Årsrapport 2016 - hl-senteret · inneholde mye nytt stoff fra villa grande i krig og fred. på...
TRANSCRIPT
Årsrapport 2016
Innhold
Direktøren har ordet 4
Styrets beretning 6HL-senterets styre 7
Viktige aktiviteter 8
Andre aktiviteter 13
Økonomi 14
Personalforhold og miljø 16
Årsregnskap og balanse med noter 2016 17Revisors beretning 28
Utvalgte publikasjoner 30
Utvalgte foredrag og kurs 33
Utvalgte konferanser og seminarer 37
Program og arrangementer 39Foredrag og samtaler 40
Lørdagsforedrag 41
Venneforeningen 42
Styret i HL-senterets venneforening 43
Konserter 44
HL-senterets ansatte 2016 45
3
Sterk fagkompetanse og høy aktivitet
Året 2016 var preget av hektisk aktivitet og godt arbeid fra de ansatte på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Senteret merker en økende etterspørsel etter vår kunnskap fra det offentlige og god tilstrømning av besøkende til våre ulike arrangementer.
4
direktorater og andre offentlige instanser og fra
organisasjons-Norge og medier. HL-senterets
arbeid med den nye befolkningsundersøkelsen om
holdninger til jøder og andre minoriteter pågikk
gjennom hele perioden. Det er ventet stor interesse
for resultatene når disse presenteres i desember
2017. Samtidig skal også minoritetsundersøkelsen
om holdninger og erfaringer blant jøder og muslimer
legges fram. Senteret gjennomførte også i 2016 en
pilotstudie om antisemittisme i mediene, og denne
ble en del av grunnlagsmaterialet i forbindelse med
regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme som
ble lagt fram høsten 2016.
HL-senteret var en av partnerne til UiO da Senter
for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hat-
kriminalitet og politisk vold (C-REX) ble opprettet
i 2015, og gjennom 2016 har to av senterets
seniorforskere vært tilknyttet prosjekter ved det
nye senteret. Det er også planlagt at HL-senterets
undervisningsavdeling vil bidra til å formidle C-Rex’
forskningsresultater.
Arbeidet med rapporten Å bli dem kvit fra 2015, der
historikere fra HL-senteret dokumenterte at 66
norske rom ble deportert til Auschwitz-Birkenau
hvorav bare fire overlevde, ble fulgt opp i året som
har gått gjennom arkivarbeid i Belgia og Frankrike.
En bok rettet mot et allment interessert publikum,
basert på rapporten og arkivfunnene, vil bli publisert
i 2017. Gjennom hele fjoråret har det også blitt
arbeidet med en bok om Villa Grandes mangslungne
historie fra byggestart i 1917. Boken vil bli utgitt i
jubileumsåret 2017, men allerede nå vet vi at den vil
HL-senteretStiftelsen Senter for studier av Holocaust og livssyns-
minoriteter (HL-senteret) er et forsknings-, dokumentasjons-
og formidlingssenter med fokus på Holocaust og andre
folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn.
Senteret rommer utstillinger, bibliotek og kafé, og holder
til i den kulturhistoriske eiendommen Villa Grande i Huk
aveny 56 i Oslo. HL-senteret arrangerer også besøk og tilbyr
undervisnings- og kursopplegg for skoleklasser, lærere
og andre grupper.
Året 2016 var preget av stor grad av uro og
usikkerhet internasjonalt. Flyktningsituasjonen forble
prekær og uavklart i mange land, og situasjonen i
Europa etter Brexit, og på verdensscenen etter
presidentskiftet i USA, gjør at mye som tidligere
virket sikkert nå synes å være i spill. En slik situasjon
gjør HL-senterets forskningsfelt, som inkluderer
Holocaust og andre folkemord, antisemittisme,
rasisme, menneskerettigheter og minoriteters
vilkår i moderne samfunn, stadig svært aktuelt.
Dette understrekes av at senteret stadig får
henvendelser om faglig bistand fra departementer,
inneholde mye nytt stoff fra Villa Grande i krig
og fred.
På formidlingsfronten videreførte HL-senteret
og Universitetet i Oslo sin åpne forelesningsserie
på lørdager i Gamle Festsal med tittelen «Krig,
okkupasjon og oppgjør». Serien har vært en enorm
suksess siden den startet opp i 2015 i forbindelse
med 70-årsmarkeringen av andre verdenskrigs slutt.
Foredragsserien vil videreføres i 2017.
Det er allment en sterk interesse for våre søndags-
foredrag, konferanser, seminarer og kulturelle arrange-
menter. Nye grupper nås landet rundt gjennom
strømming av alle søndagsforedragene på senteret,
og av foredragsserien fra Universitetets Gamle
festsal i Oslo. Dette er også et bidrag til å oppfylle
senterets mandat om å nå ut nasjonalt med forsk-
ningsbasert kunnskap til et bredt publikum.
På undervisningsfronten satser HL-senteret tungt på
å gi gode pedagogiske opplegg til de mange skole-
klasser fra ungdomsskolen og videregående skole
som kommer på besøk. Det er også stor oppslutning
om lærerkursene og ikke minst har HL-senterets
prosjektledelse av Dembra (Demokratisk bered-
skap mot rasisme og antisemittisme) vært sentralt.
Hovedtanken bak Dembra er å utvikle kompetanse
ved den enkelte skolen for å styrke arbeidet med
forebygging av ulike former for ekskluderende og
splittende holdninger og forestillinger, fra antisemit-
tisme og rasisme til antidemokratiske holdninger
og radikalisering. Gjennom samarbeid med
Rafto-stiftelsen og Falstad-senteret ble det også
her tatt skritt for å gjøre tilbudet nasjonalt.
Dokumentasjonsavdelingen spiller en viktig rolle
gjennom å besvare fagrelaterte henvendelser fra
publikum. De er også viktige bidragsytere ved
mange av senterets egne prosjekter.
Fjoråret skiller seg også ut ved en ny giv på
utstillingsfronten. I løpet av året ble det produsert
to egne utstillinger, én om den norske kunstneren
Anna-Eva Bergmans krigskarikaturer og én om
Gulag. Begge utstillingene vakte oppmerksomhet,
også internasjonalt. Gulag-utstillingen vil i 2017 bli
vist både i Tyskland og i Sverige. I tillegg presenterte
HL-senteret en utstilling om behandlingen av russiske
krigsgraver i etterkrigstidens Norge, og det ble et
gjensyn med fotograf Tarik Samarahs unike bilder
tatt etter Srebrenica-massakren.
HL-senteret har en dedikert stab som bidrar over
brede arbeidsfelt for å innfri senterets mandat.
Hjertelig takk til alle på HL-senteret, for innsatsen i
året som er gått.
Guri Hjeltnes
Direktør
54
Første rekke, fra venstre: Fru Astrid Korn og tidsvitne Siegmund Korn, H.K.H. Kronprins Håkon,
styreleder Rolf Golombek, direktør Guri Hjeltnes, stortingspresident Olemic Thommessen.
7
Styrets beretning
6
7
HL-senterets styre
Styrets sammensetning pr. 31.12.2016
Leder: Rolf Golombek, seniorforsker, dr. polit,
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
forskning. Vara: Harald Korn, Associate Director,
Rambøll Management Consulting.
Nestleder: Bente Sandvig, fagsjef, Human-Etisk
forbund. Vara: Marta Bivand Erdal, forsker, ph.d.,
Peace Research Institute Oslo (PRIO)
Styremedlemmer
Ida Børresen, stortingsdirektør. Vara: Anders Ravik
Jupskås, nestleder, ph.d., C-REX – Senter for
ekstremismeforskning, Universitetet i Oslo.
Olav Njølstad, direktør, dr. philos, Det Norske
Nobelinstitutt. Vara: Inga Bostad, direktør, dr. philos,
Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet
i Oslo.
Inger Furseth, professor, dr. polit, Universitetet
i Oslo. Vara: Hans Brattestå, tidl. stortingsdirektør.
Cora Alexa Døving, seniorforsker, HL-senteret.
Vara: Harald Syse, formidler, HL-senteret.
John Arne Moen, redaktør, Trønderavisa.
Vara: Leoni Abrahamsen Kohn, lege.
Chava Savosnick, seniorrådgiver, Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet. Vara: Islin Rose Abrahamsen,
sykepleier, Norges Statsbaner.
Arne Johan Vetlesen, professor, dr. philos,
Universitetet i Oslo. Vara: Hanne Hagtvedt Vik,
førsteamanuensis, Universitetet i Oslo.
I løpet av 2016 har styret fått to nye medlemmer,
Cora Alexa Døving erstattet Øivind Kopperud som
de ansattes representant, og Hanne Hagtvedt Vik
har kommet inn som vara etter at Olav Njølstad ble
fast styremedlem.
