trener iii-oppgave - fotball...5.4 kildekritikk vedrørende sekundærdata fra litteraturen fant jeg...

Trener III-oppgave Våren 2011

Av Ståle Andersen

Trener III-oppgave: ”Hva bør vektlegges for å lykkes i angrep mot etablert forsvar?” av Ståle Andersen, 2011

1

1) Innholdsfortegnelse

1) Innholdsfortegnelse ...................................................................................................... 0

2) Forord .......................................................................................................................... 2

3) Innledning og bakgrunn for oppgaven ........................................................................... 3

4) Sammendrag ................................................................................................................ 4

5) Metode ......................................................................................................................... 5

5.1 Kvantitativ metode .................................................................................................................... 5

5.2 Primær og sekundærdata .......................................................................................................... 5

5.3 Kvalitativmetode ....................................................................................................................... 5

5.4 Kildekritikk ................................................................................................................................. 6

5.5 Feilkilder .................................................................................................................................... 6

6) Problemstilling og undersøkelsesspørsmål: ................................................................... 7

6.1 Definisjoner og begrepsavklaring: ............................................................................................. 7

6.2 Avgrensning: .............................................................................................................................. 8

7) Datainnsamling og analyse ............................................................................................ 9

1. Hvordan utøves angrep mot etablert forsvar for de to fotballagene?. ..................................... 9

7.1 Tilnærming til angrep mot etablert forsvar i KFUM .................................................................. 9

7.2 Igangsetting bakfra: ................................................................................................................. 10

7.3 Kampdimensjon: ...................................................................................................................... 12

7.4 Gjennombrudd. ....................................................................................................................... 13

7.5 Vending av spillet. ................................................................................................................... 15

7.6 Gjenvinning: ............................................................................................................................. 16

7.7 I faglitereturen. ........................................................................................................................ 17

7.8 VIF: ........................................................................................................................................... 19

2. Hva gjøres i treningsarbeidet for å mestre angrep mot etablert forsvar? . ............................. 22

3. Hvilke resultater har angrep mot etablert forsvar gitt for de to fotballagene? ....................... 28

8) Diskusjon .................................................................................................................... 33

9) Feilkilder ..................................................................................................................... 35

9) Konklusjon .................................................................................................................. 36

10) Litteraturliste ............................................................................................................ 38

11) Vedlegg ..................................................................................................................... 39


2

2) Forord Jeg vil rette en takk til alle trenere og medspillere jeg har hatt igjennom årenes løp. Mange

faglige diskusjoner, opplevelser og krangler har vært fruktbare for mitt fotballsyn og dette

arbeidet. Jeg vil særlig trekke fram spillerutvikler i Malmö FF Bo Augustson som den som har

betydd mest for mitt fotballsyn.

Stor takk til KFUM som har latt meg få lov å utvikle unggutter til å bli gode 2.divisjonsspillere.

Det er en fin forståelse for kontinuitet og fotballkultur i den klubben. Takk også til Andrea

Loberto som har stilt villig opp på intervju og gitt meg tilgang til VIFs tanker og data.

Ståle Andersen

Oslo 23/1 2011


3

3) Innledning og bakgrunn for oppgaven I denne oppgaven vil jeg rette søkelyset på ferdighetsutviklingen som kreves for å mestre

spill mot etablert forsvar. Denne delen av angrepsspillet har opptatt meg siden jeg spilte

juniorfotball i Malmö FF på slutten av 1980-tallet under en trener inspirert av nederlandsk

fotball. To tiår etter, etter en karriere som spiller i norsk og svensk eliteserie, og trener de

siste årene, er jeg like nysgjerrig på temaet. Det på tross av mange år med ulike trenere med

forskjellige tilnærminger til fotball. Ikke minst ble 1990-tallet en epoke som ga meg mitt

nåværende fotballsyn, og standpunkt i forhold til hvilke begrensninger mangel på mestring

mot etablert forsvar ga i angrepsspillet og hvilke muligheter det ga om vi fikk det til. Hvilke

ferdigheter var det som skulle til? Dette spørsmålet opptok meg tidlig i fotballkarrieren og

opptar meg like sterkt ennå.

I Norge spesielt oppfattet jeg som spiller en tendering mot å ikke ta risiko i spillet. Spill mot

etablert forsvar ved å være ballbesittende, eller spille for mye igjennom midtbanen, har for

mange av mine trenere jeg vært forbundet med for høy risiko. Jeg vil presisere at utrykket

ballbesittelse som er beslektet med spill mot etablert forsvar ikke nødvendigvis er en effektiv

måte å spille fotball på hvis det gir noen verdi og effektivitet. Om det gir verdi og effektivitet

har en stor sammenheng med visse type ferdigheter som blir belyst i denne oppgaven.

Utrykket ballbesittelse er heller ikke brukt under mine fire år som KFUM trener for å hvile

med ballen i laget. Betydningen av fotball som en helhet er viktig å poengtere og spill mot

etablert forsvar er kun en av flere faser i spillets helhet som jeg mener er viktig å mestre. Kan

det gjøres noe med ferdighetene for å få til dette og kan det bringe resultater? Mine tanker

dreier seg altså ikke om å være ballbesittende eller ikke men om å være

gjennombruddsdyktig. Da må lag holde på ballen i gitte tilfeller med virkemidler som

beskrives i oppgaven. Jeg har som trener forsøkt å tilnærme meg en stil hvor det ikke er

motsetningsforhold mellom spillets faser, men at vi som lag kan mestre flest mulig av dem.

Jeg anser denne fasen av spillet mot etablert forsvar som mer og mer viktig å mestre i

dagens fotball. Hva er trenden internasjonalt? Internasjonalt fotball generelt og VM spesielt

viser hvor god den defensive balansen og strukturen er i mange lag. Bør vi i lys av dette

tilegne oss ferdigheter som kan møte den sterke defensive balansen? Dette mener jeg bør

være et viktig tema under ferdighetsutvikling i alle norske fotballklubber. Det er et godt

middel for å skape flere målsjanser, som du gjerne også vil skape på overganger/kontringer

og dødballer.

Jeg har gjennom fire år hatt gleden av å trene KFUMs A-lag. Det har under disse årene vært

en sterk prioritet å opparbeide seg så gode individuelle og relasjonelle ferdigheter som mulig

i en god lagstruktur for å kunne mestre spill mot etablert forsvar. Målet mitt for denne

oppgaven er fortsatt på sikt å kunne bruke dette i videre treningsarbeid samt å belyse temaet

så relevant som mulig så flere i min klubb kan få nytte av oppgaven på en enklest mulig

måte.


4

4) Sammendrag I spill mot etablert og delvis etablert forsvar, som er tema for denne oppgaven, vil jeg sette

fokus på denne fasen av spillett og hva som har blitt vektlagt for å lykkes i den. Jeg forteller

hvordan vi har gjort dette i KFUM fra 2007-2010 og gjort noen sammenlikninger med VIF

som også har hatt dette på agendaen spesielt i 2010. Hva har dette gitt av resultater?

Formålet med oppgaven er å få fram viktigheten av denne delen av spillet og ferdighetene

som kreves. Resultatet av å få ferdighetene beskrevet i oppgaven muliggjør at man kan

lykkes i denne spillfasen. Ferdighetene som beskrives er de individuelle ferdighetene, mann

mot mann-egenskaper, og pasningsferdigheter. Det er relasjonelle ferdigheter som gjør at

det blir et samspill og man må selvsagt også ha en struktur i laget samtidig som man tar

hensyn til kampdimensjonen du blir utsatt for. Formålet med å utvikle spillere har vært at vi

skal beherske flest mulig spillfaser. Vi skal ha best mulige ferdigheter selv slik at vi gjennom

det kan få størst mulig påvirkningskraft på resultatet.

I mine tre undersøkelsesspørsmål blir det beskrevet hvordan spill mot etablert og delvis

etablert forsvar ser ut i praksis for KFUM og Vålerenga IF (VIF). Hvordan man bør tilegne

seg ferdighetene og hvilke resultater dette har gitt. Ut i fra dette er det brukt både kvantitative

metoder for å tallfeste data funnet spesielt gjennom videoanalyse og det er brukt kvalitative

metoder ved observasjoner og egne erfaringer fra min tid som KFUM trener. Det er også

benyttet dybdeintervju med VIFs hjelpetrener Andrea Loberto.

Hvis du som trener ønsker å utvikle fotballag må det vurderes om dette skal få plass i

trenerhverdagen din. Vil det gi treneren og laget flere muligheter i angrepsspillet? Det er flere

veier til resultater og tilnærminger til spillet, men i utviklingsøyemed i Norge og i en

breddeklubb som jeg representerte er jeg klar på at dette har vært framtidsrettet, effektivt og

en utviklende stil for oss som klubb.


5

5) Metode Tranøy (1985: 196) definerer metode som ”en fremgangsmåte for å frembringe kunnskap

eller etterprøve påstander som fremsettes med krav om å være sanne, gyldige eller

holdbare.” Vilhelm Aubert blir sitert i mange sammenhenger der det er spørsmål om hva

metode er, og han formulerer det slik:” En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse

problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette

formålet, hører med i arsenalet av metoder” (Aubert i Tranøy, 1985: 196).

I denne oppgaven brukes en kombinasjon av både kvantitative og kvalitative metoder.

5.1 Kvantitativ metode

”Kvantitativ metode tar sikte på å forme informasjonen om til målbare enheter som i sin tur

gir muligheter til å foreta regneoperasjoner, som det å finne gjennomsnitt og prosenter av en

større mengde” (Dalland, 2007: 84). I denne oppgaven blir det vist til tallmateriale for

hvordan mål har blitt scoret innenfor kategorien mot etablert forsvar, og prosentandelen av

dette for både KFUM og VIF (primærdata). Det er også hentet inn tall fra FIFAs VM-analyse

og ”Verdens beste-prosjektet” i regi av Toppfotballsenteret for å vise noen trender i VM

(sekundærdata). Data som er samlet inn kvantitativt i denne oppgaven er med på å tallfeste

hovedproblemstillingen, og jeg finner det relevant å bringe det på banen.

5.2 Primær og sekundærdata

Et annet grunnleggende skille

går mellom primær- og

sekundærdata. Primærdata er

informasjon som vi samler inn

selv. Markedsundersøkelser,

eget regnskap, salgsstatistikker,

rapporter, observasjoner eller

intervjuer er eksempler på

primærdata. Sekundærdata er

informasjon som andre har

samlet inn, som regel til andre

formål. (Kunnskapssenteret: Kjetil Sander)

5.3 Kvalitativmetode

”Kvalitativ metode tar i større grad sikte på å fange opp mening og opplevelse som ikke lar

seg tallfeste eller måle” (ibid: 84).

I denne oppgaven er den kvalitative metoden data samlet i kontakt med feltet, i dette tilfelle

KFUMs A-lag. Det er observasjoner av treninger, under og etter kamper (gjennom

videoanalyse) over fire år. Dette er gjort som spillende trener de to første årene og som

trener på sidelinja de to siste og er bygget på mine erfaringer. Med denne erfaringen vil jeg

vise en sammenheng og helhet som gjør at fremstillingene i oppgaven vil bringe en

forståelse rundt temaet. Jeg har også foretatt intervju med VIFs hjelpetrener Andrea Loberto.

