Vest-Telemarkrådet Møte 1. mars 2011 Sakliste til rådsmøte 1. mars 2011 Sak 12/2011 Referat frå rådsmøte 25. januar 2011 Sak 13/2011 Pilegrimsvegen ved eit vegskilje. Stagnasjon eller vidareutvikling Orientering v/Ragnvald Christenson Sak 14/2011 Nye avtaler om kollektivtransport i distrikta. Orientering v/ Svein Olav Straand, Telemark Bilruter Sak 15/2011 Vest-Telemark Invest AS. Drøfting med styreleiar og dagleg leiar i Vest-Telemark Næringsbygg Sak 16/2011 Strategisk Næringsplan 2011 – 2014, handsaming av planen etter høyring Sak 17/2011 Tiltaksretta handlingsplan for landbruket i Vest-Telemark 2011 – 2014, handsaming av planen etter høyring Sak 18/2011 Sakliste til ekstra møte i Vest-Telemarktinget 29. mars Sak 19/2011 Oppstart planprosess ny veg Åmot – Vinjesvingen, oppmoding til Statens vegvesen Sak 20/2011 Forslag til møtekalender 2011 for Vest-Telemarkrådet Sak 21/2011 Transportkomitéens befaring i Aust-Agder og Telemark 9. – 11. mai, forslag til brev Sak 22/2011 Orienteringssaker

- Telemark Utviklingsfond, Olav Urbø orienterer frå møte - Mogleg ny drift av Suleskarekspressen,

orientering v/ Olav Urbø - RV 41 Aust-Agder grense – Brunkeberg, Rutevis plan - Bompengeprosjektet E 134, orientering frå møte 17. februar - LVK - 3 høyringar i regi av Telemark fylkeskommune - Kort nytt frå kvar kommune

Referat frå rådsmøte 25. januar 2011. Tilstades: Regionordførar Anne-Nora Oma Dahle, Bjørn Nome, Olav Urbø, Solveig S. Abrahamsen, Torstein Tveito, Arne Vinje, Sverre Sæther, Ketil Kiland, Therese Hauger, Per Dehli, Hans Bakke, Hans Kristian Lehmann og regionrådsleiar Kjell Gunnar Heggenes. Møteinnkalling og sakliste vart samrøystes godkjent. Sak 01/2011 Referat frå rådsmøte 30. november 2010 I samband med sak 73/2010 Overordna lokaliseringsplan og felles tiltaksplan etterlyste Olav Urbø eit meir oppsummerande notat. Vedtak: Referat frå rådsmøte 30. november 2010 vert godkjent utan merknader. Sak 02/2011 Skjønnsmidlar 2011, forslag til disponering I brev frå Fylkesmannen datert 12. januar 2011 er kommuneregionane invitert til å søkje om skjønnsmiddel til fornyings- og omstillingstiltak. Frå nedsett arbeidsgruppe låg det føre tilråding i saken og fylgjande 5 prosjekt var føreslege som aktuelle prosjekt å søkje midlar til:

- 3-årig utviklingsprosjekt innafor landbruk med utgangpunkt i landbruksplanen - Innføring av Feide i skulen - Utarbeiding og iverksetjing av ny IKT-strategi - Gatsoft/Profil – Opplæring og optimalisert bruk i pleie/omsorg - Digital fornying i Vest-Telemark

Etter nærare orientering om dei ulike prosjekta vart det gjort fylgjande vedtak: Vest-Telemarkrådet godkjenner det framlagte forslaget til prosjekt, og gjev regionrådsleiar i oppdrag å søkje om skjønnsmidlar til desse. Sak 03/2011 Arbeidsprogram 2010 – 2011, rappport pr. februar 2011 Det låg føre forslag til rapport pr. februar 2011 gjeldande arbeidsprogrammet for 2010 – 2011. Vedtak: Vest-Telemarkrådet godkjenner det framlagte forslaget til rapport pr. februar 2011. Rapporten leggjast fram for Vest-Telemarktinget til endeleg godkjenning. Godkjent rapport vert å utføre i ei betre grafisk form med tanke på utsending til kommunane, media og andre. Sak 04/2011 Formalisering av Vest-Telemarkrådet som § 27 – selskap På bakgrunn av tidlegare vedtak om å formalisere Vest-Telemarkrådet som § 27 - selskap låg det føre forslag til nye vedtekter utarbeidd av rådmannsutvalet. Etter nærare drøfting vart det gjort slikt vedtak: Ein vedtek at Vest-Telemarkrådet vert å formalisere som § 27- selskap og godkjenner det framlagte forslaget til vedtekter inkludert endringane i §14 andre ledd som føreslege i notat frå regionrådsleiar. Forslaget vert å legge fram for handsaming i kvar enkelt kommune med tanke på endeleg godkjenning i Vest-Telemarktinget.

2

Sak 05/2011 Vidare organisering av regionsamarbeidet i Vest-Telemark I møte i Vest-Telemarkrådet 16. mars 2011 fekk rådmannsutvalet i oppdrag å utarbeide 2-3 alternativ til bemanning av det vidare regionsamarbeidet samt organisering av dette. Til rådsmøtet 25. januar låg det føre notat frå utvalet med 2 ulike forslag til organisering. Haldor Kaasin og Ole Dalen frå Vest-Telemark Næringsutvikling orienterte innleiingsvis om selskapets organisering, aktivitet og vidare planer. Hans Kristian Lehmann og Hans Bakke orienterte nærare om dei 2 framlagte forslaga og regionrådsleiar fekk høve til å legge fram sitt syn i saken. Etter nærare drøfting vart det gjort fylgjande vedtak:

1. Som grunnlag for eit vedtak om framtidig organisering av VTNU, ønskjer Vest-Telemarkrådet ei utgreiing av kva følgjer ulike modellar må reknast å få, særleg når det gjeld: - eksisterande organisasjon og kompetansemiljø - samordninga mellom regionalt og kommunalt næringsarbeid - finansiering og økonomi

2. Arbeidsutvalet har ansvaret for å få utført konsekvensutgreiinga. Ein kan nytte ekstern hjelp. Utgreiinga skal leggjast fram for Rådet våren 2011.

Sak 06/2011 Forslag til budsjett 2011 for Vest-Telemarkrådet Etter vedtak i Telemark fylkesting 20. oktober 2010 samt vedtak i Fellesfondet 30. november 2010 om finansiering av det regionale samarbeidet, låg det føre forslag til budsjett 2011 for Vest-Telemarkrådet. Olav Urbø la på møtet fram eit budsjettforslag med nokre endringar i høve til det utsendte forslaget. Vedtak: Vest-Telemarkrådet godkjenner det alternative forslaget til budsjett for 2011 slik det er framlagt på møtet. Budsjettet vert å legge fram for Vest-Telemarktinget til endeleg godkjenning. Sak 07/2011 Ny politistruktur i Vest-Telemark, forslag til felles uttale I rådsmøte 14. september 2010 låg det føre rapport om ny politistruktur med forslag til samlokalisering av lensmannskontor i Vest-Telemark. I seinare rådsmøte fekk regionordførar i oppdrag å lage felles uttale frå regionen. Til møtet 25. januar låg det føre saksførebuing med forslag til felles uttale og grunngjevnad for denne. I drøftingane av saken viste Solveig S. Abrahamsen til vedtektenes § 11 om avstemming og vetorett og fremma forslag om saken ikkje skal handsamast i Rådet. Vedtak: Vest-Telemarkrådet utset saken slik at høyringane frå dei ulike kommunane ligg føre. Arbeidsutvalet skal vurdere om det er grunnlag for mogleg felles uttale, og om uttalene frå dei enkelte kommunane skal takast inn i denne. Av omsyn til høyringsfristen takast saken opp til vidare handsaming i samband med møtet i Tinget 29. mars. Sak 08/2011 Vest-Telemark Næringsbygg, søknad om eigenkapitalinnskot i Vest-Telemark Invest AS Det låg føre brev av 29. november 2010 adressert både til Fellesfondet og Vest-Telemarkrådet der Vest-Telemark Næringsbygg søkjer om eit eigenkapitalinnskot på 3mill. kroner til investeringsselskapet Vest-Telemark Invest AS. Vedtak: Søknaden vert å avslå med grunngjevnad at grunnfondsmidlane ikkje er søkbare. Vest-Telemarkrådet inviterer styreleiar og dagleg leiar i Vest-Telemark Næringsbygg til nærare drøfting i komande rådsmøte.

3

Sak 09/2011 Ulike møte med Stortinget Møte med Telemarksbenken 18. januar. Regionordførar orienterte om møtet på Stortinget der Telemarksbenken var representert med 5 av dei 6 representantane. VTR og MTR var representert både politisk og administrativt og i tillegg deltok fylkesvaraordførar. Det vart frå dei 2 regionane halde fram at det er semje om prioriteringane i Telemark. Komande befaringar: Transportkomitéens befaring i Aust-Agder og Telemark 9. -11. mai og Telemarksbenkens befaring av E134 Haukelifjell 9. mai. Telemark arbeider for at Transportkomitéen skal reise langs Rv 41 for å få informasjon om utfordringane langs denne vegen. Sak 10/2011 Orienteringssaker SIVA Næringshage, orientering v/Telemark fylkeskommune og repr. for SIVA Ole Andreas Scharer frå SIVA var tilstades saman med Jon Skriubakken frå Telemark fylkeskommune. Fylkeskommunane har fått ei utvida rolle i samband med etablering av SIVA næringshagar. Ein SIVA næringshage bør vera organisert som aksjeselskap med minst 51 % privat eigarskap og det er ynskjeleg at initiativet kjem nedanfrå næringslivet. Telemark bør ha 2 kraftige miljø og etablerertenesten bør vera kopla opp om ikkje nødvendigvis fysisk. Jon Skriubakken orienterte frå det pågåande arbeidet med dei 2 regionale planane som snart skal ut på høyring. Av orienteringa gjekk det også fram at fylkeskommunen ynskjer å få SIVA sterkare inn i Telemark. Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringane til vitande.

Samhandlingsreformen, status v/Sissel Bitustøyl Samhandlingsreformen har 3 satsingsområde:

- kompetanseutvikling rekruttering og kompetansedeling - Kompetanseoverføring – bygge opp kompetansepakker. Organisatoriske og

systemmessige grep - Systematisk informasjonsutveksling

I orienteringa vart det mellom anna stilt spørsmål om det skal byggast eit distriktsmedisinsk senter i Vest-Telemark. Alternativet er forsterka sjukeheimar i kommunane. Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringa til vitande og gjev honnør til prosjektleiar for å ha kome langt i arbeidet. Møte i Kontaktgruppa 13. januar v/K.G. Heggenes Regiontrådsleiar orienterte kort frå eit møte i kontaktgruppa hjå Fylkesmannen. Satsinga blir i 2011 vidareført innafor områda småfe, eggeproduksjon, rekruttering/økonomisk rådgjeving og ”gardens samla ressursar”. Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringa til vitande.

4

Møte i vannregionutvalget, region Agder 20. januar v/Olav Bjørn Bakken Olav Bjørn Bakken tok utgangspunkt i at dette er ein del av ein EU-prosess der det er gjeve rammedirektiv. Vassforskrifta vart innført i Noreg 1. jan 2007 og arbeidet går i planperiodar på 6 år. Noreg er inndelt i 11 vassregionar og organiseringa i Agder er noko annleis enn i dei andre regionane. Planarbeidet er ikkje fullfinansiert, og ein må pårekne eigne midlar i storleik kr. 30 000 – 50 000 pr kommune pr. vassområde pr. år (gjeld for det meste utløysing av arbeidskraft i kommunane) Kommunane må oppnemne medlemmer av vassområdeutval (ordførar) pluss ein administrativ kontaktperson Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringa til vitande. Som regionen sin representant til vassregionutvalet Vannregion Agder vel Vest-Telemarkrådet Anne-Nora Oma Dahle. Refusjon pasientreiser. Regionrådsleiar orienterte kort frå eit skriv frå Pasientreiser, som er helseforetakas senter for pasientreiser. Det vert mellom anna vist til at NAV ikkje lenger har høve til å hjelpe pasientane med utfyllinga av reiserekningsskjema. Det er lagt til rette for hjelp i form av skriftleg informasjon i samband med skjema og ved telefonisk hjelp. For dei som ikkje klarer å fylle ut skjemaet vert det vist til mogleg hjelp frå ledsager, familie eller mogleg andre omsorgspersonar. Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringa til vitande. Sak 11/2011 Ymse. Ingen saker. Referent: Kjell Gunnar Heggenes

Vest-Telemarkrådet Møte 1. mars 2011 Sak 13/2011 Pilegrimsvegen ved eit vegskilje. Stagnasjon eller vidareutvikling ? Orientering v/Ragnvald Christenson I brev av 30. oktober 2010 frå Pilegrimsvegen til Røldal v/Ragnvald Christenson ber Christenson om høve til å kome på eit møte i Vest-Telemarkrådet for å legge fram planer for vidareutvikling av Pilegrimsvegen til Røldal. I brevet viser Christenson mellom anna til ”Verdiskapingsprogrammet for kulturminner” der Valdres saman med Nord-Gudbrandsdal har vore pilotprosjekt innan Verdiskaping for kulturminne. Av handlingsplanen til Valdres går det fram at ein mellom anna har som målsetjing å ruste opp gamle ferdselsvegar i fjellområda. Som vedlegg til brevet frå Pilegrimsvegen ligg også kopi av søknader sendt kommunane, og Christenson viser i så måte til mogleg samarbeid med Hardangerrådet. Av brevet til kommane går det elles fram at målsetjinga for prosjektet ”Pilegrimsvegen til Røldal” er å gjera vegen til ein nasjonal og internasjonal pilegrimsveg, samt at ein ynskjer at denne skal vera ”ein levande veg” til bruk for så vel grupper som individuelle vandrarar. I rådsmøtet 1. mars er såleis Ragnvald Christenson invitert til å vera tilstades og orientere nærare om saken.

