sjømat #3 2015

–GRATIS–

SNUR MATVANER MED FISKESPRELL

AURORA LAKSEN

ER BIG IN JAPAN

SMAKFULLEoppskrifter

PÅ 1-2-3

#03 | SEPT-NOV 2015

FÅ

PÅ skalldyrSMAKEN

Utgiver/ansvarlig redaktørHallvard Lerøy AS

Prosjektleder Hilde Sander Meling, Cox

Kreativ leder Bruno Blanchard, Cox

Mediekonsulenter Gunnlaug Nilssen

og Kjersti Larsen, CoxOpplag 62 500

ForsidefotoØyvind Ganesh

Trykk Bodoni AS

ENKELT OG GODT Mange tenker at det er vanskelig med fisk. Men det trenger det ikke være! Fisk er superenkelt å tilberede. Bare prøv selv! På godfisk.no har vi nå samlet 7 enkle retter du garantert vil få til. Her serveres for eksempel nydelig ovnsbakt laks med sitron. Hva blir din favoritt?

7 retter du garantert lykkes med

Du kan også laste ned godfisk-appen til iPhone eller android.

Fo

to: S

tudio

Dreyer-H

ensley

ENKELT OG GODT Mange tenker at det er vanskelig med fisk. Men det trenger det ikke være! Fisk er superenkelt å tilberede. Bare prøv selv! På godfisk.no har vi nå samlet 7 enkle retter du garantert vil få til. Her serveres for eksempel nydelig ovnsbakt laks med sitron. Hva blir din favoritt?

7 retter du garantert lykkes med

Du kan også laste ned godfisk-appen til iPhone eller android.

Fo

to: S

tudio

Dreyer-H

ensley

DET BLIR IKKE HELT SOMMER UTEN MAKRELL PÅ GRILLENNygrillet makrell hører sommeren til, og er perfekt mat på lette sommerkvelder. På godfisk.no finner du fristende oppskrifter og spennende tilbehør som smaker av sjø, sommer og sol. Her har vi grillet teriyakimarinert makrell og serverer den med jasminris og salat.

Oppskrifter og fremgangsmåte finner du på godfisk.no

Opp gjennom årene har jeg vært privilegert og hatt gleden av å servere sjømat til gjester over store deler av verden. I mer enn 25 år som kokk har jeg jobbet

med laks, og det er fortsatt en stor glede å oppleve de positive reaksjonene på den røde fisken fra Norge.

Spesielt ønsker jeg å trekke frem responsen fra barna over hele verden. Hver gang jeg er på jobb for eksempel i Japan, holder jeg også barnekurs. Nettopp det er noe jeg vil fortsette med så lenge jeg har muligheten til det. Simpelthen fordi den gleden og kjærligheten de viser til laksen gjør meg rørt. Likedan har jeg jobbet med barn i Norge – både med undervisning og matlaging. Jeg kunne fortalt mange flotte historier om dette, men det er i all hovedsak barnas åpenhet og deres smaksopplevelse som jeg beundrer og som inspirerer. Derfor er det en stor glede å by på mye inspirasjon og god kunnskap om laks i dette nummeret av Sjømat.

Høsten er også sesong for gode råvarer og er kanskje en av de rikeste i så måte. I magasinet setter vi fokus på krabben og viser at den kan brukes og tilberedes på mange ulike måter – det er nesten bare å la fantasien få fritt spillerom.

I tillegg slår vi et slag for seien. Denne perlegrå, nydelige fisken med sin søtlige, milde sjøsmak passer til nesten alle typer tilberedninger. Opp gjennom tidene har Lerøy prøvd ut ulike marinader og måltidsløsninger sammen med butikkene, og dette arbeidet bekrefter at nordmenn også liker andre retter av sei enn seibiff med løk – selv om seibiff med løk er kjempegodt! Om du ikke har smakt det før, anbefaler jeg grillet sei på loffskive med smør, rødløk og bladpersille – det er den perfekte kveldsmaten når høstskumringen siger på.

Inspirasjonsfilm finner du på www.leroy.no Vel bekomme!

LERØY SJØMATMAGASIN 3

Fredrik HaldSjefskokk i Lerøy

NESTEUTGAVE KOMMER

I November

HØST FRA HAVET

Utgiver/ansvarlig redaktørHallvard Lerøy AS

Prosjektleder Hilde Sander Meling, Cox

Kreativ leder Bruno Blanchard, Cox

Mediekonsulenter Gunnlaug Nilssen

og Kjersti Larsen, CoxOpplag 62 500

ForsidefotoØyvind Ganesh

Trykk Bodoni AS

www.leroy.no

4 LERØY SJØMATMAGASIN

INSPIRASJON

6 PÅ KROKEN Små og store nyheter fra sjømatnæringen.

8 TID FOR KRABBE Bli med ut på fjorden for å fiske krabbe. 14 SMAKFULL SUKSESS Aurora-laksen fra Nord-Norge spises rå på andre siden av verden.

24 FISK I EN FEI Fiskepinner med cornflakes. 26 TIL BORDS MED Ro-esset Birgit Skarstein.

40 MAT OG HELSE Skaper gode spisevaner med Fiskesprell.

14

32Smakfulle

oppskrifterPÅ 1-2-3

FRA 32-39

26

8

#03 | SEPTEMBER–NOVEMBER 2015

Finn din forhandler:Tel 70 21 65 00www.aalesund-oljeklede.no

F LY T E B U KS ENyhet fra Aalesund Oljeklede

Lager du mat av våre oppskrifter, spiser sjømat, nyter livet ved sjøen, leser magasinet vårt eller opplever du rett og slett bare god stemning med gode venner der sjømat er en av ingrediensene? Del øyeblikket med oss ved å publisere bildene på instagram med emneknaggen #sjømatmagasinet

TUSEN TAKKTIL VÅRE LESERE

#sjømatmagasinet

@i_slaat, @beateleite, @edelsmatvin, @haileu og @fjolseri har fått bildene sine på trykk fordi de harbrukt #sjømatmagasinet.

@haileu har laget en fristende tunfisksalat.

@fjolseri serverer krabbe i solnedgang.

@beateleite nyter stekt makrell med agurksalat og nypoteter med rømme og dill.

PÅ K

RO

KE

N

TEKST HILDE SANDER MELING

HER SERVERES GODE TIPS, ENKLE TRIKS SAMT SMÅTT OG STORT NYTT FRA SJØMATNÆRINGEN.


Bergensk sjømatklynge blir ekspertisesenter

Smak av

skog og sjø

Nå satser utviklerne av ekspertisesentrene i Norge også på sjømat. I vår fikk klyngen som omfatter Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og store norske sjømat- aktører som Lerøy, Marine Harvest og Grieg Seafood status som Norwegian Centre of Expertise (NCE).

Målet med NCE er å støtte næringsmiljøer som har store muligheter for vekst, og en klynge som får NCE-status består av bedrifter og kunnskapsmiljøer som er internasjonalt orienterte og har stort potensial for videre vekst basert på innovasjon, økt samarbeid, internasjonalisering, forskning og utvikling.

– Vi vet at det er et stort potensial for å øke matproduks-jonen fra havet. Forskere har anslått en seksdoblet vekst innen 2050. For å nå et slikt mål, er samarbeid viktig, sier Tanja Hoel, daglig leder av klyngen.

Nå er de klassiske, norske grønnsakene på sitt beste og naturen byr på saftige bær og smakfulle sopper. Lag spennende sjømatretter med en smak av høst. Bærenes klare farger passer perfekt til det hvite og røde fiskekjøttet, og en blanding av blåbær, bringebær og rips smaker nydelig til helbakt laksefilet. Du kan også tre bær sammen med laks på spyd eller diske opp med marinert sashimilaks med blåbærpuré.

En syrlig salat av frukt og bær passer perfekt til stekt eller grillet fisk som laks, ørret og makrell.

Foto

: Cha

rmai

ne C

heun

g/ N

orge

s sj

ømat

råd

Kanskje er du så heldig at både løk og eple kan høstes fra egen hage på denne årstiden. Har du ikke prøvd å surre godsakene gylne i en panne og servert til stekt sei, er det på tide å teste ut denne friske og søte kombinasjonen.

Stekt sei med løk og eple

Foto

: Inn

ovas

jon

Nor

ge


Populær

Norsk laks har et godt rykte ute i verden. Det viser den årlige holdningsundersøkelsen,SCI (Seafood Consumer Insight) gjennomført av Norges sjømatråd.