Intervjuet er foretatt uten faste svaralternativer.

For utvelgelsen av data har det vært naturlig for meg å velge mitt eget lag ettersom

kunnskapen ligger i første rekke der. Jeg ønsket også et sammenligningsgrunnlag, og valgte


6

VIF til dette formålet. VIF har hatt mye av samme tilnærmingen til spill mot etablert forsvar i

2010-sesongen. Det er et naturlig og strategisk utvalg av data som ikke har til hensikt å

påvirke resultatet av oppgaven. Med strategisk utvalg menes: ”at en velger ut de personene

som en tror har noe å fortelle om akkurat det fenomenet en er ute etter” (ibid: 91). Andrea

Loberto er informant vedrørende data samlet inn hos VIF. En informant i denne

sammenheng er: ”Vanlig betegnelse på den utforskede”(Heggem og Fjell 1998).

Informasjonen er både spesifikk i den forstand at informanten beskriver spesifikke

situasjoner og hendelser på en nyansert måte. Dette bør forstås som ikke-generelle

meninger(ibid: 137).

Av sekundærdata innenfor litteraturen har jeg benyttet meg av bøkene ”Effektiv fotball”

(Olsen, Semb og Larsen, 1994) og ”Ferdighetsutvikling i fotball” (Bergo, Johansen, Larsen

og Morisbak, 2002). Tall fra FIFAs VM-analyse og ”Verdens beste-

prosjektet”(Toppfotballsenteret 2010). For undersøkelsesspørsmål vedrørende trening har

jeg brukt Trener III-oppgaven: ”1.angriperens ferdigheter” av Roger Finjord.

5.4 Kildekritikk

Vedrørende sekundærdata fra litteraturen fant jeg dette begrenset på området. ”Effektiv

fotball” av Olsen, Larsen og Semb ble skrevet om hva som var effektivt for Norge fram til

1994, og dreier seg for det meste om hvordan det norske landslaget opptrådte med noen

sammenligninger til hva som var vanlig internasjonalt da. Prosentandelen scorede mål mot

etablert forsvar ligger høyere i dag fra internasjonale mesterskap enn det gjorde 1994.

Toppfotballsenterets ”Verdens beste-prosjekt” fant jeg relevant kun for å peke på noen

trender i dagens internasjonale fotball. Boken om ferdighetsutvikling i fotball (Bergo,

Johansen, Larsen og Morisbak 2002) skriver heller ikke mye om spill mot etablert forsvar

men boken har til gjengjeld blitt brukt i oppgaven for å beskrive relevante begreper innen

ferdighetsutvikling som var nødvendig for tema og oppgaven.

5.5 Feilkilder

Jeg har forsøkt etter beste evne å være så objektiv som mulig med denne oppgaven. I

kommunikasjonen med Andre Loberto fikk jeg svar på det jeg ville undersøke og forutsetter

at jeg har vært nøyaktig med notater gjort under og etter intervjuet. I videoanalysen av

KFUMs mål i årene 2009 og 2010 er det analysert og observert flere ganger for å finne riktig

kategori for målet som skal utgjøre en prosentandel. Utfordringen har gått på å skille hva

som har vært spill mot delvis etablert forsvar etter ballerobring eller om har vært en

overgang/kontring. Dette er gjort så objektivt som mulig.


7

6) Problemstilling og undersøkelsesspørsmål:

For å belyse ovenstående problemstilling vil jeg i løpet av oppgaven besvare følgende

undersøkelsesspørsmål. To casestudier, henholdsvis to fotballag, vil bli brukt som underlag

for besvarelsen. Oppgaven belyser ikke bare spill mot etablert men også mot delvis etablert

forsvar.

1. Hvordan utarter angrep mot etablert forsvar seg for de to fotballagene?

2. Hva gjøres i treningsarbeidet for å mestre angrep mot etablert forsvar?

3. Hvilke resultater har angrep mot etablert forsvar gitt for de to fotballagene?

6.1 Definisjoner og begrepsavklaring:

Med ”spill mot etablert forsvar” menes spill satt i gang bakfra hvor motstanderlaget har alle

spillerne på rett side av ball.

Med ”spill mot delvis etablert forsvar” i denne oppgaven menes ball satt i gang etter

ballerobring forutsatt at motstander ligger i balanse med midtbaneledd og forsvarsfirer og

ikke nødvendigvis 11 mann, altså to pressledd. Begrepet balanse beskriver hvorvidt laget i

forsvar har kontroll over situasjonen eller ikke. Det kan være grader av hvor god balansen er,

og jeg har i undersøkelsen satt to krav. Motstander må ha sine to pressledd i riktige

posisjoner på rett side av ball og de må være i numerisk balanse. Numerisk balanse betyr at

det i en gitt situasjon må være minst like mange forsvarsspillere som angrepsspillere på riktig

side av ballen. Det kan være små nyanse forskjeller på om det er spill mot delvis etablert

forsvar eller om det er en overgang. Med overgang i mine data menes ubalanse hos

motstander enten numerisk eller posisjonelt som utnyttes. Tas ikke overgangen vare på fordi

spilleren har gjort et annet valg enn å utnytte denne og motstanderen har fått på plass

forsvarsfirer og midtbaneledd har overgangen opphørt. Det er da i mine talldata spill mot

delvis etablert forsvar. Spill mot delvis etablert kan også være igangsettinger ved innkast

eller faste situasjoner hvor motstander ligger med to pressledd i balanse. Dødballer slått inn i

boks som medfører scoring mot lag i balanse telles selvsagt som dødballmål.

Når det gjelder casestudiene er det KFUMs A-lag jeg bruker som hovedunderlag for

undersøkelsen. Det er fra mine fire år der som hovedtrener jeg sitter med mest informasjon,

observasjoner og data. Jeg velger også å bruke VIF som en sammenlikning. Jeg er

nysgjerrig på om det er en råd tråd i mellom VIF og KFUM ettersom VIF har hatt noe av den

samme tilnærmingen til spill mot etablert forsvar i 2010.

Hva bør vektlegges for å lykkes i angrep mot etablert forsvar?


8

6.2 Avgrensning:

Hovedfokuset er på denne spillfasen og hva som bør vektlegges for å lykkes. Innenfor

treningsarbeidet vil det legges vekt på å beskrive ferdigheter som kreves og prioriteres.

Individuelle og relasjonelle ferdigheter samt struktur og kampdimensjon. De individuelle

ferdighetene som spesielt belyses er gode mann mot mann-ferdigheter offensivt og

defensivt, og pasningsferdigheter. Det pekes også på noen internasjonale trender

vedrørende temaet som ligger utenfor KFUM og VIF. Det har relevans for oppgaven å se hva

de beste gjør i denne spillfasen for å se om det er noe å lære av dette.


9

7) Datainnsamling og analyse I kapittel syv svares det på de tre undersøkelsesspørsmålene.

1. Hvordan utøves angrep mot etablert forsvar for de to fotballagene? Jeg ønsker å

dele det opp i noen kapitler for å belyse noen av spillsituasjonene.

7.1 Tilnærming til angrep mot etablert forsvar i KFUM

I KFUM har vi lagt spesielt vekt på å mestre spill mot etablert og delvis etablert forsvar. Vi

mener det sier noe om ferdighetsnivået i laget og det gir oss større variasjon i angrepsspillet

ved å også beherske denne fasen. Vi har i de fleste treningskamper under mine fire år møtt

lag som er antatt sterkere enn oss eller som i utgangspunktet har hatt en høyere plassering i

seriesystemet. Et bevisst valg for å få best mulig motstand når denne spillfasen skulle

innøves. Det var god øving og det var ikke alltid dette gikk enkelt i starten. Jeg tok over

spillere som hadde hatt en annen tilnærming til fotball de siste årene og i tillegg kom det opp

mange nye unggutter fra juniorstallen som ikke var vant med dette nivået. De hadde derimot

en ting til felles og det var at de var habile innendørsspillere. Det har alltid vært en kultur for å

spille innendørsfotball i KFUM og de hadde snev av noen ferdigheter jeg mente var nyttig: de

var ganske gode individuelt mann mot mann. Mange av disse spillerne har vokst opp rundt

KFUM-hallen og hadde spilt mye fire mot fire siden barneårene. De hadde vært mye

1.angriper og 1.forsvarer. I KFUM har det alltid vært spill mann mot mann i denne formen for

aktivitet og aldri noen sonetilnærming. Her var det altså en kultur for noe. Jeg solgte inn mine

ideer og tanker rundt trening og hvordan vi skulle få resultater også ute. Vi brukte

innendørsfotballen hvor de allerede var gode som et fortsatt verktøy i treningen og i

byggingen av en ny kultur, som også skulle slå til ute.

Vi har under mine fire år hatt fire treninger i uken pluss en kamp i oppkjøringsperioden.

Under sesong har vi trent 3-4 ganger i uka avhengig av når kampen falt på ukedagene.

Treningshverdagen kommer jeg tilbake til.

Vi har konsekvent spilt 4-3-3. Innimellom har vi hatt en annen konstellasjon på midtbanen

hvor trekanten er snudd med to ”sittende” midtbanespillere i framfor en, men stort sett med

ett anker og to indreløpere. Vårt mål fra første stund var å styre kampene på våre premisser.

Det er vi som skal skape og ha dirigentpinnen når vi har ball. Og dette har etter min mening

ikke noe motsetningsforhold mot også å kunne straffe motstander i ubalanse i en overgang.

Noe de var godt vant med på forhånd.

Isolerte metoder jeg kommer inn på i oppgaven er kun fastsatte rammebetingelser(vi kaller

det knagger) i spillet hvor vi opptrer i ulike roller. Det interessante er når disse knaggene

opphører eller rollene og mønsteret ikke fungerer lenger. Da har tilnærmingen fortsatt gått på

å utvikle individuelle ferdigheter om og om igjen satt i et system med relasjoner. Man kan i

prinsippet forsvare seg mot alt og man vil alltid møte lag som byr på problemer. Da har vi

fortsatt med å strebe etter de ferdighetene som gjør at vi lykkes så ofte som mulig i spill mot

etablert og delvis etablert forsvar. Ved å være individuelt god avgjør det også ofte kamper

når pasningskollektivet ikke sitter og terreng ikke vinnes.


10

7.2 Igangsetting bakfra:

Vi har hatt to keepere under disse to årene som begge har vært i besittelse av et godt

pasningsbein. Det har gått utmerket å bruke keeperne som vendingsspillere og de har vært

delaktige i vårt spill.

Ved igangsetting bakfra har vi gått ut bredt med begge stopperne og skyvet backene fram på

begge sider. På den måten trekker de med seg, forhåpentligvis, motstanderens kanter. Når

vi har spilt hjemme på Ekeberg har de fleste av våre motstanderlag spilt med en spiss. Da

blir jobben for tung å skulle løpe mellom to stoppere med god avstand. På den måten vil en

av stopperne bli frispilt for å vinne terreng framover i banen. Vårt anker ligger godt plassert

mellom stopperne som både en sikring og spillpunkt. Stopper som nå er ballholder vil se

etter følgende punkter:

1. Overtallssituasjon med vår back. Motstanders første press etter å ha kommet forbi første

pressledd(spiss) er ofte kantspiller. Denne kommer i et dilemma om han skal bli ved sin kant

eller prøve å vise seg mot vår stopper. Stopper oppsøker motstanders kant. Pasning(gjerne

ytterside) til back og vi vil være inne i mellomrommet på siden.

