”Slik vil vi ha det - slik gjør vi det”

Årsplan for 2014 –15

Wergelandsveien barnehage

”I musikkens virvler”

Et godt sted å være – et godt sted å lære.- Lekne, rause barn med god selvfølelse.

1

INNHOLD

Forord..........................................................................................................................................3Barnehagens formål....................................................................................................................4Kristiansandsbarnehagen............................................................................................................4Barnehagens mål og satsingsområder........................................................................................7Omsorg og oppdragelse............................................................................................................11Inkludering og likeverd.............................................................................................................13Likestilling..................................................................................................................................14Progresjon.................................................................................................................................16Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene?............................................................17

Kommunikasjon, språk og tekst............................................................................................18Kropp, bevegelse og helse....................................................................................................18Kunst, kultur og kreativitet...................................................................................................19Natur, miljø og teknikk..........................................................................................................20Etikk, religion og filosofi........................................................................................................21Nærmiljø og samfunn...........................................................................................................22Antall, rom og form...............................................................................................................23

Planer for overgang barnehage- skole......................................................................................24Foreldresamarbeid....................................................................................................................25Hvordan barnehagen dokumenterer og vurderer....................................................................26Kontaktinformasjon..................................................................................................................27

2

Forord

«Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» er en forskrift til lov om barnehager og kom, første gang, i 1996. Den er senere revidert i 2006. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat, og innholdet skal synliggjøres i årsplanene til barnehagene.

For å sette Rammeplanen ut i livet har kommunen utarbeidet en egen strategisk kompetanseplan, SKUP. Den er førende for arbeidet med kvalitet og utvikling. SKUP er nå rullert i 2012 og skal gjelde fram til 2015. Arbeidet med kompetanse de neste fire årene skal spisses rundt to grunnleggende områder, språk og lek. I tillegg satses det på å heve kompetansen i forhold til hvordan vi legger til rette læringsmiljøet i barnehagen.

Alle barnehager er pålagt gjennom lov og Rammeplan å skrive en egen årsplan. Den skal presentere barnehagen på en slik måte at det tydelig kommer fram hvordan personalet jobber med områdene i rammeplanen. I denne årsplanen er kapitlene bygd opp slik:

o Først en beskrivelse av hvordan vi ønsker, bør og skal drive barnehagen. o Så en beskrivelse av hvordan vi vil gjennomføre dette i praksis.

Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barn, foresatte og personalet. Videre må alle som ansettes legge fram politiattest ved tiltredelse. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep.

Barnehagen har mange samarbeidspartnere som barnevern, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon, skoler, Universitetet i Agder etc. Foreldre vil alltid bli informert og involvert i saker som gjelder deres barn. I Kristiansand er det utarbeidet en felles verdiplattform for alle de 120 kommunale og private barnehagene, der begrepet ”Kristiansandsbarnehagen” er etablert. Dette skal gi en større bevissthet om hvem man er og hvor man vil. Vår felles visjon er «ET GODT STED Å VÆRE – ET GODT STED Å LÆRE».

3

Barnehagens formålBarnehage og skole har fra 2011 endret formål som er mer i samsvar med hverandre. Den nye formålsparagrafen ivaretar vår kulturelle tradisjon og mangfold og uttrykker felles verdier. Formålet er forankret i menneskerettighetene og bygger på felles verdier, slik disse kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og ulike religioner og livssyn. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Med den nye formålsbestemmelsen har barnehagens samfunnsmandat blitt mer omfattende og tydelig og det stilles høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere disse verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene.

Formålet lyder slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Kristiansandsbarnehagen Vår barnehage er en, av rundt 120 barnehager i Kristiansand kommune. Sammen er vi Kristiansandsbarnehagen! Vår felles visjon er: «ET GODT STED Å VÆRE – ET GODT STED Å LÆRE». Skal vi lykkes med å bli enda bedre, må vi samles om et felles grunnlag for arbeidet vårt. Derfor har vi utviklet noen felles verdier: ”Kristiansandsbarnehagen er et trygt og tilpasset læringsmiljø som utvikler lekne og rause barn med en god selvfølelse”.

Kristiansandsbarnehagen er mangfoldig. Og det skal den være! Samtidig vil vi samles om en grunnleggende filosofi:

For å skape ”et godt sted å være og et godt sted å lære”, tror vi på den levende og fargerike kraften i kunst og kultur. Fra allsang, fingermaling og historiefortelling til å gå helt nye, spennende veier innenfor et utvidet kulturbegrep. Kulturopplevelser gjør barna til åpnere og rausere mennesker gjennom å utfordre fordommer og stimulere til undring og refleksjon. De fleste kulturelle uttrykk springer dessuten ut fra noe vi kjenner godt til i barnehagene – kreativitet og lek.

4

Kristiansandsbarnehagen skal være et sted hvor vi tar lek på alvor. Lek er glede, begeistring og fantasi. Lek gir trygghet til å gå inn i andre roller og oppdage verden på nye måter. Sist, men ikke minst, lek er en viktig arena for samspill og mestring. Gjennom kulturopplevelser vil vi stimulere barnas lek. Og dermed skape rom for de små, magiske øyeblikkene som gjør oss mennesker litt åpnere, litt klokere og litt varmere.

Dette lover vi til foreldrene:o Barns aktive medvirkning påvirker hverdagen.o Trygt og tilpasset læringsmiljø som inviterer til lek og utfoldelse.o Engasjerte, rause og dyktige medarbeidere. o Stort mangfold av kulturelle opplevelser.

