1

Menighetsbladetfor Eid/Holm, Grytten, Hen, Kors, Voll, Vågstranda og Øverdalen sokn

INFORMASJON

nr 2- 2018

Velsignet advent og juletid!

2

Den norske kirken i RaumaNyttige telefonnummer og adresser:Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes Tlf. 71 22 74 70 / fax 71 22 74 79Epost: postmottak@rauma.kirken.no Hjemmeside: www.rauma.kirken.no

Åpent mandag - fredag kl. 09.00-14.00 Prost Erling Nevland 71 22 74 74 928 61 905Sokneprest Petter Dahle 71 22 74 75 915 43 155Sokneprest Ida Maria Heggelund 71 22 74 76 454 03 377Sekretær Margaret Nevland 71 22 74 72 Organist Paul Magne Venås 902 01 495Diakon Emy Benjamins 71 22 74 73Trosopplæring Alvhilda Michelsen 71 22 74 77 Driftsleder Hans Oskar Gaustadnes 71 22 74 70 Kirkeverge Magny Landre 71 22 74 71 472 97 247

Våre e-postadresser:Erling Nevland prost@rauma.kirken.no Petter Dahle prest.n@rauma.kirken.noIda Maria Heggelund prest.s@rauma.kirken.no Margaret Nevland prostesekretar@rauma.kirken.noEmy Benjamins diakon@rauma.kirken.noAlvhilda Michelsen trosv@rauma.kirken.noPaul Magne Venås organist.s@rauma.kirken.noHarald Morstøl organist.n@rauma.kirken.no Hans Oskar Gaustadnes drift@rauma.kirken.no Magny Landre kirkeverge@rauma.kirken.no

Redaksjonen:Staben ved kirkekontoret

Trykk: Fræna TrykkForsidebilde: Rauma elv med Romsdalsfjella i bakgrunnen. Foto: Martin Benjamins

Frivillig kontingent 200,-

Det er mulig å bestille bladet for den som bor utenom prestegjeldet til kr 250,- for porto og ekstra arbeid.

Menighetsbladets konto: 4212 36 04630 NB! Nytt kontonummer Menighetsbladet v/ Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes

Det nærmer seg jul, en viktig høytid for mange. Midt i den mørkeste tiden på året, så feirer vi med å tenne lys, være sammen og ha gode opplevelser. Førjulstiden kan være hektisk med mange ulike aktiviteter. For de ansatte i kirken, er desember en travel måned. Travel på en positiv måte. Det er lysmesser de første søndagene i advent, og her deltar konfirmantene med blant annet lysprosesjoner. Barnehage-barn inviteres til julevandringer i kirken. Gjennom vandring i kirkerommet, skuespill og sang gis barna en opplevelse av juleevangeliet.

Barnehagebarn og skolelever gis tilbud om egne gudstjenester, og disse har god oppslutning i

vår kommune. På helseinstitusjonene er det andakter, et viktig tilbud for beboerne. I løpet av juledagene har vi i Rauma guds-tjenester i alle kirkene våre. Vi vet at dette er en viktig del av jula for mange, og kirkene fylles opp til siste benk. Men julen kan også være

krevende tid som forsterker det som er tungt, og da er en ekstra omtanke

viktig.

Det skjer mye i kirkene og menighetene våre, og i Den norske kirke fremover. I

tillegg til de faste aktivitetene, har vi bispevisitas i Rauma mars 2019, se

egen artikkel. Ny lov om trossamfunn skal godkjennes til neste år, og vil erstatte dagens kirkelov. Hvilke konse-kvenser det får, er ennå ikke avklart. Til høsten er det kirke-valg, se egen artikkel. Vi vil trenge engasjerte mennesker, og oppfordrer dere som spørres om å stille til valg om å ta utfordringen!

I år har vi startet på et lenge etterlengtet arbeid med restaurering av Grytten kirke. Arbeidet vil pågå til sommeren 2019, og vi er glade for endelig å være i gang med dette.

Det arbeides med ny parkeringsplass ved Sandnes grav-plass, dette står det mer om lengre bak i bladet. Det er også i år utført mye dugnadsarbeid i kirkene. I tillegg til all frivillig innsats knyttet til aktiviteter i menighetene, vil jeg nevne spesielt arbeidet som soknerådene i Vågstranda og Voll har utført i sine kirker. I Voll er det pusset opp et møterom, og i Vågstranda er det malt både utvendig og innvendig. Stor takk til dere som har bidratt!

Med dette ønsker staben ved kirkekontoret dere alle ei god jul og et godt nytt år!

Med hilsen Magny LandreKirkeverge

Kjære leser

3

Dette året har jeg med en blanding av glede og ettertanke lagt merke til hva som skjer med mange av oss voksne i møte med et barn. Det startet da jeg tok bussen med et av barnebarna mine. Vanligvis setter vi voksne oss godt til rette i det ene av to tomme busseter, legger noe på nabosetet og håper vi får sitte i fred. Ja, jeg gjør det ofte selv. Har ikke noe ønske om å møte andres blikk.

Bussturen med et barnebarn ble veldig annerledes. Mange fremmede på bussen så på barnet, søkte blikkontakt og smilte. Senere har jeg lagt merke til at det nesten alltid skjer der vi voksne litt uventet får se et barn. Barnet leser kroppsspråk, stemmeleie og ansiktsuttrykk. Barnet er sårbart og utfordrer vår sårbarhet. Barnet møter oss ansikt til ansikt, utfordrer oss til å være tilstede og være ærlige. Det samme gjør Gud.

Et barn er født i BetlehemDenne året har jeg blitt mer og mer overveldet av - og takknemlig for - at Gud valgte å komme til verden som et lite barn. Gud valgte den måten å møte oss på som gjør det aller lettest for oss å åpne opp, legge roller, ansvar og forventninger til side og møte blikket. Skape nærhet. Møte blikket med et åpent hjerte og et smil.

Og det er nettopp noe av denne nærheten de nyere julesangene som også har kommet inn i salmeboken vår, uttrykker. Alf Prøysens julekveldsvise om julestjerna: «Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.» Eller Eivind Skeies: «Nå er den hellige time. (…) En nyfødt kjærlighet

sover. Nå er Guds himmel nær. (…) Vi står rundt krybben og smiler, for vi er fremme nå.»

Både hyrdene og kongene fant veien og kom fram til stallen i Betlehem. Så forskjellige de enn var, møtte de Jesus på samme måte. De bøyde seg ned, og de løftet blikket.

Halleluja«Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.» Julenatt gikk disse ordene fra profeten Jesaja i oppfyllelse. Immanuel betyr: «Gud med oss». Julenatt fikk mennesker for første gang se Guds ansikt. Se hans uendelige kjærlighet som lå der nyfødt. Etter den første julenatt har vi alltid kunne møte Gud ansikt til ansikt. Møte hans kjærlighet.Som voksen lærte Jesus oss å kalle Gud for far. Han lærte oss å be Fader Vår / Vår Far. Som Guds barn kan vi alltid og i alle situasjoner komme til Gud. Han avviser oss aldri.

