utgitt av: overenskomster med fremmede stater22. juni 2009 nr. 58 214 overenskomster med fremmede...

Hefte nr. 2/2014

Overenskomster medfremmede stater

Utgitt av:Utenriksdepartementet7. juni-plassenPostboks 8114 DepNO-0032 Oslo

ISSN: 1501-5734

Sats levert av Lovdata

Trykk: DSS - 02/2015 - opplag 200

Overenskom

ster med frem

mede stater H

efte nr. 2/2014

Hefte nr. 2/2014


Overenskomster med fremmede stater nr. 2/2014

Innhold Side

2009

Juni 22. Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og medlemsland

av Samarbeidsområdet i Gulfen (GCC).................................................................................

213

2010

Juni 10. Endring i Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol

av 17. juli 1998 – artikkel 8 nr. 2 bokstav e) .........................................................................

265

Okt. 29. Nagoya-protokollen om tilgang til genetiske ressurser og

en rimelig likeverdig fordeling av fordeler som følger av utnyttingen av disse ....................

267

2011

Mai 31. Sikkerhetsavtale mellom Norge og Montenegro ................................................................... 292

Juni 29. Overenskomst mellom Norge og Costa Rica om utveksling av opplysninger i skattesaker .. 300

2012

Juni 12. Nordisk konvensjon om trygd ............................................................................................... 310

Juni 20. Avtale om sosial trygd mellom Norge og Canada ................................................................. 315

2013

Sep. 2. Avtale mellom Norge og Niue om utveksling av opplysninger i skattesaker ........................ 333

Okt. 30. Avtale mellom Norge og Finland om en norsk-finsk vannregion ......................................... 342

2014

Feb. 24. Overenskomst mellom Norge og Kypros

til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt ...................................

345

Sep. 25. Avtale mellom Norge og Estland

om utveksling og gjensidig beskyttelse av gradert informasjon ............................................

371

Nov. 18. Avtale mellom Norge og Ukraina om etablering av

en regjeringskommisjon for handels-, næringslivs- og økonomisk samarbeid ......................

381

22. juni 2009 nr. 58 213 Overenskomster med fremmede stater nr. 2/2014

22. juni 2009 nr. 58

Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og medlemsland av

Samarbeidsområdet i Gulfen (GCC) I henhold til kgl.res. av 12. juni 2009 ble avtalen undertegnet 22. juni 2009. I henhold til kgl.res. av 17. desember 2010 ble avtalen ratifisert. Avtalen trådte i kraft 1. juli 2014.

Det vises til Prop.132 S (2009–2010), Innst.99 S (2010–2011) og til vedtak i Stortinget 30. november 2010.

Free Trade Agreement between the EFTA States and the Member States of the

Cooperation Council for the Arab States of the Gulf

Preamble

The Republic of Iceland, the Principality of Liechtenstein, the Kingdom of Norway and the Swiss

Confederation (hereinafter referred to as «the EFTA States»);

and

the Governments of the United Arab Emirates, the Kingdom of Bahrain, the Kingdom of Saudi Arabia,

the Sultanate of Oman, the State of Qatar and the State of Kuwait (hereinafter referred to jointly as «GCC»

or severally as the «GCC Member States»);

hereinafter each EFTA State and each GCC Member State being referred to as a «Party» and collectively

as «the Parties».

RECOGNIZING the longstanding friendship and strong economic and political ties between the GCC

Member States and the EFTA States, in particular the Declaration on Co-operation signed in Brussels on

23 May 2000, and wishing to strengthen these links through the creation of a free trade area, thus

establishing close and lasting relations;

REAFFIRMING their commitment to the principles and objectives set out in the United Nations Charter

and the Universal Declaration of Human Rights;

DETERMINED to promote and strengthen the multilateral trading system, as set up through the World

Trade Organization (WTO), in a manner conducive to the development of regional and international

cooperation, thereby contributing to the harmonious development and expansion of world trade;

CONSCIOUS of the dynamic and rapidly changing global environment brought about by globalization

and technological progress presenting various economic and strategic challenges and opportunities to the

Parties;

DETERMINED to develop and strengthen their economic and trade relations through the liberalization

and expansion of trade in goods and services in their common interest and for their mutual benefit;

RESOLVED to ensure a stable and predictable investment environment;

RESOLVED to foster creativity and innovation by protecting intellectual property rights;

AIMING to create new employment opportunities, improve health and living standards, promote

opportunities for transfer of technology, and ensure a large and steadily growing volume of real income in

their respective territories through the expansion of trade and investment flows;

REAFFIRMING their commitment to economic and social development based on the principles set out

in the relevant International Labour Organisation (ILO) Conventions;

ACKNOWLEDGING the differences in the development levels and capacities between the Parties;

RECOGNIZING the need to enhance the competitive environment in their markets;

SEEKING to preserve and protect the environment in accordance with the principle of sustainable

development;

CONVINCED that the establishment of a free trade area will provide a more favourable climate for the

promotion and development of economic and trade relations between the Parties;

HAVE AGREED, in pursuit of the above, to conclude the following free trade agreement (hereinafter

referred to as «this Agreement»):

Chapter 1

General provisions

Article 1.1

Objectives

1. The EFTA States and the GCC Member States hereby establish a free trade area in accordance with

the provisions of this Agreement.


2. The objectives of this Agreement are:

a) to achieve the liberalisation of trade in goods, in conformity with Article XXIV of the General

Agreement on Tariffs and Trade (hereinafter referred to as «the GATT 1994»), pursuant to

Chapter 2;

b) to achieve the liberalisation of trade in services, in conformity with Article V of the General

Agreement on Trade in Services (hereinafter referred to as «the GATS»), pursuant to Chapter

3;

c) to promote competition in their economies pursuant to Chapter 4;

d) to ensure adequate and effective protection of intellectual property rights, pursuant to Chapter

5;

e) to achieve further liberalisation on a mutual basis of the government procurement markets of

the Parties, pursuant to Chapter 6; and

f) mutually enhance investment opportunities.

Article 1.2

Geographical scope

1. Without prejudice to Annex IV, this Agreement shall apply:

a) to the land territory, internal waters, and the territorial sea of a Party and the air-space above

the territory of a Party in accordance with international law; as well as

b) beyond the territorial sea, with respect to measures taken by a Party in the exercise of its

sovereign rights or jurisdiction in accordance with international law.

2. Annex I applies with respect to Norway.

Article 1.3

Trade and economic relations governed by this agreement

The provisions of this Agreement apply to the trade and economic relations between, on the one side,

the individual EFTA States and, on the other side, the individual GCC Member States or, where specifically

provided for, the GCC Member States acting jointly as GCC. This Agreement applies neither to the trade

relations amongst the EFTA States nor to the trade relations amongst the GCC Member States.

Article 1.4

Relationship to other agreements

The Parties reaffirm their rights and obligations under the WTO Agreement and the other agreements

negotiated thereunder to which they are a party and any other international agreement to which they are a

party.

Article 1.5

Regional and local government

1. Each Party shall take such reasonable measures as may be available to it to ensure observance of the

provisions of this Agreement by the regional and local governments and authorities within its

territory.

2. This provision is to be interpreted and applied in accordance with the principles set out in paragraph

3 (a) of Article I of the GATS and the Understanding on the Interpretation of Article XXIV of the

GATT 1994, as applicable. Paragraph 3 (a) of Article I of the GATS and the Understanding on the

Interpretation of Article XXIV of the GATT 1994 are hereby incorporated and made part of this

Agreement.

Article 1.6

Transparency

1. The Parties shall publish or otherwise make publicly available their laws, regulations, judicial

decisions and administrative rulings of general application as well as their respective international

agreements which may affect the operation of this Agreement.

2. The Parties shall promptly respond to specific questions and provide, upon request, information to

each other on matters referred to in paragraph 1.

Article 1.7

Confidential information

1. Each Party shall maintain the confidentiality of information which the Party submitting the

information has designated as confidential.


2. Nothing in this Agreement shall require any Party to disclose confidential information, which would

impede law enforcement, or otherwise be contrary to the public interest or would prejudice the

legitimate commercial interests of any economic operator.

Chapter 2

Trade in goods1 1 As a result of the customs union established by the Treaty of 29 March 1923 between Switzerland and the Principality of

Liechtenstein, Switzerland is representing the Principality of Liechtenstein in matters covered thereby.

Article 2.1

Scope

1. This Chapter applies to:

a) products falling within Chapters 25 to 97 of the Harmonized Commodity Description and

Coding System (hereinafter referred to as «HS»), excluding the products listed in Annex II;

b) processed agricultural products specified in Annex III, with due regard to the arrangements

provided for in that Annex; and

c) fish and other marine products as provided for in Annex V.

2. GCC and each EFTA State have concluded agreements on trade in agricultural products on a bilateral

basis. These agreements form part of the instruments establishing a free trade area between the EFTA

States and GCC.

Article 2.2

Customs duties

1. No new customs duties shall be introduced in trade between the EFTA States and GCC, except as

provided for in this Agreement.

2. The EFTA States shall, on entry into force of this Agreement, abolish all customs duties on imports

of originating products from GCC.

3. GCC shall, on entry into force of this Agreement, abolish all customs duties on imports of originating

products from the EFTA States, except as provided for in Annex VI.

4. A Party may introduce or maintain duties on exports in conjunction with domestic measures, in so

far as it considers that such duties are necessary. Such duties shall be applied irrespective of the

destination of the product. The Parties shall inform the Joint Committee of all export duties applied.

5. A customs duty includes any duty or charge of any kind imposed in connection with the importation

of a product, including any form of surtax or surcharge, but does not include any charge imposed in

conformity with Articles III and VIII of the GATT 1994.

Article 2.3

Quantitative restrictions on import and export

Article XI of the GATT 1994 is incorporated into and made a part of this Agreement mutatis mutandis.

Article 2.4

National treatment

The Parties shall apply national treatment in accordance with Article III of the GATT 1994, including

its interpretative notes, which is hereby incorporated into and made part of this Agreement.

Article 2.5

Rules of origin and methods of administrative co-operation

The provisions on rules of origin and methods of administrative co-operation are set out in Annex IV.

Article 2.6

Customs valuation

The Parties shall determine the customs value of goods traded between them in accordance with the

provisions of Article VII of the GATT 1994 and the WTO Agreement on Implementation of Article VII of

the GATT 1994.

Article 2.7

Technical regulations

1. The rights and obligations of the Parties in respect of technical regulations, standards and conformity

assessment shall be governed by the WTO Agreement on Technical Barriers to Trade (hereinafter

referred to as «the TBT Agreement»).


2. The Parties shall strengthen their co-operation in the field of technical regulations, standards and

conformity assessment, with a view to increasing the mutual understanding of their respective

systems and facilitating access to their respective markets.

3. Without prejudice to paragraph 1, the Parties agree to hold consultations in the framework of the

Joint Committee where a Party considers that an EFTA State or GCC has taken measures which are

likely to create, or have created, an obstacle to trade, in order to find an appropriate solution in

conformity with the TBT Agreement.

Article 2.8

Sanitary and phytosanitary measures

1. The rights and obligations of the Parties in respect of sanitary and phytosanitary measures shall be

governed by the WTO Agreement on the Application of Sanitary and Phytosanitary Measures

(hereinafter referred to as «the SPS Agreement»).

2. The Parties shall exchange names and addresses of contact points with sanitary and phytosanitary

expertise in order to facilitate technical consultations and the exchange of information.

3. Without prejudice to paragraph 1, the Parties agree to hold consultations in the framework of the

Joint Committee where a Party considers that an EFTA State or GCC has taken measures which are

likely to create, or have created, an obstacle to trade, in order to find an appropriate solution in

conformity with the SPS Agreement.

Article 2.9

Anti-dumping

1. The EFTA States and GCC shall endeavour to refrain from initiating anti-dumping procedures and

measures against each other.

2. The rights and obligations of the Parties in respect of the application of anti-dumping measures shall

be governed by Article VI of the GATT 1994 and the Agreement on Implementation of Article VI of

the GATT 1994 except as provided for in this Article.

3. Before an EFTA State or GCC initiates an investigation to determine the existence, degree and effect

of any alleged action in an EFTA State or GCC, as provided for in Article VI of the GATT 1994 and

the Agreement on Implementation of Article VI of the GATT 1994, the Party considering initiating

an investigation shall notify in writing the EFTA State or GCC whose goods are subject to

investigation and allow for a 30 days period with a view to finding a mutually acceptable solution.

The consultations shall take place in the Joint Committee if an EFTA State or GCC so requests within

ten days from the receipt of the notification.

4. If any anti-dumping measure were to be applied by an EFTA State or GCC, the measure shall without

exception be terminated on a date not later than three years from its imposition. Nothing in this

paragraph shall prevent an EFTA State or the GCC from introducing new anti-dumping measures in

accordance with paragraph 2 and 3 of this Article on products subject to measures that have been

terminated.

5. Five years after the date of entry into force of this Agreement, the Parties shall in the Joint Committee

review whether there is need to maintain the possibility to take anti-dumping measures between them.

If the Parties decide, after the first review, that there is a need to maintain the possibility, they shall

thereafter conduct biennial reviews of this matter in the Joint Committee.

Article 2.10

State trading enterprises

The rights and obligations of the Parties in respect of state trading enterprises shall be governed by

Article XVII of the GATT 1994 and the Understanding on the Interpretation of Article XVII of the GATT

1994, including its interpretive notes which are hereby incorporated into and made part of this Agreement.

Article 2.11

Subsidies and countervailing measures

1. The rights and obligations of the Parties relating to subsidies and countervailing measures shall be

governed by Articles VI and XVI of the GATT 1994 and the WTO Agreement on Subsidies and

Countervailing Measures, except as provided for in paragraph 2.


2. Before an EFTA State or GCC initiates an investigation to determine the existence, degree and effect

of any alleged subsidy in an EFTA State or in a GCC Member State, as provided for in Article 11 of

the WTO Agreement on Subsidies and Countervailing Measures, the Party considering initiating an

investigation shall notify in writing the Party whose goods may be subject to investigation and allow

for a 30 days period with a view to finding a mutually acceptable solution. The consultations shall

take place in the Joint Committee if any Party so requests within ten days from the receipt of the

notification.

Article 2.12

Global safeguard measures

The Parties confirm their rights and obligations under Article XIX of GATT 1994 and the WTO

Agreement on Safeguards. In taking measures under these WTO provisions, a Party shall exclude imports

of an originating good from an EFTA State or GCC if such imports do not in and of themselves cause or

threaten to cause serious injury. The Party taking the measure shall demonstrate that such exclusion is in

accordance with its WTO obligations, as interpreted through the WTO jurisprudence.

Article 2.13

General exceptions

The rights and obligations of the Parties in respect of general exceptions shall be governed by Article

XX of the GATT 1994, which is hereby incorporated into and made part of this Agreement.

Article 2.14

Security exceptions

The rights and obligations of the Parties in respect of security exceptions shall be governed by Article

XXI of the GATT 1994, which is hereby incorporated into and made part of this Agreement.

Chapter 3

Trade in services

Article 3.1

Scope and coverage

1. This Chapter applies to measures by Parties affecting trade in services. It applies to all services

sectors.

2. In respect of air transport services, this Chapter shall not apply to measures affecting air traffic rights

or measures affecting services directly related to the exercise of air traffic rights, except as provided

for in paragraph 3 of the GATS Annex on Air Transport Services. The definitions of paragraph 6 of

the GATS Annex on Air Transport Services are hereby incorporated into and made part of this

Agreement, mutatis mutandis.

3. Articles 3.4, 3.5 and 3.6 shall not apply to laws, regulations or requirements governing the

procurement by governmental agencies of services purchased for governmental purposes and not

with a view to commercial resale or with a view to use in the supply of services for commercial sale.

Article 3.2

Incorporation of provisions from the GATS

Wherever a provision of this Chapter provides that a provision of the GATS is incorporated into and

made part of this Agreement, the meaning of the terms used in the GATS provision shall be understood as

follows:

a) «Member» means Party;

b) «Schedule» means a Schedule referred to in Article 3.16 and contained in Annex VII; and

c) «specific commitment» means a specific commitment in a Schedule referred to in Article 3.16.

Article 3.3

Definitions

For the purpose of this Chapter, and with reference to Article 3.2:

a) the following definitions of Article I of the GATS are incorporated into and made part of this

Agreement:

i. «trade in services»;

ii. «services»; and

iii. «a service supplied in the exercise of governmental authority»;


b) «measures by Parties»2 means measures taken by:

i. central, regional or local governments and authorities; and

ii. non-governmental bodies in the exercise of powers delegated by central, regional or local

governments or authorities;

c) «service supplier» means any person that supplies, or seeks to supply, a service;3

d) «natural person of another Party» means a natural person who is a national or a permanent resident

of an EFTA State or of a GCC Member State, under their respective legislation;

e) «juridical person of another Party» means a juridical person that is either:

i. constituted or otherwise organised under the law of that other Party, and is engaged in

substantive business operations in the territory of:

(A) any Party; or

(B) any Member of the WTO and is owned or controlled by natural persons of that other

Party or by juridical persons that meet all the conditions of subparagraph (i)(A);

or

ii. in the case of the supply of a service through commercial presence, owned or controlled by

natural persons of that other Party, juridical persons that meet the conditions of subparagraph

(e)(i) or State entities of that other Party;

f) the following definitions of Article XXVIII of the GATS are hereby incorporated into and made part

of this Agreement:

i. «measure»;

ii. «supply of a service»;

iii. «measures by Members affecting trade in services»;

iv. «commercial presence»;

v. «sector» of a service;

vi. «service of another Member»;

vii. «monopoly supplier of a service»;

viii. «service consumer»;

ix. «person»;

x. «juridical person»;

xi. «owned», «controlled» and «affiliated»; and

xii. «direct taxes»;

g) «GATS» means the General Agreement on Trade in Services of 1994.

2 This definition incorporates the definition of subparagraphs (a) (i) and (ii) of paragraph 3 of Article I of the GATS. Reference

is hereby made to Article 1.5 of this Agreement.

3 Where the service is not supplied or sought to be supplied directly by a juridical person but through other forms of commercial

presence such as a branch or a representative office, the service supplier (i.e. the juridical person) shall, nonetheless, through

such commercial presence be accorded the treatment provided for service suppliers under this Chapter. Such treatment shall

be extended to the commercial presence through which the service is supplied or sought to be supplied and need not be extended to any other parts of the service supplier located outside the territory where the service is supplied or sought to be

supplied.

Article 3.4

Most-Favoured-Nation Treatment

1. Without prejudice to measures taken in accordance with Article VII of the GATS, and except as

provided for in its List of MFN Exemptions contained in Annex VIII, a Party shall accord

immediately and unconditionally, in respect of all measures affecting the supply of services, to

services and service suppliers of another Party treatment no less favourable than the treatment it

accords to like services and service suppliers of any non-party.

2. Treatment granted under other existing or future agreements concluded by one of the Parties and

notified under Article V or Article V bis of the GATS shall not be subject to paragraph 1.4

3. The rights and obligations of the Parties in respect of advantages accorded to adjacent countries shall

be governed by paragraph 3 of Article II of the GATS, which is hereby incorporated into and made

part of this Agreement.

4 The Parties confirm their understanding that the Agreements between the Member States of the Cooperation Council of the

Arab States of the Gulf and the Greater Arab Free Trade Area (GAFTA) are excluded from the application of the MFN

obligation under this Article.

Article 3.5

Market access

Commitments on market access shall be governed by Article XVI of the GATS, which is hereby

incorporated into and made part of this Agreement.


Article 3.6

National treatment

Commitments on national treatment shall be governed by Article XVII of the GATS, which is hereby

incorporated into and made part of this Agreement.

Article 3.7

Additional commitments

Additional commitments shall be governed by Article XVIII of the GATS, which is hereby incorporated

into and made part of this Agreement.

Article 3.8

Domestic regulation

1. The rights and obligations of the Parties in respect of domestic regulation shall be governed by

paragraphs 1 to 3 of Article VI of the GATS, which are hereby incorporated into and made part of

this Agreement.

2. With a view to ensuring that measures relating to qualification requirements and procedures, technical

standards and licensing requirements and procedures do not constitute unnecessary barriers to trade

in services, the Joint Committee shall develop any necessary disciplines. Such disciplines shall aim

to ensure that such requirements and procedures are, inter alia:

a) based on objective and transparent criteria, such as competence and the ability to supply the

service;

b) not more burdensome than necessary to ensure the quality of the service;

c) in the case of licensing procedures, not in themselves a restriction on the supply of the service.

3.

a) In sectors in which a Party has undertaken specific commitments, pending the entry into force

of disciplines developed in these sectors pursuant to paragraph 2, the Parties shall not apply

licensing and qualification requirements and technical standards that nullify or impair such

specific commitments in a manner which does not comply with the criteria outlined in

subparagraphs 2(a), (b) or (c).

b) In determining whether a Party is in conformity with the obligation under subparagraph (a),

account shall be taken of international standards of relevant international organisations5 applied

by that Party.

4. Each Party shall provide for adequate procedures to verify the competence of professionals of any

other Party.

5 The term «relevant international organisations» refers to international bodies whose membership is open to the relevant bodies

of at least all Parties.

Article 3.9

Recognition

1. For the purpose of the fulfilment of its relevant standards or criteria for the authorisation, licensing

or certification of service suppliers, each Party shall give due consideration to any request by another

Party to recognise the education or experience obtained, requirements met, or licences or

certifications granted in that other Party. Such recognition may be based upon an agreement or

arrangement with that other Party, or otherwise be accorded autonomously.

2. Where a Party recognises, by agreement or arrangement, the education or experience obtained,

requirements met, or licences or certifications granted in the territory of a non-party, that Party shall

afford another Party adequate opportunity to negotiate its accession to such an agreement or

arrangement, whether existing or future, or to negotiate a comparable agreement or arrangement with

it. Where a Party accords recognition autonomously, it shall afford adequate opportunity for another

Party to demonstrate that the education or experience obtained, requirements met, or licences or

certifications granted in the territory of that other Party should also be recognised.

3. Any such agreement or arrangement or autonomous recognition shall be in conformity with the

relevant provisions of the WTO Agreement, in particular paragraph 3 of Article VII of the GATS.

4. Annex IX sets out further rights and obligations regarding recognition of qualifications of service

suppliers of the Parties.


Article 3.10

Movement of natural persons

1. The rights and obligations of the Parties in respect of the movement of natural persons of a Party

supplying services shall be governed by the GATS Annex on Movement of Natural Persons

Supplying Services, which is hereby incorporated into and made part of this Agreement.

2. Annex X sets out further rights and obligations regarding movement of natural persons of a Party

supplying services.

Article 3.11

Transparency

The rights and obligations of the Parties in respect of transparency shall be governed by paragraphs 1

and 2 of Article III and by Article III bis of the GATS, which are hereby incorporated into and made part

of this Agreement.

Article 3.12

Monopolies and exclusive service suppliers

The rights and obligations of the Parties in respect of monopolies and exclusive service suppliers shall

be governed by paragraphs 1, 2 and 5 of Article VIII of the GATS, which are hereby incorporated into and

made part of this Agreement.

Article 3.13

Business practices

The rights and obligations of the Parties in respect of business practices shall be governed by Article IX

of the GATS, which is hereby incorporated into and made part of this Agreement.

Article 3.14

Payments and transfers

1. Except under the circumstances envisaged in Article 9.2, a Party shall not apply restrictions on

international transfers and payments for current transactions with another Party.

2. Nothing in this Chapter shall affect the rights and obligations of the Parties under the Articles of the

Agreement of the International Monetary Fund (hereinafter referred to as «IMF»), including the use

of exchange actions which are in conformity with the Articles of the Agreement of the IMF, provided

that a Party shall not impose restrictions on capital transactions inconsistently with its specific

commitments regarding such transactions, except under Article 9.2 or at the request of the IMF.

Article 3.15

Exceptions

The rights and obligations of the Parties in respect of general exceptions and security exceptions shall

be governed by Article XIV and paragraph 1 of Article XIV bis of the GATS, which are hereby incorporated

into and made part of this Agreement.

Article 3.16

Schedules of specific commitments

1. Each Party shall set out in a schedule the specific commitments it undertakes under Articles 3.5, 3.6

and 3.7. With respect to sectors where such specific commitments are undertaken, each Schedule

shall specify the elements set forth in subparagraphs (a) to (e) of paragraph 1 of Article XX of the

GATS.

2. Measures inconsistent with both Articles 3.5 and 3.6 shall be dealt with as provided for in paragraph

2 of Article XX of the GATS.

3. The Parties' Schedules of specific commitments are set out in Annex VII.

Article 3.17

Modification of schedules

The Parties shall, upon written request by a Party, hold consultations to consider any modification or

withdrawal of a specific commitment in the requesting Party's Schedule of specific commitments. The

consultations shall be held within three months after the requesting Party made its request. In the

consultations, the Parties shall aim to ensure that a general level of mutually advantageous commitments

no less favourable to trade than that provided for in the Schedule of specific commitments prior to such

consultations is maintained. Modifications of Schedules are subject to the procedures set out in Articles 7.1

and 9.6.


Article 3.18

Review6

1. With the objective of further liberalising trade in services between them, in particular eliminating

substantially all remaining discrimination within a period of ten years, the Parties shall review at least

every two years, or more frequently if so agreed, their Schedules of specific commitments and their

Lists of MFN Exemptions, taking into account in particular any autonomous liberalisation and on-

going work under the auspices of the WTO. The first such review shall take place no later than two

years after the entry into force of this Agreement.

2. If, after the entry into force of this Agreement, a Party enters into any agreement on trade in services

with a non-party, it shall negotiate, upon request by another Party, the incorporation into this

Agreement of a treatment no less favourable than that provided under the agreement with the non-

party. The Parties shall take into consideration the circumstances under which a Party enters into any

agreement on trade in services with a non-party.

6 The Parties confirm their understanding that the Agreements between the Member States of the Cooperation Council of the Arab States of the Gulf and the Greater Arab Free Trade Area (GAFTA), as well as the EFTA Convention and agreements

between any EFTA State and other European countries are excluded from any review conducted pursuant to this Article.

Article 3.19

Annexes

The following Annexes form part of this Chapter:

– Annex VII (Schedules of Specific Commitments);

– Annex VIII (Lists of MFN Exemptions);

– Annex IX (Recognition of Qualifications of Service Suppliers);

– Annex X (Movement of Natural Persons Supplying Services);

– Annex XI (Financial Services); and

– Annex XII (Telecommunications Services).

Chapter 4

Competition

Article 4.1

Objective and general principles

1. The Parties agree that anticompetitive business conduct may restrict trade between the Parties.

Accordingly, each Party shall adopt or maintain measures to proscribe such conduct and take

appropriate action with respect thereto.

2. The Parties undertake to adopt or maintain competition laws that give particular attention to

anticompetitive agreements, abuse of a dominant position and mergers and acquisitions.

Article 4.2

Co-operation

The Parties may cooperate with the aim of putting an end to anti-competitive practices or their adverse

effects on trade between the Parties. This cooperation may include notification, exchange of information

and consultation. Any exchange of information shall be subject to the rules and standards of confidentiality

applicable in the territory of each Party.

Article 4.3

Confidentiality

Nothing in this Chapter shall require a Party to provide information when this may affect an ongoing

investigation or may be contrary to its laws, including those regarding disclosure of information,

confidentiality or business secrecy.

Article 4.4

Consultations

A Party may request consultations regarding any matter related to this Chapter. The request for

consultations shall indicate the reasons therefore. Consultations shall be held promptly. Any Party may

request that consultations continue within the Joint Committee in order to obtain its recommendations in

relation to the issue at hand. The Party addressed shall provide all assistance required to examine the issue

and seek a solution thereto.


Article 4.5

Review

The Parties agree to review this Chapter at the level of the Joint Committee with a view to elaborating

further steps in the light of future developments, in particular after the adoption of competition legislation

by the Parties.

Chapter 5

Intellectual property rights

Article 5.1

Protection of intellectual property rights

1. For the purpose of this Chapter, «intellectual property» comprises copyright, including copyright in

computer programmes and compilations of data, as well as neighbouring rights, trademarks for goods

and services, geographical indications, industrial designs, patents, plant varieties, topographies of

integrated circuits, as well as undisclosed information within the meaning of Article 39 of the WTO

Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights (hereinafter referred to as «the

TRIPS Agreement»).

2. The Parties shall ensure adequate, effective and non-discriminatory protection of intellectual property

rights, including effective means of enforcing such rights against infringement thereof, in accordance

with the provisions of this Chapter.

3. Each Party shall accord to the nationals of the other Parties treatment no less favorable than that it

accords to its own nationals with regard to the protection of intellectual property rights. Exemptions

from such obligation must be in accordance with exceptions provided for under Articles 3 and 5 of

the TRIPS Agreement.

4. The Parties shall grant to each other's nationals treatment no less favourable than that accorded to

nationals of any other country. Exemptions from this obligation must be in accordance with the

provisions of the TRIPS Agreement, in particular Articles 4 and 5 thereof.

5. The Parties agree, upon request of any Party to review this Chapter in the Joint Committee in order

to avoid or remedy trade distortions and to improve the level of protection. If problems in the area of

intellectual property protection affecting trading conditions were to occur, urgent consultations shall

take place in the Joint Committee at the request of a Party, with a view to reaching mutually

satisfactory solutions.

6. The Parties shall not later than two years after the entry into force of this Agreement conclude

negotiations on an Annex containing further provisions on the protection and enforcement of

intellectual property rights.

Chapter 6

Government procurement

Article 6.1

Scope and coverage

1. In accordance with the provisions of this Chapter, the Parties shall ensure the effective, reciprocal

and gradual opening of their government procurement markets.

2. This Chapter applies to any law, regulation, procedure or practice regarding covered procurement by

a procuring entity, whether or not it is conducted exclusively or partially by electronic means.

3. For the purpose of this Chapter, «covered procurement» means procurement for governmental

purposes:

a) of goods,7 services, or any combination thereof:

i. as specified in Annexes XIII and XIV for each Party, and

ii. not procured with a view to commercial sale or resale, or for use in the production or

supply of goods or services for commercial sale or resale;

b) by any contractual means, including purchase; lease; and rental or hire purchase, with or

without an option to buy;

c) for which the value, as estimated in accordance with Article 6.7, equals or exceeds the relevant

threshold specified in Annexes XIII and XIV at the time of publication of a notice in

accordance with Article 6.14;

d) that is not excluded from coverage in paragraph 4 or in Annexes XIII and XIV for a Party.8 7 For the purpose of this Chapter, «goods» shall mean goods classified in Chapters 1 to 97 of the HS. 8 The price preference for small and medium-sized enterprises (SMEs) applied by the Sultanate of Oman is defined in Annex

XIV.


4. Except where provided otherwise in Annexes XIII or XIV, this Chapter shall not apply to:

a) contracts awarded pursuant to:

i. an international agreement and intended for the joint implementation or exploitation of

a project by the contracting parties;

ii. an international agreement relating to the stationing of troops;

iii. the particular procedure of an international organisation;

iv. all government procurement in goods, services and construction that will be executed in

or for the benefits of the two Holy Cities of Makkah and Medina.

b) non-contractual agreements or any form of government assistance and procurement made in

the framework of assistance or co-operation programmes;

c) the procurement or acquisition of fiscal agency or depository services, liquidation and

management services for regulated financial institutions, or services related to the sale,

redemption and distribution of public debt, including loans and government bonds, notes and

other securities;

d) contracts for:

i. the acquisition or rental of land, existing buildings, or other immovable property or

concerning rights thereon;

ii. the acquisition, development, production or co-production of programme material by

broadcasters and contracts for broadcasting time;

iii. arbitration and conciliation services;

iv. public employment contracts; and

v. research and development services other than those where the benefits accrue

exclusively to the entity for its use in the conduct of its own affairs, on condition that the

service is wholly remunerated by the entity.

5. Each Party shall specify the following information:

a) in Annex XIII:

i. in Appendix 1, the central government entities whose procurement is covered by this

Chapter;

ii. in Appendix 2, the sub-central government entities whose procurement is covered by

this Chapter;

iii. in Appendix 3, all other entities whose procurement is covered by this Chapter;

iv. in Appendix 4, the goods covered by this Chapter;

v. in Appendix 5, the services covered by this Chapter; and

vi. in Appendix 6, the construction services covered by this Chapter;

b) in Annex XIV, any general notes applicable to a Party.

Article 6.2

Exceptions

Subject to the requirement that such measures are not applied in a manner that would constitute a means

of arbitrary or unjustifiable discrimination between Parties where the same conditions prevail or a disguised

restriction on international trade, nothing in this Chapter shall be construed to prevent any Party from

imposing or enforcing measures:

a) necessary to protect public morals, order, or safety;

b) necessary to protect human, animal or plant life or health;

c) necessary to protect intellectual property; or

d) relating to goods produced or services supplied by persons with disabilities, philanthropic

institutions, or prison labour.

Article 6.3

Definitions

For the purpose of this Chapter, the following definitions shall apply:

a) «entity» means an entity covered in Annex XIII;

b) «in writing or written» means any worded or numbered expression that can be read, reproduced and

later communicated. It may include electronically transmitted and stored information;

c) «permanent list» means a list of suppliers that a procuring entity has determined that they satisfy the

conditions for participation in that list, and that the procuring entity intends to use more than once;

d) «offsets» means any condition or undertaking that encourage local development or improve a Party's

balance-of-payments accounts, such as the use of domestic content, the licensing of technology,

investment, counter-trade, and similar actions;

e) «person» means a natural person or a juridical person;


f) «services» includes construction services, unless otherwise specified;

g) «standard» is a document approved by a recognized body, that provides, for common and repeated

use, rules, guidelines or characteristics for products or services or related processes and production

methods, with which compliance is not mandatory. It may also include or deal exclusively with

terminology, symbols, packaging, marking or labelling requirements as they apply to a product,

service, process or production method;

h) «supplier» means any natural or juridical person or public body or group of such persons of a Party

or bodies of a Party which can provide goods, services or the execution of works. The term shall

cover equally a supplier of goods, a service provider or a contractor;

i) «technical regulation» is a document which lays down characteristics of a product or a service or

their related processes and production methods, including the applicable administrative provisions,

with which compliance is mandatory. It may also include or deal exclusively with terminology,

symbols, packaging, marking or labelling requirements as they apply to a product, service, process

or production method;

j) «technical specifications» means a tendering requirement that:

i. lays down the characteristics of goods or services to be procured, including quality,

performance, safety and dimensions, or the processes and methods for their production or

provision; or

ii. addresses terminology, symbols, packaging, marking or labelling requirements, as they apply

to a good or service; and

k) «tenderer» means a supplier who has submitted a tender.

Article 6.4

National treatment and non-discrimination

1. With respect to all laws, regulations, procedures and practices regarding government procurement

covered by this Chapter, each Party shall provide immediately and unconditionally to the goods,

services and suppliers of another Party a treatment no less favourable than that accorded by it to

domestic goods, services and suppliers.

2. With respect to all laws, regulations, procedures and practices regarding government procurement

covered by this Chapter, each Party shall ensure that:

a) its entities do not treat a locally-established supplier less favourably than another locally-

established supplier on the basis of the degree of foreign affiliation to, or ownership by, a

person of another Party; and

b) its entities do not discriminate against a locally-established supplier on the basis that the goods

or services offered by that supplier for a particular procurement are goods or services of another

Party.

Article 6.5

Rules of origin

No Party may apply rules of origin to goods imported or services supplied from another Party for

purposes of government procurement covered by this Chapter that are different from, or inconsistent with,

the rules of origin which that Party applies in the normal course of trade.

Article 6.6

Offsets

1. Except as provided for in paragraph 2, each Party shall ensure that its entities do not, in the

qualification and selection of suppliers, goods or services, in the evaluation of bids or in the award

of contracts, consider, seek or impose offsets.

2. A Party may adopt or retain an offset as set out in Appendix 6 of Annex XIV, provided that any

requirement for, or consideration of, the imposition of the offset is clearly stated in the notice of

intended procurement. Such measures shall be based on the development needs of that Party and shall

accord suppliers of another Party treatment no less favourable than the treatment it accords to

suppliers of any non-party.

Article 6.7

Valuation rules

1. Entities shall not split up a procurement, nor use any other method of contract valuation with the

intention of avoiding the application of this Chapter when determining whether a contract is covered

by the disciplines thereof, subject to the conditions set out in Annexes XIII and XIV.


2. In calculating the value of a contract, an entity shall take into account all forms of remuneration, such

as premiums, fees, commissions and interests.

Article 6.8

Transparency

1. Each Party shall promptly publish any law, regulation, judicial decision and administrative ruling of

general application and procedure, including standard contract clauses and challenge procedures,

regarding procurement covered by this Chapter in the appropriate publications referred to in

Appendix 2 of Annex XIV, including officially designated electronic media.

2. Each Party shall promptly publish in the same manner all modifications to such measures.

3. Notwithstanding any other provision of this Agreement, a Party, including its procuring entities, shall

not provide information to a particular supplier that might prejudice fair competition between

suppliers.

Article 6.9

Tendering procedures

1. Entities shall award their public contracts by using methods such as open or selective tendering

procedures according to their national procedures, in compliance with this Chapter.

2. Entities shall treat tenders in confidence. In particular, they shall not provide information intended to

assist particular participants to bring their tenders up to the level of other participants.

3. For the purposes of this Chapter:

a) open tendering procedures are those procedures whereby any interested supplier may submit a

tender;

b) selective tendering procedures are those procedures whereby, consistent with Article 6.10 and

other relevant provisions of this Chapter, only suppliers satisfying qualification requirements

established by the entities are invited to submit a tender;

c) limited tendering procedures are those procedures whereby entities may choose not to publish

a notice of intended procurement, and may consult the suppliers of their choice and negotiate

the terms of contract with one or more of these suppliers, under the conditions laid down in

Article 6.12.

Article 6.10

Selective tendering

1. Entities that intend to use selective tendering shall in the notice of intended procurement or in the

notice inviting suppliers to submit a request for participation invite qualified suppliers to submit a

request for participation and indicate the time-limit for submitting requests for participation.

2. When using selective tendering procedures, a procuring entity shall recognize as qualified suppliers

such domestic suppliers and suppliers of another Party that meet the conditions for participation in a

particular procurement, unless the procuring entity states in the notice or, where publicly available,

in the tender documentation, any limitation on the number of suppliers that will be permitted to tender

and the objective criteria for such limitation. Procuring entities shall select the suppliers to participate

in the selective tendering procedure in a fair and non-discriminatory manner.

3. Where the tender documentation is not made publicly available from the date of publication of the

notice referred to in paragraph 1, procuring entities shall ensure that the tender documentation is

made available at the same time to all the qualified suppliers selected in accordance with paragraph

2.

4. Entities maintaining permanent lists of qualified suppliers may select suppliers to be invited to tender

from among those listed, under the conditions foreseen in Article 6.11. Any selection shall allow for

equitable opportunities for suppliers on the lists.

Article 6.11

Qualification of suppliers

1. Any conditions for participation in procurement shall be limited to those that are essential to ensure

that the potential supplier has the capability to fulfil the requirements of the procurement and the

ability to execute the contract in question.


2. In the process of qualifying suppliers, entities shall not discriminate between domestic suppliers and

suppliers of another Party. In assessing whether a supplier satisfies the conditions for participation, a

procuring entity shall evaluate the financial, commercial and technical abilities of a supplier on the

basis of that supplier's business activities both inside and outside the territory of the Party of the

procuring entity. The procuring entity shall base its assessment on the conditions that it has specified

in advance in notices or tender documentation.

3. Nothing in this Article shall preclude the exclusion of any supplier on grounds such as bankruptcy,

false declarations or conviction for serious crime such as participation in criminal organizations.

4. Entities shall publish in adequate time any conditions for participation in tendering procedures to

enable interested suppliers to initiate and, to the extent that it is compatible with the efficient

operation of the procurement practices, to complete the qualification procedure.

5. Procuring entities may establish or maintain a permanent list of qualified suppliers. They shall ensure

that suppliers may apply for qualification at any time and that all qualified suppliers so requesting

are included in the list within a reasonable and non-discriminatory short period of time. A supplier

having requested to be included in the list shall be informed by the entities concerned of the decision

in this regard in a timely fashion.

6. Entities operating in the utilities sectors or others may use a notice inviting suppliers to apply for

inclusion on a permanent list as a notice of intended procurement and may exclude requests for

participation from suppliers not yet qualified in respect of the procurement on the grounds that the

procuring entity has insufficient time to examine the application.

Article 6.12

Limited tendering

1. Subject to the conditions established in paragraph 2 when using the limited tendering procedure, a

procuring entity may choose not to publish a contract notice prior to the award of the procurement

contract.

2. Provided that limited tendering is not used to avoid maximum possible competition or in a manner

which would constitute a means of discrimination among suppliers of another Party or protection to

domestic producers or suppliers, entities may award their public contracts by limited tendering

procedure in the following cases:

a) where no suitable tenders have been submitted in response to an open or selective tender, on

condition that the requirements of the initial tender are not substantially modified;

b) where, for technical or artistic reasons, or for reasons connected with protection of exclusive

rights, the contract may be performed only by a particular supplier and no reasonable

alternative or substitute exists;

c) for reasons of extreme urgency brought about by events unforeseen by the entity, the products

or services could not be obtained in time by means of open or selective tendering procedures;

d) for additional deliveries of goods or services by the original supplier where a change of supplier

would compel the entity to procure equipment or services not meeting requirements of

interchangeability with already existing equipment or services;

e) when an entity procures prototypes or a first product or service which are developed at its

request in the course of, and for, a particular contract for research, experiment, study or original

development;

f) when additional services which were not included in the initial contract but which were within

the objectives of the original tender documentation have, through unforeseeable circumstances,

become necessary to complete the services described therein;

g) for new services consisting of the repetition of similar services and for which the entity has

indicated in the notice concerning the initial service, that limited tendering procedures might

be used in awarding contracts for such new services;

h) for products purchased on a commodity market;

i) in the case of contracts awarded to the winner of a design contest; in the case of several

successful candidates, successful candidates shall be invited to participate in the negotiations

as specified in the notice or the tender documents;

j) for purchases made under exceptionally advantageous conditions that only arise in the very

short term in the case of unusual disposals such as those arising from liquidation, receivership,

or bankruptcy, but not for routine purchases from regular suppliers.


Article 6.13

Negotiations

1. A Party may provide for its entities to conduct negotiations:

a) in the context of procurements in which they have indicated such intent in the notice of

intended procurement; or

b) where it appears from the evaluation that no one tender is obviously the most advantageous in

terms of the specific evaluation criteria set forth in the notices or tender documentation.

2. An entity shall:

a) ensure that any elimination of tenderers in the negotiations is carried out in accordance with

the evaluation criteria set out in the notices or tender documentation; and

b) when negotiations are concluded, provide a common deadline for the remaining tenderers to

submit any new or revised tenders.

Article 6.14

Publication of notices

1. Each Party shall ensure that its entities provide for effective dissemination of the tendering

opportunities generated by the relevant government procurement processes, providing suppliers of

another Party with all the information required to take part in such procurement.

2. For each covered procurement as defined in paragraph 3 of Article 6.1, except as set out in paragraph

3(c) of Article 6.9 and in Article 6.12, entities shall publish in advance a notice inviting interested

suppliers to submit tenders, or where appropriate, requests for participation for that contract.

3. The information in each notice of intended covered procurement shall include at least the following:

a) name, address, and if available telefax number, electronic address of the entity and, if different,

the address where all documents relating to the procurement may be obtained;

b) the tendering procedure chosen and the form of the contract;

c) a description of the intended procurement, as well as essential contract requirements to be

fulfilled;

d) any conditions that suppliers must fulfil to participate in the procurement;

e) time-limits for submission of tenders and, where appropriate, other time limits;

f) if possible, terms of payment and any other terms; and

g) costs of the tendering documentation.