2. Fot på motsatt indreløper(motsatt av ballside)som krysser inn i mellomrom hvor indreløper

på ballside har tatt motsatt bevegelse. Motsatte bevegelser inn i mellomrom.

3. Opp på spiss som kommer over på ballside for så å distribuere til rettvente

midtbanespillere.

4. Stopper slår direkte i bakrom enten på spiss eller indreløper. Særlig aktuelt når enten

midtbanespiller eller spiss kommer i rommet foran stopper på ballside. En av de nevnte

oppsøker bakrom på ballside. Det er en første- og en andrebevegelse som gjør denne

gunstig. Og som regel velger vi andrebevegelsen. Dette avhenger av den enkelte spillers

valg.

5. Inn på anker for vending av spillet eller i verste fall vender vi hjem og starter på nytt til

åpningen kommer. (Avventende) Illustrasjon 7.1 for nevnte fem punkter.

Sjelden eller aldri slår stoppere direkte i bakrom kant på sin side eller lang ball motsatt.

Grunner til det: Langpasning motsatt bruker for lang tid når stopper er så bred. Motstander

rekker både å skyve laget etter og å lese pasningen. På kant samme side blir pasningsvinkel

for dårlig.


11

Illustrasjon 7.1. Igangsetting bakfra mot etablert forsvar. Ballfører merket sort og alternativer

i blått.

Illustrasjon 7.2 Igangsetting bakfra mot motstander som benytter to

spisser.

Midtstopper på ballside merket i sort. Involverte alternativer merket blått med forklaring

under:

Illustrasjon 7.2: Opptrer motstanderlaget med to spisser gjør vi det samme med stopperne

som mot en spiss: Ut bredt med stoppere for å lage størst mulig avstand for de to spissene å

løpe på og vårt anker slipper seg ned for å bli spillbar. Back på ballside går ikke like høyt for

å dra med seg motstanders kant. Vi har prioritert en større balanse i laget ved et eventuelt


12

balltap og holder backen noe lavere. Midtstopper(merket sort) skaper pasningsvinkel med

back og anker. Går ikke kort variant ser vi etter alternativer lenger fram i banen hvor motsatt

indreløper eller spiss involveres. Keeper blir også mer delaktig for eventuell vending av

spillet. Den korte varianten kan være mer risikofylt men lykkes denne første fasen ved å

passere første pressledd(de to spissene) kan gevinsten ved å møte en midtbane firer i stedet

for en femmer være gunstigere med tanke på å komme seg forbi neste

pressledd(midtbanen). Klima i kampen avgjør hva valgene blir mht igangsetting mot to

spisser. Vi bruker ofte langpasningen på utspill hvis vi føler motstander ikke tillater oss å

sette i gang. Vi utnytter vår midtspiss` spisskompetanse i luftrommet og i mottaksfasen. Å

bruke langpasningen har mange fordeler. Jeg mener dette gir større variasjon å benytte seg

av både langpasningen og spill gjennom midtbane. Avgjørende er hva som lønner seg og

hva som kan være hensiktsmessig i kampdimensjonen. Jeg var mer tilhenger av det lange

oppspillet enn mine spillere av den enkle grunn at jeg mente etableringen på motstanders

halvdel kunne skje hurtigere når klima rundt ballen gikk til vår fordel. Vi har vunnet både

mark og spart tid. Dette avhenger selvfølgelig at 2.ball jages og at man har fylt opp i riktige

soner. Man vil alltid møte en kampdimensjon hvor oppspillmønsteret ikke lykkes. Hva er det

da som skjer i den såkalte kampdimensjonen:

7.3 Kampdimensjon:

”Forholdet til spillere på motstanderlaget er like karakteristiske for fotballspillet som forholdet

til med spillerne. Motstanderne virker på den ene siden begrensende på de muligheter vårt

lag har, men samtidig kan motstanderlagets reaksjoner gi oss nye muligheter.” ( Bergo,

Johansen, Larsen og Morisbak, 2002: 100.)

Poenget for oss har vært å strebe så mye etter individuelle og relasjonelle ferdigheter slik at

motstanderen i minst mulig grad klarer å begrense mulighetene for vårt lag. Beskrivelse av

individuelle og relasjonelle ferdigheter blir beskrevet under undersøkelsesspørsmål to.

Det er spillsituasjoner i kamp som oppstår når kampdimensjonen hindrer oss i opptegnede

igangsettinger. ”En spillsituasjon omfatter en spillsekvens som kan betraktes som en enhet

ut fra vår forståelse av spillet, og som i hvert enkelt tilfelle kan avgrense ut fra funksjonelle

hensyn.” (Rognlan 2008) Dette har for KFUM i stor grad blitt løst av lagets midtbane som

definitivt har vært lagets beste lagdel og største styrke. Midtbanespillerne har vært individuelt

veldig gode fotballspillere i norsk 2.divisjon. Disse tre har spesielt gode relasjoner til

hverandre. Christoffer Dahl med Tippeliga-erfaring, Erik Jonvik har nylig gått til Sarpsborg 08

for spill i Tippeligaen, og Stian Sortevik, som er goalgetteren og lagets nummer 10. Alle er

KFUM-produkter. Det blir i disse spillsituasjonene spilt mye på fot hvor de tre nevnte

spillerne er involvert med stor bevegelse. Vi har et mål om å ”slite” i motstanderen, og få

motstander til å løpe etter for at vi skal kunne utnytte rom i deres ubalanse og dermed få et

gjennombrudd. Når pasningsforbindelser opphører og du er satt under press er det en

individuell ferdighet som har vært viktig for oss, og det er å være en god 1.angriper. Eller

”god mann mot mann offensivt” er utrykket vi bruker. Her handler det om en ferdighet i spillet

som dreier seg om å ta av press. Når vi blir overlatt til oss selv og satt under press ønsker vi

å komme i en bedre spillsituasjon.

Illustrasjon 7.3: Sort ballfører er satt under press. Vi vil skape en ny spillsituasjon til fordel

for laget. Dette kan skje ved en dribling eller et retningsbestemt første mottak hvor sort kan

ta med ball ut i ledig rom eller skjerme ball til pasningsforbindelse gjenopprettes. Ved en


13

dribling er det ofte 1.angriper i disse situasjonene som selv har valgt å oppsøke 1

forsvareren.

Situasjonen i illustrasjon 7.3 kan også oppstå etter ballerobring på midten hvor vi har to

pressledd(midtbane og forvar hos motstander)) igjen i balanse i en 4-5 formasjon. Spissen

på motstanderlaget utøver ikke press mens motstanders midtbanespiller støter. Vårt anker er

satt under press og som venstrebeint anker er det et ønske om å skaffe seg nok tid og rom

for både å slå motsatt eller kort på fot. Vi våger å spille på markert midtbanespiller. Vi har

trent på det og er komfortable med det. Det er forskjell på press som utøves mot dette. Det

er derfor situasjonsavhengig press som avgjør om vi tar risikoen. Gevinsten for oss har vært

større enn hva vi har fått i mot oss på overganger under disse fire årene. Vi har hatt svært få

balltap på sentrale midtbanespillere som har ført til store målsjanser for motstanderen.

7.4 Gjennombrudd.

”Et gjennombrudd oppnås når det ene laget spiller ballen forbi en eller flere motspillere i

banens lengderetning. Dersom ballen går til en medspiller som får kontroll, er

gjennombruddet vellykket. Gjennombruddet blir dermed en forutsetning for scoring, og

scoringen er det totale gjennombruddet.” (Bergo et.al., 2002: 54)

Vi har hele tiden et ønske om å vinne mark for å komme til gjennombrudd.

I begrepet gjennombrudd er tålmodighet en vesentlig faktor for KFUM. Vi er alle enige om:

”For at laget skal oppnå et vellykket gjennombrudd må flere faktorer være til stede samtidig.

Angrepslaget er avhengig av gode posisjoner, god bevegelse og spillere med

hensiktsmessig teknisk repertoar. I tillegg er laget avhengig av at verken motstander,

misforståelser, manglende initiativ eller tilfeldigheter ødelegger gjennombruddet.” ( Bergo

et.al., 2002: 54.)

Jeg har en subjektiv oppfattelse av at vi i Norge har tendert til en gjennombruddshissig

spillestil og at ballen skal i lengderetningen fort og ofte. I KFUM er det lov å spille på tvers og


14

bakover hvis dette kan gi oss gjennombrudd i neste eller senere spillsituasjoner. På tvers og

i støtte er mye brukt hos oss med tanke på hva som kan skje i en senere fase av spillet. Det

er definitivt brukt for å avvente gjennombrudd. Vi må ikke bryte igjennom hvis situasjonen

ikke anses som god nok, og velger da å bevare ballen. Vi ønsker å holde gjennombruddet til

det er en oppstått ubalanse hos motstander. Dette er hele tiden en kamp om å finne gunstige

rom. For meg er det å være gjennombruddshissig ikke det samme som å være

gjennombruddsdyktig. Vi benytter oss av gjennombrudd når muligheten er til stedet og

ansees som god nok. Tålmodighet er en nøkkel for oss og kan være problematisk å forklare

utenforstående som ikke er en del av kulturen i KFUM. Vi må bruke tid på nye spillere som

kommer til klubben før dette blir adoptert. De har vært vant med en hissigere tilnærming til

gjennombruddet og har tatt andre valg tidligere. Det hører med til fakta at også gode

overganger kan gå til spille fordi det har blitt tatt feil valg på lik linje med en som er for hissig

på gjennombruddet og slår ballen til motstander.

I et tålmodig spill brukes mye vending av spillet for å kunne utnytte overtallssituasjoner, eller

komme seg inn i gunstige rom for å få til gjennombruddet. Er kampdimensjonen kommet dit

at motstanders balanse og forsvarsspill er relativt sterk har vi tre innøvde trekk som vi prøver

å falle tilbake på når vi stanger. Når motstanderen ligger lavt med to ledd i god balanse(mot

delvis etablert) og med god forflytningsevne kan det være stengt i et mellomrom. Vår spiss

kan være godt pakket inn og bakrommet mulig for snaut å slå i eller dette kan være halt

ettersom nesten alt av kamper går på kunstgress. Visse typer kunstgress er hurtigere enn

andre og det må tas hensyn til om det har regnet. Våger vi bakrommet allikevel?

1. Variant en(illustrasjon 7.4) er litt avhengig av spillertyper vi har brukt. Vi har

konsekvent brukt varianten mot venstrekant og noen ganger også mot høyrekant

avhengig av hvem vi har hatt til disposisjon. Venstre kant har ekstrem fart og to

sentrale midtbanespillere har gode pasningsbein. Kun de to midtbanespillerne skal

slå disse gjennombruddsballene. Christoffer Dahl og Erik Jonvik er merket i sort. Er

løp timet sikter våre to pasningsleggere bak stopper. Den pasningen bør mottas på

kropp av kant Cato Valøy og har vist seg å være et godt våpen for oss. Er den for

lang sklir det inn til keeper. Vi må her regne med at firer faller så timingen er vesentlig

på løp, pasning og medtak. Det bryter opp mønsteret litt i spillet og alt foregår ikke

foran motstander pressledd.

