SENTER FOR HELSEFREMMENDE ARBEID

OG

SEKRETARIAT FOR HELSEFREMMENDE SYKEHUS OG HELSETJENESTER

- Beskrivelse av organisering, tilnærming og resultater -

Innhold

Formål ......................................................................................................................................................... 3 Tilnærming og fokus ................................................................................................................................... 3 Virksomhet .................................................................................................................................................. 4 Leveranseområder ....................................................................................................................................... 4

Organisering og organisasjon ..................................................................................................................... 4 Modell for arbeid i Senteret og Sekretariatet .............................................................................................. 5 Ressurser ..................................................................................................................................................... 7

Arbeidsform og verdiskaping ..................................................................................................................... 8 Finansiering ................................................................................................................................................. 9 Konkrete leveranser .................................................................................................................................... 9

Dette dokumentet beskriver hovedtrekkene i hva som er formålene bak Senter for Helsefremmende og HPH-

sekretariatet, samt hvordan virksomheten er bygget opp, er organisert, fungerer og hva som er de viktigste

leveransene.

Formål Hvorfor et senter og et sekretariat (nettverk) som jobber for helsefremmende sykehus og helsetjenester? Sikre styring, støtte og koordinering av arbeidet, herunder

• Synliggjøre områder for helsefremmende samarbeid mellom sykehus, primærhelsetjeneste og andre

samfunnssektorer

• Tydeliggjøre helsegevinstene ved en reorientering av sykehus og helsetjenester i helsefremmende og

forebyggende retning

• Sikre gode samfunnsverdier gjennom å medvirke til at pasienter behandles med respekt for forskjeller i

behov, verdier og kultur

• Stimulere ansatte på AHUS til selvrefleksjon og egenevaluering i forhold til utøvelse av egne tjenester

• Synliggjøre og stimulere til samhandling mellom Ahus og tilhørende kommuner og bydeler for å styrke

folkehelsen

Drive utvikling • For å bidra til samarbeid om å utvikle helsefremmende og forebyggende konsepter og metoder. Dette

implementeres i sykehus og øvrige helsetjenester samt å styrke samarbeidet.

• For å stimulere til at helsetjenesten utvikles som helsefremmende arbeidsplasser

Understøtte pasientbehandling • For å lære opp og støtte mennesker i å endre livsstil og vaner til fordel for den enkelte og for samfunnet

• For å skape en kommunikasjon der pasient selv og pårørende kan oppdage og formulere sine behov bedre

i møte med helsevesenet

• For å bedre den enkeltes livskvalitet og helse gjennom å frigjøre og mobilisere menneskers egne ressurser

Tilnærming og fokus Hvordan får vi til resultater? Måten fagmiljøet får til resultater på baserer seg på målrettet innsats og

bruk av ulike metoder. Det kan oppsummeres kort på at vi jobber gjennom å

• påvirke en samfunnsutvikling

• utvikle holdninger, bevissthet, kunnskap og metodikk i helsesektoren

• samle erfaringer og kunnskap

• utvikle kompetanse og metoder

• spre kunnskap og metodikk lokalt i samfunnet, på Ahus, innen nasjonalt helsevesen – og internasjonalt

• sikre et nettverk av fagpersoner og fagmiljø som understøtter ideen bak helsefremmende arbeid

• bygge allianser med andre samfunnssektorer

Virksomhet Hva arbeider vi med? Fagmiljøets viktigste oppgaver er knyttet til å

• Samle og formidle kunnskap om helsefremmende arbeid

• Utvikle og beskrive konkrete helsefremmende innsatser/ områder og metoder

• Drive utprøving av metodikk og løsninger gjennom pilotprosjekter

• Drive informasjonsarbeid og prosjekter for å få norske sykehus og Helseregioner til å arbeide

helsefremmende

• Spre kunnskap og forståelse for hva HPH er i praksis og kan bidra til

• Skape forståelse for verdien av en helsefremmende og forebyggende arbeidsform i helsetjenesten

• Stimulere levende fagmiljø gjennom å skape, forvalte og videreutvikle et nasjonalt, nordisk og

internasjonalt kompetansenettverk

• Skape fundament og initiativ for helsefremmende arbeid gjennom å drive og videreutvikle Senter for

Helsefremmende arbeid og Sekretariat for Norske helsefremmede sykehus og helsetjenester

Leveranseområder Et lite, men kompetent fagmiljøet skaper, sammen med sitt nettverk, konkrete resultater på en rekke

områder. Vi har i konsentrert oss om 4 hovedområder:

Metodeutvikling/Forskning/Innovasjon

Prosjekter/implementering

Kunnskapsspredning/kommunikasjon

Koordinasjon/styringsfunksjon

Organisering og organisasjon Organiseringen av det helsefremmende arbeidet kan oppsummeres i begrepet: «Ett fagmiljø – to roller!»

