ÅRSRAPPORT 1972FOR

STATENS INSTITUTT FOR STRÄLEHYGIENE

OSLO

Statens Institntt for StrålehygieneMontebello, Oslo 3

Tlf. 55 58 98

Fellestrykk A.s. Oslo 1973

Ansvarsområde

Statens Institutt for Strålehygiene er utøvendetilsynsorgan etter «Lov av .18. juni 19,38 om bruk avrøntgenstråler og radium m. v.».

Tilsynet omfatter alle røntgenanlegg og andre an-legg for ioniserende stråling og alle beholdningerog all bruk av radioaktive isotoper som nyttes i

medisinsk øyemed, og til industrielle og vitenskape-lige formål. Instituttets oppgaver er nærmere spe-sifisert i «Forskrifter om tilsyn med røntgenaiileggog radium m. v.» utferdiget ved kgl. resolusjon av22. oktober 1948 under ovennevnte lov.

Organisasjon

Instituttet er delt i to fagseksjoner, en stråle-fysisk og en strålemedisinsk. Den strålefysiske sek-sjon er videre oppdelt i to avdelinger:

Avdeling I med ansvar for strålevernet innen me-disinsk strålebruk.

Avdeling II med ansvar for strålevernet innen in-dustri, forskning og atomenergi.

Ved begge avdelinger kommer utenom tilsynsar-beidet typekontroll, standardisering, behandling avprosjekter for nye anlegg, utarbeidelse av sikker-hetsnormer, undervisning m. v.

Instituttets personaldosimetri (filmtjeneste) ståradministrativt ved siden av de faglige seksjoner ogavdelinger, og betjener disse.

Stab

I 1972 har vår stab omfattet disse fast ansatte:DirektørOverlegeAvdelingsleder

»OveringeniørKontrollfysiker

Kristian KorenFinn DevikJon FlatbyLeiv BerteigSem MaudalArne Jørgen MoeErik-Anders Westerlund

(permisjon)Torolf BerthelsenJan Johansen (permisjon)Halvor FosmarkHelge AamlidTrond Strickert

Kontrollfysiker Arne Klokk» Finn Welde (vikar)» Liv Gjertsen (vikar)

Sekretær I Astrid MortensenKjemitekniker Wenche Thorbjørnsen

(begynt 1/8)Sekretær II Ida Røste .Teknisk assistent Lars HaugeKontorfullmektig I Eva GøytilKontorassistent Hanne Anundsen

» Else KirkesjøbergMørkeromsassistent Margit JohannessenPreparant Inger Kristin Valle

STRÅLEFYSISK SEKSJON

Tilsynsarbeid

Inspeksjon av strålekilder og beskyttelsestiltak iforbindelse med disse finner sted ved besøk overhele landet. De blir fulgt opp med detaljerte rap-porter og pålegg om utbedring i de tilfelle det ernødvendig, og med utarbeidelse av doseringstabel-ler for den medisinske strålebehandling.

204 oppmålinger av terapiapparater for medisinskstrålebehandling er foretatt ved 134 besøk. Avdisse gjelder 1 besøk helt nytt terapianlegg medomfattende dosekalibrering og fullstendig kon-troll av stråleskjerming, nemlig det nye 60Co-anlegget ved Haukeland sykehus. I 13 tilfella

er det, utenom den rutinemessige kontroll, fore-tatt spesielt besøk av stråletoehandlingsanlegggrunnet endringer og/eller reparasjon av rønt-genapparat. I 2 av disse tilfelle dreier det segom skifting av røntgenrør. Antall steder medterapianlegg i drift ved utgangen av 1972 er 80.

164 anlegg for medisinsk røntgendiagnostikk erkontrollert. Dette representerer et vesentligstørre antall enkeltapparater, da én institusjonmeget ofte kan disponere flere apparater. Sær-lig gjelder dette de større røntgenavdelinger.En slik avdeling inngår da i statistikken somett anlegg. Av større nye røntgenavdelinger bledet i årets løp gjennomgått og inspisert i alt 2.

85 transportable røntgenapparater er kontrollertved kirurgiske avdelinger, røntgenavdelinger ogved andre avdelinger og anlegg. Disse inspek-sjoner er foretatt etter de retningslinjer somble opptrukket i våre sikkerhetsbestemmelserav 1968. Det henvises til nærmere redegjørelsesenere i denne rapporten.

152 apparater for dentalrøntgenfotografering erkontrollert hos privatpraktiserende tannlegerog i offentlige klinikker for tannpleie. Av dissebesøk var 63 i offentlige klinikker. Inspeksjo-nene er fulgt opp med pålegg om utbedring avapparater og cilbeher samt etablering eller mo-difikasjon av eventuelle skjermingsanordningereller — barrierer i alle de tilfeller det har værtnødvendig. Det blir gitt almene aktuelle opp-lysninger og instruksjoner om strålevern ogarbeidsrutine ved dentalrøntgenfotograferingbåde i forbindelse med selve kontrollen og ietterfølgende skriv. Videre gis de informasjo-ner om dentalfilm og fremkalling som anseespåkrevet i hvert enkelt tilfelle. Det viser segtydelig at man på denne måte kan oppnå bety-delige reduksjoner i strålebelastning, noe som

også klart indikerer behovet for gjentatte in-speksjoner.

Tallene viser at antall kontrollerte dental-røntgenapparater nå ligger vesentlig lavere ennhva som har vært vanlig i de senere år. Detteskyldes både at den første ordinære inspek-sjonsrunde nå er helt avsluttet, og at det harvært nødvendig å foreta en viss omprioriteringav instituttets arbeidsoppgaver. Inspeksjonenefordelte seg denne gang over relativt få fylker,med hovedvekt på Oslo, Akershus, Oppland, Te-lemark, Nord-Trøndelag og Nordland. En bety-delig del av inspeksjonene gjelder steder mantidligere har besøkt.

I løpet av årene 1960—72 er det gjennomført3710 strålevernskontroller i private og offent-lige tannklinikker og -kontorer (gjentatte in-speksjoner inkludert).

4 anlegg for røntgendiagnostikk hos kiroprakto-rer er kontrollert.

2 anlegg for diagnostisk veterinærmedisin er kon-trollert.

1 beholdning av radium ble kontrollert, nemligpå Haukeland sykehus. Det ble ikke påvist ra-diumpreparater med lekkasje.

2 kontroller i forbindelse med eventuell forekomstav radongass, nemlig i radiumapplikasjonsromog filmlager på Rikshospitalet.

10 større eller mindre isotoplaboratorier er besik-tiget.

2 strukturrøntgenanlegg for bruk i forskning ogindustri er kontrollert.

21 anlegg for bruk av lukkede radioaktive kilderer kontrollert. De viser følgende fordeling:nivåvakter 11, gramvektsmålere 8, lager foroppbevaring av øvelseskilder 1, lager for opp-bevaring av oljeboringskilder 1.