2. Variant to(illustrasjon 7.4) går på det samme mot høyre men på back som kommer

bakfra. Kant trekker med seg (forhåpentligvis) motstander back inn og åpner opp for

vår back som også har stor fart. Kant høyre side er innleggskant som får ball mye på

fot og vedkommende har heller ikke samme fart og brukes derfor ikke for denne

innøvde rollen. Dette forutsetter en kampdimensjon som tillater dette. Kun Christoffer

Dahl og Erik Jonvik som slår pasningene i dette tilfellet også. Uansett om det leses av

motstander og ikke lykkes hver gang for KFUM blir det ubehaglig å forsvare seg ved

at du får spill bak motstanders forsvarsfirer. Og vi skaper variasjon som er mindre

forutsigbart i tillegg til at du kan få gunstige gjenvinninger.


15

Illustrasjon 7.4: Spill mot delvis etablert forsvar med innøvde trekk. Pasningsleggere merket

sort.

7.5 Vending av spillet.

(Illustrasjon 7.5) Back vender inn på midtbanespiller som i dette tilfelle er den venstrebeinte.

Dårlig situasjon på høyre side for oss da motstander dekker rom og er i god balanse.

Ballsentral(sort)skaffer seg plass til å slå motsatt. Alternativene er kant eller back motsatt

eller eventuelt et mellomspill på neste midtbanespiller sentralt i banen. Spiller avgjør hva

som er hensiktsmessig. Vi ser vår venstre back kan både overlappe eller gå mellom back og

stopper på motstanderlaget. Indreløper motsatt går også inn i farlig rom for alternativ etter at

kant/ breddeholder har mottatt ball. Mange bevegelser samtidig. Back på ballside etter

vending ser vi kryper hjem for å opprettholde bedre balanse i laget. Å velge rett tidspunkt er

avgjørende for utfall og mulighet for gjennombrudd. Uten overtall og motstander i god

balanse vender vi på nytt. Kommer vi i en situasjon hvor vi kan spille en mot en på kant kan

vi allikevel ta sjansen spesielt om vi er i fart. Da blir det 1.angripers ferdigheter som avgjør

utfallet.


16

Illustrasjon 7.5: Skape overtall og utnyttelse av rom ved hjelp av hurtige spillvendinger.

Denne fasen i spillet vårt har vært meget effektiv. Mange mål og sjanser har kommet etter

spillvending mot delvis etablert forsvar. Merk da at det kommer flere mål mot delvis etablert

enn etablert (se tallmateriale i undersøkelsesspørsmål tre). Igangsetting bakfra får ikke like

gode statistikker som ballerobringer på banen. Ballerobring på banen forutsetter at

motstander er i balanse med to pressledd og har lagt igjen en eller to spisser i det defensive

arbeidet da erobringen eller angrepet starter. I de situasjonene hvor erobringer fører til

utnyttelse av ubalanse enten numerisk eller posisjonelt og gir gjennombrudd og scoring, er

dette talt som overgang.

7.6 Gjenvinning:

Det finnes i litteraturen ingen god definisjon på dette. For oss i KFUM handler gjennvinning

om å vinne tilbake ballen så hurtig som mulig etter balltap. Det kan i utgangspunktet gjøres

over hele banen men har hatt et ekstra fokus høyt i banen ettersom vi oftere har balltap der

og er nærmere motstanders mål. På egen halvdel spilles det på større sikkerhet og inntreffer

sjeldnere, men har selvsagt like stor betydning for oss. Vi kan ha holdt ballen en periode for

så å miste den. Vi jager så hurtig som mulig for å vinne ball raskt tilbake. Hvis vi har hatt

mange rundt ball når balltapet inntreffer har det vært enklere å vinne igjen ballen. Vi har ofte

etter vellykkede gjenvinninger korte avstander mellom spillerne. Det skyldes at vi er godt

representert med spillere i det nærområdet vi spiller og mister ballen i. Dette er en

ustrukturert form for forsvarspill som har betydning for fortsatt angrepsspill. Ser vi at det ikke

vil lykkes med gjenvinning kommer vi så hurtig som mulig inn i formasjon og får flest mulig

spillere hjem på rett side av ball inn i en strukturert form.

I vår første sesong i 2.divisjon fryktet vi problemer defensivt spesielt på bortebane. Dette

som følge av treningsresultater spesielt på bortebane. Vi satte fokus på å etablere oss på

motstanders halvdel og med et voldsomt fokus på gjenvinning. Vi ønsket ikke motstander inn

på vår halvdel med dødballer, lange innkast i boksen og ville eliminere dette så tidlig som

mulig. Vi ble det laget i 2.divisjon i 2009(delt første plass) som slapp inn færrest mål på


17

bortebane og vant like mye borte som hjemme. Gjenvinning får en del av æren for dette for å

kunne fortsette lengre angrep. Vi kunne forsette angrepene våre og mange mål som ble

scoret for oss i 09/10 kommer som følge av gjenvinning. Noen som en tellende overgang

hvis det øyeblikkelig straffet en ubalanse og førte til scoring. Ballvinningene kunne også bety

fortsatt spill eller scoring mot delvis etablert forsvar hvis ubalansen oppsto på et senere

tidspunkt etter gjenvinning. Da var vi avventende og holdt ball til ubalanse inntraff.

7.7 I faglitereturen.

”Et angrep mot etablert forsvar har som utgangspunkt at laget kontrollerer ballen fortrinnsvis i

eget bakre ledd eller i midtbaneleddet. Angrepet kan enten starte med en dødball i

forsvarssonen eller midtsonen eller ved at ballen vinnes i spill og vi får kontroll i bakre ledd-

keeper inkludert. Motstander vil i slike situasjoner nesten alltid være i balanse- både

posisjonsmessig og tallmessig.” (Olsen, Semb og Larsen, 1994: 49)

I “Effektiv fotball” skrives det noe om spill mot etablert forsvar. Det formidles hvordan Norge

spilte mot etablert forsvar på 90-tallet og det formidles subjektive inntrykk av trender fra VM

1994 (Olsen et. al., 1994: 117) bortsett fra det som er tallfestet av hvordan mål scores

statistisk i store turneringer. Scoringer ved ulike typer angrep i ”breakdown”, dødball og

lengre angrep. I boken har ”breakdown” en overvekt av scorede mål på over 40 prosent i de

fire siste store internasjonale mesterskapene før VM i 1994. Mens mål etter lange angrep lå

helt nede i 17,6 prosent på det laveste i EM 1988. Med breakdown menes angrep som

starter med en ballerobring i spill der vi utnytter eller skaper ubalanse under angrepets

gang.(Olsen et. al., 1994: 91) I boken nevnes noen årsaker til hvorfor ikke langeangrep

benyttes så hyppig i Norge:

1. Krever store individuelle ferdigheter i nærrom spesielt mot balansert forsvar. Ingen tvil

om at vi har et stykke igjen til topp internasjonalt nivå på slike ferdigheter.

2. Soneforsvar og ulikt press gjør det vanskelig å være ballbesittende over tid.

3. Kvaliteten på norske fotballbaner er ujevn i deler av sesong.

4. Soneforsvar kan øke antall ballerobringer i gunstige posisjoner på banen.

Boken ble skrevet i 1994 og punkt tre kan for KFUMs del forkastes. Grunnen til det er at flere

og flere lag går over til å spille på kunstgress. Vi har i 2.divisjon på våre to sesonger nesten

85 prosent av kampene på kunstgress. Da blir kvaliteten på banene heller unntaket hvis vi

skal legge opp stil etter forholdene.

Hvilke ferdigheter i nærrom siktes det til? Dette belyses under treningsarbeid i

undersøkelsesspørsmål 3 i denne oppgaven.

Tallmateriale fra sist VM utgjør andre data enn da ”Effektiv fotball” ble skrevet når det gjelder

hvilke type mål som scores, og balansen i forsvarsspillet har en sterk trend i dagens

internasjonale fotball.

Nedenfor vises et par trender fra sist VM i Sør Afrika.


18

• Overgang 40 mål (27,6%)

• Etablert angrep 62 mål (42,8%)

• Dødball 43 mål (29,6%)

Tallene har forandret seg siden 1994 og analysen viser overvekt av mål i etablerte angrep.

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

18000

God balanse Viss ubalanse Ubalanse

Lagene er i god balanse ved brudd i mot. Tankene fra 90-tallet om at lange angrep fikk

mindre oppmerksomhet i framtiden grunnet godt soneforsvar og ulikt press har utviklet enda

bedre ferdigheter til å møte god balanse i dag. Balansen og forsvarsspillet er høyt prioritert i

dagens internasjonale fotball og ubalanse må skapes mot lag i balanse og da lønner det seg

å ha ballen i følge FIFA. (VM-analysen, FIFA.)


19

I KFUM har angrepsspillet vært forbundet med å være gode i forsvarsspillet i spillfasen mot

etablert forsvar og delvis etablert forsvar. Det å utvikle gode 1.forsvarere som ordner opp en

mot en og som mestrer hurtige gjenvinninger er vesentlig for å kunne angripe på nytt.

Effektivt forsvarsspill er grunnlaget for gode angrep(Olsen et. al.,1994: 99). 1.forsvarer blir

stadig dyktigere er et utviklingstrekk i 1994 og i følge forfatterne blir de hyppigere 1.angriper i

påfølgende angrep. En tendens som fortsatt har stor relevans for KFUM sitt spill og filosofi.

Ved å utvikle gode 1.forsvareere muliggjør du som lag å kunne angripe oftere. Trenden fra

1994 er vedvarende og har relevans også for dagens toppnivå, og for KFUM.

”Effektiv fotball” kategoriserer lange angrep og sier følgende: ”Vi bør nevne at ikke alle lange

angrep starter med igangsetting i forsvar eller midtsonen. Noen angrep kan naturligvis starte

i angrepssonen, enten ved at ballen vinnes i spill eller ved dødball” (Olsen et. al.,1994: 50).

Denne type angrep går altså under kategorien lange angrep eller spill mot etablert forsvar

som en helhet i boken ”Effektiv fotball”. Det ble gjort interessante funn fra 1994 hvordan mål

ble scoret. ”De fleste scoringer kommer etter 0-3 trekk, og bare noen få etter 5 pasninger

eller mer. Det er grunnlag for å hevde at jo flere pasninger, desto mindre sannsynlighet for å

score”(Olsen et. al.,1994: 51). ”Effektiv fotball” oppsumerer slik: ”De fleste scoringer kommer

etter svært få trekk, kun en liten andel inneholder 5 trekk eller mer. Perioden forut for

scoringsperioden har også få trekk” (Olsen et. al.,1994: 53). ”Tar vi hensyn til dette så bør vi

prioritere en angrepsoppbygging basert på gjennombruddshissighet”(Olsen et. al.,1994: 53).

Hva sier disse dataene i dag, data funnet hos KFUM, VIF og trender internasjonalt? Dette

belyses under undersøkelsesspørsmål tre.

7.8 VIF:

Etter dybdeintervju med Andrea Loberto (hjelpetrener VIFs A-lag) og tilgang på VIF sine

ressurser og data fra 2010 sesongen finner vi mange likhetstrekk mellom VIF og KFUM

foruten at begge havnet på 2.plass i 2010.

