temehefte ungdomsskole

3. JOBB

1. LÆRom årets prosjekt

2. FORSTÅhva OD dreier seg om

om du ønsker det!

FOR UNGDOMSSKOLEN

Internasjonal Uke:20.-29.OKTOBER 08

OD-dagen:30.OKTOBER 0808OD TE

MA

HEF

TE

Kunnskap gir superkrefter:

Spillet om din fremtid!

MØT JENTENE SOM SKAL FORANDRE BANGLADESH

Lykke til med årets aksjon!KRONPRINS HAAKON

Supermann, Askeladden og Brannmann Sam er barndomshelter vi aldri glemmer. Som små leste vi om dem, kledde oss ut som dem, og så opp til dem. De trosset skurker, kjipe storebrødre og brennende biler og tok ansvar helt til historien fikk en lykkelig slutt.

I verden i dag finnes det et hav av helter som bringer verden framover. Kappene deres er laget av kunnskap, og superkreft-ene deres er pågangsmot og engasjement.

Ansvarlig utgiver:Operasjon DagsverkMøllergata 28Postboks 8964 Youngstorget0028 Oslo

Telefon: 22993710Telefax: 22993701E-post: [email protected]

Ansvarlig redaktør: Arne Andreas Opheim

Redaktør: Tonje Tangnæs

Redaksjonen: Guro Grytli Seim, Asle Stalleland, Helga Øvsthus Tønder, Marie Fosse, Linda Lothe og Arne Andreas Opheim.

Pengene fra årets aksjon kanaliseres gjennom StrømmestiftelsenPostboks 414 4664 KristiansandNorgeTelefon: 38 12 75 00

Operasjon Dagsverk arrangeres i samarbeid med Elevorganisasjonen i Norge: www.elev.no

Tusen takk til alle som har gjort heftene mulige! En spesiell takk til skribenter, fotografer, Nora Gangfløt og Shonglap-jentene.

Produksjon:Design: A&O Design, Cathrine Olsen, Laila Mjøs www.awchatolsen.com

Trykk: Merkur TrykkOpplag: 65.000

Temaheftet utgis med støtte fra Norges direktorat for utviklingssamarbeid, Norad

Synspunkter som kommer fram i artiklene står for den enkelte forfatters regning.

Oppdrag: Bangladesh

Tonje Tangnæs Redaktør for Temaheftet ungdomskolen

De kjemper i en verden av diskriminering og urettferdighet, og heldigvis blir stadig flere seirer et faktum. Norske kvinner fikk stemme-rett i 1913 som første skritt på veien mot likestilling. I 1989 ble Sametinget åpnet, og Apartheidregimet i Sør-Afrika falt i 1994. I juni i år fikk vi en ekteskapslov som ikke lenger diskriminerer på grunnlag av legning. Dessverre er det likevel ingen grunn til å gjemme bort kappene, urettferdigheten i verden finnes fortsatt.

I Bangladesh plasseres jentene på kjøk-kenet, og få av dem får bestemme over egen hverdag. Ved å gi jentene plass på skolebenken kan de bli selvstendige i egne liv. Gjennom Operasjon Dagsverk 2008 vil 100.000 jenter i Bangladesh få kunnskap til å ta i bruk superkreftene. Bli en super-helt du også, kjemp sammen med ungdom over hele verden for rettferdighet og frigjøring. Start på OD-dagen 30.oktober!

Innhold

03 Utdanning mot urettferdighet

04 Shonglap

05 Strømmestiftelsen

06 Bangladesh i fakta og farger

08 Andre ville dødd for samme rettigheter

som du har

09 Kunnskap gir superkrefter

10 “Din ungdom”, Arne Paasche Aasen

12 Bruden og halve buskapen

13 Kohinoors kamp

14 Livet sett fra leketøysbutikken

16 Spillet om din fremtid

18 Min lyd

19 Kunnskap styrker

19 Quiz

3

Fra Algerie til BangladeshI 1964 jobbet norske skoleelever inn 103.000 kroner til gjenoppbygging og opp-rusting av skolebygninger i Algerie. I dag jobber ca 120.000 ungdommer inn nær-mere 30 millioner hvert år for å gi ungdom i sør muligheten til utdanning. Til sammen har Operasjon Dagsverk siden 1964 jobbet inn nærmere én milliard kroner, og både ungdom i sør og norske ungdommer har fått utdanning gjennom ODs kampanjer og prosjekter.

De fattige vil ikke ha våre smuler – De ønsker å bestemme sin egen fremtidOrdbokdefinisjonen på solidaritet forklarer ordet som å ha felles ansvar for, eller være sammen om noe. For Operasjon Dagsverk handler solidaritet om å ta et felles ansvar

for at alle skal få de samme mulighetene. OD-dagen handler om at folk på bakgrunn av kunnskap og forståelse, skal ta et valg og jobbe på OD-dagen om de ønsker det.

Lær en mann å fiskeTematikken og prosjektene til Operasjon Dagsverk forandrer seg fra år til år. OD har jobbet med blant annet menneskehandel, voldsproblematikk, jordbruk og vern av regnskogen. Men felles for alle prosjekt-ene og temaene er utdanning. OD mener utdanning er den beste veien til utvikling, og jobber for at alle mennesker skal få muligheten til å gå på skole.

Gi en mann en fisk og han vil ha mat resten av dagen. Lær ham å fiske og han har mat resten av livet.

Ungdom Uansett- Ungdom er ikke bare framtida, men også en del av nåtida. Vi må derfor spørre oss selv hvilken verden vi ønsker. Det er vi som bestemmer hvordan morgendagen blir!(Sivert Wesbø Eide 2001)

Operasjon Dagsverk er av og med ungdom. Det er ungdom som får støtte gjennom OD

sine prosjekter, men også ungdom som styrer Operasjon Dagsverk i Norge. Dette fordi ungdom er morgendagens voksne, og er ofte mer utålmodige og handlekraftige en de eldre generasjonene.

Vil du vite mer? – gå inn på www.od.no

NIPA KHATUN, Elev ved Shonglap

- Jeg lærer det som mine foreldre aldri fikk lære.

DagensBangladesh

SAMLING MOT URETTFERDIGHETOperasjon Dagsverk har siden 1964 jobbet i mer enn 62 land i Asia, Afrika og Latin-Amerika, og har med slagord som, Ungdom Uansett, Verden er syk – Du er medisinen og Utdanning for frigjøring!, preget skolehverdagen til ungdom over hele verden siden 1964.

Arne Andreas Opheim OD-leder 2008

I dag jobber ca 120.000 ungdommer inn nærmere 30 millioner hvert år for å gi ungdom i sør muligheten til utdanning.

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING (7.-9. måned)

Siden svært mange mangler fullstendig skolegang, er det viktig at de lærer seg å lese og skrive. Opplegget tilpasses hver enkelt deltakers kunnskaper.