Presentasjon av barnehagen

5

Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Slik gjør vi det … I Wergelandsveien barnehage er foreldrene eiere av barnehagen. Som foreldre i vår barnehage har man et eierforhold til barnehagen, og således et ekstra ansvar for å være en aktiv deltaker ( f.eks sitte i barnehagens styre, delta med det man kan for å holde barnehagens kostnader nede, vise interesse for de ansatte osv.) Det at en er medeier i barnehagen innebærer også at man kan se på barnehagen som sin ( f.eks være med på beslutningssiden i større grad, ta seg en kopp kaffe når man føler for det osv. )

De ansatte i barnehagen jobber aktivt for å danne et tett nettverk rundt barna før de skal begynne på skolen. Vi arrangerer fester, foreldremøter og andre sammenkomster hvor barn og foreldre kan bli kjent med hverandre. Dette bruker vi gjerne helger og kvelder til.

De ansatte i barnehagen dette barnehageåret er :

Susen Macheleid : Ansatt som barne og ungdomsarbeider. Hun jobber dette barnehageåret 80 %. Susen er 38 år. Hun kommer opprinnelig fra Tyskland hvor hun har tatt en universitetsutdannelse i psykologi, sosiologi og pedagogikk. Susen bor sammen med sin mann Thomas og sine to døtre Louise og Thea i Vågsbygd.

Kirsti Hamre : Styrer i barnehagen. Jobber 25 % på kontor og 75 % på avdelingen. Er utdannet førskolelærer med fordypning i Barn , bevegelse og natur. Hun er 42 år, og har vært ansatt i 20 år. Bor sammen med samboer Even og sønnen Filip på Lund.

Diana Ann Murillo : Ansatt som assistent i 100 % frem til jul. (Hun er vikar for Judith Heinz som er i permisjon ) Diana kommer opprinnelig fra Filippinene hvor hun har tatt sin bachelor i informasjonsteknologi. Diana er 31 år. Hun bor på Eg sammen med sin samboer.

Ken Daniel Falander Pedersen : Ansatt som assistent i 50 % stilling frem til nyttår. Ken Daniel er 26 år. Han bor i Tordenskjoldsgate. Ken er levende opptatt av musikk og lydredigering, og det passer godt til årets tema.

Monica Barken : Ansatt som førskolærer på avdelingen når Kirsti har administrasjonstid. Monica er 28 år og var ferdig utdannet som førskolelærer nå i vår. Hun skal dette skoleåret ta en master i pedagogikk. Monica har en del erfaring fra arbeide med barn i barnehage. Monica, mannen Thomas og dattera Ada på 2 år bor sammen på Skaugo.

6

Barnehagens mål og satsingsområderEn felles kompetanseplan for Kristiansandsbarnehagen, SKUP, er utarbeidet. Det overordnede målet med SKUP er å bidra til at Kristiansandsbarnehagen utvikler seg som en lærende organisasjon med en felles verdiplattform. Sammen med pedagogisk leder, har enhetsleder/ styrer et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. SKUP er et verktøy i dette arbeidet.

Hver barnehage må selv definere hva de trenger av kompetansetilførsel. SKUP prioriterer følgende satsingsområder for Kristiansandsbarnehagen fremover: SPRÅK og LEK med basis i et

inkluderende læringsmiljø. (Se modell)

Oppvekstsektorens hovedfokus fra 2013 til 2016 vil være på utvikling av læringsmiljøet i prosjektet FLiK. Tilnærmet alle barnehager og skoler i Kristiansand deltar i dette prosjektet.

FLiK står for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand.

Forventet effekt av dette arbeidet skisseres slik: 1. Bedre faglig og sosialt utbytte for barn og unge i barnehage og skole. 2. Færre segregerende tiltak i barnehage og skole. 3. Trivsel og opplevd tilhørighet i barnehage og skole er bedret og mobbing er

redusert.

For å lykkes med dette skal vi lære av forskning som finnes på området i tillegg til at dedikerte forskere skal følge det vi selv gjør i prosjektet. Barnehagen skal jobbe systematisk med læringsmiljøet over tid. På bakgrunn av pedagogisk analyse skal personalet komme fram til gode tiltak til beste for barna og det læringsmiljøet de hører til. Vi skal utvikle kunnskap og god praksis blant de som jobber i barnehagen. Målet er at pedagogisk analyse er blitt en innarbeidet arbeidsform i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Barnehage og skole må bygge sin virksomhet på forskningsbasert kunnskap for å lykkes med å legge til rette for et bedre og mer inkluderende læringsmiljø. Slik gjør vi det …

Kirsti har, og Susen skal nå begynne på utdannelse i gruppeveiledning. Vi har siden jul holdt på med gruppeveiledning sammen med Stasjonshaven barnehage. I denne perioden gikk vi gjennom moduler som Flik- ledelsen har satt alle barnehagene i Kristiansand til å gjennomføre. Dette var et fruktbart samarbeid hvor vi fikk øvd oss en del på veiledning i gruppe på samme tid som noen av de ansatte fikk anledning til å få spesielt fokus på ting de trengte veiledning til.

7

Nå etter prøveperioden, har vi valgt å jobbe hver for oss. På personalmøtene som vi har en gang i måneden, vil vi bytte på hvem av oss ansatte som har med seg en ting som trenger å belyses gjennom veiledning. Vi har en ekstern veileder som heter Roal Egeland. Han skal være med oss en til to ganger i halvåret. Målet er at vi blir enda mer effektive i bruk av denne arbeidsmåten, slik at det ikke går på bekostning av andre viktige oppgaver.Kristiansand Kommune vil dette året legge til rette for en del kursvirksomhet for å nå de felles målene vi har satt oss igjennom Flik. Vi ønsker i størst mulig grad å følge det vi får av tilbud om faglig oppdatering.

