sikkerhet ombord

S I K K E R H E T O M B O R DT E M A H E F T E 2

temahefte 2 november 05 23-11-05 10:25 Side 1

T E M A H E F T E 2 : S I K K E R H E T O M B O R D2

INNHOLDSFORTEGNELSE

BÅT OG UTSTYR . . . . . . . . . . . . . . s 2

FLYTEUTSTYR . . . . . . . . . . . . . . . . . s 4

MARITIM VHF-RADIO . . . . . . . . . . . s 7

FOREBYGGING AV BÅTBRANN . . s 10

FØRSTEHJELP VED BRANNSKADER . s 14

UNNGÅ ULYKKER . . . . . . . . . . . . s 15

Heftet er utarbeidet i samarbeid medKristiansand Sjøvettutvalg.

B Å T O G U T S T Y R

VALG AV BÅTValg av båt avhenger av hvordan den skalbrukes, hvor den skal brukes, og hvemsom skal bruke den. Båten må bare bru-kes i farvann og under værforhold den erberegnet for, og båtføreren må ha nød-vendig ferdighet i å føre båten. Bruk ikkestørre motor enn båten er godkjent for.Barn/ungdom under 16 år må aldri brukestore eller hurtige båter alene. Det skalgod øvelse til å føre en rask båt uten farefor ulykke.

Alle fritidsbåter satt på markedet i EØS-området etter juni 1998 skal være CE-merket, med alt det innebærer (Fritids-båtforskriften). Blant annet skal det væreoppgitt totalt tillatt last og det farvann,vind og bølger båten er beregnet for.

Du kan lese mer om Fritidsbåtforskriften iSjøfartsdirektoratets hefte Sjekkliste vedkjøp av ny fritidsbåt.


ANBEFALT SIKKERHETSUTSTYRFør du skal bruke båten, må du se etter atbåten er i forsvarlig stand. Gå over utsty-ret og sjekk at det er i orden, og forsikredeg om at du vet hvordan det brukes.

Det er utarbeidet en liste over anbefaltutstyr om bord i en fritidsbåt. Hvilketutstyr du bør ha med er selvsagt avheng-ig av båtens størrelse og bruksområde.Denne listen er derfor ikke komplett, mengir en grov oversikt over en del av detutstyret du bør ha med. Bruk derfor opp-stillingen under som en sjekkliste.

T E M A H E F T E 2 : S I K K E R H E T O M B O R D 3

U T S T Y R S L I S T EV: VIKTIG 1: SMÅ, ÅPNE BÅTER I LUKKET FAVANNØ:ØNSKELIG 2: BÅTER I ÅPENT FARVANNP: PÅBUDT

1 2ANKER/DREGG V VBRANNSLUKKINGSUTSYR V VBÅTSHAKE ØDRIVANKER VFLYTEUTSTYR (GODKJENT) P PFLØYTE (SIGNALISERINGSUTSYR) Ø VFLÅTE (JOLLE) VFØRSTEHJELPSUTSTYR VKIKKERT ØKOMPASS Ø VLANTERNER P PLENSEUTSYR V VLOGGUTSYR ØLOMMELYKT OG NØDSIGNALUTSTYR Ø VRADARREFLEKTOR ØRADIOMOTTAKER VREDNINGSBØYE ØRESERVEBRENSEL Ø VTAUVERK V VVERKTØY OG RESERVEDELER Ø VVHF (RADIOSENDER/-MOTTAKER) ØÅRER (EV. PADLEÅRE) V V

Personlig utstyr: Regnklær, ekstra klær, klokke, fyrstikker og kniv.Annet utstyr: Aktuelle sjøkart, farvannsbeskrivelser og hjelpemidler for å bruke kartet.


PÅBUDT MED FLYTEUTSTYRDet er påbudt å ha egnet flyteutstyr letttilgjengelig for alle personer om bord i fri-tidsbåt. Både eieren og føreren av båtener ansvarlig for at flyteutstyret er på plass,i orden og tilgjengelig under turen. Det erikke noe krav om at man har flyteutstyretpå seg under seilas, men det anbefalesspesielt i små båter, i dårlig vær, eller nårman er alene i båten.

TIPS VED KJØP AV FLYTEUTSTYRFør du anskaffer deg nytt flyteutstyr, mådu finne ut hvilke behov du har. Hvaslags båt ferdes du oftest i? I hvilke far-vann ferdes du? Når er du ute på sjøen? Erdu som oftest alene, eller er du alltid sam-men med noen andre?

For at flyteutstyret skal passe, må det prø-ves. Gal størrelse kan gi gal flytestilling ogredusere sikkerheten. Flyteutstyret skalsitte godt, være lett å ta på seg og beha-

gelig å bære. Det bør hindre bevegelsenminst mulig. Flyteutstyr som er ubehage-lig, blir sannsynligvis lite brukt. En godpassform betyr også at man flyter riktig ivannet. Prøv derfor flere modeller, og finndet flyteutstyret som er riktig for deg. Denbeste vesten er den du har på!