19 større og mindre anlegg for industriell kvali-tetskontroll med røntgen- og gammastråling erkontrollert.

Typegodkjenneiser

1 løpet av året har instituttet fått seg forelagtfølgende apparater og innretninger til stråleverns-messig typegodkjennelse:

2 transportable røntgenapparater for medisinskbruk.

1 apparat for industriell prosesskontroll med in-nebygget radioaktiv kilde.

2 instrumenter til analyse av mineraler.1 beleggtykkelsesmåler.2 transportable tetthets-Zfufctighetsmålere.

Prosjektbehandling og konsultasjoner

Etter som anvendelse av ioniserende stråling forulike formål innen medisin, industri, forskning ogundervisning raskt øker, blir instituttets arbeids-byrde med vurdering, behandling og forhåndsgod-kjennelse av nye planer og prosjekter for strålings-anlegg stadig større og krever snart like meget tidsom det direkte tilsynsarbeid.

I løpet av året har det fra Departementet, arki-tekter, byggherrer og levcraudørfirmaer blitt frem-lagt tallrike større og mindre prosjekter både innenden medisinske og den tekniske (industrielle) sek-tor. Av planer for noen av de nye medisinske avde-linger eller for utvidelser av allerede eksisterendeavdelinger kan f. eks. nevnes behandling av prosjek-

ter ved Haukeland sykehus, Lærdal sykehus, Riks-hospitalet, Aker sykehus, Haugesund sykehus,Lovisenberg sykehus (Diakonissehusets sykehus),Moss sykehus, Tromsø sykehus og Sentralsykehuseti Trondheim.

Det er blitt ytet en betydelig informasjonsvirk-somhet både i forbindelse med prosjektbehandlingenog dessuten ved andre henvendelser til instituttet.

Anmeldelser av nye apparater og anlegg hos deulike kategorier av brukere løper regelmessig inn tilgodkjennelse, samtidig som all distribusjon elleroverdragelse av radioaktive stoffer og andre stråle-kilder innrapporteres for nødvendig registrering.

Overvåking av personaldoser ved hjelp av film

Denne årsrapporten inneholder som en overgangopplysninger angående overvåking av personaldoserved hjelp av film for 1971 og 1972. Fremtidige rap-porter vil bare ha resultatene fra året som årsrap-porten behandler. 11971 ble det fra instituttet sendtut ca. 3500 kontrollfilmer månedlig. Tallet for 1972

Tabell l a

var ca. 3700. I tillegg kommer kontrollfilmer vedinstitusjoner som har sin egen filmtjeneste. Demålte stråledoser holder seg noenlunde på sammenivå fra år til år.

Yrkesdoser i 1971 og 1972 målt ved instituttetsfilmtjeneste finnes henholdsvis i tabellene la og lb.

Yrkesgruppe

Leger v/rtg.avd. og institutterSykepleiere v/rtg.avd. »Leger v/øvrige avdelingerSykepleiere v/øvrige avdelingerPersonell ved Universiteter og

høyskolerPersonell ved industriell

radiografiOdontologiske institutter og

tannklinikker

Doseekvivalentområde i rem

Doseekvivalent til hele kroppen<1.5

5161593237477

215

371

83

1.5—5 | > 5l

18 219 123

1

1 1

I Doseekvivalent til hender<25 ' 25—75 ! >75

111

; i

Tabell 1 b

Yrkesgruppe

Leger v/rtg.avd. og institutterSykepleiere v/rtg.avd. »Leger v/øvrige avdelingerSykepleiere v/øvrige avdelingerPersonell ved Universiteter og

høyskolerPersonell ved industriell

radiografiOdontologiske institutter og

tannklinikker

Doseekvivalentområde i remDoseekvivalent til hele kroppen<1.5

5131577254594

276

382

69

1.5—5 | > 5!

21 :

2851 '<

i

Doseekvivalent til hender< 25 ! 25—75 | > 75

7

1

Tabellene 2 a og 2 b gir en oversikt over yrkes-doser henholdsvis i 1971 og 1972 for personell ved

Tabell 2 a

institusjoner med egen filmtjeneste. Tabellene erutarbeidet etter tilsendte oppgaver.

Institusjoner

Det Norske Radiumhospital,Montebello

Statistikk foreligger ikke for 1971.Universitetet i Oslo,

BlindernInstitutt for Atomenergi

KjellerInstitutt for Atomenergi

HaldenFysisk institutt,

Universitetet i BergenForsvarets Forskningsinstitutt,

Kjeller

Doseekvivalent tilhele kroppen

< 1.5 ! 1.5—5 | > 5

49

185

127

4

18

21 !

6

Doseekvivalenter i rem

Doseekvivalent tilhender

<25 | 25—75 | >75i

74 o

Doseekvivalent tilTh.gl. og hud

< 10 110—30 >30_

"" !

29* 4**

• 5 av disse til hud.•• 2 av disse til hud.

Tabell 2 b

Institusjoner

Det Norske Radiumhospital,Montebello

Universitetet i Oslo,Blindern

Inst. for Atomenergi,Kjeller

Inst. for Atomenergi,Halden

Fysisk inst.,Universitetet i Bergen

Forsvarets Forskningsinst.,Kjeller

Doseekvivalent tilhele kroppen

<1.5

575

61

127

145

4

14

1.5—5 > 5

32

1

16

2

Doseekvivalenter i rem

Doseekvivalent tilhender

< 25 25—75

56 2

> 7 5

Doseekvivalent tilTh.gl. og hud

< 1 0

42*

10—30

3**

1***

> 3 0

• 14 av disse til hud•• i »

•** til hud

Diverse spesifikke arbeidsoppgaver

A. Bøntgenenheten.Det er foretatt kontroll av røntgenenheten for føl-

gende strålekvaliteter: 10 kV, 0 filter; 29 kV,0,3 mm Al; 43 kV, 0,6 mm Al; 50 kV, 1,0 mm Al;75 kV, 2,0 mm Al; 100 kV, 2,0 mm Al; 150 kV.5,0 mm Al; 170 kV, 0,5 mm Cu; 200 kV, 2,0 mm Cu;250 kV, Thoræus II (Th II); 300 kV, Thoræus III(Th HI); 300 kV, 1,0 mm Fb; 300 kV, 2,0 mm Pb;300 kV, 3,0 mm Pb.

B. Mobil røntgenapparatur.Det refereres til årsrapportene for henholdsvis

1970 og 1971. Instituttet har fortsatt i 1972 gitt in-speksjonen av den mobile røntgenapparatur vedsykehus og andre medisinske institusjoner høy prio-ritet. Et relativt stort antall av disse kontroller erominspeksjoner for å påse at de gitte krav til for-bedring av strålesikkerheten blir etterkommet. Mo-bil/beredskapsapparatur, som ofte lagres nedpak-

6

ket, er nå også blitt inkludert i inspeksjonsprogram-met.