Spørreundersøkelsen ( T1 ) som ble gjennomført for en stund siden nå, skal være vårt grunnlag når vi jobber mot neste brukerundersøkelse. Barnehagen fikk gode resultater, men det er alltid områder en kan bli bedre på. Vi ansatte har sammen med Marianne Godtfredsen ( en av lederne for prosjektet ) gått gjennom resultatene. Det vi har valgt å fokusere på i tiden fremover, er en blanding av det vi ansatte har funnet ut i samarbeid og det veiledningen avdekket.

I forhold til de felles effektmålene i kommunen, har vi valgt ut i forhold til effektmål 1 :Faglig ønsker vi å styrkes på egen kunnskap om data.Når det gjelder det sosiale læringsmiljøet, ser vi at de voksne noen ganger føler seg usikker på hvordan de skal jobbe med barn som utfordrer med uønsket adferd. Dette ønsker vi at alle føler seg mer sikre på etter Flik-prosjektet.

Når det gjelder effektmål 2, så scorer vi høyt på det som gjelder å komme bort fra segregerende tiltak. Selv var vi ikke fornøyd med egen innsats for å gi barna mulighet til medvirkning i egen hverdag. Dette har vi jobbet mye med i løpet av første halvår i år. Her har vi fått på plass både snakkesirkel og barnemøte ( som vi voksne føler fungerer bra )

Effektmål 3 omhandler barns trivsel i barnehagen og her får vi veldig god score. Her bør vi prøve å kartlegge for oss selv hva som er de opprettholdende faktorene, og finne ut hvordan vi kan gjøre mer av det som fungerer.Vi skal intervjue barna om hva som kan gjøre at de noen ganger ikke trives i barnehagen.

Vår veileder syntest det var rart at undersøkelsen viste at de voksne var fornøyde med egen innsats, men at barna etter de voksnes mening ikke alltid var interessert i å leke/ være sammen med dem. Hva kan dette være, hvis det medfører riktighet ?

BARNEHAGEÅRET 2014/ 2015

8

I det barnehageåret som nå ligger foran oss, ønsker vi ansatte å fokusere på LYD, INSTRUMENTER OG MUSIKKVi har valgt tittelen : I musikkens virvler

Musikken er en kilde til glede og energi. Gjennom musikken kan man uttrykke følelser, roe seg ned, samarbeide, kjenne på mestringsfølelse o.s.v.Musikk er et språk alle kan forstå uavhengig av alder, rase og funksjonsnivå. Musikk er ikke bare en melodi…. men en fortelling, en dans, et drama eller et symbol.Musikk er ikke bare en jevn takt…men også taktløs, eksperimentell, jazzete, rockete eller hip-hop.Musikk er ikke bare en lyd… men også duett, et symfoniorkester, et kor, ja det er nesten endeløst med instrumenter og stemmer å lytte til og blande sammen.Musikk er ikke bare en komposisjon… men over alt rundt deg i fuglenes sang, i lyden av føtter som tramper, hender som klapper og vann som renner.Musikk er ikke bare behagelig…. men også dramatisk, spirituell, opprørsk, kontroversiell og får deg til å kjenne mange følelser.Musikk er ikke noe man bare spiller i konserthaller… men også i gudshus, på festivaler, på gaten, til og med i butikker.Musikk er ikke bare levende fremføring…. men også spilt på TV og i filmer. Du kan også ha musikken med deg på en bærbar spiller.Musikk er ikke bare av de som er berømte… men kan være lokal og av amatører.Vi kan lage musikk ! Så hvorfor skal vi ikke kaste oss ut i det

Vi begynner med kroppen som instrument. Så følger en periode med instrument-lære hvor vi håper å få besøk av riktig mange utøvere med sitt instrument. Den tredje delen har vi valgt å kalle ” lyd-evangeliet ” siden det blir i tiden før jul. Dette skal forhåpentligvis munne ut i en forestilling som barna kan fremføre for foreldre eller besteforeldre. Etter jul blir det musikklek eller leker til musikk om du vil.Så følger en periode hvor vi vil ta utgangspunkt i eventyr og musikk, før vi tar for oss forskjellige musikkstiler. Dernest blir det litt om komponister og kjente musikere ( både lokalt og internasjonalt ) Vi avslutter året med å se litt på musikk fra andre land i forbindelse med Tall ships races som Kristiansand kommune skal være vertskap for sommeren 2015.

Rammeplanen sier følgende om kunst, kultur og kreativitet :

Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk….

Gjennom arbeidet med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna

utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk

styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte

uttrykk

9

gjennom skapende virksomhet. utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å uttrykke seg

estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse

For å favne alle Rammeplanens 7 fagområder, har de ansatte en gang i måneden møte hvor det planlegges hva som skal gjøres fremover og på hvilken måte. Vi forsøker å være så kreative som mulig i vår formidling overfor barna. Vi ønsker at barna skal være aktive deltakere i egen hverdag. På foreldremøte i begynnelsen av hvert barnehageår blir også foreldrene oppfordret til å komme med innspill og ideer til temaet. Vi vil gjerne ha innspill om steder vi kan besøke, spennende mennesker vi bør komme i kontakt med eller aktiviteter som passer til årets tema.

