universitetet institutt for biovitenskap i oslo...universitetet institutt for biovitenskap i oslo...

UNIVERSITETET Institutt for biovitenskap I OSLO

ADMINISTRASJONEN I. 4/2017

INNKALLING STYREMØTE

Instituttstyrets møte nr 4/2017 – 8.6.2017, kl.9.15, skolelaboratoriets møterom 1214

V-SAK 13/2017 GODKJENNING AV INNKALLING Forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes V-SAK 14/2017 GODKJENNING AV REFERAT IS/3-2017 Forslag til vedtak: Referatet godkjennes O-SAK 15/2017 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL Sakspapirer: Fremleggsnotat fra økonomiseksjonen ved MN-fakultetet

Økonomirapport 1. tertial 2017

O-SAK 16/2017 INNFASING SFF-SENTER FOR IMMUNREGULERING (CIR) Instituttleder orienterer

D-SAK 17/2017 LUKKET SAK INNFASING SFF-SENTER FOR ØKOLOGISK OG EVOLUSJONÆR SYNTESE (CEES) Instituttleder innleder til diskusjon, Finn-Eirik Johansen og Nils Chr. Stenseth stiller på

møtet for å svare på spørsmål i forbindelse med innfasingen og dokumenter presentert på forrige møte (D-sak 9 og 10, IS3/2017)

V-SAK 18/2017 LUKKET SAK INNSTILLING TIL FAST VITENSKAPELIG STILLING I GENREGULERING OG

EPIGENETIKK VED INSTITUTT FOR BIOVITENSKAP V-SAK 19/2017 FORLENGET TILSETTING AV KIRSTEN SANDVIG SOM PROFESSOR II Sakspapirer: Fremleggsnotat fra kontorsjef Anbefaling fra FYSCELL CV Kirsten Sandvig (Ikke inkludert i styrepapirer på nett) Finansieringsbekreftelse fra OUS Forslag til vedtak: Styret anmoder fakultetet om forlenget tilsetting av Kirsten Sandvig som

professor II (20% stilling) fom 1.1.2018 og så lenge hun har hovedstilling ved OUS. Sandvig fyller 70 år i 2020.

V-SAK 20/2017 FORLENGET TILSETTING AV JOHANNES GJERSTAD SOM PROFESSOR II Sakspapirer: Fremleggsnotat fra kontorsjef Anbefaling fra FYSCELL CV Johannes Gjerstad (Ikke inkludert i styrepapirer på nett) Finansieringsbekreftelse fra STAMI

U N I V E R S I T E T E T I O S L O I n s t i t u t t f o r b i o v i t e n s k a p

Forslag til vedtak: Styret anmoder fakultetet om forlenget tilsetting av Johannes Gjerstad som professor II (20% stilling) for 5 år fom 1.7.2017.

V-SAK 21/2017 TILSETTING AV SANDRA LOPEZ-AVILES SOM FØRSTEAMANUENSIS I

DELSTILLING (20%) Sakspapirer: Fremleggsnotat fra instituttleder CV Sandra Lopez-Aviles (Ikke inkludert i styrepapirer på nett)

Lenke til hjemmeside: http://www.med.uio.no/ncmm/english/groups/lopez-aviles-group/index.html

Forslag til vedtak: Sandra Lopez-Aviles tilbys stilling som førsteamanuensis i delstilling (20%) ved IBV knyttet til FYSCELL så lenge hun har stilling som gruppeleder ved NCMM, for en periode på inntil fem år. Det forutsettes at stillingen finansieres av MN i tråd med ordningen for resonansmiljøer. Selv om Lopez-Aviles knyttes til FYSCELL, er det ønskelig at hun også kan ha både forsknings- og undervisningsoppgaver i BMB og EVOGENE etter avtale mellom utdannings- og seksjonslederne.

V-SAK 22/2017 ETABLERING AV SENTER INNEN BIOGEOKJEMI VED DET MATEMATISK-

NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Sakspapirer: Fremleggsnotat fra instituttleder Skisse BioGeoKjemi i Antropocen Forslag til vedtak: Instituttstyret uttrykker sin støtte til at IBV kan delta som partner

ved etablering av et senter for BioGeoKjemi i tråd med skissen som er utarbeidet. AQUA-seksjonen vil ha det faglige ansvaret for deltakelse i senteret. Det er en forutsetning at Fakultetet støtter senteret og at Institutt for geofag og Kjemisk institutt deltar slik det er skissert.

Instituttstyret ber instituttleder om å representere IBV i arbeidet for å etablere senteret og utarbeide og signere de nødvendig avtaler. Dersom det på et senere tidspunkt blir aktuelt med større og langsiktige investeringer i senteret, vil dette bli lagt frem for styret.

O-SAK 23/2017 STATUS INTERACT, NYTT BACHELORPROGRAM Instituttleder orienterer O-SAK 24/2017 LEDELSENS HMS-GJENNOMGANG FOR 2016 Sakspapirer: Instituttets rapportering vedrørende HMS for 2016 og tiltaksplan for 2017 O-SAK 25/2017 ÅRSRAPPORT IBV 2016 Rapporten vil deles ut på styremøtet. EVENTUELT

Blindern, 2.6.2017

http://www.med.uio.no/ncmm/english/groups/lopez-aviles-group/index.html

U N I V E R S I T E T E T I O S L O I n s t i t u t t f o r b i o v i t e n s k a p

Rein Aasland

Instituttleder

UNIVERSITETET Institutt for biovitenskap

I OSLO

ADMINISTRASJONEN

I. 3/2017

REFERAT STYREMØTE

Instituttstyrets møte nr 3/2017 – 9.3.2017.

Tilstede: Rein Aasland, Melinka Butenko, Kjetill S. Jakobsen, Dag Aksnes, Norith Eckbo, Jonfinn B.

Knutsen, Kathrine Schou, Solveig Bua Løken

Fra administrasjonen: Maren Onsrud

V-SAK 6/2017 GODKJENNING AV INNKALLING

Vedtak: Innkallingen godkjennes

V-SAK 7/2017 ØKONOMIRAPPORT 2016

Sakspapirer:

Fremleggsnotat fra økonomiseksjonen ved MN-fakultetet

Økonomirapport 2016

IBV internregnskap 2015/budsjett og regnskap 2016

Vedtak: Regnskap 2016 godkjennes

D-SAK 8/2017 INNFASING SFF-SENTER FOR ØKOLOGISK OG EVOLUSJONÆR SYNTESE (CEES)

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE

Sakspapirer:

Rapport fra arbeidsgruppe for innfasing av SFF-CEES ved Institutt for biovitenskap

CEES fact sheet

SAB-rapporten Høst 2016

IBV-2020: plan for faculty recruitment and infrastructure investments

D-SAK 9/2017 LUKKET SAK

V-SAK 10/2017 PRINSIPPVEDTAK: SENTER FOR ØKOLOGISK OG EVOLUSJONÆR SYNTESE

(CEES) FORTSETTER SOM EGEN SEKSJON MED SENTERBETEGNELSE I 5 ÅR

ETTER AT PERIODEN SOM SFF OPPHØRER

Sakspapirer:

Fremleggsnotat fra instituttleder

Vedtak:

Instituttstyret vedtar at CEES fortsetter som seksjon med senterbetegnelse i de neste 5 årene

fra senterperioden opphører.

Instituttstyret ber instituttleder om å utarbeide og legge fram en helhetlig

implementeringsplan for innfasing av CEES før senterperioden opphører 30.9.17, hvor

faktorer som styrking av fagområder, undervisningsbehov, nytilsettinger og påvirkning av

Vev og livsvitenskapssatsningen ved UiO tas i betraktning.

U N I V E R S I T E T E T I O S L O

I n s t i t u t t f o r b i o v i t e n s k a p

O-SAK 11/2017 STATUS INTERACT – INNFØRING AV NYTT BACHELORPROGRAM HØSTEN 2017

Alle rammer for Interact er lagt, men innhold og form på alle emner er enda ikke helt klart.

Noen emner vil måtte dupliseres V17/H17 og H17/V18. En særlig utfordring er emner som

lages sammen med andre institutt ved MN-fak. Det vil arrangeres et utdanningsseminar 19.

og 20. april hvor man vil diskutere innhold i emner og undervisningsformer.

Det er budsjettert med ekstra midler til innføring av nytt bachelorprogram.

O-SAK 12/2017 STATUS TILSETTING BIOINFORMATIKKSTILLING

MN-fakultetet har besluttet å opprette et Senter for bioinformatikk hvor IBV skal være

partner (HUB: IFI – Noder: IBV, FAI og KI). Utkast til plan for Senteret er utarbeidet av

Knut Liestøl og Rein Aasland. Plan for Senteret og utlysning av fast vitenskapelig stilling

hos oss vil legges frem for styret når planen er godkjent av Senter-interimstyret.

EVENTUELT

Blindern, 10.3.2017

Rein Aasland

Instituttleder

Institutt for biovitenskap Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet

Til: Instituttstyret ved Institutt for biovitenskap Sakstype: Orienteringssak Saksnummer: O-sak 15/2017 Møtedato: 08.06.2017 Notatdato: 31.05.2017 Saksbehandler: Økonomiseksjonen ved fakultetet Sakstittel: Regnskapsrapport 1.tertial 2017 Regnskap for 1. tertial er sluttført og fremlegges for styret. Økonomirapporten viser resultatregnskap for totalvirksomheten ved instituttet. Inntekter i 1. tertial var 141 mill. NOK, og kostnader 120 mill. NOK. Akkumulert resultat var 92 mill. NOK, eksterne prosjekter 67 mill. NOK og basisdriften 25 mill. NOK. Bundne midler ved basisdriften utgjorde 11 mill NOK. Basisdriften hadde et underskudd på 4,6 mill. NOK etter 1. tertial. Regnskap for 1. tertial har ikke endret de økonomiske betingelsene ved instituttet. Vedlegg: Økonomirapport 1. tertial 2017


Til: Instituttstyret ved Institutt for biovitenskap

Sakstype: Vedtakssak

Saksnr.: V-sak 19/2017

Møtedato: 08.06.16

Notatdato: 01.06.16

Saksbehandler: Maren Onsrud

Sakstittel: Forlengelse av Kirsten Sandvig som professor II Tidligere plandokumenter/henvisning til lovverk etc.:

De viktigste problemstillinger: Det foreligger søknad fra Seksjon for fysiologi og cellebiologi (FYSCELL), ved seksjonsleder Marianne Fyhn, om å forlenge tilsetting av Kirsten Sandvig, OUS, i stilling som professor II (20%). Sandvig har hatt ansvaret for kurset MBV4240/9290 Biokjemiske mekanismer i intracellulær transport, som er et populært kurs på master- og doktorgradsnivå. Hun bidrar også på kurset MBV4270 Advanced glycobiology. Hun bidrar også ved IBV som master- og ph.d.-veileder. Sandvig er en av Norges ledende cellebiologer, med spesialkompetanse innen endocytose og intracellulær transport. Stillingen finansieres av OUS. Forslag til vedtak: Styret anmoder fakultetet om forlenget tilsetting av Kirsten Sandvig som professor II (20% stilling) fom 1.1.2018 og så lenge hun har hovedstilling ved OUS. Sandvig fyller 70 år i 2020. Vedlegg: Anbefalingsbrev fra FYSCELL CV Kirsten Sandvig Finansieringsbekreftelse fra OUS

CURRICULUM VITAE for Professor Kirsten Sandvig Background and education Born in Lillehammer, June 17th, 1950. M. Sci. (Biochemistry) from the Technical University of Norway, Trondheim, 1973. Ph.D. under the Medical Faculty, University of Oslo, December 14th, 1979. Dissertation: "Interactions of the toxic lectins abrin, ricin and modeccin with mammalian cells. Kinetics of binding to surface receptors, internalization and inactivation of ribosomes". Positions Employed at Dept. Biochem., Institute for Cancer Research, The Norwegian Radium Hospital, as research fellow from 1974-1979 and as researcher from 1979. Group leader at Dept. Biochem., Institute for Cancer Research, The Norwegian Radium Hospital and Centre for Cancer Biomedicine, University of Oslo; group size approx. 15 members. Professor II in Biochemistry/Molecular Biology at Dept. of Biosciences (previously Biochemical Institute), at the University of Oslo from January 1st, 1996. Scientific Activity Publications resulting from work performed between 1974 and 2017 include ~320 articles, 1 patent, and 3 patent applications (complete publication list at http://ous-research.no/sandvig//). Published before March, 2017: Original articles with high impact: Cell: 1, Nature: 1, EMBO J.: 5, J. Cell Biol. :15, PNAS: 2, Mol. Biol. Cell: 9, Cancer Res.: 5, J. Biol. Chem.: 39, J. Cell Sci.: 10, Traffic: 14; Cell. Microbiol.: 3; Nanoletters: 1, Mol. Cell. Proteomics: 1, BBA-Mol.Cell Biol. Lipids :1; Oncogene:1; Cell. Mol. Life Sci.: 4; Sci. Rep. 1.. Reviews and News and Views art.: Trends in Biochem. Sci.: 1; Immunol. Today: 1; Trends Cell Biol.: 3; Phys. Rev.: 1; Curr Opin. Cell Biol.: 2; Annu Rev. Cell Devel. Biol.: 1; Nature: 1; Nanomedicine NBM: 1, Nanomedicine: 1; Nano Today: 1; Progr. Lipid Res.:1. The articles are highly cited; my Hirsh index is 70 (March 2017). Patents 1994: Coinventor of the world-wide patent “Transfer of molecules into the cytosol of cells”. Berg, K., Sandvig, K. & Moan, J. (1994). Transfer of molecules into the cytosol of cells. (PCT/NO95/00149; WO 96/07432). Granted in NO, US (5,876,989), AU,SG, MX, HU, NZ, CN,KR, Europe (EP0783323) and validated in AT, BE, CH/LI, DE, ES, FR, GB, IT, MC, NL, PT, SE The key patent for establishing the company PCI Biotech. 1998: Berg, K., Sandvig, K., Moan, J. & Høgset, A. (1998). Transfer of molecules into the

2

cytosol of cells. Granted in the USA (Patent No.: US 6,680,301). Skotland, T., Llorente, A., and Sandvig, K. Prostate cancer markers and uses thereof. Patent application. Filed 28-Feb-2012. Serial No.: 61/604,145, INVEN-32448/Us-1/PRO. Published Aug. 2013. Llorente, A., Skotland, T., and Sandvig, K. Proteins in microvesicles as biomarkers for prostate cancer. DOFI 12037. Accepted 06.06.2012, Patent application. INVEN-33228/US-1/PRO Application- filed 2013-03-27, Serial no. 61/805,648. Llorente, A., Skotland, T., and Sandvig, K. Urinary exosomal protein markers. Patent application. Filed 14-Jan-2015, application no. 1500584.6. The PCT application has been filed 14 January 2016 PCT/EP2016/050692. Llorente, A., Skotland, T., Sandvig, K. Prostate cancer markers and uses thereof. US Patent Application Serial No. 14/429,530 International Patent Application No.: PCT/IB2013/000877 INVEN-32448/US-3/PCT. Filed March 19, 2015. Llorente, A., Skotland, T. and Sandvig, K. Lipid species in urinary exosomes as biomarkers for prostate cancer. DOFI no 15217. Submitted June 23, 2015. Prizes and recognition Anders Jahres Medical Prize for young researchers, 1989 (first woman to receive this prize). The Norwegian Research Councils research prize, 1990. Member of the Norwegian Academy of Science and Letters, 1993. Stiansens Biomedical Research Prize, 1995. Human Frontier Science Program, 1996-1999. King Olav V´s Cancer Research Prize, 1998. Member of EMBO (European Molecular Biology Organization), 1998. Østfold County Council District Gender Equality Prize, 1998. MH-Group support from the Research Council, 2001-2005. Member of Academia Europea from 2002. Member of a Centre for Excellence ”Centre for Cancer Biomedicine”, 2007. Honorary Doctor at the University of Copenhagen, Denmark, 2007. Member of the American Academy of Microbiology, 2010. NANO2021: A 5 year national competence building project (30 mill. NOK) concerning biodegradable nanoparticles in cancer diagnosis and therapy, grant to Sandvig from The Research Council, Norway in 2013. The Fridjof Nansen Award for outstanding research in science and medicine, 2014. Invitations to international meetings/lectures I have been invited to give lectures at a large number of courses/meetings (~100), for instance at 10 Gordon conferences, 5 FEBS-meetings, 3 IUBMB-meetings and 2 American Cell Biology meetings. I have also been chair at a number of international meetings. Examples of plenary lectures are given at the end of this CV. Research visits abroad The Thomas Henry Simpson Memorial Institute for Medical Research, University of Michigan, Ann Arbor, Michigan, 3 months in 1979. Work with complex carbohydrates.

3

The Biological Laboratories, Harvard, Cambridge, Mass., 2 months in 1980. Employed as a Postdoctoral Fellow in Biology. Studied diphtheria toxin in collaboration with professor A.M. Pappenheimer, Jr.. Travelling grant from "International Union against Cancer", Geneve, Switzerland. International and national collaboration The published work has been carried out in collaboration with researchers in Norway as well as with scientists working in labs abroad. The project has among others involved Prof. Bo van Deurs, Copenhagen (about 30 years of collaboration resulting in ~100 common papers); Prof. Juri V. Kozlov, W.A. Engelhardt Institute for Molecular Biology, Academy of Sciences of Russia, Moscow; Prof. Gerrit van Meer, Utrecht; Prof. Kentaro Hanada, Tokyo; Dr. Angela Wandinger-Ness, USA; Prof. Teresa Frisan, Karolinska Institute, Stockholm; Dr. Dominik Schwudke and Prof. A. Schevchenko, Max Planck Institute, Dresden; Prof. Alice Dautry-Varsat, Institute Pasteur, Paris; Dr. Sandy Schmid, Scripps Research Institute, La Jolla; Prof. Tom Kirchhausen, Harvard University, Boston; Prof. Hanna Fares, University of Arizona; Prof. Nicholas J. Mantis, University of Albany, New York; Dr. Kim Ekroos, Zora Oy, Finland; Prof. Holger Barth, University of Ulm; Prof. Volker Gerke, University of Münster; Dr. Monika Slominska-Wojewodska, University of Gdansk; Dr. Torsten Steinmetzer, Marburg; and Dr. Marika Ruponen, Kuopio, Finland; Prof. Ilpo Vattulainen, Finland. Norwegian collaborations include and have included Prof. K. Prydz (earlier collaboration and now through GLYCONOR), Prof. Ute Krengel, Prof. S.O. Kolset, Prof. K. Tasken, Prof. K.B. Døving, all at University of Oslo, a FUGE-network: Prof. O. Bakke, Prof. H. Stenmark, and Prof. T. Espevik, and other Norwegian collaborators such as Dr. K. Berg, Norwegian Radium Hospital; and Dr. Grethe Skretting, OUH. Sandvig has been a member of the Health Region SouthEast network: “Regional network on extracellular microvesicles” with members from OUH, AHUS, UIO. A large number of collaborations both within and outside OUS is established through the National competence building project "Biodegradable nanoparticles for cancer diagnosis and therapy" granted by the Norwegian Research Council. Supervision of students/Ph.D. students/post-docs. 1) Anders Sundan, master-degree at NTH and Ph.D., leading to dr. philos. 1984. 2) Jean-Claude Guillemot, French Ph.D-student. 3) Kristin Aarnes, student, NAVF fellow. 4) Mårten Sandberg, student, NAVF fellow. 5) Ragnhild Holtskog, master-degree at pharmacy. 6) Encarnacion Carvajal, Spannish Ph.D.- student. 7) Jannikke Ludt, cand. scient. 1987, dr. scient. 1994. 8) Inger Helene Madshus, research fellow, dr. med. 1986. 9) Tor Inge Tønnessen, research fellow, dr. med. 1990. 10) Jan Øivind Moskaug, research fellow in NAVF, dr. philos. 1991. 11) Harald Stenmark, cand.pharm., research fellow DNR, dr. philos. 1991. 12) Margit Elisabeth Løkken Melbye, master degree in pharmacy, dr. scient. 1995. 13) Pål Falnes, research fellow in LMK, 1990-1995, dr.philos. 1995. 14) Steen H. Hansen, research fellow, Copenhagen Universtity, dr. med. 1994. 15) Øystein Garred, vit.ass. DNR and research fellow LMK, 1992-1997, dr.med. 1998,

post-doc 1998-2000. 16) Pernille Kaae Holm, research fellow, Copenhagen University, 1992-1995, Ph.D. 1995. 17) Markus Lanzrein, post-doc, DNR, 1993-1995.

4

18) Alicia Llorente Martinez, research fellow 1994-2000. Dr. philos. 2000, then post-doc in Sandvigs lab. Post-doc i Spania fra 2002 (August) until 2004 (July), then post-doc in Sandvigs group July 2004- September 2007.

19) Darlene Celeste Austria, cand.scient student, 1996-1999. 20) Grethe Skretting, post-doc 1996-1999. 21) Siv Kjersti Rodal, Research fellow, 1996-1999, dr.scient in February 2000. 22) Tore-Geir Iversen, post-doc 1996-December 2006, senior scientist January 2007-. 23) Mieke Sprangers, student from the Netherlands under the Leonardo da Vinci program;

September 1997-May 1998. 24) Maria Lyngaas Torgersen, research fellow 1998-March 2007, post.doc March 2007- Aug.

2010, postdoc Oct. 2013-, researcher 2016-. 25) Kim Are Birkeli, masterstudent, 1999-2000. 26) Stine Johanne Staavi Grimmer, research fellow, 1999-2004, dr. philos. 2004, post-doc

2004-February 2007. 27) Silje Ugland Lauvrak, research fellow, 1999-2006, dr.philos March 2006, postdoc.until September 2008. 28) Fredrik Vilhardt, guest research fellow 1999. 28) Kristine Jøssang, master student, 2000-2002. 29) Bjørn Spilsberg, research fellow 2001-2006, dr. philos. January 2006, post-doc 2006- 2007. 30) Ming Ying, post-doc 2001- 2003. 31) Margarethe Bittins, student from Heidelberg, March - May (3months) 2001. 32) Hege Holte Slagsvold, post-doc 2002-September 2007. 33) Sébastien Wälchli, post-doc February 2003 - February 2007. 34) Audrun Utskarpen, Ph.D. student, May 2003 - Jume 2009; PhD June 2009. 35) Tone Fredsvik Gregers, post-doc, August 2003 - November 2006. 36) Kirstine Roepstorff, research fellow, Copenhagen Univ., half a year in Oslo in 2003. 37) Monika Slominska Wojewodzka, post-doc EMBO, November 2003 - October 2005. 38) Sigrid Strand Skånland, master student, January 2004- April 2005, Ph.D. student May

2005 - May 2009, Ph.D. January 2009. 39) Hilde Raa, master student, January 2005- June 2006, Ph.D. student June 2006 - Dec.

2009. 40) Elisabeth Andersen, master student, January 2006-June 2007. 41) Nikolai H. Engedal, post-doc, October 2006 - June 2010. 42) Anne Berit Dyve, Ph.D. student, May 2007-April 2012, Postdoc 2012-. 43) Christina Tekle, research fellow in 2007. 44) Sascha Pust, post-doc, June 2007-. 45) Sofia Andersson, post-doc, November 2007 - June 2010. 46) Tove Irene Klokk, post-doc; January 2008-February 2017.. 47) Lionel Tcatchoff, post-doc, May 2008-Dec. 2011. 48) Mareike Kelkel, Ph.D. student from the lab of Prof. Dr. Manfred Schmitt, Saarbrücken, Germany, May and June, 2008. 49) Kristine Ingrid Sundet, master student 2008-2009. 50) Jonas Bergan, Ph.D. student, August 2008- Sept. 2013, postdoc until 2015.. 51) Gabriele Cordara, Ph.D. student June 2008- Ph.D., 2014. 51) Ieva Ailte, master student, January 2009 – June 2010, Ph.D. student, Sept. 2010–Febr. 2017. 52) Josefine Betz, visiting Ph.D.-student, September - December 2009.

5

53) Audun S. M. Kvalvaag, masterstudent, Jan. 2010- Febr.2011, Ph.D.Student 2011-2015; postdoc from jan. 2016- 54) Santosh Phuyal, masterstudent, January 2010-Dec. 2010, Ph.D. student 2011-2014. 55) Simona Kavaliauskiene, masterstudent, January 2010-June 2011, Ph.D. student from June 2011-Sept. 2016, postdoc from sept. 2016- 56) Carl-Martin Nymark, masterstudent, January 2010-June 2011. 57) Nagham Asp (Musa), Ph.D. student, Sept. 2010-Sept. 2014. 58) Nina Pettersen Hessvik postdoc, Sept. 2010- 59) Minna Kihlström, masterstudent from Oulu Univ., Finland, June 2011-June 2012. 60) Roger Simms, Lab Manager, Aug. 2011- Jan. 2015. 61) Anne Grethe Gargul, masterstudent, April 2012-June 2013. 62) Ida Seim Jacobsen, masterstudent, Jan. 2013-Jan. 2014. 63) Karin Helena Karolina Svensson, masterstudent, Jan. 2013- June 2014 64) Linn F. Kymre, masterstudent, April 2013- June 2014. 65) Inger Oulie, masterstudent, Juni 2013- June 2014. 66) Anders Øverbye, postdoc 2014- 67) Dhaksshaginy Rajalingam, masterstudent, May 2016- 68) Marzena Szwed, postdoc, Nov. 2016- 69) Ruth Halsne, postdoc, Febr. 2017- Until March 2017, 25 candidates have obtained their Ph.D.s and 21 students have obtained a Master degree under my guidance.. Evaluation of Ph.D.s and committee-participation I have served as opponent in connection with several doctor degrees, and I have been on committees for hiring professors at the Universities of Oslo and Bergen. Member of a committtee for the prize given by the Research Organization at the Radium Hospital, from 1995-1998. Evaluator for EU, committee work in Brussels Nov. 1997. Member of the Scientific Council in the Norwegian Cancer Society from 1992 to1998. Member of the evaluation committte (A) in the Norwegian Cancer Society from 1998-2008. Member of “EMBO course committee” from January 2000- December 2003. Planning of international meetings: For instance member of "International Advisory Committee" for ECBO 1995, a meeting for the European Cell Biology Organization, and member of "Scientific Program Committee" for 3rd International Symposium on Shiga toxin-producing Escherichia coli infections (VTEC '97), Baltimore, USA. Member of the scientific committee for the IUBMB-meeting in Canada in 2003; Responsible for the 22. Biochemical Contact Meeting at Beito, January 1986; In the committee for Linderstrøm-Lang meeting in Oslo, 1992, and the committe for: ”Intracellular transport and signal transduction in cancer biomedicine”, Stalheim, Norway, May 2007. From 2007, member of the steering committee of ETOX, the European Workshops on Bacterial Protein Toxins. 2011, member of the organizing committee of ETOX 15, arranged in Oslo in June 2011. Administration Vice-leader of the Norwegian Biochemical Society, Oslo, January - June 1981. Leader of the Norwegian Biochemical Society, Oslo, July-December 1981. Representative for the Association for Researchers at ”Norsk Hydros Institute For Cancer

6

Research 1985. Vice-chair for the board of the Norwegian Radium Hospital and Inst. for Cancer Research from January 1987 to July 1990. Board member for the Association for Researchers (“Forskerforeningen”) at The Norwegian Radium Hospital from 1994-1996 (2 years), and participation at the course for board members (course I-III) for this organization. Member of the board for Biochemical Institute, University of Oslo, 1997-1999; deputy board member from 2000-2003. Leader course for scientific personal, arranged by the University of Oslo, 27-29 October, 1997, Holmen Fjordhotel, Asker, and 28-30 January, 1998, Solstrand, Bergen. The Norwegian Biochemical Society, election committee, 2002-2007. Member of the board for the Centre of Excellence: Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN), August 2008-October 2012. Pedagogical education and teaching University education in pedagogic for professor II positions was finished in 1996. In connection with my professor II-position I am responsible for a theoretic course at master/Ph.D. level at the University of Oslo every year (10 study points); title “Biochemical mechanisms in intracellular transport”. The course was arranged for the first time in 1996, but is updated every year to follow the research front. Other courses attended How to handle difficult persons (Confex), Oslo Congress Centre, 2004. Catch the word. Meeting place for good communication (Confex), March 2005. Practical economy (Confex), Oslo Congress Centre, 28-29 February 2008. Leader course OUH, 2013. Editorial boards/reviewing From January 1995: On Editorial Board for Eur.J. Cell Biol.. From 1996-2002: On Editorial Board for Physiological Reviews. Referee for Nature, Science, Cell, J.Cell.Biol., EMBO J., Mol.Biol.Cell, Molecular Microbiology and other journals. Evaluator of grant applications for National Science Foundation, USA; The Israel Science Foundation, Wellcome Trust; and Medical Research Council, England. Membership in Biochemical/Cell Biological/Cancer-related Societies Member of the Norwegian Biochemical Society, The American Society for Cell Biology, American Association for Cancer Research, European Life Scientist Organization. Elected Member of the European Molecular Biology Organization (EMBO). Elected Member of Academia Europea. Elected Member of the American Academy of Microbiology. Examples of plenary lectures 1) Gordon conference "Microbial Toxins", USA, 1982. 2) International Congress of Microbiology, Boston, 1982. 3) XXIV Symposium der Gesellschaft fur Histochemie, Gargellen, Austria, 1982. 4) 13. Linderstrøm-Lang conference, Godøysund, 1983. 5) Gordon conference "Lysosomes", USA, 1984.

7

6) Macromolecular Traffic in Cells, Kobe, Japan, 1984. 7) Wallenberglaboratory, Uppsala, Sverige, March 1985. 8) Second European Workshop on Bacterial Protein Toxins, Wepion, Belgia, 1985. 9) 8th World Congress on Animal, Plant and Microbial Toxins, Newcastle upon Tyne,

1985. 10) The American Chemical Society, Annual Meeting, Chicago, September 1985. 11) Rush Medical College, Chicago, September 1985. 12) Walter Reed Army Institute of Research, Washington, September 1985. 13) Linderstrøm-Lang conference "Glycoconjugates in cell interactions, Helsinki,

Finland, 1986. 14) The Third European Workshop on Bacterial Protein Toxins, Überlingen, Germany, June

1987. 15) Protein Toxins in Cancer Therapy, Padova, Italy, October 1987. 16) International workshop "Current problems in endocytosis", Gulbenkian institute of

science, Portugal, October 1988. 17) Gordon conference "Lysosomes", USA, 1988. 18) Joint Meeting for The American Society for Cell Biology and the American Society

for Biochemistry and Molecular Biology, San Francisco, January 1989. 19) Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden, March 1989. 20) The BioScience Meeting, Malmø, Sweden, 1989. 21) Joint-Harden Satellite-Cell Surface Research Fund Meeting: Molecular mechanisms in

host-infective agent interactions. Cirencester, England, April 1990. 22) Third European Congress on Cell Biology, Florenze, September 1990. 23) Second European Workshop on Endocytosis, Paris, October, 1990. 24) The Spring meeting of the German Microbiological Societies (DGHM/VAAM), March,

1991. 25) The American Society for Cell Biology 31th Annual Meeting, Boston, USA, December,

1991. 26) Workshop on Endocytosis, Ohrbeck, Germany, January 1992. 27) University of Osnabrück, Germany, January 1992. 28) Main Lecture at the 28. Biochemical Contact Meeting, Beito, January 1992. 29) Gordon Conference "Lysosomes", Proctor Academy, New Hampshire, USA, July 1992. 30) Biochemical Society Meeting 643, University of Warwick, July 1992. 31) The British Biochemical Society, Leeds, April 1993. 32) European Research Conference on "Membrane Dynamics in Endocytosis, Pisa, May

1993. 33) Sixth European Workshop Conference on Bacterial Protein Toxins, Stirling, Scotland,

June 1993. 34) Growth factors and their receptors: Signal transduction mechanisms in growth control

and development, Uppsala, Sweden, August 1993. 35) 2nd IUBMB Conference on Biochemistry of Cell Membranes, Bari, Italy, Sept. 1993. 36) Georg-August-Universität, Göttingen, Germany, May 1994. 37) Vero-cytotoxin (Shiga-like toxin)-producing Escherichia coli infections, Bergamo,

Italy, June 1994. 38) Gordon Conference "Microbial Toxins and Pathogenesis", USA, July 1994. 39) The Cell Biology of Disease, Heidelberg, Germany, October 1994. 40) 7th European Congress of Clinical Microbiology and Infectious Diseases- ECCMID

95, Wien, Austria, March 1995.

