser som skal være representative for hele åkeren. Det er også forsøkt å velge ut produsenter som skal være representative for både sorten og distriktet. I begge disse kriteriene ligger det visse begrensninger som gjør at vi ikke må stole for mye på de absolutte tallene som blir presentert i denne rapporten. Men vi vil få en god formeining om hvor nivået vil ligge. Det er likevel viktig å være klar over at de utregnede dekaravlingene som framkommer på denne måten alltid vil være høyere enn middelavlinga på samme tidspunkt for hele åkeren hvor bl.a. sprøytespor og kanteffekter reduserer avlinga. Det foretas en registrering av ytre matkvalitet. Hvert potetparti er gitt en tallkode fra 1 - 5 etter en "eksteriør-vurdering", der 5 er topp matkvalitet og 1 klassifiseres som avrens.

86

Balansegjødsling er god økonomi

Strate

gisk ko

mm

un

ikasjo

n og d

esig

n www.storm

corp.no

Å gjødsle etter balanseprinsippet betyr å erstatte de næringsstoffene man fjerner med avlingen. Her kan Yara tilby et komplett sortiment tilpasset nye fosfornormer og norsk jordsmonn.

Med Yaras nye familie av globale produktnavn vil YaraMila™ være Fullgjødsel® i framtiden – suksessoppskriften er den samme.

www.yara.no

87

Tabell 4.6 Tidsrom for prøvegravingene. Sort 2005 2006 2007 2008 2009

Folva 09.09. 30-31.08 28.08. 26.08. 27-28.08

Kerrs Pink 30.08-01.09 28-29.08 26-27.08 27-28.08

Laila 09.09. 30.08. 28.08. 27.08. 28.08.

Sava 30.08. 28.08. 26.08. 28.08.

Avling, størrelsesfordeling og kvalitet på Jæren er vist i neste tabell.

Tabell 4.7 Avling, størrelsesfordeling og kvalitet på Jæren.

Tot. avl. < 40 mm 40-50 mm 50-60 mm > 60 mm Kvalitet Sort

kg/daa % % % % 1-5

Laila

2005 3 385 8 37 42 13 3

2006 5 090 13 47 37 3 4

2007 3 480 10 44 41 5 3

2008 3718 5 20 3 36 3

2008 3 718 5 20 38 36 3

2009 3 960 10 36 45 9 3

Folva

2003 4 867 5 26 44 25 4

2004 5 791 7 21 41 31 4,1

2005 4 097 6 27 42 25 4

2006 4 535 7 34 43 17 4,7

2007 4 717 7 28 43 22 4

2008 4 670 12 36 39 13 4

2009 4 150 10 33 40 17 3,3

Kerrs Pink

2006 3 955 14 37 37 11 4

2007 2 900 14 43 33 10 4,5

2008 3 953 8 24 37 31 4

2009 3 263 13 25 32 30 3

Sava

2006 2 930 29 51 18 2 4

2007 3 705 19 54 27 0 4

2008 4 070 10 36 41 13 4

2009 3 685 16 48 28 2 3

Prognosen fra Jæren viser at det kan forventes mindre avling enn i fjor. Det er kun den ene prøven av Laila som ligger over. Størrelsesfordelingen er omtrent på det ”normale”. Mens

88

den ytre matkvaliteten er lavere enn foregående år. De største usikkerhetsmomentene er at det rapporteres om en del tørråte i riset slik at faren for smitte på knollene er stor, og at nedbøren kan forårsake druknede partier.

Tabell 4.8. Forventet mengde, prosentvis sammenligning. Totalt for alle distrikter og sorter.

År Kvantum, 1000 t % fra foregående år % fra gjennomsnitt

2002 362,4 -

2003 311,1 -14,2

2004 392,6 26,2 16,6

2005 331,7 -15,5 -6,6

2006 346,7 4,5 -0,8

2007 345,2 -0,4 -1,1

2008 394,2 14,2 13,2

2009 302,9 -23,2 -14,6

Ut fra avlingsprognosen i tabellen over kan vi lese at det kan forventes hele 23 % lavere avling sammenlignet med i fjor. Sammenlignet med gjennomsnittet for 2002 til 2008 kan vi forvente ca. 15 % lavere avlingsmengde denne sesongen. Alt ovenstående forutsetter at det er satt omtrenet likt areal i 2009 som det ble i 2008.

Annonse ½ side J.S Service Samme som Årsmelding 2008

js@js-service.no • www.js-service.no

89

Hagebruk

Prosjekt, utnytting av molekylære metodar i miljøvenleg bekjemping av sjukdomar i gulrot Hovudmål: Praktisk utnytting av PCR (”polymerase chain reaction”) baserte diagnosemetodar i produksjonen for å redusera svinnet med minst 25 % under dyrking, lagring og omsetjing av gulrot. Hedmark Landbruksrådgiving, Vestoppland forsøksring, GA-FA Vestfold og Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har delteke i prosjektet. Dei faglege aktivitetane blei leia og koordinert av Arne Hermansen, Bioforsk Plantehelse, sjukdommar. Det var eit FOU prosjekt som varte frå 2006-2009. Delmål: 1. Betre kjennskap til rett prøvetidspunkt for uttak av jordprøvar for testing av sjukdomssmitte av gropflekk, og gulrotkvitflekk med etablerte testmetodar.

2. Klarleggja betydinga av ulike gropflekkpatogen i jord og gulrot. 3. Finna samanheng mellom førekomst av Fusarium avenaceum i jord og reelt svinn forårsaka av denne organismen i gulrot.

4. Forbetring av diagnosemetodane ved å ta i bruk kvantitativ PCR. Prosjektet er no avslutta. Ynskjer du å få tilsendt sluttrapporten, ta kontakt med Norsk

Landbruksrådgiving Rogaland.

Prosjekt, bladskimmel i agurk, løk, vårløk og salat på friland Stabil kvalitetsproduksjon av løk, agurk og salat på friland ved sikker og miljøvenleg bekjemping av bladskimmelsoppar. Eit hovudproblem i produksjonen av frilandssalat (isbergsalat og spesialsalatar), ulike løkartar (spesielt vårløk) og frilandsagurk i Sør - Noreg dei siste åra har vore bladskimmel forårsaka av algesoppane Bremia lactucae i salat, Peronospora destructor i løk og Pseudoperonospora cubensis i agurk. Lier og omegn Forsøksring, GA-FA Vestfold, Forsøksringen Sør Øst og Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har saman med søkjar og samsøkjarar (dyrkarar) delteke i gjennomføringa av prosjektet som varte frå 2006-2009. Dei faglege aktivitetane blei leia og koordinerte av Arne Hermansen og Berit Nordskog, Bioforsk Plantehelse, sjukdomar. Mål: Utvikling av varslingssystem for bladskimmelsoppar for å oppnå årsikker, effektiv og miljøvenleg norsk produksjon av løk, salat og agurk på friland.

a. Auka kunnskap om potensialet for langtransport av smitte av bladskimmelsoppar til Noreg.

