Winther somSchumann

Frode Winther fikkrollen som dendrapsdømte Kjell

Alrich Schumann i filmenom Nokas-ranet i 2004.

Side 12

Suksess medklær

Med en intensiv ogmassiv markedsfø-ring har Lura-gutten

Kennetht van der Meulenetablert merkevarenBora-Bora.

Side 16

Pioner innen museumDet var Høyland Bygdemuseum som for25 år siden tok initiativet til å etablereJærmuseet. Institusjonen har siden den

gang vokst kraftig, og har gjort et godtstykke pionerarbeid med vitensentrene.

TEMA side 5 - 11

Plant en skog, og få ett poeng. To skoger gir to poeng, og tre skoger gir tre poeng. Her gjelder det å samarbeide godt.

Benytt sjansen til å gjøre høstkuppet du sent vil angre på!

OMBYGGINGSSALGET FORTSETTER!Flisene har fått ben å gå på!

30% 40% 50%Gulvfliser UTEFLISER Kjøkkenfliser VEGGFLISER Mosaikk

...og de går fort

Snodige installasjoner harfått folk til å klø seg ihodet, og mange lurer

kanskje på hva det var somtraff byen. Vi fikk kuratorKjetil Berge til å gi oss etkunstfaglig innblikk i samtids-utstillingen Vitamin Sandnes. Side 19

Ny sykkelklubbEtableringen av Bogafjellsykkelklubb var tydelig-vis helt på sin plass. På

bare tre uker var medlem-stallet oppe i femti, og klub-ben tiltrekker seg medlem-mer på tvers av bydelsgren-sene.

Side 20

Tips oss!

Noe som skjer i

lokalmiljøet?

Ring oss på telefon

51 96 12 40

E-post: tips@sandnesavisen.no

FOLK & FE

ÅRGANG 4 - UTGAVE NR 8 - OKTOBER 2010

NETTAVIS I PAPIRVERSJON

Vitaminkur forbyen?

LEDEREN

Sandnesavisen.no er en fri og partipolitisk uavhengig lokalavisfor Sandnes. Avisen gis ut av Sandnesavisen.no i samarbeidmed Regionaviser AS.

Ansvarlig utgiver: Sandnesavisen.no, Gamleveien 87, 4315 Sandnesredaksjonen@sandnesavisen.no

I redaksjonen:Atle Stava (redaktør), Tom Gaudland,Trond Stava og Trond Anfinnsen.Tipstelefon: 51 96 12 40. E-post: tips@sandnesavisen.no

Grafisk formgivning:Svein Kåre Gunnarson.

Annonseansvarlig:Per Jansen, Norunn Kalvatn og Helge K. Strand.E-post: annonse@sandnesavisen.no.

Suppegjøker i rundkjøringerDagens leder tar ikke opp et spørsmål av særlig storsamfunnsmessig betydning. Men det irriterer meg gangpå gang at folk gir blaffen i blinklyset når de kjører inni rundkjøringer. Se for deg denne situasjonen: Du kom-mer inn mot en rundkjøring, og så kommer det en sup-pegjøk (unnskyld uttrykket, jeg blir bare så varm i top-pen av dette) fra venstre. Jeg stopper opp fordi jegsom kjent har vikeplikt for all trafikk fra venstre. Mensuppegjøken har selvsagt tenkt seg til høyre, altså innden vegen jeg kommer fra, og jeg hadde ikke behøvd åstoppe. Det koster så ufattelig få kalorier å bruke denbeskjedne spaken på rattstammen, og samtidig vise enforståelse for at du ikke er alene i trafikken.

Når vi først er inne på blinklys og rundkjøringer, viljeg slå et slag for det å betrakte rundkjøringer som ethvilket som helst annet kryss, hva gjelder bruken avblinklys. Det syntes en stund å herske en slags hjerne-død oppfatning om at man kun skulle blinke seg ut avrundkjøringer. Glem det! Rundkjøringene her i distrikteter så små at du får knapt tid til å ta på blinklysspakenfør du er ute av rundkjøringen. Og der rundkjøringeneer store vil det være så stor avstand til de som eventu-elt skulle ha vikeplikt for deg til at det har noen hensiktå blinke seg ut. Her følger oppskriften på eneste for-nuftige bruk av blinklys i rundkjøring: Blink til høyre nårdu skal til høyre, og blink til venstre når du skal til ven-stre.

TROND ANFINNSEN

VI BRINGER DEG LOKALE NYHETER FØRST!

2

Det var en henven-delse fra Kartverketsom fikk AlbertBarstad på tankenom å dokumentereøyas historie mellomto permer. Nå fore-ligger Ådnøyboken,og forfatteren girden ut helt på egenhånd.

AV TROND ANFINNSEN

Barstad forklarer at Kartverkethenvendte seg til alle grunneier-ne på øya fordi den skulle luftfo-tograferes. I den forbindelseønsket de at hvite merker skullelegges ut for å markere grensenemellom grunneierne.

- Jeg var faktisk den eneste sommøtte opp, og tenkte at jeg får velprøve å legge ut disse merkeneså godt jeg kan. Jeg fikk låne skif-tepapir som sa hvor de forskjelli-ge grensene gikk. Det var litt aven jobb, men det var veldig inter-essant. Jeg ble fasinert av dissegamle dokumentene, og lurte påhvem det var som hadde bodd pådisse gårdene i gamle dager. Sånår jeg var ferdig med kartleg-gingen, begynte jeg å spørre de

gjenlevende på gårdene om hvade visste. Jeg fikk mange histori-er. Fra Statsarkivet fikk jeg ogsåmye informasjon. Alt dette harjeg nå samlet til en bok, sierBarstad fornøyd.

Nytt kartForfatteren har mange godeminner fra Ådnøy. Bestefarenkjøpte eiendom der i 1917, og hanog familien har tilbrakt nærmesthver sommer på den flotte øya.

- Vi hadde et paradis der innesom barn. Men vi hadde bare etså stort kart, sier Barstad, ogillustrerer størrelsen med fing-rene.

- På kartet var det bare tre navn,og alle var stavet feil. Nå så jegmuligheten til at vi kunne få etkart i målestokken 1:5000, og deter ganske stort.

”Jentenoten”- Fortell litt om hva du fant ut omøya?

- Ja, det er mange historier,blant annet den om Olav Aadnøypå Litle Ådnøy. Han ble bare kalt”Jentenoten”. Det var fordi hanhadde bare jenter hjemme. Dehadde faktisk syv gutter og syvjenter, men guttene emigrerteetter hvert til USA. Jeg snakketmed den nest yngste av jentenesom da var pensjonist. Jeg spurtehenne om hvordan de klarte åvære en mor, en far, en dreng, en

hushjelp, og syv gutter og syv jen-ter i huset. Da lo hun og sa at vialdri var så mange hjemme samti-dig. Videre sa hun at hun var deneneste av de fjorten søsknenesom har hilst på samtlige. Hunreiste nemlig til USA da hun blepensjonist, og der hilste hun forførste gang på de som hadde emi-grert.

Rekreasjon for tyskerne- Fant du noe som overrasket degunder arbeidet?

- Ja, jeg ble overrasket over atnoen faktisk har forsøkt seg pågruvedrift der ute. Ellers var detmange som drev med sildefiskesom attåtnæring. Gardene var josmå, og noe måtte de spe på med.Vinteren 1910 var det veldigkaldt, og det var fire stykker somforsvant under forlis. Ellers fantjeg ut at tyske ubåtmannskaperbrukte Ådnøy som rekreasjons-sted under krigen. De lagde storeflytebrygger i betong hvor deankret opp ubåtene sine. Så tokde hyttene i beslag og bodde der,sier Barstad. Han er ikke sikkerpå hvor mange fastboende detkan ha bodd på øya, men når defikk skolehus i 1895 var det 22elever der. Det var 2-4 store bruk,og en del husmannsplasser. Somen kuriositet kan det nevnes atkartet på framsiden av boken ertegnet av hollendere så tidlig somi 1708.

Ådnøys historieAlbert Barstad har mange god minner fra Ådnøy. Bestefaren kjøpte eiendom der i 1917, og hanog familien har tilbrakt nærmest hver sommer på den flotte øya.

Ny utstilling av vedlikeholdsfrieterrasser, søyler og rekkverk!

www.holmentre.no E-post: tonstad@holmentre.no

Åpningstider:7-15. tor 7-19, lør 11-15

Tlf: 51 67 49 94

Flotte bekledningssøyler - eik, bjørk, kebony mm - ute og inne

3

D søker jobb. CV: Lang erfaring, aldri sykemeldt, ikke morgengretten!

Toyota in Business

Priseks. 4WD, kort varebil sølv met.lakk med hengerfeste og vinterhjul: kr. 329 200 inkl. mva. Startleie kr. 32 920 eks.mva. med kjøre-lengde 15 000km årlig i 3 år. Rente: 5,25%. Rask levering!

Toyota Sørvest ASTlf. 51 82 25 00www.toyota.sorvest.no

STAVANGER

4017 stavanger

SANDNESGamlev. 81 - 834327 SANDNES

MADLAMadlav. 2944042 HAFRSFJORD

Pris leasing pr. mnd.

kr. 2956(eks. mva.)

2 920. 3. Startleie kravme og vinestmed hengerf

ebar, kort veks. 4WDrisP

genge morikkaang erf: LVC

-e. med kjørav0 eks.m29 200 inkl. . 3erhjul: krt

.lakktølv mel sbi

en!tetgraring, aldri syk

emeldt,

. 2956krr.. . mndris leasing prP

ev leask5%. R2,e: 5entR5 000km årlig ilengde 1

.noestvor.staoyo.twww5 00. 51 82 2Tlf

est vota SøroyTTo

ering!. 3 år

2743GamSAN

angerv17 sta40

ANGERVVAAAVTTAS

o

SA

in BusinesstaoyoTTo

JORDHAFRSFFJ2404

. 294vadlaMAMADL

7 SANDNES. 81 - 83vmle

NDNES

.)aveks. m(. 2956krr.

4

Godt utvalg i bobiler

i Jærhagen på Klepp!

Tlf 47 25 01 47

QUICK TRANSPORT har sin base på Klepp, sentralt på Jæren.

Ring og bestill på tlf 51 78 62 00

Når du trenger

ELEKTRIKERJENS B. LUNDE ELEKTRO

Lundegeilen 31, 4323 Sandnes51 67 32 12

EL ER

51 67 32 124323 SandnesLundegeilen 31,

ELEKTROLUNDE .JENS B

RELE

Vi henter og mottar

BILVRAK Off. godkjent bilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66 - også lørdagsåpent -

Du mottar ikke lenger varsel fra Statens Vegvesen. Finn ut når din bil skal på EU kontroll på www.mecacarservice.no eller send REGNR til 2282.