Velsignet jul!Biskop Ingeborg

Et barn er født

4

En stjerne skinner i natt

Nå er den hellige time vi står i stjerneskinn og hører klokkene kime nå ringes julen inn.

Ref.:Englene synger høyt i kor synger om fred på vår jord verden var aldri helt forlatt en stjerne skinner i natt.

En nyfødt kjærlighet sover nå er guds himmel nær vår lange vandring er over stjernen har stanset her.Ref.:

Englene synger høyt i kor synger om fred på vår jord verden var aldri helt forlatt en stjerne skinner i natt.Ref.:

Se himmlen ligger og hviler på jordens gule strå vi står rundt krybben og smiler for vi er fremme nå .Ref.:

Her kan vi drømme om den fredsom vi skal eie en gang.For dette barn har himlen medog jorden fylles med sang.

Ref.: Englene synger høyt i kor synger om fred på vår jord verden var aldri helt forlatt en stjerne skinner i natt.

Slik lyder første og siste verset i Magnus B. Landstad sin kjente salme «Fra fjord og fjære». Vi sang denne på gamle Medalen skole, men salmen var ikke av de mange som vi pugget.

Salmen ble heller ikke brukt ved gangen rundt treet på juletrefesten 2. juledag. Men, vi kjente salmen fra radioen, og fra Kors kirke. Og - ikke minst- de eldre i heimene sang salmen for oss.

Julesalmene var i hovedsak oversatt fra andre språk, gjerne fra tysk. Landstad plasserer julebudskapet inn i det i det norske vinterlandskapet, og salmen har blitt forstått og bevart rundt om i norske grender.

Magnus Brostrup Landstad ble født i 1802, og døde i 1880. «Fra fjor og fjære» ble første gang trykt i hans bok «Jule-Salmer» i 1856. Den opprinne-lige melodien er fra 1801, og kompo-nert av Hardenack Otto Conrad Zinck.

Kors kirke ble bygd på Nordre Flatmark i 1797, og flyttet til Ytter-Monge i 1902. «Fra fjor og fjære» har vært sunget i Kors kirke i flere generasjoner. Inn-byggertallet i grenda har vekslet stort, men folket har samlet seg rundt kirka. Ved åpninga av Kors kirke etter restau-reringen i 1964 sa bispob Tord Godal bl.a.: «Kirka har fulgt generasjoner, og vi lar våre tanker gå tilbake i takknem-lighet til de som reiste gudshuset. Men først og fremst samler vi oss i dag om det sentrale, det som kirka verner

om og gjemmer inne i seg - Guds ord. Måtte kirka få stå her og lyse - liten og uanselig mot det høye fjellet, men alli-kevel sterkere og mektigere enn fjellet som ser så urokkelig ut».

Det er som kjent kirkevalg i 2019. Ved forrige kirkevalg - i 2015- var det vanskelig å finne nok personer til lista for menighetsrådsvalget i Kors. Flere av sokna i hadde vansker med å finne nok kandidater. Kors sokn er nå ett av sok-na i Møre bispedømme med færrest medlemmer i Den norske kirke.

Kors menighetsråd har i høst utredet om Kors skal ta initiativ til å ha felles menighetsråd sammen med Øverda-len. Alternativ felles menighetsråd med Grytten, eller å ha et felles menighets-råd sammen med både Øverdalen og Grytten. Som utgangspunkt ville en da legge opp til tilsvarende sammenslå-ing av sokna. Fordeler og ulemper ved alternativene er drøftet på et menig-hetsmøte, og vi har gjennomført en spørreundersøkelse, med innhenting av synspunkter fra medlemmene i Kors.

Det framkommer at det er et stort flertall som ønsker at Kors skal forbli som eget sokn og menighetsråd. Et betryggende antall medlemmer har svart at de er aktuelle kandidater til menighetsrådsvalget, dersom Kors forblir som eget sokn/menighetsråd. Mange gir uttrykk for at de føler et ansvar for så vel kirkebygget som for menighetsarbeidet, og at de opplever at bygda er best tjent med å stå som eget sokn. Kors menighetsråd er glad for tilbake-meldingene fra medlemmene, og har besluttet at vi ønsker å fortsette som eget sokn og eget menighetsråd.

Vi vil oppfordre alle rundt om i Rauma til å vurdere om du kan stille til valg for ditt menighetsråd høsten 2019. Nominasjonsarbeidet starter like over nyttår. Det er viktig å få med gode folk i alle aldre, og med ulikbakgrunn.

Vi ønsker alle lesere GOD JUL!

Kors menighetsråd / Per Bersås

Fra fjord og fjærefra fjell og dype dalet «Ære være!»i dag gjenlyde skal.Fra kirketårnei fryds basuners størfor Guds enbårne som er i dag oss født!Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød

Her ute kuldeer nu og dyben sne,Guds himler fulleav stjerner dog å se.For oss opptennesen deilig nådens sol,Guds åsyn vendestil oss fra himlens pol;når all ting endes,vi der skal holde jul.

Julehilsen fra Kors menighetsråd

5

Vågstranda sokneråd helsar med ein song av Bjørn Eidsvåg:

«I en natt så kald, av en ung og tapper mor, ein krybbe i en stall, fødtes håpet til vår jord.Så umerkelig, så stille, byens gater helt forlatt.Ingen opptog for den lille, lyset kom en vinternatt.

Gjeterne satt rundt sin grue, skremtes opp av lys og lyd.Humlen sto i veldig lue, engler sang om fred med fryd: Ikke frykt, vær ikke redde, Gud er kommet til vår jord.Nå i natt var det det skjedde. Gå til barnet og hans mor.

I det stille, til de små, bringer Jesus håp og fred.Og han kommer, da som nå, fra sin himmel til oss ned.Julenatt med lys og glede, minner oss om Gud som kom.Evig er han her tilstede. Nå står grav og krybbe tom.»

Vågstranda sokneråd vil med dette takke for året som har gått og ønske alle ei god jul og eit godt nytt år.

Rauma Gospelkor. Foto Evy S. Åndal.

Åndalsnes damekor. Foto Evy S. Åndal

Julehilsen fra Grytten menighetsråd.

Innfjorden. Foto Sigrunn Nelly Vevang.

Julehelsing fraVoll soknerådEin forståsegpåar sto fast på at Frelsaren ikke kunne være født så seint på året, fordi at sauene gikk ute enda?

Dette kan vi være uenig om, men innholdet blir det same.

Lyset kom inn i verden, da det var på det mørkaste!Det kimer nå til julefest, det kimer for den høye gjest!Med disse ord ønsker Voll sokneråd alle en fredfull julehelg.

Eid og Holm sokneråd ønsker alle ei velsigna julehøgtid med dette bildet frå sommarens utegudsteneste på Nysetra. På bildet ser vi mellom anna sokneprest Petter Dahle og musikar Egil Ytterli Tokle.

Foto: Rune Singelstad

Julehilsen fra Eid og Holm sokneråd

Grytten menighetsråd ønsker alle en god jul og et godt nytt år! Bildene er fra salmekvelden i Grytten kirke 16.oktober, der både Åndalsnes damekor og Rauma gospelkor deltok. Mange fant veien til kirka denne kvelden, og hadde stor glede av en felles sangstund.

