temaplan for klima og miljø i landbruket 2020-2030 · 2020. 11. 26. · finnøy om lag 40% av...
TRANSCRIPT
-
Temaplan for klima og miljø i landbruket
2020-2030
Høyringsutkast november 2020
-
1
Innhold Stavanger kommune– Grøn spydspiss ................................................................................................ 3
Dokumentet sin plass i nytt plansystem ......................................................................................... 4
Rollar og ansvar ............................................................................................................................... 4
Landbrukskommunen Stavanger............................................................................................................. 6
Klima- og miljøutfordringar for landbruket i Stavanger-regionen .......................................................... 9
Landbruk og klima ............................................................................................................................. 10
Utslepp frå landbruksmaskiner og oppvarming ............................................................................ 11
Utslepp med biologisk opphav ...................................................................................................... 11
Rett bruk av naturressursane ............................................................................................................ 16
Matsvinn ........................................................................................................................................ 16
Monokultur og tap av naturmangfald i landbruket .......................................................................... 19
Bevaring av genressursar i landbruket .......................................................................................... 19
Vasskvalitet - jorderosjon og avrenning av næringsstoff .................................................................. 21
Avfall .................................................................................................................................................. 21
Farleg avfall ................................................................................................................................... 22
Mål for landbruket ................................................................................................................................ 23
Virkemiddel og tiltak ............................................................................................................................. 24
Overgang til fossilfri oppvarming og transport ................................................................................. 24
Redusere utslepp med biologisk opphav .......................................................................................... 25
Overgang frå raudt kjøt til plantebasert kost og fisk .................................................................... 25
Matsvinn ........................................................................................................................................ 26
Auka grønsaksproduksjon ............................................................................................................. 27
Auka korn-, potet- og belgvekstproduksjon .................................................................................. 27
Frukt- og bærproduksjon ............................................................................................................... 27
Gjødseltiltak................................................................................................................................... 27
Klimasmart landbruk og bruk av klimakalkulator .......................................................................... 28
Karbonbinding i jord og planter ........................................................................................................ 28
Restaurering av drenert myr og våtmark ...................................................................................... 29
Unngå open åker haust og vinter .................................................................................................. 30
Biokol ............................................................................................................................................. 30
Bevare karbon i jorda og om mogeleg auke opptaket av karbon ................................................. 31
Ny gjødselvareforskrift .................................................................................................................. 31
-
2
Drenering ....................................................................................................................................... 32
Tilskot og støtteordningar ................................................................................................................. 32
Forbrukaren si rolle ........................................................................................................................... 33
Andelslandbruk og direktesal ........................................................................................................ 33
Formidling til skular og barnehagar .............................................................................................. 33
Økologisk landbruk ............................................................................................................................ 34
Jordvern ............................................................................................................................................. 35
Forureiningsfare og akutte utslepp frå landbruket ........................................................................... 35
Næringsavrenning frå landbruksareal og punktutslepp frå gjødsellager og silo .......................... 36
Avfall .................................................................................................................................................. 36
Delmål og tiltak ..................................................................................................................................... 37
Redusere utslipp av klimagasser ....................................................................................................... 37
Tiltak for å redusere direkte utslepp frå landbruket sin maskinpark ............................................ 37
Tiltak for å redusere biologiske klimagassutslipp fra landbruket.................................................. 39
Styrka biologisk mangfald i landbruksområda .................................................................................. 42
Tiltak for økt biologisk mangfold i landbruket .............................................................................. 42
Reint vatn .......................................................................................................................................... 43
Tiltak for å hindre forureining til vatn ........................................................................................... 43
Mindre avfall og miljøgifter ............................................................................................................... 44
Tiltak for å redusere avfallsmengder og auke gjenvinningsgrad av avfall .................................... 44
Tiltak for å redusere ureiningsfare frå farleg avfall og kjemikalier i landbruket ........................... 46
Styrka forbrukarmakt og meir økologisk landbruk ............................................................................ 47
Tiltak for meir økologisk landbruk, andelslandbruk og direktesal ................................................ 47
Vedlegg .............................................................................................................................................. 49
-
Stavanger kommune– Grøn spydspiss
Klima- og miljøplanen til Stavanger kommune vart vedteken i 2018. Frå 1. januar 2020 har
Stavanger blitt ein stor, matproduserande kommune. Kommuneplanens samfunnsdel gjeld
for heile den nye kommunen og har desse tre satsingsområda:
Gode kvardagsliv, Regionmotoren og Grøn spydspiss.
Signaliserer «grøn spydspiss» at Stavanger skal leia an i arbeid for eit klima- og miljøvennleg
samfunn, ta vare på naturen og sikre artsmangfaldet og kulturlandskapet? Dette
dokumentet skal bidra til å konkretisere trekløveret som dannar visjonen for Stavanger mot
2030.
-
4
Dokumentet sin plass i nytt plansystem
Klima- og miljøplanen frå 2018 vart vedteken som ein kommunedelplan. Det var naturleg å
vente med å konkretisere tiltak i landbruk og havbruk til etter kommunesamanslåinga
mellom Stavanger, Rennesøy og Finnøy.
Miljømål for landbruket frå den vedtekne kommunedelplanen er:
Ved vedtak av kommuneplanens samfunnsdel vart det bestemt at planar som ikkje legg
juridiske føringar for arealbruken i kommunen skal vedtas som temaplan.
Konkretiserte delmål og tiltak for å nå miljømåla i vedteken plan, blir derfor lagt fram
gjennom denne temaplanen. Tiltak ligg i temaplanen sin handlingsdel.
Rollar og ansvar Planen er utarbeida av Klima- og miljøavdelinga i samarbeid med kommunens landbruks- og
havbrukskontor. Oppfølging mot landbruket som næring vil ligge hos landbrukskontoret.
Ansvaret for jordvernstrategi og Grønn Plan ligg hos Byutvikling (overordna plan) med fagleg
støtte fra Park og Vei.
-
5
Vann og Avløp har ansvar for å samordne tiltak mot forureining av vatn. Stordelen av tiltak
knytt til økologisk mat og matsvinn er lagt til Stavanger Byggdrift, og til dei delene av
organisasjonen som bestiller mat frå sentralkjøkkenet.
Ansvar for å fremme sirkulær økonomi, med særskild vekt på landbruks- og
havbruksnæringa, ligg til Næringsavdelinga gjennom arbeidet med handlingplanar til
næringsstrategien.
Tiltak som berører bruk av areal på sjø og land vil bli handsama gjennom arbeidet med
kommuneplanens arealdel (KPA). Dette dokumentet gir juridisk bindande føringar for
arealbruken i kommunen i åra som kjem.
Parallelt med temaplan landbruk vert «Grønn plan» utarbeida. Den skal danne
kunnskapsgrunnlaget for dei grøne delene av kommuneplanen sin arealdel. Prosjektet skal
bidra til å bevare og utvikle natur- og friluftsområda til beste for innbyggarane i heile
Stavanger kommune.
Gjennom Grønn plan vert det utarbeida mål og indikatorar for naturmangfald, med ulike
område og artar.
«Hovedplan for vannforsyning, avløp, vannmiljø og overvann» dannar grunnlaget for
forvaltning av vatnet i kommunen. Planen beskriv tilstanden i vassførekomstane og tiltak for
å nå det nasjonale målet om god økologisk tilstand. Å nå måla for vasskvalitet krev godt
samarbeid og informasjonsflyt mellom sektorar, både på nasjonalt plan, og internt i
kommunen.
-
6
Landbrukskommunen Stavanger
Jordbruksarealet i Stavanger er på rundt 94 000 dekar. Innmarksbeite utgjer om lag
halvparten. Totalt utgjer landbruksarealet godt over halvparten av landarealet i kommunen
(153 av 257 km2).
Grov fordeling av landareal i kommunen. Areal for utmarksbeite og ikkje-produktiv skog kan ut frå talmaterialet ikkje
skiljast ut frå andre grøne areal.
Størstedelen av arealet vert nytta til kjøtproduksjon (grovfor og beite).
Anna landareal
Bygg og veiSum ferskvatn og
våtmarkFulldyrka jord
Ikkje fulldyrka jordbruksareal
(innmarksbeite)
Anna grøntareal inkl skog og
utmarksbeite
LANDAREAL STAVANGER MED NYE KOMMUNEDELER
-
7
Figur 1: I Stavanger blir over halvparten av jordbruksareal i drift nytta til innmarksbeite. Kjelde: Nibio arealbarometer for
Stavanger 2019
Dyrehaldet er intensivt, med stor produksjon av mjølk, kjøt og egg. Stavanger er den
kommunen i landet som har mest sau, eggproduksjon og tomatproduksjon i landet.
Kjelde: Landbrukskontoret og SBB sin databank
Samla dyretal rekna om i gjødseleiningar (GDE) i kommunane Finnøy, Rennesøy og Stavanger i 2019 Meir at tal for høns og
gris er grove anslag.
-
8
Frå 2015 til 2019 har mengda dyrka areal i bruk og areal for produksjon av grovfôr i
Stavanger kommune vore stabilt. Kornareal har hatt ein liten tilbakegang, medan areal med
grønsaker, potet, frukt og bær har auka.
Produkt Endring i produksjon frå 2015 til 2019
Grønsaker + 77 %
Potet + 18 %
Frukt + 20 %
Bær + 55 %
I same perioden har talet på mjølkekyr gått ned, medan det har blitt fleire ammekyr. Talet på
sau har òg gått ned, samstundes som talet på slakta lam har auka. Samla sett har
produksjon med drøvtyggarar auka betydeleg i denne perioden.
Svineproduksjonen har gått ned, medan det har det vore ei stor auke for fjørfe.
Produkt Endring i produksjon frå 2015 til 2019
Mjølkekyr - 8 %
Ammekyr + 37 %
Sau - 6 %
Slakta lam + 28 %
Slaktegris - 10 %
Purker - 21 %
Slaktekylling + 72 %
Verpehøns + 8 %
Fjørfeproduksjon har auka enno meir tidlegare - frå år 2000 til 2019 var auka i
slaktekyllingproduksjon på heile 402 % og for verpehøns på 119 %. Totalt sett er dette ei stor
auke i kraftfôrkrevjande produksjonar, som gjev utfordringar med veldig høg husdyrtettleik i
høve til tilgjengeleg spreieareal for husdyrgjødsel.
Det er veldig lite økologisk landbruk i kommunen. Om lag 30 prosent av det økologiske
arealet vert nytta til grønnsaskproduksjon. Frå 2015 til 2019 har talet på føretak med
økologisk produksjon dobla seg frå 4 til 8, men i same perioden har økologisk areal blitt
redusert med 56% frå 262 dekar i 2015 til 115 dekar i 2019. Økologisk produksjon har gått
ein del opp og ned i perioden frå 2002 til 2019, med ein topp frå 2005 til 2007 med 0,4%
økologisk areal. Vi er no nesten tilbake på det låge nivået frå 2002 då 0,1 % av
jordbruksarealet vart drive økologisk.