Spesielt må foreldre være oppmerksom påat barna ikke skal ha en vest "til å vokse i".Er vesten for stor, kan det hende at barnetfor eksempel flyter med ansiktet ned i van-net. For stor vest kan også føre til at barnetfaller ut av vesten.

Mange brannstasjoner, turistkontorer, båt-foreninger og Røde Korsstasjoner leier utredningsvester for en billig penge.

ULIKE KATEGORIER FLYTEUTSTYRMed flyteutstyr menes redningsvest, flyte-plagg og annet personlig utstyr til å holdeen person flytende. Utstyret deles i fireulike kategorier etter hvor store kravenetil oppdrift er. Oppdriften måles i newton(N). Alt flyteutstyr som selges i Norge skalvære CE-merket.


F LY T E U T S T Y R

ALT FLYTEUTSTYR SOM SELGES INORGE SKAL VÆRE CE-MERKET

FLYTEGENSER REDNINGSVEST


50 N: FLYTEPLAGG (-GENSER, -JAKKE, -VEST)Disse flyteplaggene gir personen en lodd-rett flytestilling. De er behagelige å ha på,gir stor bevegelsesfrihet og finnes i enrekke ulike former og farger. Flyteplaggsom flytejakker, flytegensere og flyteves-ter er beregnet på svømmedyktige perso-ner over 30 kilo. De egner seg best tilbruk nær hjelp i skjærgården. Er du alenei båten, bør du bruke redningsvest.

100 N: REDNINGSVEST Dette er den tradisjonelle oransje red-ningsvesten med krage. I utgangspunktetskal kragen og flyteelementene foran påvesten bidra til å snu en bevisstløs personover på ryggen og gi en flytestilling påryggen med ansiktet over vann. Du kanimidlertid ikke være sikker på at det skjer:Påkledning og sjøgang vil redusere ves-tens egenskaper.

En redningsvest skal ha belte, skritt-strop-per, refleks og gjerne en fløyte. Den erberegnet på både svømmedyktige ogikke-svømmedyktige personer. For barnog andre som ikke kan svømme, er det

redningsvest som er det best egnede fly-teutstyr. Redningsvesten egner seg tilbruk i relativt beskyttet farvann eller langskysten hvor sjøgangen ikke blir for stor.

150 N: REDNINGSVEST (OPPBLÅSBAR)En oppblåsbar vest er liten når den ikkeer i bruk, og gir dermed maksimal beve-gelsesfrihet. I oppblåst tilstand har denkrage og luftfylte flyteelementer foran.Det er tre ulike mekanismer: Helt manu-ell (blåses opp med munnen), manuell(man trekker i snora) og automatisk (blå-ser seg opp når du faller i vannet). Mangeav vestene har alle mulighetene, og allekan blåses opp med munnen. Oppblåsbarredningsvest er beregnet på voksne per-soner og egner seg for bruk under alleværforhold. Oppblåsbare vester anbefalesikke til barn.

275 N: REDNINGSVEST (OPPBLÅSBAR)Denne vesten har de samme kjennetegnsom 150 newtons oppblåsbar vest, mensiden oppdriften er større, er den bereg-net på brukere av tunge, vanntette klærunder ekstreme værforhold og i offshore-virksomhet.


FLYTEVEST OPPBLÅSBAR REDNINGSVEST

FLYTEJAKKE


BARN OG VESTBarn skal alltid være under tilsyn selv omde er utstyrt med redningsvest - den eringen barnevakt. Panikkreaksjoner hosbarn kan føre til at vesten ikke virker somden skal. Bruk av bleier og klær endrervestens egenskaper sammenlignet medde forholdene vesten er testet under.

Derfor er det viktig at barna får venne segtil redningsvesten, gjerne sammen medde klærne som normalt brukes under ves-ten. Svømmebasseng eller badestrandener fine steder for testing av vest - og la detgå lek i det! Vær også oppmerksom på atredningsvesten ikke snur barnet over påryggen hvis vannet er for grunt.

OPPBEVARING, ETTERSYN OG VEDLIKEHOLD Om bord i båten bør flyteutstyr som ikkeer i bruk oppbevares slik at det ligger tørtog skjermet for direkte sollys, bensin- ogoljesøl. Når båten ikke er i bruk, bør red-ningsutstyret lagres hengende, luftig ogtørt.

Ulikt flyteutstyr krever forskjellig vedlike-hold, og det skal være tydelig merketmed hvordan det skal behandles og ved-likeholdes. Med jevne mellomrom børman sjekke at alle reimer og belter erhele. Se også etter at det ikke er rifter istoffet, at sømmer ikke har gått opp og atflytematerialet ikke er krøllet.

Oppblåsbare redningsvester krever ekstranøye ettersyn. Dersom utløsermekanis-men ikke virker, har den oppblåsbarevesten ingen funksjon! Som hovedregelskal utløsertabletten byttes ut årlig. Medjevne mellomrom skal du blåse opp ves-ten og la den ligge natten over for å sjekkefor lekasjer. Siden det finnes ulike meka-nismer hos de forskjellige produsentene,må du selv kreve å få en grundig innfø-ring i vedlikehold og ettersyn når du kjø-per vesten.


