storkundeseminar. jørund vandvik
TRANSCRIPT
Kort om statusUtfordringer og prioriteringer fremover
Mai 2014
4 845 5 001
6 8367 458
2010 2011 2012 2013
1.1 Forfalte premier, brutto
Premieinntekter – stor vekst
Premier totalt: 8,7 mrd.Tall i mNOK
2 •
Sterk vekst for investeringsvalg (unit link) –nedgang for garanterte produkter
2 116
1 8741 966
1 777
1 6001 7001 8001 9002 0002 1002 200
2010 2011 2012 2013
Tradisjonell
2 369 2 725
4 4225 186
01 0002 0003 0004 0005 0006 000
2010 2011 2012 2013
Link
3 •
Forfalte premier investeringsvalg
Bedriftsmarkedet Privatmarkedet
4 •
5 •
Utvikling markedsandeler produkter med investeringsvalg- brutto forfalte premie (alle produkter)
17,1 %23,0 % 24,6 %
24,6 %21,5 %
23,7 %
35,8 %34,8 % 29,4 %
8,6 % 7,3 % 7,0 %
6,5 % 5,9 % 6,6 %
4,6 % 5,0 % 5,9 %2,8 % 2,5 % 2,8 %
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
2011 2012 2013
AndreDanicaGjensidigeSpb1StorebrandDnbNordea Liv
Innskuddspensjon større enn ytelsespensjonForfalte premier
ITP
YTP
6 •
Forvaltningskapital har passert 73 mrd.
Årsslutt 2007 Årsslutt 2008 Årsslutt 2009 Årsslutt 2010 Årsslutt 2011 Årsslutt 2012 Per 31.12.2013Kollektiv portefølje 34 878 33 250 36 598 38 685 40 633 42 983 45 191Investeringsvalg 5 567 4 829 7 644 9 992 11 766 16 452 23 499Selskapskapital 4 846 3 942 3 126 3 623 4 565 4 897 4 619Total 45 291 42 021 47 368 52 300 56 964 64 332 73 309
-
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
80 000m
NO
K
29%Vekst 07 - 13
320%
62%
7 •
Svært gode omkostnings- og risikoresultat
0
50
100
150
200
250
300
Omkostningsresultat Risikoresultat
2013Budsjett
130
80
268
210
8 •
Utfordringer og prioriteringer fremover
• Hvor går markedet?• Hvilke produkter vil bli etterspurt?
• LOs ønsker om tariff-festing av pensjon• Mulighet eller trussel?
• Hva kan vi produsere med «fornuftige» kapitalkrav?
9 •
Innskuddspensjon vokser sterkt – stagnasjon for ytelse
14 687
16 312
18 492
15 416 15 38616 098
16 81715 913
3 170
5 762
7 6559 060
9 63210 927
12 716
14 717
0
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
16 000
18 000
20 000
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
YTP ITP
82%74% 71%
63% 61% 60% 57% 52%
18%26% 29%
37% 39% 40% 43% 48%
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
YTP ITPMill nok
10 •
Hvem tok egentlig livet av ytelsespensjonen?
Hu Jintao
• Meldte Kina inn i WTO 2001• Billig import fra Kina ga lav inflasjon• Lav inflasjon ga lave renter• Kinas vekst ga etterspørsel etter olje• Stor etterspørsel etter olje ga høy lønnsvekst i Norge
Dagfinn Høybråten
• Innførte røykeloven 2004• Sammen med andre forhold har nedgang i
antall røykere medført sterk økning i gjennomsnittlig levealder
11 •
Bin Laden
• Terrorangrep 2001• Aksjemarkedet krakket• Livselskapenes buffere sterkt redusert• Finanskrise 2008 forsterket situasjonen• Krisene(e) ga lav vekst i Europa og lave renter Richard Fuld
Lehman Brothers
• Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år
• 30 åring
• K-63
• 4% grunnlagsrente
Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon
20
0
25
50
75
100
125
150
Tall i 1000 kr
12 •
Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon
20
38
0
25
50
75
100
125
150
Tall i 1000 kr
• Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år
• 30 åring
• K-63
• 2,5% grunnlagsrente
13 •
Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon
20
38
66
0
25
50
75
100
125
150
Tall i 1000 kr
• Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år
• 30 åring
• K-13
• 2,5% grunnlagsrente
14 •
Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon
20
38
66
75
0
25
50
75
100
125
150
Tall i 1000 kr
• Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år
• 60 åring
• K-63
• 4% grunnlagsrente
15 •
Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon
20
38
66
75
94
0
25
50
75
100
125
150
Tall i 1000 kr
• Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år
• 60 åring
• K-63
• 2,5% grunnlagsrente
16 •
Engangspremie
20
38
66
75
94
126
0
25
50
75
100
125
150
Tall i 1000 kr
• Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år
• 60 åring
• K-13
• 2,5% grunnlagsrente
17 •
Ytelsespensjon gir uforutsigbare premier og regnskaper..
