side 14 side 10 - flott satsing - kyst og fjord

Næringssjef Bjørnar Sellevold i Andøy kommune vil bruke Gamvik og Lebesbys satsing på ungdomsfiske som eksempel for sin egen hjemkommune. – Fiskebruket holder åpent ene og alene for ung-dommene, sier Sellevold imponert, her sammen med næringssjef Toril Svendsen og kaiformann Raimo Sørensen. Side 4

Juli 2013 Uke 29 Nr. 28, 3. årgang www.kystogfjord.no

side 2 og 3

En sterk personfokusering

i valgkampen, Jens versus Erna, vil være dårlig nytt for de som vil ha oljeaktivitet utenfor Nord-Norge på dagsorden.

Trond Antonsen

Slutt for lever, satser på rognEtter at hermetikkfabrikken i Fjordgård ble lagt ned, håper Tommy Wilhelmsen med flere at det skal bli rognproduksjon på anlegget.

side 14

Egil Sørheimpå Halsa i Meløy har fått båt innført i Fiskeridirek-toratets register.

side 22 og 23

Michael Jürgensendro fra Tyskland til Norge som hippie og fant fort ut at her vil han være.

side 18 og 19

Ga fiskarlag med futtFiskarlagsleder Jimmy Tøllefsen er glad for at flere lokallag i Lenvik slo seg sam-men til Nord-Senja Fiskarlag. – Det har styrket oss.

Side 10

- Flott satsing

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • juli 2013, uke 29 kystogfjord.no • juli 2013, uke 29

meninger

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god pres-seskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected]

– På samme måte som vi har Barentsrådet, burde tiden snart være inne for å få et eget handelskammer – «Arctic Business Concil» for nordområdene. Det er mulig at våre barn og barnebarn vil møte et åpent hav områdene der det i dag er is.Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund

For enhver organisasjon vil det være viktig å foreta jevnlige gjennomganger av egen struktur, arbeidsmåte og arbeidsoppgaver. I Norges Fiskarlag har det vært mange slike opp gjennom årene. Når dette temaet skal debatteres er det helt naturlig at fokus blir satt på forhold som kan bli bedre. Jan Skjærvø, Norges Fiskarlag

– Ap har en fantastisk god fiskeripolitikk, men har ikke vilje til å gjennomføre det. Det er det som er det store dilemmaet. – Kommunen har oppfylt alt sitt. Røkke garanterte leveringsforpliktelser, så ga dem blanke f kort tid etter. Og regjeringen sitter i ro og lar ting skje. Man er rettsløs.Fylkespolitiker Roger Hansen (Ap) til Finnmark dagblad

Foreløpig ser det ikke ut til at miljøspørsmål knyttet til kysten kommer i særlig grad på dagsorden i denne valg-kampen.

En god del av befolkningen har et ganske apatisk for-hold til hele stortingsvalget og vil bare ha noe annet, i seg selv et paradoks i landet som tilsynelatende er uten økonomiske problemer. Det kan se ut til at vi får en valgkamp av typen «makta rår». I siste fase av forrige valgkamp gjorde Sosialis-tisk Venstreparti en utrolig innspurt og traff med sitt budskap, som blant annet var «ingen oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja». Med de ekstra stemmene partiet fikk, bidro de til at den rød-grønne re-gjeringen fikk forlenget sitt liv med fire år.

- en fri og uavhengig fiskeriavis -

Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•••

••••

••••

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected]

BetryggendeI en knapp uke har Terje Andersen og hans mannskap vært trygt tilbake på norsk jord. Det kan de takke en fornuftig domstol i Murmansk for.

Hadde det vært opp til aktoratet, ville berlevåg-fiskeren nemlig fortsatt sittet om bord i «Reinbøen» og sett at båten hadde gått til grunne - forpestet av råtten fangst og linebruk.

Heldigvis hadde domstolen i Russland en helt annen oppfatning av virkeligheten enn det en hevngjerrig aktor tydeligvis hadde. Takk og pris for det, for det viser at lov og rett også fungerer i Russ-land.

For oss norske tilskuere til dramaet som utspant seg etter at linebåten ble oppbragt for å ha fisket ulo-vlig i russisk sone, var det selvsagt mange grunner til hoderisting.

Spesielt i forhold til verdifastsettelse av båten og hvordan fangst og bruk gikk opp i foråtnelse.

Men, her er likevel et stort men før vi kan slå oss på brystet. For det er mange grunner til å trekke paral-leller til tilsvarende hendelser på norsk side. Gjentatte ganger har vi sett prosesser mot russiske fiskefartøy som har startet nådeløs, for så å ende med frifinnelse. Norske kontrollmyndigheter har derfor lite å være stolte av i så måte.

Reinbøen-saken kontra tilsvarende saker på norsk side, viser at det finnes både ufornuft og fornuft på begge sidene av det gamle jernteppet. Mange ganger har vi all grunn til å gremmes over hvordan russiske fisker er blitt behandlet av våre kontrollører. Men hel-digvis har norske domstoler evnet å være upartisk - på samme måte som domstolen i Murmansk var.

«Reinbøen» hadde utvilsomt brutt grensen og fis-ket ulovlig innenfor russisk sone, og vil bli straffet for det. Men etter den første runden der fastsettelsen av garantien før de slapp ut, bør være en betryggelse for at de også vil få en redelig dom når endelig sluttstrek settes.

Trykk Polaris Media Nord AS

Øysten IngilæAnsvarlig redaktø[email protected] 81 812

Dag [email protected] 00 270

Trond [email protected] 27 911

Tommy Sø[email protected] 16 380

Elin I. [email protected] 66 873

Hilde AkselsenSekretæ[email protected] 99 900

konsekvensutredes. Det har også de tre største partiene på meningsmålin-

På en måling nylig, fikk dette regjeringspartiet 3,3 prosent. Det er langt under sperregrensen og det ser ut til at partiet faller helt ut at Stortinget. Ganske sikkert noe styringsslitasje, men helt sikkert husker folk de skandalene med tildelinger av midler til venner og venn-ligsinnede. Partiets tidligere karismatiske og mangeårige leder, Kristin Halvorsen er «bare» minister. Audun Lys-bakken har ikke i nærheten den appellen og etter åtte år ser altså partiet ut til å for-svinne helt ut av maktens korridorer.Det ser noe bedre ut for re-gjeringspartner Senterpar-tiet, men alene med Ap vil de neppe kunne få flertall.I valgkampen så langt, så har denne saken som SV hadde stor score på sist, Ol-jefritt Lofoten & Vesterålen, tilsynelatende ingen «gnist». Ap og LO vil mobilisere de neste ukene og det bør ikke overraske noen om partiet igjen blir størst. Arbeiderpartiet er en makt-faktor uansett om partiet er i regjering eller ei. Den mektige alliansepartneren som partiet har i Landsorga-nisasjonen, er ikke på valg og duellerer gjerne regje-ringer med ulike ståsted og farger. LO har gitt sin støtte til at sokkelen utenfor Lofo-ten, Vesterålen og Senja bør

gene, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Det er også krefter i andre partier som har samme iver, blant annet kretsen rundt Ola Bor-ten Moe i Senterpartiet. Her er likevel alle klare på å føye seg etter landsmøtevedtaket, om at de ikke vil ha denne utredningen.

Ut fra det, at Ap, Høyre og Frp har en rimelig lik tilnæ-ring i spørsmålet om konse-kvensutredning, vil en sterk personfokusering i valgkam-

pen, Jens versus Erna, være dårlig nytt for de som vil ha oljeaktivitet utenfor Nord-Norge på dagsorden.Både Erna Solberg og Jens Stoltenberg vet at de har mange tidligere velgere som ikke følger dem i denne saken. Derfor kan det være greit om det ømtålige temaet kommer litt i skyggen – i forhold til hva som skjedde for fire år siden. Som alle-rede nevnt, SV slo en solid gevinst på det.Fiskeri- og Kystminister

Lisbeth Berg-Hansen er en av de som støtter konse-kvensutredning og gjorde det før landsmøtevedtaket. Dette er ingen god sak for henne i fiskerikretser.Hun har fått ros fra Fiskar-laget for en del av grepene hun har gjort nå i vår og for de føringene som er lagt i Sjømatmeldingen. På leder-plass har vi i Kyst og Fjord gitt uttrykk for at denne ut-redningen er såpass solid at den bør kunne overleve et regjeringsskifte.

Da Stortinget og Regjerin-gen tok ferie ved starten av denne måneden, kom nyheten om 25 nye rekrut-teringskvoter hvert år fram-over. Det skal hjelpe til for å få nye unge fiskere inn i næringen. Hun lovet at det ville ble langt flere rekrutte-ringskvoter for mer enn et år siden. Hvor mange flere hun ville gi, ventet altså til valg-kampen. Det ble i tillegg lyst ut noen ekstra adganger i re-kefisket i samme åndedrag. Likevel, dette vinner man

ikke et valg på. Det har blitt litt for stusselig rett og slett.Vi favner bredt i vår utspør-ring av kandidater fra midt-Norge og nordover. Fra de kjente politiker-fjesene er det ikke mange overraskel-ser så langt, men like fullt. Dere får kanskje svar på noe av det dere lurer på i tankene om kystens framtid, om ikke annet som et lite bidrag i den store sammenhengen.Vi venter i spenning på den videre valgkampen, på val-get og ikke minst resultatet.

En annerledes valgkamp

KOMMENTARTrond AntonsenJournalist iKyst og Fjord

Spørsmål om oljeaktivitet i viktige fiskeriområder var mye tydeligere i valgkampen for fire år siden. (Foto: Statoil)


nyheter

- Må ta større miljøansvar Én av fem bedrifter i Norge dropper å betale for gjenvinning av emballasje. Bedriften Tromsprodukt AS i Tromsø tar im-idlertid miljøansvar på alvor. – For oss er det selvsagt å bidra i miljødugnaden, sier Roar Pedersen til Framtid i Nord. – Vi synes det er viktig med felles dugnad for å redusere embal-lasjebruken, sier han.

Framsnakker BioMar Fiskefôrprodusenten BioMar på Myre får resirkulerings-skryt av bransjeorganisasjon. Øksnes I en pressemelding fra resirkulelerings-organisasjonen Grønt Punkt, der man ønsker at flere bedrifter viser miljøansvar, trekkes Bio-Mar på Myre frem som en av foregangsbedriftene, melder Vesterålen Online.

Årets Ballstad-væringStåle Gjerstad ble søndag kåret til Årets Ballstad-væring. Tradisjonen tro kåres vinneren av hederstittelen under Ball-staddagan hvert år, skriver Lofot Tidende. Søndag ble det klart at Ståle Gjerstad kan smykke seg med tittelen. - Han får den fordi han står på og har stått på for Ballstad i alle år, sier John-Inge Berg om juryens begrunnelse.

50 prosent norskKyst og Fjord har blitt kontaktet angående regler for hvor mange utlendinger som kan være ombord i norske fiskebåter under fiske. – Reglene er helt klare, sier regiondirektør Her-mod Larsen i Fiskeridirektoratet. – Skipperen skal være norsk og minst halvparten av mannskapet likeså. EØS-borgere med arbeidstillatelse regnes her som norske.

Elendig laksefiskeLaksefiske i Vest-Finnmark ligger langt bak fjorårets fangst. Ivar Leinan ved Alta Laksefiskeri Interessentskap kan fortelle at årets sesong ikke har vært noe god til nå, skriver Finnmark Dagblad. – Vi har ikke noe klare tall enda, siden vi er midt i sesongen. Men i forhold til i fjor så ligger vi på rundt 60-70 når det gjelder fangst, forteller Leinan til avisen.

Vi leverer også til kysten i Nord-Norge!

Etter ei ny brukbar uke for kvalfangerne tegner sesongen i år seg blant de bedre de siste årene. – Det har vært ei lysning, sier kvalfanger Bjørn Hugo Bendiksen.

- Råfisklaget satte opp minste-prisene noe og det skal de ha ros for. Det ser i alle fall ikke ut til at det har lagt noen demper på omsetningen, sier han til Kyst og Fjord.At kvalfangerne fikk finvær i starten på sesongen, gjorde for-holdene langt bedre enn hva som var tilfelle i fjor. I tillegg var det fri fangst fram til 1. juni.- Fjoråret har vi forøkt å glemme helt siden fjorårsseongen, hum-rer Bendiksen som kan notere seg 37 kvaler i år. Den første turen var utenfor Finnmark. Den andre turen gikk de til Bjørnøya og de ble resten tatt. Nå har han tatt kvoten og er tilbake i Lofo-ten. - Godværet hjalp ikke bare di-rekte i fangsten, men når det ble slike fin dager i Nord-Norge øker også interessen for kval-kjøttet. Det er populær grillmat, slår han fast.