Dette innebærer at et lite fagmiljø kan levere bidrag langt utover de ressursene det disponerer, både til

AHUS og til sine oppdragsgivere innen HPH Norge og internasjonalt. Samtidig er modellen krevende,

da medarbeiderne må evne å forholde seg til to ulike styringsstrukturer og betjene begge profesjonelt i

henhold til de oppdrag henholdsvis senteret og sekretariatet har.

1) Senter for helsefremmende arbeid ved AHUS har følgende Hovedoppdrag:

• Å bidra til å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet internt i Ahus gjennom

prosjekter

• Å bidra til selvbærende prosesser ved at ulike enheter og fagmiljøer ved Ahus tar i bruk

helsefremmende og forebyggende metoder i det kliniske arbeidet parallelt med det øvrige

pasientarbeidet

• Å være et foregangsmiljø ved å initiere og gjennomføre helsefremmende og forebyggende

prosjekter der læringen kan overføres til andre.

2) Sekretariat Helsefremmende Sykehus og helsetjenester (HPH) har på sin side dette

hovedoppdraget:

• Å bidra til å styrke helsefremming og forebygging som en integrert arbeidsform i sykehus og

helsetjenester ved å bistå medlemsorganisasjoner

• Å være et bindeledd mellom norske og internasjonale HPH-miljøer, og formidle impulser fra

internasjonal forskning og metodeutvikling på det helsefremmende området.

• Å være et bindeledd mellom norske HPH-miljøer og norske helsemyndigheter

Styringsmessig har de to oppdragene også ulike roller og eiere:

Seksjon helsefremmende arbeid

Senter

for helsefremmende arbeid

Sekretariat

Norske Helsefremmende Sykehus og

helsetjenester (HPH)

En del av AHUS:

Rapporterer til Avdeling for Samhandling og

helsefremmende arbeid

En del av HPH Norge:

Rapporterer til Arbeidsutvalget i HPH Norge og

WHO Collaboration Center Copenhagen

Rolle:

Drive utvikling, opplæring, koordinering,

rådgivning og tilrettelegge for helsefremming og

forebygging

Rolle:

Støtte HPH Norge med å oppfylle strategisk

handlingsplan

Påvirke lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt

sykehusenes og helsetjenestens virksomhet i

helsefremmende retning

Modell for arbeid i Senteret og Sekretariatet Veldig enkelt kan man si at modellen fagmiljøet arbeider etter tar sikte på å bidra til 3 hovedområder

1. Frigjøre og mobilisere menneskers egne ressurser som fremmer den enkeltes helse.

2. Lære opp og støtte mennesker i å endre livsstil og vaner

3. Medvirke til at pasienter behandles med respekt for forskjeller i behov, verdier og kultur, særlig

relatert til helsefremming og forebygging

Fagmiljøet arbeider på flere områder og med en kompleks modell for å sikre at organisasjonen samler og

selv produserer den nødvendige kunnskap, metodikk, informasjon og de konsepter som skal danne

grunnlag for de leveranser senteret har som oppdrag å levere.

Miljøet arbeider for å skape bevissthet om helsefremmende arbeid, utvikle holdninger som understøtter

dette, utvikle egnet metodikk og produsere solid kunnskap som står seg i møte med virkeligheten. Disse

faktorene er innsatsfaktorer som organisasjonen bruker for å utvikle programmer, konsepter og

veiledning, samt initiere, samle og selv drive forskning og dokumentasjon.

Senteret og sekretariatet er motoren i organisasjon som sørger for ryddig og organisert utvikling og drift

av det store nettverket og de mange relasjonene som inngår i dette. Organisasjonen utvikler strategier og

drifter strukturer og systemer, samt bidrar til at fagmiljøets metoder og verktøy er relevante og av høy

kvalitet.

