tidsskrift for barnesykepleieretidsskrift for barnesykepleiere nr. 3 • 2007 lokalgrupper oppland:...

TIDSSKRIFT FOR

BARNESYKEPLEIERE

NR. 3 2007 ÅRGANG 11

www.sykepleien.no

B A R N O G D I A B E T E S

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 1

SIDE 2

TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR. 3 • 2007

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 2

SIDE 3


Styret ønsker å utvikle

Tidsskriftet for Barnesykepleiere

videre og søker i den anledning

2 REDAKSJONSMEDARBEIDERE

Oppgavene består i å planlegge

3 temanummer i året

og innhente stoff og illustrasjoner

til tidsskriftet, i samarbeid med styret.

Vi ønsker noen som arbeider

med barn og/eller ungdom,

gjerne fra midt- eller nord-norge.

Høres dette interresant ut,

ta kontakt med Eileen Dalåmomo

på mail [email protected]

eller mobil91770273.

SKRIV GJERNE I BLADET!!NESTE NUMMER SKAL OMHANDLEBARN OG UNGDOMMED KRONISKE LIDELSER

OG KOMMER15 FEBRUAR 2008.

INNLEGG TIL BLADET MÅ VÆRESENDT STYRET INNEN 15 JANUAR. HAR DU INNSPILL ELLER IDEERTIL BLADET TA KONTAKT MED

EILEEN DALÅMOMOPÅ MAIL [email protected]

ELLER MOBIL 91770273

Søknadsfristen på BSF`smedlemsfond er

1. mars 2008.

Søknadene sendes til lederAndre Grundevig

på mailadresse

[email protected]

NYE MEDLEMMER SIDEN SIST:Merete Eik Aagedal, Iren Arntsen, Tom Rune Bratlien, Anita Burud, Carmen Fritzer, Anja Katrin Grønhaug, Mari Grønningen, Heidi Aarseth Hansen, Beate Harvik, Gunn A Høstmark, Anne Grete Jakobsen, Kristin Røttingen Knutsen, Anette Lunde, Kirsti Lunde, Lillian Munkejord, Ellen Synnøve Røed, Ann-Helen Røksund, Marit Toverud.

VELKOMMEN

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 3

SIDE 4


REDAKSJONSSEKRETÆR

Tidsskrift for Barnesykepleiere.Eileen DalåmomoJohan L. Johannesensgate 151636 Gamle FredrikstadE-post: [email protected]

Arbeid:Sykehuset Østfold HFNyfødt intensiv avdelingCicignongate 191606 Fredrikstadtelefon: 69861391/69861392E-post: [email protected]

ANNONSEPRISERHelside: kr. 2000Halvside: kr. 1000Helside i 3 fortløpende nr. kr. 5000Halvside i 3 fortløpende nr. kr. 2500Helside farger kr. 3500Helside farger i 3 fortløpende nr. kr. 7000Halvside farger kr. 2000Halvside farger i 3 fortløpende nr. kr. 5000Abonnemang på bladet á 3 nummer pr år kr. 300

OPPLAG 2007: 650 eksemplarerISBN: 1502-4989

TRYKK:

DMT Komunikasjon

Postboks 275, Strandsagveien 3

2381 Brumunddal

Telefon: 62 35 18 30 Telefaks: 62 34 48 55

e-post: [email protected] • www.dmt.no

Lederen har ordet

Kjære BSF er

”En sommer er over, men minnene om den består” sang enTromsø kvinne på 70-tallet, og etter hva jeg har latt meg fortellevar dette en skikkelig hit.

Om sommeren i år kan betegnes som en hit, kommer vel an påhvor i landet du stiller spørsmålet. Uansett håper jeg at sommerenhar gitt deg gode minner, at du har hatt en velfortjent ferie og atdu har fått ladet batteriene.

Dette kan saktens trenges da årstiden vi nå går inn i ikke erkjent som en rolig periode.

I forrige leder avsluttet jeg med at barn og deres familier trengerkompetente sykepleiere, som er modige og som vet hvem de er. Jeg nevner dette igjen fordi kra-vene og økonomiske forhold neppe vil bli bedre i tiden som kommer. Skal tilbudet til barn ogungdom bli bedre og ikke redusert må vi alle være på vakt. Ingenting kommer av seg selv – dess-verre. Kun gjennom målrettet jobbing, god argumentasjon, mot til å ta de nødvendige debatter,komme med konstruktive løsninger og hele tiden ha trygghet på hvem vi er, kan og representerervil tilbudet til barn og unge kunne styrkes og utvikles.

I lys av det som nå er sagt vil jeg reklamere for en internasjonal NIDCAP kongress som vil bliarrangert i Ålesund 10-12. juni 2008. Her står viktig kompetanse på dagsorden, mot vises i å giseg i kast med et slikt arrangement, og stolthet og identitet preger det hele. Hva annet kan jeg sien LYKKE TIL.

Denne høsten skjer det begivenheter som på en eller annen måte vil påvirke arbeidet til styret. Ibegynnelsen av november skal det være Landsmøte i NSF. Her har Barnesykepleierforbundet sam-men med Landsgruppen av Helsesøstre, Jordmorforbundet og Faggruppen for sykepleiere i allergi,eksem og lungesykdom hos barn en felles sak der vi ønsker at barn og unge skal bli et av satsnings-områdene til NSF i kommende valgperiode. Dette blir en viktig sak å få i gjennom, rett og slettfordi barn og ungdom fortjener ekstra fokus fra moderorganisasjonen. Dette vil gi viktig støtte tilarbeidet med å bedre forholdene til barn og ungdom både nasjonalt og internasjonalt. Dette vilkreve hard jobbing, da det er mange viktige forslag til satsningsområder, men jeg kan love at jegskal gjør mitt ytterste for at vi skal få det igjennom.Ikke mange dagene etter Landsmøtet skal det være samarbeidsmøte i NoSB (Nordisk samarbeidfor sykepleiere som jobber med barn). Her vil videreføring av samarbeidsavtalen, samt utdanning,internasjonalisering og godkjenningsordninger være noe av det som skal diskuteres. Dette er enviktig arena å møtes på for å sammen utvikle faget, samarbeidet og tilbudet til barn og ungdom ide nordiske land.

Det er også svært gledelig å kunne fortelle at Barnesykepleierforbundet har fått tildelt penger fraNSF for å kunne komme i gang med et nytt og viktig prosjekt. Målsetningen til prosjektet er åkvalitetssikre sykepleieprosedyrer til barn og unge på sykehus. Prosjektansvarlige er Randi Bing ogEva Elisabeth Szuts, og jeg håper at de som blir kontaktet av disse gir av sin dyrebare tid slik kom-plementære ferdigheter og samarbeid resulterer i et vellykket prosjekt.Lykke til begge to.

Arbeidet i styret setter seg fra dag til dag. Det tar tid å sette seg inn i vervene og arbeidsoppga-vene og det krever sitt, men det gir også veldig mye. Skal BSF og styret kunne utvikle seg i taktmed tiden trenger styret innspill fra deg/dere. Det er gjennom samhandlingBarnesykepleierforbundet kan utvikles, og derfor vil handling sammen gi de beste resultatene.I skrivende stund er det en mørk, regn- og stormfull aften her i Tromsø, og det er vel ikke lengefør kong vinter legger sitt grep over landsdelen. Skjønt det er jammen ikke sikkert skal en troekspertene. Sikkert er det i alle fall at jeg kom inn på videreutdanning i Barnesykepleie og fritids-problemer vil jeg neppe få med det første. Allerede er mye ny fagkunnskap tilegnet og jeg gledermeg til fortsettelsen. Praksis gir nye utfordringer, og studenttilværelsen gir mulighet for ettertankeog refleksjon på en helt annen måte enn i en hektisk hverdag som sykepleier. Det er godt mensamtidig litt frustrerende å erkjenne at 13 år i tjeneste som sykepleier i en barneavdeling bare harvist meg toppen av isfjellet av de utfordringer og muligheter det ligger i arbeidet somBarnesykepleier. En viktig erkjennelse jeg lenge har hatt er blitt forsterket: Du verden for et fantas-tisk yrke jeg har!!!

Siden dette er siste nummer før et nytt år ser dagens lys, er det vel på sin plass (selv om det erlitt tidlig) og ønske hver og en av dere en

RIKTIG GOD JUL, OG ET SPENNENDE OG GODT NYTT ÅR.

Hilsen Andrè

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 4

SIDE 5


Styret Barnesykepleierforbundet NSF

Kontakt i utdanningsutvalget/styremedlem BSF; NSFFredrikke Vikhammer, se styret.