Arbeidsutvalg
Arbeidsutvalget, som er saksforberedende organ
for styret, besto av styrets leder og nestleder,
HL-senterets direktør og administrativ leder.
Venstre rekke, forfra: Rolf Golombek, Guri Hjeltnes, Olav Njølstad,
John Arne Moen. Midtre rekke, forfra: Inger Furseth, Chava
Savosnick. Høyre rekke, forfra: Bente Sandvig, Ida Børresen.
98
Viktige aktiviteter
Stiftelsen Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med fokus på Holocaust og andre folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn. Senteret rommer utstillinger, bibliotek og kafé, og holder til i den kulturhistoriske eiendommen Villa Grande i Huk aveny 56 i Oslo. HL-senteret arrangerer også besøk og tilbyr undervisnings- og kursopplegg for skoleklasser, lærere og andre grupper.
Styret avholdt fem styremøter i 2016 og behandlet 41 saker. Av større saker som ble behandlet kan nevnes arkitektkonkurransen for Villa Grandes nye tilbygg, og ny strategi for HL-senteret for 2017–2020. Det ble også avholdt to fellesseminarer for ansatte og styret.
• Doktorgradsprosjekt om muslimers erfaringer og
holdninger til jøder startet opp i 2015 og er planlagt
avsluttet i 2019. Prosjektet belyser blant annet
betydningen som religiøse forestillinger og
minoritetserfaringer har for relasjoner mellom jøder
og muslimer.
• Studie av minnematerialet etter 22. juli. Forskningen
var en del av et større NFR-finansiert prosjekt ved
Universitetet i Oslo. HL-senterets bidrag er en
analyse av nasjonsforståelse og av minoritetsstemmer
i minneseremonier og i minnematerialet (brev/kort).
• Rammeavtale med Utenriksdepartementet
om samarbeid knyttet opp mot minoriteter og
Stockholmserklæringen (the Declaration of the
Stockholm International Forum on the Holocaust).
Avtalen skal blant annet støtte arbeid mot antisemit-
tisme på et internasjonalt plan. Øvrige temafelt er
hatkriminalitet, rasisme, situasjonen for religiøse
minoriteter, Holocaust og andre folkemord og
beslektede brudd på menneskerettighetene,
herunder overvåkning av brudd på menneske-
rettighetene.
Forskningsprosjekter
• Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt. Norge i et komparativt perspektiv
(DIMNO) startet opp i 2012. Prosjektet har undersøkt
demokratiske institusjoners respons på nazistiske
framstøt under okkupasjonen. Tre sektorer har blitt
undersøkt: skoleverket, statsadministrasjonen og
politiet. En doktorgrad om statsadministrasjonen
ble levert i februar 2016.
• Ny befolkningsundersøkelse om holdninger
til jøder og andre minoriteter på oppdrag fra
Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og
beredskapsdepartementet, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Kunnskaps-
departementet og Utenriksdepartementet. Dette
er en oppfølging av befolkningsundersøkelsen fra
2012. Prosjektet inkluderer for første gang en egen
minoritetsundersøkelse om erfaringer og holdninger
blant jøder og muslimer. Spørreskjemaet til minoritets-
undersøkelsen ble utvidet og gruppeintervjuer
gjennomført. Opplegget ble drøftet med
representanter fra minoritetsbefolkningen.
98
• En komparativ studie av «rase» og rasisme i USA
og Vest-Europa. Studien er resultat av et forsknings-
opphold ved University of California, Berkeley og
datainnsamling fra Norge.
• Internasjonal publisering av forskningsprosjektet
«Minoriteter i pressen» (tidligere utgitt som bok i
Norge).
• Rapport på oppdrag fra Samarbeidsrådet for tros-
og livssynssamfunn (STL) om hva rådet har betydd
for religionspolitikk og livssynsminoriteter i Norge.
• Utvikling av tre større forskningsprosjekter, som
søknader til Norges forskningsråd.
• Ansettelse av forsker til det mindre forsknings-
prosjektet «Den økonomiske likvidasjonen av jødisk
eiendom».
• Forskningsprosjekt innenfor menneskerettighets-
feltet – overvåking av menneskerettighetene for
utsatte minoriteter.
• World War II – everyday life under German occupation. Internasjonalt kildeprosjekt om
hverdagslivet i tyskokkuperte land under krigen,
der HL-senteret bidrar med kildearbeid/materiale
fra Norge.
• Forskningsprosjekt om FNs folkemordkonvensjon.
Boken The Soviet Union and the gutting of the Genocide Convention utgis i 2017.
• To av senterets forskere var gjennom året tilknyttet
Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX) som ble
opprettet ved Universitetet i Oslo, der HL-senteret
er en av partnerne.
• Deltakelse i internasjonale nettverk og prosjekter
som EHRI, IHRA og bilaterale samarbeid finansiert
gjennom EØS-midler.
1110
Formidling, dokumentasjon
• DEMBRA - Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme: Skoleutviklingsprosjektet ble
videreført og fem skoler deltok i løpet av året. I
tillegg fikk senteret oppdrag fra Utdanningsdirekto-
ratet om å videreutvikle prosjektet med blant annet
kurspakke for videregående skoler, e-læringsverktøy,
digitale læringsressurser om radikalisering og
voldelig ekstremisme samt å være læringsressurs
om nasjonale minoriteter.
• Undervisnings- og besøkstilbud til skoler,
utdanningsinstitusjoner og lærere med over 8000
deltakere i 2016. Videreutvikling av senterets
pedagogiske tilbud.
• Undervisningstilbud gjennom den kulturelle
skolesekken for både ungdomsskole og
videregående skole høst/vinter 2016.
• Videreføring av HL-senterets femårige avtale med
Universitetet i Oslo, der HL-senteret er ansvarlig
for studieemnet Et lite land i verdenskrigen: Norge 1939-1945. I tillegg veileder senterets forskere
bachelor- og masterstudenter ved UiO.
• Norsk kulturråd bevilget penger til prosjektet
Arkivet etter Robert Savosnick. Bevarings- og formidlingsprosjekt som gjennomføres i 2017.
• Conservation and Revitalisation of Jewish Cultural Heritage, 2013-2016, om jødisk kulturarv i Polen og Norge.
Prosjektet ble videreført til 2017, og nye prosjektet for
2018-21 ble planlagt.
• Routes of Sepharad, Portugal, 2016-2018, Jødisk kultur i Portugal. HL-senteret arrangerte
en formidlings- og arkivkonferanse i Portugal.
• Regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme.
HL-senteret leverte flere faglige bidrag til planen,
blant annet en pilotundersøkelse om antisemittisme
i mediene.
• Utvikling av samlinger i tråd med senterets nye
satsingsområder inkludert deltagelse i Arkivportalen
og nytt tidsvitneopptak.
• Bidrag til utvikling av et internasjonalt student-
seminar i Polen i regi av Høgskulen i Volda.
• HL-senteret legger vekt på å formidle sitt
samfunnsoppdrag overfor offentligheten gjennom
blant annet foredrag, konserter og arrangementer
og en utstrakt referanse- og informasjonstjeneste.
Større arrangement, konferanser, seminarer og utstillinger
• Sjøvegan videregående skole fikk Benjaminprisen
25. januar. Fungerende kunnskapsminister Elisabeth
Aspaker delte ut Benjaminprisen 2015 i en fullsatt
skolekantine på Sjøvegan videregående skole i
Troms. Prisen besto av et diplom, en byste, som
er en miniatyr av minnesmerket over Benjamin
Hermansen, og 100.000 kroner til skolens videre
arbeid mot rasisme og diskriminering. HL-senteret
leder juryen og administrerer arbeidet med prisen
på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet
• Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar.
Markeringen fant sted ved Antony Gormleys Minnes-merke for deporterte norske jøder på Akershuskaia.
Hovedtaler var statsminister Erna Solberg og det
ble holdt appeller ved representanter for grupper
som ble forfulgt under nazismen. Markeringen ble
avsluttet i Fanehallen på Akershus Festning, der
historiker Bjørn Westlie holdt tale. I forkant av
arrangementet på kaia deltok skoleelever i en
samtale med Siegmund Korn, som fortalte om
hvordan det var å være ung flyktning i Sverige
under krigen. Samtalen ble strømmet og spørsmål
fra ungdomsskoler rundt om i landet ble tatt inn i
en dialog mellom skoleelevene og Korn.
• Foredragsserien Krig, okkupasjon og oppgjør i Universitetets Gamle festsal – et samarbeid mellom
HL-senteret og Universitetet i Oslo – arrangerte åtte
lørdagsforedrag i perioden 13. februar til 3. desember.