TEST VESTEN DIN

I en nødssituasjon er det ingen tid tilå lære hvordan sikkerhetsutstyret vir-ker. Tren derfor på forhånd, sørg forat utstyret virker, og lær deg åbetjene det. Dette gjelder spesieltoppblåsbare vester, som er tekniskavanserte. Men også når det gjelderflyteplagg og redningsvester, bør duprøve dem i vannet så du blir fortro-lig med hvordan plaggene fungerer,og hvilken flytestilling utstyret gir.


VHF ELLER MOBILTELEFON?Maritim VHF er et kortdistanse radiosy-stem til bruk om bord i skip og fritidsbå-ter. Forkortelsen står for Very HighFrequency (meget høy frekvens). Med enVHF-radio kan du kommunisere med kys-tradiostasjoner på land eller med andrebåter. Systemet har en forventet rekkevid-de på omkring 40 nautiske mil, avhengigav båtens og kystradiostasjonens antenne-høyde samt topografien i området dubefinner deg i. Rekkevidden mellom tofartøy er 15-20 nautiske mil. Med maritimVHF kan du normalt nå en kystradiosta-sjon uten forsinkende mellomledd, menlike viktig er det at kystradiostasjonenogså kan nå deg med meldinger som kanvære viktige for din sikkerhet.

Som fritidsbåtbruker kan du også ha nytteav mobiltelefon, men det er viktig å væreklar over begrensningene med en telefoni forhold til VHF. Signalene fra mobiltele-fonen blir merkbart dempet allerede vedmoderat sjøgang. Med mobiltelefon er detbare mulig å snakke med én og én abon-nent, og da kun hvis en kjenner vedkom-mendes mobilnummer. Det finnes ikkenoe organisert avlytting eller prioriteringav mobilsambandet.

NYTT RADIOSIKKERHETSSYSTEM, GMDSSMange nyere VHF-radioer er tilpasset detnye GMDSS-systemet (Global MaritimeDistress and Safety System). Dette er etinternasjonalt maritimt radiosikkerhetssy-stem, som samordner ulike kommunika-sjonssystemer i et nettverk for å oppnåraskere og sikrere formidling av nødalar-mering og nødtrafikk. Tilpasningen tildette systemet innebærer blant annet atVHF-radioer skal kunne sende nødalame-ring ved digital overføring. Det vil si atman kun trenger å trykke på en knapp forå alarmere kystradiostasjoner og andrebåter i nærheten om at man er i nød ogtrenger hjelp. Det digitale signalet somsendes inneholder en identifikasjonskode,som opplyser redningsmannskaper påland om hvilket fartøy som er i nød.Systemet kan koples opp mot båtens GPSslik at nøyaktig posisjon oppgis automatisk.

BRUKSOMRÅDERVHF-systemet er inndelt i kanaler medforskjellige bruksområder. Noen av kana-lene er forbeholdt samtaler mellom båterog kystradiostajoner, mens andre er for-beholdt samtaler båter imellom. Det erogså egne kanaler for bruk mellom fri-tidsbåter. Fullstendig VHF-kanalplan fårdu ved å henvende deg til TelenorMaritim Radio.

Viktigst å merke seg er imidlertid kana-lene som er forbeholdt nødalarmering ognødtrafikk. I alle år har dette vært kanal16. For VHF-utstyr som ikke er tilpassetGMDSS og for fartøy som ikke har kravom slikt utstyr er det fortsatt kanal 16 somer nødkanal.


M A R I T I M V H F - R A D I OMaritim VHF er en del av sikkerhetsnettet på sjøen,og for din egen sikkerhetsskyld bør du installere det i båten.VHF har tilnærmet 100% dekning i kystom-råder og nære havområder, og avlyttes kontinuerlig av Kystradiostasjonene.I tillegg har alle fritidsbåter og nyttetrafikk med VHF lytteplikt. På sjøen er dettradisjon å hjelpe hverandre. Det nærmeste fartøy er den beste hjelp.

Det er viktig å være klar overbegrensningene med en telefon i for-hold til VHF. Signalene fra mobiltele-fonen blir merkbart dempet alleredeved moderat sjøgang.



Ved innførselen av GMDSS-systemet bledet imidlertid behov for ytterligere ennødkanal. Digitale nødalarmeringer kanikke sendes på samme kanal som vanligradiotelefoni. Derfor ble kanal 70 forbe-holdt digital signalering. I GMDSS-syste-met er kanal 70 hovednødkanalen, menskanal 16 fungerer som oppfølgingskanalfor nødmeldinger per radiotelefoni. Detvil si at alle digitale nødalarmer sendes påkanal 70, mens den oppfølgende muntli-ge kommunikasjonen foregår på kanal 16.

KJØP OG BRUK AV VHFSelve radioutstyret er en kompakt enhetbestående av en kombinert sender/motta-ker. Det kan være enten bærbar eller fast-montert, og er svært enkelt å bruke.Fastmontert VHF benytter seg av 12 voltkraftforsyning. Båtens driftsbatteri er somregel tilstrekkelig, men det anbefales eteget batteri med ladearrangement.Antennepisken bør plasseres så høyt og fritt som muligfor å oppnå størst muligrekkevidde.

