sammendrag og kommentarer til uttalelser til varsling og off. … 2014-03-05 · 2 1.0 generelt...
TRANSCRIPT
Statens vegvesen
Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse
Statens vegvesen Telefaks: 61 25 74 80 Bruvegen 17 Statens vegvesen
Region øst [email protected] 2100 SKARNES Regnskap
Postboks 1010 Båtsfjordveien 18
2605 Lillehammer Org.nr: 971032081 9815 VADSØ
Telefon: 78 94 15 50
Telefaks: 78 95 33 52
Notat
Til: Berørte Fra: Statens vegvesen Region Øst Kopi: Dok.nr.: A028094-RP00-R-0001
Sammendrag og kommentarer til uttalelser til varsel om oppstart og
offentlig ettersyn av forslag til planprogram
Innhold 1.0 Generelt ................................................................................................................................ 2
2.0 Kategorisering ...................................................................................................................... 2
3.0 Oversikt over mottatte uttalelser .......................................................................................... 3
4.0 Sammendrag og kommentarer ............................................................................................. 6
4.2 Ullensaker kommune .......................................................................................................... 18
4.3 Nes kommune ..................................................................................................................... 22
4.4 Sør-Odal kommune ......................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
Saksbehandler/innvalgsnr:
Helene Kjeldsen
Vår dato: XX.XX.2013
Vår referanse:
2
1.0 Generelt
Statens vegvesen kunngjorde varsling av oppstart og offentlig ettersyn av forslag til
planprogram for E16, Nybakk – Slomarka 26. februar 2013. Oppstart av planarbeidet ble
kunngjort i lokalavisene Raumnes, Glomdalen, Ullensaker Avis og Romerikes Blad, på
Statens vegvesen sine hjemmesider og på hjemmesidene til Ullensaker, Nes og Sør-Odal
kommuner. Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev til følgende etter liste innhentet
hos de respektive kommunene:
Grunneiere
Naboer og gjenboere
Offentlige myndigheter
Interesseorganisasjoner
Kopi av varslingsbrev med vedlegg, varslingsannonse og adresseliste er dokumentert i eget
vedlegg.
I forbindelse med varsling av oppstart og offentlig ettersyn av forslag til planprogram ble det
gjennomført folkemøter i hver av de berørte kommunene, henholdsvis 11. april i Ullensaker,
21. april i Nes og 14. april i Sør-Odal. Det er videre i samme periode gjennomført
informasjonsaktiviteter mot folkevalgte i samarbeid med de berørte kommuners
administrasjoner.
Frist for uttalelse ble satt til 19. april 2013. Det er til sammen mottatt 93 uttalelser til varsel
om oppstart og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for E16 Nybakk - Slomarka.
I kapittel 3.0 vises oversikt over alle mottatte innspill.
I samråd med kommunene er det besluttet at planprogrammet kun skal omfatte ny E16
gjennom Ullensaker og Nes kommuner og skal gjelde for strekningen Nybakk – Hedmark
grense.
I det etterfølgende sammendraget av mottatte innspill er det kun tatt med felles uttalelser
(kapittel 4.1)) samt uttalelser som omhandler Ullensaker og Nes kommune. For uttalelser
relatert til Sør-Odal kommune, henvises det til videre saksbehandling for Sør-Odal kommune.
2.0 Kategorisering
De mottatte uttalelsene er grovfordelt i 4 ulike hovedkategorier.
Felles – Generelle uttalelser fra offentlige myndigheter eller uttalelser som berører 2
eller 3 kommuner, som for eksempel uttalelser fra regionale eller sentrale offentlige
myndigheter, samt overordnede interesseorganisasjoner.
Ullensaker kommune – Uttalelser fra grunneiere eller naboer/gjenboere bosatt i
Ullensaker kommune eller som omtaler forhold i Ullensaker kommune.
3
Nes kommune – Uttalelser fra grunneiere eller naboer/gjenboere bosatt i Nes
kommune eller som omtaler forhold i Nes kommune.
Sør-Odal kommune – Uttalelser fra grunneiere eller naboer/gjenboere bosatt i Sør-
Odal kommune eller som omtaler forhold i Sør-Odal kommune.
Innbyrdes i de 4 hovedkategoriene blir uttalelsene listet opp etter følgende system;
Kommunale etater
Andre offentlige myndigheter
Offentlige foretak
Interesseorganisasjoner
Private foretak
Private grunneiere
Andre berørte/interesserte
De mottatte uttalelsene er nummert med bokstav etter hovedkategori og så et løpenummer.
3.0 Oversikt over mottatte uttalelser
Nedenfor følger en komplett liste over mottatte uttalelser i forbindelse med varsling av
oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for E16, Nybakk –
Slomarka.
Referanse Avsender Gnr./bnr. Dato Vedlegg
Felles
F-1 Aurskog-Høland kommune Generell 11.04.13 -
F-2 Eidskog kommune Generell 08.04.13
F-3 Fylkesmannen i Oslo og
Akershus
Generell 26.04.13
F-4 Fylkesmannen i Hedmark Generell 22.04.13
F-5 Akershus fylkeskommune Generell 30.04.13 Ja
F-6 Hedmark fylkeskommune Generell 09.04.13
F-7 NVE energidirek Generell 19.04.13
F-8 Ruter AS Generell 19.04.13
F-9 Forum for natur og friluftsliv
Akershus
Generell 09.04.13
Ullensaker kommune
U-1 Ullensaker kommune Generell 30.04.13
U-2 Østre Kisa Grendelag Generell 01.04.13 Ja
- Brotnow, Anne Marie
- Brotnow, Jan Erik
- Frydelund, Tor
- Furuseth, Gerd
- Holt, Gunnar
- Kristiansen, Jon og Lill
- Langbakk, Else Marie
- Langbakk, Hans Petter
- Oserud, Eline
4
Referanse Avsender Gnr./bnr. Dato Vedlegg
- Rydland, Magne og Grete
- Stokstad, Lars Halvor
- Taha, Rosh
-degerdalen Waaler, Kirsten
U-3 Rydland, Øyvind 89/8 15.04.13
U-4 Stokstad, Lars Halvor
Øyvind
77/13,89/20 13.04.13
U-5 Taha, Rosh 89/38 19.04.13
Nes kommune
N-1 Nes kommune
v/Formannskapet
Generell Udatert
N-2 Nes kommune v/Utvalg
for fisk og vilt
Generell 18.04.13 Ja
N-3 Grunneierlaget E16 i Nes Generell 17.04.13
N-4 Nes Kirkelige Fellesråd 84/1/2 16.04.13
N-5 Naturvernforbundet i Nes Generell 14.04.13
N-6 Nes Høyre Generell 19.04.13
N-7 Nes Venstre Generell 12.04.13
N-8 Opaker Velforening Generell 12.04.13
N-9 Røa Velforening Generell Udatert Ja
N-10 Skogbygda elgvald Generell 17.04.13
N-11 Veglaget Nikevegen Nikevegen 12.04.13
N-12 Vormsund Velforening Generell 17.04.13
N-13 Vormsund Skiklubb Generell 18.04.13 Ja
N-14 Austin Norge AS UNNTATT 132/1 14.04.13
N-15 Andersen, J./Rueness, M. 103/3-4 19.04.13 Ja
N-16 Aulie, E./Rogn, M. 64/13 17.04.13
N-17 Bjerkemoen, Ove m. fl. 83/4, m.fl. 12.03.13
- Ihlang, Lars Jacob
- Skovereng, Ludvig
N-18 Bollerud, A./Scharning, O. 132/1, m.fl. 22.04.13 Ja
N-19 Botilsrud, Morten 64/16 18.04.13 Ja
N-20 Bye, Anne 128/3 15.04.13 Ja
N-21 Degerdalen, Øystein 64/21 19.04.13
N-22 Elvhaug, Gunnar og Jorun 64/4, m.fl. 19.04.13
N-23 Fasting, Orvar 61/1 17.03.13 Ja
N-24 Fuglu, Per Ola 97/1 17.04.13 Ja
N-25 Hansen, Arild 96/28 19.03.13
N-26 Haugen, Grete 64/27 Ukjent
N-27 Haugen, Åsmund 64/27 Ukjent
N-28 Henaug, Herman 56/4 19.04.13
N-29 Hordnes, Grete 133/23 11.04.13
N-30 Hovind, Arve og Tove 90/1 Ukjent
N-31 Hønsen, Ragni F. 91/1 15.04.13 Ja
N-32 Ihlang, Hans/Molund, Per 100/1, 2 15.04.13 Ja
N-33 Ingebrigtsen, Helle 90/12
N-34 Johansen, Knut 136/267 25.04.13
N-35 Johnsen, Tore Sjekk adr 23.04.13
5
Referanse Avsender Gnr./bnr. Dato Vedlegg
N-36 Kleven, Dag Otto IR. 05.03.13
N-37 Norrena, Ken og Stine 133/7 19.04.13
N-38 Nyhus, Per og Ole K. 55/5, 16 05.04.13
N-39 Oppegaard, Christian 94/1 06.04.13
N-40 Romøren, Gunnar 90/28 13.3.2013
N-41 Ruud, Eli og Kåre 89/1 16.4.2013
N-42 Rønold, Svein 128/6, m.fl. 17.04.13
N-43 Skovereng, Ludvig 96/1 Udatert
N-44 Slåtsveen, L./Stumberg, K. 90/41 18.04.13
N-45 Sundby, Even 136/20 05.03.13
N-46 Stang, Georg 58/1 18.04.13
N-47 Stumberg, Bjørg og Hans 143/1, m.fl. 12.04.13
N-48 Thesen, Johan Fredrik 55/1 17.04.13
N-49 Vågslid, Eiliv, Eli og Sigfrød 141/3 12.04.13
N-50 Wahl, Bård 81/1 11.03.13
N-51 Østerud, Ola 56/1, 3 15.04.13
N-52 4 beboere, Holsv. m.fl. Generell Ukjent
- Hagen, Grethe
- Stensby, Anne Kristin
- Stensby, Oddgeir
- Vågslid, Eli
N-53 6 beboere, Holenvegen Generell 18.04.13
- Delbekk, Helga
- Fossum, Glenn
- Hagen, Leif
- Mikaelsen, Arne
- Myrvang, Synnøve
- Rosengren-Delbekk, Terje
N-54 3 beboere, Vormsund 60/1, m.fl. 08.04.13
- Dybvig, Lars
- Dybvig, Ingrid
- Svendsen, Grete
N-55 7 beboere, Teievegen Generell 15.04.13
- Haugen, Ola 136/8
- Lindqvist, Trond-Vidar 133/3
- Lindqvist, Bodil 133/22
- Nordby, ukjent fornavn 133/16
- Ukjent for- og etternavn 133/4
- Ukjent for- og etternavn 136/437
- Ukjent for- og etternavn 136/26
N-56 9 beboere, Nybakk-Rød Generell 13.04.13
- Nikevegen Veglag -
- Bålerud, Ann-Kristin 60/4, m.fl.
- Degerdal, Gunn 59/1
- Elvehaug, Gunnar 64/4
- Fasting, Orvar 61/1
- Holm, Arild og Rigmor 61/2,3
6
Referanse Avsender Gnr./bnr. Dato Vedlegg
- Rolstad, Olaug 63/1
- Stang, Georg 58/1
Sør-Odal kommune
S-1 Eidsiva Nett AS Generell 04.04.13 Ja
S-2 Rv. 2 Ullern Grunneierlag Generell 18.03.13
S-3 Ullern Boligfelt
VelforeningVelforening
Generell
S-4 Nittedal Torvindustri AS 82/2, 25 15.04.13 Ja
S-5 Aanerud, Hans Kristian 71/43 19.04.13
S-6 Bratsberg, Hanne 79/51 17.04.13
S-7 Furnes, Hilde 77/8 03.04.13
S-8 Granli, Bjørn 38/20 06.03.13 Ja
S-9 Herud, Otto og Velaug 71/3 18.04.13 Ja
S-10 Krogsrud, Elisabeth Generell 19.03.13
S-11 Krogsrud, Elisabeth 85/17 07.04.13
S-12 Krogsrud, Elisabeth 85/17 Ukjent
S-13 Krogstad, Cathrine og Kåre 78/1 12.04.13
S-14 Michelson, Odd 77/1 18.04.13
S-15 Moe, Lars Marius 01.03.13
S-17 Rolstad, Lars Generell 08.03.13
S-18 Røtnes, Torbjørn 77/18 04.04.13
S-19 Slåstad, Arne IR. Ukjent
S-20 Teppen, Magne Øgårdsv 2 25.02.13
S-21 Ullerlien, Paul Ukjent 22.03.13
S-22 5 beboere , Osvegen #1 18.04.13
- Gulbrandsen, Per Roar 39/21
- Øverbø, Johannes og Eva 39/21
- Frank, Hans og Gudrun 39/5
- Frigård, Tina Ukjent
S-23 5 beboere, Osvegen #2 18.04.13
- Gulbrandsen, Per Roar 39/21
- Øverbø, Johannes og Eva 39/21
- Frank, Hans og Gudrun 39/5
- Frigård, Tina
4.0 Sammendrag og kommentarer
I det påfølgende blir det gitt et sammendrag av hver enkelt uttalelse, samt kommentarer fra
forslagsstiller til de enkelte momentene i uttalelsene. Det gjøres oppmerksom på at man i
denne fasen av planleggingsarbeidet kun kommenterer forhold som har betydning for
planavgrensning eller forslag til planprogram, som for eksempel utredningstemaer. Uttalelser
som er av mer generell karakter og som inneholder informasjon om forhold i eller i nærhet av
planområdet tas til etterretning, men kommenteres ikke detaljert ført utlegging av planforslag
til offentlig ettersyn.
7
Det poengteres spesielt at sammendragene ikke gir uttømmende oversikt over innholdet i
mottatte uttalelser, og at uttalelsene i sammendragene er komprimerte og delvis omskrevne.
For fullstendige uttalelser, se vedlagte kopier i vedlegg.
4.1 Felles uttalelser
UTTALELSE KOMMENTAR
F-1 Aurskog-Høland kommune, 11.4.2013
Aurskog-Høland kommune skriver at de
stiller seg positive til at E16 blir fullført på
denne strekningen, da dette vil redusere
mengden tungtrafikk gjennom Aurskog-
Høland.
Man ber om at det legges til rette for
omkjøring i anleggsperioden, slik at unødig
tungtrafikk gjennom Aurskog-Høland
unngås.
Uttalelsen tas til orientering.
Planlegging av anleggsdrift vil skje som del
av det videre plan- og prosjekteringsarbeidet.
Innspillet tas til orientering.
F-2 Eidskog kommune, 8.4.2013
Eidskog kommune skriver at de ikke har
merknader til varsling av oppstart eller
offentlig ettersyn av forslag til planprogram.
Uttalelsen tas til orientering.
F-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 26.4.2013
Fylkesmannen skriver at nasjonale og
regionale føringer innen jordvern,
vann/vannmiljø, naturmangfold (inkludert
vilt), klima, energi og samfunnssikkerhet må
løftes tydelig fram i planprogrammet, som
grunnlag for videre valg av traseer og
løsninger. Nasjonale mål for miljø- og
jordvernhensyn i forslag til Nasjonal
Transportplan bør også legges til grunn.
Føringer for jordvern knyttet til rv. 2/E16 er
understreket av Miljøverndepartementet
(MD) i 2007.
Aktuelle overordnede føringer for kommunal
planlegging som skal vurderes og ivaretas i
planleggingsarbeidet er listet opp i
Fylkesmannens brev til kommunene av 4.
mars 2013, samt "Nasjonale forventninger til
kommunal og regional planlegging" av 24.
juni 2011.
Fylkesmannen påpeker at for flere av de
viktige plantemaene, som er nevnt
innledningsvis, er det vedtatt nye lover og
forsterkede nasjonale og regionale føringer
Dette løftes tydeligere fram i endelig
planprogram.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
8
UTTALELSE KOMMENTAR
siden forrige utredning.
Det må fremgå tydelig hva som er formålet
med tiltaket og hvilke føringer som ligger
fast fra kommunedelplanen (KDP)/MDs
avgjørelse.
Fylkesmannen mener det ikke er grunnlag for
å sile ut traseer ut fra foreliggende
informasjon og anbefaler at siling skjer som
del av den ordinære planprosessen, eventuelt
ved flere høringer. Siling bør skje ut fra god
kunnskap om konsekvenser for miljø, dyrka
mark, nærmiljø og samfunnssikkerhet.
Nasjonale og regionale føringer tilsier at
miljø, jordvern, samfunnssikkerhet og
nærmiljø er viktige hovedutfordringer for
samfunnet ved utbygging av ny E16, noe
som må løftes fram tydeligere
innledningsvis. Ulikheter ved traséalternativ
må fremkomme tydelig. Miljømål i NTP
tilsier at miljø- og jordvernutfordringer må
vektlegges spesielt ved avveining av
alternativer og løsningsvalg.
Fylkesmannen ser det som svært viktig at
jordvernhensyn foreslås å få ekstra vekting i
planen. Hensyn til jordvern, kulturlandskap
og landbruksdrift er ikke godt nok
innarbeidet i foreliggende forslag til
planprogram. Fylkesmannen viser til brev fra
MD av 6. februar 2007 om innskjerping av
jordvern og hvilke vurderinger som må
vektlegges i planarbeidet.
Mål om bevaring av dyrka mark og økt
matproduksjon er skjerpet i ny
stortingsmelding om temaet. Fylkesmannen
forutsetter et tydelig mål om størst mulig
reduksjon i inngrep i dyrka mark. Jordvern,
herunder konsekvenser for dyrka og dyrkbar
mark, bør være et eget utredningstema
knyttet til hvert alternativ og et viktig
premiss for overordnet drøfting.
Akershus er landets største kornfylke. Nes
kommune er den kommunen i Akershus med
mest dyrka mark, og jorda er av god og svært
Vi mener at tiltakets formål er ivaretatt i
kapittel 1.2 i forslag til planprogram.
Føringer fra KDP/MD er omtalt under 3.7.2.
Det er utarbeidet egen silingsrapport hvor
tiltakets konsekvenser for aktuelle tema er
vurdert. Silingsrapport legges ved
planprogrammet.
Dette tas inn i endelig planprogram.
Uttalelsen tas til orientering.
I silingsrapporten er "Landbruk" eget tema. I
utredningsprogrammet i endelig planprogram
vil det opprinnelige temaet Naturressurser bli
delt i to tema, Landbruk (jord- og
skogressurser) og Vann- og georessurser.
Se over
Uttalelsen tas til orientering.
9
UTTALELSE KOMMENTAR
god kvalitet for matproduksjon.
Jordbruksarealer i Nes kommune må derfor
sies å ha svært stor betydning for landets
matforsyning i et langsiktig perspektiv.
Omtalen av kulturlandskap og
jordbruksarealer i forslag til planprogram er
ensidig og viser ikke viktigheten av disse
ressursene.
Fylkesmannen ønsker å bli involvert i videre
planarbeid så tidlig som mulig.
Inngrep i dyrka mark må unngås i størst
mulig grad. Erfaringer viser at
arrondering/restareal, sidetiltak, viltgjerder,
kryss og støyskjerming har stor betydning for
endelig arealbeslag. For hver delstrekning
bør det gis beskrivelser, arealtall, vurdering
av konsekvenser og avbøtende tiltak, og dette
må fremkomme tydelig i sammendrag og
planbeskrivelse.