Foredragene ble holdt for fulle hus og strømmet via
senterets hjemmesider.
• Seminar, 1. februar: Sikres taternes/romanifolkets menneskerettigheter i praksis?Tater-/romaniutvalget leverte i 2015 sin NOU til
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
1110
(KMD). Utvalget konkluderte med at politikken
overfor folkegruppen har vært “feilslått og
nedbrytende”. Norsk senter for menneskerettigheter
og HL-senteret avholdt seminaret for å tydeliggjøre
de menneskerettslige og minoritetsmessige
aspektene ved NOUens hovedfunn og forslag.
• Utstillingsåpning: Bak blendede ruter åpnet
4. mars, og viste den norske kunstneren Anna-Eva
Bergmans krigskarikaturer. De befinner seg vanligvis
i magasinene i Fondation Hartung-Bergman i
Antibes i Frankrike, og dette var første gang de ble
vist i Norge etter at de ble skapt her under krigen.
• Debatt, 10. mars: Framstillinger av jødisk historie og Holocaust i Norge og Polen. Både i Norge og
Polen ble den jødiske minoriteten forsøkt utryddet
under Holocaust. I ettertid har fremstillinger av
jødisk historie skapt debatt. Hvilke temaer er
fortsatt problematiske? Debatten ble arrangert i
et samarbeid mellom POLIN-museet i Warszawa
og HL-senteret.
• Seminar, 7. april: Seminaret Det jødiske Oslo ble
arrangert av Oslo byarkiv og Vestfoldsarkivet.
HL-senteret bidro med foredrag om senterets
arkivsamling.
• Samtale, 29. mai: Hvem tror de at de er? Er det de som skal redde oss fra religionskonflikter i Norge? Ved Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns
(STL) 20-års jubileum, inviterte HL-senteret til en sam-
tale om hva som er oppnådd gjennom rådets arbeid.
• Internasjonal konferanse, 2. og 3. juni: The Future of the Soviet Past: The Politics of History in Contemporary Russia. Internasjonale forskere var
samlet på HL-senteret for å diskutere status for
historieskriving og historiefortelling i Russland fra
slutten av 1980-tallet og fram til i dag.
• Utstillingsåpning, 2. juni: Gulag. Det farfar ikke fortalte. Anton Weiss-Wendt, forskningsleder ved
HL-senteret, har sporet opp farfarens historie i Stal-
ins fangeleire i russiske arkiver og gransket farfarens
etterlatte papirer og private bilder. Utstillingen har
vakt internasjonal interesse, og skal etter planen
utstilles blant annet hos Forum for levande historia i
Stockholm i 2017.
• Utstillingsåpning, 16. juni: INSCRIPTIONS II. Tre verk til minne om sovjetiske krigsfanger i Norge.Kunstneren Eirik Audunson Skaar har undersøkt
krigsminnesmerker og lett etter visuelle uttrykk for
erindringskulturen etter den andre verdenskrig.
Gjennom video, skulptur og tekst viste han
spenningsforholdet mellom kollektivt minne og
faktisk historie.
• Konferanse, 5. september: Er minoritetsvern god realpolitikk? Krig, statskollaps og regimeendring: Minoriteters rettigheter fra Midtøsten til Myanmar. Den kommende stortingsmeldingen fra Utenriks-
departementet om veivalg i norsk utenriks- og
sikkerhetspolitikk dannet politisk bakteppe for
konferansen. Den ble arrangert med tilknytning til
Minoritetsnettverkets arbeid, som er koordinert av
HL-senteret. Innleggene ble i etterkant utgitt i en
egen rapport.
• Seminar, 16. september: Luther, jødene og antisemittismen. På 1520-tallet forsvarte Martin
Luther jødene mot forfølgelse og hån fra de kristne,
men mot slutten av sitt liv endret han syn. I 1543
utga han et sterkt jødefiendtlig skrift med tittelen
«Om jødene og deres løgner». Seminaret belyste
både Luthers antijødiske argumentasjon og hvordan
Luthers jødefiendtlige skrifter ble mottatt i Tyskland
og Norge.
• Internasjonal konferanse, 22. september: Roma and Cross-Border Migration in Europe From the 18th Century until after the Second World War. For
omreisende minoriteter, og spesielt rom-minoriteten,
hadde det store konsekvenser at passet ble det
obligatoriske reisedokumentet etter første verdenskrig.
Forskere fra England, Sveits, Frankrike, Belgia, Italia
og de skandinaviske landene presenterte tverrfaglige,
sammenlignende analyser av nasjonal grensekontroll
og rom-minoritetenes grensekryssing fra 1800-tallet
fram til etter andre verdenskrig.
• Boklansering, 7. november: Religionspolitikk Ingvill Plesner, seniorforsker ved Norsk senter for
menneskerettigheter, SMR, og tilknyttet HL-senteret,
lanserte sin bok Religionspolitikk. I forbindelse med
lanseringen ble det også arrangert et debattseminar
i Fritt Ords lokaler.
1312
Andre aktiviteter
Besøk av delegasjoner fra direktorater, departementer
og fra flere lands ambassader.
Ombygging av biblioteklokaler og utbedring av det
fysiske arbeidsmiljø. Flytting og gjennomgang av
boksamlingen.
Oppfølging av sentrale vedlikeholds- og moderni-
seringsbehov i HL-senterets permanente utstilling,
med vekt på konservering av gjenstander og
lyssetting av utstillingen.
Utstillingen: I alt ti språk er nå tilgjengelig via
QR-koder: engelsk, fransk, tysk, russisk, spansk,
italiensk, kinesisk, portugisisk, polsk og hebraisk.
Deltakelse i Arkivnettverket for arkiver i Oslo.
Senterets kunstsamling gjennomgått og registrert i
en katalog.
1312
Økonomi
Årsregnskapet gir et korrekt bilde av stiftelsens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Det har ikke inntruffet ekstraordinære forhold eller vesentlige hendelser som påvirker årsregnskapet etter at regnskapet ble avsluttet. Fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet og det bekreftes at forutsetningene for fortsatt drift er til stede.
samt lønn og sosiale kostnader ved senteret.
Underskuddet på driften ble kr 2 545 763.
Stiftelsen hadde i 2016 en positiv avkastning på
kapitalen på kr 3 767 442. Årsresultatet ble et
overskudd på kr 1 221 679, som disponeres ved
overføring av samme beløp til annen formålskapital.
Stiftelsens samlede formålskapital var ved utgangen
av året kr 64 436 453, hvorav grunnkapitalen
utgjorde kr 40 000 000. Stiftelsens midler ble
forvaltet av UNIFOR (Forvaltningsstiftelsen for
fond og legater), fordelt med 60 % i rentebærende
papirer og 40 % i aksjefond.
Samlet inntekt i 2016 var kr 48 206 682. Stiftelsen
mottok kr 32 070 000 i statlig driftsstøtte. I
tillegg ble det inntektsført kr 11 107 279 i oppdrag
og tilskudd til forskning og formidling. Øvrige
inntekter beløp seg til kr 5 029 403. Stiftelsen
mottok større bidrag fra Kunnskapsdepartementet,
Barne- og likestillingsdepartementet,
Utenriksdepartementet, Kommunal- og moderni-
seringsdepartementet, Norges forskningsråd,
Utdanningsdirektoratet, Utdanningsetaten i Oslo
kommune og Den europeiske union. Driftskost-
nadene utgjorde kr 50 752 445. De største
postene er knyttet til husleie til Statsbygg, drift
av den kulturhistoriske eiendommen Villa Grande,
1514
1514
Personalforhold og miljø
Stiftelsen har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn, og har innarbeidet en personal-politikk som anses for å være kjønnsnøytral på alle områder.
året som helhet, herav 1,4 % korttidsfravær og 5,6 %
lengre fravær. I tillegg kommer foreldre- og velferds-
permisjoner. En medarbeider er delvis pensjonert,
ingen ansatte er tidlig- eller uførepensjonert.
Senterets kontorlokaler holder god standard.
Virksomheten er ikke av en slik art at den medfører
forurensning eller utslipp som kan være til skade
for det ytre miljø.
Stiftelsen har en lønnspolitikk som likestiller kvinner
og menn. Stiftelsens styre besto av 5 kvinner og 4
menn. Ved utgangen av året var 23 kvinner og 18
menn ansatt ved senteret, hvorav 23 i faste og 18 i
midlertidige stillinger. Styret anser arbeidsmiljøet i
stiftelsen som godt. Det er ikke iverksatt spesielle
tiltak i denne forbindelse.