Hva gjorde VIF annerledes kontra 2009 sesongen? I 2009 hadde VIF prøvd gjennom

vinteren på dårlig treningsmotstand å mestre spill mot etablert forsvar og lyktes med dette.

Dette ga en falsk trygghet. Da sesongen endelig startet viste det seg at de ikke mestret

denne fasen allikevel og forandret formasjon og kampstrategi umiddelbart. De innså at de

ikke hadde nok ferdigheter i laget og et noe for svakt spillermateriell. VIF gikk over til en

taktisk variant som de da mente ville bringe bedre resultater. De gikk over til en 4-5-1

formasjon med lavt press og satset på kontringer og dødballsituasjoner som fremste våpen.

Hva skjedde så inn mot 2010 sesongen?

Det hele startet med treningsarbeidet. Hovedtrekkene som nevnes er følgende:

- Alle ballbesittelses-øvelser ble gjort på smalere/mindre baner. De skulle lære seg og

hanskes med et høyere tempo i forhold til tid og rom. De skulle bli mer forberedt i

trange situasjoner og skulle oftere forvente å motta ball.

- Alltid struktur i smålagsspill hvis antallet var fem eller flere. Trenerne ønsket å innføre

formasjoner av dette for å bygge relasjoner mellom spillerne.

- Powerplay/spill mot etablert forsvar som struktur trening ble mer vektlagt i 2010.

- I strukturtreningen mot etablert forsvar har trenerne hatt større fokus på rolletrening

for å bygge bedre relasjoner mellom spillerne og å rive i motstanderen(få de til å løpe


20

etter) for å skape overtallssituasjoner og utnytte ubalansen som oppstår som følge av

dette.

Andrea Loberto peker også på kontinuitet som en viktig faktor. På grunn av

rammebetingelsene i klubben ble det ikke gjort store utskiftninger før 2010. Det viste seg å

være et smart trekk fra klubben i følge Loberto, selv om trenerteamet i utgangspunktet ville

forsterke laget.

De fikk kjøre med nesten samme 11er i en 4-2-3-1 formasjon. Stefan Strandberg kom tilbake

fra utlån og forsterket laget.

De spillerne som tok mest utvikling av treningen og gjorde store framskritt for VIF nevnes

blant annet Andre Muri, Stefan Strandberg og Luton Shelton. I tillegg ble Harmet Singh mer

stabil. Kristofer Hæstad fant formen og holdt seg skadefri, det samme gjorde Mohammed

Fellah som spilte sin første hele sesong etter beinbruddet.

Hva gjør VIF mot etablert forsvar eller delvis etablert forsvar? Har de retningslinjer i spillet

eller går det mye på individuell frihet? De har et helt klart syn på sin igangsetting bakfra og

dette er nøye opptegnet på forhånd.(Illustrasjon 7.6) Jeg bemerker at det er for dem som for

oss at kampdimensjonen ikke alltid tillater denne igangsettingen og at man da må ty til andre

hensiktsmessige valg og benytter da langpasningen mot etablert forsvar.

Mot delvis etablert har VIF til hensikt å rive opp motstander for å bruke deres uttrykk. Det

betyr at de vil at motstander skal jage ball uten å oppnå ballerobring og VIF ønsker å utnytte

ubalansen som oppstår.

VIF har et fast grunnspill de søker om kampdimensjonen blir for tøff og de ikke lykkes

sentralt i banen eller med å skape ubalanse. Deres tre kjernepunkter er:

- Finne overtallsituasjoner ved hjelp av hurtig spillvendinger.

- Luton Shelton. Illustrasjon 7.7. Shelton skjærer inn selv om bakrommet er begrenset

for å motta ball bak stopper på ballside. Da skal pasningen slås på kropp. Dette er

akkurat det samme som KFUM gjør mot sin hurtige venstre kant. Ulikheten er at vi

har to faste spillere som slår disse gjennombruddsballene, hos VIF er det ingen

begrensninger. Alle kan slå dette gjennombruddet. Av personlig erfaring er jeg ikke

tilhenger av det. Så mange gode pasningsleggere på halvt liggende vrist finnes ikke i

KFUM og muligens heller ikke VIF, og du får forsøk av spillere som er bedre på noe

annet og strengt tatt ikke bør slå.(Subjektivt observert)

- Mange samtidige bevegelser og framfor alt å lete etter 3.manns bevegelse i bakrom

gjort av indreløper. Illustrasjon 7.8.


21

Illustrasjon 7.6: VIF igangsetting mot etablert forsvar.

Midtstopper merket sort (Illustrasjon 7.6)slår mot back. Motsatt stopper følger inn i rommet

mellom motstanders spisser og midtbaneledd for å motta pasning og delta i et overtallsspill

på midtbanen. Back motsatt skyver for en tettere backtreer. Denne varianten syntes trenerne

har fungert bra og de er ikke så komfortable med varianten vi bruker i KFUM med høye

backer og to brede stoppere. Den har vært forsøkt i VIF også uten helt og lykkes med den.

VIF-varianten krever god timing fra midtstopper når denne skal gå og pasning må være

avpasset etter løpet. En av stopperne til VIF kan også komme opp i en senere fase av spillet

når midtbanespillerne har skaffet seg ballkontroll. De fyller da på med en ekstra spiller

sentralt for å oppnå overtallssituasjoner.


22

Illustrasjon 7.7: Venstrekant Shelton har startet. Midtbanespiller slår

gjennombruddspasningen. Det kan være lite bakrom å slå i her hvis ikke pasning er nøyaktig

og helst på kropp. For langt slått vil keeper kunne lese. Dette er et godt trekk med ekstrem

fart på kant når bakrom tilsynelatende ikke er tilstede.

Illustrasjon 7.8: 3.mansbevegelse. Indreløper har oppsøkt bakrom. Flere bevegelser

samtidig hvor både spiss og kant kan ha gjort bevegelser i forkant. Denne langpasningen har

sin begrensning hvis mottaker(indreløper) skal motta pasning uten at dette fører til duell eller

at motstanders forsvarsfirer leser pasningen. En forutsetning blir at langpasningen ikke kan

bruke for lang tid i lufta. Ergo vil denne varianten være gunstigere fra en midtbanespiller enn

fra bakre firer.

Spillernes valg går mye på å følge strukturen de har lagt opp til spesielt ved vending av spill

for å lete etter gunstige rom og overtallsituasjoner. Det tas selvsagt også mange

selvstendige valg utenfor et mønster. Mohammed Fellah er kanskje den største eksponenten

for det.

2. Hva gjøres i treningsarbeidet for å mestre angrep mot etablert forsvar? I dette

undersøkelsesspørsmålet beskrives det hvordan vi har trent i KFUM for å bli bedre

mot etablert forsvar.

I ”Effektiv fotball” står det følgende vedrørende lange angrep eller spill mot etablert forsvar:

”Krever store individuelle ferdigheter i nærrom spesielt mot balansert forsvar. Ingen tvil om at

vi har et stykke igjen til topp internasjonalt nivå på slike ferdigheter”. (Olsen et. al.,1994:

)Dette er en erkjennelse fra forfatterne. Jeg som trener i en breddeklubb med tilgang kun

stort sett til egenproduserte spillere har et litt annet utgangspunkt og har mulighet til å utvikle

egenskaper som gjør oss skikket til å mestre spillestilen på vårt nivå. Vi kan og bør utvikle

gode fotballferdigheter. Et landslag som Norge har et litt annet utgangspunkt og må ta det

som er ferdig utviklet og vil ikke rekke å utvikle spillere i samme omfang. Dette må skje i

klubbene.


23

Med fotballferdigheter menes: ”Fotballferdighet er hensiktsmessige handlingsvalg og

handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag.” ( Bergo et.al.,

2002:50.)

Treningshverdagen og spillerne er en avgjørende faktor for hvor mye du vil klare å oppnå

vedrørende denne fasen av spillet. Du må råde over gode spillere og du må utvikle spillere til

å bli så gode som mulig individuelt og relasjonelt for å beherske dette. Er de ikke gode nok i

utgangspunktet vil du som trener stå overfor et dilemma om du skal være kortsiktig

resultatorientert eller om du skal være utviklingsorientert over tid, som på sikt vil kunne gi

enda bedre resultater. I KFUM så vi at stilen var krevende det første året i forhold til at du

trenger en hvis type av ferdigheter. Jeg var i en klubb som ikke var bortskjemt med resultater

og fikk derfor velge en utviklingsorientert vei i fred og ro. Dette handlet om variasjon for meg

som trener og å ha flest mulig strenger å spille på når du skal ut å konkurrere. Av erfaring fra

egen spillerkarriere var de fleste trenere jeg hadde livredde for å ta risiko. Da

poengsankingen begynte (eller uteble) på våren, ble det vi trente på om vinteren plutselig

glemt og systemer ble skiftet til en mer defensiv tilnærming. Overganger, dødballer, 4-5-1 og

stramt soneforsvar ble dyrket. Mulig vi rykket ned, berget plassen eller til og med rykket opp.

Må det være enten eller? Ble vi bedre individuelt av frykten for å feile og heller straffe

motstanderen samtidig som vi elegant dekket over våre egne mangler.

Den viktigste årsaken for vår utvikling har vært spesifisitetsprinsippet. ”Spesifisitetsprinsippet

innebærer at det må være størst mulig likhet mellom treningen og den idretten man trener

for. For fotball betyr det at fotballkampen er grunnlaget, og ferdighetsutvikling må ta

utgangspunkt i den. Fotballtrening som ivaretar alle de fire dimensjonene ved

fotballferdigheten, vil således være en god måte å drive ferdighetsutvikling på.” ( Bergo et.

al.,2002: 79) Vi har vært kyniske og på ingen måte gått igjennom hele læreboka. Vi har trent

på de samme tingene over en periode på fire år med en variasjon, men med samme formål.

Så kan man naturligvis diskutere hvor mye av de fire ferdighetsdimensjonene man skal

vektlegge i hvilken grad. Hva får størst plass hos KFUM?

Vi begynner med den viktigste: Den individuelle ferdighetsdimensjonen. ”En fotballkamp

består av en mengde situasjoner som hele tiden tvinger hver enkelt spiller til å løse nye

oppgaver. Den individuelle ferdighetsdimensjonen blir derfor et karakteristisk trekk ved

fotballkampen”. ( Bergo, et. al., 2002: 94.)

Jeg har vært helt klar på at om vi skal utvikle oss som spillere og som lag, må hver enkelt

spiller bli bedre individuelt. Hvilke egenskaper skulle jeg vektlegge? Tiden vi har sammen

som amatører er begrenset. Fire ganger pr uke + en kamp på det meste. Det er seks timer

med felles trening. Når du i tillegg vet at de fleste er minst en dag fraværende grunnet jobb

eller utdanning ser jeg på tiden som knapp. Jeg valgte å vektlegge følgende tre ting:

1. Være en god 1.angriper

2. Være en god 1.forsvarer

3. Gode pasningsferdigheter

Det betydde at all form for isolert fysisk trening ble bortprioritert. De som manglet noe

spesielt eller burde videreutvikle en fysiologisk spisskompetanse fikk gjøre det på egenhånd.