4 OD TEMAHEFTE • IU 20.-29.okt.08 • OD-dagen 30. okt 08 • www.od.no

I Bangladesh får unge jenter sjelden velge selv. De ses på som en økonomisk belastning for familien, og kan bli giftet bort tidlig eller solgt til bordeller. Shonglap er et ettårig utdanningsprogram for ugifte jenter fra 11 til 19 år. Fra å være usikre og undertrykte blir ungdommene stolte og selvstendige. Operasjon Dagsverk 2008 skal gjøre 100 000 jenter i Bangladesh til sjefer i egne liv.

Bangladesh er blant de fattigste og mest folketette land i verden. For jenter i fattige familier er situasjonen og framtidsutsiktene ofte fortvilende. Jentene har sjelden kunns-kaper om egne muligheter og rettigheter. De sitter igjen med få andre alternativer enn å gå inn i et ekteskap der undertrykkelse, mishandling og vold kan være en del av hverdagen.

Mange blir mødre når de er veldig unge. Siden lokalsamfunnene har lite kunnskap om helse, kropp og seksualitet, dør mange i forbindelse med fødselen. Svært mange blir også uføre når de går gjennom et svanger-skap før kroppen er klar for det.

Strømmestiftelsens lokale samarbeids-partnere startet i 2006 med å utvikle et opplegg som skulle gi unge jenter mulighet til å ta kontroll i egne liv, Shonglap. Fra første år med utprøving av Shonglap har konseptet vært en stor suksess.

Blant annet har Shonglap ført til at man i flere landsbyer har bestemt at ingen jenter skal giftes bort før de er 18 år.

Noe av årsaken til de gode resultatene er nok at Shonglap er tydelig lokalt forankret. I hver landsby man starter Shonglap dannes det først en støttegruppe som består av landsbyledere. Disse får et spesielt ansvar for Shonglap, og deres engasjement gjør det mye lettere å skape endringer for de unge jentene.

Shonglap sitt fokus på rettigheter, kunn-skap om livet i familie og lokalsamfunn, lesing, skriving og yrkesopplæring har vist seg å være en fulltreffer. Jentene får kunn-skap og selvtillit til å si sin mening og delta aktivt i lokalsamfunnet.

Yrkesopplæringen og det rentefrie lånet de tilbys etter Shonglap, gir dem mulighet til å skape sine egne inntekter.

I løpet av ett år på Shonglap går jentene fra å være en belastning til å bli ressurser i familie og lokalsamfunn. De kjenner sine rettigheter, tjener egne penger og har mot til å si hva de mener. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, over-grep og utnytting. Jentene får muligheter de aldri før har hatt til å bli sjef i eget liv.

PS: Med midler fra Operasjon Dagsverk skal man også utvikle et Shonglap tilpasset gutter.

FRA STILLE PIKE TIL SUPERHELT

Shonglap er en ettårig utdanning som gir jentene mot og selvtillitt til

å bestemme sin egen framtid.

Asle Stalleland Strømmestiftelsen

shonglap pa

1-2-3

Det er hardt å være jente i Bangladesh. For mange venter et liv i fattigdom, uten mulighet til å ta egne valg. Shonglap betyr dialog, og er en ettårig utdanning for ugifte jenter i alderen 11 til 19 år.

Etter Shonglap får jentene tilbud om et lite rentefritt lån, som gir dem mulighet til å skape egen arbeidsplass. Mange jenter begynner å jobbe, og tjener egne penger. En del gjenopptar også skolegangen. Året med Shonglap gir jentene tro på seg selv, slik at de kan ta styring i egne liv.

KUNNSKAP SOM FRIGJØR (1.-6. måned)

YRKESOPPLÆRING (10.-12. måned)

ÅR

ET

S P

RO

SJE

KT

Det første halvåret lærer jentene om forhold som er viktige for å leve et godt liv i familie og lokalsamfunn. Sentralt står helse, rettigheter og bevisst-gjøring. Ungdommene former i stor grad opplegget selv.

1

2

3 De siste tre månedene får deltakerne opplæring i ulike typer inntekts- bringende arbeid. Målet er å skape en varig inntekt for jentene.

5

I 1998 fullførte jeg grunnskolen, og i en alder av 16 år ble jeg giftet bort. Dette er i følge bengalsk lov definert som barne-ekteskap. Jeg tok videregående skole etter at jeg giftet meg, og i 2000 fullførte jeg skolen. Det var ikke før etter jeg ble gift at jeg forstod hva et ekteskap innebar. Etter fem måneder ble jeg gravid og mitt livs mareritt begynte.

Selv om svigerfamilien min består av 16 stykker er det likevel jeg som må gjøre alt husarbeidet. Mens jeg var gravid ble jeg alvorlig syk og moren min ble kontaktet. Jeg ble sendt til sykehus og det viste seg at sykdommen jeg hadde var farlig for både meg og barnet. Barnet var derfor under-ernært og svakt ved fødselen. Etter fire år trengte min mann mer penger og sa at jeg måtte skaffe dem. Hvor skulle jeg få tak i pengene? Jeg tok kontakt med min mor for å få hjelp. For deres barnebarns skyld, lånte de meg penger fra en rik person på bygda, men lånet hadde høy rente og for å betale tilbake gjelden måtte faren min senere selge eiendommen sin (jord for å dyrke ris). Alle søsknene mine og foreldrene mine ga uttrykk for sterk misnøye over at jeg hadde lånt penger.

Tiden gikk og i 2006 fikk mannen min en sykdom i beina, og kunne ikke jobbe. Jeg fikk derfor mulighet til å jobbe i et firma. Men min manns iver etter penger tok aldri slutt og etter mange fornærmelser og trakassering fra mannen min, lånte jeg 75000 taka (5460 NOK) fra en organisa-sjon. For disse pengene åpnet han en butikk. En dag etter vi hadde kranglet rømte han fra huset og nå vet jeg ikke hvordan jeg skal få tilbakebetalt lånet. Jeg tjener bare 12000,- taka i måneden og med renter og lånesum må jeg betale resterende 48000,-

taka. I tillegg har jeg mistet jobben. Hvem skal gi meg disse pengene?

Jeg ønsker meg et selvstendig liv og vil ikke være en byrde for noen.

KHDIZA, Tidligere deltaker på Shonglap

-Jeg fikk opplæring i skredderyrket gjennom Shonglap og tok opp et lån for å kjøpe en symaskin. Nå har jeg flere oppdrag enn jeg klarer. Jeg selger klær til kvin-nene i landsbyen og noen ganger kommer til og med kvinner langveisfra for å bestille fra meg. Inntektene hjelper meg og familien min mye.