4. Each notice referred to in this Article and Appendix 5 of Annex XIV, shall be accessible during the

entire time period established for tendering for the relevant procurement.

5. Entities shall publish the notices in a timely manner through means which offer the widest possible

and non-discriminatory access to the interested suppliers of the Parties. The notices shall be

accessible through the points of access specified in Appendix 2 of Annex XIV.

Article 6.15

Tender documentation

1. A procuring entity shall provide interested suppliers with tender documentation that includes all the

information necessary to permit suppliers to prepare and submit responsive tenders. The

documentation shall include the criteria that the entity will consider in awarding the contract,

including all cost factors, and the weights or, where appropriate, the relative values that the entity

will assign to these criteria in evaluating tenders.

2. Unless already provided in the notice of intended procurement, such documentation shall include a

complete description of:

a) the procurement, including the nature, scope, and, where known, the quantity of the goods or

services to be procured and any requirements to be fulfilled, including any technical

specifications, conformity certifications, plans, drawings, or instructional materials;

b) any conditions for participation, including any applicable fees, financial guarantees,

information, and documents that suppliers are required to submit;

c) where there will be a public opening of tenders, the date, time, and place for the opening of

tenders; and

d) any other terms or conditions relevant to the evaluation of tenders.

Article 6.16

Technical specifications

1. Each Party shall ensure that its entities do not prepare, adopt or apply any technical specifications

with a view to, or with the effect of, creating unnecessary obstacles to trade between the Parties.


2. Technical specifications prescribed by entities shall, where appropriate:

a) be in terms of performance and functional requirements rather than design or descriptive

characteristics; and

b) be based on international standards, where these exist or, in their absence, on national technical

regulations, recognised national standards, or building codes.

3. Where design or descriptive characteristics are used in the technical specifications, an entity shall,

where appropriate, include words such as «or equivalent» in the technical specifications and consider

tenders that demonstrably meet the required design or descriptive characteristics and are fit for the

purposes intended.

4. An entity shall not prescribe technical specifications that require or refer to a particular trademark or

trade name, patent, copyright, design or type, specific origin, producer or supplier, unless there is no

other sufficiently precise or intelligible way of describing the procurement requirements and provided

that, in such cases, words such as «as equivalent» are included in the tender documentation.

Article 6.17

Time limits

1. All time limits established by the entities for the receipt of tenders and requests to participate shall

be adequate to allow suppliers of another Party, as well as domestic suppliers, to prepare and to

submit tenders, and where appropriate, requests for participation or applications for qualifying. In

determining any such time limit, entities shall, consistent with their own reasonable needs, take into

account such factors as the complexity of the intended procurement and the normal time for

transmitting tenders from foreign as well as domestic points.

2. Each Party shall ensure that its entities shall take due account of publication delays when setting the

final date for receipt of tenders or of requests for participation or for qualifying for the suppliers' list.

3. The minimum time limits for the receipt of tenders are specified in Appendix 3 to Annex XIV.

Article 6.18

Treatment of tenders and contract awards

1. Tenders and requests to participate in procedures shall be submitted in writing.

2. A procuring entity shall receive, open, and treat all tenders under procedures that guarantee the

fairness and impartiality of the procurement process, and the confidentiality of tenders.

3. Unless a procuring entity determines that it is not in the public interest to award a contract, it shall

award the contract to the supplier that the entity has determined to be fully capable of undertaking

the contract and, based solely on the evaluation criteria specified in the notices and tender

documentation, has submitted:

a) where price is the sole criterion, the lowest price; or

b) the most advantageous tender.

4. Each Party shall ensure that its entities provide for effective dissemination of the results of

government procurement processes.

5. Entities shall as soon as possible publish the decisions regarding the award of the contract and of the

characteristics and relative advantages of the selected tender. Upon request, entities shall inform any

eliminated tenderer of the reasons for the rejection of its tender.

Article 6.19

Bid challenges

1. Each Party shall provide non-discriminatory, timely, transparent and effective procedures enabling

suppliers to challenge alleged breaches of any obligations specified in this Chapter for procurements

in which they have, or have had, an interest.

2. Challenges shall be heard by an impartial and independent reviewing authority. A reviewing

authority, if it is not a court, shall either be subject to judicial review or shall have procedural

guarantees of due process.

3. Provided it respects the previous paragraphs, each Party can determine according to its domestic laws

and regulations the review procedures applicable to the hearing of challenges under this Article.

4. Each Party shall allow sufficient period of time for suppliers to prepare and submit a challenge.


Article 6.20

Information technology

1. The Parties shall, to the extent possible, endeavour to use electronic means of communication to

permit efficient dissemination of information on government procurement, particularly as regards

tender opportunities offered by entities, while respecting the principles of transparency and non-

discrimination.

2. When conducting covered procurement by electronic means, a procuring entity shall:

a) ensure that the procurement is conducted using generally available and interoperable

information technology products and software, including those related to authentication and

encryption of information; and

b) maintain mechanisms that ensure the integrity of, and prevent inappropriate access to, requests

for participation and tenders.

Article 6.21

Co-operation and assistance

1. The Parties will co-operate in the area of government procurement by exchanging experience and

information about best practices and regulatory frameworks.

2. The Parties shall endeavour to co-operate with a view to achieving a better understanding of their

respective government procurement systems, as well as a better access to their respective markets.

3. Technical assistance shall be provided upon a duly motivated request, in particular through jointly

developed training programmes.

Article 6.22

Modifications to coverage

1. A Party may modify its coverage under this Chapter, provided that it:

a) notifies the other Parties of the modification; and

b) provides the other Parties, within 30 days following the date of such notification, appropriate

compensatory adjustments to its coverage in order to maintain a level of coverage comparable

to that existing prior to the modification.

2. Notwithstanding paragraph 1(b), no compensatory adjustments shall be provided to the other Parties

where the modification by a Party of its coverage under this Chapter concerns:

a) rectifications of a purely formal nature and minor amendments to Annexes XIII and XIV;

b) one or more covered entities on which government control or influence has been effectively

eliminated.

3. The Joint Committee shall endorse any modifications to coverage as set forth by this Article by

amending the relevant Annex.

Article 6.23

Further negotiations

If a Party offers in the future a non-party more favourable conditions for access to its government

procurement market than agreed under this Chapter, it shall, upon request of another Party, enter into

negotiations with a view to extending coverage under this Chapter on a reciprocal basis.

Article 6.24

Review and implementation

1. The Joint Committee shall review the implementation of this Chapter every two years, unless

otherwise agreed by the Parties; it shall consider any issue arising from it, and take appropriate action

in the exercise of its functions.

2. At the request of a Party, the Joint Committee shall convene a working group to address issues related

to the implementation of this Chapter.

Article 6.25

Transitional period

1. Notwithstanding the provisions on national treatment set out in Article 6.4, GCC Member States may

grant, for a transitional period not exceeding ten years from the date of entry into force of this

Agreement, a price preference programme in favour of their domestic goods and services.

2. A price preference granted under this article shall not exceed 10 % of the value of the goods and

services produced domestically.


Chapter 7

Institutional provisions

Article 7.1

The joint free trade committee

1. The Parties hereby establish the Joint EFTA-GCC Free Trade Committee (hereinafter referred to as

the «Joint Committee») comprising representatives of each Party.

2. The Joint Committee may establish standing or ad hoc sub-committees or working groups to assist it

in accomplishing its tasks.

3. The Joint Committee shall meet for regular sessions every two years. The regular sessions shall be

held alternately in the GCC Member States and the EFTA States. Special sessions can also be held at

the request of any Party. Such sessions shall be held within 30 days from the date of the request in

the territory of the requesting Party except if the Parties otherwise agree.

4. The meetings of the Joint Committee shall be chaired jointly by one of the EFTA States and one of

the GCC Member States. The Joint Committee shall establish its rules of working procedures.

5. The functions of the Joint Committee shall, in addition to functions set out elsewhere in this

Agreement, be as follows:

a) to supervise the implementation of this Agreement;

b) to review and assess the overall operation of this Agreement;

c) to review and assess the results of this Agreement, in the light of the experience gained during

its application and in the light of its objectives;

d) to examine ways to further encourage trade and investment flows between the Parties;

e) to consider any further elaborations and amendments to this Agreement that may be proposed

by any Party;

f) to endeavour to resolve disputes that may arise regarding the interpretation or application of

this Agreement;

g) to supervise the work of all sub-committees and working groups established under this

Agreement; and

h) to carry out any other task assigned to it by the Parties within the scope and objectives of this

Agreement.

6. The Joint Committee shall take decisions and make recommendations by consensus.

7. The Joint Committee may decide to amend the Annexes and Appendices to this Agreement. Subject

to paragraph 8, the Joint Committee may set a date for the entry into force of such decisions.

8. If a representative of a Party in the Joint Committee has accepted a decision subject to the fulfilment

of constitutional requirements, the decision shall enter into force on the date that the last Party notifies

that its internal requirements have been fulfilled, unless the decision itself specifies a later date. The

Joint Committee may decide that the decision shall enter into force for those Parties that have fulfilled

their internal requirements, provided that at least one EFTA State and the GCC Member States are

among those Parties. A Party may apply a decision of the Joint Committee provisionally until such

decision enters into force for that Party, subject to its constitutional requirements.

9. Each Party shall, within one month after the entry into force of this Agreement, designate an official

body to act as a contact point with regard to this Agreement, to receive official communications

relating thereto and to provide the Joint Committee with administrative assistance.

Chapter 8

Dispute settlement

Article 8.1

Objective and scope

1. The objective of this Chapter is to provide the Parties with a dispute settlement mechanism that aims

at achieving, mutually agreed solutions to, or settlement by arbitration of, any dispute arising from

this Agreement.

2. Disputes on the same matter arising under both this Agreement and the WTO Agreement may be

settled in either forum at the discretion of the complaining Party.9 The forum thus selected shall be

used to the exclusion of the other. 9 For the purpose of this Chapter the terms «Party», «Party to the dispute», «complaining Party», «Party complained against»

are used regardless of whether two or more Parties are involved in a dispute.


3. For the purpose of this Article, dispute settlement proceedings under the WTO Agreement or this

Agreement are deemed to be initiated upon a request for the establishment of a panel by a Party.

4. Before a Party initiates dispute settlement proceedings under the WTO Agreement against another

Party as regards a matter arising under both this Agreement and the WTO Agreement, it shall notify

the Parties of its intention at least thirty days in advance.

Article 8.2

Good offices, conciliation or mediation

1. Good offices, conciliation and mediation are procedures that are undertaken voluntarily if the Parties

involved so agree. They may begin at any time and be terminated at any time.

2. Proceedings involving good offices, conciliation and mediation and all information disclosed during

such proceedings shall be confidential, non binding and without prejudice to the Parties' rights in any

other proceedings.

Article 8.3

Consultations

1. The Parties shall at all times endeavour to agree on the interpretation and application of this

Agreement, and shall make every attempt through co-operation and consultations to arrive at a

mutually satisfactory resolution of any matter that might affect its operation.

2. A Party may request in writing consultations with another Party whenever it considers that a measure

applied by the Party to which the request is made is inconsistent with this Agreement. Consultations

shall take place in the Joint Committee unless the Party making or receiving the request for

consultations disagrees.

3. Consultations shall, unless the Parties agree otherwise, be held in the territory of the defending Party.

4. Consultations shall be entered into in good faith within 30 days from the date of receipt of the request

for consultations. Consultations on urgent matters, including those on perishable agricultural goods,

shall be entered into in good faith within 15 days from the receipt of the request for consultations.

5. The consultations shall be deemed concluded within 60 days from the date of the consultation request,

unless both Parties agree to continue consultations. If the Joint Committee has not been involved in

the consultations and if the consultations fail the Joint Committee shall as soon as possible meet with

the aim of solving the issue at hand. Consultations within the Joint Committee shall take place within

30 days unless the Parties agree otherwise.

6. The Parties involved in the consultations shall provide sufficient information to enable a full

examination of how the measure might affect the operation of this Agreement.

7. The proceedings and all information disclosed during the consultations shall remain confidential. The

Parties shall treat any confidential or proprietary information exchanged in the course of

consultations in the same manner as the Party providing the information.

8. Consultations shall be without prejudice to the rights of the Parties involved in any further

proceedings.

9. The Parties involved in the consultations shall inform the other Parties of any mutually agreed

resolution of the matter.

Article 8.4

Establishment of arbitration panel

1. If the matter has not been resolved within the Joint Committee pursuant to Article 8.3, it may be

referred to arbitration by one or more of the Parties involved by means of a written request addressed

to the Party complained against. A copy of this request shall also be communicated to all other Parties

so that each Party may determine whether to participate in the dispute.

2. Where more than one Party requests the establishment of an arbitration panel relating to the same

matter or the request involves more than one defending Party a single arbitration panel shall be

established to examine these requests whenever feasible.

3. The complaining Party shall state in its request the measure it considers to be in breach of this

Agreement and provide a brief summary of the legal basis of the complaint.

4. A Party which is not a Party to the dispute shall be entitled, on delivery of a written notice to the

disputing Parties, to make written submissions to the arbitration panel, receive written submissions,

including annexes, of the disputing Parties, attend hearings and make oral statements.

Article 8.5

Arbitration panel

1. The arbitration panel shall comprise three members.


2. In the written request pursuant to Article 8.4, the Party referring the dispute to arbitration shall

designate one member of the arbitration panel.

3. Within 15 days of the receipt of the request referred to in paragraph 2, the Party to which it was

addressed shall designate one member of the arbitration panel.

4. The Parties to the dispute shall agree on the appointment of the third member within 30 days of the

appointment of the second member. The member thus appointed shall chair the arbitration panel.

5. If all three members have not been designated or appointed within 45 days from the date of receipt

of the notification referred to in paragraph 2, the necessary designations shall be made at the request

of any Party to the dispute by the Director-General of the WTO within a further 30 days. Should the

designation or appointment of all three members not have taken place within the 30 days, the request

shall be made to the Secretary-General of the Permanent Court of Arbitration (PCA). If the Director-

General of the WTO or the Secretary-General of the PCA is unable to act under this paragraph or is

a national of a Party to this Agreement, the designation or appointment shall be effected by the Deputy

Director-General of the WTO or the Deputy Secretary General of the PCA.

6. The Chair of the arbitration panel shall not be a national of any of the Parties, nor have his or her

usual place of residence in the territory of any of the Parties, nor be employed or previously have

been employed by any of the Parties, nor have dealt with the case in any capacity.

7. Any arbitrator may be challenged if circumstances exist that give rise to justifiable doubts as to the

arbitrator's compliance with this Chapter or the Model Rules of Procedure as set out in Annex XV. If

the other Party does not agree to the challenge or the challenged arbitrator does not withdraw, the

decision on the challenge will be made by the Director-General of the WTO or the Secretary-General

of the PCA in accordance with the procedure set out in paragraph 5.

8. If an arbitrator is unable to participate in the proceeding, dies, withdraws or is removed, a replacement

shall be selected within 15 days in accordance with the selection procedure followed to appoint the

original arbitrator and the succeeding arbitrator shall have all powers and duties of the original

arbitrator. In such a case, the arbitration panel proceedings shall be suspended during this period.

9. The date of establishment of the arbitration panel shall be the date on which the chair is appointed.

Article 8.6

Procedures of the arbitration panel

1. Unless the Parties to the dispute agree otherwise, the arbitration panel proceedings shall be conducted

in accordance with this Chapter and the Model Rules of Procedure as set out in Annex XV.

2. Notwithstanding paragraph 1, the procedures for all arbitration panel proceedings shall ensure that:

a) the Parties to the dispute have the right to at least one hearing before the arbitration panel as

well as the opportunity to provide initial and rebuttal written submissions;

b) the Parties to the dispute be invited to all the hearings held by the arbitration panel;

c) all submissions and comments made to the arbitration panel be available to the Parties to the

dispute; and

d) hearings can be opened to the public if both Parties agree in writing.

3. Unless otherwise agreed by the Parties to the dispute, the proceedings, hearings and deliberations,

the initial report and all written submissions as well as all information not publicly available that is

disclosed during arbitration shall remain confidential. Regardless of any such an agreement,

information designated as confidential by a third Party referred to in paragraph 4 of Article 8.4 shall

be kept confidential.

4. Unless the Parties to the dispute otherwise agree within 20 days from the date of receipt of the request

for the establishment of the arbitration panel, the terms of reference shall be:

«To examine, in the light of the relevant provisions of this Agreement, the matter referred to in

the request for the establishment of an arbitration panel pursuant to Article 8.4 and to make findings

of law and fact together with the reasons therefore as well as recommendations, if any, for the

resolution of the dispute and the implementation of the ruling.»

5. The arbitration panel shall make its ruling based on the provisions of this Agreement, applied and

interpreted in accordance with the rules of interpretation of public international law as laid down in

the Vienna Convention on the Law of Treaties. The rulings cannot add to or diminish the rights and

obligations provided in the provisions of this Agreement.

6. Decisions of the arbitration panel shall be taken by a majority of its members if consensus can not be

reached. Any member may furnish separate opinions on matters not unanimously agreed. No

arbitration panel may disclose which members are associated with majority or minority opinions.

7. The expenses of the arbitration panel, including the remuneration of its members, shall be borne by

the Parties to the dispute in equal shares.


Article 8.7

Suspension, withdrawal and termination of panel proceedings

1. Where the Parties to the dispute agree, the arbitration panel may suspend its work and proceedings

at any time for a period not exceeding 12 months. If the work and the proceedings of the arbitration

panel have been suspended for more than 12 months, the arbitration panel's authority for considering

the dispute shall lapse unless the Parties agree otherwise.

2. A complaining Party may withdraw its complaint at any time before the final report has been issued.

Such withdrawal is without prejudice to its right to introduce a new complaint regarding the same

issue at a later point in time.

3. The Parties may, at any time, reach a mutually agreed solution to a dispute or decide to terminate the

proceedings of an arbitration panel established under this Agreement.

4. The Party or Parties concerned shall notify the other Parties and the arbitration panel of a suspension

of the panel work and proceedings, withdrawal of a complaint, termination of the panel proceedings

or a mutually agreed solution. In the case of withdrawal, termination or a mutually agreed solution,

the arbitration panel shall terminate its proceedings.

5. An arbitration panel may, at any stage of the proceeding prior to release of the final report, propose

that the Parties to the dispute seek to settle the dispute amicably and may propose a solution.

Article 8.8

Initial report

1. Following the consideration of submissions and oral arguments the arbitration panel shall present to

the Parties to the dispute an initial report within 90 days from the date of the establishment of the

arbitration panel. The initial report shall include the findings of fact and law together with the reasons

therefore.

2. In cases of urgency, including those on perishable agricultural goods, the arbitration panel shall make

every effort to issue its ruling within 60 days from the establishment of the arbitration panel.

3. Where the arbitration panel considers that the deadline referred to in paragraphs 1 and 2 cannot be

met, the Chair shall notify the Parties in writing, stating the reasons for the delay and the additional

time needed.

4. A Party to the dispute may submit written comments to the arbitration panel on the initial report

within 14 days of the presentation of the report. At the request of a Party, the arbitration panel shall

hold a further meeting with the Parties on the issues identified in the written comments.

5. The findings of the final panel report shall include its assessment of the arguments made at the interim

review stage.

Article 8.9

Final report

1. The arbitration panel shall present to the Parties to the dispute the final report, containing the matters

referred to in Article 8.8, including any separate opinions on matters not unanimously agreed, within

30 days of presentation of the initial report or in case an additional hearing is requested in accordance

with paragraph 4 of Article 8.8, within 45 days of the presentation of the initial report.

2. Unless the Parties to the dispute decide otherwise, the final report shall be published 15 days after it

is presented to them.

Article 8.10

Implementation of final panel report

1. The arbitration panel ruling is final and binding from the date it is issued and notified to the Parties

to the dispute. The Party found in violation of this Agreement shall promptly comply with the ruling

in the final report. If it is impracticable to comply immediately, the Parties to the dispute shall

endeavour to agree on a reasonable period of time to do so. In the absence of such an agreement

within 30 days, either Party to the dispute may request the original arbitration panel to determine the

length of the reasonable period of time for compliance, in light of the particular circumstances of the

case. The ruling of the arbitration panel should be given within 30 days from that request.

2. The Party complained against shall notify the other Party of the measure adopted in order to

implement the rulings of the panel, as well as a detailed description of how the measure ensures

implementation sufficient to allow the other Party to assess the measure.

3. At the request of a Party to the dispute, and before compensation can be sought or suspension of

benefits can be applied in accordance with paragraphs 4 and 5, the original arbitration panel shall

rule on the existence or on the conformity of any measure taken to comply with the rulings. The

ruling of the arbitration panel shall be given within 90 days from the date of that request.


4. If the Party found in violation of this Agreement fails to properly implement, after the expiry of the

reasonable period of time according to paragraph 1, the ruling of the final report of the arbitration

panel or any subsequent ruling of the arbitration panel according to paragraph 3that Party shall, if so

requested by the complaining Party, enter into consultations with a view to agreeing on a mutually

acceptable compensation. If no such agreement has been reached within 20 days from date of the

request for consultations, the complaining Party shall be entitled to suspend the application of

benefits granted under this Agreement that are equivalent to those affected by the measure found to

violate this Agreement.

5. In considering the benefits to be suspended, the complaining Party shall first seek to suspend benefits

in the same sector or sectors as that affected by the measure that the arbitration panel has found to

violate this Agreement. The complaining Party that considers it is not practicable or effective to

suspend benefits in the same sector or sectors, may suspend benefits in another sector, indicating the

reasons justifying its decision.

6. The complaining Party shall notify the other Party of the benefits which it intends to suspend no later

than 60 days before the date on which the suspension is due to take effect. Within 15 days from that

notification, any of the Parties to the dispute may request the original arbitration panel to rule on

whether the benefits which the complaining Party intends to suspend are equivalent to those affected

by the measure found to violate this Agreement, and whether the proposed suspension is in

accordance with paragraphs 4 and 5. The ruling of the arbitration panel shall be given within 45 days

from that request. Benefits shall not be suspended until the arbitration panel has issued its ruling.

7. The suspension of benefits shall be temporary and only be applied until the measure found to violate

this Agreement has been withdrawn or amended so as to bring it into conformity with this Agreement,

or the Parties to the dispute have reached an agreement on a resolution of the dispute. The defending

Party shall notify the other Party and the Joint Committee of the measures it has taken to comply.

8. At the request of a Party to the dispute, the original arbitration panel shall rule on the conformity with

the ruling of any implementing measure adopted after the suspension of benefits and, in light of such

ruling, whether the suspension of benefits should be terminated or modified. The ruling of the

arbitration panel shall be given within 45 days from the date of that request. During this period

benefits shall no longer be suspended.

Article 8.11

Other provisions

1. Any time period mentioned in this Chapter may be modified by mutual agreement of the Parties

involved.

2. When possible, the arbitration panel referred to in paragraphs 1, 3, 6 and 8 of Article 8.10 shall

comprise the same panelists who issued the final report. If a member of the original arbitration panel

is unavailable, the procedures laid down under Article 8.4 shall apply for the selection of a

replacement arbitrator.

Chapter 9

Final provisions

Article 9.1

Taxation

Nothing in this Agreement shall affect the rights and obligations of a Party under any tax convention.

In the event of any inconsistency between this Agreement and any tax convention, the tax convention shall

prevail to the extents of the inconsistency.

Article 9.2

Restrictions to safeguard the balance of payments

1. The Parties shall endeavour to avoid the imposition of restrictions to safeguard the balance of

payments.

2. Where any of the Parties to this Agreement is in serious balance of payments difficulties, or under

threat thereof, it may adopt or maintain restrictive measures with regard to trade in goods and

services, including on payments and transfers.

3. The rights and obligations of the Parties in respect of such restrictions shall be governed by

paragraphs 1 to 3 of Article XII of the GATS, Article XII of the GATT 1994 and the Understanding

on the Balance-of-Payments Provisions of the GATT 1994. A Party adopting or maintaining such

restrictions shall promptly notify the Joint Committee thereof.


Article 9.3

Electronic commerce

The Parties recognize the growing role of electronic commerce for trade between them. With a view to

supporting provisions of this Agreement related to trade in goods and services the Parties undertake to

intensify their co-operation on electronic commerce for their mutual benefit. For that purpose the Parties

have established the framework contained in Annex XVI.

Article 9.4

Exhibitions

The Parties shall encourage participation by their national institutions and companies in international

exhibitions and fairs held in the territory of another Party. Each Party shall permit the other Parties to hold

temporary, general or specialized exhibitions in its territory, pursuant to its relevant domestic laws and

regulations.

Article 9.5

Annexes and appendices

The Annexes and Appendices to this Agreement are an integral part thereof.

Article 9.6

Amendments

1. This Agreement, and its Annexes and Appendices, may be amended with mutual consent of the

Parties. Any proposal for amendment shall be submitted to the Joint Committee for consideration and

approval.

2. Unless otherwise agreed by the Parties, and without prejudice to paragraph 7 of Article 7.1, the

amendments to this Agreement and its Annexes shall enter into force on the first day of the third

month following the date of the receipt of the last written notification to the Depositary informing

the Depositary that all necessary requirements have been fulfilled.

3. The text of any amendments as well as the instruments of acceptance shall be deposited with the

Depositary.

Article 9.7

Accession

1. Any State becoming a Member of the European Free Trade Association (EFTA) or a Member of the

Co-operation Council for the Arab States of the Gulf (GCC), may accede to this Agreement, on terms

and conditions to be agreed upon by the Parties, provided that the Joint Committee approves the

accession of such State.

2. In relation to an acceding State, this Agreement shall enter into force on the first day of the third

month following the deposit to the Depositary of such State's instrument of accession or the approval

of the terms of accession by the existing Parties, whichever is later.

Article 9.8

Duration, withdrawal and termination

1. This Agreement shall be valid for an indefinite period.

2. A Party may withdraw from this Agreement by means of a written notification to the Depositary. The

withdrawal shall take effect 12 months after the date on which the notification is received by the

Depositary.

3. Any EFTA State which withdraws from the EFTA Convention or any GCC Member State which

withdraws from the Charter of the Co-operation Council for the Arab States of the Gulf, shall, ipso

facto on the same day as the withdrawal takes effect, cease to be a Party to this Agreement. A copy

of the notification of withdrawal under the EFTA Convention or withdrawal from the Charter of the

Cooperation Council for the Arab States of the Gulf shall promptly be submitted to the other Parties.

4. If all EFTA States withdraw or if all GCC Member States withdraw in accordance with paragraph 2,

this Agreement shall be terminated as of the date when the withdrawal has taken effect for all EFTA

States or all GCC Member States.

Article 9.9

Entry into force

1. This Agreement is subject to ratification, acceptance or approval in accordance with the respective

constitutional requirements of the Parties. The instruments of ratification, acceptance or approval

shall be deposited with the Depositary.


2. If its constitutional requirements permit, any Party may apply this Agreement provisionally.

Provisional application of this Agreement under this paragraph shall be notified to the Depositary.

3. This Agreement shall not enter into force or be applied provisionally between an EFTA State and

GCC unless the complementary agreement on trade in basic agricultural goods between the EFTA

State and GCC enters into force or is applied provisionally simultaneously.

4. This Agreement shall enter into force on the first day of the third month after the GCC Member States

and at least one EFTA State have deposited their respective instruments of ratification, acceptance or

approval with the Depositary.

5. In relation to an EFTA State depositing its instrument of ratification, acceptance or approval after this

Agreement has entered into force this Agreement shall enter into force on the first day of the third

month following the deposit of its instrument with the Depositary.

Article 9.10

Depositary

The Government of Norway shall act as the Depositary.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Agreement.

Done at Hamar, this 22nd day of June 2009, which corresponds to this 29th day of Jumada'II 1430 Hijri,

in four originals, two in the English language which shall be authentic and two in Arabic, one English and

one Arabic version being deposited with the Government of Norway and one English and one Arabic

version being lodged with the GCC Secretariat. The Depositary shall transmit certified copies to all the

Parties.

Annex I

Referred to in paragraph 2 of article 1.2 Territorial application

When ratifying this Agreement, the Kingdom of Norway shall have the right to exempt the territory of

Svalbard from the application of this Agreement with the exception of trade in goods.

The Co-operation Council for The Arab States Of The Gulf

Secretariat General

Hamar 22 June 2009

Excellency,

The EFTA States and the GCC Member States agreed to resume market access negotiations on business

establishment in non-services sectors, excluding portfolio investments, no later than two years after the

entry into force of the Free Trade Agreement concluded between them on 22nd June 2009, which

corresponds to this 29th day of Jumada 'II 1430 Hijri, (hereinafter referred to as Free Trade Agreement).

The negotiations shall build on progress made in this field during the negotiations of the Free Trade

Agreement, and be conducted under the auspices of the Joint Committee in accordance with Article 7.1 of

that Agreement.

The understanding set out herein shall be regarded as an integral part of the Free Trade Agreement.

For the Governments of the Member States of the Cooperation Council for the Arab States of the Gulf.

Chair of the EFTA Council at Ministerial level

Hamar, 22 June 2009

Excellencies,

I have the honour, on behalf of the Governments of the Republic of Iceland, the Principality of

Liechtenstein, the Kingdom of Norway and the Swiss Confederation (hereinafter referred to as «the EFTA

States») to acknowledge receipt of your letter of this day, which reads as follows:

«The EFTA States and the GCC Member States agreed to resume market access negotiations on business

establishment in non-services sectors, excluding portfolio investments, no later than two years after the

entry into force of the Free Trade Agreement concluded between them on 22nd June 2009, which

corresponds to this 29th day of Jumada'II 1430 Hijri, (hereinafter referred to as Free Trade Agreement).

The negotiations shall build on progress made in this field during the negotiations of the Free Trade

Agreement, and be conducted under the auspices of the Joint Committee in accordance with Article 7.1 of

that Agreement.

The understanding set out herein shall be regarded as an integral part of the Free Trade Agreement.»


I have the honour to confirm on behalf of the Governments of the EFTA States, that the EFTA States

share the understanding expressed in your letter and to confirm that your letter and my letter in reply to

yours shall constitute an integral part of the Agreement.

United Arab Emirates Ministry of Foreign Trade

Hamar, 22 June 2009

Excellency,

With reference to the Free Trade Agreement (including Annexes, the «Agreement») between the Co-

operation Council for the Arab States of the Gulf («GCC») and the EFTA States («EFTA States»), the

United Arab Emirates («UAE») confirms its understanding as follows:

The UAE is an independent, sovereign, federal State, with seven sovereign Member Emirates («Member

Emirates»), and pursuant to its Constitution each Member Emirate retains full sovereignty, sovereign rights

and exclusive jurisdiction over its natural resources and wealth of which the Energy Resources Sector is

the subject matter of this letter. For purposes of this letter, «Energy Resources Sector» shall mean all

hydrocarbons such as oil, gas, and condensates, derivates and primary by-products thereof with respect to

ownership, management, exploration, development and production, exploitation (including reservoir

management), transportation, storage, refining and processing, and distribution up to and including retail

distribution.

In recognition of the foregoing, the Agreement shall not grant any rights to the EFTA States or create

any obligations for the UAE or any of its Member Emirates with regard to the Energy Resources Sector.

Accordingly, the Energy Resources Sector shall be excluded from all aspects and provisions of the

Agreement, including dispute settlement obligations and related procedures. All matters pertaining to the

Energy Resources Sector of any of the Member Emirates are within the exclusive jurisdiction of the

Member Emirates, and all determinations and decisions of each Member Emirate made by such Member

Emirate's competent authorities pertaining to the Energy Resources Sector («Competent Authorities») that

is the subject of its jurisdiction shall be final, binding and not subject to review or challenge.

Subsequent to the date of the Agreement and in the event that the UAE with concurrence of the Member

Emirates' Competent Authorities grants any rights excluded by this letter to a third country with respect to

the Energy Resources Sector by a Free Trade Agreement, such rights shall be granted to the EFTA States.

Notwithstanding the above, in the event of a difference in the interpretation or application of the agreed

scope of this letter, the UAE and the EFTA States commit to have recourse to consultation and mediation.

Mediation shall take place at the request of either of the Parties to this letter. The provisions on Consultation

and Mediation set out in Chapter 8 of the Agreement (Settlement of Disputes), Articles 8.3 (Consultations)

and 8.2 (Good Offices, Conciliation or Mediation), shall apply mutatis mutandis (with all reference to the

«Parties» in such Articles deemed to mean only the UAE and the EFTA States), with the exclusion of all

provisions related to Arbitration. In the event that the UAE and the EFTA States have failed to achieve a

mutually agreed solution 60 days following recourse to mediation, or if the UAE fails to comply with the

mutually agreed solution within the agreed timeframe, the EFTA States' only recourse shall be that it may

suspend benefits under the Agreement proportionate to the trade effects which the measure in question

causes or threatens to cause. Moreover, the EFTA States shall repeal their compensatory measures to the

extent that the UAE's measure in question ceases to apply. The procedure described above in this paragraph

shall also apply in case of any dispute relating to whether the EFTA States compensatory measures are

proportionate, with the UAE likewise ultimately having the right to suspend benefits proportionately.

The UAE and the EFTA States further agree that this letter shall constitute an integral part of the

Agreement and that, in the unlikely event of any inconsistency between this letter and any provisions of the

Agreement, this letter shall prevail to the extent of that inconsistency. For avoidance of doubt, nothing in

this letter shall detract from UAE's commitments under the Agreement regarding activities assigned to the

UAE Federal Government by the UAE Constitution.

I would be grateful for your confirmation that the EFTA States agree with this understanding.

Chair of the EFTA Council at ministerial level

Hamar, 22 June 2009

Excellency,

I have the honour, on behalf of the Governments of the Republic of Iceland, the Principality of

Liechtenstein, the Kingdom of Norway and the Swiss Confederation (hereinafter referred to as «the EFTA

States») to acknowledge receipt of your letter of this day, which reads as follows:

«With reference to the Free Trade Agreement (including Annexes, the «Agreement») between the Co-

operation Council for the Arab States of the Gulf («GCC») and the EFTA States («EFTA States»), the United

Arab Emirates («UAE») confirms its understanding as follows:


The UAE is an independent, sovereign, federal State, with seven sovereign Member Emirates («Member

Emirates»), and pursuant to its Constitution each Member Emirate retains full sovereignty, sovereign rights

and exclusive jurisdiction over its natural resources and wealth of which the Energy Resources Sector is

the subject matter of this letter. For purposes of this letter, «Energy Resources Sector» shall mean all

hydrocarbons such as oil, gas, and condensates, derivates and primary by-products thereof with respect to

ownership, management, exploration, development and production, exploitation (including reservoir

management), transportation, storage, refining and processing, and distribution up to and including retail

distribution.

In recognition of the foregoing, the Agreement shall not grant any rights to the EFTA States or create

any obligations for the UAE or any of its Member Emirates with regard to the Energy Resources Sector.

Accordingly, the Energy Resources Sector shall be excluded from all aspects and provisions of the

Agreement, including dispute settlement obligations and related procedures. All matters pertaining to the

Energy Resources Sector of any of the Member Emirates are within the exclusive jurisdiction of the

Member Emirates, and all determinations and decisions of each Member Emirate made by such Member

Emirate's competent authorities pertaining to the Energy Resources Sector («Competent Authorities») that

is the subject of its jurisdiction shall be final, binding and not subject to review or challenge.

Subsequent to the date of the Agreement and in the event that the UAE with concurrence of the Member

Emirates' Competent Authorities grants any rights excluded by this letter to a third country with respect to

the Energy Resources Sector by a Free Trade Agreement, such rights shall be granted to the EFTA States.

Notwithstanding the above, in the event of a difference in the interpretation or application of the agreed

scope of this letter, the UAE and the EFTA States commit to have recourse to consultation and mediation.

Mediation shall take place at the request of either of the Parties to this letter. The provisions on Consultation

and Mediation set out in Chapter 8 of the Agreement (Settlement of Disputes), Articles 8.3 (Consultations)

and 8.2 (Good Offices, Conciliation or Mediation), shall apply mutatis mutandis (with all reference to the

«Parties» in such Articles deemed to mean only the UAE and the EFTA States), with the exclusion of all

provisions related to Arbitration. In the event that the UAE and the EFTA States have failed to achieve a

mutually agreed solution 60 days following recourse to mediation, or if the UAE fails to comply with the

mutually agreed solution within the agreed timeframe, the EFTA States' only recourse shall be that it may

suspend benefits under the Agreement proportionate to the trade effects which the measure in question

causes or threatens to cause. Moreover, the EFTA States shall repeal their compensatory measures to the

extent that the UAE's measure in question ceases to apply. The procedure described above in this paragraph

shall also apply in case of any dispute relating to whether the EFTA States compensatory measures are

proportionate, with the UAE likewise ultimately having the right to suspend benefits proportionately.

The UAE and the EFTA States further agree that this letter shall constitute an integral part of the

Agreement and that, in the unlikely event of any inconsistency between this letter and any provisions of the

Agreement, this letter shall prevail to the extent of that inconsistency. For avoidance of doubt, nothing in

this letter shall detract from UAE's commitments under the Agreement regarding activities assigned to the

UAE Federal Government by the UAE Constitution.»

I have the honour to confirm on behalf of the Governments of the EFTA States, that the EFTA States

share the understanding expressed in your letter and to confirm that your letter and my letter in reply to

yours shall constitute an integral part of the Agreement.


Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og medlemsland av Samarbeidsrådet i Gulfen

Fortale

Republikken Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det sveitsiske edsforbund

(heretter kalt «EFTA-statene»),

og

regjeringene i De forente arabiske emirater, Kongedømmet Bahrain, Kongeriket Saudi-Arabia,

Sultanatet Oman, Staten Qatar og Staten Kuwait (heretter i fellesskap kalt «GCC» eller hver for seg «GCC-

statene»),

idet hver EFTA-stat og hver GCC-stat heretter kalles en «part» og samlet kalles «partene»,

SOM ERKJENNER det langvarige vennskapet og de sterke økonomiske og politiske båndene mellom

GCC-statene og EFTA-statene, særlig samarbeidserklæringen undertegnet i Brussel 23. mai 2000, og som

ønsker å styrke disse båndene ved å opprette et frihandelsområde og derved etablere nære og varige

forbindelser,

SOM PÅ NYTT bekrefter sin oppslutning om prinsippene og målsettingene nedfelt i De forente

nasjoners pakt og Verdenserklæringen om menneskerettighetene,

SOM ER FAST BESTEMT på å fremme og styrke det multilaterale handelssystemet etablert gjennom

Verdens handelsorganisasjon (WTO) på en måte som bidrar til å utvikle regionalt og internasjonalt

samarbeid og derved medvirker til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen,

SOM ER SEG BEVISST at et dynamisk globalt miljø i rask endring frembrakt av globalisering og

teknologiske fremskritt stiller partene overfor ulike økonomiske og strategiske utfordringer og muligheter,

SOM ER FAST BESTEMT på å utvikle og styrke sitt økonomiske og handelsmessige samkvem ved å

liberalisere og utvide handelen med varer og tjenester i felles interesse og til gjensidig fordel,

SOM HAR BESLUTTET å sikre et stabilt og forutsigbart investeringsmiljø,

SOM HAR BESLUTTET å fremme kreativitet og nyskaping ved å verne immaterielle rettigheter,

SOM VIL skape nye sysselsettingsmuligheter, forbedre helse- og levestandarder, fremme muligheter

for teknologioverføring og sikre en høy og stabil vekst i realinntekten innenfor sine respektive territorier

gjennom økte handels- og investeringsstrømmer,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER sitt engasjement for økonomisk og sosial utvikling basert på prinsippene

som er fastsatt i relevante konvensjoner vedtatt av Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO),

SOM ERKJENNER forskjellene i utviklingsnivåer og kapasiteter mellom partene,

SOM ER KLAR OVER behovet for å styrke konkurransemiljøet i sine markeder,

SOM SØKER å bevare og verne miljøet i samsvar med prinsippet for bærekraftig utvikling,

SOM ER OVERBEVIST OM at etableringen av et frihandelsområde vil skape et gunstigere klima for

å fremme og utvikle økonomiske og handelsmessige forbindelser mellom partene,

ER ENIGE OM, for å søke å oppnå det som er nevnt over, å inngå følgende frihandelsavtale (heretter

kalt «denne avtale»):

Kapittel 1

Generelle bestemmelser

Artikkel 1.1

Mål

1. EFTA-statene og GCC-statene oppretter herved et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene i

denne avtale.

2. Målene for denne avtale er

a) å oppnå liberalisering av handelen med varer i samsvar med artikkel XXIV i Generalavtalen

om tolltariffer og handel (heretter kalt «GATT 1994»), i henhold til kapittel 2,

b) å oppnå liberalisering av handelen med tjenester i samsvar med artikkel V i Generalavtalen om

handel med tjenester (heretter kalt «GATS»), i henhold til kapittel 3,

c) å fremme konkurranse i partenes økonomier, i henhold til kapittel 4,

d) å sikre tilstrekkelig og effektivt vern av immaterielle rettigheter, i henhold til kapittel 5,

e) å oppnå ytterligere liberalisering på gjensidig grunnlag av partenes markeder for offentlige

anskaffelser, i henhold til kapittel 6, og

f) gjensidig å styrke investeringsmuligheter.


Artikkel 1.2

Territorielt virkeområde

1. Med forbehold for bestemmelsene i vedlegg IV får denne avtale anvendelse

a) for en parts landterritorium, indre farvann og sjøterritorium samt luftrommet over en parts

territorium i samsvar med folkeretten, samt

b) utenfor sjøterritoriet, med hensyn til tiltak en part treffer for å utøve sine suverene rettigheter

eller sin myndighet i samsvar med folkeretten.

2. Vedlegg I får anvendelse med hensyn til Norge.

Artikkel 1.3

Handelssamkvem og økonomisk samkvem regulert av denne avtale

Bestemmelsene i denne avtale får anvendelse på handelssamkvemmet og det økonomiske samkvemmet

mellom på den ene siden de enkelte EFTA-statene og på den andre siden de enkelte GCC-statene eller,

dersom det er særskilt fastsatt, GCC-statene når de opptrer i fellesskap som GCC. Denne avtale får ikke

anvendelse verken på handelssamkvemmet mellom EFTA-statene eller på handelssamkvemmet mellom

GCC-statene.

Artikkel 1.4

Forholdet til andre avtaler

Partene bekrefter på nytt sine rettigheter og forpliktelser etter WTO-avtalen og de øvrige avtalene som

er fremforhandlet innen rammen av den, og som de er part i, samt enhver annen internasjonal avtale som

de er part i.

Artikkel 1.5

Regionale og lokale administrative enheter

1. Hver part skal treffe de rimelige tiltak som står til dens rådighet, for å sikre at bestemmelsene i denne

avtale overholdes av regionale og lokale administrative enheter og myndigheter innenfor dens

territorium.

2. Denne bestemmelse skal fortolkes og anvendes i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel I nr. 3

bokstav a) i GATS og i Avtale om fortolkningen av artikkel XXIV i GATT 1994, avhengig av hva

som får anvendelse. Artikkel I nr. 3 bokstav a) i GATS og Avtale om fortolkningen av artikkel XXIV

i GATT 1994 innlemmes herved i denne avtale og gjøres til en del av den.

Artikkel 1.6

Innsyn

1. Partene skal kunngjøre, eller på annen måte tilgjengeliggjøre for allmennheten, lover, forskrifter,

rettsavgjørelser og forvaltningsvedtak som får generell anvendelse hos dem, samt sine respektive

internasjonale avtaler dersom de kan ha betydning for den måten denne avtale virker på, eller på

annen måte gjøre dem offentlig tilgjengelige.