Hver måned vil en av de ansatte ha i oppgave å lage en overordnet plan for temaarbeidet. Månedsplanen er forhåpentligvis etter hvert tilgjengelig på barnehagens nye hjemmeside.Slik kan foreldrene få en oversikt over det som skjer og de får beskjeder om hva barna skal ta med til barnehagen. Vi har mer eller mindre faste dager for forskjellige aktiviteter som besøk i gymsal, snakkesirkel, turdag o.s.v, men vi er ikke rigide. Plutselig faller vi for fristelsen til å gjøre noe helt annet, så det er viktig å følge med på det vi skriver om dagen hver dag.

Barnegruppen består i år av 3 førskolebarn, 3 som fyller 4 år, 3 som fyller 3 år, 2 som fyller 2 år og 2 som fyller 1 år i 2014.Vi deler gruppen på forskjellige måter for at alle skal få noe som passer for dem. Det som fenger 1-åringen er ikke alltid like gøy for 5-åringen, men de største kan ha glede av å være flinke forbilder og de små kan lære mye av det de større barna gjør.

OVERORDNET MÅL FOR ÅRET

Når året er over, ønsker vi at situasjonen er som følger :

Barna har kjent glede over å musisere sammen med andre. Barna har hatt gode opplevelser med musikk og kjent fellesskap og trivsel.Barna har fått noe ny kunnskap om instrumenter og musikk.Barna har blitt inspirert av opplegget, og har fått en interesse som de vil ta med seg videre i livet.

10

Omsorg og oppdragelseHvordan arbeider barnehagen med omsorg og oppdragelse?

Trygghet og omsorg er av den aller største betydning i de første leveårene. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Voksne er rollemodeller med alt vi sier og gjør.

Oppdragelsen er en prosess, og skal skje i nært samarbeid med hjemmet. Barn trenger å oppleve en sammenheng i tilværelsen for å kunne føle seg trygge. Forutsetningen for at vi skal kunne klare dette er at foreldre og personale bygger opp et gjensidig tillitsforhold. Personalet må være tydelig tilstede og engasjert i barnets trivsel og utvikling. Slik gjør vi det…I Wergelandsveien barnehage er vi opptatt av å ha en felles ”policy” overfor barna. Alle barna er forskjellige og har forskjellig behov for omsorg og oppdragelse. Vi forsøker å ha en løpende dialog om hva vi gjør i forhold til hvert enkelt barn.Alle barna skal oppleve nærhet og bli sett av de voksne i løpet av dagen. Vi jobber for at alle ansatte skal få god kunnskap om hvert enkelt barnVed barnehagestart, ved observasjoner og når vi lager fotoalbumer til barna deler vi dem mellom oss. Ellers har alle barn lik anledning til å være sammen med alle de voksne i barnehagen.Vi ønsker å ha en løpende dialog med foreldre om hva som er viktig for dem i oppdragelsen av deres barn. Vi tar opp både positive og negative ting som gjelder barnet, og ønsker at foreldrene også skal gjøre dette.En gang ca. midt i barnehageåret, blir alle foreldre innkalt til en times samtale rundt sitt barn. Vi ønsker at foreldre her skal føle seg trygge på at de kan ta opp alle forhold rundt sitt barn og barnehagedriften. Før møtet vil også de ansattes observasjoner av barnet bli lagt frem( sendt på mail ) Utover dette kan foreldrene selv når som helst be om å få tid til en samtale med styrer eller en av de andre i personalgruppa.

11

Barns medvirkningHvordan arbeider barnehagen med barns medvirkning? Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN´s barnekonvensjon og i lov om barnehager ( §3) Medvirkning må ikke forveksles med medbestemmelse. Begrepet kan forstås som å gjøre noe sammen. En måte å oppfatte barns rett til medvirkning, er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. Medvirkning er deltakelse som har innflytelse på barnehagens innhold. En vid forståelse inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlige og ha en virkning i sosial sammenheng.

Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering gjennom personalets ulike arbeidsmåter. Videre må barnehagen organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns innspill og at de blir motivert til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen.Slik gjør vi det…

Siden barnehagen vår er liten, er det ikke så vanskelig å få til at barna blir hørt. F.eks er det lett å la ett barn bestemme hvor turen skal gå, hva vi skal ha til lunsj/middag, hva vi skal leke osv. En gang i måneden samler vi alle barna til et barnemøte hvor de kan komme med forslag til måltid, lek / aktiviteter i barnehagen og hvor turen skal gå. Vi forsøker i stor grad å etterleve dette. Dette betyr selvsagt ikke at vi skal spise pannekaker hver dag. …..Vi voksne prøver så langt det lar seg gjøre å ta med barna så mye som mulig på det vi gjør av praktiske oppgaver i løpet av dagen ( hagearbeid, små reparasjoner, matlaging, rengjøring o.a ) Selv om ikke utholdenheten alltid er så stor, elsker barna å være med. Vi tror læringsverdien er stor. Vi voksne setter ord på det vi gjør, barna tilegner seg nye begreper og barnet blir stolte over f.eks å ha skrudd opp en hylle.En gang i uken har vi snakkesirkel for at barna skal få anledning til å ytre seg om hvordan de har det, på godt og vondt.

12

Inkludering og likeverd Inkludering er fundamentet i barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå, alder, kjønn, kultur/ språk og familiebakgrunn. Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen, er betydningsfulle personer for fellesskapet.

Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Inkludering betyr at man må endre helheten, slik at alle finner en plass der. Miljøet må tilpasse seg barnet, ikke motsatt. Inkludering er en kontinuerlig prosess, som man aldri blir ferdig med. Barn skal være inkludert - ikke bare plassert i en barnehage. Slik gjør vi det… Ved oppstart i barnehagen bruker vi tid på å snakke med barna om det/de nye barna som skal begynne. Vi snakker om hvordan man tar imot nye mennesker / Hvordan vil de selv gjerne bli mottatt når de kommer et sted ?