UtdanningsutvalgetBSF, NSF's utdanningsutvalg er et under-utvalg av BSF, NSF's styre og velges på BSF, NSF's generalforsamling.Utdanningsutvalget består av 3 medlem-mer og et varamedlem. De er ressurspersoner iutdanningssaker og faglige spørsmål.

Liv Mari BrandtKarisvingen 10, 9012 TromsøTlf.Jobb:77628177Mob: 90202349e-mailadr.Priv: [email protected]

VaramedlemIben AkselboCatharine Lysholmsvei 6a,7022 TrondheimTlfJobb: 73559377Priv: [email protected]

Leder:Andrè GrundevigÅttringen 2, 9017 TromsøTlf.Jobb:77626355Mob:41239877e-mailadr.Priv: [email protected] Jobb:[email protected]

Nestleder: Anne-Berthe Fougner BjerknesFossåsvn. 24, 3132 HusøysundTlf.Jobb: 33342270/33342280Priv: 33386207Mob: 4523330511e-mailadr.Priv: [email protected]: [email protected]

Kasserer:Susanne Tobiesen EidsetRenen 12, 5098 BergenTlf:Jobb: 55 97 51 77Priv: 55 28 99 89Mobil: 95 16 21 40e-mailadr.Jobb: [email protected] Priv: [email protected]

Styremedlem/sekretær:Merethe Høllen SjøenGranlunden 6A, 4018 StavangerTlf.Jobb: 51 51 84 91Priv: 51 58 85 50Mob: 99 52 01 08e-mailadr.Jobb: [email protected] Priv: [email protected]

Styremedlem:Fredrikke VikhamerLiastølveien 22, 4027 StavangerTlf.Priv: 51541445Jobb: 51518464

Mob: 99604331e-mailadr.Priv: [email protected]: [email protected]

1. vararepresentant:Eileen DalåmomoJohan L. Johannesgt.15,1636 Gamle FredrikstadTlf:Jobb:69861392Priv: 69322073mob:91770273e-mailadr.Priv: [email protected]

2. vararepresentant:Heidi KillingbergKvenildv. 23, 7072 HeimdalTlf:Jobb: 72574154Priv: 72890179Mob: 92825454e-mailadr.Priv: [email protected]: [email protected]

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 5


LokalgrupperOppland:Kristn BokrudstadElvesæterveien 263, 2664 NærosetTlf. privat 62 36 52 56 Tlf. jobb 61 27 26 56Mail adr.: [email protected]

Hedmark:Pet Helstad Minsaas,Bekk-kroken, 2409 Elverum.Tlf. privat: 62 41 56 15Tlf. j obb: 62 43 82 20/21Mail adr.: [email protected] / [email protected]

Vestfold:Stine MarkmanrudVeståsv. 15, 3142 VestskogenTlf. privat: 33 35 28 82 / 952 56 560Tlf. jobb: 33 34 23 05

Buskerud:Hilde MikalsenHaukevn. 27, 3475 SætreTlf. privat: 32 79 61 40Tlf. jobb: 32 80 31 29Mail adr.: [email protected] / [email protected]

Telemark:Kari Baugerød LieGautesvei 13, 3731 SkienTlf privat: 35 54 65 77Tlf jobb : 35 00 47 53Barneavd. Sykehuset Telemark HF, 3710 SkienMail adr.: [email protected]

Vest-Agder:Karen SchankeAndøysløyfen 104, 4623 KristiansandTlf. priv: 38 08 72 32Sørlandet Sykehus, BarnepostenTlf. jobb: 38 07 40 25Mail adr.: [email protected]

Aust-Agder:Helga HolseterSkauveien 20, 4839 ArendalTlf. privat: 37 09 57 76Mobil: 91 85 58 41Mail adr: [email protected]

Hordaland:Synnøve Moe EngevikSkjoldlia 44, 5236 RådalTlf. privat :55 13 9369Tlf. jobb 55 97 52 17 /02Nyfødt HaukelandMail adr.: [email protected] /[email protected]

Rogaland/Stavanger:Fredrikke VikhamarLiastølveien 22, 4027 StavangerTlf. privat: 996 04 331Tlf. jobb: 51 51 84 64Mail adr.: [email protected] /[email protected]

Rogaland/Haugesund:Nora Beth NielsenEdvind Nielsens gt 5, 5532 HaugesundTlf. privat: 52 72 71 43Tlf. jobb: 52 73 23 68Mail adr.: [email protected]

Sogn og Fjordane:Anne Marit RønningAbrahamhjellen 16, 6800 Førde

Møre og Romsdal:Eva ThorÅsebøen 804, 6017 ÅlesundMail adr.: [email protected]

Sør-Trøndelag:Marit LudvigsenOlaf Bullsvei 34, 7024 TrondheimTlf. privat: 72 55 63 70Tlf. jobb: 924 65 979Mail adr.: [email protected]

Nord-Trøndelag:Karin SøraunetJulsborg 6 b, 7600 LevangerTlf. privat: 74 08 99 41 / 996 92 348Tlf. jobb: 74 09 81 59Mail adr.: [email protected]/ /[email protected]

Nordland:Vigdis AasenPrinseensgate 132, 8005 BodøTlf. privat: 75 52 41 59Tlf. jobb: 75 53 44 80Mail adr.: [email protected]

Troms:Andrè GrundevigÅtteringen 2, 9017 TromsøTlf. privat: 77 63 51 35Tlf. jobb: 77 62 63 56Mail adr: [email protected]

Finnmark:Vivi BechJoseph Lommijærvis v. 8, 9600 HammerfestTlf. privat: 78 41 34 84Tlf. jobb: 78 42 16 11Mail adr.: [email protected] / [email protected]

NidcapfilmBarn som blir født for tidlig bombarderesmed sanseinntrykk som det ikke er modentnok til å håndtere. Fra å ligge trygt i morsliv er barnet plutselig i en intensivavdeling.Kontrasten er enorm.

Barnesykepleierforbundet ønsket å lage enNidcap-film, og Sykepleier Randi SynnøveDahl tok på seg oppgaven sammen medbarnesykepleier Bodil Hulløen.

Filmen er på 25 minutter, og inneholderbåde intervjuer med teori og bakgrunnsstoff,og eksempler på stell etter Nidcap-metoden.

Bruk filmen i opplæring av studenter, nyan-satte, foreldre eller andre som ønsker opp-frisking av kunnskaper. Bruk den til disku-sjoner, i internundervisning mm.

Filmen koster kr 450,- fritt levert.

Bestill den fra Anne-Berthe Fougner [email protected]

SIDE 6

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 6

SIDE 7


MIN JOBB SOM DIABETESSYKEPLEIER

Jeg jobber som diabetessykepleier på Barne-poliklinikken ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Der har jeg 70 % stilling somer rettet mot diabetespasienter og i tillegg 30% annet poliklinikkarbeid. Det er en spen-nende og givende arbeidsplass med godemuligheter for egen utvikling. I denne artikke-len vil jeg fortelle om litt av det som rører seghos oss og noen tanker rundt det å jobbe medbarn som har diabetes.

Barn med nyoppdaget diabetes blir lagt innpå Barn sengepost for ca 14 dagers opplæring.Til dels lange avstander i nord gjør at kortereliggetid og hyppig oppfølging i poliklinikkenikke like lett lar seg gjennomføre. På sengepos-ten får pasienten kontaktsykepleiere som sam-men med lege har hovedansvaret for opplæ-ringen av barn og familie. Klinisk ernæringsfy-siolog (KEF), sosionom og jeg har også vår delav undervisningen. Avdelingen har ei sjekklisteå gå etter slik at man kan se hvem som har gittinformasjon til hvem.

Tidlig i forløpet tar jeg kontakt med ”diabe-tesfamilien”. Presenterer meg og får høre pasi-ent og foreldres opplevelse av diabetesdebuten.Etter hvert presenterer jeg hvordan videre opp-følging på Barnepoliklinikken fungerer. Jeg harblant annet undervisning om insulinpenner,evt. insulinpumpe, oppbevaring og administre-ring av insulin. I tillegg demonstrerer jeg blod-sukkerapparat og snakker om injeksjonssteder.

I avdelingen finnes ei Endokrinologigruppesom har ansvar for diabetes. Gruppa har laga eivelkomstmappe til de med nyoppdaget diabe-tes. I mappa ligger noen informasjonsbrosjyrer,diabetesdagbok og et informasjonsark omhvordan opplegget under innleggelsen er tenkt.Papir og penn til å skrive ned spørsmål er ogsålagt i. Denne mappen har vært med på å sikreat pasientene har fått den skriftlige informasjo-nen de trenger i en oppstartsfase.