90

b. Auka kunnskap om betydinga av kvilesporar i epidemiologien hjå bladskimmelsoppar.

c. Auka kunnskap om betydinga av lokalklima på sporulering og infeksjon av bladskimmelsoppar.

Prosjektet er no avslutta. Ynskjer du å få tilsendt sluttrapporten, ta kontakt med Norsk

Landbruksrådgiving Rogaland.

Prosjekt, kålbladskimmel

Kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland "Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvenleg bekjemping av kålbladskimmel" var tittelen på eit forprosjekt som føregjekk i 2007, og kor rapporten førelåg 1. mars 2008, i 2008 var det eit mellomprosjekt. Nytt prosjekt i 2009. Det blei søkt Norges Forskingsråd om nytt hovudprosjekt med oppstart i 2009, prosjektet blei innvilga. Bioforsk Plantehelse på Ås, ved forskingsleiar Arne Hermansen, leiar prosjektet fagleg, medan GA-FA Vestfold leiar den administrative delen. Fem forsøksringar har vore tilknytta prosjektet; Lier og omegn forsøksring, Hedmark Landbruksrådgiving, Forsøksringen Sør Øst, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og GA-FA Vestfold. Hovudmål Sikra kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål ved optimal bekjemping av kålbladskimmel. Delmål

1. Betre kjennskap til smittepress av kålbladskimmel i ruccola, brokkoli og blomkål (vekstskifte, kvilesporar, smitte frå andre krossblomstra vekstar)

2. Rett strategi for bekjemping av kålbladskimmel i ruccola, brokkoli og blomkål (utvikling av varslingssystem, rett bruk av ulike fungicider)

Feltforsøk: I sesongen 09 blei det utført 2 felt i ruccola, 1 felt i blomkål og 2 felt i brokkoli.

Systematisk kartlegging: Forsøksringane har gjennomført ei systematisk kartlegging av kålbladskimmel (og innsending av prøvar til Bioforsk).

Prosjekt, kålrotprosjekt 2009-2011 ”Endra produksjonsmetodar for kålrot – nye tiltak og strategiar for kostnadseffektiv ugrasreinhald” er tittelen på det nye prosjektet som starta i 2009. Kari Aarekol i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er prosjektleiar, medan Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er prosjektansvarleg. Bioforsk, Plantehelse avdeling ugras, Adigo AS og Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er samarbeidspartnarar i prosjektet. Prosjektet blir finansiert med midlar frå Norges Forskingsråd, frå avgiftsfondet til kålrotdyrkarane (trekk pr/kg/kålrot), Adigo AS, NORGRO, LOG og eigeninnsats frå produsentane som er med i prosjektet i regi av Norsk Landbruksrådgiving ( forsøksringane).

91

Fem forsøksringar har vore knytta til prosjektet i 2009, Hedmark Landbruksrådgiving, Forsøksringen Sør Øst, GA-FA Vestfold, Stjørdal og Omegn forsøksring og Norsk Landbruksrådgiving Rogaland. Mål: Hovudmål: Anbefalte strategiar for integrert ugrasreinhald for konkurransedyktig matkålrot-produksjon i Noreg. Delmål 1: Anbefalte dyrkingstekniske tiltak som gir kålrotplanta fordel i høve til ugraset Delmål 2: Anbefalt utstyr og innstillingar for mekanisk ugrasreinhald som passar for ulike dyrkingsmåtar for matkålrot Delmål 3: Anbefalte bruksmåtar for aktuelle kjemiske ugrasmiddel for ulike dyrkingsmåtar for matkålrot Delmål 4: Nye reiskap egna for robotisk kontroll av enkeltplanter av ugras i kålrotrada Feltforsøk: I sesongen 09 blei det utført forsøksfelt med utprøving av kjemiske middel mot frøugras under dekke og på friland, falsk såbed, bruk av skjerma sprøyting, mekanisk ugrasbekjemping ved bruk av nett som dekkemateriale og sprøyteforsøk i benk.

Conserve mot kålfluga i sådd kålrot Kålfluga er den viktigaste skadegjeraren i matkålrot produksjonen og angrepa er årvisse. Plantevernmidla som tidlegare blei nytta i bekjempinga mot kålfluga, er ikkje lenger godkjende. Det har i mange år vore arbeidd målretta for å finna nye metodar for å bekjempa kålfluga. Me har lov å nytta Conserve mot kålfluga 3 gonger i sesongen. Det er for få behandlingar. I forsøket prøver ein ut fleire behandligar, dette for å sjå om ein lukkast meir med bekjemping av kålfluga ved bruk av Conserve. Forsøket er utført etter plan frå Bioforsk Plantehelse, skadedyr. Vert: Annelin og Helge Sveinsvoll Kultur: Kålrot, Vige Jord: Morenejord Sådato: 16. mai Sprøytedato 14. juli, 21. juli, 28. juli, 4. august, 11. august og 25. august Haustedato: 22. september Tabell Forsøksplan hjå Annelin og Helge Sveinsvoll, Sveinsvoll. Ledd Handels

namn Verksamt stoff Preparat pr daa g.v.s./ daa Behandlingstid

1 - Vatn - - ABCDEFG 2 Conserve Spinosad 120 g/l 100 ml x 3 12 x 3 ACE 3 Conserve Spinosad 120 g/l 100 ml + 75 ml x 4 12 + 9 x 4 ACEFG 4 Conserve Spinosad 120 g/l 100 ml x 2 +75 ml x 3 12 x 2 + 9 x 3 ABCDE 5 Conserve Spinosad 120 g/l 100 ml x 2 +75 ml x 3 12 x 2 + 9 x 3 ACEFG

Væskemengda tilsvarar 300 l/daa.

92

Sprøytetid: A)Påvising av minst 5 egg/10 planter (0,5 egg/plante) i sandfellene (sjekkast to gonger i

veka) etter tynning. B) Sprøyting 7 dagar etter 1. behandling ved funn av minst 0.5 egg/plante. C) Sprøyting 14 dagar etter 1. behandling ved funn av minst 0.5 egg/plante D) Sprøyting 21 dagar etter 1. behandling ved funn av minst 0.5 egg/plante E) Sprøyting 28 dagar etter 1. behandling ved funn av minst 0.5 egg/plante F) Sprøyting 42 dagar etter 1. behandling ved funn av minst 0.5 egg/plante G) Sprøyting 56 dagar etter 1. behandling ved funn av minst 0.5 egg/plante Figur Egglegging av kålfluga 2009, hjå Annelin og Helge Sveinsvoll.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38Veke

Sveinsvoll (Kålrot) Antall egg ved 10 planter 2009

Skaderegistreringa er gjort ved hausting, på 25 røter frå kvar rute. Røtene blei graderte etter ein skala med fire graderingsklassar; uskadde, lite angrep, middels angrep og sterkt angrep. Salbar avling utgjer dei to fyrste klassane (klasse 1 og klasse 2).