Vi ønsker å motarbeide at noen av barna ikke får være med i lek. En måte vi gjør dette på , er ved aktivt å dele barnegruppa på andre måter enn det barna naturlig gjør. Vi vil at alle barna på tvers av alder, kjønn, kultur og familiebakgrunn skal få gode opplevelser to og to eller i små grupper. Vi lar gjerne en voksen ta med seg noen på tur, for å oppleve noe som kan føre enkeltindivider nærmere hverandre.

De voksne er inkluderende overfor hverandre. Dette mener vi har en smitteeffekt.

Vi bruker også tid på å prøve å lage et hyggelig miljø hvor alle foreldre kan føle seg velkommen.Dersom noen har opprinnelse fra et annet land, ønsker vi å få vite noe om kulturen de bærer med seg. Det er spennende for oss å lære noe nytt, og kanskje hyggelig for den det gjelder. Det at noen kan et annet språk , kan bli en berikelse for både barn og ansatte i barnehagen. Vi vet at det finnes mange måter å gjøre ting på iht.oppdragelse. Her skal det være stor takhøyde. Foreldre og barn skal føle at det er greit å gjøre ting på forskjellige måter.

13

Likestilling Hvordan arbeider barnehagen med likestilling?

Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagens materiell og utstyr må stimulere til allsidig lek. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan opparbeide mot og selvtillit til å være seg selv og velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de forventninger som ligger i kjønnsrollene. I barnehagen lærer gutter og jenter om hvem de er og ikke minst om hvem de kan bli. En reflektert holdning til kjønnsroller i personalet er derfor avgjørende.

Jørgen som havfrue og Kirsti som kong Neptun

Slik gjør vi det… I Wergelandsveien barnehage arbeider vi aktivt for å opprettholde vår andel av kvinnelige og mannlige medarbeidere med 50 % på hver.I barnehagen ønsker vi at alle skal få like muligheter til å utfolde seg .For å utjevne kjønnsforskjeller oppfordrer vi jenter til å være med damene på arbeidsplassen når de snekrer, reparerer eller gjør ting som menn tradisjonelt sett har tatt seg av. Mennene på arbeidsplassen blir satt til å lage mat, sy, perle osv. –aktiviteter som jenter/kvinner tradisjonelt har gjort mer av. Vi håper og tror at vi som forbilder, har en stor innvirkning på barna.Vi tror også at barna vil føle mestring ved at vi lar jenter og gutter få prøve seg på alle oppgaver.Rosa er ikke jentefarge, og når vi fordeler ting til barna er vi bevisst på ikke bare gi gutter blå, sorte og grønne ting. Både gutter og jenter skal få lik mulighet til å glede seg over alle farger.

14

LekForholdet mellom lek og læring.

Leken har en fremtredende plass i barns liv og derfor i barnehagen. Det er umulig for barn å la være å leke. Noen aktiviteter i barnehagen planlegges av personalet i forkant, dette er formell læring. Andre læringssituasjoner (uformell læring) er de som bare oppstår her og nå, fordi barna er opptatt av noe. Begge situasjonene har en pedagogisk hensikt og er viktige for barns læring.

Lek og læring går hånd i hånd for små barn. I leken/ rolleleken kan barna tilegne seg kunnskap, sosiale ferdigheter, utvikle språket, bearbeide følelser, lære seg normer og verdier. Leken bidrar til livsglede, entusiasme, motivasjon og utvikling. Barnet leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Det er derfor viktig at barnehagepersonalet utvikler høy kompetanse på lek. Forskning viser at når barn og foreldre blir spurt om hva som er det viktigste i barnehagen, er svaret entydig: vennskap og lek!

Hva lærer barna i leken?

Mange ulike aktiviteter og pedagogiske metoder konkurrerer om plass i barnehagehverdagen, men fremdeles kan ingenting måle seg med leken, som er barnets egen iboende kraft. Leken kjennetegnes av at den er spontan, frivillig og styrt av barnets indre forestillinger, erfaringer og fantasier.

I barnehagens rammeplan understrekes det at barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek, må gis særskilt oppfølging. Barn trenger voksne som støtter, stimulerer og gir utviklende innspill til rolleleken. Barnehagen skal legge til rette for variert lek som gir mulighet for læring, gode opplevelser, glede og mestring. Slik gjør vi det …

15

I Wergelandsveien barnehage jobber vi for at det skal gå ”en rød tråd” gjennom alt vi driver med. Når vi holder på med et tema ønsker vi at det skal gjenspeiles i alle situasjoner. Vi voksne kan gjerne legge frem gjenstander, vi kan spille teater, danse, lage mat osv. som innspill til barnas lek.Vi voksne skal ha en aktiv rolle i forhold til barnas lek. Noen ganger leker barna veldig fint uten de voksnes innblanding, men ofte er det en eller flere som trenger hjelp. Vi er veiledere når det gjelder å innlemme alle i leken, hjelpe barn til å ta roller de ikke naturlig velger, gi leken progresjon, nytt spennende innhold, hjelpe til ved konfliktløsning osv.

Dersom barn er i en fin lek, er det viktig ikke å ødelegge denne ved f.eks å gi beskjed om at det er rydding. Politi og røvere må gjerne vaske hender og komme og sette seg, for siden å vende tilbake til det de holdt på med.