C. Stråledose til pasient og medlemmer av stab vedangiografiske undersøkelser.

Instituttet startet i 1971 et større prosjekt fordosimetrisk og strålehygienisk vurdering av angio-grafiske røntgenundersøkelser. Man finner i årsrap-porten for 1971 en omtale av dette prosjekt mednoen maleresultater. Dette opplegg ble ført videreog intensivert i 1872. Det ble ved rundskriv til syke-husene samlet inn statistikk over denne kategorirøntgenundersøkelser, og ved et utvalg av røntgen-avdelinger, i alt 13, ble det utført omfattende må-linger av stråledose til pasient og medlemmer avstab kombinert med studium av arbeidsteknikken.Ved en røntgenavdeling fikk instituttet anledningtil å foreta spesielle målinger av den spredte strå-ling fra pasient ved gjennomlysning med røntgen-rør i henholdsvis overbords- og underbords posisjon.Som «pasient» ble benyttet et anatomisk fantom.Markarbeidet i forbindelse med dette prosjekt an-sees stort sett som avsluttet i 1972, og i 1973 vil detbli utarbeidet en detaljert rapport over resultatene.Vi har allerede nå en relativt god oversikt oversituasjonen hva disse røntgenundersøkelser angår,og i det følgende presenteres et lite utdrag av deinformasjoner som er fremskaffet.

Angiografiske røntgenundersøkelser foretas vedi alt 50 røntgenavdelinger i Norge (1971), hvoravdog bare 8 avdelinger utførte flere enn 500 under-søkelser i 1971. I tabellen nedenunder finnes gjen-gitt undersøkelsesstatistikken for årene 1970 og1971 i sterkt konsentrert form.

Tabell 3Hyppighet av angiografiske røntgenundersøkelser

posisjon ved strålingens inngangsport på pasientvanligvis ligge innen følgende intervaller:

i Norge.Undersøkelse,

region

Rode (cerebral ang.)Thorax, hjerte m.v.Abdomen, nyre,bekken m.v.UnderekstremiteterDiverse venografierog arteriografier m. v.Lymfografier

I alt

Antall1970

4 91321833185

2 6881138

450

14 557

1971

5 3482 5203 893

2 9901145

48216 378

Fotografering:Gjennomlysning:Filming:

0,5—2,0 R/eksp.0,5—1,5 R/min15—45 R/min

Vi tar så for oss de dosimetriske forhold. Vedfotografering, gjennomlysning og filming vil eks-

De angitte data for filmingen tilsvarer en ekspo-sisjon ved pasientens hud på 3—10 mR/bilde og 75bilder pr. sekund. Da de angiografiske undersøkel-ser ofte innebærer et stort omfang av de ulike radio-grafiske metoder, vil stråledose til pasient anta rela-tivt høye verdier. Stråledose til lege og øvrige med-lemmer av stab vil i sterk gra.d avhenge av hvor-vidt disse personer oppholder seg i røntgenrom ellerikke ved fotograferingen (særlig seriefotograferin-gen) og filmingen. Ved langvarig gjennomlysningmå lege rimeligvis også regne med at bestrålingenav hans hode/skulderregion og kanskje også avhender/underarmer kan bli høy. Alle som arbeideri røntgenrommet skal bære blygummiforkle, ogdenne regel ser ut til å bli overholdt uten unntak.Legens hode- og skulderregion er ubeskyttet, like-ledes vanligvis armer med hender. Ved målingeneble dosimetre festet til legens panne, den ene skul-der, den mest utsatte hånd og dessuten både overog under blygummiforkle i livhøyde.

En kort oversikt over måleresultatene gis i detfølgende. Undersøkelsene er ordnet etter hoved-regionene hode, thorax med hjerte, abdomen mednyre etc. og underekstremiteter. Vi tar først for osspasientdosene.

Cerebrähmgiografier. De hyppigste typer er carotis-og carotis/vertebralis angiografier. Det tas vanlig-vis en rekke enkeltplan- og særlig biplanserier avhodet. Det totale antall eksponeringer kan bli oppmot omkring 100, middeltallet ca. 50. Gjennomlys-ningstiden ligger i de fleste tilfeller innenfor om-rådet 2—15 min. Det er dog i visse situasjoner ob-servert meget lange gjennomlysningstider, nemligover 30 min. Hva dose til pasient angår, er det sær-lig dose til panne, øyets linse og gonadene som harinteresse. Pannedoser i intervallet 20—100 rad ervarlige. Dose til øyets linse er nok noe lavere ennpannedosen, men neppe meget lavere. Vi må derforregne med at linsedosen kan komme opp mot ver-dier på 100 rad ved enkelte undersøkelser. Uteks-perimentering av egnede linsebeskyttere er derforet aktuelt problem. Dose til thyreoidea overstigeri de fleste tilfeller ikke 20 rad. I noen få tilfeller erdosen nesten like høy som pannedosen, hvilket skyl-

des utilstrekkelig innblending av nyttefelt. Gonade-dosen er ved disse undersøkelser lav, nemlig noenfå millirad. For små barn må man dog regne medhøyere gonadedoser, dersom gonadene ikke er dek-ket av stråleabsorberende materiale.

Angiografier i thoraxregionen. Gruppen omfatterførst og fremst alle hjerteundersøkelsene. Hjerte-kateterisering medregnes også, selv om denne under-søkelse ikke er noen angiografi. En rekke andreangiografier i thoraxregionen inkluderes også. Serie-fotografering i to plan, lang gjennomlysningstid ogfilming («cine») karakteriserer arbeidsteknikken.Gjennomlysningstider av størrelse 20—30 min. erikke uvanlige. Ved kombinasjon av hjertekateteri-sering med en eller annen hjerteangiografi har vieksempel på at gjennomlysningstiden har kommetopp mot 50 min. Den samlede tid for filmingen over-stiger sjelden 90 sek.

Huddose til pasient i thoraxregionen (front, side,rygg) har maksimalverdier på ca. 20—70 rad.Thyreoidea mottar doser på opp mot noen få rad.Gonadedosen er for voksne personer 5—50 mradnår dekning ikke anvendes. Gonadene på små barnbør dekkes i størst mulig utstrekning, ellers kangonadedosene bli høyere enn angitt ovenfor.

Abäominälangiografier, Angiografier i abdominal-regionen omfatter mange typer slik som renal-, ab-dominal-, bekken-, eoeliaca-, mesentericaangiografim. v. Det tas en rekke filmserier og enkeltbilder.Ved et sykehus ble det funnet at man i middel tok30 eksponeringer pr. undersøkelse, maksimalverdierfor 9 pasienter var 63 eksponeringer. Disse tall ernoenlunde representative også for andre avdelinger.Gjennomlysningstiden er oftest under 10 min., unn-tagelsesvis opp mot 30 min.