De viktigste leveransene er

- Formidle kunnskap også gjennom publisering

- Drive innovasjon og utprøving

- Levere en rekke prosjekter

- Fungere som pådriver for helsefremmende arbeid

- Levere et fagnettverk som sikrer levende utvikling av fagfeltet

Virkeområdene for leveransene er AHUS, lokalsamfunn, samt lokalt, regionalt, nasjonalt og

internasjonalt helsevesen.

Samtidig er allianser og samarbeidspartnerne innenfor mange av de samme aktørene, og kan

oppsummeres i:

- AHUS

- Kommuner og bydeler

- Andre sykehus og helsetjenester

- Helseforvaltningen (regionalt og nasjonalt)

- Forskningsinstitusjoner

- Undervisningsinstitusjoner

- Frivillige organisasjoner og lag (ideelle organisasjoner)

- Organisasjoner og fagmiljø

- Nasjonalt og internasjonalt nettverk

Noe forenklet kan følgende modell vise sammenhengene og helheten i arbeidet:

Ressurser Fagmiljøet kan dele inn sine ressurser i 3 kategorier:

1. Personalressurser

2. Struktur(system-) ressurser

3. Nettverksressurser

Personalressurser

De som inngår i fagmiljøet arbeider i praksis med å løse oppgaver i begge hovedrollene, og det

disponeres både fast ansatte, midlertidig ansatte og er rekke personer i fagnettverket.

De faste ansatte er i dag:

- Else Karin

- Karen Therese

- Kjersti (permisjon)

- Solveig (avtale ift sekretariatsfunksjonen)

- Migrasjonshelse

I tillegg kommer midlertidig ansatte:

- Ashley(engasjement, migrasjon)

- Ida (kontrakt for 4 år av gangen)

Strukturressurser

Gjennom de mange prosjekter og annet arbeid som er utført over lang tid, disponerer fagmiljøet i dag en

stor kunnskapsbase og rår over et omfattende virkemiddelapparat. De viktigste er:

Systemer og dokumentasjon

• Dokumentasjonsoversikter

• Kunnskapsoversikter

• Prosjektbase (inkl. forskningsprosjekter)

• Rapporter

Verktøy og metoder

• Metodikk

• Prosjekter

• Kommunikasjon

Nettverksressurser

Møysommelig oppbygging av nettverk og relasjoner gjennom mange år gjør at miljøet i dag kan spille

på (og har forventninger fra) et bredt nettverk innen en rekke områder, nasjonalt og internasjonalt;

Fag

• Helseinstitusjoner

• Forskningsinstitusjoner

• Undervisningsinstitusjoner

Helseforvaltningen

• HOD

• HDir

• FHI

• RHF

• Sykehus og helsetjenester

• Fylkeskommunene

• Kommuner og bydeler

Internasjonalt nettverk

• WHO

• HPH

• ENSH

Frivillige organisasjoner og lag

Organisasjoner

• Pasientorganisasjoner

Institusjoner

Arbeidsform og verdiskaping Den egenproduksjonen som fagmiljøet har stått for over mange år har skapt en god forutsetning for å yte

mange og kvalitetsmessig gode leveranser. Arbeidsformen bygger på samspillet mellom å skape noe

selv og å tilby kompetanse, metodikk, nettverk og løsninger basert på dette. Måten fagmiljøet arbeider

på og skaper resultater på, kan illustreres i følgende modell:

Egenproduksjon

Utvikling av metodikk

Utvikling av programmer og konsepter

Initiere/motivere/drive forskning

Bygge nettverk

Samle kunnskap

Utvikle ferdigheter

Bygge kompetanse

Påvirke styringsdokumenter i helsefremmende retning

Leveranser

Formidle kunnskap

Nasjonale og internasjonale publikasjoner

Tilby og gjennomføre programmer og konsepter

Initiere/støtte/drive utviklingsprosjekter

Arrangere jevnlige møteplasser

Videreutvikle, vedlikeholde og understøtte fagnettverk

Påvirke fag, prosesser, aktører og beslutningstakere

Levere tjenester

Finansiering Aktiviteten i senteret og sekretariatet har vært finansiert og finansieres gjennom ordinære budsjetter fra

Ahus og prosjektmidler fra ulike steder. Denne sammensetningen av finansiering har gjennom

driftsmidler fra Ahus gitt noe forutsigbarhet i aktiviteten, mens prosjektmidlene har gitt anledning til å

gripe muligheter og bygge opp kompetanse og kapasitet raskere og mer fleksibelt enn gjennom ordinære

budsjettprosesser. Det er en krevende finansieringsmåte, og gjør aktivitetsnivået og leveranser sårbare

for svingninger.