Gjennomsnittlig antall årsverk i 2016 var 29,5. Målt
i forhold til antall årsverk var sykefraværet 7,0 % for
16
Rolf GolombekStyreleder
Cora Alexa DøvingStyremedlem
Olav NjølstadStyremedlem
Oslo, 13. mars 2017
Bente Sandvig Nestleder
Inger FursethStyremedlem
Chava SavosnickStyremedlem
Guri HjeltnesDirektør
Ida BørresenStyremedlem
John Arne MoenStyremedlem
Arne Johan VetlesenStyremedlem
17
16
Årsregnskap og balanse
17
Resultatregnskap
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE 2016 2015
Salgsinntekt 509 391 559 617
Offentlig bevilget driftsstøtte 1 32 070 000 31 166 000
Tilskudd til forskning og formidling 1,13 5 890 333 8 094 935
Oppdrag forskning og formidling 1,13 5 216 946 2 467 988
Andre bidrag 1,13 4 429 507 3 118 660
Annen driftsinntekt 90 505 205 182
Sum driftsinntekter 48 206 682 45 612 382
Varekostnad -104 428 -58 158
Lønnskostnad 2 -23 880 182 -21 257 620
Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler 7 -261 868 -208 045
Annen driftskostnad 2 -12 417 886 -10 481 336
Husleie mv. 3 -14 088 082 -13 696 454
Sum driftskostnader -50 752 445 -45 701 614
Driftsresultat -2 545 763 -89 232
Annen renteinntekt 4 1 278 708 940 700
Annen finansinntekt 4 60 323 1 159 846
Verdiøkning markedsbaserte omløpsmidler 4 2 448 911 590 511
Sum finansinntekter 3 787 942 2 691 057
Verdireduksjon markedsbaserte omløpsmidler 5 0 -35 312
Annen rentekostnad 5 -19 420 -272
Annen finanskostnad 5 -1 080 -108 831
Sum finanskostnader -20 501 -144 414
Netto finans 3 767 442 2 546 643
Ordinært resultat før skattekostnad 1 221 679 2 457 411 Årsresultat 1 221 679 2 457 411
Overføringer
Tilleggskapital og annen formålskapital 6 1 221 679 2 457 411
Sum I 221 679 2 457 411
18
18
Balanse
EIENDELER NOTE 31.12.2016 31.12.2015
ANLEGGSMIDLER
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler 7 563 829 477 621
Sum varige driftsmidler 563 829 477 621
Investering i aksjer og andeler
Andre aksjer, andeler 8 10 000 10 000
Sum finansielle anleggsmidler 10 000 10 000Sum anleggsmidler 573 829 487 621
OMLØPSMIDLER
Varebeholdning 11 200 000 200 000
Sum varebeholdning 200 000 200 000
Fordringer
Kundefordringer 9 2 230 174 1 206 913
Andre kortsiktige fordringer 9 4 689 546 4 986 310
Sum fordringer 6 919 720 6 193 223
ANDRE MARKEDSBASERTE FINANSIELLE INSTRUMENTER
Plassering hos Nordea 8 1 257 950 2 894 204
Plassering hos Unifor 8 62 190 874 58 689 145
Sum investeringer 63 448 824 61 583 349
Bankinnskudd, kontanter og lignende 10 5 247 159 8 850 422
Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 5 247 159 8 850 422Sum omløpsmidler 75 815 702 76 826 994Sum eiendeler 76 389 531 77 314 615
19
Balanse
20
EGENKAPITAL OG GJELD NOTE 31.12.2016 31.12.2015
EGENKAPITAL
Bundet formålskapital
Grunnkapital 6 40 000 000 40 000 000
Tilleggskapital 6 13 800 000 12 000 000
Sum bundet formålskapital 53 800 000 52 000 000
Annen formålskapital
Annen formålskapital 6 5 456 453 5 399 773
Avsetning kommende prosjekter 6 5 180 000 5 815 000
Sum annen formålskapital 10 636 453 11 214 773Sum egenkapital 6 64 436 453 63 214 773
GJELD
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld 5 630 615 6 032 033
Skyldige offentlige avgifter 10 1 412 381 1 499 584
Venneforeningen 12 254 441 224 591
Avsetning mottatte tilskudd 13 2 069 859 4 085 619
Annen kortsiktig gjeld 14 2 585 782 2 258 015
Sum kortsiktig gjeld 11 953 079 14 099 842Sum gjeld 11 953 079 14 099 842Sum egenkapital og gjeld 76 389 531 77 314 615
Oslo, 13. mars 2017
Rolf GolombekStyreleder
Cora Alexa DøvingStyremedlem
Olav NjølstadStyremedlem
Bente Sandvig Nestleder
Inger FursethStyremedlem
Eva Lisbeth SavosnickStyremedlem
Guri HjeltnesDirektør
Ida BørresenStyremedlem
John Arne MoenStyremedlem
Arne Johan VetlesenStyremedlem
20
Noter
REGNSKAPSPRINSIPPER
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner.
DriftsinntekterDriftstilskudd fra samarbeidspartnere inntektsføres på det tidspunkt disse er opptjent i henhold til gjeldende
avtale eller ved endelig bevilgning.
lnntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Kostnader medtas etter sammenstillings-
prinsippet, dvs at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekter inntektsføres. Tjenester
inntektsføres i takt med utføringen.
Klassifisering og vurdering av balanseposterOmløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som knytter seg til driften. For andre poster enn
kundefordringer omfattes poster som forfaller til betaling innen ett år etter transaksjonsdagen.
Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Langsiktig gjeld er gjeld som forfaller senere
enn ett år etter transaksjonsdagen.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til
nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivnings-
plan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående.
Langsiktig gjeld med unntak av andre avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
FordringerKundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende efter fradrag for avsetning til
forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.
I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.
Varige driftsmidlerVarige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlenes levetid dersom de har antatt levetid over
3 år og har en kostpris som overstiger kr 15.000, Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende
under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i
takt med driftsmidlet.
PensjonPensjonsforpliktelse balanseføres ikke i henhold til NRS 6 pkt. 23.
SkattVirksomheten har ikke erverv som formål og har begrenset skatteplikt i henhold til sktl. § 2-32.
21
Noter
NOTE 1 - DRIFTSINNTEKTER 2016 2015 Offentlig bevilget driftsstøtte
Offentlig bevilget driftsstøtte 32 070 000 31 166 000
Sum offentlig bevilget driftsstøtte 32 070 000 31 166 000
Tilskudd til forskning og formidling
Norges Forskningsråd Forskning 2 258 667 2 794 000
Utdanningsetaten Formidling 0 1 000 000
Utenriksdepartementet Forskning 3 331 666 2 445 500
Utenriksdepartementet Formidling 0 1 365 000
Utenriksdepartementet Dok/adm 0 490 435
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forskning 300 000 0
Sum tilskudd til forskning og formidling 5 890 333 8 094 935
Oppdrag forskning og formidlingUtdanningsdirektoratet Formidling 3 122 350 1 647 026
Barne- og likestillingsdepartementet Forskning 1 594 596 343 962
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forskning 150 000 476 000
Arnes Rotaryklubb Formidling 0 1 000
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Dok 350 000 0
Sum oppdrag forskning og formidling 5 216 946 2 467 988
Andre bidragBarne- og likestillingsdepartementet 0 250 000
Knaw lnzake Nederlands lnstituut 0 307 623
Kulturrådet -10 000 10 000
Asociatia Romano Butiq 35 221 461 652
Utdanningsdirektoratet 906 160 0
Statsbygg 0 43 725
Universitetet i Oslo 645 000 506 000
Associacao Rede de Judarias de Portugal - Rotas de Sefarad 1 502 779 146 847
Oslo kommune Utdanningsetaten 500 000 0
Muzeum Historii Zydow Polskich 803 485 1 384 896
Herder Institut 13 332 0
Utenriksdepartementet 19 339 0
Sarpsborg kommune 5 000 0
Diverse bidragsytere 9 191 7 917
Sum andre bidrag 4 429 507 3 118 660
22
22
Noter
23
NOTE 2 - LØNNS- OG PERSONALKOSTNADER, YTELSER TIL LEDENDE PERSONER
Spesifikasjon av lønnskostnader 2016 2015 Lønn 18 019 857 16 030 885
Arbeidsgiveravgift 2 925 964 2 579 745
Pensjonskostnader 2 326 915 2 138 785
Andre lønnsrelaterte ytelser 607 446 508 205
Sum lønnskostnader 23 880 182 21 257 620
Selskapet har gjennomsnittlig hatt 29,5 årsverk i regnskapsåret.
AnnenYtelser til ledende personer og revisor Lønn godtgj.Daglig leder 1 204 371 9 047
Styremedlemmer 220 000 0
Det er kostnadsført kr 169 816 i pensjon for daglig leder for 2016.