-
9
Klima- og miljøutfordringar for landbruket i Stavanger-regionen Desse utfordringane vert beskrivne i Klima- og miljøplan 2018-2030 for Stavanger:
I tillegg til nedbygging av matjord er kvaliteten og helsa til matjorda vår er ei viktig utfordring,
både med tanke på produktivitet og klimagassutslepp.
Lista bør difor utvidast med eit nytt punkt:
Hovudutfordringar med jordhelse i kommunen ligg i jordpakking. Tunge kjøretøy på dårleg
drenert jord kan vere ein av årsaken. Kulturar med open åker året gjennom har også stort tap
av organisk materiale.
Landbruksdirektoratet la i februar 2020 fram ein fagrapport om jordhelse, som eit første steg
på vegen til konkrete tiltak finansiert over jordbruksoppgjeret. Departementet la i bestillinga
• Avrenning av fosfor til vassdrag, som kan føre til overgjødsling og
algeoppblomstring
• Utslipp av klimagassar frå oppvarming av veksthus, og frå husdyr og
gjødsel
• Bruk av kjemikalier som kan skade organismer og pollinerande insekt
• Tap av biologisk mangfold
• Nedbygging av matjord
«Jordhelse er jordas evne til å fungere som et levende system, som bidrar til å opprettholde plante-
og dyreproduksjon, opprettholde eller forbedre vann- og luftkvalitet, og fremme plante- og dyrehelse.
Frisk jord opprettholder et mangfold av jordorganismer som bidrar til å kontrollere plantesykdommer,
insektangrep og ugras, danner gunstig samarbeid med planterøtter, resirkulerer næringsstoffer,
forbedrer jordstrukturen med positive ringvirkninger for jordas evne til å holde på vann og næring; og
der samlet effekt er bedre forhold for planteproduksjon.»
(Oversett frå FAO sin opprinnelege definisjon)
• Erosjon og svak jordhelse
-
10
av rapporten vekt på at kunnskapen skulle kunne nyttast i både konvensjonelt og økologisk
landbruk.
Landbruk og klima
2Landbruket har utslepp knytta til biologiske prosessar hos drøvtyggarar, gjødsling og bearbeiding av jord. Desse vert bokført på
sektoren «jordbruk» i figuren under. Fossile utslepp frå landbruket vert i
hovedsak fordelt på andre sektorar, som «oppvarming» og «annen
mobil forbrenning». Miljødirektoratet leverer utsleppsregnskap som
viser norske kommunar sine utslepp av klimagassane karbondioksid,
metan og lystgass fordelt på ni sektorar. Siste tilgjengelege tal er frå
2018, og er tilbakerekna slik at dei inkluderer kommunedelene Finnøy og Rennesøy.
Figur 2: Utsleppsfordeling i Stavanger kommune, CO2-ekvivalentar mellom sektorar Kjelde: Miljødirektoratets
klimaregnskap for kommuner
-
11
Utslepp frå landbruksmaskiner og oppvarming
I rekneskapet er utsleppa frå avgiftsfri diesel til traktorar inkludert i utslippssektor ‘annen
mobil forbrenning’, men her går det ikkje fram kor stor del av utsleppa som kjem frå
landbruket. I fagrapporten «Klimakur 2030» vert det estimert at 15 prosent av utsleppa frå
maskiner som ikkje vert nytta på veg («ikke veigående») kjem frå traktorar og andre
landbruksmaskiner. Landbruket er dominert av få maskintypar, og traktoren dominerer desse
tala.
Om ein går ut frå at 15% av utsleppa innan sektoren «annen mobil forbrenning» er frå
landbruket, tilsvarar dette 4800 tonn CO2- ekvivalentar årleg i Stavanger (basert på 2018 -
tal).
I utsleppssektor ‘oppvarming’ er det veksthusa som står for dei største utsleppa. Etter at
Rogass-nettet for framføring av naturgass vart bygd ut med forgreiningar til Rennesøy,
Finnøy, Talgje og Fogn i 2002-2004 har veksthusa her i større eller mindre grad blitt varma
opp av gass frå Kårstø. Om lag 40 prosent av alle norske tomater blir produsert i Stavanger
sine nye kommunedelar Rennesøy og Finnøy. I 2019 nytta i drivhusa på Rennesøy og
Finnøy om lag 40% av naturgassen til Stavanger, tilsvarande 16 000 tonn CO2- ekvivalentar.
Utslepp med biologisk opphav Ifølge utsleppsframskrivingane frå nasjonalbudsjett 2020 (NB2020), vil 20 prosent av
klimagassutsleppa i ikkje-kvotepliktig sektor i perioden 2021-2030 komme frå jordbruket. Av
dette kjem om lag halvparten av utsleppa frå dyra si fordøying.
Klimagassutsleppa frå sektoren «jordbruk» i Stavanger (inkludert kommunedelane Rennesøy
og Finnøy) er tilsynelatande stabilt og har endra seg lite sidan 2009. Utsleppa som er bokført
på denne sektoren utgjer i dag rundt 13% av kommunen sine totale utslepp. Dei består i
CO2-ekvivalentar, kva er det?
CO2 har – pr definisjon– oppvarmingspotensial (GlobalWarmingPotential) på 1, og danner referanseverdien
for klimagassane. Når CO2 blir frigitt blir den i atmosfæren i svært lang tid.
Lystgass og metan er såkalt kortliva klimagassar
Metan har eit oppvarmingspotensial som er 28 gonger større enn CO2 (rekna om til 100 års-perspektiv)
Lystgass (N2O) har eit oppvarmningspotensiale som er 265 gonger større enn CO2
Lystgass som blir slept ut i dag, blir i atmosfæren 100 år fram i tid.
GWP-verdiar er henta frå IPCCs Fifth Assessment Report
-
12
hovudsak av metan og lystgass frå biologiske prosessar i dyr, gjødsel og jord. Utsleppa i
figurane er rekna om til CO2-ekvivalentar.
Når vi vurderer fordelinga er det som nemnt viktig å ha med seg at utsleppa frå traktorar og
andre landbruksmaskiner vert ført på sektoren «annen mobil forbrenning», og at utslepp frå
oppvarming av veksthus og driftsbygg i landbruket blir ført på sektoren «oppvarming».
Utanom utslepp frå oppvarming og maskiner, sit vi att med utslepp fordelt på tre kjelder av
utslepp, alle med biologisk opphav, der fordøyingsprosessar hos husdyr (drøvtyggjarar som
sau og storfe) utgjer størstedelen (mørk brun søyle).
Resten av utsleppa er metan og lystgass frå gjødselhåndtering (grøn søyle) og utslepp frå
omdanning av dyrka myr og anna landbruksjord med høgt organisk innhald (lys brun søyle).
Figur 3: Over halvparten av utsleppa frå landbruket i Stavanger kjem frå fordøyelsesprosessar hos sau og storfe.
Handsaming av organisk gjødsel og utslepp av metan frå dyrka myr og anna organisk jord utgjer resten.
Utsleppsstatistikken frå SSB er basert på talet på dyr, fordelt på art og type produksjon. Sjølv
om avl og fôrsamansetting på sikt kan redusere utsleppa av metan frå fordøyingsprosessar,
er det pr. i dag vanskeleg å kvantifisere denne effekten. Dermed er det på kort sikt kun
reduksjon i talet på drøvtyggarar som kan gi vesentlege utslag på utsleppsstatistikken til
kommunane.
Importert kraftfôr og indirekte klimagassutslepp
Husdyr som høns og gris har eit anna fordøyingssystem og gjev dermed lågare utslag i
rekneskapen. Denne produksjonen er avhengig av vegetabilsk protein, normalt i form av
importert soya. Utsleppa knytt til produksjon av kraftfôr er derimot ikkje synleggjort i den
kommunevise statistikken – den viser berre dei direkte utsleppa som skjer innafor
kommunegrensene.
-
13
Tvert om gjev høgare kraftfôrandel meir produsert mjølk pr. fôrinnsats, og dermed lågare
utslepp pr. liter mjølk. Utsleppa er likevel ein del av det reelle klimafotavtrykket til den norske
konsumenten.
Bruk av importert kraftfôr er også av betydning for nasjonal sjølvforsyning. Ei einsidig satsing
på fjørfe og gris vil redusere utslepp av metan og lystgass frå fordøyingsprosessar, og
dermed andelen av utslepp som i dag vert bokført i landbrukssektoren i kommunen. Men ei
einsidig satsing på kvitt kjøt vil også redusere sjølvforsyningsevna vår, som er basert på
beitebruk.
Her må vi altså også ta omsyn til kva slags landbruk vi treng og ynskjer på lengre sikt, og ta
stilling til ein del etiske spørsmål når det gjeld kva land vi eventuelt kan/vil importere kjøt og
fôrråvarer i frå.
Utslepp og opptak frå landbruksareal - jord og karbonlagringsevne
Utslepp av metan frå dyrka myr og organisk jord er del av kommunane sin
klimastatistikk. Utslepp og opptak frå skog og annan arealbruk, inkludert dyrka mark og beite, skal bokførast og rapporterast i eit anna system (LULUCF). Noreg har forplikta seg til å
delta i innsatsfordelinga for perioden 2021-2030. Kommunane har så langt berre grovmaska
statistikk på dette området, men Stavanger kommune har gode moglegheiter for å få meir
detaljerte tal på plass. Dette er viktig for å kunne gjere gode vurderingar knytt til arealbruk.
https://unfccc.int/topics/land-use/workstreams/land-use--land-use-change-and-forestry-lulucf
-
14
Eit effektivt tiltak for å begrense utslepp av klimagassar, er å halde det lagra karbonet i jorda
så godt som råd, og om mogleg auke karboninnhaldet i enkelte typar jordsmonn.
Lagringsevna vil være avhengig av type jordsmonn. Stavanger kommune har no
jordsmonnkart med svært god dekning, med unntak Rennesøy og nokon område i
kommunedelen Finnøy. I og med at jordsmonnet varierer såpass mykje i
karbonlagringsevne, vil potensialet for auka lagring i jord variere frå stad til stad.
NIBIO sine jordsmonnkart ligg på nettstaden Kilden. Desse karta er også viktige med omsyn
til målet om auke i grønnsaksproduksjonen.
Det er viktig å prioritere mat til menneske over dyrking av fôrvekster i område der tilhøva for
grønsaksdyrking er gode. Jord som er egna til å dyrke mat til menneske skal ha eit særleg
vern mot nedbygging. Kart som viser best egna areal for grønsaksdyrking, er ikkje
tilgjengeleg for heile Stavanger kommune enno, men det inngår som tiltak i planen å få dette
på plass.