HANDLINGSPLAN FOR

KULTURMINNER OG

VERDISKAPING I

VALDRES

1

BAKGRUNN 2

VALDRES NATUR- OG KULTURPARK OG MERKEVAREPROGRAMMET FOR VALDRES 2 ARBEIDSOPPGAVER FOR REGIONKONSULENTEN 3 DEFINISJONER 3

UTVIKLINGSMÅL 4

HOVEDMÅL 4 LANGSIKTIGE MÅL 4 LANGSIKTIGE STRATEGIER 4 1. BYGGE KULTURMINNESATSINGEN PÅ MANGFOLDET OG SÆREGENHETER FOR VALDRES 4 2. JOBBE FOR EN TVERRFAGLIG STYRKING AV STØLSDRIFT I VALDRES 4 3. STYRKE GARDBERGFELTET SOM 1000-ÅRSSTED FOR VALDRES 5 4. VIDEREUTVIKLE VALDRES SOM ”STAVKIRKEDALEN” 6 5. RUSTE OPP GAMLE FERDSELSVEIER I FJELLOMRÅDENE 6 6. TILRETTELEGGE KULTURMINNER I UTMARK 6 7. STYRKE VASSFARET OG ANDRE OMRÅDER SOM VIDEREFØRER GAMLE DRIFTSMETODER I SKOGBRUKET 6 8. TA VARE PÅ OG TILRETTELEGGE KULTURMINNER I OMRÅDER MED UTBYGGINGS PRESS 7 9. HA EN BYGNINGSMASSE SOM GIR ET REPRESENTATIVT ANSIKT UTAD 7 10. HA EN ENHETLIG, KVALITETSSIKRET PRESENTASJON AV VALDRES 7 SKILTING OG GUIDING 7 INTERNETT 8 11. STYRKE KOMPETANSEN PÅ KULTURMINNER 8 12. FORANKRE KULTURMINNEARBEIDET LOKALT 9 ARBEID MOT GRUNNEIERE 9 INFORMASJON FAGLAG 10 INVOLVERE KULTURMINNEAKTØRER 10 FORANKRING GJENNOM KONKRETE PROSJEKTER 10 FORANKRING I LOKALDEM OKRATIET 10 MOBILISERENDE TILTAK 11 13. VIDEREUTVIKLE ET GODT SAMARBEID MELLOM NÆRINGSLIV OG KULTURMINNEINTERESSER 11

2

BAKGRUNN Valdres har en frodig historie med spor etter mennesker helt fra siste istid til i dag. Mye er kjent, men hoveddelen av kulturminnene ligger trolig fremdeles uoppdaget. Slik bør det også være, noen oppdagelser skal vi overlate til kommende generasjoner.

Den største utfordringa er derfor ikke alle minnene vi ikke vet om, men å bevisstgjøre befolkningen om det vi vet. Utfordringene består bl. a. i å ta vare på dem, så de også kan glede kommende generasjoner, og samtidig synliggjøre dem slik at vi kan få innblikk og glede av kulturhistorien i Valdres.

Kulturminner og kulturmiljøer bør derfor trekkes inn i utviklingen av Valdres som region, i lokalsamfunn og næringsliv.

Til dette kreves det kunnskap om kulturminneforvaltning, historie, tilrettelegging og formidling.

Valdres sammen med Nord-Gudbrandsdalen er plukket ut som ett av 10 pilotprosjekt som skal arbeide med verdiskaping og kulturminner. Satsinga i Valdres er knytta til etableringen av Valdres Natur og Kulturpark i 2007.

Valdres natur- og kulturpark og Merkevareprogrammet for Valdres Hensikten med Valdres natur og kulturpark er å bygge lokal næringsutvikling på natur- og kulturarven. Natur- og kulturarven i Valdres er mangfoldig og rik, men noen hovedtema utkrystalliserer seg som spesielt unikt og særegent. Valdres har blant annet over 20% av landets stavkirker og en rik og levende stølstradisjon.

Satsingen på Valdres natur- og kulturpark bygger på et pågående prosjekt; Merkevareprosjektet i Valdres. Merkevarebyggingen i Valdres skal avspeile tradisjon og identitet, og ha et høyt kvalitativt innhold, der verdiskapingselementet er drivkraften for hele prosjektet. Viktige elementer i satsingen er lokal forvaltning og foredling.

Hele arbeidsprosessen med Merkevareprogrammet og arbeidet for Valdres som natur- og kulturpark består av ulike tematiske delområder, der Verdiskapingsprogrammet for kulturminner i Valdres er et viktig delområde. Verdiskapingsprogrammet for kulturminner i Valdres er således en viktig del i en større, regional satsing. Det er etablert en god arbeidsstruktur for prosjektet.

For god gjennomføring er det viktig med god samhandlingsevne både for interne og eksterne aktører. Det også arbeides på ulike plan, fra grasrot til topp, med forgreninger på tvers av både regioner og landegrenser. Fundamenteringen skjer lokalt, og her det må arbeides med holdningsskapende tiltak, lokal forvaltning og arbeids- og samarbeidsavtaler. Lokal forvaltning bør blant annet bestå av arbeidsavtaler framfor vern, lokal kompetanse, og et lovverk tilpassa lokale behov.

3

Arbeidsoppgaver for regionkonsulenten I tillegg til å arbeide for at de overordna satsingsområdene i regionen blir etterfulgt, skal kulturminnekonsulenten gi faglig støtte til kommunene, skape engasjement og styrke kompetansen på kulturminner i regionen. Kulturminnekonsulenten skal fungere som en katalysator for kulturminnearbeidet i regionen, og koordinere arbeidet slik tilrettelegging av kulturminner blir gjenkjennelig som en del av Natur- og kulturparken i Valdres.

Konsulenten kan og veilede til forsvarlig bruk av kulturminner og landskap i Valdres. Konsulenten kan også kartlegge behov, og ha en støttefunksjon for restaurering og bruk av kulturminner og -landskap og –miljø. Videre kan konsulenten legge opp regionale strategier for en helhetlig forvaltning. Konsulenten må derfor jobbe på tvers av sektorer, kommunegrenser og fagområder for å oppnå felles, regionale målsettinger innenfor Verdiskapingsprogrammet.

Kulturminnekonsulenten har ingen formell myndighet, og skal derfor ikke erstatte funksjonen til Kulturminnemyndighetene hos Fylkeskommunen.

Definisjoner Det er i utgangspunktet ingen begrensninger på hva stillingen skal legge i begrepet kulturminner. Kulturminner er imidlertid et svært vidt begrep, og bør derfor avklares. Det bør også konkretiseres hvilke type kulturminner som skal prioriteres.

Kulturminner defineres som:

“Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.” (Kulturminnelova av 9. juni 1978 §2 og 4).

Kulturminner som er eldre enn 1537 er “automatisk fredete kulturminner”. Disse blir også i enkelte sammenhenger kalt fortidsminner, eller fornminner på nynorsk, men det er en mer upresis benevning av eldre tids kulturminner. I § 6 i kulturminnelova informeres det om at det:

“Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å hindre tiltak....”.

Kulturminner deles også inn i materielle, immaterielle, faste og løse. Materielle kulturminner er konkrete, fysiske ting som kan sees og tas på. Disse kan være faste eller løse. Faste kulturminner er faste, ikke-bevegelige spor etter menneskelig aktivitet i naturen. Dette er den største gruppen. Løse kulturminner er ikke jordfaste gjenstander som redskap, smykker bøker o.l.

Med immaterielle kulturminner menes alle former for muntlige overleveringer. Det kan dreie seg om nedskrevne overleveringer i bøker, lydopptak, foto, film, samtaler, folkemusikk osv. (Bø 1994). I programmet for verdiskaping på kulturminneområdet er det presisert at

4

midlene i første rekke skal gå til istandsetting av kulturminnene og tiltak som tilrettelegger dem for verdiskaping. En mindre andel kan benyttes til kunnskapsoppbygging, formidling, prosjektledelse, nettverksbygging med mer. Det vil derfor prioriteres, faste, materielle kulturminner som hovedtema for kulturminnekonsulenten. Ordet ”verdi” er et kvalitativt begrep. Når det her er snakk om verdiskaping og kulturminner, kan dette gi både kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske verdier. Ikke alle disse er målbare uten omfattende modeller. Utviklingsmål Arbeidet med verdiskaping og kulturminner legger opp til et bredt spekter av tiltak og utviklingsprosesser. Det er derfor delt inn i kortsiktige og langsiktige prosesser. Hovedmålet er overordnet tidsperspektivet.

Hovedmål Bruke kulturminner, kulturminnemiljø og lokalhistorie som en vesentlig del av verdiskapinga i Valdres. For å nå dette målet må det jobbes med ulike innfallsvinkler, i en langsiktig, overordna strategi.

Langsiktige mål o bli Norges beste region på bærekraftig bruk, tilrettelegging og

forvaltning av kulturminner o ha innbyggere som opplever kulturminner som en ressurs sosialt,

kulturelt og økonomisk o bruke kulturminnene til å utvikle Valdres som besøksmål nasjonalt

og internasjonalt o utvikle arbeidsmetoder for verdiskapingsprogrammet for

kulturminner som er overførbare til andre regioner

Langsiktige strategier

1. Bygge kulturminnesatsingen på mangfoldet og særegenheter for Valdres

En av kvalitetene for Valdres er mangfoldet. Valdres er Vestland og Østland, lavland og fjell. Valdres har hatt adelskap og jordløse bønder, tømmerfløting og reinsdrift. Mangfoldet i Valdres er bakteppet for vår identitet. Dette er med på å veve bakteppet for vår identitet.

2. Jobbe for en tverrfaglig styrking av stølsdrift i Valdres Stølsdrift er en bærekraftig driftsform som er basert på samspill med mennesket, dyr og natur som har pågått i flere hundre år. Stølsdrift har vært, og er fremdeles for mange en nødvendighet, men har også for

5

mange i tillegg vært en livsstil, ikke minst for budeia og hennes og andres unger som ble sendt opp på stølen sammen med krøttera når det ble beite i fjellet. Stølsdrift inneholder en lang rekke kvaliteter som kulturminner, kulturlandskap, biologisk mangfold, levende tradisjon, bærekraftig ressursutnytting, høy melkekvalitet, naturopplevelser, samspill mellom mennesker og dyr som er basert på trivsel og trygghet. Stølsdrift er i seg selv et levende kullturminne. Valdres er området i Norge med flest støler i drift, og derfor utgjør stølsdrift sammen med stavkirkene bærebjelken i Valdres som natur og kulturpark. Det er derfor en prioritert oppgave å ta vare på, og styrke denne driftsformen. Samtidig er realiteten slik at et levende landbruk er en forutsetning for fortsatt stølsdrift i Valdres. Derfor er rammevilkårene for landbruket avgjørende for at Valdres natur- og kulturpark skal lykkes. Skal vi greie å ta vare på denne driftsformen, må det arbeides både tverrfaglig og målretta med de muligheter vi har innenfor eksisterende virkemiddelapparat.

Selv om det er lønnsomheten i landbruket som er avgjørende for stølsdrifta, kan mange bedre lønnsomheten ved å knytte tilleggsnæringer til drifta. Det er spesielt aktuelt innenfor reiseliv og opplevelser. Det bør derfor legges til rette for at disse mulighetene utnyttes til fulle. Virkemiddelapparatet og markedsføringsapparat knytta til stølsdrift og tilleggsnæringer er allerede etablert i forhold til det pågående merkevareprosjektet i Valdres. Derfor er det i første omgang mest aktuelt med mobiliserende tiltak retta mot landbruksnæringen.