Julehilsen fra Kors menighetsråd Julehilsen fra Vågstranda

6

Først vil vi takke for samlingene vi har hatt i forbindelse med gudstjenester i 2018. Takk til prestene og organistene som har tatt turen til Øverdalen. Noen ganger har det vært litt ”tynt” i benkeradene, men vi gleder oss likevel over anled-ningene til å samles om Ordet og Nattverden. Dette er viktig for den enkelte og for oss som menighet.

I mai hadde vi dugnad med vår-rydding, oppmøtet for-teller oss at kirka og kirkegården betyr mye for de som bor i bygda.

Vandregudstjenesten i juni samlet mange til en fin tur i nær-området og kirkekaffe ute ”på kirkebakken” før vi avsluttet inne i kirka.

Tradisjonen tro inviterte menighetsrådet til konfirmant-jubileum i september, det var ikke så mange som møtte i år, men de som var med var takknemlige for invitasjonen.

I oktober som var en måned uten forordna gudstjeneste i Øverdalen, inviterte menighetsrådet til salmekveld. Takk til Edmund Søvik, Harald Morstøl og KorHæn som tok oss med inn i den nye salmeboka. Det ble mange nye og ukjente san-ger den kvelden, så kanskje vi til våren må komme sammen og synge ”de gode, gamle ”?

Vi har også møttes i kirka for å ta avskjed med flere dette året. Dette er de vemodige stundene, men som også er gode fordi vi kan få dele sorg og savn i ei bygd der ”alle er bror/søster og venn”.

Det går mot et nytt år, i 2019 vil mange få en utfordring; stille opp til valget av nye menighetsråd. Vi håper dette blir en god prosess både hos oss og i de andre sokna. Å være med i menighetsrådet er noe arbeid, men mest glede og velsig-nelse!

Jeg holder av vår julekveldog av den Herre Krist,og at han elsker meg igjen,det vet jeg ganske visst.

Øverdalen menighetsråd ønsker allegod adventstid og velsignet julefeiring!

Eg har slått pleddet rundt meg i godstolen og tent lys. På radioen spelar dei musikk til å kvilatankane i. I det brennende lyset ser eg gleda og smerten bunde saman, og dei gode tankane som kjem fram i skinet av lyset minner meg på at me må ta vare på alle dei gode stundene før dei fyke avstad.

Eg strekker meg etter bryteren på veggen, stovo blir lys. Tenk om da var lika enkelt og tenne lys for kverandre. Ein varm klem som varer litt lenge. Eit ord som eig varme. Løfte dagen med ein uventa solstråle. Ei solstråle å feste blikket på.

«Butikkane lokker med juletonerOg me flakser til og fra.Me duka bordet i velstandsverda,og tenne lys i kvar ei krå.

Eg saknar sårt eit par mjuke hendersom bar meg inn der lyset rår» -Ingvar Moe-

«Får eg holde deg i hånda,holde fast ei lita stund,slippe taket i alt anna ogberre holde utan grunn». -Kjersti Aune –

Eg tenner enda eit lys og lar tankane fare hit og dit. Kikker bort på engelen i kjøkkenglaset, og då kjem da for meg at fortellingen om juleevangeliet må vera da vakraste som noken gong er skrevet, same ka ein trur på eller kjem frå.

«Det lyser i stille grender avtindrande ljos i kveld ogtusende barnehender mothimmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsarsin broder i himmelhall,som kom og vart heimsensfrelsar som barn i ein vesal stall.»

Døra i Hen kirke står åpen – inne er det raust og roms-lig. Kirkeklokkene kimer, fylgjer oss fra tid til tid.Fylgjer oss i sorg og glede, helg og kvardag livet ut.

Hen menighetsråd vil ynskja kvar og ein ei velsigna julehøgtid.

Liv Grethe OftedalHen menighetsrådØverdalen kirke i vinterdrakt. Foto Ruth Brennhaug Staurseth

En hilsen fra Øverdalen

Lys i mørketida

7

Nye kirkemusikere i Rauma

Julehilsen fra prestene i Raumamed ord fra Svein Ellingsen:

Vi ser deg Herre Jesus, som en av jordens små.Din fødsel er et under vi aldri kan forstå.Men i et evig lovsangskor forenes alle slekter.Vi ser deg, barn, og tror!Vi ønsker god hjul til alle i hjem og kirke!

Ida Maria Heggelund, Erling Nevland, Petter Dahle

Julehilsen fra prestene

Vi er glad for å ha fått 2 nye kirkemusikere med oss i Raumakirkene.

Yuliya Johnson er fra Hviterussland, men er bosatt på Åndalsnes med sin familie. Hun har en solid utdannelse fra det statlige musikkakademiet i Minsk. Spiller på mange strenger, men er først og fremst trekkspiller og pianist. Et-terhvert vil hun gjøre seg kjent med våre orgler, og benytte disse der dét vil falle seg naturlig.

Mange kjenner Yuliya som lærer i kommunens kulturskole, og som dirigent for Åndalsnes Damekor.

Renat Zimin har også bidratt med pianospill i høst, både i gudstjeneste og vielse. Renat går siste året på Rauma vide-regående skole, og er elev ved kommunens kulturskole.

Vi retter også en takk til andre som har bidratt som musike-re i gudstjenester og kirkelige handlinger i løpet av året; Edmund Søvik, Jostein Maude, Leif Olav Sundsbø, Paul Gunnar Lien, Åse Dagsvik, Egil Ytterli Tokle og Jan Karsten Einang, samt alle dere som stiller som solister.

Harald Morstøl

Yuliya Johnson. Foto: Privat. Sokneprest Ida Maria Heggelund og Renat Zimin i Vågstranda kyrkje. Foto: Tormod Lien

Hvem er jeg? Mitt navn er Emy Benjamins. Ikke et ukjent fjes i kirkene i Rauma, jeg har jobbet her siden 2005. Først som konfirmantlærer, så prestevikar og menighetspedagog. Jeg har grunnut-danning som sosionom fra Nederland, og har i tillegg tatt noen teologiske fag på universitet i England.

Jeg startet i 2012 med en masterut-danning innenfor diakoni på diakon-hjemmet høgskole (nå VID) i Oslo. Det ble litt forsinkelser, men nå er masteroppgaven levert og jeg håper å få svar på sensur rundt den tiden menighetsbladet ligger i postkassene.

Jeg er gift med Martin og bor på Åndalsnes. Vi har ingen barn, men tre bortskjemte katter som gir oss stor glede. Naturen er viktig for meg. Jeg er ikke så flink i høyden, men jeg elsker å svømme ute i fjorden. Å være ute i vannet, og å se de mektige fjelle-ne og den vakre naturen hjelper meg til å lade batteriene.