Behov for midlertidige anleggs-, rigg- og
masseutfyllingsområder må vurderes
sammen med resten av reguleringsplan og
innarbeides i kart og bestemmelser. Det må
settes frister og krav for tilbakeføring til
LNF-formål, inkludert hydrotekniske anlegg,
bevaring og håndtering av matjord og øvrige
jordlag. Planbestemmelser må sikres
jordressurser og produktivitet, både i
anleggsfase og i permanent situasjon. Andre
erosjonsforebyggende tiltak er viktige.
Jordloven skal fortsatt gjelde for slike
områder.
Vurderinger etter naturmangfoldlovens
prinsipper i §§ 8-12 ser ut til å være
tilstrekkelig innarbeidet i forslag til
planprogram. Fylkesmannen minner om plikt
til å synliggjøre vurdering, relevans og
vektlegging.
Reguleringsplan må sikre at utbygging over
vassdrag ikke vil stride med miljømålet i
vannforskriftens § 4 om vassdragets tilstand.
Reguleringsplanen må utformes slik at man
sikrer at vanntilstanden opprettholdes.
Uttalelsen tas til orientering og vil bli
hensyntatt i utredningen.
Uttalelsen tas til orientering.
Konsekvensutredning (KU) vil bli utarbeidet
i henhold til Statens vegvesen sin håndbok
140 Konsekvensanalyser.
Områder for midlertidige anleggs-, rigg- og
massedeponi vil bli vurdert i det videre
planarbeidet.
Krav til tilbakeføring til LNF-formål vil bli
vurdert i KU og nødvendige tiltak vil bli
innarbeidet i reguleringsplanen.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
10
UTTALELSE KOMMENTAR
Konsekvenser og avbøtende tiltak for
vassdragsmiljøer i anleggsfase og i
permanent situasjon må vurderes.
Når det gjelder landbruksveier og
landbruksdrift, vises det til kompetanse i
kommunal landbruksforvaltning når det
gjelder oppfølging av de berørte foretakene
og grunneierne. Fylkesmannen anbefaler at
samferdselsjordskifte vurderes for å sikre
rasjonell drift. Aktuelle landbruksveier må
videreføres og dimensjoneres for framtidige
behov.
Planprogrammet skal inneholde
utredningsbehov og angi opplegg for risiko-
og sårbarhetsanalyse.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
F-4 Fylkesmannen i Hedmark, 22.4.2013
Fylkesmannen skriver at man i Norge kun
har ca. 3 % dyrka mark (1 % matkornareal).
Det er et nasjonalt mål å halvere
omdisponering av dyrka mark, som utgjør
300 daa årlig for Hedmark. Beslag av dyrka
mark i Sør-Odal er av Multiconsult AS
beregnet til minimum 780 daa, hvorav 300
daa fra Nes grense til Slomarka. Det er viktig
at jordvernet er en premiss for valg av
løsninger. Planarbeidet må synliggjøre hvilke
konsekvenser tiltaket får for dyrka mark,
hvilke alternativer som er vurdert og hvilke
avbøtende tiltak som kan gjennomføres. I
videre planprosess er det viktig å synliggjøre
de konkrete landbruksressursene og etablere
et detaljert arealregnskap. Punkt 4.9 i forslag
til planprogram må utdypes før fastsettelse.
Erfaringsmessig vil sidetiltak få stor
betydning for det endelige arealbeslaget, noe
det ikke er tatt høyde for i punkt 5.2.
Fylkesmannen ber om at det tas inn
overordnede føringer for dette i forslag til
planprogram, eksempelvis vektlegging av
helhetlige, arealeffektive løsninger ved
konflikter med dyrka mark.
Punkt 6.3.4 beskriver utredningstemaet
"naturressurser", men temaet dyrka mark er
så sentralt at det bør være et eget
KU vil bli utarbeidet i henhold til Statens
vegvesen sin håndbok 140
Konsekvensanalyser.
Beskrivelse av jordbruksarealer utdypes i
endelig planprogram.
Dette er tatt inn i endelig planprogram,
kapittel 6.2.1.
I silingsrapporten er "Landbruk" eget tema. I
utredningsprogrammet i endelig planprogram
vil det opprinnelige temaet Naturressurser bli
11
UTTALELSE KOMMENTAR
utredningstema. Erfaringsmessig vil
konsekvensene for dyrka mark bli nedvurdert
ved sammenslåing med andre temaer.
I tillegg til oversikt over eiendoms- og
driftsstruktur, ber Fylkesmannen om at det
utarbeides et så fullstendig arealregnskap
som mulig, inkludert oversikt over areal som
går tapt som følge av dårlig arrondering.
Det må synliggjøres hvilke
arealkonsekvenser etablering av viltgjerder
vil medføre. Fylkesmannen forutsetter slike
satt på maksimalt 8 meter gjennom åpent
kulturlandskap.
Det må synliggjøres hvilke arealbeslag som
følger av etablering av støyskjermingstiltak.
For strekninger som går gjennom dyrka
mark, må det velges smal midtdeler.
Fylkesmannen forutsetter at utredningen
viser ulike alternativ for kryssplassering og
kryssutforming. Det skal gjennomføres en
trafikkanalyse, hvor konsekvensene av de
ulike løsningene fremgår. Det forutsettes
videre en behovsvurdering av antall kryss,
der dette får betydning for dyrka mark.
Formingsveileder sier minst 1 km mellom
kryss, men dette må økes ved konflikt med
andre viktige samfunnsinteresser. I tillegg til
direkte arealbeslag, vil kryssetablering føre
til nedbyggingspress på tilstøtende områder.
Antallet kryss/av-/påkjøringer må begrenses
for å sikre en effektiv transportkorridor og
verne dyrka mark.
Fylkesmannen er positiv til utredning av
massebalanse og deponibehov. Dersom ikke
massedeponier kan reguleres som del av
veganlegget, må det startes opp egne
reguleringsprosesser for disse.
Fylkesmannen viser til planlagt utredning av
risiko- og sårbarhet og minner om at
samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige
forhold skal ivaretas og synliggjøres i
reguleringsplanen på grunnlag av vurdering
delt i to tema, Landbruk (jord- og
skogressurser) og Vann- og georessurser.
Dette vil bli en del av KU.
Viltgjerder vil være en del av arbeidene med
teknisk plan.
Uttalelsen tas til orientering.
Dette ligger inne i valg av vegstandard.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering. Områder for
midlertidige anleggs-, rigg- og massedeponi
vil bli vurdert i det videre planarbeidet.
Uttalelsen tas til orientering.
12
UTTALELSE KOMMENTAR
og analyse.
I forslag til kommuneplanens arealdel for
Sør-Odal kommune,foreslås det avsatt store
næringsareal i tilknytning til E16-korridor og
skisserte kryss. Framtidig disponering av
Stormyra er viktig for utviklingen av
Skarnes. Deler av Stormyra er kartlagt med
regional verdi når det gjelder biologisk
mangfold, og er et hekkeområde for den trua
fuglearten hortulan, samt at deler av området
er innenfor "faresone" for fjellsprenging og
skyteaktivitet. Videre er området interessant
for bolig- og næringsutvikling på grunn av
nærhet til Skarnes sentrum. Av hensyn til
biologiske verdier bør traseen legges slik at
mest mulig av Stormyra spares.
Det forutsettes at det legges vekt på god og
planskilt krysning for gående og syklende på
tvers av traseen ved Skarnes, på grunn av
barriere-effekt, blant annet mellom skole og
friluftsområder.
Konsekvenser for arealbruk i områder
grensende til traseen bør drøftes. Endelig
valg av trasé må hensynta egnethet og ønsket
arealbruk i tilgrensende områder.
Det legges til grunn at plan for ytre miljø
inneholder en konkret beskrivelse av tiltak
for å begrense tap av dyrka mark, inkludert
oppfølging og kontroll. Erfaringer viser at
det i store samferdselsprosjekter er
utfordrende å få en totaloversikt over
løsninger og konsekvenser på overordnet
nivå. Mye arbeid gjenstår etter
reguleringsfasen. Det bør være et mål å
tilstrebe løsningsvalg i anleggsperioden, som
kan redusere arealbeslag utover det som er
regulert.
Fylkesmannen mener det er vanskelig å gjøre
en vurdering av traseer opp mot hverandre
basert på foreliggende informasjon, samt om
andre traseer burde blitt vurdert. I tillegg til
konkret beslag må man også på overordnet
nivå synliggjøre restareal, beslag som følge
av sidetiltak, antall kryss og deres plassering.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
Dette er omtalt under "Lokalt
utbyggingsmønster" i planprogrammet.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
13
UTTALELSE KOMMENTAR
Samlet belastning vil vise hvilket alternativ
som er det beste for dyrka mark, og dette må
fremkomme av konsekvensutredning.
Ved eventuell "siling" av alternativer som del
av arbeid med planprogram, mener
Fylkesmannen at de viktigste kriteriene for
siling må gjenspeile føringer fra MD om
løsning som totalt sett sparer dyrka mark og
reduserer miljøulemper for nærmiljøene.
Uttalelsen tas til orientering.
F-5 Akershus fylkeskommune, 30.4.2013
Akershus fylkeskommune informerer om at
saken har vært oppe til politisk behandling i
fylkesutvalget. Følgende vedtak er fattet:
Fylkesutvalget vurderer forslag til
planprogram som et grundig og bearbeidet
dokument, som i hovedsak er dekkende
innenfor fylkeskommunens
interesseområder.
Det vises til veglovens § 7, der det slås fast at
omklassifisering av veg ikke kan finne sted
uten at vegen oppfyller tekniske krav etter
nærmere retningslinjer gitt av departementet.
Fylkesutvalget legger til grunn at kostnader
til tiltak på fylkesveier, for eksempel nye
kryssløsninger, dekkes av det statlige
prosjektet.
Det er viktig at det utarbeides en plan for
håndtering av masser. Plassering av
midlertidige og permanente massedeponier
må utredes og avklares i reguleringsplanen.
Fylkesutvalget ber om at det, så langt det er
mulig, gjennomføres avbøtende tiltak som
sikrer at lokalbefolkningen får fortsatt gode
muligheter til å utøve friluftsliv i
nærområdet.
Fylkesutvalget forutsetter at tiltaket ikke
reduserer muligheten for å oppfylle kravene i
vannforskriften.
For øvrig vedlegger fylkeskommunen
saksfremlegget fra politisk behandling,
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering. Områder for
midlertidige anleggs- og riggområder og
massedeponi vil bli vurdert i det videre
planarbeidet.
Uttalelsen tas til orientering. Løsninger som
ivaretar muligheter for å utøve friluftsliv vil
bli vurdert i det videre planarbeidet.
Uttalelsen tas til orientering.
14
UTTALELSE KOMMENTAR
inkludert bakgrunn og mer detaljerte
vurderinger.
F-6 Hedmark fylkeskommune, 9.4.2013
Hedmark fylkeskommune v/fylkesdirektøren
forutsetter at planarbeidet skjer i henhold til
overordnede lover og regler, og i god dialog
med kommunen og øvrige parter.
Fylkeskommune har i 2012 utført
registreringer av automatisk fredete
kulturminner i omtrent 75 % av planområdet.
Gjenstående registreringer skal utføres etter
vekstsesongen 2013. Oppdaterte planareal vil
legges til grunn for avsluttende arbeid. Hvor
mange kulturminner som vil være i konflikt
med veganlegget og hvor mange som kan gis
et reelt vern, vil først bli klart etter fullført
registreringsarbeid.
I forbindelse med utredning av konsekvenser
for kulturminner og kulturmiljøer, mener
fylkesdirektøren at det også er naturlig å
utrede flere mulige linjeføringer innenfor
angitt korridor.
Dette vil være en del av
optimaliseringsarbeidet i silingsfasen. Det vil
ikke være mulig å inkludere alle
undersøkelsene i silingsfasen da
undersøkelsene vil pågå utover høsten 2013.
F-7 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 19.4.2013
NVE skriver at veganlegget skal krysse en
rekke elver og bekker, samt at det stedvis har
nærføring til Glomma. Reguleringsplanen må
beskrive hvordan vassdragene skal krysses,
hvordan nærføring skal løses og eventuelle
konsekvenser. I utgangspunktet mener NVE
at vassdrag skal krysses med bruer, og at
bekker ikke skal legges i rør. Eksisterende,
underdimensjonerte anlegg bør skiftes ut.
Ved bygging av bruer skal flomforhold,
erosjon, vanngjennom-strømming,
oppstuving og isgang vurderes. Brukar bør i
utgangspunktet ikke berøre selve
vannstrengen, og det bør legges til rette for
passasje under brua, der det er naturlig. NVE
ønsker videre en vurdering av inngrepenes
konsekvenser for allmenne interesser, som
biologisk mangfold, friluftsliv, allmenn
ferdsel, kulturminner, mm, samt avbøtende
tiltak.
Traseen er stedvis utsatt for flom i Glomma,
Kryssing av vassdrag og nærføring til disse
samt konsekvenser vil bli beskrevet i
reguleringsplanen.
Uttalelsen tas til orientering.
Nevnte tema ivaretas i den tekniske planen.
Konsekvenser for biologisk mangfold,
friluftsliv mm vil bli bekyst i KU.
Uttalelsen tas til orientering.
15
UTTALELSE KOMMENTAR
og NVE anbefaler at 200 års flom +
sikkerhetsmargin (0,5 m) legges til grunn for
prosjektering/dimensjonering. NVE sine
retningslinjer "Flaum- og skredfare i
arealplanar" (2/2011) skal legges til grunn
for planarbeidet. Krav til sikkerhet ved flom
foreslås innarbeidet i planbestemmelsene.
Det bør stilles krav til bygge- og
anleggsperiode for å begrense uønsket
forurensning og avrenning til
vassdragsmiljøer. Forhold reguleres i stor
grad av forurensningsloven, men kan også
omfattes av planbestemmelsene. Det er viktig
å fokusere på behandling av overvann, både
forurensning og økt avrenning til vassdrag.
Vurderinger og beregninger knyttet til
overvannshåndtering må fremgå av
reguleringsplanen. Eksisterende
kantvegetasjon langs vassdrag bør i størst
mulig grad bevares (vrl § 11).
NVE informerer om at vannressurslovens
(vrl) § 20 åpner for at en godkjent
reguleringsplan kan erstatte konsesjon etter
vannressursloven, forutsatt at gjennomføring
og konsekvenser av tiltaket, samt avbøtende
tiltak er grundig/tilstrekkelig utredet. Det er
NVE som avgjør om hvorvidt et tiltak er så
godt belyst at reguleringsplanen kan erstatte
konsesjon. Under forutsetning av en god
planprosess og tilstrekkelig utredning, mener
NVE at det ligger til rette for samordning.
NVE har erfart at det i flere prosjekter har
vært manglende detaljavklaring av anleggs-,
rigg- og deponiområder i reguleringsfasen.
Viktigheten av å ivareta vassdragstekniske
forhold i anleggsfase og ved midlertidige
tiltak påpekes. Det kan bli nødvendig å gjøre
nærmere vurderinger av konsekvenser av
midlertidige tiltak, og dette må avklares i
forhold til vrl § 8 om konsesjonsplikt. Slike
forhold må omtales i planbestemmelsene og
mest mulig må avklares gjennom
planarbeidet.
Planområdet ligger i et område som er
kartlagt i forhold til kvikkleireskred og
Løsninger for overvannshåndtering ivaretas i
teknisk plan og innarbeides i tillegg i Plan for
ytre miljø og i planbestemmelsene.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
Det vil bli gjennomført geotekniske
undersøkelser og utarbeides egne rapporter
for dette som en del av den tekniske planen.
16
UTTALELSE KOMMENTAR
berører flere faresoner. Strekningen består i
stor grad av tykke havavsetninger. Før det
kan planlegges byggetiltak eller
terrenginngrep i områder med marine
avsetninger, må det dokumenteres at grunnen
er stabil eller lar seg stabilisere. Der det
finnes kvikkleire, må geoteknisk ekspertise
vurdere hele kvikkleiresonen. Geoteknisk
utredning skal fastslå reell fare, nødvendige
risikoreduserende tiltak og inneholde
dokumentasjon av områdestabilitet i
faresonen. Utredningen må vise at sikkerhet
er tilfredsstillende i anleggsfase og i
permanent situasjon. Risikoreduserende tiltak
må beskrives, virkning dokumenteres, og de
må innarbeides i reguleringsplanen.
Nødvendige risikoreduserende tiltak utenfor
veganlegget skal reguleres. Sikkerhetsnivå er
gitt i TEK10 § 7-3 med veiledning.
NVE vil kunne ha innsigelse til
reguleringsplanen dersom hensynet til faren
for kvikkleireskred ikke blir tilfredsstillende
ivaretatt i reguleringsplanen.
Kartlagte faresoner for flom og kvikkleire
skal avmerkes som hensynssoner på
plankartet og tilknyttes nødvendige
bestemmelser om bygging og tiltak.
Temaet vil også bli vurdert i ROS-analysen.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
F-8 Ruter AS, 19.4.2013
Ruter AS mener E16-prosjektet vil bidra til
økt konkurransekraft for bil i forhold til
kollektiv mellom Oslo og Kongsvinger.
Ruter AS er bekymret for økt biltrafikk, som
følge av tiltaket. Konsekvensutredningen må
fokusere på både lokal og regional trafikk.
I kapittel 6.2.3 om kollektivtrafikk er det
viktigere å beskrive framtidig situasjon enn
eksisterende situasjon. Et viktig og vanskelig
spørsmål er om kollektivtrafikk skal kjøre
raskt på motorvegen eller kjøre på gammel
veg, hvor det finnes et høyere
passasjergrunnlag. I begge tilfeller vil
konkurransefordel for bil styrkes. Det bør
lages en beskrivelse av framtidig
kollektivtilbud, som gir føringer for
etablering av infrastruktur som holdeplasser,
Dette er beskrevet i 6.2.3 i planprogrammet.
Beskrivelse av både dagens og fremtidig
situasjon for kollektivtrafikk utdypes i
endelig planprogram.
17
UTTALELSE KOMMENTAR
terminaler og kollektivfelt. Skal lokalmarked
betjenes fra motorveg, må det etableres god
infrastruktur for kollektiv med god
tilgjengelighet. Dette inkluderer i tillegg
gang- og sykkelveger og innfartsparkering.
Hvordan tiltaket vil påvirke regional
pendlerstrøm og konkurransekraft mellom
transportmetoder må beskrives, inkludert
kjøretider. Rød og Vormsund er viktige
kollektivknutepunkt, og kjøretid til disse
terminalene må ikke bli for stor.
I kapittel 6.3.3 om prissatte konsekvenser bør
endringer i klimagassutslipp beregnes i
mengde og kostnad.
Utslipp til luft beregnes med programmet
EFFEKT, i tråd med metodikken i Hb 140.
F-9 Forum for natur og friluftsliv Akershus (FNF), 9.4.2013
FNF skriver at tidligere analyser av
virkninger for nærmiljø og friluftsliv belyser
virkninger for beboere i og brukere av
planområdet. Helse, trivsel, sosialt liv og
fysisk aktivitet er viktige aspekter i nærmiljø
og friluftsliv. Nærmiljø er en viktig arena for
friluftsliv og aktivitet for mange på grunn av
tid og manglende mobilitet. Nærmiljø
omfatter helhet i daglig livsmiljø, inkludert
fysiske og sosiale forhold. Denne typen
veganlegg vil i stor grad avgrenses til de
fysiske omgivelsene i denne sammenheng.
Fravær av gang- og sykkelvegnett langs
motorvegen vil begrense lokalbefolkningens
mulighet til å ferdes langs traseen. Gang- og
sykkelanlegg langs lokalt vegnett må få et
helhetlig og trafikksikkert preg.