Fangst av vågekval i uke 27 ut-gjorde 36 kval, hvorav 24 ble tatt på Spitsbergen/Bjørnøya og 12 ble tatt langs kysten fra Lofo-ten til Sørøya. Den totale fang-sten pr uke 27 er nå kommet opp i 473 kval, viser de siste talene fra Norges Råfisklag. Total fangst til samme tid i fjor var 404 kval. 17 fartøyer er på-meldt fangst i år. 4 fartøy har nå avsluttet fangsten, melder Rå-fisklaget på sine nettsider..Den nasjonale kvoten er i år 1286 kval, som er den samme som de tre foregående år.- Så det blir sesong også til neste år?- Dette er jo en tradisjon og der-som dette året og den gode om-setningen fortsetter, håper jeg å kunne si at det var verd å slite seg gjennom de mange dårlige-sesongene.

- Martkedsarbeid og salg er et helt annet yrke enn å drive med kvalfangst. Jeg er glad for at arbeidet med merkevarebyg-ging har kommet igang slik at

Imponert over NordkynPrisen har gått opp på kvalkjøttet i år, uten at det tilsynelatende har ødelagt for omsetningen. (Arkivfoto)

vi får bedre avsetning på kjøt-tet, sier Bjørn Hugo Bendiksen.Kyst og Fjord har tidligere

skrevet at ammunisjonen til kvalfangerne har blitt dyrere som en direkte av nye regler

for oppbevaring av slikt. Re-glene kom etter terrorhandlin-gen 22. juli for to år siden.

- Ammunisjonen og solaren er dyr så utgiftene er høye uansett, legger Bendiksen til.

Næringssjef Bjørnar Sel-levold fra Andenes er imponert over måten ungdomsfiskerne på Nordkyn behandles.

- At Norway Seafoods i Kjøl-lefjord i tillegg holder somme-råpent kun for ungdomsfiskerne, er rett og slett imponerende, sier Sellevold som har vært på Nord-kyn for å lære om ungdomsfis-keordningene som praktiseres i de to kommunene Lebesby og Gamvik.

Egne fartøyI både Kjøllefjord og Mehamn har henholdsvis Lebesby- og Gamvik kommune leid inn egne fiskefartøy med fast skipper, der ungdom kan forsøke seg om bord i løpet av sommermånedene.- Det er eksempel til etterføl-gelse for alle andre kystkommu-ner i arbeidet med å rekruttere ungdom til fiskaryrket, sier Sel-levold.Men mest imponert ble han li-

kevel over at Norway Seafoods i Kjøllefjord har valgt å ta imot fisk kun fra ungdommen, mens bruket har fellesferie.- Jeg bor selv i en stor fiskeri-kommune der det er helt still-stand i fiskeriene fordi begge mottakene har fellesferie. At et så stort selskap som Norway Seafoods tar seg bryet med å ha en mann tilgjengelig for at ung-domsfiskeordningen skal kunne gjennomføres, må jeg derfor si er langt over forventningene.

Målrettet satsingUnder sin rundtur i Kjøllefjord ble Sellevold guidet av sin kol-lega Toril Svendsen.Hun framholder viktigheten med målbevisst jobbing opp mot ung-dom for å få til nyrekruttering til næringen.- Vi jobber bevisst med ung-domsfiskeordningen og håper at det kan bidra til at noen velger fiskaryrket. Og så langt har vi positive erfaringer i så måte, sier hun.At de i tillegg har fått industri-bedriften Norway seafoods til å være med gjennom å la ungdom-mene få levere, tross sommerfe-

Øystein Ingilæ[email protected]

Ungdomsfiskerne på Nordkyn får særbehandling sammenlignet med andre områder, mener Bjør-nar Sellevold. Her er årets deltakere i Kjøllefjord.

At Raimo Sørensen og Norway Seafoods i Kjøllefjord holder åpent for ungdomsfiskerne under fellesferien, imponerer næringssjef Bjørnar sellevold som her blir guidet rundt av sin kollega i Lebesby kommune Toril Svendsen. (Begge foto: Øystein Ingilæ)

rie, synes hun er prisverdig.

Kaiformann Raimo Sørensen sier dette valget er helt bevisst.- Også vi er opptatt av at man får rekruttering til næringen. Og når det ikke koster mer enn å ha et menneske på jobb noen timer daglig for å ta imot fangstene,

valgte vi å være med. For det kan fort være en lønnsom inves-tering på lengre sikt, sier han.Bjørnar Sellevold vil på sin side bruke de erfaringene han har gjort på Nordkyn for det det er verdt.- Vi kommer helt klart til å jobbe med å kopiere det som skjer på

Nordkyn. For møtene jeg har hatt både med politikere, næ-ringsavdeling og fiskere her, er vel verdt å ta med seg hjem, sier Sellevold.Dermed blir det med stor sann-synlighet gjennomført en tilsva-rende ordning på Andenes neste sommer.

Bedre sesong for de fleste

Trond [email protected]


kyst

ogfjo

rd.n

o kystogfjord.no

«Haill» på tubeTorsken kan lukte et bytte på 700 meter. Gründer har utviklet et nytt, bærekraftig agn som smøres på fiskekroken. Det er for lettere å tiltrekke seg fisk som torsk, laks og kveite, skriver nofima.no. Det nye agnet for sportsfiskere er utviklet av gründer Svein Kvalvik fra Lofoten sam-men med forskere fra ulike offentlige og privat miljøer.

Krever tiltak i turistfisket- Fiskeri- og kystdepartementet har tatt alt for lett på problematikken rundt det turistfisket som foregår langs kysten av Norge mesteparten av året, sier styreleder i Nordland Fylkes Fiskarlag, Hilmar Olav Sivertsen. - Dette har ført til en markant økning av denne aktiviteten og turister kommer fra fjern og nær for i hovedsak å drive et mengdefiske.

På ny lavere omsetningRåfisklagets omsetning i uke 27 kom på 69,8 mill kroner totalt, av det var 65,4 mill kroner etter leveranser fra norske båter. Omsetningen for norske båter var fordelt med 36,6 mill kroner etter lever-anser av ferskt råstoff, mens 28,8 mill kroner var fra fryst fisk. Av ferskomset-ninga stod et rekordkvantum notsei (hit-til i år) på 3.130 tonn for 13,7 mill kroner.

Vraket tilbydereJustisdepartementet denne uka vraket to av de fire tilbyderne på nye red-ningshelikoptre. I 12 år har italiensk-fransk-tysk-nederlandske NH90 vært en het kandidat, maskinen som for lengst er valgt til Norges nye kystvakt- og fregatthelikopter. Men opsjonen ble trukket. Samtidig ble kystvakthe-likoptrene sterkt forsinket.

Anmeldes med fulle trålposerSelv om «Skaidi» gikk fri etter at trålpo-sen ble nesten sprengt og fisk dumpet, har flere trålskippere blitt anmeldt for overfylte trålposer. – Vi har ønsket en gjennomgang av politiet for å under-søke om det har vært utvist uaktsomhet som har gitt grunnlag for videre oppføl-ging, sier regiondirektør Gunnar Trulsen i Fiskeridirektoratet i Troms til NRK.

Mer sei for trålereFiskeridirektøren kom med melding til fiskeflåten mot slutten av forrige uke. I denne heter det at Fiskeridirek-tøren har besluttet å øke torske- og seitrålernes maksimalkvoter i fisket etter sei. Denne økning som skjer med umiddelbar virkning, vil være med 20 prosent, melder Fiskeridirek-toratet på sine nettsider fiskeri.no.

Leier anlegget i DyfjordNorway Seafoods har inngått en leiekontrakt med bostyret for anleg-get i Dyfjord. – Vi har ingen skumle hensikter,

Bostyrer Per S. Johannesen mener at budene på det konkursram-mede Balalao Nord er for lave.

Norway Seafoods vil foreløpig leie lokalene i Dyfjord.

- Vi hadde gjerne sett at opp-sigelsestiden var lenger, sier råstoffsjef Ørjan Negaard i Norway Seafoods.

sier råstoffsjef Ørjan Nergaard.

Bostyrets leder, advokat Per S. Johannesen, mener at de budene som har kommet på det konkurs-rammede fiskebruket i Lebesby kommune har vært for lave. Der-som har de inntil videre valgt å leie ut lokalene inntil videre. Det er en oppsigelsestid på en måned nedfelt i denne kontrakten, etter bostyrets ønske.

- Vi hadde gjerne sett at oppsigel-sestiden hadde vært lenger, slik at det hadde vært lettere å planlegge aktiviteten, sier Nergaard. Han avviser skeptikere av dette lei-eforholdet.- Vi har holdt våre anlegg åpne i tider da andre har valgt å stenge.

Vi ser heller ikke annerledes på mottak i Dyfjord. Vi vil kjøpe fisk og kongekrabbe, sier han til Kyst og Fjord.- Vurderer dere å legge inn bud på anlegget?- Nei, det har vi ikke. Vi leier gjerne hos andre på mange av ste-dene vi har mottak, sier han.En lokal interessent-gruppe har lagt inn et bud på 1,5 millioner for lokalene til Bacalao Nord, men dette har blitt avvist av Vadsø-advokaten. Det er Jim Miranda som leder det nystiftede Dyfjord Eiendomsselskap AS som har et lokalt fundament.

- UrealistiskDet er for å sikre et eierskap over mest mulig av bygningsmassen i den driftige bygda i Laksefjorden.- Det høres urealistisk ut å få mer for bedriften enn dette, sier Mi-randa til avisa Finnmarken.

- De siste årene har mange av disse bygningene blitt stående og forfalt. En kjøper må påregne store kostnader til nødvendig ut-bedring og generell oppussing, sier Miranda.Per S. Johannesen understreker overfor samme avis at anlegget først og fremst skal selges, men at det skal leies ut i påvente av bud som kan aksepteres. I tillegg til det lokale budet fra Dyfjord Eien-domsselskap AS har boet fått inn ett annet bud. Det er heller ikke funnet godt nok. Lebesby kommune har også en-gasjert seg i saken som er svært viktig i Dyfjord. Kommunen har nå fått lovnad om tilbakeføring av eierskapet til almenningskaia


Få seinotbåter igjen

Seinotfisket kan være over allerede i neste uke. – Mye fin fisk, men dårlige priser, sier Kjell Bjørnar Bakken.

Han var selv ferdig med fisket på Finnmarkskysten for noen dager siden og kaller fangsten for skikkelig godt gammelt merke.- Noen områder var stengt fordi fisken var i minste laget, det tyder bare på at seien er i god tilvekst. Men prisbildet er skuffende, sier han til Kyst og Fjord.

Mange har avsluttetDe aller fleste båtene har av-

sluttet fisket etter at de har fanget det de hadde anledning til. Bakken leverte i Gjesvær som i mange år tidligere. Det er greie folk, legger han til og sier at den gjennomsnittlige kiloprisen trolig ble på under fire kroner.- Selv om den leveres rund, så er det smått. Notgruppen burde fått en refordelig av seien. I stedet er det trålerne så får mer å fiske på. Vi seinotfis-kerne holder mange bedrifter i gang på sommeren, der det ellers ville være stille, legger han til Bakken som også er nestleder i Nordland Fylkes fiskarlag har registrert med stor interesse at ulike fiske-slag har vært i store bevegelse. Særlig overrasket er han over utbredelsen av makrell.

Mye makrell- Vi fant fangstbare mengder rundt Nordkyn. Det har jeg aldri opplevd tidligere, og noen steder måtte vi forlate feltene fordi innblandingen av makrell ble stor. Vi tren-ger absolutt mer kunnskap om endringene i havet. Mens forskerne har fullt kontroll på torskens kystnære gyting, vet de aldri lite om seiens. Dette bør det tas tak i, mener han bestemt.

Seinotfiskerne hadde ved utgangen av forrige uke tatt opp mer enn 24.000 tonn av ei totalkvote på 29.750 tonn. Drøye 4000 tonn av de inn-rapporterte fangstene var levert utenfor Råfisklagets distrikt.

Mest i Vest-FinnmarkAv kvantumet omsatt gjen-nom Råfisklaget pr uke 27 var 9.140 tonn levert i Vest-Finnmark, 2.500 tonn i Troms, 500 tonn på Hel-geland, 1.650 tonn i Sør-Trøndelag og 4.310 tonn på Nordmøre, totalt 6.450 tonn i sør og 11.820 tonn i nord inkludert to fangster levert i Murmansk. Sist uke ble det fisket omlag 2.100 tonn. Det gjenstår dermed knappe 5.000 tonn av kvota. Så langt har 49 seinotbåter levert fangst i Råfisklagets distrikt, 24 i sør og 28 i nord, d.v.s. 3 har levert i både nord/sør. Leveransene har gått til en kjøper i Murmansk, en i Øst-Finnmark, fem kjøpere i Vest-Finnmark, tre i Troms,

og totalt fem kjøpere i områ-det Helgeland/Nordmøre.