EU sitt klimarammeverk består av tre pilarer
1. «Kvotepliktig sektor»; Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) som blant annet
regulerer utslipp fra industri, kraftproduksjon, petroleumsvirksomhet og luftfart.
2. «Ikke-kvotepliktig sektor»; Innsatsfordelingsforordningen som fastsetter nasjonale
utslippsmål for perioden 2021-2030 for de enkelte EU-landene hva gjelder utslippene
fra sektorene som ikke inngår i kvotesystemet, hovedsakelig transport, jordbruk, bygg
og avfall, samt ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten.
3. Regelverk om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre landarealer –
LULUCF (land use, land-use change and forestry).
https://www.nibio.no/tjenester/kilden
-
15
Jordhelse, avrenning og klimagassar Tunge landbruksmaskiner kan føre til jordpakking, som gjer næringsopptaket vanskeleg for
plantene, skapar problem for organismar i jorda som treng oksygen, aukar utslepp av
lystgass og faren for avrenning.
Ei levande jord gir godt grunnlag for plantevekst. I 2020 arrangerte Norsk Landbruksrådgivning «trusekamp» for å få
merksemd rundt temaet jordhelse. Underbukser som vert gravd ned i jorda eit par månader gir ein peikepinn om korleis det
står til med jordhelsa på skiftet. Foto: NRL
Når jorda ligg open og ubeskytta i periodar med mykje nedbør, får vi auka utvasking av
karbon og næringsstoff. Bruk av dekkvekstar og redusert jordbearbeiding, særleg om
hausten, er godt for jordhelsa og karbonlagringsevna.
Illustrasjon: Bratt åker med stubb Referanse: Fangvekstenes økosystemtjenester – Kunnskapsstatus om effekten av
fangvekster, NIBIO 2019
-
16
Rett bruk av naturressursane Ansvarleg forbruk og produksjon er eit av FN sine berekraftsmål.
Tradisjonelle produksjonsformer baserer seg på å ta ut naturressursar,
lage varer til forbruk, for så å ta varene ut av materialsirkelen gjennom
deponering eller forbrenning.
Grunntanken i den sirkulære økonomien er derimot å halde materiala i
sirkelen så lenge som mogeleg, og slik bryte koblinga mellom produksjon og utarming av
naturressursane.
Matsvinn
Matsvinn er den delen av maten som blir produsert til menneskemat, men
som går til andre føremål, enten som dyrefor, biogass eller til forbrenning.
I Noreg har det sidan 2009 vore forbode å deponera organisk avfall på
grunn av dei store metanutsleppa dette medfører. Forbruket av ressursar for
å produsere maten som blir kasta skaper også store utslepp:
-
17
«REGNESTYKKET (..) BYGGER PÅ AT CA. SJU TIDELER AV KUNSTGJØDSELEN FORSVINNER
I MILJØET, DET VIL SI AT DEN ENDER SOM AVFALL ELLER RENNER UT I ELVER, INNSJØER
OG FJORDER. DERETTER BLIR EN TIDEL AV KUNSTGJØDSELEN TATT OPP I DE USPISELIGE
DELENE AV PLANTENE SOM BLIR DYRKET, OG ENDA EN TIDEL FORSVINNER I MAT SOM
ALDRI BLIR SPIST. DERMED ER DET BARE EN TIDEL AV KUNSTGJØDSELEN SOM VIRKELIG
GÅR MED TIL Å PRODUSERE MAT FOR MENNESKER.»
Kjelde: Ketil Stoknes, Reklima, intervjua i Titan.uio.no «Ny veksthus-metode gir minimale utslipp av
klimagasser» 24. 08.2020
Eit tal vi ofte ser i statistikkar, er at kvar av oss i snitt kastar 2,7 kg mat i året. Dette er tal frå
hushaldningane, basert på plukkanalyser av avfallet. Den totale mengda pr. person når vi
reknar saman dei ledda i produsentkjeda som vi har målingar for, er 77 kg tapt mat pr.
person og år.
Dagligvarehandelen og større grossistar har gode tal for sine verksemder gjennom fleire års
samarbeid gjennom bransjeavtalen «Matvett». Målet med bransjeavtalen er halvering av
matsvinnet innan 2030, basert på 2015-nivå. Dette er i tråd med måla FN har sett.
For produsentleddet (landbruket) og «annen servering» der kommunale verksemder og
kjøkken inngår finst det ikkje pålitelege tal. Det er behov for å redusere matsvinnet også her,
men før vi sett oss mål for landbruket og for kommunale verksemder, vil det vere nyttig å
kjenne dagens situasjon.
https://titan.uio.no/livsvitenskap-energi-og-miljo-teknologi-naturvitenskap/2020/ny-veksthus-metode-med-minimale-utslipp-av-klimagasser?fbclid=IwAR0kPRpyWVw6ELhAefqo0l420AKB8mogpcaibUJU_P4nHjwFLB7WtDiNlHghttps://titan.uio.no/livsvitenskap-energi-og-miljo-teknologi-naturvitenskap/2020/ny-veksthus-metode-med-minimale-utslipp-av-klimagasser?fbclid=IwAR0kPRpyWVw6ELhAefqo0l420AKB8mogpcaibUJU_P4nHjwFLB7WtDiNlHg
-
18
Sirkulær økonomi; frå jord til bord – og tilbake I område med stor dyretettleik kan det vere vanskeleg og kostbart å bli
kvitt gjødseloverskotet. Eigentleg er den organiske gjødsla ein ressurs,
med tanke på at nitrogen er energikrevjande å produsere, og fosfor er ein
begrensa ressurs. Det blir spekulert i om verda vil nå «Peak phosphorus»
(tidspunktet der fosforuttaket er på sitt største, og deretter avtar) i 2030.
Utan eit heilskapleg system – ei verdikjede – går fosforet i organisk
gjødsel ut av verdikjeda, og bidrar i staden til overgjødsling av bekker og
innsjøar, med algeoppblomstringar og giftig vatn som resultat.
Kjelde: The story of phosphorus: Global food security and food for thought. Global Environmental
Change Volume 19, Issue 2, May 2009
I eit sirkulært system vil gjødsla kunne bli til både gjødsel og til biogass,
som vert nytta til å varme opp veksthus og driftsbygg, eller som drivstoff
til tyngre kjøretøy. Karbondioksid (CO2) frå forbrenningsprosessen går inn
i veksthuset der det blir tatt opp av plantene og aukar tomatavlingane
med 30 prosent. Veksthusa må ha eit system som tar vare på gassen,
slik at han ikkje vert slept ut ved lufting. Husdyrgjødsla kan også danne
grunnlag for produksjon av vekstmedier, kanskje blanda med andre råstoff som før har vorte
sett på som avfall. Ut av det heile får vi produkt basert på råvarer som i inngår i eit sirkulært
system, med lite eller ikkje avfall.
Kjelde: landbruk.no Tine sin kampanje «Kukraft» viser sirkulærøkonomi i praksis.
-
19
Monokultur og tap av naturmangfald i landbruket Endringar i driftsmåtar og arealbruk har påverka det biologiske
mangfaldet i negativ retning. Mange artar som har vore knytt til det
ekstensive jordbruket er truga eller borte grunna intensivering og
monokultur.
Denne utviklinga er ikkje unik for vårt landbruk, men skjer over heile
verda. FN sitt naturpanel, IPBES, melder at øydelagt jordsmonn og erosjon reduserer
produktiviteten på ein fjerdedel av landjorda. Ein million artar står i fare for å bli utrydda innan
få tiår. Den viktigaste årsaka til dette er den store appetitten på areal. Rovdrift og
klimaendringar kjem på andre og tredjeplass.
Kjelder: Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES)
Media Release; Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’. Species Extinction Rates ‘Accelerating’.
Naturens tilstand 2020: Vurdering av Norges innsats for å nå verdens naturmål
Samstundes er det stort press på landbruket for å effektivisere og intensivere drifta, med
ønske om større teigar og samanhengende areal. Kantsoner, åkerholmar og tre gir
leveområde til mange plante- og dyrearter, men kan også gjere maskinell drift meir
komplisert og tidskrevande.
Aktiv landbruksdrift og sammenhengeade kulturareal kan også bidra til å oppretthalde
biologisk mangfald. Uten aktiv landbruksdrift gror kystlynghei, slåttemark og innmarksbeite
att, og artar som er tilpassa eit ope landskap vil forsvinne.
Bevaring av genressursar i landbruket Det vert gitt støtte gjennom produksjonstilskotet til bønder som ynskjer å ta vare på gamle
husdyrrasar. Det finnes i dag ikkje tilsvarande støtteordningar for gamle kulturplanter, men
Landbruks- og matdepartementet varslar i ny strategi at dei over tid skal «Integrere hensynet
til bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser i øvrig forvaltning og policyarbeid».
Ved vurdering av utsleppsreduserande tiltak er det viktig å forstå at klimakrisa og det
akselerande tapet av biologisk mangdfald heng saman, og at vi derfor må prioritere tiltak
som er positive for både klima og naturmangfald.
-
20
Dersom ikkje desse genetiske ressursane vert tekne vare på vil dei gå tapt, og vi får aldri
mulighet til å nytte desse ressursane i utvikling av nye produkt.
Vestlandsk raudkolle er ein storfetype som kan vere i ferd med å gå tapt. Då vil vi heller ikkje kunne nytte dei gode
eigenskapane til framtidig utvikling av «standardkyr» som NRF. Foto: NIBIO, Anna Caroline Rehnberg
Er mjølk berre mjølk?
Mjølka frå dei gamle rasane av mjølkekyr har andre typar kappa-kasein (mjølkeprotein)
enn «vanleg» NRF-mjølk. Dette gir føremoner ved ysting.
Det er også ein sjanse for at mjølkeproteinet beta A2-kasein som finnes hos eldre rasar
enklare kan fordøyast av menneske med proteinintoleranse enn mjølk frå NRF (beta A1-
kasein). Det vil være eit tap dersom dei genetiske ressursane knytt til eldre storferasar
går tapt før vi får sikrare kunnskap om slike samanhengar.
Referansar:
https://www.bondevennen.no/aktuelt/melk-er-melk-eller
https://www.buskap.no/journal/2017/7/m-981/Beta-kasein_i_NRF-mj%C3%B8lk
https://www.bondevennen.no/aktuelt/melk-er-melk-eller
-
21
Vasskvalitet - jorderosjon og avrenning av næringsstoff
Upresis gjødsling, svak jordhelse og open åker, kombinert med stadig
meir intens nedbør gir auka erosjon og næringsavrenning. Dette skadar
vassdraga våre, men også jord si helse og produksjonsevne. Det positive
er at mange av tiltaka landbruket alt gjer for å redusere avrenning til vatn
også kan ha god klimaeffekt (NIBIO 2019, Synergier mellom tiltak for
vannmiljø, klimatilpasning og klimagassutslipp.)