FNF viser til regjeringens målsetting om å
bygge gang- og sykkelveger i tilstrekkelig
grad, i henhold til Nasjonal Transportplan
(NTP). FNF ser helst at en helhetlig
sykkelveg fra Nybakk til Slomarka tas inn i
prosjektet og bygges samtidig med
veganlegget. Dette vil redusere kostnader
sammenlignet med en senere utbygging. Kan
anleggsveger bygges slik at de kan
omdisponeres til gang- og sykkelveg etter
endt anleggsfase? FNF ser at det er tatt høyde
for gående/syklende, men påpeker at det ikke
er lagt opp til at denne gruppen er en del av
Gang- og sykkelveger vil bli vurdert i det
videre planarbeidet. I løsningsvalg vil det
være fokus på trafikksikkerhet.
Uttalelsen tas til orientering.
18
UTTALELSE KOMMENTAR
transportetappen.
FNF viser til omtale av gang- og
sykkelveganlegg i forslag til planprogram.
Det planlegges kartlegging, men denne ser
ikke ut til å legges inn i planene. Det bør
legges inn et alternativ med sykkeltrasé i
prosjektet.
FNF viser til omtale av ikke-prissatte
konsekvenser i forslag til planprogram og
påpeker at dette ser ut til å være godt
ivaretatt. Utredningen bes oversendt ved
ferdigstillelse. I tidligere prosjekter har ikke
lokalmiljøets krysningspunkter blitt
tilstrekkelig ivaretatt. Man ønsker opplyst om
det er lagt inn noen viltoverganger i
planverket.
Videre ber FNF om å få oversendt risiko- og
sårbarhetsanalysen når den foreligger.
Beregning av støybelastning for
friluftsområder er et veldig viktig tiltak.
Avslutningsvis oppfordrer man Statens
vegvesen til å ta hensyn til alle
brukergrupper av friluftslivet i
planleggingsarbeidet.
Se kommentar over.
Behov for viltoverganger vil bli en del av
KU.
Uttalelsen tas til orientering.
4.2 Ullensaker kommune
U-1 Ullensaker kommune, 30.4.2013
Ullensaker kommune v/Hovedutvalg for
overordnet planlegging har fattet følgende
vedtak som uttalelse:
Hovedutvalg for overordnet planlegging
(HOP) ber Statens vegvesen om at det
planlegges et toplanskryss (planfritt) i dagens
Nybakk-kryss, med muligheter for
vegforbindelse mellom fv. 174 og gamle rv.
2/Wethalsvegen.
Vegtraseen for ny E16, fra Nybakk-krysset
og østover må legges så langt syd som mulig.
Utredningstemaene i planprogrammet som
Innspill tas til orientering og vil bli vurdert i
det videre arbeidet.
19
skal konsekvensutredes vurderes å være godt
belyst.
U-2 Østre Kisa grendelag, 1.4.13
Østre Kisa grendelag gir først noen generelle
vurderinger av forhold relevant for
planarbeidet.
Det burde være et klart mål å få mye av
trafikken på fv. 174, særlig tungtrafikk, over
på E6/E16 via Kløfta, da dagens fv. 174 ikke
er dimensjonert for trafikkmengdene. Det er
ikke behov for av- og påkjøringsramper mot
øst.
En betydelig nedsenket løsning for krysset på
Nybakk vil være eneste akseptable løsning.
Man kan lage et enkelt toplanskryss med bru
over E16, sør for dagens rundkjøring, ved
kontrollplassen. Det vises til vedlagt tegning
av beskrevet løsning. Dagens fv. 174
beholder stort sett dagens trasé, men blir
liggende noe lenger unna gården Ringvoll
enn i dag, noe som vil være positivt for
landbruksdrift.
Flytting av Nybakkrysset og fv. 174 til
dagens plassering av bomstasjonen, er ikke
nødvendigvis noen dårlig løsning, men da
bør "gamle" fv. 174 tilbakeføres til landbruk.
Man forlanger da en ny gårdsvei for gårdene
Ringvoll og Vollset for å sikre
tilfredsstillende atkomst.
Nytt kryss for trasé 2 ved Nikevegen er heller
ingen dårlig løsning, men det er forhold som
bør være gjenstand for nærmere vurdering.
En slik løsning vil kanskje eliminere behov
for nytt kryss på Nybakk, slik at all trafikk
fra fv. 174 kan ledes i bru over E16 og inn på
eks. E16 bort til det omtalte krysset. Dette vil
også kunne føre til mer av trafikken mot
Gardermoen/nord følger E16 fram til Kløfta.
For naboene vil en slik løsning redusere støy,
men vanskeliggjøre atkomst.
For de som bor i området er det av stor
interesse at de negative konsekvensene av
vegen blir så små som mulig, og at
avbøtende tiltak etableres når nødvendig.
Innspill tas til orientering og vil bli vurdert i
det videre arbeidet.
Kryssplassering er vurdert i silingsfasen, og
det foreslås toplankryss med alle
svingebevegelser ved Nybakk. Mer detaljert
utforming av krysset vil bli en del av det
videre planarbeidet.
20
Det presiseres at veien må senkes ned i
terrenget pga. støy og terreng, lokalmiljøets
interesser må ivaretas og myke trafikanter må
kunne krysse vegen, etablering av
krysningspunkter for lokal- og
landbrukstrafikk (med brede maskiner) er et
krav, anleggsperioden må gjennomføres i tett
samarbeid naboer for å redusere ulemper,
hensyn til jordvern og matproduksjon må
veie tungt, innløsning må kompenseres godt i
de tilfeller hvor det er aktuelt, krysset på
Nybakk bør plasseres ved dagens
kontrollstasjon, samt at en må tenke på
løsning for å lede trafikk mot
Jessheim/Gardermoen og E6 mot nord på en
annen måte enn i dag.
Støytiltak vil bli vurdert i forhold til
støyberegninger som gjøres på strekningen.
Beregningene gjøres i henhold til
retningslinjer T1442/2012.
Behovet for, plassering og utforming av
landbrukskryssinger vil bli vurdert i det
videre arbeidet.
U-3 Rydland, Øyvind, 15.4.2013 Gnr./bnr. 89/8
Innledningsvis vises det til møte hos
forslagsstiller, hvor det ble diskutert
løsninger for veganlegget forbi Rydland sin
eiendom. Det ble i hovedsak diskutert
støyskjermingstiltak og muligheter for
massedeponi.
Rydland spiller inn forslag til etablering av
massedeponi i dalsøkket mellom gnr./bnr.
89/8 og naboeiendom i øst. Dette kan bidra
til nyetablering av dyrka mark.
Støyforholdene i dagens situasjon oppleves
som "ekstremt" plagsomme, spesielt ved våt
veibane. Rydland er opptatt av å begrense
støy i framtidig situasjon ved å senke vegen i
terrenget. Det foreslås konkrete løsninger for
vegføring, som i tillegg til å redusere
støyplager, også vil bedre driftsforholdene
for dyrka mark. Etablering av massedeponi
på eiendommen vil redusere behov for
massetransport. Dersom det ikke er mulig å
senke veien, ber Rydland om lokal skjerming
rundt gårdstunet, og helst i form av en høy
jordvoll.
Det er ikke behov for under-/overgang for
landbruksmaskiner fra gnr./bnr. 89/8 til
nordre side av framtidig E16.
Det finnes et vilttrekk i området, som etter
Massedeponi vil bli innarbeidet i endelig
planforslag. Vegvesenet vil eventuelt komme
tilbake til grunneiere som har foreslått
massedeponier.
Støytiltak vil bli vurdert i forhold til
støyberegninger som gjøres på strekningen.
Beregningene gjøres i henhold til
retningslinjer T1442/2012.
Innspill vil bli vurdert i arbeidet med teknisk
plan.
Behovet for, plassering og utforming av
landbrukskryssinger vil bli vurdert i det
videre arbeidet.
Innspill tas til orientering.
21
Rydlands kjennskap går på toppen av dalen
inn i Nes kommune.
Avslutningsvis nevnes det at det vil komme
et felles innspill fra berørte vedrørende
plassering av kryss på Nybakk, samt at
Rydland gjerne stiller på befaring i de
aktuelle områdene for best mulig løsninger.
U-4 Stokstad, Lars Halvor, 13.4.2013 Gnr./bnr. 77/13, 89/20
Stokstad viser til uttalelse fra Østre Kisa
grendelag og bemerker at han stiller seg bak
denne.
Stokstad driver gården Ringvoll, tett opptil
Nybakk-krysset, hvor han driver meget
omfattende matproduksjon, med melke- og
kjøttproduksjon på storfe, sauehold, samt
kornproduksjon på ca. 1600 daa eget og leid
areal. For å kunne opprettholde, utvide og
videreutvikle produksjonen, er Stokstad
svært avhengig av framtidige løsningsvalg
for veganlegget, særlig pga. eksisterende fjøs
med tilhørende beitearealer ligger tett opptil
krysset. Gården er svært avhengig av
beitearealer pga. myndighetspålagte krav om
beiting for mjølkekyr. Melkeproduksjon med
robot krever at dyrene beiter tett opptil fjøset.
Beitearealer må ikke reduseres, da dette vil
skape betydelige ulemper.
Videre påpekes det at behovet for nytt kryss
på Nybakk bortfaller om det bygges nytt
storkryss lenger øst (Nikevegen), trafikk fra
øst mot Jessheim/Gardermoen/E6 Nord bør
styres om Kløfta for å redusere trafikk på fv.
174, det er påkrevd med krysning for myke
trafikanter og landbruksdrift ved Nybakk.
For Stokstad er det viktig å ha atkomst til
gården tilsvarende dagens innkjøring fra fv.
174. Ny veg må senkes i terrenget. Dersom
vegen kommer så nær fjøset at dagens
produksjon vanskeliggjøres eller
umuliggjøres, vil man forlange innløsning og
erstatning med nytt bygg.
Innspill tas til orientering og innarbeides i
planforslaget så langt mulig.
Eventuelt erstatningsbygg vil bli diskutert i
forbindelse med grunnerverv etter at
reguleringsplanen er godkjent.
U-5 Taha, Rosh, 18.4.2013 Gnr./bnr. 89/38
Taha ber om å bli kontaktet direkte av
Statens vegvesen og eventuelt om innløsning,
dersom veganlegget blir liggende på eller
Spørsmål om innløsning blir en del av
grunnervervet etter at reguleringsplanen er
godkjent.
22
nær hans eiendom.
4.3 Nes kommune
UTTALELSE KOMMENTAR
N-1 Nes kommune v/Formannskapet, udatert
Nes kommune v/Formannskapet tar forslag
til planprogram til orientering og har ingen
merknader til varsel om oppstart eller
offentlig ettersyn av forslag til planprogram.
Uttalelsen tas til orientering.
N-2 Nes kommune v/Utvalg for fisk og vilt, 18.4.2013
Nes kommune v/Utvalg for fisk og vilt er av
den oppfatning av konsekvensutredningen i
tillegg til det foreslåtte planområdet, også må
omfatte hele Tesiåsen/Tesifallet og hele
Herbergåsen. Behovet for viltgjerder,
viltover-/underganger, mm, bør også
konsekvensutredes.
Influensområdet for de enkelte
utredningstemaene fastsettes gjennom arbeid
med KU og vil dekke områder som påvirkes
av tiltaket. Vurdering av behov for
viltgjerder og viltkryssinger vil bli ivaretatt i
det videre planarbeidet.
N-3 Grunneierlaget E16 i Nes, 17.4.2013
Grunneierlaget skriver at de grunnet
motstridende interesser internt i
organisasjonen ikke har funnet det riktig å
komme med en anbefaling hva gjelder valg
av trasé, og uttalelsen begrenses til generelle
synspunkter.
Grunneierlaget har i "alle år" vært opptatt av
den nye vegtraseen må bli best mulig for flest
berørte og i størst mulig grad begrense
innløsning av eiendom og dyrka mark.
Samtidig må livskvalitet hos berørte bli best
mulig.
Det er viktig at planmyndighet pålegger
forslagsstiller å strekke seg så langt som
mulig for å akseptere krav om innløsning fra
de som blir påført betydelig plager i form av
støy og annet, som følge av veganlegget.
Krav om innløsning for de som ønsker det
må legges som forutsetning i
reguleringsplanen.
Planmyndighet må også sørge for at
jordvernet i størst mulig grad opprettholdes,
slik som Stortinget og Regjeringen har
påpekt.
Uttalelsen tas til orientering.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
Erverv av eiendom, inkludert omfang av
innløsning, vil vurderes som del av
planarbeidet og i grunnervervsprosess i
etterkant av vedtak av reguleringsplan.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
23
Planmyndighet må også se at det trasévalget
som ble fattet for mer enn 10 år siden var
basert på tofeltsvei, og ikke firefeltsvei, som
nå planlegges. Dersom endringer i trasé kan
medføre en generell økning i livskvalitet, bør
disse gjøres.
Det er vesentlig at forslagsstiller og
planmyndighet arbeider for at omdisponert
dyrka mark erstattes av ny dyrka mark. Det
må settes som forutsetning i
reguleringsplanen at det anskaffes
erstatningsarealer (nydyrking/makeskifte),
som kan tilbys de som avstår dyrka mark.
Forslagsstiller har tidligere vært positive til at
det opprettes grupper, som sammen med
forslagsstiller og kommunen, skal søke å
finne fram til de beste over- og underganger
for landbruksdrift og vilt.
Det er vesentlig at de som berøres i
grunnervervsprosessen blir tilbudt/garantert
midler til nødvendig juridisk, landbruksfaglig
og annen bistand etter behov.
Avslutningsvis bemerkes det at det er helt
vesentlig at det planleggingsarbeidet som
forslagsstiller har utført/utfører, er i samsvar
med det regelverk som foreligger, spesielt
når det gjelder midlertidig eller permanent
inngrep i eiendom.
Som del av arbeid med forslag til
planprogram gjennomføres en vurdering av
traséendringer.
Gjennom prosessen knyttet til grunnerverv
vil man se på mulighetene for å erstatte
beslaglagt dyrka mark med ny dyrka mark.
Samferdselsjordskifte vil bli vurdert.
Eventuelt erstatningsareal vil bli diskutert i
forbindelse med grunnerverv etter at
reguleringsplanen er godkjent.
Gjennom planarbeidet vil man utrede behov
og tiltak for landbruksdrift. Statens vegvesen
vil ta kontakt med berørte for innspill til og
dialog om konkrete løsninger.
I grunnervervsprosessen vil berørte tilbys
bistand etter gjeldende regelverk og praksis.
Planleggingsarbeidet vil i sin helhet utføres i
henhold til gjeldende regelverk og praksis.
N-4 Nes Kirkelige Fellesråd, 16.4.2013 Gnr./bnr. 84/1/2
Nes Kirkelige Fellesråd skriver at Nes kirke
og kirkegård i dagens situasjon ligger tett
opp til E16, noe som fører til mye støy,
særlig på kirkegården, og enkelte
trafikkavviklingsproblemer, blant annet når
det avholdes begravelser.
Nes Kirkelige Fellesråd mener forholdene vil
bli bedret med de alternative traseene som
ligger i forslag til planprogram, men man vil
samtidig påpeke at kirkestedet vil bli
liggende mellom to trafikkerte veger.
Fellesrådet ber om at Statens vegvesen av
hensyn til støyproblematikken ved
kirkestedet velger trasé med lengst mulig
Uttalelsen tas til orientering.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
Støy som følge av tiltaket utredes i henhold
til retningslinjene for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442) og eventuelle
nødvendige avbøtende tiltak vil bli
gjennomført.
24
avstand fra kirkestedet.
N-5 Naturvernforbundet i Nes, 14.5.2013
Naturvernforbundet i Nes skriver at de mener
at en oppgradering av E16, uten
oppgradering av jernbane, vil føre til økt
privatbilisme. Oppgradering av offentlig
kommunikasjon bør skje før eller samtidig
med utbygging av E16.
Naturvernforbundets forslag har hele tiden
vært i størst mulig grad å følge eksisterende
trasé, for å unngå ytterligere oppdeling av
inn- og utmark. Motorveg vil bli en barriere
som deler kommunen. Det er i dag ikke
kødannelser på E16 mellom Vormsund og
Skarnes og bedring av lokal og regional
trafikk vil være marginal i forhold til tid.
Strekningen benyttes også som tidvis
avlastning for E6.
Ny veg vil bedre miljøet langs eksisterende
veg, men gi negative konsekvenser der den
blir etablert. Det må ikke underslås at
tilførselsvegene kommer i tillegg. Nærhet til
opprinnelig trasé ved kryssing av Vorma er å
foretrekke, noe som også var grunnlag for
opprinnelig konsekvensutredning. Traseen
gir mindre oppstykking av dyrka mark,
samtidig som nærhet til Vormsund er positivt
for kollektivtrafikk. De foreslåtte traseene
vest for Vormsund er langt unna bebyggelse
og folk, noe som er positivt for støy, men
negativt for jordvern og lokal fordel av
vegen. Dette gir også stor avstand fra Årnes,
som er kommunens største tettsted.
Naturvernforbundet i Nes er selvfølgelig
negative til å "pløye" E16 tvers igjennom et
LNF-område. En naturlig følge av
motorveger er oppblomstring av
næringsbygg, og dette er ikke en ønsket
utvikling sett med natur- og miljøvernernes
øyne.
Prosjektets mandat omfatter etablering av et
nytt veganlegg og inkluderer ikke
jernbanetiltak. Forhold til og for
kollektivtrafikk og gående/syklende vil bli
belyst som en del av KU.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
Konsekvenser for landbruk, nærmiljø og
trafikk vil bli utredet som del av KU.
Konsekvenser som følge av tiltaket vil bli
belyst i KU.
Uttalelsen tas til orientering.
N-6 Nes Høyre, 19.4.2013
Nes Høyre viser til "Handlingsplan for
Samferdselsstrategi for Øvre Romerike" fra
Kryssplassering er vurdert i silingsfasen, og
det foreslås toplankryss ved Tesiåsen, vest
25
Øvre Romerike Utvikling og mener at den
langsiktige strategien om å knytte Årnes og
Gardermobyen sammen krever en godt
plassert avkjørsel i området Rød – Vormsund
(Kulmoen). Prosjektet bør også omfatte ny
tverrforbindelse Årnes – E16, som ledd i
dette.
Generelt må Statens vegvesen ta hensyn til
eksisterende og framtidig bebyggelse når det
gjelder støybelastning.
Ved planlegging og bygging av ny motorveg
må man ta estetiske hensyn og sørge for at
nødvendige inngrep i det flotte kultur-
landskapet i Nes gjøres så skånsomt og
estetisk pent som mulig.
Ved hver avkjøring bør det planlegges areal
for bussterminal/pendlerparkering/
sykkelparkering for eksisterende og framtidig
befolkning.
Ved minst én sentral avkjøring i Nes ønsker
man at det planlegges areal for næring, som
bensin/handel/servering/rasteplass av hensyn
til pendlere i Nes.
Nes Høyre er opptatt av god framdrift.
for Kulmoen.
Prosjektets mandat omfatter ikke etablering
av ny tverrforbindelse mellom Årnes og E16.
Støy som følge av tiltaket utredes i henhold
til retningslinjene for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442) og evt.
nødvendige avbøtende tiltak vil bli
gjennomført.
Konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak
for landskap som følge av tiltaket vil bli
utredet som del av KU.
Behov for og plassering av kollektivtiltak,
innfartsparkering og sykkelparkering vil bli
utredet som del av planarbeidet.
Behov for og plassering av serviceanlegg vil
bli vurdert i det videre planarbeidet.
Uttalelsen tas til orientering.