De testene og stikkprøvene jeg gjorde utenom fellestreningene på kondisjon viste seg å bli

bedre fra halvår til halvår på alle som ble testet under en fireårsperiode. Også på de som

ikke trente på egenhånd. Øvelsene senere beskrevet må ha skylden for det. Vi hadde ikke


24

isolert løpetrening på fire år. Får man det man trenger av kondisjon ved å spille mye fotball i

ulike former? Jeg mener at det stemte for oss, men det er ikke tema for videre analyse i

denne oppgaven. I KFUM hadde jeg en ukeplan som ble fulgt slavisk med variasjoner innen

samme tema. Vi har hatt gode treningsforhold til en hver tid.

Mandag Hva Tema

20-25 min Oppvarming Pasningsspill

30-35 min Del øvelse, spill intervall Individuell ferd.

35-40 min Spill 3x12 Relasjoner

Onsdag Hva Tema


30-35 min Del øvelse, possession Individuell ferd.

35-40 min Spill 4x9 Relasjoner

Torsdag Hva Tema

20-25 min Oppvarming Fritt valg

60 min Futsal kamper a 4 min. mann/mann spill

Fredag Hva Tema


30-35 min Del øvelse, struktur Relasjoner/mønster

35-40 min Spill stor bane 3x10 min Struktur/realasjoner

Lørdag eller søndag: Kamp.


25

Illustrasjon 7.9.

Treningen starter 17.15. Da har de fleste vært ute og rørt på seg i fem-ti minutter før

fellestreningen starter. Oppvarmingen har alltid vært den samme. Vi gikk tidlig vekk fra den

tradisjonelle pasningsfirkanten med 4-5 mot 2. Vi lagde større firkant med tre i midten som

jager og med 6-10 spillere rundt som kan bevege seg fritt. Da bruker man spillere inne i

firkanten som kan vende spill og man får en større ingrediens av med og motspill i trange

områder. (Illustrasjon 7.9) Oppvarming i dette tilfelle 8 mot tre. Med flere enn 18 på trening

ble det to slike pasningsfirkanter.

I de andre tre firkantene spilles det tre mot tre i del 2 av treningen.(Illustrasjon 7.9) Noen

ganger tre mot fire hvor det er en fri mann som er på begge lag. Avgrenset området uten

mål. En av KFUM sine hovedøvelser. Brukes i intervaller fra 1-3 minutter. Hva gjør øvelsen

bra? Tre mot tre er tett, fartsfylt og intensivt. Du er hyppig 1.angriper og 1.forsvarer og det er

akkurat nok til at du kan få i gang et kortpasningsspill. Spill når du kan og beveg deg mest

mulig for å få ball. Denne øvelsen blir så tett at det tvinger deg ofte til å ta av press. Dette er

en av de beste øvelsene og vår favoritt ut i fra formålet og hva det gir av ferdigheter i et

nærspill. Den er også kondisjonskrevende og er en av flere øvelser som kan ha bedret

kondisjonen til KFUM spillerne framfor isolert løpetrening. Variasjonen i øvelsen har gått på

antall spillere. Fra en mot en til fire mot fire. Denne øvelsen kan også kjøres med spill i

lengderetning med poeng for å føre over kortlinja. Alltid med og motspill med relativt god

intensitet. Intensitetsstyrte treninger er for oss å ta de pausene man trenger for å holde

intensiteten oppe. Vi har tatt sjansen på å kjøre relativt tøft ettersom vi har med breddegutter

å gjøre, som definitivt ikke trener hver dag.

Illustrasjon 7.10: Del 3 mandag eller onsdag: Spill fra 16 meter til 16 meter med smalere

bredde. I dette tilfelle med 18 mann på trening. Så langt det lar seg gjøre for spillerne være

mest mulig i sine roller. Eksempelet her spiller den faste backfirer mot angrepstreer og


26

midtbanetreer som normalt er i startellever. Det hender vi varierer banestørrelse og gjør den

enda smalere slik at det skal bli vanskeligere å spille igjennom pressledd.

Økt onsdager: Oppvarming 20 min pasningsfirkant som er den samme hver økt. 2.del,

ballbesittende spill(Illustrasjon 7.11). Er vi 18-20 mann på trening inklusive keepere, kjører

keepere eget program. Ballbesittende øvelse er på avgrenset området uten mål. 8 mot 8 + to

frie. Vi har ulike kriterier for hver intervallrunde. 4-5 ganger av 2-4 minutter.(Avhengig av

trøkk og intensitet.) Det kan variere med størrelse, touchbegrensninger, baller kan kun spilles

under knehøyde eller helt frie betingelser. Poeng for antall pasninger eller for gjenvinning

innen 5 sekunder. Denne øvelsen kan varieres med tre lag av seks spillere. Laget som

mister ball må jage eller det kan gå på intervaller av 1-4 min. og balljagende lag får poeng på

antall brudd. Da blir jagingen bedre og spillerne vil nødig miste ball. Tid 20-25 minutter.

Dette er også en kondisjonskrevende øvelse dette med høy intensitet. Del 3: Spill større

bane. 3x12 min. Bane tilpasset etter antall spillere.

Torsdager: Futsal 60 min.(Egen oppvarming 20-30 min. først) Spill 4 mot 4 på håndballbane.

Mann mot mann orientert som et bevisst valg. Hyppig 1. forsvarer og 1.angriper.

Pasningsspill foregår her nesten konsekvent bare langs gulvet på grunn av ballene som

brukes(baller uten sprett) og plassmangel. God trening for å oppnå mann mot mann

ferdigheter og pasningsspill på små flater. KFUM ble Norgesmestere i futsal 2010 og bruker

dette bevisst i aldersbestemt ferdighetsutvikling.

Illustrasjon 7.11: Ballbesittende øvelser. 7 mot 7 + to frie eller 3 lag av seks spillere.

Økt fredager: Strukturtrening og vektlegging av relasjoner. Samme oppvarming som tidligere

og spill mot delvis etablert forsvar 30-35 min som ren formasjonsøkt. (Illustrasjon 7.12) De

seks fremste på banen + to backer(spillerne som er i startoppstillingen til helgen) møter to

pressledd enten 4-4 eller 4-3 formasjon. Målvakt har baller i sitt mål og slår ut til

midtbaneanker. Angrepet starter der. Hovedvekt legges på romutnyttelse og vending av spill.

Vi øver inn alternativer som vist i spillsekvensene under kapittelet om gjennombrudd og

relasjoner mellom spillerne, spesielt de som spiller nært hverandre. Hvilke spillere truer de

ulike rommene og hvilke spillere slår de avgjørende gjennombruddsballene sentralt i banen.


27

Vi terper også innløp i boks når det er gode innleggsmuligheter. Denne sekvensen av

treningen er den økten med mest instruksjon, og instruksjonen dreier seg mye om når tar vi

sjansen på gjennombrudd og når skal vi være tålmodig i spillet for vente på en bedre

gjennombruddsmulighet. Øvelsen måtte ofte korrigeres i starten. I dag går det mer på

skinner fordi spillerne har en felles forståelse av hvordan vi ønsker å spille, en filosofi.

Vi avslutter med å spille 11 mot 11 stor bane. På fredager trener vårt juniorlag på banen ved

siden av og vi henter inn spillere der for å fylle opp. Kjører da førsteellever mot B-laget. Blir

noe frysing og instruksjon av og til i spillet hvis det er alvorlig nok eller godt nok. Jeg gir for

det meste mye av instruksjonen mens vi spiller. Jeg er ikke tilhenger av trenere som stykker

for mye opp i spillet fordi de har lyst å høre sin egen stemme og fortrefflighet. (Subjektivt

erfart.) Oppsummert er dette en økt blandet av struktur og relasjonstrening. Den relasjonelle

ferdighetsdimensjonen, samhandling mellom spillere, er karakteristisk for fotballspillet. Hvilke

spillere som samhandler, varierer under spillets gang. Vi kan likevel si spillere som ofte er i

nærheten av hverandre som følge av lagets struktur, oftere samhandler med hverandre enn

med spillere lenger unna i lagstrukturen. På denne måten vil også den strukturelle

dimensjonen ved ferdighetsbegrepet være en del av fotballspillets egenart. ( Bergo et. al.,

55.)

Vedrørende relasjoner opplever jeg det som av og til vanskelig å formidle. Jeg har fått noe

gratis i KFUM fordi flesteparten av disse spillerne har spilt sammen siden de var unge og har

fulgt hverandre på og utenfor banen i en årrekke. Vi kan instruere på valg til det

kjedsommelige, men jeg mener mange av de gode relasjonene oppstår spillere i mellom uten

at man nødvendigvis har fortalt dem alt. Spillere med spesielle kvaliteter har en ”link-

funksjon”, som gir et signal til involverte i nærområdet. Det kan være vår hurtige venstrekant

som har bakrom å løpe i. Er muligheten der da for et gjennombrudd skal ballen komme. I de

situasjonene er samhandlingen bra. Er samme venstrekant involvert tidligere i en

oppspillsfase er det ikke sikkert vedkommende fungerer like godt. Det går på valg. Å

instruere valg som er fruktbart flere steder på banen er noe av det vanskeligste jeg opplever

som trener. Jeg er heldig som har hatt mange nok gode ”velgere”, men det er alltid to-tre du

må slite med på godt og vondt. Vår beste individualist(nr.10) er ikke den beste spilleren vår,

mest fordi han har best relasjon med seg selv. Hans høyeste nivå derimot er til nytte for laget

og han gjør ting ofte på egenhånd til fordel for resultatet. Relasjonene mellom spillerne har

vært KFUMs største styrke sammen med de individuelle ferdighetene. Det har tre årsaker.

Spillerne kjenner hverandre godt og har spilt sammen over tid, terping på å bli bedre

individuelt så du får løst oppgaver, (klarer du ikke å ta av presset eller å slå en pasning blir

det vanskelig å finne noen å samhandle med), og instruksjon. Spillerne har tatt ulik læring av

dette men med felles tanker og filosofi blir hovedbildet klarere og budskapet lettere å

adoptere.


28

Illustrasjon 7.12: Strukturtrening på spill mot delvis etablert forsvar. Variasjonen i denne

øvelsen og strukturøkten kan også starte med at motstanderlaget får sette i gang bakfra og

vi får da trent på høyt press. Vi har også fokus på gjenvinning ved et eventuelt balltap i

spillet. Vi kan med andre ord legge inn flere momenter i øvelsen men stort sett brukes den til

å spille mot delvis etablert forsvar.

3. Hvilke resultater har angrep mot etablert forsvar gitt for de to fotballagene?

For KFUM som klubb og de involverte har dette vært et lite eventyr. Fra 3.divisjon i 2008 til

noen få poeng fra Adeccoliga-spill i 2011 med 100 prosent KFUM-produserte spillere i

førsteoppstillingen. Stallen besto av 22 spillere, 18 av disse har gått gradene og kommer fra

klubben. VIF har også hatt en god 2010 sesong hvor de en stund tok innpå i gullkampen mot

Rosenborg.