93

Tabell Kålflugeskade i dei ulike behandlingane i forsøksfeltet hjå Annelin og Helge Sveinsvoll, Sveinsvoll.

Salbare røter Uskadde Lite angrep Middels angrep Sterkt angrep

% Antal % Antal % Antal % Antal % Antal

1 Usprøyta 62 ab 35 ns 27 a 37 ab 1 ns

2 Conserve ACE

44, 22 a 20,61 ns 24,61 a 52,78 a 2 ns

3 Conserve ACEFG

63 ab 29 ns 34 ab 35 ab 2 ns

4 Conserve ABCDE

68,79 b 27,38 ns 41,42 b 30,21 b 1 ns

5 Conserve ACEFG

59,79 ab 25,46 ns 34,33 ab 38,21 ab 2 ns

Ulike bokstavar viser statistisk signifikant forskjell mellom dei ulike

behandlingane/kontrollen n.s.= ingen signifikante forskjellar.

Anette Folkedal, Bioforsk plantehelse, avdeling skadedyr. Delar av samandrag: ”I Norsk Landbruksrådgiving Rogaland viste skaderegistrering av kålrot ved høsting ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene og kontrollen. Behandlingen med Conserve i et intervall på 7 dager avhengig av fellefangst (ledd 4), ga det høyeste antall salgbare røtter. Avlingsregistreringen av uskadde kålrøtter viste ingen signifikante forskjeller mellom behandling og kontrollen. Dette tyder på at kålfluer har vært på røttene, men at skaden er begrenset. Det var ingen signifikante forskjeller mellom behandling av kålrøttene som ble sterkt angrepet av kålfluer. Konklusjon: Flere av resultatene tyder på at behandling med Conserve (2 x 100 ml/daa + 3 x 75 ml/daa) med et intervall på 7 dager etter funn av 0,5 egg/plante vil være en effektiv behandling mot kålflue i sådd kålrot, selv om kun ett av tre forsøk viste signifikant forskjell.”

Ugrasmiddel i gulrot under plast Afalon har lenge vore det viktigaste ugrasmidlet i gulrot. Når midlet no ikkje er godkjent lenger, vil det ha store konsekvensar, spesielt i gulrot under plast. Me prøvde Fenix, Boxer, Centium og Sencor, og kombinasjonar av desse. Ei ny formulering av Sencor SC skulle også prøvast ut. For å få god verknad mot åkersvineblom i gulrot under plast er Sencor ein nødvendig blandingspartnar til Fenix. Det må også leggjast ned mykje arbeid i utprøving av ulike dosar og kombinasjonar i 2010. Forsøket er utført etter plan frå Bioforsk Plantehelse, ugras. Vert: Bru Gard, Laurits Stokkeland, Brusand Kultur: Gulrot, Napoli Jord: Sandjord Sådato: 1. april Spiredato: 15. april Sprøyting, dato: 1. april Ugrasteljing, dato: 14. mai Hausting, dato: 3. august

94

Tabell Forsøksplan hjå Bru Gard, Laurits Stokkeland.

Ledd Handelsnamn Verksamt

stoff Preparat/daa g.v.s./ daa

1 Usprøyta

2 Afalon + Sencor linuron + metribuzin

80 ml + 5 g 36 + 3,5

3 Fenix + Sencor aklonifen + metribuzin

100 ml + 10 g 60+7

4 Fenix + Sencor aklonifen + metribuzin

125 ml + 8 g 75 +5,6

5 Fenix + Sencor SC aklonifen + metribuzin

125 ml + 9,5 ml 75 + 5,7

6 Fenix + Centium + Sencor * aklonifen + klomazon+ metribuzin

100 ml x +12,5 ml + 5 g 60 +4,5 + 3,5

7 Fenix + Centium + Sencor SC aklonifen + klomazon+ metribuzin

75 ml + 25 ml + 6ml 45 + 9 + 3,6

8 Fenix + Boxer + Sencor aklonifen + prosulfokarb+ metribuzin

100 ml + 50 ml + 5 60 + 40 + 3,5

*Det blei ved ein feil ikkje tilsett Sencor i forsøksfeltet vårt.

Sprøytetid : Rett etter såing, før plastleggjing

Væskemengde tilsvarande 25 l væske/daa.

Tabell Forsøksresultat hjå Bru Gard, Laurits Stokkeland. Behandling Planteart

Usprøyta 2 3 4 5 6 7 8 Meldestokk 60 24,6 2,4 1,8 4,8 3,6 3,6 3,6 Tunrapp 79 2,3 0,8 0 0 0 0 0,8 Andre frøugras 36 2,1 4,3 7,5 2,8 3,6 1,8 0,3 Sum frøugras 95 26,7 6,7 9,3 7,6 7,2 5,4 3,9 Skade på kulturen %

0 0 0 0 0 1 3 0

Avling kl I Antal/10 m2 779 926 911 886 925 911 852 873 Kg/daa 100 % + 3,5 % + 1,5 % + 2,8 % + 2,8 % + 6,9 % + 1 % + 0,9 %

95

Tabell Samandrag frå 3 felt Behandling

Planteart U-sprøyta

2 3 4 5 6 7 8

Hønsegras 42 0 0 0 0 0 0 0 Hønsehirse 10 1,3 1,8 1,3 0,4 1,5 0,9 1,4 Meldestokk 36 7,9 1,8 0,7 2,5 1,0 1,0 1,8 Potet 11 3,8 13,6 4,1 11,9 0,9 0,3 6,8 Tunrapp 79 2,3 0,7 0 0 0 0 0,7 Vindelslirek 12 0,1 0 0 0 0 0 0 Åker-stemorsbl.