Til tross for at ei handfull båter avsluttet sitt fiske i løpet av uke 27, har fiske-takten holdt seg oppe, noe de 2.100 tonn omsatt forrige uke uke viser. Det ser der-med ut til at totalen for uka kommer opp mot de 3.130 tonn omsatt i uke 27, som var toppuka så langt i år. Da gikk 2.660 tonn til kjøpere i Vest-Finnmark, 300 tonn til Troms og 170 tonn i sør. Fisket inneværende uke har for det meste foregått ut av Berle-våg/Tana/Nordkyn, men det er også fangstet på Sleppen, Sonen utenfor Gjesvær, ut av Hjelmsøy/Ingøy og Loppha-vet, melder Råfisklaget.



Råfiskloven slik den er i dag, bør den etter din mening en-dres? I så fall hvordan?Både Råfiskloven og Delta-kerloven har eksistert i lang tid uten endringer. Vi sier at vi ønsker å gjennomgå disse, med tanke på forenkling og økt fleksibilitet. Både fiskeriene og ikke minst markedet har vært gjenstand for store og relativt hurtige endringer, og da er det etter vår mening viktig at vi også ser på lovverket. Verden er ikke den samme i dag som i 1951. Det er viktig at alle parter kan leve med loven inn i fremtiden, både kjøpere og selgere av fisken.

Hvilket syn har ditt parti på strukturering i fiskeriene?- Venstre vil sikre fiskeflåten mulighet for strukturering, slik at de ulike flåtegrupper opp-rettholder konkurransekraft og evne til nyinvesteringer. Norge er en del av et internasjonalt marked. Når vi ser hva som har skjedd med konkurranse-kraften i landindustrien, er det etter vår mening viktig at fis-kerne får mulighet til å drive mest mulig effektivt. Man kan like det eller ikke, men struktu-rering er nok et viktig element for å sikre fiskernes konkur-ransekraft, og dette støtter vi.

Bør også flåten under 11 meter struktureres?- Vi har ikke nevnt denne far-tøysgruppen som sådan, men vi tror at det også her er viktig å se på lønnsomhet og konkur-ransekraft. Samtidig er det jo

ikke tvil om at vi skal og må ha både fiskere og båter langs kysten vår. Dersom man velger å strukturere fartøyer under 11 meter er vi nødt til å se på tiltak som gjør det enklere for nye aktører å komme inn i nærin-gen, uten at det skal medføre voldsomme investeringer.Hvis du blir valgt inn på Stortinget, hvilke samar-beidspartnere ser du for deg blant de etablerte partiene?- Primært KrF og Høyre.Hvilke satsninger ser du for deg innen samferdselspolitik-ken?- I Nordland, er det et «hav» å ta av. Men kort så må veiene oppgraderes generelt, det er viktig med jevnt vedlikehold, like viktig som store nye pro-sjekter. Det samme gjelder flyplasser og havner, samt at Nordlandsbanen og Ofotbanen må få økt kapasitet. Bane og skip er viktig for transport av fisken vår. Jeg er veldig opp-tatt av at det skal gå ei gods-rute fra Bodø og nordover, og i Venstres budsjettforslag har vi satt av 250 millioner til for-målet. Kortbanenettet lever på overtid, der må det skje en del, Venstre har vedtatt at vi vil ha en full gjennomgang av hele konsesjonssystemet.Hva mener du om seismikk-undersøkelser i kystnære farvann?- Det synes jeg ikke noe om. Oljevirksomhet har vært vik-tig for Norge. Og kommer til å være det, egentlig for lenge. Vi kommer for tregt over i nye næringer. Men svaret her er at nå synes jeg vi kommer for nært land, og for mye inn I fiskeriressursene. Det er jeg og

Venstre helt i mot.Hvordan stiller du deg til olje-boring utenfor Lofoten, Vest-erålen og Senja?- Jeg sier, «se forrige spørsmål». Videre at det er galskap å legge oljeindustri i verdens viktigste fiskeriområde. Det burde være selvinnlysende, men er det visst ikke for en del.Hvordan mener du arealkon-flikter mellom oljenæringen og fiskeriene bør bli løst?- Der bør oljen vike. Fisken skal vare evig, det kan ikke oljen.Bør fiskeriene sikres gjennom en miljøavgift fra oljesektoren i tilfelle utslipp?- Ja.Er rekruttering til fiskeriene en sak du vil ta opp på Stor-tinget?- Ja.Har du ideer om hva som kan gi flere fiskere?- Generelt er det jo et problem at ei næring har blitt så domi-

nerende og pris-/lønnsdrivende at den sluker andre næringer. En ung mann eller kvinne som kan tjene 800.000 og oppover i relativt grei turnus, settes i et dilemma når hyre på en fiskebåt gir lavere lønn og mindre forut-sigbarhet. Dette er det vanskelig å konkurrere mot. Vi kan jo ikke forby andre næringer, men å få til en statusheving på fiskeri er ei utfordring. Inngangsbilletten til fiskeri bør nok ned for ungdom. Rettigheten til fisken er ei nøtt. Skal fiskeriene vokse og leve lenge, må vi få inn ungdom. Da kan ikke rettighetene havne på stadig større, og færre hender.- Vi vil øke bruken av rekrut-teringskvoter slik at vi sikrer rekrutteringen innen fiskeri, spesielt rettet mot ungdom. Og vi vil likebehandle fiskerinærin-gen og olje- og gassnæringen når det gjelder nettolønnsordningen, samt gi sjømatnæringen fortrinn fremfor olje- og gassnæringen.

Bør oppdrettsnæringen betale arealavgift til vertskommu-nene?- Det bør kommunene selv få bestemme. Det er stor forskjell på hvor mye et oppdrettsselskap legger igjen i en kommune. I min hjemkommune føler jeg ikke noe behov for en slik skattlegging, så lenge aktøren åpenbart bidrar lo-kalt. Men om noen legger beslag på store områder, og strengt tatt ikke gir mye igjen, burde kom-munen det gjelder få lov til å skattlegge noe.Er det noen statlige virksom-heter som med hell kan flyt-tes fra Oslo nordover, i så fall hvilke?- Brønnøysundregisteret, Luft-fartstilsynet og Post- og teletil-synet har vært helt kurant å flytte ut, selv om det var mye syting i prosessen! Flere bør definitivt følge etter. Hvilke må vurderes i hvert tilfelle. Men generelt er det med dagens teknologi og rei-

setider ikke nødvendig å klumpe sammen alt i de store byene. Det er mye press på samferdsel nor-ske byer. Om de fikk ut en del offentlige kontorer er det å håpe at det ble mindre trøkk. Jeg er sikker på at Fauske, Sortland eller Finnsnes er steder som fint kunne tatt i mot en relativt stor statlig institusjon, slik Brønnøy-sund har håndtert registrene og Mo i Rana arkivene og innkre-vingsentralen.Mener du Norge bør stå uten-for eller bli medlem av EU?- Vi må, enten vi liker det eller ei, forholde oss til Europa. Jeg anser det som lite aktuelt at det blir snakk om noen medlemskaps-diskusjon i overskuelig fremtid. Blir det det, skal jeg gjøre meg opp ei mening. Men det er så uaktuelt nå, at mine holdninger er at jeg per dags dato forholder

meg til EØS-avtalen.Hvilke fordeler/ulemper er det med EØS-avtalen?- Mange misliker at avtalen gri-per inn i dagliglivet deres. Det er forståelig. Mange direktiver inn-føres uten særlig debatt i Stor-tinget, de fleste faktisk. Men det er prisen for å ha en såpass nær knytting til vår suverent største handelspartner Europa. Vi er en stor eksportør av både fisk og energi. Det gjør at vi trenger gode avtaler med mottakerland for våre varer. Noen mener at vi skal ha en handelsavtale à la Sveits og gå ut av EØS. Mulig det, men Sveits kan ikke sam-menliknes med Norge når det kommer til eksport, det er en helt annet type land, med en helt annen næringsstruktur. Arm-båndsur og finans er noe annet enn torsk og gass.

Bør skattenivået i Norge sen-kes eller heves?- Nivået, det kan godt være som det er, men vi mener at det bør vris på. Lever du på en bære-kraftig måte, skal du premieres med laver skatter og avgifter, in-sisterer du på å leve som før, er det helt greit, men da får du ikke mindre skatt. Vi kaller det grønt skatteskifte.Hvilket forhold har du til inn-vandring?- Det er noe vi heller ikke kan la være å forholde oss til, omtrent som Europa. Det er der. Men jeg opplever at Venstre blir oppfattet å være for fri og ukontrollert inn-vandring, noe som ikke er sant, det står ingen steder i vår ved-tatte politikk. Vi ønsker imidler-tid en mer human politikk, slik at man unngår utkastelsessaker med barn som har vokst opp i

Arne Ivar Mikalsen mener at oljen bør vike i konflikt mellom fiskeri- og petroleumsnæringen.

Møre og Romsdal 1 Pål Farstad 1959 Kristiansund 2 Britt Giske Andersen 1966 Giske 3 Olbjørn Kvernberg 1951 Molde 4 Kirsti Dale 1954 Ålesund 5 Helge Hamre 1970 Volda 6 Tove Norøm Rokstad 1975 Smøla 7 Steffen Alvestad Falkevik 1991 Ålesund 8 Martin Kjøpstad 1960 Vestnes 9 Ingebjørg Margrete Eide 1961 Eide 10 Christian Holstad Lilleng 1972 Haram11 Frøydis Austigard 1950 Molde12 Ragnhild Helseth 1958 Kristiansund13 Pål Midtsæther Grødahl 1971 Ulstein14 Arve Ørskog 1954 Ørskog15 Gunn Berit Gjerde 1954 Hareid

Sør-Trøndelag 1 Jon Gunnes 1956 Trondheim 2 Ina Roll Spinnangr 1982 Trondheim 3 Arvid Agnar Hammernes 1955 Frøya 4 Åsne Kristin Nordeide 1994 Orkdal 5 Trond Grønli Åm 1976 Trondheim 6 Gerd-Mette Vatne Drabløs 1972 Oppdal 7 Christian Bonvik 1979 Orkdal 8 Kjersti Dalen Stæhli 1976 Melhus 9 Rune Johnsen 1963 Røros10 Barbro Brønner Eikset 1973 Bjugn11 Petter Rønning 1993 Trondheim12 Lone Kvålsvoll 1979 Orkdal13 John Paulsby 1955 Tydal14 Anne-Lise Eidsvåg 1956 Skaun15 Geir Liang 1969 Klæbu16 Jørn Nordmeland 1977 Osen

Nord-Trøndelag 1 André Nikolai Skjelstad 1965 Verran 2 Iren Opdahl 1974 Steinkjer 3 Reidar Lindseth 1953 Flatanger 4 Håkon Alstadheim 1963 Stjørdal 5 Lill Therese Sandvik Solvi 1958 Namsos 6 Line Marie Rosvold Abel 1971 Leksvik 7 Hans Martin Storø 1968 Nærøy 8 Ragnheid Elisabet Ona-Hauffen 1973 Snåsa 9 Karl Meinert Buchholdt 1979 Levanger10 Brita Kleven Thorsvik 1947 Verdal11 Lars Gunnar Marken 1982 Vikna

Nordland 1 Arne Ivar Mikalsen 1970 Hadsel 2 May Valle 1951 Hamarøy 3 Åshild Opøyen 1962 Bodø 4 Arne Langset 1956 Nesna 5 Maria Thørnquist Liljedal 1990 Rana 6 Gøran Rasmussen Åland 1981 Vestvågøy 7 Marthe Lund Jensen 1991 Trondheim 8 Carola Karl Urvik 1967 Vefsn 9 Tor Arne Solvoll 1971 Narvik10 Marthe Strickert 1981 Andøy11 Magnar Bøkestad 1951 Bindal12 Tore Klausen 1962 Bø13 Hanne Nora Nilssen 1969 Alstahaug14 Anja Johansen 1969 Vågan15 Arne B Vaag 1946 Fauske