For VIF sin del utgjorde målene i spill mot etablert forsvar og delvis etablert forsvar 47

prosent, overganger 28 prosent, og dødballer 25 prosent (VIF og Loberto). VIF har en litt

annen inndeling og måte å regne dette på enn KFUM. De putter gjenvinningsangrep inn

under kategorien etablerte angrep. Med det menes der de har benyttet flere trekk mot en

motstander som er i numerisk og posisjonell balanse i forkant av et balltap. Gjenvinner de

ballen innen 5 sekunder og angriper på nytt er det fortsatt etablert angrep. Det knyttes da til

gjenvinningsangrep fordi oppbyggingen før balltapet var flere trekk/langt angrep (Loberto).

Av statistikk som følger for 2009 og 2010 ser vi alle typer scoringer for KFUM og hvilken

kategori det tilhører. Vi ser det er en overvekt av scoringer mot delvis etablert. Det skyldes at

de angrepene starter i gunstigere posisjoner på banen og nærmere motstanders mål. Som

lag har du da ofte to pressledd igjen å spille mot, i stedet for tre pressledd og mulige korte

igangsettinger bakfra med spill gjennom midtbanen. I KFUM har vi scoret 58 mål på to år i

seriesystemet mot etablert og delvis etablert forsvar. Det er nesten halvparten av målene.

Det var interessant å se om de målene kom etter få trekk eller om det lå flere trekk bak


29

målene. ”Det er grunnlag for å hevde at jo flere pasninger, desto mindre sannsynlighet for å

score.” (Olsen et. al., 54:1994). I KFUM kom målene mot etablert og delvis etablert forsvar

slik:

0 trekk 5 mål

1 trekk 8 mål

2 trekk 5 mål

3 trekk 11 mål

4 trekk 13 mål

5 trekk 9 mål

6 eller mer 7 mål

Vi scoret flest mål etter fire trekk, dette er trekk fram til selve avslutningen. Avslutningen er

ikke talt som trekk og merk også at vi scoret flere mål etter seks trekk eller mer enn 0 trekk.

De fleste scorede mål for oss i denne fasen kommer etter 3-5 trekk. Hva så med scorede

mål på null og ett trekk? Det er fem scorede mål etter null trekk, og bak disse fem målene

ligger det også flere trekk. Har det vært fire trekk og en avslutning som har ført til en retur

som blir satt i mål er det talt som null trekk på grunn av at ball har skiftet eier da keeper

reddet den første avslutningen. 4 av disse fem scoringene inneholder fra 3-4 trekk i forkant

av målet. Typisk for 1 trekk er spill direkte i bakrom fra backfirer eller midtbanespiller etter

ballerobring eller det kan være etter gjenvinning hvor det også har vært flere trekk i forkant

av avslutningen. Oppsummert er det likt antall mål mellom 0-3 trekk og fire trekk eller mer.

For VIF som nevnt tidligere i oppgaven scoret de 47 prosent av sine mål mot etablert forsvar

og i sine gjenvinningsangrep. VIF scoret 70 mål under sesongen 2010 og skapte 195 sjanser

inklusive mål scoret. Det betyr at dette sto for litt over 49 prosent av det VIF foretok seg

vedrørende sjanseskaping og mål scoret i 2010. De mest oppsiktsvekkende dataene for VIF

var antall pasninger i forkant av mål og sjanser. 0-5 pasninger står for 45 prosent mens 55

prosent står for 6 eller flere (Loberto). Data vedlagt som vedlegg i slutten av oppgaven.


30

KFUMs mål 2009:


31

KFUMs mål 2010:

Av litteratur på området og grundige undersøkelser gjort på hvordan mål scores er det laget

statistikker fra VM i 82,86 og 90. De fleste scoringer kommer etter 0-3 trekk i disse

mesterskapene, og lange angrep er nede i 27,9 prosent i VM 1990. I VM 90 kommer 68,7

prosent av målene etter 0-3 trekk og forutgående angrep av disse målene inneholder også få


32

trekk, også der med tre pasninger eller mindre. (Olsen et. al.,1994: 51) Det nevnes ikke i

”Effektiv fotball” hvor mange trekk som gjøres i de lange angrepene. For KFUM har de lange

angrepene en dominans og scorede mål er på nesten 50 prosent over to år. Vi har hatt en

tydelig spillestil som skilte seg klart fra motstander ved at vi var mer

gjennombruddsavventende enn gjennombruddshissighissig. I 2010 for alle

2.divisjonsavdeligene var det fire lag som scoret flere mål enn oss, kun to lag scoret flere mål

på hjemmebane. Det betyr ikke annet enn at det er produsert mange målsjanser og scoret

mye mål på dette nivået og det har vært mange bakenforliggende angrepshandlinger. Stilen

har gitt et resultat, om vi kunne gjort noe annerledes for og fått et enda bedre resultat

kommer jeg inn på under konklusjon.

Når vi ser på dagens trender og tall fra VM i 2010 ser vi Spania som ble verdensmestere

hadde ballen mest under turneringen. De hadde en prosentvis ballbesittelse per kamp på

57,9 prosent. Nord Korea som kom sist, hadde ballen minst med et snitt pr. kamp på 40,7

prosent. Spania var også det laget med flest gjennombruddshandlinger og vellykkede

gjennombruddshandlinger pr. kamp. Hva sier så dataene om Spanias tilnærming til å være

gjennombruddsavventende eller gjennombruddshissig? Mot lag i god balanse var Spania

blant de som var minst gjennombruddshissig i VM. Sveits, Japan og Nord Korea var mest

gjennombruddshissig i VM mot lag i god balanse. Spania var allikevel det laget med flest

gjennombruddshandlinger per kamp, også vellykkede.(FIFA-analysen) Dette sier noe om å

være dyktig i sine gjennombrudd og å velge rett tidspunkt for gjennombruddene. Det ligger

naturligvis en forklaring i at Spania rådet over gode fotballspillere og store individualister,

men det er også et samspilt kollektiv som lykkes med sin stil. Noen forklaringer med relevans

fra intervju med Rolf Teigen:

1. Gjennombruddshissighet uttrykt i prosent sier følgende:

Antall gjennombruddshandlinger med ball totalt, delt på antall angrepshandlinger med

ball totalt, ganger 100.

Alle handlinger med ball ble registrert uavhengig av når i handlingssekvensen det var

og uavhengig av motstanders balanseforhold i den gitte situasjonen.

2. Hva kategoriseres som vellykket gjennombruddshandlinger?

Gjennombrudd er definert som en handling med ball som passerer en eller flere

motstandere i banens lengderetning.

Vellykket er definert ved at eget lag opprettholder ballkontroll (ballbesittelse) enten

gjennom vellykket handling med ball i rom eller på fot, eller gjennom handling med

ball med gjenvinning (ren 2.ball). I tillegg er noen av avslutningene regnet som

vellykket.

Vellykket gjennombruddshandlinger vil da i praksis si alle angrepshandlinger med ball

som faller inn under følgende kategorier, gjennombrudd på fot, gjennombrudd i rom,

gjennombrudd med gjenvinning, vellykket innlegg (vi vet at ikke alle innlegg strengt

tatt følger definisjonen), innlegg med gjenvinning, avslutning på mål og avslutning

utenfor. 7 er kategorier regnet som vellykket gjennombrudd.

3. Hva kategoriseres som antall gjennombruddshandlinger pr. kamp? Antall

gjennombruddshandlinger pr. kamp er det totale antallet gjennombruddshandlinger

for laget i VM (uavhengig av vellykket eller mislykket) delt på antall spilte

kamper.(Verdens beste prosjektet, Rolf Teigen.)


33

8) Diskusjon I dette kapittelet vil jeg drøfte det jeg har funnet av data kombinert med min kunnskap, og

sette det opp mot det som ligger av kunnskap og erfaringer på området fra før. Det jeg har

lært i treneryrket og erfart i min spillkarriere er at det er mange veier for å oppnå resultater.

Vedrørende denne oppgaven har det vist seg betydningsfullt å svare på problemstillingen og

det har vært nyttig å erfare problemstillingen over tid. Farget av fotballkulturen i Norge har

jeg alltid hatt i bakhodet om man får godt nok betalt for denne måten å spille fotball på. Kan

vi gjøre noe annerledes og hadde vi tjent på å være mer gjennombruddshissig?

KFUM skal ikke møte lag som er ekstremt ballbesittende og som behersker denne stilen til

fulle. Jeg ser på oss som en breddeklubb som bør strebe mest mulig etter egen utvikling. For

å eksemplifisere det kan det sammenliknes med Norges landslag som skal ut å møte de

beste fotballnasjonene. På 1990-tallet, og i dag, kan ikke Norge spille som Spania. Vi finner

vår taktiske metode som gjør at dårligere lag kan slå i utgangspunktet bedre motstand. Jeg

ser ikke noe galt i en slik tilnærming men for oss i norsk fotball som har mulighet til å påvirke

en utvikling, har vi bedre utbytte av å få best mulig fotballferdigheter som gjør at vi kan

mestre flest mulig faser av spillet. Det vil norsk fotball være tjent med på sikt, og vil være en

god måte å nærme seg bedre lag på. Norge som landslag på sikt kan fortsatt holde på sin

stil, men får i tillegg noen ferdigheter som gjør at vi ikke blir fullt så forutsigbare, som gjør oss

gode i flere spillfaser.

I undersøkelsesspørsmålet hvordan vi har trent på å mestre spill mot etablert forsvar ligger

mye av forklaringen på hvorfor akkurat vi har lykkes med det. Vi har ikke viket en tomme på

måten å trene og spille på,og har fått de ferdighetene på vårt nivå som har gjort at vi kunne

lykkes:

1. God 1.angriper

2. God 1.forsvarer

3. God pasningsspiller

Dette har vært grunnlaget og de kriteriene som jeg mener har vært viktigst. Å få til dette flere

steder på banen når tempoet er høyt og rommene trange trenger vi ferdighetene som kreves.

”Lengre angrep krever store individuelle ferdigheter i nærrom, spesielt når en møter et

balansert forsvar”(Olsen et. al.,1994: 93). Relasjonene spillere i mellom tar tid å bygge og

har forbedret seg i takt med de individuelle ferdighetene. Sammenhengen mellom trening og

resultater er selvsagt ikke all forklaring men har en stor del av æren. Alle trenere må se på

hva de har av materiell og jeg har fått lov å jobbe med gode fotballspillere som tok nivået i

2.divisjon veldig fort. Det er spillerne selv som skal ha en stor del av den æren mens klubber

liker å se på det som produkter av klubben. Disse spillerne er i stor grad produkter av seg

selv og det er all egenaktivitet de har med på treningsfeltet som har gjort disse til A-

lagsspillere. Klubben skal derimot ha en stor del av æren for miljøet de skaper og at de

beholder mange utøvere i klubben gjennom tenårene. Klubben har derimot begynt satsingen

på bevisst ferdighetsutvikling som følge av A-lagets prestasjoner. Kontinuitet med samme lag

over år er også en faktor som er vanskelig å måle betydningen av.

Det som kommer fram av data samlet inn på tre nivåer, KFUM,VIF og Spania fra VM peker i

retning lengre angrep og et ballbesittende spill eller spill mot etablert forsvar, som jeg bruker

som benevning i oppgaven. Spania har gjort det lenge med en Barcelona-preget stil, KFUM

har praktisert dette i fire sesonger og VIF har gjort det først og fremst i 2010 sesongen.