21 0,8 2,9 0,8 0,2 0 0 0,2

Andre frøugras

22 2,4 4,6 4,8 4,1 1,3 0,8 1,9

Sun frøugras

79 18,6 25,4 11,7 19,1 4,7 3,0 12,8

Skade på

kulturen % 0 0 0 0 0 0 1 0

Avling Kl I Antal/10 m2 459 493 500 507 509 373 474 480 Kg/daa 100 % + 14,4 % + 15,2 % +19,7% + 21,6 % - 11,3% + 15,8% +14,9% Avling

fråsortert

Antal/10 m2 184 299 278 162 229 271 223 201 Kg/daa 100 % + 39 % + 36,2 % - 7,5 % + 11,9 % + 8,9 % + 49,1% +53,9%

Jan Netland, Bioforsk Plantehelse, avdeling ugras. Delar av samandrag: ”Ledd 6 og 7 med Centium stod best i og med sin gode verknad på potet. Bortsett frå dette var det liten skilnad på behandlingane. Ledd 6 hadde signifikant lågare avling enn dei andre behandla ledda. Dette skuldast at dette leddet kun blei målt i to av felta. Det er ingen skilnad å sjå mellom den gamle og den nye formuleringa av Sencor korkje på avling eller ugrasverknad. Centium i preparatkombinasjonen har gitt nyttig tilleggseffekt i denne serien.”

Nye middel i gulrot på mineraljord Afalon har lenge vore det viktigaste ugrasmidlet i gulrot. Når midlet no ikkje er godkjent lenger, vil det ha store konsekvensar. Nye ugrasstrategiar må utprøvast, me ser på kombinasjon mellom Fenix, Centium, Boxer og Sencor. Særleg er det viktig å kjenne toleransen på frøbladstadiet til gulrota, fordi då er ugraset smått, og låge dosar er effektive. Ei ny formulering av Sencor SC skulle også prøvast ut. I forsøksfeltet vårt var det god effekt av sprøytinga i fleire av dei ulike behandlingane. Dette bør prøvast meir ut komande sesong. Forsøket er utført etter plan frå Bioforsk Plantehelse, ugras. Vert: Jæren gulrotpakkeri, Trygve Skretting Bore, Klepp Kultur: Gulrot, Namdal og Newburg Jord: Morenejord Sådato: 1. mai Sprøytedato: 12. mai, 19. mai, 26. mai, 2. juni og 9. juni Ugrasteljing, dato: 16.juni Hausting, dato: 10. september (Namdal) og 15. september (Newburg)

96

Tabell Forsøksplan hjå Jæren Gulrotpakkeri, Trygve Skretting Bore.

97

Tabell Forsøksplan hjå Jæren Gulrotpakkeri, Trygve Skretting Bore. Ledd Handelsnamn Verksamt stoff Preparat/daa g.v.s./ daa Sprøyte-

tid 1 - 0 - 2 Fenix

Fenix + Sencor Fenix + Sencor Fenix + Sencor

aklonifen aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin

100 ml + 20 ml + 2 g 30 ml + 4 g 30 ml + 6 g

60 12 +1,4 18 + 2,8 18 + 4,2

A B C D

3 Fenix Fenix + Sencor SC Fenix + Sencor SC Fenix + Sencor SC

aklonifen aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin

100 ml + 20 ml + 2,5 g 30 ml + 5 g 30 ml + 7 g

60 12 + 1,5 18 + 3 18 + 4,2

A B C D

4 Fenix + Boxer Fenix + Sencor SC Fenix + Sencor SC Fenix + Sencor SC

aklonifen + prosulfokarb aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin

100ml + 100ml 20 ml + 2,5 g 30 ml + 5 g 30 ml + 7 g

60 + 80 12 + 1,5 18 + 3 18 + 4,2

A B C D

5 Fenix + Centium Fenix + Sencor SC Fenix + Sencor SC Fenix + Sencor SC

aklonifen + klomazon aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin

100ml + 25ml 20 ml + 2,5 g 30 ml + 5 g 30 ml + 7 g

60 + 9 12 + 1,5 18 + 3,0 18 + 4,2

A B C D

6 Fenix + Sencor SC Fenix + Sencor SC Fenix + Sencor SC

aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin

20 ml + 2,5 g 30 ml + 5 g 30 ml + 7 g

12 + 1,5 18 + 3 18 +4,2

B C D

7 Fenix + Sencor SC Fenix + Sencor SC Fenix + Sencor SC

aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin

20 ml + 2,5 g 40 ml + 5 g 40 ml + 7 g

12 + 1,5 24 + 3 24 + 4,2

B C D

8 Fenix + Sencor SC Fenix + Sencor SC+ Centium Fenix + Sencor SC+ Centium

aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin + klomazon aklonifen + metribuzin + klomazon

20 ml + 2,5 g 30 ml + 5g + 12,5 ml 30 ml + 7g + 12,5 ml

12 + 1,5 18 + 3 + 4,5 18 + 4,2 + 4,5

B C D

9 Roundup Fenix + Sencor Fenix + Sencor Fenix + Sencor

glyfosat aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin

100 ml 20 ml + 2 g 30 ml + 4 g 30 ml + 6 g

36 12 + 1,4 18 + 2,8 18 + 4,2

A B C D

10 Fenix + Sencor Fenix + Sencor Fenix + Sencor

aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin

100 ml + 6g 30 ml + 3 g 60 ml + 6 g

60 + 4,2 18 + 2,1 36 + 4,2

A B/C E

11 Fenix + Sencor Fenix + Sencor Fenix + Sencor

aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin aklonifen + metribuzin

20 ml + 2 g 30 ml + 6 g 60 ml + 7 g

12 + 1,4 18 + 4,2 36 + 4,9

B D E

Væskemengde tilsvarande 25 l væske/daa.

Sprøytetid: A: 4-5 dagar før gulrota spirer. B: Gulrota er på frøbladstadiet C: 7-10 dagar etter B. D: 7-10 dagar etter C. E: Gulrota har 2-3 varige blad

98

Tabell Forsøksresultat frå feltet hjå Jæren Gulrotpakkeri, Trygve Skretting Bore.

Behandling

Planteart U-

sprøyta 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

Relative tal, gjennomsnitt tal ugras pr.m²

Gjetartaske 25 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Tunrapp 23 0,7 0 0 0 0,7 0,7 0 0 0 4,6

Andre frøugras

9 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2,0

Sum

Frøugras 1)

34 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2,0

Skade på

gulrotpl % 0 1 0 1 1 1 1 1 0 0 1

Avling

kl I

Antal/10 kvm

844 879 820 799 773 860 911 901 878 790 865

Kg/daa

100 %

+9,6%

+3,6%

+3,1%

-0,7%

+8,8%

+5,3%

+8,4%

+7%

-0,1%

+2,8%

Avling

frasortert

Antal/10 m2

160 247 205 141 222 220 162 194 197 225 200

Kg/daa

100 %

+42,1

+27,5

-1,9

+38,8

+35,5

-0,4

+23,6

+18,9

+52,1

+12,7

1) Tunrapp er ikkje med i "Sum frøugras ”

Me la på 3 ekstra ledd (ledd 9-11). Desse går fram av tabellane, men blir ikkje spesielt kommenterte.