Revisjonshonorar ekskl. mva består av 2016 2015 Revisjon 120 000 126 000
Attestasjonsoppgaver 46 800 0
Samlet honorar til revisor 166 800 126 000
Ingen ansatte har avtale om sluttverderlag, bonus eller lignende.
Stiftelsen har tegnet avtale om pensjonsforsikring i Statens Pensjonskasse (SPK) som tilfredsstiller kravene
i lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Avtalen anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men
regnskapsføres i.h.t. NRS 6 pkt. 23 som en innskuddsbasert pensjonsplan, fordi SPK ikke gir tilstrekkelig
informasjon til å kunne regnskapsføre planen som en ytelsesbasert pensjonsordning. Stiftelsens eventuelle
netto pensjonsforpliktelser er derfor ikke innregnet i balansen.
Stiftelsen innbetaler premie til en AFP-ordning i SPK. Slik AFP-ordning anses også som en flerforetaksord-
ning, men er regnskapsført som en innskuddsordning.
Noter
24
NOTE 3 - HUSLEIE HL-senteret leier den kulturhistoriske eiendommen Villa Grande av Statsbygg i.h.t leiekontrakt av 02.08.2004.
Leien justeres årlig med 80 % av økningen i Statistisk Sentralbyrås totale konsumprisindeks. Vederlag for
indre vedlikehold justeres med 100 % av konsumprisindeksen.
Leieforholdet løper fra 15.12.2004 til 31.12.2024. Fremleie, overdragelse eller selskapsmessige endringer
krever utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Leiekontrakten gjør unntak fra en rekke av bestemmelsene i
Husleieloven.
Spesifikasjon av kostnader for driften av eiendommen Villa Grande 2016 2015Husleie 11 743 832 11 561 808
Elektrisk strøm (lys og oppvarming) 395 646 410 958
Alarm og vakthold 144 403 103 619
Renhold, renovasjon og annen kostnad lokaler 251 824 306 420
Reparasjon og vedlikehold bygninger 117 922 138 065
Invendig vedlikehold 182 638 147 212
Brukeravhengige driftskostnader (serviceavtaler, grøntanlegg mm.) 1 251 817 1 028 372
Samlede kostnader for Villa Grande 14 088 082 13 696 454
NOTE 4 - FINANSINNTEKTER
2016 2015Annen renteinntekt 1 278 708 940 700
Sum renteinntekter I 278 708 940 700
Valutagevinst (agio) 1 550 171
Annen finansinntekt 67 65
Gevinst ved realisasjon av aksjer 58 706 1 159 610
Sum andre finansinntekter 60 323 1 159 846
Verdiøkning av markedsbaserte finansielle omløpsmidler 25 950 0
Verdiøkning av Unifor DDB - aksjeportefølje I 429 329 550 572
Verdiøkning av Unifor DDB - renteportefølje 993 632 39 939
Sum verdiøkning markedsbaserte omløpsmidler 2 448 911 590 511Sum finansinntekter 3 787 942 2 691 057
24 25
Noter
NOTE 5 - FINANSKOSTNADER
2016 2015Verdireduksjon markedsbaserte omløpsmidler 0 35 312
Annen rentekostnad 19 420 272
Valutatap (disagio) 1 080 1 731
Annen finanskostnad 0 1 782
Tap ved realisasjon av andeler 0 105 318
Sum finanskostnader 20 500 144 415
NOTE 6 - EGENKAPITAL
I stiftelsens § 5 heter det: “Stiftelsen har ved opprettelsen en grunnkapital på kr 40 000 000.
Stiftelsens kapital består av grunnkapitalen og eventuell tilleggskapital. Grunnkapitalens realverdi skal
søkes opprettholdt.”
Grunnkapitalens realverdi er opprettholdt gjennom oppjustering tilsvarende den årlige endring i
konsumprisindeksen. Denne oppjusteringen tillegges grunnkapitalen som tilleggskapital.
Grunnkapital Tilleggs- Annen Avsetning Sum kapital kapital formåls- kommende egen- kapital prosjekter kapitalPer 1.1. 40 000 000 12 000 000 5 399 773 5 815 000 63 214 773
Fra årets resultat I 800 000 56 680 (635 000) 1 221 680
Per 3l.12. 40 000 000 13 800 000 5 456 453 5 180 000 64 436 453
NOTE 7 - VARIGE DRIFTSMIDLER
Innredning Utstyr Utstyr Inventar Data Flygel Sum kafé kafé utstilling utstyr utstyr Anskaffelseskost 01.01. 259 570 644 839 484 008 208 612 434 709 240 514 2 272 252
+ Tilgang 64 029 166 665 117 382 348 076
- Avgang
Anskaffelseskost 31.12. 259 570 708 868 484 008 375 277 552 091 240 514 2 620 328Akk. av/nedskr. 01.01. 241 877 614 006 457 400 161 317 177 265 142 767 1 794 631
- Avgang
Årets avskrivninger 12 693 16 870 26 609 40 694 140 899 24 104 261 868
Akk. av/nedskr. 31.12. 254 570 630 876 484 008 202 011 318 164 166 871 2 056 499Bokført verdi 31.12. 5 000 77 992 0 173 267 233 927 73 643 563 829Avskrivningstid total (år) 5 5 5 5 3 10
Noter
NOTE 8 - FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Stiftelsen har gitt Unior mandat til å forvalte sin grunnkapital på kr 40 000 000. Per 31.12.2016 er det
investert i følgende plasseringer:
Markedsverdi Markedsverdi 2016 2015Unifor’s investeringspool 62 190 874 58 689 145
Sum 62 190 874 58 689 145
Endringer i plasseringen hos Unifor
Markedsverdi 1.1. 58 689 145 56 359 226
Avkastning 1 215 292 716 366
Verdiendring 2 437 618 1 471 602
Beholdningsendring (forvaltningshonorar) -65 000 141 951
Tilbakebetaling av kapital -86 181 0
Markedsverdi 31.12. 62 190 874 58 689 145
Kostpris Markedsverdi Andel 2016 i prosentUnifor Rente 34 293 257 36 747 204 59,1 %
Unifor Aksje 14 479 295 25 068 506 40,3 %
Unifor Alternative investeringer 375 164 0,6 %
Sum 48 772 552 62 190 874
Stiftelsen har latt Nordea og Den Danske Bank plassere overskuddslikviditeten sin.
Kostpris Markedsverdi Markedsverdi 2016 2015Nordea likviditet 1 256 738 1 257 950 2 894 204
Sum 1 256 738 1 257 950 2 894 204
Verdiøkning Nordea likviditet 25 950 61 499
2016 20151 aksje i Visit Oslo AS 10 000 10 000
26
26
Noter
27
NOTE 9 - FORDRINGER
Til gode diverse prosjektmidler kr I 768 769.
Det er ingen fordringer som forfaller senere enn ett år frem i tid.
NOTE 10 - BANKINNSKUDD, KONTANTER O.L.
Innskudd på skattetrekkskonto utgjør pr 31.12. i år kr 960 335, og dekker skyldig skattetrekk per 31.12. på
kr 959 639.
NOTE 11 - VAREBEHOLDNING
Varelageret er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
NOTE 12 - VENNEFORENINGEN
Gjelden tilsvarer innestående på bankkonto som tilhører HL-senterets Venneforening. Beløpet balanse-
føres hos HL-senteret i påvente av at Venneforeningen registrerer seg i Foretaksregisteret og kan føre eget
regnskap for sin virksomhet. HL-senteret har dekket løpende kostnader i forbindelse med Venneforeningens
arrangementer i 2016,
NOTE 13 - PERIODISERING MOTTATTE TILSKUDD
2016 2015Avsetning støtte Utenriksdepartementet 400 000 218 000
Avsetning bidrag/støtte 0 1 357 541
Forskudd prosjekter 1 669 859 2 510 078
Sum periodisering mottatte tilskudd 2 069 859 4 085 619
NOTE 14 - ANNEN KORTSIKTIG GJELD
2016 2015Påløpt arbeidsgiveravgift feriepenger 282 068 255 981
Skyldig lønn 3 694 73 861
Påløpt feriepenger 2 000 483 1 815 469
Annen påløpt kostnad 299 538 112 704
Sum annen kortsiktig gjeld 2 585 783 2 258 015
28
Revisors beretning
28 29
Utvalgte publikasjoner
30
• «Le massacre de masse comme finalité: Les
Tsiganes dans les pays Baltes occupés par les nazis»,
Études tsiganes 56-57 (2016): 180-93.
(Weiss-Wendt, A.)