Den maksimale stråledose til hud over abdomenfinnes ordinært i intervallet 20—100 rad, de hyp-pigst observerte verdiene for huddosen ligger om-kring 30—40 rad. Da ovariene ofte faller innenfordet primære stråleknippe, må vi regne med at ova-rialdosen kan bli stor. Den anslåes til i middel åligge på noe omkring 1—3 rad pr. undersøkelse.Testesdose er lavere, omkring 50—200 mrad forudekket scrotum. Vi må dog regne med at vesentlighøyere verdier vil kunne forekomme.

Underekstremitetsangiografiei'. Ved disse angiogra-fier fordeles bestrålingen av pasient over en relativtstor del av kroppen, hvormed huddose for samme

totale antall røntgenbilder ikke blir så utpregethøye som ved abdominalangiografiene. Gjennom-lysningstiden er gjerne kort, noen få minutter. Hud-dose over kroppens frontalside er av størrelse 2—15rad. Gonadedosen, og især testesdose, blir megethøy, men genetisk sett motvirkes dette ved at defleste pasienter er eldre mennesker.

Genetisk dose og benmargsdose. Ved den mer inn-gående bearbeidelse av vårt materiale skal vi gjøreet overslag over disse størrelser. Visse preliminærevurderinger tyder på at de angiografiske røntgen-undersøkelser neppe bidrar med mer enn 0,5 mrad/person pr. år, hvilket ikke utgjør mer enn høyst5 % av den samlede diagnostiske genetiske dose.For den midlere pr. capita benmargsdose er detsannsynlig at disse undersøkelser teller relativt mer,kanskje opp mot 10—20 % av den samlede befolk-ningsdose fra røntgendiagnostikken.

Stråledose til lege og medlemmer av stab er imange tilfeller lav. Av og til mottar dog lege rela-tivt høye doser. Når lege er plassert nær pasientved seriefotografering og filming vil stråledose oftebli høy. Dette inntreffer særlig ved cerébralangio-grafi og angiocardiografi. Dosen til legens hode/skulderparti kan da lett komme opp i verdier på20—50 mrad pr. undersøkelse og undertiden ogsåanta verdier opp mot, og endog over 100 mrad. Vedkompresjon under carotisangiografi er legen særligutsatt. Hånddosen, som vanligvis er overraskendelav, kan da bli meget høy dersom hånden ubeskyttetkommer i eller meget nær, primærstrålefeltet. Ar-rangement av effektiv og egnet beskyttelse i slikesituasjoner er derfor en absolutt nødvendig for-holdsregel.

Langvarig gjennomlysning kan også som rimeliglede til at dose til lege antar høye verdier. Eksem-pel på slike situasjoner har man ved hjertekateteri-sering, eventuelt hjertekateterisering kombinert medangiocardiografier. Ved gjennomlysning med rønt-genrør i overbords posisjon er eksposisjonshastig-het i høyde med legens overkropp og hode ca. 10ganger så høy som når røntgenrør er arrangert iunderbords stilling. En nærmere vurdering av disseforhold er, som ovenfor beskrevet, gjort ved om-fattende fantommålinger. Ved apparatur som for-trinnsvis er beregnet for undersøkelser med gjen-nomlysning bør derfor røntgenrør helst være plas-sert i underbords posisjon. For apparatur med rønt-genrør i overbords posisjon finnes det visse be-skyttelsesanardninger (blygummi, teleskopisk tubus

8

m. v.) som kan monteres til rørhette/blender. Disseanordninger har foreløpig av forskjellige grunnerikke fått særlig utbrsdelse.

Bestrålingen av det øvrige personale er vanligvislav da de angjeldende personer i langt større ut-strekning enn radiologen kan ta opphold i kontroll-rom når bestråling pågår. I en viss utstrekning gjel-der dog dette ikke for anestesipersonalet.

En preliminær rapport over de innledende målin-ger av stråledose til pasient og stab ble fremlagtpå den nordiske radiologkongress i Bergen somme-ren 1972.

D. Dentalrøntgen.

I 1972 har instituttet fått seg forelagt til gjen-nomgåelse og vurdering omlag 120 planer for nyedentale klinikker og kontorer (eventuelt ominnred-ning eller fornyelse av røntgenutstyr). Av disse pla-ner gjelder 18 Folketannrøkten, hvis prosjekter pået tidlig stadium innsendes gjennom Departementetog senere også mer detaljert utarbeidet gjennomdet firma som skal levere og montere utstyret. Detopprinnelige prosjekttall blir dermed redusert til102. Da ikke få planer blir betydelig omarbeidet førde kommer til utførelse, og dermed innsendes på ny,kan man anslå den reelle økning til omlag 85, derknapt tredjeparten faller på den offentlige sektor.

Fortsatt utbygging av Folketannrøkten, og privat-praktiserende tannlegers utstrakte ominnredningerog overflyttinger til mere moderne og hensiktsmes-sige lokaler, foruten tallrike nyetableringer og ut-skiftinger av apparater, gjør det imidlertid nå real-istisk å regne med en normal tilgang på gjennom-snittlig 110 apparater pr. år til inspeksjon i årenefremover. På grunn av spredningen over hele lan-det, vil dette representere en relativt stor inspek-sjonsbyrde.

Det totale antall ordinære dentalrøntgenapparateri landet ved utgangen av 1972 lå nær opp mot 2900,hvorav omlag 1050 offentlige. I tillegg til dettekommer et ganske lite antall meget avanserte spe-sialapparater for helstatusopptak på én enkelt film,og for kjeve- og skallefotografering.

Da størstedelen av befolkningen kommer i kon-takt med de dentale røntgendiagnostikkapparater istadig økende utstrekning, er det av vesentlig be-tydning at denne spesielle medisinske anvendelse avrøntgenstråling vil medføre så liten strålebelastningsom mulig. Ved de ulike tekniske og praktiske for-bedringer som har vist seg gjennomførbare, har manoppnådd å kunne redusere den normale gjennom-

snittlige hudeksposjsjon pr. eksponering fra 2—4 R i1961 og ned til ca. 0,45 R nå, foruten at det bestråltefelt er forminsket til hva som er strengt nødvendig.En ytterligere generell reduksjon vil kanskje kunnebli mulig i fremtiden. Stråledose til betjening kanlett bringes ned til et meget lavt nivå, eventueltelimineres helt ved passende tiltak. For å kunneoppnå disse gode resultater så vidt mulig over alt,vil det være påkrevet å foreta ny kontroll på mangeav de steder som ble inspisert før de nåværendestrålevemskrav var blitt etablert.