Vi utfører EU kontrollRask levering ved timeavtaleSmåfeil utbedres på stedetVi kan reparere alle feil og mangler

EU KONTROLL

ROVIK AUTO Hanaveien12-16, HanaTlf: 51 60 55 80, Åpningstider man, ons-fre: 07:00-16:00 tirs: 07:00-19:00

ROGALAND BILVERKSTEDMidtbergveien 2, ForusTlf: 51 80 07 90Åpningstider: man-fre: 08:00-16:00

VIBEMYR BILVERKSTEDNikkelveien 8, LuraTlf: 51 60 32 12Åpningstider: man-fre: 07:30-16:00

www.mecacarservice.no

BETAL NÅR DET PASSER! Rentefritt opptil 24 mnd.

ROVIK AUTO Hanaveien12-16, HanaTlf: 51 60 55 80, Åpningstider man, ons-fre: 07:00-16:00 tirs: 07:00-19:00

ROGALAND BILVERKSTEDMidtbergveien 2, ForusTlf: 51 80 07 90Åpningstider: man-fre: 08:00-16:00

VIBEMYR BILVERKSTEDNikkelveien 8, LuraTlf: 51 60 32 12Åpningstider: man-fre: 07:30-16:00

51 60 32 10

Kampanjemodeller

www.polarisindustries.com

NORDSJØVEIEN 520, KLEPPE

TLF. 51 42 01 20 / 907 95 390

STØRST UTVALG I 4-HJULERE!ÅPENT: HVERDAGER 09-15.30 • TORSDAG 09-19 • LØRDAG 09-13

Polaris Sportsmann 500EU-traktor m/hvite skilt

Den allsidige

EU-TRAKTOREN• Kjøring på vei

• Ingen års-/veiavgift

• Gratis bompasseringer

• Den eneste på markedet medstandard tilhengerstøpsel (7 polt)

• Lastekapasitet på henger

750 kg ved kjøring på vei

Vi mangler brukte Polaris ATV

- Gode innbyttemuligheter!

www.atv.as

RV51

0 BoreKirke RV

44

5,2 kmNord

sjøvn

.

KleppeATV

GÅRDEN

�

�

�

Beitepusser

Sprøyte

Sopekost

TEKST OG FOTO: TROND ANFINNSEN

OG TRUDE JENSEN

Jærmuseet jubilererDet er 25 år siden Høyland Bygdemusem i Sandnes tok initiativet

til å starte Jærmuseet. I dag har institusjonen stor faglig tyngde,

og med vitensenterene har et unikt stykke pionerarbeid sett

dagens lys.

Daglig leder Målfrid Snørteland harvært med helt fra starten, og gir oss

en grundig innføring i Jærmuseetshistorie.

5

TEMA JÆRMUSEET

TEMA FORTSETTER PÅ SIDE 7

Det går neppe en ukedag uten atminst en skoleklasse er innom deto vitensentrene, og dagen vi erpå besøk er intet unntak. Klassenvi møter har reist helt fra Moi forå besøke Vitenfabrikken iSandnes. Før de slippes løs iutstillingen har de laget et papir-diagram over stjernebildene. Detkan de vri på sånn at de ser hvilkestjernebilder som viser på hvilketider av året.

- Når kan vi se Orion? På vinte-ren eller sommeren?

Barna vrir på diagrammenesine.

- På vinteren, foreslås det frabarna.

- Riktig, slår senterets formidlerfast, og så bærer det inn til plane-

tariet for en videre studie av stjer-nene.

Skjønner sammenhengerI foajeen i første etasje møter viHelle Kristiansen. Hun forklarerlitt om metodikken ved vitensen-teret.

- Det handler om interaktivitet,og å lære ved å gjøre. Mange kanfå aha-opplevelser her som deikke får på skolebenken, og skjøn-ner sammenhenger. De skjønnerdet kanskje ikke på papiret, menforstår det når de ser det i praksis.Det ligger mange tanker bak hverav installasjonene i utstillingen.Det begynner kanskje som et”lekeapparat”, så skal det lite tilfør de begynner å stille spørsmålog ser sammenhenger, forklarer

Kristiansen. Hun sier videre atsenteret har undervisningsopp-legg for skoleelevene i ukeda-gene, og da det er litt mer fritt nårbarnefamilier besøker senteret ihelgene.

Tid til refleksjonOpplegget i planetariet er over, oggjengen fra Moi slippes løs påapparatene. Kine og Aleksandrasitter i hver sin rullestol, og sving-er på hjulene til de blir røde i top-pen. På en skjerm foran seg kande se hvem det er som ruller for-test. Kine vant, og de løper tilneste apparat. Kevin står og drar ien snor som får en stor ball i etsylinderformet rør til å løfte seg.Når han slipper så faller den store

ballen ned, og en liten ball spret-ter opp i taket.

- Vet du hvorfor den lille ballenhopper mot taket?

- Eh, nei, sier Kevin, og løpervidere.

Ikke alle har tid til refleksjon,men kanskje minnet om denneinstallasjonen kan bli koblet inn ien fysikktime som handler omlufttrykk, og så går det opp et lysfor Kevin. En av klassevenninne-ne til Kevin stiller seg opp, klørseg litt i hodet, og lurer på omdette kan ha noe med lufttrykk ågjøre.

Vann og bæsjEilin og Alida står og pumpermens de funderer over hvorforvannet kommer ut av kranen. Ved

siden av får Reynir seg en god lat-ter når han drar en kjempebæsjopp av toalettet. På plansjenunder står det at dette er så myeet menneske bæsjer i løpet av etår. Lille Synniva står også og stu-derer et toalett. Det er saget opppå langs, og viser hvordan vannetbeveger seg når hun trekker isnoren.

- Har du noen gang lurt på hvasom skjer i toalettet når du trek-ker i snoren?

- Eh, nei, sier Synniva beskje-dent.

Alise står og studerer et kart pået bord. På kartet er det mulig åstrekke en snor for å finne ras-keste vegen mellom to punkt.

- Hva har du lært i dag?- Jeg har lært om stjernebil-

dene. Jeg visste ikke når vi kunnese de forskjellige stjernebildene.Jeg visste om Karlsvogna fra før,og så lærte jeg navnet på noenandre stjernebilder også.

- Hvor liker du best å være, hereller i klasserommet?

- Her!!!, sier Alise uten å nøle.

Vil utvideTone Haugen forklarer bakgrun-nen til Vitenfabrikken:

En klasse har reist helt fra Moi for å besøke Vitenfabrikken i Sandnes. De har laget diagrammer som viser når på døgnet de forskjellige stjernebildene viser på himmelen.

Gøy å læreJærmuseet har vokst kraftig siden etableringen i 1985. Vitenfabrikkeni Sandnes og Vitengarden i Hå er ryggraden i institusjonen, og herdreier det seg om å lære ved å gjøre.

- Vi skal være et kom-petansesenter på real-fag og astronomi, og harveldig mye undervisningi både matte, fysikk ogkjemi.

6

TEMA

- Tidligere var det SandnesMuseum som lå her. Vi er fortsattmuseum, men nå er det et viten-senter i tillegg. Alt skal inngå idette bygget som ble reist i 2008.Vi skal ta vare på og formidleSandnes sin historie og den regio-nale industrihistorien. Vi er veldigfornøyd med å være kanskje denstørste avdelingen på Jærmuseet.Men vi skal bli ennå større medbyggetrinn nummer to, der vi skal

mange har årskort, sier Haugenfornøyd.

Supplement til skolen- Du snakket om ”vitenpedago-gikk”. Hva er det?

- Det går på at du skal konkreti-sere realfagene som jo ofte erabstrakte. Vi gjør det veldig kon-kret ved å knytte det til historien,og du får eksperimentere medkjente ting. På den måten så lærerdu både matematikk, fysikk ogkjemi på en annen måte enn iklasserommet. Dette gjennomsy-rer hele Jærmuseet, sier Haugen.

- Vitensentrene ble opprettetsom et supplement til skolenefordi en så at det stod dårlig tilmed realfagene i skolene. Vi fikkto priser i fjor for god pedagogikk.Ellers så er det sånn at vi påVitenfabrikken tar oss av deturbane og industrifaglige, så harVitengarden fokus på landbruketog det rurale.

- Finnes det noen undersøkelsersom viser den pedagogiske effek-ten av vitensentrene?

- Ja, Kunnskapsdepartementethar en undersøkelse som viste aten av fem valgte realfag på videre-gående som en følge av inspira-sjon fra et vitensenter.

Gigantisk brettspillPå Kvia i Hå kommune liggerVitengarden, Jærmuseets hoved-kvarter. I dag har garden fåttbesøk av en niende klasse fraNærbø ungdomsskole. Det er noeganske annet enn landbrukshisto-rie de skal få oppleve i dag. Detnyeste innslaget på Vitengardener nemlig et brettspill av storedimensjoner. ”Ei verd på spel”skal gjøre verdens urettferdighethøyst levende for elevene.Lærerne har allerede prøvd detut, og neste uke skal elevene hainternasjonal uke. FormidlerMagne Hognestad samler ele-vene på midten av det 250 m2store brettspillet, og instruererom spillets gang. Elevene blir deltinn i fire lag, oransje, rosa, blå ogrød. De får hver sin kjempebrik-ke, triller en svær terning, og skalså bevege både seg og brikkenrundt på de åtte feltene, som hverog en representerer FN sinesåkalte tusenårsmål. De forskjelli-ge oppgavene er laget slik at der-som laget triller en svart terning,og dermed blir et U-land, vilbetingelsene for å løse oppgavenvære langt hardere enn dersomde får hvitt på terningen, og der-med er et I-land.

Terning og tilfeldigheterEn liten kule med digitale tall tel-ler ned, og lagene får 20 minutt og15 sekund til å løse oppgavene.2015 er nemlig året FN har sattsom tidspunkt for å nå tusenårs-målene. Oransje lag starter, ogstiller seg opp foran et kart avAfrika. De får en rekke spørsmålpå en skjerm, og skal trykke pårett alternativ på kartet. Det gårveldig fort unna, og laget sikrerseg et poeng. Så henter de enliten bit av et puslespill, og heng-er opp på sin tavle, triller terning-en, og beveger seg til neste felt.Elevene er helt oppslukt, og detgår unna i en voldsom fart. Debygger skoger, pleier spedbarn,bygger hus som så blir rammet avjordskjelv, stopper epidemier,

fokusere på den historiske delen.Vi har løpende kontakt meddepartementet, og håper at vi iløpet av den neste femårsperio-den skal få finansieringen påplass, sier Haugen optimistisk.