8

41) European Cell Biology Organization (ECBO) meeting, Heidelberg, Germany, April 1995. 42) Gordon Conference "Molecular membrane biology", USA, July 1995. 43) FEBS meeting, Basel, Switzerland, August 1995. 44) Intracellular membrane traffic, epithelial polarity and cancer, The Danish Cancer Society,

Copenhagen, Denmark, August 1995. 45) Endocytosis-meeting, Ireland, September 1995. 46) Toxin-meeting, South Dakota, USA, September 1995. 47) Second Workshop on Intracellular Transport and Maturation of Proteins, Marburg,

Germany, October 1995. 48) Toxin-meeting in Freiburg, Germany, April 1996. 49) Gordon Conference "Lysosomes", New Hampshire, USA, July 1996. 50) Page-Wood International Symposium on Membrane Traffic in Health and Disease,

Cleveland, Ohio, USA, September 1996. 51) Annual meeting of the American Society for Cell Biology, San Francisco, Dec. 1996. 52) The Danish Biochemical Society, Copenhagen, January 1997 53) Keystone Symposium: "Processing of Peptide Hormones, Neurotransmitters, Growth

Factors and Viral Proteins", Taos, New Mexico, USA, mars 1997. 54) Norwegian Biochemical Society-lecture, Bergen, May 1997. 55) 3rd Coastal Biotechnology Symposium, Tromsø, September 1997. 56) Endocytosis-meeting, Spain, September 1997. 57) Lipids: Regulatory Functions in Membrane Traffic and Cell Development, Israel, May

1998. 58) FEBS-meeting, Copenhagen, Denmark, July 1998. 59) University of Muenster, Muenster, Germany, February 5th, 1999. 60) 9th European Congress on Clinical Microbiology and Infectious Diseases, Berlin, March

1999. 61) FEBS-meeting, Nice, France, June 1999. 62) Toxin meeting, France, June 1999 63) Membrane Dynamics in Endocytosis, Crete, Greece, September 1999. 64) Institute Curie, Paris, France, 29th September 1999 65) EMBO-meeting in Prague, Czech Republic, October 1999. 66) INSERM-møte about toxins in Paris, France, October 2000. 67) Microdomains and lipid rafts, 2001, Spain, May 2001 68) 43rd Symposium of the Society for Histochemistry, Vienna, Austria, September 2001 69) Membrane Dynamics in Endocytosis, Portugal, October 2001 70) UIMBM, Bergen, Norway, May 2002 71) Harden Conference, Dynamics of Membrane Traffic, UK, August 2002. 72) Frontiers in Microbiology, Spain, October 2002. 73) FEBS-møte, 28th, Turky, October 2002. 74) ETOX11, Czech Republic, June 2003. 75) 19th International Congress of Biochemistry and Molecular Biol., Toronto, July 2003.

Cancelled due to SARS. 76) 55.Tagung der Deutschen Gesellschaft für Hygiene und Mikrobiologie (DGHM), Dresden, September 2003. 77) Karolinska Institutet, Stockholm, April 2004 78) University of Frankfurt, April 2004 78) Gordon conference: Lysosomes and Endosomes, June 2004 79) Pathogenic bacteria, Würzburg, Germany, July 2004.

9

80) EMBO/Euresco Conferences: Frontiers of Cellular Microbiology and Cell Biology, Spatial and Temporal Dynamics of the Endomembrane System, Spain, October 2004.

81) University of Copenhagen, May 2005. 82) Meeting of Bacteriology, Kanazawa, Japan, March 2006. 83) Membrane Transport of Proteins in Health and Disease, Den Kungliga

Vetenskapsakademien, Stockholm, May 2006 84) Membrane Biology and Signalling, Copenhagen, Aug. 21-24, 2006. 85) EMBO/FEBS/EFS conference on: Macromolecular complexes in microbial pathogenesis,

membrane trafficking and ell signaling, Spain, September 2006. 86) VTEC 06, Melbourne, Australia, October 2006. 87) University of Kuopio, Finland, October 29th - 31st 2007. 88) PEN conference in Rome, March 6th -7th, 2008. 89) Invited lecture at “XVI World congress of the International Society of Toxicology.

X Congresso da Sociedade Brasileira de Toxinologia, Biodiversity in Toxins: Tools for Biological Research and Drug Development., March 15th-20th, 2009, Recife, Brazil.

90) University of Münster, April 29th, 2009. 91) Invited lecture at 109th General Meeting of the American Society for Microbiology in

Philadelphia, USA, May 17th-21st, 2009. 92) EMBO Lecture at the ETOX14-meeting, Obernai, France, June 27th-July 2nd, 2009. 93) 46th Congress of the European Societies of Toxicology, Dresden, Sept. 13th-16th, 2009. 94) Endocytosis-meeting at Crete, Greece, Oct. 3rd -8th , 2009. 95) Plenary lecture at FEBS-meeting in Gothenburg, Sweden, June 26-July 1, 2010. 96) Gordon res. conf.: Microbial toxins and pathogenicity, NH, USA, July 11-16, 2010. 97) EMBO meeting, Krakow 9-14 October, 2010 98) International conference on annexins, Barcelona, Aug. 2011. 99) Workshop NBI Tech 2 life, INNABIOSANTE (European Cancer Cluster Partnership), Toulouse, Sept. 2011. 100) Karolinska Inst., Dept. Cell Mol. Biol., April 2012 101) FEBS Workshop “Lipids: From lipidomics to disease and green energy”, Spetses, Greece, Aug. 23-29, 2012. 102) 1st MEMBREC SYMPOSIUM, Vesicles and Organelles, Helsinki, Finland, Sept. 6, 2012. 103) Intracellular delivery and targeting of nanoparticles, Kuopio, Finland, Oct. 23-25, 2012. 104) ETOX 16, Freiburg, June 22-27, 2013. 105) Golgi meeting, Bad Ischl, Austria, Sept. 17-19, 2013. 106) Systems dynamics in Endocytosis (EMBO meeting), Villars, Switzerland, Sept. 29-Oct. 4, 2013. 107) CLINAM (The European Summit for Clinical Nanomedicine and Targeted Medicine), June 23-25, 2014. 108) Gordon conference: Drug Carriers in Medicine & Biology, New Hampshire, Aug. 17-22, 2014. 109) CLINAM (The European Summit for Clinical Nanomedicine and Targeted Medicine), June 28-July 2, 2015. 110) ISLS6, 6th International Singapore Lipid Symposium, Nov. 30th- Dec 2nd, 2015. 111) CLINAM (The European Summit for Clinical Nanomedicine and Targeted Medicine), June, 2016 Some other invitations: Invited by the Nobel committee in physics and chemistry to the Nobel Jubilee Symposium,

10

December 4th-6th, 2001 at Frigaard Herregård, Sweden. Invited as chairman by ”Kungliga Vetenskapsakademien” in Sweden to the Symposium: ”Membrane Transport Proteins in Health and Disease”, Stockholm, May 18th-20th, 2006. Future invitations: 112) CLINAM (The European Summit for Clinical Nanomedicine and Targeted Medicine), May 2017.

1

Professor Kirsten Sandvig Institute for Cancer Research The Norwegian Radium Hospital Montebello, 0310 Oslo 3, Norway * LIST OF PUBLICATIONS 1. Sandvig, K., Olsnes, S. and Pihl, A. l976. Kinetics of binding of the toxic

lectins abrin and ricin to surface receptors of human cells. J. Biol. Chem. 25l, 3977-3984.

2. Olsnes, S., Sandvig, K., Refsnes, K. and Pihl, A. l976. Rates of different steps

involved in the inhibition of protein synthesis by the toxic lectins abrin and ricin. J. Biol. Chem. 251, 3985- 3992.

3. Olsnes, S., Sandvig, K., Refsnes, K., Fodstad, Ø. and Pihl, A. l976. Binding

and uptake of the toxic lectins abrin and ricin by mammalian cells In Surface membrane receptors. Interfase between cells and their environment. (Bradshaw, R.A., Frazier, W.A., Merrell, R.C., Gottlieb, D.I. and Hogue-Angeletti, R.A.,eds.) Plenum Press, New York, pp. l79-l9l.

4. Refsnes, K., Haylett, T., Sandvig, K. and Olsnes, S. l977. Modeccin -a plant

toxin inhibiting protein synthesis. Biochem. Biophys. Res. Commun. 79, ll76-1183.

5. Sandvig, K., Olsnes, S. and Pihl, A. l978. Binding, uptake and degradation of

the toxic proteins abrin and ricin by cell lines having different sensitivity to the toxins. Eur. J. Biochem. 82, l3-23.

6. Sandvig, K., Olsnes, S. and Pihl, A. l978. Chemical modifications of the toxic

lectins abrin and ricin. Eur. J. Biochem. 84, 323-331. 7. Sandvig, K., Olsnes, S. and Pihl, A. l978. Interactions between abrus lectins

and Sephadex particles possessing immobilized desialylated fetuin. Model studies of the interactions of lectins with cell surface receptors. Eur. J. Biochem. 88, 307-3l3.

8. Sandvig, K. l978. Cell density affects the binding of the toxic lectin abrin to

2

HeLa cells in monolayer cultures. FEBS Letters 89, 233-236. 9. Olsnes, S., Sandvig, K., Eiklid, K. and Pihl, A. l978. Properties and

mechanism of action of the toxic lectin modeccin. Interaction with cell lines resistant to modeccin, abrin and ricin. J. Supramol. Struct. 9, l5-25.

l0. Sandvig, K., and Olsnes, S. l979. Effect of temperature on the uptake,

excretion and degradation of abrin and ricin by HeLa cells. Exp. Cell. Res. l2l, l5-25.

ll. Sandvig, K. l979. Interaction of the toxic lectins abrin, ricin and modeccin

with mammalian cells. Kinetics of binding to surface receptors, Internalization and inactivation of ribosomes. Dissertation. University of Oslo, Norway.

l2. Sandvig, K., Olsnes, S. and Pihl, A. l979. Inhibitory effect of ammonium

chloride and chloroquine on the entry of the toxic lectin modeccin into HeLa cells. Biochem. Biophys. Res. Commun. 90, 648-655.

l3. Olsnes, S., Sandvig, K. and Pihl, A. l979. Structure and properties of the toxic

lectin modeccin. In Protides of biological fluids, 27th Colloquium, (H. Peeters, ed.), Pergamon Press, New York, pp. 395-399.

l4. Sandvig, K. l980. Reseptorer for polypeptidhormoner. Tidsskr. Nor.

Lægeforening l4, 964-970. l5. Sandvig, K. l980. Intracellulære mediatorer for polypeptid-hormoner. Tidsskr.

Nor. Lægeforening l5, l02l- l023. l6. Sandvig, K. and Olsnes, S. l980. Diphtheria toxin entry into cells is facilitated

by low pH. J. Cell. Biol. 87, 828-832. l7. Sandvig, K. and Olsnes, S. l98l. Effects of retinoids and phorbol esters on the

sensitivity of different cell lines to the polypeptide toxins modeccin, abrin, ricin and diphtheria toxin. Biochem. J. l94, 82l-827.

l8. Olsnes, S. and Sandvig, K. 1981. Binding and uptake of toxic lectins by cells.

In Receptor mediated binding and internalization of toxins and hormones. (Middlebrook, J.L., and Kohn, L.D., eds.) Academic Press, New

York, pp. 81-94. l9. Sandvig, K. and Olsnes, S. 1981. Rapid entry of nicked diphtheria toxin into

cells at low pH. Characterization of the entry process and effects of low pH on the toxin molecule. J. Biol. Chem. 256, 9068-9076.

20. Olsnes, S., Haylett, T. and Sandvig, K. 1982. The toxic lectin modeccin.

Methods in Enzymology 83, 357-362. 21. Sandvig, K. and Olsnes, S. 1982. Entry of the toxic proteins abrin, modeccin,

3

ricin and diphtheria toxin into cells. I Requirement for calcium. J. Biol. Chem. 257, 7495-7503.

22. Sandvig, K. and Olsnes. S. 1982 Entry of the toxic proteins abrin, modeccin,

ricin and diphtheria toxin into cells. II Effect of pH, metabolic inhibitors, and ionophores and evidence for toxin penetration from endocytotic vesicles. J. Biol. Chem. 257, 7504-7513.

23. Sundan, A., Olsnes, S., Sandvig, K. and Pihl, A., 1982. Preparation and

properties of chimaeric toxins prepared from the constituent polypeptides of diphtheria toxin and ricin. Evidence for entry of ricin A-chain via the diphtheria toxin pathway. J. Biol. Chem. 257, 9733-9739.

24. Olsnes, S., Stirpe, F., Sandvig, K. and Pihl, A. 1982. Isolation and

characterization of viscumin, a toxic lectin from Viscum Album L. (Mistletoe). J. Biol. Chem. 257, 13263-13270.

25. Stirpe, F., Sandvig, K., Olsnes, S., and Pihl, A. 1982. Action of the mistletoe

lectin, viscumin, on cells in culture. J. Biol. Chem. 257, 13271-13277. 26. Olsnes, S. and Sandvig, K., 1983. Entry of toxic proteins into cells. In

Receptor-mediated endocytosis, receptors and recognition, Series B. Vol. 15. (Cuatrecasas, P. and Roth, T.F., eds.) Chapman and Hall, London, pp. 187-236.

27. Olsnes, S. and Sandvig, K., 1983. Selective cell killing by toxin conjugates. In

Proceedings of the 5th European symposium on animal plant & microbial toxins (Mebs, D. and Habermehl, G., eds.) International society on toxinology, European section, Hannover, pp. 17-22.

28. Sundan, A., Sandvig, K. and Olsnes, S., 1983. Dansylcadaverine eliminates

calmodulin stimulation of phosphodiesterase. Biochem. Biophys. Res. Commun. 117, 562-567.

29. Sundan, A., Sandvig, K. and Olsnes, S., 1983. Preparation and properties of a

hybrid toxin of modeccin A-chain and ricin B-chain. Biochim. Biophys. Acta. 761, 296-302.

30. Sandvig, K. and Olsnes, S. 1984. Receptor-mediated entry of protein toxins

into cells. Acta Histochemica. Suppl.-Band XXIX, 79-94. 31. Sundan, A., Sandvig, K. and Olsnes, S., 1984. Calmodulin antagonists sensitize

cells to Pseudomonas toxin. J. Cell. Physiol. 119, 15-22. 32. Sandvig, K., Sundan, A. and Olsnes, S. 1984. Evidence that diphtheria toxin

and modeccin enter the cytosol from different vesicular compartments. J. Cell. Biol. 98, 963-970.

33. Sandvig, K., Sundan, A. and Olsnes, S., 1984. Entry of toxic proteins into cells.

4

In Protein synthesis (Abraham, A.K., Eikholm, T.S., and Pryme, I.F., eds.) The Humana Press, pp. 253-285.

34. Sandvig, K. and Olsnes, S., 1984. Anion requirements and effect of anion

transport inhibitors on the response of Vero cells to diphtheria toxin and modeccin. J. Cell. Physiol. 119, 7-14.

35. Madshus, I.H., Olsnes, S. and Sandvig, K., 1984. Mechanism of entry into the

cytosol of poliovirus type 1: Requirement for low pH. J. Cell Biol. 98, 1194-1200.

36. Sandvig, K. Madshus, I.H. and Olsnes, S. 1984. Dimethylsulfoxide protects

cells against polypeptide toxins and poliovirus. Biochem. J. 219, 935-940. 37. Madshus, I.H., Olsnes, S. and Sandvig, K. 1984. Requirements for entry of

poliovirus RNA into cells at low pH. EMBO. J. 3, 1945-1950. 38. Madshus, I.H., Olsnes, S. and Sandvig, K., 1984. Different pH-requirements for

entry of the two picornaviruses, human rhinovirus 2 and murine encephalomyocarditis virus. Virology 139, 346-357.

39. Sundan, A., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1984. Effect of malignant

transformation, retinoic acid, trifluoperazine, and N-(6-aminohexyl)-5-chloro-1-naphtalene sulfonamide (W7) on the sensitivity of rodent Cells to Pseudomonas toxin. Cancer Res. 44, 4919-4923.

40. Olsnes, S. and Sandvig, K. 1985. Entry of polypeptide toxins into animal cells.

In Endocytosis (Pastan, I. and Willingham, M., eds.), Plenum Publishing Corporation, pp. 195-234.

41. Guillemot, J.C., Sundan, A., Olsnes, S. and Sandvig, K. 1985. Entry of

diphtheria toxin linked to concanavalin A into primate and murine cells. J. Cell. Physiol. 122, 193-199.

42. Olsnes, S., Sandvig, K., Sundan, A., Eiklid, K. and Pihl, A. 1985. How do

proteins kill cells? In Receptor-mediated targeting of drugs (Gregoriadis, G., Poste, G., Senior, J. and Trouet, A., eds.) Plenum Publishing Corporation, pp. 87-104.

43. Sandvig, K. and Olsnes, S. 1985. Effect of the chaotropic anions thiocyanate

and perchlorate on the entry of ricin into Vero cells. Biochem. J. 228, 521-523.

44. Sandvig, K., and Olsnes, S. 1985. Effect of potassium depletion of cells on the

sensitivity to diphtheria toxin and pseudomonas toxin. J. Cell. Physiol. 124, 54-60.

45. van Deurs, B., Ryde Pedersen, L., Sundan, A., Olsnes, S., and Sandvig, K.

5

1985. Receptor-mediated endocytosis of ricin: Intracellular routing to vacuolar and tubulo-vesicular portions of the endosomal system visualized by a ligand-gold conjugate. Exp. Cell Res. 159, 287-304.

46. Olsnes, S., Carvajal, E., Sundan, A. and Sandvig, K. 1985. Evidence that

membrane phospholipids and protein are required for binding of diphtheria toxin in Vero cells. Biochem. Biophys. Acta 846, 334-341.

47. Madshus, I.H., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1985. Tumor-promoting phorbol

esters and vanadate alter the sensitivity of HeLa S3 cells to poliovirus. Exp. Cell. Res. 160, 240-244.

48. Olsnes, S., Sandvig, K., Madshus, I.H. and Sundan, A. 1985. Entry

mechanisms of protein toxins and picornaviruses. Biochem. Soc. Symp. 50, 171-192.

49. Stirpe, F., Barbieri, L., Abbondanza, A., Falasca, A.I., Brown, A.N.F.,

Sandvig, K., Olsnes, S. and Pihl, A. 1985. Volkensin, a new toxin with lectin properties purified from the roots of Adenia volkensii. J. Biol. Chem. 260, 14589-14595.

50. van Deurs, B., Tønnessen, T. I., Petersen. O. W., Sandvig, K. and Olsnes, S.

1986. Routing of internalized ricin and ricin conjugates to the Golgi complex. J. Cell Biol. 102, 37-47.

51. Olsnes, S. and Sandvig, K. 1986. Interactions between diphtheria toxin entry

and anion transport in Vero cells. I. Anion antiport in Vero cells. J. Biol. Chem. 261, 1542-1552.

52. Olsnes, S. and Sandvig, K. 1986. Interactions between diphtheria toxin entry

and anion transport in Vero cells. II. Inhibition of anion antiport by diphtheria toxin. J. Biol. Chem. 261, 1553-1561.

53. Olsnes, S., Carvajal, E. and Sandvig, K. 1986. Interactions between diphtheria

toxin entry and anion transport in Vero cells. III. Effect on toxin binding and anion transport of tumor promoting phorbol esters, vanadate, fluoride and salicylate. J. Biol. Chem. 261, 1562-1569.

54. Sandvig, K. and Olsnes, S. 1986. Interactions between diphtheria toxin entry

and anion transport in Vero cells. IV. Evidence that entry of diphtheria toxin is dependent on efficient anion transport. J. Biol. Chem. 261, 1570-1575.

55. Sandvig, K. and Olsnes, S. 1986. Entry of protein toxins into cells. In

Zentralblatt für Bakteriologie, Mikrobiologie und Hygiene I. Abteilung, Supplement 15 (Falmagne, P., Alouf, J.E., Fehrenbach, F.J., Jeljaszewicz, J., and Thelestam, M., eds.), Gustav Fischer, Stuttgart, pp. 195-205.

56. Sandvig, K. and Olsnes, S. 1986. Mechanisms of intoxication by protein

6

toxins. In Natural toxins; Animal, plant, and microbial ( Harris, J.B., ed.), Clarendon Press, Oxford, pp. 175-188.

57. Sandvig, K., Tønnessen, T.I. and Olsnes, S. 1986. Ability of inhibitors of

glycosylation and protein synthesis to sensitize cells to abrin, ricin, shigella toxin and pseudomonas toxin. Cancer Res. 46, 6418-6422.

58. Olsnes, S., Tønnessen, T.I. and Sandvig, K. 1986. pH-regulated anion antiport

in nucleated mammalian cells. J. Cell Biol. 102, 967-971. 59. Sandvig, K. and Olsnes, S. 1986. Entry of protein toxins into cells. In Protein

tailoring for food and medical uses (Feeney, R.E., and Whitaker, J.R. eds.) Marcel Dekker, Inc., New York, pp. 271-290.

60. Olsnes, S., Madshus, I.H. and Sandvig, K. 1986. Entry mechanisms of

picornaviruses. In Virus attachment and entry into cells (Crowell, R.L., and LonbergHolm, K., eds.) American society for microbiology, Washington, pp. 171-181.

61. Sandvig, K., Tønnessen, T.I., Sand, O., and Olsnes, S. 1986. Requirement of a

transmembrane pH-gradient for the entry of diphtheria toxin into cells at low pH. J. Biol. Chem. 261, 11639-11644.

62. Madshus, I. H., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1986. Hvordan infiserer virus

humane og animalske celler? Farmakoterapi 2, 33-42. 63. Olsnes, S., Stenmark, H., Moskaug, J.Ø. and Sandvig, K. 1986. Binding and

uptake of diphtheria toxin by sensitive cells. Proc. IXth Int. congress of infect. and parasit. diseases. In Parasitic infections, immunology, macotic infections, general topics Vol. III (Marget, W., Lang, W., and Gabler-Sandberger, E., eds.) MMV Medizin Verlag München, pp. 229-232.

64. Madshus, I. H., Tønnessen, T. I., Olsnes, S. and Sandvig, K. 1987. Effect of

potassium depletion of Hep 2 cells on intracellular pH and on chloride uptake by anion antiport. J. Cell. Physiol. 131, 6-13.

65. Madshus, I. H., Sandvig, K., Olsnes, S. and van Deurs, B. 1987. Effect of

reduced endocytosis induced by hypotonic shock and potassium depletion on the infection of Hep 2 cells by picornaviruses. J. Cell. Physiol. 131, 14-22.

66. Sandvig, K. and Brown, J. E. 1987. Ionic requirements for entry of Shiga toxin

from Shigella dysenteriae I into cells. Infect. Immun. 55, 298-303. 67. Olsnes, S., Tønnessen, T. I., Ludt, J. and Sandvig, K. 1987. Effect of

intracellular pH on the rate of chloride uptake and efflux in different mammalian cell lines. Biochemistry 26, 2778-2785.

68. van Deurs, B., Petersen, O.W., Olsnes, S. and Sandvig, K. 1987. Delivery of

7

internalized ricin from endosomes to cisternal Golgi elements is a discontinious, temperature sensitive process. Exp. Cell. Res. 171, 137-152.

69. Aarnes, C.M., Madshus, I.H., Guillemot, J.C.,Sandvig, K. and Olsnes, S. 1987.

Formation and activity of covalent conjugates of poliovirus and ligands binding to cell surface structures. Exp. Cell Res. 170, 483-490.

70. Sandvig, K. and Moskaug, J.Ø. 1987. Pseudomonas toxin binds Triton X-114

at low pH. Biochem. J. 245, 899-901. 71. Tønnessen, T. I., Ludt, J., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1987.

Bicarbonate/chloride antiport in Vero cells. I. Evidence for both sodium linked and sodium independent exchange. J. Cell. Physiol. 132, 183-191.

72. Olsnes, S., Ludt, J., Tønnessen, T.I. and Sandvig, K. 1987.

Bicarbonate/chloride antiport in Vero Cells. II. Mechanisms for bicarbonate-dependent regulation of intracellular pH. J. Cell. Physiol. 132, 192-202.

73. Olsnes, S., Moskaug, J. Ø., Stenmark, H., Tønnessen, T. I., Madshus, I. H. and

Sandvig, K. 1987. Mechanisms involved in toxin entry into cells. In Membrane-mediated cytotoxicity. Proc. of a Cetus-UCLA symposium, Park City, Utah, March 9-16, 1986. (Bonavida, B. and Collier, R.J., eds.), Alan R. Liss, Inc., New York, pp. 83-93.

74. Sandvig, K., Olsnes, S., Petersen, O.W. and van Deurs, B. 1987. Acidification

of the cytosol inhibits endocytosis from coated pits. J. Cell Biol. 105, 679-689. 75. Moskaug, J.Ø., Sandvig, K. and Olsnes. S. 1987. Cell-mediated reduction of

the inter-fragment disulfide in nicked diphtheria toxin. A new system to study toxin entry at low pH. J. Biol. Chem. 262, 10339-10345.

76. Sandvig, K., Olsnes, S., Petersen, O.W., and van Deurs, B. 1988. Inhibition of

endocytosis from coated pits by acidification of the cytosol. J. Cell. Biochem. 36, 73-81.

77. Olsnes, S., Moskaug, J.Ø., Stenmark, H. and Sandvig, K. 1988. Diphtheria

toxin entry: protein translocation in the reverse direction. Trends. Biochem. Sci. 13, 348-351.

78. Olsnes, S. and Sandvig, K. How protein toxins enter and kill cells. 1988. In

Immunotoxins (Frankel, A.E., ed.) Kluwer Academic Publishers, Boston, pp. 39-73.

79. Holtskog, R., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1988. Characterization of a toxic

lectin in IscadorR, a mistletoe preparation with alleged cancerostatic propertics. Oncology 45, 172-179.

80. Sandvig, K., Olsnes, S., Petersen, O.W. and van Deurs, B. 1988. Mechanisms

8

involved in intracellular routing and membrane penetration of protein toxins. In Bacterial Protein Toxins (Fehrenbach et al., eds.), Zbl. Bakt. Suppl. 17, 135-142.

81. Stenmark, H., Jacobsen, J., Olsnes, S. and Sandvig, K. 1988. Preparation of

monoclonal antibodies against diphtheria toxin receptor. In Bacterial Protein Toxins (Fehrenbach et al., eds.), Zbl. Bakt. Suppl. 17, 117-118.

82. Moskaug, J.Ø., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1988. Low pH-induced release of

diphtheria toxin fragment A to the cytosol. In Bacterial Protein Toxins (Fehrenbach et al., eds.), Zbl. Bakt. Suppl. 17, 87-94.

83. Moskaug, J.Ø., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1988. Low pH-induced release of

diphtheria toxin A-fragment to the cytosol in Vero cells. Biochemical evidence for transfer to the cytosol. J. Biol. Chem. 263, 2518-2525.

84. van Deurs, B., Sandvig, K, Petersen, O.W., Olsnes,S., Simons, K. and Griffiths,

G. 1988. Estimation of the amount of internalized ricin that reaches the trans Golgi network. J. Cell Biol. 106, 253-267.

85. Reinertsen, K.V., Tønnessen, T.I., Jacobsen, J., Sandvig, K. and Olsnes, S.

1988. Role of chloride/bicarbonate transport in the control of cytosolic pH. Cell-line differences in activity and regulation of antiport. J. Biol. Chem. 263, 11117-11125.

86. Stenmark, H., Olsnes, S. and Sandvig, K. 1988. Requirement of specific

receptors for efficient translocation of diphtheria toxin A-fragment across the plasma membrane. J. Biol. Chem. 263, 13449-13455.

87. Sandvig, K. and Olsnes, S. 1988. Diphtheria toxin induced channels in Vero

cells selective for monovalent cations. J. Biol. Chem. 263, 12352-12359. 88. Olsnes, S., Moskaug, J.Ø., Stenmark, H. and Sandvig, K. 1988. Bacterial and

plant toxins with intracellular targets - do they mimic entry of physiologically important molecules? In Molecular mimicry in health and disease. (Lernmark, Å., Dyrberg, T., Terenius, L., and Høkfelt, B., eds.), Elsevier Science Pub-lishers B. V., pp. 197-210.

89. Olsnes, S., Stenmark, H., McGill, S., Hovig, E., Collier, R.J. and Sandvig, K.

1989. Formation of active diphtheria toxin in vitro based on ligated fragments of cloned mutant genes. J. Biol. Chem. 264, 12749-12751.

90. Tønnessen, T.I., Aas, A.T., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1989. Effect of anti-

inflammatory analgesic drugs on the regulation of cytosolic pH by anion antiport. J. Pharmacol. Exp. Ther. 248, 1197-1206.

91. Sandvig, K., Olsnes, S., Brown, J.E., Petersen, O.W. and van Deurs, B. 1989.

Rapid endocytosis from coated pits of Shiga toxin, - a glycolipid-binding

9

protein from Shigella dysenteria 1. J. Cell Biol. 108, 1331-1343. 92. Sandvig, K., Olsnes, S., Petersen, O.W. and van Deurs, B. 1989. Control of

coated pit function by cytoplasmic pH. In Meth.Cell Biol. vol.32, (Tartakoff, A.M., ed.), Academic Press, Inc., New York, pp. 365-382.

93. van Deurs, B., Petersen, O.W., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1989. Endocytose,

intracellulær transport og sortering af proteiner. Nord. Med. 103, 9-11. 94. Tønnessen, T.I., Aas, A.T., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1989. Inhibition of

chloride/bicarbonate antiports in monkey kidney cells (Vero) by non-steroidal anti-inflammatory drugs. Biochem. Pharmacol. 38, 3583-3591.

95. Moskaug, J.Ø., Sletten, K., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1989. Translocation of

diphtheria toxin A-fragment to the cytosol. Role of the site of interfragment cleavage. J. Biol. Chem. 264, 15709-15713.

96. van Deurs, B., Petersen, O.W., Olsnes, S. and Sandvig, K. 1989. The ways of

endocytosis. Int. Rev. Cyt. 117, 131-177. 97. Hansen, S.H., Petersen, O.W., Sandvig, K., Olsnes,S. and van Deurs, B. 1989.

Internalized ricin and the plasma membrane glycoprotein MAM-6 colocolizes in the trans-Golgi network of T47D human breast carcinoma cells. Exp. Cell Res. 185, 373-386.

98. Moskaug, J.Ø., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1989. Role of anions in low pH-

induced translocation of diphtheria toxin. J. Biol. Chem. 264, 11367-11372. 99. McGill, S., Stenmark, H., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1989. Membrane

interactions of diphtheria toxin analyzed using in vitro synthesised mutants. EMBO J. 8, 2843-2848.

100. Stenmark, H., McGill, S., Olsnes, S. and Sandvig, K. 1989. Permeabilization of

the plasma membrane by deletion mutants of diphtheria toxin. EMBO J. 8, 2849-2853.