N-7 Nes Venstre, 12.4.2013
Nes Venstre skriver at planen bør inkludere
hele Tesiåsen, slik at åsen behandles som én
biotop og som en helhet i
konsekvensutredningen. Åsen som
rekreasjonsområde og påvirkning på flora og
fauna i hele området bør med i
konsekvensutredningen. Stein skole sin
museumsdrift bør også inkluderes.
Nes Venstre ønsker at det skal være fokus på
sikkerhet langs rv. 175 i anleggsperioden og
at dette inkluderes i konsekvensutredningen,
og eventuelle tiltak bør iverksettes før
bygging. Nes Venstre frykter at
omkjøringer/innsnevringer på E16 vil
medføre økt bruk av rv. 175.
Influensområdet for de enkelte
utredningstemaene fastsettes gjennom arbeid
med KU og vil dekke aktuelle områder som
påvirkes av tiltaket.
Trafikksikkerhet på fv. 175 og eventuelle
behov for avbøtende tiltak under
anleggsvirksomeheten på denne vegen, vil bli
utredet som del av KU.
N-8 Opaker Velforening, 12.4.2013
Opaker Velforening skriver at trasé 1 og 3 Uttalelsen tas til orientering. Konsekvenser
26
med planfritt kryss mellom Oppaker og
Herbergåsen vil bli støymessig belastende
fordi det blir liggende i flatt terreng og vil
bygge høyt i terrenget, nær bolighus. Støy fra
krysset vil bære langt. Belysning i krysset vil
også påvirke et stort omkringliggende
område. Krysset vil virke negativt inn på en
eventuell utvidelse av Bjertnesfeltet. Det
påpekes at beskrivelse av at krysset vil ligge i
et skogsområde er noe feilaktig fordi skogen
vil forsvinne når krysset bygges.
Ved å bygge ut trasé 2 sparer man dyrket
mark fordi trasé går i skog fra Bollerud til
Hol.
Område nord for trasé 1 brukes mye til
rekreasjon (friluftsliv/fotturer og skiløyper)
og vil kunne opprettholdes dersom trasé 2
bygges.
Ved å velge trasé 2 kan industrifeltet på
Herbergåsen enkelt kunne utvides i området
mellom dagens industrifelt og ny veg.
Velforeningen mener det vil være naturlig å
bygge bensinstasjon, veikro, vekt,
trailerparkering i forbindelse med krysset på
Gulltjennmåsan.
av de ulike traseene er vurdert i
silingsrapport.
Se ovenfor.
Uttalelsen tas til orientering, og informasjon
kvalitssikres/innarbeides i grunnlagsdata.
Uttalelsen tas til orientering. Behov for og
plassering av serviceanlegg vil bli vurdert i
det videre planarbeidet.
N-9 Røa Velforening, udatert
Røa velforening skriver at E16 må legges i
vedtatte korridor (trasé 1), og kryss må
etableres på Rød.
Neskollen og Tomteråsen er blant Nes
kommune virkelige vekstområder for bolig
og næring. Ved å flytte vegen bort fra dette
området, kan man stoppe den positive
utviklingen.
Valg av trasé ble gjort for 10 år siden, og
samfunnsutviklingen har tilpasset seg dette.
Kun lokale særinteresser, og ingen tekniske
grunner for endring er fremlagt.
Etter vedtak av trasé i 2003, ble trasé utredet
utvidet fra 2 til 4 felt uten snakk om endring
av trasé. Våren 2012 ble prinsippskisse for
Rød-kryss lagt fram, og det ble uttalt at
krysset kunne flyttes ved konflikt med
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
Uttalelsen tas til orientering.
27
bebyggelse. Høsten 2012 ble det fremmet
ulike forslag om flytting av krysset.
Trasé 1 må benyttes pga. at den er vedtatt,
tilgjengelighet til motorveg/kollektiv, for eks.
bolig- og næringsområder (Neskollen, Hvam,
Tomteråsen), jordvern og økonomi,
næringsutvikling. Ny E16 nord for Rød vil
bety to parallelle veier i et "trangt" område.
Kryss må etableres ved Rød pga. knutepunkt
for å samle trafikk fra Kulmoen, Årnes,
Hvam, Tomteråsen og Neskollen,
tilgjengelighet til motorveg/kollektiv.
Utviklingspotensialet i krysset mistes ved
flytting til Nikevegen/Nybakk. Krysset kan
flyttes 200 meter mot Vormsund for å gå klar
av bebyggelse, sikre naturlig vegtilknytning
til eks. veger (se kart) og sikre potensial for
næringsutvikling.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
Kryssplassering er vurdert i silingsfasen, og
det foreslås toplankryss ved Nybakk og
Tesiåsen, vest for Kulmoen.
N-10 Skogbygda elgvald, 17.4.2013
Skogbygda elgvald skriver at de forvalter
elgbestanden mellom Uåa/Kampåa, Hedmark
grense og Glomma, som består av ca. 65 000
daa skog, og er en del av Vorma-Storsjøen
elgregion. Valdet består av 7 jaktlag.
Strekningen mellom krysset E16/fv. 482,
Herbergåsen, Steinbruddalen og
Oppåkerbekken er en av hovedtrekkrutene
for elg i regionen. Trekket foregår fra Stange
i nord til skogområdene øst for Glomma.
Dette er et svært viktig vilttrekk, som må
ivaretas i framtiden. I tillegg til
observasjoner, underbygges dette av et stort
antall trafikkdrepte elg i området. De
foreslåtte traseene for ny E16 vil skape en
stor barrierevirkning og vil stenge trekket,
dersom det ikke tas på alvor i den videre
prosessen. Det forutsettes at vilttrekket
hensyntas i videre planleggingsarbeidet av
lokale og regionale hensyn.
Valdet forutsetter videre at Statens vegvesen
legger til grunn prinsippene i Håndbok 242
(veger og dyreliv) i videre planlegging.
Plassering av avbøtende tiltak må vurderes
nærmere. Faunapassasje ved
Gulltjennsmåsan foreslås.
Uttalelsen tas til orientering, og informasjon
kvalitssikres/innarbeides i grunnlagsdata.
Konsekvenser for vilt som følge av tiltaket
vil bli utredet som del av KU og nødvendige
avbøtende tiltak vil bli innarbeidet.
Statens vegvesen Håndbok 242 legges til
grunn for planleggingsarbeidet. Omfang og
plassering av avbøtende tiltak vil bli vurdert
som del av planarbeidet.
28
Videre bemerker valdet at områdene fra
dagens E16 og nordover ved Gulltjensmåsan
har en svært tett elgbestand, som
underbygges av antall felte og observerte elg
i løpet av siste tiår. I dette området bør det
legges stor vekt på utmarksinteresser ved
lokalisering av ny trasé, og områdene må
regnes å ha stor verdi, jf. Håndbok 140,
kapittel 6.7 om naturressurser.
Valdet påpeker til slutt viktigheten av at
Statens vegvesen har et godt samarbeid med
utvalg for fisk og vilt, samt
skogbruksmyndigheter i Nes kommune for
best mulig faktisk og faglig grunnlag.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
Statens vegvesen er opptatt av dialog med
aktører som besitter relevant informasjon om
eksisterende situasjon i og i nærhet av
planområdet.
N-11 Veglaget Nikevegen, 12.4.2013
Veglaget opplyser om at Nikevegen er
privatveg, og veglaget Nikevegen består av
34 grunneiere. Langs vegen er det bl.a.
industridrift av jord og torvuttak. Av
transport på vegen nevnes lastebiltransport
mot Oslo, og torvuttak som fraktes mot
Fuglefjellveien for blanding. Flere gårdsbruk
langs eksisterende E16 har landbruksareal
ved Nikevegen.
Veglaget ønsker at vegen opprettholdes og at
den får god bredde. Dersom det blir bru over
E16, kan den også brukes som viltovergang
da det er mye elg og rådyr i området. Det må
være gjennomkjøring for skolebuss,
renovasjon-, post- og utrykningskjøretøy.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
N-12 Vormsund Velforening, 17.4.2013
Vormsund Velforening skriver at de på
årsmøtet for 2013 enstemmig har sluttet seg
til trasé 2.
Forlag til planprogram med tilhørende
rapport viser med all tydelighet at alternativ
2 gir langt færre ulemper enn trasé 1.
Velforeningen oppsummerer virkninger for
støy og nærføring, inkludert innløsning. Et
stort antall boliger og barnehage på
Vormsundfeltet vil bli langt mer utsatt for
støy ved trasé 1.
For Vormsund er golfbanen viktig av hensyn
Uttalelsen tas til orientering.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
Se overfor.
29
til rekreasjon, helse, samt landskap, og det er
tvilsomt om denne kan opprettholdes ved
trasé 1. Trasé 1 vil i stor grad ødelegge
velforeningens turveg gjennom skogen nord-
øst for golfbanen, som er en svært mye brukt
turveg mellom Ringsbyvegen og eks. E16.
Velforeningen understreker betydningen av å
opprettholde Tesiåsen som nærområder for
tur- og friluftsaktiviteter. Uavhengig av trasé
1 eller 2 er det viktig å anlegge over-
/underganger som sikrer tilgjengelighet.
Lysløypa i Tesiåsen må opprettholdes eller
legges om.
Det legges opp til stor vekst i bolig- og
næringsbebyggelse i Vormsund, på vestsiden
av Vorma. Ny bebyggelse må skaffes god
tilgjengelighet til/fra ny E16 for å redusere
belastning på lokale veger. Mye taler for
kryssløsning nærmere Stein/Kulmoen, som
også vil tilrettelegge for ny forbindelse til
Årnes, som er avgjørende for et sterkt
bygdesenter. Uten kryss ved Stein/Kulmoen
antas avkjøring øst for Glomma å bli mye
brukt for trafikk til og fra Årnes. Ny
tverrforbindelse fra Stein/Kulmoen til Årnes
er viktig å redusere trafikk på rv. 177 mellom
Vormsund og Årnes. Dagens veg er lite egnet
for mye trafikk.
Konsekvenser for rekreasjon og friluftsliv
som følge av tiltaket vil bli utredet som del
av KU og nødvendige avbøtende tiltak vil bli
innarbeidet.
Kryssplassering er vurdert i silingsfasen, og
det foreslås toplankryss ved Tesiåsen, vest
for Kulmoen. Prosjektets mandat omfatter
ikke etablering av ny tverrforbindelse
mellom Årnes og E16.
N-13 Vormsund Skiklubb, 18.4.2013
Vormsund Skiklubb skriver om lysløypa til
skiklubben, og tilhørende løypenett
Vormsund vest og Vormsund øst.
I uttalelsen beskrives dagens lysløypetrasé
fra Kulmoen til Tesiåsen. Lysløypa blir
berørt av ny E16 på strekningen fra Stein
skole, langs Tesiåsen og til Kulmoen. E16
deler løypa i to og løypetraseen i Tesiåsen
kommer på "feil side". Videre er turstier og
løypenett i Vormsund vest sterkt tilknyttet
stinettet og lysløypa i Tesiåsen. Alle traséene
vil bli brutt av ny E16.
Det nevnes også at det er et tydelig vilttrekk i
området.
Skiklubben regner med at Statens vegvesen
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
Konsekvenser for rekreasjon og friluftsliv
30
erstatter de tapte fasilitetene og bygger
tilsvarende erstatningstraseer i området.
Skiklubben anbefaler at det bygges
viltovergang (over-/undergang), som også de
kan benytte til løypene opp i Tesiåsen. Den
delen av løypa som blir direkte berørt må
erstattes.
De anbefaler videre at det bygges overgang
fra Stein skole til Tesiåsen, fordi mange
bruker skolen som utgangspunkt for turer i
Tesiåsen.
I Vormsund øst vil løypene bli brutt mellom
golfbanen og Nes kirke. Skiklubben mener
det er behov for over-/undergang for kryssing
av løyper, vilttrekk og jordbruksveg.
som følge av tiltaket vil bli utredet som del
av KU og nødvendige avbøtende tiltak vil bli
innarbeidet. Sambruk av over-/underganger
vil bli vurdert i planarbeidet.
Omfang og plassering av over-/underganger
vil bli vurdert i planarbeidet.
Se overfor.
N-14 Austin Norge AS, 14.4.2013 Gnr./bnr. 132/1
Austin Norge AS skriver at de driver
næringsvirksomhet med spesielle krav til
avstander til annen boligbebyggelse,
skoler/barnehager og offentlig veg. I tillegg
til egen virksomhet, leies det også ut areal til
andre brukere. Man er svært fornøyd med
eksisterende anlegg og lokalisering og har
planer om videreutvikling av virksomhet og
utvidelse av anlegg.
Et av traséalternativene er i konflikt med
dagens anlegg og vil medføre at dagens
virksomhet ikke kan videreføres eller
videreutvikles. Lokalisering og regulering av
et nytt areal for virksomheten vil ta 3-7 år, og
dette vil være utfordrende/vanskelig, da det
ofte kun vil være LNF-områder som er
aktuelle. LNF-områder er "hellige" for
mange kommuner. I tillegg må eksisterende
leietakere finne tilsvarende områder.
Austin Norge AS ber om at forslag til trasé 2
for delstrekning 3, Uåa – Stormyra, trekkes
tilbake og ikke utredes videre.
Uttalelsen tas til orientering.
Informasjon om konsekvenser for virksomhet
tas til orientering. Endelig trasé blir bestemt
etter en helhetlig vurdering av en rekke
hensyn, blant annet jordvern og nærmiljø.
I silingsrapporten anbefales alternativ (trasé)
3 på delstrekningen Uåa-Ullern.
N-15 Andersen, J/Rueness, M., 19.4.2013 Gnr./bnr. 103/3-4
Andersen/Rueness skriver at de har et
småbruk ved Uåa ca. 2 km fra Uvesund.
Grunnforholdene består av leire og kvikk-
leire. Det har gått flere ras, og det stilles
Eksisterende grunnforhold vil bli kartlagt i
planarbeidet. Konsekvenser for grunnforhold
31
spørsmål om hvordan dette skal håndteres.
Området er en oase med et rikt dyreliv, som
fryktes å bli borte eller svært forstyrret av ny
veg. Rådyr, elg, musvåk, traner, stær,
ringtrost, perleugle, svarttrost, rev, hare,
snømus, firfisler og tomme elvemuslingskall
er observert. Det antas at Statens vegvesen
utreder dyreliv før gjennomføring av
prosjekt. Nede i dalen finnes et våtmarks-
område med et rikt dyreliv, som vil forsvinne
fullstendig.
Andersen/Rueness er redde for at dyrelivet
vil forsvinne ved utbygging. Man vet ikke
hvordan vegen vil bli liggende i terrenget,
noe som vil være svært avgjørende for støy
og annen forurensning. Man flyttet fra Oslo
for å komme unna trafikk/støy og få ro. Det
er synd å legge E16 i det mest fredfulle
området i Nes.
som følge av tiltaket vil bli utredet som del
av KU og nødvendige avbøtende tiltak vil bli
innarbeidet i reguleringsplanen.
Uttalelsen tas til orientering, og informasjon
innarbeides i grunnlagsdata. Konsekvenser
for naturmiljø som følge av tiltaket vil bli
utredet som del av KU og nødvendige
avbøtende tiltak vil bli innarbeidet i
reguleringsplanen.
Se ovenfor. Det legges vekt på å få til gode
skjermingstiltak for støyutsatte boliger. Støy
som følge av tiltaket utredes i henhold til
retningslinjene for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442) og nødvendige
avbøtende tiltak vil bli gjennomført.
N-16 Aulie, E./Rogn, M., 17.4.2013 Gnr./bnr. 64/13
Aulie/Rogn skriver at deres fokusområde er
strekningen Nybakk – Stein, forbi Rød og
Neskollen.
I punkt 4.6 (3.2.6 (rapport))om kulturminner
beskriver gårdsbebyggelse på Rød som
berøres. For trasé 1 er bebyggelsen tatt med
som ulempe, men ikke for trasé 2. Bebyg-
gelsen ligger i omtrentlig samme avstand fra
begge traseer. Trasé 2 er noe nærmere.
Punkt 4.8.2 (3.2.7 (rapport)) om dyreliv
omhandler spissnutefrosk i Rød gårdsdam.
For trasé 1 beskrives nærføring og ulempe.
Traseen ligger sør for dammen, og vannet
renner sørover. For trasé 2 er ulempe ikke
beskrevet, til tross for at overvann fra veg vil
renne ned i dammen. I følge COWI AS
skulle vannet i dette området renne oppover
(mot nord). Beskrivelse av at trasé 2 ikke
berører sårbare/truede arter er feil. Vegsalt
vil påvirke vannkvalitet og spissnutefrosk
negativt, ref. punkt 4.10.3.
Det er flere vilttrekk i området enn det som
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering. Nevnte
beskrivelser er vurdert på nytt ved revisjon
av forslag til planprogram.
Uttalelsen tas til orientering, og informasjon
32
fremkommer av underlagsdokumentajon,
blant annet ved trasé 2, øst-vest langs
Røavegen og fra skog v/gnr./bnr. 64/13 ned
til eks. E16.
Punkt 3.2 omhandler politiske premisser,
hvor biologisk mangfold må tillegges lik vekt
for trasé 1 og 2. Jordvernhensynet er omtrent
det samme.
Utbyggingspolitikk og transportsystem er
best ivaretatt ved trasé 1. Fordeler ved trasé 1
er nærhet til eksisterende bebyggelse og
minske belastning på eks. E16. Neskollen vil
trolig ligge utenfor kritiske støysoner. Kryss
ved Rød vil gi koordinering mellom regional
og lokal kollektiv. Trasé 2 vil gi større
spredning for miljøulemper ved at større
andel trafikk opprettholdes på eks. E16.
Vegvesenets forslag til plassering av kryss på
Rød benyttes som et argument for å fremme
trasé 2. Kryssplassering løses bedre ved
flytting nærmere Fuglefjellvegen (se kart),
slik at innløsning av bebyggelse unngås. Ved
plassering av kryss må tilgjengelighet til
store områder (for f. eks. brannetat) med
eksisterende bebyggelse vurderes.
Aulie/Rogn foreslår ny trasé basert på trasé
1. Traseen er trukket nordover fra Nybakk,
for så å gå parallelt med eks. E16 gjennom
skogholtet før Nikevegen (ca. 120-140 meter
lenger nord). Deretter skråner linjen ned i
slak sving og sammenfaller deretter med
trasé 1 (se kart). Kryssplassering foreslås
mellom holdeplass Rød og avkjøring
Fuglefjellvegen. Ny tilførselsveg fra
Neskollen på bakside av eksisterende
bebyggelse, samt stenging av
Hvamsmovegen før eksisterende
rundkjøring, foreslås. Belastning på dagens
veg til Nybakk minskes. Trafikk fra begge
fv. 477 (Hvamsmo- og Fuglefjellvegen) og
Røavegen møtes i rundkjøring før
påkjøringsramper. Ny innfartsparkering og
kollektivknutepunkt bør vurderes i nærhet av
nytt kryss.
kvalitssikres/innarbeides i grunnlagsdata.
Uttalelsen tas til orientering. Konsekvenser
som følge av tiltaket vil bli kartlagt i KU.
Kryssplassering er vurdert i silingsfasen, og
det foreslås toplankryss ved Nybakk og ved
Tesiåsen, vest for Kulmoen både i alternativ
1 og 2.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
N-17 Bjerkemoen, Ove m. fl., 12.3.2013 Gnr./bnr. 83/4, 5 ,9, 96/1
33
Bjerkemoen, m. fl. ønsker å tilby igjenfylling
av ravinedaler på eiendommene, som en
løsning på spørsmålet om deponiplasser i
forbindelse med utbygging. Dette vil også bli
sett på som erstatning for det de eventuelt
kan miste i forbindelse med utbyggingen.