E. Kontroll av det nye anlegg for kobolt-60 tele-terapi ved Haukeland sykehus.

Det nye stråleterapisentrum ved Haukeland syke-hus var ferdig sommeren 1972. Anlegget omfatterblant annet et kobolt-60 strålebehandlingsapparat(Mobaltron-80, 9000 Ci 60Co). Instituttet foretok enomfattende kontroll av terapilokalet og apparatet.Forholdene ble funnet tilfredsstillende skjermings-messig sett. Det ble i sakens anledning samarbeidetmed den nye sjefsfysiker på Haukeland sykehus,dosent A. Dahler.

F. Radon i radiumapplikasjonsrom og filmlager påRikshospitalet.

Da man hadde mistanke om at film ble unormaltmeget svertet i filmlageret på Røntgenavdelingenved Rikshospitalet, ble det foretatt spesielle målin-ger av radon og radondøtre i dette rom. Til dissemålinger ble den apparatur benyttet som er kon-struert for måling av radon i gruver. Den konsen-trasjon som ble funnet av radon og radondøtre, eri samsvar med de verdier man kan finne i vanligebetonghus, og kan ikke lede til noen urimelig rasksvertning av filmen.

Liknende målinger ble også foretatt i radium-applikasjonsrommet ved sykehuset. Rommet haddeda vært avstengt siden dagen i forveien. De verdiersom ble funnet ligger nær den naturlige bakgrunni et betonghus og langt under de maksimalt tillattekonsentrasjoner for yrkespersonale.

G. Teknisk kontroll av bløtstråleterapiapparater.I årsrapporten for 1971 ble et mulig strålingsuhell

med et bløtstråleterapiapparat beskrevet. Apparaterav denne kategori skal være utstyrt med et blokke-ringssystem slik at stråling bare kan innkoples nården korrekte kombinasjon av rørspenning (kV) ogfilter er innstilt. Denne sikringsmekanisme har mu-ligens sviktet i det tilfelle som ble beskrevet, og det

kan da tenkes at man har foretatt behandlingen vedkombinasjonen 50 kV, «0» filter i stedet for denkorrekte innstilling som i dette tilfelle skulle være10 kV og «0» filter. Ved den dosekontroll soen regel-messig utføres av vårt institutt, foretar vi også enkontroll av sikkerhetssystemets funksjon, men vikan ikke lett vurdere slitasje, begynnende brenningav kontakter og andre mekanisk/elektriske svak-heter som senere kan lede til alvorlig svikt i sikker-hetssystemet. Instituttet har derfor pålagt røntgen-firmaene å foreta en årlig teknisk kontroll av sy-stemet. Kontrolldatoen skal påføres et kort som erfestet til apparatet. Dersom instituttets fysikerefinner at det har gått mer enn ett år siden sistetekniske kontroll, skal sykehus og røntgenfirmavarsles skriftlig.

fl. Strålehygiene ved skjermbildefotografering.

Vår filmtjeneste viser at personalet ved skjerm-bildefotografering i mange tilfeller får relativt høyestråledoser. Vi begynte derfor i 1972 å arbeide medå få en bedre oversikt over strålehygieniske forholdved skjermbildefotografering. Foreløpig har vi hattkontakt med Statens Skjermildefotografering, menvi tar i 1973 sikte på å dekke andre institusjonersom utfører skjermbildefotografering.

Det er ved siden av vanlig strålevernskontroll avapparater foretatt måling av stråledoser til skjerm-bildefotograferte personer og nøyaktig kartleggingav strålenivå i lokalet rundt et apparat. Videre harvi studert arbeidsteknikk og det sentrale opplegg.Det vil bli gitt informasjon til personalet om resul-tatene.

Vi har kommet til følgende foreløpige konklu-sjoner:

1. Høye stråledoser til personalet skyldes først ogfremst holdning eller støtting av personer vedfotografering. Dette gir 100—1000 ganger størrehudeksposisjon pr. eksponering enn normal foto-grafering.

2. Plasseringen av skjermbildeapparatet i lokaleter viktig da man i enkelte retninger får kraftigsekundærstråling fra apparatet. Det er mangearbeidsplasser i et lokale ved skjermbildefoto-grafering. Ugunstige arbeidsplasser er kartlagt.

3. Stråledoser til skjermbildefotograferte personer:Hudeksposisjon, rygg: 210 mR/eksp.Midlere benmargsdose: 30—10 mrad/eksp.Gonadedose, menn: 0,17 mrad/eksp.Gonadedose, kvinner: 0,43 mrad/eksp.Middeldose, foster: ca. 0,5 mrad/eksp.

Ved venting foran skjermbildeapparat mottasgonadedoser på opptil 1,0 mrad.

4. Gonadedoser og fosterdoser kan best reduseresved reduksjon av strålefeltet. Målinger viser atbruk av blygummiforkle ved skjermbildefoto-grafering har mindre betydning.

/. Vurdering av röntgenbilders kvalitet.

Det er viktig både uiagnostisk og strålehygienisksett at man får adekvat informasjon ved en rønt-genundersøkelse. Strålehygieni3k sett er det ogsåviKtig at man får denne informasjonen med lavestmulig stråledose til pasient. Omeksponeringer ogovereksponering kan da unngås.

Det samarbeides med Statens Skjermbildefotogra-fering om en praktisk metode for objektiv vurde-ring av bildekvalitet. Metoden er foreløpig delvisutviklet til bruk ved vurdering av skjermbildekvali-tet. Den bygger da på måling av svertning i vissedefinerte områder i thorax og på vurdering av kon-trast i disse områdene. Det er konstruert et spesieltfantom til dette bruk.

Metoden er praktisk til sammenlikning av film-typer, emulsjonskvalitet og fremkallingsprosedyrer.Den er også praktisk for valg av optimal apparat-innstilling. Metoden gir et godt grunnlag for vur-dering av bildekvalitet mot stråledoser til skjerm-bildefotograferte personer.

Det er planlagt å trekke inn andre parametre somskarphet for å kunne gi en mer fullstendig analyseav hele det registrerende system.

Videre er det planer om å utvikle metoden forbruk i andre områder av røntgendiagnostikken.

J. Måling av radon i gruver.

Radonmålingene som ble startet i de norske gru-vene 1971, ble foreløpig fullført 1972 i samarbeidemed Institutt for Bergverk NTH. De viktigste delerav kontrollmålingene skal referes her.

U t s t y r

Radon:

Victoreen 666 dosimeter med selvkonstruert ioni-sasjonskammer.

«Sievert propan» 4,8 liters prøvebeholdere AECEvacuum pumpe. Surveyor potensimeterskriver.

Kalibrering ved radonstandard og ved parallell-målinger i svenske gruver.

10

Radondøtre:Gelman batteridrevet luftprøvetaker. NE Sealer

med alfaprobe.

Radon i vann:Flerkanals y-analysator.

y-eksposisjon:Herfurth geigerteller.