I Stavanger og Randaberg er mellom anna Hålandsvatnet sterkt påvirka av denne typen
avrenning og erosjon.
Punktutslepp frå gjødsellager, silo og rundballar kan også føre til vassforureining. I
kommunedelane Finnøy og Rennesøy er det meste av jorda under gras, og det er lite
jorderosjon. Men høg dyretettleik og spreidde avløp fører til utfordringar med vasskvaliteten i
bekkefelt og fjordområde med liten utskifting av vatnet.
Avfall Målet vårt er at alt næringsavfall skal til godkjent mottak, slik at det kan
gå til gjenvinning eller bli destruert på forsvarlig måte. Dette inkluderer
også næringsavfall frå landbruksnæringa, inkludert veksthus.
«Landbruksplast» er eit samleord for plasttypar som vert nytta på
garden eller gartneriet. Dei viktigaste er rundballeplast, PP-sekker,
fiberduk, solfangarfolie og har embalasjeplast som kanner, plantebrett og
kassar.
Returordninga, som skal sikra at plasten går til materialgjenvinning, er organisert av Grønt
Punkt. Dei fleste som produserer og importerer landbruksfolie er medlemmer i Grønt Punkt
Norge AS og betaler et vederlag pr. kg som igjen vert brukt på innsamlingssystemet. Dei
seinare åra har prisen på plast vore svært låg, og det kan derfor være at ein ikkje får henta
plasten uten vederlag dersom verksemda ligg langt frå mottaket.
Kommunen har ikkje ansvar for å ta imot landbruksavfall, og kan ikkje nytte gebyrinntekter
frå hushaldningane til å finansiere ordningar for slikt næringsavfall. Stavanger kommune må
likevel bidra i arbeidet med å få gode og berekraftige løysningar for næringsavfall frå
landbruket, også for dei bruka som ligg langt frå mottaksstasjonane..
https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2606382https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2606382
-
22
Farleg avfall Alle verksemder som får meir enn ein kilo farlig avfall pr. år pliktar å lever dette avfallet til
godkjent mottak.
Når private leverer farlig avfall, blir avfallet
deklarert av mottaket. Når næringsdrivande leverer
farlig avfall må dei sjølv deklarere avfallet
elektronisk. Deklarasjonen skal følgje avfallet.
For mindre føretak kan det være ei enklare løysing
å gi mottaket fullmakt til å deklarere avfallet. For å
kunne gi mottaket slik fullmakt må den som er
ansvarleg først registrere føretaket på
https://www.avfallsdeklarering.no/
Farleg avfall kan være:
-Spilloljer og oljeforurensa avfall
-Drivstoff og fyringsoljer
-Maling og løsemiddel
-Tungmetallholdig avfall
-Bekjempingsmiddel og giftig avfall
-Rengjeringsmiddel og etsande
avfall
-Herdere og reaktivt avfall
-Gassar og trykksette beholdere
-Avfall med organiske miljøgifter
-Helse- og miljøskadeleg avfall
-Eksplosivt avfall
-Isolasjon (med KFK/HKFK og
bromerte flammehemmere)
https://www.avfallsdeklarering.no/
-
23
Mål for landbruket
Berekraftige og trygge verdikjeder for produksjon, foredling, distribusjon
og konsum av mat
Framlegg til overordna mål for primærnæringane i Stavanger kommune er harmonisert med
hovudmålet for dei andre europeiske landa sin «Farm to fork»-strategi. Dette er ein viktig del
av Europakommisjonen sin strategi for å konkretisere FN sine bærekraftsmål (sjå vedlegg 1)
i landbrukspolitikken.
Dette skal vi gjere gjennom å følge opp måla frå klima- og miljøplanen:
- Kutte utslepp av klimagassar
- Bevare landbruksjorda vår, både i areal og kvalitet
- Ta vare på og styrke det biologiske mangfaldet i landbruksområda, og i vatn og
våtmark
- Halde verdiar i kretsløpet så lenge som mogeleg, og foredle ressursar og
biprodukt som i dag ikkje vert nytta
- Redusere ureining og skadeverknader frå avfall og kjemikaliebruk
- Styrke kontakten mellom produsent og forbrukar ved satsing på lokal mat,
andelslandbruk og økologisk dyrking
https://stavangerregion.no/2020/05/31/farm-to-fork-eus-strategi-for-baerekraftig-matproduksjon/
-
24
EU sin «Farm to Fork» -strategi grip inn i heile verdikjeda
for matproduksjon, frå sunt kosthald til avfallsreduksjon,
berekraftig produksjon, foredling og distribusjon.
Virkemiddel og tiltak
Overgang til fossilfri oppvarming og transport Landbruket kan ta i bruk alternative metodar for oppvarming og transport som biogass,
sjøvarme, elektrisitet eller biodiesel. Kombinasjonen av god tilgang til husdyrgjødsel og
fiskeslam frå oppdrettsnæringa og varme- og CO2-krevjande drivhusproduksjon kan åpne for
synergieffektar ved bygging av biogassanlegg.
I prosjektet «Ren biodiesel som drivstoff i norsk landbruk», vart det slått fast at den
fullraffinerte fornybare biodieselen etter EN15940-standarden har tekniske eigenskapar fullt
på høgd med, og i nokre høve betre enn, konvensjonell fossil diesel. Dersom det vert sett inn
effektive verkemiddel som reduserer prisdifferansen, er det er mogleg å erstatte dagens
forbruk av fossil landbruksdiesel med fornybar diesel.
Biogass kan også nyttast til produksjon av «grøn» hydrogen, som er produsert uten utslepp.
Meir info finn du hos NVE og selskapet Agri E.
Solceller er fornybar energi som har 100% fornybart opphav. Bygningar i landbruket utgjer
om lag 30 % av alle takflater på bygg i Noreg. Om eit solanlegg erstattar noko av
gassforbruket, har anlegget ein direkte effekt på reduksjon av klimagassar. Men sjølv om
straum frå solcelleanlegget erstattar straum frå elnettet, bidrar det positivt, då straumen i dag
er ei internasjonal handelsvare. Innovasjon Norge gir økonomisk støtte til solcelleanlegg og
solfangaranlegg til gardsbruk i aktiv drift.
http://publikasjoner.nve.no/faktaark/2019/faktaark2019_12.pdfhttps://www.agri-e.no/forside/hydrogenproduksjon
-
25
Redusere utslepp med biologisk opphav Utsleppa frå dei ulike biologiske prosessane i landbruket kan reduserast, men ikkje kuttast
heilt, slik ein kan med utslepp frå ein del tekniske prosessar.
Utsleppsstatistikken er basert på talet på dyr, fordelt på art og type produksjon. Sjølv om avl
og fôrsamansetting på sikt kan redusere utsleppa av metan frå fordøyingsprosessar, er det
pr. i dag vanskeleg å kvantifisere denne effekten. Dermed er det på kort sikt kun reduksjon i
talet på drøvtyggarar som kan gi utslag på statistikken.
I Klimakur 2030 er ei rekke tiltak innan landbruket utgreidd. Tiltak i jordbruket som kan
bokførast i jordbrukssektoren i dag, er vist i gult i figuren nedanfor. Tiltak som vil kunne
redusere utsleppa frå matproduksjon aller mest er å redusere matsvinn og kjøtforbruk.
Redusert inntak av kjøt som klimatiltak er eit sensitivt tema både i den norske debatten og
EU sin landbrukspolitikk. Tiltaka er forsøkt sett i lokal kontekst i dei påfølgande kapitla.
Figur 4. Gule «bobler» blir ført på jordbrukssektoren, grønne på arealbruk (LULUCF). Kjelde: Klimakur 2030,
Miljødirektoratet.
Overgang frå raudt kjøt til plantebasert kost og fisk Kjøtforbruket i Noreg per person er dobla sidan 1960-talet, og ligg no på rundt 80 kilo i året
(Kjelde: Helsedirektoratet) Reduksjon i kjøtproduksjonen må følge kjøtforbruket, og er også
avhengig av at det nasjonale subsidiesystemet vert lagt om.
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) har som ambisjon å «Vurdere behov
for justering av kostrådene for å ivareta bærekraftperspektivet». Denne vurderinga har så
langt ikkje ført fram til endra nasjonale råd, men Helsedirektoratet deltek i eit nordisk
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202019%20%E2%80%93%20Kortversjon.pdf/_/attachment/inline/aff8abec-7eb3-4b19-98a6-7358d500da48:f6bdf858604dc30399e7ae9a9d815c4658365243/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202019%20%E2%80%93%20Kortversjon.pdf
-
26
samarbeid om kosthald og berekraft; NNR2022. Dei nordiske kosthaldsråda er basert på det
felles nordiske grunnlaget, som vert lagt fram mot slutten av 2022.
Kjøtindustrien melder at dei ser få teikn til nedgang i det totale konsumet av kjøt, men at
forbruket av raudt kjøt går noko ned til fordel for fjørfe.
Kjelde: Animalia- Kjøttets tilstand 2019, status i norsk kjøtt og eggproduksjon
På grunnlag av tala frå Klimakur 2030 kan vi konkludere med at utan «kostholdstiltaket» er
mogelegheitene for å redusere utslepp frå biologiske prosessar avgrensa, også i vår
kommune. Kjøtforbruket i den norske befolkninga ligg også i snitt over det som vert tilrådd av
Folkehelseinstituttet. På den andre sida framstår det som feil å kutte matproduksjon basert
på lokale ressursar. Dersom vi kuttar produksjon av raudt kjøt utan å samstundes redusere
kjøtkonsumet vårt, vrir vi utsleppa over på andre land gjennom auka import av kjøt, eller ved
import av vegetabilske protein (i hovudsak soya) til norsk produksjon av kvitt kjøt.
Tiltak internt i kommunen I samband med miljøsertifisering av kommunen sine kantiner, ligg det inne krav om at det
skal settast inn tiltak for å reduserer bruken av kjøt.
Matsvinn Tal frå matvett.no viser at vi kaster minimum 390.000 tonn mat i Norge. Svinn frå
produksjonsledda (landbruk, sjømatindustri) og offentlege verksemder kjem utanom.
For hushaldningsavfallet kan vi finne tal for matsvinn basert på plukkanalyser av rest (som
ofte inneheld tapt mat) og organisk (som kan innehalde tapt mat, men også «naturlig svinn»
som for eksempel skrell).
Tiltak internt i kommunen Det nasjonale målet er å halvere matsvinnet med 50% innan 2030 (basert på referanseåret
2015). I Noreg - og i Stavanger - er matsvinn i kommunale verksemder lite kartlagt. Vi ser at
det er naudsynt å få kartlagt matsvinnet i kommunen sine verksemder før vi kan estimere
potensialet for utsleppskutt og behovet for investeringar og endring av bestillingsrutiner.