- Utvidelsen vil ikke vise utven-dig sånn som det ligger i dag. Vivil utvide inn i Solavegen 10, mendet trengs en rehabilitering i dennordre fløyen. Vi skal også ha

vitenpark der som parkeringen eri dag.

Godt besøktDet er realfagene som står i sen-trum i Vitenfabrikken.

- Ja, vi skal være et kompetanse-senter på realfag og astronomi, oghar veldig mye undervisning ibåde matte, fysikk og kjemi. Detvi er mest kjent for er våre inter-aktive utstillinger. Det er lek og

moro, og vitenpedagogikkengjennomsyrer hele museet. Vi tarimot mange skoleklasser i løpetav et år.

- Hvordan er besøkstallene?- I 2009 hadde vi sytti tusen

besøkende. - Så det har vært en suksess? - Ja, en kjempesuksess. Det er

også mange besøkende i helgene,både turister og lokalbefolkning.Det er også mye gjenbesøk, og

Elevene fra Moi kan strekke en snor over et kart for å finnekorteste avstand mellom to punkt.

Vitenfabrikken i Sandnes ble åpnet i 2008, og må være enav de virkelig heldige arkitektoniske historiene i byen.Innholdet i bygget skal sørge for a-ha-opplevelser innenrealfagene.

Synniva finner ut hva som egentlig skjer inni toalettet når huntrekker i snoren.

Elever ved Nærbø Videregående skole forsøker å stoppe epide-mier i den tredje verden.

7

JÆRMUSEET

TEMA FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

fanger flyvende ”mat”, forsynersykehus med vann, og fører klo-akken gjennom slummen tilelven. Lærer Hanne CecilieEllingsen betrakter det hele, oger kjempefornøyd med opplegget.

- Her får de virkelig kjenne detpå kroppen når de må gjøre alledisse oppgavene, sier hun.

Alvoret i spillet- To minutt igjen! Ett minutt igjen!Tretti sekund! Tjue sekund! Ti!Stopp!!!

Hognestad stopper spillet, ogbeordrer alle lagene tilbake tilstartpunktet i midten. Tjue minuttog femten sekund har gått, og enav elevene uttaler:

- De tjue minuttene var raske!På de fire tavlene begynner det

å avtegne seg fire bilder.Hognestad forklarer:

- Hva ser dere på den grønnetavlen?

- Et klasserom?- Ja, det er et klasserom i et U-

land. På bildet ved siden av serdere at det er nitti elever og enlærer i det klasserommet. Et avmålene til FN er at alle skal få enskikkelig skolegang, forklarerHognestad, mens elevene følgeroppmerksomt med.

Han går videre gjennom deandre tavlene. Den oransje tavlenviser en gutt som henter vann fraen brønn. De hygieniske forhol-dene rundt brønnen er ikke tilta-lende, og Hognestad forklarer atmange mennesker bor i slummer,altså byer som ikke er planlagte,og ikke har skikkelig vannforsy-ning. Den blå tavlen viser et litebarn som får vaksine, og på denrosa tavlen kan vi se nærbilde avet målebånd rundt armen på enunderernært seksåring.

Den yngre landbrukshistorienMens elevene får fordøye opple-velsene av spillet, går vi opp tiladministrasjonen i Jærmuseet.Der møter vi institusjonens lederMålfrid Snørteland. Hun har værtmed helt fra starten, og kan der-for forklare inngående hvordandet hele startet:

- Jærmuseet ble etablert som etfellesprosjekt i 1985. Drivkraftenvar Høyland Bygdemuseum iSandnes. Dette var det eldste ogstørste museet, opprettet i 1931,og det var det som hadde mestmuskler. Det var avgjørende atfemtenåringen Stein Sægrov kominn i styret. Han er i dag avde-lingsdirektør iKulturdepartementet. Han ognoen kamerater var opptatt av ågjøre noe med den nyere land-brukshistorien, altså den mekani-serte historien som var knyttet tildet moderne landbruket. I regi avRogaland fylkeskommune begyn-te en da med en innsamling avgamle landbruksmaskiner, somtraktorer, såmaskiner, tresker-verk, og grunnlaget for en sam-ling som pekte ut over de snevregrensene til bygdemuseene blelagt.

Samling som startkapital- Det var på denne tiden en deldiskusjoner om museumsveseneti Rogaland. Du hadde StavangerMuseum, Dalane Folkemuseum,Karmsund Folkemuseum, ogRyfylke Museum kom på begyn-nelsen av åttitallet. Det var altså

regionmuseum i alle de fire andreregionene, og Jæren ønsket der-for også et regionsmuseum. Detvar som sagt HøylandBygdemuseum som tok initiati-vet, og samlingen av gamle land-bruksmaskiner ble gitt til detnystartede Jærmuseet som enstartkapital. Helt fra starten vardet en diskusjon om museet bareskulle dekke landbrukshistorien,eller om den skulle dokumentereden generelle kulturhistorien påJæren. På stiftelsesmøtet ble detbestemt at vi skulle starte medlandbruket, så kom jo det andreetter hvert, forklarer Snørteland.Det er kommunene Randaberg,Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp,

Time og Hå som står bakJærmuseet, og institusjonen erorganisert som en stiftelse.

Stor reform- Allerede i begynnelsen av sam-arbeidet ble det etablert en tankeom at de forskjellige kommuneneskulle ha en fordeling, med sjø-fart i Randaberg, industri iSandnes, og håndverk i Gjesdal.Når vi fikk sammenslåingen avmuseer for ti år siden, så var detnaturlig at den nye avdelingen iSandnes skulle ta seg av industri-historie. Og når vi nå legger nyeplaner for Tungenes, så er detnaturlig å bygge opp et maritimt

vitensenter med et fokus på sjø-bruk og kystkultur.

- Hva mener du med ”sammen-slåing av museer for ti år siden”?

- Staten pleier jo med jevnemellomrom å lage utredninger.For femten år siden så kulturpoli-tikerne at museumsstrukturenvar lite hensiktmessig. Det varmange små museum. Dersom enskulle få mer profesjonellemuseum, så måtte vi få størreenheter med mer kompetanse.Derfor ble museumsreformenlansert i 1999, og en har bruktomtrent ti år for å gjennomføreden over hele landet, forklarerSnørteland.

- Jæren var tidlig ute, ogSandnes og Hå tok initiativ til atJærmuseet skulle overta driftenav flere små museum i bådeSandnes, Gjesdal, Klepp ogRandaberg. Nå står vi på trappenetil å overta de siste museene iSola kommune. Jærmuseet haraltså fått stadig nye avdelinger iregionen det siste tiåret. En stor-tingsmelding i fjor oppsummerteat den store strukturreformen varover for denne gang. Tallet pånorske museum var da redusertfra fem-seks hundre til rundtsytti, altså de som mottar støttefra Kulturdepartementet.

- Har reformen bidratt til forbe-dring?

Med dårlige byggemateriale til rådighet skal dette laget bygge flest mulig etasjer før jordskjelvet bryter løs. Ingen etasjer blir stående igjen

Når vi fikksammenslåing-en av museerfor ti år siden,så var detnaturlig at dennye avdelingeni Sandnes skul-le ta seg avindustrihisto-rie.

8

TEMA

- Ja, i all hovedsak. Noensammenslåinger kan nok diskute-res, spekulerer Snørteland, utenat hun vil gå mer i detalj.

Pioner på vitensenterDe to vitensentrene skiller seg utfra resten av Jærmuseet både istørrelse og innhold.

- Hva er egentlig et vitensenter?Snørteland svarer på spørsmå-

let ved å gå en del år tilbake i tid: - På slutten av nittitallet fikk vi

gjennomslag for å bygge en nyutstillingshall. Vi drev da en gardher med mye aktiviteter.Utfordringen var å få aktivitetogså inn i utstillingen. Se på hvor-dan et museum ofte er: Et nokså

dødt sted der du går rundt ogleser tekster, og ikke må snakkefor høyt. Vi ville ikke ha det slik,og lanserte noen tanker som varganske nye på den tiden. Vi reisterundt i Sverige og i Europa ogkikket på det som heter ScienceCenter, eller teknologi og viten-skapssenter i Sverige. Vi så at detgikk an å kombinere utstillingermed aktivitet og eksperimenter.Dette var nokså nytt i Norge, ogfor så vidt også i Europa. Et viten-senter er i utgangpunktet et popu-lærvitenskaplig opplevelsessen-ter med interaktiv formidling.Publikum gjør eksperiment derde får forståelse for fysiske loverog realfagsfenomen. Men de

vitensentrene vi besøkte var ikkespesielt forankret i sin region,med unntak av senteret i Luleånord i Sverige, der de hadde tattutgangspunkt i gruvedrift, treva-reindustri og vannkraftproduk-sjon. Ellers var vitensentrene oftebygd på løsrevne eksperimenter.Vi fant ut at vi ville bruke viten-sentermetodikken, og kombineredet med å fortelle historier omJæren. Vi sendte en søknad tilKulturdepartement i 1998 der vipresenterte pilotprosjektet, og

det falt i god jord. Derfra fikk vielleve millioner kroner til å byggevitensenteret, forklarerSnørteland.

Teorien om læringFlere teoretikere innen pedago-gikk har påpekt at vi er forskjelli-ge med tanke på hvordan vi tar tiloss lærdom. Snørteland trekkerblant annet fram amerikanerenHoward Gardener som er kogni-tiv psykolog. Han er mest kjentfor sin teori om at vi har forskjelli-

ge typer intelligens, og derfor føl-gelig lærer på forskjellige måter.Et annet sentralt navn er JohnDewey som er viden kjent i peda-gogiske kretser for utsagnet”learning by doing”. Det fulleutsagnet til den amerikanske filo-sofen og psykologen var egentlig”learn to know by doing and to doby knowing”. For Dewey var detav grunnleggende betydning atundervisning ikke skulle værebelæring av døde fakta, men atferdigheter og kunnskaper skulleintegreres i elevenes liv som per-soner, medborgere og mennes-ker.

Per i dag er det åtte vitensenteri Norge som får støtte fraKulturdepartementet. Vitensen-teret i Bergen, Vilvite, har sekre-tariatsansvar, og lederen i sente-ret, Svein Anders Dahl, er lederfor Foreningen for vitensenter iNorge.

n etter naturkatastrofen, og laget må bevege seg videre uten poeng.

Jærmuseets leder, MålfridSnørteland, forteller historienbak både Jærmuseet og viten-sentrene. Hun har vært medhelt fra starten, og kjennerderfor godt til både detaljeneog de store linjene.