2. Partene skal omgående besvare spesifikke spørsmål og på anmodning gi hverandre opplysninger om

saker nevnt i nr. 1.

Artikkel 1.7

Fortrolige opplysninger

1. Hver part skal behandle opplysninger fortrolig dersom den part som gir opplysningene, betegner dem

som fortrolige.

2. En part skal ikke etter noen bestemmelse i denne avtale pålegges å bringe fortrolige opplysninger

videre dersom utlevering av opplysningene ville hindre rettshåndhevelsen eller på annen måte være

i strid med allmenne hensyn eller være til skade for en markedsdeltakers legitime forretningsmessige

interesser.


Kapittel 2

Handel med varer1 1 Som følge av tollunionen opprettet ved traktaten av 29. mars 1923 mellom Sveits og Fyrstedømmet Liechtenstein skal Sveits

representere Fyrstedømmet Liechtenstein i spørsmål som hører under traktaten.

Artikkel 2.1

Vareomfang

1. Dette kapittel får anvendelse på

a) varer som hører under kapittel 25 til 97 i Det harmoniserte system for beskrivelse og koding

av varer (heretter kalt «HS»), med unntak av varer oppført i vedlegg II,

b) bearbeidede landbruksvarer oppført i vedlegg III, idet det skal tas tilbørlig hensyn til

ordningene fastsatt i nevnte vedlegg, og

c) fisk og marine produkter som fastsatt i vedlegg V.

2. GCC og hver EFTA-stat har inngått avtaler om handel med landbruksvarer på bilateral basis. Disse

avtaler utgjør en del av dokumentene som etablerer et frihandelsområde mellom EFTA-statene og

GCC.

Artikkel 2.2

Toll

1. Det skal ikke innføres noen ny toll i handelen mellom EFTA-statene og GCC, med unntak av hva

som er fastsatt i denne avtale.

2. EFTA-statene skal ved denne avtales ikrafttredelse fjerne all toll på import av varer med opprinnelse

i GCC.

3. GCC skal ved denne avtales ikrafttredelse fjerne all toll på import av varer med opprinnelse i EFTA-

statene, med unntak av hva som er fastsatt i vedlegg VI.

4. En part kan innføre eller opprettholde avgifter på eksport i forbindelse med innenlandske tiltak så

lenge den anser at slike avgifter er nødvendige. Avgifter som nevnt skal anvendes uavhengig av

varens bestemmelsessted. Partene skal underrette Den blandede komité om alle eksportavgifter de

anvender.

5. Toll omfatter enhver toll eller avgift uansett art som ilegges i forbindelse med import av en vare,

herunder enhver form for tilleggsavgift eller ekstra avgift, men omfatter ikke avgifter ilagt i samsvar

med artikkel III og VIII i GATT 1994.

Artikkel 2.3

Kvantitative restriksjoner på import og eksport

Artikkel XI i GATT 1994 innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av den.

Artikkel 2.4

Nasjonal behandling

Partene skal anvende nasjonal behandling i samsvar med artikkel III i GATT 1994, herunder dens

forklarende merknader, som herved innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av den.

Artikkel 2.5

Opprinnelsesregler og metoder for forvaltningssamarbeid

Bestemmelsene om opprinnelsesregler og forvaltningssamarbeid er fastsatt i vedlegg IV.

Artikkel 2.6

Fastsettelse av tollverdi

Partene skal fastsette tollverdien av varer som handles mellom dem, i samsvar med bestemmelsene i

artikkel VII i GATT 1994 og WTO-avtalen om gjennomføring av artikkel VII i GATT 1994.

Artikkel 2.7

Tekniske forskrifter

1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til tekniske forskrifter, standarder og

samsvarsvurdering skal reguleres av WTO-avtalen om tekniske handelshindringer (heretter kalt

«TBT-avtalen»).

2. Partene skal styrke samarbeidet på området tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurdering

med sikte på å øke den gjensidige forståelsen av sine respektive systemer og lette adgangen til sine

respektive markeder.


3. Med forbehold for bestemmelsene i nr. 1 er partene enige om å holde konsultasjoner innen rammen

av Den blandede komité dersom en part anser at en EFTA-stat eller GCC har truffet tiltak som trolig

vil skape, eller har skapt, en handelshindring, med sikte på å finne en hensiktsmessig løsning i

samsvar med TBT-avtalen.

Artikkel 2.8

Veterinære og plantesanitære tiltak

1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til veterinære og plantesanitære tiltak skal reguleres

av WTO-avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (heretter kalt «SPS-avtalen»).

2. Partene skal utveksle navn og adresser til kontaktpunkter med ekspertkunnskap om veterinære og

plantesanitære forhold med sikte på å legge til rette for tekniske konsultasjoner og utveksling av

opplysninger.

3. Med forbehold for bestemmelsene i nr. 1 er partene enige om å holde konsultasjoner innen rammen

av Den blandede komité dersom en part anser at en EFTA-stat eller GCC har truffet tiltak som trolig

vil skape, eller har skapt, en handelshindring, med sikte på å finne en hensiktsmessig løsning i

samsvar med SPS-avtalen.

Artikkel 2.9

Antidumping

1. EFTA-statene og GCC skal forsøke å avstå fra å iverksette antidumpingprosedyrer og -tiltak mot

hverandre.

2. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til anvendelse av antidumpingtiltak skal reguleres

av artikkel VI i GATT 1994 og Avtalen om gjennomføring av artikkel VI i GATT 1994, med unntak

av hva som er fastsatt i denne artikkel.

3. Før en EFTA-stat eller GCC iverksetter en undersøkelse for å fastslå eksistensen, omfanget og

virkningen av et påstått tiltak i en EFTA-stat eller GCC, som fastsatt i artikkel VI i GATT 1994 og

Avtalen om gjennomføring av artikkel VI i GATT 1994, skal den part som vurderer å iverksette

undersøkelsen, skriftlig underrette EFTA-staten eller GCC hvis varer er gjenstand for undersøkelse,

og sette en frist på 30 dager for å finne en gjensidig akseptabel løsning. Konsultasjonene skal finne

sted i Den blandede komité dersom en EFTA-stat eller GCC ber om det innen ti dager etter at

underretningen er mottatt.

4. Dersom en EFTA-stat eller GCC skulle anvende et antidumpingtiltak, skal tiltaket uten unntak

avvikles senest tre år etter at det ble innført. Bestemmelsene i dette nummer skal ikke hindre en

EFTA-stat eller GCC i å innføre nye antidumpingtiltak i samsvar med bestemmelsene i nr. 2 og 3 i

denne artikkel for varer som har vært gjenstand for tiltak som er blitt avviklet.

5. Fem år etter at denne avtale er trådt i kraft, skal partene undersøke i Den blandede komité om det er

behov for å opprettholde muligheten de har til å treffe antidumpingtiltak mot hverandre. Dersom

partene etter den første undersøkelsen kommer fram til at det er behov for å opprettholde en slik

mulighet, skal de deretter undersøke saken på nytt hvert annet år i Den blandede komité.

Artikkel 2.10

Statshandelsforetak

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til statshandelsforetak skal reguleres av artikkel XVII

i GATT 1994 og Avtale om fortolkning av artikkel XVII i GATT 1994, herunder dens forklarende

merknader, som herved innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av den.

Artikkel 2.11

Subsidier og utjevningsavgifter

1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av

artikkel VI og XVI i GATT 1994 og WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter, med mindre

noe annet er fastsatt i nr. 2.

2. Før en EFTA-stat eller GCC iverksetter en undersøkelse for å fastslå eksistensen, omfanget og

virkningen av en påstått subsidiering i GCC eller i en EFTA-stat, slik artikkel 11 i WTO-avtalen om

subsidier og utjevningsavgifter fastsetter, skal den part som vurderer å iverksette undersøkelsen,

skriftlig underrette den part hvis varer kan bli gjenstand for undersøkelse, og sette en frist på 30 dager

for å finne en gjensidig akseptabel løsning. Konsultasjonene skal finne sted i Den blandede komité

dersom en av partene ber om det innen ti dager etter at underretningen er mottatt.


Artikkel 2.12

Globale sikkerhetstiltak

Partene bekrefter sine rettigheter og forpliktelser etter artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om

beskyttelsestiltak. Når en part treffer tiltak etter nevnte WTO-bestemmelser, skal den unnta import av varer

med opprinnelse i en EFTA-stat eller GCC dersom slik import i og for seg ikke volder eller truer med å

volde alvorlig skade. Den part som treffer tiltaket, skal godtgjøre at unntaket er i samsvar med dens WTO-

forpliktelser, som fortolket gjennom WTOs rettspraksis.

Artikkel 2.13

Generelle unntak

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til generelle unntak skal reguleres av artikkel XX i

GATT 1994, som herved innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av den.

Artikkel 2.14

Sikkerhetsunntak

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til sikkerhetsunntak skal reguleres av artikkel XXI i

GATT 1994, som herved innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av den.

Kapittel 3

Handel med tjenester

Artikkel 3.1

Virkemåte og omfang

1. Dette kapittel gjelder partenes tiltak som berører handel med tjenester. Det får anvendelse på alle

tjenestesektorer.

2. Med hensyn til luftfartstjenester får dette kapittel ikke anvendelse på tiltak som berører

luftfartsrettigheter eller tiltak som berører tjenester som er direkte forbundet med utøvelse av

luftfartsrettigheter, med unntak for hva som er fastsatt i nr. 3 i GATS-vedlegget om luftfartstjenester.

Definisjonene i nr. 6 i GATS-vedlegget om luftfartstjenester innlemmes herved i denne avtale og

gjøres til en del av den.

3. Artikkel 3.4, 3.5 og 3.6 får ikke anvendelse på lover, forskrifter eller vilkår som regulerer offentlige

organers anskaffelse av tjenester som er kjøpt inn for offentlige formål uten henblikk på kommersielt

videresalg eller på bruk i tjenesteyting for kommersielt salg.

Artikkel 3.2

Innlemmelse av bestemmelser fra GATS

Når en bestemmelse i dette kapittel fastsetter at en bestemmelse i GATS innlemmes i denne avtale og

gjøres til en del av den, skal begrepene brukt i GATS-bestemmelsen forstås slik:

a) med «medlem» menes part,

b) med «bindingsliste» menes en bindingsliste nevnt i artikkel 3.16 og innbefattet i vedlegg VII, og

c) med «spesifikk forpliktelse» menes en spesifikk forpliktelse i en bindingsliste nevnt i artikkel 3.16.

Artikkel 3.3

Definisjoner

For formålene i dette kapittel og under henvisning til artikkel 3.2

a) skal følgende definisjoner i artikkel I i GATS innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av den:

i. «handel med tjenester»,

ii. «tjenester», og

iii. «en tjeneste ytet under utøvelse av statsmyndighet»,

b) menes med «tiltak partene treffer»,2 tiltak truffet av

i. sentrale, regionale eller lokale administrative enheter og myndigheter, og

ii. ikke-statlige organer når disse utøver myndighet delegert fra sentrale, regionale eller lokale

administrative enheter og myndigheter,

c) menes med «tjenesteyter», enhver person som yter eller søker å yte en tjeneste,3 2 Denne definisjonen innlemmer definisjonen i artikkel I nr. 3 bokstav a) i) og ii) i GATS. Det vises herved til artikkel 1.5 i

denne avtale.

3 Dersom tjenesten ikke ytes eller søkes ytet direkte fra en juridisk person, men gjennom andre former for kommersielt nærvær, slik som en filial eller et representasjonskontor, skal tjenesteyteren (dvs. den juridiske personen) ikke desto mindre gjennom

dette kommersielle nærværet gis samme behandling som fastsatt for tjenesteytere i henhold til dette kapittel. Behandlingen

skal utstrekkes til det kommersielle nærværet som tjenesten ytes eller søkes ytet gjennom, men behøver ikke å utstrekkes til eventuelle andre deler av tjenesteyteren som befinner seg utenfor territoriet der tjenesten ytes eller søkes ytet.


d) menes med «fysisk person fra en annen part», en fysisk person som i henhold til vedkommende parts

lovgivning er borger av eller har fast opphold i en EFTA-stat eller GCC-stat,

e) menes med «juridisk person fra en annen part», en juridisk person som enten er

i. opprettet eller på annen måte organisert i henhold til denne andre partens lovgivning og driver

en vesentlig forretningsvirksomhet på territoriet til

A) en hvilken som helst part, eller

B) et hvilket som helst medlem av WTO og er eid eller kontrollert av fysiske personer fra

denne andre parten eller av juridiske personer som oppfyller alle vilkår etter punkt i) A),

eller

ii. når det gjelder yting av en tjeneste gjennom kommersielt nærvær, eid eller kontrollert av

fysiske personer fra denne andre parten, juridiske personer som oppfyller vilkårene i bokstav

e) i), eller statlige enheter fra denne andre parten,

f) skal følgende definisjoner i artikkel XXVIII i GATS herved innlemmes i denne avtale og gjøres til

en del av den:

i. «tiltak»,

ii. «yting av en tjeneste»,

iii. «tiltak en part treffer som har innvirkning på handel med tjenester»,

iv. «kommersielt nærvær»,

v. en tjenestes «sektor»,

vi. «et annet medlems tjeneste»,

vii. «tjenesteyter med monopol»,

viii. «tjenesteforbruker»,

ix. «person»,

x. «juridisk person»,

xi. «eid», «kontrollert» og «tilsluttet», og

xii. «direkte skatter»,

g) menes med «GATS», Generalavtalen om handel med tjenester av 1994.

Artikkel 3.4

Bestevilkårsbehandling

1. Med forbehold for tiltak truffet i samsvar med artikkel VII i GATS, og med unntak for hva som er

fastsatt i dens liste over unntak fra bestevilkårsklausulen (MFN-unntak) i vedlegg VIII, skal en part,

med hensyn til alle tiltak som berører yting av tjenester, uten opphold og uten vilkår gi en annen parts

tjenester og tjenesteytere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den behandling den gir

tilsvarende tjenester og tjenesteytere fra en ikke-part.

2. Behandling i henhold til andre eksisterende eller fremtidige avtaler som en av partene har inngått, og

som det er gitt underretning om i henhold til artikkel V eller artikkel Va i GATS, skal ikke omfattes

av bestemmelsene i nr. 1.4

3. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til fordeler gitt til tilgrensende stater skal reguleres

av artikkel II nr. 3 i GATS, som herved innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av den.

4 Partene bekrefter at det er enighet om at avtalene mellom medlemsstatene i Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen og Det stor-arabiske frihandelsområdet (GAFTA) er unntatt fra anvendelsen av MFN-forpliktelsen etter denne artikkel.

Artikkel 3.5

Markedsadgang

Forpliktelser med hensyn til markedsadgang skal reguleres av artikkel XVI i GATS, som herved

innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av den.

Artikkel 3.6

Nasjonal behandling

Forpliktelser med hensyn til nasjonal behandling skal reguleres av artikkel XVII i GATS, som herved

innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av den.

Artikkel 3.7

Tilleggsforpliktelser

Tilleggsforpliktelser skal reguleres av artikkel XVIII i GATS, som herved innlemmes i denne avtale og

gjøres til en del av den.


Artikkel 3.8

Innenlandsk regulering

1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til innenlandsk regulering skal reguleres av artikkel

VI nr. 1 til 3 i GATS, som herved innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av den.

2. Med henblikk på å sikre at tiltak som vedrører krav til og fremgangsmåter i forbindelse med

kvalifikasjoner, tekniske standarder og krav til lisens, ikke utgjør unødvendige hindringer for handel

med tjenester, skal Den blandede komité utforme eventuelle nødvendige retningslinjer. Slike

retningslinjer skal tilstrebe å sikre at krav og fremgangsmåter som nevnt blant annet

a) blir basert på objektive og åpne kriterier, slik som kompetanse og kapasitet til å yte tjenesten,

b) ikke blir mer byrdefulle enn nødvendig for å sikre kvaliteten på tjenesten,

c) når det dreier seg om fremgangsmåter for lisensiering, ikke i seg selv utgjør en restriksjon på

ytingen av tjenesten.

3.

a) Inntil retningslinjer for sektorer der en part har påtatt seg spesifikke forpliktelser, er trådt i kraft

i henhold til nr. 2, skal partene ikke gjøre gjeldende krav om lisenser, kvalifikasjoner og

tekniske standarder som opphever eller svekker slike spesifikke forpliktelser på en måte som

ikke er i samsvar med kriteriene fastsatt i nr. 2 a), b) eller c).

b) Ved avgjørelsen av om en part opptrer i samsvar med forpliktelsen i henhold til bokstav a),

skal det tas hensyn til relevante internasjonale organisasjoners5 internasjonale standarder som

anvendes av denne part.

4. Hver part skal sørge for passende fremgangsmåter for å kontrollere kompetansen til en annen parts

yrkesutøvere.

5 Uttrykket «relevante internasjonale organisasjoner» viser til internasjonale organer som er åpne for medlemskap fra de

relevante organer hos i det minste samtlige parter.

Artikkel 3.9

Godkjenning

1. For å oppfylle sine relevante standarder eller kriterier for autorisasjon eller lisensiering av eller

attestutstedelse for tjenesteytere, skal hver part behørig vurdere enhver anmodning fra en annen part

om å godkjenne gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller

attester som er gitt hos den andre parten. Slik godkjenning kan bygge på en avtale eller ordning med

den andre parten eller på annen måte gis på frittstående grunnlag.

2. Når en part, gjennom en avtale eller ordning, godkjenner gjennomgått utdanning eller oppnådd

erfaring, oppfylte krav eller lisenser og attester som er gitt på territoriet til en ikke-part, skal

vedkommende part gi en annen part tilstrekkelig mulighet til å forhandle om tiltredelse til en slik

avtale eller ordning, enten den allerede er trådt i kraft eller den skal tre i kraft på et senere tidspunkt,

eller til å forhandle seg fram til en tilsvarende avtale eller ordning med vedkommende part. Når en

part gir slik godkjenning på frittstående grunnlag, skal den gi en annen part tilstrekkelig mulighet til

å godtgjøre at også gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte vilkår eller lisenser eller

attester som er gitt på territoriet til denne andre parten, bør godkjennes.

3. Enhver avtale eller ordning eller godkjenning på frittstående grunnlag som nevnt skal være i samsvar

med relevante bestemmelser i WTO-avtalen, særlig artikkel VII nr. 3 i GATS.

4. Vedlegg IX fastsetter ytterligere rettigheter og forpliktelser med hensyn til godkjenning av

kvalifikasjonene til partenes tjenesteytere.

Artikkel 3.10

Bevegelighet for fysiske personer

1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til bevegelighet for fysiske personer skal reguleres

av GATS-vedlegget om bevegelighet for fysiske personer som yter tjenester, som herved innlemmes

i denne avtale og gjøres til en del av den.

2. Vedlegg X fastsetter ytterligere rettigheter og forpliktelser med hensyn til bevegelighet for en parts

fysiske personer som yter tjenester.

Artikkel 3.11

Innsyn

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til innsyn skal reguleres av artikkel III nr. 1 og 2 og

artikkel IIIa i GATS, som herved innlemmes i denne avtale og utgjør en del av den.


Artikkel 3.12

Monopoler og tjenesteytere med enerett

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til monopoler og tjenesteytere med enerett skal

reguleres av artikkel VIII nr. 1, 2 og 5 i GATS, som herved innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av

den.

Artikkel 3.13

Forretningsmetoder

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til forretningsmetoder skal reguleres av artikkel IX i

GATS, som herved innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av den.

Artikkel 3.14

Betalinger og overføringer

1. Med unntak for de omstendigheter som er nevnt i artikkel 9.2, skal en part ikke legge restriksjoner

på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part.

2. Ingen bestemmelse i dette kapittel skal ha virkning for partenes rettigheter og forpliktelser i henhold

til artiklene i avtalen om Det internasjonale valutafondet (heretter kalt «IMF»), herunder bruk av

valutamessige tiltak som er i samsvar med avtalens artikler, forutsatt at en part ikke skal innføre

restriksjoner på kapitaltransaksjoner som er uforenlige med dens spesifikke forpliktelser med hensyn

til slike transaksjoner, med unntak for artikkel 9.2 eller på anmodning fra IMF.

Artikkel 3.15

Unntak

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til generelle unntak og sikkerhetsunntak skal reguleres

av artikkel XIV og artikkel XIVa nr. 1 i GATS, som herved innlemmes i denne avtale og gjøres til en del

av den.

Artikkel 3.16

Bindingslister over spesifikke forpliktelser

1. Hver part skal føre opp i en bindingsliste de spesifikke forpliktelser den påtar seg i henhold til artikkel

3.5, 3.6 og 3.7. For sektorer der spesifikke forpliktelser som nevnt er inngått, skal hver bindingsliste

nærmere angi momentene inntatt i artikkel XX nr. 1 bokstav a) til e) i GATS.

2. Tiltak som er uforenlige med både artikkel 3.5 og 3.6, skal behandles som fastsatt i artikkel XX nr. 2

i GATS.

3. Partenes bindingslister over spesifikke forpliktelser er fastsatt i vedlegg VII.

Artikkel 3.17

Endringer i bindingslister

Partene skal etter skriftlig anmodning fra en part holde konsultasjoner for å vurdere enhver endring eller

oppheving av en spesifikk forpliktelse i den anmodende parts bindingsliste over spesifikke forpliktelser.

Konsultasjonene skal holdes innen tre måneder etter at den anmodende part har fremsatt sin anmodning.

Under konsultasjonene skal partene søke å sikre at det for gjensidig fordelaktige forpliktelser opprettholdes

et generelt nivå som ikke er mindre gunstig for handelen enn det som var fastsatt i bindingslisten over

spesifikke forpliktelser før konsultasjonene ble innledet. Endringer i bindingslistene foretas etter

fremgangsmåtene i artikkel 7.1 og 9.6.

Artikkel 3.18

Gjennomgang6

1. Med sikte på ytterligere liberalisering av handelen med tjenester mellom dem, særlig avskaffelse av

i hovedsak all gjenværende diskriminering i løpet av en periode på ti år, skal partene gjennomgå sine

bindingslister over spesifikke forpliktelser og lister over unntak fra bestevilkårsklausulen (MFN-

unntak) minst hvert annet år, eller hyppigere hvis det er enighet om det, idet det særlig tas hensyn til

enhver liberalisering på frittstående grunnlag og pågående arbeid i regi av WTO. Den første

gjennomgangen skal foretas senest to år etter at denne avtale er trådt i kraft. 6 Partene bekrefter at det er enighet om at avtalene mellom medlemsstatene i Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen

og Det stor-arabiske frihandelsområdet (GAFTA) samt EFTA-konvensjonen og avtaler mellom en hvilken som helst EFTA-stat og andre europeiske stater er unntatt fra gjennomgang etter denne artikkel.


2. Dersom en part, etter at denne avtale er trådt i kraft, inngår avtale om handel med tjenester med en

ikke-part, skal den etter anmodning fra en annen part forhandle om å innlemme i denne avtale en

behandling som ikke er mindre gunstig enn hva som er fastsatt i avtalen med ikke-parten. Partene

skal ta hensyn til omstendighetene som foreligger når en part inngår avtale om handel med tjenester

med en ikke-part.

Artikkel 3.19

Vedlegg

Følgende vedlegg utgjør en del av dette kapittel:

– Vedlegg VII (Lister over spesifikke forpliktelser)

– Vedlegg VIII (Lister over unntak fra bestevilkårsklausulen [MFN-unntak])

– Vedlegg IX (Godkjenning av tjenesteyteres kvalifikasjoner)

– Vedlegg X (Bevegelighet for fysiske personer som yter tjenester)

– Vedlegg XI (Finansielle tjenester)

– Vedlegg XII (Teletjenester).

Kapittel 4

Konkurranse

Artikkel 4.1

Målsetting og generelle prinsipper

1. Partene er enige om at konkurransebegrensende forretningsatferd kan begrense handelen mellom

partene. Hver part skal derfor vedta eller opprettholde tiltak for å forby atferd som nevnt og gripe inn

overfor den på en egnet måte.

2. Partene påtar seg å vedta eller opprettholde konkurranselover som særlig er rettet mot

konkurransebegrensende avtaler, misbruk av en dominerende stilling samt fusjoner og overtakelser.

Artikkel 4.2

Samarbeid

Partene kan samarbeide for å sikre at konkurransebegrensende metoder eller den negative virkningen

de har på handelen mellom partene, blir brakt til opphør. Samarbeidet kan omfatte underretning, utveksling

av opplysninger og konsultasjoner. All utveksling av opplysninger skal være underlagt de regler og

standarder for fortrolighet som gjelder på hver parts territorium.

Artikkel 4.3

Fortrolighet

Ingen bestemmelse i dette kapittel skal pålegge en part å gi opplysninger videre når dette kan berøre en

pågående undersøkelse eller være i strid med partens lovgivning, herunder lover som gjelder utlevering av

opplysninger, fortrolighet eller forretningshemmeligheter.

Artikkel 4.4

Konsultasjoner

En part kan anmode om konsultasjoner om enhver sak som har tilknytning til dette kapittel.

Anmodningen om konsultasjoner skal være grunngitt. Konsultasjoner skal holdes omgående. Enhver part

kan anmode om at konsultasjonene fortsetter i Den blandede komité med sikte på innhente dennes

anbefalinger i den foreliggende saken. Den part som saken er rettet mot, skal yte all bistand som er

nødvendig for å undersøke saken og få i stand en løsning av den.

Artikkel 4.5

Gjennomgang

Partene er enige om å gjennomgå dette kapittel på komiténivå i Den blandede komité med sikte på å

utarbeide ytterligere tiltak i lys av den fremtidige utviklingen, særlig etter at partene har vedtatt en

konkurranselovgivning.


Kapittel 5

Immaterielle rettigheter

Artikkel 5.1

Vern av immaterielle rettigheter

1. For formålene i dette kapittel skal «immaterielle rettigheter» omfatte opphavsrett, herunder

opphavsrett til dataprogrammer og samlinger av data, samt nærstående rettigheter, varemerker for

varer og tjenester, geografiske betegnelser, industrielle mønstre, patenter, plantesorter og integrerte

kretsers topografier samt fortrolige opplysninger i henhold til artikkel 39 i WTO-avtalen om

handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (heretter kalt «TRIPS-avtalen»).

2. Partene skal sørge for et tilstrekkelig, effektivt og likebehandlende vern av immaterielle rettigheter,

herunder effektive tiltak for å sikre slike rettigheter mot inngrep, i samsvar med bestemmelsene i

dette kapittel.

3. Hver part skal gi en annen parts borgere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den hver part

gir sine egne borgere med hensyn til vern av immaterielle rettigheter. Unntak fra denne forpliktelsen

må være i samsvar med unntakene fastsatt i artikkel 3 og 5 i TRIPS-avtalen.

4. Partene skal gi hverandres borgere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den de gir borgere

fra hvilken som helst annen stat. Unntak fra denne forpliktelsen må være i samsvar med

bestemmelsene i TRIPS-avtalen, særlig artikkel 4 og 5.

5. Partene er enige om å gjennomgå dette kapittel i Den blandede komité etter anmodning fra en part

og med sikte på å unngå eller avhjelpe vridninger i handelen og forbedre vernenivået. Dersom det

skulle oppstå problemer ved at forhold i tilknytning til vern av immaterielle rettigheter berører

vilkårene for handelen, skal det etter anmodning fra en part uten opphold holdes konsultasjoner i Den

blandede komité med sikte på å komme fram til gjensidig tilfredsstillende løsninger.

6. Partene skal senest to år etter at denne avtale er trådt i kraft, fullføre forhandlinger om et vedlegg som

inneholder ytterligere bestemmelser om vern og håndheving av immaterielle rettigheter.

Kapittel 6

Offentlige anskaffelser

Artikkel 6.1

Virkeområde og dekningsomfang

1. I samsvar med bestemmelsene i dette kapittel skal partene sørge for en effektiv, gjensidig og gradvis

åpning av sine markeder for offentlige anskaffelser.

2. Dette kapittel får anvendelse på alle lover, forskrifter og fremgangsmåter og all praksis knyttet til en

dekket anskaffelse som foretas av en oppdragsgiver, uansett om den foretas utelukkende eller delvis

ved hjelp av elektroniske midler eller ikke.

3. For formålene i dette kapittel menes med «dekket anskaffelse», en anskaffelse for offentlige formål

a) av varer,7 tjenester eller en kombinasjon av varer og tjenester

i. som fastsatt i vedlegg XIII og XIV for hver part, og

ii. som ikke anskaffes med sikte på kommersielt salg eller videresalg eller for bruk i

produksjon av varer eller yting av tjenester for kommersielt salg eller videresalg,

b) ved ethvert kontraktsmiddel, herunder kjøp, leasing og leie eller kjøp på avbetaling, med eller

uten kjøpsopsjon,

c) som har en verdi som er beregnet i samsvar med artikkel 6.7, og som på tidspunktet for

offentliggjøringen av en kunngjøring i samsvar med artikkel 6.14 tilsvarer eller overstiger den

relevante terskelverdien fastsatt i vedlegg XIII og XIV,

d) som ikke er unntatt fra dekningsomfanget i nr. 4 eller i vedlegg XIII og XIV for en part.8

4. Med mindre noe annet er fastsatt i vedlegg XIII eller XIV, får dette kapittel ikke anvendelse på

a) kontrakter tildelt i henhold til

i. en internasjonal avtale og beregnet på et prosjekt som kontraktspartene skal gjennomføre

eller utnytte i fellesskap,

ii. en internasjonal avtale om stasjonering av tropper,

iii. en internasjonal organisasjons særlige prosedyre,

iv. alle offentlige anskaffelser av varer, tjenester og byggearbeider som finner sted i eller til

fordel for de to hellige byer Mekka og Medina, 7 For formålene i dette kapittel menes med «varer», varer klassifisert i kapittel 1 til 97 i HS.

8 Prispreferansen for små og mellomstore bedrifter (SMB) som anvendes av Sultanatet Oman, er nærmere beskrevet i vedlegg

XIV.


b) avtaler utenfor kontraktsforhold eller enhver form for offentlig bistand og anskaffelse innen

rammen av bistands- eller samarbeidsprogrammer,

c) anskaffelse eller erverv av fiskalagentur eller depositartjenester, avviklings- og

forvaltningstjenester for regulerte finansinstitusjoner, eller tjenester knyttet til salg, innløsning

og distribusjon av offentlig gjeld, herunder lån og statsobligasjoner, sedler og andre

verdipapirer,

d) kontrakter om

i. erverv eller leie av grunn, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom eller om

rettigheter til eiendom som nevnt,

ii. kringkastingsstasjoners erverv, utvikling, produksjon eller samproduksjon av

programmateriale samt kontrakter om kringkastingstid,

iii. meglings- og forlikstjenester,

iv. offentlige ansettelseskontrakter, og

v. forsknings- og utviklingstjenester i tilfeller der utbyttet ikke utelukkende tilfaller

oppdragsgiveren for bruk i utøvelsen av egen virksomhet, forutsatt at tjenesten i sin

helhet godtgjøres av oppdragsgiveren.

5. Hver part skal angi følgende opplysninger:

a) i vedlegg XIII:

i. i tillegg 1: offentlige oppdragsgivere i staten som foretar anskaffelser dekket av dette

kapittel,

ii. i tillegg 2: offentlige oppdragsgivere blant regionale og lokale myndigheter som foretar

anskaffelser dekket av dette kapittel,

iii. i tillegg 3: alle øvrige oppdragsgivere som foretar anskaffelser dekket av dette kapittel,

iv. i tillegg 4: varene dekket av dette kapittel,

v. i tillegg 5: tjenestene dekket av dette kapittel, og

vi. i tillegg 6: byggetjenestene dekket av dette kapittel,

b) i vedlegg XIV: generelle merknader som får anvendelse for en part.

Artikkel 6.2

Unntak

Forutsatt at slike tiltak ikke får anvendelse på en måte som ville innebære vilkårlig eller urettmessig

diskriminering mellom parter der samme vilkår gjelder, eller en skjult begrensing av internasjonal handel,

skal ingen bestemmelse i dette kapittel fortolkes slik at den hindrer en part i treffe eller håndheve tiltak

som:

a) er nødvendige for å verne den offentlige moral, orden eller sikkerhet,

b) er nødvendige for å verne menneskers, dyrs eller planters liv og helse,

c) er nødvendige for å verne immaterielle rettigheter, eller

d) er tilknyttet varer som produseres, eller tjenester som ytes, av funksjonshemmede personer eller

humanitære institusjoner eller ved fengselsarbeid.

Artikkel 6.3

Definisjoner

For formålet i dette kapittel skal følgende definisjoner gjelde:

a) med «oppdragsiver» menes en enhet som dekkes av vedlegg XIII,

b) med «skriftlig» eller «i skriftlig form» menes ethvert uttrykk i form av ord eller tall som kan leses,

gjengis og senere formidles. Det kan omfatte elektronisk overført og lagret informasjon,

c) med «fast liste» menes en liste over leverandører som en oppdragsgiver har besluttet tilfredsstiller

vilkårene for å stå på denne listen, og som oppdragsgiveren har til hensikt å bruke mer enn én gang,

d) med «gjenkjøpsavtaler» menes et vilkår eller en forpliktelse som stimulerer lokal utvikling eller

bedrer en parts betalingsbalansekonti, som bruk av innenlandsk innhold, lisensiering av teknologi,

investering, mothandel og tilsvarende tiltak,

e) med «person» menes en fysisk eller en juridisk person,

f) med «tjenester» menes også byggetjenester, med mindre annet er oppgitt,

g) med «standard» menes et dokument, godkjent av et anerkjent organ, som til allmenn eller gjentatt

bruk fastsetter ikke-ufravikelige regler, retningslinjer eller egenskaper for varer eller tjenester eller

tilknyttede prosesser og fremstillingsmetoder. Det kan også omfatte eller utelukkende behandle krav

til terminologi, symboler, emballasje, merking eller etikettering slik de får anvendelse på en vare,

tjeneste, prosess eller fremstillingsmetode,


h) med «leverandør» menes enhver fysisk eller juridisk person eller ethvert offentlig organ eller enhver

gruppe av en parts personer som nevnt eller organer som nevnt som kan levere varer eller tjenester

eller utføre arbeid. Begrepet omfatter likeledes en vareleverandør, tjenesteyter eller entreprenør,

i) med «teknisk forskrift» menes et dokument som fastsetter egenskaper for varer eller tjenester eller

tilknyttede prosesser og fremstillingsmetoder, herunder administrative bestemmelser som det er plikt

til å overholde. Det kan også omfatte eller utelukkende behandle krav til terminologi, symboler,

emballasje, merking eller etikettering slik de får anvendelse på en vare, tjeneste, prosess eller

fremstillingsmetode,

j) med «teknisk spesifikasjon» menes et anbudskrav som

i. fastsetter egenskapene ved varer eller tjenester som skal kjøpes inn, herunder kvalitet, ytelse,

sikkerhet og dimensjoner, eller prosesser og metoder brukt ved fremstillingen eller

fremskaffelsen, eller

ii. gjelder krav til terminologi, symboler, emballasje, merking eller etikettering for en vare eller

tjeneste, og

k) med «anbyder» menes en leverandør som har inngitt et anbud.

Artikkel 6.4

Nasjonal behandling og likebehandling

1. Hver part skal, med hensyn til alle lover, forskrifter og prosedyrer og all praksis knyttet til offentlige

anskaffelser dekket av dette kapittel, umiddelbart og uten forbehold sørge for at varer, tjenester og

leverandører fra en annen part får en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som den gir

innenlandske varer, tjenester og leverandører.

2. Hver part skal, med hensyn til alle lover, forskrifter og prosedyrer og all praksis knyttet til offentlige

anskaffelser dekket av dette kapittel, sørge for at

a) dens oppdragsgivere ikke behandler en lokal leverandør mindre gunstig enn en annen lokal

leverandør på grunn av grad av utenlandsk tilknytning til, eller eierskap av, en person fra en

annen part, og

b) dens oppdragsgivere ikke diskriminerer en lokal leverandør på grunn av at varene eller

tjenestene denne leverandøren tilbyr for en bestemt anskaffelse, er varer eller tjenester fra en

annen part.

Artikkel 6.5

Opprinnelsesregler

Ingen part skal anvende opprinnelsesregler for varer som importeres eller tjenester som leveres fra en

annen part i forbindelse med offentlige anskaffelser dekket av dette kapittel, dersom disse skiller seg fra,

eller er i strid med, opprinnelsesreglene parten anvender i normalt handelssamkvem.

Artikkel 6.6

Gjenkjøpsavtaler

1. Med unntak for bestemmelsene fastsatt i nr. 2, skal hver part sikre at dens oppdragsgivere ved

kvalifisering og valg av leverandører, varer eller tjenester eller ved vurdering av anbud eller tildeling

av kontrakter, verken vurderer, ber om eller pålegger gjenkjøpsavtaler.

2. En part kan innføre eller videreføre en gjenkjøpsavtale som fastsatt i tillegg 6 i vedlegg XIV, forutsatt

at ethvert krav om eller vurdering av pålegg om gjenkjøpsavtalen er tydelig angitt i kunngjøringen

om den planlagte anskaffelsen. Slike tiltak skal være basert på partens utviklingsbehov og skal gi en

annen parts leverandører en behandling som ikke er mindre gunstig enn den behandlingen den gir

leverandører fra enhver ikke-part.

Artikkel 6.7

Regler for verdifastsettelse

1. Oppdragsgivere skal ikke dele opp en anskaffelse eller benytte andre metoder for fastsettelse av

kontraktsverdi i den hensikt å unngå at dette kapittel får anvendelse, når det avgjøres om en kontrakt

er dekket av bestemmelsene i dette kapittel, med forbehold for vilkårene fastsatt i vedlegg XIII og

XIV.

2. Ved beregning av en kontrakts verdi skal oppdragsgiver ta i betraktning alle former for vederlag,

herunder premier, gebyrer, provisjoner og renteinntekter.


Artikkel 6.8

Innsyn

1. Hver part skal, med hensyn til anskaffelser dekket av dette kapittel, omgående kunngjøre alle lover,

forskrifter, rettsavgjørelser og generelle administrative avgjørelser samt prosedyrer, herunder

standard kontraktsvilkår og fremgangsmåter for å inngi klage, i hensiktsmessige publikasjoner nevnt

i tillegg 2 til vedlegg XIV, herunder offisielt utpekte elektroniske medier.

2. Hver part skal på tilsvarende måte omgående kunngjøre alle endringer av tiltak som nevnt.

3. Uten hensyn til andre bestemmelser i denne avtale, skal en part, herunder dens oppdragsgivere, ikke

gi noen enkelt leverandør opplysninger som kan være til skade for en rettferdig konkurranse mellom

leverandører.

Artikkel 6.9

Prosedyren ved anbudsinnbydelser

1. Oppdragsgivere skal tildele offentlige kontrakter ved bruk av metoder som åpne eller selektive

anbudsprosedyrer i henhold til sine nasjonale prosedyrer i samsvar med bestemmelsene i dette

kapittel.

2. Oppdragsgivere skal behandle anbud fortrolig. Særlig skal de ikke gi opplysninger i den hensikt å

bidra til at særskilte deltakere bringer sine anbud opp på andre deltakeres nivå.

3. For formålet i dette kapittel menes med

a) «åpen anbudsprosedyre», en prosedyre der enhver interessert leverandør kan inngi anbud,

b) «selektiv anbudsprosedyre», en prosedyre der, i samsvar med artikkel 6.10 og andre relevante

bestemmelser i dette kapittel, bare leverandører som oppfyller kvalifikasjonskrav fastsatt av

oppdragsgiverne, innbys til å inngi anbud,

c) «begrenset anbudsprosedyre», en prosedyre der oppdragsgiverne kan velge ikke å

offentliggjøre en kunngjøring om en planlagt anskaffelse og kan konsultere leverandører etter

eget valg og forhandle om kontraktsvilkårene med en eller flere av disse leverandørene i

henhold til bestemmelsene fastsatt i artikkel 6.12.

Artikkel 6.10

Selektiv anbudskonkurranse

1. Oppdragsgivere som planlegger å bruke selektiv anbudskonkurranse, skal i kunngjøringen om den

planlagte anskaffelsen eller i innbydelsen til å inngi anmodning om å delta, innby kvalifiserte

leverandører til å inngi anmodning om å delta og angi fristen for å inngi anmodninger om å delta.

2. Ved bruk av selektiv anbudsprosedyre skal oppdragsgivere anse som kvalifiserte leverandører

innenlandske leverandører og leverandører fra en annen part som oppfyller vilkårene for å delta i en

bestemt anskaffelse, med mindre oppdragsgiver i kunngjøringen eller, dersom den er offentlig

tilgjengelig, i anbudsdokumentasjonen, fastsetter en begrensning av antallet leverandører som skal

ha adgang til å inngi anbud, og de objektive kriteriene for en slik begrensning. Oppdragsgivere skal

velge ut leverandører for deltakelse i den selektive anbudsprosedyren på en rettferdig måte som sikrer

likebehandling.

3. Når anbudsdokumentene ikke er gjort offentlig tilgjengelige fra det tidspunktet kunngjøringen nevnt

i nr. 1 ble offentliggjort, skal oppdragsgiverne påse at dokumentene gjøres tilgjengelige samtidig for

alle kvalifiserte leverandører som er valgt ut i samsvar med bestemmelsene i nr. 2.

4. Oppdragsgivere som fører faste lister over kvalifiserte leverandører, kan velge å innby leverandører

blant dem som er oppført på listen, til å inngi anbud, i henhold til vilkårene fastsatt i artikkel 6.11.

Enhver utvelgelse skal gi rettferdige muligheter for leverandørene på listene.

Artikkel 6.11

Kvalifisering av leverandører

1. Vilkårene for å delta i en anskaffelse skal begrenses til det som er strengt nødvendig for å sikre at en

potensiell leverandør har kapasitet til å oppfylle kravene til anskaffelsen og evne til å oppfylle den

aktuelle kontrakten.

2. Under kvalifiseringen av leverandører skal oppdragsgivere likebehandle innenlandske leverandører

og leverandører fra en annen part. Ved vurderingen av om en leverandør tilfredsstiller vilkårene for

å delta, skal oppdragsgiveren evaluere leverandørens finansielle, kommersielle og tekniske kapasitet

på grunnlag av hans forretningsvirksomhet både innenfor og utenfor territoriet til oppdragsgiverens

part. Oppdragsgiveren skal basere sin vurdering på vilkår som han på forhånd har angitt i

kunngjøringer eller anbudsdokumenter.


3. Ingen bestemmelse i denne artikkel skal hindre at en leverandør utelukkes på grunn av forhold som

konkurs, falske utsagn eller domfellelse for grov forbrytelse som deltakelse i kriminelle

organisasjoner.

4. Oppdragsgivere skal i god tid offentliggjøre ethvert vilkår for deltakelse i anbudsprosedyrer slik at

interesserte leverandører kan innlede og, i den utstrekning det er forenlig med en effektiv

gjennomføring av anbudsvirksomheten, fullføre kvalifiseringsprosedyren.

5. Oppdragsgivere kan opprette eller føre en fast liste over kvalifiserte leverandører. De skal påse at

leverandører kan søke om å bli kvalifisert til enhver tid, og at alle kvalifiserte leverandører som søker

om dette, blir oppført på listen innen et rimelig kort tidsrom, som sikrer likebehandling. En leverandør

som har søkt om å bli oppført på listen, skal innen rimelig tid underrettes av vedkommende

oppdragsgiver om hvilken beslutning som er truffet i saken.