Det er smaken og forståelsen av at fisken er sunn som er de viktigste grunnene til at folket velger laks på tallerkenen.– I undersøkelsen scorer norsk laks 69 poeng av 100 mulige, noe som fører fisken inn i selskap med kjente internasjonale merkevarer. Konsumentene både kjenner og foretrekker norsk laks, og 80 prosent rangerer den norske laksen som et godt eller svært godt pro-dukt, forteller administrerende direktør Terje Martinussen i Norges sjømatråd.

Blåskjell PÅ GRILLEN

Sulten på filmtips som kan inspirere til å lage rask, sunn og god sjømat? Besøk filmsidene på www.leroy.no og se blant annet hvor enkelt det er å lage blåskjell på grillen.

Vis

MATVETTHvert år kaster nordmenn over 230 000 tonn mat som kunne ha vært spist. Det er ikke sikkert alle tenker på hvor stort det opprinnelige råvare- uttaket er når vi heller ut melk, kaster brød eller brune bananer. Det trengs for eksempel 1000 liter vann for å produsere én liter melk. Våre forbruksvaner spiller en rolle.

Kilde: Matvett.no

laks

Foto

: Syn

øve

Dre

yer /

Nor

ges

sjøm

atrå

d

På 1970-tallet ble laks samlet inn

fra 40 norske elver for å avle fram

dagens oppdrettslaks og laksen

fra havbruk har ingen gener som

villaksen ikke har. Den har dog andre

egenskaper som raskere vekst og

større sykdomsmotstand.

VISSTE DU AT havbrukslaks

og villaks har samme opphav?

Krabbefiskere begynner å bli en sjelden rase. Det samme gjelder heldigvis ikke krabben. Høsten markerer høysesong for fangst.

Tekst og foto: Ina-Cristine Helljesen

SANSFOR SMAK


KLART FOR KRABBE

Krabbefiskere begynner å bli en sjelden rase. Det samme gjelder heldigvis ikke krabben. Høsten markerer høysesong for fangst.



– I dag skal du få være med meg å hente opp ti teiner. Jeg fikk over 120 krabber i går, og håper på en like bra dag i dag, sier Martin Torsvik (18) idet han starter motoren på den moderne hvite fiskebåten av merket Tobias Admiral.Vannet er blikkstille. Vi siger ut av bukten mens vi rolig legger de røde, hvite og gule tre-naustene bak oss. På tross av sin unge alder er Torsvik allerede en erfaren krabbefisker. Han holder til i Øygarden utenfor Bergen, og er en av etter hvert få krabbefiskere du kan kjøpe fersk krabbe direkte fra. – Jeg begynte med å selge til nabolaget den sommeren jeg var 13 år. Jeg satte opp et skilt, og så var det egentlig gjort, forteller han og smiler forsiktig under den hvite luggen.Nå står han utenfor den lokale matbutikken på Ågotnes hver lørdag.

Agner med fersk fiskKrabbefiske foregår helst om høsten og vinteren. Da er krabben på sitt mest kjøttrike og kvaliteten best. Når Torsvik har tømt teinene som ligger ute, agner han dem med fersk fisk og slipper dem ut på ny. Noen ganger på nesten samme plassen. Andre ganger flytter han litt på dem. En gul blåse merket med Torsviks navn og adresse viser hvor den første teinen ligger. Med noen kjappe bevegelser hiver han seg

SANSFOR SMAK

– Yes! 22! Denne teinen var helt konge.” Martin Torsvik


Slik renser du skalldyret for å få ut godbitene i krabben.

1. Fjern haleklaffen og vri av klørne og beina

2. Åpne krabben ved å presse ut krabbehuset

3. Fjern gjellene fra krabbehuset

4. Ta ut paven – det er krabbens magesekk og skal fjernes ved å trykkes ut. Posen som sitter bak øynene trykkes lett ned til du hører et knepp, da er den løs og kan lett tas ut.

Slik renser du krabbeover baugen med en hvit stang, eller båtshak i hånden og hanker

tak i teinetauet. Inni teinen venter seks krabber.– Dårlig! Konstaterer Torsvik. – Det må minst være åtte krabber i teinen for at det skal være bra.

God krabbeplassHan speider utover havområdet vi befinner oss i for å finne en ny plass å slippe ned teinen. Gjenskinn fra solen gjør det vanskelig å se forbi vannoverflaten. Torsvik leter etter tegn på et stykke sandbunn. Det er der han opplever å ha størst fangstlykke.– Varierte bunnforhold er gode krabbeplasser. Ofte er de gode krabbeplassene nært land, holmer og skjær, bedyrer han.

Den siste i rekkenEn gul båt passerer oss med kurs i motsatt retning i det vi nærmer oss den siste teinen tre timer senere. Torsvik vinker og forteller meg at det er en av gamlekarene i bygden som har vært ute og hentet sine teiner. Med fingertegn signaliserer gamlekaren at han fikk 20 krabber i sin teine. Torsvik måper. – Jeg håper at jeg får minst like mange. Helst flere, sier han i det han på ny henger overkroppen over båten og hanker tak i teinetauet.

Vellykket turDet lover godt. Vi ser det allerede idet teinen blir satt på dørken. Med røde gummihansker løfter 18-åringen ut den ene krabben etter den andre mens han teller høyt. Han er forsiktig, men rask i bevegelsene. Han viser hvordan du må ta tak i dem bak på kroppen eller bakklørne for å unngå en real krabbeskvis over fingrene.– Yes! 22! Denne teinen var helt konge, sier han med åpenbar entusiasme i stemmen. – Ikke bare fikk vi flere enn naboen, men den tok meg fra en middels bra fangstdag til en ordentlig god fangstdag, konkluderer den unge krabbefiskeren som totalt teller 108 krabber ved enden av turen.

Foto

: Øyv

ind

Gan

esh


Flere krabbeoppskrifter og tips til hvordan du kan koke krabbe finner du på side 36-37.

FremgangsmåteRasp skall av limen, finhakk chili og frisk ingefær og skjær agurken i tynne strimler. Bland alt dette sammen med majonesen, saften fra limen og innholdet fra krabbeskjellene. Servers gjerne med grillet bagett. Smør olje på bagetten og legg den på grillen eller en rist i ovnen til den er gylden – 4-6 minutter.

2 krabbeskjell1 lime

1/5 rød chili1 ts finhakket frisk ingefær

½ agurk2 ss majones

½ potte koriander

10 MIN.

4 PERS.

KRABBESALAT med chili og ingefær


SANSFOR SMAK

Foto

: Øyv

ind

Gan

esh

Tel: +47 72 44 40 00 • [email protected]

Taskekrabbe er en av de mest smakfulle skalldyr vi har i Norge. Her byr vi på deilig krabbekjøtt og de fleste av våre produkter er klare til servering. Perfekt for både skalldyrsel-skap og hjemmekos. Med sitt unike næringsinnhold av Ome-ga-3, zink og taurin kaller fiskere krabbe for HavetsViagra. Husk på stearinlys og din favorittlått! Bon appétit

Hitrakrabbe og andre skalldyrprodukter fra Hitramat finner du i utvalgte butikker

Oppskrifter og filmklipp med krabbe finner du på www.hitramat.no

PANTONE 7712 C

C85 M0 Y22 K35

PANTONE 432 C

C85 M0 Y22 K35

C77 M0 Y22 K10

70˚

C0 M0 Y0 K100

C0 M0 Y0 K100

C65 M48 Y37 K43

70˚

Nå er det sesong for førsteklasses

Hitrakrabbe

FOLKOG HAVBRUK

TEKST: HILDE SANDER MELING FOTO: MARIUS FISKUM, TIM BIRD, JAN R. OLSEN



Hvert år produserer Lerøy Aurora fisk som tilsvarer 150 millioner middager. Det vil si om lag 35 000 tonn laks i året.

Smaken, fargen og konsistensen på den nordnorske delikatessen er grunnen til at japanerne favner varmt om akkurat denne fisken.– Vi produserer laks spesielt tilpasset det japanske markedet, forteller Renate Larsen, daglig leder i Lerøy Aurora.

Siden 2006 har selskapet jobbet tett med en delegasjon kunder fra Japan. Da hadde de smakt seg oppover kysten av Norge, på jakt etter den beste laksen til rått konsum – en laks som kunne konkurrere med tunfisken. Valget falt på fisken som svømmer rundt i merdene i Troms.