Både Ahus og HPH har på sin side begge fått langt mer av sine bidrag enn tilfellet ville vært om bare en

av partene skulle vært bidragsytere. På den annen side er finansieringsmodellen komplisert, da det ikke

uten videre er lett å nøste ut hvilke eier om har bidratt med hva. Begge parter har nytt godt av de

synergier som er skapt i fagmiljøet. Pr. i dag er virksomheten basert på en meget liten, men dedikert

gruppe faste og midlertidige ansatte, og grensen for hva som er kritisk masse for å opprettholde

aktiviteten er under press. Uten noe mer forutsigbarhet og reell støtte fra begge eiere kan mange års

verdifull kompetanseoppbygging komme i spill, med den svært uønskede konsekvens at det

helsefremmende arbeidet både ved Ahus og i sykehusnorge kan bli sterkt redusert.

Konkrete leveranser Som beskrevet tidligere leverer Senteret/Sekretariatet bidrag på disse fire hovedområdene:

Metodeutvikling/Forskning/Innovasjon

Prosjekter/implementering

Kunnskapsspredning/kommunikasjon

Koordinasjon/styringsfunksjon

Nedenfor følger et utdrag av sentrale leveranser innen hvert av de 4 områdene:

Koordinasjon/styringsfunksjon

En viktig leveranse til våre oppdragsgivere er å sikre koordinering og styring av arbeidet. Dette er av

særlig betydning innenfor HPH-nettverket. Fagmiljøet leverer derfor betydelig innsats og legger

forutsetningen for vellykkede leveranser gjennom hhv. å ivareta både en senterfunksjon og en

sekretariatsfunksjon.

De viktigste oppgaver her er:

Helsefremmende arbeid AHUS

• Senterfunksjon

• Planer og strategier

• Rapportering

• Personaloppfølging

• Samordne tilbudet på mangfold, likeverd og migrasjon på AHUS

• Pilotere prosjekter innen HPH på AHUS (for senere overføring til andre)

HPH Norge

• Sekretariatsfunksjoner HPH Norge

• Rekruttere nye medlemmer

• Følge opp eksisterende medlemmer

• AU-møter

• Arrangere årsmøte

• Utvikle forslag til handlingsplaner

• Følge opp handlingsplaner

• Følge opp temagrupper

• Arrangere fagdager

• Internasjonalt nettverk

• Rapporter

• Kommunikasjon og relasjonsbygging

• Representerer HPH Norge i General Assembly

• Representerer HPH Norge i Governance Board

• Deltakere i Scientific Committee

• Delta i task force grupper

• Kommunikasjon

• Utvikle og drifte nettsider

• Utvikle og drifte Sosiale medier

• Nyhetsbrev

Metodeutvikling/Forskning/Innovasjon • Personorientert metode for helsefremming (Methodology for Awareness of Values-modellen)

• Digitalt tolkeverktøy (Akutt24, Akuttmottaket, Barsel og Gyn poliklinikk)

• Teoriutvikling om individuelle helsefremmende prosesser

• Utvikling av veiledningsprogram for fedre med minoritetsbakgrunn som har barn med

funksjonsnedsettelser (med ICDP)

• Teoriutvikling på sorg og kropp hos barn og ungdom

• Metodikk Veiledning og oppfølging av flyktninger (sammen med Diakonhjemmet og RVTS)

• Digital versjon/e-lærings verktøy MAV

• Sorgstøttemodell

• Familiebasert oppfølging av barn med overvekt

• Hjerterehabiliteringsmodell (CORE, samarbeid med LHL, Feiringklinikken og AHUS hjerteavdeling)

Johan Bordegård, dr,med, “Cardiovascular long term risk and exercise test findings.” Disp. 30.05.06.