101. Olsnes, S., Sandvig, K., Petersen, O.W. and van Deurs, B. 1989. Immunotoxins

- their entry into cells and mechanism of action. Immunol. Today 10, 291-295. 102. van Deurs, B., Sandvig, K., Petersen, O.W. and Olsnes, S. Endocytosis and

intracellular sorting of ricin. 1990. In Trafficking of bacterial toxins (Saelinger, C.B., ed.) CRC Press, Boca Raton, FL, pp. 91-119.

103. Tønnessen, T.I., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1990. Role of Na+/H+ and Cl-

/HCO3- antiports in the regulation of cytosolic pH near neutrality in Vero cells.

Am. J. Physiol. 258, C1117-C1126. 104. Olsnes, S., Moskaug, J.Ø., Stenmark, H. and Sandvig, K. 1990. Translocation

10

of diphtheria toxin to the cytosol and formation of cation selective channels. J. Physiol. 84,191-196.

105. Sandvig, K. and van Deurs, B. 1990. Selective modulation of the endocytic

uptake of ricin and fluid phase markers without alteration in transferrin endocytosis. J. Biol. Chem. 265, 6382-6388.

106. van Deurs, B., Hansen, S.H., Petersen, O.W., Melby, E.L. and Sandvig, K.

1990. Endocytosis, intracellular transport and transcytosis of the toxic protein ricin by a polarized epithelium Eur. J. Cell Biol. 51, 96-109.

107. Olsnes, S., Stenmark, H., Moskaug, J.Ø. Madshus, I.H. and Sandvig, K. 1990.

Protein toxins with intracellular action. Microb. Pathogen. 8, 163-168. 108. Olsnes, S., Moskaug, J.Ø., Stenmark, H., McGill, S. and Sandvig, K. 1990.

Translocation of diphtheria toxin across the plasma membrane. In Bacterial Protein Toxins (Rappuoli, R., Alouf, J.E., Falmagne, P., Fehrenbach, F.J., Freer, J., Gross, R., Jeljaszewicz, J., Montecuccu, C., Tomasi, M., Wadstrøm, T., and Witholt, B., eds.) Gustav Fischer Verlag, Stuttgart, pp.127-135.

109. Melby, E.L., Sandvig, K., Petersen, O.W., Hansen, S.H. and van Deurs, B.

1990. Endocytosis and intracellular transport of ricin in polarized MDCK epithelial cells. In "Bacterial Protein Toxins" (Rappuoli et al., eds), Gustav Fisher Verlag, Stuttgart-New York, 167-168.

110. Stenmark, H., McGill, S., Sandvig, K., Collier, R.J. and Olsnes, S. 1990.

Receptor binding and membrane translocation of in vitro translated diphtheria toxin mutants. In "Bacterial Protein Toxins", (Rappuoli et al., eds.) Gustav Fisher Verlag, Stuttgart-New York, pp. 195-196.

111. Moskaug, J.Ø., Stenmark, H., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1990. Requirements

for diphtheria toxin A-fragment translocation into the cytosol. In "Bacterial Protein Toxins" (Rappuoli et al., eds.), Gustav Fisher Verlag, Stuttgart-New York, pp. 191-192.

112. Ludt, J., Tønnessen, T.I., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1991. Effect of the

phorbol ester, TPA, on regulation of intracellular pH by Cl-/HCO3- antiport. J.

Membr. Biol. 119, 179-186. 113. Sandvig, K. and van Deurs, B. 1991. Endocytosis without chlathrin. Cell Biol.

Int. Rep. 15, 3-8. 114. Melby, E.L., Prydz, K., Olsnes, S. and Sandvig, K. 1991. Effect of monensin on

ricin and fluid phase transport in polarized MDCK cells. J. Cell Biochem. 47, 251-260.

115. Olsnes, S., Kozlov, J.V., van Deurs, B. and Sandvig, K. 1991. Bacterial protein

toxins acting on intracellular targets. Seminars in Cell Biol. 2, 7-14.

11

116. Olsnes, S., Sandvig, K. and van Deurs, B. Shigella toxin and related proteins -

translocation to the cytosol and mechanism of action. 1991. In "Molecular pathogenesis of gastroentestinal infections" (Wadstrom, T., Mäkelä, P.H., Svennerholm, A.-M., and Wolf-Watz, H., eds.) Plenum Press, New York, pp. 147-154.

117. Wiedlocha, A., Sandvig, K., Walzel, H., Radzikowsky, C. and Olsnes, S. 1991.

Internalization and action of an immunotoxin containing mistletoe lectin A-chain. Cancer Res. 51, 916-920.

118. Hansen, S.H., Sandvig, K. and van Deurs, B. 1991. The preendosomal

compartment comprises distinct coated and noncoated endocytic vesicle populations. J. Cell Biol. 113, 731-743.

119. Sandvig, K., Prydz, K., Ryd, M. and van Deurs, B. 1991. Endocytosis and

intracellular transport of the glycolipid binding Shiga toxin in polarized MDCK cells. J. Cell Biol. 113, 553-562.

120. Madshus, I.H., Stenmark, H., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1991. Entry of

diphtheria toxin -protein A chimeras into cells. J. Biol. Chem. 266, 17446-17453.

121. Sandvig, K. and Olsnes, S. 1991. Membrane translocation of diphtheria toxin.

In "Sourcebook of bacterial protein toxins" (Alouf, J.E. and Freer, J.H., eds.). Academic Press Limited, London, U.K., pp. 57-73.

122. Stenmark, H., Moskaug, J.Ø., Madshus, I.H., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1991.

Peptides fused to the amino-terminal end of diphtheria toxin are translocated to the cytosol. J. Cell Biol. 113, 1025-1032.

123. Sandvig, K., Prydz, K., Hansen, S.H. and van Deurs, B. 1991. Ricin transport

in brefeldin A treated cells: Correlation between Golgi structure and toxic effect. J. Cell Biol. 115, 971-981.

124. Sandvig, K., Prydz, K. and van Deurs, B. 1992. Endocytic uptake of ricin and

Shiga toxin. In "Endocytosis. From cell biology to health, disease and therapy" (Courtoy, P.J., ed.) Springer Verlag, New York, pp. 405-412.

125. van Deurs, B., Hansen, S.H. and Sandvig, K. 1992. Clathrin-independent

endocytosis. In "Endocytosis. From cell biology to health, disease and therapy" (Courtoy, P.J., ed.) Springer Verlag, New York, pp. 57-62.

126. Hansen, S.H., Sandvig, K. and van Deurs, B. 1992. Internalization efficiency of

the transferrin receptor. Exp. Cell Res. 199, 19-28. 127. Sandvig, K. and van Deurs, B. 1992. Toxin-induced cell lysis. Protection by 3-

methyladenine and cycloheximide. Exp. Cell Res. 200, 253-262.

12

128. O'Brien, A.D., Tesh, V.L., Donohue-Rolfe, A., Jackson, M.P., Olsnes, S.,

Sandvig, K., Lindberg, A.A. and Keusch, G. 1992. Shiga toxin: biochemistry, genetics, mode of action and role in pathogenesis. In "Pathogenesis of Shigellosis, Current Topics in Microbiology and Immunology" (Sansonetti, P.J., ed.) Springer-Verlag, Berlin, pp. 65-94.

129. Olsnes, S., Stenmark, H., Moskaug, J.Ø., Ariansen, S.A., Madshus, I.H. and

Sandvig, K. 1992. Internalization of diphtheria and related toxins. In Bacterial Protein Toxins, Zbl. Bakt. Suppl. 23, (Witholt et al. eds.), Gustav Fisher, Stuttgart, pp. 341-348.

130. Sandvig, K., Dubinina, E., Garred, Ø., Prydz, K., Kozlov, J.V., Hansen, S.H.

and van Deurs, B. 1992. Protein Toxins: Mode of action and cell entry. Biochem. Soc. Trans. 20, 724-727.

131. Falnes, P.Ø., Madshus, I.H., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1992. Replacement of

negative by positive charges in the presumed membrane-inserted part of diphtheria toxin B-fragment. J. Biol. Chem. 267, 12284-12290.

132. Prydz, K., Hansen, S.H., Sandvig, K. and van Deurs, B. 1992. Effects of

brefeldin A on endocytosis, transcytosis and transport to the Golgi complex in polarized MDCK cells. J. Cell Biol. 119, 259-272.

133. Sandvig, K., Garred, Ø., Prydz, K., Kozlov, J.V., Hansen, S.H. and van Deurs,

B. 1992. Retrograde transport of endocytosed Shiga toxin to the endoplasmic reticulum. Nature 358, 510-512.

134. van Deurs, B., Hansen, S.H., Olsnes, S. and Sandvig, K. 1993. Protein uptake

and cytoplasmic access in animal cells. In "Pharmaceutical Biotechnology" (Audus, K.L. and Raub, T.J., eds.), vol. 4: Biological Barriers to Protein Delivery, Plenum publ. corp., New York, pp. 71-104.

135. Hansen, S.H., Sandvig, K. and van Deurs, B. 1993. Clathrin and HA2 adaptors:

Effects of potassium depletion, hypertonic medium and cytosol acidification. J.Cell Biol. 121, 61-72.

136. Ludt, J., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1993. Rapid increase in pH set point of the

Na+-in-dependent chloride/bicarbonate antiporter in Vero cells exposed to heat shock. J. Membr. Biol. 134, 143-153.

137. Sandvig, K., Dubinina, E., Garred, Ø., Prydz, K., Kozlov, J.V., Hansen, S.H.

and van Deurs, B. 1993. Entry of Shiga toxin into cells. Zbl. Bakt. 278, 296-305.

138. van Deurs, B., Holm, P.K., Sandvig, K. and Hansen, H.S. 1993. Multivesicular

bodies in HEp-2 cells are maturing endosomes. Eur. J. Cell Biol. 61, 208-224.

13

139. Hansen. S.H., Sandvig, K. and van Deurs, B. 1993. Molecules internalized by clathrin-independent endocytosis are delivered to endosomes containing transferrin receptors. J. Cell Biol. 123, 89-97.

140. Melby, E.L., Jacobsen, J., Olsnes, S. and Sandvig, K. 1993. Entry of protein

toxins in polarized epithelial cells. Cancer Res. 53, 1755-1760. 141. Olsnes, S., van Deurs, B. and Sandvig, K. 1993. Protein toxins acting on

intracellular targets: cellular uptake and translocation to the cytosol. Medical Microbiol. Immunol. 182, 51-61.

142. Sandvig, K., Garred, Ø., Holm, P.K. and van Deurs, B. 1993. Endocytosis and

intracellular transport of protein toxins. Biochem. Soc. Trans. 21, 707-710. 143. van Deurs, B., Holm, P.K., Sandvig, K. and Hansen, S.H. 1993. Are caveolae

involved in clathrin-independent endocytosis? Trends Cell Biol. 3, 249-251. 144. Holm, P.K., Hansen, S.H., Sandvig, K. and van Deurs, B. 1993. Endocytosis of

desmosomal plaques depends on intact filaments and leads to a nondegradative compartments. Eur. J.Cell Biol. 62, 362-371.

145. Madshus, I.H., Wiedlocha, A., and Sandvig, K. 1994. Intermediates in

translocation of diphtheria toxin across the plasma membrane. J. Biol. Chem. 269, 4648-4652.

146. Sandvig, K. and van Deurs, B. 1994. Endocytosis without clathrin. Trends Cell

Biol. 4, 275-277. 147. Sandvig, K. and van Deurs, B. 1994. Entry of Shiga toxin into cells. In:

Bacterial Protein Toxins. (Freer, J., Aitken, R., Alouf, J.E., Boulnois, G., Falmagne, P., Fehrenbach, F., Montecucco, C., Piemont, Y., Rappuoli, R., Wadström, T., and Witholt, B., eds.), Zbl. Bakt. Suppl. 24, Gustav Fischer Verlag, Stuttgart, pp. 365-374.

148. Wiedlocha, A., Falnes, P.Ø., Madshus, I.H., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1994.

Dual mode of signal transduction by externally added acidic fibroblast growth factor. Cell 76, 1039-1051.

149. Eker, P., Holm, P.K., van Deurs, B. and Sandvig, K. 1994. Selective regulation

of apical endocytosis in polarized MDCK cells by mastoparan and cAMP. J. Biol. Chem. 269, 18607-18615.

150. Eriksen, S., Olsnes, S., Sandvig, K. and Sand, O. 1994. Diphtheria toxin at low

pH depolarizes the membrane, increases the membrane conductance and induces a new type of ion channel in Vero cells. EMBO J. 13, 4433-4439.

151. Sandvig, K., Ryd, M., Garred, Ø., Schweda, E., Holm, P.K., and van Deurs,B.

1994. Retrograde transport from the Golgi complex to the ER of both Shiga

14

toxin and the nontoxic Shiga B-fragment is regulated by butyric acid and cAMP. J. Cell Biol. 126, 53-64.

152. Sandvig, K. and van Deurs, B. 1994. Endocytosis and intracellular sorting of

ricin and Shiga toxin. FEBS Letters 346, 99-102. 153. Sandvig, K., Garred, Ø., Holm, P.K. and van Deurs, B. 1994. Entry of Shiga

toxin into cells. In: Recent advances in Verocytotoxin-producing Escherichia coli infections (Karmali, M.A. and Goglio, A.G., eds.) Elsevier Science B.V. pp. 139-146.

154. Holm, P.K., Eker, P., Sandvig, K. and van Deurs, B. 1995. Phorbol myristate

acetate selectively stimulates apical endocytosis via protein kinase C in polarized MDCK cells. Exp. Cell Res. 217, 157-168.

155. Garred, Ø., Dubinina, E., Holm, P.K., Olsnes, S., van Deurs, B., Kozlov, J.V.

and Sandvig, K. 1995. Role of processing and intracellular transport for optimal toxicity of Shiga toxin and toxin mutants. Exp. Cell Res. 218, 39-49.

156. van Deurs, B., Holm, P.K., Kayser, L. and Sandvig, K. 1995. Fusion of mature

endosomes with preexisting lysosomes in the human carcinoma cell line HEp-2 involves actin microfilaments. Eur. J. Cell Biol. 66, 309-323.

157. Garred, Ø., van Deurs, B. and Sandvig, K. 1995. Furin-induced cleavage and

activation of Shiga toxin. J. Biol. Chem. 270, 10817-10821. 158. Lanzrein, M., Garred, Ø., Olsnes, S. and Sandvig, K. 1995. Diphtheria toxin

endocytosis and membrane translocation is dependent on the intact, membrane anchored receptor (HB-EGF precursor): Studies on the cell-associated receptor cleaved by a metalloprotease in TPA-treated cells. Biochem. J. 310, 285-289.

159. Eriksen, S., Sand, O., Lanzrein, M., Sandvig, K. and Olsnes, S. 1995. Response

from Eriksen et al. Trends Microbiol. 3, 167-168. 160. van Deurs, B., Holm, P.K. and Sandvig, K. 1996. Inhibition of the vacuolar H+-

ATPase with bafilomycin reduces delivery of internalized molecules from mature multivesicular endosomes to lysosomes. Eur. J. Cell Biol. 69, 343-350.

161. Sandvig, K., Garred, Ø. and van Deurs, B. 1996. Entry of Shiga toxin into cells.

Zbl. Bakt. Suppl. 28, 214-215. 162. Sandvig, K. and van Deurs, B. 1996. Endocytosis, intracellular transport and

cytotoxic action of Shiga toxin and ricin: From basic cell biology to targeted drug delivery. Phys. Reviews 76, 949-966.

163. van Deurs, B., von Bülow, F., Vilhardt, F., Holm, P.K. and Sandvig, K. 1996.

Destabilization of plasma membrane structure by prevention of actin polymerization. Microtubule-dependent tubulation of the plasma membrane. J.

15

Cell Sci. 109, 1655-1665. 164. Sandvig, K., Garred, Ø. and van Deurs, B. 1996. Thapsigargin-induced

transport of cholera toxin to the endoplasmic reticulum. Proc. Natl. Acad. Sci. USA 93, 12339-12343.

165. Sandvig, K., Garred, Ø., van Helvoort, A., van Meer, G. and van Deurs, B.

1996. Importance of glycolipid composition for butyric acid-induced sensitization to Shiga toxin and intracellular sorting of toxin in A431 cells. Mol. Biol. Cell 7, 1391-1404.

166. Llorente, A., Garred, Ø., Holm, P.K., Eker, P., Jacobsen, J., van Deurs, B., and

Sandvig, K. 1996. Effect of calmodulin antagonists on endocytosis and intracellular transport of ricin in polarized MDCK cells. Exp. Cell Res. 227, 298-308.

167. Sandvig, K., Garred, Ø., and van Deurs, B. 1997. Intracellular transport and

processing of protein toxins produced by enteric bacteria. Adv. Exp. Med. Biol. 412, 225-232.

168. Garred, Ø., Dubinina, E., Polesskaya, A., Olsnes, S., Kozlov, J., and Sandvig,

K. 1997. Role of the disulfide bond in Shiga toxin A-chain for toxin entry into cells. J. Biol. Chem. 272, 11414-11419.

169. Sandvig, K. Ricin. 1997. In: Guidebook to protein toxins and their use in cell

biology (Montecucco, C. and Rappuoli, R., eds.), Oxford University Press, pp. 55-56.

170. Llorente, A., Rapak, A., Schmid, S.L., van Deurs, B., and Sandvig, K. 1998.

Expression of mutant dynamin inhibits toxicity and transport of endocytosed ricin to the Golgi apparatus. J. Cell Biol. 140, 553-563.

171. Vogel, U., Sandvig, K. and van Deurs, B. 1998. Expression of caveolin-1 and

polarized formation of caveolae in Caco-2 and MDCK II cells. J. Cell Sci. 111, 825-832.

172. Llorente, A., van Deurs, B. and Sandvig, K. 1998. Transport of apically but not

basolaterally internalized ricin to the Golgi apparatus is stimulated by 8-Br-cAMP in MDCK cells. FEBS Letters. 431, 200-204.

173. Rodal, S.K., Skretting, G., Garred, Ø., van Deurs, B. and Sandvig, K. 1999.

Extraction of cholesterol with methyl-β-cyclodextrin perturbs formation of clathrin-coated endocytic vesicles. Mol. Biol. Cell 10, 961-974.

174. Vilhardt, F., Nielsen, M., Sandvig, K. and van Deurs, B. 1999. Urokinase-type

plasminogen activator receptor (uPAR) is internalized by different mechanisms in polarized and nonpolarized MDCK epithelial cells. Mol. Biol. Cell 10, 179-195.

16

175. Berg, K., Selbo, P.K., Prasmickaite, L., Tjelle, T.E., Sandvig, K., Moan, J.,

Gaudernack, G., Fodstad, Ø., Kjølsrud, S., Anholt, H., Rodal, G.H., Rodal, S.K., and Høgset, A. 1999. Photochemical internalization. A novel technology for delivery of macromolecules into cytosol. Cancer Res. 59, 1180-1183.

176. Skretting, G., Torgersen, M.L., van Deurs, B., and Sandvig, K. 1999. Endocytic

mechanisms responsible for uptake of GPI-linked diphtheria toxin receptor. J. Cell Sci. 112, 3899-3909.

177. Sandvig, K., and van Deurs, B. 1999. Endocytosis and intracellular transport of

ricin: Recent discoveries. FEBS Letters. 452, 67-70. 178. Llorente, A., van Deurs, B., Garred, Ø., Eker, P. and Sandvig, K. 2000. Apical

endocytosis of ricin in MDCK cells is regulated by the cyclooxygenase pathway. J. Cell Sci. 113, 1213-1221.

179. Nicoziani, P., Vilhardt, F., Llorente, A., Hilout, L., Courtoy, P.J., Sandvig, K.

and van Deurs, B. 2000. Role for dynamin in late endosome dynamics and trafficking of the cation-independent mannose-6-phosphate receptor. Mol. Biol. Cell 11, 481-495.

180. Sandvig, K., Llorente, A., Rodal, S.K., Eker, P., Garred, Ø., Stahlhut, M., and

van Deurs, B. 2000. Apical macropinocytosis in polarized MDCK cells: Regulation by N-ethylmaleimide-sensitive proteins. Eur. Cell Biol. 79, 447-457.

181. Sandvig, K., Grimmer, S., Iversen, T.-G., Rodal, K., Torgersen, M.L.,

Nicoziani, P., and van Deurs, B. 2000. Ricin transport into cells: Studies of endocytosis and intracellular transport. Int. J. Med. Microbiol. 290, 415-420.

182. Selbo, P.K., Sivam, G., Fodstad, Ø., Sandvig, K., and Berg, K. 2000.

Photochemical internalization increases the cytotoxic effect of the immunotoxin MOC31-gelonin. Int. J. Cancer 87, 853-859.

183. Falnes, P.Ø., Ariansen, S., Sandvig, K., and Olsnes, S. 2000. Requirement for

prolonged action in the cytosol for optimal protein synthesis inhibition by diphtheria toxin. J. Biol. Chem. 275, 4363-4368.

184. Selbo, P.K., Sandvig, K., Kirveliene, V., and Berg, K. 2000. Release of gelonin

from endosomes and lysosomes to cytosol by photochemical internalization. Biochem. Biophys. Acta 1475, 307-313.

185. Stahlhut, M., Sandvig, K. and van Deurs, B. 2000. Caveolae: uniform

structures with multiple functions in signalling, cell growth and cancer. Exp. Cell Res. 261, 111-118.

186. Falnes, P.O., and Sandvig, K. 2000. Penetration of protein toxins into cells.

17

Curr. Opin. Cell Biol. 12, 407-413. 187. Sandvig, K. and van Deurs, B. 2000. Entry of ricin and Shiga toxin into cells:

Molecular Mechanisms and Medical Perspectives. EMBO J. 19, 5943-5950. 188. Grimmer, S., Iversen, T.-G., van Deurs, B. and Sandvig, K. 2000. Endosome to

Golgi transport of ricin is regulated by cholesterol. Mol. Biol. Cell 11, 4205-4216.

189. Garred, Ø., Rodal, S.K., van Deurs, B. and Sandvig, K. 2001. Reconstitution of clathrin-independent endocytosis at the apical domain of permeabilized MDCK II cells: Requirement for a Rho-family GTPase. Traffic 2, 26-36.

190. Llorente, A., Prydz, K., Sprangers, M., Skretting, G., Kolset, K.-O., Sandvig,

K. 2001. Proteoglycan synthesis is increased in cells with impaired clathrin-dependent endocytosis. J. Cell Sci. 114, 335-343.

191. Iversen, T.-G., Skretting, G., Llorente, A., Nicoziani, P., van Deurs, B., and

Sandvig, K. 2001. Endosome to Golgi transport of ricin is independent of clathrin and of the Rab9- and Rab11-GTPases. Mol. Biol. Cell 12, 2099-2107.

192. Selbo, P.K., Sivam, G., Fodstad, Ø., Sandvig, K. and Berg, K. 2001. In vivo

documentation of photochemical internalization, a novel approach to site specific cancer therapy. Int. J. Cancer 92, 761-766.

193. Sandvig, K. and Birkeli, K.A. 2001. Ricin. In: Wiley Encyclopedia Mol. Med.

vol. 4, (Creighton, T., eds.) John Wiley & Sons, Inc., New York, USA, pp. 2828-2830.

194. Torgersen, M.L., Skretting, G., van Deurs, B., and Sandvig, K. 2001.

Internalization of cholera toxin by different endocytic mechanisms. J. Cell Sci. 114, 3737-3747.

195. Sandvig, K. 2001. Shiga toxins. Toxicon. 39, 1629-1635. 196. Sandvig, K., Grimmer, S., Lauvrak, S.U., Torgersen, M.L., Skretting, G., van

Deurs, B. and Iversen, T.-G. 2002. Pathways followed by ricin and Shiga toxin into cells. Histochem. Cell Biol. 117, 131-141.

197. Grimmer, S., van Deurs, B., and Sandvig, K. 2002. Membrane ruffling and

macropinocytosis in A431 cells require cholesterol. J. Cell Sci. 115, 2953-2962.

198. Sandvig, K. and van Deurs, B. 2002. Membrane Traffic Exploited by Protein

Toxins. Ann. Rev. Cell Dev. Biol. 18, 1-24. 199. Roepstorff, K., Thomsen, P., Sandvig, K. and van Deurs, B. 2002.

Sequestration of EGF receptors in non-caveolar lipid rafts inhibits ligand

18

binding. J. Biol. Chem. 277, 18954-18960. 200. Lauvrak, S.U., Llorente, A., Iversen, T.-G., and Sandvig, K. 2002. Selective

regulation of the Rab9-independent transport of ricin to the Golgi apparatus by calcium. J. Cell Sci.115, 3449-3456.

201. Sandvig, K. and van Deurs, B. 2002. Transport of protein toxins into cells:

Pathways used by ricin, cholera toxin and Shiga toxin. FEBS Letters 529, 49-53.

202. van Deurs, B., Roepstorff, K., Hommelgaard, A.M., and Sandvig, K. 2003.

Caveolae: anchored, multifunctional platforms in the lipid ocean. Trends Cell Biol. 13, 92-100.

203. Birkeli, K. A., Llorente, A., Torgersen, M.L., Keryer, G., Taskén, K., and

Sandvig, K. 2003. Endosome to Golgi transport is regulated by protein kinase A type IIα. J. Biol. Chem. 278, 1991-1997.

204. Tse, S.M.L., Furuya, W., Gold, E., Schreiber, A.D., Sandvig, K., Inman, R.D.,

and Grinstein, S. 2003. Differential role of actin, clathrin and dynamin in Fcγ receptor-mediated endocytosis and phagocytosis. J. Biol. Chem. 278, 3331-3338.

205. Sandvig, K. 2003. Transport of toxins across intracellular membranes. In

“Bacterial Protein Toxins” (Burns, D., Barbieri, J., Iglewski, B., and Rappuoli, R., eds.) ASM Press, Washington, DC 20036, pp. 157-172.

206. Sandvig, K. and van Deurs, B. 2003. Cholera toxin internalization and

intoxication. (Correspondence) J. Cell Sci. 116, 432-433. 207. Iversen, T.-G., Skretting, G., van Deurs, B. and Sandvig, K. 2003. Clathrin-

coated pits with long, dynamin-wrapped necks upon expression of a clathrin antisense RNA. Proc. Natl. Acad. Sci. USA 100, 5175-5180.

208. Spilsberg, B., van Meer, G., and Sandvig, K. 2003. Role of lipids in the

retrograde pathway of ricin intoxicaton. Traffic 4, 544-552. 209. Llorente, A., Lauvrak, S.U., van Deurs, B., and Sandvig, K. 2003. Induction of

direct endosome-to-ER transport in CHO cells (ldlF) with a temperature-sensitive defect in ε-COP. J. Biol. Chem. 278, 35850-35855.

210. Ying, M., Grimmer, S., Iversen, T.-G., van Deurs, B. and Sandvig, K. 2003.

Cholesterol loading induces a block in the exit of VSVG from the TGN. Traffic 4, 772-784.

211. Sandvig, K., Spilsberg, B., Lauvrak, S.U., Torgersen M.L., Iversen, T.-G., and

van Deurs. 2004. Pathways followed by protein toxins into cells. Int. J. Med. Microbiol. 293, 483-490.

19

212. Lauvrak, S.U., Torgersen, M.L., and Sandvig, K. 2004. Efficient endosome-to-

Golgi transport of Shiga toxin is dependent on dynamin and clathrin. J. Cell Sci. 117, 2321-2331.

213. Sandvig, K., Wälchli, S., and Lauvrak, S.U. 2004. Entry of Shiga toxins into

cells. Topics in current genetics. 11, 35-54. 214. Sandvig, K., Lauvrak, S.U., and van Deurs, B. 2005. Host cell penetration and

trafficking of protein toxins. In: Microbial toxins: Molecular and Cellular Biology (editor T. Proft), Horizon Bioscience, Norfolk, UK. pp. 473-496.

215. Grimmer, S., Wälchli, S., Ying, M., van Deurs, B., and Sandvig, K. 2005.

Golgi vesiculation induced by cholesterol occurs by a dynamin- and cPLA2-dependent mechanism. Traffic 6, 144-156.

216. Spilsberg, B., Hanada, K., and Sandvig, K. 2005. Diphtheria toxin translocation

across cellular membranes is regulated by sphingolipids. Biochem.Biophys. Res.Commun. 329, 465-473.

217. Sandvig, K. and van Deurs, B. 2005. Delivery into cells: Lessons learned from

plant and bacterial toxins. Gene Therapy 12, 865-872. 218. Guerra, L., Teter, K., Lilley, B.N., Stenerlöv, B., Holmes, R.K., Ploegh, H.L.,

Sandvig, K., Thelestam, M. and Frisan, T. 2005. Cellular internalisation of cytolethal distending toxin: a new end to a known pathway. Cell. Microbiol. 7, 921-934.

219. Hommelgaard, A.M., Roepstorff, K., Vilhardt, F., Torgersen, M.L., Sandvig, K.

and van Deurs, B. 2005. Caveolae: Stable membrane domains with a potential for internalization. Traffic 6, 720-724.

220. Sandvig, K. Pathways used by protein toxins into cells. 2005. Nova Acta

Leopoldina 92 (nr. 244), 133-139. 221. Torgersen, M.L., Lauvrak, S.U., and Sandvig, K. 2005. The A-subunit of

surface-bound Shiga toxin stimulates clathrin-dependent uptake of the toxin. FEBS J. 272, 4103-4113.

222. Spilsberg, B., Sandvig, K., and Wälchli, S. 2005. Reconstitution of active

diphtheria toxin based on a hexahistidine tagged version of the B-fragment produced to high yields in bacteria. Toxicon 46, 900-906.

223. Sandvig, K. The Shiga toxins: Properties and action on cells. 2006. In: The

comprehensive sourcebook of bacterial protein toxins, third edition (Alouf, Joseph E. and Popoff, Michel R., eds), Academic Press, Elsevier Ltd., Oxford, England, Chapter 17, (ISBN 13: 978-0-12-088445-2; ISBN 10: 0-12-088445-3) pp. 310-322.

20

224. van Deurs, B., Vilhardt, F., Torgersen, M.L., Roepstorff, K., Hommelgaard, A.,

and Sandvig, K. Role of caveolae and noncaveolar rafts in endocytosis. 2006. In: Lipid rafts and caveolae. From membrane biophysics to cell biology. (Fielding, Christopher J. ed.) Wiley-VHC publishers. Weilheim, Germany (ISBN: 13: 978-3-527-31261-0; ISBN: 3-527-31261-7), pp. 69-89.

225. Lauvrak, S.U., Wälchli, S., Slagsvold, H.H., Torgersen, M.L., Spilsberg, B.,

and Sandvig, K. 2006. Shiga toxin regulates its entry in a Syk-dependent manner. Mol. Biol. Cell 17, 1096-1109.

226. Slominska-Wojewodska, M., Gregers, T.F., Wälchli, S. and Sandvig, K. 2006.

The α-mannosidase like protein EDEM is involved in translocation of ricin from the endoplasmic reticulum to the cytosol. Mol. Biol. Cell 17, 1664-1675.

227. Utskarpen, A., Slagsvold, H.H., Iversen, T.-G., Wälchli, S., and Sandvig, K.

2006. Retrograde transport of ricin is regulated by Rab6A/A’ in a sequential manner. Traffic 7, 663-672.

228. Grimmer, S., Spilsberg, B., Hanada, K., and Sandvig, K. 2006. Depletion of

sphingolipids facilitates endosome to Golgi transport of ricin. Traffic 7, 1243-1253.