I handlingsplanen er det lagt inn framlegg til tiltak for å kartlegge, og på sikt redusere,
matsvinn i produsentleddet og i kommunen sine eigne verksemder. I samband med ei
eventuell omorganisering av kommunale verksemder bør dette tas opp som eit eige tema.
Kortsiktige innsparingar knytt til td. sjukeheimane sine innkjøpsrutiner kan gi auka kostnader
for kommunen over tid, i form av matsvinn og auka energibruk.
Husbanken gir tilskot til å etablere eller gjenetablere lokalt produksjonskjøken i sjukeheimar
og omsorgsbustader. Eige kjøken gir betre vilkår for å redusere matsvinn, men krev at
sjukeheimen har kvalifisert personell, slik at maten blir handsama på rett måte. (Kjelde;
Stavanger byggdrift, leiar kjøkken og kantine
https://www.helsedirektoratet.no/english/nordic-nutrition-recommendations-2022https://www.animalia.no/contentassets/22ea8d4cc4944d6e85dacf3f5e473ae4/kjottets-tilstand-2019.pdf
-
27
Auka grønsaksproduksjon Jorda i «gamle» Stavanger kommune er i særklasse når det gjeld jordsmonn og klimasone.
Mykje av denne jorda er godt eigna til grønsaksproduksjon på friland. Det bør vere eit mål å
auke sjølvforsyningsgraden når det gjeld grønsaker ved å dreie produksjonen på areal med
gode dyrkingstilhøve frå gras til grønsaker. Det er viktig å ta omsyn til jordhelse og
erosjonsfare, elles aukar utsleppa av klimagassar frå jorda. Det må også gjødslast hardare,
og produksjon av kunstgjødsel gir auka utslepp knytt til industrien.
Kriteria for kva som gjer jorda eigna til grønsaksproduksjon handlar både om klima og
jordkvalitet. I kommunedelane Finnøy og Rennesøy er andelen av jorda som er eigna for
grønsaksproduksjon mindre, enn i Stavanger, men variasjonen mellom teigane er stor, og
det er finnes potensiale også her. På Rennesøy og nokon øyar i kommunedelen Finnøy står
kartlegging av jordsmonn og potensiale for grønsaksproduksjon på friland att.
Auka korn-, potet- og belgvekstproduksjon Det er i dag lite kornproduksjon og tilnærma ingen belgvekstproduksjon i kommunen. Ein del
jord spesielt i kommunedelane Stavanger og Rennesøy er eigna for produksjon av korn,
potet og belgvekstar.
Frukt- og bærproduksjon Det er forholdsvis lite frukt- og bærproduksjon i kommunen i dag. Det er betydeleg potensiale
for å auka denne produksjonen. Når det gjeld epla og pærer er dette hovudsakeleg mogleg i
kommunedelen Finnøy som ligg i bekjempingssone for pærebrann. Andre frukt og bær er
aktuelt i alle kommunedelar.
Gjødseltiltak Ved lagring og handsaming av blautgjødsel vert det skild ut metan og lystgass. Dette er
svært potente klimagassar. Det gjeld derfor å begrense avdampinga så mykje som mogeleg.
NIBIO gjorde i 2016 vurderinga av tiltak for å redusere klimagassutslepp frå gjødsel i
samband med evaulering av framlegg til ny gjødselvareforskrift.
Eit viktig tiltak for vår kommune blir å behandle gjødsla i biogassanlegg, slik at frå gjødsla
kan erstatte fossile energikjelder (naturgass). I tråd med nasjonale mål bør minst 25% av den
flytande husdyrgjødsla gå til biogassanlegg innan 2030. (Bondelaget sitt vedtekne mål ligg til
samanlikning på 30%)
I tillegg bør det gjerast tiltak ute på gardane:
Grovt rekna kan klimagassutslepp frå lagring av blautgjødsel reduserast med 80% ved
lagring under tett dekke.
Tette gjødsellager er eit svært aktuelt tiltak som også vil hjelpe til å redusere evt. luktplager
for naboar. I Stavanger kommune er det svært få gardar som har tett dekke over lager, og
reduksjonspotensialet er godt.
Tiltak for å redusere utslepp frå spreiing av gjødsel kan vere riktig mengde innblanda vatn og
tiltak for redusert avdamping som stripespreiing eller rask nedmolding. Dette er tiltak bønder i
https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2428976
-
28
kommunen lenge har kjent til og praktisert, både for å redusere luktplager og redusere
avrenning av næringsstoff til vassdrag. Det er viktig å få formidla at dette også kan vere gode
klimatiltak.
Klimasmart landbruk og bruk av klimakalkulator Prosjektet «Klimasmart landbruk» er eit samarbeid mellom landbruksorganisasjonane, Norsk
landbruksrådgiving og fleire store paraplyorganisasjonar innan matproduksjon.
Det vert utdanna rådgjevarar som skal tilby hjelp til den einskilde bonden til å kunne drive
meir klimavenleg ved hjelp av klimakalkulatorar for dei ulike driftsformene. I tillegg blir døme
på gode klimatiltak på gardar kring i Noreg presentert på nettsida klimasmartlandbruk.no/
Ifrå 2021 skal bøndene kunne få tilskot i Regionalt miljøprogam til slik klimarådgiving.
Karbonbinding i jord og planter I arbeidet med Grønn plan blir det innhenta data som på sikt kan nyttast til å estimere
endringar i karbonlager i jord og skog. Slik kan opptak og utslepp frå areal på sikt kunne
inngå i kommunen sitt klimabudsjett.
Nasjonalt er vi forplikta til at utsleppa frå denne sektoren ikkje skal overstige opptaket (netto
null utslepp). Gjennom EU sitt rammeverk har vi reglar for kvar arealbrukskategori.
Relevante tiltak for landbruket er:
-Stopp i nydyrking av myr og anna karbonrik jord
-Stoppe bruk av torv som vekstmedium
-Unngå at jorda ligg open (utan plantedekke)
-Produksjon og bruk av biokull
https://klimasmartlandbruk.no/
-
29
Figur 5: Myr vil i naturlig tilstand ta opp og lagre mykje karbon, men også avgje noko metan ut til atmosfæren. Drenering av
myr inneber at vassnivået i jord blir senka, slik at karbon blir frigjort.
Kjelde: GRID Arendal, Global Peatlands Initiative. Lær meir om myr på nettsida til GRID , Smoke on water eller kortlenke: https://arcg.is/18zean
Restaurering av drenert myr og våtmark vil på sikt stabilisere metanutsleppa og kan vere eit
aktuelt tiltak i område der det også er behov for flaumdemping og/eller reduserte utslepp av
partiklar til vatn. Det skaper også større variasjon i landskapet og er slik eit godt tiltak for
eindel fugleartar som er avhengig av meir ekstensive driftsformer i landbruket.
Ref: NOF, Martin Eggen, 2019
Smoke%20on%20water
-
30
Myr og våtmark er svært viktige naturtypar i som leverer
mange viktige økosystemtenester. I 2021 startar FN sitt
tiår for økosystemrestaurering
Eit viktig klima- og miljøtiltak er å fase ut
bruk av torvprodukt, då uttak av torv set fri
store mengder karbon som er lagra i torva.
I Stavanger kommune sine verksemder
skal bruk av torvjord fasast ut. Dette er del
av avtalegrunnlaget kommunen har med
det kommunale føretaket Natur- og
idrettsservice (NIS).
Stavanger kommune vil òg arbeide for at
torvprodukt til privatmarknaden skal vere
ute av butikkane innan 2025, i tråd med
nasjonale mål. I 2030 skal gartnerinæringa
vere torvfri.
Unngå open åker haust og vinter For Stavanger og evt også Randaberg sin del er det dekkvekster på areal for
grønnsaksproduksjon på friland som er mest aktuelt, da dette også vil bremse erosjon og
forureining til vatn. ormålet er å ha et plantedekke om senhøsten og vinteren for å ta karbon
fra atmosfæren og lagre det i plantebiomasse og jord, men også for å hindre erosjon og
avrenning.) Dekkvekster vert nytta for å dekke jorda gjennom heile året. Dette aukar
fotosyntesen, beskyttar mot erosjon og tar opp overskudd av næringsstoff. Vekstene må
dekke jord gjennom heile hausten og vinteren. I rapporten Fangvekstenes
Økosystemtjenester er potensialet for karbonbinding beskrive, men då med vekt på
kornareal. Kortversjonen kan du lese i NIBIO POP 2019, nr 5.
Biokol kan produserast frå kverna og tørka plantemateriale. Hage- og hogstavfall (greiner og topper) er godt egna som råstoff. Det bør undersøkast om også organisk avfall frå
gartnerinæringa (stenglar og andre planterestar) kan nyttast i slike anlegg.
Biokol av god kvalitet inneheld 80 % karbon. Dersom dette bio-karbonet hadde blitt brent
eller brote ned på anna vis, ville eit tonn karbon gje utslepp tilsvarande 3,6 tonn CO2. Dette
er biobasert CO2, som vert rekna som klimanøytralt.
Dersom karbon vert teke ut av kretsløpet, er tiltaket «klimanegativt». Ved å grave ned eit
tonn biokol for permanent lagring, sparer vi miljøet for 2,88 tonn CO2 (80 % av 3,6 tonn).
Biokolet kan også nyttast til jordforbetring og fordøying av vatn.
https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2592664
-
31
Den generelle CO2-avgifta i Noreg i 2020 er på 544 kr pr. tonn CO2-ekvivalentar. Ei
«omvendt karbonavgift» der staten betalte for den miljøtenesta som produsenten eller brukar
av biokol gjer, kunne slik gitt et støttebeløp på 1567 kr pr. tonn produsert biokull (544kr x 3,6
x 0,8).
Sandnes kommune produserer og nyttar biokol i dag. Stavanger kommune planlegg
tilsvarande anlegg, lokalisert slik at overskotsvarmen kan gå til oppvarming av private
bustader. Vi har så langt ikkje lukkast å få tilslag i støtteordninga Klimasats, men utforskar
andre mogelegheiter for delfinansiering av prosjektet.
Produksjon / kjøp av biokol i landbruket er i dag diverre ikkje kostnadssvarande.
Kjelde: Rudolf Meissner, IVAR
Bevare karbon i jorda og om mogeleg auke opptaket av karbon Det er naudsynt å få avklart kva utslepp /opptak vi har i beiteområda. Nasjonalt har ein rekna
med at beiteareal gir netto utslepp (grunna avskoging for areal som har blitt dyrka opp etter
1990). Men frå enkelte hald vert det trekt fram at riktig beitebruk tvert om kan gi netto opptak.
Dette treng vi meir kunnskap om.