AURORA SALMON – ET BEGREPHvert år produserer Lerøy Aurora fisk som tilsvarer 150 millioner middager – nok til å mette hver eneste nordmann med 30 middager i løpet av året. En del av disse havner på japanske middagsbord.– Laksen vår har en unik kvalitet som farge, smak, konsistens og høyt omega-3-innhold. Vi har geografiske fortrinn, den beste og mest moderne produksjonsteknologien i tillegg til en rask og sikker distribusjon, forteller Larsen.

Bare halvannet døgn etter at laksene hentes opp fra havet ved Lerøys havbruksanlegg i Troms, omfavner sultne japanere de rå bitene med pinnene sine.

Selv om et kaldere klima gjør at fisken vokser to til tre måneder saktere enn annen laks, er fordelene så mange at det er lønnsomt å ha produksjon på 70 grader nord. Aurora Salmon har blitt et begrep i Japan og mange kjenner til at laksen er spesialtilpasset hvordan de liker sushilaks. Et langsiktig markedsarbeid har ført til en god posisjon. – Alle levende individer påvirkes av miljøet de vokser opp i, jeg er helt sikker på at både midnattssolen og nordlyset også er med på å gjøre laksen vår unik, sier Larsen.

FRA FJORD TIL BORDFra lakserognen blir klekket til den er ferdig produsert tar det nesten tre år. Gjennom hele denne verdikjeden har Lerøy full kontroll. – På den måten kan vi sikre og kontrollere at våre standarder og krav etterleves i alle ledd. Det er lettere å sikre full sporing fra rogn helt til laksen er ute hos konsumentene, og det er en trygghet for våre kunder, sier Larsen.

Den tre år lange produksjonstiden starter med stamfisken, foreldrene til laksen som svømmer i Lerøys merder. Fra stam-fisken får man lakserogn som klekkes og blir til yngel og deretter vokser seg til smolt som er klare for å settes ut i merder i sjøen.

FOLKOG HVABRUK

LAKSEN SOM SVØMMER UNDER FARGESPRAKENDE NORDLYSHIMMELI NORD-NORGE SPISES RÅ PÅ ANDRE SIDEN AV VERDEN.AURORALAKSEN ER BIG IN JAPAN.


– Vi produserer laks spesielt tilpasset

det japanske markedet.Daglig leder i Lerøy Aurora, Renate Larsen.


FOLKOG HVABRUK

Om Lerøy Aurora

• Et nordnorsk havbruksselskap i Lerøy Seafood Group • Hovedkontor i Tromsø, slakteri og bearbeiding på Skjervøy i Troms• Etablert i 2003• Over 300 ansatte • Produserer om lag 35 000 tonn laks pr år

– Prosessen fra rogn til smolt skjer i ferskvann og tar fra 10 til 16 måneder, opplyser Larsen.

Smolten fraktes så med brønnbåt ut til en havbrukslokalitet og vokser seg til en stor laks i løpet av 14-22 måneder. I hver merd er det maks 2,5 prosent fisk og 97,5 prosent vann. Den lave fisketettheten bidrar til gode vekst- og leveforhold for laksen.– I tillegg får laksen godt stell av de som jobber der. De gir laksen mat og passer på at den har de beste forhold hva gjelder fiskevelferd og fiskehelse. Laksen er klar til å slaktes når den er mellom 4-6 kilo og blir da fraktet med brønnbåt til et lakseslakteri. På slakteriet er det stort fokus på dyrevelferd, hygiene og matvaresikkerhet, legger Larsen til.Herfra sendes Aurora-laksen ikke bare til Japan, men til over 100 marked i hele verden.

STRENGE MILJØKRAVI tillegg til å lage den beste sushilaksen er Lerøy Aurora de første i verden som innførte ASC-standarden (ASC= Aquaculture Stewardship Council) – en internasjonal miljøstandard som skal sikre at havbruks-virksomheter driver miljøansvarlig. –Gjennom ASC og andre sertifiseringsordninger dokumenterer vi at vår sjømatproduksjon er fremst i verden på miljømessig bærekraft, sier konserndirektør i havbruk, Stig Nilsen, i Lerøy Seafood Group.

ASC standarden er den strengeste som finnes og setter ekstremt høye krav til at laksen skal komme fra anlegg som bare driver miljømessig ansvarlig havbruk, ivaretar gode arbeidsforhold og bidrar positivt i nærmiljøet.

Laksen som produseres i Troms er spesielt tilpasset det japanske markedet – og de favner varmt om den nordnorske delikatessen.


– For å oppnå målet om bærekraftig utvikling bør nettopp sosial og økonomisk bærekraft også inkluderes, hvor økonomisk utvikling, arbeidsplasser og samfunnsutvikling er en viktig del av bærekraftbegrepet. Havbruksnæringen skaper store positive ringvirkninger lokalt, regionalt og nasjonalt, sier seniorforsker Roy Robertsen ved forsknings-institusjonen Nofima.

Han leder et forskningsprosjekt der tungvektere innenfor havbruksforskning gjennomgår rammeverk og forvaltning i havbruksnæringen. Et prosjekt som konkluderer med at havbruksnæringen forvaltes med sterkt fokus på miljømes-sig bærekraft. MØTER KRITIKKMed jevne mellomrom kritiseres bransjen både for man-glende miljøhensyn og lakselus. – Hva svarer dere til påstander som at lusesituasjonen ute av kontroll, kjemikaliebruken i havbruk er mangedoblet, utslippene på vei opp og oppdrettsfisken får sårskader av sortering og avlusing? – Norsk havbruksnæring tar miljøansvar og har et høyt fokus på miljømessig bærekraftig produksjon. Norge har de strengeste miljøkrav i verden når det gjelder tillatt mengde lakselus, og hele næringen arbeider målrettet mot å sikre lave lusenivå med lavest mulig bruk av medikamentelle midler, understreker Larsen.

Myndighetene overvåker bruken av medikamenter mot lakselus og har svært god dokumentasjon på at det ikke finnes reststoffer i fisk ved slakting. – Norsk laks er verdens friskeste husdyr vurdert ut fra bruk av antibiotika i matfiskproduksjonen, hvor antibiotika-bruken nærmest er på et null-nivå. Lerøy Aurora har ingen utfordringer knyttet til lakselus i dag, men har likevel valgt å investere i egen rognkjeksproduksjon – siden rognkjeksen spiser lakselus – for å sikre at vi også i fremtiden skal kunne gjennomføre en økt produksjon uten at vi øker bruken av medikamenter, opplyser Larsen.

Nå kan du spore hele fiskehisto-rien til Lerøys nye gladlaks-serie som du får kjøpt i matbutikker. Gå inn på www.gladlaks.no og legg inn ditt sporingsnummer.

Det er maks 2,5 prosent fisk og 97,5 prosent vann i en merd, og at denne lave fisketettheten bidrar til gode vekst- og leveforhold for laksen.

Lakselus finnes naturlig hos sjøørret, villaks og laks fra havbruk.

Fisk får såkalt ikke-zoonotiske sykdommer – noe som betyr at de ikke kan smitte fra fisk til mennesker uansett hvilken sykdom de får.

Auroralaksen som produseres i Nord-Norge spises rå i Japan.

Visste du at...

Daglig leder i Lerøy Aurora,

Renate Larsen.


Sammen med NorgesGruppen ønsker Lerøy å gjøre det enklere for norske forbrukere å ta et sunt og trygt valg. Dette gjøres gjennom lanseringen

av Gladlaks i butikkene Meny, Spar, Kiwi og Joker nå i høst. - Gladlaksen er sporbar fra egg til slaktefer-dig laks, og forbrukeren kan følge «sin laks» hele veien – fra den klekkes, via stadiene som yngel og smolt, til den settes ut i havet og vokser til ca. 5 kilo. Forbrukeren får vite hvor den har vokst opp, når den ble vaksinert, hva slags fôr den har fått, dato og sted for slakting og pakking. Alt er tilgjengelig for interesserte kunder, og dem blir det stadig flere av, forteller kategorisjef Vidar Olsen i NorgesGruppen.