Plant en skog, og få ett poeng. To skoger gir to poeng, og treskoger gir tre poeng. Her gjelder det å samarbeide godt.

Erwin Schrødinger lanserte tankeeksperimentet Schrødingerskatt, som visstnok skal vise at kvantefysikken er ufullstendig.Tankeeksperimentet handler om en katt i en eske, og det kre-ves både litt tid og en smule realfaglig tankekapasitet for åforstå det.

9

JÆRMUSEET

TEMA FORTSETTER PÅ SIDE 11

10

NORESTRAEN

- i tarer og smil

TOR M. SIMONSEN

.Jack Rostøl og Ingeborg Anzjøn

- ennå marr gamle, friske minne fra Sandnes

Ei teEi te

Hytteliv i RiskaBRIT SISSEL TODNEM (RED.)

BYENS UTVALG I LOKALE BØKER

Bokhandelen for lokal litteratur

Langgaten 6Tlf. 51667677

Jan G. NødlandSertifisert termograførTlf.:90 54 19 66e-post:jantt@lyse.net

Termografering og lekkasjetestav boliger

Boligkjøp?? Sjekk om huset er tett før du kjøper.

Selge hus? Dokumenter hvor tett huset er – godt

salgsargument.

Trykktest av bolig med enkel rapport. Fra kr. 3000,-Termofotografering med enkel rapport. Fra kr. 3000,-

Har du en boligdrøm?Våre fagfolk gir degprofesjonell hjelp gjennomhele byggeprosessen

• Tomtebefaring og tilpassing av hus• Byggesøknad og saksbehandling• Rådgivning innen fi nansiering• Byggeledelse

Velkommen til vårt kontor for informasjon og en hyggelig boligprat!

Rogaland og Vest-Agder -Tlf 950 77 441 www.hedalm-anebyhus.no

ww

w.d

mt.n

o

Din boligdrøm – vår stolthet

Se også vårNYE boligkatalog!

Din boligdrøm – vår stolthet

bli virkelighetLa din boligdrømLa din boligdrøm

bli virkelighet

• Montering

• Reparasjon

Hei! Du har vel tenkt på å bestille

bunadsmontering til neste år?

Jeg har fortsatt tilbudet: Kr 500,- i

avslag samt en bunadspose. Tilbudet

gjelder for montering før jul 2010

Åpningstider:

Mandag- onsdag- torsdag: 10-15

Tirsdag: 12-18, Fredag og lørdag: stengt

Bodil Engedal

Fjellveien 4 , 4328 Sandnes

Tlf. 51 62 37 00 • Mob: 970 86 097

Bodil Engedal

- fagbrev i kjole- og draktsøm

Influensavaksinener kommet!

Vi tilbyr vaksinering på arbeidsplass etter avtale!

Telefon 51 70 94 94

Ingen timebestillingTimebestilling ikke nødvendig

Dato Kurs Kl. Kursdager

Haakon VIIs gate 14306 SandnesTlf. 51 62 45 42team.no/skolen

20.10 Klasse B: Teorikurs 1600 Onsdag25.10 Sikring av last 0800 Mandag02.11 Førerkort: E del 1700 Tirsdag + torsdag 04.11 Info + grunnkurs 1700 Torsdag12.11 ADR Grunnkurs 1600 Fredag, lørdag og søndag16.11 YD - Komprimert grunnutdannelse: 0800 Mandag - onsdag - fredag

140 t / 187 t a 45 min. (kan bli endret)16.11 Info + grunnkurs 1700 Tirsdag18.11 Førerkort C1/D1 1700 Torsdag og tirsdag18.11 Førerkort C/D 1700 Tirsdag og torsdagK

UR

S

DET FINNES FORTSATT FLERE UNNTAK FRA KRAVENE I EU’S NYE SJÅ-FØRDIREKTIV. EKS.: BOBILER, BRANNBILER, AMBULANSER, BILER TILEGEN TRANSPORT M.FL. - KONTAKT OSS FOR MER INFORMASJON.

Jærmuseets øvrigeanlegg

Science CircusEt omreisende vitensenter, somreiser til grunnskoler i Rogaland,Sogn og Fjordane, Hordaland ogAgder-fylkene for å vekke oginspirere barns nysgjerrighetrundt vitenskap.

Tungenes fyr, RandabergTungenes er Jærens nordligstepunkt, og i 1828 ble det etablert etfyr her som skulle lede båttrafik-ken trygt inn til Stavanger undersildefisket. Fyret gjennomgikkflere utbygginger, den siste i1959, før det ble nedlagt i 1984.Anlegget ble fredet i 1998, og er idag et kystkultursenter. Det erflere utstillinger på anlegget,blant annet kan man se hvordanfyrbøteren og hans familie haddedet her på 1930-tallet.

Tungenes fyr er en del avKystverkmusea og eies avRandaberg kommune, menJærmuseet har det museumsfagli-ge ansvaret.

Åpningstider:23. august – 28. novemberSøndag 12:00 – 16:00

Flyhistorisk museum, SolaFlyhistorisk museum, Sola(FMS) ble etablert i 1984 av engruppe flyentusiaster, og har nåmer enn 30 fly i forskjellige stør-relser, både militære og sivile, tilutstilling. I tillegg til flyene, finnesdet også noen mindre temautstil-linger som tar for seg luftfartshis-torie, samt interaktive installasjo-ner med ”luft” som tema. Det eren privat stiftelse, og mye avarbeidet blir gjort av frivillige.FMS har samarbeidet medJærmuseet siden 1997 gjennomen konservator som er ansatt hosJærmuseet, og har museumsfag-lig arbeid ved FMS som sitt vik-tigste arbeidsfelt.

Åpningstider:26. april – 29. novemberSøndag 12:00 – 16:00

Limagarden, GjesdalLimagarden er et gammelt gård-stun med bygninger fra perioden1800-1939, som stammer fra dengang det bodde mennesker herog drev gården. Bygningenehuser hele samlingen til GjesdalBygdemuseum, men er også enmiljøutstilling i seg selv.Limagarden ble testamentert tilGjesdal kommune i 1985, men

Jærmuseet har hatt driftsansvaretsiden 2004.

Åpningstider:27. september – 1. maiStengt

Grødaland, HåGrødalandstunet er et gammeltjærtun med bygninger fra 1700-og 1800-tallet, og viser hvordanfolk levde på 1800- og 1900-tallet.Anlegget tilhører HåBygdemuseum, men Jærmuseethar hatt driftsansvaret siden 2002.

Åpningstider:27. september – 1. maiStengt

Haugabakka, KleppDet gamle jærhuset påHaugabakka ble bygget i 1852, ogvar det første skolehuset i Klepp.Det har, etter en restaurering i1993, fått tilbake sitt opprinneligeutseende og her finner man over1000 gjenstander på utstilling.Anleggets andre hus ble bygget i1906, på østre Håland, og flyttet tilHaugabakka i 1986. Også her erdet utstillinger. Anlegget tilhørerKlepp Bygdemuseum, menJærmuseet har hatt driftsansvaretsiden 2006.

Åpningstider:10. oktober – 14. novemberSøndag 13:00 – 16:00

Varden sjøredningsmuseum,HåJærkysten har vært en fryktetstrekning for sjømenn oppgjennom tidene. I tidsrommet1854 – 1897 ble det opprettet sekssjøredningsstasjoner langs dennekysten. I 1977 ble fem av dem lagtned, og Varden sjøredningsmu-seum ble åpnet med det formål åfortelle historien til redningsar-beidet langs kysten av Jæren.Museet ligger på området tilOgna Camping.

Åpningstider:Etter avtale.

Gjesdal Ljåfabrikk, GjesdalGjesdal Ljåfabrikk ble bygget i1901, og er trolig Norges enestebevarte av sitt slag. Fabrikken vari drift til 1936, og ble restaurert i1988. Den er i privat eie, menJærmuseet, i samarbeid medGjesdal kommune, har ansvar fordrift og vedlikehold.

Åpningstider:Etter avtale.

Vistnestunet, RandabergVistnestunet er et gårdsbruk fraslutten av 1800-tallet, beståendeav heimehus, eldhus og låve.Heimehuset, bygget i 1875, erinnredet med interiør og gjen-stander samlet inn i Randabergkommune, fra forskjellige perio-der. Låven, fra 1874, huser går-dens dyr. Eldhuset, bygget av grå-stein i begynnelsen på 1900-tallet,brukes i dag til små gruppebe-søk. Anlegget ble en del avRandaberg Bygdemuseum i 1976,da Arthur Vistnes ga tunet tilRandaberg kommune. Jærmuseetovertok driftsansvaret i 2009.

Åpningstider:Etter avtale.

Linn (t.v.), Kevin og Malin storkoste seg i vitenfabrikken sammen med resten av klassen fra Moi.

11

JÆRMUSEET

SISTE TEMASIDE

12

- For meg var detviktig at Nokas bleen moralsk forsvarligfilm, og det synes jegden har blitt, sierskuespiller FrodeWinther. Han spillerden drapsdrømteraneren Kjell AlrichSchumann.

Jeg møter 36-åringen utenfor DenNationale Scene i Bergen.Winther er høstlig og lettere dra-matisk kledd, i en sofistikert svartduffelcoat, som matcher mørkesko og solbriller, og gir assosia-sjoner til en gangster. På slep harhan to reise-kofferter. - Først erdet teaterprøver på Blodig alvor,og så må jeg løpe til flyet, smilerhan.

- I kveld skal jeg være med påNokas-premieren i Stavanger. Påmobilen hans tikker det inn mel-dionger med gode tilbakemel-dinger fra presse og privatperso-ner for rollen som Schumann. -Det er veldig hyggelig. Jeg skalikke nekte for at jeg har værtspent på anmeldelsene. Heldigviser de fleste positive. - Det virkersom om de som ikke liker filmenhadde forventet en rendyrketactionfilm. Men det er jo nettopphele poenget at det ikke skal væreen slik film, mener Winther,

Krevende rolleÅ spille den drapsdømteSchumann har vært litt av enHercules-oppgave som skuespil-ler.

- Det har vært krevende påmange måter. Rollen har lite kjøttpå benet. Dialog er det ikke myeav. I store deler av filmen er jegdekket til med maske. Det åskape en troverdig karakter meddet utgangspunktet og så kort tidpå lerretet, har vært veldig utfor-drende, sier Winther, som hoved-sakelig jobber som teaterskue-spiller på DNS. Rollen som

Schumann er den største film-rol-len hans så langt. Fremover håperhan å kombinere både film og tea-terroller. Men det er krevende.