Jan Netland, Bioforsk Plantehelse, avdeling ugras. Delar av samandrag: ”Det var svært god ugrasverknad av alle behandlingane. Kun av vindeslirekne og tunrapp var det nokre planter som overlevde. På ledd 6 som hadde den lågaste dosen stod det ein del tunrapp tilbake. Det var ikkje sikker skilnad på verknaden på vindeslirekne mellom behandlingane. Sencor SC har vist eigenskapar på linje med den gamle Sencor-formuleringa. Alle dei prøvde dosane av Fenix + Sencor og Fenix + Sencor + Centium blandingane viste seg å vera skånsame også når gulrota var på frøbladstadiet.”

99

Ugrasmiddel i vårløk (også i såløk og purre) Ugrasbekjempinga vil bli utfordrande i 2010, det er fyrste sesongen utan Totril. I vårløk har me ingen ugrasmiddel ein kan nytta. I forsøket ser me på kombinasjonar mellom Fenix, Boxer, Lentagran og det nyinnmeldte Buctril for å laga strategiar utan Ramrod og Totril. Dette var eit felt der me ville sjå om vårløken tok skade av dei ulike behandlingane. Ugraseffekten på dei ulike kombinasjonane ser me i forsøksfelta som går i sådd løk og purre. Sådd vårløk fekk ein vekstreduksjon, utan at ein kunne sjå ein skade på sjølve vårløken. Planta vårløk viste ingen synleg skade, og me kunne ikkje registrera nokon vekstreduksjon. Det er viktig å gjenta forsøket i 2010. Forsøket er utført etter plan frå Bioforsk Plantehelse, ugras. Vert: Bru Gard, Laurits Stokkeland, Brusand Kultur: Vårløk, Parade Jord: Sandjord Sådato: 5. juli Plantedato 5. juli Sprøyting, dato: 30. juni, 7. juli og 14. juli Ugrasteljing, registrering dato: 6. august

Tabell Forsøksresultat i vårløk hjå Bru Gard, Laurits Stokkeland. Ledd Handelsnamn Verksamt stoff Preparat/daa g.v.s./ daa Sprøytetid1) 1 Usprøyta - 0 - - 2 Fenix

Buctril Buctril

aklonifen bromoksynil bromoksynil

100 ml 50ml 50ml

60 A B C

3 Fenix Fenix+ Buctril Fenix+Buctril

aklonifen aklonifen+bromoksynil aklonifen+bromoksynil

100 ml 15 ml +50ml 15 ml+50ml

11,25 A B C

4 Fenix Fenix+Lentagran Fenix+Lentagran

aklonifen aklonifen+pyridat aklonifen+pyridat

100 ml 15 ml +50g 15 ml+50g

11,25 A B C

1) Sprøytetid

A: Etter såing eller planting. På frøbladstadiet til ugraset. I purre, etter at purren har reist seg. 2-3 dagar før spiring i såløk. B: 7-10 dagar etter A C: 7-10 dagar etter B D: 7-10 dagar etter C

Det blei sprøyta samstundes i sådd og planta vårløk (felta låg ved sida av kvarandre). Det blei ikkje sprøyta fleire gjentak. Eit større forsøk (fleire kombinasjonar og fleire sprøytingar) har også vore i såløk og purre, andre plassar i landet. Buctril fungerer fint også i denne serien. Kombinasjonar sjølv med låge dosar med Fenix, skal me likevel vera merksam på kan gje skade på purre. Her må det gjerast fleire forsøk.

100

Forsøk med Boxer og Centium i kålrot, blomkål og brokkoli under plast Ramrod er ikkje lenger godkjend, nye strategiar må byggjast opp. Dette vil føre til svært store utfordringar i dei kulturane midlet har vore godkjent i. Kulturane som får dei største utfordringane, er kålrot, nepe og tidlegkulturane under dekke. Bruk av ny jord med lite frøugras blir viktigare enn nokon gong. Me utførte eit forsøk i kålrot under plast, kor ein testa ut Command, Boxer, Fenix og kombinasjonen Boxer og Command. Boxer har ein viss selektivitet i desse kulturane under plast. I forsøka vil me testa ulike dosar for å kartleggja selektivitet i dei ulike kulturane i kombinasjon med Boxer og Centium sprøyta ut før planting. I tidlegare forsøk har doseringa vore på grensa til at sprøyteskaden blei for stor på kålrota, derfor ville me no prøva å sprøyta før kålrota blei planta. Bioforsk Plantehelse, avdeling ugras laga forsøksplanen. Vert: Solbjørg Tveit Wiig og Johannes Wiig, Vik Kultur: Kålrot, Vigod Jord: Sandjord Plantedato: 23. mars Sprøytedato: 23. mars Plast fjerna, dato 30. april Ugrasteljing, dato: 30. april Haustedato: 8. juni, 12. juni og 17. juni

Tabell Forsøksplan hjå Solbjørg Tveit Wiig og Johannes Wiig.

Ledd Handels-namn

Verksamt stoff

Preparat/daa g.v.s./daa Sprøytetid

1 Usprøyta - 0 0

2 Ramrod propaklor 400 ml 192 Rett etter planting, før plastlegging.

3 Boxer+ Centium

prosulfokarb+ klomazon

100 ml+ 12,5 ml 80+4,5 Rett før planting.

4 Boxer+ Centium

prosulfokarb+ klomazon

150 ml+ 12,5 ml 120+4,5 Rett før planting.

5 Boxer+ Centium

prosulfokarb+ klomazon

150 ml+ 25 ml 120+9 Rett før planting.

6 Boxer+ Centium

prosulfokarb+ klomazon

200 ml+ 12,5 ml 160+4,5 Rett før planting.

7 Fenix aklonifen 200 ml 120 Rett før planting.

8 Boxer+ Centium

prosulfokarb+ klomazon

100 ml+ 12,5 ml 80+4,5 Rett etter planting, før plastlegging.

101

Jan Netland, Bioforsk plantehelse, avdeling ugras. Delar av samandrag: ”Blandinga mellom Boxer og Centium gav dårlegare verknad ved sprøytetid før planting enn etter planting. I kålrot var det mindre avling på leddet som blei sprøyta etter planting. I blomkål var det ingen skilnad. Fenix før planting kom avlingsmessig godt ut i kålrot. I blomkål ser det også greitt ut, men graderinga i tidlegkål viser stor skade. Ugrasmessig var effekten dårleg bortsett frå mot meldestokk. Å sprøyte med Boxer + Centium før planting kan vera interessant i kålrot for å oppnå selektiv behandling. Dette må vegast opp mot redusert ugrasverknad i høve til sprøyting etter planting. I blomkål og brokkoli ser det ut til at etter planting er ok. Fenix før planting ser interessant ut i kålrot, men må eventuelt bekreftast i fleire forsøk.” Tabell Antal ugras, skade og avling hjå Solbjørg Tveit Wiig og Johannes Wiig.