Dei fleste innmarksbeitene i kommunen er godkjent som spreieareal for husdyrgjødsel. Her
kan den flytande delen av bioresten nyttast (mer nitrogen og mindre fosfor enn
husdyrgjødsel) eller ubehandlet husdyrgjødsel. Tørr biorest bør bare nyttast på areal med
underskot at fosfor.
Det er naudsynt å få avklart kva utslepp og opptak av karbon vi har i beiteområda. Nasjonalt
har ein rekna med at beiteareal gir netto utslepp, grunna avskoging for areal som har blitt
dyrka opp etter 1990. Men frå nokre hald vert det trekt fram at rett beitebruk tvert om kan gi
netto opptak i jorda. Dette treng vi meir kunnskap om.
Dei fleste innmarksbeita i kommunen er godkjende som spreieareal for husdyrgjødsel. Her
kan den flytande delen av bioresten nyttast. Den flytande delen av bioresten inneheld meir
nitrogen og mindre fosfor enn ubehandla gjødsel. Tørr biorest bør berre nyttast på areal med
underskot av fosfor.
Ny gjødselvareforskrift Ny gjødselvareforskrift er under arbeid nasjonalt og foreslått forskrift strammar inn krav om
spreieareal per dyreeining, reduserer tidsperiode for spreiing av husdyrgjødsel og stiller krav
til tett dekke på bl.a. gjødsellager for blautgjødsel frå gris. Det er uviss korleis den endelige
forskrifta kjem til å bli og kva tid den blir fastsatt.
Tidlegare Stavanger kommune har ei lokal forskrift som forbyr spreiing av husdyrgjødsel
etter 1. september også ved nedmolding. Denne gjeld ikkje i kommunedelane Finnøy og
Rennesøy, der nedmolding er lite aktuelt. Kommunen vurderer å fastsette ei lokal forskrift for
-
32
å redusere næringsavrenninga i spesielt sårbare vassdrag, som t.d. Hålandsvatnet. Dette må
i så fall skje i nært samarbeid med Randaberg kommune.
Drenering God drenering gir redusert jordpakking og betre avling. Godt drenerte areal med mineraljord
har mindre risiko for lystgassutslepp.
Det er mange husdyr i kommunen og god tilgang på husdyrgjødsel - derfor er landbruksjorda
godt oppgjødsla. Dersom planteveksten då vert redusert grunna dårleg drenering og
jordpakking kan dette føre til store lystgassutslepp.
På organisk jord vil klimagassutsleppa auke ved drenering, grunna omdanning av organisk
materiale, som gir tap av CO2 (sjå figur 5).
Kjelde: NIBIO rapport nr 6, 2020. Drenering og klimagassutslipp
Tilskot og støtteordningar Tilskot og støtteordningar i jordbruket får tildelt midlar årleg, beløp og fordeling mellom ulike
ordningar skjer årleg i jordbruksforhandlingane. Den største delen av tilskotsmidlane går til
produksjonstilskot i jordbruket. Her er fordeling av midlane styrt nasjonalt, og kommunen har
ikkje innverknad på fordeling. Tilskot til drenering vert tildelt av kommunen etter søknad.
Satsane er fastsett sentralt.
I regionalt miljøprogram kan fylket styre kva miljøtiltak frå ein nasjonal katalog av tiltak som
skal få tilskot og kor mykje. Bygdeutviklingsmidlar for tradisjonelt jordbruk blir tildelt av
Innovasjon Norge og blir tildelt etter prioriteringskriterier at av et regionalt partnarskap.
Tildeling av tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er styrt av kommunen ved ein
vedtatt strategi for tildeling av midlar. Det er berre her kommunen kan styre bruk av midlar til
miljøtilskot.
Sjå vedlegg 2 for oversikt over støtteordningar i landbruket.
Klimagasser og utslipp ved drenering
Ved tørrlegging av myr eller annen jord med høyt organisk innhold, kan dette brytes ned, og en får
utslipp av CO2. Samtidig minker metanutslippet, men ikke så mye at det oppveier virkningen av CO2-
utslippene. All landbruksdrift av dyrket og drenert myr, og nygrøfting av tidligere oppdyrket myr der
grøftesystemet etter hvert blir liggende for grunt, vil være en utslippskilde.
Lystgass (N2O) – ved nitrifikasjon eller denitrifikasjon av nitrogenet i jorda kan en få utslipp av
lystgass. Lystgassutslipp er avhengig av mange faktorer, men avhenger sterkt av fuktighetsforholdene
i jorda.
Metan (CH4) – metanutslipp skjer helst ved anaerobe forhold i myrjord eller annen organisk jord, og vil
minke ved god drenering av jorda
-
33
Forbrukaren si rolle
Andelslandbruk og direktesal På same måte som vi treng å kjenne naturen for å få eit ønske om å ta vare på han, har vi
tru på at forbrukaren må kjenne det norske landbruket for å kunne verdsetje det, og for å
kunne nytte forbrukermakta til å dra landbruket i ei meir klima- og naturvennleg retning.
I andelslandbruket tar forbrukarar og bønder felles ansvar for matproduksjonen. Forbrukar
betalar inn til garden, bidreg med noko tid til luking og hausting, og får sin andel tilbake i form
av avling.
Andelslandbruk har vorte svært populært i Noreg – frå 2015 til 2020 har talet slike bruk auka
frå 16 til 93 i 2020 (kjelde: www.andelslandbruk.no ) Det finst andelsbruk i Randaberg og på
Sandnes, men så langt ikkje nokon i Stavanger kommune. Ein føresetnad er at avstanden
ikkje er for lang frå andelhavarane til garden, ettersom ein del praktisk innsats må leggjast
inn i løpet av vekstsesongen.
Dalegvarehandelen i Noreg er prega av mykje makt på få hender. De kan være vanskeleg
for småprodusentar å finne omsetjingskanalar for varene sine. Men slike varer har likevel
kvalitetar som forbrukarane kan være villige til å yte litt ekstra for å få.
Torghandelen har gått tilbake i Stavanger, og litt av årsaka kan vere at folk forventar å finne
alt dei treng på same stad. Bonden eller gartnaren har også risiko ved at det kan bli mykje
svinn på dagar med lite kundar.
Reko-ringane som veks fram tilbyr ei løysing på dette; Kunden bestiller og betalar på
førehand, og henter varene på avtalt tid og stad. Reko står for «rettferdig konsum», der
produsenten skal få ein rettvis pris for varene, medan kunden skal kjenne historia bak maten.
I Stavanger-regionen møter seljarane kundene på ein parkeringsplass på Forus på eit
fastsett tidspunkt kvar anna veke. Fordelen er at systemet er fleksibelt og treng lite
administrasjon. Ulempa er at det genererer auke i privatbilismen, og i periodar også ein del
trafikale problem.
Kommunen kan bidra til auka direkte handel ved å leggja til rette for meir sentrale
møteplassar og løysinger for meir miljøvennleg varedistribusjon.
Formidling til skular og barnehagar Det er eit mål for Stavanger kommune at alle barn i barnehage og grunnskule skal få høve til
å lære om samspelet i naturen og om korleis maten vår blir til. Kommunen vil bidra til at fleire
gardar, gartneri og andre matprodusentar kan leggja til rette for besøk og læring for både
barn og vaksne.
http://www.andelslandbruk.no/
-
34
Økologisk landbruk
Økologisk landbruk er eit produksjonssystem som skal oppretthalde sunt jordsmonn,
berekraftige økosystem og helsa til folk. Det er tufta på økologiske prosessar, biologisk
mangfald og krinslaup tilpassa dei lokale tilhøva. Viktige prinsipp er vekstskifte, dyrehald i
tråd med dyra sine naturlege instinkt, og bruk av naturlege metodar som samplanting,
nytteinsekt, mekaniske metodar og barrierar framfor kjemisk-syntetiske sprøytemiddel for å
halde unna ugras og skadedyr. Bruk av kunstgjødsel er ikkje tillatt i økologisk landbruk.
I økologisk produksjon er det òg svært avgrensa kva tilsettingsstoff ein kan bruke i matvarer.
I samband med EU sitt grøne løft, European Green Deal, er det venta at eit mål på 25%
økologisk areal innan 2030 blir vedteke. I dag ligg andelen økologisk areal i EU på 8%.
Andelen økologisk areal i Stavanger kommune er i dag 0,1 prosent.
Fleire «inspirasjonsbønder» med sunn økologisk og ikkje minst økonomisk drift vil også
kunne inspirere til auka fokus på jordhelse innanfor det konvensjonelle landbruket.
I vedteken klima- og miljøplan ligg det eit mål om 15 økologiske verksemder (gardar eller
gartneri) innan 2030. Ei vesentleg føremon ved dette er at dei økologiske gardane bør kunne
bidra med kunnskap om regenerativt landbruk og jordhelse til beste også for bruk med
konvensjonell drift. Mange landbruksverksemder tek alt i dag i bruk slike metoder, utan at dei
går heile vegen til sertifisering som økologisk bruk.
Arbeid for å auke andelen økologisk mat i kommunen sine verksemder og på resten av Nord-
Jæren har tidlegare foregått mellom anna gjennom det nasjonale «Økoløft»-prosjektet, og
dei lokale følgeprosjekta, i perioden frå 2009 til 2015. Her bidrog kommunen til
kunnskapsauke og nettverksbygging mellom lokale økologiske bønder, grossistar, bakeri og
andre matprodusentar, restaurantar, kommunale verksemder som kantiner, barnehagar,
skular og andre.
Stavanger kommune ønsker å auke bruken av økologisk mat i
verksemdene sine. Det er vedteke at alle skal bli sertifiserte som
Miljøfyrtårn, og det innebér mellom anna at verksemdene skal bruka
ein viss andel økologiske produkt, enten for direkte salg eller som
basisråvarer. Regelverket for sertifisering er for tida under revisjon.
I denne planen set vi mål om at minst 15 verksemder skal ha ein økologisk
andel på 15 prosent eller meir innan 2030. Dette tilsvara Debio sitt
bronsemerke (lågaste øko-andel ved kantiner og institusjonskjøkken for å
kunne nytte Debio sitt valør-merke). For å nå målet må det settast inn
ressursar i form av rettleiing og kursing om økologiske varer, i kombinasjon
med arbeidet for å minske matsvinnet i kommunen sine verksemder.
-
35
Jordvern Dersom vi tar vare på landbruksareal og sikrar at areala har god helse, vil dei kunne halde
tilbake karbonet som alt er lagra der. Store areal med god jordhelse betyr også mykje for
korleis jorda tar opp og drenerer vatn ved kraftig nedbør.
Foto: Spire.org
Den regionale jordvernstrategien er førande for arbeidet som Stavanger kommune må gjere
før vedtak av kommuneplanens arealdel hausten 2022.
I eit klimaperspektiv er det viktig at nydyrking («fysisk kompensasjon») ikkje vert nytta for å
legitimere nedbygging av matjord, og at kommunen fører ein streng politikk for jordvern.