RUBEL, 21 år

- Jentene som går på Shonglap blir så frie og trygge. De er ikke lenger redde for å snakke med folk i landsbyen. Det er flott at de blir så selvsten-dige og ikke lenger behøver å være avhengige av sin familie eller ektemann. Shonglap-jentene sprer sin kunnskap til hele landsbyen!

Han kjenner flere jenter i landsbyen som går og har gått på Shonglap og har selv vært på Shonglap-møter.

DagensBangladesh

AKLIMAS LIVSHISTORIE

StrømmestiftelsenEn verden uten fattigdom er Strømme-stiftelsens visjon. “Umulig”, sier noen. De har kanskje rett, men en reise på tusen mil starter med det første skrittet. Stoltheten og verdigheten hos hvert eneste menneske som klatrer ut av fattigdom, er beviset på at det nytter å hjelpe!

Alt Strømmestiftelsen gjør handler om å hjelpe folk i gang. De viktigste virkemidlene i kampen mot fattigdommen er utdanning og mikrofinans. Ved å gi folk kunnskap og ferdigheter, sparemuligheter og tilgang til små lån, tilbyr Strømmestiftelsen en stige ut av fattigdom. Det er de fattige selv som må klatre. Strømmestiftelsen arbeider i 17 land og har regionkontorer i Asia, Sør-Amerika, Øst-Afrika og Vest-Afrika. Alle disse kontorene ledes og drives av lokalt ansatte. Strøm-mestiftelsen mener at lokale eksperter kan finne bedre løsninger på problemene i egen region, enn nordmenn som ikke kjenner kulturen og landet på samme måte. Strømmestiftelsen er inspirert av kristne verdier, men driver ikke misjon. Organisa-sjonen er religiøst og politisk nøytral i sitt utviklingsarbeid. Et eksempel på dette er Shonglap, som hovedsakelig drives av og for muslimer og hinduer.

- Det var ikke før etter at jeg ble gift at jeg forstod hva et ekteskap innebar. Etter fem måneder ble

jeg gravid og mitt livs mareritt begynte.

Jeg ønsker å gi mitt barn et bedre liv. Jeg vil ikke at noen skal oppleve det samme som meg, og dette vil jeg formidle til alle jenter. Bangladesh må bli fritt for denne typen torturering.

Aklima, 27 år. Gift og har en sønn med navn Aktharudzamman Shoan, 8 år.

RIS

TE

TE

JORDBRUK

JORDBRUK

TEKSTILINDUSTRI

REKER

REKER

JUTE

DhAKA


Kilder: Store norske leksikon, BBC og www.globalis.no.

Bangladesh i fakta og farger

STATISTIKK

Styreform: Demokratisk republikk

Valuta: Taka (BDT)

Folketall: 150 millioner

Befolkningstetthet: 1002 personer per km2 (7. mest befolkede landet i verden)

Religion: 83 % muslimer og 16 % hinduer, 1% annet.

BNP pr. innbygger: 1 998 USD

Språk: Bengali

hISTORIEBangladesh har vært en uavhengig stat siden 1971, men landets historie er mye eldre. Bangladesh er en del av området som en gang het Bengal. Bengal strakte seg over landene vi i dag kaller Pakistan, India og Ban-gladesh. Bangladesh har vært gjennom flere natur-katastrofer og en blodig frigjøringskamp mot britiske koloniherrer.

Landet har fremdeles mange fattige, og millioner av mennesker lever fra hånd til munn. Det siste året har matprisene i verden gått kraftig opp, og mange men-nesker som knapt hadde nok til den daglige maten for et år siden sulter i dag.

1920-tallet Bengalsk nasjonal-isme øker

1943 Sultkatastrofe - 3 til 5 millioner mennesker dør.

1947 India blir uavhengig fraStorbritannia, landet deles i to: India og Pakistan.

1971 Bangladesh erklærer uavhengig-het fra Pakistan, etter en blodig krig.

2500 f.kr Gammel sivilisasjon på det indiske sub-continentet

1608 Dhaka blir hovedstad i Bengal

1651 De første britene kommer.

FAK

TA

OG

hIS

TO

RIE

RIS

TEKSTILINDUSTRI

7

TEKSTILINDUSTRI76 prosent av eksportinntektene – 64 milliarder dollar – kom fra tekstilindustrien i fjor. Det er to millioner ansatt i denne bransjen hvorav 80 prosent er kvinner.

VISSTE DU AT….

- forventet levealder for mann og kvinne i Bangladesh er 62 år, mens i Norge er den på 79 år?

- 2/3 lever for under 14 kroner dagen? Og at bare halvparten kan lese og skrive?

- 2/3 jobber i jordbrukssektoren?

- verdens lengste og kanskje vakreste strand, Cox’s Bazar, ligger i Bangladesh?

1974 Sultkatastrofe 1988 Titalls mil-lioner blir hjemløse på grunn av flom.

1991 Landets første demokratiske valg blir holdt. Sheikh Mujibur Rahman vinner valget. Store konflikter mel-lom de store partiene Bangladesh Nationalist Party (BNP) og Awami League (AL).

1998 To tredjedeler av landet rammes av flom.

FLOMBangladesh rammes ofte av flom. Flommene antas å ha sammenheng med avskoging i nabolandene Nepal og Bhutan. I 1991 tok en storflom livet av over 100.000 mennesker.

FORBRUKHvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjen-nomsnittlig innbygger i Bangladesh, ville vi trenge 0,3 jordkloder. Norges innbyggere ville derimot trenge hele 3,2 jordkloder.

2001 Khaleda Zia og BNP vinner stort i valget. Hun blir ny statsminister.

2007 Makten blir overlatt til en midler-tidig regjering som får ansvaret for å organ-isere nyvalg i slutten av 2008.

Nem

i©Li

se, d

istr

. ibl

is@

nem

i.no

Hvor mye av pengene går rett til prosjektene?

Av de 200 kronene du jobber inn, går maks-imum 30 kroner (15%) til informasjons-kampanjen og administrasjon til OD (blant annet trykking og utsending av dette heftet).

Når dine 170 kroner står i banken vokser de til ca. 180 kroner det første året på grunn av renteinntekter.

Strømmestiftelsen kan bruke 5 % av de 180 kronene, altså 9 kroner til administrasjons-kostnader, og 8 % til faglig oppfølging av prosjektene, altså 14 kroner.

I det første året av prosjektet går da 156 kroner av de 200 kronene du jobber inn direkte til prosjektene. Prosjektene varer rundt fem år og OD betaler ut prosjektmidler årlig. Alle renteinntekter i prosjektperioden går tilbake til prosjektene.


UN

G I

DA

G Ever Santacruz driver et ungdomshus i Colombia. På grunn av dette fredsbringende arbeidet mottar han stadig drapstrusler fra colombianske myndigheter.

Lene Haus Nestleder i LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner)

ANDRE VILLE DØDD...FOR SAMME RETTIGHETER SOM DU HAR.