Troms 1 Irene Dahl 1971 Tromsø 2 Jan Fjellstad 1947 Harstad 3 Kine Johansen 1990 Tromsø 4 Roar Sollied 1953 Målselv 5 Linda Karlsen 1975 Kvæfjord 6 Jasmin Agovic-Nordaas 1975 Lenvik 7 Jonas Stein 1984 Tromsø 8 Svein Olav Bårdsen 1958 Lyngen 9 Tor-Einar Fagereng 1962 Skånland10 Marthe Frette 1969 Målselv11 Guttorm Nergård 1955 Berg12 Øystein Nilsen 1975 Tromsø

Finnmark 1 Trine Noodt 1967 Alta 2 Stian Mauritz Celius 1983 Sør-Varanger 3 Klemet Klemetsen 1956 Kautokeino 4 Tore Karlsen Holien 1980 Vadsø 5 Berit Dagny Johnsen Anti 1963 Karasjok 6 Ann-Catharina Andersdatter Lango 1992 Kautokeino 7 Terje Soløy 1953 Vardø 8 Sverre Kimo Pedersen 1962 Tana 9 Ruth Solveig Abrahamsen 1944 Vardø10 Tore Jan Solstad 1948 Vardø

Valglister for stortingsvalget Venstres kandidater til stortingsvalget(med fødselsår og bostedskommune)

Arne Ivar Mikalsen (født 1970)Stilling: Konsulent voksenopplæring Nordland Fylke.Bosted: StokmarknesLeder Nordland Venstre

VALG 2013 - Om man ønsker en politikk som fokuserer på å bevare naturen og ressursene i den på en slik måte at den varer inn i evigheten, så kan man stemme Venstre. Vi er ikke for vern av hele landet, det skal brukes, men man skal ha respekt for naturen. Vi er del av den, det må vi ikke glemme. Om man ønsker at miljøvennlig livsstil skal lønne seg, skal man gjøre det samme.- Om man ønsker et definert innhold i våre viktige lokalsykehus, om man vil at barna skal ha bedre kvalifiserte lærere, om man vil at nye næringer skal hjelpes frem, og at vi skal fokusere litt mindre på olje og gass, så kan man stemme Venstre. Om man vil noe helt annet, må man stemme noe helt annet.

- Venstre vil legge til rette for økt sjømatproduksjon i Norge. Veksten i sjømatproduksjonen må skje innenfor bærekraftige ram-mer. Venstre vil videreføre en langsiktig forvaltning av våre rike fiskeressurser, og bidra til at vi i størst mulig grad får nyttiggjort hele fisken til mat- og helseproduksjon. Fisk er viktig langs kysten, derfor heier vi på fiskeri- og havbruksnæringa. Venstre liker sjømat! Derfor kan kystens folk og de i næringa trygt stemme på Venstre.- Det vil også være en stor forskjell på en blå-blå regjering og en som inkluderer Venstre og Krf. Får vi en plass i en slik regje-ring, er det helt klart at vi vil jobbe hardt for å sikre vern av fis-keriområder, altså vern mot oljevirksomhet. Ikke vern mot fiskeri!

Godt valg!

Arne Ivar MikalsenStortingskandidat for Venstre

landet. Vi mener at slik saker må løses raskere, slik at spesi-elt unger ikke gror fast. Slikt blir det tragedier av.- Arbeidsinnvandring som er noe helt annet. Det er for ek-sempel Nordland avhengig av. Så det må vi ha, men det burde bli bedre organsiert, noe jeg har påpekt flere ganger i fyl-kestinget. Kan innvandringen sees på som en styrking av bosettin-gen i distriktene?- Ja, om det gjøres rett. Det er ikke bare å fylle på med folk og tro at det går av seg selv. Jeg mener at det burde vært gratis norskopplæring for ar-beidsinnvandrere. Spesielt når vårt eget arbeidsliv tren-ger folk.Er det viktig å beholde et spredt bosettingsmønster?- Ja, men ikke for enhver pris. Jeg er fra Vesterålen, i nasjo-nal sammenheng er absolutt hele gjengen på øyene her en utkant. Da blir det vanskelig om man skal spres mest mulig for spredningens skyld. Jeg kunne godt tenkt meg å bo på yttersida av Hadseløya, men da forventer jeg ikke at sam-funnet skal komme etter meg, det er jeg som må komme etter det. Der felleskapet legger til-budene, bør være der færrest mulig må reise. Kommunen

får jo ikke mer penger etter hvor spredt befolkningen bor.Hvilke distriktspolitiske vir-kemidler har fungert best?- Bygging av infrastruktur er viktig, selv om det egentlig bare skulle mangle. Fisken skal frem, da må vi ha veier! Men det er også vesentlig å trekke ut kompetansearbeids-plasser fra byene, de trenger ikke ligge der alle sammen. Dersom for eksempel en stort statlig enhet med krav til høyere utdanning havner på Sortland, vil det skape ring-virkninger i Vesterålen. Det vil gjøre det lettere å få par til å bosette seg I regionen. Om én kan jobbe på sykehuset og en på et fremtidig statlig tilsyn, øker man sjansen for tilflytting drastisk.Hvis du kommer på Stortin-get, hva er den første saken du vil gripe tak i?- Konsesjonene på kortbane-nettet, og godsruta fra Bodø. Samt å bidra til at oljen får ligge i fred I havet «uttaførr her». Innholdet i lokalsykehus er også viktig for meg, der må vi definere hva innholdet skal være med hensyn til akuttbe-redskap og liknede. Deretter er det bare å grave seg ned i alle sakene som ligge der for å løfte Nord-Norge opp og frem. Vi har alle muligheter her nord.

Stortingsvalget

Dette er Kyst og Fjords utspørring av politikere som stiller til stortingsvalget. Til sammen vil ni politikere bli spurt om aktuelle tema for oss som bor langs kysten. Vi startet med Kystpartiets leder Bengt S. Johansen, for to uker siden var det Fremskrittspartiets Harald T. Nesvik som ble spurt. Sist uke var det Senterpartiets tur, med førstekandidaten Irene Lange Nordahl fra Troms. Denne gangen er det Venstres førstekandidat Arne Ivar Mikalsen i Nordland som svarer.

Dag [email protected]


Fusjon ga slagkraft

Haugesund

Ålesund

Bergen

Tromsø

Hammerfest

Båtsfjord

Egersund

Stavanger

KristiansundTrondheim

Rørvik

Bodø

Kirkenes

Sandnessjøen

MåløyFlorø

•Brønnøysund•Nord Herøy

•Vågaholmen

•Steigen

•Værøy

•Ballstad•Bø i Vesterålen

•Øksfjord

Mehamn

•Skjervøy

•Lødingen•Myre

•

•

Lager med fullt sortiment

Lager med noe begrenset sortiment

Begrenset sortiment

Våre hovedkontorer:Ålesund: telefon +47 70 10 47 47 - Vakt +47 913 36 730 [email protected]ø: telefon +47 77 66 41 20 - Vakt +47 908 44 480 - [email protected]: telefon +47 55 11 95 30 - Vakt +47 551 19 530 - [email protected]øk vår hjemmeside: www.bunkeroil.no

Lager med fullt sortiment

Lager med noe begrenset sortiment

Begrenset sortiment•

Marine Smøremidler

Bunker Oil leverer Mobil marine smøremidler og gir den beste dekning langs kysten.

Vi er alltid tilgjengelig!

For Brødrene Karlsen AS er aktivitetsområdene basert på å ta vare på mest mulig av naturens gaver.

Dette inkluderer følgende operasjoner:• Klekking og smoltoppdrett av laks og ørret• Matfiskoppdrett av laks og ørret• Slakting, sløying og pakking av laks og ørret• Foredling av laks og hvitfisk, produksjon av ferske, tørkede, saltede, røkte og frosne varer• Fiskoljeproduksjon, medisin- og industritran• Rognproduksjon, salting og sukker-salting• Dyrefórproduksjon av avskjær, bein etc.• Ensilasjeproduksjon av innvoller og avskjær

[email protected] • Tlf. + 47 - 77 85 13 00 • Fax + 47 - 77 84 81 85 • N-9389 HUSØY I SENJA

BRØDRENE KARLSEN AS

• Garnmonteringsverksted • Fiskeredskaper og arbeidstøy• Bunkersolje og smøremidler

KONTAKT:Odd Ivar EnoksenTlf: 979 60 204

E-post: [email protected] - Gryllefjordwww.fiskeriservice.no

MØRENOT DYRKORN AS | Avd. BÅTSFJORD | T: 90 87 26 01 | [email protected]

KONGEKRABBETEINE KJØPER DU FRA MØRENOT DYRKORN ASAnkommet lager i Båtsfj ord

C9 Liten 130cm x 130cm x 110cm 24,5kg

C11 Ekstra tung 150cm x 150cm x 120cm 35kg

DELIVERING THE DIFFERENCE™

Forhandler for

Fiskeriservice Senja AS- for kystfiskere og fiskeindustri

Til tjeneste forkystflåten siden 1923

Tlf. 76 06 63 30 – 90 69 69 60 – [email protected]åg - www.lormek.no

• KOMBI,- BOMRIGG- OG FORANKRINGSVINSJER

• GARN-, LINE-, NOT-, SNURREVAD- OG OPPDRETTSUTSTYR

• CAPSTAN • HYDRAULIKK • KAIKRANER

90årsjubileumi år!

Lorentzen hyd_ann_100x100ny_Layout 1 07.01.13 09.02 Side 1

Senja har fått sin del av hurtigruteturistene via Andenes.

Hurtigruta og Andøyforbindel-sen har inngått et samarbeid, om å ta turister på hvalsafari og gjennom Senja, skriver Troms Folkeblad.

De reisende har i sommer hatt mulighet til å gå av ved Risøy-hamn, og ta en alternativ rute til Finnsnes via Senja. Tilbudet går ut på at de går av ved Ris-øyhamn, før de kjøres på hval-safari på Andenes. Etter dette går ferden over til Gryllefjord og Senja med ferga. De busses så videre gjennom Senja, før de igjen går på Hurtigruta på Finnsnes.

– Opplegget har fungert greit det. Jevnt over har det vært en del folk med over, sier Per Inge

Om det var sammenslå-ingen som sørget for at Nord-Senja Fiskarlag fikk råfisklagslederen, er vel heller tvilsomt. - Men at

fusjonen har styrket oss, er det ingen tvil om, sier Jimmy Tøllefsen.

Fra hurtigruta til Senja

Hurtigruteturistene har store muligheter til å se hval om de benytter seg av den nye Senjaruten. (Foto: Ronny Trælvik)

Et drøyt halvår etter at Botn-hamn-, Fjordgård- og Øyfjordvær fiskarlag slo seg sammen til Nor-dre Senja Fiskarlag, er aktiviteten blitt så stor at de nå vurderer å gå til ansettelse av en lønnet sekre-tær.

- Vi har over 80 medlemmer i dag, og er det største lokallaget i nord målt i betalende medlem-mer, sier Jimmy Tøllefsen fra Husøy som ble det fiskarlagets første leder.

Stor slagkraftHan er ikke i tvil om at fiskarla-get etter hvert vil få stor slagkraft både lokalt og sentralt. Han opp-fordrer derfor andre, spesielt de små, til å gå sammen i en større enhet.- Vi har gjentatte ganger sett at lo-kallag har blitt mindre og mindre, for så å legges ned. Derfor er en sammenslåing sterkt å anbefale i stedet for at lag skal dø ut. Resul-tatet vil snarere bli en helt ny giv, sier Tøllefsen.

Tre jevnstoreI prosessen på Nord-Senja, gikk det helt knirkefritt.- Men så var vi vel egentlig tre jevn store lokallag, slik at ingen ble overkjørt i prosessen. Det var viktig, og har vært en med-virkende årsak til at vi nå har fått en aktivitet vi ikke har sett på mange år.Tøllefsen regner med at det al-lerede merkes både i Fiskarlaget Nord, og Norges fiskarlag sen-tralt.

Jimmy Tøllefsen fra Husøy har et drøyt halvår bak seg som leder for Nord-Senja Fiskarlag. - Jeg kan ikke annet en å oppfordre andre små lag til å slå seg sammen. Vi fikk en helt ny giv etter fusjonen, sier han. (Foto: Ronny Trælvik)

Fusjon ga slag-kraft

Søreng til avisa. Været har selvfølgelig vært en demper for antallet. Likevel an-

slår fergerederiet at de daglig har 10-20 hurtigrutereisende med inn til Gryllefjord.

- Vi er nå i stand til både å delta i de løpende organisasjonssa-kene som pågår, og ikke minst er vi i stand til å fremme egne saker til dagsordenen.