6. Oppdragsgivere som driver virksomhet i forsyningssektorer, eller andre kan, som kunngjøring om

planlagte anskaffelser, benytte en kunngjøring som innbyr leverandører til å søke om å bli oppført på

en fast liste, og kan utelukke anmodninger om å delta fra leverandører som ennå ikke er kvalifisert

for anskaffelsen, under henvisning til at oppdragsgiveren ikke har tilstrekkelig tid til å vurdere

søknaden.

Artikkel 6.12

Begrenset anbudskonkurranse

1. Med forbehold for vilkårene fastsatt i nr. 2 kan en oppdragsgiver, når han benytter begrenset

anbudsprosedyre, velge å unnlate å offentliggjøre en kontraktskunngjøring forut for tildelingen av

anskaffelseskontrakten.

2. Forutsatt at begrenset anbudskonkurranse ikke benyttes for å unngå størst mulig konkurranse eller på

en slik måte at det ville diskriminere mellom leverandører fra en annen part eller beskytte

innenlandske produsenter eller leverandører, kan oppdragsgivere tildele offentlige kontrakter ved

begrenset anbudskonkurranse i følgende tilfeller:

a) dersom ingen egnede anbud er inngitt etter åpen eller selektiv anbudsinnbydelse, forutsatt at

kravene i den opprinnelige anbudsinnbydelsen ikke er vesentlig endret,

b) dersom kontrakten på grunn av tekniske eller kunstneriske forhold eller forhold forbundet med

vern av eneretter, kan oppfylles bare av en bestemt leverandør og det ikke finnes noe rimelig

alternativ eller noen rimelig erstatning,

c) dersom varene eller tjenestene, på grunn av stor tidsnød forårsaket av hendelser oppdragsgiver

ikke kunne forutse, ikke kunne skaffes i tide ved åpen eller selektiv anbudsprosedyre,

d) med hensyn til tilleggsleveranser fra den opprinnelige leverandøren av varer eller tjenester,

dersom et skifte av leverandør ville tvinge oppdragsgiveren til å kjøpe inn utstyr eller tjenester

som ikke kan skiftes ut med utstyr eller tjenester som allerede finnes,

e) dersom en oppdragsgiver kjøper inn prototyper eller en første vare eller tjeneste som er utviklet

på hans anmodning i løpet av og for en bestemt kontrakt om forskning, forsøksvirksomhet,

undersøkelser eller nyutvikling,

f) dersom det for å fullføre tjenestene som er beskrevet i anbudsdokumentasjonen, på grunn av

uforutsette omstendigheter er blitt nødvendig med tilleggstjenester som ikke var med i den

opprinnelige kontrakten, men som var omfattet av den opprinnelige anbudsdokumentasjonens

målsetting,

g) med hensyn til nye tjenester som består av en gjentakelse av lignende tjenester, dersom

oppdragsgiveren i kunngjøringen om den opprinnelige tjenesten har opplyst at begrenset

anbudsprosedyre kan bli brukt ved tildeling av kontrakter om nye tjenester som nevnt,

h) med hensyn til varer kjøpt på et råvaremarked,

i) i tilfelle kontrakter tildelt vinneren av en designkonkurranse, og dersom det er flere kandidater

som har nådd opp, skal disse innbys til å delta i forhandlingene som angitt i kunngjøringen

eller anbudsdokumentene,

j) dersom kjøp gjøres på særskilt fordelaktige vilkår som bare opptrer på svært kort sikt ved

uvanlige avhendelser som avhendelser i forbindelse med avvikling, bobehandling eller

konkurs, men ikke for rutineanskaffelser fra ordinære leverandører.

Artikkel 6.13

Forhandlinger

1. En part kan fastsette at dens oppdragsgivere skal ha adgang til å føre forhandlinger

a) i forbindelse med anskaffelser der de har tilkjennegjort en slik hensikt i kunngjøringen om den

planlagte anskaffelsen, eller


b) når det av vurderingen blir klart at ingen anbud åpenbart er det mest fordelaktige vurdert i lys

av de særlige vurderingskriteriene som ble gjort kjent i kunngjøringene eller

anbudsdokumentasjonen.

2. En oppdragsgiver skal

a) påse at utelukkelser av anbydere under forhandlingene skjer i samsvar med

vurderingskriteriene som ble gjort kjent i kunngjøringene og anbudsdokumentasjonen,

b) når forhandlingene er ferdige, gi gjenværende deltakende leverandører en felles frist for å inngi

nye eller reviderte anbud.

Artikkel 6.14

Offentliggjøring av kunngjøringer

1. Hver part skal påse at dens oppdragsgivere sikrer at mulighetene til å delta i anbudskonkurranser som

følger av relevante offentlige anskaffelsesprosesser, gjøres kjent på en effektiv måte, og at en annen

parts leverandører gis all informasjon som er nødvendig for å delta i slike anskaffelser.

2. For hver dekket anskaffelse definert i artikkel 6.1 nr. 3 bokstav a), med unntak av det som er fastsatt

i artikkel 6.9 nr. 3 bokstav c) og artikkel 6.12, skal oppdragsgivere på forhånd offentliggjøre en

kunngjøring som innbyr interesserte leverandører til å inngi anbud eller, dersom det er aktuelt,

anmode om deltakelse med hensyn til den aktuelle kontrakten.

3. Hver kunngjøring om en planlagt dekket anskaffelse skal inneholde minst følgende opplysninger:

a) oppdragsgivers navn, adresse og, dersom det er tilgjengelig, hans telefaksnummer og adresse

for elektronisk post samt adressen der alle dokumenter i tilknytning til anskaffelsen kan

innhentes, dersom den er en annen,

b) angivelse av anbudsprosedyre som er valgt, og kontraktens form,

c) beskrivelse av den planlagte anskaffelsen samt vesentlige kontraktskrav som må oppfylles,

d) eventuelle vilkår som leverandører må oppfylle for å delta i anskaffelsen,

e) tidsfrist for å inngi anbud, eventuelt også andre frister dersom det er aktuelt,

f) hvis mulig, betalingsbetingelser og andre vilkår, og

g) kostnad for anbudsdokumentasjonen.

4. Hver kunngjøring nevnt i denne artikkel og i tillegg 5 til vedlegg XIV skal være tilgjengelig i hele

perioden som er fastsatt for å inngi anbud for den aktuelle anskaffelsen.

5. Oppdragsgivere skal offentliggjøre kunngjøringene i god tid ved bruk av midler som ivaretar

hensynet til likebehandling og sikrer interesserte leverandører hos partene bredest mulig tilgang.

Kunngjøringene skal være tilgjengelige gjennom kanalene som er angitt i tillegg 2 til vedlegg XIV.

Artikkel 6.15

Anbudsdokumentasjon

1. En oppdragsgiver skal sørge for å gi interesserte leverandører tilgang til anbudsdokumentasjon som

inneholder alle opplysninger som er nødvendige for at leverandører skal kunne forberede sitt anbud

og svare adekvat på anbudsinnbydelsen. Dokumentasjonen skal angi kriteriene som oppdragsgiveren

vil vurdere ved tildeling av kontrakten, herunder alle kostnadsfaktorer og vektingen av disse eller,

dersom det er aktuelt, de relative verdier som oppdragsgiveren vil tillegge disse kriteriene ved

evalueringen av anbudene.

2. Med mindre den allerede er inntatt i kunngjøringen om den planlagte anskaffelsen, skal

dokumentasjon som nevnt inneholde en fullstendig beskrivelse av følgende:

a) anskaffelsen, herunder arten, omfanget og, dersom den er kjent, mengden av varer eller

tjenester som skal anskaffes, og alle krav som må oppfylles, herunder tekniske spesifikasjoner,

samsvarssertifikater, planer, tegninger eller instruksjonsmateriell,

b) samtlige vilkår for å kunne delta, herunder gebyrer som påløper, samt økonomiske garantier,

opplysninger og dokumenter som det kreves at leverandører fremlegger,

c) dersom det skal være offentlig anbudsåpning, dato, tid og sted for anbudsåpningen, og

d) alle andre betingelser eller vilkår som er relevante for evalueringen av inngitte anbud.

Artikkel 6.16

Tekniske spesifikasjoner

1. Hver part skal sikre at dens oppdragsgivere ikke utarbeider, vedtar eller anvender tekniske

spesifikasjoner med sikte på å skape unødvendige hindringer for handelen mellom partene eller med

slik virkning til følge.

2. Tekniske spesifikasjoner fastsatt av oppdragsgivere, skal eventuelt

a) være uttrykt i ytelse og funksjonelle krav snarere enn i utforming eller beskrivende egenskaper,

og


b) være basert på internasjonale standarder der slike finnes; ellers på nasjonale tekniske

forskrifter, anerkjente nasjonale standarder eller byggeforskrifter.

3. Når utforming eller beskrivende egenskaper brukes i tekniske spesifikasjoner, skal en oppdragsgiver

eventuelt ta med ord som «eller tilsvarende» i de tekniske spesifikasjonene og vurdere inngitte anbud

som åpenbart oppfyller kravene til utforming eller beskrivende egenskaper og er egnet for de

planlagte formålene.

4. En oppdragsgiver skal ikke fastsette tekniske spesifikasjoner som krever eller viser til et bestemt

varemerke eller handelsnavn, patent, enerett, utforming eller type, særskilt opprinnelse, produsent

eller leverandør, med mindre det ikke finnes noen annen tilstrekkelig presis eller forståelig måte å

beskrive kravene til varen på, og forutsatt at det i slike tilfeller også er tatt med ord som «eller

tilsvarende» i anbudsdokumentasjonen.

Artikkel 6.17

Tidsfrister

1. Alle tidsfrister som oppdragsgivere fastsetter for å motta anbud og anmodninger om deltakelse, skal

være tilstrekkelig lange til at en annen parts leverandører så vel som innenlandske leverandører kan

utarbeide og inngi anbud og, dersom det er aktuelt, anmodninger om å få delta eller søknader om

kvalifisering. Ved fastsettelse av tidsfrister som nevnt skal oppdragsgivere i samsvar med sine egne

rimelige behov ta hensyn til slike faktorer som hvor kompleks den planlagte anskaffelsen er, og hvor

lang tid det normalt tar å oversende anbud fra utenlandske og innenlandske avsendersteder.

2. Hver part skal sikre at dens oppdragsgivere tar tilbørlig hensyn til forsinkelser i forbindelse med

kunngjøringen når de fastsetter den endelige fristen for å motta anbud eller anmodninger om

deltakelse eller kvalifisering for oppføring på listen over leverandører.

3. Minimumsfristene som gjelder for å motta anbud er nærmere angitt i tillegg 3 til vedlegg XIV.

Artikkel 6.18

Behandling av anbud og tildeling av kontrakter

1. Anbud og anmodninger om å få delta i prosedyrer skal sendes inn skriftlig.

2. En oppdragsgiver skal motta, åpne og behandle alle anbud i henhold til prosedyrer som sikrer at

anskaffelsesprosessen er rettferdig og upartisk, og at anbudene behandles fortrolig.

3. Med mindre en oppdragsgiver beslutter at det ikke er i det offentliges interesse å tildele en kontrakt,

skal han tildele kontrakten til den leverandøren som han har funnet er fullt ut i stand til å påta seg

kontrakten og, basert utelukkende på vurderingskriteriene fastsatt i kunngjøringene og

anbudsdokumentasjonen, har inngitt

a) den laveste prisen dersom pris er det eneste kriteriet, eller

b) det mest fordelaktige anbudet.

4. Hver part skal påse at dens oppdragsgivere sørger for at utfallet av offentlige anskaffelsesprosesser

blir gjort kjent på en effektiv måte.

5. Oppdragsgivere skal så snart som mulig kunngjøre beslutningene med hensyn til tildeling av

kontrakten og egenskaper og relative fordeler ved den valgte anbyderen. Oppdragsgivere skal på

anmodning gi anbydere som ikke ble antatt, opplysninger om hvorfor deres anbud ikke nådde opp.

Artikkel 6.19

Klagebehandling

1. Hver part skal innføre raske og effektive prosedyrer som sikrer likebehandling og innsyn og gjør det

mulig for leverandører å klage på angivelige brudd på enhver forpliktelse angitt i dette kapittel i

forbindelse med anskaffelser som de har eller har hatt interesse i.

2. Klager skal behandles av en upartisk og uavhengig klageinstans. Dersom klageinstansen ikke er en

domstol, skal den enten være underkastet en overprøving eller garantere prosessuell rettssikkerhet.

3. Forutsatt at den overholder bestemmelsene i foregående nummer, kan hver part i henhold til sine

interne lover og forskrifter fastsette klageprosedyrer som får anvendelse på behandlingen av klager

etter denne artikkel.

4. Hver part skal gi leverandører tilstrekkelig tid til å utarbeide og inngi klage.

Artikkel 6.20

Informasjonsteknologi

1. Partene skal så vidt mulig bestrebe seg på å bruke elektroniske kommunikasjonsmidler for å

muliggjøre effektiv spredning av opplysninger om offentlige anskaffelser, særlig med hensyn til

muligheter oppdragsgivere gir til å inngi anbud, samtidig som prinsippene om innsyn og

likebehandling ivaretas.


2. Når en dekket anskaffelse foretas ved bruk av elektroniske midler, skal en oppdragsgiver

a) sørge for at anskaffelsen foretas ved bruk av generelt tilgjengelige og samvirkende

IT-produkter og -programmer, herunder produkter og programmer forbundet med verifisering

og kryptering av informasjon, og

b) håndheve ordninger som sørger for at anmodninger om deltakelse og anbud er sikret integritet,

og hindrer at uvedkommende får tilgang.

Artikkel 6.21

Samarbeid og bistand

1. Partene skal samarbeide på området offentlige anskaffelser ved å utveksle erfaringer og opplysninger

om beste praksis og regelverk.

2. Partene skal bestrebe seg på å samarbeide med sikte på å oppnå bedre forståelse av hverandres

ordninger for offentlige anskaffelser og bedre adgang til sine respektive markeder.

3. Faglig bistand skal ytes på behørig begrunnet anmodning, særlig gjennom felles utviklede

opplæringsprogrammer.

Artikkel 6.22

Endringer av dekningsomfang

1. En part kan endre sitt dekningsomfang etter dette kapittel, forutsatt at den

a) underretter de øvrige parter om endringen, og

b) innen 30 dager etter at underretning som nevnt er gitt, tilbyr de øvrige parter hensiktsmessige

kompenserende tilpasninger av sitt dekningsomfang for å opprettholde dekningsomfanget på

et nivå som tilsvarer det som fantes forut for endringen.

2. Uten hensyn til bestemmelsen i nr. 1 bokstav b) skal de øvrige parter ikke tilbys kompenserende

tilpasninger dersom en parts endring av sitt eget dekningsomfang etter dette kapittel gjelder

a) beriktigelser av ren formell art og mindre endringer i vedlegg XIII og XIV,

b) en eller flere dekkede oppdragsgivere som myndighetene i realiteten ikke lenger har kontroll

eller innflytelse over.

3. Den blandede komité skal godkjenne alle endringer av dekningsomfang foretatt i samsvar med denne

artikkel ved å endre det aktuelle vedlegget.

Artikkel 6.23

Videre forhandlinger

Dersom en part i fremtiden tilbyr en ikke-part gunstigere vilkår for adgang til sitt eget marked for

offentlige anskaffelser enn som avtalt etter dette kapittel, skal den på anmodning fra en annen part innlede

forhandlinger med sikte på å utvide dekningsomfanget etter dette kapittel på gjensidig grunnlag.

Artikkel 6.24

Gjennomgang og gjennomføring

1. Med mindre partene blir enige om noe annet, skal Den blandede komité gjennomgå gjennomføringen

av dette kapittel hvert annet år. Den skal vurdere alle spørsmål som oppstår i denne forbindelse, og

treffe hensiktsmessige tiltak under utøvelsen av sine funksjoner.

2. På anmodning fra en part skal Den blandede komité sammenkalle en arbeidsgruppe som skal

behandle spørsmål i tilknytning til gjennomføringen av dette kapittel.

Artikkel 6.25

Overgangsperiode

1. Uten hensyn til bestemmelsene om nasjonal behandling fastsatt i artikkel 6.4 kan GCC-statene i en

overgangsperiode på høyst ti år regnet fra denne avtales ikrafttredelse benytte et program for

prispreferanser til fordel for innenlandske varer og tjenester.

2. En prispreferanse som innrømmes etter denne artikkel, skal ikke overstige 10 % av verdien av varer

og tjenester som produseres innenlands.

Kapittel 7

Institusjonelle bestemmelser

Artikkel 7.1

Den blandede frihandelskomité

1. Partene oppretter herved Den blandede frihandelskomité EFTA-GCC (heretter kalt «Den blandede

komité»), som skal bestå av representanter for hver part.


2. Den blandede komité kan opprette faste eller ad hoc underkomiteer eller arbeidsgrupper som bistår

den i gjennomføringen av dens oppgaver.

3. Den blandede komité skal komme sammen til ordinært møte hvert annet år. De ordinære møtene skal

holdes vekselvis i GCC-statene og EFTA-statene. Det kan også holdes ekstra møter på anmodning

fra en part. Med mindre partene blir enige om noe annet, skal slike møter holdes på territoriet til den

anmodende part innen 30 dager etter at anmodningen er fremsatt.

4. Møtene i Den blandede komité skal ledes i fellesskap av en av EFTA-statene og en av GCC-statene.

Den blandede komité skal fastsette sin forretningsorden.

5. Den blandede komités funksjoner skal, i tillegg til funksjonene fastsatt annet sted i denne avtale, være

følgende:

a) å overvåke gjennomføringen av denne avtale,

b) å gjennomgå og vurdere den måten denne avtale totalt sett virker på,

c) å gjennomgå og vurdere resultatene av denne avtale, i lys av de erfaringer som høstes gjennom

anvendelsen av avtalen, og i lys av avtalens mål,

d) å undersøke hvordan handels- og investeringsstrømmene mellom partene kan fremmes

ytterligere,

e) å vurdere ytterligere videreutvikling av og endringer i denne avtale etter eventuelle forslag fra

en part,

f) å bestrebe seg på å løse tvister som kan oppstå om fortolkningen eller anvendelsen av denne

avtale,

g) å føre tilsyn med arbeidet i alle underkomiteer og arbeidsgrupper opprettet i henhold til denne

avtale, og

h) å utføre eventuelle andre oppgaver den blir tildelt av partene, innen rammen av denne avtales

mål og virkeområde.

6. Den blandede komité skal treffe beslutninger og gi anbefalinger ved samstemmighet (konsensus).

7. Den blandede komité kan beslutte å endre vedlegg og tillegg til denne avtale. Med forbehold for

bestemmelsene i nr. 8 kan Den blandede komité fastsette en dato for slike beslutningers ikrafttredelse.

8. Dersom en representant for en part i Den blandede komité har godtatt en beslutning med forbehold

om oppfyllelse av konstitusjonelle krav, skal beslutningen tre i kraft den dagen den siste av partene

gir underretning om at dens internrettslige krav er oppfylt, med mindre det i selve beslutningen er

fastsatt en senere dato. Den blandede komité kan bestemme at beslutningen skal tre i kraft for de

parter som har oppfylt sine internrettslige krav, forutsatt at minst én EFTA-stat og GCC-statene er

blant disse partene. En part kan gi en beslutning i Den blandede komité midlertidig anvendelse inntil

beslutningen trer i kraft for vedkommende part, med forbehold for dens konstitusjonelle krav.

9. Hver part skal innen én måned etter at denne avtale er trådt i kraft, utpeke et offisielt organ som skal

fungere som kontaktpunkt med hensyn til denne avtale, motta offisielle underretninger i forbindelse

med den og yte Den blandede komité administrativ bistand.

Kapittel 8

Tvisteløsning

Artikkel 8.1

Målsetting og virkeområde

1. Dette kapittels målsetting er å gi partene en mekanisme for tvisteløsning med sikte på å komme fram

til en omforent løsning eller avgjørelse ved voldgift av enhver tvist som oppstår innen rammen av

denne avtale.

2. Tvister i tilknytning til samme sak som oppstår innen rammen av både denne avtale og WTO-avtalen,

kan avgjøres i det forum som foretrekkes av den part som har inngitt klage.9 Når et forum er valgt på

denne måten, utelukkes bruk av det andre.

3. For formålet i denne artikkel skal tvisteløsningsprosedyrer etter WTO-avtalen eller denne avtale

anses for å være innledet når en part anmoder om at det opprettes et panel.

4. Før en part innleder en tvisteløsningsprosedyre etter WTO-avtalen mot en annen part med hensyn til

en sak som oppstår innen rammen av både denne avtale og WTO-avtalen, skal den minst 30 dager i

forveien underrette de øvrige parter om hva den har til hensikt å gjøre.

9 For formålet i dette kapittel brukes begrepene «part», «part i tvisten», «klagepart» og «innklaget part» uavhengig av om det

er to eller flere parter som er involvert i en tvist.


Artikkel 8.2

Velvillig mellomkomst, forlik eller megling

1. Velvillig mellomkomst, forlik og megling er frivillige prosedyrer som anvendes dersom partene blir

enige om det. De kan innledes og avsluttes på et hvilket som helst tidspunkt.

2. Forhandlinger som omfatter velvillig mellomkomst, forlik og megling, og alle opplysninger som

fremkommer under slike forhandlinger, skal være fortrolige, uforbindtlige og uten betydning for

partenes rettigheter i andre forhandlinger.

Artikkel 8.3

Konsultasjoner

1. Partene skal alltid bestrebe seg på å oppnå enighet om fortolkningen og anvendelsen av denne avtale

og skal ved samarbeid og konsultasjoner gjøre alle anstrengelser for å komme fram til en gjensidig

tilfredsstillende løsning av enhver sak som kan ha betydning for denne avtales virkemåte.

2. En part kan skriftlig anmode om konsultasjoner med en annen part når den anser at den part som

anmodningen er rettet til, anvender et tiltak som er i strid med denne avtale. Konsultasjoner skal finne

sted i Den blandede komité, med mindre den part som inngir eller mottar anmodningen om

konsultasjoner, er uenig i det.

3. Med mindre partene blir enige om noe annet, skal konsultasjoner holdes på den innklagede parts

territorium.

4. Konsultasjoner skal innledes i god tro innen 30 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er

mottatt. Konsultasjoner i hastesaker, herunder saker som omhandler lett bedervelige landbruksvarer,

skal innledes i god tro innen 15 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt.

5. Konsultasjonene skal anses for å være avsluttet når det har gått 60 dager regnet fra datoen for

anmodningen om konsultasjoner, med mindre begge parter er enige om å fortsette konsultasjonene.

Dersom Den blandede komité ikke har deltatt i konsultasjonene, og dersom konsultasjonene har vært

mislykket, skal Den blandede komité møtes så snart som mulig med sikte på å løse den foreliggende

saken. Konsultasjoner i Den blandede komité skal finne sted innen 30 dager, med mindre partene blir

enige om noe annet.

6. Partene som deltar i konsultasjonene, skal fremlegge tilstrekkelige opplysninger til at det kan foretas

en fullstendig undersøkelse av hvordan tiltaket vil kunne påvirke anvendelsen av denne avtale.

7. Forhandlingene og alle opplysninger som fremkommer under konsultasjonene, skal være fortrolige.

Partene skal behandle fortrolige eller beskyttede opplysninger som utveksles i løpet av

konsultasjonen, på samme måte som den part som fremlegger opplysningene.

8. Konsultasjonene skal ikke berøre rettighetene til de parter som deltar i konsultasjonen, i en eventuell

videre behandling av saken.

9. Partene som deltar i konsultasjonene, skal underrette de øvrige parter om en eventuell omforent

løsning av saken.

Artikkel 8.4

Opprettelse av et voldgiftspanel

1. Dersom saken ikke er løst i Den blandede komité i henhold til bestemmelsene i artikkel 8.3, kan den

henvises til voldgift av en eller flere av de berørte parter ved skriftlig anmodning til den part som

klagen er rettet mot. En kopi av anmodningen skal også sendes til alle øvrige parter slik at hver part

kan avgjøre om den vil delta i tvisten.

2. Dersom flere enn én part anmoder om at det opprettes et voldgiftspanel i tilknytning til samme sak

eller anmodningen omfatter mer enn én innklaget part, bør det, når det kan la seg gjøre, opprettes ett

enkelt voldgiftspanel for å behandle disse anmodningene.

3. Klageparten skal i sin anmodning angi tiltaket som den anser utgjør et brudd på denne avtale, og gi

et kort sammendrag av det rettslige grunnlaget for klagen.

4. En part som ikke er part i tvisten, skal ved å gi skriftlig varsel til partene i tvisten ha rett til å legge

fram skriftlige innlegg for voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg, herunder vedlegg fra partene i

tvisten, møte i alle forhandlinger og avgi muntlige innlegg.

Artikkel 8.5

Voldgiftspanel

1. Voldgiftspanelet skal bestå av tre medlemmer.

2. I den skriftlige anmodningen i henhold til artikkel 8.4 skal den part som henviser tvisten til voldgift,

utpeke ett medlem av voldgiftspanelet.


3. Innen 15 dager etter at anmodningen nevnt i nr. 2 er mottatt, skal den part anmodningen er rettet til,

utpeke ett medlem av voldgiftspanelet.

4. Partene i tvisten skal bli enige om oppnevningen av det tredje medlemmet innen 30 dager etter at det

andre medlemmet ble utpekt. Medlemmet som oppnevnes på denne måten, skal lede voldgiftspanelet.

5. Dersom samtlige tre medlemmer ikke er utpekt eller oppnevnt innen 45 dager etter at underretningen

nevnt i nr. 2 er mottatt, skal de nødvendige utpekninger etter anmodning fra en part i tvisten foretas

av WTOs generaldirektør innen ytterligere 30 dager. Skulle utpekingen eller oppnevningen av

samtlige tre medlemmer ikke ha funnet sted innen 30 dager, skal anmodningen rettes til

generalsekretæren ved Den faste voldgiftsdomstolen (PCA). Dersom WTOs generaldirektør eller

PCAs generalsekretær ikke er i stand til å opptre som fastsatt i dette nummer eller er borger av en

part i denne avtale, skal utpekingen eller oppnevningen foretas av WTOs visegeneraldirektør eller

PCAs visegeneralsekretær.

6. Voldgiftspanelets leder skal verken være borger av en av partene eller ha sitt vanlige bosted på

territoriet til en av partene eller være ansatt eller tidligere ha vært ansatt hos en av partene og heller

ikke ha behandlet saken i noen egenskap.

7. Ethvert medlem av voldgiftspanelet kan utskytes dersom det foreligger omstendigheter som gir

rimelig grunn til å tvile på at medlemmet opptrer i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel eller

standardreglene for saksbehandlingen som fastsatt i vedlegg XV. Dersom den annen part ikke er enig

i utskytingen eller det utskutte medlemmet ikke trekker seg, skal beslutningen om utskyting treffes

av WTOs generaldirektør eller PCAs generalsekretær i samsvar med fremgangsmåten i nr. 5.

8. Dersom et medlem av voldgiftspanelet blir ute av stand til å delta i forhandlingene, dør, trekker seg

eller fjernes, skal det velges en erstatter innen 15 dager i samsvar med utvelgingsprosedyren som ble

fulgt for å oppnevne det opprinnelige medlemmet, og etterfølgeren skal ha alle fullmakter og plikter

som det opprinnelige medlemmet hadde. I et slikt tilfelle skal voldgiftspanelets forhandlinger

innstilles i denne perioden.

9. Datoen for opprettelsen av voldgiftspanelet skal være datoen for oppnevningen av lederen.

Artikkel 8.6

Voldgiftspanelets forhandlinger

1. Med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet, skal voldgiftspanelets forhandlinger foregå i

samsvar med bestemmelsene i dette kapittel og standardreglene for saksbehandlingen som fastsatt i

vedlegg XV.

2. Uten hensyn til bestemmelsen i nr. 1 skal prosedyrene for alle voldgiftspanelets forhandlinger sikre

a) at partene i tvisten har rett til minst ett møte for voldgiftspanelet samt mulighet til å fremlegge

skriftlige innlegg når saken starter, og skriftlige motinnlegg på et senere tidspunkt,

b) at partene i tvisten innbys til alle møter som voldgiftspanelet holder,

c) at alle innlegg og kommentarer som fremlegges for voldgiftspanelet, gjøres tilgjengelige for

partene i tvisten, og

d) at møtene for panelet kan være åpne for allmennheten, dersom begge parter skriftlig gir

samtykke til det.

3. Med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet, skal forhandlingene, møtene og rådslagningene,

den innledende rapporten og alle skriftlige innlegg samt alle opplysninger som ikke er offentlig

tilgjengelige og som bekjentgjøres under voldgiften, være fortrolige. Uavhengig av en eventuell

avtale som nevnt skal opplysninger som betegnes som fortrolige av en tredjepart nevnt i artikkel 8.4

nr. 4, gis fortrolig behandling.

4. Med mindre partene i tvistene er blitt enige om noe annet innen 20 dager etter at anmodningen om

opprettelse av voldgiftspanelet er mottatt, skal mandatet være

«i lys av relevante bestemmelser i denne avtale å prøve saken det vises til i anmodningen om

opprettelse av et voldgiftspanel i henhold til artikkel 8.4, og trekke en konklusjon om rettslige og

faktiske forhold samt grunngi den og eventuelt gi anbefalinger med hensyn til løsning av tvisten og

gjennomføring av avgjørelsen.»

5. Voldgiftspanelet skal treffe avgjørelse på grunnlag av bestemmelsene i denne avtale, anvendt og

fortolket i samsvar med folkerettens fortolkningsregler som fastsatt i Wienkonvensjonen om

traktatretten. Avgjørelsene kan ikke utvide eller innskrenke rettighetene og forpliktelsene som følger

av bestemmelsene i denne avtale.

6. Voldgiftspanelets avgjørelser skal treffes av flertallet av medlemmene dersom det ikke foreligger

enstemmighet (konsensus). Ethvert medlem kan avgi separate uttalelser i saker der det ikke foreligger

enstemmighet. Et voldgiftspanel kan ikke bekjentgjøre hvilke medlemmer som står bak flertalls- eller

mindretallsuttalelser.


7. Voldgiftspanelets utgifter, herunder godtgjørelse til medlemmene, skal dekkes av partene i tvisten og

fordeles likt mellom dem.

Artikkel 8.7

Innstilling, tilbaketrekking og avslutning av en saks behandling for panelet

1. Dersom partene i tvisten er enige om det, kan voldgiftspanelet når som helst innstille sitt arbeid og

sine forhandlinger for et tidsrom av høyst tolv måneder. Dersom arbeidet og forhandlingene i

voldgiftspanelet har vært innstilt i mer enn tolv måneder, blir beslutningen om å la voldgiftspanelet

behandle tvisten uten virkning, med mindre partene blir enige om noe annet.

2. En part som har inngitt klage, kan trekke klagen på et hvilket som helst tidspunkt før den endelige

rapporten legges fram. En tilbaketrekking som nevnt berører ikke partens rett til å inngi ny klage med

hensyn til den samme saken på et senere tidspunkt.

3. Partene kan når som helst komme fram til en omforent løsning på tvisten eller beslutte å avslutte

forhandlingene i et voldgiftspanel opprettet i henhold til denne avtale.

4. Den part eller de parter som er berørt, skal underrette de øvrige parter og voldgiftspanelet om

innstilling av panelets arbeid og forhandlinger, tilbaketrekking av klage, avslutning av panelets

forhandlinger eller en omforent løsning. I tilfelle av tilbaketrekking, avslutning eller omforent løsning

skal voldgiftspanelet avslutte sine forhandlinger.

5. Et voldgiftspanel kan når som helst før den endelige rapporten offentliggjøres, foreslå at partene i

tvisten prøver å løse tvisten på minnelig vis og kan foreslå en løsning.

Artikkel 8.8

Innledende rapport

1. Etter vurderingen av skriftlige og muntlige innlegg skal voldgiftspanelet fremlegge en innledende

rapport for partene i tvisten innen 90 dager etter at voldgiftspanelet er opprettet. Den innledende

rapport skal inneholde de rettslige og faktiske vurderingene samt begrunnelsene for disse.

2. I hastesaker, herunder saker som omfatter lett bedervelige landbruksvarer, skal voldgiftspanelet gjøre

sitt ytterste for å avgi sin avgjørelse innen 60 dager etter at det er opprettet.

3. Dersom voldgiftspanelet anser at fristen nevnt i nr. 1 og 2 ikke kan overholdes, skal lederen underrette

partene skriftlig og angi årsakene til forsinkelsen og tilleggstiden som er nødvendig.

4. En part i tvisten kan inngi skriftlige kommentarer til den innledende rapporten til voldgiftspanelet

innen 14 dager etter at rapporten er fremlagt. På anmodning fra en part skal voldgiftspanelet holde et

nytt møte med partene om spørsmål som er tatt opp i de skriftlige kommentarene.

5. Konklusjonene i panelets endelige rapport skal omfatte en vurdering av argumentene som er

fremkommet ved den foreløpige gjennomgangen.

Artikkel 8.9

Endelig rapport

1. Voldgiftspanelet skal fremlegge for partene i tvisten den endelige rapporten, som skal inneholde

sakene nevnt i artikkel 8.8, herunder eventuelle separate uttalelser om saker det ikke er enstemmighet

om, innen 30 dager etter at den innledende rapporten er fremlagt eller, dersom det er anmodet om et

nytt møte i samsvar med artikkel 8.8 nr. 4, innen 45 dager etter at den innledende rapporten er

fremlagt.

2. Med mindre partene i tvisten beslutter noe annet, skal den endelige rapporten offentliggjøres 15 dager

etter at den er fremlagt for dem.

Artikkel 8.10

Gjennomføring av panelets endelige rapport

1. Voldgiftspanelets avgjørelse er endelig og bindende fra den dato den foreligger og partene i tvisten

er underrettet. Parten som anses for å ha brutt denne avtale, skal straks etterkomme avgjørelsen i den

endelige rapporten. Dersom det ikke er praktisk mulig å etterkomme den umiddelbart, skal partene i

tvisten bestrebe seg på å bli enige om en rimelig frist for å gjøre det. Dersom det ikke er oppnådd

enighet innen 30 dager, kan en hvilken som helst part i tvisten anmode det opprinnelige

voldgiftspanelet om å fastsette en rimelig frist for å etterkomme avgjørelsen, i lys av sakens særlige

omstendigheter. Voldgiftspanelets avgjørelse bør foreligge innen 30 dager etter at anmodningen er

fremsatt.

2. Den innklagede part skal underrette de øvrige parter om tiltaket som iverksettes for å gjennomføre

panelets avgjørelse, samt gi en nærmere beskrivelse av hvordan tiltaket sikrer gjennomføringen, idet

beskrivelsen skal være tilstrekkelig til at de øvrige parter kan vurdere tiltaket.


3. På anmodning fra en part i tvisten, og før det kan søkes om kompensasjon eller fordeler kan oppheves

i samsvar med nr. 4 og 5, skal det opprinnelige voldgiftspanelet avgjøre om det er truffet tiltak for å

etterkomme panelets avgjørelse, eller om tiltakene er i samsvar med avgjørelsen. Voldgiftspanelets

avgjørelse skal foreligge innen 90 dager etter at anmodningen er fremsatt.

4. Dersom parten som anses for å ha brutt denne avtale, etter utløpet av den rimelige fristen fastsatt i

henhold til nr. 1, unnlater å sørge for en fullstendig gjennomføring av avgjørelsen i voldgiftspanelets

endelige rapport eller av dets senere avgjørelse i henhold til nr. 3, skal denne parten, dersom

klageparten anmoder om det, innlede konsultasjoner med sikte på å oppnå enighet om en gjensidig

tilfredsstillende kompensasjon. Dersom det ikke oppnås enighet innen 20 dager etter at anmodningen

om konsultasjoner er fremsatt, skal klageparten ha rett til å oppheve anvendelsen av fordeler

innrømmet etter denne avtale i samme omfang som den berøres av tiltaket som anses å utgjøre et

brudd på denne avtale.

5. Ved vurderingen av hvilke fordeler som skal oppheves, skal klageparten først søke å oppheve

anvendelsen av fordeler i den sektor eller de sektorer som berøres av det tiltaket som voldgiftspanelet

anser utgjør et brudd på denne avtale. En klagepart som anser at det ikke lar seg gjøre eller ikke er

effektivt å oppheve fordeler i samme sektor eller sektorer, kan oppheve fordeler i en annen sektor og

angi grunnene som rettferdiggjør denne beslutningen.

6. Klageparten skal underrette den innklagede part om hvilke fordeler den har til hensikt å oppheve,

senest 60 dager før opphevingen trer i kraft. Innen 15 dager etter denne underretningen kan en hvilken

som helst av partene i tvisten anmode det opprinnelige voldgiftspanelet om å avgjøre om fordelene

som klageparten har til hensikt å oppheve, har samme omfang som dem som berøres av tiltaket som

anses for å utgjøre et brudd på denne avtale, og om den foreslåtte opphevingen er i samsvar med nr.

4 og 5. Voldgiftspanelets avgjørelse skal foreligge innen 45 dager etter at denne anmodningen er

fremsatt. Fordeler skal ikke oppheves før voldgiftspanelets avgjørelse foreligger.

7. Opphevingen av fordeler skal være midlertidig og skal anvendes bare inntil tiltaket som anses for å

utgjøre et brudd på denne avtale, er trukket tilbake eller er endret slik at det bringes i samsvar med

denne avtale, eller inntil partene i tvisten har inngått avtale om en løsning av tvisten. Den innklagede

part skal underrette den annen part og Den blandede komité om tiltakene den har truffet for å opptre

i samsvar med denne avtale.

8. På anmodning fra en part i tvisten skal det opprinnelige voldgiftspanelet avgjøre om eventuelle

gjennomføringstiltak vedtatt etter at fordelene er opphevet, er i samsvar med panelets avgjørelse, og

i lys av en avgjørelse som nevnt, om opphevingen av fordeler bør bringes til opphør eller endres.

Voldgiftspanelets avgjørelse skal foreligge innen 45 dager etter at denne anmodningen er fremsatt. I

denne perioden skal fordeler ikke lenger oppheves.

Artikkel 8.11

Øvrige bestemmelser

1. Enhver frist nevnt i dette kapittel kan endres ved en omforent avtale mellom de berørte parter.

2. Dersom det er mulig, skal voldgiftspanelet nevnt i artikkel 8.10 nr. 1, 3, 6 og 8 bestå av

panelmedlemmene som fremla den endelige rapporten. Dersom et medlem av det opprinnelige

voldgiftspanelet ikke er tilgjengelig, skal fremgangsmåten fastsatt i artikkel 8.4 få anvendelse ved

utvelging av en erstatter.

Kapittel 9

Sluttbestemmelser

Artikkel 9.1

Skatt

Ingen bestemmelse i denne avtale skal berøre en parts rettigheter eller forpliktelser etter en skatteavtale.

Dersom det er uoverensstemmelse mellom denne avtale og en skatteavtale, skal skatteavtalen ha forrang i

den utstrekning det foreligger uoverensstemmelse.

Artikkel 9.2

Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

1. Partene skal bestrebe seg på å unngå å innføre restriksjoner av hensyn til betalingsbalansen.

2. Dersom en part i denne avtale har, eller står i fare for å få, alvorlige problemer med betalingsbalansen,

kan den innføre eller videreføre restriktive tiltak med hensyn til handelen med varer og tjenester,

herunder betalinger og overføringer.


3. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til slike restriksjoner skal reguleres av

bestemmelsene i artikkel XII nr. 1 til 3 i GATS, artikkel XII i GATT 1994 og Avtalen om

bestemmelsene om betalingsbalansen i GATT 1994. En part som innfører eller viderefører slike

restriksjoner skal straks underrette Den blandede komité om dette.

Artikkel 9.3

Elektronisk handel

Partene erkjenner den økende betydningen elektronisk handel har for handelen mellom dem. Med sikte

på tilleggsbestemmelser til denne avtale i tilknytning til handel med varer og tjenester forplikter partene

seg til å intensivere sitt samarbeid om elektronisk handel til gjensidig fordel. For dette formål har partene

opprettet regelverket som er inntatt i vedlegg XVI.

Artikkel 9.4

Utstillinger

Partene skal anspore sine nasjonale institusjoner og foretak til å delta på internasjonale utstillinger og

messer som holdes på territoriet til en annen part. Hver part skal tillate at de øvrige parter holder

midlertidige, generelle eller faglige utstillinger på dens territorium i henhold til dens internrettslige

bestemmelser.

Artikkel 9.5

Vedlegg og tillegg

Vedleggene og tilleggene til denne avtale utgjør en integrerende del av avtalen.

Artikkel 9.6

Endringer

1. Denne avtale, dens vedlegg og tillegg kan endres dersom det er enighet mellom partene om det.

Forslag til endring skal forelegges Den blandede komité for vurdering og godkjenning.

2. Med mindre partene er enige om noe annet, og med forbehold for bestemmelsene i artikkel 7.1 nr. 7,

skal endringer i denne avtale og dens vedlegg tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter

at depositaren har mottatt den siste skriftlige underretningen om at alle nødvendige krav er blitt

oppfylt.

3. Endringstekstene og godkjenningsdokumentene skal deponeres hos depositaren.

Artikkel 9.7

Tiltredelse

1. Enhver stat som blir medlem av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) eller Samarbeidsrådet for

de arabiske statene i Gulfen (GCC), kan tiltre denne avtale på vilkår og betingelser som partene måtte

bli enige om, forutsatt at Den blandede komité godkjenner vedkommende stats tiltredelse.

2. I forhold til en tiltredende stat skal denne avtale tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter

at vedkommende stats tiltredelsesdokument er deponert hos depositaren eller de eksisterende parter

har godkjent tiltredelsesvilkårene, avhengig av hva som skjer sist.

Artikkel 9.8

Varighet, oppsigelse og opphør

1. Denne avtale skal gjelde for et ubegrenset tidsrom.

2. En part kan si opp denne avtale ved skriftlig underretning til depositaren. Oppsigelsen skal tre i kraft

tolv måneder etter at depositaren mottok underretningen.

3. Enhver EFTA-stat som trer ut av EFTA-konvensjonen, eller enhver GCC-stat som trer ut av pakten

for Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen, skal ipso facto samme dag som uttredelsen trer

i kraft, opphøre å være part i denne avtale. En kopi av underretningen om uttredelse av EFTA-

konvensjonen eller pakten for Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen skal straks oversendes

til de øvrige parter.

4. Dersom alle EFTA-statene eller alle GCC-statene sier opp denne avtale i samsvar med nr. 2, skal

denne avtale opphøre å gjelde den dagen oppsigelsen trer i kraft for samtlige EFTA-stater eller

samtlige GCC-stater.


Artikkel 9.9

Ikrafttredelse

1. Denne avtale skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i samsvar med partenes respektive

konstitusjonelle krav. Ratifikasjonsgodtakelses- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres hos

depositaren.

2. Dersom dens konstitusjonelle krav tillater det, kan en part gi denne avtale midlertidig anvendelse.

Depositaren skal underrettes om en midlertidig anvendelse av denne avtale etter dette nummer.

3. Denne avtale skal ikke tre i kraft eller gis midlertidig anvendelse mellom en EFTA-stat og GCC med

mindre den tilhørende avtale om handel med basislandbruksvarer mellom vedkommende EFTA-stat

og GCC samtidig trer i kraft eller gis midlertidig anvendelse.

4. Denne avtale skal tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at GCC-statene og minst én

EFTA-stat har deponert sine respektive ratifikasjonsgodtakelses- eller godkjenningsdokumenter hos

depositaren.