229. Skånland, S.S., Wälchli, S., Wandiger-Ness, A., and Sandvig, K. 2007.

Phosphoinositide-regulated retrograde transport of ricin: Crosstalk between hVps34 and sorting nexins. Traffic 8, 297-309.

230. Bertelsen, V., Breen, K., Sandvig, K., Stang, E., and Madshus, K. 2007. The

Cbl-interacting protein TULA inhibits dynamin-dependent endocytosis. Exp. Cell Res. 313, 1696-1709.

231. Kurmanova, A., Llorente, A., Polesskaya, A., Garred, Ø., Olsnes, S., Kozlov,

J., and Sandvig, K. 2007. Structural requirements for furin-induced cleavage and activation of Shiga toxin. Biochem. Biophys. Res. Commun. 357, 144-149.

232. Torgersen, M.L., Wälchli, S., Grimmer, S., Skånland, S.S., and Sandvig, K. 2007. PKCδ is activated by Shiga toxin and regulates its transport. J. Biol. Chem. 282, 16317-16328. 233. Llorente, A., van Deurs, B., and Sandvig, S. 2007. Cholesterol regulates

prostasome release from secretary lysosomes in PC-3 human prostate cancer cells. Eur. J. Cell Biol. 86, 405-415.

234. Martín-Acebes, M., González-Magaldi, M., Sandvig, K., Sobrino, F., and

Armas-Portela, R. 2007. Productive entry of FMDV into cultured cells requires clathrin and is dependent on the presence of plasma membrane cholesterol.

Virology 369, 105-118.

21

235. Utskarpen, A., Slagsvold, H.H., Dyve, A.B., Skånland, S.S., and Sandvig, K.

2007. SNX1 and SNX2 mediate retrograde transport of Shiga toxin. Biochem. Biophys. Res. Commun. 358, 566-570.

236. Spilsberg, B., Llorente, A., and Sandvig, K. 2007. Polyunsaturated fatty acids regulate Shiga toxin transport. Biochem. Biophys. Res. Commun. 364, 283-288. 237. Wälchli, S., Skånland, S.S., Gregers, T.F., Lauvrak, S., Torgersen, M.L. Ying, M., Kuroda, S., Maturana, A., and Sandvig, K. 2008. The MAP kinase p38 links Shiga toxin dependent signaling and trafficking. Mol. Biol. Cell 19, 95-104. 238. Sandvig, K., Torgersen M.L., Raa, H.A., and van Deurs, B. 2008. Clathrin-independent endocytosis: from nonexisting to an extreme degree of complexity. (DOI: 10.1007/s00418-007-0376-5) Histochem. Cell Biol. 129, 267-276. 239. Sandvig, K. and van Deurs, B. 2008. Viruses in camouflage. Nature 453, 466-467. 240. Tekle, C. van Deurs, B. Sandvig, K., and Iversen, T.-G. 2008. Cellular trafficking of Quantum dot-ligand bioconjugates and their induction of changes in normal routing of unconjugated ligands. Nano Letters 8, 1858-1865. 241. Døving, K.B., Sandvig, K., and Kasumyan, A. 2009. Ligand-specific induction of endocytosis in taste receptor cells. J. Exp. Biol. 212, 42-49. 242. Skånland, S.S., Wälchli, S., and Sandvig, K. 2009. β-arrestins attenuate p38 mediated endosome to Golgi transport. Cell. Microbiol. 11, 796-807. 243. Raa, H., Grimmer, S., Schwudke, D., Skotland, T., Shevchenko, A., and Sandvig, K. 2009. Glycosphingolipid requirements for endosome-to-Golgi transport of Shiga toxin. Traffic 10, 868-882. 244. Wälchli, S., Åsheim, H.-C., Skånland, S.S., Spilsberg, B., Torgersen, M.L., Rosendal, K.R., Sioud, M., and Sandvig, K. 2009. Characterization of clathrin and syk interaction upon Shiga toxin binding. Cell. Signalling 21, 1161-1168. 245. Iversen, T.-G., Frerker, N., and Sandvig, K. 2009. Quantum dot bioconjugates: Uptake into cells and induction of changes in normal cellular transport. Progr. Biomed. Optics and Imaging 7189, 1-9.

22

246. Skånland, S.S., Wälchli, S., Brech, A., and Sandvig, K. 2009. SNX4 in complex with clathrin and dynein: Implications for endosome movement. PLoS ONE 4, e5935 (10 pages). 247. Dyve, A.B., Bergan, J., Utskarpen, A., and Sandvig, K. 2009. Sorting nexin 8 regulates endosome-to-Golgi transport. Biochem. Biophys. Res. Commun. 390, 109-114. 248. Torgersen, M.L., Engedal, N., Bergan, J., and Sandvig, K. 2010. The

intracellular journey of Shiga toxins. The Open Toxinology Journal 3, 3-12.

249. Sandvig, K., Bergan, J., Dyve, A.B., Skotland, T., and Torgersen, M.L. 2010. Endocytosis and retrograde transport of Shiga toxin. Toxicon 56, 1181-1185. 250. Iversen, T.-G., Frerker, N., and Sandvig, K. 2010. Endocytosis and

intracellular trafficking og quantum dot-ligand bioconjugates. In Organelle-Specific Pharmaceutical Nanotechnology (Weissig, V. and D´Souza, eds., ISBN 978-0-470-63165-2), pp. 55-72, Wiley & Sons, New Jersey, USA.

251. Pust, S., Dyve, A.B., Torgersen, M.L., van Deurs, B., and Sandvig,

K. 2010. Interplay between toxin transport and flotillin localization. PloS ONE 5, e8844.

252. Utskarpen, A., Massol, R., van Deurs, B., Lauvrak, S.U.,

Kirchhausen, T., and Sandvig, K. 2010. Shiga toxin increases formation of clathrin coated pits through Syk kinase. PloS ONE 5, e10944.

253. Sandvig, K., Torgersen, M.L., Engedal, N., Skotland, K., and

Iversen, T.-G. 2010. Protein toxins from plants and bacteria: Probes for intracellular transport and tools in medicine. FEBS Letters 584, 2626-2634.

254. Pust, S., Barth, H., and Sandvig, K. 2010. Clostridium botulinum C2 toxin is internalized by clathrin- and Rho-dependent mechanisms. Cell. Microbiol. 12, 1809-1820. 255. Skotland, T., Iversen, T.-G., and Sandvig, K. 2010. New metal-

based nanoparticles for intravenous use: Requirements for clinical success with focus on medical imaging. Nanomedicine NBM 6, 730-737.

256. Tjeldhorn, L., Iversen, N., Sandvig, K., Bergan, J., Sandset, P.M.,

and Skretting, G. 2010. Functional characterization of the protein C A267T mutation: evidence for impaired secretion. BMC Cell Biol.

23

11, 67 257. Engedal, N., Skotland, T., Torgersen, M., and Sandvig, K. 2011.

Shiga toxin and its use in targeted cancer therapy and imaging. Micr. Biotechnol. 4, 32-46.

258. Torgersen, M.L., Engedal, N., Pedersen, A.-M.,G., Husebye, H.,

Espevik, T., and Sandvig, K. 2011. Toll-like receptor 4 facilitates binding of Shiga toxin to colon carcinoma and umbilical vein endothelial cells. FEMS Immunol. & Med. Microbiol. 61, 63-75.

259. Iversen, T.-G., Skotland, T., and Sandvig, K. 2011. Endocytosis and

intracellular transport of nanoparticles: Present knowledge and need for future studies. Nano Today 6, 176-185.

260. Sokolowska, I., Wälchli, S., Wegrzyn, G., Sandvig, K. And

Slominska-Wojewodska, M. 2011. A single point mutation in ricin A-chain increases toxin degradation and inhibits EDEM1-dependent ER retrotranslocation. Biochem. J. 436, 371-385.

261. Sandvig, K., Pust, S., Skotland, T. and van Deurs, B. 2011. Clathrin-

independent endocytosis: Mechanisms and function. Curr. Opin. Cell Biol. 23, 413-420.

262. Cordara, G., Egge-Jacobsen, W., Winter, H.C., Goldstein, I.J.,

Sandvig, K., and Krengel, U. 2011. Marasmius oreades agglutinin (MOA) is a chimerolectin with proteolytic activity. Biochem. Biophys. Res. Commun. 408, 405-410.

263. Dang, H., Klokk, T.I., Shaheen, B., Durns, T.A., Bitler, B.G.,

Sandvig, K., and Fares, H. 2011. Derlin-dependent transport from endosomes to the Golgi apparatus. Traffic 12, 1417-1431.

264. Tjeldhorn, L., Iversen, N., Sandvig, K., Bergan, J., Sandset, P.M. and

Skretting, G. 2011. Protein C mutation (A267T) results in ER retention and unfolded protein response activation. PloS ONE 6, e24009.

265. Haugsten, E.M., Zakrzewska, M., Brech, A., Pust, S., Olsnes, S.,

Sandvig, K., and Wesche, J. 2011. Clathrin- and dynamin-independent endocytosis of FGFR3 but not of FGFR1 – implications for signalling. PloS ONE 6, e21708.

266. Skotland, T., Iversen, T.-G., and Sandvig, K. 2011. Comment on

“Short Ligands Affect Modes of QD Uptake and Elimination in Human Cells. ACS Nano 5, 7690.

267. Klokk, T.I., Lingelem, A.B.D., Myrann, A.-G., and Sandvig, K.

24

2011. Role of phospholipase A2 in retrograde transport of ricin. Toxins 3, 1203-1219.

268. Lingelem, A.B.D., Bergan, J. and Sandvig, K. 2012. Inhibitors of

intravesicular acidification protects against Shiga toxin in a pH-independent manner. Traffic 13, 443-454.

269. Sandvig, K. and Llorente, A. 2012. Proteomic analysis of

microvesicles released by the human prostate cancer cell line PC-3. Mol. Cell. Proteomics 11(7): M111.012914, 1-11. 270. Becker, G.L., Lu, Y., Strehlow, B., Levesque, C., Lindberg, I.,

Sandvig, K., Bakowsky, U., Day, R., Garten, W., and Steinmetzer, T. 2012. Highly potent inhibitors of the proprotein convertase furin as potential drugs for the treatment of infectious diseases. J.Biol.Chem. 287, 21992-22003.

271. Ilina, P., Hyvonen, Z., Saura, M., Yliperttula, M., Sandvig, K., and

Ruponen. M. 2012. Genetic blockage of endocytic pathways reveals differences in the intracellular processing of non-viral gene delivery systems. J. Control. Release 163, 385-395.

272. Tcatchoff, L., Andersson, S., Utskarpen, A., Klokk, T.I., Skånland, S.

S., Pust, S., Gerke, V., and Sandvig, K. 2012. Annexin A1 and A2: roles in retrograde trafficking of Shiga toxin. PloS ONE 7, e40429.

273. Iversen, T.-G., Frerker, N., and Sandvig, K. 2012. Uptake of ricinB-

quantum dot nanoparticles by a macropinocytosis-like mechanism. J. Nanobiotechnology 10(1):33, 1-11.

274. Bergan, J., Lingelem, A.B.D., Simm, R., Skotland, T., and Sandvig,

K. 2012. Shiga toxins. Toxicon 60, 1085-1107. 275. Hessvik, N.P., Phuyal, S., Brech, A., Sandvig, K., and Llorente, A.

2012. Profiling of microRNAs in exosomes released from PC-3 prostate cancer cells. BBA-Gene regulatory mechanims 1819, 1154-1163.

276. Pust, S., Klokk, T.I., Musa, N., Jenstad, M., Risberg, B., Erikstein,

B., Tcatchoff, L., Liestøl, K., Danielsen, H.E., van Deurs, B. and Sandvig, K. 2013. Flotillins as regulators of ErbB2 levels in breast cancer. (DOI 10.1038/onc.2012.357, 1-9) Oncogene 32, 3443-3451 .

277. Hessvik, N.P., Sandvig, K., and Llorente, A. 2013. Exosomal

miRNAs as biomarkers for prostate cancer. Frontiers in Genetics 4, Art 36, 1-9.

278. Slominska-Wojewodzka, M., and Sandvig, K. 2013. Ricin and ricin-

25

containing immunotoxins: insights into intracellular transport and mechanism of action in vitro. Antibodies 2, 236-269.

279. Kvalvaag, A.S.M., Pust, S., Sundet, K.I., Engedal, N., Simm, R., and

Sandvig, K. 2013. The ERM proteins ezrin and moesin regulate retrograde Shiga toxin transport. Traffic 14, 839-852.

280. Llorente, A., Skotland, T., Sylvänne, T., Rog, T., Kauhanen, D.,

Rog, T., Orlowski, A., Vattulainen, I. Ekroos, K., and Sandvig, K. 2013. Molecular lipidomics of exosomes released by PC-3 prostate cancer cells. BBA – Molecular and Cell Biology of Lipids 1831, 1302-1309.

281. Gregers, T.F., Skånland, S.S., Wälchli, S., Bakke, O., and Sandvig,

K. 2013. BiP negatively affects ricin transport. Toxins 5, 969-982. 282. Sandvig, K., Skotland, T., van Deurs, B. and Klokk, T.I. 2013.

Retrograde transport of protein toxins through the Golgi apparatus. Histochem. Cell. Biol. 140, 317-326.

283. Bergan, J., Skotland, T., Sylvänne, T., Simolin, H., Ekroos, K., and

Sandvig, K. 2013. The ether lipid precursor hexadecylglycerol causes major changes in the lipidome of HEp-2 cells. PloS ONE 8, e75904.

284. Kavaliauskiene, S., Nymark, C.M., Bergan, J., Simm, R., Sylvänne,

T., Simolin, H., Ekroos, K., Skotland, T. And Sandvig, K. 2014. Cell density induced changes in lipid composition and intracellular trafficking. Cell. Mol. Life Sci. 71, 1097-1116.

285. Slominska-Wojewodzka, M., Pawlik, A., Skolowska, I.,

Antoniewicz, J., Wegrzyn, G., and Sandvig, K. 2014. The role of EDEM2 compared with EDEM1 in ricin transport from the endoplasmic reticulum to the cytosol. Biochem. J. 457, 485-496.

286. Sandvig, K., Bergan, J., Kavaliauskiene, S., and Skotland, T. 2014.

Lipid requirements for entry of protein toxins into cells. Progr. Lipid Res. 54, 1-13.

287. Phuyal, S., Hessvik, N.P., Skotland, T., Sandvig, K., and Llorente, A.

2014. Regulation of exosome release by glycosphingolipids and flotillins. FEBS J. 281, 2214-2227..

288. Yermakova, A., Klokk, T.I., Cole, R., Sandvig, K. and Mantis, N.J.

2014. Antibody-mediated inhibition of ricin retrograde transport. mBIO 5(2):e00995-13.

289. Kvalvaag, A.S., Pust, S., and Sandvig, K. 2014. Vps11, a subunit of

the tethering complexes HOPS and CORVET, is involved in

26

regulation of glycolipid degradation and retrograde toxin transport. Communicative and Integrative Biology 7, e28129

290. Bergan, J., Skotland, T., Simm, R., Spilsberg, B., Lindbäck, T.,

Sylvänne, T., Simolin, H., Ekroos, K., and Sandvig, K. 2014. The ether lipid precursor hexadecylglycerol protects against Shiga toxins. Cell. Mol. Life Sci. 71, 4285-4300.

291. Asp, N., Pust, S., and Sandvig, K. 2014. Flotillin depletion affects

ErbB protein levels and ErbB2-ErbB3 interaction in human breast cancer cells. BBA – Mol. Cell Res. 1843, 1987-1996.

292. Skotland, T., Iversen, T.-G., and Sandvig, K. 2014. Development of

nanoparticles for clinical use. Nanomedicine 9, 1295-1299. 293. Cordara, G., Winter, H.C., Goldstein, I.J., Krengel, U., and Sandvig,

K. 2014. The fungal lectin MOA inhibits protein and DNA synthesis in NIH/3T3 cells and may induce BAX-mediated endocytosis. Biochem. Biophys. Res. Commun. 447, 586-589.

294. Holland, P., Torgersen, M.L., Sandvig, K, and Simonsen, A. 2014.

LYST affects lysosome size and quantity, but not trafficking or degradation through autophagy or endocytosis. Traffic 15, 1390-1405.

295. Phuyal, S., Skotland, T., Hessvik, N.P., Simolin, H., Overbye, A.,

Brech, A., Parton, R.G., Ekroos, K., Sandvig, K., and Llorente, A. 2015. The ether lipid precursor hexadecylglycerol stimulates the release and changes the composition of exosomes derived from PC-3 cells. J. Biol. Chem. 290, 4224-4237.

296. Sokolowska, I., Pilka, E.S., Sandvig, K., Wegrzyn, G., and

Slominska-Wojewodska, M. 2015. Hydrophobicity of protein determinants influences the recognition of substrates by EDEM1 and EDEM2 in human cells. BMC Cell Biology 16, 1-18.

297. Sandvig, K., Lingelem, A.B.D., Skotland, T. and Bergan, J. 2015.

Shiga toxins: properties and action on cells. In: Comprehensive Sourcebook of Bacterial Protein Toxins, Chapter 10, pp. 267-286 (Alouf, J., Ladant, D., Popoff, M.R, eds) Elsevier, Amsterdam.

298. Hardes, K., Becker, G., Lu, Y., Dahms, S.O., Köhler, S., Beyer, W.,

Sandvig, K., Yamamoto, H., Lindberg, I., Walz, L., von Messling, V., Than, M.E., Garten, W., and Steinmetzer, T. 2015. Novel furin inhibitors with potent anti-infectious activity. ChemMedChem 10, 1218-1231.

299. Lingelem, A.B.D., Hjelseth, I.A., Simm, R., Torgersen, M.L., and

27

Sandvig, K. 2015. Geldanamycin enhances retrograde transport of Shiga toxin in HEp-2 cells. PloS ONE 10(5), e0129214.

300. Slominska-Wojewodzka, M. and Sandvig, K. 2015. The role of

lectin-carbohydrate interactions in the regulation of ER-associated protein degradation. Molecules 20, 9816-9846.

301. Skotland, T., Iversen, T.G., Torgersen, M.L., Sandvig, K. 2015. Cell-

penetrating peptides: Possibilities and challenges for drug delivery in vitro and in vivo. Molecules 20, 13313-13323.

302. Kavaliauskiene, S., Skotland, T., Sylvänne, T. Simolin, H., Klokk,

T.I., Torgersen, M.L., Lingelem, A.B.D., Simm, R., Ekroos, K., and Sandvig, K. 2015. Novel actions of 2-deoxyglucose: protection against Shiga toxins and changes in cellular lipids. Biochem. J. 470, 23-37.

303. Øverbye, A., Skotland, T., Koehler, C.J., Thiede, B., Seierstad, T.,

Berge, V., Sandvig, K., and Llorente, A. 2015. Identification of prostate cancer biomarkers in urinary exosomes. Oncotarget 6, 30357-30376.

304. Kymre, L., Simm, R., Skotland, T., and Sandvig, K. 2015. Different

roles of the C-terminal end of Stx1A and Stx2A for AB5 complex integrity and retrograde transport in HeLa cells. Pathogens and Disease 73 (9), ftv083, 1-5.

305. Rog, T., Orlowski, A., Llorente, A., Skotland, T., Sylvänne, T.,

Kauhanen, D., Ekroos, K., Sandvig, K, and Vattulainen, I. 2016. Interdigitation of long-chain sphingomyelin induces coupling of the membrane leaflets in a cholesterol dependent manner. BBA-Biomembranes 1858, 281-288.

306. Klokk, T.I., Kavaliauskiene, S., and Sandvig, K. 2016. Crosslinking

of glycosphingolipids at the plasma membrane: consequences for intracellular signaling and traffic. Cell. Mol. Life Sci. 73, 1301-1316.

307. Yermakova, A., Klokk, T.I., O'Hara, J., Cole, R., Sandvig, K., and

Mantis, N.J. 2016. Neutralizing antibodies to disparate epitopes on ricin's enzymatic subunit interfere with toxin retrograde transport. Sci. Rep. 6, 22721. doi: 10.1038/srep22721.

308. T. Rog, A. Orlowski, A. Llorente, T. Skotland, T. Sylvänne, D.

Kauhanen, K. Ekroos, K. Sandvig, and Vattulainen, I. 2016. Data including GROMACS input files for atomistic molecular dynamics simulations of mixed, asymmetric bilayers including molecular topologies, equilibrated structures, and force field for lipids

28

compatible with OPLS-AA parameters. Data in Brief pp. 1171-1174, DOI information: 10.1016/j.dib.2016.03.067

309. Asp, N., Kvalvaag, A.S., Sandvig, K., and Pust, S. 2016. Regulation

of ErbB2 localization and function in breast cancer cells by ERM proteins. Oncotarget 7, 25443-25460.

310. Herrera, C., Klokk. T.I., Cole, R., Sandvig, K., and Mantis, N.J.

2016. A bispecific antibody promotes aggregation of ricin toxin on cell surfaces and alters dynamics of toxin internalization and trafficking. PLoS ONE 11(6), e0156893.

311. Skotland, T., Ekroos, K., Kavaliauskiene, S., Bergan, J., Kauhanen,

D., Lintonen, T. and Sandvig, K. 2016. Determining the turnover of glycosphingolipid species by stable isotope tracer lipidomics. “Molecular Biology of Membrane Lipids” of J. Mol. Biol. 428, 4856-4866.

312. Ailte, I., Lingelem, A.B.D., Kavaliauskiene, S., Bergan, J., Kvalvaag,

A.S., Myrann, A.-G., Skotland, T., and Sandvig, K. 2016. Addition of lysophospholipids with large head groups to cells inhibits Shiga toxin binding. Sci. Rep. 6, 30336.

313. Hessvik, N.P., Øverbye, A., Brech, a., Torgersen, M.L., Jakobsen,

I.S., Sandvig, K., and Llorente, A. 2016. PIKfyve inhibition increases exosome release and induces secretory autophagy. Cell. Mol. Life Sci. 73, 4717-4737.

314. Torgersen, M.L., Klokk, T.I., Kavaliauskiene, S., Klose, C., Simons,

K., Skotland, T., and Sandvig, K. 2016. The anti-tumor drug 2-hydoxyoleic acid (Minerval) stimulates signaling and retrograde transport. Oncotarget 7(52) 86871-86888.

315. Kavaliauskiene, S., Torgersen, M.L., Dyve Lingelem, A.B., Klokk,

T.I., Lintonen, T., Simolin, H., Ekroos, K., Skotland, T., and Sandvig, K. 2016. Cellular effects of fluorodeoxyglucose: Global changes in the lipidome and alteration in intracellular transport. Oncotarget 7(48) 79885-79900.

DOI: 10.18632/oncotarget.13089. 316. Skotland, T., Ekroos, K., Kauhanen, D., Simolin, H., Seierstad, T.,

Berge, V., Sandvig, K., and Llorente, A. 2017. Molecular lipid species in urinary exosomes as potential prostate cancer biomarkers. Eur. J. Cancer 70, 122-132.

317. Wang, L., Skotland, T., Berge, V., Sandvig, K., and Llorente, A.

2017. Exosomal proteins as prostate cancer biomarkers in urine: From mass spectrometry to immunoassay-based validation. Eur. J.

29

Pharmaceutical Sci. 98, 80-85.. 318. Ailte, I., Lingelem, A.B., Kvalvaag, A.S., Kavaliauskiene, S., Brech,

A., Koster, G., Bergan, J., Skotland, T., and Sandvig, K. 2017. Exogenous lysophospholipids with large headgroups perturb clathrin-mediated endocytosis. Traffic 18, 176-191.

319. Manna, D., Pust, S., Torgersen, M.L., Cordara, G., Künzler, M.,

Krengel, U., and Sandvig, K. 2017. Polyporus squamosus lectin 1a (PSL1a) exhibits cytotoxicity in mammalian cells by disruption of focal adhesions, inhibition of protein synthesis and induction of apoptosis. PLoS One. 12(1): e0170716.

PATENTS 1994: Coinventor of the world-wide patent “Transfer of molecules into the cytosol of cells”. Berg, K., Sandvig, K. & Moan, J. (1994). Transfer of molecules into the cytosol of cells. (PCT/NO95/00149; WO 96/07432). Granted in NO, US (5,876,989), AU,SG, MX, HU, NZ, CN,KR, Europe (EP0783323) and validated in AT, BE, CH/LI, DE, ES, FR, GB, IT, MC, NL, PT, SE The key patent for establishing the company PCI Biotech. 1998: Berg, K., Sandvig, K., Moan, J. & Høgset, A. (1998). Transfer of molecules into the cytosol of cells. Granted in the USA (Patent No.: US 6,680,301). Skotland, T., Llorente, A., and Sandvig, K. Prostate cancer markers and uses thereof. Patent application. Filed 28-Feb-2012. Serial No.: 61/604,145, INVEN-32448/Us-1/PRO. Published Aug. 2013. Llorente, A., Skotland, T., and Sandvig, K. Proteins in microvesicles as biomarkers for prostate cancer. DOFI 12037. Accepted 06.06.2012, Patent application. INVEN-33228/US-1/PRO Application- filed 2013-03-27, Serial no. 61/805,648. Llorente, A., Skotland, T., and Sandvig, K. Urinary exosomal protein markers. Patent application. Filed 14-Jan-2015, application no. 1500584.6. The PCT application has been filed 14 January 2016 PCT/EP2016/050692. Llorente, A., Skotland, T., Sandvig, K. Prostate cancer markers and uses thereof. US Patent Application Serial No. 14/429,530 International Patent Application No.: PCT/IB2013/000877 INVEN-32448/US-3/PCT. Filed March 19, 2015. Llorente, A., Skotland, T. and Sandvig, K. Lipid species in urinary exosomes as biomarkers for prostate cancer. DOFI no 15217. Submitted June 23, 2015.

UNIVERSITETET Institutt for biovitenskap

I OSLO




Møtedato: 08.06.16

Notatdato: 01.06.16


Sakstittel: Forlengelse av Johannes Gjerstad som professor II Tidligere plandokumenter/henvisning til lovverk etc.:

De viktigste problemstillinger: Det foreligger søknad fra Seksjon for fysiologi og cellebiologi (FYSCELL), ved seksjonsleder Marianne Fyhn, om å forlenge tilsetting av Johannes Gjerstad, STAMI, i stilling som professor II (20%) for 5 nye år. Gjerstad er en viktig ressurs for å kunne avvikle undervisningen i fysiologi (det er pr. i dag kun 3 ansatte på seksjonen som underviser fysiologi). Gjerstad bidrar også som master- og PhD-veileder. Gjerstads har bred kompetanse både innen molekylær- og cellebiologi, med fokus innen molekylære og fysiologiske mekanismer for smerte hos mennesker og modelldyr. Stillingen vil finansieres av STAMI.

Forslag til vedtak: Styret anmoder fakultetet om forlenget tilsetting av Johannes Gjerstad som professor II (20% stilling) for 5 år fom 1.7.2017. Vedlegg: Anbefalingsbrev fra FYSCELL CV Johannes Gjerstad Finansieringsbekreftelse fra STAMI

V-SAK 20/2017. FAGLIG BEGRUNNELSE FRA SEKSJON FOR FYSIOLOGI OG CELLEBIOLOGI FOR FORLENGELSE AV PROFESSOR II STILLING FOR JOHANNES GJERSTAD. Notat fra seksjonsleder Marianne Fyhn. Professor Johannes Gjerstad er en av Norges ledende forskere innen smertefysiologi. Han studerer molekylære og fysiologiske mekansimer for smerte hos mennesker og modelldyr (gnagere). Han publiserer jevnlig i annerkjente internasjonale tidsskrift. Gjerstads tilknytning til FYSCELL utvider seksjonens bredde innen fysiologi. Dette er viktig ettersom fysiologi inngår som en del av utdanningen av våre kandidater på alle nivåer fra første års grunnleggende kurs til avanserte bachelorkurs og spesialiserte master- og PhD kurs. Vi er per i dag kun tre fast vitenskapelig ansatte som underviser fysiologi og Gjerstad bidrar til at undervisningen lar seg gjennomføre. Johannes bidrar med forelesninger og seminarundervisning både på MBV3050 – Humanfysiologi og MBV4020 – Avansert Fysiologi og Cellebiologi samt med enkeltforelesninger i andre kurs. Han oppleves som en grundig og rettferdig sensor på både muntlig eksamen og sensor for masteroppgaver. Johannes er en seksjonens mest benyttede internsensorer. Hans brede kompetanse innen molekylær og cellebiologi, tilknytning til forskningsinstitusjoner utenfor UiO som STAMI og OUS gjør ham til en populær veileder. Johannes veileder som regel 1-2 mastergradskandidater og en PhD til fullført grad hvert år. Tilsammen utgjør hans undervisnings og sensorarbeid omkring 150 t hvert år. Hans stilling finansieres av STAMI hvor han har sin hovedstilling. STAMI ønsker å videreføre avtalen med IBV og de trekker frem betydningen denne tilknytningen har for rekruttering av studenter til STAMI og bidrag til utdanning av kandidater innen biologi. Seksjonen ønsker avtalen videreføres i ytterligere fem år.

Complete list of publications 1996-2016, full refereed articles Johannes Gjerstad [1-40] 1. Moen A, Lind AL, Thulin M, Kamali-Moghaddam M, Roe C, Gjerstad J, Gordh T: Inflammatory Serum

Protein Profiling of Patients with Lumbar Radicular Pain One Year after Disc Herniation. Int J Inflam 2016, 2016:3874964.

2. Jacobsen D, Moen A, F. H, Gjerstad J: Hyperexcitability in spinal WDR neurons following experimental disc herniation is associated with upregulation of fractalkine and its receptor in nucleus pulposus and the dorsal root ganglion. Int J Inflam 2016, 2016:6519408.

3. Hall KT, Kossowsky J, Oberlander TF, Kaptchuk TJ, Saul JP, Wyller VB, Fagermoen E, Sulheim D, Gjerstad J, Winger A, Mukamal KJ: Genetic variation in catechol-O-methyltransferase modifies effects of clonidine treatment in chronic fatigue syndrome. Pharmacogenomics J 2016, 16:454-460.

4. Eikemo M, Loseth GE, Johnstone T, Gjerstad J, Willoch F, Leknes S: Sweet taste pleasantness is modulated by morphine and naltrexone. Psychopharmacology (Berl) 2016, 233:3711-3723.

5. Bjorland S, Moen A, Schistad E, Gjerstad J, Roe C: Genes associated with persistent lumbar radicular pain; a systematic review. BMC Musculoskelet Disord 2016, 17:500.

6. Pedersen LM, Schistad E, Jacobsen LM, Roe C, Gjerstad J: Serum levels of the pro-inflammatory interleukins 6 (IL-6) and -8 (IL-8) in patients with lumbar radicular pain due to disc herniation: A 12-month prospective study. Brain Behav Immun 2015, 46:132-136.

7. Meyer B, Nguyen CB, Moen A, Fagermoen E, Sulheim D, Nilsen H, Wyller VB, Gjerstad J: Maintenance of Chronic Fatigue Syndrome (CFS) in Young CFS Patients Is Associated with the 5-HTTLPR and SNP rs25531 A > G Genotype. PLoS One 2015, 10:e0140883.

8. Fagermoen E, Sulheim D, Winger A, Andersen AM, Gjerstad J, Godang K, Rowe PC, Saul JP, Skovlund E, Wyller VB: Effects of low-dose clonidine on cardiovascular and autonomic variables in adolescents with chronic fatigue: a randomized controlled trial. BMC Pediatr 2015, 15:117.

9. Schistad EI, Jacobsen LM, Roe C, Gjerstad J: The interleukin-1alpha gene C>T polymorphism rs1800587 is associated with increased pain intensity and decreased pressure pain thresholds in patients with lumbar radicular pain. Clin J Pain 2014, 30:869-874.