Ca 14 dager etter utskrivelsen blirpasientene innkalt til poliklinikken forførste kontroll. Videre oppfølging er hver4. måned, eventuelt oftere hvis behov. Påbarnepoliklinikken har vi i dag 60 diabe-tes pasienter som følges opp. Fra de heltminste på ca 1 år til ungdommer opp til17 år. Pasientene er delt inn i 5 aldersbe-stemte grupper som blir kalt inn til kon-troll samme dag. Den dagen får de enindividuell kontroll hos diabeteslege ogmeg. Noen har i tillegg time hos KEF.Midt på dagen har vi grupper der barnog voksne deles. I gruppene tar vi oppforskjellige tema til diskusjon, har ekster-ne forelesere eller gjør diverse aktiviteter.

I samarbeid med Lærings- og Mestrings-senteret arrangerer jeg reopplæringskurs forbarn i alderen 11-15 år. Kurset er for de somfikk diabetes da de var så små at mamma ogpappa fikk hovedansvaret for behandling ogoppfølging. I denne alderen stilles større kravom å ta eget ansvar. Ofte ser vi at de ikke harall den kunnskapen vi tilegner dem for å klaredet. Dessuten er puberteten en vanskelig alder iseg selv. Hormonene løper løpsk og løsrivelsenfra foreldrene kan by på mange utfordringer.Kurset går over 2 dager og inneholder bådeteori, diskusjonsgrupper, aktiviteter og fellesmiddag. Lege, KEF, psykolog og jeg har allevårt undervisningsansvar disse dagene.

Noen ganger for året arrangerer jeg insulin-pumpeskole sammen med lege. Vi samler opppasientene og har felles opplæring for 2-3 dia-betespasienter med foresatte hver gang. Kursetforegår på dagtid og går over 3 dager. Brukereog foresatte får opplæring i praktisk bruk avinsulinpumpa for å bli kjent med ”knotteriet”.De får undervisning i å endre doseringer bådeved sykdom og når insulinbehovet endrer seg.Ca 2 måneder etter pumpestart har vi et opp-friskningskurs. Brukerne har etter litt tids brukofte en del spørsmål og er åpen for å lære segmer om pumpa sine finesser. I oppstarten harde fleste nok med å lære det mest grunnleg-gende.

Telefon- og mailkontakt med foreldre erogså en stor del av jobben min. Problemstil-linger av ulik art må taes stilling til.

En annen del av min jobb som diabetes-sykepleier er å ha undervisning for barnehage-personell og lærere. De kommer da inn tilPoliklinikken for opplæring. Pga manglendekunnskap kjenner mange seg utrygge ifht å haansvar for barn med ekstra behov. Etter bådeteoretisk og praktisk undervisning føler de seg

tryggere på å ta ansvaret for diabetesbarnet.Denne høsten har jeg startet opp med

videreutdanning i diabetes på Høgskolen iBodø. Utdanningen går over 1 år med 6 sam-linger av 3 dager. Vi jobber sammen i tverrfag-lige grupper som består av bl.a sykepleiere, ver-nepleiere og farmasøyter. Det er folk med ulikerfaring fra sykehus, legekontor og institusjo-ner. Underveis skal det leveres inn ulike oppga-ver og case til diskusjon i grupper og plenum.Så langt synes jeg det har vært veldig lærerikt ådele kunnskap og erfaringer med andre.

Som diabetessykepleier ser jeg at det er vel-dig viktig å hele tida holde seg oppdatert dadet stadig kommer nye ting på markedet sommedisiner, pumper og annet utstyr. Det skjerogså mye innen forskning som er spennende oginteressant å følge med på.

Å arbeide med barn er noe av det mest fan-tastiske som finnes synes jeg. I jobben min tref-fer jeg barn i alle aldere, fra babyer til tenåring-er. Man lærer å bruke mange sider av seg selvfor å tilrettelegge undervisning og veiledning.En må tørre å være litt barnslig, ta ting på spar-ket og bli utsatt for kommentarer og spørsmål.

Når man jobber med barn er det bestandignoen voksne til stede som også trenger støtteog veiledning. Jeg tar ofte separate samtalermed barn og voksne. Da slipper de å ta hensyntil hverandre. Erfaringene mine er at tårene ogde vanskelige spørsmålene ofte da kommer let-tere fram.

Det å få diabetes betyr endring i livet. Heletida må det taes hensyn til blodsukkerverdier,vurdere disse og dosere insulin. ”Det er såurettferdig” sa en av mine pasienter. Helt sant.Hvorfor være den som hele tida må ta spesiellehensyn når man helst vil være som alle andre.Likevel er det viktig for meg å formidle at detfinnes valg. Velger man å ta ”utfordringen”,

gjøre diabetesen til sin venn i stedet forå kjempe imot, vil man få en kropp somfungerer og være opplagt til å gjøre detman har lyst til.

Jeg ønsker i min jobb å kunne væretil hjelp og støtte, finne løsninger somgjør hverdagen lettere å handtere. Det åvære diabetessykepleier synes jeg er enspennende, utfordrende, lærerik og flottjobb.

Astrid FigenschouBarnesykepleier, BarnepoliklinikkenUniversitetssykehuset i Nord Norge HF

Camilla er på kontroll og måler HbA1c.

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 7

SIDE 8


16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 8

SIDE 9


Å ARBEIDE MED DIABETESHOS BARN OG UNGE

GJENNOM 20 ÅR.Av Tove Berg,diabetessykepleier og avdelingssykepleier vedBarnepoliklinikken, Sykehuset InnlandetElverum.

Den gang da….Jeg ble ferdig utdannet sjukepleier vedHedmark Sykepleierhøgskole i Elverum våren1988. Barneavdelingen ved Sentralsykehuset iHedmark var da bare to år gammel og det varstort behov for sjukepleiere på avdelingen. Slikble det til at vi var ti nyutdannede sjukepleieresom fikk fast jobb der.

Som nyutdannet sjukepleier var det mange nyeoppgaver og utfordringer. Noen av oss haddeegenerfaring med barn, men ikke med sykebarn og deres foreldre. Å ha nattevakt var noki starten den skumleste opplevelsen som nyut-dannet.Diabetes var noe jeg ikke mestret, og var eng-stelig for den første tiden. Jeg hadde ingen tid-ligere erfaringer med denne sykdommen.

Ettersom det var flere av oss som følte densamme usikkerheten, ble vi enige om å danneei faggruppe som skulle fordype seg i diabetes,og det ble skrevet en standard pleieplan for dia-betesoppfølgingen. Standardpleieplanen blesvært detaljert og et godt arbeidsredskap.

Barnet og foreldrene fikk detaljert opplæring.Innleggelsen varte i ca.14 dager. Det gikk fleredager før familien fikk lov til å lære seg å måleblodsukker og sette insulininjeksjoner! I begyn-nelsen måtte familien øve seg på å stikke iappelsiner. De lærte å blande hurtigvirkende –og langsomtvirkende insulin fra hetteglass. Undervisningen besto av avgrensede temaer:

en dag var det injeksjonsteknikk, en annen dagbesto av blodsukkermålinger og jeg må inn-rømme at det var svært begrensede samtaler omhelheten i diabetesbehandlingen!Når det gjaldt kosthold handlet det mye om

ja-mat og nei-mat. Insulindosene ble ofte fast-satt i forhold til barnets vekt, ikke ut i fra mat-inntak. Det var ganske vanlig å sette begrens-ninger på mengde mat. På lørdagskveldene ibarneavdelingen ble det servert pølse og lompeog eventyrbrus. Barna med diabetes fikk ikkesmake dette. Foreldrene fikk denne menyen

etter at barnet hadde sovnet! Godterier var ikkesamtaleemne i det hele tatt.

Hva har blitt bedre i diabetes-behandlingen? Det er mye som har endret seg i opplæringenav familiene. Allerede fra første dag i avdeling-en lærer familien å måle blodsukker, og blir vistog lært insulininjeksjoner. De får forklart hvadiabetes er, hva insulinet gjør i kroppen, hvor-dan samspillet mellom mat, insulin og aktivitetpåvirker hverandre. Det er dette de dagligesamtalene under innleggelsen handler om.Blodsukkermålingsutstyret er blitt enklere, ras-kere og krever mindre blod enn tidligere. I dager det mulig å bruke kontinuerlig blodsukker-målingsutstyr. Det er da festet en sensor tilunderhudsvevet som sender signaler til en mot-taker, slik at en til enhver tid ser hva blodsuk-keret er. Insulinpenner med korte spisser harerstattet engangssprøytene. Alle som ønsker detkan få insulinpumpe, noe som svært mange idag benytter. Nye insulintyper har også blitttilgjengelige.