5. I forhold til en EFTA-stat som deponerer sitt ratifikasjonsgodtakelses- eller godkjenningsdokument

etter at denne avtale er trådt i kraft, skal denne avtale tre i kraft den første dagen i den tredje måneden

etter at den har deponert sitt dokument hos depositaren.

Artikkel 9.10

Depositar

Kongeriket Norge skal være depositar.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det,

undertegnet denne avtale.

Utferdiget i Hamar, 22. juni 2009 tilsvarende 29. Jumada'II 1430 Hijri, i fire originaleksemplarer, hvorav

to på engelsk som skal ha samme gyldighet, og to på arabisk, idet én engelsk og én arabisk versjon skal

deponeres hos den norske regjering og én engelsk og én arabisk versjon skal inngis til GCCs sekretariat.

Depositaren skal oversende bekreftede kopier til alle parter.

Vedlegg I

Omhandlet i artikkel 1.2 nr. 2 territoriell anvendelse

Kongeriket Norge skal, når det ratifiserer denne avtale, ha rett til å unnta Svalbards territorium fra

anvendelsen av denne avtale, med unntak av handel med varer.

Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen

Generalsekretariatet

Hamar, 22. juni 2009

Deres Eksellense

EFTA-statene og medlemsstatene i Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen (GCC) er blitt enige

om å gjenoppta markedsadgangsforhandlingene om etablering av næringsvirksomhet i andre sektorer enn

tjenestesektoren, med unntak av porteføljeinvesteringer, senest to år etter at frihandelsavtalen inngått dem

imellom 22. juni 2009, som tilsvarer 29. jumada II 1430 hijri, (heretter kalt «frihandelsavtalen»), er trådt i

kraft.

Forhandlingene skal bygge videre på den fremgang som er oppnådd på dette feltet under forhandlingene

om frihandelsavtalen, og skal føres i regi av Den blandede komité i samsvar med artikkel 7.1 i avtalen.

Den forståelse som er fastsatt i dette brev skal anses som en integrert del av frihandelsavtalen.

På vegne av regjeringene i medlemsstatene i Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen.

Det europeiske frihandelsforbund leder av EFTAs Råd på ministernivå


Deres Eksellenser

På vegne av regjeringene i Republikken Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det

sveitsiske edsforbund (heretter kalt «EFTA-statene») har jeg den ære å bekrefte mottakelse av Deres brev

av dags dato, som har følgende ordlyd:

«EFTA-statene og medlemsstatene i Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen (GCC) er blitt

enige om å gjenoppta markedsadgangsforhandlingene om etablering av næringsvirksomhet i andre sektorer

enn tjenestesektoren, med unntak av porteføljeinvesteringer, senest to år etter at frihandelsavtalen inngått

dem imellom 22. juni 2009, som tilsvarer 29. jumada II 1430 hijri, (heretter kalt «frihandelsavtalen»), er

trådt i kraft.


Forhandlingene skal bygge videre på den fremgang som er oppnådd på dette feltet under forhandlingene

om frihandelsavtalen, og skal føres i regi av Den blandede komité i samsvar med artikkel 7.1 i avtalen.

Den forståelse som er fastsatt i dette brev skal anses som en integrert del av frihandelsavtalen.»

På vegne av EFTA-statenes regjeringer har jeg den ære å bekrefte at EFTA-statene deler den forståelse

som er kommet til uttrykk i Deres brev, og å bekrefte at Deres brev og undertegnedes svarbrev sammen

skal utgjøre en integrert del av avtalen.

Forente arabiske emirater Ministerum for utenrikshandel

Hamar, 22 June 2009

Deres Eksellense

De forente arabiske emirater («AE») viser til frihandelsavtalen (med vedlegg, «avtalen») inngått mellom

Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen («GCC») og EFTA-statene («EFTA-statene»), og bekrefter

at AE har følgende forståelse:

AE er en selvstendig, suveren, føderal stat med syv suverene medlemsemirater («medlemsemirater»),

og i henhold til AEs forfatning har hvert av medlemsemiratene full suverenitet, suverene rettigheter og

eksklusiv jurisdiksjon over sine naturforekomster og -rikdommer, hvorav energiressurssektoren er tema for

dette brev. I dette brev betyr «energiressurssektor» hydrokarboner av ethvert slag, som olje, gass og

kondensater, derivater og primære biprodukter av disse, med hensyn til eierskap, forvaltning, undersøkelse,

utvikling og produksjon, utnyttelse (herunder reservoarforvaltning), transport, lagring, raffinering og

foredling samt distribusjon fram til og med detaljdistribusjon.

I erkjennelse av ovenstående skal avtalen ikke gi EFTA-statene rettigheter og heller ikke pålegge AE

eller noen av AEs medlemsemirater forpliktelser i energiressurssektoren. Følgelig skal energiressurs-

sektoren være unntatt fra alle forhold og bestemmelser som omfattes av avtalen, herunder forpliktelser om

tvisteløsning og tilhørende prosedyrer. Alle spørsmål som angår et medlemsemirats energiressurssektor, er

underlagt medlemsemiratenes eksklusive jurisdiksjon, og det enkelte medlemsemirats avgjørelser og

beslutninger som treffes av vedkommende emirats kompetente myndigheter i energiressurssektoren

(«kompetente myndigheter»), og som hører inn under dets jurisdiksjon, skal alle være endelige og bindende

og kan ikke bestrides eller overprøves.

Etter at avtalen er undertegnet, og dersom AE med samtykke fra medlemsemiratenes kompetente

myndigheter gjennom en frihandelsavtale gir et tredjeland rettigheter i energiressurssektoren som er unntatt

i henhold til dette brev, skal samme rettigheter gis EFTA-statene.

Uten hensyn til ovennevnte forplikter AE og EFTA-statene seg til å benytte konsultasjon og megling

ved uenighet om fortolkningen eller anvendelsen av virkeområdet som er avtalt i dette brev. Megling skal

finne sted på anmodning fra en av partene i dette brev. Bestemmelsene om konsultasjon og megling fastsatt

i avtalens kapittel 8 (Tvisteløsning), artikkel 8.3 (Konsultasjoner) og artikkel 8.2 (Velvillig mellomkomst,

forlik eller megling) får tilsvarende anvendelse (der enhver henvisning til «partene» i disse artiklene skal

anses å bety utelukkende AE og EFTA-statene), med unntak av alle bestemmelser om voldgift. Dersom AE

og EFTA-statene ikke har kommet fram til en omforent løsning 60 dager etter megling, eller dersom AE

ikke retter seg etter den omforente løsningen i løpet av den avtalte tidsrammen, skal EFTA-statene som

eneste mulighet kunne oppheve anvendelsen av fordeler innrømmet etter avtalen, i et omfang som svarer

til de virkninger det aktuelle tiltaket vil få, eller truer med å få, for handelen. Videre skal EFTA-statene

oppheve sine kompenserende tiltak i den utstrekning det aktuelle AE-tiltaket opphører å gjelde.

Fremgangsmåten beskrevet ovenfor i dette nummer skal anvendes også dersom det oppstår tvist om EFTA-

statenes kompenserende tiltak er forholdsmessige, og tilsvarende skal AE i siste instans ha rett til å oppheve

fordeler i samme omfang.

AE og EFTA-statene er videre enige om at dette brev skal utgjøre en integrert del av avtalen, og at det,

dersom det mot formodning skulle være uoverensstemmelse mellom dette brev og en eller flere

bestemmelser i avtalen, skal ha forrang i den utstrekning det foreligger uoverensstemmelse. For å unngå

tvil skal ingenting i dette brev svekke AEs forpliktelser etter avtalen med hensyn til oppgaver som er tillagt

AEs føderale regjering i henhold til AEs forfatning.

Jeg ville være takknemlig om De kunne bekrefte at EFTA-statene er enige i denne forståelsen.


Det europeiske frihandelsforbund leder av EFTAs råd på ministernivå


Deres Eksellense

På vegne av regjeringene i Republikken Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det

sveitsiske edsforbund (heretter kalt «EFTA-statene») har jeg den ære å bekrefte mottakelse av Deres brev

av dags dato, som har følgende ordlyd:

«De forente arabiske emirater («AE») viser til frihandelsavtalen (med vedlegg, «avtalen») inngått

mellom Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen («GCC») og EFTA-statene («EFTA-statene»), og

bekrefter at AE har følgende forståelse:

AE er en selvstendig, suveren, føderal stat med syv suverene medlemsemirater («medlemsemirater»),

og i henhold til AEs forfatning har hvert av medlemsemiratene full suverenitet, suverene rettigheter og

eksklusiv jurisdiksjon over sine naturforekomster og -rikdommer, hvorav energiressurssektoren er tema for

dette brev. I dette brev betyr «energiressurssektor» hydrokarboner av ethvert slag, som olje, gass og

kondensater, derivater og primære biprodukter av disse, med hensyn til eierskap, forvaltning, undersøkelse,

utvikling og produksjon, utnyttelse (herunder reservoarforvaltning), transport, lagring, raffinering og

foredling samt distribusjon fram til og med detaljdistribusjon.

I erkjennelse av ovenstående skal avtalen ikke gi EFTA-statene rettigheter og heller ikke pålegge AE

eller noen av AEs medlemsemirater forpliktelser i energiressurssektoren. Følgelig skal energiressurs-

sektoren være unntatt fra alle forhold og bestemmelser som omfattes av avtalen, herunder forpliktelser om

tvisteløsning og tilhørende prosedyrer. Alle spørsmål som angår et medlemsemirats energiressurssektor, er

underlagt medlemsemiratenes eksklusive jurisdiksjon, og det enkelte medlemsemirats avgjørelser og

beslutninger som treffes av vedkommende emirats kompetente myndigheter i energiressurssektoren

(«kompetente myndigheter»), og som hører inn under dets jurisdiksjon, skal alle være endelige og bindende

og kan ikke bestrides eller overprøves.

Etter at avtalen er undertegnet, og dersom AE med samtykke fra medlemsemiratenes kompetente

myndigheter gjennom en frihandelsavtale gir et tredjeland rettigheter i energiressurssektoren som er unntatt

i henhold til dette brev, skal samme rettigheter gis EFTA-statene.

Uten hensyn til ovennevnte forplikter AE og EFTA-statene seg til å benytte konsultasjon og megling

ved uenighet om fortolkningen eller anvendelsen av virkeområdet som er avtalt i dette brev. Megling skal

finne sted på anmodning fra en av partene i dette brev. Bestemmelsene om konsultasjon og megling fastsatt

i avtalens kapittel 8 (Tvisteløsning), artikkel 8.3 (Konsultasjoner) og artikkel 8.2 (Velvillig mellomkomst,

forlik eller megling) får tilsvarende anvendelse (der enhver henvisning til «partene» i disse artiklene skal

anses å bety utelukkende AE og EFTA-statene), med unntak av alle bestemmelser om voldgift. Dersom AE

og EFTA-statene ikke har kommet fram til en omforent løsning 60 dager etter megling, eller dersom AE

ikke retter seg etter den omforente løsningen i løpet av den avtalte tidsrammen, skal EFTA-statene som

eneste mulighet kunne oppheve anvendelsen av fordeler innrømmet etter avtalen, i et omfang som svarer

til de virkninger det aktuelle tiltaket vil få, eller truer med å få, for handelen. Videre skal EFTA-statene

oppheve sine kompenserende tiltak i den utstrekning det aktuelle AE-tiltaket opphører å gjelde.

Fremgangsmåten beskrevet ovenfor i dette nummer skal anvendes også dersom det oppstår tvist om EFTA-

statenes kompenserende tiltak er forholdsmessige, og tilsvarende skal AE i siste instans ha rett til å oppheve

fordeler i samme omfang.

AE og EFTA-statene er videre enige om at dette brev skal utgjøre en integrert del av avtalen, og at det,

dersom det mot formodning skulle være uoverensstemmelse mellom dette brev og en eller flere

bestemmelser i avtalen, skal ha forrang i den utstrekning det foreligger uoverensstemmelse. For å unngå

tvil skal ingenting i dette brev svekke AEs forpliktelser etter avtalen med hensyn til oppgaver som er tillagt

AEs føderale regjering i henhold til AEs forfatning.»

På vegne av EFTA-statenes regjeringer har jeg den ære å bekrefte at EFTA-statene deler den forståelse

som er kommet til uttrykk i Deres brev, og å bekrefte at Deres brev og undertegnedes svarbrev sammen

skal utgjøre en integrert del av avtalen.


10. juni 2010 nr. 74

Endring i Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol

av 17. juli 1998 – artikkel 8 nr. 2 bokstav e) I henhold til kgl.res. av 7. mai 2013 ble endringen ratifisert. Endringen trådte i kraft 10. juni 2014.

Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster med fremmede stater 2002, s. 732.

Amendment to the Rome Statute of the International Criminal Court

Add to article 8, paragraph 2 (e), the following:

«(xiii) Employing poison or poisoned weapons;

(xiv) Employing asphyxiating, poisonous or other gases, and all analogous liquids, materials or

devices;

(xv) Employing bullets which expand or flatten easily in the human body, such as bullets with a

hard envelope which does not entirely cover the core or is pierced with incisions.»


Endring i Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol

I artikkel 8 nr. 2 bokstav e) skal nytt romertall xiii), xiv) og xv lyde:

«xiii) å bruke gift eller forgiftede våpen,

xiv) å bruke kvelende, giftige eller lignende gasser samt tilsvarende væsker, stoffer eller midler,

xv) å bruke kuler som lett utvider seg eller blir flate i det menneskelige legemet, som kuler med

hard mantel, som ikke dekker kjernen, eller som er forsynt med innsnitt»

29. okt. 2010 nr. 59 267 Overenskomster med fremmede stater nr. 2/2014

29. okt. 2010 nr. 59

Nagoya-protokollen om tilgang til genetiske ressurser og en rimelig likeverdig

fordeling av fordeler som følger av utnyttingen av disse I henhold til kgl.res. av 6. mai 2011 ble protokollen undertegnet 11. mai 2011.

I henhold til kgl.res. av 28. august 2013 ble protokollen ratifisert. Protokollen trådte i kraft 12. oktober 2014. Det vises til Prop.137 S (2012–2013), Innst.410 S (2012–2013) og til vedtak i Stortinget 7. juni 2013.

Nagoya Protocol on access to genetic resources and the fair and equitable sharing of

benefits arising from their utilization to the convention on biological diversity

The Parties to this Protocol,

Being Parties to the Convention on Biological Diversity, hereinafter referred to as «the Convention»,

Recalling that the fair and equitable sharing of benefits arising from the utilization of genetic resources

is one of three core objectives of the Convention, and recognizing that this Protocol pursues the

implementation of this objective within the Convention,

Reaffirming the sovereign rights of States over their natural resources and according to the provisions

of the Convention,

Recalling further Article 15 of the Convention,

Recognizing the important contribution to sustainable development made by technology transfer and

cooperation to build research and innovation capacities for adding value to genetic resources in developing

countries, in accordance with Articles 16 and 19 of the Convention,

Recognizing that public awareness of the economic value of ecosystems and biodiversity and the fair

and equitable sharing of this economic value with the custodians of biodiversity are key incentives for the

conservation of biological diversity and the sustainable use of its components,

Acknowledging the potential role of access and benefit-sharing to contribute to the conservation and

sustainable use of biological diversity, poverty eradication and environmental sustainability and thereby

contributing to achieving the Millennium Development Goals,

Acknowledging the linkage between access to genetic resources and the fair and equitable sharing of

benefits arising from the utilization of such resources,

Recognizing the importance of providing legal certainty with respect to access to genetic resources and

the fair and equitable sharing of benefits arising from their utilization,

Further recognizing the importance of promoting equity and fairness in negotiation of mutually agreed

terms between providers and users of genetic resources,

Recognizing also the vital role that women play in access and benefit-sharing and affirming the need

for the full participation of women at all levels of policymaking and implementation for biodiversity

conservation,

Determined to further support the effective implementation of the access and benefit-sharing provisions

of the Convention,

Recognizing that an innovative solution is required to address the fair and equitable sharing of benefits

derived from the utilization of genetic resources and traditional knowledge associated with genetic

resources that occur in transboundary situations or for which it is not possible to grant or obtain prior

informed consent,

Recognizing the importance of genetic resources to food security, public health, biodiversity

conservation, and the mitigation of and adaptation to climate change,

Recognizing the special nature of agricultural biodiversity, its distinctive features and problems needing

distinctive solutions,

Recognizing the interdependence of all countries with regard to genetic resources for food and

agriculture as well as their special nature and importance for achieving food security worldwide and for

sustainable development of agriculture in the context of poverty alleviation and climate change and

acknowledging the fundamental role of the International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and

Agriculture and the FAO Commission on Genetic Resources for Food and Agriculture in this regard,

Mindful of the International Health Regulations (2005) of the World Health Organization and the

importance of ensuring access to human pathogens for public health preparedness and response purposes,

Acknowledging ongoing work in other international forums relating to access and benefit-sharing,

Recalling the Multilateral System of Access and Benefit-sharing established under the International

Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture developed in harmony with the Convention,

Recognizing that international instruments related to access and benefit-sharing should be mutually

supportive with a view to achieving the objectives of the Convention,


Recalling the relevance of Article 8(j) of the Convention as it relates to traditional knowledge associated

with genetic resources and the fair and equitable sharing of benefits arising from the utilization of such

knowledge,

Noting the interrelationship between genetic resources and traditional knowledge, their inseparable

nature for indigenous and local communities, the importance of the traditional knowledge for the

conservation of biological diversity and the sustainable use of its components, and for the sustainable

livelihoods of these communities,

Recognizing the diversity of circumstances in which traditional knowledge associated with genetic

resources is held or owned by indigenous and local communities,

Mindful that it is the right of indigenous and local communities to identify the rightful holders of their

traditional knowledge associated with genetic resources, within their communities,

Further recognizing the unique circumstances where traditional knowledge associated with genetic

resources is held in countries, which may be oral, documented or in other forms, reflecting a rich cultural

heritage relevant for conservation and sustainable use of biological diversity,

Noting the United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples, and

Affirming that nothing in this Protocol shall be construed as diminishing or extinguishing the existing

rights of indigenous and local communities,

Have agreed as follows:

Article 1

Objective

The objective of this Protocol is the fair and equitable sharing of the benefits arising from the utilization

of genetic resources, including by appropriate access to genetic resources and by appropriate transfer of

relevant technologies, taking into account all rights over those resources and to technologies, and by

appropriate funding, thereby contributing to the conservation of biological diversity and the sustainable use

of its components.

Article 2

Use of terms

The terms defined in Article 2 of the Convention shall apply to this Protocol. In addition, for the

purposes of this Protocol:

a. «Conference of the Parties» means the Conference of the Parties to the Convention;

b. «Convention» means the Convention on Biological Diversity;

c. «Utilization of genetic resources» means to conduct research and development on the genetic and/or

biochemical composition of genetic resources, including through the application of biotechnology as

defined in Article 2 of the Convention;

d. «Biotechnology» as defined in Article 2 of the Convention means any technological application that

uses biological systems, living organisms, or derivatives thereof, to make or modify products or

processes for specific use;

e. «Derivative» means a naturally occurring biochemical compound resulting from the genetic

expression or metabolism of biological or genetic resources, even if it does not contain functional

units of heredity.

Article 3

Scope

This Protocol shall apply to genetic resources within the scope of Article 15 of the Convention and to

the benefits arising from the utilization of such resources. This Protocol shall also apply to traditional

knowledge associated with genetic resources within the scope of the Convention and to the benefits arising

from the utilization of such knowledge.

Article 4

Relationship with international agreements and instruments

1. The provisions of this Protocol shall not affect the rights and obligations of any Party deriving from

any existing international agreement, except where the exercise of those rights and obligations would

cause a serious damage or threat to biological diversity. This paragraph is not intended to create a

hierarchy between this Protocol and other international instruments.

2. Nothing in this Protocol shall prevent the Parties from developing and implementing other relevant

international agreements, including other specialized access and benefit-sharing agreements,

provided that they are supportive of and do not run counter to the objectives of the Convention and

this Protocol.


3. This Protocol shall be implemented in a mutually supportive manner with other international

instruments relevant to this Protocol. Due regard should be paid to useful and relevant ongoing work

or practices under such international instruments and relevant international organizations, provided

that they are supportive of and do not run counter to the objectives of the Convention and this

Protocol.

4. This Protocol is the instrument for the implementation of the access and benefit-sharing provisions

of the Convention. Where a specialized international access and benefit-sharing instrument applies

that is consistent with, and does not run counter to the objectives of the Convention and this Protocol,

this Protocol does not apply for the Party or Parties to the specialized instrument in respect of the

specific genetic resource covered by and for the purpose of the specialized instrument.

Article 5

Fair and equitable benefit-sharing

1. In accordance with Article 15, paragraphs 3 and 7 of the Convention, benefits arising from the

utilization of genetic resources as well as subsequent applications and commercialization shall be

shared in a fair and equitable way with the Party providing such resources that is the country of origin

of such resources or a Party that has acquired the genetic resources in accordance with the

Convention. Such sharing shall be upon mutually agreed terms.

2. Each Party shall take legislative, administrative or policy measures, as appropriate, with the aim of

ensuring that benefits arising from the utilization of genetic resources that are held by indigenous and

local communities, in accordance with domestic legislation regarding the established rights of these

indigenous and local communities over these genetic resources, are shared in a fair and equitable way

with the communities concerned, based on mutually agreed terms.

3. To implement paragraph 1 above, each Party shall take legislative, administrative or policy measures,

as appropriate.

4. Benefits may include monetary and non-monetary benefits, including but not limited to those listed

in the Annex.

5. Each Party shall take legislative, administrative or policy measures as appropriate, in order that the

benefits arising from the utilization of traditional knowledge associated with genetic resources are

shared in a fair and equitable way with indigenous and local communities holding such knowledge.

Such sharing shall be upon mutually agreed terms.

Article 6

Access to genetic resources

1. In the exercise of sovereign rights over natural resources, and subject to domestic access and benefit-

sharing legislation or regulatory requirements, access to genetic resources for their utilization shall

be subject to the prior informed consent of the Party providing such resources that is the country of

origin of such resources or a Party that has acquired the genetic resources in accordance with the

Convention, unless otherwise determined by that Party.

2. In accordance with domestic law, each Party shall take measures, as appropriate, with the aim of

ensuring that the prior informed consent or approval and involvement of indigenous and local

communities is obtained for access to genetic resources where they have the established right to grant

access to such resources.

3. Pursuant to paragraph 1 above, each Party requiring prior informed consent shall take the necessary

legislative, administrative or policy measures, as appropriate, to:

a. Provide for legal certainty, clarity and transparency of their domestic access and benefit-

sharing legislation or regulatory requirements;

b. Provide for fair and non-arbitrary rules and procedures on accessing genetic resources;

c. Provide information on how to apply for prior informed consent;

d. Provide for a clear and transparent written decision by a competent national authority, in a cost-

effective manner and within a reasonable period of time;

e. Provide for the issuance at the time of access of a permit or its equivalent as evidence of the

decision to grant prior informed consent and of the establishment of mutually agreed terms,

and notify the Access and Benefit-sharing Clearing-House accordingly;

f. Where applicable, and subject to domestic legislation, set out criteria and/or processes for

obtaining prior informed consent or approval and involvement of indigenous and local

communities for access to genetic resources; and


g. Establish clear rules and procedures for requiring and establishing mutually agreed terms. Such

terms shall be set out in writing and may include, inter alia:

i. A dispute settlement clause;

ii. Terms on benefit-sharing, including in relation to intellectual property rights;

iii. Terms on subsequent third-party use, if any; and

iv. Terms on changes of intent, where applicable.

Article 7

Access to traditional knowledge associated with genetic resources

In accordance with domestic law, each Party shall take measures, as appropriate, with the aim of

ensuring that traditional knowledge associated with genetic resources that is held by indigenous and local

communities is accessed with the prior and informed consent or approval and involvement of these

indigenous and local communities, and that mutually agreed terms have been established.

Article 8

Special considerations

In the development and implementation of its access and benefit-sharing legislation or regulatory

requirements, each Party shall:

a. Create conditions to promote and encourage research which contributes to the conservation and

sustainable use of biological diversity, particularly in developing countries, including through

simplified measures on access for non-commercial research purposes, taking into account the need

to address a change of intent for such research;

b. Pay due regard to cases of present or imminent emergencies that threaten or damage human, animal

or plant health, as determined nationally or internationally. Parties may take into consideration the

need for expeditious access to genetic resources and expeditious fair and equitable sharing of benefits

arising out of the use of such genetic resources, including access to affordable treatments by those in

need, especially in developing countries;

c. Consider the importance of genetic resources for food and agriculture and their special role for food

security.

Article 9

Contribution to conservation and sustainable use

The Parties shall encourage users and providers to direct benefits arising from the utilization of genetic

resources towards the conservation of biological diversity and the sustainable use of its components.

Article 10

Global multilateral benefit-sharing mechanism

Parties shall consider the need for and modalities of a global multilateral benefit-sharing mechanism to

address the fair and equitable sharing of benefits derived from the utilization of genetic resources and

traditional knowledge associated with genetic resources that occur in transboundary situations or for which

it is not possible to grant or obtain prior informed consent. The benefits shared by users of genetic resources

and traditional knowledge associated with genetic resources through this mechanism shall be used to

support the conservation of biological diversity and the sustainable use of its components globally.

Article 11

Transboundary cooperation

1. In instances where the same genetic resources are found in situ within the territory of more than one

Party, those Parties shall endeavour to cooperate, as appropriate, with the involvement of indigenous

and local communities concerned, where applicable, with a view to implementing this Protocol.

2. Where the same traditional knowledge associated with genetic resources is shared by one or more

indigenous and local communities in several Parties, those Parties shall endeavour to cooperate, as

appropriate, with the involvement of the indigenous and local communities concerned, with a view

to implementing the objective of this Protocol.

Article 12

Traditional knowledge associated with genetic resources

1. In implementing their obligations under this Protocol, Parties shall in accordance with domestic law

take into consideration indigenous and local communities' customary laws, community protocols and

procedures, as applicable, with respect to traditional knowledge associated with genetic resources.


2. Parties, with the effective participation of the indigenous and local communities concerned, shall

establish mechanisms to inform potential users of traditional knowledge associated with genetic

resources about their obligations, including measures as made available through the Access and

Benefit-sharing Clearing-House for access to and fair and equitable sharing of benefits arising from

the utilization of such knowledge.

3. Parties shall endeavour to support, as appropriate, the development by indigenous and local

communities, including women within these communities, of:

a. Community protocols in relation to access to traditional knowledge associated with genetic

resources and the fair and equitable sharing of benefits arising out of the utilization of such

knowledge;

b. Minimum requirements for mutually agreed terms to secure the fair and equitable sharing of

benefits arising from the utilization of traditional knowledge associated with genetic resources;

and

c. Model contractual clauses for benefit-sharing arising from the utilization of traditional

knowledge associated with genetic resources.

4. Parties, in their implementation of this Protocol, shall, as far as possible, not restrict the customary

use and exchange of genetic resources and associated traditional knowledge within and amongst

indigenous and local communities in accordance with the objectives of the Convention.

Article 13

National focal points and competent national authorities

1. Each Party shall designate a national focal point on access and benefit-sharing. The national focal

point shall make information available as follows:

a. For applicants seeking access to genetic resources, information on procedures for obtaining

prior informed consent and establishing mutually agreed terms, including benefit-sharing;

b. For applicants seeking access to traditional knowledge associated with genetic resources,

where possible, information on procedures for obtaining prior informed consent or approval

and involvement, as appropriate, of indigenous and local communities and establishing

mutually agreed terms including benefit-sharing; and

c. Information on competent national authorities, relevant indigenous and local communities and

relevant stakeholders.

The national focal point shall be responsible for liaison with the Secretariat.

2. Each Party shall designate one or more competent national authorities on access and benefit-sharing.

Competent national authorities shall, in accordance with applicable national legislative,

administrative or policy measures, be responsible for granting access or, as applicable, issuing written

evidence that access requirements have been met and be responsible for advising on applicable

procedures and requirements for obtaining prior informed consent and entering into mutually agreed

terms.

3. A Party may designate a single entity to fulfil the functions of both focal point and competent national

authority.

4. Each Party shall, no later than the date of entry into force of this Protocol for it, notify the Secretariat

of the contact information of its national focal point and its competent national authority or

authorities. Where a Party designates more than one competent national authority, it shall convey to

the Secretariat, with its notification thereof, relevant information on the respective responsibilities of

those authorities. Where applicable, such information shall, at a minimum, specify which competent

authority is responsible for the genetic resources sought. Each Party shall forthwith notify the

Secretariat of any changes in the designation of its national focal point or in the contact information

or responsibilities of its competent national authority or authorities.

5. The Secretariat shall make information received pursuant to paragraph 4 above available through the

Access and Benefit-sharing Clearing-House.

Article 14

The Access and Benefit-sharing Clearing-House and Information Sharing

1. An Access and Benefit-sharing Clearing-House is hereby established as part of the clearing-house

mechanism under Article 18, paragraph 3, of the Convention. It shall serve as a means for sharing of

information related to access and benefit-sharing. In particular, it shall provide access to information

made available by each Party relevant to the implementation of this Protocol.


2. Without prejudice to the protection of confidential information, each Party shall make available to

the Access and Benefit-sharing Clearing-House any information required by this Protocol, as well as

information required pursuant to the decisions taken by the Conference of the Parties serving as the

meeting of the Parties to this Protocol. The information shall include:

a. Legislative, administrative and policy measures on access and benefit-sharing;

b. Information on the national focal point and competent national authority or authorities; and

c. Permits or their equivalent issued at the time of access as evidence of the decision to grant

prior informed consent and of the establishment of mutually agreed terms.

3. Additional information, if available and as appropriate, may include:

a. Relevant competent authorities of indigenous and local communities, and information as so

decided;

b. Model contractual clauses;

c. Methods and tools developed to monitor genetic resources; and

d. Codes of conduct and best practices.

4. The modalities of the operation of the Access and Benefit-sharing Clearing-House, including reports

on its activities, shall be considered and decided upon by the Conference of the Parties serving as the

meeting of the Parties to this Protocol at its first meeting, and kept under review thereafter.

Article 15

Compliance with domestic legislation or regulatory requirements on

access and benefit-sharing

1. Each Party shall take appropriate, effective and proportionate legislative, administrative or policy

measures to provide that genetic resources utilized within its jurisdiction have been accessed in

accordance with prior informed consent and that mutually agreed terms have been established, as

required by the domestic access and benefit-sharing legislation or regulatory requirements of the

other Party.

2. Parties shall take appropriate, effective and proportionate measures to address situations of non-

compliance with measures adopted in accordance with paragraph 1 above.

3. Parties shall, as far as possible and as appropriate, cooperate in cases of alleged violation of domestic

access and benefit-sharing legislation or regulatory requirements referred to in paragraph 1 above.

Article 16

Compliance with domestic legislation or regulatory requirements on access and

benefit-sharing for traditional knowledge associated with genetic resources

1. Each Party shall take appropriate, effective and proportionate legislative, administrative or policy

measures, as appropriate, to provide that traditional knowledge associated with genetic resources

utilized within their jurisdiction has been accessed in accordance with prior informed consent or

approval and involvement of indigenous and local communities and that mutually agreed terms have

been established, as required by domestic access and benefit-sharing legislation or regulatory

requirements of the other Party where such indigenous and local communities are located.

2. Each Party shall take appropriate, effective and proportionate measures to address situations of non-

compliance with measures adopted in accordance with paragraph 1 above.

3. Parties shall, as far as possible and as appropriate, cooperate in cases of alleged violation of domestic

access and benefit-sharing legislation or regulatory requirements referred to in paragraph 1 above.

Article 17

Monitoring the utilization of genetic resources

1. To support compliance, each Party shall take measures, as appropriate, to monitor and to enhance

transparency about the utilization of genetic resources. Such measures shall include:

a. The designation of one or more checkpoints, as follows:

i. Designated checkpoints would collect or receive, as appropriate, relevant information

related to prior informed consent, to the source of the genetic resource, to the

establishment of mutually agreed terms, and/or to the utilization of genetic resources, as

appropriate;

ii. Each Party shall, as appropriate and depending on the particular characteristics of a

designated checkpoint, require users of genetic resources to provide the information

specified in the above paragraph at a designated checkpoint. Each Party shall take

appropriate, effective and proportionate measures to address situations of non-

compliance;


iii. Such information, including from internationally recognized certificates of compliance

where they are available, will, without prejudice to the protection of confidential

information, be provided to relevant national authorities, to the Party providing prior

informed consent and to the Access and Benefit-sharing Clearing-House, as appropriate;

iv. Check points must be effective and should have functions relevant to implementation of

this subparagraph (a). They should be relevant to the utilization of genetic resources, or

to the collection of relevant information at, inter alia, any stage of research,

development, innovation, pre-commercialization or commercialization.

b. Encouraging users and providers of genetic resources to include provisions in mutually agreed

terms to share information on the implementation of such terms, including through reporting

requirements; and

c. Encouraging the use of cost-effective communication tools and systems.

2. A permit or its equivalent issued in accordance with Article 6, paragraph 3 (e) and made available to

the Access and Benefit-sharing Clearing-House, shall constitute an internationally recognized

certificate of compliance.

3. An internationally recognized certificate of compliance shall serve as evidence that the genetic

resource which it covers has been accessed in accordance with prior informed consent and that

mutually agreed terms have been established, as required by the domestic access and benefit-sharing

legislation or regulatory requirements of the Party providing prior informed consent.

4. The internationally recognized certificate of compliance shall contain the following minimum

information when it is not confidential:

a. Issuing authority;

b. Date of issuance;

c. The provider;

d. Unique identifier of the certificate;

e. The person or entity to whom prior informed consent was granted;

f. Subject-matter or genetic resources covered by the certificate;

g. Confirmation that mutually agreed terms were established;

h. Confirmation that prior informed consent was obtained; and

i. Commercial and/or non-commercial use.

Article 18

Compliance with mutually agreed terms

1. In the implementation of Article 6, paragraph 3 (g) (i) and Article 7, each Party shall encourage

providers and users of genetic resources and/or traditional knowledge associated with genetic

resources to include provisions in mutually agreed terms to cover, where appropriate, dispute

resolution including:

a. The jurisdiction to which they will subject any dispute resolution processes;

b. The applicable law; and/or

c. Options for alternative dispute resolution, such as mediation or arbitration.

2. Each Party shall ensure that an opportunity to seek recourse is available under their legal systems,

consistent with applicable jurisdictional requirements, in cases of disputes arising from mutually

agreed terms.

3. Each Party shall take effective measures, as appropriate, regarding:

a. Access to justice; and

b. The utilization of mechanisms regarding mutual recognition and enforcement of foreign

judgments and arbitral awards.

4. The effectiveness of this article shall be reviewed by the Conference of the Parties serving as the

meeting of the Parties to this Protocol in accordance with Article 31 of this Protocol.

Article 19

Model contractual clauses

1. Each Party shall encourage, as appropriate, the development, update and use of sectoral and cross-

sectoral model contractual clauses for mutually agreed terms.

2. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol shall periodically

take stock of the use of sectoral and cross-sectoral model contractual clauses.


Article 20

Codes of conduct, guidelines and best practices and/or standards

1. Each Party shall encourage, as appropriate, the development, update and use of voluntary codes of

conduct, guidelines and best practices and/or standards in relation to access and benefit-sharing.

2. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol shall periodically

take stock of the use of voluntary codes of conduct, guidelines and best practices and/or standards

and consider the adoption of specific codes of conduct, guidelines and best practices and/or standards.

Article 21

Awareness-raising

Each Party shall take measures to raise awareness of the importance of genetic resources and traditional

knowledge associated with genetic resources, and related access and benefit-sharing issues. Such measures

may include, inter alia:

a. Promotion of this Protocol, including its objective;

b. Organization of meetings of indigenous and local communities and relevant stakeholders;

c. Establishment and maintenance of a help desk for indigenous and local communities and relevant

stakeholders;

d. Information dissemination through a national clearing-house;

e. Promotion of voluntary codes of conduct, guidelines and best practices and/or standards in

consultation with indigenous and local communities and relevant stakeholders;

f. Promotion of, as appropriate, domestic, regional and international exchanges of experience;

g. Education and training of users and providers of genetic resources and traditional knowledge

associated with genetic resources about their access and benefit-sharing obligations;

h. Involvement of indigenous and local communities and relevant stakeholders in the implementation

of this Protocol; and

i. Awareness-raising of community protocols and procedures of indigenous and local communities.

Article 22

Capacity

1. The Parties shall cooperate in the capacity-building, capacity development and strengthening of

human resources and institutional capacities to effectively implement this Protocol in developing

country Parties, in particular the least developed countries and small island developing States among

them, and Parties with economies in transition, including through existing global, regional,

subregional and national institutions and organizations. In this context, Parties should facilitate the

involvement of indigenous and local communities and relevant stakeholders, including non-

governmental organizations and the private sector.

2. The need of developing country Parties, in particular the least developed countries and small island

developing States among them, and Parties with economies in transition for financial resources in

accordance with the relevant provisions of the Convention shall be taken fully into account for

capacity-building and development to implement this Protocol.

3. As a basis for appropriate measures in relation to the implementation of this Protocol, developing

country Parties, in particular the least developed countries and small island developing States among

them, and Parties with economies in transition should identify their national capacity needs and

priorities through national capacity self-assessments. In doing so, such Parties should support the

capacity needs and priorities of indigenous and local communities and relevant stakeholders, as

identified by them, emphasizing the capacity needs and priorities of women.

4. In support of the implementation of this Protocol, capacity-building and development may address,

inter alia, the following key areas:

a. Capacity to implement, and to comply with the obligations of, this Protocol;

b. Capacity to negotiate mutually agreed terms;

c. Capacity to develop, implement and enforce domestic legislative, administrative or policy

measures on access and benefit-sharing; and

d. Capacity of countries to develop their endogenous research capabilities to add value to their

own genetic resources.

5. Measures in accordance with paragraphs 1 to 4 above may include, inter alia:

a. Legal and institutional development;

b. Promotion of equity and fairness in negotiations, such as training to negotiate mutually agreed

terms;

c. The monitoring and enforcement of compliance;


d. Employment of best available communication tools and Internet-based systems for access and

benefit-sharing activities;

e. Development and use of valuation methods;

f. Bioprospecting, associated research and taxonomic studies;

g. Technology transfer, and infrastructure and technical capacity to make such technology transfer

sustainable;

h. Enhancement of the contribution of access and benefit-sharing activities to the conservation of

biological diversity and the sustainable use of its components;

i. Special measures to increase the capacity of relevant stakeholders in relation to access and

benefit-sharing; and

j. Special measures to increase the capacity of indigenous and local communities with emphasis

on enhancing the capacity of women within those communities in relation to access to genetic

resources and/or traditional knowledge associated with genetic resources.

6. Information on capacity-building and development initiatives at national, regional and international

levels, undertaken in accordance with paragraphs 1 to 5 above, should be provided to the Access and

Benefit-sharing Clearing-House with a view to promoting synergy and coordination on capacity-

building and development for access and benefit-sharing.

Article 23

Technology transfer, collaboration and cooperation

In accordance with Articles 15, 16, 18 and 19 of the Convention, the Parties shall collaborate and

cooperate in technical and scientific research and development programmes, including biotechnological

research activities, as a means to achieve the objective of this Protocol. The Parties undertake to promote

and encourage access to technology by, and transfer of technology to, developing country Parties, in

particular the least developed countries and small island developing States among them, and Parties with

economies in transition, in order to enable the development and strengthening of a sound and viable

technological and scientific base for the attainment of the objectives of the Convention and this Protocol.

Where possible and appropriate such collaborative activities shall take place in and with a Party or the

Parties providing genetic resources that is the country or are the countries of origin of such resources or a

Party or Parties that have acquired the genetic resources in accordance with the Convention.

Article 24

Non-Parties

The Parties shall encourage non-Parties to adhere to this Protocol and to contribute appropriate

information to the Access and Benefit-sharing Clearing-House.

Article 25

Financial mechanism and resources

1. In considering financial resources for the implementation of this Protocol, the Parties shall take into

account the provisions of Article 20 of the Convention.

2. The financial mechanism of the Convention shall be the financial mechanism for this Protocol.

3. Regarding the capacity-building and development referred to in Article 22 of this Protocol, the

Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol, in providing guidance

with respect to the financial mechanism referred to in paragraph 2 above, for consideration by the

Conference of the Parties, shall take into account the need of developing country Parties, in particular

the least developed countries and small island developing States among them, and of Parties with

economies in transition, for financial resources, as well as the capacity needs and priorities of

indigenous and local communities, including women within these communities.

4. In the context of paragraph 1 above, the Parties shall also take into account the needs of the

developing country Parties, in particular the least developed countries and small island developing

States among them, and of the Parties with economies in transition, in their efforts to identify and

implement their capacity-building and development requirements for the purposes of the

implementation of this Protocol.

5. The guidance to the financial mechanism of the Convention in relevant decisions of the Conference

of the Parties, including those agreed before the adoption of this Protocol, shall apply, mutatis

mutandis, to the provisions of this Article.

6. The developed country Parties may also provide, and the developing country Parties and the Parties

with economies in transition avail themselves of, financial and other resources for the implementation

of the provisions of this Protocol through bilateral, regional and multilateral channels.


Article 26

Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol

1. The Conference of the Parties shall serve as the meeting of the Parties to this Protocol.

2. Parties to the Convention that are not Parties to this Protocol may participate as observers in the

proceedings of any meeting of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to

this Protocol. When the Conference of the Parties serves as the meeting of the Parties to this Protocol,

decisions under this Protocol shall be taken only by those that are Parties to it.

3. When the Conference of the Parties serves as the meeting of the Parties to this Protocol, any member

of the Bureau of the Conference of the Parties representing a Party to the Convention but, at that

time, not a Party to this Protocol, shall be substituted by a member to be elected by and from among

the Parties to this Protocol.

4. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol shall keep under

regular review the implementation of this Protocol and shall make, within its mandate, the decisions

necessary to promote its effective implementation. It shall perform the functions assigned to it by this

Protocol and shall:

a. Make recommendations on any matters necessary for the implementation of this Protocol;

b. Establish such subsidiary bodies as are deemed necessary for the implementation of this

Protocol;

c. Seek and utilize, where appropriate, the services and cooperation of, and information provided

by, competent international organizations and intergovernmental and non-governmental

bodies;

d. Establish the form and the intervals for transmitting the information to be submitted in

accordance with Article 29 of this Protocol and consider such information as well as reports

submitted by any subsidiary body;

e. Consider and adopt, as required, amendments to this Protocol and its Annex, as well as any

additional annexes to this Protocol, that are deemed necessary for the implementation of this

Protocol; and

f. Exercise such other functions as may be required for the implementation of this Protocol.

5. The rules of procedure of the Conference of the Parties and financial rules of the Convention shall

be applied, mutatis mutandis, under this Protocol, except as may be otherwise decided by consensus

by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol.

6. The first meeting of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol

shall be convened by the Secretariat and held concurrently with the first meeting of the Conference

of the Parties that is scheduled after the date of the entry into force of this Protocol. Subsequent

ordinary meetings of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this

Protocol shall be held concurrently with ordinary meetings of the Conference of the Parties, unless

otherwise decided by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this

Protocol.

7. Extraordinary meetings of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this

Protocol shall be held at such other times as may be deemed necessary by the Conference of the

Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol, or at the written request of any Party,

provided that, within six months of the request being communicated to the Parties by the Secretariat,

it is supported by at least one third of the Parties.