Når du velger å jobbe på OD-dagen, bruker du menneskeretten din til å si hva du men-er, og til å delta i organiserte aktiviteter. Hadde du bodd i for eksempel Hviterussland eller Colombia, ville du muligens risikert livet om du gjorde det samme.

FNs menneskerettigheter fastslår at alle mennesker har rett til å si hva de vil, og til å organisere seg. Likevel opplever ungdommer verden over å bli forfulgt fordi de er med i en organisasjon, arrangerer aktiviteter for andre ungdommer eller er engasjert i politikk.

Hvis du engasjerer deg i Norge blir du ofte sett på som en ressurs for samfunnet. Slik er det ikke i Bogotá, hovedstaden i Colom-bia. Ever Santacruz driver et ungdomshus som arrangerer aktiviteter og kurs i hip hop, musikk, dans og kunst. Myndighetene og politiet ser på ham som en trussel, og han har flere ganger mottatt trusler på livet mot seg og vennene sine.

- Hæren og politiet er et reelt alternativ for barna, sier Ever. Der kan de tjene penger. Det er også en måte å få respekt på. Når de dropper ut av skolen er politiet alternativet. Vi tar soldater fra hæren, geriljaen og de paramilitære og gjør dem til kunstnere. Hæren, politiet - alle rekrutterer barn til krig, mens vi rekrutterer til kunsten. Vi kjemper en krig og våpnene våre er de fire delene av hip hop: dans, rap, musikk og poesi. Ingen som har et instrument vil ta i et våpen, men myndighetene gir oss bare våpen og ingen instrumenter.

Eksemplene er mange på at engasjert ungdom blir systematisk motarbeidet i hele verden. I Hvite-russland, bare et par timers flytur fra Norge, sitter studenten Zmitser

Dashkevich i fengsel. Hans eneste forbrytelse er at han har deltatt på aktiviteter i regi av organisasjoner som myndighetene ikke liker. Zmitser var leder av ungdomsorganisasjonen Malady Front. Organisasjonen har vært den sterkeste kritikeren av hviterussiske myndigheter. Hviterussland kalles i dag ofte Europas siste diktatur, på grunn av bruddene på menneskerettighetene i landet. Regjer-ingen i Hviterussland er livredd for at ungdom skal få for stor makt. Den har sett at ungdomsmobilisering har ført til regimeendringer i land som Ukraina og Georgia, og frykter at det samme skal skje i deres land.

Ungdom i andre land trosser forbud og frykt for å kjempe for endring i sine hjem-land. Vi i Norge har mulighet til å engasjere oss uten å risikere noen av godene våre eller friheten vår. Det farligste vi kan gjøre er å ta dette for gitt og å forholde oss tause til det som skjer i verden rundt oss. Bruk rettighetene du har til å si hva du mener og til å påvirke samfunnet rundt deg. Begynn allerede på OD-dagen!

– Vi tar soldater fra hæren, geriljaen og de paramilitære og gjør dem til kunstnere.

EVER SANTACRUZ

Magnus J. Delsett (t.h) Tidligere tillitsvalgt i OD

Arne Andreas Opheim (t.v.) OD-leder 2008

9

KUNNSKAP GIR SUPERKREFTERForeldrene dine tar deg ut av skolen som åtteåring. Du får ikke muligheten til mer utdanning. Hvordan ser framtiden din ut da?

Skoleungdom i Afghanistan: Utdanning er en stige ut av fattigdom, og kan være med å bryte ned fordommer og skape forståelse mellom mennesker.

Det er forskjell på folk. Spesielt er det forskjell mellom folk som bor i ulike deler av verden. Noen av de viktigste forskjel-lene ligger i hvilke muligheter man har. Anders i Norge har muligheten til å gå på skole, og kan jobbe på kveldene for å tjene egne penger. Khdiza i Bangladesh kan ikke ta det for gitt at hun får gå på skole. Dessuten må hun bidra med husarbeid på gården. Anders har framtiden foran seg, og muligheten til å velge mellom de tingene han har mest lyst til. Hvorfor er det sånn?

Utdanning for valgfrihetNår Operasjon Dagsverk har valgt å alltid jobbe med utdanning, er det nettopp fordi utdanning er en av de tingene som gjør at

også Khdiza kan få større makt over sin egen hverdag. Utdanning fører til mulig-heter, fordi utdanning gjør det lettere å få seg jobb, og når man har jobb, kan man tjene penger. Sine egne penger.

Kunnskap er maktFor å forstå viktigheten av utdanning, er det enkleste man kan gjøre å se for seg et samfunn uten utdanning. Hvem er politi? Hvem skal arbeide på sykehusene? Hvem bygger husene, driver bankene, skriver bøkene, produserer bilene? Ser man for seg et samfunn uten utdanning, oppdager man at utdanning er som grunnmuren til et hus. Om vi ikke har en solid grunnmur vil demokratiet knuses og utviklingen stag-nere. Hvis ingen kan lese avisene, forstå lovene eller lese en stemmeseddel, er befolkningen plutselig et lett offer for gale og korrupte ledere. Hvis ingen vet hvilke rettigheter de har, blir det også enkelt å bryte folks rettigheter.

OD mener utdanning er nøkkelen til ut-vikling og en mer rettferdig verden. Derfor forenes Norges ungdom hvert år i kampen for utdanning!

Ungdom kan være med

å forme den verden de

og deres barn skal leve i.

-Hva er ungdoms viktigste oppgave i dagens verden?En av de viktigste oppgavene er å bruke sin mulighet til å påvirke. Ungdom kan være med å forme den verden de og deres barn skal leve i. Det kan blant annet gjøres ved aktivt engasjement i ungdomsorgan-isasjoner. Like viktig er det at ungdom viser holdninger som kan prege samfunnet på en positiv måte – som at mangfold og ulikhet er en ressurs i et menneskelig felleskap.

Kronprinsesse Mette-Marit

Foto

: Jo

Mic

hael

, Det

Kon

gelig

e H

off

BA

KG

RU

NN

OD TEMAHEFTE • IU 20.-29.okt.08 • OD-dagen 30. okt 08 • www.od.no 10

DIK

T

Din ungdom

Din ungdom er gitt deg til odel og eiedu skal ikke høkre den bort,men være den tro så den åker du pløyerkan gro når din gjerning er gjort.Den er ikke evig. Du kan ikke ventebestandig å eie dens ild.Men kjemper du for den, og er du den verdig,så blir den så lenge du vil.Din ungdom er skatten du aldri kan øde... hvis ikke du låser den ned.I krevende strid vil den tindre og funkle- men smuldre i dagenes fred.Du kan ikke spare på ungdommens krefterog ha dem til senere år.Men bruker du dem, skal du kjenne de vokserevindelig vår etter vår.Nå roper en verden: Vi trenger ditt hjerte,din evne, ditt brennende sinn!Og fikk du din ungdom til odel og eie,så bruk den, sett kreftene inn!