Behandling

Planteart U-

sprøyta 2 3 4 5 6 7 8

Relative tal, gjennomsnitt tal ugras pr.m²

Smånesle 96 53,7 65,2 65,2 58,5 42,2 44,1 25,9

Tunbalderbrå 31 5,5 23,8 20,4 22,9 26,6 23,5 1,2

Vassarve 62 0,6 19,2 1,8 10,5 3,1 26,0 0

Andre frøugras

6 0,7 4,5 1,4 3,1 1,4 11,6 0

Sum frøugras

194 60,5 112,7 88,8 95 73,3 105,2 27,1

Skade på

kålrota % 0 0 0 2 2 0 2 30

Avling kålrot

Tal/10 m2 kl.1

32 34 35 32 31 33 35 32

Kg/daa kl.1 100% + 11,3% + 15,6% + 20,4% + 4,2 % + 15,1% + 16,5% + 8 %

101

102

Tabell Samandrag. Antal ugras, skade og avling. Behandling

Planteart Tal felt Usprøyta 2 3 4 5 6 7 8

Relative tal, gjennomsnitt tal ugras pr.m²

Balderbrå 1 13 0,6 1,3 8,8 2,9 2,9 11,7 4,5

Meldestokk 1 44 1,3 1,3 3 5,2 3,9 0 7,4

Raudtvitann 1 13 1 13,3 9,6 4,8 8,1 5,4 14,4

Smånesle 2 55 21,4 35,7 46,7 32,4 22 12,6 25,8

Tunbalderbrå 1 31 5,5 23,8 20,4 22,9 26,6 23,5 1,2

Vassarve 1 62 0,6 19,2 1,8 10,5 3,1 26 0

Andre frøugras 2 14 0 4,4 4,3 4,6 7,2 10,2 0,2

Sum frøugras 3 232 30,4 99 94,6 83,3 73,8 89,4 53,5

Skade på kålrota % 2 0 2 0 1 1 0 1 18

Avling kålrot

Tal/10 m2 kl.1 2 31 30 31 31 30 30 33 27

Kg/daa kl.1 2 100% +1,8% + 6% +13,7% + 0,5% +5,6% +19,5% 11,1%

103

Boxer og Command mot frøugras i nepe 2010 er sista året ein kan nytta Ramrod mot frøugras i nepe. Dette vil vera ei stor utfordring. Det blei lagt ut eit enkelt forsøksfelt i nepe. I feltet kunne ein ikkje sjå nokon sprøyteskadar av betydning. I dette feltet kunne det sjå ut som om ledd B hadde betre ugraseffekt enn ledd A. Feltet var dekka med fiberduk. Det er kun gjort ei enkel registrering. Det er viktig å testa ut fleire dosar før ein kan ta ein sikker konklusjon. Vert: Helga og Odd Undem Kultur: Nepe, Solanepe Sådato: 8. mai Jord: Morenejord Sprøytedato: 7. mai Ugrasregistrering: 25. mai Dosering pr daa og middel Ledd A: 150 ml/daa Boxer Ledd B: 100 ml/daa Boxer +12,5 ml/daa Centium

Fenix mot frøugras i stangselleri og knollselleri 2009 var det fyrste året ein kun hadde Fenix å bruka (off label ) mot frøugras i selleri. Det blei lagt ut eit enkelt forsøksfelt i stangselleri og knollselleri. I felta kunne ein ikkje sjå nokon sprøyteskadar av Fenix, verken i det som var dekka med fiberduk eller det som var udekka. I fylgje off label kan ein kun sprøyta like etter planting (inntil ei veka etter planting). Ugraseffekten er for kortvarig, det er behov for fleire sprøytingar. Det er viktig å testa ut fleire dosar og sprøytetidspunkt, både i knoll og stangselleri. Vert: Liv Ree Wiig og Gunnar Wiig Kultur: Knollselleri Stangselleri Plantedato: ca.10 mai Jord: Morenejord Sprøytedato: 12. mai og 25. mai Ugrasregistrering: 13. juni Dosering pr daa og middel Sprøytetid A:200 ml/daa Fenix Sprøytetid B: 60 ml/daa

103

104

Fungicidforsøk mot selleribladflekk i selleri Selleribladflekk er ofte eit alvorleg problem i knoll- og stangselleri. Det blei gjennomført godkjenningsprøving av Ortiva Top. Standardpreparatet Amistar var teke med for samanlikning. Det blei ikkje angrep av selleribladflekk i nokon av felta. Forsøket er utført etter plan frå Bioforsk Plantehelse, sjukdomar.

Vert: Liv Ree Wiig og Gunnar Wiig, Vik Kultur: Knollselleri, Rowena Jord: Morenejord Plantedato: 4. mai Sprøytedato: 4.august og 19. september

<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<

Vinterlandbruksskulen i Ryfylke kjem til

STRAND kommune

Oppstart 20. August 2010 <<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<

Eittårig agronomkurs for vaksne Landbruksfag , miljøfag og naturforvaltning Fordjupning i Husdyrhald, Plantefag, Grøn omsorg, Hestehald eller anna fag som elevane ynskjer. Fagturar i inn- og utland. Godt og inspirerande klassemiljø !! Undervisningstid:

Sidan aktuelle elevar også ynskjer å gå på arbeid, tilpassar me undervisningstida til det ved å legge den til TO KVELDAR og EIN DAG i veka og ein laurdag i månaden.

Stipend i Statens Lånekasse. Skyssgodtgjering frå fylket. Ikkje skulepengar. Ta kontakt for meir informasjon. Tlf 51 75 31 10 Vinterlandbruksskulen i Ryfylke, 4137 Årdal kontor@vlr.no

www.vlr.no

105

Tabell Forsøksplan hjå Liv Ree Wiig og Gunnar Wiig, Vik.

Ledd Handelsnamn g.v.s. pr daa pr behandling

Verksamt stoff Preparat pr daa pr behandling

Tid for behandling

1 - 0 Kontroll -

2 Amistar 25

Azoxystrobin 250g/l 100 ml To gonger i felt *

3

Ortiva Top 20 + 12,5

Azoxystrobin 200g + difenokonazol 125 g/l

100 ml To gonger i felt *

*Det blei sprøyta når ein meinte at dei klimatiske forholda var gode for utvikling av selleribladflekk. Ragnhild Nærstad, Bioforsk Plantehelse, avdeling sjukdomar. Delar av samandrag: ”Det ble lagt ut et felt i knollselleri hos Norsk landbruksrådgiving Rogaland og et felt i stangselleri i Lier og omegn forsøksring. Det var opprinnelig planlagt å ha med et ledd til med Ridomil granulat behandling før utplanting for å forebygge mot algesopp.