8. The United Nations, its specialized agencies and the International Atomic Energy Agency, as well as

any State member thereof or observers thereto not party to the Convention, may be represented as

observers at meetings of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this

Protocol. Any body or agency, whether national or international, governmental or non-governmental,

that is qualified in matters covered by this Protocol and that has informed the Secretariat of its wish

to be represented at a meeting of the Conference of the Parties serving as a meeting of the Parties to

this Protocol as an observer, may be so admitted, unless at least one third of the Parties present object.

Except as otherwise provided in this Article, the admission and participation of observers shall be

subject to the rules of procedure, as referred to in paragraph 5 above.

Article 27

Subsidiary bodies

1. Any subsidiary body established by or under the Convention may serve this Protocol, including upon

a decision of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol. Any

such decision shall specify the tasks to be undertaken.


2. Parties to the Convention that are not Parties to this Protocol may participate as observers in the

proceedings of any meeting of any such subsidiary bodies. When a subsidiary body of the Convention

serves as a subsidiary body to this Protocol, decisions under this Protocol shall be taken only by

Parties to this Protocol.

3. When a subsidiary body of the Convention exercises its functions with regard to matters concerning

this Protocol, any member of the bureau of that subsidiary body representing a Party to the

Convention but, at that time, not a Party to this Protocol, shall be substituted by a member to be

elected by and from among the Parties to this Protocol.

Article 28

Secretariat

1. The Secretariat established by Article 24 of the Convention shall serve as the secretariat to this

Protocol.

2. Article 24, paragraph 1, of the Convention on the functions of the Secretariat shall apply, mutatis

mutandis, to this Protocol.

3. To the extent that they are distinct, the costs of the secretariat services for this Protocol shall be met

by the Parties hereto. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this

Protocol shall, at its first meeting, decide on the necessary budgetary arrangements to this end.

Article 29

Monitoring and reporting

Each Party shall monitor the implementation of its obligations under this Protocol, and shall, at intervals

and in the format to be determined by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to

this Protocol, report to the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol

on measures that it has taken to implement this Protocol.

Article 30

Procedures and mechanisms to promote compliance with this Protocol

The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol shall, at its first

meeting, consider and approve cooperative procedures and institutional mechanisms to promote compliance

with the provisions of this Protocol and to address cases of non-compliance. These procedures and

mechanisms shall include provisions to offer advice or assistance, where appropriate. They shall be separate

from, and without prejudice to, the dispute settlement procedures and mechanisms under Article 27 of the

Convention.

Article 31

Assessment and review

The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol shall undertake, four

years after the entry into force of this Protocol and thereafter at intervals determined by the Conference of

the Parties serving as the meeting of the Parties to this Protocol, an evaluation of the effectiveness of this

Protocol.

Article 32

Signature

This Protocol shall be open for signature by Parties to the Convention at the United Nations

Headquarters in New York, from 2 February 2011 to 1 February 2012.

Article 33

Entry into force

1. This Protocol shall enter into force on the ninetieth day after the date of deposit of the fiftieth

instrument of ratification, acceptance, approval or accession by States or regional economic

integration organizations that are Parties to the Convention.

2. This Protocol shall enter into force for a State or regional economic integration organization that

ratifies, accepts or approves this Protocol or accedes thereto after the deposit of the fiftieth instrument

as referred to in paragraph 1 above, on the ninetieth day after the date on which that State or regional

economic integration organization deposits its instrument of ratification, acceptance, approval or

accession, or on the date on which the Convention enters into force for that State or regional economic

integration organization, whichever shall be the later.


3. For the purposes of paragraphs 1 and 2 above, any instrument deposited by a regional economic

integration organization shall not be counted as additional to those deposited by member States of

such organization.

Article 34

Reservations

No reservations may be made to this Protocol.

Article 35

Withdrawal

1. At any time after two years from the date on which this Protocol has entered into force for a Party,

that Party may withdraw from this Protocol by giving written notification to the Depositary.

2. Any such withdrawal shall take place upon expiry of one year after the date of its receipt by the

Depositary, or on such later date as may be specified in the notification of the withdrawal.

Article 36

Authentic texts

The original of this Protocol, of which the Arabic, Chinese, English, French, Russian and Spanish texts

are equally authentic, shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorized to that effect, have signed this

Protocol on the dates indicated.

DONE at Nagoya on this twenty-ninth day of October, two thousand and ten.

Annex

Monetary and non-monetary benefits

1. Monetary benefits may include, but not be limited to:

a. Access fees/fee per sample collected or otherwise acquired;

b. Up-front payments;

c. Milestone payments;

d. Payment of royalties;

e. Licence fees in case of commercialization;

f. Special fees to be paid to trust funds supporting conservation and sustainable use of

biodiversity;

g. Salaries and preferential terms where mutually agreed;

h. Research funding;

i. Joint ventures;

j. Joint ownership of relevant intellectual property rights.

2. Non-monetary benefits may include, but not be limited to:

a. Sharing of research and development results;

b. Collaboration, cooperation and contribution in scientific research and development

programmes, particularly biotechnological research activities, where possible in the Party

providing genetic resources;

c. Participation in product development;

d. Collaboration, cooperation and contribution in education and training;

e. Admittance to ex situ facilities of genetic resources and to databases;

f. Transfer to the provider of the genetic resources of knowledge and technology under fair and

most favourable terms, including on concessional and preferential terms where agreed, in

particular, knowledge and technology that make use of genetic resources, including

biotechnology, or that are relevant to the conservation and sustainable utilization of biological

diversity;

g. Strengthening capacities for technology transfer;

h. Institutional capacity-building;

i. Human and material resources to strengthen the capacities for the administration and

enforcement of access regulations;

j. Training related to genetic resources with the full participation of countries providing genetic

resources, and where possible, in such countries;

k. Access to scientific information relevant to conservation and sustainable use of biological

diversity, including biological inventories and taxonomic studies;

l. Contributions to the local economy;


m. Research directed towards priority needs, such as health and food security, taking into account

domestic uses of genetic resources in the Party providing genetic resources;

n. Institutional and professional relationships that can arise from an access and benefit-sharing

agreement and subsequent collaborative activities;

o. Food and livelihood security benefits;

p. Social recognition;

q. Joint ownership of relevant intellectual property rights.


Nagoya-protokollen om tilgang til genetiske ressurser og en rimelig likeverdig fordeling av

fordeler som følger av utnyttingen av disse

Partene i denne protokoll,

som er parter i konvensjonen om biologisk mangfold, heretter kalt «konvensjonen»,

som minner om at en rettferdig og likeverdig fordeling av fordeler som følger av bruken av genressurser,

er ett av konvensjonens tre sentrale mål, og som erkjenner at denne protokoll søker å virkeliggjøre dette

målet innenfor rammene av konvensjonen,

som stadfester statenes suverene rettigheter over sine naturressurser og i samsvar med konvensjonens

bestemmelser,

som videre minner om konvensjonens artikkel 15,

som erkjenner at teknologioverføring og samarbeid om oppbygging av forsknings- og

innovasjonskapasitet som gir genressurser i utviklingsland økt verdi, er et viktig bidrag til bærekraftig

utvikling, i samsvar med konvensjonens artikkel 16 og 19,

som erkjenner at en bevisstgjøring av allmennheten om at økosystemer og biologisk mangfold har en

økonomisk verdi, og om at denne økonomiske verdien skal deles på en rettferdig og likeverdig måte med

dem som beskytter og bevarer det biologiske mangfoldet, er et sentralt virkemiddel for bevaring av

biologisk mangfold og bærekraftig bruk av dets komponenter,

som erkjenner at tilgang og fordeling av fordeler kan bidra til bevaring og bærekraftig bruk av det

biologiske mangfoldet, til fattigdomsbekjempelse og til et bærekraftig miljø, og derved bidra til å nå

tusenårsmålene,

som erkjenner at det er en sammenheng mellom tilgang til genressurser og en rettferdig og likeverdig

fordeling av fordeler som følger av bruken av disse ressurser,

som erkjenner at det er viktig å sikre juridisk klarhet omkring tilgangen til genressurser og en rettferdig

og likeverdig fordeling av fordeler som følger av bruken av disse ressursene,

som videre erkjenner at det er viktig å arbeide for likeverd og rimelighet i forhandlinger om gjensidig

avtalte vilkår mellom leverandører og brukere av genressurser,

som også erkjenner at kvinnene har en sentral rolle i forbindelse med tilgang og fordeling av fordeler,

og som bekrefter at kvinnene må delta fullt ut på alle nivåer i utforming og gjennomføring av politikk for

å bevare biologisk mangfold,

som er fast bestemt på fortsatt å støtte en effektiv gjennomføring av konvensjonens bestemmelser om

tilgang og fordeling av fordeler,

som erkjenner at det er behov for nytenkning for å oppnå en rettferdig og likeverdig fordeling av fordeler

som følger av bruken av genressurser, og av tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser, på tvers av

landegrensene eller der det ikke er mulig å gi eller innhente forutgående informert samtykke,

som erkjenner at de genetiske ressursene er viktige for matvaresikkerheten og folkehelsen, for å bevare

det biologiske mangfoldet og for å begrense klimaendringene og tilpasse seg dem,

som erkjenner at biologisk mangfold i landbruket er et spesielt område, med særtrekk og problemer som

krever egne løsninger,

som erkjenner at alle land er innbyrdes avhengige hva angår genressurser til mat og landbruk, og at

dette er et spesielt og særlig viktig område for matvaresikkerhet på verdensbasis og for en bærekraftig

utvikling i landbruket, sett i sammenheng med fattigdomsbekjempelse og klimaendring, og som erkjenner

at Den internasjonale traktat om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og FAOs kommisjon for

genressurser for mat og landbruk har en avgjørende rolle i den forbindelse,

som er oppmerksomme på det internasjonale helsereglementet (2005) i Verdens helseorganisasjon, og

på viktigheten av å sikre tilgang til menneskelige patogener av hensyn til beredskap og tiltak på

folkehelseområdet.

som anerkjenner det arbeid som pågår med spørsmål om tilgang og fordeling av fordeler i andre

internasjonale fora,

som minner om det multilaterale systemet for tilgang og fordeling av fordeler som er etablert i henhold

til Den internasjonale traktat om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og utviklet i tråd med

konvensjonen,

som erkjenner at internasjonale instrumenter knyttet til tilgang og fordeling av fordeler bør understøtte

hverandre gjensidig med sikte på å oppnå konvensjonens mål,

som minner om konvensjonens artikkel 8 bokstav j), i den grad den handler om tradisjonell kunnskap

knyttet til genressurser og en rettferdig og likeverdig fordeling av fordeler som følger av bruken av denne

kunnskap,

som merker seg det innbyrdes forholdet mellom genressurser og tradisjonell kunnskap, hvordan de

henger nøye sammen for urbefolknings- og lokalsamfunn, og hvilken betydning tradisjonell kunnskap har

for bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftig bruk av dets komponenter, og for bærekraftige

levemåter i disse samfunnene,


som merker seg de mange ulike omstendigheter rundt urbefolknings- og lokalsamfunns besittelse av

eller eierskap til tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser,

som er klar over at urbefolknings- og lokalsamfunn har rett til å avgjøre hvem som er de rettmessige

innehavere av tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser i deres samfunn,

som videre erkjenner at visse land sitter med tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser under unike

omstendigheter, muntlig, dokumentert eller på andre måter, og dette gjenspeiler en rik kulturarv som er

relevant for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold,

som merker seg De forente nasjoners erklæring om urfolks rettigheter, og

som bekrefter at ingen bestemmelse i denne protokoll skal tolkes på en slik måte at den reduserer eller

opphever urbefolknings- og lokalsamfunnenes eksisterende rettigheter,

er enige om følgende:

Artikkel 1

Formål

Denne protokoll har som formål å oppnå en rettferdig og likeverdig fordeling av de fordeler som følger

av bruken av genressurser, herunder gjennom en hensiktsmessig tilgang til genressurser og en

hensiktsmessig overføring av relevante teknologier, der det tas hensyn til alle rettigheter over slike ressurser

og teknologien, samt gjennom en hensiktsmessig finansiering, og derved å bidra til bevaring av biologisk

mangfold og en bærekraftig bruk av dets komponenter.

Artikkel 2

Termbruk

De uttrykk som er definert i konvensjonens artikkel 2, skal gjelde for denne protokoll. I tillegg menes

med:

a. «partsmøte»: partsmøte i konvensjonen,

b. «konvensjonen»: konvensjonen om biologisk mangfold,

c. «bruk av genetiske ressurser»: forskning på og utvikling av genressurser genetiske og/eller

biokjemiske sammensetning, blant annet ved hjelp av bioteknologi som definert i konvensjonens

artikkel 2,

d. «bioteknologi»: enhver teknologisk anvendelse som gjør bruk av biologiske systemer, levende

organismer eller derivater av disse til å lage eller modifisere produkter eller prosesser til en bestemt

bruk, som definert i konvensjonens artikkel 2,

e. «derivat»: en naturlig forekommende biokjemisk sammensetning som er et resultat av genetisk

uttrykk eller metabolisme i biologiske eller genressurser, selv om det ikke inneholder funksjonelle

arveenheter.

Artikkel 3

Virkeområde

Denne protokoll får anvendelse på genressurser som omfattes av konvensjonens artikkel 15, og på

fordeler som følger av bruken av disse ressursene. Denne protokoll får også anvendelse på tradisjonell

kunnskap knyttet til genressurser som omfattes av konvensjonen, og på fordeler som følger av bruken av

denne kunnskapen.

Artikkel 4

Forholdet til internasjonale avtaler og instrumenter

1. Bestemmelsene i denne protokoll skal ikke berøre en parts rettigheter og plikter i henhold til

eksisterende internasjonale avtaler, unntatt når utøvelsen av disse rettighetene og pliktene vil

forårsake alvorlig skade på eller utgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet. Dette leddet har

ikke som formål å opprette et hierarki mellom denne protokollen og andre internasjonale

instrumenter.

2. Ingen bestemmelse i denne protokoll skal være til hinder for at partene utarbeider og gjennomfører

andre relevante internasjonale avtaler, herunder andre særlige avtaler om tilgang og fordeling av

fordeler, forutsatt at de støtter opp om og ikke er i strid med konvensjonens og denne protokolls

formål.

3. Denne protokoll skal gjennomføres på en gjensidig understøttende måte i forbindelse med andre

relevante internasjonale instrumenter. Det bør tas behørig hensyn til nyttig og relevant arbeid eller

praksis som pågår innenfor rammen av disse internasjonale instrumentene og relevante internasjonale

organisasjonene, forutsatt at de støtter opp om og ikke er i strid med konvensjonens og denne

protokolls formål.


4. Denne protokoll er det instrument som gjennomfører konvensjonens bestemmelser om tilgang og

fordeling av fordeler. Når et særlig internasjonalt instrument om tilgang og fordeling av fordeler får

anvendelse, og er forenlig med, og ikke i strid med konvensjonens og denne protokolls formål, skal

denne protokoll ikke få anvendelse for det særlige instrumentets part eller parter med hensyn til den

bestemte genetiske ressursen som omfattes av dette særlige instrumentet.

Artikkel 5

Rettferdig og likeverdig fordeling av fordeler

1. I samsvar med konvensjonens artikkel 15 nr. 3 og 7 skal fordeler som følger av bruken av

genressurser, samt av påfølgende bruk og kommersialisering, deles på en rettferdig og likeverdig

måte med den part som leverer disse ressursene, og som er ressursenes opprinnelsesland, eller en part

som har skaffet seg genressursene i samsvar med konvensjonen. Slik fordeling skal skje på gjensidig

avtalte vilkår.

2. Hver part skal treffe de hensiktsmessige rettslige, administrative eller politiske vedtak for å sikre at

fordeler som følge av bruken av genressurser som urbefolknings- og lokalsamfunn sitter med, i

samsvar med nasjonal lovgivning om disse urbefolknings- og lokalsamfunnenes etablerte rettigheter

til disse genressurser, deles på en rettferdig og likeverdig måte og på gjensidig avtalte vilkår med de

berørte samfunnene.

3. Hver part skal, for å gjennomføre nr. 1 over, treffe hensiktsmessige rettslige, administrative eller

politiske tiltak.

4. Fordelene kan være monetære og ikke-monetære, herunder, men ikke begrenset til, dem som er

oppført i vedlegget.

5. Hver part skal treffe de hensiktsmessige, rettslige, administrative eller politiske tiltak for å sikre at

fordeler som følger av bruken av tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser deles på en rettferdig

og likeverdig måte med urbefolknings- og lokalsamfunn som sitter med denne kunnskap. Slik

fordeling skal skje på gjensidig avtalte vilkår.

Artikkel 6

Tilgang til genressurser

1. I utøvelsen av suverene rettigheter over naturressurser, og med forbehold for nasjonale lover eller

regler om tilgang og fordeling av fordeler, skal det for tilgang til genressurser med sikte på bruk

foreligge forutgående informert samtykke fra den part som leverer disse ressursene, og som er

ressursenes opprinnelsesland, eller fra en part som har skaffet seg de genetiske ressursene i samsvar

med konvensjonen, med mindre vedkommende part bestemmer noe annet.

2. Hver part skal, i samsvar med intern lovgivning, treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at

forutgående informert samtykke til tilgang til genressurser oppnås fra urbefolknings- og

lokalsamfunn, eller deres godkjenning og medvirkning, når de har etablerte rettigheter til å gi tilgang

til slike ressurser.

3. I henhold til nr. 1 ovenfor skal hver part som krever forutgående informert samtykke, treffe

hensiktsmessige rettslige, administrative eller politiske tiltak for:

a. å sikre juridisk klarhet og åpenhet i nasjonale lover eller regler om tilgang og fordeling av

fordeler,

b. å fastsette rettferdige og ikke-vilkårlige regler og prosedyrer om tilgang til genressurser,

c. å informere om hvordan det søkes om forutgående informert samtykke,

d. å sørge for et klart og åpent skriftlig vedtak fra kompetent nasjonal myndighet, på en

kostnadseffektiv måte og innen en rimelig frist,

e. å sørge for at det på tilgangstidspunktet utstedes en tillatelse eller et tilsvarende dokument som

bevis på vedtaket om forutgående informert samtykke og på fastsettelse av gjensidig avtalte

vilkår, og gi mekanismen for informasjonsutveksling melding om dette,

f. eventuelt, og i samsvar med nasjonal lovgivning, å fastsette kriterier og/eller prosesser for

oppnåelse av forutgående informert samtykke til tilgang til genressurser fra urbefolknings- og

lokalsamfunn, eller deres godkjenning og medvirkning, og

g. å fastsette klare regler og prosedyrer for å kreve og fastsette gjensidig avtalte vilkår. Disse

vilkårene skal foreligge skriftlig, og kan blant annet inneholde:

i. en bestemmelse om tvisteløsning,

ii. vilkår for fordeling av fordeler, også i forbindelse med immaterielle rettigheter,

iii. vilkår for eventuell senere tredjepartsbruk, og

iv. eventuelle vilkår for endret formål.


Artikkel 7

Tilgang til tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser

Hver part skal, i samsvar med nasjonal lovgivning, treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at det for

tilgang til tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser som urbefolknings- og lokalsamfunn sitter med,

foreligger forutgående informert samtykke fra disse urbefolknings- og lokalsamfunnene, eller deres

godkjenning og medvirkning, og at det er fastsatt gjensidig avtalte vilkår.

Artikkel 8

Særlige hensyn

Hver part skal, i forbindelse med utarbeidelse og gjennomføring av lover eller regler om tilgang og

fordeling av fordeler:

a. skape vilkår for å fremme og stimulere til forskning som bidrar til bevaring og bærekraftig bruk av

biologisk mangfold, særlig i utviklingsland, herunder ved forenklede bestemmelser om tilgang for

forskning for ikke-kommersielle formål, der det skal da tas hensyn til nødvendigheten av å ta opp

spørsmålet om endret formål med slik forskning,

b. ta behørig hensyn til nødssituasjoner som i henhold til et nasjonalt eller internasjonalt vedtak

innebærer en faktisk eller umiddelbar trussel for eller skade på folkehelsen, dyrehelsen eller

plantehelsen. Partene kan vurdere nødvendigheten av hastetiltak som raskt gir tilgang til genressurser

og en rettferdig og likeverdig fordeling av fordeler som følger av bruken av disse genressursene,

herunder tilgang til behandling til en overkommelig pris for dem som trenger det, særlig i

utviklingsland,

c. ta hensyn til de genetiske ressursenes betydning for mat og landbruk, og til deres særlige betydning

for matvaresikkerheten.

Artikkel 9

Bidrag til bevaring og bærekraftig bruk

Partene skal oppmuntre brukere og leverandører til å sørge for at fordeler som følger av bruken av

genressurser, rettes inn mot bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftig bruk av dets komponenter.

Artikkel 10

Global multilateral mekanisme for fordeling av fordeler

Partene skal vurdere behovet for og detaljene i en global multilateral mekanisme for fordeling av

fordeler med sikte på å oppnå en rettferdig og likeverdig fordeling av fordeler som følger av bruken av

genressurser, og av tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser, på tvers av landegrensene eller der det

ikke er mulig å gi eller innhente forutgående informert samtykke. De fordeler som gjennom denne

mekanismen fordeles mellom brukere av genressurser, og av tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser,

skal benyttes til å støtte bevaringen av biologisk mangfold og en bærekraftig bruk av dets komponenter

globalt.

Artikkel 11

Samarbeid over landegrensene

1. Når de samme genressurser befinner seg in situ på mer enn én parts territorium, skal de berørte parter

bestrebe seg på å inngå et hensiktsmessig samarbeid, der de berørte urbefolknings- og lokalsamfunn

deltar når det er aktuelt, med sikte på å oppfylle denne protokolls formål.

2. Når den samme tradisjonelle kunnskap knyttet til genressurser deles av ett eller flere urbefolknings-

og lokalsamfunn hos flere parter, skal disse parter bestrebe seg på å inngå et hensiktsmessig

samarbeid, der de berørte urbefolknings- og lokalsamfunn deltar, med sikte på å oppfylle denne

protokolls formål.

Artikkel 12

Tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser

1. Partene skal, når de oppfyller sine forpliktelser etter denne protokoll, i samsvar med nasjonal

lovgivning ta behørig hensyn til sedvanerett i urbefolknings- og lokalsamfunn, og til

fellesskapsprotokoller og -prosedyrer, der dette er aktuelt, som gjelder tradisjonell kunnskap knyttet

til genetiske ressurser.

2. Partene skal, med de berørte urbefolknings- og lokalsamfunnenes aktive deltakelse, etablere

mekanismer for informasjon til potensielle brukere av tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser

om deres forpliktelser, herunder tiltak via mekanismen for informasjonsutveksling, for å gi tilgang

til denne kunnskap og en rettferdig og likeverdig fordeling av fordeler som følger av bruken av den.


3. Partene skal bestrebe seg på å gi hensiktsmessig støtte til det arbeid som urbefolknings- og

lokalsamfunn, herunder kvinnene i disse samfunnene, legger ned i å utarbeide:

a. fellesskapsprotokoller om tilgang til tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser og en

rettferdig og likeverdig fordeling av fordeler som følger av bruken av denne kunnskapen,

b. minstekrav til gjensidig avtalte vilkår med sikte på å sikre en rettferdig og likeverdig fordeling

av fordeler som følger av bruken av tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser, og

c. modell for kontraktsbestemmelser om fordelingen av fordeler som følger av bruken av

tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser.

4. Partene skal, når de gjennomfører denne protokoll, så langt det er mulig ikke innskrenke sedvanlig

bruk og utveksling av genressurser og tilknyttet tradisjonell kunnskap i og blant urbefolknings- og

lokalsamfunn, i samsvar med konvensjonens målsetninger.

Artikkel 13

Nasjonale kontaktpunkter og kompetente nasjonale myndigheter

1. Hver part skal utpeke et nasjonalt kontaktpunkt for tilgang og fordeling av fordeler. Det nasjonale

kontaktpunktet skal gi følgende opplysninger:

a. for søkere som ønsker tilgang til genressurser, opplysning om prosedyrer for innhenting av

forutgående informert samtykke og for fastsettelse av gjensidig avtalte vilkår, herunder

fordeling av fordeler,

b. for søkere som ønsker tilgang til tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser, i den grad det

er mulig, informasjon om prosedyrer for å oppnå forutgående informert samtykke fra

urbefolknings- og lokalsamfunn, eller eventuelt deres godkjenning og medvirkning, og for å

fastsette gjensidig avtalte vilkår, herunder fordeling av fordeler, og

c. informasjon om kompetente nasjonale myndigheter, relevante urbefolknings- og lokalsamfunn

og relevante aktører.

Det nasjonale kontaktpunktet skal ivareta kontakten med sekretariatet.

2. Hver part skal utpeke en eller flere kompetente nasjonale myndigheter med hensyn til tilgang og

fordeling av fordeler. De kompetente nasjonale myndigheter skal, i samsvar med gjeldende nasjonale

rettslige, administrative eller politiske tiltak, ha til oppgave å gi tilgang, eller eventuelt utstede et

skriftlig bevis på at vilkårene for tilgang er oppfylt, samt gi råd om prosedyrer og krav for innhenting

av forutgående informert samtykke og inngåelse av gjensidig avtalte vilkår.

3. En part kan utpeke én enhet til å opptre både som kontaktpunkt og kompetent nasjonal myndighet.

4. Hver part skal, senest den dag denne protokoll trer i kraft for sitt vedkommende, gi sekretariatet

kontaktinformasjon for sitt nasjonale kontaktpunkt og sin kompetente nasjonale myndighet eller

myndigheter. Når en part utpeker mer enn én kompetent nasjonal myndighet, skal den samtidig

opplyse sekretariatet om disse myndighetenes respektive ansvarsområder. Når det er aktuelt, skal

denne informasjonen som et minimum angi hvilken kompetent myndighet som er ansvarlig for de

genressurser det søkes om. Hver part skal umiddelbart melde fra til sekretariatet om enhver endring

i utpeking av nasjonalt kontaktpunkt, eller i kontaktinformasjon eller ansvarsområde for den eller de

kompetente myndigheter.

5. Sekretariatet skal gjøre opplysninger mottatt i henhold til nr. 4 tilgjengelige gjennom mekanismen

for informasjonsutveksling.

Artikkel 14

Mekanismen for informasjonsutveksling

1. Det opprettes en mekanisme for informasjonsutveksling innenfor rammen av

utvekslingsmekanismen omhandlet i konvensjonens artikkel 18 nr. 3. Mekanismen skal være et

middel til utveksling av opplysninger om tilgang og fordeling av fordeler. Den skal særlig gi tilgang

til opplysninger fra partene som er relevante for gjennomføringen av denne protokoll.

2. Uten at det berører beskyttelsen av fortrolige opplysninger, skal hver part gi mekanismen for

informasjonsutveksling alle opplysninger som kreves i henhold til denne protokoll, så vel som

nødvendige opplysninger i henhold til vedtak på partsmøtet for protokollpartene. Det skal blant annet

gis følgende opplysninger:

a. rettslige, administrative og politiske tiltak som gjelder tilgang og fordeling av fordeler,

b. informasjon om nasjonalt kontaktpunkt og kompetent nasjonal myndighet eller myndigheter,

og

c. tillatelser eller tilsvarende dokumentasjon utstedt på tilgangstidspunktet, som bevis på vedtak

om å gi forutgående informert samtykke og fastsettelse av gjensidig avtalte vilkår.


3. I tillegg kan eventuelt følgende opplysninger gis, dersom de foreligger:

a. relevante kompetente myndigheter i urbefolknings- og lokalsamfunn, og andre fastsatte

opplysninger,

b. modell for kontraktbestemmelser,

c. metoder og verktøy som er utviklet for å overvåke genressurser, og

d. atferdsregler og anbefalt praksis.

4. Nærmere bestemmelser om driften av mekanismen for informasjonsutveksling, herunder rapporter

om dens virksomhet, skal vurderes og besluttes av det første partsmøtet for protokollpartene, og skal

deretter følges opp.

Artikkel 15

Overholdelse av nasjonale lover eller regler om tilgang og fordeling av fordeler

1. Hver part skal treffe rettslige, administrative eller politiske tiltak, som er hensiktsmessige, effektive

og forholdsmessige og som sikrer at genressurser som brukes innenfor dens jurisdiksjon, er ervervet

med forutgående informert samtykke, og at det er fastsatt gjensidig avtalte vilkår, i henhold til den

annen parts nasjonale lover eller regler om tilgang og fordeling av fordeler.

2. Partene skal treffe hensiktsmessige, effektive og forholdsmessige tiltak for å løse situasjoner med

manglende overholdelse av tiltak som er vedtatt i samsvar med nr. 1.

3. Partene skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, samarbeide i saker om antatte brudd på

nasjonale lover eller regler om tilgang og fordeling av fordeler som nevnt i nr. 1.

Artikkel 16

Overholdelse av nasjonale lover eller regler om tilgang og fordeling av fordeler,

med hensyn til tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser

1. Hver part skal treffe rettslige, administrative eller politiske tiltak, så langt det passer, som er

hensiktsmessige, effektive og forholdsmessige og sikrer at tradisjonell kunnskap knyttet til

genressurser som brukes innenfor dens jurisdiksjon, har vært undergitt forutgående informert

samtykke fra urbefolknings- og lokalsamfunn, eller deres godkjenning og medvirkning, og at

gjensidig avtalte vilkår er fastsatt, i henhold til nasjonale lover eller regler om tilgang og fordeling

av fordeler hos den annen part der disse urbefolknings- og lokalsamfunnene befinner seg.

2. Hver part skal treffe hensiktsmessige, effektive og forholdsmessige tiltak for å løse situasjoner med

manglende overholdelse av tiltak som er vedtatt i samsvar med nr. 1.

3. Partene skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, samarbeide i saker om antatte brudd på

nasjonale lover eller regler om tilgang og fordeling av fordeler som nevnt i nr. 1.

Artikkel 17

Overvåking av bruken av genressurser

1. For å sikre overholdelse skal hver part treffe hensiktsmessige tiltak for å overvåke bruken av

genressurser, og for økt åpenhet omkring den. Disse tiltakene skal omfatte:

a. utpeking av ett eller flere sjekkpunkter, som følger:

i. de utpekte sjekkpunktene skal henholdsvis innhente eller motta, relevante opplysninger

om forutgående informert samtykke, om den genetiske ressursens opprinnelse, om

fastsettelse av gjensidig avtalte vilkår, og/eller om bruk av genressurser, alt etter hva som

er tilfellet,

ii. hver part skal eventuelt, og avhengig av hva som kjennetegner et utpekt sjekkpunkt,

kreve at brukere av genressurser gir et utpekt sjekkpunkt de opplysninger som er oppført

i foregående ledd. Hver part skal treffe hensiktsmessige, effektive og forholdsmessige

tiltak for å løse situasjoner der dette ikke er oppfylt,

iii. disse opplysningene, herunder fra internasjonalt anerkjente sertifikater for overholdelse

når de foreligger, skal gis til relevante nasjonale myndigheter, til den part som gir

forutgående informert samtykke, og til mekanismen for informasjonsutveksling, så langt

det passer, og uten at det berører beskyttelsen av fortrolige opplysninger,

iv. sjekkpunktene skal være effektive og ha oppgaver som er relevante for gjennomføring

av denne bokstav a). De bør være relevante for bruken av genressurser, eller for

innhentingen av relevante opplysninger, blant annet på alle stadier av forskning,

utvikling, innovasjon, pre-kommersialisering eller kommersialisering,


b. oppmuntring av brukere og leverandører av genressurser til å ta inn bestemmelser i de gjensidig

avtalte vilkårene om å utveksle opplysninger om gjennomføringen av disse vilkår, herunder

gjennom krav om rapportering, og

c. oppmuntring til bruk av kostnadseffektive kommunikasjonsverktøy og kommunikasjons-

systemer.

2. En tillatelse eller tilsvarende dokumentasjon som er utstedt i samsvar med artikkel 6 nr. 3 bokstav e)

og gjort tilgjengelig for mekanismen for informasjonsutveksling, skal utgjøre et internasjonalt

anerkjent sertifikat for overholdelse.

3. Et internasjonalt anerkjent sertifikat for overholdelse skal tjene som bevis på at det er gitt tilgang til

den aktuelle genetiske ressursen i samsvar med et forutgående informert samtykke, og at det er

fastsatt gjensidig avtalte vilkår i henhold til nasjonale lover eller regler om tilgang og fordeling av

fordeler hos den part som gir forutgående informert samtykke.

4. Det internasjonalt anerkjente sertifikatet for overholdelse skal minst inneholde følgende

opplysninger, når de ikke er fortrolige:

a. utstedende myndighet,

b. utstedelsesdato,

c. leverandør,

d. unik identifikasjon for sertifikatet,

e. den person eller enhet som har fått forutgående informert samtykke,

f. bevisets gjenstand, eller de genetiske ressursene som beviset gjelder,

g. bekreftelse på at det er fastsatt gjensidig avtalte vilkår,

h. bekreftelse på at det er innhentet forutgående informert samtykke, og

i. kommersiell og/eller ikke-kommersiell bruk.

Artikkel 18

Overholdelse av gjensidig avtalte vilkår

1. Hver part skal, når den gjennomfører artikkel 6 nr. 3 bokstav g) og i) samt artikkel 7, oppmuntre

leverandører og brukere av genressurser og/eller tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser til å ta

inn bestemmelser i gjensidig avtalte vilkår som dekker eventuell tvisteløsning, herunder:

a. jurisdiksjonen de vil henvise tvisten til,

b. lovgivningen som får anvendelse, og/eller

c. mulighet for utenomrettslig tvisteløsning, for eksempel mekling eller voldgift.

2. Hver part skal sørge for at en mulighet for klageadgang er tilgjengelig i deres rettssystem i

overenstemmelse med gjeldende rettslige krav ved tvister om de gjensidig avtalte vilkårene.

3. Hver part skal treffe nødvendige, effektive tiltak med hensyn til:

a. mulighet for rettslig prøving, og

b. bruk av mekanismer for gjensidig anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske dommer og

voldgiftsavgjørelser.

4. Partsmøtet for protokollpartene skal vurdere hvor effektiv denne artikkel er, i samsvar med artikkel

31 i denne protokoll.

Artikkel 19

Modell for kontraktbestemmelser

1. Hver part skal oppmuntre til at det utarbeides oppdateres, og benyttes, alt etter hva som er

hensiktsmessige, sektorielle og tverrsektorielle modeller for kontraktbestemmelser i de gjensidig

avtalte vilkårene.

2. Partsmøtet for protokollpartene skal jevnlig gjøre opp status for bruken av sektorielle og

tverrsektorielle modeller for kontraktbestemmelser.

Artikkel 20

Atferdsregler, retningslinjer og anbefalt praksis og/eller standarder

1. Hver part skal oppmuntre til at det utarbeides, oppdateres og benyttes, alt etter hva som er

hensiktsmessig, frivillige atferdsregler, retningslinjer og anbefalt praksis og/eller standarder i

forbindelse med tilgang og fordeling av fordeler.

2. Partsmøtet for protokollpartene skal jevnlig gjøre opp status for bruken av frivillige atferdsregler,

retningslinjer og anbefalt praksis og/eller standarder, og vurdere å vedta spesifikke atferdsregler,

retningslinjer og anbefalt praksis og/eller standarder.


Artikkel 21

Bevisstgjøring

Hver part skal treffe tiltak for å øke bevisstheten omkring betydningen av genressurser og tradisjonell

kunnskap knyttet til genressurser, og omkring spørsmål om tilgang og fordeling av fordeler i den

forbindelse. Slike tiltak kan blant annet være:

a. å fremme denne protokoll og dens formål,

b. å organisere møter for urbefolknings- og lokalsamfunn og relevante aktører,

c. å opprette og vedlikeholde en brukerstøtte for urbefolknings- og lokalsamfunn og for relevante

aktører,

d. å drive opplysningsarbeid gjennom et nasjonalt utvekslingssenter,

e. å fremme frivillige atferdsregler, retningslinjer og anbefalt praksis og/eller standarder i samråd med

urbefolknings- og lokalsamfunn og relevante aktører,

f. å fremme innenlandsk, regional og internasjonal utveksling av erfaringer,

g. å utdanne og lære opp brukere og leverandører av genressurser og tradisjonell kunnskap knyttet til

genressurser om deres forpliktelser i forbindelse med tilgang og fordeling av fordeler,

h. å trekke urbefolknings- og lokalsamfunn og relevante aktører inn i gjennomføringen av denne

protokoll, og

i. å skape økt bevissthet om fellesskapsprotokoller og prosedyrer i urbefolknings- og lokalsamfunn.

Artikkel 22

Kapasitet

1. Partene skal samarbeide om oppbygging og utvikling av kapasitet og om styrking av menneskelige

ressurser og institusjonell kapasitet, slik at denne protokoll kan gjennomføres på en effektiv måte hos

parter som er utviklingsland, og særlig i de minst utviklede land og små øystater blant dem samt hos

parter med overgangsøkonomier, herunder gjennom eksisterende globale, regionale, subregionale og

nasjonale institusjoner og organisasjoner. I denne sammenheng bør partene legge forholdene til rette

for at urbefolknings- og lokalsamfunn og relevante aktører kan medvirke, herunder ikke-statlige

organisasjoner og privat sektor.

2. Det skal fullt ut tas hensyn til behovene for finansielle ressurser til oppbygging og utvikling av

kapasitet til å gjennomføre denne protokoll, i samsvar med de relevante bestemmelser i

konvensjonen, hos parter som er utviklingsland, og særlig i de minst utviklede land og små øystater

blant dem samt hos parter med overgangsøkonomier.

3. Som et grunnlag for hensiktsmessige tiltak i forbindelse med gjennomføringen av denne protokoll

bør parter som er utviklingsland, og særlig de minst utviklede land og små øystater blant dem samt

parter med overgangsøkonomier, identifisere sine nasjonale kapasitetsbehov og prioriteringer

gjennom egenvurdering av nasjonal kapasitet. Når dette skjer, bør disse parter støtte kapasitetsbehov

og prioriteringer i urbefolknings- og lokalsamfunn og hos relevante aktører, som de selv har

identifisert, og vektlegge kvinners kapasitetsbehov og prioriteringer.

4. Til støtte for gjennomføringen av denne protokoll kan oppbygging og utvikling av kapasitet blant

annet rettes mot følgende nøkkelområder:

a. kapasitet til å gjennomføre denne protokoll og oppfylle dens forpliktelser,

b. kapasitet til å fremforhandle gjensidig avtalte vilkår,

c. kapasitet til å utarbeide, gjennomføre og håndheve interne rettslige, administrative eller

politiske tiltak om tilgang og fordeling av fordeler, og

d. landenes kapasitet til å utvikle endogen forskningskapasitet med sikte på å tilføre deres egne

genressurser verdi.

5. Tiltak i samsvar med nr. 1–4 kan blant annet være:

a. rettslig og institusjonell utvikling,

b. fremme av likeverd og rimelighet i forhandlinger, slik som opplæring i å fremforhandle

gjensidig avtalte vilkår,

c. overvåkning og håndheving av samsvar,

d. bruk av de beste tilgjengelige kommunikasjonsverktøyene og internettbaserte systemene for

virksomhet knyttet til tilgang og fordeling av fordeler,

e. utvikling og bruk av verdsettingsmetoder,

f. bioprospektering, tilknyttet forskning og taksonomiske studier,

g. teknologioverføring samt infrastruktur og teknisk kapasitet til å sikre at den blir varig,

h. økte bidrag til bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftig bruk av dets komponenter fra

virksomhet knyttet til tilgang og fordeling av fordeler,

i. særlige tiltak for å øke relevante aktørers kapasitet i forbindelse med tilgang og fordeling av

fordeler, og


j. særlige tiltak for å styrke kapasiteten i urbefolkningsgrupper og lokalsamfunn, ved å vektlegge

kvinnenes kapasitet i forbindelse med tilgang til genetiske ressurser og/eller tradisjonell

kunnskap knyttet til genetiske ressurser i disse samfunnene.

6. Informasjon om oppbygging og utvikling av kapasitet på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå,

i samsvar med nr. 1–5, skal oversendes mekanismen for informasjonsutveksling med sikte på å

fremme synergi og samordning av oppbygging og utvikling av kapasitet i forbindelse med tilgang og

fordeling av fordeler.

Artikkel 23

Teknologioverføring og samarbeid

I samsvar med konvensjonens artikkel 15, 16, 18 og 19 skal partene samarbeide innenfor rammen av

tekniske og vitenskapelige forsknings- og utviklingsprogrammer, herunder bioteknologisk forskning, som

et middel til å oppfylle denne protokolls formål. Partene forplikter seg til å fremme og stimulere tilgangen

til teknologi for, og teknologioverføringen til, parter som er utviklingsland, og særlig til de minst utviklede

land og små øystater blant dem samt til parter med overgangsøkonomier, for å skape og styrke en solid og

levedyktig teknologisk og vitenskapelig basis for å oppfylle konvensjonens og denne protokolls formål.

Når det er mulig og hensiktsmessig, skal et slikt samarbeid finne sted hos og med den eller de parter som

leverer genressurser og som er disse ressursenes opprinnelsesland, eller en eller flere parter som har ervervet

de genetiske ressursene i samsvar med konvensjonen.

Artikkel 24

Ikke-parter

Partene skal oppmuntre ikke-parter til å overholde denne protokoll og til å oversende hensiktsmessige

opplysninger til mekanismen for informasjonsutveksling.

Artikkel 25

Finansieringsordning og finansielle ressurser

1. Partene skal, når de vurderer spørsmålet om finansielle ressurser til gjennomføring av denne

protokoll, ta hensyn til bestemmelsene i konvensjonens artikkel 20.

2. Konvensjonens finansieringsordning skal fungere som finansieringsordning for denne protokoll.

3. Med hensyn til oppbyggingen og utviklingen av kapasitet som er omhandlet i artikkel 22 i denne

protokoll, skal partsmøtet for protokollpartene, i forbindelse med føringer for finansieringsordningen

nevnt i nr. 2 som partsmøtet skal behandle, ta hensyn til behovene for finansielle ressurser hos parter

som er utviklingsland, og særlig de minst utviklede land og små øystater blant dem og hos parter med

overgangsøkonomier samt til kapasitetsbehov og prioriteringer i urbefolknings- og lokalsamfunn,

herunder hos kvinner i disse samfunnene.

4. I sammenheng med nr. 1 skal partene også ta hensyn til de behov som er til stede hos parter som er

utviklingsland, og særlig de minst utviklede land og små øystater blant dem samt hos parter med

overgangsøkonomier, i deres bestrebelser på å identifisere og oppfylle sine behov for oppbygging og

utvikling av kapasitet i forbindelse med gjennomføringen av denne protokoll.

5. Retningslinjene om konvensjonens finansieringsordning som gis i relevante vedtak fra partsmøtet,

herunder også vedtak fattet før denne protokoll er vedtatt, får tilsvarende anvendelse for

bestemmelsene i denne artikkel.

6. Parter som er industriland, kan også stille til rådighet, og parter som er utviklingsland eller land med

overgangsøkonomier nyttiggjøre seg økonomiske og andre ressurser knyttet til gjennomføringen av

bestemmelsene i denne protokoll gjennom bilaterale, regionale og multilaterale kanaler.

Artikkel 26

Partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i denne protokoll

1. Partsmøtet skal fungere som møte mellom partene i denne protokoll.

2. Parter i konvensjonen som ikke er parter i denne protokoll, kan delta som observatører under

forhandlingene i ethvert møte i partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i denne protokoll.

Når partsmøtet fungerer som møte mellom partene i denne protokoll, skal vedtak i henhold til

protokollen bare fattes av dem som er parter i protokollen.

