Årsplan i norsk for 6 trinn 2017-2018 · både ord og bilde i ei bildebok – planlegge og lage ei...
TRANSCRIPT
Årsplan i norsk for 6 trinn 2017-2018 Muntlig kommunikasjon:
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne:
*lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta
* uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres
* bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner
* opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon
* uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen
* presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy
* vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier
Skriftlig kommunikasjon:
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne:
*lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten
* referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst
* lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet
* forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst
* mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting
* skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte
* skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt
* skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til
formål og mottaker
* eksperimentere med skriving av enkle tekster på sidemål
* gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger
* bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoblinger og varierte estetiske virkemidler
* velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler
Språk, litteratur og kultur:
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne:
*gi eksempler på noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk
*utføre grunnleggende setningsanalyse og vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap
* sammenligne språk og språkbruk i tekster på bokmål og nynorsk
* lese og uttale stedsnavn som inneholder spesielle nordsamiske bokstaver, og kjenne til enkelte ord og uttrykk på ett av de samiske språkene
* sammenligne talemål i eget miljø med noen andre talemålsvarianter og med de skriftlige målformene bokmål og nynorsk
* gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker
* presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra
samisk
* vurdere tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold
* kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder
* bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker
Kompetansemåla er kopiert direkte frå Udir.no og er difor på bokmål.
Årsplan i norsk for 6 trinn 2017-2017
Læreverk: Salto Faglærer: Vilde Follesø
Veke Læringsmål Tema Arbeidsform Vurdering
34-35 -planlegge og gjennomføre ei munnleg framføring – bruke stemma på forskjellige måtar når du framfører – lage støtteark til ei munnleg framføring – vurdere eiga og andre si framføring – skape flyt og samanheng i ein
Munnleg
framføring
– bruke råd frå retorikken i planlegginga og gjennomføringa av ei munnleg framføring – planlegge presentasjonar – trene på stemmebruk – lage støtteark og programleiarkort
– bindeord som viser rekkefølgje i tid, motsetning, årsakssamanheng, og som
Vurdering av munnleg framføring Er du i mål? (kapittelprøve)
tekst ved bruk av bindeord
legg til informasjon
36-38 – gi eksempel på samansette tekstar – finne dei ulike delane ein tekst er sett saman av – finne og tolke informasjon frå både ord og bilde i ei bildebok – planlegge og lage ei bildebok – bøye substantiv, verb og adjektiv rett
Bildeboka ein samansett tekst
Inn i tema (s. 38–47)
- Samansett tekstar - Lese, samanhalde og tolke
informasjon frå verbalteks og illustrasjonar i bildebøker
Les og forstå (s. 38-47) - Utdrag frå Garmanns hemmelighet av
Stian Hole
Meir å lese (s. 173-183) - Utdrag frå Kant av Jon Fosse og Akin
Duzakin - «Å sanse verden gjennom barnets
øyne»- Intervju med Stian Hole
Språkverkstad (s.35-37) - regelrette og uregelrette substantiv - svake og sterke verb - å bøye adjektiv etter kjønn
og tal.