Stor spennviddeMed alt fra sjarkfiskeren til stor-rederen i samme lag, kan det tid-vis gå litt hett for seg.- Men en god krangel skaper et godt lag. Og vi er vel forså vidt enige alle sammen at å slå oss i lag var det beste vi kunne gjøre. Så kommer vi alltid fram til en enighet selv om vår medlems-masse spenner vidt, sier Tøllef-sen.Han tror det vil være med på å påvirke utviklingen for fiskeri-næringen i lokalsamfunnene de kommende årene.

Nye utfordringerMed en stor torskebestand i Barentshavet, tror Tøllefsen at norsk fiskerinæring har mange spennende år foran seg. Med Senjas sentrale beliggenhet i forhold til den årlige torske-vandringen, mener han bestemt at fiskeriene vil være med å på-virke utviklingen også i dette området.- Derfor er organisasjonsarbeid nå kanskje viktigere enn på mange år.I tillegg presser olje- og gass-sektoren på og vil ha sin del av havet. Dermed har fiskarlagene fått helt nye utfordringer å jobbe mot.I en slik sammenheng vil tillits-mannskorpset har stor betydning når sverdslagene skal tas.- Vi har sett i mange små lag at nøkkelpersonene forsvinner, og da dør lagene for ut. Der-for kan det svært viktig at også andre tenker i samme baner som oss. For vi ønsker jo en sterkest mulig organisasjon ikke bare lo-kalt, men også både regionalt og nasjonalt slik at våre krav kan få en berettig behandling når de store avgjørelsene tas, sier husøyfiskeren Jimmy Tellefsen.Øystein Ingilæ

[email protected]


Skaper store ringvirkninger Senja kan bli en del av den ytre riksvei fra Bodø til Tromsø.

Per-Inge Søreng i fergeselskapet Andøy-Senja AS har startet ar-beidet med å få konseptet inn i Nasjonal Transportplan, skriver Troms Folkeblad.I et forstudie som er laget av Utviklingssenteret er det valgt å se en ytre rute i forbindelse med

utviklingen av Nasjonal turist-veg. En slik veg er etablert både i Lofoten, Vesterålen og Senja, der Statens Vegvesen har tilret-telagt for turisme langs disse strekningene.Søreng håper nå at man kan få til en sammenhengende ytre strekning som han tror kan bli en viktig del av turistnæringen i landsdelen.Men det er et langt stykke å gå.

En suksessfaktor vil være samar-beidsevnen mellom Nordland og Troms. Ikke minst siden det er fylkeskommunene som står for fergedriften. I rapporten kommer det frem at fergeforbindelsen Andøy-Gryllefjord og Botn-hamn-Brensholmen er de sva-keste punktene på strekningen. Dermed vil fylkeskommunene spille en avgjørende rolle for om det skal la seg gjennomføres.

Fiskeri- og havbruks-næringen skaper store ringvirkninger for næ-

ringslivet i Midt-Troms. - Derfor er sjømatnærin-gen svært viktig for hel - Fiskerinæringen i seg selv gir

viktige arbeidsplasser. Men i til-legg er det mange andre bedrif-ter i regionen som har deler eller hele sin virksomhet basert på fis-

Kan få en ytre riksvei

Botnhamn lever av både fiskeri og havbruk, og et lønnsomt sam-funn som gir arbeidsplasser også utover selve fiskeværet.

Ordfører Geir Inge Sivertsen i Lenvik, mener fiskeri- og havbruksnæringen i kommunen er svært viktig for framtidsutviklingen. - Derfor forsøker vi å bidra der vi kan være med, sier han.

Husøy er Lenviks mest kjente fiskevær, og fikk sin kjendis-status gjennom tv-serien Da damene dro.

Nylig brukte Lenvik kommune store ressurser på utviklingen av havna i Fjordgård.

BDO - et Bevisst valgBDO hjelper fiskerinæringen med dagens og fremtidens løsninger.

Vi er et av Norges største revisjons- og rådgivningsselskap med over 1200 ansatte. Vår ekspertise og mange års erfaring fra fiskeribransjen gir deg trygghet for gode beslutninger. Våre kunder liker vår åpne og nære dialog.

Kontakt oss for en uforpliktende samtale: Knut Haugen - partner / +47 90 74 24 64 / [email protected] Inger Grøneng - manager / +47 91 78 82 35 / [email protected]

www.bdo.no

Prøv vår BDO Purehelp App! Bedriftssøk og kurstilbud i lommen. Last ned her: www.bdo.no/app

BDO_146x144_Nord.indd 1 15.07.2013 00:22:40

Tlf: 77 84 85 86 Faks: 77 84 85 93Mobil: 911 23 613 E-post: [email protected]

Tørrfiskbygget, 9386 Senjahopen - Telefon: 77 85 86 87 - www.senjasamdrift.no

keri- og havbruksnæringen, sier Sivertsen.

Når en står i sentrum av Finns-nes, er ikke fiskeri det første man tenker på.Men Sivertsen er uansett ikke i tvil om at det er en av de vik-tigste områdene for den øko-nomiske utviklingen i Lenvik. Med fiskerisamfunnene Husøy, Fjordgård og Botnhamn som aktive fiskerisamfunn, er det mange inne i kommunesentret som er helt avhengig av at disse samfunnene går bra.- Derfor er vi villige til å strekke oss langt for å legge forholdene til rette for fiskerinæringen i

distriktet. Vi har til eksempel et relativt stort prosjekt på gang med utbygging av kaianlegg på Husøy som vi vil bruke store res-surser på, sier Sivertsen.Kaianlegget er først og fremst ei allmenningskai, men vil samtidig bidra til å hjelpe hjørnesteinsbe-driften på Husøy, Brødrene Karl-sen, med bedre kaifasiliteter for fiskeflåten.

Fra før har Lenvik kommune sat-set på fiskerirelatert infrastruktur i samtlige av kommunens fiske-vær. Nylig avsluttet de et kaipro-sjekt på Fjordgård. De har også vært tungt inne i utviklingen av infrastrukturen i Botnhamn.- Dette er så viktige samfunn for oss, at vi er avhengige av at de går godt. Og det igjen betinger at fiskerinæringen har gode kår, sier Sivertsen.

Lenvik er en av de største fiske-rikommunene i Troms.- Vi har flere av de store aktø-rene her i kommunen. Det er vik-tig for oss, og bidrar til at man har trygge økonomiske rammer rundt næringen, sier Sivertsen.Flere av fiskeriselskapene kan i tillegg kombiner både tradisjo-

nell fiskeri med havbruk. Der-med er de ikke like sårbare som de som kun har det tradisjonelle fiskeriet å lene seg på.- Kombinasjonsløsningene med både fiskeri og oppdrett sikrer helårige arbeidsplasser. Samti-dig demmer man i stor grad opp svingningene i de forskjellige næringene. Når lønnsomheten på den ene siden går ned, kan den andre siden gå opp. Det skaper stabilitet.

Med både fiskeri og oppdrett på plass, har mange andre aktører i regionen et solid utgangspunkt som leverandører og servicein-stitusjoner.- Vi har bedrifter her som er store på redskaper både til oppdretts-næringen og til fiskeflåten. De har kunne utnytte markedet fullt ut med at vi både er en fiskeri- og oppdrettsregion, sier Sivertsen.Med framtidsutsiktene for norsk sjømatnæring, tror han at de fort-satt vil ha gode utviklingsmulig-heter.- Derfor tar vi som kommune våre oppgaver alvorlig, og vil gjøre det vi kan bidra til for at næringen kan ha best mulige kår, sier Geir Inge Sivertsen.



Fra lever til rognHalvannet år etter at hermetikkfabrikken i Fjorgård var historie, er framtidsoptimismen tilbake. Men nå er det rogn Tommy Wilhelm-sen håper skal gi ny giv ved anlegget.

Wilhelmsen som fronter en lokal gruppe som jobber med å få ny virksomhet ved det nedlagte anlegget, har nylig vært i Danmark i forbindelse med rognprosjektet.Resultatet av turen er at opti-mismen er styrket ytterligere.

Klart etterspørsel- Vå håper å komme i gang med produksjon av fersk og frossen rogn i løpet av det kommende året. Etter å ha un-dersøkt markedet, har vi klart å avdekke en helt klar etter-spørsel, sier Wilhelmsen.Han har alliert seg med et fær-øysk selskap som de vil lene seg mot, dersom de klarer å få finansiert og ikke minst få bruke lokalene som eies av Nergård-konsernet.

500 tonnI utgangspunktet har gruppe-ringen jobbet med å få i gang hermetikkfabrikken igjen - som var basert på råstoff av lever. Men etter som tiden har gått, har de undersøkt andre muligheter.Og i løpet av denne jobben dukket rognprosjektet opp.- Her på Senja vil vi i løpet av vinter- og vårtorskefis-ket ha tilgang på rundt 500 tonn rogn. Dersom vi klarer å komme i gang vil vi derfor ikke ha mangel på råstoff.Wilhelmsen sier at de i så fall vil være de første i landsdelen som driver med singelfryst ferskrogn.

- Her er tradisjoner med suk-kersaltet rogn, men å gjøre andre ting med rogna har det ikke vært fokusert på.

TrandamperiDersom oppstartprosjektet lykkes, vil de likevel også kjøre i gang deler av leverpro-duksjonen.- Vi vil selvsagt fyre opp tran-kjelene. De står klare til bruk og er godkjent for produksjon av medisintran som det er stor etterspørsel etter. Så dette vil være et viktig del av konsep-tet. Så får vi se om det vil la seg realisere å gjenoppta her-metikkproduksjon av lever4. Her er islendingene tungt inne på markedet, og som gjør at det er presset hardt prismessig.

Mangler noen brikkerFortsatt står det imidlertid en del utfordringer og komme seg over før det blir ny pro-duksjon ved fiskerianlegget i Fjordgård.- Det er Nergård som eier anlegget. Så vi er nødt til å komme til en avtale med dem, om eventuell overtakelse eller leie. Men foreløpig har vi noen brikker som skal på plass før vi starter disse forhandlingene, sier Wilhelmsen.Han har likevel tro på at de ikke vil stikke kjepper i hju-lene, ettersom anlegget er svært viktig for hele Fjord-gård.- Med jeg føler nå at vi er inne i et godt spor, og som vil føre til fornyet aktivitet i bygda, sier Tommy Wilhelmsen.

Møt oss på stand E – 410

Norsk Kulde AS har historie tilbake til 1976. Selskapet har vokst til å bli en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøle-teknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service.




INDUSTRIAL REFRIGERATION SYSTEM

www.norskkulde.com



Tommy Wilhelmsen i Fjord-gård håper at de kan gjen-opplive hermetikkfabrikken. Men nå satser de først og fremst på torskerogn, så får hermetisk lever være et til-leggsprodukt.


Foreløpig har Svein Gunnar Wilsgård ved Torsken Havprodukter ingen formeninger om hva de starter opp med når folket er tilbake i au-gust.

Som ved de fleste andre små fis-kevær, er Torsken i feriemodus. Og med usikkerheten både ute på fiskefeltene og ikke minst på markedene, er Wilsgård høyst usikker på hva august vil by på.- Vi har alltid arbeidsoppgaver til arbeidsstokken. Men om det blir blåkveite eller seiproduksjon det er det faktisk for tidlig å si noe om.

Trøblet sesongÅret hittil har ikke bare vært innbringende for Torsken Hav-produkter. Med ferskpakking og saltfiskproduksjon som spesiali-tet, har de på ingen måter operert i de mest lønnsomme marke-dene. Da prisene begynte å stige, var sesongen i Troms for det meste over. Dermed håper Svein Gun-nar Wilsgård å tilbakelegge 2013 så raskt som mulig.

SalMar Nord er et datterselskap av SalMar ASA med produksjon av smolt og matfi sk av laks i Troms og Finnmark. I 2013 skal SalMar Nord produsere omkring 35 000 tonn laks, samtidig som det forberedes en utbygging av selskapets settefi skproduksjon i Gjøvika på Senja for inntil 15 millioner smolt. Selskapet har i dag 90 ansatte. Hovedkontoret ligger på Finnsnes, mens produksjonen foregår i kommunene Harstad, Dyrøy, Tranøy, Berg, Lenvik, Tromsø, Nordreisa og Lebesby.

SalMar ASA er Norges tredje største oppdrettsselskap med fullt integrert produk-sjon fra stamfi sk og rogn til markedsklare produkter, som selges over hele verden. Konsernet har 880 ansatte, som fordeler seg på settefi skproduksjon, matfi skopp-drett i sjøen, slakteri og foredlingsvirksomhet. Settefi sk- og oppdrettsvirksom-heten foregår i 27 kommuner i Midt- og Nord-Norge, mens slakteri- og foredlings-virksomheten skjer ved Vikenco på Aukra i Romsdalen og ved Innovamar på Frøya. Konsernets hovedkontor ligger også på Frøya. SalMar hadde i fjor et totalt slakte-volum på 116 100 tonn sløyd vekt og omsatte 4, 2 milliarder kroner, og det forventes fortsatt vekst i konsernets virksomhetsområder.