3. Når partsmøtet fungerer som møte mellom partene i denne protokoll, skal ethvert medlem av

partsmøtets byrå som representerer en part i konvensjonen, men som på det aktuelle tidspunktet ikke

er en part i denne protokoll, skiftes ut med et medlem som velges av og blant partene i denne

protokoll.


4. Partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i denne protokoll, skal føre regelmessig tilsyn

med gjennomføringen av protokollen og skal, innenfor sitt mandat, fatte de vedtak som er nødvendige

for å fremme en effektiv gjennomføring. Det skal utføre de oppgaver den pålegges gjennom denne

protokoll, og skal:

a. gi anbefalinger i enhver sak der det er nødvendig for å gjennomføre denne protokoll,

b. etablere de underliggende organer som måtte anses som nødvendige for å gjennomføre denne

protokoll,

c. når det passer, søke og nyttiggjøre seg tjenester og informasjon som tilbys av kompetente

internasjonale organisasjoner og mellomstatlige og ikke-statlige organer, og samarbeide med

dem,

d. fastsette hvordan og hvor ofte opplysninger skal oversendes i henhold til artikkel 29 i denne

protokoll, og vurdere slike opplysninger samt rapporter som utarbeides av ethvert

underliggende organ,

e. etter behov vurdere og vedta endringer i denne protokoll og dens vedlegg, samt eventuelle nye

vedlegg til protokollen som anses nødvendige for å gjennomføre denne protokoll; og

f. utøve andre funksjoner som er nødvendige for å gjennomføre denne protokoll.

5. Partsmøtets forretningsorden og konvensjonens finansieringsregler får tilsvarende anvendelse for

denne protokoll, med mindre annet besluttes ved enighet i partsmøtet som fungerer som møte mellom

partene i denne protokoll.

6. Første møte i partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i denne protokoll, skal

sammenkalles av sekretariatet og holdes i forbindelse med første møte i partsmøtet som berammes

etter datoen da denne protokoll trer i kraft. Senere ordinære møter i partsmøtet som fungerer som

møte mellom partene i denne protokoll, skal holdes i forbindelse med ordinære møter i partsmøtet,

med mindre annet besluttes av partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i denne protokoll.

7. Ekstraordinære møter i partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i denne protokoll, skal

holdes når partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i denne protokoll, måtte finne det

nødvendig, eller når en part skriftlig anmoder om det, forutsatt at minst en tredjedel av partene har

støttet anmodningen innen seks måneder etter at den er oversendt partene av sekretariatet.

8. De forente nasjoner, FNs særorganisasjoner og Det internasjonale atomenergibyrå samt enhver stat

som er medlem av eller observatør i disse organisasjonene, og som ikke er part i konvensjonen, kan

være representert som observatører i møter som fungerer som møte mellom partene i denne protokoll.

Andre organer eller organisasjoner, enten de er nasjonale eller internasjonale, statlige eller ikke-

statlige, som er kvalifiserte i de saker som kommer inn under denne protokoll, og som har underrettet

sekretariatet om at det ønsker å være representert som observatør i et møte som fungerer som møte

mellom partene i denne protokoll, kan gis adgang som observatører, med mindre minst en tredjedel

av de tilstedeværende partene motsetter seg dette. Med de unntak som ellers er fastsatt i denne

artikkel, skal observatørers adgang og deltakelse være undergitt forretningsordenen nevnt i nr. 5

ovenfor.

Artikkel 27

Underliggende organer

1. Ethvert underliggende organ som er etablert av eller i henhold til konvensjonen, kan etter vedtak i

partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i denne protokoll, arbeide til støtte for denne

protokoll. Alle slike vedtak skal angi hvilke funksjoner vedkommende organ skal ha.

2. Parter i konvensjonen som ikke er parter i denne protokoll, kan delta som observatører under

forhandlingene i ethvert møte i slike underliggende organer. Når et underliggende organ til

konvensjonen fungerer som et underliggende organ for denne protokoll, skal vedtak i henhold til

denne protokoll bare fattes av partene i protokollen.

3. Når et underliggende organ til konvensjonen utfører sine funksjoner med hensyn til saker som

vedkommer denne protokoll, skal ethvert medlem av byrået i vedkommende underliggende organ

som representerer en part i konvensjonen, og som på det aktuelle tidspunktet ikke er part i

protokollen, skiftes ut med et medlem som velges av og blant partene i protokollen.

Artikkel 28

Sekretariat

1. Sekretariat som er opprettet i henhold til artikkel 24 i konvensjonen, skal fungere som sekretariat for

denne protokoll.

2. Konvensjonens artikkel 24 nr. 1 om sekretariatets funksjoner får tilsvarende anvendelse for denne

protokoll.


3. I den grad de er spesifikke, skal kostnader ved sekretariatets tjenester i forbindelse med denne

protokoll, dekkes av partene i protokollen. Partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i denne

protokoll, skal i sitt første møte vedta de nødvendige budsjettmessige ordninger til dette formål.

Artikkel 29

Overvåking og rapportering

Hver part skal overvåke gjennomføringen av sine forpliktelser etter denne protokoll, og skal, med de

tidsintervaller og på den måte som bestemmes av partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i

denne protokoll, rapportere til partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i denne protokoll, om de

tiltak den har iverksatt for å gjennomføre denne protokoll.

Artikkel 30

Prosedyrer og mekanismer for å fremme overholdelse av denne protokoll

Partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i denne protokoll, skal på sitt første møte vurdere

og godkjenne samarbeidsprosedyrer og institusjonelle mekanismer for å fremme overholdelsen av

bestemmelsene i denne protokoll, og behandle tilfeller der bestemmelsen er brutt. Disse prosedyrene og

mekanismene skal inneholde bestemmelser om å tilby råd eller bistand når forholdene tilsier det. De skal

være atskilt fra og uten innvirkning på prosedyrene og mekanismene for tvisteløsning som er etablert

gjennom konvensjonens artikkel 27.

Artikkel 31

Evaluering og revidering

Partsmøtet som fungerer som møte mellom partene i denne protokoll, skal fire år etter at denne protokoll

har trådt i kraft, og deretter med de intervaller som bestemmes av partsmøtet som fungerer som møte

mellom partene i denne protokoll, evaluere hvor effektiv denne protokollen er.

Artikkel 32

Undertegning

Denne protokoll skal legges fram til undertegning for konvensjonspartene ved De forente nasjoners

hovedsete i New York fra 2. februar 2011 til 1. februar 2012.

Artikkel 33

Ikrafttredelse

1. Denne protokoll skal tre i kraft den nittiende dagen etter den dag det femtiende ratifikasjons-,

godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument er deponert av stater eller regionale

organisasjoner for økonomisk integrasjon som er konvensjonsparter.

2. For en stat eller en regional organisasjon for økonomisk integrasjon som ratifiserer, godtar,

godkjenner eller tiltrer denne protokoll etter at det femtiende instrument som nevnt i nr. 1 er deponert,

skal denne protokoll tre i kraft den nittiende dagen etter den dag vedkommende stat eller regionale

organisasjon for økonomisk integrasjon deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings-

eller tiltredelsesdokument, eller den dag konvensjonen trer i kraft for vedkommende stat eller

regionale organisasjon for økonomisk integrasjon, alt etter hvilket tidspunkt som kommer sist.

3. For de formål som er angitt i nr. 1 og 2, skal et dokument som er deponert av en regional organisasjon

for økonomisk integrasjon ikke regnes i tillegg til de dokumenter som er deponert av medlemsstatene

i en slik organisasjon.

Artikkel 34

Forbehold

Det kan ikke tas noen forbehold til denne protokoll.

Artikkel 35

Oppsigelse

1. To år fra den dag denne protokoll er trådt i kraft for en part, kan denne part på ethvert tidspunkt si

opp denne protokoll ved skriftlig melding til depositaren.

2. Slik oppsigelse får virkning ett år fra den dag depositaren mottok meldingen, eller fra den senere dato

som måtte være fastsatt i meldingen om oppsigelse.


Artikkel 36

Gyldige tekster

Originaleksemplaret av denne protokoll, der den arabiske, kinesiske, engelske, franske, russiske og

spanske tekst har samme gyldighet, skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

SOM EN BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det,

undertegnet denne protokoll på de angitte datoer.

UTFERDIGET i Nagoya den 29. oktober 2010.

Vedlegg

Monetære og ikke-monetære fordeler

1. De monetære fordelene kan blant annet omfatte:

a. Avgift for tilgang/avgift per prøve som er tatt eller er ervervet på annen måte

b. Forskuddsvis innbetaling

c. Trinnvis innbetaling

d. Royalty

e. Lisensgebyr i forbindelse med kommersialisering

f. Særavgift til fond som støtter bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold

g. Lønn og preferansevilkår dersom dette er avtalt i fellesskap

h. Forskningsmidler

i. Fellesforetak

j. Felles eierskap til relevante immaterielle rettigheter

2. De ikke-monetære fordelene kan blant annet omfatte:

a. Deling av resultater av forskning og utvikling

b. Samarbeid om og bidrag til programmer for vitenskapelig forskning og utvikling, ikke minst

bioteknologisk forskning, om mulig hos den part som leverer de genetiske ressursene

c. Deltakelse i produktutvikling

d. Samarbeid om og bidrag til utdanning og opplæring

e. Tilgang til anlegg for genressurser ex situ, og til databaser

f. Kunnskaps- og teknologioverføring til leverandøren av de genetiske ressursene på rimelige

bestevilkår, herunder på favør- og preferansevilkår dersom dette er avtalt, særlig kunnskap og

teknologi som gjør bruk av genressurser, herunder bioteknologi, eller som er relevant for

bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold

g. Styrket kapasitet til teknologioverføring

h. Styrket institusjonell kapasitet

i. Menneskelige og materielle ressurser som må til for å styrke administrativ kapasitet og

kapasitet til håndheving av bestemmelser om tilgang

j. Opplæring om genressurser, der land som leverer genressurser deltar fullt ut, og om mulig

gjennomført i disse land

k. Tilgang til vitenskapelig informasjon som er relevant for bevaring og bærekraftig bruk av

biologisk mangfold, herunder biologisk registrering og taksonomiske studier

l. Bidrag til den lokale økonomien

m. Forskning rettet mot prioriterte behov, for eksempel matvaresikkerhet og helse, og det skal i

den forbindelse tas hensyn til innenlandsk bruk av genressurser hos den part som leverer

genressursene

n. Institusjonelle og faglige relasjoner som kan oppstå som følge av en avtale om tilgang og

fordeling av fordeler, og av påfølgende samarbeid

o. Matvare- og utkommesikkerhet

p. Sosial anerkjennelse

q. Felles eierskap til relevante immaterielle rettigheter

31. mai 2011 nr. 50 292 Overenskomster med fremmede stater nr. 2/2014

31. mai 2011 nr. 50

Sikkerhetsavtale mellom Norge og Montenegro I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 20. mai 2011 ble avtalen undertegnet 31. mai 2011.

Avtalen trådte i kraft 1. april 2014 etter noteveksling.

Security Agreement between the Government of the Kingdom of Norway

and the Government of Montenegro

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of Montenegro, hereafter referred to

as the Parties, have – in order to safeguard Classified information exchanged directly or through other

administrative entities or contractors that in accordance with internal laws are authorized to deal with

classified information under the jurisdiction of either Party – agreed upon the following:

Article 1

Applicability

1. The objective of this Agreement is to ensure protection of Classified information that is exchanged

or created in the process of co-operation between the Parties.

2. The decision of transfer or exchange of Classified information shall be adopted in accordance with

internal laws of the Parties.

3. This Agreement shall govern any activity, and be applicable to any contract or agreement, between

the Parties involving Classified information.

4. This Agreement may not be invoked by either Party to obtain classified information that the other

Party has received from a third party.

Article 2

Definitions

For the purpose of this Agreement:

1. Classified information means

any information, irrespective of the form, nature or method of transmission either manufactured or

in the process of manufacture, which has been classified in accordance with internal laws of the

Parties.

2. Contract means

an agreement between two or more parties creating and defining enforceable rights and obligations

between the parties.

3. Classified contract means

a contract which contains or involves Classified information.

4. Contractor means

an individual or legal entity possessing the legal capability to undertake contracts.

5. Breach of security means

an act or an omission contrary to internal laws, the result of which may endanger or compromise

Classified information.

6. Personnel security clearance means

a positive determination following an investigative procedure stating that an individual is eligible to

have access to Classified information up to a certain classification level.

7. Facility security clearance means

a positive determination following an investigative procedure stating that a contractor is authorized

to receive, handle, process and store Classified information up to a certain classification level.

8. Security assurance means

a statement issued by the Competent Security Authority declaring that Classified information at

RESTRICTED level will be protected in accordance with its internal laws.

9. «Need to know» means

that access to Classified information may only be granted to persons who have a verified requirement

for knowledge or possession of such information in order to perform their official and professional

duties.


Article 3

Protection of Classified information

1. In accordance with their internal laws both Parties shall take appropriate measures to protect

Classified information, which is exchanged or created as a result of any agreement or relation

between them. The Parties shall afford to all of the exchanged or created Classified information the

same degree of security protection as is provided to their own Classified information of equivalent

level of classification.

2. Access to Classified information of the other Party shall be limited to those persons who have been

appropriately granted a Personnel security clearance and who, due to their functions or employment,

have a «Need to know».

Article 4

Disclosure of Classified information

1. The Parties shall not disclose Classified information under this Agreement to third parties or nationals

of other countries without the prior written consent of the originating Party.

2. Received Classified information shall be used for the specified purpose only.

Article 5

Security classification

1. Classified information is granted a security classification level in accordance with its content,

pursuant to the internal laws of each Party.

2. The receiving Party shall mark received Classified information with its own equivalent security

classification.

3. The Parties agree that the following security classification levels are equivalent:

KINGDOM OF NORWAY Equivalent MONTENEGRO

STRENGT HEMMELIG TOP SECRET STROGO TAJNO

HEMMELIG SECRET TAJNO

KONFIDENSIELT CONFIDENTIAL POVJERLJIVO

BEGRENSET RESTRICTED INTERNO

4. Translations and reproductions shall be marked with the same security classification as the original.

5. The receiving Party shall not declassify received information without the prior written consent of the

originating Party.

6. The originating Party shall inform the receiving Party of any changes in the security classification of

the exchanged information.

Article 6

Competent Security Authority

1. For the purpose of this Agreement the Competent Security Authorities shall be:

For the Kingdom of Norway:

Norwegian National Security Authority

For Montenegro:

Directorate for Protection of Classified Information

The respective Competent Security Authorities shall inform each other about their contact details.

2. The Competent Security Authorities shall supervise all aspects of security in connection with the

implementation of any activity, contract or agreement between the Parties involving exchange or

creation of Classified information.

3. The Competent Security Authorities shall, upon request, provide each other with information

concerning security organization and laws to make it possible to compare and maintain the same

security standards, and facilitate joint visits in both countries of the Parties. Both Parties must agree

upon such visits.


Article 7

Contracts

1. In the event that a Party or an other administrative entity or contractor under its jurisdiction award a

Classified contract for performance within the territory of the other Party, a prior written assurance

from the Competent Security Authority of the other Party shall be obtained. The assurance shall

confirm that the prospective contractor holds a Facility security clearance of appropriate level and

has the facilities to handle and store Classified information of the same level. For RESTRICTED

level a Security assurance shall be provided.

2. Every Classified contract shall contain an appropriate security section and a security classification

list, based on the terms of this Agreement.

3. Information about sub-contractors that is interested in classified subcontracts shall be submitted in

advance by the contractor to the Competent Security Authority for approval. If approved, the sub-

contractor must fulfill the same security obligations as have been set for the contractor.

4. A copy of the security section of any Classified contract shall be forwarded to the Competent Security

Authority in whose country the work is to be performed.

5. Prior to release to either Party's contractors or prospective contractors of any Classified information

received from the other Party, the receiving Party shall in accordance with its internal laws:

a) Ensure that such contractors or prospective contractors and their facilities have the capability

to protect the Classified information adequately.

b) Perform an appropriate Facility security clearance procedure of the contractors.

c) Perform an appropriate Personnel security clearance procedure for all personnel whose duties

require access to Classified information.

d) Ensure that all persons having access to Classified information are informed of their

responsibilities to protect the Classified information.

e) Carry out periodic security inspections of relevant cleared facilities.

Article 8

Communication and transmission

1. Classified information shall normally be transmitted between the Parties through diplomatic

channels.

2. Exchange of Classified information can also take place through representatives appointed by the

Competent Security Authorities in both countries. Such authorization may, when required, be given

to representatives of contractors.

3. Delivery of large items or quantities of Classified information shall be arranged on a case-by-case

basis.

4. Other approved means of transmission or exchange may be used if agreed upon by the Competent

Security Authorities of both Parties.

Article 9

Visits

1. Visits involving access to Classified information or to premises where such information is created,

handled or stored, or where classified activities are carried out, shall only be granted by one Party to

visitors from the state of the other Party if a prior written permission from the Competent Security

Authority or other competent government authority of the receiving Party has been obtained. Such

permission shall only be granted to persons who are appropriately security cleared, and have a «Need

to know».

2. Visits shall normally be notified three (3) weeks in advance.

3. A request for visit shall include:

a) The visitor's surname, name, place and date of birth, nationality, employer, passport or other

identity documents of the visitor;

b) Certification of the visitor's Personnel security clearance in accordance with the purpose of the

visit;

c) Detailed specification of the purpose of the visit or visits;

d) Expected date and duration of the requested visit or visits;

e) Information about point of contact at the premises to be visited, previous contacts and any other

information useful to determine the justification of the visit or visits.

4. The validity of visit authorizations shall not exceed twelve (12) months.

5. Classified information exchanged during a visit shall have the same classification level and degree

of protection as that of the originating Party.


6. Each Party shall ensure the protection of personal data of visitors in accordance with their respective

internal laws.

Article 10

Breach of security

1. Any Breach of security concerning protection of Classified Information provided, or originated as a

result of mutual co-operation, shall be investigated and prosecuted pursuant to the internal laws of

the Party in whose territory the breach has occurred. The other Party shall, if required, co-operate in

the investigation.

2. The Competent Security Authority in whose country the breach occurs shall inform the Competent

Security Authority of the other country as soon as possible.

3. The other Party shall be informed of the results of the investigation and shall receive a final statement

as to the reasons and extent of the security violation.

Article 11

Expenses

Each Party shall cover its own expenses resulting from the implementation of this Agreement.

Article 12

Dispute settlement

Any dispute regarding the interpretation or application of this Agreement shall be resolved by

consultation between the Parties, and will not be referred to any national or international tribunal or third

party for settlement.

Article 13

Final provisions

1. The present Agreement shall be subject to approval in accordance with internal laws of the Parties.

2. The Agreement shall enter into force on the first day of the second (2) month following the receipt

of the last written notification of the Parties informing each other that the necessary internal

procedures are completed.

3. The present Agreement shall remain in force for an unlimited period of time. Either Party may, in the

way of a written notification, terminate it at any time. In such a case the Agreement expires six (6)

months from the date the notification of termination has been received by the other Party.

4. Review, changes and amendments of the present Agreement may be done at any time with consent

of both Parties in written form. Changes and amendments to this Agreement shall enter into force in

accordance with the provision of paragraph 2 of this Article.

5. In the event of termination, Classified information transmitted under the terms of this Agreement

shall be returned to the other Party as soon as possible. Classified information that cannot be returned

to the other Party shall continue to be protected in accordance with the provisions laid down in this

Agreement.

Done in Oslo on 31 May 2011 in two originals, each in the Norwegian, Montenegrin and English

languages. In case of differences of interpretation, the English text shall prevail.


Sikkerhetsavtale mellom Kongeriket Norges regjering og Montenegros regjering

Kongeriket Norges regjering og Montenegros regjering, heretter kalt partene, har – for å sikre gradert

informasjon som utveksles direkte eller via forvaltningsenheter eller kontrahenter som i samsvar med

nasjonal lovgivning er godkjent til å ha befatning med gradert informasjon under den enkelte parts

jurisdiksjon – avtalt følgende:

Artikkel 1

Virkeområde

1. Denne avtalen har til formål å sikre beskyttelse av gradert informasjon som utveksles eller blir til

som et ledd i samarbeidet mellom partene.

2. Beslutningen om å overføre eller utveksle gradert informasjon skal fattes i samsvar med partenes

nasjonale lovgivning.

3. Denne avtalen skal regulere enhver virksomhet og gjelde for enhver kontrakt eller avtale mellom

partene som innebærer befatning med gradert informasjon.

4. Ingen av partene kan påberope seg denne avtalen for å få hånd om gradert informasjon som den andre

parten har mottatt fra en tredjepart.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne avtalen gjelder at

1. gradert informasjon betyr

enhver informasjon, uansett form, art og overføringsmetode, som enten er frembrakt eller er i ferd

med å bli frembrakt, og som er gradert i samsvar med partenes nasjonale lovgivning

2. kontrakt betyr

en avtale mellom to eller flere parter som skaper og definerer bindende rettigheter og forpliktelser

mellom partene

3. gradert kontrakt betyr

en kontrakt som inneholder eller innebærer befatning med gradert informasjon

4. kontrahent betyr

en fysisk eller juridisk person som har rettsevne og kan inngå avtaler

5. sikkerhetsbrudd betyr

en handling eller unnlatelse i strid med nasjonal lovgivning som kan ha til følge at gradert

informasjon settes i fare eller kompromitteres

6. personellklarering betyr

en positiv avgjørelse på grunnlag av en gjennomført undersøkelse som sier at en person er skikket til

å ha adgang til gradert informasjon opp til et visst graderingsnivå

7. anleggsklarering betyr

en positiv avgjørelse på grunnlag av en gjennomført undersøkelse som sier at en kontrahent har

tillatelse til å motta, håndtere, behandle og lagre gradert informasjon opp til et bestemt graderingsnivå

8. sikkerhetsforsikring betyr

en erklæring utstedt av den kompetente sikkerhetsmyndigheten som sier at gradert informasjon på

BEGRENSET nivå vil bli beskyttet i samsvar med dens nasjonale lovgivning

9. behov for innsyn betyr

at adgang til gradert informasjon bare innvilges for personer som har et dokumentert behov for

kunnskap om eller besittelse av slik informasjon for å utføre sine offisielle og pålagte oppgaver.

Artikkel 3

Beskyttelse av gradert informasjon

1. I samsvar med sin nasjonale lovgivning skal begge parter treffe passende tiltak for å beskytte gradert

informasjon som utveksles eller blir til som resultat av enhver avtale eller forbindelse dem imellom.

Partene skal gi all gradert informasjon som utveksles eller blir til, samme grad av beskyttelse som

den gir sin egen graderte informasjon med tilsvarende gradering.

2. Adgangen til den andre partens graderte informasjon skal være begrenset til personer som på behørig

vis er gitt personellklarering, og som på grunn av sine oppgaver eller sin stilling har behov for innsyn.

Artikkel 4

Utlevering av gradert informasjon

1. Partene skal ikke utlevere gradert informasjon i henhold til denne avtalen til tredjeparter eller borgere

av andre land uten skriftlig forhåndssamtykke fra den utstedende parten.


2. Mottatt gradert informasjon skal bare brukes til det angitte formål.

Artikkel 5

Graderingsnivåer

1. Gradert informasjon gis et graderingsnivå som tilsvarer innholdet, i samsvar med hver parts nasjonale

lovgivning.

2. Den mottakende parten skal merke mottatt gradert informasjon med sitt eget tilsvarende

graderingsnivå.

3. Partene er enige om at følgende graderingsnivåer er likeverdige:

KONGERIKET NORGE Engelsk term MONTENEGRO

STRENGT HEMMELIG TOP SECRET STROGO TAJNO

HEMMELIG SECRET TAJNO

KONFIDENSIELT CONFIDENTIAL POVJERLJIVO

BEGRENSET RESTRICTED INTERNO

4. Oversettelser og reproduksjoner skal merkes med samme graderingsnivå som originalen.

5. Den mottakende parten skal ikke nedgradere mottatt informasjon uten den utstedende partens

skriftlige forhåndssamtykke.

6. Den utstedende parten skal informere den mottakende parten om eventuelle endringer i graderingen

av den utvekslede informasjonen.

Artikkel 6

Kompetent sikkerhetsmyndighet

1. I forbindelse med denne avtalen skal de kompetente sikkerhetsmyndighetene være:

For Kongeriket Norge:

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

For Montenegro:

Direktoratet for beskyttelse av gradert informasjon

De respektive kompetente sikkerhetsmyndighetene skal informere hverandre om sine

kontaktdetaljer.

2. De kompetente sikkerhetsmyndighetene skal kontrollere alle sikkerhetsaspekter ved

gjennomføringen av enhver virksomhet, kontrakt eller avtale mellom partene der gradert informasjon

utveksles eller blir til.

3. På anmodning skal de kompetente sikkerhetsmyndighetene informere hverandre om

sikkerhetsorganisering og lovverk for å gjøre det mulig å sammenligne og opprettholde samme

sikkerhetsstandard, og legge til rette for felles besøk i begge parters land. Begge parter må være enige

om slike besøk.

Artikkel 7

Kontrakter

1. Dersom en part eller annen forvaltningsenhet eller en kontrahent under dens jurisdiksjon tildeler en

gradert kontrakt for utførelse på den andre partens territorium, skal det på forhånd innhentes skriftlig

forsikring fra den andre partens kompetente sikkerhetsmyndighet. Forsikringen skal bekrefte at den

tiltenkte kontrahenten innehar anleggsklarering på nødvendig nivå og har de innretninger som skal

til for å håndtere og lagre gradert informasjon på samme nivå. For BEGRENSET nivå skal

sikkerhetsforsikring forelegges.

2. Alle graderte kontrakter skal inneholde et passende sikkerhetsavsnitt og en graderingsliste basert på

bestemmelsene i denne avtalen.

3. Opplysninger om underleverandører som er interessert i graderte underkontrakter, skal av

kontrahenten forelegges den kompetente sikkerhetsmyndigheten for forhåndsgodkjennelse. Dersom

de godkjennes, må underleverandørene oppfylle de samme sikkerhetsforpliktelsene som

kontrahenten.

4. En kopi av sikkerhetsavsnittet i enhver gradert kontrakt skal sendes til den kompetente

sikkerhetsmyndigheten i landet der arbeidet skal utføres.


5. Før noen gradert informasjon som mottas fra den ene parten, frigis for den andre partens kontrahenter

eller tiltenkte kontrahenter, skal den mottakende parten i samsvar med sin nasjonale lovgivning

a) forvisse seg om at slike kontrahenter eller tiltenkte kontrahenter og deres anlegg evner å gi

gradert informasjon tilstrekkelig sikkerhetsbeskyttelse,

b) gjennomføre en egnet anleggsklarering hos kontrahentene,

c) gjennomføre en egnet sikkerhetsklarering av alt personell hvis oppgaver krever adgang til

gradert informasjon,

d) påse at alle personer som har adgang til gradert informasjon, er orientert om det ansvaret de

har for å beskytte den graderte informasjonen,

e) utføre jevnlige sikkerhetsinspeksjoner ved aktuelle sikkerhetsklarerte anlegg.

Artikkel 8

Kommunikasjon og overføring

1. Gradert informasjon skal normalt overføres mellom partene via diplomatiske kanaler.

2. Utveksling av gradert informasjon kan også skje via representanter utpekt av de kompetente

sikkerhetsmyndighetene i begge land. Slik godkjennelse kan ved behov gis til representanter for

kontrahenter.

3. Levering av store enheter eller mengder av gradert informasjon skal avtales fra sak til sak.

4. Andre godkjente overførings- eller utvekslingsmåter kan benyttes dersom begge parters kompetente

sikkerhetsmyndigheter er enige om det.

Artikkel 9

Besøk

1. Besøk som innbefatter adgang til gradert informasjon, eller til lokaliteter der slik informasjon blir til,

håndteres eller lagres, eller der graderte aktiviteter foregår, skal bare innvilges av den ene parten for

besøkende fra den andre parten dersom skriftlig tillatelse på forhånd er innhentet fra den mottakende

partens kompetente sikkerhetsmyndighet eller annen kompetent offentlig myndighet. Slik tillatelse

skal bare innvilges for en person som er behørig sikkerhetsklarert og har behov for innsyn.

2. Besøk skal normalt varsles tre (3) uker i forveien.

3. En anmodning om besøk skal inneholde

a) den besøkendes etternavn, fornavn, fødested og fødselsdato, statsborgerskap, arbeidsgiver,

pass eller andre identitetspapirer,

b) bekreftelse på at den besøkende har personellklarering i samsvar med besøkets formål,

c) detaljert spesifikasjon av formålet med besøket eller besøkene,

d) antatt dato og varighet for besøket eller besøkene som det anmodes om,

e) informasjon om kontaktperson ved lokalitetene som skal besøkes, tidligere kontakter og

eventuell annen informasjon som kan tjene til å avgjøre om besøket eller besøkene er berettiget.

4. Besøksgodkjennelser skal ikke gjelde i mer enn tolv (12) måneder.

5. Gradert informasjon som utveksles under et besøk, skal ha samme gradering og beskyttelsesgrad som

den utstedende partens informasjon.

6. Hver part skal sørge for vern av besøkendes personopplysninger i samsvar med sin nasjonale

lovgivning.

Artikkel 10

Sikkerhetsbrudd

1. Ethvert sikkerhetsbrudd vedrørende beskyttelse av gradert informasjon som gis eller oppstår som

resultat av gjensidig samarbeid, skal etterforskes og straffeforfølges i henhold til nasjonal lovgivning

hos parten på hvis territorium bruddet har funnet sted. Den andre parten skal om nødvendig

samarbeide i etterforskningen.

2. Den kompetente sikkerhetsmyndigheten i landet der bruddet har funnet sted, skal snarest mulig

orientere den andre partens kompetente sikkerhetsmyndighet.

3. Den andre parten skal orienteres om utfallet av etterforskningen og motta en endelig redegjørelse om

grunnen til sikkerhetsbruddet og dets omfang.

Artikkel 11

Utgifter

Hver part skal dekke sine egne utgifter i forbindelse med gjennomføringen av denne avtalen.


Artikkel 12

Tvisteløsning

Enhver tvist om tolkningen eller anvendelsen av denne avtalen skal løses ved konsultasjon mellom

partene og skal ikke henvises til noen nasjonal eller internasjonal domstol eller tredjepart for bileggelse.

Artikkel 13

Sluttbestemmelser

1. Denne avtalen krever godkjennelse i samsvar med partenes nasjonale lovgivning.

2. Avtalen trer i kraft første dag i annen (2.) måned etter mottak av den siste skriftlige underretningen

der partene orienterer hverandre om at de nødvendige nasjonale prosedyrer er fullført.

3. Avtalen gjelder på ubestemt tid. Hver part kan når som helst si den opp ved skriftlig underretning. I

dette tilfellet opphører avtalen seks (6) måneder etter datoen da underretningen om oppsigelse er

mottatt av den andre parten.

4. Gjennomgang og endringer av denne avtalen kan foretas når som helst med skriftlig samtykke fra

begge parter. Endringer i denne avtalen trer i kraft i samsvar med bestemmelsen i nr. 2 i denne

artikkelen.

5. Ved oppsigelse skal gradert informasjon som er overført i henhold til vilkårene i denne avtalen,

snarest mulig returneres til den andre parten. Gradert informasjon som ikke kan returneres til den

andre parten, skal fortsatt beskyttes i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen.

Utferdiget i Oslo den 31. mai 2011 i to eksemplarer, hvert på norsk, montenegrinsk og engelsk. Ved

tolkningsavvik har engelsk tekst forrang.


29. juni 2011 nr. 13

Overenskomst mellom Norge og Costa Rica

om utveksling av opplysninger i skattesaker I henhold til kgl.res. av 27. mai 2011 ble overenskomsten undertegnet 29. juni 2011.

Beslutning om ikraftsettelse av overenskomsten ble tatt ved kgl.res. av 17. februar 2012. Overenskomsten trådte i kraft 13. april 2014 etter brevveksling.

Det vises til Prop.36 S (2011–2012), Innst.153 S (2011–2012) og til vedtak i Stortinget 31. januar 2012.

Agreement between the Kingdom of Norway and the Republic of Costa Rica

concerning the exchange of information relating to tax matters

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Republic of Costa Rica,

desiring to conclude an Agreement concerning information on tax matters, have agreed as follows:

Article 1

Object and scope of the agreement

The competent authorities of the Contracting Parties shall provide assistance through exchange of

information that is foreseeably relevant to the administration and enforcement of the domestic laws of the

Contracting Parties concerning taxes covered by this Agreement. Such information shall include

information that is foreseeably relevant to the determination, assessment and collection of such taxes, the

recovery and enforcement of tax claims, or the investigation or prosecution of tax matters. Information shall

be exchanged in accordance with the provisions of this Agreement and shall be treated as confidential in

the manner provided in Article 8. The rights and safeguards secured to persons by the laws or administrative

practice of the requested Party remain applicable to the extent that they do not unduly prevent or delay

effective exchange of information.

Article 2

Jurisdiction

A requested Party is not obligated to provide information which is neither held by its authorities nor in

the possession or control of persons who are within its territorial jurisdiction.

Article 3

Taxes covered

1. The taxes which are the subject of this Agreement are taxes of every kind and description imposed

in the Contracting Parties.

2. This Agreement shall also apply to any identical or any substantially similar taxes imposed after the

date of signature of the Agreement in addition to or in place of the existing taxes. The competent

authorities of the Contracting Parties shall notify each other of any substantial changes to the taxation

and related information gathering measures covered by the Agreement.

Article 4

Definitions

1. For the purposes of this Agreement, unless otherwise defined:

a) the term «Contracting Party» means Norway or Costa Rica as the context requires;

b) the term «Costa Rica» means the land, maritime, and air space under its sovereignty and the

exclusive economic zone and the continental shelf within which it exercises sovereign rights

and jurisdiction in accordance with international law and its domestic law;

c) the term «Norway» means the Kingdom of Norway, and includes the land territory and internal

waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway,

according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her

rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not

comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»);

d) the term «competent authority» means:

(i) in Costa Rica, the Director of the Tax Administration or his authorised representative;

(ii) in Norway, the Minister of Finance or the Minister's authorised representative;

e) the term «person» includes an individual, a company and any other body of persons;

f) the term «company» means any body corporate or any entity that is treated as a body corporate

for tax purposes;


g) the term «publicly traded company» means any company whose principal class of shares is

listed on a recognised stock exchange provided its listed shares can be readily purchased or

sold by the public. Shares can be purchased or sold «by the public» if the purchase or sale of

shares is not implicitly or explicitly restricted to a limited group of investors;

h) the term «principal class of shares» means the class or classes of shares representing a majority

of the voting power and value of the company;

i) the term «recognised stock exchange» means any stock exchange agreed upon by the

competent authorities of the Contracting Parties;

j) the term «collective investment fund or scheme» means any pooled investment vehicle,

irrespective of legal form. The term «public collective investment fund or scheme» means any

collective investment fund or scheme provided the units, shares or other interests in the fund

or scheme can be readily purchased, sold or redeemed by the public. Units, shares or other

interests in the fund or scheme can be readily purchased, sold or redeemed «by the public» if

the purchase, sale or redemption is not implicitly or explicitly restricted to a limited group of

investors;

k) the term «tax» means any tax to which the Agreement applies;

l) the term «applicant Party» means the Contracting Party requesting information;

m) the term «requested Party» means the Contracting Party requested to provide information;

n) the term «information gathering measures» means laws and administrative or judicial

procedures that enable a Contracting Party to obtain and provide the requested information;

o) the term «information» means any fact, statement or record in any form whatever;

p) the term «criminal tax matters» means tax matters involving intentional conduct which is liable

to prosecution under the criminal laws of the applicant party;

q) the term «criminal laws» means all criminal laws designated as such under domestic law

irrespective of whether contained in the tax laws, the criminal code or other statutes.

2. As regards the application of this Agreement at any time by a Contracting Party, any term not defined

therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under

the law of that Party, any meaning under the applicable tax laws of that Party prevailing over a

meaning given to the term under other laws of that Party.

Article 5

Exchange of Information Upon Request

1. The competent authority of the requested Party shall provide upon request information for the

purposes referred to in Article 1. Such information shall be exchanged without regard to whether the

conduct being investigated would constitute a crime under the laws of the requested Party if such

conduct occurred in the requested Party.

2. If the information in the possession of the competent authority of the requested Party is not sufficient

to enable it to comply with the request for information, that Party shall use all relevant information

gathering measures to provide the applicant Party with the information requested, notwithstanding

that the requested Party may not need such information for its own tax purposes.

3. If specifically requested by the competent authority of an applicant Party, the competent authority of

the requested Party shall provide information under this Article, to the extent allowable under its

domestic laws, in the form of depositions of witnesses and authenticated copies of original records.

4. Each Contracting Party shall ensure that its competent authorities for the purposes specified in Article

1 of the Agreement, have the authority to obtain and provide upon request:

a) information held by banks, other financial institutions, and any person acting in an agency or

fiduciary capacity including nominees and trustees;

b) information regarding the ownership of companies, partnerships, trusts, foundations,

«Anstalten» and other persons, including, within the constraints of Article 2, ownership

information on all such persons in an ownership chain; in the case of trusts, information on

settlors, trustees and beneficiaries; and in the case of foundations, information on founders,

members of the foundation council and beneficiaries. Further, this Agreement does not create

an obligation on the Contracting Parties to obtain or provide ownership information with

respect to publicly traded companies or public collective investment funds or schemes unless

such information can be obtained without giving rise to disproportionate difficulties.

5. The competent authority of the applicant Party shall provide the following information to the

competent authority of the requested Party when making a request for information under the

Agreement to demonstrate the foreseeable relevance of the information to the request:

a) the identity of the person under examination or investigation;


b) a statement of the information sought including its nature and the form in which the applicant

Party wishes to receive the information from the requested Party;

c) the tax purpose for which the information is sought;

d) grounds for believing that the information requested is held in the requested Party or is in the

possession or control of a person within the jurisdiction of the requested Party;

e) to the extent known, the name and address of any person believed to be in possession of the

requested information;

f) a statement that the request is in conformity with the law and administrative practices of the

applicant Party, that if the requested information was within the jurisdiction of the applicant

Party then the competent authority of the applicant Party would be able to obtain the

information under the laws of the applicant Party or in the normal course of administrative

practice and that it is in conformity with this Agreement;

g) a statement that the applicant Party has pursued all means available in its own territory to obtain

the information, except those that would give rise to disproportionate difficulties.

6. The competent authority of the requested Party shall forward the requested information as promptly

as possible to the applicant Party. To ensure a prompt response, the competent authority of the

requested Party shall:

a) Confirm receipt of a request in writing to the competent authority of the applicant Party and

shall notify the competent authority of the applicant Party of deficiencies in the request, if any,

within 60 days of the receipt of the request.

b) If the competent authority of the requested Party has been unable to obtain and provide the

information within 90 days of receipt of the request, including if it encounters obstacles in

furnishing the information or it refuses to furnish the information, it shall immediately inform

the applicant Party, explaining the reason for its inability, the nature of the obstacles or the

reasons for its refusal.

Article 6

Tax Examinations Abroad

1. A Contracting Party may allow representatives of the competent authority of the other Contracting

Party to enter the territory of the first-mentioned Party to interview individuals and examine records

with the written consent of the persons concerned. The competent authority of the second-mentioned

Party shall notify the competent authority of the first-mentioned Party of the time and place of the

meeting with the individuals concerned.

2. At the request of the competent authority of one Contracting Party, the competent authority of the

other Contracting Party may allow representatives of the competent authority of the first-mentioned

Party to be present at the appropriate part of a tax examination in the second-mentioned Party.

3. If the request referred to in paragraph 2 is acceded to, the competent authority of the Contracting

Party conducting the examination shall, as soon as possible, notify the competent authority of the

other Party about the time and place of the examination, the authority or official designated to carry

out the examination and the procedures and conditions required by the first-mentioned Party for the

conduct of the examination. All decisions with respect to the conduct of the tax examination shall be

made by the Party conducting the examination.

Article 7

Possibility of Declining a Request

1. The requested Party shall not be required to obtain or provide information that the applicant Party

would not be able to obtain under its own laws for purposes of the administration or enforcement of

its own tax laws. The competent authority of the requested Party may decline to assist where the

request is not made in conformity with this Agreement.

2. The provisions of this Agreement shall not impose on a Contracting Party the obligation to supply

information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret

or trade process. Notwithstanding the foregoing, information of the type referred to in Article 5,

paragraph 4 shall not be treated as such a secret or trade process merely because it meets the criteria

in that paragraph.

3. The provisions of this Agreement shall not impose on a Contracting Party the obligation to obtain or

provide information, which would reveal confidential communications between a client and an

attorney, solicitor or other admitted legal representative where such communications are:

a) produced for the purposes of seeking or providing legal advice or

b) produced for the purposes of use in existing or contemplated legal proceedings.


4. The requested Party may decline a request for information if the disclosure of the information would

be contrary to public policy (ordre public).

5. A request for information shall not be refused on the ground that the tax claim giving rise to the

request is disputed.

6. The requested Party may decline a request for information if the information is requested by the

applicant Party to administer or enforce a provision of the tax law of the applicant Party, or any

requirement connected therewith, which discriminates against a national of the requested Party as

compared with a national of the applicant Party in the same circumstances.

Article 8

Confidentiality

Any information received by a Contracting Party under this Agreement shall be treated as confidential

and may be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) in the

jurisdiction of the Contracting Party concerned with the assessment or collection of, the enforcement or

prosecution in respect of, or the determination of appeals in relation to, the taxes covered by this agreement.

Such persons or authorities shall use such information only for such purposes. They may disclose the

information in public court proceedings or in judicial decisions. The information may not be disclosed to

any other person or entity or authority or any other jurisdiction without the express written consent of the

competent authority of the requested Party.

Article 9

Costs

Incidence of costs incurred in providing assistance shall be agreed by the competent authorities of the

Contracting Parties.

Article 10

Mutual agreement procedure

1. Where difficulties or doubts arise between the Contracting Parties regarding the implementation or

interpretation of this Agreement, the respective competent authorities shall endeavour to resolve the

matter by mutual agreement.

2. In addition to the agreements referred to in paragraph 1, the competent authorities of the Contracting

Parties may mutually agree on the procedures to be used under Articles 5 and 6.

3. The competent authorities of the Contracting Parties may communicate with each other directly for

purposes of reaching agreement under this Article.

Article 11

Entry into Force

1. Each of the Contracting Parties shall notify the other in writing of the completion of the procedures

required by its law for the entry into force of this Agreement.

2. The Agreement shall enter into force on the thirtieth day after the receipt of the later of these

notifications and shall thereupon have effect

a) for criminal tax matters, on that date;

b) for all other matters covered in Article 1, for taxable periods beginning on or after the first day

of January of the year next following the date on which the Agreement enters into force, or

where there is no taxable period, for all charges to tax arising on or after that date.

Article 12

Termination

1. This Agreement shall remain in force until terminated by a Contracting Party. Either Contracting

Party may terminate the Agreement by giving written notice of termination to the other Contracting

Party. In such case, the Agreement shall cease to have effect on the first day of the month following

the end of the period of six months after the date of receipt of notice of termination by the other

Contracting Party.

2. In the event of termination, both Contracting Parties shall remain bound by the provisions of Article

8 with respect to any information obtained under the Agreement.

In witness whereof the undersigned being duly authorised thereto have signed the Agreement.

Done at Paris, this 29th day of June of 2011, in duplicate in the Norwegian, Spanish and the English

languages, all texts being equally authentic. In case of any divergence, the English text shall prevail.