De siste 12 årene har jeg arbeidet ved barnepo-liklinikken, S.I. Elverum. Barn og unge opp til18 års alder i Hedmark som har diabetes kom-mer regelmessig til poliklinikken. Antallet harøkt fra 40 til 100 personer.

Er det enklere å leve med diabetes i dag?I løpet av 20 år har jeg møtt og blitt kjent medmange familier som lever med diabetes. Jeg harofte lurt på om de tekniske nyvinningene og denye behandlingsmetodene har ført til bedrelivskvalitet for de unge som har diabetes. Jegtror at enkle hjelpemidler, nye insulintyper ogadministrasjonsmåter kan hjelpe til en vissgrad. Men det aller viktigste tror jeg er å klare åleve med diabetes slik at det blir en del av deg.Uten for mange og gjentatte bekymringer, utenat sjukdommen i for stor grad skal hindre deg ihverdagen. Å lære seg å leve et sunt og normaltliv på lik linje med alle andre, er noe av detviktigste vi prøver å formidle.Det viktigste vi formidler er at selv om en harfått diabetes, så er en den samme som før og aten ikke er syk.

Oppfølging av barn og unge meddiabetes.Samtalene på poliklinikken handler som oftestom hvordan en har det, hva en er opptatt medi hverdagen og hvordan insulindoseringen er iforhold til dette. Det er alltid behov for samta-ler rundt mat, insulindosering og daglige akti-viteter. Enkelte ganger kan det dessuten værebehov for samtale med annet fagpersonell, sliksom psykolog og ernæringsfysiolog.De som ønsker får tilbud om å komme tilgruppekonsultasjoner. Det er mange, særligblant ungdommene, som har med seg en venni stedet for foreldre. Det er mer telefonkontaktmed familiene enn tidligere. Opplæring ogkontakt med besteforeldre, barnehager, skolerog SFO er også en del av diabetesomsorgen.

Jeg har arbeidet med denne pasientgruppen imange år, og møtt de samme familiene regel-messig. Hvert barn med diabetes har sitt indi-viduelle behov for opplæring og tilrettelegging.Jeg har fulgt barn fra 1-års alder til de er ungevoksne, og det har ført til at jeg har lært myeom hva det er å leve med diabetes.

Lars var 2 1/2 år da han fikk diabetes.Lars Haugstad er snart 4 år og fikk diabetes foret år siden. Mamma Elise forteller at hanhadde vært trøtt og slapp noen uker etter envirusinfeksjon, han sov på dagen og var ikkeden aktive gutten som han pleide. Etter hvertbegynte han å tisse på seg om natten igjen

Mamma hjelper til.

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 9

SIDE 10


etter å ha vært tørr lenge. Det var lett å skyldepå at han nylig hadde vært syk, dessuten haddehan begynt i barnehage med mange nye akti-viteter og nytt sosialt miljø. Elise innrømmer athun fikk forsterket mistanken da hun begynteå holde regnskap med drikkemengden, og tokda kontakt med barnelege på sykehuset hvorhun selv jobber som sykepleier. Lars ble innlagtsamme formiddag sammen med Elise. Pappable hjemme med storesøster Sofie på 6 år,senere byttet de på under innleggelsen.

Det tok litt tid å finne riktig insulindosering,men med tett oppfølging fra barne-poliklinik-ken og hyppig telefonkontakt har dette gåttfint. Lars er tilbake i full aktivitet, og familiener glad for all støtten de har fått fra poliklinik-ken, barnehagen, venner og familie slik at demestrer hverdagen sin.Elise understreker at det er en stor forandring ihverdagen å få et barn med diabetes, det ermye nytt å sette seg inn i og alt må planleggesmer nøye enn tidligere. Det er viktig å ha godtid og ikke stresse, da det kan påvirke Lars’blodsukker. Turer og besøk må forberedes eks-tra, og det kan være en utfordring å forklare entreåring om situasjonen. Lars synes det er greitå ta insulin, for som han sier ”da er jeg i form”.Han forbereder injeksjoner, knipser ut luft ogteller ”klikk” selv. Han kjenner at blodsukkeretsynker, og beskriver at han er ”lav” slik: Blirsvimmel i hodet, får vondt i beina og føler segsliten. Blodsukkeret er da som regel under 4.

Elise forteller at familien har lagt om kosthol-det til en viss grad, selv om de alltid har spistsunt. Alle innser at Lars’ form og velvære erviktig for hele familien, som i løpet av somme-ren har blitt enda større med lillebror Sindre.

Elise oppsummerer det å få et barn med diabe-tes på denne måten:Som foreldre har man aldri fri, må alltid væretilgjengelig, det er vanskelig å slippe barnet sittut av syne.

Det er viktig å involvere noen nære venner ognær familie helt fra starten. På den måten blirde trygge på behandling, svingninger i blod-sukker og vurdering av dose sammen med for-eldrene. Det blir en god ressurs å ha når situa-sjonen har stabilisert seg. Fokuser på at barnet er friskt,- bare han fårinsulin! Ikke gjøre for stort nummer av situa-sjonen, normalisere. Lars er samme gutten som han var før han fikkdiabetes!

Tove og Lars.

3 streker nå!

Lars forbereder insulindosen.

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 10

SIDE 11


16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 11

SIDE 12


Stipendet kan tildeles den/de som er i aktiv tjeneste somBarnesykepleier, spesialsykepleier eller sykepleier for å stimulere til aktivitet og utvikling innenfor gastro- og ernæringssykepleie.

Stipendet kan anvendes til studiereise innenlands/utenlands, tilseminar, kurs, hospitering, kongresser samt til prosjektarbeid.

Ved hospitering utenlands, legges hospiteringsoppholdet opp i samarbeid med KvinTo AS.

Det skal foreligge en faglig og økonomisk tilbakerapportering tilKvinTo AS hvordan stipendet er brukt. Reiseregninger med originalbilag sendes KvinTo i etterkant til følgende adresse:

KvinTo ASMedisinske ProdukterBrobekkveien 107, 0582 Oslo

Beslutningen om tildeling av stipend treffes etter skriftlig søknadav styret i Barnesykepleierforbundet, NSF.Søker(e) får tilbakemelding om de er tildelt midler eller ikke.

Kriterier for tildeling:• Medlemskap i Barnesykepleierforbundet de siste 12 måneder.• Medlemskontingenten for inneværende år skal være betalt. • Program for kurs/seminar og lignende vedlegges søknaden• En kort rapport skal kunne publiseres i Tidsskriftet for barnesy-

kepleiere i forhold til det midlene ble nyttet til.• Stoffet må være tilgjengelig på BSF, NSF`s internettside.• Ved hospitering utenlands, legges hospiteringsoppholdet opp i

samarbeid med KvinTo AS.• Det skal foreligge en faglig og økonomisk tilbakerapportering til

KvinTo AS hvordan stipendet er brukt.• Den/de som tildeles midler kan bli forespurt om å holde fore-

drag ved et av BSF`s kurs der de presenterer stoff fra kurset/-studiereisen

Søknad med relevante opplysninger sendes: Barnesykepleierforbundet, NSF ved leder:Andrè Grundevig Åttringen 29017 TromsøEller på e-post: [email protected]

Søknadsfrist: 1. mars 2008

REISE OG STUDIESTIPEND FOR 2008 - KR 15.000,-

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 12

SIDE 13


Livet Med Diabetes!

Jeg heter Silje Lauritsen og jeg er 12år. Jegliker å spille saksofon og danse på fritiden,og spille litt fotball på skolen. ☺– Ja, jeg fikk diabetes som 7 åring. Så jegskal snart begynne på det 5 året med dia-betes, det har ikke akkurat vært de besteårene i mitt liv. Men det skal nok gågreit..! Det er veldig ofte folk som ser rartpå meg eller liksom spør hva er det?