AntibiotikafriEksperter er enige om at vi bør spise mer sjømat, både av hensyn til folkehelsa og miljøet. Derfor har Norges største dagligvare-konsern og landets ledende sjømatselskap gått sammen for å tilby forbrukerne en enda sunnere og tryggere laks. I tillegg til å være sporbar har Gladlaks aldri blitt medisinert med antibiotika. Samtidig har den fått 25

prosent mer omega-3 gjennom fôret den spiser. Det er heller ikke brukt palmeolje i produksjon av fôret den spiser.

- All norsk laks er sunn og av høy kvalitet. Når vi nå sammen med NorgesGruppen legger lista enda høyere, er det for å gi forbrukerne ekstra trygghet. Dette ved at vi garanterer en laks som er fòret med null antibiotika, null bruk av palmeolje, høyere krav til innhold av omega-3 og som er 100 % sporbar, sier konsernsjef Henning Beltestad i Lerøy. - Vi ønsker å bidra til økt kunnskap hos forbrukerne som kjøper vår laks i NorgesGruppens butikker. Dette gjennom større åpenhet rundt hvordan vi produserer vår laks og hvilke valg vi har tatt for å gi forbruker et enda tryggere produkt. Derfor lanserer vi også en egen hjemmeside, Gladlaks.no, hvor forbruker kan lese mer om Gladlaks, sier Beltestad.

Frisk fiskGladlaks er produsert med tanke på bærekraft og miljø. Til ett kilo laks går det med bare 1,2 kilo fôr, som er langt lavere en andre sammenlignbare matvarer. Anleggene ligger i friske fjorder og sund med stor vanngjennomstrømning. Bunnforholdene rundt produksjonsanleggene sjekkes jevnlig av uavhengige sertifiserte selskaper. - Vi som driver havbruk, vet at forbruket av laks vil øke kraftig over hele verden i årene som kommer. Som en av verdens største produsenter av laks har vi et stort ansvar for å opprettholde en bærekraftig og miljøvennlig produksjon. Gjennom Gladlaks ønsker vi å garantere forbrukerne at vi er vårt ansvar bevisst og at de med største trygget kan velge vår laks, avslutter Beltestad.

GLADLAKS

Nå kan du spise en skikkelig gladlaks. En laks av enda bedre kvalitet og med full åpenhet om hvordan produktene produseres.

Foto

Mar

ius

Fisk

um

En ekte gladlaks Fôret med mer omega-3

Full sporingNull antibiotikaNull palmeolje

LAKS MED OLIVEN OG SJAMPINJONG

GLADLAKS

FremgangsmåteLag sopp og oliven til en puré med stavmikser. Legg laksen i en ildfastform og ha på toppingen før det hele bakes i ovnen på 180 grader i ca. 12 minutter.

Kok potetene møre og stamp dem grovt. Tilsette fire drag pepper, ½ ts salt og 2 ss olivenolje samt en bunt hakket gressløk.

800 g laks uten skinn og bein

100 g sort oliven uten stein150 g sjampinjong 6 poteter Gressløk SaltPepper Olivenolje

20-30 MIN.

4 PERS.


Foto

: Øyv

ind

Gan

esh

SMÅKOKKER


TEKST INA-CRISTINE HELLJESEN ILLUSTRASJON COX

FISKI EN

EN SMAK AV BARNDOM For mange er fiskepinner en smak som assosieres med barndomsminner og familiemiddager. De kamuflerte fiskestykkene er fremdeles like populær, og enda sunnere når du lager dem selv.

Små kokker skal en dag bli store kokker, og inspirasjon og lysten til å lage mat fårman gjerne hjemmefra. Derfor legger vi til rette for raske og gode retter som selv unge kokker klarer å lage – alene eller sammen med en voksen.

Fiskepinnermed cornflakes

30 MIN.

4 PERS.

Foto

: Stu

dio

Dre

yer H

ensl

ey /

Nor

ges

sjøm

atrå

d

Norsk påleggslaks

inntar Belgia

EN SMAKAV VERDEN

Tekst Ina-Cristine Helljesen Foto: Øystein Klakegg

I juni åpnet den store belgiske supermarkedkjeden Delhaize dørene for Lerøys røkte spanskkrydrete påleggslaks. Kjeden har valgt påleggslaksen etter at den vant prisen «Seafood Prix d’Elite» på den europeiske sjømatmessen i Brussel.

Belgia er et internasjonalt sammen-satt land, og emballasjen er dermed produsert i tysk, fransk og nederlandsk variant. På denne måten blir det belgiske markedet et godt testmarked for lansering i andre europeiske land. Påleggslaksen finnes i 136 supermarkeder og 81 franchise-butikker i Belgia.

I Norge har vi hatt tilgang på rundskåret påleggslaks lenge, men ikke med smak av spansk krydder. Det fristet i Belgia som akkurat har lansert produktet.


Lerøy har gjort det enkelt å ha laks på skiven hver dag. Med påleggslaks kan du lett spise fisk til frokost, lunsj og kvelds. Perfekt for deg som liker brød!

Prøv påleggslaks med:• kremost, salatblad og en liten kvist timian på toppen• majones, salatblad og et tynt strøk med sennep• hvitløksmajones, agurkskiver og en bit rød paprika• majones, smør eller ingenting. Barnas favoritt!

Varier gjerne med ulike typer brød. Prøv påleggslaks på brød med smak av urter, landbrød av surdeig, polarbrød, lefser, potetkaker eller tortilla.

Påleggslaks fra Lerøy finner du i de fleste dagligvare-

butikkene i Norge.

OPPSKRIFT

Kaldrøykt laks etter gamle tradisjonar. Oppskrifter med einer og lokale urter gjev ein særeigen og utsøkt mild smak. Like spesiell som staden den kjem frå.

6914 svanøybukt | Telefon + 47 57 74 71 02 |[email protected] | www.svanøylaks.no

BESØK NETTBUTIKKEN HJORTEBRØL.NO!

Velkommen til vår nettbutikk, der du kan handle kvalitetsprodukter fra Norsk Hjortesenter. En oversikt over

våre mange produkter finner du på hjortebrøl.no - her finner du:

NORSK HJORTESENTERTlf. 57 75 21 80 // Faks 57 75 21 [email protected]

KURS og hjortejakt 2015

Vakkert, vilt og levende!Alle varer sendes med Posten

eller Bring om ikke annet er avtalt.

16. – 18. oktober 2015Hjortejakt med bukkebrøl, Svanøy

6. – 8. november 2015Gratis hjortejakt for førstegangsjegere, Svanøy 27. – 29. november 2015Hjortejakt med førjulsstemning, Svanøy

HJORTEKJØTTFor sporhundfolk // Foredlede produkter // Hele slakt

Parter Skinn // Stykningsdeler av hjort

UTSTYR OG REDSKAPKjøttkvern // Kniver og annet slaktetilbehør

Pølsestapper // Røykegenerator // Sous VideVakuumpakkere // Vakuumposer // Vekt og vinsj

BØKERBøker om alt du bør vite om hjort

og mange flere titler

For flere kurs og arrangement, sjekk våre nettsider hjortesenteret.no

TIL BORDSMED

Som liten ville fartsglade Birgit Skarstein(26) helst bli berg-og dalbanetester. Nå satser jenta fra Levanger for fullt på å knuse konkurrentene i roing.

TEKST NINA BLÅGESTAD FOTO TINE HEIEN BJONGE


FOSSER FREM

Etter at hun ble lam for seks år siden har Birgit Skarstein gjort karriere innen langrennspigging og para-roing. Nå satser hun fullt mot Paralympics i Rio. 26-åringen trener mellom 15 og 30 timer i uken og har 180 reisedøgn i året.