• Gulag - Det farfar ikke fortalte, utstillingskatalog,
HL-senteret 2016. (Weiss-Wendt, A.)
• «Bøddelen er kommet inn i landet», artikkel i
Dagbladets «Historisk»-spalte.16. jan. 2016.
(Hjeltnes, G.)
• «Fra Auschwitz til Holmlia og Salangen», kronikk i
Aftenposten 27. jan. 2016. (Hjeltnes, G)
• «Haskalah - en jødisk opplysningstid», artikkel i
Minerva, nr 4. 2016. (Bahnik, V.)
• «Tyske jernhæler i gatene betydde mindre melk»,
artikkel i Dagbladets «Historisk»-spalte, 10. des. 2016.
(Hjeltnes G.)
• «Jødene på Agder. 1851-1945. Roger Tronstad»,
bokanmeldelse, Heimen, nr 2. 2016. (Bahnik, V.)
• Nazifisering, kollaborasjon, motstand - En analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 - 8. mai 1945, 16.9.2016, avhandling for ph.d.-graden,
Institutt for arkeologi, konservering og historie,
Universitetet i Oslo. (Simonsen, K.B.)
• «Drammenser lurte døden, artikkel i Fremtiden
og Nye meninger, 2.2.2016. (Vogt, C.E.)
• «Kvinnen som lyser oss verden», artikkel i
Dagbladets «Historisk»-spalte. 13. feb. 2016.
(Hjeltnes, G.)
• «Gift fra fortida», artikkel i Fremtiden og Nyemeninger, 1.3.2016. (Vogt, C.E.)
• «Vi vil ha tomatene», artikkel i Dagbladets«Historisk»-spalte. 12. mars, 2016. (Hjeltnes, G.)
• «Dolezals rase - uten en dråpe blod. Om rase som
folkelig og analytisk kategori», Sosiologisk tidsskrift,04/16. (Døving, C.A.)
• «I ryggsekk over grensa til Sverige», artikkel i
Dagbladets «Historisk»-spalte. 9. april, 2016.
(Hjeltnes, G.)
• «Jews in the News - Representations of
Judaism and the Jewish Minority in the Norwegian
Contemporary Press», Journal of Media and Religion,2016, vol. 15, Issue 1. Routledge: Tylor & Francis
Group. (Døving, C. A.)
• «Når vi snubler i historien», artikkel i Dagbladets«Historisk»-spalte. 11. juni, 2016. (Hjeltnes, G.)
• «Pluralismens voktere. Samarbeidsrådet for tros
og livssynssamfunn som politisk aktør gjennom 20
år» i Kirke og Kultur, 2016. (Døving, C.A)
• PORTRETTET av Guri Hjeltnes, Dagens Næringsliv,
29. juli 2016.
• «Hvis de hadde oppført seg som vanlige
nordmenn, hadde alt vært greit, tror jeg»,
Fleks Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice, Vol 3 No. 1 2016.
(Moe, V.; C.A. Døving; I. Levin og C. Lenz )
• «Elie Wiesel (1928-2016)», Aftenposten 10. juli 2016.
(Hjeltnes, G.)
• «Sorg og minne – 5 år etter», artikkel i Dagbladets«Historisk»-spalte.23. juli 2016. (Hjeltnes, G.)
• Myanmar and the genocide debate: why definitionsMatter, konferanserapport, HL-senteret 2016.
(Plesner, I. og E. Stensrud)
• «Madrid, julen 1936: ‘Fint bombevær’», artikkel i
Dagbladets «Historisk»-spalte. 27. aug. 2016.
(Hjeltnes, G.)
• «Rettighetsvern er realpolitikk», artikkel i VG30.08.16. (Plesner, I., Hellestveit, C., Osland, K. og
Stensrud, E.)
• «Hvis kongen hadde sagt ja», VG, 3. sept. 2016.
(Hjeltnes, G.)
30 31
32
• «Massedrap i ravinen i Babij Jar», artikkel i
Dagbladets «Historisk»-spalte, 1. okt. 2016.
(Hjeltnes, G.)
• «Norsk politi under andre verdenskrig»,
Norgeshistorie.no, 9.4.2016. (Hetland, Ø.)
• Faglige perspektiver på demokrati og forebyggingav gruppefiendtlighet i skolen, HL-senteret 2016.
(Geissert, B; C. Lenz og Nustad, P. (red)). Dembra
• Medieanalyse av antisemittisme i dag. Rapport
på oppdrag for kommunal- og moderniserings-
departementet, HL-senteret, 2016. (Brustad, J.A.
og L. Lien)
• «’Gud give man vil indse dette før Storthinget
brænder’. Framstillinga av ‘jøden’ som konspiratør
i norsk dagspresse cirka 1905-1925», i Syn og segn,
nr. 2, 2016. (Lien, L.)
• «Den politiske karikaturen som tidens speil,
kunstform og kilde» i Bak blendede ruter. Anne-EvaBergmans krigskarikaturer, utstillingskatalog,
HL-senteret 2016. (Lien, L.)
• «United States of America», artikkel i Dagbladets«Historisk»-spalte, 12. nov. 2016. (Hjeltnes, G.)
• «... Pressen kan kun skrive ondt om jøderne».
Jøden som kulturell konstruksjon i norsk dags- og
vittighetspresse 1905-1925, avhandling for ph.d.-
graden, Institutt for arkeologi, konservering
og historie, Universitetet i Oslo, 2016. (Lien, L.)
• «Ekskludering: Norsk politikk overfor rom
1915-1956», Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk
politikk fra 1900 til 2016 (Brandal, Døving, Plesner
(red.), 2017). (Brustad, J.A)
• «Himmlers hytte. Om blod, byggeskikk og bad-
stuer» 3-4 Samtiden 2016, vol. 124. (Emberland, T.)
32
Utvalgte foredrag og
kurs
33
• Prøveforelesning i forbindelse med disputas ved
UiO: «Modernitetsteorier som overordnet perspektiv
i historiske studier av rasisme. Styrker og svakheter»
(Lien, L.)
• Foredrag for Menighetsfakultetets studenter i
anledning Demokratiuka: «Forebygging av
radikalisering og ekstremisme» (Syse, H. og Nustad, P.)
• Presentasjon av rapport ved Kommunal- og
moderniseringsdepartementet i forbindelse med
arbeidet med regjeringens handlingsplan mot
antisemittisme: «Kartlegging av tiltak mot
antisemittisme i ulike land» (Geissert, B.)
• Innlegg på konferanse om diskriminering av tatere/
romanifolk på Fritt Ord: «Hva kan gjøres for å
bekjempe diskriminering, bidra til inkludering og
bygge tillit?» (Nustad, P.)
• Presentasjon på stiftelsesseminar for Nasjonalt
museumsnettverk for demokrati og mennesker-
ettigheter, Eidsvoll: «Vond historie, god formidling…»
(Nustad, P.)
• Lærerkurs HL-senteret Oslo: «Ekstremisme i
klasserommet» (Undervisningsavdelingen)
• Foredrag ved Nansens fredssenter: «Norsk politikk
overfor rom» (Lien, L.)
• Foredrag ved Norgeslosjen B`nai B`rith, Oslo:
«Jøden som kulturell konstruksjon i norsk dags- og
vittighetspresse 1905-1925» (Lien, L.)
• Foredrag for Nordisk Ministerråds nettverk for
forebygging mot radikalisering og ekstremisme,
Helsinki: «Schools preventing racism and
antisemitism through democracy» (Nustad, P.)
• Foredrag for studenter fra Menighetsfakultetet
Oslo: «Nazismen som politisk religion» (Geissert, B.)
• Fylkesvise samlinger om inkludering og opplæring
av flyktninger (Nustad, P., Lenz, C. og Ruud, I.C.)
• Foredrag for lærere og skoleledere i Sarpsborg
kommune: «Inkluderende miljø og voksne som aktive
lyttere. Om psykososialt miljø og barnehage/skole
som arena der holdninger formes og utfordres i
praksis» (Nustad, P.)
• Lærerkurs: «Norsk politikk overfor nasjonale
minoriteter og urfolk», HL-senteret Oslo
(Undervisningsavdelingen)
• Kurs for ansatte innen skole- og barnehage-
sektoren i Sarpsborg kommune: «Forebygging av
radikalisering og voldelig ekstremisme» (totalt fem
kurs, også i 2017) (Undervisningsavdelingen)
• Seminar om rasisme og antisemittisme i norsk
litteratur, UiO (Lien, L.)
• Internasjonal Seminar: Projects, methods,
experiences: «Dissemination of Minority Narratives
within the Majority Memory», EEA Grants project
«Routes of Sepharad», Portugal
(Meadow, K., Lien, L. og Kieding Bahnik, V.)