Andre målinger er:

Barometertrykk, temperatur, luftfuktighet.

Tabell 4.Resultat av orienterende målinger av radondatterkonsentr. (pCi/1)

i norske gruver (5/5-71 til 31/12-72).

Radondatterkonsentr.

Gruvenes navn

<3pCi/l

KillingdalStjernøySkalandSkorovasLøkken

(Nygruva)RødsandGlasrumTverrfjellet

3—10pCi/l

KnabenBråstadSydvar angerAltermarkLøkken

(Wallenberg,Fagerli)

BidjovaggeSulitjelma

10—30 pCi/1

OlavsgruvaFosdalenSulitjelma

(Bursi)

Antall gruver målt:% av de undersøkte:Antall arbeidsplassermålt:% av de målte:Antall mann direkteknyttet til målepkt.(arbeidsplasser):%-vis fordeling:Antall arbeidere totalti de undersøkte gruver:%-vis fordeling:

GrongRendalsvikStore Norske

1146,8

72

53,0

261

56,0

93349,8

(Giken-Charlotta I+II,Hankabakken I+IIinkl. Sorjus)

MofjelletBleikvassli

939,2

37

27,1

115

24,7

59031,6 ,

313,0

27

19,9

SO

19,3

349

18,6

23100

136

100

466

100

1872100

I tabellen er satt opp en oversikt over de norskegruvene delt opp etter midlere radondatterkonsen-trasjon på arbeidsplassene. 30 pCi/1 er hygieniskgrenseverdi.

K o n k l u s j o n .Radonkonsentrasjonen i norske gruver er ikke

høy.Gruvearbeiderne kan deles inn i grupper etter ar-

beidsforhold:

Tabell 5.

<3pCi/l | 3—10pCi/l933 mann

5 0 %

590 mann

3 0 %

10—30 pCi/1

349 mann

20%

(Totalt antall gruvearbeidere 1872.)

Målingene gir forholdene i hver gruve for den tidmålingene ble utførte. Det kan opptre årstidsvaria-sjoner som en ikke har oversikt over. Målingene måfortsettes for de gruvene som har større radon-datterkonsentrasjon enn 1/3 av hygienisk grense-verdi og for nye gruver. Det er ønskelig at det blirgitt ut forskrifter vedrørende radon i norske gruver.

K. Cesium 187 i norske samer.Med en ekstrabevilgning på kr. 4500 fra Sosial-

departementet fortsatte instituttet med de årligehelkroppstellinger av samer fra Kautokeino. Vedhelkroppsmåling får man bestemt kroppsinnholdetav cesium 137, og herav kan den tilhørende gene-tiske dose beregnes.

Ved årets undersøkelse deltok 76 voksne samer avforskjellige yrker og med ulike kostholdsvaner. Må-

11

lingene viste at den gene' ke årlige tilleggsdose fracesium 137 for gruppen fjellsamer og andre samerlå på henholdsvis 50 millirem og 33 millirem. Idenne beregningen er de målte aktivitetene fra mars1972 lagt til grunn.

En måling av årstidsvariasjon av kroppsaktivitetsom ble foretatt i 1970 på en gruppe flyttsamer ty-der på at måling av kroppsaktiviteten i mars gir etgodt gjennomsnitt for året. Samenes kroppsinnholdav cesium 137 viser en nedtrapping som svarer tilen halveringstid på 5—6 år. I forbindelse med må-lingene ble det samlet inn en del kjøttprøver formåling av cesium 137 i reinskjøtt. Disse malingeneviser bare en svak nedtrapping av det spesifikkeinnhold av cesium 137 over de 6 siste år.

Ar

nCVkg

1968

44,4

Tabel

1969

37,3

1 6.

1970 | 1971

37,4 | 36,7

1972

30,7

Nedgangen i kroppsinnhold av cesium 137, hos sa-mer kan ikke forklares ut fra radioaktivitetsinnhol-det i reinskjøtt. Det ser ut som en kostholdsom-legging spiller en stor rolle, og det er mulig en her-etter vil finne en svakere nedgangsrate i kropps-innholdet av cesium 137 i norske samer.

L. Isotoplaboratoriet.

Ved isotoplaboratoriet som Statens Institutt forStrålehygiene låner ved Universitetet, Blindern, erdet blitt utført kalibrering av måleutstyr for 137Csi kjøtt. Til kalibreringen er nyttet standardløsningi 137Cs fra IAEA.

108 prøver av reinskjøtt er preparert og målt.Staben ved laboratoriet har fulgt flere aktuelle fore-lesningsrekker.

M. Måling av radioaktivt nedfall.

Det totale betainnhold i luften over Montebelloovervåkes ved én ukentlig prøve. Aktiviteten harligget under 0,3 pCi/m3 som er nedre praktiske må-legrense for det utstyret vi disponerer.

Drikkevannsprøver fra Oslo og Bærum blir under-søkt én gang i måneden for totalt betainnhold, oginnholdet varierte mellom 3 og 10 pCi/1.

Nedbøren for oktober måned ble samlet opp, ogdet totale betainnholdet ble bestemt til 0,4 mCi/km2

som tilsvarer 93 pCi/1 nedbør i gjennomsnitt.De målte aktiviteter er lave for samtlige måle-

objekt og kan for tiden ikke tillegges noen helse-messig betydning. — Målingene opprettholdes pågrunn av måleberedskapun.

Forelesninger

Røntgenograf skolen.

Oslo kommune v/Ullevål Sykehus startet høstse-mesteret 1969 Røntgenografskolen med første elev-opptak fra vårsemesteret 1970. Den skal blant annetgi sykepleiere en grundig utdannelse i strålehygieneog strålebiologi. Av emner som forelesere fra vårtinstitutt har dekket, kan nevnes dannelse av rønt-genstråling, vekselvirkning mellom ioniserende strå-ling og materie, måling av ioniserende stråling,strålebeskyttelse ved diagnostikk og terapi, bruk avradioaktive stoffer i medisinen, strålevernslovgiv-ning, maksimalt tillatte doser, strålevirkninger, fak-torer av betydning for strålereaksjoner, sene skaderog forandringer av arvestoffet etter bestråling. Un-dervisningen strekker seg over 80 timer inklusive2 prøver og blir avsluttet mtå eksamen.

Det fjerde kurs ble avholdt våren 1972. 22 full-førte kurset.

Det femte kurs startet i mai 1972 og ble avslutteti november. 24 fullførte kurset. For begge kurs vareksamensresultatene tilfredsstillende.

Til sammen har instituttet gitt 126 forelesnings-timer ved Røntgenografskolen i 1972.

Autorisasjonskurs i industrielt strålevern.