34

I ”Effektivfotball” ville ”breakdown” bli framtiden, på grunn av gode soneforsvar. Dette er

snudd litt opp ned. Ferdighetene ser ut til å være så gode hos de beste at de evner å løse

opp i gode soneforsvar og sterk balanse og at det er de lange angrepene som har fått en

dominans hos de beste på høyt internasjonalt nivå (og for KFUM i 2.divisjon.) Så kan jeg

undre meg over de tre(egentlig to, ble fratrukket ett)poengene som vi ble slått med i 2010.

Kunne det vært gjort noe annerledes? Det kunne sikkert vært gjort andre grep underveis som

kunne gjort taktiske utslag men i forhold til stil er jeg klar på at vi har gjort det rette. Stilen i

seg selv er ferdighetsutviklende ved at du trener på det som kreves i stilen og det er

utviklende å konkurrere på denne måten når du har ferdighetene til det. Det gir også en

psykisk god følelse å kunne dominere sin motstander, som egentlig er et tema du aldri hører

forbundet diskutere innen fotball. Hva er mest behaglig, å bli jaget eller å måtte jage mest

selv? Jeg skal ikke gå noe mer inn på dette da det finnes for lite grunnlag for å hevde dette

kontra noe annet, men det er en selvopplevd opplevelse som både spiller og trener. Vår stil

var særegen og den mest ekstreme i vår avdelig i 2010. Og er det to lag med samme

tilnærming til spillestil i fotball vinner som regel det laget med best spillere. (Olsen et.

al.,1994:) Det ligger mye sannhet i det utsagnet og vår spillestil med gode spillere har vunnet

over ulike tilnærminger men klarte ikke Ham Kam som sto for annen stil enn oss. Blir kun

spekulasjoner på hvorfor de vant og ikke vi. I de tapte kamper hadde ikke vi med de beste

spillerne grunnet eksamen, jobb eller bryllup. Slik er det i breddeklubben KFUM når man ikke

har midler til å godtgjøre spillerne. Men slike problemer eller andre eventualiteter har også

motstanderen. Men det viser er at stilen var avhengig av de beste ferdighetene.

Av data benyttet i oppgaven bygger mye på empiri. Empiri betyr kunnskap som er bygd på

erfaring(Dalland 2010: 89). Dataene benyttet, er valgt ut for å belyse temaet mest mulig

nøyaktig og kvantitative metoder brukt er kontrollerbart. Jeg ønsket også å sammenligne

med det som fantes av litteratur og undersøkelser som er tilgjengelig på området. Dette er

funn med blandet relevans. Interessant er det som kom fra VIF og VM-analysen til FIFA, der

det er mye gjenkjennelse og man får de svarene man håper på, og er ute etter. ”Effektiv

fotball” og ”Ferdighetsutvikling i fotball” har gitt noen definisjoner. Men som stoff for å

underbygge noe tema var ”Effektiv fotball” mye av et motsetningsforhold til oppgaven, selv

om det der også nevnes viktige aspekter for en trener å ta hensyn til i denne spillfasen. Mye

nyttig stoff i boken men som nevnt tidligere er det mye av det som ble skrevet i 1994 som ser

annerledes ut i dag og Norge som landslag er heller ikke helt sammenlignbart med noe som

skal være utviklingsorientert i norsk 2.divisjon.

Jeg har søkt etter litteratur på dette feltet og skulle gjerne sett at det var mer tilgjengelig

litteratur på norsk. Det kan være jeg har oversett noe her, eller at det finnes flere trener-

oppgaver som kunne hatt relevans for temaet. Jeg mangler også data på KFUM og VIF da

resultatene var mindre bra, mulig det også kunne vært en relevant sammenligning.


35

9) Feilkilder Av data brukt er kvantitative metoder det som gir noe fast. Jeg håper å ha vært objektivt i

mine vurderinger i videoanalysen. Der det er tvil lar jeg ikke det komme problemstillingen til

gode, minner det om spill mot delvis etablert men er i tvil fordi dette kan virke som en

overgang har jeg talt det som en overgang. Der hvor det er usikkerhet vedrørende antall

trekk er det talt fra der det er bevismateriale. Jeg vet at noen av målene sannsynligvis

innehar noen flere trekk enn oppgitt fordi klippene fra min analysesjef i KFUM har startet

redigeringen litt for sent. Det er kun små nyanser. Det ligger også spor av feilkilder

vedrørende målingene gjort i ”Effektiv fotball” og VIFs data. Når det gjelder mål analysert

under ”breakdown” i ”Effektiv fotball” kan dette sees på med andre øyne vedrørende om

dette er en reell ubalanse som utnyttes eller om ubalansen skapes underveis i angrepet. Det

er en nyanseforskjell her med mine målinger. Har vi en ballerobring på banen men møter to

pressledd i balanse er det spill mot delvis etablert forsvar, er det ubalanse må denne utnyttes

for at dette skal bli overgang. Skaper vi den underveis i angrepet mot et lag i balanse er det

fortsatt spill mot delvis etablert selv om det har vært en ballerobring midt på banen.

Jeg stiller også spørsmålstegn til målingene gjort av VIF som de kaller gjenvinningsangrep.

De putter gjenvinningen inn under etablerte angrep hvis dette inntreffer innen fem sekunder.

Utnytter de da en ubalanse kategoriserer de det som spill mot etablert hvis det har vært et

lengre angrep i forkant av balltapet. Det kan diskuteres om det skal inn under overgang, eller

spill mot noe som er etablert og i balanse. Jeg har ikke sett alle disse målene men det må

sås tvil hvorvidt det er helt rett. Jeg vil anta at jeg hadde puttet noen av disse målene under

overgang fordi det direkte straffer en ubalanse etter ballerobringen.

Sett under ett synes jeg mine kvantitative data peker på en problemstilling og trend, mine

kvalitative data gjort under fire års observasjon er også betydningsfulle for mine synspunkter.

Jeg håper og tror at jeg ikke har vært for nærsynt, jeg ser på dette som en ren

utviklingsarena for meg som trener.


36

9) Konklusjon

Hva har dette laget lært meg? Laget som rykket opp i 2008 er det samme som i 2011,

bortsett fra en spiller som har gått til Sarpsborg 08 for Tippeligaspill. Det har vært en

kontinuitet i treningsarbeidet og vi har stått fast på vår stil. I troppen på 16 mann som dro

for å spille kvalifisering i 2008 var 14 mann fra KFUM, som hadde spilt aldersbestemt

fotball i klubben. KFUM har vist at stilen har vært med på å påvirke resultatene i positiv

forstand. Ferdighetsutviklingen har gjort at vi gradvis har mestret spill mot etablert forsvar

bedre og bedre for hver sesong. Spillerne har tatt utvikling og har utviklet seg med stilen.

For å presisere er det ikke stilen i seg selv som utvikler spillerne, men spillerne som

utvikler stilen. Når man først har kommet dit med ferdighetene som kreves mener jeg

også stilen i seg selv er utviklende i den forstand at du hele tiden må bruke ditt

ferdighetsregister. Det er ingen tvil som det har blitt nevnt tidligere i oppgaven at

ferdighetene for å mestre denne spillfasen må være til stede. Vi ser av de kampene som

er tapt at man ikke har kunnet stille de beste spillerne.

Av sammenligningen med VIF ser vi også der mange likhetstrekk både i treningsarbeidet

og i måte å spille på. Kontinuitet i spillergruppa ble også nevnt der og de har fått fram

spillere med aldersbestemt erfaring i klubben som for eksempel Harmeet Singh og

Mohammed Fellah. Disse er begge flotte ambassadører for ”nye VIF”, og har de

ferdighetene i nærrom man behøver på sitt nivå. Jeg er meget spent på å følge disse to

lagene videre i 2011 for å se om de kan ta ytterligere steg.


37

Jeg vil poengtere at det finnes mange veier til resultater. Selv om dette har vært rett for

KFUM og VIF er det ikke sikkert andre lag og trenere med kortsiktig resultatjag og press

fra ledelse, media og publikum rundt i fotball Norge må eller bør gjøre det samme. Det er

definitivt flere måter å oppnå resultater på. Jeg har opplevd det som tidkrevende men

effektivt når man først mestrer det. Under del II av trenerkurset som het mitt lag i trening

og kamp, fikk jeg et spørsmål av min veileder Peter Engelbregtsson: ”Ville du spilt slik

uansett hvem du trente og ville du gjort det samme hvis du ble hentet til en klubb som lå

for nedrykk”? Jeg skjønte hvor han ville med spørsmålet og mitt svar til det er at det

kunne vært smart der og da med en litt annen inngang til kamper og tilnærming til spillet.

Jeg vil nødig kalle det resultatorientert, for det å være resultatorientert har for oss en

sammenheng med å være utviklingsorientert. Så svaret på spørsmålet ville mest

sannsynlig vært nei og at jeg ikke var rett mann for trenerjobben.

Oppsummert må du ha gode fotballspillere som har evne til å ta utvikling.

Du trenger kontinuitet i spillergruppa.

Treningsarbeid med rette treningsmetoder som er rettet mot

spesifisitetsprinsippet.

Det du ønsker å oppnå må du øve på.

I hovedsak for oss har det vært mann mot mann ferdigheter begge veier og

pasningsferdigheter som har blitt vektlagt.

Jeg har funnet min plattform som trener og har klokketro på at spill mot etablert forsvar

med ferdighetene som kreves er framtidsrettet og utviklende for norsk fotball.


38

10) Litteraturliste

Bøker

- Bergo, Aksel, Johansen, Pål Arne, Larsen, Øyvind, og Morisbak, Andreas (2002),

Ferdighetsutvikling i fotball- handlingsvalg og handling. Oslo: Norges Fotballforbund

- Olsen, Egil, Larsen, Øyvind og Semb, Nils Johan (1994), Effektiv fotball. Oslo: Gyldendal

- Dalland, Olav (2007), Metode og oppgaveskriving for studenter (4.utgave)(Olav Dalland)

- Ronglan, Lars Tore (2008), Lagspill, læring og ledelse. Oslo: Akilles

Fagartikler

- Fagartikkel, Angrepstyper og gjennombruddet publisert 8.juni 2009.(Dag Riisnæs)

- Fagartikkel, Kunnskapssenteret og Kjetil Sander.

- Trener III-oppgave av Roger Finjord.

Intervjuer

- Intervju Andrea Loberto, desember 2010.

- Telefonintervju Rolf Teigen, desember 2010.

- Analysesjef KFUM Guttorm Lende.

Andre kilder

- Statistikk Andrea Loberto

- Videoanalyse/ Video alle KFUM mål 2009 og 2010 ligger tilgjengelig på: www.a-laget.com

- ”Verdens beste-prosjekt” og VM analyse FIFA 2010.

http://www.a-laget.com/


39

11) Vedlegg

Vedlegg VIF 2010: Gjenvinningsangrep: Det er angrep der vi har benyttet flere trekk mot en

motstander som er i nummerisk og posisjonell balanse(angrep mot etablert), for at vi så

mister ballen, og gjenvinner den innen 5 sekunder, og angriper på nytt.


40


41

trener iii-oppgave - fotball...5.4 kildekritikk vedrørende sekundærdata fra litteraturen fant jeg...

Documents