Viktige aktører for å styrke stølsdrifta er forvaltingsapparatet politikere, den lokale forvaltningen, reiselivet, Valdresmusea AS, reiselivet, næringslivet, eksterne miljøer med tilsvarende utfordringer, Norsk seterkultur, fagmiljø som kan dokumentere kvaliteter og legitimere driftsformen nasjonalt (for eksempel biologer, Matforsk og lignende), Miljøvernmyndigheter, Kulturminnemyndigheter med flere. Dersom vi skal ta vare på og styrke stølsdrifta i Valdres må dette med andre ord bli et samarbeidsprosjekt som kan koordineres gjennom Valdres Natur- og kulturpark.

Valdres er et svært viktig område for stølsdrift, og det bør også arbeides for å etablere et tverrfaglig kunnskapssenter for stølsdrift i Valdres.

3. Styrke Gardbergfeltet som 1000-årssted for Valdres Det er ingen tilfeldighet at Gardbergfeltet er valgt ut som 1000-årssted for Valdres. Gardbergfeltet med sine ca 1000 gravminner i nærheten av den eldste runesteinen i Nord-Europa som står på sin opprinnelige plass gjør dette stedet til noe helt unikt i Nordeuropeisk sammenheng. Gardbergfeltet markerer en spesielt viktig periode i Valdres sin historie, jernalderen. Valdres var en vesentlig jernprodusent i Europa, og jernutvinninga kan være grunnlaget for bosettinga i regionen. I dag ligger feltet uten konkret skjøtsels- og tilretteleggingsplan, og men dårlige parkeringsmuligheter.

6

Gardbergfeltet anses som en uutnyttet skatt for Valdres, og det bør derfor satses på tilrettelegging med tilhørende skjøtsel og vedlikehold.

4. Videreutvikle Valdres som ”Stavkirkedalen” Av de ca 29 stavkirkene som finnes i Norge, ligger hele 6 av disse i Valdres (20%). Vi kan derfor med rette markedsføre Valdres som ”Stavkirkedalen”. I første omgang skal markedsføringen, tilrettelegging – og informasjonsnivået i stavkirkene samkjøres og videreutvikles. Det bør også være ett sted hvor informasjonen om stavkirkene i Valdres gis samlet. Til dette kan være aktuelt å bruke et eventuelt nybygg på Valdres folkemuseum. Videre bør det være et større område rundt stavkirkene som sikrer landskapsrommet rundt selve stavkirken.

5. Ruste opp gamle ferdselsveier i fjellområdene Store deler av Valdres består av utmark, spesielt mot nord og vest ligger over tregrensa. I Områdene mellom stølene ligger det gamle stinett i form av buferdsveier, Kongevei, saltvei, postvei eller liknende. Mange av disse er ikke tilrettelagt for publikum. Stinettet kan føre folk trygt gjennom fjellet, fra støl til støl. Disse bør rustes opp og tilrettelegges, med tilhørende informasjon om kulturminnene. Stier som tilrettelegges må også kunne vedlikeholdes. Tilretteleggingsstandarden på stinett bør samkjøres med aktuelle aktører slik at Valdres natur- og kulturpark framstår som enhetlig.

6. Tilrettelegge kulturminner i utmark Utmarka i Valdres er ”spekket” med fangstanlegg, jernvinneanlegg og kullgroper med mer. Disse forteller om ressursbruk og utnyttinga av utmarka opp gjennom tidene, og er en viktig del av historien i Valdres. Valdres har bl a vært en vesentlig eksportør av kvalitetsjern til resten av Europa. Slike minner kan med fordel synliggjøres og tilretteleggs der de ligger naturlig i tilknytning til ferdselsveier eller liknende. Tilretteleggingen må utføres etter en felles mal for Natur- og kulturparken i samråd med grunneier og forvaltningsmyndighetene. Skjøtsel og vedlikehold må tas med i tilretteleggingsarbeidet.

7. Styrke Vassfaret og andre områder som viderefører gamle driftsmetoder i skogbruket

Skogsdrifta i Vassfaret og Buvassfaret har vært drevet på ”gamle måten” helt fram til i dag, og Vassfaret er eneste sted i landet der det fremdeles drives tømmerfløting. I dag har Vassfaret få eller ingen inntekter knytta til drift. Området har gode muligheter for utmarksbasert næringsutvikling. Det er naturlig å ta utgangspunkt i kulturvernplan for Vassfaret og Handlingsplan for Vassfaret (Ola K. Åkervoll, august 2005). Det er også naturlig å inngå et samarbeid med Hallingdal om tiltak i Vassfaret.

7

8. Ta vare på og tilrettelegge kulturminner i områder med utbyggingspress

Tradisjonelt er det ansett som en ulempe med kulturminner i utbyggingsområder, ikke minst fordi utbygger selv har måttet betale for befaring og eventuell utgraving. Denne trenden er i ferd med å snu. I flere tilfeller viser det seg at publikum kan ha stor glede av kulturminnene – med litt tilrettelegging. For Valdres kan det dreie seg om jernvinneanlegg på Beitostølen, steinalderboplass i Fagernes, gravhauger ved skistadion på Beitostølen eller tufter og anlegg på Filefjell. Kulturminnene kan bidra til å øke områdets attraksjonsverdi. Tilrettelegging av kulturminner i utbyggingsområder kan også ha en pedagogisk effekt.

9. Ha en bygningsmasse som gir et representativt ansikt utad

Bygningsmassen er noe av det første besøkende legger merke til. Derfor er det spesielt viktig at Valdres som Natur og kulturpark gjennom bygningsvern, restaurering, god design og arkitektur tar vare på bygningsmassen. Arbeidet med en representativ bygningsmasse må inngå i kommunenes arbeid. Det skal settes ned et råd for byggeskikk og estetikk, og det må utarbeides en veileder for byggeskikk i Valdres. Det må arbeides tett opp mot kommunene både på politisk og forvaltningsnivå, for å sikre at regionale strategier blir tatt inn i planleggingen. For å sikre god forankring må også lag og foreninger mobiliseres. Det må tilbys kurs og materiell som bidrar til positive holdningsendringer, og som gjør arbeidet for den enkelte huseier overkommelig.

10. Ha en enhetlig, kvalitetssikret presentasjon av Valdres

I en natur- og kulturpark er det viktig at tilretteleggingen framstår som enhetlig. Det er derfor etablert et samarbeid mellom reiselivet, folkehelsekoordinator og kulturminnekonsulenten om en felles skiltings- og tilretteleggingstrategi for Valdres. Disse bør, sammen med andre aktører som praktiserer tilrettelegging knytta til natur- og kulturverdier, samarbeide om en helhetlig presentasjon av Valdres. Reiselivet har startet arbeidet med en skiltmal på ”Valdres rundt” som er forankret i kommunene, og det er naturlig å bruke dette som utgangspunkt for en tilretteleggingsmal.

Skilting og guiding Det er viktig at en tilretteleggingsstrategi blir forankret i forvaltningsledd og lokale tilskuddordninger. Skilting langs vei og kulturminner tilrettelegges i samråd med respektive forvaltningsorgan.

8

Rydding og tilrettelegging av stier og kulturminner krever en viss kompetanse. Det er derfor aktuelt å utarbeide en regional tilretteleggings- og skjøteselsveileder.

Det bør også ses nærmere på om standarden på den personlige guidingen kan heves, og det bør eventuelt arrangeres guidekurs. Det bør opså lages en enkel ”kulturminneguide” for Valdres. I denne skal det ligge et lite utvalg av aktuelle kulturminner i hver kommune. I tillegg bør det utarbeides geografiske og tematiske kart samt oversiktskart for kulturminner.

Internett Det må også etableres en nettside for kulturminneinformasjon. Denne må koordineres med den øvrige WEB-baserte informasjonen for Valdres. Videre skal det arbeides for god pressedekning av prosjektet, og på tiltak av allmenn interesse etter hvert som de blir gjennomført.

11. Styrke kompetansen på kulturminner I arbeidet med å styrke kulturminnekompetansen i valdres er det aktuelt å ta utgangspunkt i Valdresmusea AS som kompetanse- informasjons- og formidlingssentra på kulturminner i samarbeid med Regionkontoret. Kompetansen på kulturminner bør rustes opp på alle nivå, fra grunneier-, reiseliv-, forvaltning- til håndverkere. Det bør også jobbes mot skoler og barnehager slik at grunntanken bak en natur- og kulturpark kan brukes som et pedagogisk utgangspunkt for undervisningen.

Spesielle målgrupper kan være:

1. Grunneiere 2. Håndverkere 3. Reiseliv 4. Folk i kommunal forvaltning 5. Skoler

Målgruppene kan deles inn i to hovedmålgrupper:

1. Folk som skal bruke kulturminner til næringsutvikling og formidling – spesifikk kompetanse. Valdresmusea AS bør kunne kvalitetssikre historieformidlingen og gi opplæring til næringsvirksomhet med utgangspunkt i lokalhistorien Dette kan være folk innen reiseliv, gards- og stølsturisme med mer.

2. Folk som søker faktakunnskap og styrke sin generelle kompetanse.

Valdresmusea AS bør være et kunnskaps og kompetansesenter for folk i og utenfor museet. Museet bør i samarbeid med regionen drive utadrettet virksomhet som å

o arrangere kurs og temadager i og utenfor museet

o arrangere studier i samarbeid med OPUS

o arbeid mot skoler – den kulturelle skolesekken

9

Valdres trenger å utvikle god kompetanse på håndverkere innen byggeskikk og håndverk. Valdres videregående skole ved OPUS bør brukes til opplæring innen håndsverksfag og fag som gir kompetanse på lokal verdiskaping, bygdeutvikling eller andre tema knytta til Verdiskapingsprogrammet for kulturminner.

Det eksisterer mye kompetanse på kulturminner i Valdres. Valdres bør ha et fagnettverk på kulturminner, slik at kompetansen blir lettere tilgjengelig. Det er naturlig at Valdresmusea AS fungerer som ”base” for den lokale kompetansen. I tillegg skal Kulturminnekonsulenten skal ha en støttefunksjon for forvaltningen i kommunen, og på den måten kan kommunene også bli en del av kompetansenettverket i regionen.

Videre bør museet styrke samarbeidet med eksisterende faginstitusjoner i Valdres, som for eksempel og Bunad- og folkdraktrådet eller Bioforsk Øst Løken. Dersom det etableres et kunnskapssenter for stølsdrift i Valdres, bør dette være et samarbeidsprosjekt mellom faginstitusjonene.

Det bør også etableres nettverk mot fagmiljøer i resten av fylket, og med sammenlignbare miljøer i og utenfor Norge for gjensidig erfaringsutveksling.

Verdiskapingsprogrammet ønsker mest mulig positiv aktivitet rundt kulturminnene. Den beste måten å ”levende gjøre” kulturminner på er i sitt opprinnelige miljø. Derfor bør også museene kunne flytte aktiviteter ut fra museumsområde.

For Valdres natur- og kulturpark er det avgjørende og ha et velfungerende informasjonssenter. Slik Valdresmusea står i dag, har det liten kapasitet til et slikt formål. Dersom det blir etablert et informasjonsbygg på Valdres folkemuseum som planlagt, er det naturlig at dette blir et informasjonssenter for en eventuell natur- og kulturpark.

12. Forankre kulturminnearbeidet lokalt

Arbeid mot grunneiere Som nevnt i punkt 2, 6, 9, 11 og 12 er samarbeidet med de som omgås kulturminnene til daglig, avgjørende for at Verdiskapingsprogrammet for kulturminner i Valdres skal lykkes. Selv om de automatisk fredete kulturminnene jamfør kulturminnelova er statens eiendom, er det alltid en grunneier som disponerer grunnen kulturminnet ligger på. Grunneiere er derfor hovedmålgruppen for kulturminnearbeide. Det er også grunneierne som skal ha størst praktisk nytte av kulturminnene i verdiskapings-sammenheng. Det er derfor svært viktig rette mye av arbeidet mot disse.

I praksis betyr det grunneiere og eiendomsforvaltere i form av gardbrukere, skogeiere, huseiere, skogbrukere, fjellstyrer osv. Disse vil bli i praksis ”berørt” av Verdiskapingsprogrammet i Valdres gjennom konkrete tiltak i forhold til stølsdrift, bygninger, tilrettelegging av stier og diverse bygdeutviklings- og tilretteleggingsprosjekter. På den måten trekkes grunneiere med i konkrete tiltak og prosjekter.

10

Det er viktig å merke seg at verdiskaping i forhold til kulturminner er frivillig, og at hovedhensikten er å øke lokal verdiskaping. Det står derfor ikke i konflikt med generelle grunneierinteresser.

Det er derfor spesielt viktig at innbyggerne i Valdres er godt orientert om prosjektet, og en vesentlig del av arbeidet til Regionkontoret og kulturminnekonsulenten bør være å gi innbyggerne god informasjon.

Informasjon faglag Det skal gis direkte innformasjon i brevform om prosjektet til faglag innen landbruk-, skogbruk og fjellstyrer, der det blant annet tilbys tilstedeværelse og orientering på årsmøter, styremøter eller andre samlinger der organisasjonene ønsker det.