10. Schistad EI, Espeland A, Rygh LJ, Roe C, Gjerstad J: The association between Modic changes and pain during 1-year follow-up in patients with lumbar radicular pain. Skeletal Radiol 2014, 43:1271-1279.

11. Schistad EI, Espeland A, Pedersen LM, Sandvik L, Gjerstad J, Roe C: Association between baseline IL-6 and 1-year recovery in lumbar radicular pain. Eur J Pain 2014, 18:1394-1401.

12. Nielsen MB, Mageroy N, Gjerstad J, Einarsen S: Workplace bullying and subsequent health problems. Tidsskr Nor Laegeforen 2014, 134:1233-1238.

13. Moen A, Schistad EI, Rygh LJ, Roe C, Gjerstad J: Role of IL1A rs1800587, IL1B rs1143627 and IL1RN rs2234677 genotype regarding development of chronic lumbar radicular pain; a prospective one-year study. PLoS One 2014, 9:e107301.

14. Hasvik E, Iordanova Schistad E, Grovle L, Julsrud Haugen A, Roe C, Gjerstad J: Subjective health complaints in patients with lumbar radicular pain and disc herniation are associated with a sex - OPRM1 A118G polymorphism interaction: a prospective 1-year observational study. BMC Musculoskelet Disord 2014, 15:161.

15. Matre D, Olsen MB, Jacobsen LM, Klein T, Gjerstad J: Induction of the perceptual correlate of human long-term potentiation (LTP) is associated with the 5-HTT genotype. Brain Res 2013, 1491:54-59.

16. Jacobsen LM, Schistad EI, Storesund A, Pedersen LM, Espeland A, Rygh LJ, Roe C, Gjerstad J: The MMP1 rs1799750 2G allele is associated with increased low back pain, sciatica, and disability after lumbar disk herniation. Clin J Pain 2013, 29:967-971.

17. Egeland NG, Moen A, Pedersen LM, Brisby H, Gjerstad J: Spinal nociceptive hyperexcitability induced by experimental disc herniation is associated with enhanced local expression of Csf1 and FasL. Pain 2013, 154:1743-1748.

18. Dominguez CA, Kalliomaki M, Gunnarsson U, Moen A, Sandblom G, Kockum I, Lavant E, Olsson T, Nyberg F, Rygh LJ, et al: The DQB1 *03:02 HLA haplotype is associated with increased risk of chronic pain after inguinal hernia surgery and lumbar disc herniation. Pain 2013, 154:427-433.

19. Olsen MB, Jacobsen LM, Schistad EI, Pedersen LM, Rygh LJ, Roe C, Gjerstad J: Pain intensity the first year after lumbar disc herniation is associated with the A118G polymorphism in the opioid receptor mu 1 gene: evidence of a sex and genotype interaction. J Neurosci 2012, 32:9831-9834.

20. Jacobsen LM, Schistad EI, Storesund A, Pedersen LM, Rygh LJ, Roe C, Gjerstad J: The COMT rs4680 Met allele contributes to long-lasting low back pain, sciatica and disability after lumbar disc herniation. Eur J Pain 2012, 16:1064-1069.

21. Eriksen GS, Jacobsen LM, Mahmood A, Pedersen LM, Gjerstad J: Inhibition of fatty acid amide hydrolase (FAAH) reduces spinal nociceptive responses and expression of spinal long-term potentiation (LTP). Brain Res Bull 2012, 87:234-237.

22. Sommerfeldt L, Portilla H, Jacobsen L, Gjerstad J, Wyller VB: Polymorphisms of adrenergic cardiovascular control genes are associated with adolescent chronic fatigue syndrome. Acta Paediatr 2011, 100:293-298.

23. Pedersen LM, Jacobsen LM, Mollerup S, Gjerstad J: Spinal cord long-term potentiation (LTP) is associated with increased dorsal horn gene expression of IL-1beta, GDNF and iNOS. Eur J Pain 2010, 14:255-260.

24. Jacobsen LM, Eriksen GS, Pedersen LM, Gjerstad J: Catechol-O-methyltransferase (COMT) inhibition reduces spinal nociceptive activity. Neurosci Lett 2010, 473:212-215.

25. Iordanova E, Roe C, Keller A, Skouen JS, Rygh LJ, Espeland A, Gjerstad J: [Long-lasting low back pain and MRI changes in the intervertebral discs]. Tidsskr Nor Laegeforen 2010, 130:2260-2263.

26. Hjornevik T, Schoultz BW, Marton J, Gjerstad J, Drzezga A, Henriksen G, Willoch F: Spinal long-term potentiation is associated with reduced opioid neurotransmission in the rat brain. Clin Physiol Funct Imaging 2010, 30:285-293.

27. Pedersen LM, Gjerstad J: Spinal cord long-term potentiation is attenuated by the NMDA-2B receptor antagonist Ro 25-6981. Acta Physiol (Oxf) 2008, 192:421-427.

28. Hjornevik T, Jacobsen LM, Qu H, Bjaalie JG, Gjerstad J, Willoch F: Metabolic plasticity in the supraspinal pain modulating circuitry after noxious stimulus-induced spinal cord LTP. Pain 2008, 140:456-464.

29. Gjerstad J: Genetic susceptibility and development of chronic non-malignant back pain. Rev Neurosci 2007, 18:83-91.

30. Pedersen LM, Lien GF, Bollerud I, Gjerstad J: Induction of long-term potentiation in single nociceptive dorsal horn neurons is blocked by the CaMKII inhibitor AIP. Brain Res 2005, 1041:66-71.

31. Gjerstad J, Lien GF, Pedersen LM, Valen EC, Mollerup S: Changes in gene expression of Zif, c-fos and cyclooxygenase-2 associated with spinal long-term potentiation. Neuroreport 2005, 16:1477-1481.

32. Gjerstad J, Valen EC, Trotier D, Doving K: Photolysis of caged inositol 1,4,5-trisphosphate induces action potentials in frog vomeronasal microvillar receptor neurones. Neuroscience 2003, 119:193-200.

33. Afrah AW, Fiska A, Gjerstad J, Gustafsson H, Tjolsen A, Olgart L, Stiller CO, Hole K, Brodin E: Spinal substance P release in vivo during the induction of long-term potentiation in dorsal horn neurons. Pain 2002, 96:49-55.

34. Gjerstad J, Tjolsen A, Hole K: Induction of long-term potentiation of single wide dynamic range neurones in the dorsal horn is inhibited by descending pathways. Pain 2001, 91:263-268.

35. Gjerstad J, Tjolsen A, Svendsen F, Hole K: Inhibition of spinal nociceptive responses after intramuscular injection of capsaicin involves activation of noradrenergic and opioid systems. Brain Res 2000, 859:132-136.

36. Svendsen F, Tjolsen A, Gjerstad J, Hole K: Long term potentiation of single WDR neurons in spinalized rats. Brain Res 1999, 816:487-492.

37. Svendsen F, Rygh LJ, Gjerstad J, Fiska A, Hole K, Tjolsen A: Recording of long-term potentiation in single dorsal horn neurons in vivo in the rat. Brain Res Brain Res Protoc 1999, 4:165-172.

38. Gjerstad J, Tjolsen A, Svendsen F, Hole K: Inhibition of evoked C-fibre responses in the dorsal horn after contralateral intramuscular injection of capsaicin involves activation of descending pathways. Pain 1999, 80:413-418.

39. Gjerstad J, Tjolsen A, Hole K: A dual effect of 5-HT1B receptor stimulation on nociceptive dorsal horn neurones in rats. Eur J Pharmacol 1997, 335:127-132.

40. Gjerstad J, Tjolsen A, Hole K: The effect of 5-HT1A receptor stimulation on nociceptive dorsal horn neurones in rats. Eur J Pharmacol 1996, 318:315-321.

file:///U|/...20IBV/2017_IS4/Tilsetting%20prof%20II%20Johannes%20Gjerstad/Professor%20II%20UiO%20(IBV)%20-%20nytt%20åremål.txt[31.05.2017 10:23:45]

Fra: Margrethe Schøning Sendt: 28. februar 2017 14:37Til: Johannes Gjerstad <[email protected]>Kopi: Pål Molander <[email protected]>; Stein Knardahl <[email protected]>; Bo Veiersted <[email protected]>Emne: Professor II UiO (IBV) - nytt åremål

Hei Johannes.

Vi viser til din henvendelse vedrørende en forlengelse av avtalen mellom Universitetet i Oslo, Institutt for biovitenskap (IBV) og STAMI knyttet til ditt engasjement som professor II på IBV.

Ledelsen ved STAMI ser positivt på professor II-engasjementet ved IBV og på en forlengelse på fem år av dette.

En forutsetning for forlengelse av avtalen er at masterstudentene, som du skal veilede ifbm. professor II-stillingen, vil arbeide på STAMI-relevante prosjekter, og at hovedandelen av din tid som du bruker på dette engasjementet vil gå til veiledning av disse studentene. På den måten sikrer vi at avtalen generer positive ringvirkninger for alle involverte parter.

Med vennlig hilsen

Margrethe SchøningAvdelingsdirektør, administrasjonen

Statens arbeidsmiljøinstituttNational Institute of Occupational Health

+47 48 10 08 98 / 23 19 51 30E-post: [email protected] <mailto:[email protected]>

www.stami.no <http://www.stami.no/>

Besøksadresse: Gydas vei 8, Majorstua, Oslo





Møtedato: 08.06.16

Notatdato: 01.06.16


Sakstittel: Tilsetting av Sandra Lopez-Aviles som førsteamanuensis i delstilling (20%)

Bakgrunn: I forbindelse med plassering av Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) og Bioteknologisenteret i Oslo (Bio) ved Det medisinske fakultetet fra 1.4.2015 og prosessen som har ledet fusjon av de to enhetene til ett senter, NCMM, fra 1.1.2017, har det vært uttrykt et behov og ønske om å skape sterkere faglige relasjoner mellom senteret og fagmiljøer ved Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MN) (Med-fak Sak 27/16-V). I tråd med dette er allerede tre gruppeledere ved NCMM knyttet til institutter ved MN (Kjemisk institutt og Institutt for farmasi) som førsteamanuenser i delstilling. Disse samfinansieringene kalles resonansmiljøer. MN har anmodet IBV om å se etter muligheter for å utvide disse relasjonene ved å knytte en av gruppelederne ved NCMM til instituttet og MN vil finansiere denne stillingen. Sandra Lopez-Aviles pekte seg umiddelbart ut som en sterk kandidat til en slik førsteamanuensis i delstilling. Hun har vært tilsatt som gruppeleder ved NCMM siden november 2011 og starter nå (8.6.2017) en ny femårskontrakt. Hennes forskning handler om mekanismene som kontrollerer progresjon gjennom cellesyklus og hun benytter gjærsoppen Schizosacharomyces pombe som modellorganisme og hun benytter både genetiske, cellebiologiske og molekylærbiologiske tilnærmingsmåter. Lopez-Aviles ble invitert til IBV den 2.3.2017 hvor hun ga en gjesteforelsning og hadde samtaler med flere i den vitenskapelige stab i både FYSCELL, BMB og EVOGENE, samt med instituttleder og utdanningsleder. Besøket etterlot seg et unisont inntrykk av at Lopez-Aviles er en meget dyktig forsker, formidler og underviser og hennes fagprofil er både forsknings- og undervisningsmessig relevant for alle de tre besøkte seksjonene. Lopez-Aviles, på sin side, har meddelt at hun svært gjerne kan tenke seg å blit knyttet til IBV i en førsteamanuensis i delstilling. Hun uttrykker selv at FYSCELL er den seksjonen hun har mest naturlige relasjoner til men at hun også ser for seg samarbeidsmuligheter med miljøene ved BMB og EVOGENE. Lopez-Aviles er også positiv til å delta i undervisning ved instituttet og muligheter for dette i flere av instituttets emner ble diskutert med utdanningsleder. Direktør ved NCMM, professor Ketil Taskén, er orientert, inneforstått og meget positiv til at Lopez-Aviles knyttes til IBV. Forslag til vedtak: Sandra Lopez-Aviles tilbys stilling som førsteamanuensis i delstilling (20%) ved IBV knyttet til FYSCELL så lenge hun har stilling som gruppeleder ved NCMM, for en periode på inntil fem år. Det forutsettes at stillingen finansieres av MN i tråd med ordningen for resonansmiljøer. Selv om Lopez-Aviles knyttes til FYSCELL, er det ønskelig at hun også kan ha både forsknings- og undervisningsoppgaver i BMB og EVOGENE etter avtale mellom utdannings- og seksjonslederne. Vedlegg: CV Sandra Lopez-Aviles Lenke til hjemmeside http://www.med.uio.no/ncmm/english/groups/lopez-aviles-group/index.html

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2016/06-21/dokumenter/sak-27-fusjon-bio-ncmm.pdf

http://www.med.uio.no/ncmm/english/groups/lopez-aviles-group/index.html





Møtedato: 08.06.16

Notatdato: 02.06.16

Saksbehandler: Rein Aasland

Sakstittel: Etablering av senter innen BioGeoKjemi ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

De viktigste problemstillinger: Fagmiljøer ved IBV, Institutt for geofag og Kjemisk institutt har et pågående samarbeid innen BioGeoKjemi. For å konsolidere og styrke dette fagfeltet, ønsker ledelsen ved fakultetet og de tre instituttene at det etableres et senter innen BioGeoKjemi: BioGeoKjemi i Antropocen (ABGC; jfr. vedlagte skisse). De store biogeokjemiske sykluser av karbon og nøkkelelementer som fosfor, nitrogen, silisium, jern og kalsium har stor betydning for klimautviklingen. Senteret vil ha som formål å øke vår forståelse av samspillet mellom økosystemresponser, klima og disse biogeokjemiske prosessene. Fokus vil være på den boreale sonen som innbefatter det nordlige, sirkumpolare skogbeltet som også utgjør jordas største, terrestriske karbonlager. De tre instituttene har komplementære fagmiljø og kompetanser og utgjør et sterkt tverrfaglig miljø som kan ta opp sentrale aspekter ved sammenhengene og tilbakekoblingene mellom klima, biogeokjemiske kretsløp og økosystemeffekter og gi avgjørende innsikt på et grunnleggende plan. Senterets skisse har utspring fra en SFF-søknad fra 2015. Søknaden ble ikke innvilget men fikk god evaluering. Fagmiljøene har omfattende samarbeidsrelasjoner til både norske og utenlandske institusjoner og fagmiljø. Senteret vil først bli etablert med eksisterende fast vitenskapelig personell og en begrenset støtte fra fakultetet og de tre instituttene. Dette vil gi fagmiljøet en god posisjon for å vise sin styrke og berettigelse, bl.a. gjennom søknader om forskningsmidler fra f.eks. Forskningsrådet og EU Horizon 2020. Innen fem år vil det bli tatt stilling til om det skal lages en ny SFF-søknad. En evt. videreføring og opptrapping av støtte til senteret vil først bli gjort etter grundig evaluering. Senteret vil i første del ledes av et ”Interimstyre” bestående av de tre instituttlederne, fakultetets forskningsdekan, Dag Hessen, Frode Stordal, og Rolf Vogt. De tre sistnevnte vil fungere som senterets arbeidsutvalg. Senterets forskningsgrupper vil i første fase ikke være samlokalisert. Strategisk betydning for IBV, Fakultetet og UiO Etablering av dette senteret innen BioGeoKjemi vil styrke Fakultetets og UiOs posisjon innen klima- og miljøforskning og konsolidere samarbeidende fagmiljøer ved de tre instituttene. Initiativet bør også være relevant for UiOs satsing innen livsvitenskap. Ved IBV vil det være fagmiljøet ved AQUA som inngår i senteret og tema er i tråd med profilen som AQUA har prioritert i instituttets bemanningsplan (fase I): ”Effect of climate-related environmental changes”. Både det nye laboratoriet for analyse av stabile isotoper og fytotronen vil være viktige infrastrukturer for senterets aktivitet. Forslag til vedtak: Instituttstyret uttrykker sin støtte til at IBV kan delta som partner ved etablering av et senter for BioGeoKjemi i tråd med skissen som er utarbeidet. AQUA-seksjonen vil ha det faglige ansvaret for deltakelse i senteret. Det er en forutsetning at Fakultetet støtter senteret og at Institutt for geofag og Kjemisk institutt deltar slik det er skissert.

Side 2

U N I V E R S I T E T E T I O S L O B i o l o g i s k i n s t i t u t t

Instituttstyret ber instituttleder om å representere IBV i arbeidet for å etablere senteret og utarbeide og signere de nødvendig avtaler. Dersom det på et senere tidspunkt blir aktuelt med større og langsiktige investeringer i senteret, vil dette bli lagt frem for styret. Vedlegg: Skisse BioGeoKjemi i Atropocen

1

Forslag til senter innen BioGeoKjemi

BioGeoKjemiiAntropocen(ABGC)Studieravbiogeokjemiskekretsløp,øksosystemresponserogeffekteravhumanpavirkningFakultet: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Institutter: Institutt for biovitenskap (IBV), Institutt for geofag (IG), Kjemisk institutt (KI)

VitenskapeligbakgrunnKlimautviklingen på jorda er uten tvil den største utfordringen menneskeheten står overfor, men samtidig som det er stor enighet om at menneskelige (antropogene) drivkrefter står sentralt, er det stor usikkerhet om hvilke effekter dette vil få for natur og samfunn på sikt, samt hvor fort situasjonen vil ”normaliseres” når klimagassutslippene går ned. Usikkerheten skyldes i stor grad tilbakekoblinger i karbon-kretsløpet, og manglende kunnskap om de biogeokjemiske prosessene som styrer karbonkretsløpet både på ulike tidsskalaer. Dette er altså et område med store kunnskapshull, og enda større potensielle konsekvenser.

Klimautvikling både på kort og lang sikt er avhengig av de store biogeokjemiske sykluser av karbon og nøkkelelementer som fosfor, nitrogen, silisium, jern og kalsium. Disse elementene er involvert i en vekselvirkning av geologiske, kjemiske og biologiske prosesser. Mens det med god grunn fokuseres på økosystemresponser på klimaendringer, så er det også slik at biogeokjemiske prosesser i betydelig grad regulerer klima. Spesielt kombinasjonen av de små og store kretsløpene av C, N og P er dramatiske endret, og en av de sentrale begrunnelser for benevnelsen Antropocen på den geologiske periode vi nå beveger oss inn i. Produksjon og karbonbalanse, og med det klima, vil reguleres av disse prosessene. Å forstå samspillet mellom økosystemresponser, klima og disse biogeokjemiske prosessene er i dag en av de største oppgaver vi står overfor.

Et viktig aspekt er at de faglige problemstillingene som senteret vil arbeide med ikke bare innebærer en integrering av aktiviteter ved de tre nevnte MN-instituttene, men også være systemintegrerende (atmosfære, land, ferskvann, kyst), men ikke inkludere åpne havområder. Det er også en integrering av skalaer, fra finskala cellulære prosesser til økosystemer og fjernmåling. Det geografiske fokus vil være det boreale biomet.

StrategiskbakgrunnInstitutt for biovitenskap (IBV), Institutt for geofag (IG) og Kjemisk institutt (KI) ved MN/UiO har allerede pågående forskningssamarbeid innen dette feltet og ønsker å øke slagkraften betydelig på nasjonale og internasjonale arenaer ved å etablere et integrerende senter. Fokus vil være den boreale sonen som innbefatter det nordlige, sirkumpolare skogbeltet som også utgjør jordas største, terrestriske karbonlager, og som bidrar med en betydelig transport av organisk karbon og andre elementer fra land til ferskvann og hav. Parallelt skjer også en stor transport av elementer og forbindelser som styrer produktivitet i ferskvann og hav, og som regulerer havets bufferevne mot forsuring.

2

Et tverrfaglig miljø som tar opp sentrale aspekter ved sammenhengene og tilbakekoblingene mellom klima, biogeokjemiske kretsløp og økosystemeffekter vil gi avgjørende innsikt på et grunnleggende plan. Samtidig vil det øke det interfakultære samarbeidet, spesielt mellom miljøene innen biologi, geofag og kjemi og skape synergi både for forskning og undervisning. Et senter for «Biogeokjemi i Antropocen» (antropocen er den tidsalder vi nå lever hvor menneskelig aktivitet har så stor innvirkning på jordas økosystemer at den regner som en ny geologisk epoke) har gode forutsetninger for å kunne etableres ved UiO og vil være en kandidat i NFRs SFF-utlysninger, samt Horizon 2020 (og dette programmets arvtakere) samt ERC. Et slikt miljø vil tilknytte seg gjesteprofessorer og bidra til internasjonalisering av UiOs forskningsmiljøer også utenfor senteret. Samtidig vil det også løfte fram klima og miljø-forskning ved UiO som et synlig satsningsområde og dermed være i tråd med UiOs visjoner om en grønn og bærekraftig satsning. Fakultetet har sterke fagmiljøer innen biologi, geofag og kjemi som over lengre tid har arbeidet med biogeokjemiske problemstillinger, og som også har en lang historie med tverrfaglig prosjektsamarbeid, felles søknader og felles publisering. Nøkkelpersoner ved IBV har også stått sentralt i utviklingen av økologisk støkiometri som i korthet dreier seg om hvordan forholdet mellom essensielle elementer som C, N og P påvirker cellevekst og næringskjeder. Gjennom NFR-prosjekter og initiativer for store satsninger og SFF (med gode evalueringer) har miljøer spesielt ved disse tre instituttene allerede demonstrert vilje og evne til samarbeid som strekker seg fra atmosfærekjemi og hydrologi til økosystemresponser på land og effekter i ferskvann og kyst. Dette MN-baserte konsortiet har også et tett samarbeid med andre institusjoner (NIVA, UiB og NTNU), og et stort internasjonalt nettverk. Samarbeidet som er etablert trenger å konsolideres ved en reell MN-støtte. Det etableres nå en ny isotop-lab ved IBV, driftet av Anne Hope Jahren ved Geo, og som vil kunne forsterke samarbeidet og åpne for nye problemstillinger og analyser i det biogeokjemiske skjæringsfeltet mellom instituttene. Det vil på noe sikt også bli ledig areal etter realiseringen av Life Science Centre, og dette sammen med oppgraderingen av en ny fytotron vil kunne gi økt styrke til samarbeidet ved samlokalisering. Samlokaliseringen verken kan eller må realiseres umiddelbart, men det er fornuftig å arbeide gradvis fram mot dette. Videre vil det nå også opprettes to tverrfaglig kurs i biogeokjemi (et rettet primært mot storskala vegetasjonsøkologi og hydrolog i regi av LATICE: https://www.mn.uio.no/geo/english/research/groups/latice/) og ett mot syklus av elementer og økosystemeffekter), men viktigst av alt er at dette er kunnskap som trengs nå.

MN har også behov for å markere seg ved en satsning på miljørelatert forskning som etter alt å dømme vil bli en stadig viktigere fagfelt både for forskning og studenter i årene som kommer, og hvor det er sterk konkurranse fra NMBU, UiB og NTNU.

RessursallokeringI første omgang er det viktigst å få en generell aksept og enighet omkring denne satsningen med basis i de tre involverte instituttene samt Fakultetet. Senteret vil starte med relativt beskjedne ressurser i første omgang, men det forventes en gradvis opptrapping. Allokering av KD-stipendiater kan forventes fra Fakultetet fra 2018. Et minimum av faste stillinger ved de tre deltakende instituttene vil være avgjørende. Deltakere i ABGC forventes å prioritere å søke støtte til felles prosjekter fra NFR, EU og andre kilder.

SamarbeidspartnereSenteret skal først og fremst operere innen fakultetet gjennom de tre instituttene. Samarbeid med NHM (Tøyen) via LATICE forutsettes videreført i ABGC, men dette regnes som en del av det fakultetsinterne miljøet. Nære samarbeidspartnere utenfor UiO vil først og fremst være

3

NMBU, NIVA, NINA og NIBIO (hvor samarbeid allerede er etablert). Deltakende aktører i ABGC har også et stort internasjonalt nettverk.

FagligstrukturoglokaliseringSenteret vil ha en faglig matrisestruktur som skissert her, der hovedfundamentet vil være fire systemer og fire forskningsområder. Forskningen vil integrere aktiviteter på tvers av systemer og disipliner.

Strukturen som er skissert i figuren viser hvordan systemer, forskningsområder og metoder er integrert, og dette vil danne utgangspunkt både for de tverrfaglige forskningsaktivitetene og de to kursene i regi av senteret. KD-stipendiater og andre åremålsstillinger vil også så langt som mulig være integrerende.

En samlokalisering vil ikke skje umiddelbart, men på sikt er det ønske om å ha en klar geografisk node, fortrinnsvis ved IBV og da relatert til fytotronen og ledig areal etter et Life Science bygget er realisert. Av åpenbare grunner må dette avventes, men en umiddelbar samlokalisering er på ingen måte avgjørende for senterets funksjon. Samlokalisering vil dessuten måtte ses i sammenheng med lokalisering av øvrig infrastruktur, og hvem som er brukere av denne. Senteret vil i første del ledes av et ”Interimstyre” med de tre instituttlederne, fakultetets forskningsdekan, Dag Hessen og Frode Stordal, og Rolf Vogt. De tre sistnevnte vil fungere som senterets arbeidsutvalg.

De primære integrerende og konsoliderende grepene ved etableringen av senteret vil være: 1. En formell status som senter med tittelen BioGeoKjemi i Antropocen, og noe MN-

midler allokert til en administrativ (deltids)stilling 2. Allokering av 2-3 KD-stillinger fra 2018, samt evt andre åremålsstillinger som

instituttene velger å allokere. 3. En implementering av senteret i instituttenes og MNs strategiske planer, samt plan for

allokering av faste stillinger ved ledighet som i utgangspunktet bør involvere minst én fast stilling fra hver av instituttene ila en treårsperiode, men hvor dette nødvendigvis må justeres i forhold til instituttenes øvrige strategiske forpliktelser.

4. Senteret vil, som øvrige sentre, ha faste seminarer og forelesningsserier, også basert på gjesteforskere og inviterte gjesteforelesere.

5. Senteret vil stå bak 2-3 større årlige søknader til NFR, i tillegg søknader til EU (Horizon 2020 og etterfølgende program). I løpet av de 5 første årene forventes 2-4 av senterets forskere å søke ERC-starting og/eller consolidating grants. Innen 5 år skal det også tas stilling til en evt SFF-søknad.

Senteret vil dermed etableres gjennom en flertrinnsprosess hvor det gis anledning til å vise sin egen eksistensberettigelse, og med moderate ”kostnader” og liten risiko for de involverte institutter og MN-fakultetet.

Universitetet i Oslo

Skjema for ledelsens gjennomgåelse Dokumentnr. i ePhorte: 2012/11454-36 Side : 1 av 83

Utarbeidet av : HMS-stab, OPA

Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

Ledelsens HMS- gjennomgåelse IBV 2016




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

INNHOLD 1 Introduksjon .................................................................................................................................. 6

1.1 IBV organisasjon .................................................................................................................... 61.2 HMS organisasjon .................................................................................................................. 61.3 Utfordring ............................................................................................................................... 7

1.3.1 HMS ................................................................................................................................. 71.3.2 Etikk ................................................................................................................................. 81.3.3 Beredskap ......................................................................................................................... 9

2 Sammenfatning ............................................................................................................................ 102.1 Resultater av interne revisjoner og vurderinger av samsvar med lovbestemte krav og med andre krav som organisasjonen pålegger seg ................................................................................. 10

2.1.1 Revisjoner og vurderinger .............................................................................................. 102.1.2 Intern vurdering av samsvar ........................................................................................... 10

2.2 Resultater av deltagelse og konferering ................................................................................ 182.2.1 Verneombudets deltagelse i HMS-arbeidet. .................................................................. 182.2.2 IBV har lokale HMS koordinatorer / lab managere / HMS-i som deltar aktivt i HMS gruppa i IBV ................................................................................................................................ 192.2.3 IBV har vært aktive på følgende workshop ................................................................... 192.2.4 Deltagelse i HMS-arbeidet ............................................................................................. 20

2.3 Relevante henvendelser fra eksterne interesse parter, inklusive klager ............................... 212.4 Organisasjonens arbeidsmiljøprestasjon ............................................................................... 21

2.4.1 Statistikk for sykefravær IBV: ....................................................................................... 212.4.2 Statistikk uønskede hendelser ........................................................................................ 212.4.3 Beredskapssituasjoner og - øvelser: ............................................................................... 222.4.4 Arbeidsmiljø undersøkelser og livet på IBV ................................................................. 222.4.5 Resultater av tilsyn fra myndighetene ............................................................................ 232.4.6 Resultater av kartlegginger, overvåkninger og målinger ............................................... 242.4.7 Instituttledervedtak ........................................................................................................ 262.4.8 Målrettede helseundersøkelser: ...................................................................................... 27

2.5 I hvilken grad målet er oppnådd ........................................................................................... 282.5.1 God måloppnåelse ble oppnåd for følgende tiltaken fra 2015: ...................................... 302.5.2 Forbedringspotensial hva gjelder måloppnåelse ............................................................ 322.5.3 Stort forbedringspotensial hva gjelder måloppnåelse .................................................... 33

2.6 Status for undersøkelse av hendelser, korrigerende tiltak og forebyggende tiltak ............... 342.7 Oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser .................................................. 342.8 Endrede forutsetninger, inklusive utvikling med hensyn til lovbestemte krav og andre krav som angår arbeidsmiljøet ................................................................................................................ 342.9 Anbefalinger om forbedringer .............................................................................................. 35




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

3 VEDLEGG .................................................................................................................................. 373.1 Lab-manager ......................................................................................................................... 373.2 Sykefravær ............................................................................................................................ 403.3 Laboratorieemner 2016 ´ ...................................................................................................... 433.4 Kompetanseoversikt HMS grunnkurs moduler .................................................................... 43

3.4.1 Verneombud ................................................................................................................... 433.4.2 Ledere ............................................................................................................................ 433.4.3 Adm og Infra .................................................................................................................. 443.4.4 AQUA ............................................................................................................................ 453.4.5 BMB ............................................................................................................................... 463.4.6 CEES .............................................................................................................................. 473.4.7 EVOGENE ..................................................................................................................... 473.4.8 FYSCELL ...................................................................................................................... 48

3.5 Obligatorisk HMS opplæring: Personlig verneutstyr (UiO/EHMSB) .................................. 503.6 HMS opplæring: laboratorie sikkehet (UiO/EHMSB) ......................................................... 513.7 HMS opplæring PLIVO ....................................................................................................... 533.8 HMS opplæring Farlig arbeid radioaktiv stråling ................................................................. 533.9 Annen HMS opplæring (UiO/EHMSB) ............................................................................... 543.10 Risikovurdering av feltarbeid 2016 ................................................................................... 563.11 Kursoversikt over de emner der feltarbeid inngår ............................................................. 583.12 Kartlegging av eksisterende tiltak for opplæring og god vitenskapelig praksis ............... 593.13 Beredskap .......................................................................................................................... 65

3.13.1 Etasjekontakter brannvern ved IBV - Kristine Bonnevies hus ................................... 653.13.2 Etasjekontakter brannvern ved IBV – kompetanseoversikt ....................................... 66

3.14 Uønskete hendelser 2015 .................................................................................................. 683.15 Samsvarsvurdering GHS08 og prosedyre for stoffkartotek – stikkprøve utført på 4,7 % av GHS08 723.16 ARK tiltaksplan bevaringsområder 2015 .......................................................................... 783.17 ARK tiltaksplan forbedringsområder ................................................................................ 793.18 ARK tiltaksplan forbedringsområder ................................................................................ 80

2.1.1 Revisjoner og vurderinger: ................................................................................................. 80Anbefaling: Samsvarsvurdering- økt fokus på den enkeltes bidrag ............................................... 83Anbefaling: CLP- Instituttleder vedtak for implementering .......................................................... 83




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

ORDLISTE• AF= Avdelinge for fagstøtte (Avdelingen har ansvar for drift, forvaltning og standardisering av

administrative støttefunksjoner innen forskning, utdanning og kommunikasjon.) Etikk ligger organisatorisk i LOS i denne avdelingen.