Hvordan ser høsten ut?– Etter VM i Frankrike reiser jeg til Rio de Janeiro for å teste ut OL-anlegget. Jeg blir igjen i to uker for å delta i et brasiliansk mesterskap og kjenne på forholdene der nede.Hvordan ble rointeressen din vekket? – Jeg prøvde det først som en idrett ved siden av langrennspigging. Det virket interessant fordi det er en idrett der man jobber mye med holdning, og muskler jeg ikke bruker nok til vanlig. Den er lite risikofull med tanke på skade, samtidig som den er utrolig krevende både fysisk og mentalt. Det er melkesyre så det holder! Dessuten er det en veldig jovial idrett, der man hjelper hverandre og er en del av ett felles lag, selv om man ror alene.Du deltar nå i ditt tredje VM. Hvordan er stemningen rundt disse store arrangementene?– På mange måter er det likt alle andre konkurranser – med de samme folkene og de samme distansene. Det er alt rundt som er større, og en litt annen spenning før finaleløpene.Hva gir det deg å drive med idrett?– Flere ting. For det første er det laget, jeg trives godt i hverdagen med å drive idrett. For det andre er det arbeidet i seg selv, med måloppnåelse, det vi si planlegging og struktur – alt fra det store bildet til små detaljer. For det tredje er idretten et vanvittig godt redskap for å få til andre ting, på tvers av ulike nasjoner, religioner, etnisitet, funksjon og kjønn. Det fokuseres på det man kan, fremfor det man ikke kan.Du satser mot Paralympics i Rio. Hva er målet ditt der?– Å prestere mitt ytterste. Alt kan skje i toppen, det er små marginer. Hvordan jobber du frem mot det?– Med mye roing, samt styrke og lavintensitet. Jeg trener også alternativt, som ridning, for å få bedre bekkenkontroll, og dykking, for å utfordre meg mentalt.Hva er viktig for deg for å kunne prestere bra?–Å ha det bra sosialt, sove nok, spise riktig. Hva er din styrke som idrettsutøver?– Jeg er flink til å ha det vondt og takle smerte.Har du noen svake sider…? – Ja, absolutt. Teknikk er noe jeg må jobbe mye med og der jeg har mer å gå på.Hva skiller para-roing fra «ordinær» roing?– Grunnprinsippene er akkurat de samme – hvordan få båten raskest mulig over mållinjen. Noen ulikheter er det, siden jeg ikke bruker beina til å spenne fra, må jeg spesialisere meg på siste del av rotaket. Det vil si mye større belasting på biceps og skuldre. Jeg har også et høyere balansepunkt og må balansere med skuldrene.Hva føler du når du ror?– Når jeg setter meg i båten er jeg ikke hemmet på noen måte, jeg kan ro dit jeg vil. Det er fantastisk på samme måte som langrenn, jeg kan komme meg ut i naturen, lukte på trærne, kjenne duggen i ansiktet og føle vinden i håret. Jeg elsker å være ute når det regner, da kjenner jeg at jeg lever!Du er engasjert i mye! Hva brenner du mest for akkurat nå?– I Bioteknologirådet har vi diskutert mye spennende, som fostervannsdiagnostikk

FAKTABirgit Lovise Røkkum Skarstein. Født 10.februar 1989.Fra Levanger, bor i Oslo. To yngre søsken.I verdenstoppen i para-roing og langrennspigging. Tok gull i VM i para-singelsculler i 2014, 8. plass i OL i Sotsji. Årets høydepunkt er VM i Frankrike 1.-7.september. Har studert statsvitenskap. Er ansatt i 25% stilling som fagkonsulent i Norges Idrettsforbund. Medlem i Bioteknologirådet og ambassadør for Right to Play.


og surrogati. Det er viktige tema. De rammene vi legger nå vil prege det samfunnet vi ønsker oss for min generasjon og mine barn. Jeg er også veldig opptatt av en kampanje jeg og Marit Bjørgen startet, «#trenilag», med fokus på det å trene sammen. Trening og aktivitet er mye lettere når du gjør det sammen med noen. Hva var det første som vekket ditt engasjement?– Operasjon Dagsverk på ungdomskolen. Det viste meg at det går an å endre på ting ute i verden. Du har sagt at du vil bli minister. Hva er det første du vil ta tak i?– Skolemåltid og en times fysisk aktivitet for alle barn i grunnskolen hver dag. Det er sjelden vi ser deg uten et stort smil. Hva gjør deg sur og sint?– Urettferdighet gjør meg utrolig provosert, det samme med utakknemlighet. Vi ble først kjent med deg gjennom TV-serien «Ingen grenser» med Lars Monsen. Hva var det viktigste du tok med deg derfra?– Samarbeid og lagkultur. Det er nå seks år siden du ble lam av en epiduralsprøyte i etterkant av en ulykke. Hva tenker du om disse årene?– Årene mellom 20 og 26 har vært definerende år i mitt liv, også uavhengig av skaden. De siste seks årene har vært spennende, men også tøffe. Jeg har levd 20 år som gående og seks år som lam, en femtedel av livet mitt, men de fleste kjenner meg kun som lam. Jeg har mange minner og referanser som er viktig for

TIL BORDSMED

Hvem inviterer du til bords? Vegard Ulvang i FIS, ordfører i Trondheim Rita Ottervik, Guri Hetland, kulturminister Thorhild Widvey og skipresident Erik Røste. Vi skal snakke om et integrert VM på ski i Trondheim i 2021. Her må det være mulig å gå foran og få til et kombinert VM for alle. Hva serverer du? En skikkelig trøndermeny med kamskjell og krabbe fra Trondheimsfjorden og multer til dessert. Beste matminne? Da jeg som 8-9 åring satt på brygga hjemme i Kråkvåg og fikk rå kamskjell servert av to dykkere. Det var skrekkblandet fryd å spise noe rett fra sjøen.Mest eksotiske måltid? Har to: På Hawaii fikk jeg helstekt, nedgravd gris. Den var stekt under et bål flere meter under bakken og servert med tropisk tilbehør. Et annet minne er fra da jeg jobbet på barnehjem i Thailand, og et av barna stolt kom hjem med en kjempestor rotte. Jeg måtte jobbe med meg selv for å få den ned, spesielt siden jeg fikk et stykke av overkjeven.Favoritt fra havet? Kamskjell og laks.

TIL BORDS MED BIRGIT

Birgit tok gull i VM i para-singelsculler i 2014.

Birgit og trener Johan Lidberg.

LERØY SJØMATMAGASIN 29 LERØY SJØMATMAGASIN 29

Bon appétit!

meg, som føles som forrige kapittel. Disse seks årene har vært rike på så mange ting. Et bredt spekter av følelser. Du er et forbilde for mange. Hvilke tilbakemeldinger husker du spesielt godt?– Det er en tilbakemelding jeg husker spesielt, og det var en dame som kom bort til meg etter «Ingen grenser» og sa: Du er jo akkurat som oss andre jo! Det ble en realitycheck, fordi det gikk opp for meg at jeg ikke ble oppfattet som en del av «oss», selv om jeg føler meg sånn. For meg er ikke måten jeg kommer meg fra A til B en definerende egenskap ved min identitet, men da ble det klart for meg hvordan andre oppfatter meg. Bemerkningen satte ord på mange antagelser som blir gjort om mennesker og som bygger på falske premisser om annerledeshet. Det var en verdifull tilbakemelding fordi jeg ble klar over at det jeg hadde vært med på, var med på å bygge ned barrierer. Har du andre interesser som vi ikke vet om?– Jeg er veldig glad i fart. Som barn ønsket jeg å bli berg-og dalbanetester. Jeg elsker alt med fart, som Gokart og fallskjermhopp. Hva liker du å gjøre når du skal slappe av?– Det er en svak egenskap som jeg må jobbe med… Jeg slapper av med familie og venner, og å gjøre hverdagslige ting som å lage middag.

Hva slags forhold har du til fisk og sjømat?– Jeg er oppvokst ved sjøen, og veldig glad i krabbe, makrell, torsk og sei. Særlig det man har fanget selv, det smaker fantastisk. Jeg er også veldig glad i laks, – det er så mye man kan gjøre med den.Hvor viktig er kostholdet for dine prestasjoner?– Kjempeviktig, rett og slett. Jeg må gi kroppen variert og riktig sammensatt drivstoff. Hva er det beste du vet?– Selvfisket fisk grillet på bål. Hva er din styrke på kjøkkenet?– Jeg er ikke redd for å prøve, og bruker det jeg har, jeg liker ikke å kaste mat. Jeg lager mye mat på slump, oppdager nye ting, og noen ting som jeg ikke lager igjen, hehe.

FREMGANGSMÅTE 1. Fres grønn krydderpasta og olje i en varm gryte. Tilsett kokosmelk og kok opp. 2. Tilsett fisken, og la det koke til fisken har fått en fast konsistens3. Kutt grønnsaker i biter og tilsett i gryten. Kok til grønnsakene har fått en mør konsistens. 4. Server med ris (fullkornsris eller villris er veldig godt!)