Vår visjonVår visjon er å være bi l l igst på laks

www.salmar.no

Hele bygda i feriemodus

Svein Gunnar Wilsgård ved Torsken Havprodukter vet foreløpig ikke hva de starter opp med i august.

Dempede forventningerLitt virksomhet regner han imid-lertid at høsten vil by på.- Vi kjøper en del blåkveite, og siste del av sesongen står nå for tur. Så får vi se markedet an hvordan det blir for seien. Der-som det er en liten lysning her,

blir vi selvsagt også å kjøre en del sei.I tillegg er det relativt gode brei-flabbfelt utenfor Senja som gjør at de kan ha en viss virksomhet også ut av denne fisken.- Men som sagt, i år har vi måtte dempe alle forventningene, så

får vi bare håpe på bedre tider.

40 i sesongenTil daglig er det ni fast ansatte ved Torsken Havprodukter. I se-songen tar de inn ytterligere 30 ansatte, slik at det er stor aktivitet det meste av første halvår.

For de ansatt går mye av tiden med til vedlikehold, etter at tor-sken har forlatt Senja.- Vi forsøker i det lengste å unngå permitteringer. Det klarer vi ved å bruke ressursene på vedlike-holdsarbeid de dagene vi ikke har fisk over kai, sier Wilsgård.



Venter på høsten

VI DRIVER HOVEDSAKELIG MED FERSK FISK

OG SALTFISK. KOMME I KONTAKT MED OSS:

Tlf: +47 77 85 85 58 • Fax: +47 77 85 86 66mailto: [email protected]

www.aksel-hansen.no

www.fimek.no

Vi leverer og speialtilpasser løsninger etter kundens ønsker og spesifikasjoner. Med stor kapasitet, bred kompetanse og høy kvalitet i alle ledd, er vi det naturlige førstevalget for kunder som stiller strenge krav til utførelse og leveringsevne.

Tvungen ferie er ikke noe for Siv Fredriksen hadde sett fram til. - Hadde det vært opp til meg, skulle vi allerede ligge ute med kveitgarna.

Men med fellesferie på fiskebru-ket i Grunnfarnes er det lite hun kan gjøre med det.- I år klarte vi ikke å ta hele tor-skekvota. Derfor blir kveitefisket ekstra viktig for oss fram mot jul, sier Siv Fredriksen som har fast plass om bord på 31-fotingen «Kristin» som eies av mannen.

Trives på sjøenHun kan ikke tenke seg et bedre liv enn nettopp det å få være på sjøen. Derfor hadde hun helst sett at de kunne være i full drift for tiden.- På en annen side er kveitese-songen veldig uforutsigbar. Det virker mange ganger som folk ikke lengre er interessert i å kjøpe denne fisken. I hvert fall har fiskebruket tidvis problemer

med å få fangstene våre solgt.Før ferien fikk de en rugg på 150 kilo, men det var ikke med den største begeistringen fangsten ble mottatt.- Det er litt trassig, i sær når det er snakk om en slik kvalitetsfisk, sier hun.

BreiflabbInn i mellom drifter hun og man-nen også med noen breiflabb-garn.- Men på høsten er det først og fremst kveitefisket som gjelder. Men det er klart det er artig når vi kan få en skikkelig breiflabb, for den betales godt. Likevel er det først og fremst kveitefis-ket som er viktig for oss i siste halvår, sier hun.

Siv Fredriksen med en skik-kelig breiflabb. - Men for oss er kveitefisket det viktigste i høsthalvåret, sier hun. (Foto: Ronny Trælvik)


BLODIG ALVOR

Et actionfylt drama fra hverdagen til tusenvis av folk som klorer seg fast langs kysten av Norge.

HVA SKJER NÅR EN TORSK HENTES OPP AV DYPET, EN KULLSVART VINTERNATT

KYST OG FJORD presenterer Hver eneste dag på nett og ukentlig på papir hverdagsdramet fra fiskerinæringen og folkene rundt.

Redaktør ØYSTEIN INGILÆ, journalist DAG ERLANDSEN, journalist TROND ANTONSEN Frilansjournalister Bjørn Hildonen og Ronny Trælvik

Markedssjef TOMMY SØRENSEN markedskonsulenter ELIN HOLAND Sekretær Hilde Akselsen trykk POLARIS MEDIA NORD AS

Uredd, pålitelig og nær! Tlf 78499900, [email protected]


KystfolkMillionbeløp til turløyperFylkesråd for kultur og helse, Mariam Rapp (Krf), har fordelt to millioner kroner til skilting og gradering av turløyper i Troms. - Formålet med sats-ingen er å legge til rette for gode naturopplevelser for alle. Vi ønsker å bidra til økt trivsel, økt hverdagsaktivitet, økt helsegevinst og en mer at-traktiv region, og godt merkede løyper skal komme både lokalbefolkning og tilreisende til gode, sier hun.

Nesten 2 millioner til friluftsliv Fylkesråden for kultur, miljø og folkehelse fordelte forleden over 1,9 millioner i tilskudd til friluftslivsformål i Nordland. Totalt kom den inn 114 søknader fra hele fylket med en total søknadssum på over 7 millioner. - Dette viser at friluftsliv og naturopplevelse er fortsatt en populær aktivitet i Nordland», sier Hild-Marit Olsen som er fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse. - Friluftsliv og naturopplevelse er den aktiviteten som aktiviserer aller flest i Norge.

Slutt for «Husker du den»Etter sju år avslutter Lofotposten sin artikkelserie om mer og mindre ukjente fartøy; «Husker du den». Vi er i mål, melder journalist Kai Nikolaisen, i sin faste spalte med det velklingende navnet «Båter ved Kai». Bakgrunnen for serien var de mange båt-bildene i avisas arkiv, med mangelfulle eller helt manglende opplysninger. Avisa ba leserne om hjelp, og slik startet serien, som fikk en respons som sprengte alle grenser. Folk fortalte, og sendte egne bilder. Nå er fotoarkivet komplett, melder Kai.

Miljøaktivisten som ble nordlendingSommeren 1991 reiser en skjeggete og langhå-ret tysker nordover, lei av Tsjernobyl og annen forurensning som ram-met hjemlandet. Og blir der.

- Første morgen sa jeg til meg selv at her kommer jeg til å bo-sette meg. Og slik ble det, for-teller Michel Jürgensen (50) til Kyst og Fjord. I dag er han bil-lettør på hurtigbåten som for-binder øysamfunnene i Øksnes Vestbygd med resten av kom-munen.

En drømmejobb, for en som er glad i nordnorsk natur.

Verdens vakreste spøkel-sesby Stedet han kom til den gangen heter Nyksund, fiskeværet som tyskerne regner som verdens vakreste spøkelsesby. Michel hadde slått opp teltet på toppen av Nyksundøya, en bratt knaus som gir husklyngen på baksida et kjærkomment ly for nord-vesten. I strålende sol krøp han ut av teltet og speidet ut over blanke havet. Han følte at han hadde funnet sitt nye hjem.Det er ikke sikkert du har hørt om Nyksund før.For drøyt 100 år siden var dette det nest største fiskeværet i

Dag [email protected]

En gang var tyske Michel (50) en skjeggete og langhåret miljøaktivist på heltid. I dag er han hurtigbåtbillettør i Øksnes Vestbygd.

Utsikten: Fra verandaen ser Michel over til mørke Andøya, med ypperlige forhold for nordlys og midnattssol.

Frokosten: Ellen, Thea, Susanna, Michel og Lucy er familien Jürgensen ytterst i Lifjorden.

Spøkelsesby: Hit kom Michel og Susanna i 1991. Nyksund er verdens vakreste spøkelsesby.

Susanna nordover. I 1997 giftet de seg, de leide seg hus på San-nan utenfor Alsvåg og etablerte familie. Ellen kom i 1999, Thea i 2001 og Lucy i 2007.Og her bor de fortsatt, i leid villa ytterst i Lifjorden, med utsikt over til den ubefolkede delen av Andøya, med midnattssol på verandaen og hage med egen ut-kikkspost for nordlysentusiaster. Slike entusiaster er det mange av; slekt og venner fra Tyskland er stadig på besøk, og de lar seg begeistre. Michel har i løpet av disse årene tatt seg maritim ut-dannelse, har jobbet på brønnbåt og rutebåt, men er så sosialt an-lagt at han heller vil snakke med passasjerene på dekk enn å stå i styrhuset. Så han er billettør. Su-sanna er lærer, og brukes blant annet som såkalt «tidsvitne», når nye generasjoner skal høre om de dramatiske novemberdagene i 1989, da Berlinmuren falt og den kalde krigen var over. Da var Susanna 18 år, hun hadde vokst opp i en av boligblokkene som lå aller nærmeste den forhatte muren, muren som delte Berlin i to og som fortalte østberlinerne

at de egentlig levde i en fange-leir. I Susannas naboblokk var vinduene som vendte mot vest blitt murt igjen, den lå for nært muren, med for god utsikt over mulige fluktruter til Vest-Berlin. Men 9. november 1989 snudde alt seg. Nå hadde Susanna og de andre ungdommene plutselig fått en helt annen framtid foran seg. Uten murens fall, ville ikke ungene i Alsvåg hatt noen lærer Susanna- Tidsvitne. Jeg begynner å føle meg gammel, smiler 42-åringen. Det var forresten den samme innestengtheten de følte, ung-dommene fra Vest-Berlin som reiste til Nyksund først på 80-tallet, da Vest-Berlin fortsatt Vestens øy, omgitt av murer i et ellers ufritt Øst-Tyskland. Fis-keværet ytterst i Vesterålen var Vest-Berlins rake motsetning; fritt, åpent, uregulert, tynt befol-ket…

FrokostbordetJeg sitter ved frokostbordet hos familien Jürgensen i Lifjorden. Sein frokost. Det er sommerfe-rie, nå er det lov å sove litt lengre

enn vanlig. Rundt bordet går det på to språk, selvsagt, de tre jen-tene snakker flytende tysk med foreldrene, og norsk med meg, uten foreldrenes tyske aksent. På kjøkkenbenken ligger Kyst og Fjord, med reportasjen fra Gaukværøy, der pappa Michel og lillesøster Lucy var med.- Det er ikke sant det som står i der, om at kultur og natur betyr lite for flyttestrømmen i dis-triktene, sier Susanna og henter avisen. Der leser hun om Tele-marksforskning, som har kart-lagt årsaken til at enkelte har flyttet tilbake til lofotkommunen Vestvågøy. Forskerne mener blant annet vakker natur har be-grenset effekt, og at det ikke har noen hensikt å bruke naturen for å markedsføre ledige stillinger.- Gjelder ikke for oss. Det er stedet, naturen, miljøet, som er kommet i første rekke. Jobb var noe som kom lenge etterpå…

Vesterålen, i realiteten en liten by. Livet var yrende, med liv-lig handel, russiske pomorsku-ter, eventyrere sørfra, kirke og smed. Med de større og moto-riserte fiskebåtene som kom ut-over på 1900-tallet, ble havna for trang, og Myre lenger inn i fjorden, som i dag er kommu-nesenteret i Øksnes, overtok rollen. Byen ytterst på knausen ble gradvis avfolket, den nye veien som ble ferdigstilt på 60-tallet skulle berge plassen, men ble bare ferdselsåre for de mange flyttelassene. Litt utpå 1970-tallet flyttet de aller siste, godt hjulpet av et statlig fraflyt-tingstilskudd.I 1980- og 90-årene kom tyske studenter til Nyksund, de skapte ny aktivitet på stedet, ikke minst gjorde en del tyske TV-reportasjer at Nyksund ble populært for tilreisende kunst-nere og turister. I dag har Nyk-sund noen få fastboende og et helårlig tilbud til turister. Alt i følge Wikipedia, supplert av denne journalistens stort sett oppegående hukommelse.En av de tyske studentene var Michel, men i motsetning til de andre, reiste han ikke tilbake.