Nydyrking av myr vil auke klimagassutsleppa og dessutan redusere leveområda for ville dyr
og planter enda meir.
Forureiningsfare og akutte utslepp frå landbruket Det nasjonale regelverket for handtering av sprøytemiddel og farleg avfall er godt utvikla i
Noreg. Opplæringssystema er også gode. Det kan likevel være eit problem at tilsyn med
handsaming av potensielt forureinande stoff i landbruket fell mellom fleire stolar.
Forureiningstilsyn skjer ved melding om akutte hendingar, men sjeldan som førebyggande
tiltak. Systematisk tilsynsarbeid er kapasitetskrevjande og kan krevje auka bemanning ved
landbrukskontoret.
SMIL-ordninga (Spesielle miljøtiltak i landbruket) opnar også for at kommunen kan gje støtte
til tiltak for å avgrense forureining, t.d. anlegg for oppsamling av sprøytemiddel ved
reingjering av traktor og sprøyte (biobed). Dette er sett opp som tiltak i handlingsdelen bak i
planen. Det er også behov for auka informasjons- og tilsynsarbeid knytt til handsaming av
farlig avfall i landbruket. Dette arbeidet er erfaringsmessig svært kapasitetskrevande.
Plantevernmiddel i gruppa neonikotinoid er svært giftige for insekt og derfor kun tillate til bruk
innandørs i veksthus. I veksthus der denne typen stoff vert nytta, er det viktig at planteavfall
-
36
og brukt vekstmedium ikkje havnar på avveie. Informasjon og rettleiing om handsaming av
slikt planteavfall måtte skje i samarbeid med Mattilsynet.
Kjelde: Mattilsynet.no «Hvilke krav gjelder for lagring av veksthusavfall?», PA Aarstad og B Bjørlo 2016, bruka av
plantevernmiddel i veksthus.
Næringsavrenning frå landbruksareal og punktutslepp frå gjødsellager og silo Punktutslepp faller inn under forureiningsforskrifta og forskrift om gjødselvarer av organisk
opphav mv. som seier at det ikkje skal førekome punktutslepp frå gjødsellager eller silo.
Kommunen er tilsynsmynde og følger opp meldingar om punktutslepp straks, ofte med støtte
frå ‘Frivillige tiltak i landbruket’. Tilsynsarbeidet og informasjon om støtteordning for
oppgradering av gjødselportar bør trappast opp for å forebygge akutte utslepp.
Gjennom Regionalt miljøprogram vert det gitt tilskot til gjødslingsfrie kantsonar i eng og
grasdekte sonar i åker for å forhindre næringsavrenning frå landbruksareal til vassdrag. I
tillegg bør det ikkje spreiast gjødsel når det blir varsla mykje nedbør. Da kan gjødsla renne til
vassdrag før den har koma seg inn i jorda. Der det er open åker og fare for erosjon av jord
kan det i tillegg være naudsynt med ytterlege tiltak som sedimentasjonsdammer og
fangdammer som kan lagas med støtte frå SMIL-ordninga.
Avfall Stavanger kommune vil fortsette å arbeide sammen med IVAR og bondeorganisasjonane om
å få på plass eit økonomisk berekraftig system for innsamling og gjenvinning av
landbruksplast. Vi ynskjer også å kunne rettleie landbruksnæringa betre om handsaming av
avfall, inkludert farlig avfall. Dette arbeidet vil kreve auka kapasitet hos Landbruks- og
havbrukskontoret, og bør skje i samarbeid med nabokommunar, Fylkesmannen og
Mattilsynet.
-
37
HANDLINGSPLAN LANDBRUK
2020-2030
Hovudmål: Berekraftige og trygge verdikjeder for
produksjon, foredling, distribusjon og konsum av mat
Delmål og tiltak
Redusere utslipp av klimagasser
ID Tiltak Ansvar Stavanger
kommune
Eksterne aktører Prioritert for
gjennomføring
2021-2022?
Tiltak Tiltak for å redusere direkte
utslepp frå landbruket sin
maskinpark
Mogeleg utsleppsreduksjon: 4800 tonn CO2-ekv.
LB1 Greie ut mulighetene for
uttesting av berekraftig HVO
Klima og miljø 2021
Reduksjon i utslepp av klimagasser:
Direkte utslepp av klimagasser frå jordbruket sin maskinpark og stasjonær oppvarming er
redusert med 80 % innan 2030 og med 100% innan 2040
Minst 25% av husdyrgjødsla til biogassproduksjon innan 2030
Merknad til kolonne- ID:
Grønt – tiltak som utføres av Landbruks- og havbrukskontoret i dag, men bør gis mer oppmerksomhet
Uthevet grønt -nye tiltak som kan gi økt arbeidsmengde ved Landbruks- og havbrukskontoret
-
38
biodiesel og/eller hydrogen på
utvalgte verksemder/gardar
LB2 Vurdere støtteordning for
berekraftig biodrivstoff
Klima og miljø
ENOVA,
Innovasjon
Norge
2021
LB3 Informasjon til landbruket om
tilgjengelege støtteordningar til
investering i fossilfri maskinpark
Landbruk- og
havbrukskontoret
Klima og miljø
(KlimaStavanger)
ENOVA 2021-2022
Tiltak for redusert bruk av fossil
energi i landbruket
Mogeleg utsleppsreduksjon: 16000 tonn CO2-ekv.
Biogass: oppdaterte tall for reduksjonspotensiale frå Carbon
Limits når rapporten er ferdigstilt (ila 2020)
LB4 Bidra til auka utnytting av
husdyrgjødsel til
biogassproduksjon, mellom anna
gjennom støtte til bygdeanlegg
for biogass- oppvarming av
veksthus
Næringsavdelinga
med støtte av
Landbruk- og
havbrukskontoret
Fylkeskommunen
ENOVA
Innovasjon
Norge
IVAR (større
anlegg)
Lyse Neo (større
anlegg)
2020- 2022
LB5 Følge opp forprosjekt
‘Klimareduksjon i
veksthusnæringen’
Sikre finansiering for videreføring
Landbruk og
havbruk med
støtte frå Klima og
miljø
Miljødirektoratet
2020-2021
LB6 Informere og rettleie om
støtteordninger for ENØK tiltak
og fornybar energi i landbruket til
oppvarming
Klima og miljø
med støtte fra
Landbruk- og
havbrukskontoret
ENOVA,
Innovasjon
Norge
2020-2022
Indikatorar:
• Forbruk naturgass Rennesøy og Finnøy (2019: 78 GWh)
• Volum husdyrgjødsel levert til biogassanlegg
• LB5 omfattar også utvikling av indikatorsett
-
39
ID Tiltak Ansvar Stavanger
kommune
Eksterne aktører Tidsrom for
gjennomføring
Tiltak for å redusere
biologiske
klimagassutslipp fra
landbruket
Mogeleg utsleppsreduksjon:: 400 tonn CO2-ekv. 2
LB7 Tilby rettleiing til bønder
gjennom prosjektet
Klimasmart landbruk
Tilskuddsforvaltning
RMP via Landbruks-
og
havbrukskontoret
Norsk
Landbruksrådgivning
(NLR)
2021->
LB8 Stimulere til installering
av tett dekke på alle lager
for flytande gjødsel
gjennom eksisterende
støtteordninger (i dag
støtte via SMIL, IBU)
Landbruk- og
havbrukskontoret
Innovasjon Norge Tilskudd kan
tildelas frå 2021
Rullering SMIL-
strategi i 2024
LB9 Oppfordre til drenering av
dyrka mark gjennom
etablert ordning
Landbruks- og
havbrukskontoret
bondelaga 2020->
LB10 Vidareføre og utvikle
tilskotsordning for
miljøvennleg spreiing av
husdyrgjødsel
Landbruk- og
havbrukskontoret
Fylkesmannen i
Rogaland
2021 ->
LB11 Kartlegge behov for auka
lagerkapasitet for
husdyrgjødsel
Landbruk- og
havbrukskontoret
(knyttes til
biogassprosjektet)
Den enkelte
gårdbruker
Avh. av at innhald i
ny
gjødselvareforskrift
LB12 Sette konkrete
jordvernmål i KPA og
Byutvikling,
Overordna plan
Analysefase fram
til april 2021. Sjå
Reduksjon i klimagassutslepp med biologisk opphav1
Bevare jord og landbruksareal som viktige karbonlager og bevare/auke karbonlagringa i
desse
Stoppe nedbygging av matjord og andre viktige karbonlager
Stoppe nydyrking og nedbygging av myr
-
40
foreslå areal som kan
tilbakeførast frå
utbyggingsareal til LNF (jf.
vedtak 1.14 HØP 2020)
gjennom
Arbeidsgruppe
jordvern
ellers framdrift
KPA.
LB13 Krav om klimaregnskap
ved søknad om
dispensasjon fra Forskrift
om nydyrking § 5 (forbod
mot nydyrking av myr)
Byutvikling,
Overordna plan
(gjennom
føresegner i KPA)
Kvalitetssikres av
landbruk, miljø
Følger framdrift
KPA
LB14 Krav om klimaregnskap
for arealbruksendringer
ved omdisponering av
ubebygd areal
Byutvikling,
Overordna plan i
KPA
Kvalitetssikring av
landbruk, klima og
miljø
Følger framdrift
KPA
LB15 Tiltak for å unngå
haustpløying og open
åker; Utforme lokal
forskrift for nedbørsfelt til
Hålandsvatnet og
Stokkavatnet
(evt. Hafrsfjord)
Landbruk- og
havbrukskontoret
Vann og avløp/Park
og vei
Randaberg (og evt.
Sola) kommune
Fylkesmannen
Hålandsvatnet
følger tiltaksplan
LB16 Bistand til bekkeopning
og restaurering av
våtmark på vanskelig
drenerbare areal med
organisk jord
Park og vei i dialog
med
Landbruks- og
havbrukskontoret
(SMIL-tilskudd) og
VA
NVE 2021-2023,
avhengig av
finansiering frå
NVE
Vurdere
prioritering SMIL
ved rullering av
strategi i 2024
LB17 Utfasing av torv i gartneri
og veksthus
Klima og miljø,
informasjonsarbeid
ved Landbruks- og
havbrukskontoret
NIBIO,
Miljødirektoratet,
Gartnerforbundet
IVAR
Innan 2030 jf.
nasjonalt mål
LB18 Samarbeid med
landbruksorganisasjonane
om oppfølging av
tiltakene i nasjonalt
program for jordhelse
Landbruks- og
havbrukskontoret
NLR,
bondelaga,
Gartnerforbundet
NORSØK
Innspelsseminar
gjennomført 2020
(NORSØK)
https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/jordbruk-og-miljo/nasjonalt-miljoprogram/publikasjoner/nasjonalt-program-for-jordhelse.rapport-nr-3-2020https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/jordbruk-og-miljo/nasjonalt-miljoprogram/publikasjoner/nasjonalt-program-for-jordhelse.rapport-nr-3-2020
-
41
Avventer statlige
signal
LB19 Kartlegge og synliggjøre
eksisterende dyrka mark
som er egna for korn- og
grønnsaksproduksjon
Landbruks- og
havbrukskontoret
NIBIO, Fylkesmannen
prioriterer på
bakgrunn av innmeldt
behov frå kommunen
2021-2022 (NIBIO
LB20 Bidra til auka bruk av
fangvekstar på areal med
korn, potet og grønsaker
på friland.
