TRE SOM BYGGEMATERIALETRE SOM BYGGEMATERIALE

70 % av alle hus er småhus, og 98% av de er bygget i tre.

Hva er årsaken til at det blir brukt trer til husbygging?

Treet vokser over hele landet,og er lett tilgjenglig .

Treet har stor styrke i forhold til vekten

Det er lett å bearbeide, og det er fint å se på.

Tre kan brukes i større konstruksjoner , for det kan limes i sammen.

Ulempene med å bruke trevirke er fuktighet, formendringer, brann

FURUFURU

Til husbygging er det mest vanlig å bruke gran eller furu.

Furu innholder mer harpiks og kjerneved enn gran og er derfor mer motstandaktig mot fuktighet og råteskader.

Furu mørkner raskere enn gran når det blir utsatt for sollys.

Pågrunn av dette må aldri panel av gran og furu blandes.

Hvordan ser vi forskjell på materialer av gran og furu.

Furu er mørkere i veden Kvistene i gran er mørkere og

harde ,ofte løsner de faller ut.

KJERNEVEDKJERNEVED DET MØRKE DELEN AV STOKKEN ER

KJERENEVEDEN DEN LYSE DELEN ER YTEVEDEN FURU ER DEN TRESORTEN SOM BLIR

BRUKT TIL IMPRINGERING. HVORFOR FORDI KJERNEVEDEN ER NATURLIG

IMPRINGNERT , SÅ DET ER BARE YTE VEDEN SOM MÅ IMPRINGNERES.

Aktuelt i utsatte konstruksjoner uten jordkontakt der økt levetid ønskes

Et fornybart og naturlig materiale Furu vokser over hele landet, og

furu kjerneved er derfor det mest aktuelle trevirket fra norske skoger til bruk i utendørs konstruksjoner der man ønsker å utnytte virkets naturlige holdbarhet

                             

GRANGRAN

Gran har samme styrke som furu.

Gran egner seg best til liming.

Gran blir ofte brukt til panel i tak,pågrunn av at den ikke mørkner så mye som furu.

Harde grankvister er en belastning for sagtenner og eggverktøy

HVORDAN TREET ER BYGGET OPPHVORDAN TREET ER BYGGET OPP

TREVIRKET ER BYGD OPP AV LANGSRAKTE CELLER (2-5MM LANG OG 0,02 TYKK)

UNGE TRECELLER HAR TYNNE OG ELASTISKE CELLEVEGGER.

NÅR TREET VEKS, AVLEIRER DET SEG LIGNIN I CELLEVEGGENE OG DE BLIR STIVERE.

ÅRINGER I TRESTAMMEN FORDI TRE VOKSER MED ULIK FART.

BARK YTEVED LEVENDE CELLER SOM

TRANPOTERER VANN OG NÆRING OPP I TREET.

BASTLAGET TRANSPOTERER NÆRINGEN MOTSATT VEI.

VEKSLAGET SETTER AV VEDCELLER INNOVER OG BARKCELLER UTOVER

TREVIRKE OG FUKTTREVIRKE OG FUKT TREET INNHOLDER TO FORMER

FOR FUKT.

FRITT VATN I CELLENE

VANN SOMER ER BUNDET I CELLEVEGGENE.

FIBERMETNINGSPUNKTET: NÅR DET FRIE VANNET ER BORTE , OG CELLEVEGGENE ER METTET MED VANN.

FOR GRAN OG FURU ER DETTE 30%

Norsk Treteknisk Institutt

KRYMPING OG SVELLINGKRYMPING OG SVELLING

UNGT TREVIRKE KRYMPER MER EN GAMMELT

VEDEN I YTEVEDEN KRYMPER MER ENN KJERNEVEDEN

STORT HARPISKINNHOLD REDUSER KRYMPING.

STØRST KRYMPING OG SVELLING HAR VI LANGS ÅRRINGENE. (TANGISIELT)

MINST LANGS FIBERRETNINGEN (AKSIELT)

PÅ TVERS AV ÅRINGENE (RADIELT)

KRYMPING1KRYMPING1 NATURLIG TØRKET TRE VIRKE I

DET FRI KAN OM VÅR OG SOMMER HALVÅRET KOMME NED I 17 %

VINTERHALVÅRET 22%

KUNSTIG TØRKET MATRIALER HAR FUKTINNHOL PÅ 17%

GOLVBORD OG PARKET 8-10%

HVA SKJER NÅR TØRKINGER GÅR FOR FORT.

VI MÅLER FUKTIG MED ELEKTRONISKN MÅLER.

STIKKORDSTIKKORD

GRAN FURU BARK BAST ÅRRINGER BASTLAGET VEKSLAGERT CELLER

YTEVED KJERNEVED HYGROSKOPISK FIBERMETNINGS-

PUNKTET NATURLIG

TØRKET KUNSTIG-TØRKET