Susanna«Så fant han vel kjærligheten der, da, det er gjerne derfor

slike folk blir værende». Mulig det, men kjæresten han fant, var like tysk som han selv. Unge Susanna var en av de siste ungdommene som ble engasjert av det omdiskuterte Nyksund-prosjektet. Hun var fra Øst-Berlin, de fleste andre var fra vest. Som sagt, året var 1991, Berlinmuren hadde falt halvannet år tidligere, det var kaotisk, det meste fungerte ikke i det tidligere Øst-Tyskland. Susanna trengte penger, leste i et blad om Nyksundprosjektet som engasjerte ungdommer til sommerjobb i Nord-Norge og tok kontakt. Lønn fikk hun, men i Nyksund fantes ikke arbeidsledere, ungdommene som skulle restaurere hus ble stort sett overlatt til seg selv. Det var gnisninger mellom lo-kalsamfunnet i Øksnes og de tyske innflytterne, og mye av kritikken mot prosjektet var berettiget. Men noe tysk narkoreir var Nyksund aldri, og uten tys-kerne ville ikke Nyksund vært det det er i dag. Michel hadde de siste fem årene vært miljøaktivist på hel-tid, da han sommeren 1991 tok toget til Narvik og haiket ut-over til Nyksund. Det var alle-rede blitt august, og 29-åringen var ikke klar over at da er som-

meren i nord allerede på hell. Få uker senere reiste de andre tyske sørover, og i et følelses-ladet øyeblikk, like før bussen tok dem sørover, ble han og Susanna kjærester. Hun skulle hjem for å fullføre en utdan-nelse.Michel ble igjen. Der ble han kjent med Viggo Larsen, Nyk-sunds staeste mann som forlot været sist, og som fortsatt var bitter på at storsamfunnet la ned hjemplassen hans. Viggo lærte tyskerne å fiske, viste dem de beste fiskeplassene, fortalte om værtegn, om sjø-mannskap, om naturen og om gamle dager. Nyksund var blitt et samfunn for de alternative, og tyske ungdommer og norske «gamlinger» fant at de hadde en del til felles…

BerlinmurenDet ble mange reiser til Berlin det påfølgende året, men Mic-hel kom alltid tilbake. Susanna kom stadig nordover på besøk. I fem år bodde Michel i Nyk-sund. Det var lite penger, men der ute spilte pengene mindre rolle. Selv om han ikke lenger bor der, er han varmt engasjert i det som skjer i Nyksund.Med kjæreste i Tyskland ville jo det enkleste ha vært å flytte hjem igjen, men i stedet flyttet


KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: [email protected]

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b


t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

[email protected] 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 [email protected]

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

[email protected]

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

[email protected]

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]












Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av fisk og krabbe -

Filet produksjon

Båtsord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

Båtsfjordbruket_46x34_Layout 1 10.09.12

Bistår med skatt, regnskap og rådgivingTlf. 76 05 42 00 • [email protected]

www.kystogfjord.no

Garn, line, tauverk etc.

Tlf. 76 08 13 90 Mob. 913 81 390

Hindberggt 29, 9990 Båtsfjord,Tlf 78985700,Fax 78985720

[email protected]

Hindberggt 29, 9990 BåtsfjordTlf 78985700 • Fax 78985720

Epost:[email protected]

Hindberggt 29, 9990 BåtsfjordTlf 78985700 • Fax 78985720

Epost:[email protected] www.lyngenreker.no








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





Salg av avgiftfri diesel og diverse oljeprodukter

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjordtlf. 78 49 81 01

DELIVERING THE DIFFERENCE™

Mørenot Dyrkorn ASAvd. Båtsfjord | T: 90 87 26 01

[email protected] - www.dyrkorn.no

Nyhet fra Mørenot Dyrkorn

Dyrkornkroken m/svivel - Catch™

• Hyse og småtorsk rett opp i båten uten kleppmerker

• Bedre kvalitet på fisken

• Ingen snurr rundt lina, fisk svømmer fritt helt opp

• Lettere å egne

Ta kontakt med en av våre forhandlere eller oss!

Bolga Maritimeimportør av Sole motorer

Motorer fra 16 til 270 hkleveres med alle typer gir.

telefon 75751050. [email protected]

SOLGT i Norge siden 1979.

VEVANGverksted - butikk - grossist

SA

Tlf. 901 88 589, 9790 Kjøllefjord

• Båter og motorer• Juksamaskiner

• Batteri/starter/dynamo • Tillhengere

• Olje/ filter/ reimer • Hydraulikk

innspillKjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

Garn, line, tauverk etc.

Tlf. 76 08 13 90 Mob. 913 81 390

METEK AS - Din maritim elektronikk leverandør

SIMRAD AP-70• Integrert thrusterkontroll • NMEA2000 nettverk• NMEA0183 x 4• Stort 5” Lyssterk og bondet LCD skjerm• IPx4• 6 brukerdefinerte “WORK” moder

Fra NOK 26.900,- eks. mva.

ProAIS A100• IMO godkjent klasse A Ais system

• 1w og 12,5w effekt• 3x NMEA innganger• 1x Serieport RS-232

NOK 17.900,- eks. mva.

ProNav forhandler

Til høsten skal vi gå til urnene for å fortelle hvem vi vil ha inn i Stortingssalen, og valget er ikke lett for folk flest. Det er mange parti å velge mellom, og program-mene skiller seg ikke så mye fra hverandre. Man kan kanskje kon-kludere med at alle politikerne vil vårt beste, uansett ståsted, men vi går ikke alle den samme veien for å komme til målet.Jeg er heller ikke overbevist om at resultatet vil være det samme uansett hvem som får flertall på Stortinget, og da vil få mulighet for å komme i regjering.Personlig er jeg av den mening at det beste for kysten og distrik-tene vil være om Senterpartiet får flest mulig representanter inn på Stortinget, for derigjennom å jobbe for å få gjennomslag for sin politikk, som er bygget på selv-bestemmelse for innbyggerne i Norge.Etter nøye vurderinger kom jeg frem til at Senterpartiet var den rette plattformen for meg, og deri-gjennom kunne jobbe for å bygge opp kysten og distriktene, og være med på å legge til rette for utvik-ling av næringsliv og befolkning i

alle områder av landet. Jeg vil gjerne redegjøre for hva jeg anser for å være noen vik-tige punkter som kan brukes for å oppnå en vekst på alle områder.-Senterpartiet vil jobbe for at le-veringsforpliktelsene skal videre-føres når det gjelder trålere med leveringsplikt.-Senterpartiet vil også jobbe for at det i kystflåten legges til rette for like konkurransebetingelser i de gruppene der strukturering er innført.-Senterpartiet vil ikke gå inn for strukturering i gruppa under 11 meter.-Senterpartiet vil jobbe for å legge til rette for at man skal kunne høste av havets ressurser, og pro-dusere dette slik at man kan få større samfunnsmessig utbytte av disse ressursene langs en kyst som i realiteten har uante muligheter.-Senterpartiet vil legge til rette for en større satsing på forskning på naturressurser, og utnyttelse av disse til beste for lokalsamfun-nene omkring disse ressursene.-Senterpartiet vil legge til rette for at det satses på kunnskapsutvik-ling innen marine næringer, med fokus på maritim utdannelse langs kysten, ikke sentraliserte utdan-ningsinstitusjoner.-Senterpartiet vil jobbe for at en større del av transporten går over fra bil til sjø, mulighetene er abso-lutt der, og teknologien har vi alle-rede for å kunne gjøre slike grep.

D e greit nok at jobben t Sjøma-trådet e å skape brede smil rundt sjømattallerknene! Men vesst feskeran kjem i den situasjon at fliringen uteblir, ja da e vi ute å kjøre!

INNSPILL Per-Roger Vikten 3. kandidat Nordland Sp til stortingsvalget

INNSPILL Bjørnar Sellevold Andenes

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •Fliring & Fesk

Senterpartiet har et program som setter hele landets behov i fokus, ikke bare deler av det, skriver stortingskandidaten Per-Roger Vikten i dette innlegget.

En slik løsning på transportutnyt-telse vil gi gevinster, både økono-misk, trafikksikkerhetsmessig og med tanke på miljø.-Senterpartiet er også opptatt av at man skal se på også andre alterna-tiver for å produsere energi.-Senterpartiet vil jobbe for at det settes et større fokus på markeds-føring av villfanget norsk fisk, både innenlands og utenlands.-Senterpartiet innser at Norge er avhengig av kyst og distrikter med de naturressurser som finnes der for fortsatt å kunne gi norske innbyggere den velferden de har krav på også i fremtiden, og vil være en garantist for at det fort-satt skal være mulighet for folk å fortsatt bo, og bosette seg i disse områdene uten å frykte en rase-ring av disse tilbudene.-Senterpartiet vil være en garan-

tist for at Norge fortsatt skal stå utenfor EU.-Senterpartiet vil jobbe for at EØS-avtalen skal sies opp, og er-stattes med en handelsavtale som IKKE griper inn i vår rett til å styre vårt eget land som en selv-stendig nasjon.-Senterpartiet vil, som et krimina-litetsforebyggende tiltak, si opp Schengen-avtalen.-Senterpartiet vil IKKE jobbe for en tvangssammenslåing av kommuner, dette er en sak av så viktig prinsipiell betydning at det skal være opp til kommunenes egne innbyggere om de vil slå seg sammen med andre kommuner.Personlig vil jeg jobbe for blant annet å få innført nettolønnsord-ning også for fiskeflåten, for slik å utjevne den konkurransefordelin-gen som myndighetene innførte

da nettolønnsordningen for sjø-folk ble innført. Dette er en ord-ning som setter rekrutteringen til fiskeflåten langt bak andre mari-time næringer.Jeg vil også jobbe ellers i henhold til Senterpartiets program, da det er et program som setter HELE landets behov i fokus, ikke bare deler av det.Jeg vil derfor be om at dere gir Senterpartiet i Nordland deres stemmer i årets Stortingsvalg, for det er en selvfølge at dess flere re-presentanter Senterpartiet får inn på Stortinget, jo lettere er det å få gjennomslag for våre saker, og vår politikk.Det er heller ikke nedfelt i norsk lov at «de røde» skal være størst i en rødgrønn regjering, vi tar gjerne på oss ansvaret hvis vi får mer å si, også i regjering.

Valgets kvaler


lang

s kys

ten

Anna Sandbergi Honningsvåg i Nordkapp kom-mune i Finnmark har fått båten «Rosa» innført i Fiskeridirektora-tets register over fiskefartøy. Alu-miniumsbåten som er 7,10 meter lang, ble bygget i 1990. Den har deltakeradgang i fangst av kon-gekrabbe i åpen gruppe. Eieren er oppført på blad A i fiskermann-tallet. Båten har fiskerimerke F-18-NK.

Gryllefjord Fiskeriselskap ASi Gryllefjord i Torsken kommune i Troms har fått båten «Bjørn Harry» innført i Fiskeridirektora-

tets register for fiskefartøy.Det er en stålbåt på 28,18 meter som ble bygget i 1988. Den har distriktsmerke T-70-TK. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap. I dette fisket har den en ekstra adgang gjennom strukturkvoteordningen for kyst-flåten.Eierskapet til båten er organisert i selskapene Selfjordbuen AS og Nergård Senja AS, det første sel-skapet er majoritetsaksjonær.Selfjordbuen AS har tre aksjonæ-rer, Harald Olav Pettersen, Eldar Pettersen og Nergård Senja AS.

De to førstnevnte er oppført på blad B i fiskermanntallet.Nergård Senja AS er et heleid dat-terselskap av Nergård AS. Dette er igjen et heleid datterselskap av Nergård Holding AS.Det er fire eiere av dette selskapet som har nøyaktig en firedel hver. Det er selskapene Arne Stang AS, Welcon Invest AS, Søstrene Ner-gård AS og Bollagrunn AS.Arne Stang AS har tre aksjonærer, Arne Stang er en liten aksjonær, mens Geir Olav Stang og Øyvind Stang har nær halvparten hver i dette selskapet.Welcon Invest AS er heleid av

kommune i Nordland har fått båten «Nisskjær» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 5,48 meter lang, ble bygget i 1996. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i et enkeltmanns-foretak og Herløy er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har fiskerimerke N-101-R.

Harald Ragnar Hansenmed adresse Fakken ved Vannvåg i Karlsøy kom-mune i Troms har fått båten «Lissbeth» innført i Fiskeridi-rektoratets register over fiske-fartøy. Trebåten som er 8,16 meter lang, ble bygget i 1971. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fisker-manntallet. Båten har fiskeri-merke T-3-K.

Alexander Olsenpå Leknes i Vestvågøy kom-mune i Nordland har fått båten «Alexandra» innført i Fiske-ridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 10,59 meter lang, ble bygget i år 2000. Eierskapet er orga-nisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har fiskerimerke N-31-VV.