• Foredrag og seminar for Politihøgskolen: Norsk
politi under okkupasjonen (Undervisningsavdelingen)
• Halvdagskurs for ansatte i skolene i Nordre land
kommune: Radikalisering og konspirasjonsteorier.
Bidragsytere: (Ahmed, U., Plesner, I., Braut Simonsen,
K. og Nustad, P.)
• Kurs for ansatte ved Sentralarresten i Oslo:
«Politiet under okkupasjonen og norske
myndigheters politikk overfor nasjonale minoriteter»
(Lien, L. og Geissert, B.)
• Foredrag om antisemittisme i dagens Norge:
Trondheim DMT, Holocaustdagen 2016 (Moe, V.)
• Foredrag om antisemittisme, HL-senteret 2016
(Moe, V.)
• Debatt om antisemittisme i Norge og Polen,
Litteraturhuset, 2016 (Moe, V.)
• «Forestillinger om jøder blant muslimer i Oslo»,
foredrag, Warszawa 2016 (Moe, V.)
• «Jewish Cultural Heritage», presentasjon av
EØS-prosjekt for alle partnere og myndigheter i
Norge / Polen, Warszawa 2016 (Moe, V.)
34
34 35
• Presentasjon og drøfting av spørreskjema for
holdningsundersøkelse, Islamsk råd / Mellomkirkelig
råd 2016 (Moe, V., Døving, C.A.)
• «Erfaringer med antisemittisme blant norske
jøder», foredrag for sakkyndige psykologer 2016
(Moe, V.)
• «Jøden som syndebukk», foredrag ved Skui
seniorsenter 2016 (Moe, V.)
• Foredrag om HL-senterets arkivsamling,
Nansenhjelpen og jødiske flyktninger, seminar –
«Det jødiske Oslo», Oslo Byarkiv og Vestfoldarkivet,
7.4.2016 (Brustad, J.A)
• «Medieanalyse av antisemittisme i dag»,
rapportpresentasjon ved KMD, 2.12.2016
(Brustad, J.A.)
• «Small Archives, Great Stories», arkiv-seminar,
Belmonte, 12.10.2016 (Mork, E.)
• Bibsys-konferanse, mars 2016 (Brustad, J.A. og
Mork, E.)
• «Ideological Pragmatism in the Soviet Approach
to the Genocide Convention and the Universal
Declaration of Human Rights, 1946-48,» 48 National
Convention of Association for Slavic, East European
& Eurasian Studies, Washington, DC, USA, November
17, 2016. (Weiss-Wendt, A.)
• Samtale med Kim Priemel rundt hans bok, The Betrayal: The Nuremberg Trials and German Betrayal, HL-senteret, October 4, 2016. (Weiss-Wendt, A.)
• «The Soviet Union Negotiates the Genocide
Convention, 1946-48,» Images of the Other, joint
summer convention of Association for Slavic, East
European & Eurasian Studies and International
Association for Humanities, Lviv, Ukraine, June 27,
2016. (Weiss-Wendt, A.)
• Introduksjon, ordstyring, «The Future of the Soviet
Past: The Politics of History in Contemporary Russia»,
HL-senteret, June 2-3, 2016. (Weiss-Wendt, A.)
• «A Tortured Path to Genocide: Roma in Nazi-
Occupied Estonia,» The Genocide of the Roma in the
East: New Historical Perspectives, seminar organized
by the School for Advanced Studies in the Social
Sciences (EHESS), Paris, France, May 11, 2016.
(Weiss-Wendt, A.)
• Foredrag om konspirasjonsteorier, HL-senteret
12.2.2016 (Emberland, T.)
• Foredrag om norsk fascisme, Kommuneforbundet,
7.3.2016 (Emberland, T.)
• Forelesning om norsk fascisme, UiB, 30.3.2016
(Emberland, T.)
• Foredrag om norsk fascisme, HL-senteret, 4.4.2016
(Emberland, T.)
• Forelesning om SS, HiL, 19.4.2016 (Emberland, T)
• Foredrag om norsk fascisme, Litteraturfestivalen
i Lillehammer, 28.5.2016 (Emberland, T.)
• Foredrag om den spanske borgerkrig, HL-senteret,
28.8.2016 (Emberland, T.)
• Foredrag om norsk fascisme, Nansenskolen,
7.9.2016 (Emberland, T.)
• Foredrag om antisemittisme og antifrimureri i NS,
Gamle Festsal, UiO, 3.12.2016 (Emberland, T.)
• Foredrag ved «A Treason of the Intellectuals?
International Scientific and Intellectual Relations
with Germany during the Nazi Era» på Uppsala
Universitet, 8-9 December 2016. (Emberland, T.)
• Forelesninger på HL-senterets kurs ved UiO
om norsk antisemittisme, fascisme og SS høst 2016
(Emberland, T.)
• Foredrag om antisemittisme/konspirasjonstenk-
ning Oslo Handelsgymnasium, 25. januar 2016
(Simonsen, K.B.)
• Foredrag ved lærerkurs, om konspirasjonsteorier, 4.
april 2016, HL-senteret (Simonsen, K.B.)
• Foredrag om antisemittisme ved Humanist
Ungdoms sommerleir, 31. juli 2016 (Simonsen, K.B.)
• Foredrag om politiet i Norge under okkupasjonen,
4. nov 2016, for studenter ved Politihøyskolen, ved
HL-senteret. (Simonsen, K.B.)
• Foredrag om konspirasjonsteorier og konspira-
sjonstenkning 7. november, for lærere i Nordre land
kommune. (Simonsen, K.B.)
• Forelesning om statsbyråkratiet under okkupa-
sjonen, ved historieemnet «Et lite land i verdens-
krigen», UIO 17. november. (Simonsen, K.B.)
• Foredrag «Antisemittisme i Norge, 1900-1945»,
Jødisk museum i Oslo, 24. november.
(Simonsen, K.B.)
• HL-senterets direktør Guri Hjeltnes har holdt et
20-talls foredrag nasjonalt og internasjonalt innen
HL-senterets emnefelt.
36
36
Utvalgte konferanser og
seminarer
37
38
HL-senterets ansatte har deltatt på en rekke
konferanser og seminarer gjennom 2016:
• Regjeringens rundebordskonferanse om hatefulle
ytringer, Oslo
• International Research Conference on Education
about the Holocaust, University of Teacher
Education Lucerne (PH Luzern), Switzerland
• «The Damages of Anti-Roma Speech and How to
Improve Responses», Budapest
• Faces of Diversity: «Interculturalism, civic
and human rights issues in history education».
Polsk-norsk seminar på Det Europeiske
Wergelandsenter, Oslo.
• «Voicing of difference: Human Rights, Pluralism
and the Museum». Seminar og etableringsmøte
for Nasjonalt museumsnettverk for demokrati og
menneskerettigheter i regi av Eidsvold 1814.
• IHRA Plenary Meetings Bucuresti, Romania.
• Jewish Cultural Heritage. Projects, Methods,
Insipations, Polin Warszawa, Polen.
• Nordisk Ministerråds nettverk for forebygging
mot radikalisering og ekstremisme, deltakelse i
arbeidsseminar, Helsinki, Finland.
• Nettverkssamling for holdningsskapende
formidling, Arkivet Kristiansand.
• Regjeringens nasjonale konferansen mot
radikalisering og voldelig ekstremisme 2016,
Litteraturhuset Oslo.
• IHRA Plenary Meetings Iasi, Romania.
• Møte i ODIHR/OSSEs ekspertgruppe for
undervisning om antisemittisme i Beograd.
Ekspertgruppen er opprettet som en del av
prosjektet «Turning Words into Action to Address
Anti-Semitism».
• Oppstartsmøte Nettverk for samfunnsfagdidaktikk
på Universitetet i Oslo.
Program og arrangement
38 39
40
Foredrag og samtaler
Søndag 31. januarChristian Magnus Falsen –
fornuft og følelser i statens barndom
v/ Marthe Hommerstad
Søndag 7. februarKampen for råderetten over eget tankeliv
v/ Bernt Hagtvet
Søndag 14. februarOdd Nansen – Nasjonens samvittighet
v/ Anne Ellingsen
Søndag 6. marsKristne i Midtøsten: Kampen for tilhørighet
v/ Berit Thorbjørnsrud
Søndag 13. marsJødenes skjebne i Salonika under Holocaust
v/ Stefania Zezza
Søndag 3. aprilDen økonomiske likvidasjonen av formuene til
jødene under okkupasjonen 1940-1945
v/ Christopher Harper
Søndag 24. aprilThe alien invasion: Innvandringsspørsmålet
og antisemittisme i England, 1881-1905
v/ Christhard Hoffmann
Søndag 29. maiHvem tror de at de er? Er det de som skal
redde oss fra religionskonflikter i Norge?
v/ Anne Sender, Bente Sandvig og
Cora Alexa Døving
Søndag 5. juniTeaterforestilling «Vi er norges rette symboler:
Vi er kjærligheten og friheten».