Landbruks- og
havbrukskontoret
gjennom RMP
NLR,
Gartnerforbundet,
større aktører
innenfor
grønnsaksproduksjon.
Bør samordnes med
nabokommunar.
Generelt 2023 ->
RMP: Fortløpende
(2021)
Hålandsvatnet
følger sak VA/Park
og vei
LB21 Tilrettelegg for
pyrolyseanlegg for
energiproduksjon og evt
bruk av biokol til
jordforbetring
Byggforvaltning,
med støtte frå Park
og vei, Landbruks-
og
havbrukskontoret
Klima- og miljø
(reno)
Sandnes kommune 2021 ->
Avh. av ekstern
delfinansiering
1 Pr i dag målt i CO2-ekv. Ved økt kunnskap vurdere målt som trend i utslepp av metan/lystgass 2 Ekskl. reduksjon i antall husdyr og ekskl. tiltak for redusert matsvinn
Indikatorar:
• Nydyrking (SSB 11950) (2019: 39 dekar)
• Omdisponering av dyrka jord til andre formål enn landbruk (SSB 11950) (2019: 22,2 dekar)
• Omdisponering av dyrkbar jord til andre formål enn landbruk (SSB 11950) (2019: 0 dekar)
• Mengde nitrogen frå kunstgjødsel (2018: 734 tonn)
• Tal på bønder som får klimarådgivning landbruk
• Tal på gjødsellager med flytande gjødsel som har tett dekke
-
42
Styrka biologisk mangfald i landbruksområda
ID Tiltak for økt
biologisk mangfold
i landbruket
Ansvar Stavanger
kommune
Eksterne aktører Tidsrom for
gjennomføring
LB22 Arbeid med mål,
tiltak og indikatorar
for biologisk
mangfald i LNF -
områda gjennom
Grønn Plan
Byutvikling-
Overordna plan
med støtte fra
Park og vei,
Landbruks- og
havbrukskontoret,
Klima og miljø,
Følger framdrift
Grønn plan, første
leveranse vår 2021
LB23 Støtte til skjøtsel av
viktige naturtypar
m.m. gjennom
tilskotsordningar
som RMP, SMIL, UKL
Landbruks- og
havbrukskontoret Den enkelte bonde 2020->
LB24 Informere om
støtteordningar for
å bevare mangfald i
husdyrhald
Arbeide for
tilsvarande
støtteordning for
kulturplanter
Landbruks- og
havbrukskontoret,
gjennom
produksjonstilskot
(sjå vedlegg nn)
NIBIO/Norsk
genressurssenter
bondeorganisasjonane
Avventar signal fra
Landbruksdirektoratet
vedr oppfølging av
strategi for bevaring
og bærekraftig bruk
av genetiske ressurser
for mat og landbruk
Delmål Biologisk mangfald:
Styrke og auke det biologiske mangfaldet i landbruksområda
Bevare dei genetiske ressursane i landbruket
https://www.regjeringen.no/contentassets/3f5ee035363b44b6b57fe0a2f676ad15/strategi-forrad-av-gener--muligheter-og-beredskap.pdfhttps://www.regjeringen.no/contentassets/3f5ee035363b44b6b57fe0a2f676ad15/strategi-forrad-av-gener--muligheter-og-beredskap.pdfhttps://www.regjeringen.no/contentassets/3f5ee035363b44b6b57fe0a2f676ad15/strategi-forrad-av-gener--muligheter-og-beredskap.pdfhttps://www.regjeringen.no/contentassets/3f5ee035363b44b6b57fe0a2f676ad15/strategi-forrad-av-gener--muligheter-og-beredskap.pdf
-
43
Reint vatn
ID Tiltak for å hindre
forureining til vatn
Ansvar Stavanger
kommune
Eksterne aktører Tidsrom for
gjennomføring
LB25 Samordne arbeidet
med betre
vasskvalitet i
Hålandsvatnet med
Randaberg
kommune. Tiltak ligg
i Hovedplan vann
2019 – 2029
Vann og avløp
med støtte fra
Park og vei
Landbruks- og
havbrukskontoret
Klima og miljø
2020-2033
(badevannskvalitet
2025)
LB26 Samordne arbeidet
med betre
vasskvalitet i
Hafrsfjord med Sola
kommune 1
Tiltak ligg i
Hovedplan vann
2019 – 2029
Vann og avløp
Park og vei
Landbruks- og
havbrukskontoret
2020-2027
LB27 Vurdere krav om
kantsone mot vatn i
KPA.
Byplan, Park og
vei, VA
(Tilskudd kantsone
Landbrukskontoret
gjennom RMP)
2020-2022
LB28 Vurdere
moglegheiter for
sedimentering av
vatnet før avrenning
via dreneringsrøyr.
Kartlegging av
nedbørsfelt.
Park og vei,
Landbruks- og
havbrukskontoret
(SMIL-tilskot)
Frivillige tiltak i
landbruket
Hålandsvatnet
følger framdrift i
tiltaksplanen
Delmål Vasskvalitet:
Oppnå /opprettholde god eller svært god tilstand for alt vatn i kommunen
God tilstand (eller svært god) i alle vannforekomster
-
44
LB29 Resirkulering av vatn
i veksthus –
informere om
finansiering
Landbruks- og
havbrukskontoret,
tilskudd via SMIL
Fylkesmannens
landbruksavdeling
Innovasjon Norge
2021 -2022
LB30 Auka presisjon i
gjødsling – krav om
jordprøvar frå kvar
teig og tettare
oppfølging av
gjødselsplanar
Landbruks- og
havbrukskontoret
NLR, den enkelte
bonde
Fylkesmannens
landbruksavdeling
Fylkesmannen gir
føringer ang
kontroll med
gjødslingsplan
Indikatorar for vasskvalitet vert henta frå rettleiing til vassforskrifta
Mindre avfall og miljøgifter
ID Tiltak for å redusere
avfallsmengder og auke
gjenvinningsgrad av avfall
Ansvar Stavanger
kommune
Eksterne aktører Tidsrom for
gjennomføring
LB31 Delta i Avfall Norges prosjekt
«Matsirkelen» - innovasjon i
Bioøkonomien (også aktuelt
tiltak i havbruksplan)
Klima og miljø med
støtte fra
Næringsavdelingen
Avfall Norge,
Næringsforeningen
via
«Sirkulærskolen»
2020 ..
LB32 Kartlegge svinn i
produsentleddet og vurdere om
kommunen kan bidra gjennom
innkjøp til egne verksemder
Klima og miljø med
støtte fra
Landbruks- og
havbrukskontoret,
Anskaffelser (og
Bondelag,
Gartnerforbundet
Delmål Avfall og miljøgifter
Redusert svinn i produsentledd, storkjøkken og hushaldningar
Alt næringsavfall og alt farlig avfall fra landbruket til godkjent mottak
Redusert ureiningsfare frå kjemikalier og farlig avfall i landbruket
-
45
evt andre
bestillere, som
Byggdrift)
LB33 Tiltak mot matsvinn i heimane;
vurdere å knytte Restevenn opp
mot tilsvarande info, som for
eksempel. Matvett.no
(bransjefinansiert)
Klima og miljø
IVAR
LB34 Matsvinn og energibruk i
storkjøkken; Evaluere
organiseringsmodell og
bestillingssystem for sykehjem
og kommunale storkjøkken
Helse og velferd,
med fagleg støtte
frå Byggdrift,
Klima og miljø
LB35 Oppdatert programvare for
kartlegging av matsvinn og
klimagassutslepp frå produksjon
og distribusjon av mat til
kommunale virksomheter
Byggdrift,
Klima og miljø
LB36 Kartlegge behovet for betre
tilbod om transport og mottak
av næringsavfall fra landbruk
inkl. gartneri
Avklare avtale med returselskap
for folieplast
Klima og miljø
(reno), Landbruks-
og
havbrukskontoret
bidrar til god
dialog med næring
Bondelaga
IVAR
Grønt Punkt
2020 – 2021
(avh av når
kapasitet IVAR
er på plass)
Innen 2021
LB37 Kartlegge behov for opplæring,
evt. arbeide for forenkla
deklareringsordninga for farlig
avfall frå landbruksverksemd
Klima og miljø
(reno)
Landbruks- og
havbrukskontoret
bidrar til god
dialog med næring
(Landbruks- og
havbrukskontoret
har ansvar ved
avfall på avveie)
Fylkesmannen,
evt.
Miljødirektoratet,
avfallsmottakene
Kvalitetssystem i
Landbruket, KSL
(Matmerk)
LB38 Innføre forskrift om open
brenning for heile kommunen
Klima og miljø Vedtak ila.
2020
LB39 Info om faren for spreiing av
plantesjukdommar og
Klima og miljø
(reno)
Hageselskapet
Mattilsynet
-
46
svartelistearter ved flytting av
jord.
Info om henteordninga for
privat hageavfall i alle
kommunedeler
i dialog med Park
og vei (inkl Plan og
prosjekt) og
Byggesak
Klima og miljø
(renovasjon)
ID Tiltak for å redusere ureiningsfare
frå farleg avfall og kjemikalier i
landbruket
Ansvar Stavanger
kommune
Eksterne
aktører
Tidsrom for
gjennomføring
LB40 SMIL-støtte til Biobed (oppsamling
ved reingjering av sprøytereiskap)
Landbruks- og
havbrukskontoret
bondelaga Frå 2021,
vurdere
prioritering
opp ved neste
revidering av
SMIL -strategi
2024
LB41 Auka tilsynsaktivitet på ytre miljø,
særleg bruk, oppbevaring og
handsaming av farleg avfall
Landbruks- og
havbrukskontoret
med støtte fra
Klima og miljø
KSL
Fylkesmannen
Ikkje ressursar
pr. i dag, ikkje
pri. i første
periode
LB42 Rutinar for å varsle landbrukskontoret
ved akutt forureining
VA, Landbruks- og
havbrukskontoret,
kommunelegen
(dersom
helsefare)
Frivillige tiltak
i landbruket
Rogaland
brann og
redning
Skal vere
gjennomført
ila. 2020
-
47
Styrka forbrukarmakt og meir økologisk landbruk
ID Tiltak for meir økologisk landbruk,
andelslandbruk og