Arne Paasche Aasen


I Bangladesh arrangeres de aller fleste ekteskap av foreldre. Venner, naboer og slektninger inngår avtaler, og med i avtalen følger ikke bare en gutt og en jente – men også gaver. I noen tiår har det vært tradisjon at brudens familie skal gi brudgommens familie gaver som takk for at han tar jenta til kone. Slike gaver er brudens medgift, og kan bestå av penger, redskaper eller møbler. Medgift er forbudt i henhold til Bangladeshisk lov.

For en mektig, rik familie, er det gjerne en glede å gi de nygifte litt starthjelp i ekteskapet. For fattige familier er derimot krav om medgift et stort problem. En fattig kvinne som ikke har blitt gift blir både sett ned på, og har vanskelig for å finne arbeid. Familien hennes er derfor villig til å strekke seg svært langt for å skrape sammen en medgift. Mange sparer i årevis, selger jorda eller tar opp dyre lån for å møte kravene til jentas kommende svigerfamilie.

Medgiftsordningen fører i mange familier til både sosiale og økonomiske konflikter. Det hender at ektemannen eller sviger-familien presser kvinnen med fysisk eller psykisk vold for å presse jentas foreldre for mer medgift enn det som var avtalt. Mange blir skilt fordi de ikke klarer å komme med den medgiften som blir krevd. Skilsmisse er ikke uvanlig verken i Norge eller Bangladesh. Forskjellen er at mange jenter i Bangladesh ikke har den samme økonomiske sikkerheten som norske jenter har. Uten fullført utdannelse har de ingen inntekt å støtte seg til om ekteskapet tar slutt. Slutten på eventyret kan derfor være å flytte hjem igjen til foreldrene der de ofte blir sett på som en økonomisk belastning, eller å begynne et liv som fabrikkarbeider i tekstilindustrien. Hvis jenter får skolegang og yrkesopplæring, kan de forsørge seg selv. En mulig inntekt vil gi jentene muligheten til å stille krav i ekteskapet, si nei til medgift eller forbli ugifte. At jentene får muligheten til å ta egne valg kan gi eventyret en lykkeligere slutt.

Kirsten Ånestad ØysteseKommunikasjonsrådgiver

Hanne Cecilie GeirboSosialantropolog

Bruden og halve buskapen

Tekstilindustrien i Bangladesh

Eventyrene ender alltid godt. Prinsen får sin prinsesse, og halve kongeriket i tillegg. I Bangladesh er ikke virkeligheten alltid like idyllisk. Ekteskap ruinerer mange familier fordi det er god skikk å gi brudgommens familie gaver når jentene giftes bort. At prinsen og prinsessen ”lever lykkelige i alle sine dager” er ingen selvfølge.

AK

TU

ELT

• Tekstilindustrien er den største industrien i Bangladesh. Det finnes over 3000 fabrikker med til sammen to millioner ansatte, mesteparten er kvinner og unge jenter.

• Månedslønnen til en ansatt tilsvarer omtrent 120 norske kroner i måneden. Det vil si en dagslønn på rundt fire kroner.

• Luselønn, få pauser, lange arbeidsdager og seksuell trakassering preger de ansattes hverdag.

• Siden begynnelsen av 2007 har regjeringen i Bangladesh ved bruk av overvåkning, forhør og arrestasjoner begrenset politisk aktivitet og fagforeningsarbeid kraftig.

• Mange organisasjoner er engasjert i tekstilindustriarbeidernes situasjon i Bangladesh, og jobber for at de skal få høyere lønn og dermed bedre levevilkår.

Illus

tras

jon:

Cec

ilie

Seim

Carin Leffler, Kampanjen Rene klær i Framtiden i våre hender

13

Lurer du på hva

diskriminering er?

Sjekk www.od.no

Artisten Kohinoor opplevde det store marerittet da samboeren hennes, Ali Farah, ble offer for blind vold i Sofienbergparken 6. august i fjor. Ambulansepersonellet som kom nektet å ta med seg Ali, angivelig fordi de trodde han var beruset. Spørsmålet mange stilte seg i etterkant, var om det skyldtes Alis mørke hudfarge. Kohinoor kjempet utrettelig, i dialog med offentlige instanser og i media. Hun mente at blant annet hudfargen var årsaken til at ambulanse-personellet ikke ville ta ham med. I mai ble Ali Farahs sak beskrevet i en menneske-rettighetsrapport fra det amerikanske utenriksdepartementet som klart rasistisk. For Kohinoor er imidlertid kampen mot

Asle StallelandStrømmestiftelsen

Guro Grytli SeimOperasjon Dagsverk

Kohinoors kampKampen for å redde kjærestens liv er vunnet, men Kohinoors kamp mot diskriminering og undertrykking fortsetter.

Lurer du på hva

diskriminering er?

Sjekk www.od.no

Kronprins Haakon Magnus

Det har imponert meg å se hvor mye engasjement og kreativitet ungdom legger i å jobbe inn mest mulig penger til gode prosjekter. Jeg har ofte brukt OD som eksempel på at ungdom er pådrivere og får til mye når det gjelder de store utfordringene i vår tid, som den ekstreme fattigdommen i verden.

-Hvorfor bør norske elever jobbe på od-dagen?Operasjon Dagsverk er en fin mulighet til å løfte seg litt ut av hverdagen og sam-men jobbe for å møte noen av verdens store utfordringer. OD er et veldig godt eksempel på at alle kan bidra – og hvor mye det kan monne når mange står sammen. Jeg tror at det ikke bare kommer dem som får prosjektmidler til gode. Jeg tror at de som er med på OD både vil lære mye og føle at det de gjør er meningsfullt og viktig. Lykke til med årets aksjon.

diskriminering langt fra over. OD møtte den engasjerte artisten:

- Jeg tenker diskriminering kan defineres ved at lover, regler og normer legger lokk på en gruppe mennesker eller enkelt- individers muligheter til å bruke seg selv. Gjennom livet har jeg mest sett, men også opplevd diskriminering her i Norge. Oftest skjult, som når jeg for eksempel venter på bussen, sitter på en pub eller spiser lunsj. Da kan folk begynne å stille all verdens slags spørsmål som for eksempel om hvor jeg kommer fra. Når jeg da svarer at jeg er adoptert fra Bangladesh kommer det gjerne videre spørsmål om hvordan jeg kom hit, om jeg husker noe fra Bangladesh, hvorfor jeg ble forlatt og så videre. Folk skjønner ikke at man kanskje ikke vil snakke om det med Gud og hvermann, morgen, middag og kveld. Mange skjønner ikke at det kan være sårt å bli pådyttet å rippe opp i fortiden sin. Uvitenhet og man-glende refleksjon er med på å forårsake diskriminering. Mange mennesker blir møtt med holdninger som vanskeliggjør å kunne utfolde seg i sitt sanne jeg. - Spørsmålene i seg selv føler jeg ikke som diskriminerende, men jeg mener det er diskriminering når folk blir forbanna fordi jeg svarer at ”det har jeg ikke så lyst til å snakke om”. Noen påstår da at jeg er rasist. Selv om jeg ser annerledes ut, bør ikke det bety at jeg må fortelle alt om meg selv til hvem som helst, når som helst. Man kan sammenlikne det med å sette et kryss i panna på alle skilsmissebarn. Om du hadde skilte foreldre, hadde du da likt å ofte bli spurt om hvorfor foreldrene dine skilte seg, mens du sitter og venter på bussen eller bare skal spise lunsj?