Noen sier at jeg er gal siden jeg velger det kalde vannet som pauserom. Men for meg er det utenkelig å bruke man-ge timer å klatre på fjelltopper i tykk snø, for å komme seg ned - seilende på ski i stor fart. Det hadde jeg aldri kunnet gjort, likevel er det mange i Rauma som velger dette. Det viser bare at vi alle er forskjellige, at vi har forskjellige behov, og at den Gud som omfavner alle, har lagt mye til rette her i Rauma. Vi kan nyte naturen, og møte både hverandre og vår Skaper der ute.

I september startet jeg som diakon i Rauma i 70% stilling. Det er en spennende jobbendring for meg, med et ønske om å jobbe med alle aldersgrupper. Barn og unge har en spesiell plass i hjertet mitt, men det

har egentlig alle mennesker, i alle aldre.

Jeg valgte diakoni fordi Gud har gitt meg en kjærlighet for mennesker. I Lukasevangeliet står det en fortelling om to menn som møtte Jesus på veien til Emmaus. Jesus gikk sammen med dem et stykke av veien. Den fortelling er en inspirasjon for meg. Jeg ønsker å gå et stykke på veien sammen med mennesker her i Rau-ma. Ordet kall er stort, men jeg velger å bruke det her. Det har jeg følt siden jeg var i starten av 20 årene. Jeg gle-der meg til vigslingsdagen neste år,

hvor biskopen vigsler meg til diakonal tjeneste. Det blir en anerkjennelse og styrke at kirken kjenner igjen det sam-me kallet, og at Gud er meg på veien.

Hva er en diakon egentlig? Diakonen leder kirkens diakonitjenes-te; diakonien er kirkens omsorgstje-neste. Diakonen er den som har som jobb å engasjere seg for skaperverket, kampen for rettferdighet, inkludering og nestekjærlighet. Som diakon kan jeg gå sammen med mennesker et stykke på veien i ulike livsfaser. Diakonen er med og holder andak-

Emy Benjamins er ny diakon i Rauma. Alle foto: Private.

8

Ny diakon på plass

ter på institusjoner, hjelper til med konfirmanter og deltar i en del guds-tjenester.

Diakonen har også samtaler med mennesker med ulike behov. Det kan være mange forskjellige typer samtaler. Kanskje det er krevende i en relasjon, eller spørsmål om tvil og tro. Andre ganger er det sorg og savn, eller det kan det være sykdom, frykt, bekymring eller ensomhet. Vi på kirkekontoret har taushetsplikt, så vi forteller ikke andre om de kontaktene vi har uten tillatelse fra vedkommen-de. Ta gjerne kontakt dersom du har behov for en samtale.

Den tunge juletiden.Ikke alle gleder seg til jul. Av forskjel-lige grunner kan man grue seg til den årstiden.

Det er mange forventninger; det skal være koselig, mange presanger, mennesker rundt oss som er glade, alle skal ha det bra.

Men er det sånn virkeligheten er?Ikke for alle. Det er mange som av ulike årsaker ikke ser frem til jul. Noen har mistet en kjær, og føler at det er ingenting å glede seg til uten den per-

sonen. Andre har pengeproblemer, og greier ikke å lage den feiringen som de føler de bør få til for barna og resten av familien.

Andre har mer enn nok stress i resten av året, og å få til den perfekte julen er et trinn for høyt.

Flere har ikke gode minner fra jule-feiringer i oppveksten. Det kan ha

vært foreldre med alkoholproblemer, psykiske problemer eller andre utfor-dringer, og opplevelsen av jula ble ødelagt også for framtiden.

Hva kan vi gjøre med dette? Jeg tenker at vi må legge lista lavt. Tenk gjennom hva som gjør at du får en fin dag? Vi trenger ikke å ha en jul som når opp til mediene sine utrolige forventninger. Vi trenger ikke bruke 13.000 kr på presanger, selv om media skriver om det. Eller ha klær lik dem som vises fram i ukeblader og blogger.

Jula startet for 2000 år siden med et lite barn i en stall, med fattige gjetere som kom på besøk.

Kanskje gleden i jula kan være å komme med en hilsen til naboen som har mistet ektemannen sin, å invitere den utenlandske familien i boligfeltet, eller andre som ikke har familie her i området. Å være oppmerksom mot andre koster ikke mye, men kan gi utrolig mye glede og med det kan vi røre ved kjernen i julen.

God jul!

Emy Benjamins

Emy i York.

Utenfor Grytten kirke.

Emy elsker å svømme ute i fjorden. Hun bruker det kalde vannet som pauserom.

9

10

Under countrygudstjeneste en søndagsettermiddag i Vågstranda kyrkje, var det både latter, alvor, preken og sterke musikkperler til glede og ettertanke.

Nyinnflyttet til bygda, Åse Dagsvik med cowboyhatt og gitar, fikk med seg folket med god hjelp av Peder Hjelvik på klarinett.

Det var to barn som ble døpt, Alva Melvine Hjelvik Søvik og Leander Giskeødegård Dyrhaug. Sokneprest

Ida Marie Heggelund forrettet og organist var Paul Magne Venås.

De fremmøtte, over hundre mennes-ker i variert alder, fikk en høytidsstund i kirka til både glede og ettertanke.

Tormod Lien

OVER HUNDRE PÅ COUNTRYGUDSTJENESTE

Peder Hjelvik og Åse Dagsvik lagde god stemning i Vågstranda kyrkje under søndagens countrygudstjeneste, som samlet over hundre tilhørere. Foto: Tormod Lien

Litt av hvertOVER HUNDRE PÅ COUNTRYGUDSTJENESTE

Bildet er tatt under vandregudstjenesten i Øverdalen i sommer. Sokneprest Erling Nevland forretter, og Harald Morstøl spiller på trekkspill. Gudstjenesten samlet mange til en fin vandring med mange stopp, og ble avsluttet med kirkekaffe. Foto: Ruth Brennhaug Staurseth

Under siste gudstenesta før jul i Vågstranda kyrkje, var det kun Lilly som mottok fireårsbok.Hun smelta alle dei frammøtte da ho samann med sokneprest Ida Maria Heggelund og menigheita sang “Min båt er så liten”. Foto: Tormod Lien

Solveig Ulseth Vold og Ida Maria Heggelund inviterer til søndagsskule i Voll kyrkje om onsdagar. Her er det ulike aktivitetar, song og musikk! Her er det Adelen som får prøve mikrofonen. Foto: Ida Maria Heggelund

11

12

Konfirmantleir på Bjorli

Årets konfirmantleir gikk av stabelen 26.- 28.oktober. Vi hadde med oss en flott gjeng på 80 konfirmanter fra hele Rauma. Vi var 12 ledere, samt at foreldre stilte som nattevakter.

Å få reise på leir med så mange ungdommer er en flott – og intens – opplevelse. Leiren utgjør en betydelig del av under-visningsopplegget, og vi er innom mange temaer.

På leiren får ungdommene treffes på tvers av undervisnings-gruppene, og vi voksne får en god mulighet til å bli godt kjent med ungdommene. De gode opplevelsene fra leiren tar vi med oss inn i resten av konfirmantåret.