Jeg pleier å lage stor gryte for å kunne fryse ned porsjonsvis, men om du heller vil lage litt mindre kan du kutte ut noen grønnsaker. Bruk det du liker og har, jeg pleier ofte å lage oppskriften litt på slump ut fra hva jeg har i kjøleskapet. Om du har tid er det også deilig å lage karripastaen fra bunnen, den kan fryses og tas opp igjen til neste gang.

Birgits grønne curry1 ss olje 6 ts grønn krydderpasta (green curry paste) 1,2 l (3 bokser) kokosmelk4 laksefileter i biter

60 MIN.

6 PERS.

1 paprika1 løk1/2 chilli 4 champignon10 stk sukkererter2-3 fedd hvitløk10-12 brekkbønner1/2 aubergine

1/2 boks babymais1 boks vannkastanjer1 boks bambusskudd1 ss fiskesaus (fish sauce) 1 ss soyasausLitt koriander eller thai basilikum 1 ts sukker1 ts salt

Opp til 1,2 meter og 20 kilo.

SJØMATSKOLEN

Seien har mange navn og navnet kan også si noe om størrelsen. I sitt første leveår kalles den gjerne for mort og er da rundt 15-20 centimeter lang. På Vestlandet blir den deretter kalt pale eller småsei. Andre navn

på seien er seimort, kod, seikod og grønspor.

Seien har en kraftig og muskuløs gråsvart kropp, svakt underbitt og en lys rett sidelinje. Den er en god svømmer og opptrer i tette konsentrasjoner. Småsei i strandsonen beiter på krepsdyr og småfisk. Større fisk jakter hovedsakelig på fiskebytte. Arten foretar ofte lange vandringer fra nærings- og oppvekstområdene til gytefeltene.

I tillegg til at sei finnes langs hele norskekysten, er den også godt utbredt ved blant annet New Foundland i Canada, Øst-Grønland, Island og Færøyene.

Det gjennomsnittlige utbyttet i perioden 1960-2006 var på 161 000 tonn. Norge dominerer fisket, med over 90 prosent av landingene de siste årene. De ti siste årene har trålfisket, not og garn stått for mesteparten av den norske fangsten. I andre land fiskes all sei med trål. Russland og Tyskland står for de største fangstene.

Brasil har historisk vært det største markedet for norsk sei, og de spiser den hovedsakelig som klippfisk. De siste årene har eksporten til Brasil falt, samtidig med at Afrika har blitt et stadig viktigere marked. Kongo er sammen med Angola de største markedene i Afrika.

Sei er særlig rik på protein, vitamin D, vitamin B12 og selen. På engelsk heter sei saithe eller coalfish.

Selv om sei er en fisk i torskefamilien, og smaken er ganske lik torsken, er konsistensen annerledes. Seien er ikke fullt så fast. Kjøttet er magert, hvitt og saftig. Sei egner seg godt til å koke, grille og bake i ovnen.

• Seien kan bli opptil 30 år. den gyter om vinteren på kystbanken fra Lofoten og helt ned til Nordsjøen.

• Sei kan leve helt ned til 300 meters dyp.

• Arten er en del av torskefamilien.

• Seien jager sild, fiskeunger, krill og rødåte i de øverste vannlagene.

Hele året, spesielt god om sommeren.

TEKST IIN

A-CR

ISTINE H

EJJLESEN


Seien er en av våre viktigste matfisker. Den perlegrå fisken har mer karakteristisk smak enn andre hvite fisker og kalles derfor gjerne fiskeelskernes fisk.

VISTE DU AT

SESONG

STØRRELSE

SEI

Visste du forresten På Vestlandet har man ulike navn på sei etter størrelsen på fisken. Småsei kalles mort eller palemort. Mellomstore kalles pale, mens det heter kun sei når den er 3-4 kilo eller mer.Tilsvarende sier folk småsei, stabbsei og storsei andre steder i landet, blant annet i Nord-Norge.

(Pollachius virens)

FUN FACT Terje Ness vant Bocuse d’Or i 1999 med norsk

sei og norske kamskjell på menyen.

Følg oss på Facebook

www.facebook/leroynorge


finner du påWWW.LEROY.NO

IDEER & INSPIRASJON

EKSPERTEN

FremgangsmåteKutt gulrøtter og vårløk i strimler og legg på et fat.Bland sammen fiskekraft og appelsinjuice i en kasserolle og ha i ti drag pepper, 1 ts salt og 1 ts knuste korianderfrø. Skjær seien i små stykker, ha dem i kraften, kok opp og trekk fisken et par minutter.

Server seien oppå salaten av gulrøtter og vårløk. Pynt med fersk koriander på toppen.

600 g seifilet uten skinn og bein

2 gulrøtter i strimler (potetskreller eller mandolin)2 vårløk i strimler2 dl fiskekraft 2 dl appelsinjuice ½ bunt fersk korianderKorianderfrøSaltPepper

15 MIN.

4 PERS.

SEI I KORIANDER OG APPELSINBULJONG

Christopher Haatuften av Norges mest kjente kokker som jobber på anerkjente Lyskverket i Bergen har dette å si om sei:Vi bruker mye sei på Lysverket, ettersom det er den fisken det er mest av i farvannet rundt oss. Dette gjør at det enkelt kan leveres den beste mulige kvaliteten. Stor sei er også veldig anvendelig, med robust kjøtt som tåler kraftig steking og god stekeskorpe. Fordi fisken har mye egensmak kan den også brukes i smakssterke retter, der smaken på andre mildere og gjerne dyrere fisker ofte forsvinner litt. Seien fortjener å bli vår tids kyllingbryst. Den er mer bærekraftig, smaker bedre og kommer fra rett utenfor bryggekanten.

Foto

: Øyv

ind

Gan

esh

ENKLE, MEN SMAKFULLE RETTER STÅR I KØ FOR Å BLI SERVERT TIL HVERDAGS OG FEST I HØST. KRABBE PÅ NYE MÅTER, SEI I SAFRAN, LAKS PÅ PLOMMEKOMPOTT OG GRØNN TOSK I FORM ER NOEN AV OPPSKRIFTENE KOKKEN VÅR ANBEFALER DEG Å LAGE.

FREDRIK HALDSjefskokk i Lerøy

RETT FRAKJØKKENET

800 g seifilet4 gulrøtter 4 vårløk 1 beger crème fraîche2 dl Jacobs fiskekraft Safran (kan byttes ut med gurkemeie)4 ss usaltet smør

15 MIN.

4 PERS.


SERVÉR

HØSTENS SJØMAT

smakfulleoppskrifter

PÅ 1-2-3

FremgangsmåteHell fiskekraft, crème fraîche og et stort knivsodd safran i en panne. Kok det til en jevn og fin saus - når sausen henger på skjeen er den ferdig.

Smelt smør i en middels varm panne og legg i oppskårne grønnsaker (gulrøtter og vårløk i tynne skiver) og fisk. Stek det hele i 6-8 minutter før du heller over sausen.

Serveres i pannen.

FOTO

ØY

VIN

D G

AN

ESH

Sei egner seg godt til å koke, grille og bake i ovnen. Kjøttet er magert, hvitt og saftig, og fisken er særlig rik på protein, vitamin D, vitamin B12 og selen.

Mer om produktet på www.leroy.no

Sei med safran

800 g torsk uten skinn og ben100 g sopp (kantarell, steinsopp eller vanlig sjampinjong)100 g smør1 dl vann1 bunt gressløkSalt Pepper

En mild olivenolje til stekin

15 MIN.

4 PERS.

Pannestekt torsk med soppsmørsaus


Saftig& suntsmakfulle

oppskrifterPÅ 1-2-3

FremgangsmåteStek soppen mør sammen med ca. 20 gram smør, ha i 1 dl vann og kok det hele i et par minutter. Tilsett resten av smøret og kuttet gressløk før du smaker til med salt og pepper.

Dryss salt og pepper over fisken før du steker den i olivenolje på panne i ca.8 minutter (4 minutter på hver side). Til fisken flaker seg tydelig.Retten på bildet er laget med steinsopp.

Server gjerne denne retten med kokt tagliatelle.

Loins er laget av den beste delen av fisken og er både bein- og skinnfri. Lerøy sine torskeloins egner seg ypperlig til steking, baking i ovn og trekking, og pakkene veier fra 180 til 500 gram.Mer om produktet på www.leroy.no

FremgangsmåteKok potetene i ca. fem minutter, skjær de i skiver og legg halvparten av dem i en ildfast form sammen med skiveskåret squash, hvitløk, paprika og purreløk.