Sammen med Reaktorskolen ved Institutt forAtomenergi (IFA) har vårt institutt arrangert ettautorisasjonskurs i industrielt strålevern på 5 da-ger med avsluttende eksamen. Ansatte ved SIS hargitt 15 forelesninger ved kurset og i tillegg ledetde fleste av de praktiske eksperimentene. IFA harbidratt med 5 forelesningstimer og stilt undervis-ningsmateriell til rådighet.

LOBAKON-kurs.

LORAKON-prosjektet skal i en krisesituasjonmuliggjøre lokal kontroll av radioaktiv forurensningi sivilbefolkningens næringsmidler. I alt er det 80stasjoner rundt i landet. I instituttets regi bli detarrangert en ukes beredskapskurs i Oslo i forbin-delse med prosjektet. Deltakere (13 stykker) var

12

offentlige leger, veterinærer og andre som har til-knytning til LORAKON. Ansatte ved instituttet gai alt 15 forelesningstimer og ledet laboratorieøvel-sene.

Kurs i strålingsfysikk ved Forsvarets Forsknings-institutt (FF1).

Fysikere fra SIS har deltatt i undervisningen vedkurs i strålingsfysikk ved PPI, Kjeller og gitt til-sammen 10 forelesningstimer.

Kurs i strålehygiene for medisinsk personell.Fysikere fra SIS har gitt et kurs i strålehygiene

for personalet ved Røntgeninstituttet, Storgt. 40,Oslo. Det ble gitt i alt 11 forelesningstimer. Fore-lesningene ble stensilert. Kurset skulle egne segogså ved andre røntgenavdelinger, muligens noe be-skåret.

I tillegg til de nevnte kurs der flere av de ansattehar deltatt kommer følgende forelesninger:

K.Koren: Universitetet i Oslo: «Teknikk ogstrålehygiene i røntgendiagnostik-ken».

Sentralsykehuset i Akershus:«Strålefysikk» for røntgenperso-nalet.

WHO-seminar i Kiel: «The Placeand Need for Medical Physics inRadiation Protection».

Norsk Sveiseteknisk Forening:«Strålehygieniske vernetiltak i in-dustrien».

Sentralsykehuset i Akershus:«Strålevern for pasientene».

J. Flatby Statens Helsesøsterskole: «Stråle-fysikk og strålehygiene». Foreles-ninger for to kull.

Statens Sykepleierskole: «Stråle-hygiene i medisinsk radiologi». Fo-relesninger for to kull.

Akershus fylkessykehus: «Elemen-ter av strålingsfysikken. Stråle-hygiene i medisinsk røntgendia-gnostikk».

T.Berthelsen:

H.AaniHd:

Norsk Sykepleierforbunds over-bygningskurs for røntgensykeplei-ere: «Seks forelesningstimer i strå-lehygiene ved 1 kurs.»

Kodak-kurs: Ved hvert kurs er detgitt 3 forelesningstimer over føl-gende tema: «Elementer av strå-lingsfysikken og dosimetrien»,«Beskyttelse av stab i medisinskradiologi», «Beskyttelse av pasienti røntgendiagnostikk». Forelesnin-ger er holdt ved 3 kurs i Oslo, etkurs i Fredrikstad og i Bergen.

Ullevål sykehus: Forelesning i ge-nerell strålehygiene.

Autorisasjonskurs i industrieltstrålevern: «Enheter for strålingi dosimetrien».

Nordisk Forening for MedisinskRadiologi, 32. kongress, Bergen:«Stråledose til pasient ved angio-grafiske røntgenundersøkelser».(Sammen med T. Strickert og H.Fosmark).

Norsk Sykepleierforbunds to over-bygningskurs for røntgensykeplei-ere: «Bruk av isotoper i medisin».

Kurs i målemetoder for radioakti-vitet ved Institutt for Atomenergi,Kjeller.

Kurs i strålevern ved industriellradiografi ved Rosenberg Verft,Stavanger, Moss Verft, Moss ogLuftforsvarets Forsyningskom-mando, Kjeller.

Kurs i strålevern ved SørlandetsTekniske skole, Grimstad og Kri-stiansand Lærerskole.

13

T. Strickert: Kurs i offentlig helsearbeid for le-ger: «Strålingsfysikk og strålehy-giene».

A.Klokk: Kurs i strålevern ved industriellradiografi ved Rosenberg Verft,Stavanger, Moss Verft, Moss ogLuftforsvarets Forsyningskom-mando, Kjeller.

Publikasjoner og rapporter

K. Koren: «Abnahme der Energie von Rönt-genstrahlung in gewebeähnlichemMaterial» (doktoravhandling).

J. Platby,H. Fosmarkog T. Strickert: «Stråledose til medlemmer av stab

og pasient ved angiografiske rønt-

genundersøkelser». Fremlagt i 2foredrag ved Den 32. kongress avNordisk Forening for MedisinskRadiologi i Bergen. Stensilert tekstav foredragene distribuert vedkongressen og til en rekke inter-esserte personer.

Medlemskap i komiteer

K. Koren: Statens råd i strålehygieniskespørsmål.

OECD/Nuclear Energy Agency.

Den internasjonale kommisjon forstrålevern (ICRP), Komité 4.

L. Berteig: Det midlertidige Atomskipsråd.(Personlig varamann: H. Aamlid.)Det interdepartementale utvalg for

H. Aamlid:

sikkerhet ved boring etter under-sjøiske petroleumsforekomster.(Personlig varamann: T. Berthel-sen.)Observatør ved Sikkerhetsutval-get, IFA.

Sekretær i Statens Råd i Strålehy-gieniske Spørsmål.

K. Koren:

J.Flatby:

Deltagelse i møter, kongresser m.v.

Invitert til et WHO/IAEA seminari Kiel 10.—22. april om «Trainingand Education of Medical Physi-cists». L. Berteig:

Forestod et møte for ICRP, Ko-mité 4 på Voksenåsen i Oslo 19.— s. Maudal:23. juni.

Invitert til et WHO panel over«Use of Radiation for Research on H. Aamlid:human beings».

ments. Otaniemi, Finland, 9.—11.august.

Symposium om radioaktivt avfall,Paris (IAEA-OECD).

Den 3. internasjonale konferanse imedisinsk fysikk 30. juli—4. au-gust.

IEC-konferanse vedr. mikrobølge-stråling, Athen.

IAEA/WHO Symposium on Dosi-metry techniques applied to agri-culture, industry, biology and me-dicine. Wien, 17.—21. april.

International symposium on theplanning of radiological depart-

Fysikere fra instituttet har ellers deltatt i føl-gende kongresser og møter:

Den 32. kongress av Nordisk Forening for Medi-sinsk radiologi, Bergen 14.—17. juni.

Nordisk ekspertmøte om radioaktivt avfall ogkjerneenergi, Lysebu 21.—22. september.

14

Utenlandske besøkende

Professor A. A. Moiseev fra Sentralinstituttet forhøyere medisinsk forskning i Moskva foreleste omstrålehygienen i Sovjetunionen.