Involvere kulturminneaktører Det bør på et tidlig stadium gis orientering om prosjektet. Alle interesseorganisasjonene for kulturminner er orientert om prosjektet, og det er gitt innformasjon og avholdt møter med historielag, fortidsminneforening, museum og andre kulturminneaktører, landbrukskontorer og reiselivsorganisasjoner i regionen. Ta vare på lokale initiativ og personlige ressurser er avgjørende for å få lokal eiendomsforhold til prosjektet.

Landbrukskontorene er spesielt viktig i forhold til regionale standarder og lokale tilretteleggingsmidler.

Videre er det er oppretta en referansegruppe for konsulentstillingen som består av kulturansvarlige i hver kommune, ”Ung i Valdres” og Valdresmusea AS. Kulturutvalget har gitt innspill til handlingsplanen. Verdiskapingsprogrammet for kulturminner i Valdres er også et delprosjekt under Merkevareprogrammet for Valdres og Valdres Natur- og kulturpark. Dette er presentert for alle kommunestyrer i Valdres.

Forankring gjennom konkrete prosjekter Det viktigste arbeidet knytta til forankring er likevel de konkrete prosjektene. Som nevnt er stølsdrift et av hovedsatsingsområdene. Det skal derfor legges opp til mest mulig aktiv handling fra stølsbrukerne selv for eksempel i kartleggingsoppgaver.

Forankring i lokaldemokratiet Det kan være aktuelt å utarbeide veiledere og tilretteleggingsmaler, veiledere for estetikk og byggeskikk eller andre relevante veiledere. For å øke sjansen for at eventuelle veiledere faktisk blir brukt, må disse forankres i gjennom lokaldemokratiet. Det kan for eksempel være aktuelt å ha med politikere i styrings- eller referansegrupper når ting skal utarbeides. Videre er det viktig å ha et representativt utvalg av fag- og interessegrupper inn i aktuelle råd og arbeidsgrupper.

11

Mobiliserende tiltak For å få fram gode tiltak er det mobiliserende arbeidet avgjørende. Det er derfor blant annet planlagt diverse seminarer, kurs og temamøter som kan fremme næringsutvikling knytta til kulturminner.

Media Som nevnt under punkt 10 skal det også aktivt brukes presse på tiltak som er av allmenn interesse. Som nevnt under samme punkt skal informasjon om Verdiskapingsprogrammet for kulturminner i Valdres være lett tilgjengelig på Internett.

13. Videreutvikle et godt samarbeid mellom næringsliv og kulturminneinteresser

Samarbeidet med næringslivet er vesentlig, og står derfor som et eget punkt. Intensjonen med merkevareprosjektet, Valdres natur- og kulturpark og Verdiskapingsprogrammet for kulturminner er å fremme næringsutvikling. Det er derfor avgjørende at også næringslivet ser verdien av kulturminnene i regionen. Et godt samarbeid med næringslivet kan gi en ”vinn-vinn” effekt for både kulturminnearbeidet og næringslivet.

Vest-Telemarkrådet Møte 1. mars 2011 Sak 14/2011 Nye avtaler om kollektivtransport i distrikta. Orientering v/Svein Olav Straand, Telemark Bilruter. I møte 28. april 2010 gjorde Fylkestinget vedtak i sak 10/10 ”Nye avtaler med kollektivtransporten utanfor Grenland”. Vedtaket gjekk mellom anna ut på at fylkeskommunen skulle nytte nettokontraktar ved inngåing av nye avtaler, og at desse ikkje er underlagt noko prosedyreregelverk som krev konkurranse. Med dette som bakgrunn vedtok fylkestinget at Telemark fylkeskommune og dei selskapa som fekk sine avtaler prolongert i 2009 (mellom andre Telemark Bilruter) snarast skulle gå i forhandlingar og framforhandle kjøp av transporttenester i form av tenestekonsesjonskontrakter. Ferje- og busstrafikken i Kragerø-skjergarden, samt ferjetrafikken i Eidanger og Langesundsfjorden skulle lysast ut i ei forenkla konkurranseprosedyre. Fylkestinget vedtok også ei protokolltilførsel om at vedtaket om ikkje å konkurranseutsette kontraktane med trafikkselskapa kunne vera i strid med lov om offentlege anskaffelsar, EØS-avtala og lov om offentleg støtte. Vidare at dette kunne få økonomiske konsekvensar for VKT AS og at Telemark fylkeskommune måtte vera budd på å stille garanti overfor VKT for denne risikoen. På Telemark fylkeskommune sine nettsider står det 4. februar 2011 å lese at Telemark Bilruter AS, Drangedal Bilruter AS, Nettbuss Drammen AS og Tinn Billag AS er tildelt avtaler om kollektivtrafikktenester i Telemark fram til sommaren 2017. Vidare står det at Vestviken Kollektivtrafikk AS i oktober 2010 inviterte til open konkurranse med forhandlingar om drift av lokal rutetransport i fylgjande område: Vest-Telemark, Drangedal, Notodden, Nome og Tinn, og at konkurransen no er sluttført. Avslutningsvis vert det opplyst at både norske og internasjonale busselskap hadde vist interesse for konkurransen. Vest-Telemarkrådet ser på Telemark Bilruter som ei særs viktig bedrift for regionen, og har invitert dagleg leiar Svein Olav Straand i Telemark Bilruter AS til å gjera nærare greie for saken.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

SAKSFRAMLEGG

NYE AVTALER MED KOLLEKTIVTRANSPORTEN UTANFOR ANBODSOMRÅDET GRENLAND OG KRAGERØ Godkjent av: Fiona Thorvaldsen Arkivsaksnr.: 10/1057 Arkivkode: N02 Saksbehandlar: Birgitte M. Thomassen Garvik Behandling i: Hovudutval for infrastruktur Fylkesutvalet Fylkestinget ::: Sett inn innstillinga under denne linja ! Forslag til tilråding frå fylkesrådmannen 1. Fylkeskommunen nyttar nettokontraktar ved inngåing av nye avtaler med

kollektivtrafikkselskapa.

2. Telemark fylkeskommune legg Europaparlamentets- og Rådsforordning (EF) nr. 1370/2007 til grunn og konkurranseutsett nye avtaler der forordninga krev det.

3. Fylkeskommunen vedtek for øvrig ein innkjøpsstrategi slik det går fram av fylkesrådmannen si vurdering.

::: Sett inn innstillinga over denne linja " ... Sett inn saksutredninga under denne linja ! Problemstillinga i få ord Med grunnlag i fylkestingets vedtak i FT-sak 10/09 den 28.4. 2009, kor det er gjeve føringar på prosess i samband med framtidige avtalar om kollektivtransport , skal det greiast ut kva slag kontraktsformar ein skal ha for kollektivtrafikken utanfor anbodsområde Grenland og Kragerø. Kollektivplan for Telemark legg føringar for vidare utvikling av kollektivtransporten i Telemark frå 2010, og må soleis takas omsyn til ved vurderinga. Det er ein intensjon å leggje til rette for ein effektiv og føremålstenleg kollektivtransport i samsvar med kollektivplanen sine målsettingar. Rettane til dei tilsette hjå leverandørane ved evt skifte av leverandørar skal sikras

Side 2 av 2

best mogleg og det må stillas krav til leverandørane om kvalitet i bussparken med tanke på trafikktryggleik, miljøomsyn, universell utforming osfr. Saksopplysningar Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak 10/09 av 28.4.2009 å oppretthalda rammeavtala med Vestviken kollektivtrafikk AS (VKT) vedtatt 29.4.2008. I denne avtala er det stadfesta at fylkeskommunen har ansvar for å avklare overordna føringer for nye avtaler. Her står ma. at ” fylkeskommunen har ansvar for valg av innkjøpsform og/eller bruk av netto/bruttokontrakter om denne fullmakt ikke er delegert til VKT”. Det er innarbeid i rammeavtala at det endelege val av innkjøps- og kontraktsformer skal handsamast politisk. Asplan viak AS har på oppdrag frå VKT utarbeidd eit notat om Nye kontraktsformer utenom Grenland og Kragerø, datert 14.12.2009, som er lagt ved til orientering. Det ligg vidare føre i saka eit notat av 20.1.2009 om ”Utredning ifm forordning (EF) nr. 1370/2007 om offentlig persontransport på jernbane og vei.” skrive av ansvarleg partnar adv. Morten Goller i Wikborg, Rein & Co. Han sit mellom anna i KOFA, (klageorganet for saker om offentlige anskaffelser) , og har særleg kunnskap om dette regelverket. Notatet er sendt over frå TL (Transportbedriftenes Landsforening) som generell informasjon og er lagt ved til orientering. Kontraktane om rutebiltrafikk i det aktuelle området var opprinneleg gjeldande til den 27.6.2010, men er blitt forlenga med eit år til 27.6.2011. Desse avtalene er etablerte på grunnlag av forhandlingar og er kalla nettokontraktar. Det skal inngåast nye avtaler for kollektivtrafikkselskapa utanfor anbodsområde Grenland og Kragerø ved utløpet av kontraktene dvs. frå sumaren 2011. Spørsmålet no er kva slags innkjøpsform som skal veljast ved inngåing av nye avtalar. Valet står mellom såkalla ”bruttokontraktar” eller ”nettokontraktar”. Dette valet er for augneblinken avgjerande for om kontraktane må konkurranseutsetjast eller ikkje (setjast ut på anbod eller inngåast etter forhandling.) Fram til ikraftsetjing av den nye EU-forordninga nr. 1370/2007 om offentlig persontransport på jernbane og vei, er rettstilhøvet i Noreg at kjøp av transporttenestar som skjer ved nettokontraktar ikkje er underlagt noe prosedyreregelverk som krev konkurranse. Motsett er kjøp av transporttenester som skjer i form av bruttokontraktar regulert av lov og forskrifter om offentlege anskaffelsar. Det understrekast at oppdragsgjevar likevel kan setje alle kontraktar ut på anbod om han måtte ønskje, uavhengig av om det er ein netto - eller bruttokontrakt. Dette regelverket er no under endring i samsvar med det nye regelverket etter nemnde forordning. Forordninga vil innføre eit krav til konkurranse også ved gjennomføring av kjøp av transporttenester i form av nettokontrakt. Det nye regelverket er likevel ikkje fullt så strengt kva gjeld plikta til konkurranseutsetjing som dei alminnelige anskaffelsesreglane. Dei nye reglane har meir omfattande unnatak frå plikta til konkurranseutsetjing enn dei ordinære reglane, og det kan veljast ei enklare anskaffelseprosedyre. Forordninga er enno ikkje tatt inn i norsk rett, men det er venta at dette vil verte innført før sumaren. Det er uklart om dette regelverket vil tre i kraft i norsk rett straks, eller om det vil verte ei overgangsordning. Når det nye regelverket for nettokontraktar er innført i norsk rett, vil altså anskaffelsesprosedyrene for nettokontraktar og bruttokontraktar verte langt meir likeins enn kva det er i dag. Etter innføringa vil i stor mon heller ikkje nettokontraktar kunne inngåast etter forhandlinger