- Teater planlegges to år i for-veien, mens film-roller kan man fåen uke i forkant. På grunn av minjobb på teateret har jeg dessverremåtte takke nei til noen roller, sisti Tomme Tønner 2, sier Winther.

Snakket med SchumannSom en del av forberedelsenesnakket han også med den draps-dømte Schumann i fengselet.

- Jeg møtte ham sammen medmanusforfatteren. Men jeg kom-mer aldri til å fortelle hva vi snak-ket om. Det blir mellom meg ogSchumann, sier han litt kryptisk.

- Egentlig var det mest som etintervju, og det var i all hovedsakSchumann som hadde ordet. Detvar ikke slik at jeg ble kjent medham, eller at vi ble venner. Måletmed møtet var å finne ut detaljerom Nokas-ranet, understrekerWinther.

Fryktet spekulativ filmDa Winther ble tilbudt rollen iNokas-filmen var han litt betenkt

på å ta rollen som en avNorgeshistoriens mest profilertekriminelle.

- Jeg følte at dette må gjøres påden rette måten, og at det ikkeskulle bli en spekulativ film.Produsent Jan Aksel Angeltvedtog regissør Erik Skjoldbjærg for-sikret meg om at det skulle bli enseriøs film om ranet, og det synesjeg de har lykkes med, sierWinther, og fortsetter:

- I begynnelsen var jeg også itvil om de tragiske hendelsenevar for nært i tid til at vi kunne tadet med på film. Men som produ-senten sier: Hvis ikke nå, når da?Skal man vente ti-femten år? Nårman skal lage et samtidsdrama,er det viktig at det gjøres mensfolks interesse for saken er der.Det har gått seks og et halvt årsiden Nokasranet nå. De første fil-mene om 911-dramaet kom joallerede etter noen få år.

Nødvendig nakensceneI en av de første scenene i Nokasser vi Frode Winther i rollen somSchumann dusje seg selv lengeog grundig og med tilhørendeintimvask noen timer før ranet.

- Jeg har overhodet ikke pro-blem med å gjøre en slik naken-scene på film. Scenen er der for åvise at han tar bort alle potensiel-le DNA-spor, så det var også nød-vendig å vise meg dusje naken.Foran et publikum på fire hundrepå Den Nationale Scene har jegfølt meg mye mer eksponert. Slikvar det da jeg spilte StanleyKowalski i En sporvogn tilbegjær.

Som teater-skuespiller harWinther gjort alle sjangere og defleste typer karakterer.

- Jeg har spilt både dyr i barne-forestillinger og mer kompleksekarakterer. Jeg elsker å variere,men jeg er mest tiltrekt av å gjørebad-guys-rollene. De er mer spen-nende, bedre skrevet, dypere ogmer mystiske, avslutter skuespil-leren.

AV NILS GJERSTAD

Møtte Schumann i fengselet- Egentlig var det mest som et intervju, og det var i all hovedsak Schumann som hadde ordet. Det var ikke slik at jeg ble kjent med ham, eller at vi ble venner, sierFrode Winther, som spiller den drapsdømte raneren Kjell Alrich Schumann i NOKAS-filmen.

FOLK& FE

13

SPØR OSS OM PRIS PÅVINDUER!

LAGERVINDUER ÷45%BESTILLINGSVINDUER ÷40%OGSÅ GODE TILBUD PÅ

INNER- OG YTTERDØRER!BYGGMARKED

www.fladen.noROALD AMUNDSENSGT. 113, SANDNES

Tlf. 51 62 25 39 • Email: fla2@online.no

SØNDAGS-

ÅPENTSØNDAG

S-

ÅPEN

T MOISKINNUTSALGHøstens nyheter er på plass!

Ta turen til Moi og få skinnjakke til knallpris

Priseks.:Kort damejakke, mykt lammeskinn

veil. kr 2490,- Nå kr 1190,-Kort herrejakke, geit

veil. kr 2690,- Nå kr 1190,-Skinnvesker fra kr 300,-Restestativ m/opptil 80% reduksjon i pris+ mye, mye mere

NB!Alle priser fra 30–70% lavereenn veil. pris.

ÅPNINGSTIDER: mandag–onsdag 10–16torsdag–fredag 10–18

lørdag 10–15søndag 13–17

Tlf 51 40 12 00

BESTUTVALG

BEST

PRIS

14

Gamleveien 874315 SANDNES

Tlf. 51961240 Fax 51961251

www.commentum.no

Jack Rostøl og Ingeborg Anzjøn

- ennå marr gamle, friske minne fra Sandnes

Ei teEi teEnnå marr gamle, friskeminne fra Sandnes!”Ei te” e den andra bogå Jack Rostøl skrive om Sandnes å sånn

an huske byen. I tillegg te friske historia så krydran det heila me

interju av enn rekke kjende personligheda. Folk så ”adle” vett

kem e.

I lighed me ”Ei me alt” e åg denne bogå skreven på forfattaren

sin sandnesdialekt. Dette e ei bog der lesarane vil huska seg

gått ijenn om koss det enn gång va, å dar vil ganske sikkert ver

goe, gamle, men alligavel friske minne så vil dokk opp hos

lesaren.

Dar e møje så har forandra seg i Sandnes, men dar har

kommt møje nytt kjekt åg. Det må me ikkje glømma…

Kr 298,-

HOBBYKOKK ARVE SERIGSTAD

Veien til kvinnens hjertegår gjennom magen

Veien til kvinnens hjertegår gjennom magen

EN KOKEBOK FOR ROMANTISKE MANNFOLK

Veien til kvinnens hjerte

går gjennom magenHobbykokk Arve Serigstad presenterer en

kokebok for romantiske menn. Lag et bedre

måltid til deg og din kjære!

Kr 348,-

Hytteliv i RiskaBRIT SISSEL TODNEM (RED.)

Hytteliv i RiskaRiska historie- og museum-slag tar en grundig titt påfenomenet "hytteliv" i sinnyeste bok. Bydelen huserden største "hyttepopulasjo-nen" i Sandnes, og dette er ut-gangspunktet for boken"Hytteliv i Riska".

Kr 198,-

MITT KJÆRE

Stavanger

HANS JAKOB ANDREASSEN

Mitt kjære

StavangerDenne boka er en reportasjefra en svunnen, men viktig tid.Barn og unge av forfatterensgenerasjon fikk en spesielloppvekst, ikke bare under ogetter krigen, men også før.“Mitt kjær Stavanger” byr påskildringer fra slutten av 30-og begynnelsen på 40-tallet.

Kr 298,-

Andrebøker av

JackRostøl:

NY BOK FRA

JACK ROSTØL!

Jack Rostøl og Ingeborg Anzjøn

Revidert utgave, med fire nye historier og ett nytt dikt

LOKALE JULEGAVETIPS FRA COMMENTUM FORLAG

15

Gamleveien 874315 SANDNES

Tlf. 51961240 Fax 51961251

www.commentum.no

BLOD OG TÅRER- historien om sovjetiske krigsfangerog sivile tvangsarbeidere i Rogaland1941 - 1945

ATLE SKARSTENMICHAEL STOKKE

Sovjetiske krigsfanger ogtvangsarbeidere i RogalandTusenvis av sovjetiske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere

ofret blod og tårer for den tyske okkupasjonsmakten i Roga-

land. Mange ga livet. Denne boken gir et samlet bilde av gru-

somhetene som utspant seg fra de første fangene ankom fylket i

1941 og fram til freden i 1945. Linjene trekkes også fram til i dag,

hvor rogalendinger har holdt kontakten med sine russiske ven-

ner.

Atle Skarsten og Michael Stokke har gjort et imponerende ar-

beid. Resultatet er blitt en bok i stort format, på 320 sider, med

svært mange bilder som aldri har vært publisert tidligere.

Kr 348,-

NORESTRAEN- i tarer og smil

TOR M. SIMONSEN

.

Norestraen - i tårer og smilMye er forandret på Norestraen i løpetav et par generasjoner. Bydelen vil troligfortsatt stå i forandringenes tegn imange år framover. Tor M. Simonsentar oss med på et tilbakeblikk på Nore-straen - presentert gjennom en rekkeanekdoter om folkene som bor og harbodd på stedet.

Kr 298,-

INCUBOSTIG ELLINGSEN

THRILLER

IncuboSpennende thriller med ut-gangspunkt i et lokalt miljø.Terrorister truer med å slå tilmot mål i Stavanger. Samtidigskjer en rekke mystiske døds-fall. Politietterforsker BjørnBerner må nøste trådenetilbake til krigens dager for åkomme til bunns i gåten.

Kr 298,-

ENGWALL PAHR-IVERSEN � KJELL PAHR-IVERSEN (ILL.)

Sangen fra

HillevågEngwall Pahr-Iversen fortellerom oppveksten i Hillevåggenerelt, og livet i hans hjem -preget av to dominerendebestemødre - spesielt.

Kr 298,-

Andrenyheter:

STORVERK OM

RUSSERFANGENE

LENE SIMONSEN

NATURLIG FRI FOR GLUTEN NATURLIG FRI FOR GLUTENFRI FOR SUKKER

NATURLIG FRI FOR GLUTENFRI FOR SUKKERFRI FOR MELK

50 OPPSKRIFTER TIL BEDRE HELSE

DE GLADE60-ÅRENE

PER JOHNNY THORESEN

- OM KRUTTRØYK OG ANDREPÅFUNN PÅ 1960-TALLET

LOKALE JULEGAVETIPS FRA COMMENTUM FORLAG

16

NÆRINGS-LIV

Lura-gutten Kennethtvan der Meulen fikknærmest hakeslippda han en dag forsnaut et år sidenkom ned til Sandneshavn. Plutselig haddehan en konteiner fullav klær fra Kina ifanget. Alle med egetdesign, og merketBora-Bora innbro-dert.

Det var faren som ringte fraarbeidsplassen ved havnen og saat varene hadde kommet. Dahadde van der Meulen i all still-het, uten å fortelle det til noen,brukt et helt år på å bygge segopp et kontaktnett i Kina. Seks-syv måneder tidligere hadde hanstiftet et aksjeselskap. Nå stodhan altså foran halvannet tonnmed klær, og tenkte:

- Hvordan i alle dager skal jegbli kvitt dette?? Klærne kom påmarkedet i februar, og nå er lage-ret tømt, sier van der Meulen for-nøyd.

Selv har han på seg en svarthettegenser med logoen designetinn i øynene på en hodeskalle, ogkjører svart Golf med den ferskelogoen godt synlig på bredsidene.