Vurderer du å kjøpe VHF-utstyr, bør dusørge for at det kan brukes i det nyeGMDSS-systemet. I praksis betyr det atVHF-apparatet skal kunne koples til ellerha innebygd en såkalt DSC-enhet (DigitalSelective Calling). Denne enheten setterdeg i stand til å sende og motta digitalesignaler på VHF-båndet. Du kan dermedbenytte deg av nødalarmeringssystemetpå kanal 70.

Siden alle DSC-enheter har eget identifi-kasjonsnummer, kan du også sende digi-tale oppkall til andre enheter. Det vil si atman taster inn dette nummeret, og motta-keren får en alarm som indikerer at noenkaller. Mottakeren er med andre ord ikkeavhengig av å måtte sitte og lytte aktivt tilVHF-radioen for å få med seg at noenprøver å kalle.

VHF SERTIFIKATVHF-radio er konsesjonspliktig, og detkreves et sertifikat for å bruke utstyret.Sertifikatet kan utstedes til personer over15 år etter bestått prøve. Kurs avholdesjevnlig på maritime skoler, AOF, Friunder-visningen, kystlag o.l. på de fleste størresteder i landet. Kursene går normalt over3-4 kvelder, eller man kan forberede segtil prøven ved selvstudium. Det anbefalesat flere i familiens tar sertifikat slik at merenn en om bord kan betjene utstyret.Oversikt over hvor du kan ta VHF-sertifi-kat finnes på www.maritimradio.no ellerhos Telenor Maritim Radio tlf. 22 77 43 50.


KYSTRADIOSTASJONENENorske kystradiostasjoner formidler gratisnavigasjons-, kuling- og stormvarsler,meldinger fra Havnevesenet og andre vik-tige meldinger som har med sikkerhet tilsjøs å gjøre. Gjennom samarbeid medakutt medisinsk sentral på HaukelandSykehus formidles også legeråd (medico-tjeneste) til både nyttetrafikk og fritidsbå-ter. Kystradiostasjonene har direkte for-bindelse med redningssentralene og kanrekvirere nødvendig hjelp. Ethvert anropsom gjelder nød/haster eller trygging harprioritet.

Kystradiostasjonene kan også kople VHF-radioen opp til det regulære telefonnettetpå land dersom du er utenfor mobiltele-fondekning og ønsker å prate med noenpå land.

Kystradiostajonenes hovedfokus ovenforfritidsbåter er kommunikasjon via VHF-radio. Dersom du ikke har VHF-radio kandu alikevel få kontakt med kystradiosta-sjonene med mobiltelefon, forutsatt attelefonen er innenfor dekningsområdet.Alle kyststasjonene har felles telefonnum-mer: 120. Ringer du dette nummeret vildu automatisk bli koblet opp mot nær-meste kystradiostasjon.


KYSTRADIOSTASJONENES TELEFONNUMER

120T JØME

FLORØ

ROGALAND

BODØ

VARDØDET FINNES I DAG 6 KYSTRADIOSTASJONER I NORGE:

SVALBARD


HVA KAN BRENNE I EN FRITIDSBÅT?Motrbrennstoff og kokeapparater repre-senterer den største brannrisikoen ombord i fritidsbåter. Båter med innenbordsbensinmotor eller med gassinstallasjonhar langt større brann-/eksplosjonsfareenn båter med andre løsninger.

Nær sagt alt fra skrogmaterialer i tre ogplast til innredningsmaterialer, inventarosv. kan brenne. Men disse tingenerepresenterer tross alt et mindre problemi forhold til den risiko brennstoffet ombord representerer.

MOTOR OG DRIVSTOFFBensingass er ca 2,8 ganger tyngre ennluft. Det betyr at bensingass om bord vilsamles i bunnen av båten. Det skal sværtlite til før gassen antennes og båteneksploderer. Derfor må det være effektivventilasjon i motorrommet, og du må all-tid lufte ut motorrommet før du startermotoren. Ventilasjonen skal også sikre attemperaturen ikke blir høy og dermed øktfare for antenning.

I båter med innenbords bensinmotor skalpåfylling av drivstoff skje utenbords ellerover dekk. Hvis du har løs bensintank,skal du ta tanken i land før du fyller den.Slik unngår du søl og bensingass i båten.

Det er også viktig å ha det ryddig og renti motorrommet. Oljefiller og annet lettantennelig søppel bør ikke ligge ogslenge.

Båter med bensininnstallasjon skal hagasstette skott (vegger) mellom motor-rom, tankrom og innredning for å forhin-dre at gass og en eventuell brann sprerseg. Skal du kjøpe en brukt båt, bør duforsikre deg om at det ikke er hull i skot-tene og at det er tett rundt gjennomfø-ringene.