Side 3 av 3

utan konkurranseutsetjing. Men då anskaffelseprosedyrene for nettokontrakter også etter innføringa av nytt regelverk vil vere noko ansleis og enklare enn prosedyrene etter dei ordinære anskaffelsesreglane, og inneber andre reglar for unnatak for konkurranseutsetjing, har skiljet mellom dei to kontraktsformene framleis ei viss interesse. Bruttokontrakt eller nettokontrakt. Det må gjerast ein konkret vurdering av alle sider ved ei kontrakt for å ta stilling til om det ligg føre ei bruttokontrakt eller ei nettokontrakt. Det avgjerande er ikkje kva ein kallar ein kontrakt, men kven av partane som etter ein heilheitsvurdering av kontrakten har den relle risikoen for inntektane. Grensa mellom bruttokontrakter og nettokontrakter er ikkje definert i lovverket men trekkes opp av føringar i praksis frå EF-domstolen, annen domstolspraksis, praksis fra KOFA m.a. Med ”bruttokontrakt” (og kalla ”tjenestekontrakt”) meines ein kontrakt kor oppdragsgjevar mottek inntektane og betalar leverandøren eit fast vederlag. Bestillaren har inntektsrisikoen - og marknadsansvaret, fastset rutestruktur, frekvens og godtgjer buss-selskapa for den produksjon dei utfører. Bruttokontrakt blir ofte vald når bestillar ønskjer sterkare styring med utvikling, utforming og marknadsføring av kollektivtilbodet. Bruttokontraktar blir ofte supplert med økonomiske incitament for buss-selskapa knytt til passasjervekst og trafikkinntekter. Bruk av bruttokontraktar gir bestillar større direkte påverknad på m.a. utforming av rutetilbodet, etablering og utforming av felles billettsystem, takstordningar, billettprodukter, profilering, gjennomgåande billettering, marknadsføring og ruteinformasjon. Bruttokontrakter vert betrakta som reine tenestekjøp og må setjast ut på ordinært anbod i samsvar med anskaffelsesregelverket. Med ”nettokontrakt” (og kalla ”tjenestekonsesjonskontrakt”) meines ein kontrakt kor leverandøren mottek inntektane frå brukarane av tenesta og i tillegg mottek eit vederlag frå oppdragsgjevar. Transportøren foreslår eller får stor innverknad på fastsetjing av rutestruktur, frekvens og marknadsføring. Trafikkinntektene inngår som ein del av den totale godtgjersla og stimulerar til ei maksimering av desse. Nettokontrakt blir ofte vald når bestillar overlet til busselskapet å utforme, utvikle og marknadsføre kollektivtilbodet. Og i nettokontraktar kan bestillaren påverke og avgjere dei tilhøva som er nemde under bruttokontraktar. Nettokontraktar må ikkje konkurranseutsetjast etter gjeldande regelverk. Men dette vil altså bli endra på når den nye EU-forordninga vert implementert i norsk rett, truleg frå sumaren av. Det er viktig å merke seg at valet av den eine eller andre kontrakstform har betydning for kva slags lovreglar som kjem i bruk. Likeeins er det avgjerande om det reelle innhaldet i kontrakten inneber plikt til konkurranseutsetjing etter lov om offentlege anskaffelsar, uavhengig av om kontrakten er kalla netto- eller bruttokontrakt. Dersom kontraktane reelt er å sjå som ein bruttokontrakt, inneber dette krav til konkurranseutsetjing og prosessen reguleras av lov om offentlege anskaffelsar med tilhøyrande forskrifter. Bruttokontraktar skal alltid konkurranseutsetjast når kontraktane er større enn dei nasjonale terskelverdiane (0,5 mill kr) og EØS-terskelverdiane (1,7 mill kr). Dersom kontraktane derimot må sjås som ein nettokontrakt inneber dette at kontraktane kan framforhandlast utan konkurranseutsetjing. Oppdragsgjevar kan også etter dagens gjeldande reglar velje å konkurranseutsetje kontraktar som gjeld tildeling av løyve etter yrkestransportlova §§ 6 og 7, og forskrift av 26.mars 2003 nr. 400 om anbod i lokal rutetransport. Tildeling av løyve ved anbod stiller særskilte krav til prosessen med krav om utlysing med spesifikasjoner

Side 4 av 4

av rutetenesta mv. Krav til utlysing og spesifikasjonar som må utformes av løyvemyndigheiten tilseier at anbod vanskeleg kan nyttest for andre ruter enn dei som inngår i systemet med offentleg godtgjersle og dermed er underlagt offentleg planleggjing mv. Dersom den konkrete avtala om offentleg godtgjersle imidlertid reelt inneber at det offentlege organ som «kjøper» rutetransport på vegne av allmennheiten kan seies å sitje med ein betydeleg risiko, kan avtaleforholdet som nemnt bli betrakta som ein offentleg tenesteanskaffelse og falle inn under regelverket om offentlege anskaffelsar i staden for den nemnde forskrifta. Dersom den nye EU-forordninga blir fylgd no, inneber det at det til ein viss grad likavel skal nyttast konkurranse i samband med nettokontraktar. Tildeling av slike kontraktar skal da berre finna stad etter ein open, ikkje-diskriminerande og rettferdig prosess (dvs. konkurranse) der operatørar i heile EØS-området er likestilte. Konkurranseutsejting kan unnlatast når den offentlege oppdragsgjevaren produserer transporttenestene i eigen regi eller når transportvolumet er lite og/eller når selskapet har mindre enn 23 vogner (grenseverdiar/ terskelverdiar). Det visast om dette til notatet frå Asplan viak på side 3. Nærmare om dei nye lovreglane Den nye EU-forordninga trådte i kraft 03.12.2009. Den er tatt inn i EØS-avtala og er soleis gyldig for Noreg. Den skal gjerast til norsk rett ved lov, og får direkte verknad for Noreg når den lova trer i kraft. Samferdselsdepartementet har laga utkast til endringar i yrkestransportlova og jernbanelova for å implementere kollektivtransportforordninga i norsk lov. Dette blei sendt på høyring 16.12.2008, men blei ikkje fremja for Stortinget for behandling før forordninga trådte i kraft 03.12.2009. Forordninga vil innføre eit krav til konkurranse også for nettokontraktane, men gir berre ytre rammer for bruk av konkurranse og seier ikkje noko om korleis prosedyrane for gjennomføring av konkurranse skal vera. Samferdselsdepartementet har vist til at det er den einskilde oppdragsgjevar som må fastsetje slike prosedyrar. I mangel av noko ytterligare veiledning for korleis ein alternativt kan gjennomføra ein konkurranse som oppfyller minstekravene i forordninga, antas at dei fleste oppdragsgjevarar vil velgje å gjennomføre anskaffelsane i tråd med prosedyrar sterkt inspirerte av det vanlege anskaffelsesregelverket. I praksis vil det dermed for framtida kan hende ikkje bli nokon stor skilnad i prosedyrane anten ein kontrakt tildeles som ein bruttokontrakt eller som ein nettokontrakt. Departementet har uttalt i høyringsutkastet at fylkeskommunane bør leggje forordninga til grunn i sine disposisjonar frå den dagen forordninga trådte i kraft i forhold til medlemslanda., dvs. 3.12.2009. For tildeling av nye kontraktar vil forordningens krav til konkurranse gjelde med ein gong den er inkorporert i norsk lov, dersom lovgjevar ikkje innfører ei overgangsordning ved inkorporeringa i norsk lov. Forordninga fastset i artikkel 8 reglar om overgangsføresegner med ei trinnvis tilpasning i perioden fram til 2019 kva gjeld allereie tildelte løpande kontraktar. Det er eit krav at alle medlemslanda skal ha gjennomført konkurranseutsetjing av alle aktuelle kontraktar i samsvar med forordninga frå og med 3.12.2019. Etter 2014 bør minst halvparten av all den rutetransport transportutøvarane i eit land utførar vere i samsvar med forordninga. I høyringsutkastet frå departementet er overgangsreglane ikkje nærare drøfta med tilvising til at gjeldande løyveperiode etter yrkestransportlova er 10 år og soleis tilpassa fristen i 2019. Først når

Side 5 av 5

proposisjonen til Stortinget om naudsynte lovendringar ligg føre, vil ein vete om departementet vil opne for ei utvida overgangsordning. Etter artikkel 8 nr. 3 i forordninga er det overgangsreglar som gjeld kontraktar inngått før 3.12.2009. Dette er omtala i notatet frå Asplan viak på side 5 pkt. 3.2 som det visast til. Det følgjer av dette at desse kontraktene kan gjelde til dei løper ut. Kontraktane utanom Grenland og Kragerø gjeld soleis til 27.6.2010 og vidare i tråd med dei prolongeringar kontraktane gjer rom for og som partane blir einige om, dvs. ikkje lengre enn til 27.6.2012. Det kan diskutterast om kontraktane for rutene i Telemark utenom Grenland og Kragerø reelt sett fell i den eine eller andre kategorien kontraktsform. Dei fleste kontraktane for desse rutene har ein stor andel offentleg kjøp medrekna betaling for skoleskyss, og tilsvarande lavt reelt inntektsansvar. Ein stor del av driftskostnadene dekkas av det offentlege, og det er beskjeden usikkerheit knytta til inntektenes utvikling i kontraktsperioden. Inntektane budsjetteras frå år til år grunna på faktisk utvekling i trafikk og inntekter gjennom kontraktsperioden. Dette i motsetnad til kostnadene som blir fastsett ein gong for heile kontraktsperioden. Den økonomiske risikoen for leverandøren samla sett er svært liten. Slik dei er innretta kan ein stille spørsmål om dei i realiteten er bruttokontraktar. I så fall skulle dei ha vore konkurranseutsett og ikkje framforhandla. Det visast til nærare utgreiing om dette i notat frå Asplan viak på s. 6 pkt. 4.1. og s. 13 pkt. 4.5. Her er det slått fast at det berre er i eit tilfelle (Tinn Billag AS) at val av bruttokontrakt framfor nettokontrakt får konsekvensar for val av innkjøpsform. Det er da tatt utgangspunkt i at forordninga skal leggjast til grunn no med dei reglar for unnatak frå konkurranseutsetjing som følgjer av denne. Asplan viak v/Furu har konkludera med at trafikken i heile Telemark bør handsamast likt, hensett til at det er nettokontraktar som nyttes i Grenland og Kragerø, samt at det med nettokontraktar og dei nye reglane vil vere mogleg for fylkeskommunen og VKT å etablera dei styringsverktøy og fellesløysingar som er naudsynte etter kollektivplanen. Rammer – herunder oppfølgjing av kollektivplanen Avtaleformene skal sikre at målsettingane i kollektivplanen blir ivaretatte og gjere det mogleg å leggje til rette for ein effektiv og føremålstenleg kollektivtransport, m.a. gjennomgåande reiser i heile fylket, gjennomgåande billettsystem, at einskildruter frå dei ulike selskapa kan fungere godt i eit samordna system, og ikkje minst, leggje til rette for bestillingstransport i distrikta. Dei ansattes rettar Når det gjeld dei ansattes rettar, så har Stortinget den 26.5.2009 vedteke endringer i yrkestransportlova og jernbanelova som inneber at rettane til dei ansatte ved konkurranseutsetjing av kollektivtransport skal ivaretakas i samsvar med reglane om virksomheitsovergang i arbeidsmiljøloven. Desse reglane har vore gjeldande frå den 1.9.2009 og ivaretek dei ansattes behov i henhald til EU-forordninger om det same temaet og i henhald til arbeidsmiljøloven. Det visast til notatet frå Asplan viak pkt. 5.1 på s. 15 og 16. Konklusjonen er at det ikkje er naudsynt med ytterlegare skjerpa reglar knytt til dei ansattes rettar knytt til inngåing av kontraktar i Telemark utenom Grenland og Kragerø. Krav til transportmateriell Når det gjeld krav til transportmateriell er det gjeve føringer frå samferdselsdepartementet i brev dagsett 10.7.2009 til fylkeskommunane om sikkerheit for elevane i skolebussar.

Side 6 av 6

Fylkestinget har den 18.6.2008 i sak nr. 37/08 fatta vedtak om at det skal vere setebelter til alle elevar i skolebussane. Vidare er det satt krav til sikkerheit også i lov og forskrift. Løyvemyndigheita kan etter forskrifta sette ytterlegere krav til materiellet i samband med tildeling av løyve. Det visast om dette til notatet til Asplan viak pkt. 5.2. Konklusjonen er at relevante krav til kapasitet og universell formgiving vil vere ivareteke ved dei vedtak som er truffe og dei gjeldande regler, i forhold til nye standard bussar som skaffast til bruk i rutetransport. Økonomi Fylkestinget fastset i samband med mål- og budsjettdokumentet dei årlege økonomiske rammene for kollektivtrafikken. Dette legg avgrensingar og føringar for nye avtaler med kollektivtrafikkselskapa. Dei økonomiske rammene for nye avtalar blir avklart i fylkeskommunen si handsaming av Langtidsplanen (LTP) 2011 -14. Resultat for nye kontraktar ved bruk av regelverket som er under innføring. Framstillinga nedanfor tar utgangspunkt i at det skal vera nettokontraktar og at dei nye reglane i EU-forordninga nyttast. Nedanståande faktorar vil påverke kva for ein anskaffelseprosedyre som då skal nyttast ved inngåing av kontraktane:

• Selskapsstrukturen. Kor store og kor mange selskap som opererer. Dette er avhengig av kva som er føremålstenlege trafikkområde, både med tanke på storleik og kor mange.

• Dersom ein vel bruk av nettokontraktar og den nye EU-forordninga vil selskapa når det gjeld bruk av anbod eller ikkje, bli vurderte på grunnlag av grenseverdiar (terskelverdiar) når det gjeld storleik (talet på vogner), omsetning og/eller storleik på ruteproduksjonen. Sjå tabell nedanfor.

• Dersom ein vel bruk av bruttokontraktar vil selskapa når det gjeld bruk av anbod eller ikkje, bli vurderte etter lov om offentlege anskaffelser og dei grenseverdiane som gjeld der. Sjå tabell nedanfor.

• Konkurranseutsetjing av fergetrafikken er obligatorisk, men det kan nyttast ein forenkla prosess (jfr. DEL I i forskrift om offentlige anskaffelser) av di trafikken ikkje overstig 300 000 passasjerar pr år (sjå avsnitt 3 og 4 i Asplan Viak sitt notat av 14.12.2009).