Progresjon I barnehagen får barn mange opplevelser og lærer daglig noe nytt gjennom lek og aktiviteter. Det de lærer, opplever og skaper vil være forskjellig fra barn til barn. Alt etter modning, alder og barnas egne ønsker. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer øker ofte i takt med alder.

Antall år et barn er i barnehage før skolestart kan variere, likevel er det naturlig å tenke at noen aktiviteter skal tilpasses og kanskje også forbeholdes de enkelte aldersgrupper. Alle behøver ikke være med på alt. Dermed kan barnehagen skape en naturlig progresjon i aktivitetene og bidra til utfordringer for barna slik at de har noe strekke seg etter. Slik gjør vi det ...

I Wergelandsveien barnehage er alle barna samlet i samme gruppe på tvers av alder. Dette har sine utfordringer.Mange aktiviteter kan alle barna delta i på sin måte. De små lærer av de store, og de eldste lærer å ta hensyn til de yngste.Vi har leke og aktivitetsmateriell som passer for alle aldersgrupper.Noen ganger deler vi opp gruppa. F.eks har vi i 2.etasje ting som er inspirerende for de største. De som skal begynne på skolen får tilbud om førskoletrening en gang i uka det siste året.

Når vi skal på f.eks teater er det ikke alle som blir med hver gang, og det er ikke alle som får like mye tilbud( fordi det ikke er like mye som er tilpasset til hver aldergruppe.) I løpet av de årene barna er i barnehage vil dette av erfaring jevne seg ut.

16

Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene?

17

Å få klatre og bevege seg fritt er viktig og gøy!

Kommunikasjon, språk og tekstAll samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er av stor betydning. Gjennom språket lærer barn å forstå verden, og får en økende innsikt i seg selv. Språket gir identitet og tilhørighet. Kommunikasjon er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utvikling. De voksne er forbilder for barnas bruk av språk, og må derfor være bevisst på hvordan de kommuniserer med barna.

Slik gjør vi det…. De voksne leser bøker for barna. De voksne tar utgangspunkt i det utviklingsstadiet barnet er på, og forsøker å tilføre nye språkelementer. De voksne prøver å berike barnas språk ved å forklare ord de bruker og som det regnermed er nye for barna.Leken er et godt utgangspunkt. De voksne benevner ting de ser ( på en tur f.eks insekter, trær, værfenomener osv.) Barna lærer best gjennom det de gjør og erfarer.På hyller, kopper, permer osv. bruker vi bevisst barnas navn, fordi vi ønsker at de skal få kunnskap om og interesse for bokstavene.Når vi jobber med et tema, velger vi litteratur som omhandler emnet. Det skal være god tilgang på litteratur både for store og små. Biblioteket blir flittig brukt til utskiftning av både faglitteratur og skjønnlitteratur

Kropp, bevegelse og helseBarn er fysisk aktive og de utrykker seg mye gjennom kroppen. Grunnleggende motoriske ferdigheter og god helse utvikles i barnehagealder. Gjennom kroppslig mestring utvikler barn en positiv selvoppfatning og bevissthet om kropp og helse. Barnehagen skal bidra til gode vaner og sunt kosthold.

Slik gjør vi det….

Vi i Wergelandsveien barnehage har tro på at en kropp som får tilført fersk, sunn og god mat fungerer optimalt. Barna får tilbud om frokost, lunsj og et frukt/yoghurtmåltid.Vi serverer i mange tilfeller økologisk mat. Vi tror på å lage mat fra bunnen. Vi bruker mye frukt, grønt og grove kornprodukter. Vi ser at barna spiser mer når det f.eks er flere pålegg å velge mellom og maten er fersk.En dag i uka lager vi noe annet enn brødmat til lunsj. Da tilstreber vi å være så utprøvende som mulig. Maten denne dagen gjenspeiler også temaet vi jobber med.Vi voksne snakker om hvordan kroppsmaskineriet vårt fungerer, og hva vi trenger for å prestere maksimalt. Vi er selv utprøvende i matveien for å være gode forbilder.

I leken kommuniserer barn og utvikler språket.

18

Å få lov til å eksperimentere og leke med utrykk og materialer gir skaperglede.

For at barna skal få god kondisjon ( og med henblikk på miljøet ) går vi til de fleste aktiviteter vi tar barna med på.Vi bruker Baneheia, Grimsmyra og andre friområder i nærheten aktivt for at barna skal få bevege seg, klatre, skli, løpe og gå i ulendt terreng, slenge seg, krabbe, rulle osv.Utelekeplassen er lite utfordrene, så det er viktig å bruke de mulighetene vi har aktivt.

Når vi er i barnehagen, er dans og bevegelse til musikk en god måte å trene på. Vi lager hinderløyper, spiller ballspill, klatrer, løper osv. Det samme gjelder når vi er i gymsalen på Solholmen skole en gang i uka

Kunst, kultur og kreativitet Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. Et mangfold av kulturuttrykk vil gi barn verdifulle inntrykk og lære dem å utrykke seg gjennom de mange kulturelle språk. Barnekulturen utvikles gjennom leken og barnehagens oppgave blir å utvikle, bevare og stimulere barnets nysgjerrighet og forskertrang, så rikt og allsidig som mulig. Kulturelle opplevelser og å skape noe felles, bidrar til samhørighet.

Slik gjør vi det…

Vi ønsker at barna i Wergelandsveien barnehage skal bli kjent med så mange kunst og kulturformer som mulig. Vi spiller all slags musikk for barna, fra klassisk til heavy. Vi tar gjerne med oss barna på teaterforestillinger, konserter og kunstutstillinger samt for å besøke kunstnere. Vi lar barna eksperimentere med alt fra naturmaterialer til plastelina, maling osv.Vi bruker mye sang med barna – gjerne med utgangspunkt i årets tema. De voksne kler seg ut og bruker drama som formidlingsmetode. Vi motiverer barna til å uttrykke seg og til å finne egne uttrykksformer.