Da jeg var liten la jeg merke til at de som hadde samme hudfarge som meg her i Norge oftest hadde drittjobber. Min hvite bestemor sa at det var fordi de ikke kunne så godt norsk. Derfor måtte de begynne på bånn og jobbe seg oppover. Da jeg besøkte Bangladesh som 12-åring så jeg motsatt tendens. De hvite der kunne heller ikke det lokale språket, men likevel hadde de de fineste husene, de største bilene, og de kom alltid først i køen. Jeg skjønte allerede da at det var noe som ikke stemte.

Lykke til med

årets aksjon


Sondre Båtstrand Master i sammenliknende politikk

Livet sett fra leketøysbutikken

AK

TU

ELT

Har du tenkt på hvorfor så mange jenter velger helse- og sosialfag på videregående, mens guttene er i flertall på bygg- og anleggsteknikk?

Noe av svaret finner vi i leketøysbutikkene. Det er lett å finne lekene som er beregnet på jenter: Avdelingen er rosa og full av dukker i forskjellige kjoler. Tilsvarende er det like lett å finne lekene beregnet på gut-ter: Det kan også være dukker, men de har ikke på seg kjoler. Her er det uniformer, våpen og vold som står i sentrum. Hvorfor er det et slikt skille? Fordi jenter og gutter er forskjellige fra hverandre, sier mange. Men kan det tenkes at jenter og gutter blir forskjellige fordi de blir behandlet forskjellig?

Helt fra fødselen av blir vi møtt med fordommer basert på kjønn. Forskere har gjort forsøk der to grupper fikk se et video-opptak av et nyfødt barns reaksjon på en figur som spretter opp av en eske. Den ene gruppen ble fortalt at barnet het ”David”, og de mente at David reagerte med sinne. Den andre gruppen fikk vite at navnet var ”Lisa”, og de var enige om at Lisa ble redd.Begge gruppene hadde sett det nøyaktig samme opptaket, men de tolket det totalt forskjellig. Dette viser hvor dypt fordom-mer knyttet til kjønn sitter i samfunnet: Fordi gutter blir forventet å være aktive, mens jenter blir forventet å være passive, er det ofte slik vi oppfatter virkeligheten.

For hundre år siden hadde ikke en gang kvinner i Norge stemmerett, og mange mente kvinner ikke skulle ha noe med politikk å gjøre. Det var menn som skulle bestemme over samfunnet, mens kvinnene skulle være hjemme og passe hus og barn. I dag ler vi av en slik tanke, men det tok lang tid før kvinner fikk stemmerett og i

dag er det fortsatt flere menn enn kvinner som sitter i maktposisjoner i samfunnet.

Vi hører ofte at kvinner og at kvinne-dominerte yrker ofte har lavere lønn enn mannsdominerte yrker. Kvinner er ikke lenger hjemme og yter gratis omsorg mens mennene er på jobb og tjener penger, likevel er det fortsatt kvinner som yter mest omsorg. Blir ikke omsorg verdsatt i samfunnet vårt? Det er vel ingen grunn til å tro at menn er dårligere på omsorg enn kvinner?

Kvinner med makt blir av og til hetset, og anklaget for ikke å være ”kvinnelige” nok. De får høre det om de går med kjole, eller ikke, og de får mange spørsmål om familielivet og hvordan det lar seg kombinere med makt. Menn får sjelden slike spørsmål. Det er urettferdig, for ikke å snakke om merkelig. For menn er vel like glade i familiene sine som kvinner? Hvordan er det egentlig mulig å ikke være ”kvinnelig” (eller ”mannlig”) nok? Om vi Fo

to: J

o M

icha

el, D

et K

onge

lige

Hof

f

Eg var stolt den vårdagen i 1999 då det vart klart at skulane ønskte at Operasjon Dagsverk same haust skulle støtte rettane til jenter i verda. I Norge pågjekk det disku-sjonar om likestillinga var gått for langt. Det var vel nok likestilling no. Kvifor skulle OD favorisere jenter? Norske skuleelevar visste svaret. Dei som argumenterte ivrigast for å støtte jenter, var nesten gutane. Jenter har rett til utdan-ning, eit liv utan vald og til å bestemme over sin eigen seksualitet, meinte gutane. Dei visste at fleirtalet av dei som ikkje kan lese og skrive i verda, er jenter. Og at når familien er fattig, er det oftast jentene som må slutte på skulen først.OD 99 støtta også afrikansk ungdom sin kamp mot kjønnslemlesting (omskjæring) av kvinner. Fyrst fleire år seinare skjøna det norske samfunnet at dette var eit problem som ein måtte få bukt med også her heime.Fleire av jentene som fekk støtte frå OD var på besøk i Noreg under Internasjonal Veke hausten 99. Dei var ulike på mange måtar. Hiv-positive Emily frå Uganda og den blide jenta Sandra frå fattigstrøk i Nicaragua hadde likevel ikkje problem med å skjøne kva dei hadde felles. Å vere fattig jente er enno vanskelegare enn å berre vere fattig. Då stiller ein bakerst i køa og nedst på rangstigen.Fleire år seinare møtte eg Sandra då eg vitja OD-prosjektet i Nicaragua. Ho kunne fortelje at ho hadde sett Emily frå Uganda på eit TV-program om HIV og aids! Då var det trist å fortelje Sandra at Emily des-sverre hadde tapt kampen mot sjukdomen. Dagsverka frå 1999 varte heilt til 2007, då siste utbetaling gjekk til å sikre tibetanske nonner i eksil eit like godt utdannings- tilbod som det munkane får.

Utdanning gjev sjølvtillit. Med utdanning kjenner nonnene at dei kan delta i kampen for eit fritt Tibet med same kraft som men-nene i samfunnet. Mange av prosjekta lev vidare, også etter OD-støtta. Sjølv om Emily er død, kjempar organisasjonen hennar framleis for rettane til HIV-positive i Uganda. Det er litt enklare å vere jente dersom ein deltek i eit fellesskap der ein lærer korleis ein kan kjempe for ein betre kvardag.OD får inn mykje pengar kvart år, og dei skal brukast forsvarleg. Dagsverka frå 1999 har nådd fram og betydd mykje for svært mange jenter. Så kvifor favoriserar OD jenter? Svaret er fordi samfunnet diskriminerer dei. Jenter er ikkje meir verdt enn gutar, men dei er sanneleg verdt like mykje. Jenter i verda fortente støtta til norske skuleelevar i 1999, og dei fortener dessverre støtte igjen.