Dersom ein nyttar det nye regelverket, vil dette gi følgjande situasjon med hensyn på om det er krav til konkurranseutsetjing eller ikkje: Trafikkområde Dagens operatør Obligatorisk

konkurranseutsetjing i samsvar med grenseverdiar

1. Fyresdal Birtedalen Rutebil Nei 2. Drangedal Drangedal bilruter AS Ja 3 Kragerø-skjærgården og deler av Kragerø

Kragerø fjordbåtselskap Ja

4. Notodden Nettbuss Drammen AS Ja 5. Nome Nettbuss Sør AS Nei (Ja ved brutto) 6. Fyresdal Viel Rui Nei 7. Vest-Telemark Telemark Bilruter AS Ja 8. Tinn Tinn Billag AS Nei (Ja ved brutto)

Side 7 av 7

9. Eidanger- og Langesundsfjorden

Porsgrunn kommunale fjordbåter

Ja

Nedanfor er det lagt fram eit forslag til ein innkjøpsstrategi føresatt at trafikkområda har same utstrekning som i dag og med konkurranseutsetjing der regelverket krev det. I dette inngår og at Nettbuss Sør AS sitt område i Nome blir vurdert forhandla inn i andre kontraktar, til dømes inn i anbodsområdet Grenland. Forslaget er utarbeidd med utgangspunkt i Asplan viak sitt notat datert 14.12.2009. Forslag til innkjøpsstrategi Trafikkområde Ruteselskap Strategi 1. Fyresdal Birtedalen

Rutebil: Forhandla kontrakt for 3-5 år

2. Drangedal Drangedal Bilruter AS:

Trafikken blir konkurranseutsett med sikte på ny 6 + inntil 3 års kontrakt frå sumaren 2011 – eventuelt frå 2012

3 Kragerø- skjærgården og deler av Kragerø

Kragerø Fjordbåt-selskap AS:

Ferge- og busstrafikken blir lyst ut samla med sikte på ny 10 års forhandla kontrakt frå 01.01.2011 i ei forenkla konkurranseprosedyre.

4. Notodden Nettbuss Drammen AS:

Trafikken blir konkurranseutsett med sikte på ny 6 + inntil 3 års kontrakt frå sumaren 2011, eventuelt frå sumaren 2012.

5. Nome Nettbuss Sør AS: Forhandla kontrakt blir inngått for t.d. 5 år (føresett nettokontrakt). Hvis mogleg søkes ruteområdet innarbeidd i andre kontraktar.

6. Fyresdal Viel Rui: Forhandla kontrakt for 3-5 år 7. Vest-Telemark Telemark Bilruter

AS: Trafikken blir konkurranseutsett med sikte på ny 6 + inntil 3 års kontrakt frå sumaren 2011, eventuelt frå sumaren 2012.

8. Tinn Tinn Billag AS: Forhandla kontrakt for 3-5 år (føresett nettokontrakt) frå sumaren 2011, eventuelt frå sumaren 2012.

9. Eidanger- og Langesundsfjorden

Porsgrunn kommunale fjordbåter

Utlysing i ei forenkla konkurranseprosedyre med forhandla kjøp. Kontrakt for 10 år frå 01.01.2011.

Vurdering frå fylkesrådmannen Fylkesrådmannen syner til ny EU-forordning som trådte i kraft 03.12 2009. Denne krev at kontraktar med trafikkselskap over ein viss storleik skal underkastast konkurranseutsetjing. I og med at forordninga ikkje enno er implementert i norsk lov, er det mogleg å velje og ikkje leggje ho til grunn no. Samferdselsdepartementet har uttalt at fylkeskommunane bør leggje forordninga til grunn i sine disposisjonar frå den dagen forordninga trådte i kraft. Fylkesrådmannen meiner det er viktig å halde fast ved intensjonane i EU-forordninga om opne, ikkje-diskriminerande og rettvise prosessar ved inngåing av nye avtaler. Særleg er det viktig å halde seg til den utvekling som no skjer på kontraktsområdet og som forordninga er eit døme

Side 8 av 8

på. Den er tatt inn i EØS-avtala og er soleis gyldig for Noreg. Fylkesrådmannen tilrår difor å følgje departementet si oppmoding om at ny EU-forordning blir lagt til grunn i samband med inngåing av nye avtaler med kollektivtrafikkselskapa, dersom desse vert inngått som nettokontraktar. Dersom ein skulle velja å ikkje leggje forordninga til grunn, vil ein kunne kome i den situasjon at forordninga trer i kraft midt under prosessen med nye avtaler, og då vil framforhandla avtaler som ikkje har vore vurdera og handsama i forhold til konkurranseutsetjing i verste fall vere lovstridig, og vil eventuelt måtte avbrytas og leggjast ut på anbod ved ein ny prosess. Når det gjeld val av kontraktsform kan det nyttast både netto og bruttokontraktar. Den økonomiske risikoen ligg i stor grad på oppdragssgjevar uansett på grunn av høg tilsuddsandel i trafikken. Det kan diskuterast om nokre av dei gjeldande kontraktane i realiteten er å sjå som bruttokontraktar som skulle ha vore konkurranseutsett allereie. Dette spørsmålet er avhengig av ei konkret og brei vurdering av den enkelte kontrakt, og det er ikkje mogleg på det noverande tidspunkt å ta endeleg stilling til dette. Det er uttalt frå Samferdselsdepartementet at: ”En bruttoavtale kombinert med en incitamentsordning hvor operatøren kun bærer en liten del av risikoen for billettinntekten, for eksempel ved å motta 10 prosent av fortjenesten av billettinntektene, vil i utgangspunktet ikke være nok til å anse kontrakten som en tjenestekonsesjon. Det vil da være regelverket om offentlige anskaffelser som skal benyttes.” Dette må fylkeskommunen ha fokus på i tida framover, slik at det blir klårlagt i kva grad dei omhandla kontraktane i realiteten inneber ei plikt til å konkuranseutsetje etter regelverket om offentlege anskaffelsar med dei følgjer det eventuelt vil kunne få for dei aktuelle kontraktane. Bruk av bruttoavtale kan gjere det enda enklare for VKT når det gjeld å følgje opp føringane gitt av fylkeskommunen. I utviklinga av kollektivtrafikken skal brukerne settes i fokus. Dette krev eit system kor dette fungerer godt. Blant anna må brukaren kunne reise på tvers av kontraktsgrenser utan problem i tråd med intensjonane i kollektivplanen. Kollektivplanen søkjer å leggje til rette for større grad av gjennomgåande reiser og billetteringssystem i heile fylket og at einskildruter frå dei ulike selskapa skal fungere godt i eit samordna system. Kollektivplanen held og fram bestillingstransport som eit sers viktig element i utviklinga av kollektivtrafikken i distrikta. Fylkesrådmannen syner her til rammeavtalen kor ansvarsforholda mellom fylkeskommunen og VKT er synleggjort. VKT har ansvar for å utvikle kostnadseffektiv kollektiv- og skuleskysstilbod til innbyggarene innafor dei rammer og retningsliner fylkeskommunen gjev. Når det gjeld innføring av bestillingstransport er det viktig å få til ein god dialog med kollektivtrafikkselskapa for å få til gode løysingar. Her vil det vere ønskeleg og naudsynt at nokre av dei ordinære rutene blir trekte inn for å finansiere nye bestillingstransportruter. Dette vil vere enklare å få til ved bruttokontraktar. Ved nettokontraktar må aktuelle endringar avklarast på førehand, m.a. prising av endringar i det ordinære rutetilbodet. Det er og slik at ved bruttoavtale tar det offentlege risikoen ved slike endringar; ved netto er det selskapa som tar risikoen, noko som kan føre til at forhandlingane blir vanskelegare og resultatet dyrare for det offentlege. Fylkesrådmannen vil likevel tilrå at det nyttast nettokontraktar med trafikkselskapa med konkuranseutsetjing der EU forordninga krev det. Dette då trafikken i heile Telemark bør handsamast likt, hensett til at det er nettokontraktar som nyttes i Grenland og Kragerø, samt at det med nettokontraktar og dei nye reglane vil vere mogleg for fylkeskommunen og VKT å etablera dei styringsverktøy og fellesløysingar som er naudsynte etter kollektivplanen. Dei krav til gjennomgangs- og fellesbilletar, og andre føresetnadar som må vere til stades for at trafikken

Side 9 av 9

skal fungera best mogleg, kan innarbeidast som krav og vilkår i konkurransegrunnlaget. Slik vil ein oppnå tilnærma den same styringseffekten som ved å nytte bruttokontraktar. Det vil vidare vere av mindre betydning å klårleggje grensa mellom brutto – og nettokontrakt når den nye EU-forordninga leggjast til grunn, då dei fleste av kontraktane som dette gjeld som følgje av dei nye reglane vil måtte konkurranseutsetjast uansett. I og med at det ikkje er gjeve reglar for prosedyra kan dette gjennomførast ved dei same prosedyrer, eller lignande prosedyrer, som elles gjeld for bruttokontraktane, og dei omsyn som ligg bak desse prosedyrane vil soleis vere sentrale også i prosessen no. Skilnadene mellom brutto- og nettokontraktar vil bli mindre enn tidlegare etter den nye EU-forordninga. Når det gjeld forholdet til den lokale næringsutviklinga er dette eit spørsmål som er viktig i høve til dei selskapa som er etablerte. Ved å inngå nettokontraktar, vil desse selskapa framleis ha moglegheit til å kunne styre si eiga næringsutvikling, men dette må no som følgje av EU forordninga i større grad enn tidlegare skje i samråd med dei krav og vilkår som er sett av fylkeskommunen i anbodsgrunnlaget m.a. Når det gjeld vurdering av dei ulike trafikkområda som kollektivselskapa trafikkerer, meiner fylkesrådmannen at dagens inndeling bør leggjast til grunn, men at det må vere mogleg å gjere einskilde tilpassingar. Ei justering av avtaleområda vil vere føremålstenleg ut frå å planleggje/ samordne eit marknadstilpassa tilbod til beste for kunden. I tillegg vil ein kunne oppnå ei betre utnytting av mannskap og materiell, unngå parallellkjøyring og oppnå ein meir rasjonell produksjon. Rettane til dei ansatte ved konkurranseutsetjing er tatt i vare ved dei nye reglane i yrkestransportlova vedteke av Stortinget den 26.5.2009. Det visast til det som er uttala i saksopplysningane om dette. Krav til leverandørane om kvalitet i bussparken med tanke på trafikktryggleik, miljøomsyn, universell utforming osfr., må innarbeidast i anbodsgrunnlaget for dei kontraktane som skal konkurranseutsetjast. Like fullt vil desse krava måtte bli sentrale ved inngåing av dei kontraktane som framleis skal forhandlast fram. Det leggjes til grunn at dei foreliggjande vedtak og regelverk vil innebere at desse krava blir ivareteke. Med bakgrunn i ovannemnde foreslår fylkesrådmannen ein innkjøpsstrategi slik den er synt under saksopplysningar. Den føresett at trafikkområda har same utstrekning som i dag med einskilde tilpassingar og med konkurranseutsetjing der regelverket krev det. Nettbuss Sør AS sitt område i Nome kan søkjast innarbeidd i andre kontraktar. Vedlegg: Notat utarbeidd av Asplan viak AS dagsett 14.12.2009 Notat utarbeidd av Wikborg, Rein & Co dagsett 20.1.2009 ... Sett inn saksutredninga over denne linja "

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

Saksprotokoll Utval: Fylkestinget Møtedato: 28.04.2010 Sak nr: 10/10 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1057 Tittel: NYE AVTALER MED KOLLEKTIVTRANSPORTEN UTANFOR GRENLAND Vedtak i Fylkestinget 1. Fylkeskommunen nyttar nettokontraktar ved inngåing av nye avtaler med

kollektivtrafikkselskapa 2. Fram til ikrafttredelse av forordning (EF) nr. 1370/2007 om offentlig

persontransport er rettstilstanden i Noreg at kjøp av transporttjenester som skjer i form av tjenestekonsesjonskontrakter (nettokontrakter) ikkje er underlagt noe prosedyreregelverk som krev konkurranse. På den bakgrunn vedtar fylkestinget at Telemark fylkeskommune og de kollektivtrafikkselskapa som fikk prolongert sine avtaler i 2009 snarest går i forhandlinger og framforhandler kjøp av transporttjenester i form av tjenestekonsesjonskontrakter.

3. a. Framtidige kontrakter jfr. Pkt. 2 blir inngått for en periode på 6 år med mulighet for å prolongere.

b. Ferje og busstrafikken i Kragerø-skjærgården og deler av Kragerø blir lyst ut samla i ei forenkla konkurranseprosedyre med sikte på ny 10 årig avtale frå 01.01.2011.

c. Ferjetrafikken i Eidanger og Langesundsfjorden blir lyst ut i ei forenkla konkurranseprosedyre med sikte på ny 10 årig avtale frå 01.01.2011.

Protokolltilførsel Vedtaket om ikke å konkurranseutsette kontraktene med trafikkselskapene kan være i strid med lov om offentlige anskaffelser, EØS-avtalen og lov om offentlig støtte. Det kan få økonomiske konsekvenser for VKT AS ved gebyr etter klagesak KOFA og søksmål fra trafikkselskap.