Vi hadde tettpakket program med mange kjekke aktiviteter og undervisning, både inne og ute. Vi hadde sang, musikk, filmvisning og kreative aktiviteter som del av undervisningen. Både fredags- og lørdagskveld ble avsluttet med bønne-vandring. Det var også rom for sosialt samvær i de koselige fellesstuene på Bjorliheimen.

For de fleste av oss var det første møte med snø og kulde denne høsten, men solen hjalp oss heldigvis gjennom helgen.

Takk for en fin helg!

Alvhilda Michelsen

1. Resultatet etter kreativ time.2. Sangkvelden var et populært innslag.3. Stor innsats med oppgaveløsning4. Vi jobber med konfirmantloggen.5. Fra bønnevandringen6. Gudstjeneste på søndag.

Foto: Emy og Martin Benjamins.

1

Konfirmantleir på Bjorli

13

1. Resultatet etter kreativ time.2. Sangkvelden var et populært innslag.3. Stor innsats med oppgaveløsning4. Vi jobber med konfirmantloggen.5. Fra bønnevandringen6. Gudstjeneste på søndag.

Foto: Emy og Martin Benjamins.

6

23

45

14

Av Geir Grav

Vi lever i en tid der valgene er mange og privatiserte. Gamle strukturer er i oppløsning, og enhetskulturens orienteringspunkter og veivisere er blitt utydelige. Det gir store utfordrin-ger både for identitetsutvikling og livstolkning. Reformasjonen satte en sluttstrek for pilegrimsvandringene her til lands. Nå har pilegrimen våknet til live igjen etter nærmere 500 år i dvale. Hvordan kan pilegrimsfeno-menet bidra til å styrke identitet, livstolkning og fellesskapsfølelse i en postmoderne tid?

Allerede på 300-tallet finner vi beret-ninger om at kristne samlet seg ved martyrenes graver for å be. Gjennom århundrene oppstod pilegrims-bevegelsen, og kristne reiste til hellige steder der det i følge Bibelen hadde skjedd oppsiktsvekkende begiven-heter. Men pilegrimen er ingen histo-risk kuriositet.

Middelalderen var riktig nok pilegrim-enes tid i Norge, men pilegrims-begrepet er uten datostempling. Pile-grimen sogner ikke til noen bestemt tid eller religion, men er alltid merket av sin samtid. Fra tidlig på 1990-tallet har vi opplevd en økende interesse for pilegrimen og en renessanse for pile-grimstradisjonen her til lands. Et stort og økende antall mennesker legger ut på pilegrimsvandringer til mål både i Norge og i utlandet. Noen vandrer en dag eller to, andre i uker.

Vi kan undre oss over hvorfor pile-grimen har kommet tilbake etter å ha vært fraværende i så lang tid. Pile-grimsfenomenet synes ikke å være noen døgnflue. Hvorfor går det ikke over? Hva er det som gjør pilegrimen så attraktiv? Det kan være mangt som ligger til grunn. Noe av forklaringen

kan søkes i at vi opplever en økende interesse for hvem vi er og hvilke verdier vi bygger vårt samfunn på. I den sammenheng søker vi bakover i historien for å finne røtter, for å skue det som har formet oss.

I pilegrimstradisjonen speiler den ytre vandringen en indre vandring. Den ytre vandringen uttrykker den indre troen på å være underveis mot et mål utenfor seg selv. I dette ligger at man er villig til å stille nye spørsmål og søke nye sannheter. Ikke bare for egen del, men ikke minst for fellesskapets skyld.

Mange opplever tilværelsen som fragmentert og søker en helhet og sammenheng i livet. Dette kan gi seg uttrykk i en fornyet interesse for de hellige steder, som håndgripelige symbol for håp og tro. Vandringen til hellige steder kan bidra til det rom for ettertenksomhet som den indre reisen trenger.

Og enkelte er nok også på søk etter andre og flere uttrykksformer for

troen enn den tradisjonelle ogritualiserte.

Vi ser også klare trekk i vår samtid at kropp betyr mer enn ånd. Fokuset på kropp og utseende gir magre kår for det åndelige. I så måte er pilegrimen et uttrykk for en som holder kropp og ånd sammen. En som forener det synlige og usynlige.

Den ytre vandringen åpner mulig-heten for den indre vandringen. Slik blir den fysiske vandringen også et konkret uttrykk for en lengsel etter og et ønske om en indre forandring. Kanskje en lengsel etter noe som er meningsskapende, og en protest både mot tradisjonell religion som oppleves som livsfjern og mot et sam-funn som ødelegger vårt naturlige livsgrunnlag.

“Gå med Gud” var en hilsen som ble brukt i tidligere tider. Pilegrims-vandringen viser bokstavelig talt at vi har en vei å gå for å fatte hel-heten og sammenhengen i livet.

Geir Grav, Foto: Åndalsnes avis.

Lengsel og protestOm pilegrimsfenomenet i en postmoderne tid

15

Siden

for a

lle ba

rnLØSNING: KRYSSORD:

Vannrett:1. JUL 4. KNELE 6. PUS 7. LUR 9. SA

Loddrett: 1. JESUS 2. ULV 3. LE 4. KP 5. NULL 8. RA

Kryssord JULETREVannrett: 1. Høytid 4. Bøye knærne 6. Katt 7. Smart 9. Ytret

Loddrett: 1. Julas hovedperson. 2. Norsk villdyr 3. Skratte 4. Kåre Pedersen 5. ingenting 8. Thor Heyerdahls båt.

Fargeleggengelen

16

Møteplasser

MandagsmiddagÅndalsnes

50 + på Vågstranda

MandagsmiddagIsfjordenPå Isfjorden bedehus er det «Mandagsmiddag» første mandagen i måneden. Vi møtes kl. 16.30 og avslutter rundt kl. 18.

Nå er det tredje året vi holder på, og vi i komiteen føler det er et velkomment tilbud på bedehuset. Her spiser vi god og rimelig middag sammen. Vi har en liten samling med andakt, sanger for små og store og leker for barna. Kaffe og kake vanker det også, sammen med god prat rundt bordene.

I desember har vi julevandring der juleevangeli-et blir forkynt på en annen måte. Det samme til påske, da har vi påskevandring. Dette er samlinger som er spesielt rettet mot barnefamilier, men her møtes vi i alle aldrer. Det er en trofast gjeng som møtes og vi kan være opp mot 50 mennesker med stort og smått.

Vi ønsker det skal være et kjekt treffpunkt for liten og stor, og en hyggelig stund på bedehuset. Dette er ikke bare for de som bor i Isfjorden, men for alle som har lyst, samme hvor i kommunen du bor. Alle er velkommen!

På Åndalsnes bedehus har det vært mandags-middag hver tredje mandag i måneden. Nå ønsker vi å utvide til hver fjortende dag.

Her kan du komme og kjøpe god og rimelig mid-dag mellom kl. 16.00 til 18.00. En gjeng på 35 – 40 møter trofast opp. Mest pensjonister, men også fa-milier. Det er et samlingssted hvor man treffes gang etter gang for bordfellesskap og god prat. Wenche Heen og Astrid Skei er drivere, og Ted Heen er sjåfør hvis det er noen som ikke klarer å komme seg dit på egen hånd.