– Hvorfor gjør du det og det!! Det kanvære veldig plagsomt at de fleste på skolendriver og spør hva er det og sånt.. Jeghadde sprøyter i tre år og nå har jegpumpe. Det er ganske greit med pumpe,men jeg syns faktisk diabetes er noe drit!Da jeg kom fra sykehuset, kom diabetessykepleieren min inn i klassen for å snakkelitt og fortelle hva diabetes er og hva detdreier seg om og sånt… Og det syns jeghar vært veldig greit å ha henne i klassen,for da slipper alle i klassen å spørre så myehvert fall! Folk kommer nesten alltid til åspørre litt, men det må vi bare takle!– Jeg har hatt noen følinger, altså veldiglav. På den tiden jeg har hatt pumpe harjeg ikke hatt følinger, da jeg hadde sprøy-ter hadde jeg følinger 4-5 ganger… Detviser jo litt at det er best å ha pumpe, mendet kan være forskjellig… I starten var detkjempe vondt å bytte nål på pumpa, men

nå har jeg blitt litt vant til det..! Jeg haregentlig valgt å få spørsmål, pga. jeg harvalgt å ikke gjemme pumpa mi, men deter greit å ha pumpa synelig sånn når jegskal ta insulin! – Livet med diabetes er ikke det gøyesteakkurat eller jeg kan jo ikke bare tenkesånn, jeg må tenke at det er verre ting iverden enn det, noen ganger føler jeg at åherregud! Hvorfor fikk jeg det, hvorforkunne ikke noen andre enn meg få det!Stakkars oss med diabetes noen gangertenker jeg det er verre å ha kreft, da er detnoen som faktisk dør, men pasienter meddiabetes kan man behandle, og det er jegglad for!! Men jeg håper veldig at de finnerut hva diabetes kommer av sånn at mankanskje kan bli vaksinert mot det ellernoe! Det er jo ikke sikkert at diabetes kanvaksineres mot!!

Hunden Blå er et lek og lær-program tilinnlæring av trygg omgang med hund,beregnet på barn fra tre til seks år og forel-drene deres. Hunden Blå består av en CD-Rom og enforeldrehåndbok. På CD-en blir barnetstilt overfor typiske hverdagshendelser, ogmå velge hvordan det ville oppført seg mothunden i den gitte situasjonen. Hunden Blå er utviklet av veterinærer,atferdskonsulenter, barneleger, kunstnereog lærere i Belgia, Nederland ogStorbritannia. Hunden Blå eies og styres avden ideelle stiftelsen The Blue Dog Trust iEngland. Mer informasjon om arbeidet tilThe Blue Dog Trust finnes på nettsidenhttp://www.thebluedog.org/blue_norsk/thebluedog.html.Hunden Blå er tilrettelagt for norske for-hold av Smådyrpraktiserende veterinærersforening (SVF), Norsk Atferdsgruppe forselskapsdyr (NAS) og Norsk Kennel Klub(NKK). Se www.vetnett.no/hundebla former informasjon.

Barn blir oftere bitt enn voksneDet er vitenskapelig bevist at det å hahund har mange fordeler. Men hunden eret dyr, og den kan bite hvis den føler atsituasjonen krever det.Barn har større risiko for å bli bitt av hundenn voksne, og når det skjer, skjer det somregel hjemme og med en hund som barnetkjenner fra før. I mer enn åtte av ti tilfellerder barn blir bitt er det barnet selv som hartatt kontakt med hunden. Målet med Hunden Blå er å redusere risi-koen for at barn blir bitt når de er sammenmed hunder.

Lærer barn av Hunden Blå?Ja, barn synes historiene om Blå er mor-somme, samtidig som de lærer hvordan debør oppføre seg mot hunden for å unngåat det oppstår farlige situasjoner.Foreldrehåndboken hjelper de voksne til åforklare barna budskapet i historiene omHunden Blå.Studier ved Institutt for psykologi ved

Universitetet Lincoln i Storbritannia harvist at Hunden Blå er et nyttig lærings-verktøy. Se www.thebluedog.org for merinformasjon.

Hvor får jeg kjøpt Hunden Blå?Hunden Bla kjoepes hos veterinærer,atferdskonsulenter og gjennom Norsk Kennel Klubb. Eller se www.vetnett.no/hundenblafor liste over forhandlere.

Hunden Blå består av en CD-Rom og en foreldrehåndbok. Hunden Blå koster 99 kroner.

Hva er Hunden Blå?

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 13

SIDE 14


Kostveiledningens plass ibehandling av type 1-diabetes

Kostveiledningens plass ibehandling av type 1-diabeteshar endret seg gjennom tidenebåde med hensyn til form oginnhold. Jeg vil her presenterenoen av de viktigste endringenesom har funnet sted de siste 50 årene. Videre vil jeg diskuterekostveiledningens plass i behandling av type 1-diabetes i dag.

Fra ”restriksjoner og forbud” til”spis hva du vil”

På 1950-tallet hadde Norges Diabetes-forbund som den gang het NorgesLandsforbund for Sukkersyke, en sentralrolle når det gjaldt kostanbefalinger tilpersoner med type 1 diabetes.Landsforeningen jobbet for import, pro-duksjon og omsetning av diverse varerspesielt beregnet for personer med dia-betes. Slike varer måtte godkjennes og i1959 ga helsedirektøren NorgesLandsforbund for Sukkersyke myndig-het til å stå for disse godkjenningene(1). Alle godkjente varer ble merket. På1960-tallet bestemte landsforeningen atingen varer som inneholdt mer enn 10% karbohydrater kunne godkjennes tilbruk av personer med diabetes (2). Detvar stor enighet i fagmiljøet om at strengdiett var en nødvendighet. Dietten varkarbohydrat- og kalorifattig.Sultfornemmelsen var plagsom formange med diabetes. Kostveiledningensform bar preg av forbud og restriksjoner.Tatt i betraktning de hjelpemidler manhadde, var kanskje en streng diett enesteveien til en tilfredsstillende blodsukker-regulering.

Utover på 1970-tallet begynte det å skjeendringer i synet på diabeteskostens inn-hold. I sentrale kretser så man ikke leng-

er noen klar grunn til at personer meddiabetes ikke skulle kunne spise bort-imot like mye karbohydrater som friskemennesker. Karbohydratene burde imid-lertid være av den stivelsesrike sorten.Fortsatt satte man opp kostlister medbegrenset mengde karbohydrat og brø-det ble fortsatt veiet for å sikre likmengde karbohydrat fra dag til dag. Forå oppnå en smule fleksibilitet i forholdtil matvarevalg opererte man med bytte-lister. Ett lite eple kunne for eksempelbyttes i 12 druer. For å bli mett var dettillatt og anbefalt å spise rikelig medpålegg i form av smør, hvitost, kjøtt ogfisk (1,3).

Hvis man i tillegg til insulinets oppda-gelse skal snakke om revolusjoner innenbehandling av type 1 diabetes, må detvære det som skjedde på slutten av1970-tallet og begynnelsen av 1980-tal-let. Man fikk da etablert HbA1-måling(senere HbA1c) ved flere norske sykehusog man fikk utstyr til blodsukkermålingfor hjemmebruk. Insulinpennene komogså på markedet i denne perioden. Altdette ga helt nye muligheter og bidro tilutvikling av en ny måte å tenke på nårdet gjaldt behandling av type 1 diabetes.I kjølvannet av disse nyvinningene tokman i bruk multiinjeksjonsbehandlingmed insulin til alle måltider og tankenom at insulindosene kunne varieresavhengig av blodsukkeret vokste frem.Noen begynte også å snakke om atinsulindosene kunne varieres og tilpassesdet den enkelte selv ønsket å spise. Detgikk imidlertid en god del år før mangikk helt bort fra kostrestriksjoner ogdiettlister (1,3).

Utover på 80-tallet skjedde det en beve-gelse bort fra fokuset på forbud ogrestriksjoner og man begynte å snakkeom helsepersonells pedagogiske funk-sjon. ”Helsepersonell må lære den enkel-te med diabetes å håndtere valg i hver-

dagen på en best mulig måte”, hevdetmange med rette. Når det gjaldt karbo-hydratenes plass i kosten ble det foku-sert på skillet mellom hurtigvirkende oglangsomtvirkende karbohydrater. Sukkervar ikke lenger forbudt.

De mulighetene til egenbehandling sominsulinpennene og egenmåling av blod-sukker ga, bidro til økt fokus på frihetog selvstendighet utover på 1990-tallet.Diabetes som en insulinmangelsykdomble vektlagt. Å behandle diabetes hand-ler om å gi kroppen den mengde insulinden har behov for i ulike situasjoner. Ilys av denne måten å tenke ble kostvei-ledningens betydning ved type 1 diabe-tes redusert. Noen gikk på 1990-tallet sålangt som til å hevde at kostveiledningpå mange måter var unødvendig vedtype 1 diabetes. Det ble også hevdet atdet fokuset man i alle år hadde hatt påmat, var en av de viktigste årsakene tilforekomsten av de særegne spiseforstyr-relser man ser ved diabetes. Fortsatt vilnok mange hevde dette og kanskje erdet rett.

Etter mange år med forbud og restrik-sjoner var det på 1990-tallet en lettelsefor mange i helsetjenesten å kunne si tilunge mennesker som ble rammet avtype 1 diabetes at ”du kan fortsette åspise normalt” eller ”du kan spise somalle andre”. At helsepersonell også for-midlet at det må settes insulin i forholdtil den maten man spiser, var det ikkealle som oppfattet. Det var heller ikke såmange som tok innover seg at ”alleandre” ikke spiser ”normalt”, eller ret-tere sagt ”som anbefalt av ernærings-myndighetene”.