• CLP= Klassifisering og merking av kjemikalier (CLP) Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes for fysisk fare, helsefare og miljøfare. De skal også emballeres på en forsvarlig måte. Reglene om klassifisering, merking og emballering omfatter både kjemikalier som blir solgt til forbrukere og kjemikalier til yrkesmessig bruk. For mer informasjon: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Kjemikalier/Kjemikalieregelverk/Klassifisering-og-merking-av-kjemikalier-CLP/

• CMR stoffer kategori 1A og 1B, se CMR og Farekategori nedenfor • CMR stoffer kategori 2, se CMR og Farekategori nedenfor • CMR= Det er kjemikalier med kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige

egenskaper. • EA= Eiendomsavdelingen • ECOonline= IT- selskap og database. EcoOnline er et IT-selskap som utvikler programvare med

fokus på å gjøre håndtering og dokumentasjon av kjemikalier så brukervennlig og lønnsom som mulig. I en felles database knyttes produsenter, selgere eller forhandlere av kjemikalier sammen med de som i yrkesmessig sammenheng håndterer kjemikaliene. Databasen inneholder lovpålagt informasjon om kjemikalier, deres farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak. Dermed settes virksomheter i stand til å jobbe forebyggende og hindre skader på mennesker og miljø.

• EHMSB= Enhet for HMS og beredskap er UiOs særskilte kompetanseenhet innen fagområdene arbeidsmiljø, sikkerhet og beredskap. Sikkerhet dekker både "security" og "safety". Ligger under UiO: Ledelsen og støttenheter

• Farekategori: Oppdeling av kriterier innenfor hver fareklasse som spesifiserer farens alvorlighetsgrad. Kategori der Katergori 1A og 1B - ofte er forbundet med en fare, mens Katergori er forbundet med en advarsel.

• FVA= fast vitenskapelig ansatt • GHS = ”Globally harmonised system of classification and labelling of chemicals” er et globalt initiativ

i FN-regi om innføring av felles kriterier for klassifisering og merking av farlige kjemikalier i alle FN-land. EU/EØS har vedtatt en forordning (Classification, Labelling and Packaging – CLP) som gjennomfører GHS.

• GHS08 kjemikalier= Kjemikalier market med dette varsel merket er eller kan være kronisk helsefarlig.

• Gjønn Kjemi Helse Sør-Øst= Grønn kjemi er det regionale samarbeidet for trygg kjemikaliehåndtering ved sykehusene. Her finner du informasjon om samarbeidet og lister over kjemikalier som skal begrenses eller fases ut innen 2020. https://sykehuspartner.no/nyheter/gronn-kjemi-i-helse-sor-ost

• HMS-i= HMS-i=HMS-k i seksjonene_ Formålet med lokal HMS-koordinator-funksjonen er å bistå seksjonsleder med å ivareta sitt HMS-ansvar.

• HMS-k= HMS-koordinator: Formålet med lokal HMS-koordinator-funksjonen er å bistå instituttleder med å ivareta sitt HMS-ansvar.

• HSØ=Helsefortakene på sør og østlandet: https://www.helse-sorost.no/ • IBV= Instiutt for biovitenskap




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

• Kandidatlisten= Liste over stoffer med svært betenkelige egenskaper (Substances of Very High Concern, SVHC), og kandidater til vedlegg XIV som er en liste over stoffer som ikke kan anvendes uten at det er innvilget godkjenning. Leverandør av slike stoffer og av stoffblandinger og produkter med minst 0,1 % av et stoff på kandidatlisten skal gi informasjon om dette til sine kunder. Fra 1. desember 2011 må alle framstillere eller importører av produkter melde fra til ECHA hvis deres produkt inneholder mer enn 0,1 prosent av et stoff på kandidatlista og mengden er mer enn 1 tonn pr. år.

• LOS= LOS består av UiOs sentrale ledelse: Rektorat og universitetsdirektør, Enhet for lederstøtte, Enhet for internadministrasjon, Enhet for helse, miljø og sikkerhet, Enhet for bedriftshelsetjeneste og fem administrative støtteenheter. Les mer om ansvarsområder, oppgaver og utvikling (pdf)

• LVO= Ledende verneombud • MN-fak=Matematisk naturvitenskapelig fakultet • MVA • PLIVO= (en forkortelse for pågående livstruende vold) er en prosedyre for samvirke mellom politiet,

brannvesenet, redningstjenesten og helsevesenet ved hendelser der det utøves livstruende vold mot flere personer.[1] Prosedyren ble utviklet for en bedret nasjonal beredskap etter terrorangrepet 22. juli 2011.[2]

• PSOP= Procedures that describe a general method for e.g. DNA-isolation, use of various solution etc. • SOP= Alle arbeidsoppgaver hvor man arbeider med kjemikalier, biologiske faktorer, genmodifiserte

organismer, forplantningsskadelige faktorer, støy, mekaniske vibrasjoner og/eller strålekilder skal man gjøre en risikovurdering. På IBV er forskningsmessig bruk av kjemikalier, biologiske faktorier (bakterier, virus, sop etc), fysiske faktorer, strålekilder (åpne strålekilder og andre) beskrevet i våre SOPer. I SOPene finner du beskrivelse av prosedyren med risikovurdering og avfallshåndtering. I tillegg skal det beskrives om substitusjon er vurdert der det er aktuelt.

• SSOP= Procedures that describe how to make various solution e.g. 1M HCl, 6% perchlo • Substitusjon av kjemikalier= Å fjerne eller bytte ut farlige stoffer og prosesser står øverst på listen

over tiltak for å verne arbeidstakerne mot risiko i forbindelse med arbeid med kjemikalier og biologiske faktorer.Dette hjelder spesiet de CMR stoffene. Disse er merket med GHS08. Handler om å erstatte eller fase ut farlige kjemikalier. Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige for arbeidstakerne. Det er særlig aktuelt å erstatte kjemikalier som medfører risiko for kreft, skader på arvestoffet, reproduksjonsskader og allergi. Kravet om erstatning av farlige kjemikalier er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 4-5 og produktkontrolloven § 3a.

• UiO=Universitetet i Oslo • Varselord: Ord som angir farens relative alvor; Det skilles mellom følgende to nivåer:

”fare” – varselord som angir de alvorlige farekategoriene ”advarsel” – varselord som angir de mindre alvorlige farekategoriene.

• VO= Verneombude




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

OR

1 Introduksjon Formål med ledelsens gjennomgåelse er å sikre at ledelsen gjennomgår HMS-systemet med jevne mellomrom for å sikre at det fungerer og vurdere forbedringer. Ledelsens gjennomgåelse er beskrevet i Prosedyre for ledelsens gjennomgåelse. 1.1 IBV organisasjon

Totalt har IBV ca 1000 studenter og ansatte; 119 fast ansatte, 200 midlertidige, 650 bachelor og master studenter. IBV har hatt samme organisering siden sammenslåingen i 2014. I løp av 2016 endres organisasjon ved at seksjon for infrastruktur innfases i forskningsseksjonene. Formelt vil dette være på plass 1.1.2017. Samtidig er verkstedet fra 1.1.2016 blitt en del av FI. Dermed vil endringen der seksjon for Infrastruktur infases i foskningseksjonene påvirke 12 teknisk ansatte på IBV. Formelle ledere med personalansvar per 1.1.2017 (endring fra 2016):

• Instituttleder- Nivå 3: 1 • Seksjonsleder - Niva 4: 6 (-1) • Avdelingsleder - Nivå 5: 6 (+4)

I tillegg har IBV ledere i form av 53 professorer / 1. amanuensis som kan ansees som ledere på nivå 5. Dette gjelder også noen av de MVA som er prosjektleder / PI. I tillegg har IBV en teknisk og administrativ stab på 72, hvorav 47 er ingeniører og teknikere. Hvorav noen er arbeidsledere uten personalansvar. 1.2 HMS organisasjon

Instituttleder: Leder har ansvaret for HMS-arbeidet. Leder støttes av lokal HMS-koordinator, enhetens personalsjef, Enhet for HMS, Avdeling for personalstøtte og Eiendomsavdelingen. Instituttleder første halvdel av 2016 var Finn-Eirik Johansen, Stein Kaartvedt var midlertidiginstituttleder, ny leder fra 1.1.2017 er Rein Aasland.

HMS-koordinator Formålet med lokal HMS-koordinator-funksjonen er å bistå leder med å ivareta sitt HMS-ansvar. HMS-k rapporterer direkte til Instituttleder. HMS-k er Kathrine Schou.

Seksjonslederne på IBV: Leder har ansvaret for HMS-arbeidet i sin enhet Seksjonsleder støttes av HMS-ingeniør.

1 AKVA: Stein Kaartvedt 2 BMB: Fahri Saatcioglu – Pål Falnes fra oktober 2016 3 CEES: Anne K. Brysting 4 EVOGENE: Paul E. Grini 5 FYSCELL: Marianne Fyhn 6 ADMISTRASJONEN: Maren Onsrud 7 INFRA: Kathrine Schou (fases inn i forskningseksjonene formelt fra 1.1.2017)




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

Seksjonenes HMS-koordinator (HMS-i): Formålet med seksjonenes HMS-koordinator-funksjonen er å bistå seksjonsleder med å ivareta sitt HMS-ansvar. Hvilke oppgaver ivaretas av HMS-team er ikke formelt klar gjort. Forslag til stillingsbeskrivelse Lab-mangerder HMS oppgaver ingår se vedlegg 3.1.

1 AKVA: Berit Kaasa 2 BMB: Anders Moen 3 CEES: Nanna Winger Steen 4 EVOGENE: Cecilie Mathiesen 5 FYSCELL: Tove Klungervik 6 FELT: Anders Herland 7 ALLERGENER OG ARBEID MED DYR: Ben Wetzel

HMS-team: består av alle HMS-i og ledes av HMS-k.

Organisasjonskart;

1.3 Utfordring

1.3.1 HMS På IBV favner HMS arbeid i laboratoriet, i felt og generelt arbeidsmiljø. Til en hver tid arbeider ca 200 ansatte og masterstudenter selvstendig på lab med egen forskningsaktivitet. Med et spenn fra biokjemi og molekyler til labarbeid med organismer har instituttet en omfattende virksomhet. Laboratoriesikkeheten tar derfor mye av oppmerksomheten i HMS arbeidet på IBV.




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

Nesten alle som jobber på lab arbeider med faremerkete kjemikaler, i tillegg til at mange jobber med biologisk faktorer (e.g. Mikroorganismer), fysiske faktorer, GMO, planter og dyr. Vi har feltarbeid; fra maritime til høyfjell, fra Oslo til Svalbard, samt i Afrika og Asia. I tillegg skal vi drive utvikling av arbeidsmiljø med mål om et godt Arbeidsmiljø. I Strategi 2020 står det: ”Akademisks miljø er ofte preget av en konkurranse-og kritikk - kultur. Instituttets kjerneoppgaver utføres eller ledes i hovedsak av de fast vitenskapelig ansatte, og hard konkurranse ligger til grunn for deres stilling. Fortsatt suksess i arbeidet er i stor grad preget av konkurranse, internt og eksternt, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. Det er viktig at man er bevisst på dette og at man på instituttet arbeider aktivt for en kollegial kultur preget av åpenhet, sjenerøsitet og gjensidig støtte De fast vitenskapelig ansatte kan ikke utføre kjerneoppgavene alene, andre yrkesgrupper er essensielle for dette. Instituttet skal kjennetegnes ved at ulike yrkesgrupper har gjensidig respekt, faglig og personlig, for hverandre og støtter hverandre i utføring av sine oppgaver. Gode administrative tjenester skal lette de vitenskapelige ansattes hverdag, og de vitenskapelig ansatte skal bidra til administrasjonen lettere får utført sine forvaltningsoppgaver. En god personalpolitikk skal sørge for at alle medarbeidere involveres og inkluderes og får gode muligheter til å påvirke egen arbeidssituasjon.” 1.3.2 Etikk Forskingsetikk er beskrevet de sentale nettsiden. Det står det: Universitetet har ansvar for å sikre at forskningen utføres i samsvar med de rammer som er fastsatt, bl.a. i universitetsloven, forvaltningsloven, og i vilkår fra eksterne finansieringskilder. Instituttlederne og dekanene skal kontinuerlig følge opp at rammene overholdes. Den enkelte forsker har et selvstendig ansvar for at forskningen utføres i samsvar med god forskningsskikk, anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper, og innenfor fastsatte rammer. Her der det mange gode lenker til lovverk, NENT. UiO har et forskningsetisk utvalg ledetg av Kristin Flagstad. Enkelte fakulteter som TF og psykologisk instiutt har egne utvalg. Overlapp mellom etikk og HMS Å fjerne eller bytte ut farlige stoffer og prosesser står øverst på listen over tiltak for å verne arbeidstakerne mot risiko i forbindelse med arbeid med kjemikalier og biologiske faktorer. Dette er også etikk, men beskrives også i generell HMS. UiOs 10 bud for god forskningsetikk

1. Du skal innrette deg etter både rettigheter og plikter i loven om akademisk frihet. 2. Du skal være deg bevisst at ærlighet er en absolutt betingelse for vitenskapelig arbeid. 3. Du skal handle i overensstemmelse med det etiske regelverk som gjelder på ditt forskningsområde. 4. Du skal gi anerkjennelse til kolleger og kunnskapskilder som har betydning for din egen forskning. 5. Du skal, så sant det er mulig, delta i et kollegialt fellesskap som kommuniserer og analyserer

forskningens metoder og resultater. 6. Du skal kunne gjøre rede for hvordan du forvalter midler som er stilt til din disposisjon. 7. Du skal sørge for at dine vitenskapelige resultater er solide nok til å støtte konklusjonene dine, og for

at rådata/kildeinformasjon for publikasjonene er tilgjengelige. 8. Du skal følge reglene for vitenskapelig publisering innen ditt fagfelt.




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

9. Du skal la forskningsformidlingen være nøktern; konsekvenstenkningen bør omfatte både mulig nytte og mulige etiske dilemmaer.

10. Du skal vedlikeholde og videreutvikle din vitenskapelige kompetanse. Forskningsetikk er også beskrevet på ansatt sidene. Her beskrives regelverk og forskningsetikk. Disse sidene inneholder

• Forskningsetikk: Forskningsetikk viser til et sett av verdier, normer og institusjonelle ordninger som regulerer vitenskapelig virksomhet. UiO og forskeren har et ansvar for at forskningen utføres i samsvar med disse.

• Kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning: Kvalitetssystemet ved UiO skal bidra til at helsefaglig forskning planlegges, gjennomføres og rapporteres slik at etiske, medisinske, helsefaglige, vitenskapelige og personvernmessige forhold ivaretas.

• • Personvern i forskning: Forskningsprosjekter som behandler personopplysninger elektronisk og

som ikke er innenfor medisinsk eller helsefaglig forskning, skal meldes til Norsk senter for forskningsdata (NSD).

• Regelverk og retningslinjer for forskning: Regelverk og retningslinjer for UiOs forskning. 1.3.3 Beredskap Det meste av beredskapsaktivitene foregår i regi av MN-fak. Det har vært uklare roller. Det bør gjøres en rolleavklaring mellom IBV og MN-fak.




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

2 Sammenfatning 2.1 Resultater av interne revisjoner og vurderinger av samsvar med lovbestemte krav og

med andre krav som organisasjonen pålegger seg

Viktige faktorer for å lykkes i HMS arbeidet er at alle ansatte har god HMS-kompetanse, bruker sin HMS-kompetanse og har en arbeidskultur der HMS inngår. 2.1.1 Revisjoner og vurderinger Det ble ikke gjennomført noen HMS-internrevisjoner ved IBV i 2015. Tiltak

1. Bistå MN-fakultet i eventuelle HMS-internrevisjoner 2. Forslå eventuelle områder vi ønsker revisjon.

2.1.2 Intern vurdering av samsvar

2.1.2.1 HMS rammeverk HMS-stab er ansvarlig for at den generelle samsvarsvurdering av HMS-regelverket og felles HMS-prosedyrer ved UiO (lenke) er oppdaterte. Samtidig er IBV ansvarlig for å gjøre samsvarsvurdering i vår egen virksomhet som gjelder spesielt for vår virksomhet. For IBV gjelder dette for eksempel det maritime lov og regelverk. Enhetens leder skal sørge for at det finnes lokale prosedyrer som utdyper de generelle prosedyrene for UiO der det er nødvendig, samt at disse oppdateres ved behov. I tillegg er enhetens leder anvarlig for at dette er kjent og følges av ansatte. Avvik fra dette rapporteres. Enhet for HMS og beredskap (EHMSB) skal oppdatere samsvarsvurderingen og vurdere om lov og regelverk endringer har betydning for HMS-systemet ved UiO. EHMSB skal:

• oppdatere UiOs felles HMS-system ved behov. • informere enhetene om endringer som er gjort i samsvarsvurderingen.

HMS-systemet til UiO og dets mål og policyer, organisering og roller og prosedyrer er beskrevet her: lenke. IBV sine 17 prosedyrer er beskrevet; to nye prosedyrer er skrevet og to er oppdatert lenke. IBVs prosedyrer:

1. Laboratoriejournal 2. Lokal prosedyre for generelle regler på IBVs – laboratorier (NY: 16.11.2016) 3. Lokal prosedyre for gjester ved IBV (uendret) 4. Lokal prosedyre for HMS opplæring og adgangskontroll ved IBV (oppdatert:

14.2.2017) 5. Lokal prosedyre for renholdere ved IBV (uendret) 6. Prosedyre for anskaffelse, oppbevaring og håndtering av kjemikalier (uendret) 7. Prosedyre for arbeid med biologiske faktorer (uendret) 8. Prosedyre for arbeid med forsøksdyr (uendret) 9. Prosedyre for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) (uendret)




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

10. Prosedyre for arbeid med GMO-planter Fytotronen (NY: 15.9.2016) 11. Prosedyre for avhending av kjemikalier (uendret) 12. Prosedyre for bruk av avtrekkskap og punktavsug (uendret) 13. Prosedyre for bruk av sikkerhetsbenker (uendret) 14. Prosedyre for GMO-dyr (uendret) 15. Prosedyre for håndtering av avfall, inkludert avfall fra laboratorier (oppdatert 8/2-17) 16. Prosedyre for Kristine Bonnevies hus (uendret) 17. Prosedyre for utarbeiding av Standard operasjonsprosedyre med risikovurdering (SOP) (uendret) 18. Prosedyre for verkstedet (UTGÅR)

I tillegg har IBV Fartøyshåndboka. Den ble siste oppdatert i 2016. Tiltak ingen

2.1.2.2 Risikovurdering og substitusjon - HMS i praksis HMS-risikovurdering og substitusjonsvurdering er lovpålagt. Det er ikke noe vi gjør fordi vi vil, men fordi vi må. Formålet med risikovurdering på IBV er at vi gjør det som vi skal. Dette gjelder utdanning (laboratoriekurs og feltkurs) og forskning (i laboratoriet og i felt). Hva må risikovurderes? På IBV er forskningsmessig bruk av kjemikalier, biologiske faktorier (bakterier, virus, sop etc), fysiske faktorer, strålekilder (åpne strålekilder og andre) beskrevet i våre SOPer. I SOPene finner du beskrivelse av prosedyren med risikovurdering og avfallshåndtering. I tillegg skal det beskrives om substitusjon er vurdert for alle CMR-kjemikalier . Tilsammen har instituttet ved utgangen av 2016 over 318 risikovurderte prosedyrer. I løp av 2016 ble det utarbeidet 66 nye risikovurderte arbeidsprosedyrer. Dette er et fremskritt fra 2015. Se oversikt over antall risikovurderte prosedyrer man i figuren nedenfor. Ut fra antall produserte risikovurderinger siden 2013, bør et realistisk mål for 2017 være at det skrives minst 100 nye SOPer.

y=84,567x

R²=0,96312

0

100

200

300

400

500

2013 2014 2015 2016 2017

NyeSOP Substitusjonsvurderinger

AkkumulertAlleSOPer Linear(AkkumulertAlleSOPer)




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

I 2016 SOPene ble endret slik at de også inkluderer en substitusjonsvurdering. Se P-SOP 191 Standard procedure for EM Reynold's Lead Citrate Staining eller S-SOP 004 Preparing antibiotic, fungicide and herbicide stock solutions. I 2016 ble utført 77 substitusjonsvurderinger på alle nye SOP samt at en del gamle risikovurderinger ble oppdatert. Substitusjon kan også utføres på et høyere plan en hva som beskrives i SOPene som

• Ved å lage stokkløsninger har man utført en substitusjon ved at færre ansatte blir eksponert • Ved å benytte ferdig lagde løsninger blir arbeidsprosessen også få mindre risiko. • Ved å ha egne rom der kjemikalier

I det systemet vi har i dag er dette vanskelig å måle. UiO har et ECOonline-samarbeid med HELSE SØR-ØST (HSØ). Det er HSØ st som er vår superbruker i ECOonline. I HSØ har mange ansatte som andimistrerer ECOonline. HSØ har også et Faglig forum for kjemikaliesikkerhet i samarbeid med andre sykshusmiljøer. For mer info se https://sykehuspartner.no/nyheter/gronn-kjemi-i-helse-sor-ost. Grønn kjemi i HSØ har også utviklet systemer og verktøy i ECOonline for å dokumentere substitusjonsarbeid. Det bør IBV vurdere. Men gjør vi det vi må? Å fjerne eller bytte ut farlige stoffer og prosesser står øverst på listen over tiltak for å verne arbeidstakerne mot risiko i forbindelse med arbeid med kjemikalier og biologiske faktorer. Dette hjelder spesiet de CMR stoffene. Disse er merket med GHS08. Selv om vi har 318 risikovurderinger og at det i flere av disse benyttes mange kjemikalier er det grunn til å tro IBV må for å utvikle flere SOPer. Selv om alle faremerkete kjemikalier skal være risikovurdert, har vi et spesielt fokus på kjemikalier merket med GHS08. I ECOonline er det beskrevet 742 GHS08 kjemikalier. Av de tilgjengelige risikovurderte prosedyrene kommer det tydelig fram på de mest oppdaterte om GHS08 inngår. For de 75 nyeste og mest oppdaterte PSOP i 2016 inngikk GHS08 kjemikalier i 28/72 prosedyrer. For de 13 nyeste og mest oppdaterte SSOP i 2016 inngikk GHS08 kjemikalier i 3/10 prosedyrer. Kun fire SOP tilgjengelig på nettsidene er knyttet opp mot kursvirksomhet. Dette gjelder fysiologi prosedyren P-SOP-178-181 knyttet til kurs MBV3050. Dette dekker ikke kursvirksomheten vår. Oversikt over hvilke kurs hvor det er behov på HMS-informasjon se vedlegg 3.2 Tiltak Risikovurdering • Risikovurderinger minst 80 nye SOP og 50 oppdateringer av eksisterende SOPer. Sjekker underveis

kvalartalsivis eller i hvert semester hvordan vi ligger ann • Særlig prioritert er (etter definisjoner til Gjønn Kjemi Helse Sør-Øst):

o Stoffer som er eksplosive o Stoffer på kandidatlisten (https://echa.europa.eu/candidate-list-table) o CMR stoffer kategori 1A og 1B o CMR stoffer kategori 2 o Allergener o Akutt giftige

• Vurdere samarbeid med HSØ




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

• Risikovurdering: Risikovurdering av undervisning må på agendaen?

2.1.2.3 HMS-opplæring- HMS modul 1-10 For generell HMS opplæring henvises det til generell "Prosedyre for HMS-opplæring". Formålet med HMS modulene er å sikre at arbeidstakere, verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og ledere på alle nivåer skal ha nødvendige opplæring i oppgaver og ansvar når det gjelder arbeidsmiljøet. Seksjonsleder AKVA, BMB, EVOGENE og FYSCELL mangler dette kurset. I tillegg bør man vurdere om alle avdelingsledere og professorer også burde ha dette kurset. Verneombudene skal to HMS modul 1-7. Alle verneombud har 6-10 HMS grunnkurs. Noen vara verneombud har tatt HMS grunnkurs, selv om dette ikke er et krav. Alle ledere skal ta HMS modul 5. Seks ledere har følgt obligatorisk for ledere per 1.1.2017 (modul 5). Se vedlegg 3.4 for alle på IBV som er registret med modul 1-6. Tiltak HMS opplæring for VO og ledere • Alle ledere skal innen V2018 ha tatt HMS grunnkurs modul 5. • Alle nye VO skal innen H2017 har tatt de nødvendige HMSgrunnkursen

2.1.2.4 HMS opplæring: Farlig arbeid for laboratorier Formålet med HMS opplæring er viktig ledd i å heve kvaliteten på HMS på IBV. Alle som arbeider i lab på IBV skal fylle ut en egenerklæring. Dette er nødvendig for tilgang til laboratoriene på IBV. 269 ansatte har i perioden 26.6.2014 til 31.12.2016 utfylt egenerklæring på lab for ansatte. I henhold til IBVs HMS-opplæring prosedyre skal all som arbeide på lab som et minimum har to kurs i farlig arbeid: laboratoriesikkerhet og personligverneutstyr. Masterstudenter skal ta HMS0503 ved oppstart til master, HMS0503 er også tilgjengelig som et alternativ for PhD studenter. Dette er ikke tilgjengelig for ansatte - ennå. HMS kursene i farlig arbeid arrangeres av EHMSB og skal registreres i HR portalen. Alle ansatte og studenter som skal ha tilgang til lab må fylle ut et skjema om de har tatt disse kursene eller ikke. EHMSB sender ut halvårsoversikter. Den enkelte leder kan se rapport for egne ansatte i HR-portalen; se HMS-kvalifikasjoner her: http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sap/hr-portalen/leder/rapport-resultater-veiledning.html Antall ansatte som har tatt obligatoriske kurs i farlig arbeid er per 31.12.2016 ’for Personligverneutstyr 49 og




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

66 for henholdsvis EHMSB-rapport og egenerklæring, mens for lab.-sikkerhet er tallene 50 og 150. I tillegg tar alle masterstudenter (104) HMS0503. Det er viktig å finne ut av hva denne forskjellen skylles. Det er også mange som i sin egenerklæring oppfører at de skal ta obligatorisk kurs. Dette bør følges opp tettere. Oversikt Sikkerhetskurs Personligverneutstyr Laboratoriesikkerhet

Oversikt over hvem som har tatt de ulike obligatoriske kursene se kursoversikten i vedlegg 3.3.

• Administrasjon og infra • AQUA • BMB • CEES • EVOGENE • FYSCELL

Tiltak HMS opplæring farlig arbeid - labsikkerhet • Vurder løsninger for labsikkerhetsopplæring (gjelder både personlig verneutstyr og labsikkerhet) i form

av elektroniske HMS-kurs som blir tilgjenglige for ansatte eller klasseromsundervisnings som i dag. • Be fakultetet om et bedre og sikrere system for registrering og dokumentering av ansatte som har tatt

obligatorisk opplæring. • Våre ansatte postdoktorer, forskere, professorer/amenuensiser og Ph.d. studenter skal ta

labsikkerhetskurset i løp av første år man er ansatt.

2.1.2.5 HMS i felt Formålet med HMS opplæring er viktig ledd i å heve kvaliteten på HMS på IBV. I henhold til UiOs og IBV HMS-opplæring prosedyre er det ingen krav til opplæring i farlig arbeid knyttet til feltarbeid. For masterstudenter med feltarbeid skal alle ta HMS0504 ved oppstart til master, HMS0504 er også tilgjengelig som et alternativ for PhD studenter. Dette er ikke tilgjengelig for ansatte - ennå. I felt skal også alle feltansvarlige påse at feltarbeidet er risikovurdert. Det er totalt levert inn 43 feltkort for feltansvarlige i 2016 for felt i forsknings og undervisningssammenheng. Alle feltkortene ble gjennomleste av HMS-k eller HMS-i felt eller ledende verneombud. I de aller fleste tilfeller var det ikke behov for tilbakemelding, men i noen tilfeller var det behov for det. Disse nettskjemaene kunne vært enklere og

0

20

40

60

80

2013 2014 2015 2016

0

50

100

150

200

EHMSB-Rapport IBV-Egenerklæring

2013 2014 2015 2016




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

administrere; feltansvarlig må be feltdeltager videre sende nettskjema for å sikre at disser er utfylt, vanskelig å knytte feltansvarlig og risikovurdering til alle deltagerne, vanskelig å se hvilke risikovurdering som er kurs og hvilke som er forskningsaktivitet, etc. IBV bør be fakultetet finner et bedre system eller optimalisere eksisterende. For mer informasjon om risikovurdering av feltarbeid se vedlegg 3.8 For mer informasjon om hvilke kurs hvor felt arbeide inngår se vedlegg 3.9 Tiltak HMS i felt • Vurdere optimalisering nettskjema HMS felt • Vurdere opplæring i felt for ansatte som for studentene.

2.1.2.6 Endret prosedyre for HMS opplæring og risikovurdering av oppgave for MSc studenter-alle skal ta HMS0503. HMS opplæringene tilbys også PhD studentene

Prosedyrer for lokal HMS opplæring er endret slik at det nå står at obligatorisk HMS opplæring for Studenter og PhD-studenter på lab og i felt er: For studenter på MN-fak består HMS-opplæringen av 7 emner fra høsten 2015:

• HMS0501 - Sikkerhet og fysisk miljø • HMS0502 - Utviklende læringsmiljø • HMS0503 - Laboratoriesikkerhet • HMS0504 - Feltsikkerhet • HMS0505 - El-sikkerhet • HMS0506 - Klinikksikkerhet • HMS0507 – Brannsikkerhet

På IBV forventer vi at ALLE master- og PhD-studenter tar en oppfriskning av HMS0503 og HMS0504 ved kontraktstart. Dette registreres gjennom studieadministrasjonen. Disse HMS-kursene er elektroniske og kan utføres når og hvor som helst. Det forventes at alle som er veiledere og lærere for studenter og PhD studenter setter seg inn i innhold i de kursene som studentene deres har. I tillegg er risikovurdering av masteroppgave endret. For interne oppgaver som utføres på Kristine Bonnevies hus forventes det at veileder sammen med student finner frem hvilke generelle prosedyrer som er aktuelle. I tillegg beskrives aktuelle risikovurderte prosedyrer (SOP). Hvis risikovurdert prosedyre mangler skal dette også komme frem. Risikovurdering av masteroppgaver arkiveres av studieadministrasjonen. For mer informasjon kontakt studieadminiatrasjonen. Tiltak HMS opplæring og risikovurdering av master oppgaver • Kan denne delen av masteroppgavekontrakten gjøres elektronisk slik at denne informasjonen er enklere

tilgjengelig for studieadministasjonen og HMS team. • Vurdere hvordan risikovurdering av masteroppgaven dokumenteres i avhandlingen




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

• Vurdere om HMS opplæringene også skal tilbys PhD studentene • Vurdere om at krav om HM0503 for alle eller om det er tilstrekkelig kun for studenter som ikke har

HMS0503 om å ta denne modulen igjen. Det er viktig at all HMS opplæring har en verdi. Derfor bør repetisjonen gjøres ved bruk av andre virkemidler.

