Statsmakt

Harald Hårfagre

• Den ”første” med statsmakt.

• Denne makta gjekk i arv.

• Ikkje noen sterk makt.

Kristendom til Noreg

• Olav Haraldsson førte kristendommen til Noreg.

• Kyrkja fikk makt.

• Det vart mange borgerkrigar i Noreg.

• Paven kravde at kongane i Europa ikkje skulle blande seg inn når det galdt økonomi og bispeval .

• Dermed fekk Kyrkja statsmakta.

Stordomstida

• Stort rike; Island, Grønland og Færøyene.

• Kongen mest makt.

• Delte Noreg i 50 område (sysler).

• Innført skatt.

• Det ble dannet ei lov for heile Noreg. Magnus Lagabøtes landslov.

Norge blir stat• Kongen oppretta eit kontor for saker som galdt heile landet. Det vart kalla

kanselliet.

• Kanslaren til kongen var mektig.

• Toppen av sentraladministrasjonen i Noreg.

• Kanslaren korresponderte med folk frå inn- og utland.

• Øvst satt kongen, som rådførte seg med kongsrådet, som var samansett av dei fremste adelsmennene i Noreg og biskopane i landet.

• Syslene, landslova, kanselliet og kongsrådet gav kongen meir makt over landet. Høvdingmakta var svekt.

• Noreg vart no ein stat.

• Var dette egentlig ein sterk stat no?

• Sysselmennene til kongen var få, kanselliet lite, og lokalsamfunna rundt om i landet styrte seg langt på veg sjølve.

Riksråd• På 1300-tallet ble kongsrådet kalt riksråd. I 1319 fikk Norge og

Sverige felles konge, men de to landene skulle bestå som selvstendige riker.

• Det egentlige riksrådet, som oppstod på 1300-tallet, var en selvstendig organisasjon med stor makt. De valgte konger, (Herav har vi ordet valgkongenes tid), vedtok håndfestninger og ivaretok i stor grad regjeringen av landet under kongens mindreårighet. Dets største betydning hadde det på 1400- og 1500-tallet. I Norge bestod det frem til reformasjonen i 1537.