Tross gode hjelpemidler og få restriksjo-ner er det fortsatt mange med diabetessom ikke oppnår tilfredsstillendebehandlingsresultater. Det er i tilleggdokumentert klare sammenhenger

“Av Anne Haugstvedt, artikkelen har tidligere stått i Diabetesforum nr 4/2006”

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 14

SIDE 15


mellom metabolsk kontroll og risiko forkardiovaskulær sykdom og andre kom-plikasjoner (4, 5). Dette er de viktigsteårsaker til at man igjen har satt fokus påkostveiledningens betydning ved type 1diabetes.

Anbefalinger som til resten avbefolkningen?

I dag vil de fleste være enige i at kostvei-ledning er viktig ved type 1 diabetes.Det er vanskelig å oppnå tilfredsstillendebehandlingsresultater uten å kjenne inn-holdet i det man spiser. Vi skal ikke til-bake til diabetesdietter og restriksjoner,men god kunnskap om ulike matvarersinnhold er viktig for å lykkes med insul-inbehandling. I tillegg tilsier risikoen forhjerte-karsykdom at det er ekstra viktigfor personer med diabetes å kjenne til ogfølge ernæringsmyndighetenes generellekostanbefalinger.

Både de generelle kostanbefalinger fraStatens råd for ernæring og fysisk akti-vitet, og de europeiske anbefalinger omkost til personer med diabetes, har sommål å forebygge blant annet overvekt,høyt blodtrykk, ugunstige nivåer avblodfettstoffer, insulinresistens, meta-bolsk syndrom og hjerte-kar sykdom.Det er godt dokumentert at personermed type 1 diabetes har en økt risiko forkardiovaskulær sykdom og at den athe-rosklerotiske prosessen starter tidligereenn hos personer uten diabetes. Det erderfor god grunn til å starte forebyg-gende arbeid allerede i barne- og ung-domsalderen (4, 5, 6). Informasjon ombetydningen av et sundt kosthold børderfor ha en sentral plass i behandlingenav type 1 diabetes allerede fra starten av.For noen som rammes av type 1 diabetesog som allerede har et sundt kosthold,vil dette bety at de kan fortsette å spisesom før. For andre vil det medføre anbe-falinger om å endre kostholdet i størreeller mindre grad.

Flere studier viser at folks tilpasning tilkostanbefalinger er dårlig dersom ikkemotivasjon er tilstede (7). Utover det åformidle kunnskap vil det derfor væreviktig for helsepersonell å motivere per-soner med type 1 diabetes til å ta ansvarfor sin sykdom, kost og helse.Motivasjonsarbeid må i stor grad tilpas-ses individuelt, noe som krever at helse-

arbeidere har god kjennskap til personeneller familien de står overfor. Av dennegrunn vil jeg hevde at kontinuitet i opp-følgingen av personer med diabetes erhelt essensielt. Utover veiledning om kost som anbefalestil hele befolkningen, er det noen for-hold ved type 1 diabetes som vil krevespesiell veiledning og spesielle anbefa-linger. Personer med alvorlige komplika-sjoner som nefropati, eller personer medandre tilleggslidelser som for eksempelcøliaki eller spiseforstyrrelser, vil krevespesiell kostveiledning. I tillegg er detviktig med informasjon og veiledningom mat som egner seg til behandling avlavt blodsukker. Egen veiledning vedrø-rende alkohol er også viktig for personermed type 1 diabetes.

Anbefalinger om kosttilskudd som foreksempel omega 3-fettsyrer eller antiok-sidanter til personer med type 1 diabetes,diskuteres i liten grad. Kanskje skyldesdette at ernæringseksperter hevder at til-skudd utover tran ikke skal være nødven-dig dersom man følger de kostanbefa-lingene som blir gitt. Når vi likevel vet atdet for mange er vanskelig å følge gitteanbefalinger, så kan det kanskje være entanke å diskutere om man mer systema-tisk bør anbefale omega-3 kapsler ellervitaminer til enkelte grupper. For mangevil det å starte dagen med en tablett elleren skje av et eller annet tilskudd opple-ves som mindre inngripende og lettere ågjennomføre enn det å skulle endre kos-ten vesentlig. Igjen handler det om indi-viduelle tilpasninger og kjennskap tilpersonene man står overfor.

Karbohydratenes rolle i behandling av type 1 diabetes

Å identifisere kroppens behov for insuliner ingen enkel oppgave. Mange av deforhold som påvirker insulinbehovet kanikke kontrolleres av den enkelte. Kostenspåvirkning kan man til en viss grad kon-trollere gjennom valg av mat og kunn-skap om matvarers karbohydratinnhold.Karbohydratene bør gis ekstra oppmerk-somhet i kostveiledning til personer medtype 1 diabetes. Det er karbohydratene ikosten som i størst grad har innvirkningpå den enkeltes insulinbehov. Kunnskapom hvilke matvarer som inneholder kar-bohydrater og om karbohydratene brytesned og absorberes fort eller langsomt, er

viktig dersom man skal lykkes optimaltmed insulinbehandling. I en del miljøerbåde nasjonalt og internasjonalt har mantestet ut eller tatt i bruk spesielle meto-der som man hevder kan være en hjelptil dosering av insulin. Her vil jeg spesi-elt nevne bruken av glykemisk indeks ogkarbohydrattelling.Glykemisk indeks (GI) er en måte å deleinn karbohydratholdige matvarer på iforhold til hvordan de påvirker blodsuk-keret. En GI på 0 betyr ingen effekt,mens GI på 100 hundre betyr at matva-ren har samme blodsukkerstigendeeffekt som glukose (8). Det er lagettabeller med ulike matvarers glykemiskeindeks. Benyttet av personer med type 1diabetes er tanken at man kan gå inn åfinne glykemisk indeks til det manønsker å spise og dosere insulin deretter.Noen studier har vist at kosthold basertpå glykemisk indeks og valg av matvarermed lav GI, har gitt en signifikantbedret metabolsk kontroll hos personermed type 1 diabetes. Studiene som ergjort innenfor dette feltet er imidlertidikke entydige (7). Kunnskap om matva-rers innvirkning på blodsukkeret tror jeger viktig. Kanskje kan bruk av GI-tabel-ler være en hjelp for noen. For de flestevil metoden imidlertid være for kompli-sert, samtidig som metoden ikke tar til-strekkelig hensyn til mengden karbohy-drater i et måltid. Dersom GI-tabellerskal benyttes som et hjelpemiddel i for-hold til insulindosering, er det viktig ågjøre oppmerksom på betydningen avmengden karbohydrater i et måltid ogbetydningen av de individuelle variasjo-ner og dag til dag variasjoner som eksis-terer med hensyn til matvarers innvirk-ning på blodsukkeret. Å beregne krop-pens behov for insulin kan aldri bli enmatematisk prosedyre.

Systematisk karbohydrattelling er enannen benyttet metode som mangemener er en god hjelp til insulindose-ring. I motsetning til glykemisk indeksskiller man her i liten grad mellom uliketyper karbohydrater, men har fokus påden totale mengde karbohydrat i et mål-tid. Innenfor dette konseptet oppfordresden enkelte til å finne ut hvor mye insu-lin vedkommende trenger til for eksem-pel en brødskive. Med utgangspunkt imengden karbohydrat i brødskiven ogmengden karbohydrat i matvarer enønsker å spise, kan insulindoser bereg-nes. Det hevdes at man i enkelte land

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 15

SIDE 16


har gode resultater med systematisk brukav karbohydrattelling og at metodenmed å tilpasse insulindosen til mengdekarbohydrat appellerer til ungdom.Metoden tillater at kosten og behand-lingen av diabetes tilpasses den livsstilenden enkelte ønsker å ha (7).

Ved barneavdelingen på UllevålUniversitetssykehus tester man ut bru-ken av systematisk karbohydrattelling ibehandling av barn med type 1 diabetes.Man har der utarbeidet en brosjyre omkarbohydrater og insulin som bygger påideen bak karbohydrattelling. Brosjyreninneholder blant annet en god del bilderav ulike matvarer som alle inneholder 10gram karbohydrat. Bildene er ment åvære en hjelp til å vurdere karbohydra-tinnholdet i den enkeltes matporsjoner(9). Brosjyren og erfaringene fra Ullevålhar medført en del diskusjon i fagmiljø-et. Kritikken som har kommet mot kar-bohydrattelling som metode, går på atden ikke skiller mellom ulike typer kar-bohydrater. Det er viktig å vite om kar-bohydratene en spiser brytes ned ogabsorberes hurtig eller langsomt når manskal velge insulindose og tidspunkt forinsulinsetting i forhold til måltidet. Ibrosjyren karbohydrater og insulin skillesdet heller ikke mellom sunn og mindresunn mat. Jeg tror likevel brosjyren ogbildene i brosjyren kan være nyttige foren god del personer med type 1 diabetes.Mange har liten kunnskap om hvilkematvarer som faktisk inneholder karbo-hydrater.