Utlodning har vi også, om enn ikke hver gang. Pengene går til bedehuset eller en annen god sak. Vi hører at folk tar med seg gjestene sine hit, og det er hyggelig.

Her ser vi hverandre, og ønsket er at det skal være et tilbud for alle i kommunen, sier Wenche Heen!

50 PLUSS skal vere ein uformell sosial møteplass, der Vågstrandas godt vaksne kan møtast, ein gong for månaden og prate om laust og fast.

Det blir servert spennande mat; varmrett og noko til kaffen. Vi inviterer dei i bygda som er over 50 år, men det er inga absolutt aldergrense. Det er opent for alle, også frå andre bygder. Soknerådet er ansvarleg, men det er Cisca Schout og Arvid Hernæs som lagar maten og har hovedansvaret. Alle er velkomne!

Av Margaret Nevland

Er du sulten og har lyst å spise middag sammen med noen? Ja, da har du flere muligheter i Rauma.

Festdekket bord på Vågstranda.

God middag i hyggelig selskap.

Ungene er ivrige med i sangen.

17

MandagsmiddagÅndalsnes

50 + på Vågstranda Medarbeiderfest i nye lokaler

Kirkelig fellesråd leier nå 1. etasje på Vollan 6 i tillegg til lokalene i 2. etasje. I 1.etasje har vi samtalerom og møterom.

Lokalene er lyse og fine, med kjøkken og inngang rett fra gate-nivå. Lokalene kan leies til møter og mindre selskaper, ta kontakt med kirkekontoret for å leie.

Lokalene ble innviet med medarbei-derfest tidligere i høst. Det er fint å samle alle medarbeiderne i kirken i Rauma til en felles samling. Kirken i Rauma er arbeidsgiver for mange.

Det er mange deltidsstillinger, og arbeidsplasser og -oppgaver er anner-ledes enn andre steder. Men uansett stillingsstørrelse, så er det verdifulle arbeidstakere som gjør at vi kan gjennomføre gudstjenester, kirkelige handlinger og andre oppgaver til nytte og glede for lokalsamfunn og enkeltmennesker. Takk skal dere ha!

På bildene ser dere mange av våre ansatte og medlemmer i fellesrådet i våre nye lokaler.

Magny Landre

Alle foto: Emy Benjamins.

Einar Gridset takker for maten.

Erling nevland og Harald Morstøl sørget for musikken.

Solveig, Ruth, Bente og Marit. Ted Preben, Erling, Wenche og Alvhilda løser oppgaver.

18

Også sommeren 2018 holdt en gruppe fra Veblungsnes historielag og andre frivillige,”Åpen kirke” noen ettermiddags-timer i juli. Dette ”tilbudet” har pågått i 12-15 år, og vi er ca 15 personer som sitter kirkevakt på skift i samråd med menighets-råd og kirkeverge.

For første gang ble det ført ”statistikk” over antall besøkende i år. Totalt var 610 personer innom kirkedørene; det være seg tilfeldige veifarende, turister fra de store cruiseskipene eller en og annen fra nærmiljøet som vil se igjen dåps- eller konfirmasjonskirka si.

William Aarsbog var en av dem. Han skriver i gjesteboka:” Dette er kirka vår- vi som voks opp i Brevikstranda (Hegerholmen) i Gamle Grytten kommune. Vi ble konfirmert her. Presten som hadde oss var Hall-vard Gjendem - grei kar!

Vi tok av og til båten til Sigurd Fonden eller Arthur Einang over fjorden. En gang rodde vi også. - Jeg har hatt en runde på kirkegården og ”hilst” på gamle kjente; mange minner om ulike personligheter og skjebner.Flott kirke, og jeg hadde en hyggelig prat med de to som satt kirkevakt og tok imot meg i dag. Den ene var søster til en god venn av meg da vi gikk på realskolen. (Red. anm.: Vennen var Steinar Juel Johansen som døde i sommer bare 68 år gammel. Det visste ikke Aars-bog. Underlig sammentreff, og det ble en lang og god samtale.) Takk for meg.”

Så møter vi den tilfeldige turist på Norgesferie:” Sådan en smuk kirke dere har her, og skønt at dere holder åbent til forskel fra de fleste andre kirker vi har besøgt her i Norge på våres sommerferie i år.Mvh Camilla fra Danmark.”

To andre dansker takker også for ”norsk vennlighet og deiligt sommer-veir”!?

”Flott å få besøke døpe-kirka til mannen min, Frode Aure Pedersen,” skriver Kjersti Bratterud fra Gjøvik.

Så kunne det komme 20-60 turister fra AidaSol noen dager i slutten av juli. Jan Gunnar Hovdenak åpnet dørene og tok imot også på formid-dagstid.

Mange eller få besøkende. Det er meningsfullt å sitte kirkevakt!

På stille dager tar vi en runde ute eller inne og ser oss omkring. En dag oppdager Inger-Marie Digernes at alterduken er flekkete! Alterduken ble sydd av Marit Digernes i 1972.

Oi, en alterduk bør være skinnende ren! To dyktige damer med nål og tråd, Ingunn Sletta og Arnhild Sletta Melbø, blir kontaktet! De går i gang med å sprette, vaske, stryke og sy på igjen alterduken. (Vi vil anslå arbeidet til et helt dagsverk.) Dernest blir en ”overduk” av egnet materiale kjøpt og lagt på.

En annen dag går jeg på kirkegården og oppdager at innskriften på støtten til Arne Torbjørn Setnes’ grav er nesten utviska av ”tidens tann”. ”Falt for fedrelandet 28.o4. 1940 ved Innset i Kvikne”, og nesten glemt? Det går ikke an! Jeg går til innkjøp av pensel og Bengalakk!

Men i 2019 kommer større ting til å skje med Grytten kirke; vi ser fram til neste sommer!

I september 2019 blir Grytten kirke forøvrig 190 år, og vi regner med et lite jubileum?

Vi i historielaget har allerede et par forslag: Pilegrimsvandring opp til Gamle Grytten og en Historisk kveld i kirka. Ta gjerne kontakt med historie-laget på nyåret!

På vegne av kirkevakteneSølvi Heggem Lundin.

Sommerhilsen i november

Grytten kirke blir 190 år i 2019.

19

Kirken den er et gammelt hus står om enn tårnene fallertårnene mange sank i grus klokker enn kimer og kaller,kaller på gammel og på ung mest dog på sjelen trett og tungsyk for den evige hvile.

N.F.S. Grundtvig

Alteret og duken. Foto Inger-Marie Digernes

I menighetsrådet, jeg?

Om noen måneder er det menighetsrådsvalg. Kirkevalget 2019 blir gjennomført samtidig med kommune- og fylkestingsvalget. I Rauma er det vel 5 200 personer som har rett til å avgi sin stemme.

Men hvem skal du stemme på?Hvem stiller seg til disposisjon?