Kapittelprøve Vurdering av samansett tekst
Skriveskulen (s. 48-51) - Lage ein samansett tekst: bildebok - Skrive eigne tekst og lage illustrasjonar
til boka
39-41 – gi eksempel på ulike måtar å fortelje på – skildre, utan å fortelje direkte – skilje mellom ei førstepersonsforteljing og ei tredjepersonsforteljing – skrive ei forteljing med frampeik og spenningskurve – bruke personlege pronomen til å skape variasjon i tekstar
Forteljinga
Inn i tema
– tre måtar å fortelje på: handlingsreferat, tankar og replikkar, skildring – forteljarstemme: førstepersonsforteljing og tredjepersonsforteljing – verkemiddel: frampeik og spenningskurve – ulike måtar å avslutte ei forteljing på: god, trist, open
Les og forstå
– utdrag frå Sunnaneng av Astrid Lindgren
Mer å lese
- «Prøven» av Henry Slesar Språkverksted
– personlege pronomen, eintal og fleirtal
Skriveskolen
skrive ei forteljing i førsteperson eller tredjeperson med forskjellige forteljarmåtar,
Lekser
Kapittelprøve
frampeik og ein tydeleg spenningskurve
42-44 samanlikne opplysningar frå to kjelder som handlar om same tema – bruke råd om kjeldekritikk til å vurdere nettkjelder – bruke kjelder til å skrive ein fagtekst, og gi opp kjeldene i ei kjeldeliste – bygge opp eit avsnitt i eiga skriving – gi eksempel på konjunksjonar og subjunksjonar
Kjelder og
kjeldebruk
Inn i tema:
samanlikne to kjelder (nettkjelde og bokkjelde) som handlar om same tema – bruke råd om kjeldekritikk til å vurdere nettkjelder – skrive sjølvstendige tekstar på bakgrunn av kjelder – gi opp kjelder i ei kjeldeliste
Les og forstå:
– utdrag frå Ida av Jørn Hurum, Torstein Helleve og Esther van Hulsen. Teksten består av ein fiksjonsdel og ein faktabasert del. Meir å lese (s. 190–198) – utdrag frå Når pappa jobber i Norge. Izabellas nye liv av Harald Skjønsberg – utdrag frå Den store boka om spøkelse. Faktabok om spøkelse: «Munken i Nidarosdomen» av Velle Espeland – utdrag frå Den store spøkelsesboka: «Spøkelseshoteller i Norge» av Tom Egeland
Vurdering av
argumenterande tekst.
Kapittelprøve
Språkverkstad:
- konjunksjonar og subjunksjonar - heilsetning og leddsetning
44-47 - lese og forstå tekstar på svensk og dansk
- omsette danske og svenske tekstar til norsk
- finne likskapar og forskjellar mellom nokre nordiske språk
- forklare og gi eksempel på kva arveord, lånord og avløysarord er
- skrive ein fagtekst om språk
Språk i Norden
Inn i tema
– språkfamiliar og slektskap mellom språk – likskapar og forskjellar mellom svensk, dansk og norsk – lese og forstå tekstar på svensk og dansk – falske venner
Språkverksted
– arveord, lånord og avløysarord
Les og forstå
– utdrag frå «Isjenta» av Bent Haller
Mer å lese
– «Svenske oppfinningar», henta frå Kameratposten – utdrag frå Trollvinter av Tove Jansson
Sk – skrive ein fagtekst om språk – bruke kjelder i arbeidet
Vurdering av manuskript.
Kapittelprøve
med tekstenriveskolen
47-50
- beskrive kjenneteikn ved teikneseriar og teikneserieromanar
- fortelje om opphavet til teikneseriane
- beskrive kva verbaltekst og teikningar fortel saman i teikneseriane
- lage teikneserie av verbaltekst - gi eksempel på interjeksjonar og
preposisjonar
Teikneseriar
Inn i tema
– kjenneteikn ved teikneseriar; oppbygging, lydord, symbol – teikneseriehistorikk – teikneserieromanar
Språkverkstad
– preposisjonar – interjeksjonar
Les og forstå
- utdrag frå Rekrutten av Robert Muchamore, Ian Edginton og John Aggs
Mier å lese
– «Slik fortel du ei historie» av Øistein Kristiansen – utdrag frå 26. november. Fire fortellinger fra det norske Holocaust: «Rosas historie» av Mikael Holmberg Skriveskulen
– teikneserie som samansett tekst – gjere om vits, forteljing
Vurdering
av teikneserie
eller utdrag frå bok til teikneserie – fortelje med både teikning, verbaltekst og symbol