SLANGER OG RØRDu bør rutinemessig sjekke at slanger, rørog koblinger er intakte. Lekkasjer oppstårgjerne i koblinger og overganger. Passderfor på at slangeklemmene sitter godtfast, og se etter sprekkdannelser i slangene.Det kan oppstå lekkasje dersom en slangegnisser mot annet materiale. Spesielt skalman være på vakt mot lekkasjer der detledes bensin. Brennstoffslanger slites medtiden og må skiftes med jevne mellom-rom. Vær nøye med å kun benytte slang-er som er egnet og godkjente til det aktu-elle formålet.

STATISK ELEKTRISITET OG GNISTERBensin og olje som er i bevegelse, kanlades opp elektrisk på samme måte somvannet i tordenskyer. Bensin- og motor-anlegg skal være jordet for å hindre gnist-dannelser og antennelse.


F O R E B Y G G I N G A V B Å T B R A N NDe fleste branner om bord i fritidsbåter skyldes manglende vedlikehold ogteknisk svikt. Ved hjelp av jevnlig vedlikehold og nøye kontroll av brenn-stoffanlegget kan du forebygge slike ulykker.


AVGASSANLEGGETDet må alltid være god klaring til plast,treverk og annet brennbart materiale.Varme rør av metall må være isolert. Flerebranner har oppstått på grunn av at denvarme eksosgassen er blitt fri inne i båten.Særlig kan det inntreffe dersom kjølevan-net til vannkjølte fleksible avgasslangeruteblir. Derfor bør du jevnlig og ved hveroppstart sjekke om det kommer kjølvannut av eksosutslippet. Monter varsler fortap av sjøvannskjøling, og rengjør sjøvan-nsfilteret jevnlig.

ELEKTRISKE ANLEGGPå grunn av at det vanligvis brukes lavespenninger (12V), kan strømstyrken ogvarmeutviklingen i ledningene bli stor.Alle kurser skal ha sikringer, og det måbare brukes flertrådige ledninger medstort tverrsnitt og ekstra tykk isolasjon.Beslag og festeskruer for ledningene måvære av materiale som ikke tæres.Koblingspunkter og tavler skal væreinstallert der det er god lufting og mulig-het for ettersyn. Disse skal holdes fri forstøv og korrosjon.

230 volt anlegg skal installeres av autori-sert el-montør. Feilinnstallerte 230 voltanlegg kan føre til alvorlige personskader,Jordingsfeil kan også føre til omfattendekorrosjonskader både på eget fartøy ogfartøyer i nærheten.

LUGARER OG INNREDNINGEn lugar inneholder ofte en stor mengdesterkt brennbare materialer, som representerer en vesentlig brannrisiko i forholdtil rommets størrelse. Det er åpenbart at etbranntilløp i en lugar alltid er svært alvor-lig og raskt kan føre til overtenning avhele innredningen. Det må vises stor for-siktighet ved bruk av åpen flamme ombord i en båt. Askebegre bør være lukk-bare, fordi det om bord i båter alltid kan

forekomme uventede bevegelser. Glød-ende sigaretter kan lett forårsake brann.

KOKE- OG VARMEUTSTYRMange branner og eksplosjoner oppstår iforbindelse med bruk av apparater forkoking av mat eller oppvarming av luga-rer. Vær spesielt varsom ved bruk av gassunder trykk. Ved bruk av apparater medparafin under trykk vil flammene stå høyttil værs dersom apparatet ikke er tilstrek-kelig forvarmet før parafinen pumpesopp. Alle kokeplasser må være forsvarligskjermet både under, på siden og overflammen. Skjermingen kan for eksempelbestå av metallplater isolert fra skottetbak.

Fastmonterte propananlegg skal væremontert etter gjeldende forskrifter. Dekrever blant annet at gassbeholderen skalvære plassert i en kasse på dekk eller i etgasstett rom med drenering over bord, ogat det er forsvarlig ventilasjon der pro-panbrenneren er plassert. Ved hvert pro-panapparat skal det være en avsteng-ningsventil og apparatet skal monteresslik at omgivelsene ikke blir utsatt for ska-delig overopphetning. I tillegg bør detabsolutt monteres en avtrekksvifte somsuger luft fra båtens laveste punkt.Rør,koblinger, slanger og gjennomføringer måkontrolleres for lekkasjer med jevnemellomrom.

Installasjonen av varmeanlegg må værelike skikkelig utført som en motorinstalla-sjon og følgelig være plassert atskilt frainnredningsseksjonen. Varmeanlegg somikke har avløp for forbrenningsgassene tilfri luft, skal ikke brukes. Stråleovner måplasseres i god avstand fra brennbarematerialer eller isoleres godt. Du må ikkebruke ovner med åpen glødespiral.




BRANNSLUKKINGSUTSTYRTil tross for alle forebyggende tiltak vilbrann likevel kunne oppstå. Ha riktigbrannslukkingsutsyr i båten og lær å brukedet. Røykvarsler bør også være obligatoriskom bord båter hvor en overnatter.

Brann skyldes ofte rene uhell ved foreksempel bunkring, koking eller servicepå motoren. Ved brann er det svært viktigå unngå panikk. For å kunne handle rik-tig må du vite hvordan en brann utviklerseg, og ha tenkt igjennom på forhånd hvadu skal gjøre. Alle om bord må vite hvorbrannslukkingsutstyret finnes og hvordandet brukes.