Uttalelsen tas til orientering. Behov for og
plassering av massedeponi vil bli vurdert i
det videre planarbeidet.
Eventuelt erstatningsareal vil bli diskutert i
forbindelse med grunnerverv etter at
reguleringsplanen er godkjent.
N-18 Bollerud, A./Scharning, O., 22.4.2013 Gnr./bnr. 132/1, m. fl og 133/1, m. fl.
Bollerud viser til tidligere kommunikasjon i
form av brev og møte.
Bollerud/Scharning skriver omfattende om
jordvern/tap av dyrka mark, inkludert
bakgrunn og hensyn. Grunnet lite dyrka mark
i Norge, er det viktig å ta vare på det man
har. Ved vurdering av konsekvenser for
dyrka mark må se på helheten og ikke kun
det som beslaglegges direkte. Vurdering må
ha som mål å sikre mest mulig dyrka mark,
og omfatte jordas kvalitet og nydyrking.
Vektlegging av jordvern underbygges av
Regjeringens mål om halvering av nedbyg-
ging. Det vises til sitat fra stortingsmelding
nr. 9 2011-2012. Oppsplitting av verdifulle
arealer skal unngås. Traseen bør legges med
minst mulig konsekvenser for dyrka mark,
inkludert oppdeling. Det er mulig å ivareta
jordvernet på en bedre måte enn det som er
skissert i foreslåtte traseer.
Trasé 2 tar minst areal; ca. 45 daa mindre enn
trasé 1. I en totalvurdering av som inkluderer
dyrkingsområdet og drivverdighet blir
differansen større, fordi trasé 2 også berører
dyrkbart areal, som bør regne som dyrka
mark. Scharning har nylig dyrket opp 40 daa
tilsvarende areal mellom trasé 1 og 2. For
gnr./bnr. 133/3 vil trasé 2 skade
eiendommens beste skifte mer enn trasé 1
ved oppdeling. Trasé 2 vil ikke ta dårligere
areal, slik som trasé 1 kan gjøre, spesielt ved
justering mot sør.
Trasé M2 fra konsekvensutredning fra 2002
(side 76 til 80) bør vurderes nærmere pga.
jordvern. Det bør vurderes en kombinasjon
av linje N1 fram til Uåa, deretter M2.
Alternativet vil kun i begrenset grad berøre
annet enn randsoner og skjerme det store,
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
Omfanget av KU for landbruk er spesifisert i
endelig planprogram.
Se ovenfor.
I KU av temaet landbruk vil omfanget av
beslaglegging av både dyrka og dyrkbar
mark fremkomme.
M2 er vurdert og forkastet i tidligere
planarbeid. Linjeføring som vist på vedlegg
får nærhet til en del bebyggelse og deler
etablerte boligområder som sokner til
Opåkermoen. Dette vil antakelig medføre
omfattende støytiltak. Det er derfor ikke
34
meget gode skiftet på gnr./bnr. 133/1 (se
kart).
Noe nord for foreslåtte traseer gikk det på
Bollerud et større jordskred i 1976, i
forbindelse med planeringsarbeid
midtsommers (etter periode med sterk
nedbør). Ca. 5 daa raste ut og tettet Uåa, slik
at ny djupåre ble etablert. Bulldoserarbeid i
nærhet (250 meter) av kårhuset (av 1969) har
utløst sterke grunnrystelser.
Når det gjelder elg og elgtrekk, vises det til
brev av 2012 og uttalelse fra
elgforvaltningen. Som korreksjon til
konsekvensutredning fra 2002 vedlegges kart
over elgens trekkruter.
På areal hvor trasé 2 krysser gnr./bnr. 132/1
(noe før Herbergåsen) finnes hekkende
traner, som bør vektlegges i
konsekvensutredning. På areal ved gnr./bnr.
132/1, 133/1 finnes hekkende Åkerriske, som
er en rødlistet art. Av hensyn til disse to
artene, bør annet enn trasé 2 velges.
Bollerud/Scharning beskriver mengden
redusert utslipp CO₂. Ved å forkorte
strekningen ved Herbergåsen med 500 meter
kan man oppnå et redusert utslipp på ca. 246
tonn drivstoff i året. Reduksjonen blir større
ved ytterligere forkorting. Signal fra
regjering, eksempelvis samferdselsminister,
taler klart for at det bør bygges en rettlinjet
og kortest mulig trasé for å redusere CO₂-utslipp. Trasé 1 kommer da best ut, foreslått
nytt alternativ (N1/M2) trolig bedre.
Ved å legge rettlinjet og kortest mulig trasé
til grunn, vil man spare reisetid. Med 500
meter kortere trasé kan man spare 27 375
timer per år. Besparelsen blir større ved
ytterligere forkorting.
Herbergåsen er i tillegg til stoppested et
trafikknutepunkt mellom Årnes/E16 og
Skogbygda/E16. Ved hjelp av tilrettelegging,
kan eksisterende næringsvirksomhet
videreutvikles. Trasé 2 vil neppe gi de
synergieffekter som trasé 1. Krysset bør
ønskelig å videreføre dette alternativet.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering, og informasjon
kvalitetssikres/innarbeides i grunnlagsdata.
Uttalelsen tas til orientering, og informasjon
kvalitetssikres/innarbeides i grunnlagsdata.
Uttalelsen tas til orientering. Endelig trasé
blir bestemt etter en helhetlig vurdering av en
rekke hensyn, blant annet jordvern og
nærmiljø.
Det er utført trafikkanalyse i forbindelse med
silingsrapporten. Når det gjelder er temaet
"Trafikantnytte" som blant annet omfatter
reisetid, er alternativene vudert som like.
I silingsrapporten er det gjort vurderinger av
temaet "Arealutvikling".
35
plasseres slik at tilgjengelighet til Årnes blir
best mulig. Flytting av kryss mot Skogbygda
vil gi minimal trafikal effekt.
På gnr./bnr. 132/1 finnes et større
næringsbygg med to arbeidsplasser, som
vurderes utvidet til 8-10 arbeidsplasser. Det
vises til egen uttalelse fra virksomheten. Det
er vanskelig å skaffe nye, gode arealer til slik
virksomhet og nye arbeidsplasser i Nes.
Hensyn til beliggenhet og arbeidsplasser
tilsier at virksomheten får fortsette.
Bollerud/Scharning gir en oppsummering av
retningslinjer for behandling av støy i
arealplanlegging, samt publikasjonen Statens
vegvesen UTB 2004/05 og
forurensningsforskriftens kapittel 5. Den
opptellingen av antallet boliger innenfor 200
meter på hver side av traseen, som er
gjennomført, gir neppe et godt bilde av
omfang av støyulemper. Andre forhold enn
kun ren avstand vil være utslagsgivende. Det
må foretas bedre og langt mer regelorienterte
analyser før det kan gjennomføres innbyrdes
vurderinger mellom traseer.
For beboere på Oppakermoen vil trasé ned i
terrenget være fordelaktig, noe som bør være
særlig aktuelt for foreslått nytt alternativ
(N1/M2). Nærføringsulemper for bebyggelse
på Oppakermoen vil uansett være begrenset
grunnet nedlagt skole og ny bebyggelse på
Bjertnesfeltet.
Ved flomsikring må trasé 1 og 2 legges svært
høyt i terrenget ved Hol/Holsjordet og mot
Skarnes. Trasé 2 vil da eksponeres mot helt
ny bebyggelse.
Trasé 2 synes å krysse Holsvegen i området
med mest begrensede muligheter for
drenering. I området finnes brakkliggende
dyrka mark, som pga. fuktighet ikke har blitt
dyrket på flere år.
Kondemnable hus langs strekningen bør
kartlegges og tas ut av statistikken som
gjelder nærføringsulemper.
Uttalelsen tas til orientering.
Støy som følge av tiltaket utredes i henhold
til retningslinjene for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442) og eventuelle
nødvendige avbøtende tiltak vil bli
gjennomført. Vegvesenet anser at
silingsrapporten omfatter tilstrekkelig
detaljerte vurderinger av støy
Uttalelsen tas til orientering. Konsekvenser
for landskap og nærmiljø som følge av
tiltaket vil bli utredet som del av KU.
Se kommentar om støy ovenfor.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
36
N-19 Botilsrud, Morten, 18.4.2013 Gnr./bnr. 64/16
Botilsrud skriver at han driver korn-
produksjon, leier ut areal til potetproduksjon
og er direkte berørt av trasé 2.
Flere nye eiendommer vil bli berørt av trasé
2 mellom Nybakk og Stein, og traseen vil
skape relativt store arronderingsmessige og
praktiske utfordringer for landbruket. Trasé
1, tidligere utredet og vedtatt, vil med enkelte
tilpasninger være mer gunstig for
jordvern/landbruk.
Ved å bygge en ny motorveg langt unna folk
og samfunn (trasé 2), vil den generelle nytte-
og bruksverdien være meget begrenset, og de
viktigste hensynene med tiltaket
(tilgjengelighet/nærhet, effektivisere
infrastruktur, landskapstilpasning) vil ikke
bli fulgt opp.
Hovedtyngden av trafikk på E16 er knyttet til
Delerudkrysset (fv. 477) - Nybakk.
Strekningen fanger opp en stor andel av
befolkningen i Nes og må få god tilknytning
til ny E16. Kort avstand mellom Nybakk og
Hvamsmokrysset krever fokus på
kanalisering av trafikk.
Tidligere inntegnet, og nå forkastet,
kryssløsning (høst 2012) på gnr./bnr. 64/17
er meget uegnet, ufornuftig og
uhensiktsmessig for minimering av
trafikklekkasjer. De fleste vil da velge
gammel E16. Ytterligere dyrka mark vil gå
tapt. Krysset bør plasseres et annet sted for å
fange opp trafikk fra Hvam og Årnes, for
eksempel ved Rød/Nikevegen, rett overfor
dagens E16.
Kryssløsning foreslått ved Stein vil også
kreve ny tilførselsveg, som vil berøre dyrka
mark, natur, fauna, idrett og friluftsliv ved
Tesiåsen. Krysset ligger utenfor eksisterende
infrastruktur og sentrale områder for
bebyggelse/ferdsel. Fare for trafikklekkasjer
er tilstede. Kollektivtrafikk over på eks. E16
vil medføre økt trafikk og redusert
trafikksikkerhet.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
En samfunnsøkonomisk analyse av tiltaket
vil bli utarbeidet som del av KU.
Konsekvenser for trafikk som følge av
tiltaket vil bli utredet som del av KU.
Kryssplassering er vurdert i silingsfasen, og
det foreslås toplankryss ved Nybakk og ved
Tesiåsen, vest for Kulmoen både i alternativ
1 og 2.
Behov for og plassering av kollektivtiltak og
37
God kollektivløsning med tilhørende gang-
og sykkelveg fra Neskollen må vektlegges
ved kryssløsning. Kollektivterminal på Rød
er viktig og må ligge i nærhet av både
Neskollen og nytt kryss. Ny
kollektivterminal bør være større og mer
effektiv enn dagens grunnet forventet vekst.
Eks. E16 gir lite støy til Neskollen pga.
topografi, skog og beliggenhet, og det er
ingen grunn til å tro at ny E16 vil gi spesielle
støyplager.
Naturmangfoldsloven gjelder for alle tiltak
og bruk som berører natur. I området mellom
Nybakk – Rød, er det registrert et område
med lokal kulturmiljøverdi. Mellom Rød og
Nikevegen er det registrert et lokalt
landskapsområde.
Nybakk – Stein preges av et helhetlig, åpent
og flatt kulturlandskap med spredt
gårdsbebyggelse og intensiv jordbruk med
innslag av skog og utmark. Unødvendig
spredt vegutbygging vil gi negative
konsekvenser for landskap og landbruk.
Statens landbruksforvaltning vektlegger et
overordnet og strengt hensyn til
kulturlandskap. Trasé 1 ivaretar landbruk og
kulturlandskap best.
Mellom Solem og Melvoll finnes et eldre,
større vilttrekk for elg/rådyr. Skogsområdet
til Skogset er mye brukt av vilt. Trasé 2 vil
påvirke dette negativt. Mellom Nybakk –
Stein bør det etableres viltpassasjer på riktige
steder (se kart).
Kryssing av Vorma og Uåa gir de største
økologiske og estetiske
vannmiljøutfordringene i Nes. Til
sammenligning blir passering av gårdsdam
ved Rød en beskjeden/begrenset utfordring.
Grunnet utforming/tilstand av gårdsdam gir
trasé 1 mindre konsekvenser enn trasé 2,
hovedsakelig pga. overvannsdrenering.
Regjeringen har nylig godkjent ny E6
gjennom et naturreservat ved Hamar.
anlegg for gående og syklende vil vurderes
som del av planarbeidet.
Støy som følge av tiltaket utredes i henhold
til retningslinjene for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442).
Konsekvenser for kulturmiljø, landskapsbilde
og naturmiljø som følge av tiltaket vil bli
utredet som del av KU. Forholdet til
Naturmangfoldloven vil også inngå i
arbeidene.
Se kommentar over.
Uttalelsen tas til orientering, og informasjon
kvalitetssikres/innarbeides i grunnlagsdata.
Konsekvenser for naturmiljø som følge av
tiltaket vil bli utredet som del av KU.
Konsekvenser for naturmiljø som følge av
tiltaket vil bli utredet som del av KU og
nødvendige avbøtende tiltak vil bli
innarbeidet i reguleringsplanen.
38
Tesiåsen er et viktig og mye brukt område
for friluft, rekreasjon og vilt. Næring vil ikke
bli aktuelt her. Lysløypa, samt skiløyper
til/fra (se kart), må ikke bli berørt av ny E16.
Trasé 1 er mer skånsom for Tesiåsen enn
trasé 2.
I opprinnelig korridor for trasé 1 har man
mulighet for tilpasning for å sikre viktige
hensyn. Botilsrud vedlegger prinsippforslag
for nye traseer mellom Nybakk og Stein.
Prinsippforslagene ivaretar landbruk, dyrka
mark, vilt, naturmiljø, samfunn og
kulturlandskap i kombinasjon med gode
infrastrukturløsninger. Ved Nybakk
anbefales toplanskryss. Videre føres ny E16
nord for og parallelt med eks. E16 fram til
Nikevegen. Nytt toplanskryss plasseres på
Nikevegen. Nærliggende skogsområde har
flere utviklingsmuligheter. Det bør etableres
en rundkjøring på eks. 16 i kryss med
Nikevegen. Pendlerparkering bør plasseres
sentralt i forhold til veg/kollektiv. Fv. 480
bør passere eks. og ny E16 i kulvert/bru.
Landbruksmaskiner og myke trafikanter må
hensyntas. Trasé 1 passerer Rød gårdsdam i
sør. Plassering vil føre til mindre berøring av
Tesiåsen. Råbukkvegen må legges i
kulvert/bru og tilpasses landbruk.
Ny trasé 2 mellom Nybakk og Stein løser
ingen problemer, men forflytter og skaper
nye problemer. Trasé 1 kan med tilpasninger
løse de aller fleste samfunnsmessige
utfordringer og bør velges som ny E16.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
Konsekvenser for friluftsliv som følge av
tiltaket vil bli utredet som del av KU og
nødvendige avbøtende tiltak vil bli
innarbeidet i reguleringsplanen.
Se ovenfor.
Alternativ 1 er justert slik som foreslått på
strekningen Nybakk-Rød. Kryssplassering er
kommentert over. Det er foreløpig ikke
avklart om Nikevegen vil krysse over eller
under ny E16.
Se ovenfor.
N-20 Bye, Anne, 15.4.2013 Gnr./bnr. 128/3, 136/7
Bye skriver at alle 3 traséforslag berører
hennes eiendommer. Trasé 1 går igjennom
kun dyrka mark, trasé 2 og 3 gjennom dyrka
mark, samt skog og myr (lite egnet for
oppdyrking). Trasé 1 deler et stort,
sammenhengende areal, og vil gi mindre
rasjonell drift. Trasé 2 og 3 tar mer areal,
men mindre dyrka mark enn trasé 1.
Bye ønsker tilleggsareal som erstatning for
areal som beslaglegges. Ved valg av trasé 2
og 3 ønskes spesielt jordbruksareal samlet på
sørsiden av vegen.
Uttalelsen tas til orientering.
Gjennom planarbeidet vil man se på
mulighetene for å erstatte beslaglagt dyrka
mark med ny dyrka mark. Eventuelt
erstatningsareal vil bli diskutert i forbindelse
39
Støy vil være et problem pga. topografi/
bebyggelse, uavhengig av trasévalg. Det er
ønskelig med avbøtende tiltak.
Planlagt trasé 1 mellom Hol gård og
Holsvegen sør for Hol er ikke holdbar
grunnet bomiljø, støy, støv, mm, i
anleggsfase og permanent situasjon. Vegen
er endret fra tofeltsveg til smal firefeltsveg.
Bye vedlegger brev til Statens vegvesen og
Nes kommune fra 2012 signert beboere langs
Holsvegen og grunneiere, som mener trasé
nord for Hol gård vil være best.
Herbergåsen – Hol har et rikt dyreliv,
inkludert elg, rådyr og rev, og benyttes til
rekreasjon og jakt. Undergang bør bygges for
å ivareta tilgjengelighet for
turgåere/jegere/landbruksdrift.
Nordlig trasé vil gi muligheter for senere
utvidelse av veg. Vegkryss nord på
Herbergåsen gir muligheter for utvidelse av
eks. næringsområde, innfartsparkering og
utvikling av serviceanlegg.
Trasé 2 er det foretrukne alternativet, mens
trasé 1 er det klart dårligste. Bye håper på et
godt samarbeid i videre arbeid.
med grunnerverv. Samferdselsjordskifte vil
bli vurdert.
Støy som følge av tiltaket utredes i henhold
til retningslinjene for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442).
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering, og informasjon
kvalitetssikres/innarbeides i grunnlagsdata.
Konsekvenser for naturmiljø og friluftsliv
som følge av tiltaket vil bli utredet som del
av KU og nødvendige avbøtende tiltak vil bli
innarbeidet.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
N-21 Degerdalen, Øystein, 19.4.2013 Gnr./bnr. 64/21
Degerdalen viser til møte hos forslagsstiller.
Trasé 2 ved Rød kom som "lyn fra klar
himmel" på Degerdalen. Familien kjøpte sin
eiendom i 2008 og, det er nylig investert
betydelig summer i eiendommen. Under
nylige byggesaksprosesser, er familien ikke
blitt informert om forslagsstillers planer.
Det bemerkes at familien bruker mye tid
utendørs, og finner stor glede i et stort
gårdstun. Familiens livskvalitet blir meget
forringet om trasé 2 blir valgt. Familien
opplyser om at de vil være villige til å se på
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering. Endelig trasé
blir bestemt etter en helhetlig vurdering av en
rekke hensyn, blant annet jordvern og
nærmiljø.
Alternativ 2 er justert lenger mot sør i
40
en flytting av gårdstunet, dersom trasé 2 blir
lagt til grunn, selv om dette vil være en tung
og vanskelig beslutning. Dersom gårdstunet
flyttes, ønskes det at vegtraseen flyttes lenger
mot nord, slik at avstanden mellom det nye
gårdstunet og den nye vegen blir så lang som
mulig.
Det blir ikke aktuelt å selge hele
eiendommen frivillig, da slike eiendommer
som nevnt sjeldent kommer for salg.
Avslutningsvis skriver Degerdalen at
familien håper trasé 2 ikke blir valgt, men at
man kommer familiens ønsker i møte,
dersom trasé 2 blir en realitet.
forhold til trasé som ble vist i
planprogrammet. Justert alternativ ligger nå
sør for Haugrem gård.