1-3 – fortelje om verkemiddel i film som bilde, musikk og lyd – lese tekstutdrag og samanlikne dei med filmmanus – skilje mellom ulike bildeperspektiv – skrive eit filmmanus med scenetilvisingar og replikktilvisingar – bruke ulike typar adverb til å gjere språket meir variert og levande
Frå bok til film
Inn i tema
tilpasse tekst frå bok til film (adaptasjon) – filmmanus: sceneoverskrifter, scenetilvisingar, replikkar og replikktilvisingar – verkemiddel i film: lyd (replikkar, musikk, lydeffektar), bilde (normalperspektiv, froskeperspektiv, fugleperspektiv) og lys
Les og forstå
– intervju med Jon Ewo: «Jon Ewo fortel om Birkebeinerne» (film/bok-adapatasjon) – filmomtale: «SVK – Store Vennlige Kjempe», som er basert på Roald Dahl si bok med same namn
Mer å lese
– utdrag frå filmmanuset Bak sju hav av Espen Thorstenson og Saeed Anjum Språkverksted
Er du i mål? (kapittelprøve)
kommareglar: • komma ved tiltaleord, svarord og utropsord • komma mellom to heilsetningar • komma etter ei leddsetning
Skriveskulen
– skrive ein filmscene med sceneoverskrift, scenetilvisingar, replikkar og replikktilvisingar
4-6 -lese og uttale nokre ord og uttrykk på nordsamisk – lese og uttale stadnamn med nordsamiske bokstavar – skrive ei miljøskildring som del av ei forteljing – forklare kva bestemmarord er – skrive ord med o-lyd, å-lyd, æ-lyd og stum h rett
Buorre Beaivvi Inn i tema
-det samiske språkområdet – skrive og uttale nordsamisk bokstavar – lese og uttale ord og uttrykk på nordsamisk – nordsamiske stadnamn – den samiske folkedrakta – samiske forteljingar
Språkverksted
– bestemmarord (eigedomsord, peikeord, mengdeord) – rettskriving (o--lyden, å-lyden, æ-lyden og stum h)
Les og forstå
– utdrag frå Mellom verdener av Máret Ánne Sara, ein fantasy-roman for barn og unge
Vurdering av
miljøskildring
Er du i
mål? (kapittelprøve)
Meir å lese
– «Guten som terga sola, månen, stjernene og nordlyset», eit samisk eventyr – intervju med Mikkel Ante Langlo og Tor Isak Eira Bjørn, to samiske gutar på 12 og 11 år
Skriveskulen
– skrive ei miljøskildring med skildringar av sanseinntrykk
7-9 – kjenne igjen ulike verkemiddel i dikt, som rim, rytme og besjeling – lese og tolke innhaldet i dikt – skrive eigne dikt og eksperimentere med ulike verkemiddel – dikte ein ny tekst med rim og fast rytme til ein kjend melodi – lage nye ord ved å bygge ut ordstammar med forstavingar eller endingar
9 Rim og rytme-
dikt og slikt
Inn i tema (s. 56–65) – dikt med fast form og rim, dikt med fri form utan rim – enderim og ulike rimmønster – bokstavrim – rytme i dikt; trykksterke og trykksvake stavingar – besjeling som verkemiddel
Les og forstå (s. 68–75) – eventyret «Hans og Grete» fortalt att på rim av Roald Dahl Meir å lese (s. 199–205) – «Han smiler», ein songtekst av den norske reggaeartisten Nico D – utdrag frå Stans denne natta!, diktsamling av Merima Maja Brkic
Vurdering av tekst
Er du i mål? (kapittelprøve)
Skriveskulen (s. 76–79) – skrive ny tekst til ein kjend melodi – eksperimentere med rimmønster i enderim
10-12 – skilje mellom påstand og argument – argumentere for og mot ei sak – skilje mellom sakleg og usakleg argumentasjon – finne setningsledda verbal, subjekt og direkte objekt i ei setning – skrive ein argumenterande tekst
Når meingar
møtest
Inn i tema (s. 84–92) – kommunikasjon: avsendar, mottakar og bodskap, (respons) – argumentere på ein overtydande måte: vere truverdig, vise kunnskap, vekke interesse – argument for og imot ein påstand – saklege og usaklege argument – argumenterande tekstar: hovudpåstand og
argument
Les og forstå (s. 96–103) – artikkel: «Kampen for likes!» – lesarinnlegg: «Master of sleep» – artikkel: «Hvorfor må jeg alltid legge meg så tidlig?» Meir å lese (s. 206–214) – utdrag frå Kurt kurér av Erlend Loe: «Tårevåt avskjed» – tekst frå Aftenposten Junior: «Spør Vera» – tekst om mobilreglar: «Voksne bør også legge fra seg mobilen!»