Skjær fisken i terninger og legg dem oppå grønnsakssengen. Dryss på 10 drag pepper, 1 ts salt og hell over 1 ss olivenolje. Gjenta prosessen med grønnsakene slik at siste halvdel også brukes opp og dryss på salt og pepper samt olivenolje på toppen.

Bakes i stekeovnen på 180 grader i 20 minutter.

800 g tosk uten skinn og bein4 store poteter1 grønn paprika1 grønn squash½ purreløk4 hvitløksfedd20 svarte oliven uten steinOlivenoljeSaltPepper

Nydeligfavoritt

Grønn torsk i form


30 MIN.

Ferdigpakketpakket torskefielt naturell, uten skinn og bein. Inneholder selen og B12.Mer om produktet på www.leroy.no

4 PERS.

RETT FRAKJØKKENET


Makrell er en fast og smaksrik fisk med det

høyeste innholdet av omega-3, foran sild og laks. Fersk makrell brukes

både stekt, kokt og grillet, men er også en delikatesse når den er varm- eller

kaldrøkt, speket og gravet.Mer om produktet på www.leroy.no

Kaldrøkt makrellmousse

180 g hakket kaldrøkt makrell uten skinn og bein20 gram fransk, fin sennep 50 gram majones30 gram finhakket rødløk (ca. ¼) 1 bunt med dillPepper

Fem drag med sort pepper

FremgangsmåteFinhakk kaldrøkt makrell, rødløk og dill. Bland alt sammen sammen og la det gjerne stå en liten halvtime før servering slik at smakene får blandet seg godt i hverandre.

Serveres med små, runde skiver som for eksempel kan stikkes ut med glass.

En fin rett å servere på klubbkveld eller som kveldskos. Ønsker du å sette den på buffetbordet er det bare å gange opp oppskriften til passe mengde.

10 MIN.

4 PERS.

perfekt klubbmat

RETT FRAKJØKKENET

FremgangsmåteKok persillen mør i fosskokende vann (ca. 8 minutter). Lag deretter en puré av den, hvitløken og olivenoljen. Bland krabbekjøttet med puréen og smak til med pepper.

Kok pasta som anvist på pakken.

Bland det hele sammen og server.


20 MIN.

4PERS.

godt og spennende

Tagliatelle med krabbe

3 krabbeskjell4 bunter persille

2 fedd hvitløk8 ss olivenolje

Slik koker du krabbeDet enkle er ofte det beste og den tradisjonelle måten å koke krabbe på er en favoritt, men ønsker du å variere litt, kan du koke med ulike smaker i vannet.


Se flere oppskrifter på www.leroy.no

300 g torskefilet 3 krabbeskjell2 egg1 bunt dill1 vårløk10 drag pepper½ ts saltolje til steking

1 grønn paprika1 rød paprika40 gram olivenolje½ ts salt

8 drag pepper

FremgangsmåteSkjær paprikaen i ringer og vend den i oljen og ha i salt og pepper. La det hele stå i ca. 10 minutter slik at paprikaen blir litt myk.

Finhakk torskefileten og ha det i en bolle. Bland i krabbekjøttet fra skjellene og rør inn eggene, grovhakket dill og finhakket vårløk. Smak til med salt og pepper.Form krabbeburgerne med en skje og stek dem i stekepanne på middels varme. Ca. 5 minutter på hver side.Krabbeburgerne må vendes forsiktig siden kjøttet er løst.

Legg burgeren oppå paprikasalaten på et fat og server. Kan også puttes i et hamburgerbrød.

TipsFinn frem en bolle eller et stort glass med kaldt vann til skjeen når du lager burgeren. Når du holder skjeen fuktig er det lettere å forme burgeren.

Krabbeburger20 MIN.

4 PERS.

➽ Tradisjonell koking

1. Kok opp vann tilsatt salt, 35 g pr liter.

2. Legg krabbene i fosskokende vann, men ikke for mange av gangen for da blir vannet fort avkjølt. La vannet koke opp før nye krabber slippes oppi. Koketiden er rundt 25 minutter - avhengig av størrelse. Når du enkelt kan trekke av de små klørne er krabben ferdigkokt.

3. Ta så krabben opp av vannet og legg den på ryggen for avkjøling minst et kvarter. Slik beholdes saftigheten i kjøttet.

Krabbe kokt med sitrus:Følg oppskriften for tradisjonell koking, men skjær lime, sitron, appelsin og grapefrukt i båter og legg i pannen med vann. Mengden sitrus bestemmer du selv. Ha i litt koriander, salt, pepper og sukker.

Krabbe kokt med grønnsaksblandingOgså her følges fremgangsmåten for tradisjonell koking, men kutt en gulrot, løk, vårløk, og appelsin i skiver eller båter og ha i vannet. Tilsett litt dill, salt, pepper og sukker.

Krabbe kokt med krydderDenne blandingen tar du i bruk når du ikke har annet for hånden og har lyst på en krydret og god krabbekoke. Tilsett tørket krydder som anis, allehånde, kanel, pepper og ingefær i kokevannet.

Slik koker du krabbeDet enkle er ofte det beste og den tradisjonelle måten å koke krabbe på er en favoritt, men ønsker du å variere litt, kan du koke med ulike smaker i vannet.

➽Lerøys favoritter:

Ferdigpakkede fylte krabbeskjell fra Sør-Trøndelag. Inneholder vitamin B12, selen og sink som er bra for kroppen..Mer om produktet på www.leroy.no

smak- fullburger


FremgangsmåteSkjær poteten i båter og vend dem i olje, salt og pepper før du steker dem i en ildfastform i ovnen. 180 grader i rundt 20 minutter – til potetene er møre.

Plommekompotten lager du ved å skjære plommene i biter og bland dem sammen med fiskekraft og sukker i en panne. Kokes til en jevn kompott (8-10 minutter, men tiden kan variere noe alt etter hvor saftige plommene er). Når plommene er kokt til en fin kompott, tilsettes 1 ss smør, litt salt og pepper. Skjær laksen i skrå biter som på bildet og stek dem i olje på skinnsiden (laksebitene er uten skinn, men skinnsiden skal være ned). Stek til laksebitene har skiftet farge på halve stykket og legg det direkte på den varme plommekompotten på en tallerken. På den måten får fisken trukket seg ferdig mens den ligger på sausen.

ServeringServer det hele med ovnsbakte poteter til. En god, sunn og frisk søndagsmiddag.

800 g laksefilet

200 g plommer – skåret i båter25 g sukker – mengden kan

variere litt på grunn av syrligheten i plommene her må du smake

deg til.100 g fiskekraft (Jacobs)

4 store poteter i båter2 ss usaltet smør

Salt Pepper

frisk& god

Laks

med plommekompott


15-20 MIN.

4 PERS.

RETT FRAKJØKKENET

LERØY SJØMATMAGASIN 39 LERØY SJØMATMAGASIN 39

Fisk har aldri vært enklere å lage. Bruk gjerne laks naturell uten skinn og bein når du griller laks.Mer om produktet på www.leroy.no

15 MIN.

4 PERS.

800 g laks naturell

1 revet agurk2 hvitløksfedd – hakket70 gram majones70 gram yoghurt naturell10 drag pepper½ ts salt1 brunt grovhakket dill

FremgangsmåteHakk hvitløksfeddene, rasp agurken og bland det sammen med grovhakket dill, majones og yoghurt.Strø salt og pepper på lakseporsjonen og stek de i en grillstekepanne i ca. 7 minutter med skinnsiden ned. Snus og stekes i ca. 3 minutter til.

Sever den grillede laksen og agurksalaten sammen med brød.

TipsHar du lyst å lage fine strimler av agurken eller andre grønnsaker, er mandolin det riktige kjøkkenredskapet. Rivjern kan også brukes.

Grillet laks med Lerøys agurksalat

raskt&

enkelt


MATHELSE

TEKST NINA BLÅGESTAD

VÅRE EKSPERTER

Ingebjørg Moe er Mat- og ernæringsfaglig rådgiver i Norges

sjømatråd. Hun er kokk- og ernæringsutdannet, og har bakgrunn

fra undervisning. Moe har jobbet i Norges sjømatråd i snart 20 år og

har vært med i prosjektet Fiskesprell siden starten.