Hardt arbeidSelv om merkevaren har fått en”flying start”, er det langt fra slikat skuta flyter på egen hånd. Den

ung gründeren kjenner nærmestikke til begrepet ”fritid”, og måhelst jobbe døgnet rundt for å fået fotfeste i den tøffe bransjen.Han skal nemlig også få tid til stu-diene som arkitektstudent, i til-legg til lagerjobben på IKEA. Hanforteller litt om hvordan arbeidetmed å få varene ut foregikk:

- Jeg hadde snakket litt medRoy Andersen som har butikkenSkratch på Madlatorget. Han villeta inn klærne, og var den første ipilotprosjektet vårt. Så fikk viklærne inn på Jovial.no. Det ernoen Sandnesfolk som drivermed longboard og klær. Og jegkom meg inn på surfshopen påBorestranden, sier van derMeulen.

Kraftig sponsingEt av de sentrale stikkordene tilBora-Bora er sponsing.

- Vi har vært veldig intense medå komme inn lokalt, og sponsetkraftig på alle events vi kan, ogbygget opp et veldig godt nett-verk. Vi er fast sponser av JærenBoardriders som har syv årligekonkurranser. Vi arrangerte som-merfesten på Bore og ga bort gra-tis surfekurs, hadde livekonsert,miniramp-, longboard og surfe-konkurranse, sammen medJovial, Surfshop, Ocean andEarth, og skateboardbutikkenKick på Bryne.

- Så markedføring er alfaomega?

- Ja, det er det viktigste, det erder vi satser alt. Det er en ganskedyr prosess. Det er ikke først ogfremst klærne som koster. Detaller meste går i å delta, væresponsorer, reise til events og viseoss fram, forklarer van derMeulen.

Forskjellige teamForretningsmannen er selv enaktiv surfer, og tanken var iutgangspunktet at Bora Boraskulle være et surfemerke.

- Men det spredde seg fort, ogomfatter nå større grupper. Vi harutviklet oss med egne teaminnenfor både ski, snowboard,surfing, skating, dirtbike, trial-sykling og wakeboard. Heledenne kundegruppen bruker jolitt samme type klær. Men vi vilogså at merket skal bli mer all-ment godkjent. I dag ser du gjer-ne en mann på 45 år som går medgenser fra Billabong. Dette er etgammelt australsk surfemerkesom nå har blitt allment aksep-tert, og det er det vi også ønsker.Det er jo en behagelig stil, medhettegensere og greier. Vi serallerede i dag at vi har mangekunder som ikke nødvendigvisdriver med noen av de sportsgre-nene vi sponser. Jeg tror de flestesynes surfing er kult, eller i hvertfall interessant, spekulerer vander Meulen.

Populære klistermerker- Jeg har forstått det sånn at klis-termerker er viktige i markedsfø-ringen?

- Ja, det er egentlig ganske sykt.Vi har delt ut på events, på skolerog under mange omstendigheter.

Vi har en surfeinstruktør som rei-ser rundt og deler ut på skoler, påkonkurranser og på fester. De toførste månedene forsvant overseks tusen klistermerker. Folk ersom gribber når gjelder klister-merker, slår van der Meulen fastmed et smil, og fortsetter:

- Noen fra teamet vårt var påBali og surfet. De lokale stjalmasse klistermerker fra oss. Dedigget det. Det var en som haddeen nyoppusset båt, og hadde klis-tret merkene rundt hele båten.De var også klistret opp rundt altpå hele baren på hotellet haneide.

- Hvordan oppstod navnet BoraBora?

- Bora Bora er navnet på en øy iStillehavet, og det har alltid værtmitt paradis på jord. Jeg har aldrivært der, men har alltid drømt omå dra dit. Navnet klinger ogsågodt synes jeg, og det har en finbetydning.

- Hva betyr det?- Jeg har hørt en del forskjellige

tolkninger, og en av dem er ”før-stefødt”. På Portugisisk tror jegdet betyr noe slik som ”Go GoGo!!!”

Kanskje ikke så dum den dersiste betydningen med tanke påinnsatsviljen til den unge gründe-ren fra Sandnes.

AV TROND ANFINNSEN

Selv om Bora-Bora startet opp som et skate- og surfemerke, ønsker gründeren å nå ut til et langt større publikum med sine klær. Han viser til at det Australskesurfemerket Billabong i dag bæres av folk langt utover surfesegmentet.

Lokalmerkegründer

Det er ingenting i vegen med imaget til merkevare-gründerKennetht van der Meulen. Med logoen godt klistret utoverlangsiden på sin stilige Golf signaliserer han både selvtillit ogvilje til å nå ut. Det har han da også gjort på relativt kort tid.

17

OUTLETSKANDINAVIAÅpner i Sandnes 28.10.2010

MERKEVAREUTSALG opptil 80% avslag hele året!Adidas, Nike, Kappa, DC, Ed Hardy, Calvin Klein, Fila, Umbro, Stormberg, Triathlon m.m.

Oalsgate nr 1, SANDNES(Gamle Magnar Eikeland Bygget)

ALT AV TRENINGSTØY

÷50%TRIATHLON FLEECE – NAVY, RØD,

LYSE-/MØRKEBLÅ, FØR 599,-

nå199,-MUNK DUNJAKKE

FØR 2195,-

nå1250,-TRIATHLON VANN-/VINDTETT

SORT/HVIT, FØR 998,-

nå 399,-

149,-149,-

KALA

VISE

N

TRIATHLON

18

SIMPLY CLEVER

Stort utvalgav brukte og nye biler hos din Skoda-forhandler

Bruktbiler leveres med:• Garanti • Tilstandsrapport • EU-godkjenning

Birger Kvarme ASSjøveien 20, Lura, 4315 Sandnes. Tlf. 51 70 97 00. Fax 51 70 97 01.Åpent: 7.30-16.00 • Tirsdag 20.00 • Lørdag 10.00-14.00.www.birger-kvarme.no

19

Skal noen klippe denrøde snoren, og der-med åpne opp fornoe nytt? Eller skal vibare forbli i detgamle?SamtidsutstillingenVitamin Sandnes erover, og mangeSandnesgauker lurerkanskje på hva somtraff dem. Vi møttekurator Kjetil Bergedagen etter åpning-en, og fikk en liteninnføring i samtids-kunst.

AV TROND ANFINNSEN

Berge har sammen med kuratorBernhard Østebeø satt sammenutstillingen. Han forklarer førsthva som var tanken bak:

- Vi har kalt utstillingen forVitamin Sandnes fordi vi lurer påhva kunsten kan brukes til i etbyrom. Kan kunsten gi inspira-sjon og være en vitamininnsprøyt-ning? Vi ønsker å sette fingen påhva som har skjedd i Sandnes før.Kan historien gi noen pekep-inner? Vi har valgt arbeider somstiller slike spørsmål, enten at debruker tradisjonen, eller at debare stiller spørsmål om kunstenkan brukes på denne måten.

Hull i jordenBerge tar oss med ut i gaten derkunstneren Jørund AaseFalkenberg har skåret et hull iasfalten, og skal til å begynne ågrave.

- For å undersøke Sandnes harkunstneren her valgt å grave ethull i jorden for å se hva hanfinner. Det griper litt inn debatterom mer generell graving i jorden,som for eksempel når det skallegges kabler og rør i bakken. Også går det på mer eksistensiellespørsmål som hvor vi egentligbefinner oss. Folk bruker jo gjer-ne uttrykk som ”å ha føttene påbakken”, eller ”til knes i gjørme”,forklarer Berge.

Fargerik montasjeDet er også Falkenberg som harlaget varianten avSandnesgauken i et gatesmug.

- Her har kunstneren sett litt pådet med innhold. Er gauken bareet kommersielt symbol, eller erden like levende som den alltidhar vært? Det handler om bådeinnhold og hva som er på utsiden,sier Berge, og leder oss videre tilmontasjen som Monica Wintherstår bak i samarbeid med ung-dommer fra L54. Montasjen heter"Well I'm a west coast struttin'One bad mother...etc". (Hele titte-len består av åtti ord, så vi harvalgt en forkortelse.)

- Her har kunstneren fått lov åbruke en monter som stodubrukt. Dette er også oppgangentil Fokus Torg som er helt over-sett og ubrukt.

KULTUR &UNDERHOLDNING

Innføring i samtidskunst

Linjer med visdomVidere langs gaten møter vikunstneren Mustafa Gur. Han er iferd med å ferdigstille en setningpå et butikkvindu.

- Han setter en linje med teksterpå butikkvinduene som går oppog ned langs Langgaten. Han fyl-ler dermed gateløpet med en linjeav aforismer. Det blir en kontrasttil det kommersielle som en ellersfinner i vinduene. Her kan du i til-legg til det kommersielle få ensetning om livets forløp til etter-tanke, sier Berge, og legger til atkunstneren har samlet på vis-domsord i mange år. Aforismeneer både på tyrkisk, engelsk ognorsk.

- Han jobber her hver dag, somen slags fremmedarbeider iLanggaten.

SpøkelsesaktigPå Galleri G finner en både

malerier og tradisjonelt hånd-verk. Med motiver som egg ogpoteter, samt filleryer som gjerneassosieres med landsbygden, erdet omlandet til Sandnes som herblir trukket inn. Sandnes kunnenemlig ikke ha eksistert uten sittomland, forklarer Berge. Video-og lydinstallasjonen i gallerietsetter fokuset på føtter, skritt ogbevegelse. Berge fører oss videreinn i det litt spøkelsesaktigeFokus Torg som vel aldri fikk lovå utfolde seg. Lydinstallasjonenav Nils Rostad understreker detspøkelsesaktige og fremmedgjor-te. Vi går ut i Langgaten igjen.Det var nok mange som kløddeseg i hodet over ”arbeidsbrak-ken” i Langgaten. De som kikket

inn vinduet så et rødt bånd somvar strukket opp, og en kontor-pult med en saks.

- Arbeidet til Lewis and Taggardhar tatt utgangspunkt i akkuratdet med om et prosjekt somVitamin Sandnes kan fornye enby. Kan dette bli en åpning av noenytt for Langgaten og Sandnes?Vil snoren bli klippet og åpne oppfor dette nye, eller ikke?Avslutningsspørsmålet fra Bergekan vel egentlig bare besvares avbefolkningen i Sandnes selv.

Kurator Kjetil Berge finner mye symbolikk i å grave hull i bakken. Det var kunstneren Jørund Aase Falkenberg som prøvde åavdekke ”noe” ved å ta seg ned under gateplanet.

Hallo vennNår Riska bedehus og Betel på i Riska arrangerer sinversjon av Halloween, som de har oversatt til HalloVenn, så er det ut med skumle hekser, onde ånder oghærverk. I stedet blir det prinsesser, gode venner ogsamhold som står på programmet.