19

Hvis vi blir glad i naturen, ønsker vi å ta vare på den.

Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Friluftsaktiviteter og utelek er en del av barnehagens hverdagsliv. Nærmiljøet gir muligheter for ulike erfaringer i forhold til å lære om samspill i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomener i den fysiske verdenen og videre erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.Slik gjør vi det…. Vi tar med barna ut i skogen hvor vi studerer værfenomener, alt som lever og gror, vann, is osv.Vi høster av det naturen gir oss ( bær, sopp, frukt og grønt )Vi går på tur uansett vær. Alle typer vær har noe spennende ved seg.Barna skal lære at vi er en del av kretsløpet på lik linje med andre levende vesener. Om vi går på tur og dreper fisken for å spise den, er dette noe helt annet enn å ødelegge uten grunn.Vi vil at barna i Wergelandsveien barnehage skal bli til morgendagens naturvernere, derfor lærer vi dem å bli glad i alt som lever – fra meitemarken i jorda og edderkoppen i edderkoppspinnet til fisk, hund, hest osv.Vi lar barna få ta på og studere alt. Å ta på fiskeøyne er spennende for et lite barn, på lik linje med å dra fingrene gjennom lodden kaninpels.Barn er interessert i hvordan ting henger sammen og fungerer. De elsker å trykke på knapper, og få erfaring med hvordan forskjellige tekniske innretninger fungerer. Vi lar dem få prøve seg frem på datamaskinen, vi bygger med mecano og avansert lego med dem. Når vi er på tur, tar vi oss god tid hvis barna blir interessert i byggeprosesser ( f.eks en gravemaskin i arbeid, en kran som løfter noe e.l )

20

Barnehagen er en del av et nærmiljø som gir muligheter for læring og utforskning

Etikk, religion og filosofiNorge er i dag et flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barne-gruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtaler og møte barnas spørsmål med respekt.

Slik gjør vi det….

I Wergelandsveien barnehage ønsker vi at alle barn og voksne skal føle seg trygge på være åpne i forhold til sitt livssyn. Vi tar imot alle med interesse og entusiasme uansett hva de måtte tro på.Vi formidler grunnverdier i kristen og humanistisk tenkning, og markerer de store kristne høytidene som jul og påske. Dette gjør vi fordi vi mener det er en viktig del av kulturarven vår. Hvis vi forteller om bibelen og det som står der, forteller vi det på en slik måte at barnet selv kan gjøre seg opp en mening når det gjelder om det som står der er sant, eller om det er for et eventyr å regne. Vi voksne i barnehagen ønsker ikke å påvirke barna i den ene eller andre religiøse retningen. Vi forteller barna om at det er mange forskjellige tanker ute i verden når det gjelder hva som skjer f.eks etter døden og oppfordrer dem til å gjøre opp sin egen mening .

Vi jobber mye med etikk når det gjelder forholdet til andre mennesker. Nestekjærlighet og regler for hvordan man oppfører seg mot andre er like aktuelt i alle kulturer.

Hva skjer mæ rompetrollan når de dør ?

21

Her er det like mange !

Nærmiljø og samfunnBarnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett.

Gjennom barns erfaring med medvirkning i barnehagen får de en første kjennskap til demokratiske prinsipper. Slik utvikles tillit til egen deltakelse i, og påvirkning av fellesskapet.

Barnehagen skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Det innebærer blant annet at vi blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv.

Slik gjør vi det... Gjennom vårt arbeide med forskjellige temaet, forsøker vi alltid å vurdere på hvilken måte nærmiljøet kan bidra til det vi holder på med , og på hvilken måte vi kan berike nærmiljøet med det vårt initiativ og vår kreativitet.Vi besøker enkeltpersoner, arbeidsplasser, gamlehjem og andre institusjoner. Dette året vil vi gjerne ha kontakt med dem som jobber med med ting som kan være utviklende for barnas lek.

Barnehagen er et samfunn i miniatyr. Her får barna erfare at de må oppføre seg slik de andre forventer. Vi legger til rette for at barna kan få en følelse av at de kan gjøre en forskjell ved f.eks å få bestemme hvem som skal sitte ved siden av hverandre ved bordet, hvem de vil ha med seg på en liten tur etc.

Antall, rom og form Lek er drivkraften i all læring, også i utviklingen av barns forståelse for matematiske begreper. Barna utforsker

22

disse begrepene i leken, og leken utvider forståelsen. I arbeidet med antall, rom og form får barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Barnehagen skal legge til rette for at barna har tilgang til og tar i bruk ulikt materiell som spill, tellemateriell, klosser, teknologi, etc.

Slik gjør vi det ...

Ved innkjøp er vi opptatt av å velge materiell som er variert og kan innbyr til at barna kan bruke det på mange måter.Vi voksne bruker korrekte / riktige benevnelser på forskjellige geometriske former.Vi leker med tall, telling, små regnestykker, former, størrelser og sortering i alle sammenhenger i barnehagens hverdag.Vi lar barna være med i forskjellige aktiviteter som innbyr til å bruke målebeger, tommestokk, vekt o.s.v.Førskolebarna får tilbud om førskoletrening hvor antall, rom og form er et av fokusområdene.