•

2.1.2.7 Etikk Dette punktet har tidligere ikke vært med i ledelends gjennomgang i HMS. Kartlegging av eksisterende tiltak er beskrevet i ”Kartlegging av eksisterende tiltak for opplæring og god vitenskapelig praksis” se vedlegg 3. Per 31.12.2016 hadde IBV 2 REK søknader lag liste. Tiltak Etikk

• Gjøre informasjon om etiske spørsmål i forskning og utdanning tilgjengelig for alle ansatte legge dette under HMS

• Vurdere en arkiveringsrutine for REK • HMS feltet er godt dekker av spesifikke sikkerhetskurs og modulbasert opplæring, det er ikke

forskningsetikk. UIO bør vurdere et tilbud for ansatte. • Vurdere arkiveringsrutiner rundt andre lovpålagte godkjenninger.

2.1.2.8 Beredskap Dette punktet har tidligere ikke vært med i ledelends gjennomgang i HMS. PLIVO UiO tilbyr ansatte et nytt kurs i PLIVO. Kurset skal sette deltakerne i stand til å planlegge og lede forsvarlige handlinger under stress, med særlig vekt på situasjoner der væpnede personer utgjør en fare for studenter og ansatte. Målgruppen er forelesere ved UiO. Vi har ikke lykkes med dette på IBV. Nærmest ingen av våre ansatte har vist interesse av dette. Det er kun top professorer som har tatt dette kurset. Muligens fordi kurser per i dag er på 5,5 timer. Brannvern UiO tilbyr Etasje og avdelingsansvarlige kurs. Kurset er rettet mot deg som har rollen som lokal etasje- eller avdelingsansvarlig. Målgruppen er Etasje og avdelingsansvarlige ved UiO. http://www.uio.no/om/hms/brannvern/branninstruks-etasjeansvarlige.pdf På IBV har vi 36 Etasje og avdelingsansvarlige. Av disse har 9 tatt obligatorisk HMS brannvernsopplæring.




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

Oversikt over etasjeansvarlig se vedlegg. Opplæring i brannvern Ny ansatte skal sette seg inn i: http://www.uio.no/om/hms/brannvern/om-brannvern.html https://www.uio.no/om/hms/brannvern/generell-branninstruks.pdf Dette må inn i mottak av nye ansatte og studenter. Beredskapsøvelse i brannvern KB-hus Dette koordineres av driftsleder på KB-hus. Det skal være en planlagt øvelse med etasjeansvarlige, pluss og forbindelse med røykutvikling og annet som løser ut brannalarmen. Dette har ikke vært utført siden områdene ble slått sammen i 2014. Siste øvelse var i 2014. Avdelingsleder/områdeleder Nedre Blindern er ansvarlig for dette. Det skal møter med etasjeansvarlige en gang i året. Etasjeansvarlige skal rapportere månedlig til Område leder. Dette skjer heller ikke. Hva skjer i en beredskapssituasjon hva er IBVs ansvar, MN og UiO? Alvorlige beredskapssituasjoner blir raskt tatt over av MN-fak og/eller UiO sentralt. Det viktigste for IBV innen beredskap er å bistå fakultetet med innsikt i aktivitet, informasjon og risiko forhold. Instituttet må delta på beredskapsmøter og kartlegginger som utføres under ledelse av MN-fak., som:

• Gjennomføring av tiltak • Bestilling fra EHMSB • Bekjentgjøre rutine for ansatte og studenter som skal på reise (generelle reiseråd, ikke relatert til

feltarbeid). Se sentrale rutiner. • Avklare organisatoriske brannverntiltak i forskningsstasjoner (spesielt bygg med overnatting). • Verifisere sikringsrutiner knyttet til bruk av forskningsfartøy, spesielt relatert til besøk av

skoleklasser. ROS-analyse Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ROS-analyse Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ble på begynt i 2016. IBV har deltat på MN-fak Risiko- og sårbarhetsanalyse 19.09.2016 - 30.11.2016. Risikovurdering av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har vært utført med vekt på uønskede hendelser som kan kreve beredskap- og krisehåndtering. Dette er et resultat av pppfølging av KDs styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren. Arbeidet er ledet av Trond Gran Larsen (brannvernrådgiver, enhet for HMS og beredskap). Mer informasjon ligger i CIM: https://uio-cim.no/?sso=1 Tiltak - beredskap • Opplæring brannvern må inn i mottak av nye ansatte og studenter.




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

• Opplæring: Identifisere hvilke beredskapskurs som er så viktige at alle MÅ ta dem -spesielt den obligatoriske HMS opplæringen i PLIVO og Brannvern.

• For IBV gjenstår det fortsatt å gi tilbakemelding til MN-fak. på ROS analysen • Be beredskapsleder MN-fak om å vurdere behov for øvelser på IBV 2.2 Resultater av deltagelse og konferering

2.2.1 Verneombudets deltagelse i HMS-arbeidet. LAMU har også fungert som et HMS-dialogmøte mellom ledende verneombud, vara for dette og ledelsen ved IBV. Vernombud 01.01.2015 - 31.12.2016: Vernombud: Seksjon: Vara:

Ibrahim Hujaleh Seksjon for Administrasjonen, IT-avdelingen og Innkjøpskontoret (ADM) Kyrre Grøtan

Rita Amundsen Seksjon for Akvatisk biologi og toksikologi (AQUA) Stein Fredriksen

Cathrine Fagernes Seksjon for Fysiologi and cellebiologi (FYSCELL) Bård Mathiesen

Helene Lampe Center for ecological and evolutionary syntehesis (CEES) Morten Skage

Klaus Høiland Seksjon for Genetikk og evolusjons biologi (EVOGENE) Håvard Kauserud

Ingrid Fadum Kjønstad Seksjon for Biokjemi og molekulær Biologi (BMB) Marit Ledsaak ”Nye” verneombud kom på plass for perioden 2017-18. De aller fleste VO stilte til gjenvalg. Ingen andre stilte til valg. I seksjonene BMB og ADM måtte man ha et nytt VO , der stilte heller ingen. Dermed måtte ledelsen i seksjonen utpeke VOene; Margarita Anna Strozynski og Ola Nordbye Rundberget. Vernombud 01.01.2017 - 31.12.2018: Vernombud: Seksjon: Vara:

Ola Nordbye Rundberget

Seksjon for Administrasjonen, IT-avdelingen og Innkjøpskontoret (ADM) Kyrre Grøtan

Rita Amundsen Seksjon for Akvatisk biologi og toksikologi (AQUA) Stein Fredriksen

Cathrine Fagernes Seksjon for Fysiologi and cellebiologi (FYSCELL) Bård Mathiesen

Helene Lampe Center for ecological and evolutionary syntehesis (CEES) Morten Skage

Klaus Høiland Seksjon for Genetikk og evolusjons biologi (EVOGENE) Håvard Kauserud

Margarita Anna Strozynski Seksjon for Biokjemi og molekulær Biologi (BMB) Marit Ledsaak I 2016 ble det holdt 2 møter i IBV-LAMU. Møtereferater er tilgjengelige på nett: lenke I tillegg verneombudene har blant annet deltatt på

• Verneombudssamlinger




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

• Workshops arrangert av EHMSB • deltatt i avviksrapportering • utarbeiding av risikovurderingsmaler for feltarbeid

Tiltak Verneombudets deltagelse i HMS arbeidet • Involverer VO mer i HMS arbeidet ved å invitere til HMS-møter og andre møter 2-4 i året.

2.2.2 IBV har lokale HMS koordinatorer / lab managere / HMS-i som deltar aktivt i HMS

gruppa i IBV Følgende ansatte har deltatt meget aktivt i HMS-arbeidet det siste året i sin rolle som HMS-i. HMS-i har møttes annenhver uke i 2016.

1 AKVA: Berit Kaasa 2 BMB: Anders Moen 3 CEES: Nanna Winger Steen 4 EVOGENE: Cecilie Mathiesen 5 FYSCELL: Tove Klungervik 6 FELT: Anders Herland 7 ALLERGENER OG ARBEID MED DYR: Ben Wetzel

Tiltak HMS gruppa i IBV • Fortsette med HMS gruppa • Tydpeliggjøre roller og ansvar til HMS-i og andre.

2.2.3 IBV har vært aktive på følgende workshop

IBV har vært aktive på følgende workshop. IBV har vært representert med LVO, Professorer, HMS-k, HMS-i, og VO:

• Workshop om å lage sikkerhetsdatablad og informasjonsblad for hhv kjemikalier og biologiske faktorer: Dette er workshop og erfaringsutveksling om når og hvordan det skal lages sikkerhetsdatablader eller informasjonsblader for kjemikalier og biologiske faktorer.

• Workshop om oppdatering av stoffkartotek i ECOonline: Dette er et tilbud til de som jobber med å legge inn data i stoffkartoteket til UiO; ECOonline. Workshopen avholdes på PC-stue, slik at deltagerne kan jobbe med sine vanlige oppgaver i ECOonline. Enhet for HMS og beredskap vil være til stede for å veilede og svare på spørsmål.




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

• Workshop om HMS for gravide som jobber på laboratoriet: Dette er workshop og erfaringsutveksling om HMS for gravide som jobber på laboratoriet: Dette er en serie på fire workshops om praktisk gjennomføring av lovpålagt risikovurdering av forplantningsskadelige faktorer.

• Workshop om merking av kjemikalier: Dette er workshop og erfaringsutveksling om merking av kjemikalier med ny type fareetikett i henhold til CLP-regelverket.

• Workshop i bruk av ECOonline til risikovurdering, rapportering, arbeidsplassbeskrivelse og målinger: Dette er workshop og erfaringsutveksling om bruk av ECOonline til risikovurdering, rapportering, innlegging av arbeidsplassbeskrivelse, og målinger.

• Workshop om implementering av GMO-regelverket: Dette er workshop og erfaringsutveksling om implementering av GMO-regelverket. This is a workshop about handling gas , including exercise in switching regulator.

• Workshop om hvordan merke løsninger man lager på laben: Dette er et tilbud til de som jobber med å merke løsninger på laben. Workshopen avholdes på PC-stue, slik at deltagerne kan jobbe i ECOonline.

• Workshop om risikovurdering biologiske faktorer: Dette er workshop og erfaringsutveksling om risikovurdering biologiske faktorer.

• Workshop om innlegging i ECOonline: Dette er et tilbud til de som jobber med å legge inn data i stoffkartoteket til UiO; ECOonline. Workshopen avholdes på PC-stue, slik at deltagerne kan jobbe med sine vanlige oppgaver i ECOonline. Enhet for HMS og beredskap vil være til stede for å veilede og svare på spørsmål.

Tiltak HMS gruppa i IBV - Fortsette å bidra sentralt på UiO

2.2.4 Deltagelse i HMS-arbeidet Samarbeid med EA: IBV har et godt samarbeid med EA. I tillegg til daglig og hyppig kontakt har IBV vært involvert i mange prosjekter på KB-hus. Minst en bruker representant har vært med i følgende prosjekter:

- Lukking av avvik i Fytotronen – plantepatogener som kan føre til allergi og astma - Lukking av avvik ventilasjon Dyreavdelingen– dyreallergener som kan føre til allergi og asthma - VEV - Utredningen av ny planteavdeling for IBV - Oppgradering av avtrekkskap på MN – nye alarmer med ny styring - Mindre oppussingsprosjekter av kontorer




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

HMS-samarbeid og dialog med UiO for øvrig: - Enhet for HMS og beredskap: generell dialog - Enhet for HMS og beredskap: CIM – nytt avviksprosjekt UiO. - Enhet for HMS og beredskap: koordinator nettverk - Enhet for HMS og beredskap: workshops

Tiltak deltagelse i HMS-arbeidet

- Ingen

2.3 Relevante henvendelser fra eksterne interesse parter, inklusive klager

Det er ikke kjent at det har kommet henvendelser knyttet til HMS fra eksterne samarbeidspartnere, finansører, underleverandører eller andre i 2016. Tiltak relevante hendelser fra eksterne interesse parter, inkl. klager

- Ingen 2.4 Organisasjonens arbeidsmiljøprestasjon

2.4.1 Statistikk for sykefravær IBV: En overordnet figur fra MN-fakultetet viser lavt sykefravær. I 2015 var disse tallene henholdsvis 2,68 for IBV og 2,08 for MN-fakultetet samlet sett. I 2016 v ar sykefraværprosenten samlet for IBV 1,87 altså en nedgang siden 2015. For mer informasjon se tabell i vedlegg Tiltak sykefravær

- ingen 2.4.2 Statistikk uønskede hendelser Fra 2016 kan alle ansatte, ledere og verneombud ved UiO melde HMS-avvik elekronisk og se status for eget innmeldt HMS-avvik i HMS-avvikssystemet. Etter å ha sendt inn et HMS-avvik får innmelder automatisk en e-post med bekreftelse. I e-posten er det en lenke til HMS-avviket som innmelder kan bruke til å følge saken sin. For mer informasjon om saksgangen i det nye avvikssystemet se veileder tilgjengelig på nettsidene. Status for uønskede hendelser er tatt opp på alle IBV-LAMU-møter. Per 31. desember 2016 er det meldt 38 avvik i det nye avvikssystemet. I løp av 2015 ble det meldt inn 28 avvik. Mer informasjon ligger i CIM: https://uio-cim.no/?sso=1




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

Tiltak - Nytt avvikssystem testes ut på IBV våren 2016, for implementering på hele UiO i løp av høsten 2016. - Sette HMS på agenedaen på alle ledermøter

2.4.3 Beredskapssituasjoner og - øvelser: Det er ikke registert noen beredskapssituasjoner i løp av 2016. Det var ikke vært mulig å gjennomføre planlagt beredskapsøvelse for beredskapsgruppen i 2015 år, dette lykkes vi heller ikke med i 2016. Dette vurderes behov for beredskapsøvelse i 2017 i samarbeid med MN-fak. Tiltak informasjon om beredskapssituasjoner og - øvelser:

- Be om bistand fra MN-fak til å burderes behov for beredskapsøvelse i 2017 , som evakuering KB-hus,Drøbak, i Båt eller på Finse

2.4.4 Arbeidsmiljø undersøkelser og livet på IBV ARK Det ble ikke gjennomført noen ARK undersøkelse i 2016. Det planlegges ny undersøkelse i 2017. Livet på IBV - sosialt Følgende sosiale aktiviteter ble arrangert av IBV for ansatte i 2016

• I februar arrangerte administrasjonen et felles arrangement kommunikasjonseksopert Dyveke Hamza dan lage bedre tream på tvers av kulturelle barriærer etter foredraget var det en enkelt servering.

• I mars var det et administrasjons og ledelses seminar i Malaga. • I april ble alle invitert til et infromasjonsmøte med Inven2. Fulgt opp av ”speed talks” med Gerbrand

Koster og Aina Rengmark fra Inven2. Dette for å hjelpe forskerne om hvordan Inven2 kan hjelpe med business ideer og start-ups.

• I may deltok to lag fra IBV i Holmenkollstafetten. Deltagene ble invitert til grilling i hagen til Finn-Eirik Johansens.

• I august arrangerete dyravdelingen og den sosiale gruppen på IBV sommerferst for alle våre ansatte. Temaet var “Hawaii party”. Det ble servert mat og drikke. Det var quiz, limbo konkurranse, super-splash konkurranse, dansing og smvøming i selbassengene.

• Julefesten ble arrangert av AQUA i desember i kantinen for alle ansatte og studenter.




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

IBVs priser På julebordet ble dset del ut 6 priser for: beste artikkel, beste foreleser, beste formidler, HMS, Årets IBVer og Darwin prisen. Tiltak Arbeidsmiljø undersøkelser og livet på IBV

- Ark 2017 - Temamøter i Bikuben 2017 – (parafaglige tema) - Bedre ”kaffe med ledelsen” - Allmøter (3-4) - Sommerfest 2017 - Real moro (MN fak) - IBV Grand Prix - IBVs julebord og utdeling av priser

2.4.5 Resultater av tilsyn fra myndighetene I 2016 måtte IBV svare på to postale tilsyn fra Arbeidstilsynet. Begge saken er arkivert og koordinert av EHMSB. 2016/4667

1. 2016/4667-1-5 Oppsummering av tilsynet: Tilsynet (postalt tilsyn) ble foretatt etter at Arbeidstilsynet hadde mottatt opplysning om sykdom knyttet til dyreforsøk med rotter og mus utført i dyrestall ved Universitetet i Oslo. Arbeidstilsynet ba om risikovurdering vedrørende arbeid med forsøksdyr, spesielt med rotter og mus, og om ulike iverksatte tiltak knyttet til slikt arbeid. Arbeidstilsynet har mottatt de etterspurte opplysningene. Arbeidstilsynet minner om at studenter også dekkes av arbeidsmiljølovgivningen når de utfører praktiskarbeid. Vi forutsetter at alle som utfører arbeid med forsøksdyr i dyrestallene ved Universitetet (arbeidstakere, studenter, gjesteforskere) omfattes av de tiltak og rutiner som foreligger (mht opplæring, målrettede helseundersøkelser mv.). Arbeidstilsynet finner å kunne avslutte saken.

2. 2016/4667 – 6,12,16: Tilsynet (postalt tilsyn) ble foretatt på bakgrunn av en mottatt melding om arbeidsrelatert sykdom knyttet til eksponering for muggsopp i forbindelse med arbeid i plantekamre ved Fytotronen (leges meldeplikt etter arbeidsmiljøloven § 5-3). Arbeidstilsynet går ikke inn i noen enkeltsak med mindre vi mottar opplysninger som tilsier at dette er nødvendig. Vi ba om kartlegging og risikovurdering av inneklimaet samt opplysning om gjennomførte og planlagte tiltak for å sikre at ingen skal utsettes for helseskadelige inneklimaforhold. Av mottatt tilbakemelding, der det opplyses om gjennomførte undersøkelser og risikovurderinger, fremgår bl.a. opplysning om rik soppvekst i noen av plantekamrene. Det fremgår videre at planer om ny planteavdeling, som vil erstatte Fytotronen, er utredet. Dette vil imidlertid innebære et større byggeprosjekt med tidligst oppstart i 2018. Som midlertidige tiltak for å redusere eksponering for muggsopp, er arbeid med en del bygningsmessige endringer og utbedringer påbegynt. Det gis også opplysning angående bruk av verneutstyr samt rutiner og prosedyrer. Arbeidstilsynet finner på bakgrunn av tilbakemeldingen å kunne avslutte saken. Vi vurdere imidlertid å følge opp saken på et senere tidspunkt.




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

Vi fikk to tilsyn fra Fiskeridirektoratet i Akvarieavdelingen og Drøbak 1. Akvarieavdelingen fikk pålegg om å sende søknad om hold av en rekke arter. Søknad er sent, men

søknaden ligger forsatt til behandling hos Fylkes kommunen.

2. Forvaltningsvedtak "Pålegg om opphør av akvakulturdrift ved Biologisk Stasjon Drøbak" (deres ref.16/12841) etter tilsyn. UiO er av den oppfatning at Fiskeridirektoratet ikke har dekning i Akvakulturloven til å definere vårt hold av fisk og andre marine organismer i Drøbak og i akvarieavdelingen på Blindern som akvakulturdrift. Avventer svar fra Fiskeridirektoratet

Forberedelse til nye tilsyn; Helsedirektoratet: Som en forberdelse til mulig tilsyn ble ny oppdatert søknad for GMO – S3 sendt til Helsedirektoratet. Sist oppdatering av søknader for GMO planter ble sendt i 2007 for arealene. For eksisternede godkjenning for bruk av GMO er enda eldre. Arbeidstilsynet: se SOP arbeidet, CLP og substutusjonsarbeid beskrevet tidligere. Mattilsynet: I løp av 2016 ble det saendt X FOTS søkander. Oppdatering SDD ifm renoveringe av dyreavdelingen.

Tiltak

- Oppdatering av GMM2 i kombinasjon dyr ifm oppgradering av dyreavdelingen - Oppdatere GMM2 søknader. -

2.4.6 Resultater av kartlegginger, overvåkninger og målinger

2.4.6.1 Resultater fra vernerunder Det ble gjennomført 5 vernerunder ved IBVs forskningsseksjoner i 2016. Det er skrevet rapport med angivelse av påpekte forhold, tiltak, ansvarlig og tidsplan. En detaljert oppsummering fra alle vernerundene er utarbeidet. Ved bruk av spørsmål ble utarbeidet av HMS-team som ble godkjent av LAMU. Kanskje man forenkle og videreføre ved bruk av nettskjema. Det kan gjennomføres stikkprøver muntlig. På denne vernerunden besvarte 36 av over 350 ansatte spørsmålene vist nedenfor. For mer informasjon se: vernerunde rapport 2016 Resultater:




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

Tiltak basert på resultater fra vernerunde

- Fortsatt fokus på opplæring og risikovurdering er nødvendig - Obligatorisk opplæring må følges.

2.4.6.2 Samsvarsvurding substitusjon og risikovurdering av kjemikalier I henhold til prosedyre skal alle farlige kjemikalier risikovurderes. Dette er lovpålagt. Substitusjonsplikten innebærer at den enkelte virksomhet må vurdere sin kjemikaliebruk og gå over til mindre skadelige alternativer der det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Alle virksomheter som yrkesmessig bruker produkter som inneholder helse- og miljøskadelige kjemikalier, skal vurdere substitusjon. Det ble laget en rapport på GHS08 kjemikalier i hver seksjon. Disse kjemikaliene ble så sortert etter navn og lokasjon. Deretter ble det valgt ut de kjemikaliene som fantes flest steder. 29 kjemikalier (4,7%) ble valgt ut. Deretter

2426

32 31 31

25

1210

4 5 58

1

Kanduvise

risikovurderinge

ne?

Brukerdu

verneutstyr

labfrakk/briller…

Vetduhvorfor

duskalbruke

verneutstyr?

Hardufått

utleverteller

skrevetenSOP?

Erdukjentm

ed

HMS

prosedyrene?

Hardufått

opplæ

ringibruk

avavtrekksskap?

1 2a 2b 3 4 5

Kunnskapomogpraktiskbrukavrisikovurdering

JA NEI Ia Spørenvenn

9

1416

23

1

109 9

15

10 10

”Sifra”tilHMS-ifor

ECOonlineregistrering

Substiutsjonsvurdering

foralleGHS08

kjemikalierfør

bestilling

Risikovurdering/SOP

førbestilling

6a 6b 6c

Kjennerdutilprosedyreforinnkjøpogbrukavkjemikalier(SOPogECOonline)?


24

27

24

11

89

1 112

Kjennskaptil

kjemikaliersom

benyttesilaboratoriet?

Ernoen

kreftfremkallende?

Hvagjørduomduved

kjemikalieeskponering

7 8 9

Kjemikaliebrukoguønskedehendelser


4

13

9

16

25

21

26

20

6

0 0 01

21

0

Student EA Varsling HMS

10a 10b 10c 10d

Sifra-systemenepåUiO





Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

ble det gjort et søk blant SOPene. Et problem er at i SOP databasen må søke på hele ord. Man kan for eksempel ikke søke etter ” β-Mercaptoethanol” ved å bruke søke ordet ”Merca”. Samsvarsvurding substitusjon og risikovurdering av kjemikalier ble presentert på Administrasjons- og ledelsesseminaret i våren 2016. For mer informasjon se møterapport Malaga og vedlegg. Tiltak samsvarsvurdering: Er CMR stoffer risikovurdert.

• For de fleste kjemikalier ser du veldig bra ut. For 15/29 finner men flere enn 4 risikovurderinger. • For følgende kjemikalier finnes det ikke ingen risikovurderinger. Dette er et avvik.

Ø Actrylamide Acrylic amide Ø Lead(II) nitrate Ø Blycitrat 3-hydrat; Lead citrate; Lead(II) citrate trihydrate; Ø Boric acid Trihydrooxidoboron Orthoboric acid, Boracic acid, Ø Cobalt Ø N,N-Dimetylformamid

• Substitusjonsvurderinger GHS08:

o 51 arbeidsprosedyrer av type PSOP mangler substitusjonsvurdering o 19 arbeidsprosedyrer av type SSOP mangler substitusjonsvurdering

• Vi må også få en oversikt hvordan seksjonene bruker SOP i det daglige da særlig i forhold til

studenter.

• Ikke alle kjemikalier i arbeidsprosedyrene er registrert i ECOonline: i denne samsvarsvurderingen ble det avdekket at Lead-2-Acetate trihydrate ikke er registrert i ECOonline.

2.4.7 Instituttledervedtak

Instituttledervedtak-implementering av CLP – Instituttleder Finn-Eirik Johansen. Instituttet skal følge norske lover og forskrifter, samt UiOs HMS-Policyer og prosedyrer. Dette instituttledervedtaket (av 31.3.2016) beskriver gjeldende regler og lokal tilpassing for innføring av direktivet for kjemikaliemerking, CLP (Classification, Labelling and Packaging of Substances and Mixtures) For mer informasjon se ansattsidene IBV/administrasjon Skikk og bruk- Instituttleder Stein Kaartvedt Dette er beskrevet i ”Lokal prosedyre for generelle regler på IBVs - laboratorier ” Sikre et HMS godt og sikkert arbeidsmiljø gjennom å:

• Sikre samsvar mellom HMS0503 og praksis på IBV. Her introduseres studenten for skikk og bruk på lab. Vi må etablere en kultur som lærer studenter å overholde UiO reglement og dermed lover og forskrifter som vi skal følge.




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

• EA, renhold, V&A og andre skal kunne arbeide trygt også på våre arealer. Vi må ha like regler på de ulike laboratoriene på huset. IBV får flere felleslaboratorier, samt at flere laboratoriebrukere bruker laboratorier på tvers av avdeling og seksjoner. Dette øker behovet for samordnet skikk og bruk. For mer informasjon se IBV-sidene IBV/om/HMS 2.4.8 Målrettede helseundersøkelser: I samsvar med bestillingen til BHT for 2016 er ansatte i Dyreavdelingen (allergenutvikling gnagere) og i Fytotron (allergenutvikling muggsopp) hatt målrettede helseundersøkelser. Båtene (støy) skulle vært gjennomført men ble utsatt til 2016. Dyreavdelingen (allergenutvikling gnagere) Resultatene fra de målrettehelseundersøkelsene beskrives i Målrettede helseundersøkelser for ansatte eksponert for dyreallergen, Institutt for Biovitenskap- 2015/15161 Her et utdrag: Det er gjort flere målrettede helsekontroller ved IBV og flere tiltak har blitt anbefalt fra BHT. Henviser til tidligere rapporter. IBV har gjort tiltak, de ansatte forteller om for eksempel om bedret renhold. Ved helsekontrollen nå, får man fortsatt tilbakemeldinger fra ansatte at verneutstyr ikke brukes konsekvent av alle. Det gjelder spesielt bruk av maske. Det er tilbakemeldinger på at kirurgisk maske brukes av og til, og at maske ikke brukes alltid. Vi har tidligere anbefalt P3 maske og opprettholder denne anbefalingen. Det er gjort tiltak på instituttet, men det er bekymringsfullt at bruk av verneutstyr fortsatt ikke virker å være optimalt. Det gjelder også bruk av øvrig verneutstyr som for eksempel hansker, der det ser ut som det er noe forskjellig bruk. Bruken av verneutstyr bør derfor gås igjennom med de ansatte straks. Flere ansatte har etter tidligere helseundersøkelser vært henvist til spesialisthelsetjenesten for vurdering pga. mistanke om mulig yrkesrelatert allergi. Også denne gang er ansatte henvist videre for vurdering. Enhet for BHT har tidligere kommet med anbefalinger til tiltak og disse anbefalingene opprettholdes, hvis de ikke er tatt i bruk. Bl.a. er målinger av allergeneksponering anbefalt. Det finnes ingen fastlagte grenseverdier/farenivåer på allergener. Målinger før og etter tiltak vil kunne si noe om nivåene har blitt redusert. BHT kan vare behjelpelig, men det er arbeidsgivers ansvar å følge opp. Ventilasjon I tillegg til oppfølging av tiltak fra BHT har IBV sammen med EA sett på hvordan man skal lukke avvik IBV-2015-nr.1: IBV meldte inn et avvik da luftmengde som ble levert til oppstallingsrommene ikke var i henhold til forskriftsmessige krav (15*/t) for oppstalling av mus og rotter. Etter måler utført av ventilasjonsfirma på oppdrag for EA ble det konkludert at ventilasjonen var svært mangelfull og at mest sannsynlig hadde dette aldri vært i henhold til forskriftene etter rehabiliteringen i 2008-2010. EA var enig i at det var deres ansvar å lukke avviket og det for lå to alternativer:

1) Oppgradering av ventilasjonsanlegget (dvs nytt anlegg), stipulert til over 6 MNOK så vidt jeg husker. 2) Installasjon av IVC-bursystem. Dette er et lukket system der luften i burene ikke blandes med luften i

rommet. Ved bruka av IVC-system er det derfor mye mindre volum av luft som må skiftes 15*/t. Totalkostnadene for dette var stipulert å bli lavere enn alt. 1) og i tillegg vil driftskostnadene være




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

lavere. I tillegg er IVC-systemet bedre for de som arbeider i avdelingen fordi de får en lavere eksponering for allergener.

Avviket ble ikke lukket i 2015. Fytotron (allergenutvikling muggsopp) Ingen målrettet undersøkelse for ansatte i FYTOTRONEN. Forrige undersøkelse ble uført i 2015. Rapport ble presentert i 2015. Fra syngeri helse i mail a 17. Desmber 2015. Oppsummering beskriver følgende relatert til hva vi ba om –muggsopp eksponering i fytotronen– ikke ergonomi og solinntrålingn relatert til arealer i 4 etasje:

• De ansatte kan være eksponert for kjemikalier, ergonomiske utfordringer, biologisk materiale, samt noe støy.

• I tillegg er det blitt påvist muggsopp i fytotronen (se egen rapport fra Mycoteam) som derav gir eksponeringsfare for de som jobber der.

• Majoriteten oppgir at de bruker påkrevd verneutstyr og hjelpemidler i sitt arbeide. • Muggsopp kan påvirke luftveiene, samt gi en systemisk påvirkning. Muggsopp er påvist i fytotronen.

Majoriteten av de ansatte har normal lungefunksjon. 1 tilfelle er meldt til Arbeidstilsynet, hvor man mistenker sammenheng mellom helseplager og eksponering for muggsopp.

• Anbefalt ny arbeidshelseundersøkelse om 2 år – altså i løp av 2017. For mer informasjon om siste målerett undersøkelse se rapport fra Synergihelse datert torsdag 17 desember 13:59.

I 2016 ble to brukere av GMO avdeling som kan ha utviklet allergi/astma videre utredet. Den ene er fortsatt under utredning. Båtene (Støy) Målrettede helseundersøkelser ble gjennomført 2016. Rapport foreligger ikke. Tiltak målrettehelseundersøkelser

- Dyreavdelingen: Fokus på gjennomføring av prosjekt. - Fytotronen: Vurdere ytterligere tiltak når ny rapport foreligger. - Fytotronen: Total skisse prosjekt nytt plantelaboratorium ble avsluttet 2016. I areal innspill 2018 har

IBV meldt dette inn som innspill over 10 millioner. - Fytotronen: Mini renovering 2016 for å bedre inneklima forholdene i GMO delen av Fytotronen. - Fytotronen: Bestille inneklimakartlegging - Fytotronen: Bestille målrettehelseundersøkelser fokus på ALLERGI – ikke alt annet som sist. - Båt: Vurdere tiltak når rapport foreligger.

2.5 I hvilken grad målet er oppnådd

Vi tar HMS på alvor ved Institutt for biovitenskap. HMS arbeidet natur består både av akutt arbeid, forbyggende arbeid og kontinuelig. De beste resultatene kommer med systematiske forbedringer, ikke ved skippertak. Det er dårlig butikk å ta sjanser. Det er bedre og billigere å forebygge enn å reparere.




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

Det er viktig at alle deltar aktivt i arbeidet samtidig som ledelsen må ta sitt ansvar. Kunnskap og kompetanse må vedlikeholdes. Dette er en viktig forutsetning for å få et systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet til å fungere.