TFK må være forberedt på å stille garanti overfor VKT AS for denne risikoen. Behandlinga i Fylkestinget Representanten Johan Tønnes Løchstøer fremja følgjande forslag: Protokolltilførsel Vedtaket om ikke å konkurranseutsette kontraktene med trafikkselskapene kan være i strid med lov om offentlige anskaffelser, EØS-avtalen og lov om offentlig støtte. Det kan få økonomiske konsekvenser for VKT AS ved gebyr etter klagesak KOFA og søksmål fra trafikkselskap. TFK må være forberedt på å stille garanti overfor VKT AS for denne risikoen. Votering: Tilrådinga frå fylkesutvalet blei satt opp mot Løchstøer`s forslag frå fylkesutvalet. Tilrådinga frå fylkesutvalet blei vedtatt med 22 mot 19 røyster. Forslaget til protokolltilførsel frå Løchstøer blei samrøystes vedteke.

Vest-Telemarkrådet Møte 1. mars 2011 Sak 15/2011 Vest-Telemark Invest AS. Drøfting med styreleiar og dagleg leiar i Vest-Telemark Næringsbygg. Bakgrunn. I brev av 29. november 2010 søkte Vest-Telemark Næringsbygg AS om eit eigenkapitalinnskot på kr. 3 mill. til investeringsselskapet Vest-Telemark Invest AS. I søknaden vert det vist til styrevedtak i Næringsbygg av 23. november 2010 der det heiter at det omsøkte beløpet saman med 15 mill. kroner frå Vest-Telemark Næringsbygg skal danne grunnlaget for eit operativt investeringsselskap i Vest-Telemark. I rådsmøte 25. januar 2011 vart søknaden handsama og Vest-Telemarkrådet gjorde fylgjande vedtak: ”Søknaden vert å avslå med grunngjevnad at grunnfondsmidlane ikkje er søkbare. Vest-Telemarkrådet inviterer styreleiar og dagleg leiar i Vest-Telemark Næringsbygg til nærare drøfting i komande rådsmøte.” I tråd med vedtak av 25. januar 2011 er styreleiar og dagleg leiar i Vest-Telemark Næringsbygg invitert til nærare drøfting i rådsmøtet 1. mars.

Vest-Telemarkrådet Møte 1. mars 2011 Sak 16/2011 Strategisk Næringsplan 2011-2014 for Vest-Telemark. Handsaming av planen etter høyring Bakgrunn. Vest-Telemarkrådet handsama i møte den 30. november 2010 framlegg til Strategisk Næringsplan 2011-2014 for Vest-Telemark. Det vart då vedteke fylgjande: ” Vest-Telemarkrådet ser det som særs viktig at denne type strategiske planar vert forankra administrativt og politisk i kommunane. Strategisk Næringsplan med vedteken endring på side 3 vert sendt på høyring til kommunane og andre relevante høyringsinstansar med frist 20. februar 2011. Planen foreslår mange tiltak som skal finansierast. Vest-Telemarkrådet ber derfor kommunane mellom anna om å prioritere tiltak innafor dei 4 hovudmålsetjingane som ligg til grunn for planen og organisering av nye tiltak. Etter at høyringane er gjennomført vil Vest-Telemarkrådet gje si innstilling til Tinget i mars 2011.”

Høyringsfrist: 20.februar 2011 Det er komen inn høyringsuttale frå alle Vest-Telemark kommunane, Vest-Telemark Næringsforum, Næringslaga i Seljord og Nissedal, samt Dyrsku’n Arrangement AS. Det har vore knapp tid for handsaming av høyringsuttalene etter at høyringsfristen gjekk ut, og det er såleis ei utfordring å få desse gjennomarbeidd i tilstrekkeleg grad. Det er frå ulikt hald reist spørsmål om det er sett av nok tid til den avsluttande handsaminga fram til endeleg vedtak i Vest-Telemarktinget 29. mars. Arbeidsgruppa for Strategisk Næringsplan er kalla inn til møte 28.02.11 for å drøfte høyringsuttalene og eventuell uttale frå arbeidsgruppa vert lagt fram i rådsmøtet 1. mars. Vi viser elles til lenkene under der ein finn høyringsforslaget til næringsplan samt alle høyringsuttalene. Strategisk næringsplan finn ein her: https://files.me.com/industridesign/h0s8df Høyringsuttalene finn ein her: https://files.me.com/industridesign/9yquvo På denne bakgrunn vert saken lagt fram for Vest-Telemarkrådet.

Vest-Telemarkrådet Møte 1. mars 2011 Sak 17/2011 Handlingsplan for landbruk i Vest-Telemark 2011-2014. Handsaming av planen etter høyring Bakgrunn. Vest-Telemarkrådet handsama i møte den 30. november 2010 framlegg til Handlingsplan for landbruket i Vest-Telemark 2011-2014. Det vart då vedteke fylgjande: ” Vedtak: På line med vedtaket i sak 74/2010 gjeldande næringsplanen ynskjer Vest- Telemarkrådet at forslaget til landbruksplan vert sendt kvar enkelt kommune til høyring. Som vedlegg til planforslaget vil det fylgje ei økonomisk oversikt. Ein ynskjer også at landbruksorganisasjonane får høve til å uttale seg om planforslaget. Etter at høyringane er gjennomført vil Vest-Telemarkrådet gje si innstilling til Tinget i mars 2011.”

Høyringsfrist: 20.februar 2011 Det har kome inn høyringsuttaler frå 4 av dei 6 kommunane og uttaler frå dei 2 siste vil kome seinare. I tillegg er det kome uttaler frå Seljord Landbruksforum, Dyrsku´n Arrangement AS, Vinje Bondelag/Kviteseid Bondelag samt Fyresdal Bondelag. Det har vore knapp tid for handsaming av høyringsuttalene etter at høyringsfristen gjekk ut, og det er såleis ei utfordring å få desse gjennomarbeidd i tilstrekkeleg grad. Det er frå ulikt hald reist spørsmål om det er sett av nok tid til den avsluttande handsaminga fram til endeleg vedtak i Vest-Telemarktinget 29. mars. Arbeidsgruppa frå Landbruksforvaltninga er kalla inn til møte 24.02.11 for å drøfte høyringsuttalene. Eventuell uttale frå arbeidsgruppa vert lagt fram i Rådsmøte. Vi viser elles til lenkene under der ein finn høyringsforslaget til landbruksplanen samt alle høyringsuttalene. Handlingsplan for landbruket i Vest-Telemark 2011-2014 finn ein her: https://files.me.com/industridesign/7d29is Høyringsuttalene finn ein her: https://files.me.com/industridesign/g50ltx På denne bakgrunn vert saken lagt fram for Vest-Telemarkrådet.

Vest-Telemarktinget Møte 29. mars 2011 Sakliste

07/2011 Opprop

08/2011 Godkjenning av innkalling og sakliste, val av møteleiar 09/2011 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

10/2011 Strategisk Næringsplan 2011 -2014 11/2011 Tiltaksretta handlingsplan for landbruket i Vest-Telemark 2011 - 2014

Vest-Telemarkrådet Møte 1. mars 2011 Sak 19/2011 Oppstart planprosess ny veg Åmot – Vinjesvingen, oppmoding til Statens vegvesen Bakgrunn. I vedlagte notat frå AS Haukelivegen går det fram at den 14 km lange strekningen Åmot – Vinjesvingen på E 134 utgjer eit samanhengande problemområde vinterstid. Det er godtgjort at den mest realistiske løysinga er å bygge ny veg på vestsida av Vinjevatn. I løpet av få år vil tunnelen Århus – Gvammen vera bygd og ein vil dels ved statlege midlar og dels ved bompengar ha fjerna ei rekkje flaskehalsar på E 134 gjennom Telemark. Vidare vil Jondalstunnellen stå ferdig i 2013 og Rogfast i 2021. Desse utbyggingane vil etter vegvesenets egne berekningar gje ei trafikkauke på 80 % over Haukelifjell. Gjenståande strekning på E 134 i region Sør vil då vera stekningen Åmot – Vinjesvingen. Strekningen er tidlegare omtalt i offisielle dokument frå Statens vegvesen og problemstillingane knytt til vegstandard og driftsproblematikk vinterstid er vel kjent. For å illustrere noko av dei driftsmessige problema viser vi til vedlagte brev frå Telemark Bilruter til Statens vegvesen der det blir vist til ”at det enno ein dag” er store trafikkproblem, og der det blir bede om å få oppretta ei midlertidig løysing for å dirigere trafikken forbi Vinje kyrkje. På vegne av aksjonærane har såleis AS Haukelivegen fremja eit ynskje til Statens Vegvesen om å starte planlegging av ny veg på denne strekningen. Ynskjet er godt grunngjeve og ei mogleg løysing er tidlegare utgreitt av Rambøll AS. Vest-Telemarkregionen og Vinje kommune har stilt planleggingsmidlar til rådvelde for Vegvesenet, og utarbeiding av ein kommunedelplan vil opne for omtale i komande rullering av nasjonal Transportplan. Forslag til vedtak: ”Vest-Telemarkrådet viser til dei store driftsproblema ein har vinterstid på strekningen Åmot – Vinjesvingen. Igangverande og komande utbygging av viktige delstrekningar andre stader på E 134 vil føre til betydeleg trafikkauke. For at ikkje strekningen Åmot – Vinjesvingen skal bli den store flaskehalsen i åra som kjem, er det avgjerande viktig at Statens vegvesen snarast startar ein planprosess med sikte på ny veg på strekningen.”

Postadresse: Telefon/fax: Bank: Gjensidige Nor Postboks 134 Sentralbord: 35 06 84 00 Konto: 1604.01.05178 3890 VINJE Direkte: 97 03 79 89 Føretaksnummer: bs@vest-telemark.no www.134.no 982 420 857

AS Haukelivegen Organisasjonsnummer 982 420 857

Strekningen Åmot-Vinjesvingen på E134. For denne saken blir det vist til møte i Kviteseid 18. oktober 2010 og notat fra møtet utsendt dagen etter. Regjeringen har nå åpnet for videre planlegging (reguleringsplanlegging) av nye tunneler over Røldal/Haukelifjell, med sikte på endelig prioritering i 2013 i forbindelse med kommende NTP 2014-2023. Selv om saken om realisering ikke dermed er avgjort, ligger det tunge politiske vurderinger og valg bak en slik beslutning. Vi vet at prosjektet har flertallet på Stortinget (AP, SP, SV) bak seg. Sannsynligvis er det ingen imot. I løpet av få år vil Gvammen-Århus stå ferdig og vi vil ha fjernet en rekke flaskehalser på E134 gjennom Telemark, til dels med statlige midler men mest med bompenger. Vegen blir tryggere, raskere og kortere. Dessuten: ! Jondalstunnelen er nå under bygging og åpner for trafikk i 2013. ! Ryfast-sambandet har byggestart om kort tid ! Rogfast skal etter planen stå ferdig om ca. 10 år (høsten 2021) ! Det blir arbeidet med KVU for Hordfast. Politisk målsetting i Hordaland er ferdigstilling i løpet av 15 år. Alle disse prosjektene genererer bl.a. trafikk i retning Haukelifjell. Vegvesenets trafikkmodell (Hopen) viser at effekten av disse prosjektene alene vil gi en trafikkøkning over fjellet på 80 %. (Rapport vedlagt). Gjenstående strekning på E134 i region Sør som er svært dårlig, er strekningen Åmot-Vinjesvingen. Storting og regjering satser nå betydelig på forbedring av E134. AS Haukelivegen, og de vi representerer, legger nå et sterkt press på SVV for å utarbeide en kommunedelplan for strekningen Åmot-Vinjesvingen, noe som er nødvendig for å komme med (bli omtalt) i NTP-rulleringen fra 2014. I telefonsamtale med Solveig Hovda får vi opplyst at offentliggjøring av riksvegutredningene er utsatt til månedsskiftet mars/april og at det av prinsipielle grunner er vanskelig å sette i gang en planprosess før det. Vi foreslår derfor en oppfølging av oktober-møtet i uke 15, der vi kan drøfte strategi for videre planlegging inkl. finansiering av planleggingskostnadene. Med vennlig hilsen AS Haukelivegen Petter Steen, styreleiar Lars Bjaadal, nestleiar Arne Vinje, varamedlem Ordfører i Haugesund Fylkesvaraordførar i Telemark Ordførar i Vinje Børge Skårdal, dagleg leiar

Vår dato: 14. februar 2011 Vår ref.: Dykkar dato: Dykkar ref.:

-Statens Vegvesen – region Sør v/ Solveig Hovda og Dagfinn Fløystad -Statens Vegvesen, Telemark v/ Bjørn Cato Hustvedt Kopi: Statens Vegvesen – region Vest v/ Inge Alsaker

1

Børge Skårdal

Fra: Børge SkårdalSendt: 19. oktober 2010 10:44Til: 'Hovda Solveig'; 'dagfinn.floystad@vegvesen.no'Kopi: 'Alsaker Inge'Emne: Rutevis utredning. E134. Åmot-Vinjesvingen.