Familie forestilling ved Grav litteratur
og teatergruppe
Søndag 28. augustSamtale, 80-årsmarkering av den spanske
borgerkrig. Til borgerkrigen med kamera og penn.
samtale mellom journalist og forfatter Sigrun
Slapgard, forfatter og journsalist Gudmund
Skjeldal, forfatter og seniorforsker Terje Emberland
og HL-senterets direktør Guri Hjeltnes
Søndag 11. septemberHatkriminalitet – i Norge og Europa
v/ Ingjerd Hansen
Søndag 16. oktoberEuropa – hva nå?
v/ Ulf Sverdrup
Søndag 23. oktoberCollective memory of the Holocaust in Romania
v/ Ana Barbulescu
Søndag 30. oktober«Eldgammelt hat» I Bosnia og Rwanda –
myter om politisk massevold
v/ Ingjerd Veiden Brakstad
Søndag 20. novemberItalia og fascismen: Troen på «det nye menneske»
v/ Elisabetta Cassina Wolff
Søndag 4. desemberPolin museum: Reimagining the past
for a complex future
v/ Dariusz Stola
Lørdagsforedrag
Lørdag 13. Februar«Krig, okkupasjon og oppgjør» i samarbeid med
Universitetet i Oslo. Oppgjøret som rystet norge
v/ Hans Fredrik Dahl
Lørdag 9. aprilRagnar Ulstein i samtale med Guri Hjeltnes
Lørdag 21. maiNorske jødiske kvinner under annen verdenskrig –
og tausheten etterpå
v/ Irene Levin
Lørdag 4. juniDommernes krig
v/ Hans Petter Graver
Lørdag 24. septemberKrigsseilerne i krig og fred og oppgjør
v/ Guri Hjeltnes
Lørdag 12. novemberÅ holde hjulene i gang? Kampen om norsk
lettmetall (1940-45)
v/ Anette Homlong Storeide
Lørdag 26. novemberJødiske barn og unge på flukt fra
det norske Holocaust
v/ Birgit H. Rimstad
Lørdag 3. desemberJøder og «kunstige jøder»
v/ Terje Emberland
40 41
42
Venneforeningen
Mandag 8. februarNorges møte med flyktningar – frå 1945 til dagens
flyktningkrise
v/ Hallvard Tjelmeland
Mandag 7. marsVisning av filmen «Sonita» - om flyktningjenta Sonita
som vil bli sanger og ikke tvangsgiftet med en eldre
mann
Mandag 4. aprilAntisemittismen i norsk mellomkrigstid – mellom
fremmedskepsis og rasisme
v/ Terje Emberland
Mandag 2. maiVisning av filmen «Night will fall» - om frigjøringen
av Bergen-Belsen våren 1945
Mandag 12. septemberHitlers Norge – fem år med urett og diktatur
v/ Berit Nøkleby
Mandag 10. oktoberCarl Von Ossietzky – et speil for vår tid
v/ Inge Eidsvåg
Lørdag 29. oktober80-årsmarkering av den spanske borgerkrig
Visning, filmen «Sommerfuglens tunge»
Visning, filmen «13 roser».
Innlegg v/ Sigrun Slapgard
Mandag 28. novemberNorsk politi i skyggen av SS
v/ Øystein Hetland
Styret i HL-senterets venneforening
Odd Einar Dørum, leder
Liv Berit Tessem, vara
Herman Kahan
Håkon Harket
Elsa Kvamme
Anette Storeide
Britt Strandlie-Thoresen
Jan Erik Vold
42 43
44
Konserter
Søndag 21. februarMOZART, strykekvintetter
Sølve Sigerland, fiolin
Geir Inge Lotsberg, fiolin
Henninge Landaas, bratsj
Eivind H. Ringstad, bratsj
Ellen Flesjø, cello
Søndag 10. aprilSCHUBERT
Kristian Lindberg, klaver
Tor Johan Bøen, fiolin
Benedicte Royer, bratsj
Jan C. Carlsen, cello
Christian Mortensen, bass
Søndag 8. maiMOZART
Sølve Sigerland, fiolin
Geir Inge Lotsberg, fiolin
Henninge Landaas, bratsj
Eivind H. Ringstad, bratsj
Ellen Flesjø, cello
Søndag 22. maiCLEVE BRAHMS
Sanae Yosida, klaver
Tor Johan Bøen, fiolin
Alison Rayner, fiolin
Benedicte Royer, bratsj
Aurelienne Brauner, cello
Lørdag 27. augustMØRK MORGEN,
Dimitri Sjostakovitsj
Ludvig Gudim, fiolin
Alfred Wang, fiolin
Njord Fossnes, bratsj
Brage Botn Seim, cello
Torbjørn Harr
Søndag 18. September
OLIVIER MESSIAEN,
Quatuor pour la fin du temps
HELGE IBERG,
Kvartett for livet i sin alminnelighet
Hans Chr. Bræin, klarinett
Geir Inge Lotsberg, fiolin
Øystein Birkeland, cello
Ingfrid Breie Nyhus, klaver
Johanne Byhring, marimba
Søndag 25. septemberW.A.MOZART
Sølve Sigerland, fiolin
Geir Inge Lotsberg, fiolin
Henninge Landaas, bratsj
Eivind H. Ringstad, bratsj
Ellen Flesjø, cello
Søndag 9. oktoberSCHUBERT, SCHUMANN
Tor johan Bøen, fiolin
Sanae Yoshida, klaver
Benedicte Royer, bratsj
Aurelienne Brauner, cello
44
HL-senteretsansatte 2016
45
Ledelse
Guri Hjeltnes, direktør
Georg Broch, administrativ leder
Nina Lyng-Vagstein, seniorrådgiver
Forskning
Anton Weiss-Wendt, leder og seniorforsker
Alexa Døving, seniorforsker
Terje Emberland, seniorforsker
Christhard Hoffmann, professor II
Øivind Kopperud, forsker
Vibeke Moe, doktorgradsstipendiat
Prosjektansatte
Odd-Bjørn Fure, prosjektleder
Uzair Ahmed, prosjektkoordinator
Henriette Borchgrevink, vitenskaplig assistent
Arnold Heim, vitenskaplig assistent
Ragnhild Henden, doktorgradsstipendiat
Øystein Hetland, doktorgradstipendiat
Nicola Karcher, forsker
Claudia Lenz, seniorforsker
Ingvill Thorson Plesner, nettverkskoordinator
Ida Cathrine Ruud, prosjektkoordinator
Kjetil Simonsen, doktorgradstipendiat
Bodil Stenseth, historiker/forfatter
Ellen Stensrud, forsker
Ane Ingvild Støen, prosjektkoordinator
Dokumentasjon
Ewa Mork, leder bibliotek og dokumentasjon
Jan Alexander Svoboda Brustad, bibliotek-
medarbeider
Undervisning
Peder Nustad, undervisningsleder
Vibeke Kieding Banik, formidler
Elise Christensen, formidler
Benjamin Geissert, formidler
Kirsten Hagen Meadow, formidler
Lars Lien, formidler
Harald Syse, formidler
Øvrig administrasjon
Kari Amdam, kultur- og programansvarlig
Stein Bjørnbekk, Informasjonsleder
Kristine Bjørndal, administrasjonssekretær og
prosjektkoordinator
Therese Melhus Danielsen, økonomiansvarlig
Even Trygve Hansen, spesialrådgiver
Maria Rosvoll, prosjektkoordinator
Hanne Steien, utstillingsdesigner
Carl Emil Vogt, fagadministrativ rådgiver
Kristin Aldrich Zwick, besøksansvarlig
Jacob Yakoubi, vaktmester
Ann Elisabeth Mellbye, administrativ nestleder
(permisjon)
Even Næss Bergseng, resepsjonsmedarbeider
Isak Emberland, resepsjonsmedarbeider
Hedda Fossum, resepsjonsmedarbeider
Irene Kildahl, resepsjonsmedarbeider
Miriam Mathisrud, resepsjonsmedarbeider
Even Skallerud, resepsjonsmedarbeider
Frivillige, gjesteforskere og studenter
Eirik Gripp Bay, fagbokforfatter
Christopher Harper, forskningsassistent
Ingjerd Broch Oudenstad, frivillig
Kirsti Langsholdt, masterstudent
Martin Aasbø Ringdal, masterstudent
46
46