- Vi vil at barna skal ha et alternativ til det å gå rundtpå dørene. Et arrangement der gode venner står i fokus,og det å være gode mot hverandre, sier Hilde Hetlandfra Riska bedehusforsamling.

”HalloVenn” dukket først opp i en pinsemenighet påØstlandet, men har siden spredt seg til hele landet.Motto: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skaldu gjøre mot dem. Nå er det altså Hommersåk som stårfor tur. Halloween / Hallo venn er den 31. oktober.

20

Tor AndersSkjæveland har nyligstartet Bogafjell syk-kelklubb. Han så atdet ikke fantes enskikkelig sykkelklubbfor voksne i Sandnes.Tydeligvis var detteen kjærkomment ini-tiativ. Bare på treuker har klubbennemlig fått femtimedlemmer.

- Dette er et godt alternativ for denomadene som til nå har måttet

reise helt til Hafrsfjord eller Brynefor å finne en sykkelklubb for vete-raner. Vi er en gjeng voksne turr-yttere, og så er det selvsagt ogsåkonkurransesyklister i klubben,understreker Skjæveland. Selv ombyen har Sandnes Sykkelklubb, såpåpeker klubblederen at hansklubb dekker andre behov:

- Sandnes sykkelklubb basererseg mer på konkurranse ogrekruttering av barn og ungdom.Vi er ikke der helt ennå, men vi vilnok ha tilbud til barn og ungdompå sikt. Først må vi få etablertklubben med et bra styre og enbra måte å drive på. Vi har startetmed å få i gang fellestreninger,drakter og sponsorer, og så tar videt derfra. Etter bare tre uker såer det femti medlemmer, så dethar eksplodert, uten noe særlig

SPORT& IDRETT

Kanonstart for sykkelklubb

PR-framsøt. Så det er tydelig atdet er et behov for en slik klubb,sier formann og initiativtaker for-nøyd.

Spinning med instruktørerSkjæveland peker på at Bogafjeller Sandnes`, eller kanskje til ogmed Rogalands, raskest vok-sende bydel, men at tilbudet nårdet gjelder sport og friluftsliv forvoksne er dårlig. Selv har han enaktiv fortid som langrennsløperbak seg, men har, som veldigmange andre i dag, for fullt kastetseg over sykkelen.

- Vi kommer til å ha fellestre-ninger to til tre ganger i uken. Vihar i tillegg en avtale med Elixiapå Hanasenteret, og tilbyr halvan-nen time med spinning der engang i uken for alle medlemmene.

Der er det dyktige instruktørersom virkelig kan dette med syk-ling. Spinning er også fint for detsosiale. Da sitter folk i sammerom, med god musikk, og kanprate sammen, sier Skjævelandentusiastisk.

Binder sammen bydelerBogafjell Sykkelklubb er ikkebare for Bogafjell. Skjævelandkan vise til medlemmer fra frabåde Strondalia, Austrått ogGanddal. Han er videre opptatt avat klubben også skal tiltrekkeseg og dyrke fram talentene somstrekker seg litt lengre enn denvanlige hverdagsmosjonisten.

- Vi har for eksempel SvinGaute Hellestø med i klubben.Han har vært med i OL. På med-lemslisten har vi også han som

kom på andre plass i åretsBirkebeinerritt. Disse folkene harskikkelig kompetanse på sykling,og kan være med å hjelpe deandre, og dra i den enden av ska-laen. For å si det sånn, vi har lystå vise igjen både når det gjelderantall deltakere på ritt, og når detgjelder plassering, avslutterSkjæveland.

AV TROND ANFINNSEN

- Dette er et godt alternativ for de nomadene som til nå har måttet reise helt til Hafrsfjord eller Bryne for å finne en sykkelklubb for veteraner, sire Tor AndersSkjæveland.

Kunstgras til Riska FKStanley Wirak (Ap) sier at hans parti vil gå inn for at Riska FKfår kunstgrasbane i neste valgperiode. Han mener at kunstgra-set bør være på plass en gang i løpet av 2012 eller 2013. Selv omSandnes har en anstrengt økonomi, mener Wirak at kostnadenemed kunstgras i den store sammenhengen er beskjedne, og atdette er et løft som er fullt mulig. Selv om den varslede hoved-satsning framover blir på eldreomsorg, så forsikrer Wirak om atdet ikke betyr at andre områder, som for eksempel idrett, skalstoppe opp. Klubben på Riska har vært kritisk til at en helt nybydel som Bogafjell har blitt prioritert før Riska. Til det svarerWirak at prioriteringen har vært slik fordi Bogafjell med sineseks tusen innbyggere ikke har hatt annet enn en liten gymsaltil rådighet.

21

• Bli fornøyd-garanti!• Prisgaranti!• Kvalitetsgaranti!

Jensen ExclusiveGåsedun. Vaskbar 60º. Allergifri. Bæreevne 12.

140x200. Før 2190,- Nå 899,-140x220. Før 2390,- Nå 999,-200x220. Før 3590,- Nå 1690,-

Alle barnedyner, -puter og sengesett

1/2 pris!

Åpningstider: Man-fre 9-19 (16)

Vågsgt. 15, SandnesTlf. 51 66 81 13

Dyne+pute Kun kr 199,-

Måltiplasset solskjermingRullegardinerPlisségardinerLamellgardinerInsektnettLiftgardin ÷25%

Nakkeputer, hotellputer, langputer, standardputer og laken i alle størrelser

1/2 pris!

Gå inn på www.kirsch.no

Jensen classic Dundyne

Gåsedun. Vaskbar 60º. Bæreevne 10.

Allergifri. Finnes også i XL og dobbel.

140x200. Før 1580,- Nå 499,-

Sandnesposten AS

• Bli f

fornøyd

-garant

ti!

Sandnesp

Bli f• Prisg• Kval

fornøydgarantilitetsga

garanti!aranti!

ti!

posten AS

Måltiplsolskje

dinerRullegardinerPlisségar

lasseterming

neJD

ssalcnesnDundyne

cise

dinerPlisségardinerLamellgar

InsektnettdinLiftgar ÷2

25%Gå inn på www

%h.no.kirscw

saVVa.nudesåG

nniF.irfigrrellA

140x200. Før 15

yveeræB.º06rabk

dgoLXiåsgosen

580,- Nå 49

.01en

.lebbod

99,-

Dyne+p

puteKun kr19

9,-

esneJksaasVVa.nudesååsG

140x200. Før 21

ulcxxcEExneB.irffrigrrgellAAl.º00º6rabkkb

190,- Nå 89å

evveisu.21enveeverreæB

99,-

tupekkaN,rr,etupgnalinekalgo

1/2

uplletoh,rr,epdrrdadnatserrerøtssella

pris

,rr,etureturesl

s!

140x220. Før 23

a

200x220. Før 35

bellA

390,-

,

Nå 99590,- Nå 16

rr,enydenra

99,-

r

690,-

etup-

1/2

pris

s!

abego

1/

,eydeaesegnesg

2 pr

euptttte

is!

VågsgSandnTlf. 51

ÅpnMan

gt. 15, nes 66 81 13

ningstider:e 9-19 (16)n-fr

22

SPRØYTE GÅRDEN AS Nordsjøvegen 613, 4352 Kleppe.

Tlf. 51 42 06 10Faks 51 42 06 11www.sproyte.no

Pris komplette sprøyter:Projet Mixer 400 liter - 6mtr bom

29.500,- + mva

SG-MM 600 liter - 8mtr bom

35.500,- + mva

SG-MM 800 liter - 10mtr bom

41.200,- + mva

Projet Mixer 1000 liter -12mtr bom

48.300,- + mva

Sprøytene er ferdig funksjonstestet

og godkjente for 5 år.

For pris på andre bom størrelser

og ekstra utstyr, ta kontakt.

Berthoud Vermorel1800/2000/elektriskRyggsprøyte med ergonometrisk

bæremeis, polstrede seler,

trykkregulator, teleskopisk

sprøyterør.

Pris fra

1.200,-+ mva

Kvalitetssprøyter

til gode priser

Vi leverer alt fra rygg-, ATV-, åker-, trailer-,

selvgående sprøyter. Produserer også

spesialutstyr tilpasset kvar enkelt kunde

for; morell-, jordbær-, bringebær-, juletre-

sprøyting. Har du en eldre sprøyte så

oppgraderer vi den med alt fra ny bom,

styring, slangetrom-

mel, skumutstyr,

GPS eller kanskje

bare nye dyser. Vi

skaffer også deler til

Hardi. Ring oss eller

sjå på våre nettside

www.sproyte.no

ÅKERSPRØYTERTank 400-600-800-1000 ltr.

Manuell bom 6-8-10-12 mtr.

Hydraulisk bom 10-12-15 mtr.

Heil galvanisert

ramme og bom.

Integrert skylle-

tank og reint-

vannstank.

Biler levert Egersund vrakpant kr 1500,-Åpent: Man-tir 7–15 Ons-fre 7-15 Torsdag 7-18

VRAKPANT 1000,-kontant for biler som hentes

Bestill henting: 51 49 49 50 eller sendSMS 40 40 49 56 eller e-post rogbil@hesbynett.no

Godkjent

oppsamlingsplass

Alt innen oppmerking i både maling og thermoplast utføres

Mobil 971 93 994 | skjorestad.vegmerking@lyse.net | www.veimerking.net

Skjørestad Vegmerking AS

23

24

En håndfull menn ogkvinner løper sompiska skinn. Svettensiler, mens eninstruktør roper utkommandoer sombringer minnene til-bake til førstegangs-tjenesten i Forsvaret.Men dette er ingenmilitær øvelse. Det erhøyst frivillig treningfor sandnesgaukersom vil komme hurtigi form.

AV TOM GAUDLAND

Opplegget kalles AktivBoot-Camp, og er et intensivt, militær-inspirert treningsprogram somfokuserer på å bedre utholdenhetog styrke av hele kroppen.

- Treningsformen er allsidig,motiverende og effektiv, forklarerdaglig leder Espen Bårdsen vedtreningssenteret Sport4you påHommersåk.

- Med instruktører som presserdeg til ditt ytterste vil det garan-tert løfte treningen din til et heltnytt nivå. Vi trener ute stort setthele året. Litt pjuskete høstvær erfor mange en motiverende faktor,og øker velværefølelsen etterendt treningsøkt, forsikrerBårdsen.

Flere grupperDet arrangeres BootCamptimer iSandvedparken, ved Sandnes sta-dion (Giskehallen) og i parkområ-det Stemmen i Hommersåk.