Uttalelsen tas til orientering.
N-22 Elvhaug, Gunnar og Jorun,
19.4.2013
Gnr./bnr. 64/4, 8, 19
Elvhaug skriver at de slutter seg til uttalelsen
fra Grunneierlaget E16 i Nes og uttalelsen fra
9 beboere Nybakk – Rød. Trasé 2 er sterkt å
foretrekke, grunnet mindre beslag av dyrka
mark, mindre støy- og bo-ulemper for
beboere.
For gnr./bnr. 64/4 har oppussing av hus blitt
utsatt i påvente av trasévalg. Trasé 2 vil ikke
berøre eiendommen, mens trasé 1 vil ødeleg-
ge hele jordet mellom eks. E16 og Rød gård.
Gnr./bnr. 64/19, hvor Elvhaug bor, omfattes
av utvidet korridor. Trasé bes ført så vinkel-
rett som mulig på eks. E16, som vil være
kortest veg og spare dyrka mark, så langt fra
boliger som mulig. Støyskjerming må sikres.
Krysset ved Stein, samt trasé ved foten av
Tesiåsen, bør senkes i terrenget for å
redusere støy. Ytterligere støyskjerming kan
bli nødvendig. Mye elg trekker i området, og
det er behov for viltovergang, som kan
kombineres med senket krysning med tak for
biler og skigåere.
Tyskerudbekken flommer tidvis ved eks. E16
og har ikke kapasitet til å ta unna mer vann.
Vann i kjeller er et problem og bør hensyntas
ved planlegging av overvannshåndtering.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering. Innspillet vil bli
vurdert i arbeidene med endelig fastsetting av
veglinja. Støy som følge av tiltaket utredes i
henhold til retningslinjene for behandling av
støy i arealplanlegging (T-1442) og
eventuelle nødvendige avbøtende tiltak vil
bli gjennomført.
Plassering av kryss i terrenget og behov for
viltkryssing/kryssing for skiløpere vil bli
vurdert i det videre planarbeidet.
Uttalelsen tas til orientering, og informasjon
kvalitetssikres/innarbeides i grunnlagsdata.
41
N-23 Fasting, Orvar, 17.3.2013 Gnr./bnr. 61/1
Fasting har behov for masser til å fylle opp
gårdsveg (se kart).
Uttalelsen tas til orientering. Behov for og
plassering av massedeponi vil bli vurdert i
det videre planarbeidet.
N-24 Fuglu, Per Ola, 17.4.2013 Gnr./bnr. 97/1
Fuglu tilbyr deler av gnr/bnr. 97/1 til
massedeponi og har arbeidet med en plan for
igjenfylling av bekkens utgravning på
eiendommen. Fuglu har vært i kontakt med
Romerike Landbruksrådgivning og NVE for
rådgivning angående igjenfylling.
Uttalelsen tas til orientering. Behov for og
plassering av massedeponi vil bli vurdert i
det videre planarbeidet.
N-25 Hansen, Arild, 19.3.2013 Gnr./bnr. 96/28
Hansen viser til de to framlagte alternativene,
alternativ 1 (vegen krysser golfbanen og rv.
177 sør for Hovind gård) og alternativ 2
(vegen krysser fv. 481 ved Arnestad og rv.
177 nord for Hovind gård).
Hansen støtter trasé 2 og ønsker at fv. 481
skal gå parallelt med ny E16 ned til
rundkjøring ved rv. 177 slik at man ikke
trenger å bygge bro over fylkesvegen. Det
foreslås å bygge viltovergang, som også kan
benyttes som jordbruksveg for Arnestad
gård. Kart over innspill vedlegges.
For alternativ 2 foreslås at fv. 481 kobles til
fv. 177 nord for Arnestad gård.
Konsekvenser for naturmiljø, inkludert vilt,
som følge av tiltaket vil bli utredet som del
av KU og nødvendig avbøtende tiltak vil bli
innarbeidet.
N-26 Haugen, Grethe, udatert Gnr./bnr. 64/27
Haugen beskriver innledningsvis bosted og at
Tesiåsen benyttes mye som
rekreasjonsområde. Det er observert mye
flora og fauna, som fryktes vil forsvinne.
Uvissheten om egen, framtidig situasjon har
vært en belastning. Konsekvensutredningen
bør omfatte psykososiale forhold hos
mennesker i planområdet, inkludert
beskrivelse av livssituasjoner hos berørte
parter, samt rimelig tidspunkt for avklaring.
Haugen bemerker at det er en målsetting å
bedre miljøet for de som i dag bor langs
vegen og i nærmiljøet, men at forslag til
planprogram virker å forverre hennes
situasjon. Veganlegget ser ut til å bety slutten
for et stille, idyllisk liv på landet.
Begge de foreslåtte traseene skaper en
ugunstig situasjon for flere eiendommer,
inkludert Stein skole, med begrenset tilgang
til friluftsområder. De som blir boende
Temaene som skal utredes i KU er i tråd med
Statens vegvesens metodikk. Prosjektets
fremdrift vil bli beskrevet i KU.
Det er en sentral målsetting at optimalisering
av vegalternativene skal redusere
miljøulempene i forhold til foreliggende trasé
fra kommunedelplanen. Det vil likevel kunne
forekomme at situasjonen for enkelte
eiendommer forverres.
42
mellom vegene blir "fengslet inn" av trafikk
og medfølgende miljøulemper. I tillegg har
man belastning av flystøy og –avfall fra
Gardermoen.
Tilgang til Vormsund skiklubb sin stadion fra
Kulmoen fjernes og tilgjengelighet til
Tesiåsen for eksisterende og framtidig
boligbebyggelse vanskeliggjøres. Det er
vanskelig å se hvordan friluftsområder og
skiløyper skal ivaretas. Planprogrammet bør
derfor omfatte hvordan disse brukergruppene
skal ivaretas.
Haugen foreslår ytterligere utvidelse av
planområdet mot nord, slik at det blir mulig å
vurdere konsekvenser for Tesiåsen som
helhet og en trasé hvor nevnte hensyn er
ivaretatt.
Situasjonen for friluftsliv, herunder
tilgjengelighet til friluftsområder og
skiløyper skal utredes som del av KU.
Influensområdet for de enkelte
utredningstemaene fastsettes gjennom
arbeidet med KU og vil dekke områder som
påvirkes av tiltaket.
N-27 Haugen, Åsmund, udatert Gnr./bnr. 64/27
Haugen skriver at bygging av E16 har vært
en lang prosess, som har begrenset
muligheten for utvikling av egen eiendom,
som ligger innenfor nordre korridor.
Uvissheten om egen, framtidig situasjon har
vært en belastning.
Haugen bemerker at det er en målsetting å
bedre miljøet for de som i dag bor langs
vegen og i nærmiljøet, men at forslag til
planprogram sier lite om hvordan berørte av
det nye veganlegget skal ivaretas.
Medvirkningsrett og uttalelsesrett er
generelle begreper uten tyngde. Haugen
ønsker en konkretisering i planprogrammet i
forhold til når konsekvenser for berørte
eiendommer og beboere er avklart.
Konsekvensutredningen bør omfatte
beskrivelse av livssituasjoner til berørte
parter, og hva som er rimelig ventetid for
innløsning.
I forslag til planprogram er korridor utvidet
mot nord, men ikke så mye at linjeføring på
nordsiden av Tesiåsen muliggjøres. Begge de
foreslåtte traseene skaper en ugunstig
situasjon for flere eiendommer med
begrenset tilgang til friluftsområder. Stein
skoles historie med vekt på trivsel og
skjønnhet harmonerer dårlig med en
Det er en sentral målsetting at optimalisering
av vegalternativene skal redusere
miljøulempene i forhold til foreliggende trasé
fra kommunedelplanen. Det vil likevel kunne
forekomme at situasjonen for enkelte
eiendommer forverres.
KU utarbeides av Statens vegvesen og
behandles av kommunen i forbindelse med
reguleringsplanen. I utgangspunktet er det de
respektive kommunene som bestemmer om
KU er i samsvar med planprogrammet og
dermed oppfyller utredningsplikten.
Situasjonen for friluftsliv, herunder
tilgjengelighet til friluftsområder og
skiløyper skal utredes som del av KU.
43
støyskjerm.
Tilgang til Vormsund skiklubb sin stadion fra
Kulmoen fjernes og tilgjengelighet til
Tesiåsen for eksisterende og framtidig
boligbebyggelse vanskeliggjøres. Det er
vanskelig å se hvordan friluftsområder og
skiløyper skal ivaretas. Planprogrammet bør
derfor omfatte hvordan disse brukergruppene
skal ivaretas.
Haugen foreslår ytterligere utvidelse av
planområdet mot nord, slik at det blir mulig å
vurdere en trasé hvor nevnte hensyn er
ivaretatt.
Planområdet skal inkludere områder som blir
berørt av fysiske tiltak som følge av
vegprosjektet. I KU vil det arbeides med et
influensområde som skal være tilstrekkelig
omfattende til å beskrive tiltakets
konsekvenser. Influensområdet vil i de fleste
tilfeller være et større område enn
planområdet. Influensområdet avgrenses
gjennom arbeidene med KU.
N-28 Henaug, Herman, 19.4.2013 Gnr./bnr. 56/4
Henaug skriver at han forstår det slik at
utbyggingen vil medføre store
masseutskiftninger, og at det vil være behov
for massedeponier i nærhet av traseen.
Henaug mener egen eiendom vil egne seg
godt for deponering av masse, og at arealet
senere vil kunne benyttes til kornproduksjon.
Masser kan deponeres gratis mot enighet om
opparbeidelse av dyrka mark.
Uttalelsen tas til orientering. Behov for og
plassering av massedeponi vil bli vurdert i
det videre planarbeidet.
N-29 Hordnes, Grete, 11.4.2013 Gnr./bnr. 133/23
Hordnes skriver at hennes eiendom har vært
familiens ferieparadis siden 1962. Trasé 2 vil
være å foretrekke. Traseen vil da komme litt
lenger unna bebyggelsen, samtidig som den i
større grad følger skogsareal (mindre beslag
av dyrka mark).
Av hensyn til egen og andres eiendommer,
samt landskapet i området, vil det være en
fordel om vegen kan senkes 2-3 meter ned i
terrenget og lokalveger krysse i bru. Dette vil
redusere ulemper knyttet til utsikt, støy og
fjernvirkning.
Uttalelsen tas til orientering.
I silingsrapporten anbefales alternativ 3 på
strekningen Uåa-Ullern. Alternativ 3 er her
sammenfallende med trase 1 i
planprogrammet.
Det legges vekt på å få til gode
skjermingstiltak for støyutsatte boliger.
Konsekvenser for støy og landskapsbilde
som følge av tiltaket vil bli utredet som del
av KU og eventuelle avbøtende tiltak vil bli
innarbeidet i reguleringsplanen.
N-30 Hovind, Arve og Tove, udatert Gnr./bnr. 90/1
Hovind skriver at gårdsnavnet kommer av
Hofvin (gudshus og grasslette), og at gården
er ca. 2000 år gammel.
Trasé 1 vil medføre en total rasering av
gården og bebyggelsen ved Arnestad Minde.
Trasé 2 vil berøre færre hus, ikke kreve
Uttalelsen tas til orientering.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
44
innløsning av bolig, ikke berøre golfbanen
eller turvegen rundt golfbanen, og det vil bli
vesentlig mindre støy for beboere.
Trasé 2 ønskes lagt så naturlig som mulig i
terrenget nord for Hovind for å begrense
støy. Trasé 2 er best mulig for flest mulig.
Hovind vedlegger brev til Nes kommune fra
2004 vedrørende valg av trasé for ny E16.
I silingsrapporten anbefales alternativ 2 på
delstrekning Tesiåsen-Uåa.
Det legges vekt på å få til gode
skjermingstiltak for støyutsatte boliger. Støy
som følge av tiltaket utredes i henhold til
retningslinjene for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442) og eventuelle
nødvendige avbøtende tiltak vil bli
gjennomført.
N-31 Hønsen, Ragni F., 16.4.2013 Gnr./bnr. 91/1
Hønsen åpeker at eiendommen består av
raviner ned mot Vorma som ble planert på
60- og 70-tallet. Arealene til trasé 2 er
bestående av planert areal og dyp fylling fra
70-tallet. Historisk sett har eiendommen vært
utsatt for kvikkleireras.
Hønsen ønsker i utgangspunktet at Statens
vegvesen forholder seg til vedtatt trasé fra
2003, men påpeker at dersom alternativ trasé
velges så er det mer hensiktsmessig at den
plasseres som vist i vedlagt kartskisse.
Fordeler er at vegen ligger mer naturlig i
terrenget og man unngår store skjæringer
gjennom en ravinekul sør for bebyggelsen på
eiendommen, samt at man unngår splitting av
jorder i små og lite hensiktsmessige skifter.
I Statens vegvesens trasé vil Hovin (gnr./bnr.
90/1) få et restareal ned mot bekken som ikke
vil være brukbart etter utbygging. I Hønsen
sin løsning over samme område legges vegen
lavere i terrenget slik at den skjermer mot
støy bebyggelse på eiendommer gnr./bnr.
91/1 og 90/1, samt at den går over hogstfelt
til gnr./bnr. 90/1. Det påpekes videre at det er
fjell i dagen langs Rakkestadvegen nord for
bro over bekken. Hønsens forslag krever
støyskjerming for eiendommene gnr./bnr.
90/12 og 90/41, men mener at dette er
mindre kostbart enn å støyskjerme hele
gårdstunet til gnr./bnr. 91/1.
Angående gnr./bnr. 96/1, vil vegen krysse
gården lengre sør for bebyggelsen, samt at
den vil ligge dypere i terrenget. Hønsen
mener denne løsningen ikke vil medføre at
bebyggelsen langs Ringsbyvegen sør for
Uttalelsen tas til orientering.
I silingsrapporten anbefales alternativ 2 på
delstrekning Tesiåsen-Uåa. Alternativ 2 er
justert noe mot sør mellom Vorma og fv. 177
i forhold til trasé vist i forslag til
planprogram.
Det legges vekt på å få til gode
skjermingstiltak for støyutsatte boliger. Støy
som følge av tiltaket utredes i henhold til
retningslinjene for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442) og eventuelle
nødvendige avbøtende tiltak vil bli
gjennomført.
45
Arnestad vil bli mer rammet av støy enn ved
Statens vegvesen sitt alternativ.
Hønsen forutsetter at det ved en etablering av
E16 over gnr./bnr. 91/1 tas hensyn til gårdens
eksisterende atkomst til fv. 177 og en
hensiktsmessig adkomst med store maskiner
til jordbruksarealer som adskilt på grunn av
vegtraseen.
Hønsen forventer at det blir gitt tillatelse til
oppdyrking av eksisterende raviner som
erstatningsjord for det som går tapt.
Ravinene kan brukes som deponiområder for
overskuddsmasser.
Behov for og plassering av over-
/underganger for landbruk vil bli vurdert i det
videre planarbeidet.
Behov for og plassering av massedeponi vil
bli vurdert i det videre planarbeidet.
Gjennom planarbeidet vil man se på
mulighetene for å erstatte beslaglagt dyrka
mark med ny dyrka mark.
Eventuelt erstatningsareal vil bli diskutert i
forbindelse med grunnerverv.
Samferdselsjordskifte vil bli vurdert.
N-32 Ihlang, H./Molund P., 14.4.2013 Gnr./bnr. 100/1, 2
Ihlang/Målund skriver at gårdene på
eiendommene gnr./bnr. 100/1 og 100/2 har
en naturlig avgrensning slik de ligger i dag.
Foreslått E16 trasé vil dele hver gård i to.
Teigene som deles er gårdenes mest
rasjonelle og produktive. Driftsbygningene
til gårdene vil bli liggende på samme side av
E16, og dette vanskeliggjør et makeskifte
som ivaretar interessene til begge gårdseiere.
Traseen vil gjøre det nødvendig med et
krysningspunkt av E16 med tanke på videre
gårdsdrift. Det må også legges til rette for
videre benyttelse av overgangen i forbindelse
med Uvesundvegen (se kart)
Flere tilfeller av jordutglidninger i området
påpekes, og man er bekymret for at traseen er
plassert på en høyderygg i området.
På bakgrunn av argumentene nevnt ovenfor
ønskes traseen justert 100-150 meter mot
nord (se kart). Fordelene ved en slik justering
er en reduksjon i tap av dyrket mark, traseen
vil ligge lavere i terrenget ved krysning av
Uvesundvegen, og den vil ligge på sikrere
grunn før kryssing av Uåa lengre øst.
Til slutt viser Ihlang og Molund til at det vil
være muligheter for å opprette
massedeponier i området. Forutsetningene er
Uttalelsen tas til orientering.
Behov for og plassering av over-
/underganger for landbruk vil bli vurdert i det
videre planarbeidet.
Eksisterende grunnforhold og konsekvenser
for grunnforhold, som følge av tiltaket, vil bli
beskrevet i den tekniske planen som skal
ligge til grunn for reguleringsplanen.
Nødvendige avbøtende tiltak vil bli
innarbeidet i reguleringsplanen.
Det er utført grunnundersøkelser i området,
og foreløpige anbefalinger tilsier at trasé for
E16 bør ligge omtrent som vist i forslag til
planprogram .
Behov for og plassering av massedeponi vil
bli vurdert i det videre planarbeidet.
Oppfylling av raviner vil bli diskutert med
46
at arealene opparbeides til dyrket mark og
sikres mot utglidning.
Fylkesmannen.
N-33 Ingebrigtsen, Helle, 7.4.2013 Gnr./bnr. 90/12
Ingebrigtsen har en rekke "innsigelser" og
kommentarer til nytt forslag (trasé 2) ved
Vormsund.
Jfr. kommuneplanens arealdel for 2005 –
2017 er trasé 1 vedtatt.
I henhold til arealkart og opplysninger fra
Statens vegvesen, vil trasé 2 medføre
betydelig større inngrep i dyrka
mark/LNF/grønnstruktur. Ravine, som har
stor betydning for forskjellige dyrearter, vil
bli betydelig påvirket. I tillegg vil omlegging
av Ringsbyvegen medføre beslaglegging av
større områder med dyrka mark.
Ved opprettholdelse av trasé 1 vil inngrep i
dyrka mark/LNF/grønnstruktur og kostnader
til omlegging av Ringsbyvegen reduseres.
På grunnlag av søknad og godkjenning av
campingplass v/Hovin gård, dvs. endret bruk,
er det vanskelig å se at trasé 1 kan ha noen
stor betydning i forhold til grunneier og
landbruksdrift.
Det bemerkes at vedtak av godkjenning for
Rommen Golf forutsetter ikke varig
inngripen i dyrka mark. Trasé 1 vil i svært
liten grad ha noen påvirkning på golfbanen, i
henhold til arealkart. Det er svært mange
golfbaner i Akershus, og drift skal være lite
lønnsomt. Rommen Golf er kjent for ikke å
være mer enn en "grei" bane, til dels pga.
terreng/bakker.
Ingebrigtsen kan ikke se at det foreligger
dokumentasjon/opplysninger som tilsier at
Brustad og/eller Rakkestad gård (2 relativt
store gårder med tradisjonell landbruksdrift)
på noe tidspunkt har vurdert
nedleggelse/endring av drift. Det vises til
plan- og bygningslovens (pbl) § 3-1, bokstav
b, om sikring av jordressurser. Trasé er ikke i
henhold til nevnte §. Det er vanskelig å se at
dette er takken fra Kongeriket Norge til 2
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
I silingsrapporten anbefales alternativ 2 på
delstrekning Tesiåsen-Uåa. Alternativ 2 er
justert noe mot sør mellom Vorma og fv. 177
i forhold til trasé vist i forslag til
planprogram.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
Konsekvenser for golfbanen er omtalt under
tema "Nærmiljø og friluftsliv" i
silingsrapporten.