Planer for overgang barnehage- skoleDet skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen, og oppleve at det er en god sammenheng mellom barnehage og skole. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for at dette skjer. Dersom det er behov for spesiell tilrettelegging for enkeltbarn, skjer dette i nært samarbeid med barnets hjem. I Kristiansand kommune er det lagt opp til rutiner for overgangen mellom barnehage og skole og et overføringsskjema for hvert barn skal utarbeides sammen med foreldrene.

Slik gjør vi det…

23

I forbindelse med overgangen til skolen er det senest i november tid for å vurdere om barnet har behov for spesiell tilrettelegging/ ekstratimer når de begynner på skolen. Dersom det vurderes at barnet vil ha behov for ekstra hjelp, vil foresatte og ansatte inviteres til møte på skolen i løpet av mars.Innskrivingen på skolen skal skje i desember/januar + at det på denne tiden evt. skal søkes om SFO. Foreldrene vil bli direkte kontaktet av skolen i forbindelse med dette. Søknaden gjøres på nettet.

Innen 1. Mai skal det fylles ut et skjema om hvert enkelt barn som skal begynne på skolen. Dette gjør styrer i barnehagen i samarbeid med foreldrene. Styrer sender skjemaet til rektor på den skolen det gjelder. Skjemaet inneholder opplysninger om barnets sterke og svake sider.

Førskolebarn blir i noen tilfeller invitert til besøksdag på 1. Trinn. Dersom vi ikke får noen invitasjon, vil de ansatte i barnehagen ta ansvar for å spørre om det er anledning til å komme på besøk på Solholmen skole. Dette er skolen de fleste barna i området sogner til.Vi øver på å gå skoleveien, og ønsker innspill fra barnets foreldre om hvor de ønsker at barnet skal gå. Når vi trener i gymsalen på Solholmen, oppholder vi oss i området litt før eller etter, for om mulig å treffe ”gamle kjente” eller bli kjent med noen på skolen.

Foreldresamarbeid Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar i følge barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet.

Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Barnehagen må forholde seg til foreldre enkeltvis, og samtidig hele gruppa. Foreldre skal være trygge på at barna deres får omsorg, blir sett og respektert og at de får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Slik gjør vi det … Den daglige kontakten med foreldrene er viktig. Foreldre kan stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk.

24

Barnehagen er foreldreeid og det påhviler foreldrene et ansvar for å ta sin tørn med å sitte i barnehagens styre eller samarbeidsutvalg.

Styret består av 4 representanter fra foreldregruppa og 1 representant fra de ansatte.Pr. dags dato består styret av :Styreleder : Anne Marie VarenØkonomiansvarlig : John TveiteDugnadsansvarlig : Beth Mary Varhaug Referent : Anne Marie VarenAnsattes representant : Kirsti Hamre

Samarbeidsutvalget består av 1 repr. for de ansatte og 1 repr. for foreldrene. Pr. dags dato er dette :Foreldrerepresentant : Anne Marie VarenAnsattes representant : Kirsti Hamre

Foreldremøte avholdes en gang i året ( på høsten )Da får foreldrene anledning til å komme med innspill i forhold til årets tema. Årsplanen blir presentert, men mest av alt er dette en kveld hvor foreldre og ansatte kan bli bedre kjent- til beste for barna.

Styrer tar initiativ til foreldresamtale en gang i året. I denne times- lange samtalen, får foreldrene tid og ro til samtale rundt sitt barn og barnets utvikling.Før skolestart, får de foreldrene det gjelder tilbud om en oppsummeringssamtale for å vurdere barnets sterke og svake sider i møte med skolesystemet. Foreldrene kan også når de måtte ønske det, ta kontakt for en samtale ed styrer i barnehagen.

Hvordan barnehagen dokumenterer og vurdererBarnehagen skal være en lærende organisasjon som har rutiner og metoder for å sikre at man hele tiden lærer av egen praksis. Gjennom dokumentasjon kan vi gi foreldre, lokalmiljø og barnehagemyndighet informasjon om vår virksomhet som gir mulighet til å fornye og forbedre barnehagen. Vi skal dokumentere hva barna opplever, hvordan de trives og hva de lærer i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn når barnehagen dokumenterer barns lek og læring. Slik gjør vi det …

I barnehagen vår har vi en hjemmeside hvor vi hver dag skriver noe om hva barna i barnehagen har holdt på med i løpet av dagen.

25

På personalmøte en gang i måneden har de ansatte en gjennomgang av hvert enkelt barn for å sammenligne oppfattelse av graden av trivsel og for å se hvordan vi skal jobbe med den enkelte.

Vi bruker fotoapparat aktivt for å ta bilder av ting barna opplever i barnehagen. Alle barna får på slutten av hvert barnehageår, et digitalt album med fotografier, tegninger som de har tegnet, og evt. kommentarer de har kommet med i løpet av året

Hvert barn blir observert nøye en gang i året, og observasjonen blir sendt foreldrene i forkant av foreldresamtalen. Observasjonen er en avhandling om barnets sosiale, intellektuelle, fysiske og språklige utvikling samt noe om barnets vaner i barnehagen.

På slutten av hvert barnehageår har de ansatte et tilbakeblikk på året. Måloppnåelse i forhold til årsplanen blir vurdert, og evt. endringer /justeringer blir diskutert.

26

KontaktinformasjonNavn på barnehage:

Wergelandsveien barnehage

Navn på styrer / enhetsleder:Kirsti Hamre

Adresse: Wergelandsveien 15 a, 4616Tlf.: 380 28895

e-post: wergelandsveienbarnehage@gmail.com

Hjemmeside: www.wergelandsveienbarnehage.no

27