• Selv-evalueringsmodell (Standard indikatorer)

• Modell for familiearbeid og ungdom (tilknytningsteori)

Prosjekter/implementering Helsefremmende metodikk

• Utprøving av MAV i samarbeid med Mayo-klinikken USA

• Tiårs-oppfølging av deltakerne ved prosjekt for foreldre med barn med funksjonsnedsettelse

• Implementering av e-læringsprogram for foreldre med barn med funksjonsnedsettelse (med

brukerorganisasjoner, kommuner og bydeler)

• Prosjekt kommunikasjonsverktøy for tolk (Forskningsrådet, ILA, Oslo Medtech og AHUS)

• Tobakk, røyk og rus

• “Ung medvirkning og mestring”: veiledningsgrupper for ungdom, unge voksne og foreldrene deres

• Ungdomsfilmer

• Utvikling av ulike tiltak for foreldre med minoritetsbakgrunn som har barn med funksjonsnedsettelser

• Tiltak for foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

• Metodisk veileder

• Tiltak for foreldre til barn med overvekt (3-års oppfølging poliklinisk undersøkelse og

veiledningsgrupper)

Helsefremmende arbeidsplass • 2014: Prosjekt “helsefremmende arbeidsplasser” for ansatte ved Ahus

• 2007;Prosjekt "Arbeidsmiljø og pasienttilfredsstillelse ved et høgteknologisk sykehus" ved Arne

Orvik

• 2008; Managing complex and hybrid change in HCOs, i samarbeid med AFI og NHV

• 2010-2011;Arbeidsmiljø- og helsemessige konsekvenser av omstilling blant ufaglærte og lavt

utdannet arbeidskraft i Helsesektoren (Ahus)AFI/EKK

• 2010-2012;Forskningsprosjektet ”Aldrende helsepersonell og IKT”. Fokuserer på sykehuset som

arbeidsplass for eldre helsepersonell og er særlig opptatt av denne gruppens forhold til bruk av ny

teknologi på arbeidsplassen. Norges forskningsråd. Ahus og UNN var empiriske nedslagsfelt.

• 1999-2001;Oppfølging av langtidssykemeldte (veiledningsgrupper, sammen med SHUS, Ringnes

og AHUS)

Internasjonale prosjekter • SAVE; “Self-Awareness through Values and Emotions”- metodikk, Mayo Clinic

• Elektronisk sjekk ift. journaler

• Standard indikatorer – migrasjon

• Helsefremmende arbeidsplass

Pasientoppfølging • Forprosjekt til etablering av Pusterommet.

• OMEK (legemiddelprosjekt i samarbeid avdelingene, apoteket og primærhelsetjenesten)

• Prosjekt CORE Hjerterehabilitering, i samarbeid med Helse- og rehab. via Nasjonalforeningen

• Barns (og ungdoms) rettigheter

• Hovedbarnansvarlig

• 2006; metodikk for røykeslutt. Tilpasning av MI for ungdom • Prosjekt Spiseforstyrrelser (1996-1999)

• Læring- og mestring (2004-2012)

• Familieprosjekt (familiesentrerte lærings- og mestringstiltak, samarbeid med BUK)

• Å mestre vanskelige tider

• Helsepedagogikk

• Prostatakreft

• Livsmestringskurs

• Tobakksavvenning

• Samlivskurs

Migrasjonshelse • 2015- Pilotprosjekt «Tolkefilial Ahus»

• Kommunikasjonsverktøy – (tolking)

• 2013-2014; Ung medvirkning og mestring.

• Prosjekt Tamil

• Prosjekt implementering av standarder

• Læring- og mestring (2004-2012):

Å leve med diabetes-flerkulturelle

• 2011-2012; Bruk av motiverende intervju som metode i det flerkulturelle møte i frivillig sektor

(Akershus)

• 2011-2013; Likeverdige helsetjenester til foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser

Sorgstøtte (1999-2012) • Prosjekt Krise og Sorgstøtte på Romerike

• Prosjekt Ungdom i sorg og familietilknytning sammen med Psykisk helse 2012

• Ungdom, sorg og kropp

• Prosjekt barn og sorg

• Prosjekt Gammel sorg

• Prosjekt Nettverksmøter

Samhandling

2007-2008: prosjektsamarbeid med DK, region Syddanmark.

Partnerskap – samarbeidskultur - utvikling utfordringer.

2008: Mal for Partnerskap

2010: «Nettverk av Nettverk» partnerskap på tvers av den offentlige og frivillige sektor

Kunnskapsspredning/kommunikasjon Internasjonale konferanser

• 23rd

international HPH conference 2015

• Workshop

• 11 abstract

Nasjonale konferanser

• Nasjonale fagdager

• Barn som pårørende

• Sorg

• Krenkede barn blir syke voksne

• Kan helsepersonell arbeide helsefremmende?

• Internasjonale artikler

Nasjonale artikler

Bøker/ bokkapitler

Rapporter