Arbeids- og læringsmiljøet har stor betydning for mennesker som arbeider eller studerer ved institusjonen og en avgjørende betydning for deres trivsel.

Systematisk HMS-arbeid deles ofte inn i fire faser: Planlegge - Utføre - Følge opp - Forbedre. De fire fasene skal bidra til systematikk i gjennomføringen og kontinuerlig forbedring av arbeidet.

Det er gjennom UiOs systematiske HMS system vi skal sikre at dette. (se https://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/mal-policyer/om-hms-systemet.html)

HMS-mål Godt arbeidsmiljø skal sikres gjennom medvirkning, involvering og kompetanseutvikling. IBV vil også bygge på erfaringer fra gjennomførte arbeids- og læringsmiljø-undersøkelser når det gjelder forebyggende arbeidsmiljø og HMS arbeide.

1) Arbeide er i tråd med UiOs overordna målsetting og følger vedtatte policyer og prosedyrer 2) Studenter og tilsette har et fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø, med fokus på forebygging av

uønskte hendelser 3) Det bygges en felles HMS-kultur som bidrag til at de tilsette opplever arbeidsplassen som

helsefremmende 4) Ser til at HMS-arbeidet utvikles for å oppfyll loven sine krav.

Måloppnåelse: Måloppnåelse er vurdert i perioden 2010 – 2015 i forhold til de sju oppsatte hovedmål for HMS-prosjektet 2010-2013. Disse målene har vært uendret siden. Foreslår at disse skrives om slik at man får SMARTE1 mål for HMS, etikk og beredsskapsarbeidet på IBV fremover 1

HerseyogBlanchard(1993)harforeslåttengodhuskeregelforhvilkeelementergodemålbørinneholde.Dekomoppmedet

akronym,ogmeneratmålenemåværeSMARTE:�Spesifikke,Motiverende,Ambisjonsrike,Relevante,TidsbestemteogEnkle




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

Eksempelvis: Hovedmål IMPLEMENTERING AV AVVIK-REGISTRINERING I CIM Smarte mål Øke antall risikovurderinger Tiltak Informere HMS-k / Leder på alle nivårer på IBV

Hvem HMS-k / Leder på alle nivårer på IBV Frist / Når 25-3-2018 Leveranser Sjekke at antall avvik er iht plan; Hva er mål indikator? 3 avvik per kvartal HMS-k/leder på alle nivåer Status- milepæler 25-6-2017, 25-9-2017, 25-12-2017 IMPLEMENTERING AV AVVIK-REGISTRINERING I CIM kan i prinisppet ha mange slike smarte mål. Det bør velges ut hvert år hva som er fokus det året. 2.5.1 God måloppnåelse ble oppnådd for følgende tiltak fra 2015:

2-1 resultater av interne revisjoner og vurderinger av samsvar med lovbestemte krav og med andre krav som organisasjonen pålegger seg 2.1.2 Samsvar a) Prosedyre HMS-opplæring

Alle ledere ved IBV skal ha en gjennomgang av samsvarsvurderingen legges til på Administrasjons- og ledelsesseminaret i våren 2016.

JA

2.1.2 Samsvar b) Feltkort for feltansvarlige

Fortsette tilbakemelding på RA feltarbeid JA - utført

2.4 Organisasjonensarbeidsmiljøprestasjon 2.4.1.Statistikk for sykefravær IBV - - 2.4.2. Statistikk uønskede hendelser Nytt avvikssystem testes ut på IBV våren

2016, for implementering på hele UiO i løp av høsten 2016. Øke antall avvik registrert 2016 sammenlignet med 2015

JA utført

2.4.4 Arbeidsmiljø undersøkelser Temamøte i Bikuben 2016 (3-4); and IBV grand Prix og D. Hama Allmøter (3-4) Sommerfest Real moro IBVs julebord

UTFØRT

2.4.5.Resultater av tilsyn fra myndighetene

Være forberedt på tilsyn gjennom systematisk arbeids med HMS Forberede oppdatering av GMM1 videreført fra 2014 Forberede oppdatering av GMo-S3

JA utført(GMM1 2017)




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

2.4 Organisasjonensarbeidsmiljøprestasjon videreført fra 2014

FYTOTRON

Sette fokus på tiltak som kan bedre arbeidsmiljø i GMO avdelingen.

JA utført - arbeidsmiljø fytotronen er ferdigstilt

2.5 I hvilken grad målet er oppnådd Konklusjon: Bevisstheten om viktigheten av HMS- arbeidet er økt. Lederteamet er i aller høyeste grad med. Det må videre jobbes fremover med den enkeltes bidrag blir tydeligere.

JA utført

2.6 Status for undersøkelse av hendelser, korrigerende tiltak og forebyggende tiltak Implementering av IL-vedtak i 2016, gir bedre systematikken rundt oppfølgingen av HMS utfordringer

IL-vedtak CLP Nye prosedyrer

JA utført

2.7 oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser Oppdatering av søknader:

- Ny GMM I søknad som omfatter labareal på KB hus der GMM I benyttes.

- Oppdatering av søknader: 2015 – GMO PLANTER – Siste søknad er fra 2007, gjennom gang for å se om søknaden bør oppdateres.

- Innkalle møte i beredskapsgruppa, beredskapskort, V&A, Beredskapsøvelse

- Bedre rutiner rundt rapportering av uønskete hendelser

- Melding til NAV/Statenspensjonskasse – hvem er ansvarlig for vurderingen

-

Oppdatering av søknader: Ny GMM I søknad som omfatter labareal på KB hus der GMM I benyttes. Denne søknaden må oppdateres for å rydde opp og lette oversikten både for IBV ledelse og myndigheter. Oppdatering av søknader: 2015 – GMO PLANTER – Siste søknad er fra 2007, gjennom gang for å se om søknaden bør oppdateres. Innkalle møte i beredskapsgruppa, beredskapskort, V&A, Beredskapsøvelse Bedre rutiner rundt rapportering av uønskete hendelser Melding til NAV/Statenspensjonskasse – hvem er ansvarlig for vurderingen Bedre rutiner rundt lukking av uønskete hendelser

JA utført




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

2.10 Anbefalinger om forbedringer Anbefaling: CLP- Instituttleder vedtak for implementering

JA utført

Anbefaling: Fokus på Målrettethelseundersøkelser og arbeidsmiljø i dyreavdelingen og fytotronen må opprettholdes.

JA utført

2.5.2 Forbedringspotensial hva gjelder måloppnåelse 2-1 resultater av interne revisjoner og vurderinger av samsvar med lovbestemte krav og med andre krav som organisasjonen pålegger seg Revisjoner og vurderinger: Er enheten moden for en internrevisjon av

“Prosedyre for risikovurdering” og Prosedyre for utarbeiding av Standard operasjonsprosedyre med risikovurdering (SOP)? Intensivere SOP arbeidet – 146 PSOP og 85 SSOPer er ikke dekkende. Prosedyre HMS opplæring følges ikke

Påbegynt ikke i mål

Vurdere bruk av HMS modulene til MN fak for ansatte, tross at de er rettet på studenter og unge mennesker. Finnes også på Norsk og Engelsk.

JA- saken er videre i MN-fak, men ikke i mål.

2.4 Organisasjonensarbeidsmiljøprestasjon 2.4.6. Resultater av kartlegginger, overvåkninger og målingerarbeidsmiljøprestasjon: Resultater fra vernerunder – tiltak og oppfølging

Fortsatt fokus på opplæring og risikovurdering er nødvendig Obligatorisk opplæring må følges.

JA, MEN her er det et stort forbedringspotensial

2.4.7. Resultater av kartlegginger, overvåkninger og målingerarbeidsmiljøprestasjon: Målrettede helseundersøkelser: DYREAVDELINGEN

DYR: Lukke avvik ventilasjon dyreavdelingen Bruke det nye avvikssystemet og rapportere skade til NAV og SKP. Problem er at arbeidsgiver ikke får informasjon når BHT henviser videre til spesialisthelsetjenesten. Ansatte har ikke rapportert dette til ledelsen på IBV. Mulig linjeleder er informert. Bedre rutiner på dette. Følge opp tiltak fra BHT

JA, MEN venter på dato for oppstart




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

2.4 Organisasjonensarbeidsmiljøprestasjon BÅTENE Utføres i 2016 JA utført men rapport

foreligger enda ikke


2.6 Status for undersøkelse av hendelser, korrigerende tiltak og forebyggende tiltak

2.7 oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser

- 2.10 Anbefalinger om forbedringer

Anbefaling: Verneombud informeres og involveres bedre i HMS-arbeidet.

JA utført VO har vært involvert enkelte mye, men vi ønsker mer

Risikovurdering av master oppgaver oppdateres for å være i tråd med det systematisk HMS på IBV og UiO

JA er i gang

2.5.3 Stort forbedringspotensial hva gjelder måloppnåelse

2-1 resultater av interne revisjoner og vurderinger av samsvar med lovbestemte krav og med andre krav som organisasjonen pålegger seg 2.1.2 Samsvar a) Prosedyre HMS-opplæring

Alle ledere skal i løp av 2016 ha tatt HMS grunnkurs modul 5.

NEI

2.4 Organisasjonensarbeidsmiljøprestasjon 2.4.3. Informasjon om beredskapssituasjoner og – øvelser

Møte i beredskapsgruppa Beredskapsøvelse

NEI

FYTOTRON

Total renovering /ny bygg av Fytotron er spilt inn i areal innspill 2017.

NEI, vet når dette prosjektet vil prioriteres av EA



2.7 oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

2.7 oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser -

2.10 Anbefalinger om forbedringer Anbefaling: Samsvarsvurdering- økt fokus på den enkeltes bidrag

NEI, HMS er fortsatt mye ildsjelsarbeide

Anbefaling: Risikovurdering og substitusjon- økt fokus på den enkeltes bidrag

NEI, HMS er fortsatt mye ildsjelsarbeide

Tiltak

- Konklusjon: Bevisstheten om viktigheten av HMS- arbeidet er økt. Lederteamet er i aller høyeste grad med. Det må videre jobbes fremover med den enkeltes bidrag blir tydeligere.


IBV følger UiOs system for håndtering av uønskede hendelser, og dette er fortsatt i papirform. Verneombud ved aktuell enhet informeres om uønskede hendelser innenfor sitt verneområde og signerer på rapportskjema. Dette er et tungvint system og lite brukervennlig. Ved alle uønskede hendelser skal det søkes å finne årsak til hendelsen og foreslå forbedringstiltak – dette blir i liten grad oppfulgt i ”ikke alvolige hendelser”. Stort sett blir dette fulgt opp på en grei måte, men systematikken rundt oppfølgingen kan trolig bli bedre. Tiltak

• Implementering av CIM i 2016 skal gi bedre systematikken rundt oppfølgingen av avvik. 2.7 Oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser

Tiltaksplan fra Ledelsens HMS-gjennomgang for 2016 er fulgt opp, men det er noen forhold som kan forbedres neste år: 2.8 Endrede forutsetninger, inklusive utvikling med hensyn til lovbestemte krav og andre

krav som angår arbeidsmiljøet

Arbeidstilsynets nye forskrifter til AML (nå seks forskrifter) ble gjeldende fra 1. januar 2013. Noen mindre korreksjoner er forventet etter innspill inneværende år.




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

2.9 Anbefalinger om forbedringer

HMS-koordinator IBV har følgende anbefalinger om forbedringer i IBVs HMS-arbeid:

1. Videreføre HMS-team: HMS-team har vært viktig for HMS arbeidet på IBV. Gjennom HMS-i får vi et mye bedre innsikt i hva som skjer og HMS-utfordringene i seksjonene. Det er derfor viktig at denne arbeidet videreføres. Bemanningsplan og lab-managere roller har bidratt til dette, men er dette helt formalisert? Se pkt. 2.2.2

2. Jobbe mer systematisk og målrettet med HMS på IBV. Vurderingen er gjort i forhold til de

sju oppsatte hovedmål for HMS-prosjektet 2010-2013. Foreslår at disse skrives om slik at man får smarte mål for HMS, etikk og beredsskapsarbeidet på IBV. Lager flere avgrensete prosjekter i HMS med SMARTEre mål. Se pkt. 2.5.

3. Økt fokus på rolleavklaring i HMS og beredskap: Hva forventes ligger det av HMS ”ansvar” i de ulike stillingen. Bemanningsplanen for teknisk ansatte er ikke landet (denne ble påbegynt V2016), labmanager rollen for leiesteden; seksjonsleiestedene, felles leiestedene (DYR, FYT, BÅT, Drøbak,ing, Finse), spesial leiestedene (NSC, Imaging, EM, aDNA, Isotope, MS). Hva forventes av FVA, MVA/PI? Hva forvengtes av Post doc, PhD? Hva forventes av våre studenter? Se pkt. 2.2.2, 2.4.3., 2.1.2. (under pkt 7)

4. Økt fokus på den enkeltes bidrag: Viktig del av HMS arbeidet er at enheten til en hver tid er i

samsvar Norske lover og regler. Selv om det er god forståelse av dette i lederteamet og HMS-teamet, må den enkelte ansatte forstå sine forpliktelser og ansvar som arbeidstaker. Det er viktig at seksjonslederne bidrar til at seksjonens ansatte også forstår dette og hvordan dette gjøres. Se pkt. Se pkt. 2.2.2, 2.1.2. (under pkt 2-8), 2.4.6. (under pkt 1-2)

5. Risikovurdering og substitusjon- økt fokus på den enkeltes bidrag. Sentralt i alt lovverk og

prosedyrer er risikovurdering. Den enkelte ansatte må forstå sine forpliktelser og ansvar som arbeidstaker. Det er viktig at seksjonslederne bidrar til at seksjonens ansatte også forstår dette og hvordan dette gjøres. Det bør utarbeides minst 100 nye SOP samtidig å fokus på at dette arbeidet er målrettet mot de aller farligste. Se pkt. 2.2.2, 2.1.2. (under pkt 2), 2.4.6. (under pkt 1-2)

6. Verneombud informeres og involveres bedre i HMS-arbeidet: Vi har noen aktive og gode

verneombud, men det er ønskelig at flere verneombud er delaktige i HMS arbeidet på IBV. Se pkt. 2.2.1

7. Gjennomføring av målrettetDE helseundersøkelser og oppfølging av tiltak foreslått i

kartlegging av det fysiske arbeidsmiljøet. Fokus på arbeidsmiljø i dyreavdelingen og fytotronen må opprettholdes, både målrettete helseundersøkelser og undersøkelse av allergeneksponering. Se pkt. 2.4.8.




Dato : 24.09.2012 Utgave : 1

8. Prinsipper for lagring og bruk av CMR kjemikalier. Kaste kjemikalier som bare er ”kjekt å ha”. Oppfordre seksjoner om å samle kjemikalier på en lokasjon for enklere risikovurdering og eksponering. Implementering av CLP. Se pkt. Se pkt 2.1.2. (under pkt 2), 2.4.6. (under pkt 1-2)

9. Rydde opp i HMS i undervisning – med særlig fokus på ”skikk og bruk” Vi bør få slutt på

at studenter vandrer rundt i fellesarealer med labfrakk og hansker, frakter laboratoriefrakker i sekken sammen med matpakka. Private labfrakker er tull, istedet bør alle studenter få en engangsfrakk i begynnelse av hvert kurs – bruk tusj og merk med navn alternativ finnes det på enkelte kursalene egne frakker. Det anbefales videre at det i FYSCELL og BMB ser på hvordan man kunne gjøre noe liknende. Vi har mange avvik knyttet til bruk av PVU på kurs. Se pkt. 2.1.2. (under pkt 2),

10. HMS i forbindelse med laboratoriekurs – særlig fokus på risikovurdering og substitusjon: På

hvilke kurs benyttes CMR stoffer – kan vi bruke CMR stoffer i utdanning. Uansett må det foreligge en risikovurdering og substitusjonsvurdering.: I forbindelse med omleggingen av bachelor programmet er dette en gylden mulighet for også å se på HMS. Se 2.1.2. (under pkt 2),


Skjema for ledelsens gjennomgåelse – Tiltaksplan/Møtereferat Dokumentnr. i ePhorte: 2012/11454-72

Utarbeidet av : Enhet for HMS og beredskap Side : 1 av 12 Dato : 13.06.2016 Utgave : 2

Enhet: Institutt for Biovitenskap Dato: 24.05.2017

Leder: Rein Aasland Andre deltakere (navn og stilling):

Maren Onsrud Kontorsjef

Ann Elisabeth Mellbye HR rådgiver

HMS-koordinator: Kathrine Schou

Behandlet i LAMU: JA

Behandlet i IBV-styret: NEI

Tiltaksplan 1.6.2017 – 1.6.2018 v.1

Sjekkliste Kommentarer / tiltak Tidsfrist Utøvelse

ansvar

Status Ref.

a a) resultater av interne

revisjoner og vurderinger av

samsvar med lovbestemte

krav og med andre krav som

organisasjonen pålegger seg

a.1 2.1.1 Revisjoner og vurderinger Bistå MN-fakultet i eventuelle HMS-

internrevisjoner

HMS-k 2.1.1.

a.2 2.1.2. Intern vurdering av samsvar-

HMS rammeverk

Ingen 2.1.2.1.


Risikovurdering og substitusjon -

HMS i praksis

Risikovurderinger minst 80 nye SOP og 50

oppdateringer av eksisterende SOPer. Sjekker

status underveis kvartalsvis eller i hvert semester.

Særlig prioritert er: Stoffer som er eksplosive,

Sjekke

del mål-

1.9.17,

HMS-k, HMS-

t, SL, IL, UL

2.1.2.2.





ansvar

Status Ref.

Stoffer på kandidatlisten

(https://echa.europa.eu/candidate-list-table),

CMR stoffer kategori 1A og 1B, CMR stoffer

kategori 2, Allergener, Akutt giftige

1.1.2018

1.6.2018



HMS i praksis

Substitusjon: vurdere bruk av ECOonline som

verktøy og samarbeid med HSØ

1.8.2017 HMS-k, IL 2.1.2.2.



HMS i praksis

Dokumentert risikovurdering og substitusjon av

undervisning på lab. Samt et opplegg for repetisjon

av spesielt viktige forhold. Merke kurs om CMR

stoffer er inkludert. Mål at CMR stoffer skal kun

brukes når alternativer ikke finnes og er essensiell

for utdanningen.

1.6.2018 UL, HMS-k 2.1.2.2.


HMS-opplæring- HMS modul 1-10

Alle ledere skal innen V2018 ha tatt HMS

grunnkurs modul 5.

1.6.2018 IL 2.1.2.3.


HMS-opplæring- HMS modul 1-10

Alle nye VO skal innen H2017 har tatt de

nødvendige HMS-grunn-kursen

1.6.2018 SL 2.1.2.3.


HMS-opplæring- farlig arbeid

Vurder løsninger for lab-sikkerhetsopplæring

(gjelder både personlig verneutstyr,

kjemikaliehånderting og lab-sikkerhet) i form av

elektroniske HMS-kurs eller

klasseromsundervisnings som i dag. Hvis

elektronisk system kan dette gjøres i løp av første

måned. HVA ØNSKER VI PÅ IBV?

1.6.2018 IL, HMS-k 2.1.2.4.

https://echa.europa.eu/candidate-list-table)





ansvar

Status Ref.



Be fakultetet om et bedre og sikrere system for

registrering og dokumentering av ansatte som har

tatt obligatorisk opplæring.

1.6.2018 HMS-K 2.1.2.4.



Bedre HMS kultur: Vurdere å lage en video

testimonia fra ansatte (helst professor) som har

tatt dette.

1.6.2018 IL/HMS-

k/Kom-r

2.1.2.4.


HMS-opplæring- felt

Vurdere optimalisering nettskjema HMS felt be

MN fak om bistand.

1.6.2018 IL/HMS-k,

MN-HMSB

2.1.2.5.


HMS-opplæring- felt

Vurdere opplæring i felt for ansatte som for

studentene. Som for eksempel HMS0504-

https://ehms.uio.no/#/4/no)

1.6.2018 IL, UL, HMS-k 2.1.2.5.


Endret prosedyre for HMS

opplæring og risikovurdering av

oppgave for MSc studenter-alle

skal ta HMS0503.

Kan denne delen av masteroppgavekontrakten

gjøres elektronisk slik at denne informasjonen er

enklere tilgjengelig for studie-administrasjonen og

HMS team.

1.8.2017 HMS-k, Studie 2.1.2.6.





skal ta HMS0503.

Vurdere hvordan risikovurdering av

masteroppgaven dokumenteres i avhandlingen

1.1.2018 HMS-k, UL 2.1.2.6.





ansvar

Status Ref.





skal ta HMS0503.

Vurdere om HMS opplæringene også skal tilbys

Ph.d- studentene. Dette er mulig da de bor også i

FS, som MSc-studentene.

1.8.2017 IL 2.1.2.6.





skal ta HMS0503.

Vurdere om at krav om HMS0503 for alle eller om

det er tilstrekkelig kun for studenter som ikke har

HMS0503 om å ta denne modulen igjen ved

opptak til MSc-grad. Det er viktig at all HMS

opplæring har en verdi. Derfor bør repetisjonen

gjøres ved bruk av andre virkemidler. Finne disse

virkemidlene

1.8.2017 MN-HMSB,

IL, HMS-k

2.1.2.6.


Etikk

Gjøre informasjon om etiske spørsmål i forskning

og utdanning tilgjengelig for alle ansatte legge

dette under HMS. Dette gjelder spesielt for

prosjekt ansvarlige. Informasjon om NENT og

andre aktuelle etiske komiteer.

1.8.2017 HMS-k/Elina 2.1.2.7.


Etikk

Vurdere en arkiveringsrutine for REK (NEM) 1.8.2017 MN-arkiv 2.1.2.7.


Etikk

Vurdere arkiveringsrutiner rundt andre lovpålagte

godkjenninger somn skal sendes AT, HD, etc. .

1.1.2018 MN-arkiv 2.1.2.7.


Beredskap

Opplæring brannvern må inn i mottak av nye

ansatte som for studenter som får tilbude

(HMS0507)

1.1.2018 HR, HMS-k 2.1.2.8.





ansvar

Status Ref.


Beredskap

Opplæring: Identifisere hvilke beredskapskurs som

er så viktige at alle MÅ ta dem -spesielt den

obligatoriske HMS opplæringen i PLIVO og

Brannvern.

1.8.2017 IL, MN-HMSB 2.1.2.8.


Beredskap

For IBV gjenstår det fortsatt å gi tilbakemelding til

MN-fak. på ROS analysen

1.7.2017 HMS-k UTFØRT 2.1.2.8.


Beredskap

Be beredskapsleder MN-fak om å vurdere behov

for øvelser på IBV

1.7.2017 HMS-k 2.1.2.8.


Beredskap

Rolle avklaring beredskapsleder MN-fak / IBV.

Behov for beredskapsgruppe lokalt

1.7.2017 MN-HMSB 2.1.2.8.


Beredskap

Vurdere å lage en video testimonia fra ansatte

(helst professor) som har tatt dette.

1.11.2017 IL 2.1.2.8.

b b) resultater av deltagelse og

konferering

Dato

b.1 2.2.1 Verneombudets deltagelse i

HMS-arbeidet.

Involverer VO mer i HMS arbeidet ved å invitere til

HMS-møter og andre møter 2-4 i året.

Sjekke

del mål-

1.9.17,

1.1.2018

1.6.2018

HMS-k 2.2.1

b.2 2.2.2 IBV har lokale HMS

koordinatorer / lab managere /

Fortsette med HMS gruppa 1.6.2017 IL UTFØRT 2.2.2





ansvar

Status Ref.

HMS-i som deltar aktivt i HMS

gruppa i IBV

b.3 2.2.2 IBV har lokale HMS

koordinatorer / lab managere /

HMS-i som deltar aktivt i HMS

gruppa i IBV

Tydeliggjøre roller og ansvar til HMS-i og andre. Sjekke

del mål-

1.9.17

1.1.2018

IL, kontorsjef,

HR, HMS-k

2.2.2

b.4 2.2.3 IBV har vært aktive på

følgende workshop

Fortsette å bidra sentralt på UiO Sjekke

del mål-

1.9.17

1.1.2018

ALLE 2.2.3

b.5 2.2.4 Deltagelse i HMS-arbeidet. Ingen 2.2.4

c c) relevante henvendelser fra

eksterne interesseparter,

inklusive klager

Dato

c.1 2.3 Relevante henvendelser fra

eksterne interesse parter, inklusive

klager

Ingen - 2.3.

d d) organisasjonens

arbeidsmiljøprestasjon

Dato





ansvar

Status Ref.

d.1 2.4 Organisasjonens

arbeidsmiljøprestasjon- Statistikk

for sykefravær IBV

Ingen - 2.4.1



uønskede hendelser

Nytt avvikssystem testes ut på IBV våren 2016, for

implementering på hele UiO i løp av høsten 2016.

Sjekke

del mål-

1.9.17,

1.1.2018

1.6.2018

ALLE 2.4.2.



uønskede hendelser

Sette HMS på agendaen på alle ledermøter 1.7.2017 IL/ SL 2.4.2.


arbeidsmiljøprestasjon-

Beredskapssituasjoner og - øvelser

Be om bistand fra MN-HMSB til å vurderes behov

for beredskapsøvelse i 2018; som evakuering KB-

hus, Drøbak, i Båt eller på Finse

1.1.2018 MN-HMSB 2.4.3.



Beredskapssituasjoner og - øvelser

Beredskap forbundet med ulike typer tjenestereise.

Tjenestereise, felt, forskningstermin. Vurdere

behov for informasjon om beredskap,

forsikringsordninger og informasjon forbundet

med tjenestemansreise. Hva er krav til ansatte?

Hva dekker UiO? Alle ansatte må ta ANSVAR.

1.9.2017 MN-HMSB,

HMS-k HR

2.4.3.



Arbeidsmiljø undersøkelser og

livet på IBV

Ark 2017

1.12.2017 HR 2.4.4.





ansvar

Status Ref.




livet på IBV

Allmøter (3-4/ÅR)

1.6.2018 IL 2.4.4.




livet på IBV

Sommerfest 2017 og andre sosiale tiltak

24.8.2017 Fagsosial

komite

2.4.4.


arbeidsmiljøprestasjon- Resultater

av tilsyn fra myndighetene

Oppdatering av GMM2 i kombinasjon dyr ifm

oppgradering av dyreavdelingen

1.1.2018 HMS-k 2.4.4.



av tilsyn fra myndighetene

Oppdatere GMM2 søknader. 1.8.2017 HMS-k 2.4.5



av kartlegginger, overvåkninger og

målinger: Resultater fra

vernerunder

Fortsatt fokus på opplæring og risikovurdering er

nødvendig

Se ovenfor

a.3-10

, 2.4.6.1




målinger: Resultater fra

vernerunder

Obligatorisk opplæring må følges.

SL, IL 2.4.6.1



For følgende kjemikalier finnes det ikke ingen

risikovurderinger. Dette er et avvik. Dette gjelder

Se ovenfor 2.4.6.2





ansvar

Status Ref.


målinger: Samsvarsvurding

substitusjon og risikovurdering av

kjemikalier

Acrylamide Acrylic amide, Lead(II)

nitrate,Blycitrat 3-hydrat; Lead citrate; Lead(II)

citrate trihydrate; Boric acid Trihydrooxidoboron

Orthoboric acid, Boracic acid, Cobalt, N,N-

Dimetylformamid

a.3-10






kjemikalier

Substitusjonsvurderinger GHS08: 51

arbeidsprosedyrer av type PSOP mangler

substitusjonsvurdering og 19 arbeidsprosedyrer av

type SSOP mangler substitusjonsvurdering

Se ovenfor

a.3-10

2.4.6.2






kjemikalier

Vi må også få en oversikt hvordan seksjonene

bruker SOP i det daglige da særlig i forhold til

studenter.

Se ovenfor

a.3-10

2.4.6.2



Instituttledervedtak

Ingen 2.4.7.



Målrettedehelseundersøkelser

Dyreavdelingen: Fokus på gjennomføring av

prosjekt.

AL, 2.4.8.




Fytotronen: Vurdere ytterligere tiltak når ny

rapport foreligger.

AL 2.4.8.





ansvar

Status Ref.




Fytotronen: Total skisse prosjekt nytt

plantelaboratorium ble avsluttet 2016. I areal

innspill 2018 har IBV meldt dette inn som innspill

over 10 millioner.

IL 2.4.8.




Fytotronen: Mini renovering 2016 for å bedre

inneklima forholdene i GMO delen av Fytotronen.

AL UTFØRT 2.4.8.



Inneklimakartlegging

Fytotronen: Bestille inneklimakartlegging 1.5.2017 AL, HMS-k

BHT

Utført 2.4.8.




Fytotronen: Vurdere ytterligere behov for

inneklimakartlegging, som BioAir, Artbestemmelse

av soppvekst, osv.

1.9.2017 AL, HMS-k

BHT

2.4.8.




Fytotronen: Bestille målrettehelseundersøkelser

fokus på ALLERGI – ikke alt annet som sist.

1.9.2017 AL; BHT 2.4.8.




Dyreavdelingen: Bestille

målrettehelseundersøkelser fokus på ALLERGI –

fra JAN – FEB 2018 før de kommer inn i avdeling.

1.1.2017 AL; BHT 2.4.8.



Støykartlegging

Båt: Vurdere tiltak når rapport foreligger. AL; BHT 2.4.8.

e e) i hvilken grad målet er

oppnådd

Dato





ansvar

Status Ref.

e.1 2.5. I hvilken grad målet er

oppnådd: Forbedringspotensial

hva gjelder måloppnålese følgende

tiltak

SOP arbeidet – pågående –men arbeidet må

intensiveres særlig knyttet til CMR kjemikalier

(beskrevet ovenfor)

Obligatorisk opplæring følges ikke

Målrettehelseundersøkelse : Lukke avvik

ventilasjon Dyreavdelingen

Målrettehelseundersøkelse: Båtene

- Se ovenfor

a.3-10

d.17

d.25

2.5.2

e.2 2.5. I hvilken grad målet er

oppnådd: Stort

forbedringspotensial hva gjelder

måloppnålese følgende tiltak

Alle ledere må ta HMS grunnkurs – UiOs HMS

system

Beredskap – uklare roller og ansvar IBV/MN-fak –

e.g. skal vi selv arrangere beredskapsøvelser?

HMS arbeid er fortsatt mye ildsjel arbeide.

Total renovering av Fytotronen er ikke prioritert av

EA, kun av MN-fak.

Se ovenfor a.3

a.23

a.19

2.5.3

f f) status for undersøkelse av

hendelser, korrigerende tiltak

og forebyggende tiltak

Dato

f.1 2.6. Status for undersøkelse av

hendelser, korrigerende tiltak og

forebyggende tiltak

Implementering av CIM i 2016 skal gi bedre

systematikken rundt oppfølgingen av avvik.

HMS-k

g g) oppfølgingstiltak etter

ledelsens tidligere

Dato





ansvar

Status Ref.

gjennomgåelser

g.1 2.7 Oppfølgingstiltak etter

ledelsens tidligere gjennomgåelser

Ingen

h h) endrede forutsetninger,

inklusive utvikling med

hensyn til lovbestemte krav

og andre krav som angår

arbeidsmiljøet

Dato

h.1 2.8. Endrede forutsetninger,

inklusive utvikling med hensyn til

lovbestemte krav og andre krav

som angår arbeidsmiljøet

ingen

i i) anbefalinger om

forbedringer

i.1 Alle punktene i anbefalingen i

LG er beskrevet ovenfor

Se alle pkt., ovenfor

universitetet institutt for biovitenskap i oslo...universitetet institutt for biovitenskap i oslo...

Documents