Se kommentar over.
47
seriøse bønder, så lenge det ikke foreligger
saklig grunn til endring fra trasé 1 til 2. Man
kan ikke se at Rommen Golfbane eller
potensiell campingplass vil gi noen
regional/nasjonal gevinst, jfr. pbl § 3-1.
Vorma Terrasse er bygget og kjøpt vel
vitende om trasé 1. Det foreligger ikke
informasjon om geoteknisk funn ved trasé 1,
som er årsak til trasé 2. Berørte ved
plankryss i trasé 1 (Rakkestadveien/
Eidsvollveien) er kjent med planlagt trasé 1.
Ingebrigtsen skriver at hun på bakgrunn av
informasjon fra vegvesenet og Nes kommune
om at trasé 1 var vedtatt, valgte å kjøpe sin
eiendom i 2011.
Trasé 1 medfører færre ulemper (støy,
luftforurensning, visuelt) for nevnte eiendom,
enn trasé 2. Eiendommen ble kjøpt på grunn
av behov for ro, stillhet og mindre
forurensede omgivelser på grunn av
helsemessige årsaker.
Det vises til pbl § 1-1, hvor "Planlegging og
vedtak skal sikre åpenhet og forutsigbarhet"
for alle berørte". Denne informasjonen om
forslag til ny trasé 2 år etter kjøp av eiendom
sikrer ikke forutsigbarhet. Det må kunne
forventes at informasjon gitt av offentlige
myndigheter er korrekt.
I orienteringsmøte med Statens vegvesen 21.
mars 2013 ble det informert om
ekspropriasjon. Dersom trasé 2 vedtas, ber
Ingebrigtsen om at hele gnr./bnr. 90/12
(Rakkestadvegen 47) eksproprieres/innløses,
da eiendommen vil miste en vesentlig del av
sin verdi.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
Det er en sentral målsetting at optimalisering
av vegalternativene skal redusere
miljøulempene i forhold til foreliggende trasé
fra kommunedelplanen. Det vil likevel kunne
forekomme at situasjonen for enkelte
eiendommer forverres.Anbefalt alternativ
forbi eiendom gnr./bnr. 90/12 medfører flere
ulemper enn dersom man velger alternativ 1.
Det legges vekt på å få til gode
skjermingstiltak for støyutsatte boliger. Støy
som følge av tiltaket utredes i henhold til
retningslinjene for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442) og eventuelle
nødvendige avbøtende tiltak vil bli
gjennomført.
Spørsmål om innløsning blir en del av
grunnervervet etter at reguleringsplanen er
godkjent.
N-34 Johansen, Knut, 25.4.2013 Gnr./bnr. 136/267
Johansen opplyser om at Holsveien 59 er
plaget av manglende drenering av overvann,
osv. Det kan være aktuelt med et spleiselag
for en felles løsning på dette problemet for
hele boligområdet. Det stilles spørsmål om
det er hensiktsmessig å gjennomføre dette
Uttalelsen tas til orientering. Forslag til
planprogram viser hvilken trasé Statens
vegvesen vil jobbe med i videre planarbeid.
Man må selv ta stilling til hvilket tidspunkt
det er hensiktsmessig å påstarte
dreneringsarbeid basert på foreløpig
48
arbeidet før valg av trasé er endelig avklart.
Det stilles videre spørsmål om det vil være
mulig å påvirke arbeidet, slik at man
beslaglegger huset i stedet for dyrka mark,
noe som anses som den beste løsningen med
tanke på framtidig støy.
informasjon om tiltaket.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
I silingsrapporten anbefales alternativ 3 på
delstrekning Uåa-Ullern. Alternativ 3 går
nord for Hol gård. Enkelthus uten spesiell
historisk bevaringsverdi vil normalt ikke veie
tungt i en planleggingsprosess.
N-35 Johnsen, Tore, 24.4.13 Svingen 2, 2160 Vormsund
Johnsen gir innledningsvis opplysninger om
lokalisering, størrelse og annen info om egen
eiendom.
Johnsen skriver at trasé 1 vil dele hans
eiendom (gnr/bnr 96/4, Arnestad søndre) i to
og legge beslag på en stor andel av gårdens
dyrka mark.
Trasé 2 vil beslaglegge en enda større andel
av hans eiendom enn trasé 1, som med dype
skjæringer og en strekning på 1 km vil rasere
eiendommen.
Plassering av veglinjen vil ha stor betydning
for tap av dyrka mark. En liten forskyvning
av veglinjen mot nord etter kryssing av fv.
481 vil gi en vesentlig bedre arrondering av
redusert tap av dyrka mark.
Johnsen opplyser at trasé 1 ligger på leire,
mens trasé 2 tar eiendommens beste dyrka
mark, og trasé 1 således er å foretrekke.
Et mulig tiltak på eiendommen kan være
oppfylling av ravine som grenser mot
gnr./bnr. 96/1. Det anses naturlig at
forslagsstiller i samarbeid med Nes
kommune ser på mulighetene for å tilføre
areal fra Esval gård, som erstatning for tapt
dyrka mark. Det ønskes et møte så raskt som
mulig for å diskutere løsninger for berørt
eiendom.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
I silingsrapporten anbefales alternativ 2 på
delstrekning Tesiåsen-Uåa. Alternativ 2 vil
medføre store inngrep i den aktuelle
eiendommen.
Se ovenfor.
Uttalelsen tas til orientering. Behov for og
plassering av massedeponi vil bli vurdert i
det videre planarbeidet. Oppfylling av
raviner vil bli diskutert med Fylkesmannen.
Eventuelt erstatningsareal vil bli diskutert i
forbindelse med grunnerverv.
N-36 Kleven, Dag Otto, 5.3.2013
Kleven stiller spørsmål om det er mulig å
legge bekken som går mellom Nybakk og
Rød i rør og plassere ny E16 oppå. Det
påpekes at det på den måten kan spares en
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
Håndtering av overvann er et viktig tema i
49
del jord.
planarbeidet. De fleste offentlige
myndigheter er i prinsippet i mot
bekkelukking, men det kan aksepteres i
situasjoner hvor man åpner store fordeler for
andre, viktige hensyn.
N-37 Norrena, Ken og Stine, 19.4.2013 Gnr./bnr. 133/7
Norrena skriver at valg av trasé 1 vil få store,
negative konsekvenser for dem og andre
berørte grunneiere. Pga. leirgrunn vil støy og
vibrasjoner i anleggsfase og permanent
situasjon gjøre det umulig å bli boende.
Vibrasjoner vil kunne påføre strukturelle
skader for bebyggelse.
Ny bru for Bygdevegen (fv. 481) over ny
E16 vil være en spesielt stor belastning.
Ved valg av trasé 2 vil mange boliger og mye
dyrka mark bli spart. Norrena håper dette blir
hensyntatt i planleggingen.
Uttalelsen tas til orientering. Endelig trasé
blir bestemt etter en helhetlig vurdering av en
rekke hensyn, blant annet jordvern og
nærmiljø.
I silingsrapporten anbefales alternativ 3 på
strekningen Uåa-Ullern. Alternativ 3 er på
det aktuelle stedet sammenfallende med trase
1 i planprogrammet. Det legges vekt på å få
til gode skjermingstiltak for støyutsatte
boliger. Konsekvenser for støy som følge av
tiltaket utredes som del av KU og eventuelle
avbøtende tiltak vil bli innarbeidet i
reguleringsplanen.
Hele lokalveg- og driftvegsystemet må
vurderes i det videre planarbeidet.Ved
plassering og utforming av kryssing av fv.
481 Bygdeveien, tilstrebes en best mulig
løsning som ikke kommer i konflikt med
nærliggende bebyggelse. Avbøtende tiltak
både i anleggs- og driftsfase vil bli vurdert.
N-38 Nyhus, Per og Ole K., 5.4.2013 Gnr./bnr. 55/5, 16
Nyhus skriver at de bor langs Tesiåsen, og
ønsker at veganlegget blir lagt lengst vekk
fra deres eiendommer innenfor 200 meters-
grensen (korridoren), som Nes kommune
v/ordfører har bestemt ikke skal forandres,
slik at de fortsatt får et godt bomiljø.
Uttalelsen tas til orientering. Endelig trasé
blir bestemt etter en helhetlig vurdering av en
rekke hensyn, blant annet jordvern og
nærmiljø.
På strekningen langs Tesiåsen er
alternativene justert noe i forhold til traseer
vist i forslag til planprogram. Det er nå kun
én veglinje fra sørenden av Tesiåsen og til
Tesifallet. Veglinjen går rett øst for den
aktuelle eiendommen (gnr/bnr 55/5).
Det legges vekt på å få til gode
skjermingstiltak for støyutsatte boliger.
Konsekvenser for støy som følge av tiltaket
utredes som del av KU og eventuelle
avbøtende tiltak vil bli innarbeidet i
reguleringsplanen.
N-39 Oppegaard, Christian, 6.4.2013 Gnr./bnr. 94/1
Oppegaard skriver at ny E16 bør anlegges
mest mulig utenom dyrket og dyrkbar mark.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
50
Området tilhører et av de beste og mest
rasjonelle jordbruksområdene i landet.
Kornproduksjon er dominerende.
Korndyrking er viktig for landets
matvareberedskap og bør vernes framfor
andre ressurser av kulturell og fritidskarakter.
Landbrukshensynet må ivaretas på en
alvorlig og fremtidsrettet måte, ref. punkt
6.3.4 og punkt 3.7.2 (anbefaling fra MD).
Mest mulig av tilleggstiltakene bør samles
rundt E16 på så liten plass som mulig. Ny
E16 bør legges så lavt som mulig i terrenget
pga. støy og estetikk.
Kart som viser dreneringsutløp vedlegges og
ønsker hensyntatt i anleggsfase og permanent
situasjon. Kartet viser også lokalisering av
mulig massedeponi for rene jordmasser mot
av det etableres som planert og grøftet dyrka
mark med areal på ca. 10-15 daa etter
ferdigstillelse. Befaring tilbys. Tilgrensende
nabo, Per Ola Fuglu, må medtas i eventuell
planlegging.
jordvern og nærmiljø.
Uttalelsen tas til orientering. Behov for og
plassering av massedeponi vil bli vurdert i
det videre planarbeidet.
N-40 Romøren, Gunnar, 13.3.2013 Gnr./bnr. 90/28
Romøren uttrykker sin støtte for trasé 2 –
nord for Hovind gård
Uttalelsen tas til orientering.
N-41 Ruud, Eli og Kåre, 16.4.2013 Gnr./bnr. 89/1
Ruud skriver at innspillet gjelder
delstrekningen mellom Tesiåsen og Uåa, og
at de er eiere av Rommen gård/Rommen
golfpark. Det vises til tidligere brev av 8.
august 2012 vedrørende Pilgrimsveien,
salamandere, golfbanens funksjonalitet,
hussanering, grunnforhold, og forholdet
mellom arkeologisk registrering/dyreliv.
Ruud påpeker at valg av trasé 2 er viktig for
at golfbanen skal forbli en attraktiv
turistattraksjon for en av verdens største
sportsaktiviteter. Golfbanen er av
internasjonal standard og kvaliter og benyttes
av lokalbefolningen. Helseaspektet
vektlegges.
Trasé 2 bevarer Vormsund som tettsted og
turveg rundt golfbanen. Støy og forstyrrelse
av dyrelivet på golfbane blir betydelig
redusert. Dyrelivet omfatter 10-15
andefamilier (om sommeren), samt store og
Uttalelsen tas til orientering.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
I silingsrapporten anbefales alternativ 2 på
delstrekning Tesiåsen-Uåa. Alternativ 2
ligger nord for golfbanen og vil ikke berøre
denne.
51
små salamandere. Det er mye akvititet blant
hare, rev, elg og rådyr på og ved golfbanen.
N-42 Rønold, Svein, 17.4.2013 Gnr./bnr. 136/13, 121, 128/6, 39
Rønold skriver at eiendommen består av to
bolighus med 4 enheter, i tillegg til låve og
lagerhus.
Både trasé 1 og 2 berører dyrka mark av
beste kvalitet i form av direkte beslag og
barrierevirkning, og det forutsettes at disse
erstattes med tilsvarende og at atkomst
sikres.
Virkninger for bomiljø skaper størst
bekymring. Trasé 1 er akseptabel.
Tilgjengelighet for landbruksmaskiner på
tvers av E16 må sikres. Trasé 2 kan for
eiendommen sammenlignes med å "bo i
veikanten". Vegen vil ligge på samme nivå
som 95-flommen, og medføre betydelig
sjenanse i form av støy, støv, forurensning og
belysning, både i anleggsfase og i permanent
situasjon. Vegen vil, slik den fremstilles, i
vesentlig grad forringe bomiljøet på
eiendommen. Støyvirkning vil bli forsterket
av bebyggelsens plassering. Det fryktes at
Gullbekken, som renner rett bak
bebyggelsen, vil få betydelig økt vannføring
ved mye nedbør, noe som vil forsterke
dagens problem med vann i kjeller. Vegen vil
bli en barriere mot skogteig (gnr./bnr.128/39)
og tilfredsstillende atkomst må sikres.
Oppsummert er trasé 2 klart mer negativ enn
trasé 1 for Rønold. Man er i tvil om
eiendommene er beboelige dersom trasé 2
gjennomføres som vist. Lengre gårdsvei vil
bety økte vedlikeholdskostnader.
Uttalelsen tas til orientering. Endelig trasé
blir bestemt etter en helhetlig vurdering av en
rekke hensyn, blant annet jordvern og
nærmiljø.
Gjennom planarbeidet vil man se på
mulighetene for å erstatte beslaglagt dyrka
mark med ny dyrka mark.
Eventuelt erstatningsareal vil bli diskutert i
forbindelse med grunnerverv etter at
reguleringsplanen er godkjent.
Samferdselsjordskifte vil bli vurdert.
I silingsrapporten anbefales alternativ 3 på
strekningen Uåa-Ullern. Alternativ 3 er her
sammenfallende med trase 1 i
planprogrammet.
Det legges vekt på å få til gode
skjermingstiltak for støyutsatte boliger.
Konsekvenser for støy som følge av tiltaket
utredes som del av KU og eventuelle
avbøtende tiltak vil bli innarbeidet i
reguleringsplanen.
Håndtering av overvann og
flomproblematikk skal ivaretas i prosjektet.
Eventuelle avbøtende tiltak vil bli vurdert.
Behovet for, plassering og utforming av
landbrukskryssinger vil bli vurdert i det
videre arbeidet.
52
N-43 Skovereng, Ludvig, udatert Gnr./bnr. 96/1
Skovereng skriver at gården omfatter ca.
1000 daa dyrka mark (mathvete, bygg, havre,
raps), 250 daa skog, nye driftsbygninger etter
brann. Gården leverer 2100 slaktegris årlig.
Begge skisserte traseer vil berøre
eiendommen og medføre tap av dyrka mark.
Trasé 1 er å foretrekke. Tapet av dyrka mark
vil være ca. det samme for begge traseer,
men trasé 2 vil berøre bedre jord og gi
dårligere arrondering. Trasé vil i større grad
berøre bolighus og ødelegge uteområder.
Ved eventuelt valg av trasé 2 må veg flyttes
sør og ned i terrenget for å redusere
støypåvirkning. Det vises til uttalelse fra
Hønsen av 16.04.13.
Det forutsettes at eksisterende atkomst til
Ringsbyveien, og atkomst til berørt dyrka
mark hensyntas. Over-/underganger som
ivaretar landbruksdrift og trafikksikkerhet er
avgjørende.
Begge traseer gir mulighet for oppdyrking av
50-100 daa skog. Flytting av matjord vil
redusere tid for å oppnå god kvalitet på jord.
Det stilles spørsmål ved om Statens vegvesen
ser mulighet for oppkjøp av tilleggsjord som
erstatning til berørte.
Det forventes tillatelse til oppdyrking av
eksisterende raviner, som erstatning for tapt
dyrka mark, av minimum samme størrelse.
Ravinene kan benyttes som deponiområder.
Matjordlaget må tas vare på under
anleggsarbeid, og anleggsbeltet må
istandsettes i tilsvarende eller forbedret
stand, inkl. jordbruksdrenering.
Skovereng stiller seg til disposisjon og
forventer at Statens vegvesen i den nærmeste
tiden vurderer forslagene og kommer på
befaring for utfyllende informasjon.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
I silingsrapporten anbefales alternativ 2 på
delstrekning Tesiåsen-Uåa. Alternativ 2 vil
medføre store inngrep i den aktuelle
eiendommen.
Det legges vekt på å få til gode
skjermingstiltak for støyutsatte boliger.
Konsekvenser for støy som følge av tiltaket
utredes som del av KU og eventuelle
avbøtende tiltak vil bli innarbeidet i
reguleringsplanen.
Behovet for, plassering og utforming av
landbrukskryssinger vil bli vurdert i det
videre arbeidet.
Gjennom planarbeidet vil man se på
mulighetene for å erstatte beslaglagt dyrka
mark med ny dyrka mark.
Eventuelt erstatningsareal vil bli diskutert i
forbindelse med grunnerverv.
Uttalelsen tas til orientering. Behov for og
plassering av massedeponi vil bli vurdert i
det videre planarbeidet. Oppfylling av
raviner vil bli diskutert med Fylkesmannen.
N-44 Slåtsveen, L./Stumberg, K.5.3.2013 Gnr./bnr. 90/41
Slåtsveen/Stumberg informerer om at
gnr./bnr. 90/41 ble kjøpt 10.10.2011, og man
da var klar over ny vegtrasé for E16. Før
kjøpet ble gjennomført mottok man brev fra
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
53
Nes kommune med informasjon om at
eiendommen lå i et LNF-område i en avstand
på ca. 300-400 meter fra ny trasé for E16.
Eiendommen ble kjøpt fordi den lå landlig og
idyllisk til med sol hele dagen.
Det opplyses om at trasé nr. 2 sannsynligvis
vil berøre nevnte eiendom, og da føre til
meget stor belastning knyttet til støy, støv og
belysning. Dersom trasé nr. 2 blir valgt bør
eiendommen vurderes innløst, da det vil bli
kort avstand mellom eiendommen og
veganlegget. En flerårig anleggsperiode vil
også være til stor belastning og sjenanse.
Det bemerkes at vegtrasé nr. 2 kanskje er den
beste løsningen for mange, men ikke for
nevnte eiendom. Ved valg vegtrasé nr. 2 vil
færre hus bli berørt og mindre dyrka mark vil
gå tapt, så etter en helhetsvurdering ser man
at trasé nr. 2 kanskje bør være det foretrukne
alternativet, selv om det blir mest belastende
for nevnte eiendom.
Det opplyses om at man har meldt seg inn i
grunneierlaget E16 i Nes. Grunneierlaget
virker å ha en tett og god dialog med SVV,
som er en stor fordel og helt nødvendig for å
få nødvendig bistand i videre prosess.
I silingsrapporten anbefales alternativ 2 på
delstrekning Tesiåsen-Uåa. Alternativ 2 er
justert noe mot sør mellom Vorma og fv.
177, og vil bli lagt så lavt som mulig i
forhold til trasé vist i forslag til planprogram.