Tilbake til ytelse vurderes like interessant som..
(Commodore 64, ja)
18 •
Signaler så langt: Innskuddspensjon foretrekkes
• Etablert
• Enkelt
• Transparent
• Kapitalbasert foretrekkes fremfor forsikringsbasert
• Ingen balanseføring
19 •
KonklusjonKompensasjon mellom 6 -7,1 G er interessant for kundene 2200 kunder ønsker å kompensere
Stor interesse for økte innskuddssatser 2300 kunder ønsker å øke innskuddssatse
Over halvparten ønsker innbetaling fra første lønnskrone
2600 kunder ønsker innskudd fra første lønnskrone
Ønsker å tilpasse seg endringene raskt 2200 kunder ønsker å tilpasse seg endringså snart som mulig
Og mange ITP kunder ønsker å øke innskuddene – raskt
ITP kunder –2 % avtale
ITP kunder -mer enn 2 % avtale
Konklusjon25 % ønsker innbetaling fra første lønnskrone
2400 kunder ønsker innskudd fra første lønnskrone
Interesse for økte innskuddssatser 1900 kunder ønsker å øke innskuddssats
14 % ønsker tilleggsinnskuddmellom 7,1 G og 12 G 1300 kunder ønsker tilleggsinnskudd
• Kunder med høy kunnskap er mer villig til å endre innskuddssatsene• I bedrifter med interesserte ansatte er det mer sannsynlig at bedriften
endrer innskuddssatsene
20 •
Hva med «Hybrid»?
• Hybrid er innskuddspensjon..
• ..pluss dødelighetsarv• Det vil ikke de ansatte ha
• ..pluss kostnadsansvar for arbeidsgiver for forvaltning etter at arbeidstaker har sluttet• Det vil ikke arbeidsgiver ha
21 •
Hva med «nytt» ytelsesprodukt som skal utredes?
• Kan anta:• Nettoytelse defineres• Ytelse levealdersjusteres• Krav til opptjeningstid 40 år?• 0% grunnlagsrente
• What´s the difference?• For arbeidsgiver samme volatilitet som i dag
• Bortsett fra at risiko for økt levealder fjernes• Høyere premier enn i dag pga. 0% grunnlagsrente• For arbeidstaker større overskuddsevne på fripoliser
• Men «20% ytelsen» blir ikke det likevel når den kommer til utbetaling..• «Var det det som mentes med levealdersjustering!?!»
• Trolig like forsiktig risikotaking som i dagens garanterte produkter – hvor bra er det…?
22 •
Beregningene viser forventet sparesaldo og utvalgte konfidensnivåer ved sparing av kr 10.000 pr. år i 40 år for en tradisjonell portefølje, Aktiva 50 og Aktiva 100.
23 •
Beregning av sparesaldo og utfallsrom- Forutsetninger og beregningsgrunnlag
1. Beregningene viser forventet sparesaldo og utvalgte konfidensnivåer ved sparing av kr 10.000 pr. år i 40 år for en tradisjonell portefølje, Aktiva 50 og Aktiva 100.
2. Tradisjonell portefølje består av 10 % aksjer, 10 % eiendom og 80 % obligasjoner, Aktiva 50 består av 50 % aksjer og 50 % obligasjoner, Aktiva 100 består av 100 % aksjer.
3. Verdiene er basert på stokastiske beregning er. Det er kjørt 10.000 scenarioer og forventningsverdier og konfidensnivåer er beregnet basert på dette.
4. Andelen aksjer i Aktiva 50 og Aktiva 100 trappes ned lineært fra 10 år før pensjonsalder til 5 år etter pensjonsalder (år 30-45).
5. Forventet realavkastning, volatilitet og korrelasjoner knyttet til aktiva-klassene er hentet fra Bransjeavtale avkastningsprognoser, som igjen er basert på forutsetningene til Statens Pensjonsfond Utland.