Det ble ikke angrep av noe sykdom i feltene. Det ble sprøytet 2 ganger i begge feltene og det var ingen tegn til at sprøytemidlene hadde noe fytotoksisk effekt.

Fra feltet med stangselleri i Lier ble det tatt ut prøver til restanalyse for Ortiva Top. Feltet ble sprøytet 6. august og 14. september og prøvene ble tatt ut 29. september, 15 dager etter siste behandling. Prøvene ble oppbevert i fryseren fram til restanalysen. Det ble lave restverdier i forhold til grenseverdiene. ”

105

106

ATV Gården A/S

SPRØYTE MED BOM 70 LITER

EU-TRAKTORMED KVITE SKILT

TLF: 51 42 01 20FAX: 51 42 46 61EMAIL: jon.magne@atv.asWEB: www.atv.as

107

Fungicidforsøk mot kålbladskimmel i blomkål og brokkoli Kålbladskimmel har me kvart år i brokkoli, enkelte år kan det vera eit problem. I blomkål er problemet normalt mindre enn i brokkoli. Det blei gjennomført godkjenningsprøving av Previcur Energy. Standardpreparatene Previcur N og Aliette 80 WG er teke med for samanlikning. Det blei ikkje angrep av kålbladskimmel i forsøksfeltet, det blei heller ikkje sikre utslag på totalavling eller kvaliteten. Ein kan av den grunn ikkje trekkja nokon konklusjon ut frå resultata i dette forsøksfeltet, bortsett frå at det ikkje er noko teikn på skade på plantene. Forsøket er utført etter plan frå Bioforsk Plantehelse, sjukdomar.

Vert: Andreas Wiig, Vik Kultur: Brokkoli, Stil Jord: Sandjord Behandling, dato: 29. juni Plantedato: 30.juni Haustedato: 7.september, 11. september, 17. september og 25. september Tabell Forsøksplan hjå Andreas Wiig, Vik.

Ledd Handelsnamn Verksamt stoff Preparat og væskemengde pr m2 oppalsflate

Sprøytetid

1 - Kontroll - -

2 Previcur N Propamokarb 605 g/l 7,5 ml i 5l pr. m2 Før utplanting

3 Aliette 80WG Fosetyl-aluminium 800g/kg 0,3% og 2-3 l pr. m2 Før utplanting

4 Previcur Energy

Propamokarb-fosetylat 840g/l

3 ml i 2 l pr. m2 Før utplanting

Fungicidforsøk mot kålbladskimmel i blomkål og brokkoli

Kålbladskimmel har dei siste åra vore meir aggressiv og gjort større skade enn tidlegare år. Forsøket skulle samanlikna effekten av Aliette 80 WG og Previcur Energy , Amistar, Revus 250 SC og Signum med ubehandla ledd mot kålbladskimmel. På grunn av manglande angrep i to av forsøksfelta, og seint angrep i det eine feltet, kan det ikkje trekkjast konklusjonar på effekten av dei ulike preparata som blei prøvd i denne forsøksserien. Forsøket er utført etter plan frå Bioforsk Plantehelse, sjukdomar.

107

108

Vert: Andreas Wiig, Vik Kultur: Brokkoli, Stil og Lord Jord: Morenejord Plantedato: 8.juli Behandling dato: 22.juli, 1. august, 10. august, 18.august og 26. august Haustedato: 4.september, 9. september, 16. september, 23-24. september Lagt på lager: 11. september, 16. september, 23. september Tatt ut av lager: 2.oktober, 7. oktober og 14. oktober Tre feltforsøk med utprøving av ulike fungicider som kan være aktuelle mot kålbladskimmel i blomkål og brokkoli ble lagt ut i Vestfold, Østfold og Rogaland. Tabell Forsøksplan hjå Andreas Wiig, Vik.

Forsøksledd Verksamt stoff Sprøyteintervall 1. Usprøyta

2. Previcur Energy Propamokarb + fosetylat Før utplanting 3. Aliette 80 WG Fosetyl-aluminium 800 g/kg 7 - 10 dagar

4. Amistar Azoxystrobin 250 g/l 7 - 10 dagar 5. Revus 250 SC Mandipropamid 250 g/l 7 - 10 dagar 6. Resistim Plantestyrkende 7 - 10 dagar 7. Signum Pyraclostrobin 67g/kg +

boscalid 267g/kg 7 - 10 dagar

8. Revus 250 SC Mandipropamid 250 g/l Start ved påvist angrep i området, deretter kvar 7.-10.dag

I Vestfold blei det sprøyta 4 gonger med 7 dagar intervall i perioden 7. juli til 5. august. I Østfold blei det sprøyta 7 gonger med 7 dagar intervall i perioden 28. juli til 8. september. I Rogaland blei det sprøyta 5 gonger med 10 dagar intervall i perioden 24. juli til 26. august. Ledd 8 blei ikkje behandla i nokon av forsøksfelta. Berit Nordskog og Arne Hermansen, Bioforsk Plantehelse, avdeling sjukdomar. Delar av samandrag: ”Det var ikke angrep av kålbladskimmel i forsøksfeltene i Vestfold og Østfold. Rogaland var det noe angrep i feltet ved siste registrering i felt 11. september. Det ble registrert antall blader med symptomer og prosentvis angrep i disse bladene. Det var ikke signifikante forskjeller mellom effekten av de ulike behandlingene, men det er en tendens til mindre angrep i ledd behandlet med Resistim enn i ubehandlet kontroll, og de øvrige forsøksleddene. Kvaliteten på dette forsøksfeltet var noe redusert på grunn av at det ble brukt to ulike sorter i feltet. Det kunne ikke påvises kålbladskimmel eller symptomer som ligner kålbladskimmel i brokkolibukettene ved høsting og etter uttak fra lager.

109

!

!"#

$

$"#

%

&'()*'++ ,*-./01*2

3(-*45

6+/-))-2

7!289

6:/;)<* =-.1;2

%#!2>?

=-;/;)/: >/4(1: =-.1;2

%#!2>?2

1);<))2

;@*";)<*)

Figur: Antall blader per plante med synlige bladskimmelsymptomer. Registrert ved høsting 11. september 2009 i forsøksfeltet i Rogaland. Feilfelt angir standardfeil for tre gjentak per behandling basert på gjennomsnitt av 10 planter per rute i hvert gjentak.

!