HÅNDSLUKKINGSAPPARATOftest har man ikke bøtte med vann ellertepper tilgjengelig. Det skal derfor væreminst ett 2 kg ABC-pulver-håndslukkings-apparat på et lett tilgjengelig sted for hur-tig bruk om bord. (A betyr at pulveretslokker brann i treverk, tekstiler o.l., Bbrann i brennbare væsker, C brann i gass).Hvis det er mulig, bør du stenge av gasstil-førselen før du starter å slukke en gass-brann. ABC-pulver-håndslukkingsapparategner seg også for slukking av brann ielektriske anlegg. Et to kilos-apparat blirtømt i løpet av kort tid. Større båter bør haflere apparater.

Du må jevnlig vende apparatet et parganger og sjekke at manometertrykketholder seg innen det grønne feltet.Etterslokking av glør og nedkjøling avvarme gjenstander kan foretas med vann.

FAST MONTERT BRANNSLUKKINGSANLEGGEt godt hjelpemiddel er et fast montertbrannslukkingsanlegg med en slukkegass.Båter med innenbords bensinmotorer børabsolutt ha fast brannslukkingsanlegg, ogdet kan gjerne også monteres i båter medinnenbords dieselmotor. Ved motorstyrkeover 120 kW kreves fastmontert anlegg.Velegnede slukkemidler i slike anlegg erfor eksempel halotron, pyrogen, iner-gen/argonite og vanntåke. Slike anleggkan fjernutløses eller være termisk ope-rert, og slukkegassen fordeles direkte tilutsatte steder i motorrom og tankrom,uten å måtte åpne lokket over motorrom-met. Dermed unngår man oksygentilførseltil brannstedet.

RØYKVARSLERDet finnes to typer røykvarslere på mar-kedet: Ioniske og optiske. Den vanligstetypen er ionisk, som reagerer sterkest påvarm røyk og flammer. Den optiske vars-ler best kald røyk og ulmebranner. Noenrøykvarslere kombinerer begge funksjo-nene, og det er denne kategorien somanbefales montert i båter. Røykvarsleremå testes jevnlig og batteri byttes minst engang i året, gjerne ved innledning av båt-sesongen.


TEKNISK VEDLIKEHOLD Alle båter trenger vedlikehold, også modernefritidsbåter. Godt og jevnlig vedlikehold erden beste forsikringen mot båtbrann.� Gå nøye igjennom båtens brennstoff-

anlegg hver vår, og skift ut slitte og dår-lige deler.

� Snu håndslukkingsapparatene opp/nedet par ganger i løpet av sesongen for åfordele pulveret, og sjekk om mano-metertrykket er i det grønne feltet.

� Før hver tur og etter hver bensinfyllingmå det undersøkes om det er eller harvært lekkasje. Bruk nesa og lukt. Kjørutsugingsvifte under bunkring og noenminutter etter.

� Håndslukkingsapparatet bør sendesregelmessig til kontroll og vedlikeholdhos en kompetent virksomhet.Oversikt over virksomheter godkjentfor kontroll av håndslukkingsapparaterfinnes på www.rvh.no.

� Følg Brannreglene

B R A N N R E G L E N E

1 Søl ikke med bensin eller olje.

2 Elektriske anlegg, koke- og varmeapparater må installeres ogrepareres av fagfolk.

3 Ildsfarlige væsker må oppbevares i godkjente kanner og sikresmot slingring.

4 Husk minst ett 2-kilos pulverapparat til brannslukking.

5 Luft ut motorrom. Bruk nesen for å finne lekkasjer.

6 Bruk ikke choke i utide.

7 Stopp motoren straks hvis du merker lekkasje.

8 Stopp motoren og slokk åpen flamme når du skal fylle bensineller olje. Ha brannslukkingsapparatet for hånden.

9 Ved brann kan tanker eksplodere. Ha flytemidler klar til brukog vær forberedt på å forlate båten.

10 Steng alle utløp for bensin, gass eller olje når turen er avsluttet.Tøm askebegre.

11 Monter røykvarsler.



RASK AVKJØLING I KALDT VANNAvkjøl den forbrente kroppsdelen i kaldtvann så raskt som mulig. Avkjølingen børvare i ca. en halv time, eller til det ersmertefritt når den forbrente kroppsdelenfjernes fra vannet. Det er ikke så viktighvilken temperatur det kjølige vannet hartil å begynne med, men ved fortsatt ned-kjøling bør vannet om mulig ha en tem-peratur på ca. 15-20 °C. Rask avkjøling erviktigere enn transport til lege.

Foruten å virke smertestillende, hindreravkjølingen brannskaden i å trengedypere ned i vevet. Eventuelt kan fuktigekompresser legges på såret og holdes fuk-tig ved at kaldt vann helles over. Fast-brente tøystykker skal ikke fjernes, menklær som ulmer, må selvsagt fjernes raskt.

TØRR, REN DEKKBANDASJEBandasjering kan foretas med sterile kom-presser, rene håndklær, eventuelt lakenero.l. Brannsårene er til å begynne medrene (sterile), og det gjelder å beskyttedem mot forurensning. Har man ikkeegnet bandasjemateriale for hånden,behandler man skaden åpent.