Oppfølgingsflagg: Følg oppStatus for flagg: Flagget

Takk!for!hyggelig!og!avklarende!møte!i!Kviteseid!i!går.!!Dette!er!en!kort,!skriftlig!oppsummering!av!foreløpige!konklusjoner!på!temaet!Åmot"Vinjesvingen!og!behov!for!tiltak.!I!tillegg!er!det!lagt!inn!en!viktig!premiss!fra!vår!side.!!Når!det!gjelder!vurdering!av!nåværende!standard!og!behov!for!tiltak,!er!det!ingen!nevneverdige!forskjeller!i!oppfatning.!Det!er!også!enighet!om!at!relevant!tiltak!er!å!bygge!ny!veg!på!strekningen,!og!ikke!satse!på!oppgradering!av!nåværende!veg.!Dette!er!i!tråd!med!tidligere!vurdering!fra!Statens!Vegvesen.!I!arbeidet!med!rutevise!utredninger!vil!Statens!Vegvesen!legge!til!grunn!skisseprosjektet!fra!Rambøll!for!den!aktuelle!strekningen!og!gjøre!effektberegninger!i!forhold!til!dette.!Fra!vårt!synspunkt!er!dette!svært!positivt.!!Videre!framdrift.!1. Statens!Vegvesen!vil!gjøre!en!ny!vurdering!av!behovet!for!planleggingsmidler!for!å!gjennomføre!en!planprosess!

der!resultatet!kvalifiserer!til!å!bli!vurdert!i!NTP"sammenheng,!dvs.!at!det!må!utarbeides!kommunedelplan!med!KU!m.v.!

2. Statens!Vegvesen!regner!med!at!i!løpet!av!februar!vil!resultatet!fra!de!rutevise!utredningene!være!vurdert!i!Vegdirektoratet!og!bli!offentliggjort,!evt.!sendt!på!høring.!

3. Med!bakgrunn!i!punkt!1!og!2!vil!det!bli!et!nytt!møte!mellom!Statens!Vegvesen!og!AS!Haukelivegen/Vinje!kommune!senest!i!slutten!av!februar,!men!tidligere!om!alt!ligger!til!rette!for!det.!Vi!skal!da!drøfte!og!konkludere!i!forhold!til!framdrift!for!planarbeid!på!strekningen.!

!Vurdering!og!prioritering!i!de!rutevise!utredningene.!Det!som!ikke!ble!konkludert!med!på!møtet,!er!Vegvesenet!sin!plassering!av!prosjektet!på!framtidig!tidsakse.!Fra!vår!side!har!vi!prøvd!å!påpeke!og!dokumentere!at!når!prosjektene!i!inneværende!handlingsplan!og!planlagte!bompengeprosjekter!er!gjennomført,!står!det!igjen!2!strekninger!som!peker!seg!ut!som!de!farligste!og!dårligste!på!E134:!1. I!region!vest!strekningen!fra!Knaphus!til!Stordalen!2. I!region!sør!strekningen!Åmot"Vinjesvingen!!Det!er!vår!klare!forventning!at!prosjektet!Åmot"Vinjesvingen!blir!vurdert!i!forhold!til!at!E134!er!den!mest!brukte!korridoren!for!næringslivet!sine!transporter!mellom!øst!og!vest,!og!den!strategiske!betydningen!vegen!har!for!næringsliv!og!regional!utviking.!Det!vil!derfor!verken!bli!forstått!eller!akseptert!om!prosjektet!blir!satt!på!vent!i!det!uvisse.!Vi!trenger!en!god!tofelts"veg!på!strekningen!så!snart!som!mulig.!En!realistisk!framdrift!må!vi!komme!tilbake!til!og!dette!er!uansett!et!spørsmål!for!overordna!politiske!myndigheter!(Regjering!og!Storting).!!

Den!konkrete!forventningen!til!den!rutevise!utredningen!for!E134!er!derfor!at!omtale/anbefaling/konklusjon!legger!til!rette!for!og!aktualiserer!en!formell!planprosess!slik!at!vi!på!møtet!i!februar!kan!avtale!oppstart!og!framdrift!av!denne.!!Hvis!det!er!merknader!til!denne!korte!oppsummeringen,!så!tar!jeg!gjerne!imot.!!M.v.h.!AS!Haukelivegen!Børge!Skårdal,!dagleg!leiar!97037989;!www.134.no;!bs@vest"telemark.no!

E134E134E134 ProsjektetProsjektetProsjektet ÅmotÅmotÅmot--- VinjesvingenVinjesvingenVinjesvingen

E134 er en del av stamvegnettet i Norge, og den klart mest trafikkerte av øst-vest forbindelsene. For store deler av influensområdet er i praksis E134 eneste realis-tiske alternativ. Ny analyse viser en forventet ÅDT i 2015 på 1700-1800 ÅDT. Ved en fergefri E39 Bergen-Stavanger viser trafikkmodellen en økning på 80% (over 3000 ÅDT). Andre stamveger i dette transportnettet er RV23 Drammen-Drøbak, RV36 Seljord-Porsgrunn, RV41 Kviteseid-Kristiansand og RV13 Sandnes-Voss. I tillegg er kyst-stamvegen Stavanger-Bergen og grein Odda-Bergen av stor betydning.

Den 14 km lange strekninga Åmot-Vinjesvingen i Vinje utgjer eit samanhangande problemområde vinterstid, med fleire konkrete flaskehalsar i begge kjøreretningar og ein kurvatur som gir mange fastkjøringer og utforkjøringar. Mykje randbebyggelse og fleire andre tekniske/praktiske forhold gjer det lite aktuelt med utbetring av vegen. Utbetring vil aldri gje ein fullgod veg. Den mest realistiske løysinga er å bygge ny veg på vestsida av Vinjevatnet og på den måten fjerne flaskehals– og kurvaturproblematikk, samtidig som det der ikkje er randbe-byggelse å ta omsyn til. Dette dokumentet inneheld dokumentasjon på eit skisseprosjekt for ny veg. Meir nøyaktige konstruksjonsteikningar er tilgjengeleg. Det bør nå lagast kommunedelplan for prosjektet: Dette vil opne for omtale i komande NTP.

Kontaktinformasjon: AS Haukelivegen | Postadr.: P.b.134, 3890 VINJE www.134.no Dagleg leiar: Børge Skårdal | Telefon: 97037989 | E-post: bs@vest-telemark.no |

2

Kartskissa viser nåverande vegløp og prinsippet for ny veg (grøn strek). Ny veg er teikna og kalkulert. Kalkyle/anslag byggekostnad: Om lag 450 mill kr (Rambøll AS). Effektberekning. Lengde: Nå: 14 km. Ny: 12,9 Tidsbesparelse: 4-5 minutt ved bar veg. Ulykker: Årlig redusert risiko er verdsett til 5 mill kr. Høgdemeter: Redusert med om lag 70% (230 meter). Stigningsforhold ny veg: Ein kort strekning har stigning 6%, resten er under 4%. Risiko for fastkjøring: Tilnærma eliminert. Busetnad nåverande veg: Langt mindre støy. Mjuke trafikantar mindre utsett. Åmot sentrum: Mindre trafikkulemper. Framleis kort avstand til næringsområda.

Vinjesvingen"Åmot.Behov!for!ny!veg!vest!for!Vinjevatnet.

NÅVER

ANDE

VEG

FORSLAG TIL NY VEG

605

470

455

3

Åmot sentrum sett frå vest. Denne bakken er ofte problematisk for tunge kjøretøy som skal vestover vinterstid. Den er forholdsvis bratt og i mange tilfelle må farten reduserast betydeleg gjennom sentrum.

Kjeringdalen sett frå vest. Ein av flaske-halsane når ein skal vestover vinterstid.

E134 slynger seg fint forbi Midbø (Tarjei Vesaas). Den rette strekninga øvst i biletet er Kjeringdalen. Når ein kjem der har mesteparten av farten gått tapt i svingane. Kjem ein frå vest er desse krappe svinga-ne svært farlege vinterstid, ikkje minst for tunge bilar.

4

Bakken opp frå Vinje kyrkje er årsak til mange trafikkproblem. Skarpe svingar og bratt bakke gjer denne parsellen vanskeleg også når ein skal ned. Her kan trafikken stå fast i begge retning-ar og det er smalt for bergingsarbeid. Statkraft sitt anlegg nede til høgre (vanntunnel i fjellet under E134).

Vinjeflaten med avkjøring til skule, barnehage og samf.hus til høgre. Det vanskelege partiet på E134 kan skimtast i bakgrunnen. Vinterstid er det ikkje uvanleg at denne sletta er fylt med vogntog på grunn av fastkjøring i bakken lenger framme.

Parti frå Tveito. Ny veg har nå kryssa vassdraget på kort bru og blir liggjande ne-danfor nåverande E134, dvs. ned mot vatnet.

Det bur folk langs E134 på mes-teparten av strekninga. … og kvar har si avkjøring, kan det sjå ut som. Det er fartsreduksjon på ein stor del av vegen, noko som er naturleg med bakgrunn i dei mange sideve-gane som ofte ligg i kombinasjon med sving eller dårlege sikt-forhold.

Vest-Telemarkrådet Møte 1. mars 2011 Sak 20/2011 Forslag til møtekalender 2011 for Vest-Telemarkrådet Tysdag 25. januar Rådsmøte Torsdag 3. februar Møte i Tinget /Vest-Telemarkkonferansen/KS-møte Tysdag 1. mars Rådsmøte Tysdag 29. mars Ekstra møte i Tinget Tysdag 12. april Rådsmøte Tysdag 24. mai Rådsmøte Tysdag 21. juni Møte i Tinget Tysdag 9. august Rådsmøte Tysdag 20. september Rådsmøte Tysdag 25. oktober Rådsmøte Tysdag 22. november Rådsmøte Tysdag 13. desember Møte i Tinget

Vest-Telemarkrådet Møte 1. mars 2011 Sak 21/2011 Transportkomitéens befaring i Aust-Agder og Telemark 9. – 11. mai Bakgrunn. Vest-Telemarkrådet er orientert om transportkomitéens befaring i Aust-Agder og Telemark 9. – 11. mai 2011, og legg stor vekt på at komitéen ved sjølvsyn får dokumentert den mangelfulle vegstandarden på Rv 41 og Rv 36. Det er oppretta kontakt med Telemark fylkeskommune i saken. Vidare er det halde møte med lastebilnæringa gjeldande Rv 41. Det er naturleg å gje komitéen ei god orientering om bygginga av tunnellen Århus – Gvammen med oppstart i 2012. Vidare er det viktig å informere om utfordringane på delar av E 134 og Rv 36, dei positive initiativa som er gjort i høve til bompengefinansiering og kva som blir ståande att som statleg ansvar. Det er også ynskjeleg å legge opp til møte mellom komitéen og lokalsamfunnet langs ruta med tanke på trafikktryggleikstiltak som sykkelveg, autovern, busstopp osb. Som innspel til transportkomitéens val av reiserute legg vi fram utkast til brev frå Vest-Telemarkrådet.

Telefon: 350 68400 E-post: vtr@vest-telemark.no Bank: 2660.65.03724 Fax: 350 68401 Web: www.vest-telemark.no Adresse: Granlivegen 1A Veksthuset 3850 KVITESEID

Transport- og kommunikasjonskomitéen Stortinget 0026 Oslo

1.mars 2011 TRANSPORTKOMITÉEN SITT BESØK I AUST-AGDER OG TELEMARK MAI 2011 Vest-Telemarkrådet er svært glade for at Stortinget sin transport- og kommunikasjonskomité vil gjennomføre besøk og befaring i Telemark i mai 2011. Vi vil då sterkt oppfordre til å lage ei reiserute som inkluderer heile eller store delar av • RV41 Kristiansand/E18 – Brunkeberg/E134 og • RV36 Seljord/E134 – Porsgrunn/E18. Dette er to vegstrekningar der svært lite er gjort på mange år. RV41 framstår som dårleg i forhold til tryggleik og kjørekomfort. RV36 er dårleg tilpassa dagens trafikkmengd og funksjonen som sentral del av aust/vest-korridoren over Haukelifjell. På den andre sida er det fleire positive initiativ knytt til utvikling av vegane, dels finansiert med bompengar men også med behov for statleg finansiering. Det bør derfor bli lagt opp til møte mellom komitéen og lokalsamfunna med nok tid for komitéen til å bli oppdatert i forhold til fakta/status og lokale prioriteringar. Det store prosjektet i området er bygging av tunnel Århus-Gvammen, med planlagt oppstart seint i 2012. Det vil vere naturleg også å få ei god orientering om dette prosjektet under befaringa. Vest-Telemarkrådet tar gjerne ei rolle i forhold til lokal samordning innafor dei rammene som komitéen etter kvart legg opp til i samarbeid med Vegvesenet, Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Venleg helsing Vest-Telemarkrådet Anne-Nora Oma Dahle Kjell Gunnar Heggenes Regionordførar Regionrådsleiar