- Interessen har vært bra, årsti-den tatt i betraktning. I uke 39startet vi opp både på Sandnes ogHommersåk med 6-7 deltakere pågruppene. Det er fremdeles plasstil en del flere, så ønsker du åprøve trening med krutt i, er detbare å kaste seg på. Det tilbysgratis prøvetimer for dem somønsker det, sier Bårdsen.

Eddie Øverland fra Austrått eren av dem som har latt seg lokketil AktivBootcamp. Han har værtmed i en måneds tid, og føler hanfår godt utbytte av treningen.

Allerede etter fire økter har jeghatt merkbar fremgang. Dette eren morsom, men krevende tre-ningsform, som er et godt tilleggtil enten kondisjonstrening eller

innendørs vekttrening, sierØverland.

Amerikansk militærtreningAktivBootCamp stammer opp-rinnelig fra amerikansk militær-trening og er en av de raskestøkende treningsformene i landsom USA, England og Australia.

Bootcamp-trening er basert påprinspippene rundt disiplin, moti-vasjon og funksjonell bevegelse.

- Til tross for at treningen stam-mer fra militærtrening vil ingensom deltar bli pekt ut, tråkket påeller gjort narr av, slik man ser påamerikanske rekruttskoler, forsik-rer Bårdsen.

I Norge startet AktivBootCamp i2005 i Oslo, og har etter hvert blitt

SPORT& IDRETT

Lokker med militær disiplin

en meget populær treningsformpå Østlandet. Det har etter hvertspredt seg rundt om i landet, menVestlandet henger litt etter, spesi-elt på utendørs bootcamp.

Bred målgruppeHvorfor et så knallhardt trenings-opplegg? Er folk virkelig så late etde må ha nærmest militær disi-plin for å komme seg gjennom ettreningsopplegg?

- Konseptet appellerer til enbred målgruppe. I dag vil folkflest se resultater av treningen,aller helst så fort som over hodetmulig. Hvis dette skal la seggjøre, så må treningen være knall-hard, slik at en hele tiden presserseg og får progresjon på trening-

en. Folk flest har ikke selvdisiplinog/eller motivasjon til å presseseg selv på egen hånd, derforpasser denne treningen perfektinn i folks travle liv, forklarerBårdsen, som sier at det er snakkom 60 minutters økter 2-5 gangeri uka til faste tidspunkter.

- Her er ingen dødtid eller ven-ting, kun effektiv treningstid. Itillegg kommer instruktøreneskompetanse godt med i forholdtil å utføre øvelsene riktig, for åoppnå best mulig resultat.

Bevegelse er "smøring" avleddeneHva skjedde med den gode,gamle "trim for eldre"?

- All aktivitet og kroppslig beve-gelse er bra for kroppen.Bevegelse er "smøring" for led-dene, og regelmessig aktivitetsenker faren for livsstilssykdom-mer betraktelig. AktivBootCamper for dem som ønsker å ta tre-ningen til et nytt nivå, der en kanforvente merkbare resultater iløpet av relativt kort tid. Dettepasser for alle, siden intensitetenog belastningen på de enkelteøvelsene blir justert etter hverenkelts formnivå, avslutterBårdsen.

Knallhard trening i Sandvedparken. Instruktør Espen Bårdsen ”pusher” Eddie Øverland og Annette Bårdsen til det ytterste.

Godt gjort av Team SandnesDen sterke satsningen på håndball i Sandnes hargitt resultater når Team Sandnes sitt G18-lag nå erklare for Sparserien. Det betyr at klubben er blantde seksten beste i Norge på guttesiden både forseksten- og attenåringer. Laget ble nummer to i sinkvalifiseringspulje som ble avviklet på hjemmebanei Giskehallen lørdag 16. oktober. Det var de tobeste lagene som kvalifiserte, og laget fra Sandnesmåtte se seg slått av Runar. Fra Rogaland er TeamSandnes og SIF kvalifisert til årets Sparserie.

25

www.lysmiljoe.noSt. Olavsgt. 18, Sandnes Tlf. 51 68 02 50

Belysningsbutikken i Sandnes

Alt i belysning:taklamper • bordlamper • vegglamper •utelamper • leselamper • led-belysning •

spot skinnesystemer

Grunnet stor oppdragsmengde søker vi etter dyktige fagarbeidere som tar følgende utordringer:

ARBEIDSOPPGAVER:

TØMRERE

WWW.REHABBYGG.NO

FASTE, LAVE PRISER- og Norges tøffeste garantierroNgo-

ETSAF naragetsefføtsegr

IRPEVAL,E reitn

RES

www.DirekteBygg.noTlf. 51 42 11 80

TENK BBOLIGS IKR ING, TA KKONTAKT MED:

Stavangerveien 36 4313 Sandnes Tlf 51 68 60 70 Fax 51 68 60 71

� � � � � �

Karleifs Sykkelservice

SYKKELHOTELLKarleifs Sykkelservice tilbyrvinterlagring av din sykkel påvårt sykkelhotell. Lever inndin sykkel i høst og få dentilbake klar til bruk neste vår.For flere opplysninger se: www.sykkelhotell.no ellerring 97 53 47 00.

Tlf. 97 53 47 00 www.karleif.no

STILLINGLEDIG

26

Med boka 100 %naturlig har LeneSimonsen fraSandnes laget enkokebok som vil hevelivskvaliteten til bådecøliakere og allergi-kere. 49 av 50 opp-skrifter er helt natur-lig frie for gluten, ogmange inneholderheller ikke sukker,melk eller gjær.

Etter et feriebesøk i Trinidad ogTobago i 2005 fikk Simonsen eninfeksjon som legene ikke klarteå hanskes med. Infeksjonen villeikke slippe taket, og i løpet av et

år ble hun stadig mer syk.Samtidig var hun, det meste avtiden, i full jobb.

- Etter en lang sykdomsperiodefikk jeg vite at det var en som kan-skje kunne hjelpe meg. Det var enhomeopat som blant annet sattemeg på en grønnsakskur. I en helmåned spiste jeg kun grønnsaker,og fikk da renset kroppen formange avfallsstoffer, minnesSimonsen.

- Etter det måtte jeg begynne åspise mye sunnere enn jeg haddegjort før. Jeg fant ingenting i deglutenfrie kokebøkene med myefiber og minimalt med karbohy-drater. Da begynte jeg å kompo-nere egne oppskrifter. Det er velfire-fem år siden.

Sunt, godt og mettende- Jeg fant et mel som er både riktpå fiber og inneholder mange

næringsstoffer, samtidig som deter grovt og helt naturlig gluten-fritt. Melet heter jyttemel og erprodusert av Holmen Crisp. Deter vanskelig å få gode resultatermed dette melet, på grunn av enbismak som oppstår i gjærbakst.Jeg har brukt masse tid på å testeut melet, og bruker nå for detmest bakepulver også i brødbak-sten. Før jeg begynte å lage dissebrødene kunne jeg spise et heltbrød basert på hvetestivelse, utenå bli mett. Det er jo det som er detvanskelige i allergiverdenen, det åkunne spise noe som er bådesunt, mettende og i tillegg smakergodt, understreker Simonsen.

Hun understreker også atboken med fordel kan brukes avalle som ønsker et sunnere kost-hold, ikke bare cøliakere og aller-gikere.

- Det er mange som velger åkutte ut både hvetemel, sukker ogmelk i hverdagen, kun for å oppnåhelsemessig gevinst.

Fysisk aktivMen viktigst av alt er livskvalite-ten ved bedre og sunnere mat.

- Hovedfokuset mitt er at det åspise seg frisk faktisk har fungertfor meg. At jeg lever et helt annetliv nå enn jeg gjorde før jegbegynte å spise som jeg gjør i dag.

- Hvordan annerledes? Jeg merket at formen steg, og

jeg kunne gjenoppta trening. Jeghar alltid drevet og trent en del.

- God mat har jo også så myemed livskvalitet å gjøre. Tenktdeg å hele tiden måtte spise matdu ikke liker, brød som er bareluft og uten særlig smak ellernæring.

- Fortell litt om selve oppskrif-tene i boken.

- Det er flest brødoppskrifter.Det har vært den største mangel-varen, og det var der jeg begynteå eksperimentere. I tillegg er detogså en del middagsretter ognoen desserter, eller ”snadder-mat” som jeg kaller det.

Simonsen er 32 år og bor iSandnes. Hun er utdannet lærer,og har jobbet i både ungdomssko-le og som menighetspedagog. Nåjobber hun fullt med å starte egenbedrift knyttet til rådgivninginnen sunnhet og helse for aller-gikere.

AV TROND ANFINNSEN

Oppskrifter for bedre helseLene Simonsen har skrevet boken “100% naturlig”. Her presenteres 49 oppskrifter som er helt naturlig frie for gluten.

27

www.ssangyong.no

Tengsareidv 4, 4370 EgersundTlf 51461980

Rexton er allerede full av alt tenkelig utstyr. Dufår 4x4, diesel, helautomatisk klima, ryggevarsler,cruise kontroll og rattbetjent radio. Nå i høst kandu spekke den fra fanger til fanger for en uslåeligpris.Kampanjepakke: vinterhjul på aluminiumsfelger,hengerfeste, komfortvarmer med timer og fjern-kontroll.CO2 -utslipp fra 232g/km. Rexton fra kr 336.000 eks mva. levert Drammen bil-havn. Begrenset antall biler. Kan leveres med automatgir.

HOLMANE BIL AS

Actyon Sports er en solid pickup med personbil-komfort. Med 4x4 høy og lavserie og en sterkdieselmotor på 141 hk, gir den ekte kjøregledemellom jobbene. Kan også leveres med automatog hardtop. Send SMS PICKUP til 1938 for prøvekjøring.

CO2-utslipp Actyon Sports fra 217g/km. Actyon Sports fra kr 228.500 eksmva levert Drammen bilhavn.Automatgir er ekstrautstyr.

Åpningstider: Man–fre 9–16. Tirs 9–19 www.holmanebil.no

Nyåpning 21.-23. oktober. Ta med hele familien til nyåpning! Gode åpningstilbud.

Gode tilbud på ny SsangYong og nyere bruktbiler.

Carlsens Elektro Installasjonmed gode tilbud i Hanaveien

Altav inne- og

utebelysning-20%*

ÅpningstiderMan–fre 08.00–17.00

Lør 09.00–15.00

Tekniske spesifikasjoner

Røros 5500 ( 12 ) Pris ferdig montert kr 20.900,-

Tilbud 17.900,- * Røros 5000 ( 9 ) Pris ferdig montert kr 18.900,-

Tilbud 15.900,- *

Frøya skinnesett 3x50W

Munin spot

Basel

Stockholm

*Tilbudspriser gjelder torsdag, fredag, lørdag