Gerd Anna Olseni Bodø i Nordland har fått båten «Lille Breivikbuen»

Austevoll Seafood som denne måneden kjøpte ut Origin En-terprises Plc som tidligere eide halvparten av selskapet. Laco IV AS er heleid av Austervoll Sea-food ASA.Søstrene Nergård AS har føl-gende aksjonærer (opplistet etter størrelse – største først), Kræmer AS, Svein Torrisen & sønner AS, Torris Invest AS, Nina Ner-gård, Helene Nergård Nordvik og Nordvik AS.Bollagrunn AS har Bjarte Tunold som største aksjonær. Han har ca to tredeler av eierinteressene i selskapet. Resten eier Norsk Sjømat Holding AS. Sistnevnte selskap er eid av Per Grøndahl Holding AS og Svemorka Hol-ding AS, halvt om halvt.

Svein Roger Mikkelsenpå Skjervøy i kommune med samme navn i Troms har fått båten «Uløybuen» innført i Fis-keridirektoratets register over fis-kefartøy. Plastbåten som er 12,20 meter, ble bygget i 1987. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle far-tøy under 28 meter. Båten eies gjennom et enkeltmannsforetak og Mikkelsen er oppført på blad B i fiskermanntallet. «Uløybuen» ar fiskerimerke T-22-S.

Magnar Johnsenmed adresse Laksvatn i Tromsø kommune i Troms har fått båten «Bølgen» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,42 meter, ble bygget i 1983. Den har fiskeri-merke T-367-T.

Leif Sivert Heløymed adresse Nordvernes i Rødøy

innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiske-fartøy. Plastbåten som er 10,40 meter lang, ble byg-get i 2005. Den har fiskeri-merke N-11-B.

PartsrederietWetterøyfisk DA på Vet-terøy i Bliksvær i Bodø kommune i Nordland har fått båten «Mea» innført i Fiskeridirektoratets regis-ter over fiskefartøy. Plast-båten som er 9,99 meter lang, ble bygget i 2008. Det er tre eiere i denne partsre-deriet, Harry Martinussen, Anders Hemnes og Hans Olav Hemnes. Førstnevnte, som er oppført på blad A i fiskermanntallet, eier med minst mulig margin over halvparten av aksjene. De to andre har en knapp fire-

del av interessene i båten. «Mea» har fiskerimerke N-15-B.

Sandøy ASmed adresse Kårvåg i Av-erøy kommune i Møre og Romsdal har fått båten «Geir Roger» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy. Stålbåten som er 27,40 meter lang, ble bygget i 1969, ombyg-get i 1998. Den har del-takeradgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygruppen. Den har også adgang i seinotfisket nordfor 62. breddegrad for fartøy mellom 13 – 27,5 meter. Det er tre aksjo-nærer i firmaet Sandøy AS. Ola K. Sandøy, Kurt Sandøy og Lars Kåre Kvila. Sistnevnte har en femdel

av interessene i selskapet, mens de to første har delt resten seg mellom. Alle tre er oppført på blad B i fis-kermanntallet. Båten har fiskerimerke M-15-AV.

Rolf Kristianseni Mehamn i Gamvik kom-mune i Finnmark har fått båten «Nero» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 10,61 meter lang, ble bygget i 1977, ombyg-get i 1992. Den har deltake-radgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konven-sjonelle redskap for kon-vensjonelle fartøy under 28 meter. Fiskerimerket er F-35-G.Samme fisker, som forøvrig er oppført på blad B i fis-kermanntallet, har også fått

Skartind ASpå Skjervøy i kommune med samme navn i Troms har fått båten «Kløver» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 14,75 meter lang, ble bygget i 1966. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konven-sjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har også kvote i seinotfisket nord for 62. breddegrad for notfartøy på 13- 27,5 meters lengde.Båten har i tillegg fem deltakeradganger i det førstnevnte fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten og to deltakerad-ganger i seinotfisket gjennom den samme strukturkvoteordningen. Den har distriktsmerke T-36-S. Bak dette selskapet finner vi tre aksjonærer. Det er Arnøytind AS, Svein Roger Karlsen (som er oppført på blad B i fiskermanntallet) og May Tove Mikkelsen. De eier omlag en tredel hver.Bak selskapet Arnøytind AS finner vi følgende aksjonærer:I rekkefølge fra den største til minste finner vi følgende: Arnøytind Holding AS, Norfra AS, Jan-Ketil Karlsen (oppført på blad B i fis-kermanntallet), Halvar Johan Solheim, Joh. Nygaard & Co, Henrik Nygaard, Geir Nygaard og Bjørn Michalsen.Bak Arnøytind Holding AS finner vi Svein Roger Karlsen som også er nevnt ovenfor. Han eier alle aksjene i dette selskapet.Joh. Nygaard & Co eies av Thor Helge og Geir Nygaard. Det er et ansvarlig selskap med postadresse Lauksletta i Skjervøy kom-mune i Troms.Norfra AS har Steinar Eliassen som største aksjonær. Han eier bortimot halvparten av selskapet. Deretter følger aksjonærene (etter størrelse) Nord I AS, Øvrige Aksjonærer (uten anmerkning hvem som står bak disse), Lillian Kristin Jorunn Halse, Karin H. Hansen, Viggo Angell, Wilsgård Fiskeoppdrett AS og Frode Eli-assen.Nord I AS har Kurt Jan Jensen som styreleder og Andreas Søren-

Egil Sørheimpå Halsa i Meløy kommune i Nord-land har fått båten «Gunn Sissel» innført i Fiskeridirektoratets regis-ter over fiskefartøy. Trebåten som er 18,29 meter, ble bygget i 1957. Den har deltakeradgang i fiske etter kystmakrell med garn/snøre for far-tøy under 13 meter. Den har kvote i fiske etter norsk vårgytende sild. I dette fisket har den ytterligere en adgang gjennom strukturkvote-ordningen for kystflåten. Båten er formelt sett eid av Meløyfjord Fis-keriselskap. Dette er igjen heleid av Sørheim Holding AS. Sistnevnte selskap er igjen heleid av Skarsfjord Holding AS hvor Egil Sørheim er

Brusen ASi Båtsfjord i Finnmark har fått båten «Elias» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plast-båten som er 10,48 meter lang, ble bygget i 1979, ombygget i 1995. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Det er to aksjo-nærer i selskapet, Kjetil Holen Digernes og John Roger Eriksen. Førstnevnte er majoritetsaksjonær med minst mulig margin. Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har fiskerimerke F-100-BD.

Leif Karlseni Laukvik i Vågan kommune i Nordland har fått båten «Sebastian» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 6,15 meter lang, ble bygget i 2013. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har fiskerimerke N-5-V.

Øyvind Seipæjærvi på Bugøynes i Sør-Varanger kommune i Finnmark har gjennom sitt enkeltmanns-foretak Direkte Markedsfø-ringsbyrå fått båten «Bugøy» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,99 meter lang, ble bygget i 2008. Den har fiskerimerke F-28-SV. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Fartøyets adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe vil ikke bli registrert som deltakeradgang på fartøyet i Fiskeridirektoratets register, før fartøyet er kontrollert og funnet godkjent for fangst av kongekrabbe.

eneste aksjonær. Båten har fiskerimerke N-43-ME.

sen Høifødt som kontaktperson. Selskapet holder til i Oslo.Wilsgård Fiskeoppdrett har tre aksjonærer, Frewi AS, Wilsgård Sea Service AS og Norway Royal Salmon ASA.De to første selskapene er eid av henholdsvis Fredd-Jarle Wilsgård og Vidkun Wilsgård. Norway Royal Salmon ASA har følgende aksjonærliste (etter størrelse): «Øvrige aksjonærer» er størst, deretter følger Gåsø Næringsutvikling AS, Glastad In-vest AS, Egil Kristoffersen & Sønner AS, Havbruksinvest AS, Måsøval Eiendom AS, Nrp Seafood AS, Nyhamn AS, Lovundlaks AS, Sparebanken Midt-Norge Invest AS, Hellesund Fiskeoppdrett AS, Rolv Haugarvoll AS, Henden Fiskeindustri AS, Atoli AS, Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Karl Olaf Jørgensen, Gry Marit Eikremsvik, Alf Sigurd Pedersen, Biomar AS, Barbinvest AS og Måsøval Eiendom AS.

båten «Eiken» innført i Fiskeridi-rektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 9,10 meter lang, ble bygget i 1978.Begge båtene er formelt sett eid av Mehamn Fisk AS, hvor Rolf Kristi-ansen har alle aksjene.

Side 24 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • juli 2013, uke 29

kystogfjord.no

År Mill. kroner

2011 4.3272012 4.6592013 3.930

Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år (16.07.2013)

Kyst og Fjord, Tlf 78 49 99 00 Postboks 45, 9790 Kjøllefjord

15

16

Feb. April JuniAug. Okt.Jan. Mars Mai JuliSept. Nov.

kr/kg

Des.

14

13

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd

12

Kilde: Rå�sklaget, 16.07.2013

kr/kg

20132011 2012

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

Jan.Feb.

MarsApril

MaiJuni Aug. Okt. Des.

Juli Sept. Nov.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år

11

Kilde: Rå�sklaget, 16.07.2013

www.kystogfjord.no

Sitter du på en god

nyhet!

– Tips oss!

Telefon

78 49 99 00

eller

[email protected]

- Godt å ha ham her- Det var bare nydelig godt å få han hjem, sier Lillian Andersen etter at ektemannen ble landfast i Murmansk i 14 dager etter å ha kommet inn i russisk sone.

Hun var den første som fikk be-skjed fra gubben om at noe var galt. Gjennom et par noe uklare samtaler via satelittelefon gikk det opp for henne at «Reinbøen» var tatt i arrest av russerne. - Jeg forstod jo etter hvert hva som hadde skjedd, sier hun.

Hjelpen de trengte- Han ba meg om å være rolig og sa: Nå har vi bare deg, sier Lil-lian Andersen til Kyst og Fjord etter at mannen Terje er vel til-bake i Berlevåg og gjør seg klar til nye sjøvær.Hun ringte Fiskeridirektoratet og endte her opp hos Ton-Ola Rudi ved kontoret i Vadsø. Han rådet henne å ringe generalkonsulatet i Murmansk og nettopp der fikk hun den hjelpen som mannen og mannskapet trengte aller mest.- Hva jeg skulle gjort uten dem, vet jeg ikke den dag i dag, sier hun.De hadde havnet inn i russisk sone med nordenden av lina, men verken Lillian eller Terje fortvilte i starten. De regnet med at han og de fire kollegene om-bord ville slippe fri i løpet av 2-3 dager. Der tok de feil.

Uten matlyst og søvn- Det ringte journalister hyppig de første dagene, men så dabbet interessen av. Samtidig ble dette vanskeligere og vanskeligere for oss. Guttene fikk ikke bevege seg opp på kaia så de ble trøende oppå hverandre i båten dag ut og dag inn.- Jeg mistet matlysten og fikk ikke sove. Etter at han kom hjem, tar jeg igjen på alle måter. Jeg sover lenge og holder på å ete meg ihjel, sier hun lat-termildt. På spørsmål hvordan det er å være feskarkjerringa til Terje, som hun har vært i 30 år, er hun tindrende klar:- Jeg er vant til dette. De har kalt ham Kaptein Storm fordi han går ut i alt slags vær. Han er rolig uansett. Før hørte han ikke på værmeldinga, men nå går han ikke ut hvis det er farlig. Jeg

- Det var godt å få gubben tilbake, sier Lillian Andersen. (Foto: Jan Einar Straumsnes)


stoler blindt på ham og og noen ganger ringer han og sier at det ikke er så galt der han befinner seg ute på havet. Det hender at han lyger, men det hjelper nå uansett, sier Lillian og forteller at yngstemann har døpt faren om til Kaptein Kuling..

Langweekend?- Blir det noen ferie på dere i år?- Det blir hytta på Kongsfjord-

fjellet som vanlig. Det er vårt sommerparadis tretti minutter unna. Jeg foreslo for Terje at vi kunne ta en langweekend i Mur-mansk, men det var han ikke særlig giret på, selv om han så bare kaia og såvidt det de nesten 14 dagene, sier hun og ler godt før hun legger til:- Det hadde vært hyggelig å treffe alle de som hjalp ham og oss ut av den kinkige situasjo-

nen. Vi er også faktisk invitert til Murmansk.

Men før noe slikt blir aktuelt, blir det nye turer på havet for Terje Andersen og hans mann-skap fram til månedsskiftet i alle fall. Sengeklærne skulle være vasket og tørket til tirsdag mor-gen denne uka så da bar det ut på havet igjen for gubben til Lillian i Berlevåg.

side 14 side 10 - flott satsing - kyst og fjord

Documents