!"#

$

$"#

%

%"#

&

'()*+(,, -+./012+3

4).+56

7,0.**.3

8!39:

7;0<*=+ >./2<3

%#!3?@

>.<0<*0; ?05)2; >./2<3

%#!3?@3

2*<=**3

<A+"<*=+*

Figur: Angrepsgrad i prosent. Prosentandel av bladarealet med synlige bladskimmelsymptomer. Registrert ved høsting 11. september 2009 i forsøksfeltet i Rogaland. Feilfelt angir standardfeil for tre gjentak per behandling basert på gjennomsnitt av 10 planter per rute i hvert gjentak.”

Forsøk med insektsnett i økologisk kålrot 2009 Angrep av kålflue er årvisst på Jæren. I økologisk produksjon er det ikke tillatt med noen form for kjemiske/syntetiske plantevernmidler. Derfor er behovet for alternative tiltak mot kålfluene ekstra stort i økologisk kålrotproduksjon. I dette forsøket har plantene vært dekket med Wondermash, som har vært tatt av til ulike tider på døgnet for å se når der er mulig å utføre ugraskamp uten å få for store skader av kålflue på avlingen. Forsøket ble lagt ut på økologisk areal på Øksnevad videregående skole. Kålroten ble sådd inne 28.04 og plantet ut 10.06. Insektsnettet ble lagt på like etter planting.

109

Ant

all b

lade

r m

ed s

ympt

omer

Ang

reps

grad

(%

)

110

Vert: Øksnevad videregående skole Kultur: Kålrot Jord: Moldholdig morenejord Planting: 10.06, 3 rader på seng Insektnett lagt på: Like etter planting Insektnett tatt av og lagt på, dato: 07.07, 22.07, 01.09 Klokkeslett nett tatt av og lagt på: 08:00-12:00, ledd 2 12:00-16:00, ledd 3 16:00-20:00, ledd 4 Haustedato: 13. oktober I tillegg til leddene ovenfor var det 1 kontroll-ledd: 1 Kontroll, udekket. Hele feltet ble radrenset under brukbare forhold. Fra 07.07 var kålroten blitt såpass stor at det var vanskelig å radrense. Derfor ble ugraset tatt med hakke/luking resten av sesongen. 1.09 var bladene nesten oppspist på alle ledd, sannsynligvis av kålmøll. Feltet ble høstet 13.10.09. Hele ruteavlingen ble sortert og veid for hver skadekategori etter følgende gradering:

a. Ingen angrep – fullstendig feilfri rot, b. Svakt angrep – all skade nederst på roten, c. Sterkt angrep – skade som ikke fjernes med vanlig pussing, d. Fullstendig ødelagt rot.

Graderingen er utarbeidet av Bioforsk Plantehelse, skadedyr. Skadegradering a. b. c. d.

Ledd 1

kontroll

Antall: 0

Kg:

Antall: 0

Kg:

Antall: 32

Kg: 5,2

Antall: 0

Kg:

Ledd 2 Antall: 39

Kg: 18,9

Antall: 1

Kg: 0,1

Antall: 6

Kg: 3,95

Antall: 0

Kg:

Ledd 3 Antall: 47

Kg: 32,0

Antall: 5

Kg: 2,7

Antall: 0

Kg:

Antall: 0

Kg:

Ledd 4 Antall: 46

Kg: 38,35

Antall: 5

Kg: 2,9

Antall: 6

Kg: 1, 95

Antall: 0

Kg:

I fjor var resultatet absolutt dårligst der nettet var borte for ugraskontroll på ettermiddagen/kvelden (kl 16:00 – kl 20:00)

I år har det beste tidspunktet for ugraskontroll vært fra kl 12:00 – kl 16:00. (Ledd 3) Ledd 3 kom også brukbart ut i fjor

På kontroll-leddet (udekket) var det ikke en eneste salgbar rot verken i 2008 eller 2009.

111

Avlingen var generelt mindre i 2009 enn i 2008. Plantene var også mindre ved utplanting i år, og den første tiden etter utplanting hadde vi en tørkeperiode. Det ble riktig nok satt i gang nokså kraftig vanning i løpet av tørkeperioden, men de små plantene ble nok sterkt hemmet av tørken.

Kålfluene var i år mest aktive i 2. halvdel av juli, men allerede fra tidlig i august gikk aktiviteten tilbake.

I fjor var aktiviteten også størst i 2. halvdel av juli, men da holdt den seg høy til slutten av august.

Etter 2 sesonger med forsøk etter denne planen ser det ut til at det er tilrådelig å fjerne duken for nødvendig ugrasreinhold mellom kl 12:00 og kl 16:00. Men selvsagt ikke lenger enn høyst nødvendig.

Bruk av sandfeller til varsling om egglegging av kålfluga Det er det 13. året me har sandfeller for å registrera egglegginga til kålfluga. I veke 19 byrja me å registrera egglegginga i blomkål, deretter i eit kålrotfelt. Registreringa blei avslutta i veke 37.

Vert: Jarle Wiig, Vik Jord: Sandjord Kultur: Blomkål Utsetting av sandfeller: 30. april Avslutta sandfeller: 12. juni

Figur Egglegging av kålfluga 2009 i blomkål hjå Jarle Wiig.

0

2

4

6

8

10

12

14

19 20 21 22 23 24Veke

Wiig (Blomkål) Antal egg ved 10 planter 2009

111A

ntal

l

112

Vert: Helge og Annelin Sveinsvoll, Sveinsvoll Jord: Morene Kultur: Kålrot Utsetting av sandfeller: 8.juni Avslutta sandfeller: 7. September Figur Eggleggjing av kålfluga 2009 i kålrot hjå Annelin og Helge Sveinsvoll.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38Veke

Sveinsvoll (Kålrot) Antal egg ved 10 planter 2009

Figur: Eggleggjing av kålfluga 2009 i blomkål hjå Jarle Wiig, og i kålrot hjå Annelin og Helge Sveinsvoll.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38

Veke

2009

2009

Ant

all

Ant

all

Egglegging

Egglegging

113

114

Tom side

www.fkra.no

TA ET SOLID GREP OM DIN FRAMTID

VÅRT FORMÅL ER ØKT LØNNSOMHET FOR BONDEN

115

Returadresse: Postvegen 211, 4353 Klepp St.

B

Tryk

k: Jæ

rpri

nT

FÅ “FLYT” I ARBEIDETmed oss som leverandør!

LANDBRUKSHJUL

• Traktordekk• Tvillinghjul• Sprøytehjul• Felger

• Komplette hjul• Nav• Smådekk

Vi har også stort utvalg av ATV dekk

Solavegen 464, 4063 Voll

Tlf. 51 78 68 60 • Fax 51 78 68 61 • www.dekk1.com