Å sitte i menighetsråd, eller sokneråd, er et tillitsverv for de varige verdiene. Kirken trenger engasjerte mennesker som vil forvalte kirkearven og som har visjoner og idéer for morgendagens kirke. Det er summen av det lokale engasjementet som får kirkehjertet til å slå.

For mange i Rauma er den lokale kirken og menigheten viktig. Her møter vi hverandre i glede og sorg, med våre drømmer og våre behov. Vi ønsker at barn, unge og voksne skal finne fotfeste og retning i livet, oppleve livs-glede, se muligheter, utvikle fremtidstro og håp.

Gudstjenester, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser, diakoni og trosopplæring er viktige deler av menighetens arbeid. Vi ønsker at menigheten skal være et sted for aktiviteter og fellesskap, et møtested for tro og tvil, kultur og hverdagsspørsmål. Vi ønsker å formidle stabilitet og trygghet, men også utfordre til forandring og endring.

Menighetsrådet leder menighetens virksomhet der du bor. Sammen med prest, øvrige kirkeansatte og frivillige

medarbeidere skal menighetsrådet ivareta kirkens opp-drag: å vekke og nære det kristelige liv i menigheten.

Viktige oppgaver vil være å:• innarbeide og utvikle trosopplæring, diakoni og kirkemusikk• vedta strategier knyttet gudstjenesteliv, menighets- byggende virksomhet, barne- og ungdomsarbeid, forbruk og rettferd, frivillig arbeid og medarbeiderskap • medvirke ved tilsetting av prest, prost og biskop• opprette stillinger som er finansiert med menighetens egne midler• bestemme hva kirkeofringene skal gå til• vedta bruk og utleie av kirken

I vår kommune har vi sju sogn. Rauma kirkelige fellesråd skal ivareta en del oppgaver på vegne av sognene. De viktigste oppgavene er å sørge for gode rammevilkår for menighetene, ivareta økonomi- og personalforvaltning, samt drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder.

I Rauma etableres det nå snart nominasjonskomitéer i alle sokn. Ta nå vel imot henvendelsen og utfordringen om du skulle bli spurt om å stå på lista for kirkevalget neste høst! Si ja om du tenker at du kan bli med i dette viktige arbeidet i Rauma!

Erling Nevland

20

REVISJON:REVISJON:REVISJON:REVISJON:

DATO:DATO:DATO:DATO:

MÅL:MÅL:MÅL:MÅL:

TEIKNA:TEIKNA:TEIKNA:TEIKNA: KONTROLL:KONTROLL:KONTROLL:KONTROLL:

TITTEL:TITTEL:TITTEL:TITTEL:

TILTAKSHAVAR:TILTAKSHAVAR:TILTAKSHAVAR:TILTAKSHAVAR:

TITTEL:TITTEL:TITTEL:TITTEL:

REVISJON:REVISJON:REVISJON:REVISJON:

STATUS:STATUS:STATUS:STATUS:

ARKSTØRRELSE:ARKSTØRRELSE:ARKSTØRRELSE:ARKSTØRRELSE:

A3

Ørsta Ørsta Ørsta Ørsta ---- Ålesund Ålesund Ålesund Ålesund ---- Nordfjordeid Nordfjordeid Nordfjordeid Nordfjordeid

A

B

TTTTEEEEIIIIKKKKNNNNIIIINNNNGGGGSSSSNNNNUUUUMMMMMMMMEEEERRRR::::

1150-P1

TTTTEEEEIIIIKKKKNNNNIIIINNNNGGGGSSSSNNNNUUUUMMMMMMMMEEEERRRR::::

1150-P1

PNP 27.06.2018

PERSPEKTIVTEIKNING1150- parkeringsplass

Sandnes gravlund

Perspektivteikning

Søknadstegning

Sign. Dato

Rauma Kirkelige Fellesråd

BFF

Parkering ved Sandnes gravstedParkering ved Sandnes gravsted, spesielt ved begravelser, har vært et stort problem i mange år.

Med svært liten parkeringskapasitet, og med økt trafikk, har problemene og uheldige situasjoner blitt flere og flere de siste årene.

Rauma kirkelige fellesråd har nå kjøpt areal mellom gravsted og fylkesveg som skal brukes til opparbeiding av

parkering. Vi har fått positivt svar på søknaden/planene fra Rauma kommune og Statens vegvesen.

I slutten av oktober ble det utført arkeologisk registrering i området, se bilder.

Håpet er at vi skal ha en fin og funksjonell parkering ved Sandnes gravsted i løpet av 2019.

Hans Oskar Gaustadnes

Arkeologisk registrering er utført. Begge foto: : Hans Oskar Gaustadnes.

Perspektivtegning av området med ny parkeringsplass. Tegning: OSE

21

Parkering ved Sandnes gravsted

Stipend

Stabstur til Sekken

I sommer tok vi årets stabtur til Sekken. Her hadde Harald Morstøl laget et bra program. Først gikk turen til Sekken kirke, så til Sekken bygdemuseum. Avsluttet med hyggelig måltid i huset til Helene og Harald.Bak fra v.: Magny, Margaret, Petter og Erling.Foran fra v.: Alvhilda, Emy, Ida Maria, Paul Magne, Harald, Ted Preben og Hans Oskar.

Eid og Holm sokneråd skal dele ut stipend til +skuleungdom og studentar som er folke-registrert i gamle Eid kommune (Frisvoll og Korsbakken skulekrets).

Stipendet er frå Serianna Bergs gåvebrev, Olav Peder Knutsens legat, Roe Roesen Eide og hustru Magnhild Lassedatter Eides legat, Ole Eriksen Frisvold og kone Elisabeths legat og Anne Katrine og Paul Nilsen Sponheims legat.

Ungdom født i tidsrommet 1997 t.o.m 2002 kan søke. Søknaden må innehalde fødselsår, bustadadresse og skuleslag. Legg ved kopi av skulebevis.

Søknad sendast til:Stipendstyret v. Per Arnfinn Eide, 6350 Eidsbygdaeller på e-post: peraeid@online.no Søknadsfrist: 10.de-Søknadsfrist: 10. desember 2018.

Din lokale leverandør av gravstein!

• Stort utvalg

• Lave priser uten fordyrende mellomledd

• Gratis hjemmekonferanse – ring for avtale.• Utmerket service og kvalitet

• Navnetilføyelse, nedsliping og oppussing.Mobil: 47 68 75 75Epost: info@romstein.nowww.romstein.no

22

HANS HOLLINGSÆTERSSnekkerverksted

6350 Eidsbygda

RAUMA BEGRAVELSESBYRÅ ASMonica T. Nakken Døgntelefon: 71 22 63 00

Biskop Ingeborg Midttømme planlegger visitas i Rauma fra tirsdag 5. mars til søndag 10. mars 2019. Biskopen kommer på besøk hvert sjuende eller åttende år. Forrige bispevisitas ble gjen-nomført hos oss i 2012.

Tradisjonen med bispevisitas går mange hundre år tilbake. Her utfører biskopen sitt tilsyn med lokalt kirkeliv. Bisko-pen besøker lokalsamfunn, myndigheter, organisasjoner og næringsliv.