Noen frykter at metoden karbohydrattel-ling bringer oss tilbake til de gamle byt-telistene. Min mening er imidlertid attanken bak byttelistene ikke var så dumog at listene kunne vært en god hjelpdersom de hadde vært brukt på riktigmåte uten formidling av forbud ogrestriksjoner. Det hele handler om åfinne ut hvor mye av ulike matvarer somvil gi omtrent samme insulinbehov. Forenkelte kan en systematisk telling av kar-bohydrater være en god hjelp, men formange vil det være for komplisert. Igjenhandler det om å individualisere.Uansett hvordan den enkelte vil brukebrosjyren ”Karbohydrater og insulin” erdet viktig at det gis god informasjon frahelsepersonell om hvordan brosjyren kanbenyttes. Noe av det viktigste å formidletil brukere av brosjyren og karbohydrat-telling som metode, er at det er et sup-

plement til nødvendig kunnskap om alleandre forhold som også påvirker krop-pens behov for insulin. Viktigere ennnoen brosjyre og noen metode, er når altkommer til å bruke egne erfaringer knyt-tet til hvordan egen kropp reagerer iulike situasjoner og på ulike typer mål-tider.

Kostveiledningens form

Kostveiledningens form til personer medtype 1 diabetes bør ta utgangspunkt ibegrepene kunnskapsformidling, veiled-ning, motivasjon og selvstendiggjøring.Det er hjemme i den enkeltes hverdag deviktige valgene knyttet til mat og insulingjøres. Målet med kostveiledning børvære å hjelpe den enkelte til å kunnegjøre selvstendige og gode valg i hver-dagen.

Behovet for kunnskap om kost gir kli-nisk ernæringsfysiolog en sentral rolle iet diabetesteam. Det er imidlertid viktigat den som skal gi kostveiledning til per-soner med type 1 diabetes også harkunnskap om insulinbehandling. Kost,insulin og den enkeltes hverdag må sees ien sammenheng. Det betyr at man i etdiabetesteam må dele ulik ekspertkunn-skap og kunnskap om den enkelte meddiabetes sitt særegne behov. Alle i et dia-betesteam bør ideelt sett kunne gigrunnleggende råd både om kost oginsulin. En enkeltstående time hos enklinisk ernæringsfysiolog kan være gan-ske verdiløs dersom vedkommende ikkekjenner personens eller familiens hverdagog heller ikke har kjennskap til insulin-behandling.

Oppsummerende og avsluttendekommentarer

Kostveiledning til personer med type 1diabetes er nødvendig. Målsettingen børvære å gjøre den enkelte i stand til å taselvstendige og gode valg i hverdagen nårdet gjelder kost og insulin. Kunnskapom både mengde og type karbohydrateri et måltid er viktig. I tillegg er det viktigat personer med type 1 diabetes harkunnskap om andre forhold som ogsåpåvirker kroppens behov for insulin.Insulindosering må i stor grad ta ut-gangspunkt i den enkeltes egne erfaring-er. Insulindosering kan aldri bli en mate-

matisk prosedyre. Metoder som bruk avGI-tabeller eller karbohydrattelling kanvære en hjelp for noen, men vil være forkomplisert for mange.

Norges Diabetesforbund har som mål atden som har diabetes ikke skal få sitt livforkortet eller sin livskvalitet redusert pågrunn av sin diabetes. Kostveiledning tilpersoner med type 1 diabetes bør byggepå samme målsetting. Mangelfull veiled-ning kan få store konsekvenser både i etmenneskelig og et samfunnsøkonomiskperspektiv. God kunnskapsformidling oggod individuell veiledning med utgangs-punkt i det kosthold som anbefales alle,vil kunne hjelpe den enkelte til et langtog godt liv med type 1 diabetes.

Referanser:

Ljung G (1998). Med viten og håp.Norges Diabetesforbund, Oslo.

Hanssen P (1971). Sukkersyke. OlafNorlis forlag, Oslo.

Jervell J, Larby R A, Aagenæs Ø (1980).Diabetes hos barn og unge.Universitetsforlaget, Oslo.

Dahl-Jørgensen K, Larsen J, Hanssen K(2005). Review: Atherosclerosis inchildhood and adolescent type 1 dia-betes: early disease, early treatment,Diabetologia, 48: 1445-53.

DCCT/EDIC Study Research Group(2005). Intensive Diabetes Treatmentand Cardiovascular Disease in Patientwith Type 1 Diabetes. The New EnglJourn of Med, Vol 353, No 25: 2643-53.

Diabetes and Nutrition Study Group ofthe European Association for theStudy of Diabetes (2004). Evidence-based nutritional approaches to thetreatment and prevention of diabetesmellitus. Nutr Metab Cardiovasc Dis,14: 373-394.

Buccino J et al (2004). SystematicReview of the Dietary Managementof Children With Type 1 Diabetes.Canadian Journal of Diabetes,28(3):219-225.

Haugum B, Aas AM (2006). Mat og type1-diabetes. Utgitt av: NorgesDiabetesforbund og Novo NordiskSca AS.

Grønnerud TL, Dahl-Jørgensen K(2005). Karbohydrater og insulin.Utgitt med støtte fra Novo NordiskSca AS.

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 16

SIDE 17


1. Hvilke utfordringer møter du som dia-betessykepleier?

2. Hvilke oppgaver har du som diabetes-sykepleier?

3. Hvordan fungerer undervisningsopp-legget for barn med nyoppdaget diabetes,hos dere?

Tone Eide, diabetessykepleier ved Sykehuset ØstfoldFredrikstad HF

1. Diabetes er en komplisert sykdom, somhandler om mye mer enn mat og insulin.Vedvekst og utvikling forandrer behovet for insu-lin seg. Mange synes det er vanskelig å følgeopp. Barn er uselvstendige som små ogønsker mer selvstendighet når de blir større.Men det behøver ikke nødvendigvis å bety atde tar ansvar for sin diabetes. Det jeg opple-ver som den største utfordringen er å dekkeden enkeltes familie behov for veiledning ogrådgiving. Dette varierer i forhold til syk-domsforløp,alder og sosiale forhold.Til tiderskulle jeg ha hatt behov for spesialkunnska-per i psykologi og familieterapi.Det viktigsteer å kunne møte familien der de er, og derligger den største utfordringen.

2. Rutine oppfølging av pasienter sammenmed legen. Sørge for at alle får det tilbudetde har krav på. Dra på barnehage- og skole-besøk. Undervisning av inneliggende pasien-ter. Undervise kollegaer.Insulinpumpeoppstart, undervise i bruken aven pumpe.. Oppfølging av pasienter som sli-ter litt med sin diabetes i forhold til compli-ance og etablering av gode rutiner. arrange-ring av kurs til foreldre / barn eller andre.Følge opp pasienter med sammensatte pro-blemer.

3. Hos oss på barneavdelingen har vibehandlingslinje på innleggelse av barn mednyoppdaget diabetes. Der er det beskrevethvilke oppgaver sykepleier, lege, sosionom,ernæringsfysiolog har i forhold tilfamilien.Der står det også informasjon tilhelsepersonell om hva som skal informeresom for de ulike temaene. Barna er innlagtfra 10-14 dager, slik at det foregår litt under-visning hver dag. Etter behandlingslinjene ertatt i bruk er mottak og oppfølging av pasi-enten og deres pårørende satt i ett system,sykepleierne vet hva som er forventet av dem.Dette har før til bedre flyt og mer fornøydefamilier. Vi prøver så godt det lar seg gjøre åha en primærgruppe rundt familien for åsikre kontinuitet i innleggelseperioden. Påpoliklinikken arrangerer vi kurs, men de øko-nomiske resurssene setter brems på den akti-

viteten. Men ellers repeteres det en del tema-er fra innleggelsen for å sikre at kunnskapener forstått og husket.

**************

Solveig Sætre

1. Utfordringen er å ha god tid! En må setteseg ned og lytte til barnet og foreldrene. Vikan ikke bruke vanlig ‘standard spørsmål’ ogta en ‘kjapp’ innkomst. De aller fleste er klarover at det er diabetes som er mistenkt nårde innlegges, og når de møter oss må vi møtedem der de er: fortvilelse over en kronisksykdom som vil påføre barnet smerter i formav stikk.