Språkverkstad (s. 93–95) – setningsanalyse: verbal,
Er du i mål? (kapittelprøve)
subjekt, direkte objekt – variere setningsbygningen
Skriveskulen (s. 104–107) – skrive ein argumenterande tekst. Overtyde mottakaren ved å vere truverdig, vise kunnskap og vekke interesse
13-15 – forklare kva som kjenneteiknar ulike typar biografiar – lese og tolke biografiar om historiske og nolevande personar – vurdere kjelder og bruke relevante kjelder til å skaffe opplysningar om ein person – skrive ein biografi – bygge ut setningsledd for å skape variasjon i ein tekst
Biografiar Inn i tema (s. 112–119) biografi, bruk av kjelder – sjølvbiografi – dagbok – digitale sjølvbiografiar – biografiske filmar
Les og forstå(s. 122–129) – utdrag frå Malala, sjølvbiografien til Malala Yousafzai Meir å lese (s. 215–227) – «Anastasia» av Kristina Lindström frå Jentenes historie – utdrag frå Roald Dahls sjølvbiografi Gut
Språkverkstad (s. 120–121) – å utvide setningsledd med adjektiv som beskriv, bestemmarord eller somsetningar som utdjupar
Skriveskulen (s. 130–133) – skrive ein biografi. Vere bevisst på kva episodar og
Er du i mål? (kapitteltest)
hendingar som blir beskrivne
16-18 – gi eksempel på skilnader og likskapar mellom munnleg og skriftleg språk – samanlikne talemål i eige miljø med andre talemålsvariantar og med målformene nynorsk og bokmål – gi eksempel på målmerke – samanlikne tekstar på nynorsk og bokmål – lage ein fagtekst om di eiga språkhistorie – skrive ord med stum d, j-lyd, kj- og sj-lyd rett
Tale og skrift Inn i tema (s. 138–145) – ulike variantar av norsk talemål: målmerke i talemåla – talemålet endrar seg – skriftspråket finst i to målformer: bokmål og nynorsk – munnleg og skriftleg språk i ulike situasjonar Les og forstå (s. 148–153) – utdrag frå Språkmagi av Helene Uri: «Småsøskenspråk» Meir å lese (s. 228–234) – «Sokkertøy for det som blir att» av Alf Prøysen – utdrag frå forskingsrapport: «Ta tempen på språket!» Språkverkstad (s. 146–147) – rettskriving: stum d, j-lyden, kj-lyden, sj-lyden Skriveskulen (s. 154–157) – skrive fagtekst om eiga språkhistorie – bygge opp eit avsnitt – bruke fagomgrep
Vurdering av fagtekst Er du i mål? (kapitteltest)
19-21 – forklare kva eit språkleg bilde er – gi eksempel på språklege bilde som samanlikningar, metaforar og besjeling – tolke og forstå språklege bilde i ulike tekstar
Bilde i språket Inn i tema (s. 140–147) – ulike typar språklege bilde; samanlikningar med som og like … som, metaforar, faste uttrykk, ordtak og symbolbruk.
Er du i mål? (kapitteltest)
– bruke språklege bilde i eiga skriving – kunne reglane for når du skal skrive da/når og å/og
Les og forstå (s. 174–179) – utdrag frå Widar Aspelis Sort enke. Mustangen Meir å lese (s. 235–243) – «Når ein ulv i saueham må bite i det sure eplet» er ein fagtekst om bilde i språket – utdrag frå romanen Morderens ape av Jakob Wegelius Språkverkstad (s. 170–173) – reglar for bruk av ordpara å/og og da/når Skriveskulen (s. 180–183) – skrive ein reportasje frå ei hending eller ei storhending – bruke språklege bilde i beskrivingar i teksten