OBSERVER ÅNDEDRETTET VED FLAMMESKADER OG RØYKSKADERBrannskadde pasienter kan ha pustetinn overopphetet luft eller giftigegasser. Hvis det er brannskade i munnog svelg, haster det med å få pasien-ten til sykehus.

TRANSPORT TIL LEGE ELLER SYKEHUSDen endelige behandlingen avannen- og tredjegradsforbren-ning skal alltid utføres av lege.

F Ø R S T E H J E L P V E D B R A N N S K A D E RVed brannskader må det forbrente området raskt avkjøles i kaldt vann og personen transporteres til lege.


FØRSTEHJELP VEDBRANNSKADER

� Rask avkjøling medkaldt vann.

� Tørr, ren dekkbanda-sje (eventuelt åpenbehandling).

� Observer åndedret-tet ved flammeska-der og røykskader.

� Transport til legeeller sykehus


KANTRING OG VANNFYLLINGKantring er en vanlig årsak til ulykkermed fritidsbåt. Derfor er det viktig å tenkepå båtens stabilitet, både når det gjelderplassering av bagasje og mannskap ognår det gjelder mannskapets oppførselom bord. Spesielt i dårlig vær med myevind og høye bølger er det fare for atbåten kantrer og/eller fylles med vann.Generelt bør man sørge for at tyngde-punktet er lavest mulig og at vekten erjevnt fordelt. Lasten bør sikres mot sling-ring. Dersom den forflytter seg, kan båtenfå slagside og kantre.

De fleste kantringsulykker med dødeligutfall skjer allikevel når været er godt. Dettyder på at det i første rekke er mannska-pets oppførsel som er problemet. I små-båter skal man sitte rolig. Hvis noen skalbytte plass, må bare én reise seg omgangen. Alle båter er merket med maksi-malt antall passasjerer tillatt, og det måselvsagt overholdes. Hvis det er dårligvær, kan selv den angitte maksimums-lasten være uforsvarlig.

Alle nyere fritidsbåter under fem meterskal holde seg flytende selv når de er fyltmed vann. I joller bør øsekaret være for-bundet med et tau til båten, slik at mankan ligge i vannet og øse båten.

FALL OVER BORDHvert år skjer det flere ulykker som skyl-des fall over bord. Derfor er det to for-hold du bør tenke nøye igjennom:Hvordan forhindre at noen faller i vannet,og hvordan man skal få en forulykket ombord igjen før det er for sent.

Er du ute i en liten, åpen båt, bør du alltidha på deg redningsvest. Det samme gjelderom du skal jobbe på dekk på en større båt.Om natten bør vesten være utstyrt med lysog refleks, og hvis det kan unngås, bør duikke arbeide alene på dekk. Seiler du i enlitt kaldere årstid, er flytedrakt eller ther-movest gode alternativer.

I seilbåter er det vanlig å bruke en livline.Den bør være såpass kort at du ikke kanfalle over rekka. Dersom man har montertfaste liner langs dekk til å klikke seginnpå, bør disse være av samme flate typesom brukes til ankerline på trommel, slikat føttene ikke kan rulle på lina. Også imotorbåter kan man selvsagt ha god nytteav livline, spesielt hvis man må opp pådekk i ruskete vær.

En såkalt dødmannsknapp eller død-mannsbryter er spesielt viktig hvis du eralene i båten. Det er en anordning sommontert til motoren og føreren, slik atdrivstofftilførselen blir brutt dersom føre-ren faller over bord. Dermed stanser båten.

UN N G Å U LY K K E RDe fleste ulykker skjer som følge av menneskelig svikt og dårlig sjømann-skap. Slike ulykker kunne ofte vært unngått dersom de forulykkede haddetatt høyde for at nettopp de kunne havne i den situasjonen. Derfor må ogsådu tenke igjennom hvilke problemer du kan havne i og hvordan du vil løsedem. Ha en plan for hva du vil gjøre dersom en nødsituasjon allikevel skul-le oppstå! God planlegging,kjennskap til regler, samt kunnskap om egne ogfartøyets begrensninger er helt avgjørende.




Dersom noen faller over bord, må du ikkemiste personen av syne før han/hun ertrygt om bord igjen. Personer som har falti sjøen forsvinner forbausende fort ut avsyne dersom det er litt sjøgang! En liv-bøye med påmontert rødt flagg eller lyskan være en fin måte å markere hvor enperson falt uti dersom man seiler og ikkekan snu på femøringen. Hvis det er flereom bord, bør en holde øye med personeni vannet, mens andre tar seg av manøvre-ringen. Forsøk å beholde roen - pass påat ikke flere faller over bord i forvirringensom oppstår. I småbåter skal man forsøkeå dra den forulykkede om bord i båtensakterende; hvis det blir for mye vekt påen av sidene, kan båten kantre.