Dr. W. Seelentag fra Verdens Helseorganisasjoni Geneve diskuterte mulighetene for fortsatt sam-arbeid mellom våre institusjoner.

Dr. E. Wallauscheck fra Nuclear Energy Agencyi Paria la frem planer om forandringer i den dei'-værende organisasjon og ba om norsk reaksjon påforslagene.

Strålemedisinsk seksjon

Den medisinske seksjon er nå etablert i det nyePatologibygg på Rikshospitalet, hvor overlege De-vik som dosent i radiopatologi bestyrer laboratorietfor radiobiologi under Institutt for patologi.

Den medisinske seksjon samarbeider med den fy-siske seksjon om de strålehygieniske problemer,hvor biologiske og medisinske synspunkter gjør seggjeldende ved siden av de mere spesifikke fysikalskeproblemer. Dette gjelder f. eks. hvor det kan væretale om overdosering med stråling, eller hvor radio-aktivitet er til stede og kan opptas i levende orga-nismer.

11972 har samarbeidet også omfattet forberedel-ser i forbindelse med kjernekraftverk samt proble-mer vedrørende mikrobølgestråling og laserstråling.

Overlege Devik har i samarbeid med overlege S.Hagen, Ullevål sykehus ført videre undersøkelserav virkninger i tarm etter røntgenbestråling og et-ter krefthemmende stoffer, som har vært applisert

gjentatte ganger med mellomrom av varierendelengde.

Resultater ble fremlagt ved European StudyGroup for Cell Proliferation's møte i Sandefjord27.—30. juni, og manuskript er ved årsskiftet undertrykking i Virchows Archiv.

I desember deltok han i møte i Stockholm arran-gert av Svenska Nationalkomittén för Strålskydds-forskning.

Opplysningsarbeid :

Strålebiologi og strålehygiene er forelest ved:Sanitetsoffiserskurs.Oslo kommunes røntgenografskole.Institutt for Atomenergi.Statens Helsesøsterskole.Kurs i offentlig helsearbeid for leger.LORAKON-kurs.For medisinske studenter: Forelesninger i stråle-

hygiene og strålevirkningers patologi.

Summary in English

The State Institute of Radiation Hygiene operateson the basis of «Act of 18th June 1938 concerninguse of roentgen radiation, radium etc». This reportdeals introductorily briefly with the organizationof the Institute, being divided into a radiophysicsand a radiomedical section. The radiophysics sectionis again divided into two departments, the first dea-ling with medical use of radiation sources, the se-cond with radiation used in industry, research, hig-her education and atomic energy.

Physics section.

The present report contains a list of the surveil-lance work carried out all over Norway. Tuis Insti-tute ia responsible for dosimetry regarding radia-

tion treatment of patients in the country. This haslead to 204 calibrations of such equipment in thecourse of 1972 besides safety evaluations of thesame installations. Similarly, roentgen diagnosticequipment has been inspected in 164 clinics, manyof them having two or more installations. Specialemphasis has been placed also in 1972 on roentgenapparatus used specifically in surgery. 88 suchunits have been inspected explicitly.

With the surveillance of 152 dental roentgen ap-paratuses, the inventory of the total stock of some2900 dental installations in Norway has been com-pleted. Future inspections in this field will be limi-ted to new installations and to equipment whichhas undergone major repairs.

15

One hospital using radium was inspected and noleakage was found. In addition 10 medical clinicsusing open radionudides have been inspected.

In the industrial field 21 installations of radio-isotopes used for process control and 19 radiationsources used for quality control were routinely in-spected.

Of prototypes eight types of equipment were sub-mitted for approval.

In the surveillance of individual radiation doses,Table la and Table lb represent the data observedby the State Institute of Radiation Hygiene, whileTable 2a and Table 2b are compiled from data mea-sured by other institutions with built in health phy-sics departments.

Of more specific tasks, further refinement in thedetermination of the R-unit in the range between10 kV and 0 filtration to 300 kV and 3,0 mm Pbfilter was attempted.

The surveillance of mobile roentgen equipmenthas also in 1972 been given special attention be-cause this equipment often leads to high patient andstaff doses.

The technique of angiography is steadily growingin importance, and we have continued and intensi-field the work in this area started in 1971. Statisti-cal data as for angiography have been gathered(see table 3 in Norwegian text). Thirteen radiologi-cal departments were selected for a more thoroughsurveillance. Doses received by patients and mem-bers of the staff have been measured and operatio-nal procedures have been studied. Special measure-ments with an anatomical phantom have also beencarried out. The work in the field has mainly beencompleted in 1972, and the results will be published.16 378 angiographic examinations were carried outin Norway in 1972. Common doses received by pati-ents in different types of angiographic examinationsare listed in table 7.

Table 7.

Angiographic examinationCerebralangiographyAngiography of the thorax-regionAbdominalangiographyLower extremeties angiography

Skin dose (rad)

20—10020— 7020—100

2— 15

Doses received by the members of the staff de-pend strongly on operational procedures.

Regarding dental radiography the number of den-tal installations surveilled in 1972 is less than inthe previous years. As the majority of the popu-lation regularly is subjected to dental radiography,we set heavy demands on both equipment and wor-king technique. The average exposure per dentalfilm is about 0,45 R over a minimum area.

Our surveillance of individual radiation dosesshows that members of the staff in photofluoro-graphy receive relatively high doses. In 1972 westarted working to get a better general view of theradiation hygiene in photofluorography. Doses topatients and to members of the staff have beenmeasured and operational procedures have beenstudied. Means for reducing doses have been em-phasized.

The 137Cs content in a group of 76 Norwegianlapplanders have been measured also this year. Thegenetic dose of the reindeer breeders is now about50 mrem per year, while for lapplanders of otherprofessions the genetic dose is 33. Our observationsshow that under the present conditions the half-life of their body contents is five to six years.

The measurements of the amount of radon in theair in Norwegian mines have been continued andtemporarily completed in 1972. Our conclusion isthat the amount of radon in Norwegian mines ismoderate. Results from different mines are listedin table 4 in the Norwegian text. We can classifythe miners according to working conditions (seetable 5 in the Norwegian text).

As can be judged from the report, much work hasbeen dedicated to information on radiation hygienein the form of lectures, papers and training courses.We have ample proof that informative efforts ofthis kind have preventive effects.

Medical section.

The medical section cooperates with the physicssection on problems in radiation hygiene where bio-logical and medical viewpoints have to be takeninto consideration, e.g. in cases where overdosageof radiation is suspected, or radioactive substancesmay come into contact with living matter.

It also participates in the Nordic cooperation onproblems in radiation hygiene.

Experiments are continued with the intestinalcrypts as a model of a cell population, being exposedto radiation and to cytostatic agents.

16