2. Mottak, støtte og undervisning til nyopp-daget diabetes, - og gjennomføring av provo-sert føling. Reopplæring av diabetes, spesielt til barn somfikk diabetes som små og må få opplæring tilselv å ha kontroll når de blir gamle nok tildet.Oppstart av insulinpumper.Mottak og behandling av ketoacidose, oghypoglycemi.

3. Dette fungerer svært bra, både barn ogforeldre er fornøyde,- virker det som.

Astrid FigenschouBarnesykepleier og DiabetessykepleierBarnepoliklinikkenUniversitetssykehuset Nord Norge HF

1. Det er mange utfordringer. Eksempelvissynes jeg tenåringer er en utfordring. Medhormoner i ”fri” flyt som blant annet påvir-ker blodsukkeret, og at de er i en fase av livetder mye skjer med dem både kroppslig ogmentalt. Kort sagt alt som hører denne tidentil. Synes også at de helt små som får diabeteser en utfordring. Når man ikke kan forklarehva som skjer i kroppen og de opplever å bliholdt og stukket. Foreldre opplever ofte situ-asjonen som svært krevende.Mennesker er forskjellige. Alle har ulikeutgangspunkt for å kunne takle den nyehverdagen som diabetes innebærer.

2. 4 ganger i året har jeg diabeteskontrollersammen med lege. Har også egne oppføl-gingskontroller innimellom ved behov.Undervisning i barnehager, skole, kollegaer

på barneavdelingen. Opplegg i forhold tilbarn og familien med nyoppdaget diabetessom er innlagt på sengeposten.Insulinpumpekurs til barn og familie derdette er aktuell behandling. Tilrettelegge ogplanlegge samtalegrupper der barn og voksneer hver for seg. Og så må en jo holde seg fag-lig oppdatert – følge med hva som skjerinnenfor forskningen, nytt utstyr som kom-mer og kontakt med de firma selger medisi-ner og utstyr. Så dagene er ikke vanskelige åfylle.

3. Utgangspunktet for opplegget er en sjekk-liste. Denne beskriver hva som skal gås igjen-nom, av hvem og ikke minst hvem som harfått undervisningen. Vi er mange fagpersonerinvolvert - sykepleier, diabetessykepleier, lege,sosionom, klinisk ernæringsfysiolog og fysio-terapeut, så en slik sjekkliste er et viktig verk-tøy.Undervisningen legges opp etter hvor myebarna og foreldrene klarer å absorbere, og hvade selv gir uttrykk for av behov. Ca. liggetid

er 14 dager og vi har som mål å kommegjennom listen på denne tiden. Noen trengermindre, andre mer tid før de føler seg klarfor å møte hverdagen utenfor sykehuset.

PÅ AVDELINGEN

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 17

SIDE 18


Hvilke utfordringer møter du som diabe-tes sykepleier når det kommer en pasientmed nyoppdaget diabetes?

Lise:- Alle pasienter og familier reagerer forskjel-

lig, fra der det er mye gråt til de som tardet roligere.

- Spesiell utfordring hvis foreldrene er skilt,eller de er fremmedspråklige

- Små barn 2-4 år, det er vanskelig å forklaredem hvorfor vi skal stikke dem hele tiden

- Barn med stikkevegring- Tenåringer. Disse vil ofte være lik vennene

sine. Noen vil da fornekte at de har diabe-tes. Generelt mye konflikter i tenårene såda oppleves foreldrenes ekstra mas i for-bindelse med blodsukker og insulinsettingsom at tenåringen ikke får ”løsrive segskikkelig”

Anne:- Hvilken bagasje har barnet og familien fra

før.- Hvor dårlig er pasienten når de kommer, - Å ha god tid ved det første møtet er veldig

avgjørende for den videre undervisning/-samhandling.

Karen:- Avklare og gjenta at for barnet og forel-

drene at barnet har diabetes - Støtte barnet og familie ved blodsukker-

måling og insulinsetting. - Ekstra utfordrende hvis pasienten er veldig

dårlig når han/hun kommer.

På de neste 2 spørsmålene har jeg slått sammendet de 3 har sagt for det var så likt.

Hvilke oppgaver har du som diabetessykepleier.

Hovedmålet er å lære barnet og familien å sesammenhengen mellom blodsukker, kost,aktivitet og insulin.- Undervisning om diabetes, spesielt rettet

mot barna. Bruker Thomas dukken.- Koordinerer timer med lege, sosionom,

undervisning med sykepleier etc.- Være en støtte for hele familien. Familien

er i en krise, de trenger noen faste å for-holde seg til. De trenger som regel myerepetisjon av det som er undervist og sagt

- Arrangere provosert føling der lærere fraskole / barnehage og familie/venner sombarnet er mye med kommer for å lære omdiabetes og hva de skal gjøre hvis barnetfår føling.

Hvordan fungerer undervisningsoppleggetfor barn med nyoppdaget diabetes hosdere ?

- Fungerer bra. Alle skal gjennom et stan-dard opplegg. De er i avdelingen ca 14dager, i løpet av den tiden har de minst 4lengre legessamtaler.

- De har samtale med sosionom, ernærings-fysiolog.

- De besøker diabetessenteret og poliklinik-ken for å treffe de som skal følge dem der.

- Hvis en ser behovet så kan de og få timemed psykolog, enten ved innleggelsen ellerved senere poliklinikk besøk.

- Daglig er det undervisning med sykepleier,for barna kalles det gjerne ”diabetes skole”.All undervisning tilrettelegges i forhold tilfamilieforhold og barnets alder.

- Vi har provosert føling før barnet reiserhjem (men ikke på de yngste, under 5 år).

- Så reiser familien på permisjon i 2-3 dagerfør de kommer tilbake for oppsummeringog ”eksamen”.

- Det vil si at vi som personalet skal prøvespå om vi har klart å formidle det de treng-er å kunne for å være trygge på å ha etbarn med diabetes når de reiser hjem.

VIKTIG MELDING!

Barnesykepleierforbundet arrangerer Vårseminar i 2008 i Trondheim

Tid: 10 og 11. april 2008Sted: Scandic Hotell Solsiden

Tema: Økte krav; høy faglig kvalitet, etikk, tid og penger. Lar dette seg forene?

10. april vil det bli felles sesjon/fordrag11. april vil det bli parallelle sesjoner/foredrag.

Vi satser å få til en omvisning på ST. Olavs hospital ifm. Vårseminaret.

Den 9. april vil det bli arrangert tre separate konferanser:Lokalgruppelederkonferanse, Lederkonferanse og Lærerkonferanse.

Sted: Scandic Hotell Solsiden

Program og påmelding til Vårseminaret og konferansene dagen før, vil bli sendt til lokalgruppeledere, ledere og fagutvik-lingssykepleiere rundt om i landet pr. e-post, samt at det vil bli lagt ut på vårenettsider.

Vi håper at mange har anledning til åmøtes til denne faglige og sosiale begivenheten.

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 18

SIDE 19


Vi inviterer nå alle som arbeider med barn og ungdommellom 0-20 til den andre nasjonale kongressen

OPPVEKST – 2007

moderne barndom, nye tider – nye kravTrondheim, 26. – 28. november 2007

Kongressen er spesialtilpasset ansatte i barnehager, førskole-lærere,helsestasjoner, grunn- og videregående skole, sosial- og barnevern-tjenesten, PP-tjenesten, politikere, fagforenings-representanter og

ellers andre interesserte fra oppvekstsektoren

Mange sentrale forelesere.

Vil du sikre deg plass på kongresshotellet, bør du melde deg på nå.

Med fokus på BARNEHAGEN I UTVIKLING; BARNEHAGEN inkludering – mangfold – medvirkning

Rica Hell Hotell, Stjørdal 31. oktober – 1. november

Med fokus på SKOLE | HELSE | MILJØ; skolen som en byggende ogSKOLE | HELSE | MILJØ forebyggende arena

Thon Vika Atrium Konferansesenter, Oslo,18. -19. oktober

Meld deg på Web: www.ffhs.no Email: [email protected] Tlf: 23 11 45 00

Til alle som arbeider med barn og unge mellom 0 – 20 år

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 19

DM

T K

om

mu

nik

asjo

n A

S -

ww

w.d

mt.

no

Returadresse:Barnesykepleierforbundet, NSFv/Merete Høllen SjøenGranlunden 6A4018 Stavanger

16442 MedlBlad 3-07 23-10-07 13:15 Side 20

tidsskrift for barnesykepleieretidsskrift for barnesykepleiere nr. 3 • 2007 lokalgrupper oppland:...

Documents