Annechen Bahr Bugge er utdannet dr. polit i sosiologi fra NTNU Trondheim

og er ansatt ved SIFO - Statens institutt for forbruksforskning. Hun arbeider med ulike problemstillinger

knyttet til mat- og måltidsvaner.

www.facebook/leroynorge

SNUR SPISEVANER med FiskesprellVED Å INTRODUSERE SJØMAT I UNG ALDER SKAPES GODE MATVANER.

– Jeg får ofte høre fra barn at «jeg liker ikke fisk, men jeg liker fiskegrateng». At barn ikke liker fisk er absolutt en myte, sier Ingebjørg Moe, ernæringsfaglig rådgiver i Norges sjømatråd.

Hun har jobbet med barn og unge og sjømat i en årrekke, blant annet gjennom det nasjonale kostholdsprogrammet «Fiskesprell». Siden starten i 2007 har 8700 barnehageansatte deltatt på Fiskesprellkurs, og mer enn 500 000 elever i barne- og ungdomsskole har fått råvarestøtte og undervisningsmateriell. Gjennom prosjektet får barnehager, skoler, barn, unge og foreldre over hele landet gratis råd og veiledning om hvordan man kan tilrettelegge for mer fisk i kostholdet.

– Barn og unge spiser mindre sjømat enn anbefalt, og ved å satse spesielt på denne gruppen, vil vi etablere gode vaner tidlig, sier Moe.

Norges sjømatråd og Helsedirektoratets undersøkelser viser at de som har deltatt på kursene har større fokus på sunt mattilbud enn dem som ikke har deltatt. – Tilbakemeldingene vi får er gode. Barn liker sjømat når de får sjansen til å prøve, understreker Moe.

I Bergen har hundrevis av barnehagebarn fått fisk til lunsj tre ganger i uken i fire måneder. De er med på et forskningsprosjekt i regi av Nasjonal Institutt for ernærings- og sjømatforskning. Ved å spise sild og makrell jevnlig skal forskerne finne ut om den fete fisken har effekt på barnas hukommelse og kognitive utvikling.

VISSTE DU AT


BARN LIKER IKKE FISK

NORDMENN SPISER MER FISK NÅ ENN FØR

FEILELLERFAKTA?

Tiltak som «Fiskesprell» viser at barn liker sjømat når de får sjansen til å smake. Ved å variere utvalget, og la barna være med på å bestemme, øker sjansen for at sjømatmåltidet blir en suksess.

Siden 2010 har salget av fisk og sjømat økt med tre prosent. Likevel er forbruket av både fet fisk og fisk totalt lavere enn anbefalt. Gjennomsnittlig

totalt inntak av fisk og annen sjømat blant voksne i Norge er gjennomsnittlig 400 gram per uke.

Blant barn og unge er inntaket vesentlig lavere.

MAN MÅ SPISE REN FISKEFILET FOR Å DRA NYTTE AV

NÆRINGSSTOFFENE I FISKDet anbefales å spise 300-450 gram ren fisk i uken, men inntaket kan være alle typer måltider og retter. En middagsporsjon regnes som 150-200 gram. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon. En påleggs-porsjon fisk regnes som 25 gram. Fiskepudding, fiskekaker og fiskeboller inneholder ofte omkring 40-60 prosent fisk.

Makrell i tomat og postei av torskerogn og -leverer en god kilde til omega-3.

FEIL

FEILSNUR SPISEVANER med Fiskesprell

Essensielle næringsstofferNok tilførsel av essensielle næringsstoffer er særlig viktig når vi vokser. Fisk er rik på mange slike viktige næringsstoffer deriblant vitamin D, jod, selen og omega 3-fettsyrer. Omega 3-fettsyrene er sentrale for barns hjerneutvikling og kan dermed bidra til å utvikle bedre læringsevne. Mens barn under to år spiser en god del fisk, spiser 75 prosent av alle barn mellom 4 og 13 år sjelden eller aldri fet fisk til middag, ifølge NRK. Dermed kan de gå glipp av viktige helseeffekter.

– En del av næringsstoffene i fisk finner vi lite eller ikke noe av i andre matvarer, derfor er det viktig at sjømat er en del av et balansert og variert kosthold, sier Moe.

Ett av grunnprinsippene i Fiskesprell er å la barna ta del i tilberedelsene av sjømatmåltidet.

– Vi vet at når unger får være med å tilberede fisk de har fisket selv, så liker de den. Vi har tatt med oss dette når vi utvikler fiskeretter. Vi tar barnas smakspreferanser på alvor. Fisk trenger ikke bare være stekt og kokt. Det snakkes ofte om fisk som om det bare er en type, men fisk er både fiskegrateng, tacotorsk og lakseburger, understreker Moe.

Sjømatkonsumet økerHelsedirektoratet anbefaler at man spiser 300-450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram av inntaket bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Anbefalt mengde fisk tilsvarer omtrent to til tre middagsporsjoner fisk samt noe fiskepålegg i uken. Selv om nordmenn er flinke til å spise sjømat, er ikke helsemyndighetenes mål nådd. En undersøkelse gjort av Statens institutt for forbruksforskning viser at kun 17 prosent av befolkningen fikk i seg den anbefalte mengden fisk i 2014. Tallet har steget med én prosent siden samme undersøkelse i 2011. 53 prosent av befolkningen sier at de spiser fisk eller sjømat 1-2 ganger i uken.

– Konsumet av fisk og sjømat har økt, men ikke i den grad man skulle kunne forvente, sier forsker i Sifo, Annechen Bugge.

Hun har arbeidet med folks spisevaner siden 1990-tallet og forteller om en økende bevissthet rundt sunnhet og helse. På spørsmål om hva som begrenser inntaket av fisk og sjømat, svarer flesteparten at de 1) foretrekker kjøtt, 2) utvalget er for lite, 3) det er for dyrt eller at 4) de er skeptisk til produksjons-metodene. I samme undersøkelse svarer mange at de helst ikke vil spise for mye oppdrettsfisk.

– Vitenskapskomiteen for mattrygghet har konkludert med at oppdrettsfisk er helt trygt å spise, men mange forbrukere er likevel forvirret. Her tror jeg vi trenger å fremsnakke fisk, samt bedre markeds-føring, sier Bugge.

Når folk blir spurt om favorittmat, er det kun én rett med fisk på topp 10-listen, og det er laks.

– At folk er opptatt av sunnhet vil ikke avta fremover. Derfor har konsumet av fisk og sjømat alle forutsetninger for øke, sier Bugge.

FAKTA

VI BIDRAR TIL AT DU FÅR SJØMAT-MAGASINET GRATIS!

Wikborg Rein & Co Advokatfirma er ledende på fiskeri og havbruksrett og bistår små og store sjømatselskaper med så vel offentligrettslige som privatrettslige problemstillinger.

www.wr.no

Gode priser, lave lagsavgifter og sikkert oppgjør!

DET KJØLIGE OVERBLIKKET AV HELE EUROPA

Båtsfjord

Bergen

Lovund

Rom

Oslo

Bretagne

Sicilien

Antwerpen

PadborgGrimsby

Lissabon

Barcelona

Bordeaux

Madrid

Malaga

Milano

Pratteln

Urk

Lyon

Bremerhaven

Boulogne S. Meer miles ahead

Det er alltid lettere å få et overblikk fra toppen. Med utgangspunkt i Norge, samt nordlige Skandinavia,

har Thermo-Transit skapt det perfekte distribusjonssystemet for kjøle- og frysegods – et system som

strekker seg helt ned til det sydligste Europa.

www.thermo-transit.comTHERMO-TRANSIT Norge AS Fjellboveien 11, 2016 Frogner

Oslo +47 64 98 05 50

Ålesund +47 70 10 26 00Bø i Vesterålen +47 76 11 49 40

Namsos +47 74 22 666 0

Sammen lanserer NorgesGruppen og Lerøy Gladlaks – en laks av enda bedre kvalitet og med full åpenhet om hvordan produktene produseres.

En Gladlaks har god fôrhistorie uten bruk av antibiotika og palmeolje, og er fôret med ekstra mye omega-3.

Enklere å ta et sunt og trygt valg

Fôret med mer omega-3

Full sporing

Null antibiotika

Null palmeolje

www.gladlaks.no

Fo

to: M

ari

us

Fis

ku

m -

Øyst

ein

Kla

keg

g

sjømat #3 2015

Documents