6. Videre er det forutsatt 1 % årlig realvekst for det årlige sparebeløpet.
7. Beregningene tar ikke hensyn til kostnadene knyttet til forvaltning eller administrasjon ettersom disse belastes arbeidsgiver direkte.
8. De tre påfølgende grafene viser utviklingen i forventet sparesaldo og de utvalgte konfidensnivåene over tid.
24 •
Hvor stor blir egentlig pensjonen fra ny folketrygd pluss maks innskudd fra innskuddsavtale?
?
??
?
??
25 •
Svar: Alle nivåer er mulige å regne seg fram til!
Utgangspunkt:• Kort opptjening• Uttak fra 62 år• Startlønn 4G• God karriereutvikling• Lavere avkastning enn
bransjestandard
26 •
Vil LOs tariffutspill endre markedet?
• LO ønsker tariff-festing av pensjon
• LO ønsker «mest pensjon for pengene» = Hybrid med dødelighetsarv
• LO ønsker lik pensjon for kvinner og menn – med lik premiebetaling
• LO: Dette kan ikke private selskaper levere…
• «Da må vi få «brede», tariffestede ordninger»• Styrt av arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner
• «Disse er i tillegg veldig mye rimeligere å drifte enn de er i dagens system..»
27 •
• Dagens system:
• Bedrift har styringsrett
• Bedrift velger pensjonstype
• Bedrift velger pensjonsnivå
• Bedrift velger leverandør
• Bedrift bytter leverandør
• Konkurransebasert marked
«Brede» ordninger - prinsippskisse
Bedrift A Bedrift B Bedrift C
28 •
«Brede» ordninger - prinsippskisse
• LOs ønskede system:
• Tariffavtaler inngås
• Avtalen definerer pensjonstype
• Avtalen definerer pensjonsnivå
• LO / NHO oppretter «pensjonskasse» som overtar forvaltning og drift
• Bedrift vil måtte forholde seg til flere pensjonsleverandører
• Bedrift velger ikke lenger leverandør
• Monopolisert marked likt danske «arbeidsmarkedspensjoner»
Bedrift A Bedrift B Bedrift C
Arbeidstakerorganisasjon 1
Arbeidstakerorganisasjon 2
Arbeidstakerorganisasjon 3
29 •
Blir det egentlig billigere…?
Sammenligning av Nordea Liv Norge med danske arbeidsmarkedspensjoner
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
7 10 25 50 75 100 150 200 300 400 500
Prosen
t av ITPB
(%)
Antall medlemmer
Nordea Liv
Pension for funktionærer
Pension Danmark
30 •
Fellesforbundet og Norsk Industri ble enige om følgende:
• Basert på:• Dagens forholdsmessighetsprinsipp• Ikke økte kostnader eller balanseføring..
• ..skal følgende forhold utredes innen utgang av 2015:• Medbestemmelsesrett for arbeidstakerne over plassering og forvaltning av
pensjonsmidlene• Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte• Konsekvenser for etablerte ordninger• Mulighet til å innbetale individuelt til egen pensjon• Vurdere evt. lovendringer
31 •
Kanskje noen andre pensjonsspørsmål som burde vært utredet først…?
32 •
Hva kan vi produsere med «fornuftige» kapitalkrav?
• Solvens II trer i kraft fra 2016
• Solvens II• Markedsverdivurdering av forpliktelsene våre
• Så «stresses» disse: Folk lever f.eks. enda lenger• Markedsvurdering av eiendelene våre
• Så «stresses» disse: Rentene blir enda lavere og aksjer/eiendom krakker • Hvilke fremtidige tap vil vi, basert på dette, statistisk bli påført?• Må ha kapital i dag til å møte disse fremtidige tapene med 99,5% sikkerhet
• Fremtidige gevinster kan i noen grad regnes inn som «kapital»
33 •
Konsekvens av Solvens II – de spedalske
• Produkter med garantert avkastning• Kombinert med lave renteforventninger, og• Svake muligheter for bufferoppbygging• De «spedalske»:
• YTP
• Fripoliser
• Hybrid med garantert avkastning
• Produkter med «langt liv» risiko• Livselskap har ingen gevinst dersom folk
lever kortere enn forventet• Livselskap har likevel risiko for at folk lever
lenger enn forventet!• Livselskapets risiko er ikke regulert
eksakt, bestemmes mer av politisk og mediamessige stemning..
• De «spedalske»:• Som over, men i tillegg også Hybrid uten garanti
34 •