I forkant av visitasen blir det gjennomført synfaring på kirker og gravplasser. Biskopen er vanligvis ikke tilstede på dette. Hos oss ble denne delen gjennomført i oktober og november.

I løpet av høsten skal det utarbeides et visitasprogram og en visitasmelding av stab i samarbeid med menighetsråd. Dette skal til sammen gi et sant bilde kirken og kirkelivet i Rauma. Visitasprogram og visitasmelding skal oversendes biskopen i god tid før visitasen.

Selve visitasen gjennomføres i uke 10 2019, på tirsdag, onsdag og torsdag. Søndag blir det avslutning med visitas-gudstjeneste. I løpet av visitasen, vil biskopen ha tett kontakt med de kirkelige ansatte. Hun skal møte menighetsråd og felles-

råd, delta i gudstjenester, møte barnehage og skole, møte barne- og ungdomsarbeid, besøke Helsehuset, møte næringsliv og møte representanter for Rauma kommune. Enkelte arrangement vil være åpne for alle.

Etter visitasgudstjenesten på søndagen blir det kirkekaffe med presentasjon av biskopen visitasforedrag. Visitas-foredraget oppsummerer biskopens inntrykk i møte med Rauma og gir avslutningsvis noen nye utfordringer. Program for visitasen vil bli fremlagt når det er klart. Media er velkommen til å dekke begivenheten.

Erling Nevland

Visitas i mars 2019

Sandnes gravplass. f.v. Gunvor Dybvik Frisvold, Kristian Due (fra bispedømmekontoret), Magny Landre og Erling Nevland.

Innfjorden gravplass; f.v.Erling Nevland, Einar Gridset, Hans Oskar Gaustadnes, Ida Maria Heggelund og Svein Magne Harnes (fra bispe-dømmekontoret).

DØPTE

GryttenLeo MorstølLudvig Voldset StenerudSigrid Krohn FlydahlPetra Gunnerød SkjølsvikAnton Draagen-PuertasFilip SkotvolVictoria Augustsson Melbø

KorsKlara Ovedie Blokkum SlettaJørgen Marius Remmem

HenJona Beck ErlandsenSunniva Brevikhaug GridsetVilma Bjorli DaleOliver Haga SalamonsenJenny Nyløkken SørliElina Oldervik BretschneideMarie Helle SkiriSanna Gyldenskog LoftesnesMaiken Lie EndrerudNicklas Pedersen SætherFilippa TokleAnders Christian UgsethOda Bjerkeli

Eid og Holm m/RødvenKieran Declan O’kaneJesper Simble-Mikalsen

Voll m/InnfjordenBenjamin Jiemin Qin BerildTobias Tianwu Qin BerildLucas Pedersen VågeJacob Bøe BerildJonas EngenErik Nordby BerildHanna Grothe ValvedAxel Wang-NorderudOleah Bruaset GjenstøElias Oshaug BøDorthea Paulonen Venås

VågstrandaOliver Hjelvik HageAlva Melvine Hjelvik-SøvikLeander Giskeødegård DyrhaugThomas Michael Devlin

VIGDE

GryttenChristine Matre og Sjur Berild Hjelle

KorsIngeborg Sofie Svalerød og Vegard TokleJulie Solberg Knutsen og Kim Daniel Hersel Sogge

HenSilje Sæther og Oddgeir FlydahlSamantha Louise Kays og Jøran Rypdal

EidNina Elin Norvik og Mats Håkon Strand

Rødven stavkirkeKristin Simble og Espen Bårdsnes Mikalsen

23

DØDE

GryttenOddbjørg Bodil VangenSynnøve MjelvaOline SørengenMalla Setnes SvendsenMarie Edun BersåsOlaug MarkussenSigurd BredalEdel Antonie HolmemTorbjørn HovdeRonny WoldSvein Asbjørn MathisenHildur Jorunn RypdalRuth SkareSverre Georg BrudeSverre Solvar Skraff

KorsNils Flatmark BersåsJarle Ingvar Sogge

ØverdalenOla Brøste

HenJonny MelbøBent Jakob KvalsundBernhard RundeKåre RypdalArne Edvin EdvardsenBernt GrøttaKirsten DahleEldbjørg HansenMarie Lisbeth JohansenSigne SlørdalUnni MeyerLiv StorvikEli Kristin DithlevsenHarald MoldsvorJohannes KavliEddy Margrethe Dahle HøgsetFrank Edmund WiikHelge Edvin Aasen

Eid og Holm m/RødvenKristian NorliErling slemmenArne Torbjørn SlemmenJostein HunnesOla Alfred Holm

Voll m/InnfjordenTor Magne VoldPetter SannesOttar BrudesethAnnie Oddlaug BøKarl Edvard SundsethJan Erik Holm

VågstrandaLeidulf Ingar HjelvikMarie ReistadTorbjørn VågeOlav Georg Hjelvik

HANS HOLLINGSÆTERSSnekkerverksted

6350 Eidsbygda

RAUMA BEGRAVELSESBYRÅ ASMonica T. Nakken Døgntelefon: 71 22 63 00

KIRKELANDBEGRAVELSESBYRÅ

©ROMSDAL BEGRAVELSESBYRÅTelefon 71 22 51 52

Kokkens Matsenter AS

Teglverksvegen 8 6300 Åndalsnes Tlf: 71 22 17 40Mob: 90 86 72 96BESLAG - TAKHATTER - PIPEBESLAG - VENTILASJON

Tlf.: 71 22 20 07

MAMA ROSA ÅDALSNES AS

71223250–71223240-www.jo-moen.no

Slek

ters

gan

g

24

Kli

pp u

t!

DESEMBER 2 Lysmesser Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 16.00 Eid kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00 9 Lysmesser Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00 Holm kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00 Innfjorden bedehuskapell .. .. .. .. .. .. 19.00

16 Voll kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00

JULENS GUDSTJENESTER I RAUMA

JULAFTEN Øverdalen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 12.00 Kors kirke . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 14.00Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 16.00Rødven kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 12.00Holm kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 14.00Hen kirke . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 16.00Innfjorden bedehuskapell .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 14.00Vågstranda kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 16.00

1. JULEDAGEid kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 11.00Grytten kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 12.00Voll kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 12.00

2. JULEDAGHen kirke . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 11.00

NYTTÅRSAFTENGrytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 22.00

Velkommen til kirke (med forbehold om endringer)

2019

JANUAR6 Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Voll kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00

13. Øverdalen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Vågstranda kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00

20 Innfjorden bedehuskapell .. .. .. .. .. .. 11.00

27 Eid kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00

FEBRUAR3 Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Voll kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00

10 Kors kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Holm kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00

17 Vågstranda kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00

24 Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Innfjorden bedehuskapell .. .. .. .. .. .. 19.00

MARS3 Eid kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Øverdalen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00

10 Hen kirke Visitasgudstjeneste . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00

17 Vågstranda kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00

24 Rødven kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00

31 Kors kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Holm kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00

APRIL7 Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Voll kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00

Følg med på heimesiden vår, der legger vi ut nyheter og informasjon om det som skjer

i kirkene:www.rauma.kirken.no