Det legges vekt på å få til gode
skjermingstiltak for støyutsatte boliger. Støy
som følge av tiltaket utredes i henhold til
retningslinjene for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442) og eventuelle
nødvendige avbøtende tiltak vil bli
gjennomført.
Spørsmål om innløsning blir en del av
grunnervervet etter at reguleringsplanen er
godkjent.
N-45 Sundby, Even, 5.3.2013 Gnr./bnr. 136/20
Sundby skriver at han ikke er enig i
trasévalg, da det går utover de beste
jordområdene i Øst-Norge, inkludert hans
eiendom. Sundby ønsker ingen
båndlegging/beskjæring av egen eiendom.
Det vises til tidligere utarbeidet
løsningsforslag av grunneierlaget, som det
ikke har kommet noen tilbakemelding på.
Sundby etterlyser større ydmykhet fra
Statens vegvesen og informerer om at han vil
bruke alle tilgjengelige midler for å
vanskeliggjøre vegen. Om ønskelig, kan man
møtes i folkerettsdomstolen i Haag.
Uttalelsen tas til orientering.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
I silingsrapporten anbefales alternativ 3 på
strekningen Uåa-Ullern. Alternativ 3 er
sammenfallende med trase 1 i
planprogrammet. På strekningen Uåa-Østby
er det kun én veglinje, og denne vil berøre
den nordlige delen av den aktuelle
eiendommen (gnr/bnr 136/20).
N-46 Stang, Georg, 18.4.2013 Gnr./bnr. 58/1
Stang skriver at ny motorveg forbi Rød vil Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
54
berøre eiendommen uavhengig av valg av
trasé. Av hensyn til miljø, støy og estetikk er
en nordlig trasé å foretrekke, selv om
arealbeslag for egen eiendom er større.
Generelt vil nordlig trasé være minst
skjemmende og mest positiv for nærmiljø.
Ved Rød vil gnr./bnr. 64/54 og 64/43 bli
berørt av nordlig trasé mot 14-16
eiendommer langs eks. E16. Berørte av
nordlig trasé kan akseptere innløsning,
sistnevnte med forbehold.
Nordlig trasé vil medføre restareal og
nærføring til kyllinghus. Kyllingproduksjon
(dyr og utstyr) er følsom for støy og
vibrasjoner. Vibrasjoner vil bli en utfordring
med eks. grunnforhold. Traseen ønskes lagt
så langt mot nord som mulig, enten mellom
gnr./bnr. 58/1 og 64/13 eller kun på 64/13.
Mer detaljerte opplysninger vedrørende
konsekvenser for kyllingproduksjon vil bli
ettersendt.
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
I silingsrapporten anbefales alternativ 2 på
delstrekning Nybakk-Tesiåsen. Alternativ 2
vil medføre store inngrep i den aktuelle
eiendommen.
Det legges vekt på å få til gode skjermings-
tiltak for støyutsatte boliger. Støy som følge
av tiltaket utredes i henhold til retningslin-
jene for behandling av støy i arealplanleging
(T-1442) og eventuelle nødvendige
avbøtende tiltak vil bli gjennomført.
Når det gjelder vibrasjoner er SVV klar over
at det i anleggsfasen vil kunne oppstå
problemer i forhold til drift av
kyllingproduksjonen. SVV er imidlertid
innstilt på å vurdere mulige tiltak i samarbeid
med driver av kyllinghuset for å minske
ulemper/tap som måtte oppstå, evt. vurdere
en kompensasjon i den grad det oppstår
økonomisk tap. SVV anser det som ikke
hensiktsmessig å flytte traseen mot nord som
foreslått i inspillet, blant annet på bakgrunn
av krav til kurvatur. Mer permanente
nødvendige avbøtende tiltak vil bli vurdert i
byggeplan/gjennomføringsfasen.
N-47 Stumberg, Bjørg og Hans, 12.4.2013 Gnr./bnr. 134/1, 137/1
Stumberg gjør oppmerksom på at
gårdsdriften av Hunstad er integrert i driften
av gården Frogner. Hunstad har vært
båndlagt som en følge av
kommunedelplanvedtaket for ny rv. 2 i 2003.
Pga. dette har man ikke kunne gjøre
forbedringer og investeringer som er
nødvendig for å holde jordbruksarealet i god
hevd, inkludert en utvikling av gårdens
bygninger. Med en ny E16 gjennom eller i
umiddelbar nærhet til tunet på Hunstad, vil
dette bli et lite attraktivt bosted.
Hunstad ønsker at det tilstrebes å gjøre
driften av de to gårdene så effektiv og
rasjonell som mulig ut fra Frogner. Det må i
reguleringsplanen settes forutsetninger om at
det tilbys erstatningsarealer for avgitt
gårdsveg. Påpeker at en kryssing av E16 vil
utgjøre en vesentlig ulempe for i gårdsdriften
Uttalelsen tas til orientering.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
I silingsrapporten anbefales alternativ 3 på
strekningen Uåa-Ullern. Alternativ 3 er
sammenfallende med trase 1 i
planprogrammet. På strekningen forbi
55
og ønsker at erstatningsarealer ligger på
sørsiden av motorvegen. Eventuelle arealer
av nåværende Hunstad som blir liggende på
nordsiden av ny E16 kan inngå i makeskiftet.
Angående vegtraseen over Hunstad, påpeker
Stumberg at man ved å trekke vegen og
kryssing av Uåa lenger nord vil unngå å
berøre to grunneiere (gnr./bnr. 127/50 og
136/20). Ved å senke vegen, vil man i tillegg
få tilgang på masser for oppfylling av
ravinedalene lengre øst.
Stumberg stiller seg positiv til å utnytte
Hunstad til å etablere riggområde. Gården
ligger gunstig til i forhold til etablering av
atkomst fra dagens E16. Det er trafostasjon
på tunet og tilgang til kommunalt vann.
Hundstad er det kun én veglinje, og denne
går rett sør for gårdstunet på Hundstad.
Eventuelt erstatningsareal vil bli diskutert i
forbindelse med grunnerverv.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
N-48 Thesen, Johan Fredrik, 17.4.2013 Gnr./bnr. 55/1
Thesen skriver at han nylig har overtatt sin
eiendom og i forbindelse med prosjektet
ønsker å komme i dialog med Statens
vegvesen.
Eiendommen, som består av mye dyrka
mark, blir svært berørt av prosjektet og deles
i praksis i to fra Tesiåsen til Vorma.
Oppdyrking/oppfylling av arealer i Tesifallet
for å kompensere, samt eventuelt makeskifte
ønskes.
Støy vil bli et vesentlig problem, og
avbøtende tiltak vil være viktig. Thesen kan
tilby stein/fyllmasse, samt areal til oppstilling
av utstyr.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
I silingsrapporten anbefales alternativ 2 på
delstrekning Tesiåsen-Uåa. Alternativ 2 vil
medføre store inngrep i den aktuelle
eiendommen.
Behov for og plassering av massedeponi vil
bli vurdert i det videre planarbeidet.
Oppfylling av raviner vil bli diskutert med
Fylkesmannen.
Eventuelt erstatningsareal vil bli diskutert i
forbindelse med grunnerverv.
Det legges vekt på å få til gode
skjermingstiltak for støyutsatte boliger. Støy
som følge av tiltaket utredes i henhold til
retningslinjene for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442) og eventuelle
nødvendige avbøtende tiltak vil bli
gjennomført.
N-49 Vågslid, Eiliv, Eli og Sigfrød,
12.4.2013
Gnr./bnr. 141/3
56
Vågslid gir innledningsvis en oppsummering
av de ulike alternativene for delstrekning 3.
Det er ingen tvil om at særlig trasé 2, men
også 3, er mye bedre enn trasé 1. Økt beslag
av dyrka mark og økt antall beboere berørt av
støy er meningsløst bare fordi trasé 1 er den
opprinnelige.
Dersom trasé 1 velges oppstår ulemper for
eiendommen ved at den blir delt i to (som
begrenser tilgjengelighet), at ny E16 vil
stenge eiendommen og nærliggende
bebyggelse ute fra rekreasjonsområder og i
tillegg stenge for vilt. Det er mange elgtrekk
i området, samt turstier, til tross for at det
står i forslag til planprogram at sistnevnte
ikke er registrert.
En best mulig løsning for ulempene vil være
å lage en viltovergang på høydedraget ca. 50
– 100 meter vest for eiendommen, som også
kan benyttes av mennesker. Ved å lage en ny
veg fra eiendommen, langs med viltgjerdet
og over viltovergangen, kan man løse tilgang
til eiendom til fots og med
landbruksmaskiner. En alternativ, men
dårligere (grunnet vilt og dyrka mark),
løsning er å lage en undergang på
eiendommen.
Uttalelsen tas til orientering.
Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig
vurdering av en rekke hensyn, blant annet
jordvern og nærmiljø.
I silingsrapporten anbefales alternativ 3 på
strekningen Uåa-Ullern. Alternativ 3 er
sammenfallende med trase 1 i
planprogrammet og vil ikke berøre den
aktuelle eiendommen.
Behov for og plassering av viltkryssing vil
bli vurdert i det videre planarbeidet.
N-50 Wahl, Bård, 11.3.2013 Gnr./bnr. 81/1
Wahl har i forbindelse med revidering av
kommuneplan innsendt høringsuttalelse
angående deponiareal på eiendommen. Det er
også søkt/uttalt ønske om mottak av
asfaltflak for gjenvinning.
Wahl vil gjerne orienteres i det videre
planarbeidet og lurer på om Statens vegvesen
kan være behjelpelig med prosjektering eller
grunnundersøkelser.
Behov for og plassering av massedeponi vil
bli vurdert i det videre planarbeidet.
N-51 Østerud, Ola og Tove, 15.4.2013 Gnr./bnr. 56/1, 3
Østerud skriver at uttalelsen omhandler
strekningen øst for Tesiåsen, som kommer i
konflikt med deres eiendom (Henu).
Traseen ønskes lagt så langt som mulig opp i
Tesiåsen for å redusere beslag av dyrka mark
Uttalelsen tas til orientering. Endelig trasé
blir bestemt etter en helhetlig vurdering av en
57
og ivareta landbruksfaglige hensyn. Trasé
kan legges gjennom eller på oversiden av
Østli (gnr./bnr. 56/9). Ved eventuell
innløsing vil det ikke bli behov for å
opprettholde tilhørende atkomstveg. Østli er
opprinnelig husmannsplass med mindre
produktiv jord. Atkomst til skogteigen
Pålshagan (snauhogd i 2012) er heller ikke
nødvendig. Det er feil i Matrikkelen;
Pålshagan tilhører Østerud. Løsningen vil bli
mer skånsom for dyrka mark i anleggsfase og
i permanent situasjon.
Eiendommens jorder er systematisk grøftet,
og det er en åpen avkjæringsgrøft mellom
Pålshagan og jord med oppsamlingskum.
Tegninger oversendes på forespørsel.
Ved behov for flytting av eksisterende
lysløype i Tesiåsen er Østerud positiv til
annen gjennomgang gjennom deres skogteig,
forutsatt uendret bruk.
Østerud tilbyr to ulike arealer til deponering
av masser (se kart) og ønsker en aktiv dialog
under hele prosessen.
rekke hensyn, blant annet jordvern og
nærmiljø. På strekningen langs Tesiåsen er
alternativene justert noe i forhold til traseer
vist i forslag til planprogram. Det er nå kun
én veglinje fra sørenden av Tesiåsen og til
Tesifallet. Veglinjen går nå på vestsiden av
Østli og videre mellom Østli og Tesibråten.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
Behov for og plassering av massedeponi vil
bli vurdert i det videre planarbeidet.
N-52 Diverse beboere, Holsv. m. fl.,
udatert
Beboerne informerer om at informasjon i
forslag til planprogram om at det ikke er stier
av betydning i skogsområdet ved
Herbergåsen er feil. Beboerne bruker stier fra
bebyggelsen i sør på Holsvegen/Bjørkerud
over til Åsliholtvegen/Åstoppen, videre til
Skårerberget. Dette er et viktig
rekreasjonsområde, og atkomst må sikres
med over-/undergang, gjerne i kombinasjon
med passasje for vilt.
Skiløypenettet til beboerne strekker seg fra
jordene ved Dysterudgarasjen og nordover,
inn på løypenettet til Hamsås og omegn. Det
er av stor helsemessig betydning at det for
beboerne mellom gamle og nye E16 legges
til rette for bruk av rekreasjonsområder i
nærmiljøet.
Uttalelsen tas til orientering, og informasjon
innarbeides i grunnlagsdata.
Tilrettelegging for friluftsliv vil bli vurdert i
det videre planarbeidet.
N-53 Diverse beboere, Holenvegen,
18.4.2013
58
Beboerne uttaler seg om strekningen Uåa –
Stormyra (delstrekning 3), og er positive til
trasé 2 pga. nærmiljøet i Holenvegen, bedre
jordvern, minst støy- og støvplager for
Holenvegen, visuell skjerming av kryss ved
Herbergåsen, best ivaretakelse av vilt, bruk
av eks. privatveg for Holenvegen-beboere. I
tillegg er det enkelt å opparbeide
næringstomter ved Gulltjernskrysset.
Til slutt påpekes det at i alternativ 1 og 3
kommer toplanskrysset ved Herbergåsen
veldig nær eksisterende bebyggelse. Krysset
blir liggende 7 meter over E16 og blir
vanskelig å skjule på grunn av at
eksisterende vegetasjon i området vil bli
fjernet som en konsekvens av utbyggingen.
Uttalelsen tas til orientering. Endelig trasé
blir bestemt etter en helhetlig vurdering av en
rekke hensyn, blant annet jordvern og
nærmiljø. I silingsrapporten anbefales
alternativ 3 på strekningen Uåa-Ullern.
Utforming av kryssområder herunder
plassering av ny E16 i terrenget samt
behandling av sideterreng og vegetasjon er
en del av arbeidet med teknisk plan.
N-54 3 beboere, Vormsund, 8.4.2013 Gnr./bnr. 60/1, 9, m. fl.
Beboerne skriver at forslag til planprogram
berører skogarealer på deres eiendommer.
Ny vei bør trekkes lenger "inn" i Tesiåsen
enn skissert for trasé 1. Trasé 2 fremstår som
et bedre alternativ pga. støy og grunnforhold.
Området rundt trasé 2 er bedre egnet for
uttak av steinmasser. Beboerne ønsker å
diskutere omfang av steinuttak, samt belyse
egnede områder for massedeponier. Kulmoen
Massemottak i nærhet av planområdet mottar
i dag rene masser.
Negativt for eiendommene er at motorveg vil
minske mengden produktiv skog, og skape
barriere for intern tilgjengelighet.
Kulvert under motorveg på eiendommene er
tidligere foreslått, og plassering vurderes
god. Kulvert må ha tilfredsstillende
dimensjoner for landbruksmaskiner. Uten
kulvert blir tilgjengelighet for landbruksdrift
vanskelig. Grunnet eiendommens deling av
eks. E16 (1950-tallet) er drift preget av
transport over/på denne. Eks. E16 vil belastes
mindre med landbruksdrift ved etablering av
ny kulvert. Kulvert vil også sikre
tilgjengelighet til Tesiåsen for andre brukere.
Uttalelsen tas til orientering. Endelig trasé
blir bestemt etter en helhetlig vurdering av en
rekke hensyn, blant annet jordvern og
nærmiljø. På strekningen langs Tesiåsen er
alternativene justert noe i forhold til traseer
vist i forslag til planprogram. Det er nå kun
én veglinje fra sørenden av Tesiåsen og til
Tesifallet. Veglinjen går nå på vestsiden av
Østli og videre mellom Østli og Tesibråten.
Behov for og plassering av massedeponi vil
bli vurdert i det videre planarbeidet.
Behovet for, plassering og utforming av
landbrukskryssinger vil bli vurdert i det
videre arbeidet.
Det samme gjelder tilrettelegging for
friluftsliv.
N-55 7 beboere, Teievegen, 15.4.2013
Beboerne skriver at trasé 1 og 3 med planfritt Uttalelsen tas til orientering. Endelig trasé
59
kryss mellom Oppaker og Herbergåsen vil bli
støymessig veldig belastende på grunn av
terreng og nærhet til bebyggelse. Belysning
vil også påvirke et stort område, og krysset
vil virke negativt på Bjertnesfeltet, som
ganske sikkert vil bli utvidet.
Forslag til planprogram sier at krysset vil bli
liggende i et skogsområde, noe som er en
sannhet med modifikasjoner. Dagens
skogsområde vil forsvinne ved etablering av
veganlegget.
Ved å bygge trasé 2 vil man i tillegg til å
spare mye bebyggelse for støy, støv og
sjenanse, også spare mye dyrka mark. Færre
grunneiere berøres og færre eiendommer vil
bli delt i 2. Eiendommer som ikke berøres av
trasé 2, vil bli helt eller delvis delt i to av
trasé 1 og 3.
Trasé 1 og 3 vil berøre 11 husstander (hvorav
1 ubebodd) med vesentlig miljøbelastning.
Ved valg av trasé 2 vil ingen nye husstander
bli berørt.
Ved valg av trasé 2 vil rekreasjonsområder
bli spart. Området nord for trasé 1 blir mye
brukt av gående/skigåere om sommer/vinter.
blir bestemt etter en helhetlig vurdering av en
rekke hensyn, blant annet jordvern og
nærmiljø. I silingsrapporten anbefales
alternativ 3 på strekningen Uåa-Ullern. Det
legges vekt på å få til gode skjermingstiltak
for støyutsatte boliger. Støy som følge av
tiltaket utredes i henhold til retningslinjene
for behandling av støy i arealplanlegging (T-
1442) og eventuelle nødvendige avbøtende
tiltak vil bli gjennomført.
Utforming av kryssområder herunder
plassering av ny E16 i terrenget samt
behandling av sideterreng og vegetasjon er
en del av arbeidet med teknisk plan.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering.
N-56 9 beboere, Nybakk-Rød, 13.4.2013
Beboerne gir først en beskrivelse av
bakgrunnen for prosjektet. Prosjektet har gått
fra en oppgradering av dagens tofelts veg til
en firefelts veg innenfor samme linjeføring.
Linjen som først ble lagt til grunn vil berøre
svært mange mennesker i langt større grad
innenfor området Nybakk – Rød, som følge
av dette.
Ved at Nes kommune har trukket alle sine
innspill vedrørende trasé for E16, må berørte
beboere selv fremme egne innspill. Det må
kunne karakteriseres som unikt at en
kommune ikke engasjerer seg mer i et så
stort prosjekt. Beboerne bak uttalelsen har
kommet til enighet om at trasé 2 er det beste
Uttalelsen tas til orientering.
60
alternativet, grunnet redusert nærføring til
eks. bebyggelse.
Det er ønskelig å se på en optimalisering av
trasé 2. Trasé bør legges tettest mulig opp
mot eksisterende landbruksgrenser av hensyn
til drift. Samme grunneiere vil berøres
uavhengig av denne optimaliseringen. Ved
Rød gård, hvor det finnes utvidet
kyllingproduksjon, vil man ved å flytte trasé i
større grad skjerme driften og fordele
miljøulemper i området.
Beboerne har vanskeligheter med å forstå
argumentasjon knyttet til ekstrakostnader for
gang- og sykkeltiltak tilknyttet trasé 2.
Nybakk – Rød har ingen utstrakt bruk av
myke trafikanter og få i skolepliktig alder.
Dagens syklister, som bruker eks. E16, vil få
forbedret situasjon ved redusert trafikk.
Uttalelsen tas til orientering.
Uttalelsen tas til orientering. Det vil være
nødvendig å tilrettelegge for gående og
syklende på strekningen Nybakk-Rød
uavhengig av valg av alternativ.