15

• Også i 1999 gjekk OD til jenter. Norske skuleelevar arbeidde inn 26,5 millionar kroner.

• OD 1999 støtta jenter sin rett til utdanning, eit liv utan vald og til å bestemme over sin eigen seksualitet.

• OD-pengane varte i sju år og gjekk til alt frå grunnskuleutdanning og yrkes- utdanning til informasjonskampanjar.

• OD støtta jenter som levde med hiv/ aids, og jenter som har opplevd vald og seksuelle overgrep.

• Prosjekta fann stad i Nicaragua, Brasil, Guatemala, Sør-Afrika, Uganda, Sierra Leone, Thailand, India (tibetanske flyktningar) og Gaza.

• OD støtta dessutan ein organisasjon som arbeider mot omskjæring av jenter i Afrika.

OD 1999 til jenter:

Unni Berge Leiar Operasjon Dagsverk 1999

ble født som kvinner og menn, hadde det jo ikke vært nødvendig å gjøre noe som helst for å være kvinner og menn!

Likestilling handler ikke bare om at det skal være like mange kvinner som menn på Stortinget, eller at det skal være like mange gutter som jenter på helse- og sosialfag. Vi er alle forskjellige. Jeg har ikke nødvendigvis mer til felles med en annen mann enn med en kvinne.Om du hele livet har blitt møtt med forventninger om å spille en viss rolle, forstår jeg at det kan være vanskelig å bryte ut av den. Det må du nødvendigvis heller ikke gjøre. Men du kan akseptere at andre gjør det, og være med på et sam-funn som lar menneskene velge sine egne roller. Jeg mener at den beste strategien for likestilling er å fjerne grunnlaget for diskrimineringen, og mye av grunnlaget for kjønnsdiskriminering finner vi i snevre oppfatninger om kjønnsroller.

Meiner Operasjon Dagsverk at jenter er meir verdt en gutar?

4

13

20

40 40

27

33

27

33

30

START


20: Du har fylt 16 år og naboene begyn-ner å snakke om at det er på tide å gifte deg bort. Trill terningen, får du 3 eller mindre blir du giftet bort og må gå til venstre. Får du 4 eller mer: I nabolandsbyen har de fått en shonglapskole og bestemt at ingen skal giftes bort før de er 18 år. Foreldrene dine bestemmer seg for å følge disse reglene og du går mot høyre.

SpillreglerDu spiller med terning og hver spiller har en gjenstand som spille-brikke. Terningens tall vil avgjøre hvilken vei du vil gå i livet til en jente i Bangladesh. Dette står forklart på hvert farget felt.

SP

ILLE

T O

M D

IN F

RE

MT

ID

40: Gjennom shonglap har du fått opplæring som syerske og du og to ven-ninner tar opp et lite lån fra en mikro-kredittgruppe* for å starte en bedrift. Du har mange faste kunder og det er svært lønnsomt. Rykk frem til #46.

40: Du blir gravid og føder en sønn, men store komplikasjoner ved fødselen fører til at du får dårligere helse. Gå sju felt tilbake.

13: Din bror må også slutte på skolen. Stå over et kast.

27: Du flytter inn hos din svigerfamilie. Stå over et kast.

33: Din svigerfamilie. vil ha mer medgift og familien din tar derfor opp et lån av landsbyens rikeste. Stå over et kast.

stopp her uansett

30: Landsbyen du bor i rammes av flom. Rykk tilbake til start.

4

13

20

40 40

27

33

27

33

30

17

4: I Bangladesh er det obligatorisk grunnskole, men likevel er det mange som ikke fullfører den. Trill terningen, får du 3 eller mindre må du slutte på skolen og du fortsetter rett frem. Får du 4 eller mer får du fortsette på skolen og går til venstre.

27: Et shonglapsenter åpner i din landsby. Trill terningen, får du 3 eller mindre får du ikke delta og må rykke to felt tilbake. Får du 4 eller mer får du delta og du rykker to felt frem.

33: Landsbyens shonglapgruppe setter opp et skuespill og gjennom dette lærer landsby-beboerne om hygiene. Du får et ekstra kast!

*Lesmeromshonglappåside4og5.

*lesmerommikrokredittpåvåre nettsiderwww.od.no.

Du er i mål, men har fortsatt et helt liv foran deg. Selv om du har gått gjennom Shonglap, vil du mest sannsynlig gifte deg og få barn. Men du har fått utdanning og opplæring i hvilke rettigheter du har og kan være et mer selvstendig menneske.

Mål


Sonja Helene DalsethJournalist og litteraturviter

LYD

Dette er noen av spørsmålene jeg stiller meg selv oftest:Hva er det som gjør meg spesiell, som gjør at jeg skiller meg ut?Hva er det som gjør at jeg likevel passer inn blant alle andre?Hva gjør meg annerledes – og hva gjør meg lik?

Dette er lyden av meg, mens jeg trasker over grusen og stiller meg selv slike spørsmål:Skohæler som skraper i grusen, som gjør at steinene skrubber mot hverandre. Det er en lyd som ikke ligner noe annet. Det er en lyd jeg aldri tar feil av. Det ligner ikke på noe annet enn akkurat det å subbe og traske over grusen.

Dette tenker jeg, når jeg hører lyden av meg selv som trasker over grusen:Hva hvis jeg var som disse steinene jeg tråkker på? Hva hvis jeg hadde en helt egen lyd, som ikke lignet noe annet, og som man aldri tok feil av? Da hadde jeg en lyd som bare var lyden av meg. En lyd som var annerledes fra alle andre lyder, og som gjorde meg helt spesiell. Hvordan ville jeg høres ut? Hva er lyden av meg? Glir den inn blant andre lyder?

MIN LYD

”Utdanning er den stadige prosess for frigjøring av mennesker”Paulo Freire

I Shonglap tenker man også at alle mennesker har sin egen lyd. Noen er fat-tige og får ikke være med å bestemme. De får kanskje ikke en gang sjansen til selv å finne ut hva de er gode til. Og de får i hvert fall ikke vise det til læreren og andre.

I skolen har det ofte vært slik at læreren snakker nesten hele tiden, mens eleven må sitte og notere. Det likte den brasilianske pedagogen Paulo Freire (1921-1997) dårlig. Freire mente at undervisningen måtte være som en samtale mellom eleven og læreren. På den måten kunne elevene utvikle sin evne til å tenke selv og finne egne løsninger. Slik finner eleven ut hva hun eller han er god til og har lyst til å jobbe med. Da finner eleven sin egen lyd!