En leider, stige eller lignende kan væreavgjørende for å komme seg om bord påegen hånd. Personer som har oppholdtseg en stund i vannet er ikke alltid i standtil å klatre ombord ved egen hjelp. En liv-løs person med våte klær er som regel alt-for tung til at du klarer å hale vedkom-mende ombord igjen alene dersom du haren båt med litt stort fribord. Før du leg-ger utpå, bør du derfor tenke igjennomhvordan du selv vil komme om bord ellerhvordan du skal hjelpe andre om bord.Noen har for eksempel en egen talje for åfå ekstra kraft til å hale personer ut avsjøen. Har du seilbåt, kan du kanskjebruke et fall?

ØV PÅ REDNINGSAKSJONER!For sikkerhetens skyld er det nødvendig åøve på mann-over-bord-situasjoner. Prøvom du klarer å få en "livløs" person ut avvannet. Du bør også sørge for at alle ifamilien eller flere ombord er i stand til åmanøvrere båten tilbake dersom noen fal-ler overbord (skipperen kan også falleoverbord). Tren på dette ved å kaste enflytende gjenstand, for eksempel en mørkball eller fender, i sjøen. Lær dere å holdeøye med "den forulykkede" mens dere for-søker å manøvrere båten tilbake - det erikke så enkelt som man kanskje kunne tro!

Les mer om hvordan man skal opptreved en ulykke i heftet MENNESKETOG VANNET.


MOTORTRØBBEL

Motorproblemer unngås best ved jevnligvedlikehold. Du har mye å vinne ved ålage deg årlige rutiner for vedlikehold, foreksempel bytte av dieselfilter, oljefilter,sjekke impeller til kjølevannspumpe m.v.Har du dieselmotor, må du vite hvordandu skal lufte brennstoffsystemet.

På turen bør du alltid ha med verktøy,reservedeler og ekstra drivstoff. Hvisbåten får motorstopp i dårlig vær, kanbaugen holdes opp mot vinden ved hjelpav et drivanker. Drivankeret kan lages avfor eksempel en pøs (bøtte) i en lang linesom festes i baugen. En dregg eller entykk taukveil kan gjøre samme nyttensom et drivanker. Du skal også være opp-merksom på at olje som tømmes på sjøen,vil dempe bølgebrottene. For å få bedretid til å reagere hvis motoren stopper, børdu holde god avstand til land i dårlig vær.

REDNINGSTJENESTEN

Redningstjenesten er i beredskap døgnetrundt og kan settes inn for å redde men-nesker og materiell i akutte ulykkes- ogfaresituasjoner. Redningstjenesten kanbrukes i alle typer redningsoppdrag påsjø og land. Det er politiet som samordnerredningsaksjoner gjennom en lokal red-ningssentral (LRS), og alle tilgjengeligeressurser kan settes inn. Dersom det ernødvendig, alarmeres en av hovedred-ningssentralene (HRS), som har ansvaretfor den operative ledelsen av redningsak-sjoner i hver sin del av landet. I Norge harvi to slike sentraler: I Bodø og i Stavanger.



T E M A H E F T E 2 : S I K K E R H E T O M B O R D

Hovedredningssentralene disponererlangtrekkende helikoptre, som skalkunne ta seg frem til et hvilket som helststed på kysten innen 90 minutter.Helikopterne har en aksjonsradius somtilsvarer 6 timers flytid og kan ta om bordinntil 20 nødstedte.

Redningsselskapets skøyter er stasjonertlangs hele kysten. Redningsskøytene kanassistere eller slepe nødstedte båter tilland, eller hjelpe til slik at større havarierunngås.

Kystradiostasjonene er bemannet pådøgnbasis og lytter kontinuerlig på nød-frekvensene på VHF kanal 16 og andrenødkanaler som brukes av skip.Mannskapene på kystradiostasjonene harstor lokalkunnskap og er drillet til å settei gang redningsaksjoner.

18


FORBERED DEG PÅ AT DET KAN SKJE EN ULYKKE, OG TENK IGJENNOM HVORDAN DU BØR FORHOLDE DEG: BEHOLD ROEN, BLI VED BÅTEN OG TILKALL HJELP.

S J Ø V E T T R E G L E N E

1. TENK SIKKERHETKunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.

2. TA MED NØDVENDIG UTSTYRUtstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.

3. RESPEKTER VÆR OG FARVANNBåten må bare benyttes under egnede forhold.

4. FØLG SJØVEISREGLENEBestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.

5. BRUK REDNINGSVEST ELLER FLYTEPLAGGDet er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.

6. VÆR UTHVILT OG EDRUPromillegrensen er 0,8 når du fører båt.

7. VIS HENSYNSikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.

KS-0602 BI D É OG UT FORM ING COCKP I T CREAT IONS AS NOVEMBER 2005

SJØFARTSDIREKTORATETS HEFTER FOR FRITIDSBÅTBRUKERE:1 Mennesket og vannet. 2 Sikkerhet om bord. 3 Lov og rett på sjøen. 4 Praktisk seilasm

SjøfartsdirektoratetPostboks 8123 Dep0032 Oslo Tlf: 22 45 45 00www.sjofartsdir.nowww.sjovett.no


sikkerhet ombord

Documents