Lyden av Shonglap

Dette er lyden av bare meg, tror jeg:

(*pust*)

Dette er lyden av deg: (Fyll inn her) Dette kan du tenke på, når du lar øynene gli litt lenger opp-over siden du leser:

Finnes det forskjeller mellom det jeg har skrevet om lyden av meg, og det du har skrevet om lyden av deg? Hva hvis vi slår sammen det vi har skrevet? Hva er lyden av jeg + deg = oss? Av oss alle sammen? Lyden av hele verden?

For selv om alle har sin helt egne lyd, så har vi også én ting til felles: Vi kan høres.

Dette er lyden av verden:Lyden av verden er satt sammen av alle andre lyder. Også lyden av stillhet! – som kommer tuslende når alle andre lyder har gått sin vei. Når du er alene med å tenke på lyder og på yndlingsspørsmålene dine. Lyden av verden som aldri blir stille, men som plutselig ble stille likevel. Stillheten som prik-ker i ørene. Suser. Rungende stillhet. Kan du høre den?

Lyden av total og blendende stillhet: (Ikke fyll inn her)

AK

TU

ELT

KUNNSKAP STYRKER

Tips: www.od.no. En vinner får et CD-gavekort i tillegg til OD t-skjorte. To andre får OD t-skjorte! Send svar, med navn og adresse til [email protected]

Alle barn i verden har rett til å gå på skole. Det er slått fast av verdens ledere flere ganger. Norge har et sterkt engasjement for utdanning for jenter. Vi vet at utdan-ning av jenter er en av de mest effektive måtene å skape utvikling på. Statistikkens tale er klar: Utdanning gir viktig kunn-skap som gjør at jenter kan få seg jobb og inntekt når de blir voksne. Slik kan utdan-ning føre dem ut av fattigdom. Utdanning av jenter reduserer også faren for at mor og barn dør under fødsel, og jenter med utdanning får færre barn enn de uten utdanning. Det fører til bedre helse blant fattige, noe som igjen har stor betydning for økonomisk og sosial utvikling. Det har vist seg at jenter som har gått på skole selv ser hvor viktig det er at også barna deres får gå på skole. God utdanning gjør jentene bevisste på sine egne rettigheter og sitt eget menneskeverd, og kan gi dem styrke og selvtillit til å kreve sine rettigheter. Min venn Ellen Johnson-Sirleaf, president i Liberia, sier: ”Hvis noe kan åpne våre øyne til en bedre, mer fredelig framtid, så er det utdanning. I Liberia har jeg sett hvordan en god lærer kan vise et barn ikke bare hvordan ord skal staves og tall legges sammen, men også mulighetene de har i livet sitt. Alle våre barn har rett til utdanning.”

Å gi jenter utdanning er å skape en god sirkel, det er med på å skape håp og styrke. Dette er lærdommen til Afrikas første kvinnelige president. Jentene får en ny hverdag, med nye venner, ny selvtillit og ny kunnskap. Barna stifter vennskap, og guttene i nærmiljøet får se at jentene kan være minst like smarte som dem selv. I Bangladesh begynner omtrent like mange jenter og gutter på skolen når de er små, men mange jenter slutter å gå på skolen etter noen få år. Noen må slutte fordi de må hjelpe foreldrene med å jobbe, noen slutter fordi de kommer i puberteten og noen fordi foreldrene ikke har råd til skoleuniform og skolebøker. Altfor mange slutter fordi de skal gifte seg i ung alder. Operasjon Dagsverks utdanningsprogram i Bangladesh gir noen av disse jentene en mulighet til å gå på skolen og kanskje vente noen år med å gifte seg og stifte familie. En slik mulighet kan gi håp om en bedre framtid, ikke bare for jentene, men også for hele Bangladesh. Lykke til!

Ungdom har ofte et engasjement og en utålmodighet som kan være en sterk drivkraft. Slik kan de bidra til å endre

samfunnet i en positiv retning. OD er et godt eksempel på dette.

ERNA SOLBERG, OD-LEDER 1979

Erik SolheimMiljø og utviklingsminister

Operasjon Dagsverk:

• ODs prosjekter går alltid til ungdom og utdanning i Afrika, Asia, Sør- og Sentral-Amerika.

• OD er solidaritet. Det vil si at OD ikke bare handler om pengene som blir jobbet inn, men også om kunnskap, forståelse og handling.

• Det er FRIVILLIG å jobbe på OD-dagen. Mangler du jobb? Gå inn på www.jobbank.no

• Alt i OD bestemmes av elever, og OD følger regler og retningslinjer vedtatt av norske skoleelever. Du som elev har makten i OD.

QUIZ!1. Hva betyr Shonglap oversatt til norsk?2. Nevn et av de tre prosjektlandene som fikk støtte gjennom OD 20073. Hvilke land grenser Bangladesh til?4. Hvor mange prosent av verdens fattige er kvinner?5. Hvor mange ansatte er det i tekstilindustrien i Bangladesh?6. Hva heter det mytiske landet hvor tegneserie- figuren Fantomet er oppvokst?

Foto

: CF

Wes

enbe

rg/k

olon

ihav

en.n

o

Tips: www.od.no. En vinner får et CD-gavekort i tillegg til OD t-skjorte. To andre får OD t-skjorte! Send svar, med navn og adresse til [email protected]

www.jobbank.no

19

3. JOBB

1. LÆRom årets prosjekt

2. FORSTÅhva OD dreier seg om

om du ønsker det!

FOR UNGDOMSSKOLEN

Internasjonal Uke:20.-29.OKTOBER 08

OD-dagen:30.OKTOBER 0808OD TE

MA

HEF

TE

Kunnskap gir superkrefter:

Spillet om din fremtid!

MØT JENTENE SOM SKAL FORANDRE BANGLADESH

Lykke til med årets aksjon!KRONPRINS HAAKON

Menneskenes ønsker er uten grenser. Når menneskene er

trøtte og sovner, glemmer de ønsker, drømmer og vilje.

Når søvnen er borte og menneskene er utvilt, begynner nye

ønsker, drømmer og vilje. Kanskje kommer gamle ønsker,

drømmer og vilje tilbake. Når skal de bli oppfylt?

Hvem kan si når?

Jeg ser fuglene fly under åpen himmel. Jeg ønsker å fly

som fuglene der himmelen ikke har grenser eller forbud.

Når drømmer knuses er det mørkt over alt.

Hvorfor er menneskenes liv slik? Hvorfor er det så stor

forskjell mellom drøm og virkelighet? Jeg vil at mine

drømmer skal bli virkelighet. Skal du gi meg en mulighet

til å oppfylle drømmene?

Indrani HiraDhorgapur ShonglapsenterChitalmari, Bagerhat

www.jobbank.no

temehefte ungdomsskole

Documents