Protocol

to the Agreement between the Republic of Costa Rica and Kingdom of Norway

concerning the exchange of information relating to tax matters

On the occasion of the signing of the Agreement between the Government of the Kingdom of Norway

and the Government of the Republic of Costa Rica (the «Contracting Parties») concerning the exchange of

information relating to tax matters (hereinafter referred to as «the Agreement»), the Contracting Parties

have agreed upon the following provision, which shall form an integral part of the Agreement:

With respect to paragraph 1 of Article 3, it is understood that Costa Rica may submit a request for

information under the Agreement only in relation to taxes collected by its Ministry of Finance.

In witness whereof the undersigned being duly authorised thereto have signed the Protocol.

Done at Paris, this 29th day of June of 2011, in duplicate in the Norwegian, Spanish and the English

languages, all texts being equally authentic. In case of any divergence, the English text shall prevail.


Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Republikken Costa Rica

om utveksling av opplysninger i skattesaker

Kongeriket Norges regjering og regjeringen i Republikken Costa Rica, som ønsker å inngå en

overenskomst om opplysninger i skattesaker, er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Overenskomstens virkeområde

De kontraherende partenes kompetente myndigheter skal yte hverandre bistand ved å utveksle

opplysninger som er overskuelig relevante for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne

lovbestemmelser i de kontraherende parter av skatter som omfattes av denne overenskomst, herunder

opplysninger som er overskuelig relevante for fastsetting, iligning og innkreving av slike skatter,

innfordring og tvangsinndriving av skattekrav, eller for etterforskning eller rettsforfølgning i skattesaker.

Opplysninger skal utveksles i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomsten og skal behandles som

konfidensielle som fastsatt i artikkel 8. De rettigheter og vern som tilkommer personer i henhold til

lovgivningen eller administrativ praksis i den anmodede part skal fortsatt gjelde i den utstrekning disse ikke

unødig forhindrer eller forsinker effektiv utveksling av opplysninger.

Artikkel 2

Jurisdiksjon

Den anmodede part er ikke forpliktet til å tilveiebringe og oversende opplysninger som verken innehas

av deres myndigheter, eller som ikke innehas eller kan innhentes fra personer som er under dennes

territoriale jurisdiksjon.

Artikkel 3

De skatter som omfattes av overenskomsten

1. Denne overenskomst skal gjelde for skatter av enhver art og betegnelse som utskrives i de

kontraherende partene.

2. Denne overenskomst skal også få anvendelse på alle identiske eller vesentlig lignende skatter som i

tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter, utskrives etter tidspunktet for undertegning av denne

overenskomst. De kontraherende partenes kompetente myndigheter skal underrette hverandre om

vesentlige endringer i beskatningen og tilhørende informasjonsinnhentingstiltak som omfattes av

denne overenskomst.

Artikkel 4

Definisjoner

1. I denne overenskomst, med mindre annet fremgår av sammenhengen:

a) betyr «kontraherende part» Norge eller Costa Rica som det fremgår av sammenhengen;

b) betyr «Costa Rica» land- og sjøterritoriet og luftrommets som er under Costa Ricas suverenitet

og den eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkelen hvor de utøver sine suverene

rettigheter og jurisdiksjon i samsvar med folkeretten og sin lovgivning;

c) betyr «Norge» Kongeriket Norge, og omfatter landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og

områdene utenfor sjøterritoriet hvor Kongeriket Norge i overensstemmelse med norsk

lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og

undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og

de norske biland;

d) betyr «kompetent myndighet»:

(i) i Costa Rica, skattedirektøren eller den som har fullmakt fra ham;

(ii) i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

e) omfatter «person» en fysisk person, et selskap eller enhver annen sammenslutning av personer;

f) betyr «selskap» enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende

behandles som en juridisk person;

g) betyr «allmennaksjeselskap» ethvert selskap hvis prinsipale aksjeklasse er notert på en

anerkjent børs forutsatt at aksjene fritt kan kjøpes eller selges av allmennheten. Aksjene kan

kjøpes eller selges av «allmennheten» dersom kjøp eller salg av aksjer ikke underforstått eller

uttrykkelig er forbeholdt en begrenset gruppe av investorer;

h) betyr «prinsipale aksjeklasse» den eller de aksjeklasser som utgjør majoriteten av stemmeretten

og verdien i selskapet;

i) betyr «anerkjent børs» enhver børs som de kontraherende partenes kompetente myndigheter

har blitt enige om å anerkjenne som sådan;


j) betyr «kollektivt investeringsfond eller -ordning» enhver «pooled» investeringsinnretning

uansett dets juridiske form, og «offentlig kollektivt investeringsfond eller -ordning» ethvert

kollektivt investeringsfond eller -ordning forutsatt at kjøp, salg eller innløsning av andeler,

aksjer eller andre rettigheter i fondet eller ordningen kan foretas av allmennheten. Kjøp, salg

eller innløsning av andeler, aksjer eller andre rettigheter i fondet eller ordningen kan foretas

«av allmennheten» hvis kjøp, salg eller innløsning ikke er underforstått eller uttrykkelig

forbeholdt en begrenset gruppe investorer;

k) betyr «skatt» enhver skatt som er omfattet av overenskomsten;

l) betyr «anmodende part» den kontraherende part som anmoder om opplysninger;

m) betyr «anmodede part» den kontraherende part som er anmodet om å gi opplysninger;

n) betyr «midler for å innhente opplysninger» lovgivning og administrative eller judisielle tiltak

som setter den kontraherende part i stand til å innhente og oversende de anmodede

opplysninger;

o) betyr «opplysninger» enhver omstendighet, underretning, dokument eller opptegning i enhver

form;

p) betyr «straffbar skattesak» en skattesak som omfatter forsettlig handling som kan innebære

rettsforfølgelse etter straffelovgivningen i den anmodende part;

q) betyr «straffelovgivning» all straffelovgivning angitt som dette i intern lovgivning, uansett om

den er inntatt i skattelovgivningen, straffeloven eller i annen lovgivning;

2. Når en av de kontraherende partene i denne overenskomsten på et hvilket som helst tidspunkt

anvender denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke

annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til

lovgivningen i denne part. Den betydning som utrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne

part, gjelder fremfor den betydningen som utrykket gis i annen lovgivning i denne part.

Artikkel 5

Utveksling av opplysninger etter anmodning

1. Den kompetente myndighet i den anmodede part skal etter anmodning oversende opplysninger for

de formål som er angitt i artikkel 1. Slike opplysninger skal utveksles uten hensyn til om de forhold

som undersøkes ville utgjøre en straffbar handling etter lovgivningen i den anmodede part dersom

handlingen hadde blitt foretatt der.

2. Dersom de opplysninger den kompetente myndighet i den anmodede part er i besittelse av ikke er

tilstrekkelige til å sette den i stand til å oppfylle anmodningen, skal denne part benytte alle de

relevante midler som er nødvendige for å innhente opplysninger for å tilstille den anmodende part de

anmodede opplysninger, uansett om den anmodede part ikke selv har behov for opplysningene til

egne skatteformål.

3. Såfremt de kompetente myndigheter i den anmodende part spesielt anmoder om det, skal den

kompetente myndighet i den annen part, i den utstrekning dette er tillatt etter dens interne lovgivning,

tilveiebringe opplysninger etter denne artikkel i form av vitneforklaringer og attesterte kopier av

originale dokumenter.

4. Hver av de kontraherende partene skal sørge for at de kompetente myndigheter, for de formål som er

angitt i artikkel 1 i denne overenskomst, har fullmakt til etter anmodning å innhente og utveksle:

a) opplysninger som innehas av banker, andre finansinstitusjoner og enhver annen person,

herunder forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig;

b) opplysninger om de virkelige eierskapsforholdene i selskaper, sammenslutninger, truster,

stiftelser, «Anstalten» og andre personer, herunder, med de forbehold som er angitt i artikkel

2, opplysninger om eierskapsforhold om alle personer i en eierskapskjede; ved truster om

stiftere, forvaltere og begunstigede, ved stiftelser om stiftere, styremedlemmer og

begunstigede. Denne overenskomsten etablerer ikke en forpliktelse for en kontraherende part

til å innhente eller tilstille opplysninger om eierskap med hensyn til allmennaksjeselskaper

eller allmenne kollektive investeringsfond eller -ordninger, med mindre slike opplysninger kan

innhentes uten uforholdsmessige vanskeligheter.

5. Når den kompetente myndighet i en kontraherende part anmoder om opplysninger i henhold til denne

overenskomsten skal den kompetente myndighet i den anmodende part tilveiebringe følgende

opplysninger for den anmodede part for å påvise at de anmodede opplysninger er overskuelige

relevante:

a) identiteten til den person som undersøkes eller etterforskes;

b) en angivelse av hva slags opplysninger som søkes, herunder opplysningenes art og i hvilken

form den anmodende part ønsker opplysningene mottatt fra den anmodede part;

c) det skatteformål opplysningene søkes til;


d) grunnen til å anta at de anmodede opplysninger innehas av den anmodede part eller som

innehas eller kan innhentes hos en person som er under den anmodede parts jurisdiksjon;

e) i den utstrekning det er kjent, navn og adresse på enhver person som kan antas å være i

besittelse av de anmodede opplysninger;

f) en erklæring om at anmodningen er i samsvar med lovgivning og administrativ praksis i den

anmodende part, slik at dersom de anmodede opplysninger var under jurisdiksjonen til

anmodende part, ville de kompetente myndighetene i den anmodende part kunne innhente

opplysningene etter sin lovgivning eller ordinære administrative praksis, samt at anmodningen

er i overensstemmelse med denne overenskomsten;

g) en erklæring om at den anmodende part har uttømt alle tilgjengelige muligheter til å innhente

opplysningene på eget territorium, unntatt de som ville innebære uforholdsmessige

vanskeligheter.

6. Den kompetente myndighet i den anmodede part skal videresende de anmodede opplysninger så raskt

som mulig til den anmodende part. For å sikre hurtig svar skal den kompetente myndighet i den

anmodede part:

a) ovenfor den kompetente myndighet i den anmodende part skriftlig bekrefte mottakelsen av

anmodningen, og skal om nødvendig informere den kompetente myndighet i den anmodende

part om mangler ved anmodningen innen 60 dager etter mottagelsen av anmodningen.

b) dersom den kompetente myndighet i den anmodede part ikke er i stand til å innhente og

oversende opplysningene innen 90 dager etter mottagelse av anmodningen, herunder dersom

den møter hindringer ved utlevering av opplysninger eller dersom den nekter å levere

opplysningene, skal den umiddelbart informere den anmodende part om dette, forklare

grunnene til at en ikke kan oversende opplysningene, samt hvilke hindringer eller begrunnelse

avvisningen bygger på.

Artikkel 6

Skatteundersøkelser i utlandet

1. En kontraherende part kan samtykke i at representanter for den kompetente myndighet i den annen

kontraherende part kan være tilstede i den førstnevnte parts territorium for å avhøre fysiske personer

og undersøke dokumenter med de berørte personers skriftlige samtykke. Den kompetente myndighet

i den annen nevnte part skal informere den kompetente myndighet i den førstnevnte part om tid og

sted for møtet med de angjeldende personer.

2. Etter anmodning fra de kompetente myndighetene i en av de kontraherende parter, kan den

kompetente myndighet i den annen kontraherende part samtykke i at representanter for den

kompetente myndighet i den førstnevnte part får være tilstede ved formålstjenlige deler av en

skatteundersøkelse i den annen nevnte part.

3. Hvis samtykke etter punkt 2 er gitt, skal den kompetente myndighet i den kontraherende part som

forestår undersøkelsen så snart som mulig underrette den kompetente myndighet i den annen part om

tid og sted for undersøkelsen, den myndighet eller de tjenestemenn som forestår undersøkelsen og de

prosedyrer og betingelser som kreves i den førstnevnte part for gjennomføring av undersøkelsen. Alle

avgjørelser vedrørende gjennomføringen av skatteundersøkelsen skal treffes av den part som forestår

undersøkelsen.

Artikkel 7

Muligheten til å avslå en anmodning

1. Den anmodede part er ikke forpliktet til å innhente eller utveksle opplysninger som den anmodende

part ikke kan innhente etter sin egen lovgivning for å forvalte eller håndheve sine egne skattelover.

Den kompetente myndighet i den anmodede part kan avslå å yte bistand når anmodningen ikke er

fremmet i samsvar med denne overenskomst.

2. Bestemmelsene i denne overenskomsten skal ikke pålegge en kontraherende part en plikt til å gi

opplysninger som ville åpenbare forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige

hemmeligheter eller forretningsmetoder. Uansett det forannevnte skal opplysninger av den karakter

som er nevnt i artikkel 5 punkt 4 ikke behandles som en slik hemmelighet eller handelsprosess

utelukkende fordi kriteriene i det punktet er oppfylt.

3. Bestemmelsene i denne overenskomsten skal ikke pålegge en kontraherende part en plikt til å

innhente eller oversende opplysninger som ville avsløre konfidensiell kommunikasjon mellom en

klient og en advokat, sakfører eller annen anerkjent juridisk rådgiver når slik kommunikasjon:

a) er gitt med sikte på å søke eller gi juridiske råd, eller

b) er gitt til bruk ved juridisk rettsforfølgelse eller med henblikk på en påregnet rettsforfølgelse.


4. Den anmodede part kan avslå en anmodning om opplysninger dersom fremlegging av opplysningene

ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

5. En anmodning om opplysninger skal ikke avslås på grunn av at det skattekrav som ga foranledning

til anmodningen er bestridt.

6. Den anmodede part kan avslå en anmodning om opplysninger dersom opplysningene i den

anmodende part skal benyttes for å administrere eller iverksette en bestemmelse i den anmodende

parts skattelovgivning eller dertil sammenhengende forpliktelser, som diskriminerer en statsborger

av den anmodede part sammenlignet med en statsborger i den anmodende part, under ellers like

vilkår.

Artikkel 8

Taushetsplikt

Alle opplysninger mottatt av en kontraherende part i samsvar med denne overenskomsten skal

behandles som hemmelige og kan bare gjøres tilgjengelige for personer eller myndigheter (herunder

domstoler og forvaltningsorganer) i denne parts jurisdiksjon som har til oppgave å utligne eller innkreve,

eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de

skatter som omfattes av denne overenskomsten. Slike personer eller myndigheter skal benytte slike

opplysninger kun for slike formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige i offentlige rettsmøter eller i

rettsavgjørelser. Opplysningene kan ikke gjøres tilgjengelige for noen annen person, enhet, myndighet eller

jurisdiksjon uten uttrykkelig skriftlig samtykke fra den kompetente myndighet i den anmodede part.

Artikkel 9

Kostnader

De kontraherende partene skal bli enige om fordeling av kostnader som er pådratt i forbindelse ved å

yte bistand.

Artikkel 10

Gjensidige overenskomster

1. De kontraherende parters kompetente myndigheter skal forsøke å løse vanskeligheter eller tvil som

gjelder fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomsten ved gjensidige overenskomster.

2. I tillegg til de overenskomster som er nevnt i punkt 1 kan de kontraherende partenes kompetente

myndigheter i fellesskap bli enige om hvilke prosedyrer som skal benyttes under artikkel 5 og 6.

3. De kontraherende partenes kompetente myndigheter kan kommunisere direkte med hverandre med

sikte på å inngå slik overenskomst etter denne artikkel.

Artikkel 11

Ikrafttredelse

1. De kontraherende parter skal skriftlig underrette hverandre om at de har gjennomført de nødvendige

interne prosedyrer for ikrafttredelse.

2. Denne overenskomsten skal tre i kraft på den trettiende dagen etter mottagelsen av den siste av disse

notifikasjoner og skal deretter ha virkning:

a) for straffbare skattesaker på denne dato; og

b) for alle andre saker som omfattes av artikkel 1 på denne dato, men bare med hensyn til

skatteperioder som begynner på eller etter denne dato, eller der det ikke er noen skatteperiode,

for alle skattekrav som oppstår på eller etter denne dato.

Artikkel 12

Opphør

1. Denne overenskomst skal forbli i kraft til den sies opp av en kontraherende part. Hver av de

kontraherende partene kan si opp overenskomsten ved å gi den annen kontraherende part skriftlig

varsel om opphør. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning på den første dag i måneden

som følger etter utløpet av en periode på seks måneder etter dato for varselet om opphør er mottatt

av den annen kontraherende part.

2. Hvis overenskomsten sies opp skal begge kontraherende parter forbli bundet av bestemmelsene i

artikkel 8 med hensyn til enhver opplysning innhentet eller mottatt etter denne overenskomst.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet

denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Paris den 29. juni 2011 på det norske, spanske og engelske språk, slik at

samtlige tekster har lik gyldighet. I tilfelle tvil skal den engelske tekst være avgjørende.


Protokoll

til overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Republikken Costa Rica

om utveksling av opplysninger i skattesaker

Ved undertegningen av overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Republikken Costa Rica («de

kontraherende parter») om utveksling av opplysninger i skattesaker (heretter kalt «overenskomsten»), er de

kontraherende parter blitt enige om følgende bestemmelse som skal utgjøre enn integrert del av

overenskomsten:

Med hensyn til punkt 1 i artikkel 3 er det forstått at Costa Rica bare kan fremme en anmodning om

opplysninger etter denne overenskomst i samband med skatter som innkreves av deres finansministerium.


denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Paris den 29. juni 2011 på det norske, spanske og engelske språk, slik at

samtlige tekster har lik gyldighet. I tilfelle tvil skal den engelske tekst være avgjørende.


12. juni 2012 nr. 18

Nordisk konvensjon om trygd I henhold til kgl.res. av 25. mai 2012 ble avtalen undertegnet 12. juni 2012.

I henhold til kgl.res. av 5. april 2012 ble avtalen inngått. Avtalen trådte i kraft 1. mai 2014. Det vises til Prop.40 S (2012–2013), Innst.244 S (2012–2013) og til vedtak i Stortinget 19. mars 2013.

Nordisk konvensjon om trygd

Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige,

som siden avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) trådte i kraft

anvender de europeiske bestemmelsene om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig

næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor fellesskapet også når det gjelder personer

som flytter mellom de nordiske landene,

som sist den 18. august 2003 inngikk en nordisk konvensjon om trygd som komplement til den

europeiske forordningen om anvendelse av trygdeordninger, der de nordiske landene har forpliktet seg til i

stor utstrekning å anvende forordningens bestemmelser innenfor Norden også på visse persongrupper som

forordningen ikke kommer til direkte anvendelse på, nemlig personer som ikke er statsborgere i et EØS-

land, eller som ikke er eller har vært arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende i forordningens

forstand,

som ønsker å inngå en konvensjon om trygd som bygger på prinsippene i forordning (EF) nr. 883/2004

og som er i overensstemmelse med dens grunnleggende idé,

som vil tilpasse den nordiske konvensjonen til forordning (EF) nr. 883/2004, som også omfatter personer

som ikke er eller har vært arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende, til

gjennomføringsbestemmelsene til denne forordningen (EF) nr. 987/2009 og til utviklingen i de nordiske

landenes lovgivning om trygd,

som tar hensyn til at det er et riksfellesskap mellom Danmark, Færøyene og Grønland og at Færøyene

og Grønland ikke er medlemmer i Den europeiske unionen eller omfattes av EØS-avtalen,

har blitt enige om å inngå en ny nordisk konvensjon om trygd. Denne konvensjonen kompletterer EU-

forordningene og gir i visse tilfelle ytterligere rettigheter for personer som flytter mellom de nordiske

landene.

Konvensjonen har den ordlyd som følger nedenfor:

Avdeling I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Definisjoner

1. I denne konvensjonen betyr uttrykkene

1) «nordisk land»

hvert og ett av de kontraherende landene samt de selvstyrte områdene Færøyene og

Grønland, som har egen kompetanse innenfor de områdene som konvensjonen omfatter, og

Åland, i den utstrekning disse områdene har gitt sitt samtykke til at konvensjonen skal gjelde

for dem;

2) «forordningen»

forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger med den ordlyd som til

enhver tid gjelder mellom de nordiske landene og med de tilpasninger som til enhver tid følger

av vedlegg VI til Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet av 2. mai 1992

(EØS-avtalen);

3) «gjennomføringsforordningen»

forordning (EF) nr. 987/2009 om gjennomføringsbestemmelser til forordningen (EF) nr.

883/2004 med den ordlyd som til enhver tid gjelder mellom de nordiske landene og med de

tilpasninger som til enhver tid følger av vedlegg VI til Avtalen om Det europeiske økonomiske

samarbeidsområdet av 2. mai 1992 (EØS-avtalen);

4) «grunnpensjon»

pensjon basert på bosetning og tillegg til pensjon som ytes til den som mangler eller har

lav arbeidspensjon; se vedlegg 1 til den administrative avtalen til denne konvensjonen, der det

angis hvilke ytelser som regnes som grunnpensjon i de ulike nordiske landene.

2. Andre uttrykk som forekommer i denne konvensjonen har det innhold som de har i forordningen,

gjennomføringsforordningen eller i de nordiske landenes nasjonale lovgivninger.


Artikkel 2

Saksområder

Denne konvensjonen får anvendelse på all lovgivning som omfattes av forordningens saksområder.

Artikkel 3

Personkrets

1. Denne konvensjonen gjelder personer som omfattes av forordningens personkrets og som er eller har

vært omfattet av lovgivningen i et nordisk land.

2. Denne konvensjonen gjelder videre følgende personer som ikke omfattes av forordningens

personkrets

a. personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et nordisk land,

b. familiemedlemmer eller etterlatte som avleder rettigheter fra personer som nevnt under

bokstav a.

3. For Danmark gjelder bestemmelsene i nr. 1 og 2 bare statsborgere i et nordisk land når det gjelder

anvendelsen av

a. kapittel 8 i forordning om familieytelser

b. artikkel 64 i forordningen om arbeidsløse personer som reiser til en annen medlemsstat,

c. reglene om grunnpensjon.

Artikkel 4

Utvidet anvendelse av forordningen

Om ikke annet sies i denne konvensjonen, utvides anvendelsen av forordningen og

gjennomføringsforordningen til alle personer som omfattes av denne konvensjonen og som er bosatt i et

nordisk land.

Avdeling II

Bestemmelser om hvilken lovgivning som skal anvendes

Artikkel 5

Bosatt

En person er bosatt i et nordisk land i henhold til nasjonal lovgivning. Ved konflikt om hvilken

lovgivning som skal anvendes på en person, anses personen å være bosatt i det nordiske land der han eller

hun er folkeregistrert, om ikke særskilte grunner tilsier noe annet.

Artikkel 6

Arbeid på kontinentalsokkelen

Ved anvendelsen av bestemmelsene i forordningen avdeling II regnes også arbeid med undersøkelse og

utvinning av naturforekomster på et lands kontinentalsokkel som arbeid i det landet.

Avdeling III

Særskilte bestemmelser om retten til ytelser

Kapitel 1

Sykdom

Artikkel 7

Godtgjørelse for kostnader ved hjemreise

1. For en person som er bosatt i et nordisk land og har rett til naturalytelser der og som mottar sykehjelp

under midlertidig opphold i et annet nordisk land, skal oppholdslandet dekke de merutgifter ved

hjemreise til bostedslandet som oppstår ved at vedkommende på grunn av sin sykdomstilstand må

benytte en dyrere reisemåte enn han eller hun ellers ville ha benyttet.

2. Bestemmelsen i nr. 1 får ikke anvendelse på personer som får tillatelse til å reise til et annet nordisk

land for å få nødvendig behandling der.


Kapitel 2

Ytelser ved uførhet, alder og dødsfall

Artikkel 8

Grunnpensjon ved bosetting i et EØS-land

En person er, så lenge han eller hun er bosatt i et EØS-land, berettiget til den grunnpensjon som han

eller hun har opptjent rett til i et nordisk land, på de samme vilkår som gjelder etter forordningen eller som

følger av denne konvensjonen.

Artikkel 9

Avtale i henhold til artikkel 54 nr. 2 bokstav b i) i forordningen

Er vilkårene som gjelder for å beregne pensjon på grunnlag også av framtidige trygde- eller

botidsperioder som ville ha blitt fullført dersom pensjonstilfellet ikke hadde inntruffet, oppfylt i mer enn

ett nordisk land, medregnes bare en del av de framtidige periodene ved beregningen i hvert av landene.

Denne delen bestemmes på grunnlag av de faktiske trygde- eller botidsperiodene som anvendes ved

pensjonsberegningen, etter forholdet mellom den faktiske perioden i landet og den samlede faktiske

perioden i landene.

Kapitel 3

Ytelser ved arbeidsløshet

Artikkel 10

Unntak fra krav om fullførte perioder

Kravet om trygdeperioder, ansettelsesperioder eller perioder med virksomhet som selvstendig

næringsdrivende i henhold til artikkel 61 nr. 2 i forordningen, gjelder ikke den som enten har utført arbeid

i et slikt omfang at han eller hun har vært omfattet av lovgivningen om ytelser ved arbeidsløshet eller har

mottatt slike ytelser i det nordiske land der krav om ytelser framsettes. Arbeidet skal likevel være utført

eller ytelser ved arbeidsløshet være mottatt innenfor en femårsperiode fra den dato vedkommende melder

seg som arbeidssøkende hos den offentlige arbeidsformidlingen eller eventuelt fra den dato han eller hun

søker om medlemskap i vedkommende arbeidsløshetskasse.

Kapitel 4

Familieytelser

Artikkel 11

Beregning av tilleggsbeløp og overskytende beløp

1. Ytelser som tar sikte på å kompensere for inntektsbortfall på grunn av foreldreskap skal ikke tas i

betraktning ved anvendelsen av forordningen artikkel 68 nr. 2 med hensyn til suspensjon av ytelser

eller beregning av tilleggsbeløp.

2. En myndighet eller institusjon som i henhold til forordningen artikkel 68 nr. 2 skal suspendere en

ytelse og utbetale et tilleggsbeløp, skal beregne det samlede beløpet familieytelser for hvert av de

berørte barna for seg, suspendere ytelsene opp til det beløp som gis fra den andre staten og utbetale

tilleggsbeløpet.

Kapitel 5

Rehabilitering

Artikkel 12

Samarbeid

1. I grenseoverskridende situasjoner skal de berørte institusjonene i den kompetente staten og i

bostedsstaten samarbeide for å sørge for støtte og aktive tiltak for personer med sikte på å påvirke

mulighetene til å komme ut i eller gå tilbake til arbeid. Institusjonen i bostedsstaten skal, i samråd

med institusjonen i den kompetente staten, sørge for de tiltak som er mulige innenfor rammen av

landets lovgivning.

2. Dersom et tiltak vil kunne innebære endring av trygdemedlemskapet, skal institusjonene så langt

mulig løse situasjonen til fordel for den enkelte.


Avdeling IV

Øvrige bestemmelser

Artikkel 13

Administrativ avtale

De kompetente myndighetene, eller den institusjon som utpekes av den kompetente myndigheten, skal

inngå en administrativ avtale med de bestemmelser som er nødvendige for å sikre en enhetlig nordisk

anvendelse av denne konvensjonen.

Artikkel 14

Administrativt samarbeid og forbindelsesorganer

1. Ved anvendelsen av denne konvensjonen skal myndigheter og institusjoner bistå hverandre i den

utstrekning det er nødvendig.

2. I grenseoverskridende situasjoner skal de berørte myndighetene og institusjonene i de berørte statene

samarbeide for å forbedre administrative rutiner, bistå hverandre og samarbeide i konkrete saker,

spesielt når det gjelder lovvalgsspørsmål, med sikte på så langt mulig å løse situasjonen til fordel for

den enkelte.

3. I hvert nordisk land skal det være et forbindelsesorgan som utpekes av den kompetente myndigheten.

Artikkel 15

Avkall på refusjon

1. I henhold til artiklene 35, 41 og 65 i forordningen gir de nordiske landene, om ikke annet avtales

mellom to eller flere av landene, avkall på enhver refusjon mellom landene av utgifter til

naturalytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel samt ved yrkesskader og yrkessykdommer, til

ytelser til arbeidsløse samt til administrativ og medisinsk kontroll.

2. Avkallet på refusjon skal også gjelde utgifter til tiltak som omfattes av artikkel 12 nr. 1 om

rehabilitering.

3. Avkallet på refusjon omfatter ikke naturalytelser til personer som i henhold til forordningens artikler

20 nr. 1, 28 nr. 1 og 36 nr. 1 har fått tillatelse til å reise til et annet nordisk land for der å få den

nødvendige sykehjelp som hans eller hennes tilstand krever.

Artikkel 16

Ikrafttredelse

1. Denne konvensjonen trer i kraft under forutsetning av at vedlegg VI til EØS-avtalen tilpasses

forordning (EF) nr. 883/2004.

2. Denne konvensjonen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter den måneden da samtlige

regjeringer har meddelt den danske regjeringen at alle vilkår for konvensjonens ikrafttredelse er

oppfylt.

3. For Færøyenes, Grønlands og Ålands vedkommende trer konvensjonen i kraft 30 dager etter at

Danmarks, respektive Finlands, regjering har meddelt det danske utenriksministeriet at Færøyenes

og Grønlands landsstyrelser, respektive Ålands lagting, har meddelt at konvensjonen skal gjelde for

Færøyene og Grønland, respektive Åland.

4. I forbindelse med sin tilslutning skal Færøyenes og Grønlands landsstyrelser ta stilling til om

personkretsen i artikkel 3 nr. 3 og de unntak i forordningen angående reglene om grunnpensjon som

gjelder for Danmark, også skal gjelde for dem.

5. Det danske utenriksministeriet skal underrette de øvrige partene og Nordisk ministerråds sekretariat

om mottagelsen av disse meddelelsene og om tidspunktet for konvensjonens ikrafttredelse.

Artikkel 17

Oppsigelse av konvensjonen

1. Dersom en part vil si opp konvensjonen, skal skriftlig meddelelse om dette sendes det danske

utenriksministeriet, som skal underrette de øvrige partene om dette og om meddelelsens innhold.

2. Oppsigelsen får bare virkning for den part som har meddelt den og gjelder fra og med det kalenderår

som tar til minst seks måneder etter at det danske utenriksministeriet har mottatt meddelelsen om

oppsigelse.

3. Oppsies konvensjonen, skal rettigheter som er ervervet på grunnlag av konvensjonen fortsatt bestå.


Artikkel 18

Overgangsbestemmelser

1. Når denne konvensjonen trer i kraft, opphører den nordiske konvensjonen om trygd av 18. august

2003 å gjelde. Denne konvensjonen skal ikke medføre reduksjon av ytelser som utbetales ved

konvensjonens ikrafttredelse for så vidt gjelder ytelser som omfattes av konvensjonen. Når det gjelder

Færøyene og Grønland, har konvensjonen av 18. august 2003 om trygd fortsatt gyldighet inntil det

tidspunkt da denne konvensjonen tar til å gjelde, men ikke utover ett år etter konvensjonens

ikrafttredelse i henhold til artikkel 16.

2. Har en person ervervet rett til grunnpensjon fra et nordisk land på grunnlag av botid i landet før 1.

januar 1994, og det i samme periode er ervervet rett til arbeidspensjon i et annet nordisk land, skal

grunnpensjon for slike perioder bare ytes fra sistnevnte land. Dersom det i en og samme periode er

ervervet rett til arbeidspensjon fra flere nordiske land, og ett av dem også var vedkommendes

bostedsland, skal grunnpensjon bare ytes fra sistnevnte land.

3. Krav om ytelser som framsettes etter denne konvensjonens ikrafttredelse, skal prøves etter denne

konvensjonen også når kravene gjelder ytelser for tid før ikrafttredelsen.

Artikkel 19

Undertegning

Originalteksten til denne konvensjonen skal deponeres hos det danske utenriksministeriet, som skal

tilsende de øvrige partene bekreftede kopier av teksten.

Til bekreftelse herav har de befullmektigede representanter undertegnet denne konvensjonen.

Utferdiget i Bergen 12. juni 2012 i et eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, hvis tekster

har samme gyldighet.


20. juni 2012 nr. 12

Avtale om sosial trygd mellom Norge og Canada I henhold til kgl.res. av 9. mars 2012 ble avtalen underteget 20. juni 2012.

I henhold til kgl.res. av 8. februar 2013 ble avtalen inngått. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2014 etter brevveksling. Det vises til Prop.146 S (2011–2012), Innst.53 S (2012–2013) og til vedtak i Stortinget 5. desember 2012.

Agreement on Social Security between the Kingdom of Norway and Canada

THE KINGDOM OF NORWAY

AND

CANADA,

hereinafter referred to as the «Parties»,

NOTING the Agreement on Social Security between the Kingdom of Norway and Canada and its Final

Protocol to that Agreement, done at Oslo on 12 November 1985,

Desiring to strengthen even further the relations between them in the field of social security, and

TAKING INTO ACCOUNT changes in legislation since the signing of the aforementioned Agreement,

Have agreed as follows:

Part I

General provisions

Article 1

Definitions

1. For the purposes of this Agreement:

(a) «territory» means, as regards Canada, the territory of Canada; and, as regards Norway, the

territory of the Kingdom of Norway, including Svalbard and Jan Mayen;

(b) «legislation» means the laws and regulations specified in Article 2;

(c) «competent authority» means, as regards Canada, the Minister or Ministers responsible for the

application of the legislation of Canada; and, as regards Norway, the Ministry responsible for

the application of the legislation of Norway;

(d) «competent institution» means, as regards Canada, the competent authority; and, as regards

Norway, the institution which is competent according to the legislation applicable;

(e) «creditable period» means, as regards Canada, a period of contribution used to acquire the right

to a benefit under the Canada Pension Plan; a period during which a disability pension is

payable under that Plan; or a period of residence used to acquire the right to a benefit under

the Old Age Security Act; and, as regards Norway, a period of insurance, residence or pension

point years used to acquire the right to a benefit under the legislation of Norway; a calendar

year for which pension points have been credited for the purpose of calculating a

supplementary pension by virtue of employment or other gainful occupation, shall be regarded

as a whole year when computing the creditable period for a basic pension;

(f) «benefit» means any cash benefit, pension or allowance for which provision is made in the

legislation of either Party and includes any supplements or increases applicable to such a cash

benefit, pension or allowance;

(g) «survivor's pension» means, as regards Norway, pension and transitional benefits to a survivor

as specified by the applicable legislation of Norway and a children's pension;

(h) «continental shelf» means the seabed and subsoil of the submarine areas that extend beyond

the territorial sea throughout the natural prolongation of the land territory to the outer edge of

the continental margin, or to a distance of 200 nautical miles from the baselines from which

the breadth of the territorial sea is measured where the outer edge of the continental margin

does not extend up to that distance.

2. Any term not defined in this Article has the meaning assigned to it in the applicable legislation.

Article 2

Legislation to which this Agreement Applies

1. This Agreement shall apply to the following legislation:

(a) with respect to Canada:

(i) the Old Age Security Act and the regulations made thereunder;

(ii) the Canada Pension Plan and the regulations made thereunder;


(b) with respect to Norway:

(i) the provisions of the National Insurance Act of 28 February 1997 and the regulations

made thereunder concerning old age pensions, disability benefits, funeral grant and

survivor's pension;

(ii) the Labour and Welfare Service Act of 16 June 2006 and the regulations made thereunder.

2. Subject to paragraph 3, this Agreement shall also apply to laws and regulations which amend,

supplement, consolidate or supersede the legislation specified in paragraph 1.

3. This Agreement shall further apply to laws and regulations which extend the legislation of a Party to

new categories of beneficiaries or to new benefits unless an objection on the part of that Party has

been communicated to the other Party not later than six months following the entry into force of such

laws and regulations.

Article 3

Persons to whom this Agreement Applies

This Agreement shall apply to persons who are or who have been subject to the legislation of Canada

or Norway and to their dependants and survivors, as specified by the applicable legislation of either Party.

Article 4

Equality of Treatment

Unless otherwise provided in this Agreement, a person described in Article 3, regardless of nationality,

shall be subject to the obligations of the legislation of a Party and shall be eligible for the benefits of that

legislation under the same conditions as citizens of that Party.

Article 5

Export of Benefits

1. Unless otherwise provided in this Agreement, benefits payable under the legislation of a Party to a

person described in Article 3, including benefits acquired by virtue of this Agreement, shall not be

subject to any reduction, modification, suspension or cancellation by reason only of the fact that the

person stays or resides in the territory of the other Party, and these benefits shall be payable in the

territory of the other Party.

2. Benefits under the legislation of a Party, including benefits acquired by virtue of this Agreement,

shall be payable to a person described in Article 3 who stays or resides in the territory of a third State

on the same conditions and to the same extent as to a citizen of that Party who stays or resides in the

territory of a third State.

Part II

Provisions concerning the applicable legislation

Article 6

General Rules Regarding Coverage for Employed and Self-Employed Persons

Subject to Articles 7 to 11:

1. An employed person who works in the territory of a Party shall, in respect of that work, be subject

only to the legislation of that Party.

2. A self-employed person who resides in the territory of a Party and who works for his or her own

account in the territory of the other Party or in the territories of both Parties shall, in respect of that

work, be subject only to the legislation of the Party in whose territory he or she resides.

Article 7

Detachments

1. An employed person who is subject to the legislation of a Party and who works in the territory of the

other Party for the same or related employer shall, in respect of that work, be subject only to the

legislation of the first Party as though that work was performed in its territory. In the case of an

assignment, this coverage may not be maintained for more than 60 months without the prior consent

of the competent authorities of both Parties in accordance with Article 11.

2. Paragraph 1 shall not apply in the case of a person who is sent from the territory of Norway to the

territory of Canada unless the person is on a Norwegian payroll as determined by the legislation of

Norway.

3. For the purpose of applying the provisions of this Article, the period of 60 months shall be counted

from the date on which the person is sent to work in the territory of the other Party.


4. For the purpose of the legislation of Norway, where, according to this Article, a person is subject to

the legislation of Norway while residing in the territory of Canada, the spouse and children of the

person who live with him or her and who are not subject to the legislation of Canada by reason of

employment or self-employment shall be deemed to be resident in the territory of Norway.

5. With respect to this Article, unless otherwise provided in an understanding between the competent

authority of Norway and the relevant authority of a province of Canada entered into pursuant to

Article 31:

(a) a person who is sent by an employer having a place of business in the territory of Norway to

the territory of Canada shall be subject to all aspects of the National Insurance Act of Norway;

and

(b) a person who is sent by an employer having a place of business in the territory of Canada to

the territory of Norway and who is subject to the Canada Pension Plan shall also be subject

to the National Insurance Act of Norway with respect to medical care benefits and cash benefits

in case of sickness and maternity.

Article 8

Workers on the Continental Shelf

Articles 6 and 7 shall also apply to a person who works on an installation situated in the continental

shelf area of a Party in connection with the exploration of the seabed and sub-soil of that area or the

exploitation of its mineral resources.

Article 9

Crews of Ships

A person who, but for this Agreement, would be subject to the legislation of both Parties in respect of

employment as a member of the crew of a ship shall, in respect of that employment, be subject only to the

legislation of Canada if he or she resides in the territory of Canada and is not a Norwegian citizen, and only

to the legislation of Norway in any other case.

Article 10

Government Employment

1. Notwithstanding any provision of this Agreement, the provisions regarding social security of the

Vienna Convention on Diplomatic Relations, done at Vienna 18 April 1961 and the Vienna

Convention on Consular Relations, done at Vienna 24 April 1963 shall continue to apply.

2. A person engaged in government employment for a Party who is posted to work in the territory of

the other Party shall, in respect of that employment, be subject only to the legislation of the first Party.

3. Except as provided in paragraphs 1 and 2, a person who resides in the territory of a Party and who is

engaged therein in government employment for the other Party shall, in respect of that employment,

be subject only to and insured under the legislation of the first Party.

4. As regards the legislation of Norway, the provisions of this Article shall apply correspondingly to the

spouse and children living with the person engaged in government employment in the territory of

Canada, unless they themselves are subject to the legislation of Canada by reason of employment or

self-employment.

5. When the locally engaged person is subject to the legislation of the Party in whose territory the duties

are performed, the other Party shall respect the requirements prescribed by that legislation for all

employers.

Article 11

Exceptions

The competent authorities of the Parties may, by common agreement, modify the application of the

provisions of Articles 6 to 10 with respect to any person or categories of persons.

Article 12

Definition of Certain Periods of Residence with Respect to the Legislation of Canada

1. For the purpose of calculating the amount of benefits under the Old Age Security Act:

(a) if a person is subject to the Canada Pension Plan or to the comprehensive pension plan of a

province of Canada during any period of presence or residence in the territory of Norway, that

period shall be considered as a period of residence in Canada for that person; it shall also be

considered as a period of residence in Canada for that person's spouse or common-law partner

and dependants who reside with him or her and who are not subject to the legislation of Norway

by reason of employment or self-employment;


(b) if a person is subject to the legislation of Norway during any period of presence or residence

in the territory of Canada, that period shall not be considered as a period of residence in Canada

for that person; it shall also not be considered as a period of residence in Canada for that

person's spouse or common-law partner and dependants who reside with him or her and who

are not subject to the Canada Pension Plan or to the comprehensive pension plan of a province

of Canada by reason of employment or self-employment.

(c) if a person referred to in sub-paragraph 1(b) of this Article also becomes subject to the Canada

Pension Plan or to the comprehensive pension plan of a province of Canada, by virtue of

occupying simultaneously more than one employment, that period shall not be counted as a

period of residence in Canada.

2. In the application of paragraph 1:

(a) a person shall be considered to be subject to the Canada Pension Plan or to the comprehensive

pension plan of a province of Canada during a period of presence or residence in the territory

of Norway only if that person makes contributions pursuant to the plan concerned during that

period by reason of employment or self-employment;

(b) a person shall be considered to be subject to the legislation of Norway during a period of

presence or residence in the territory of Canada only if that person makes compulsory

contributions pursuant to that legislation during that period by reason of employment or self-

employment.

Part III

Provisions concerning benefits

Chapter 1

Totalizing of creditable periods

Article 13

Creditable Periods Under the Legislation of Canada and Norway

1. If a person is not eligible for a benefit because he or she has not accumulated sufficient creditable

periods under the legislation of a Party, the eligibility of that person for that benefit shall be

determined by totalizing these periods and the corresponding periods specified in paragraph 2,

provided that the periods do not overlap.

2.

(a) For the purpose of determining eligibility for a benefit under the legislation of Canada, a

creditable period under the legislation of Norway shall be considered as a creditable period

under the legislation of Canada;

(b) For the purpose of determining eligibility for a pension under the legislation of Norway, a

creditable period under the legislation of Canada shall be considered as a creditable period

under the legislation of Norway. For the purpose of assessing whether a deceased person fulfills

the conditions of being insured during the last three years prior to the date of death, periods in

receipt of a retirement pension under the Canada Pension Plan or a pension or allowance under

the Old Age Security Act shall be taken into account.

Article 14

Minimum Period to be Totalized

Notwithstanding any other provision of this Agreement, if no right to a benefit exists under the

legislation of a Party, the competent institution of a Party shall not be required to pay a benefit to that person

in respect of those periods by virtue of this Agreement if:

(a) as regards Canada, a person's period of residence under the Old Age Security Act is less than one

year or a person's earnings in any calendar year do not exceed the minimum required under the

Canada Pension Plan;

(b) as regards Norway, a person has accumulated less than one year of residence or less than one year of

occupational activity under the legislation of Norway.


Article 15

Periods Under the Legislation of a Third State

If a person is not eligible for a benefit on the basis of the creditable periods completed under the

legislation of the Parties, totalized as provided in Article 13, the eligibility of that person for that benefit

shall be determined by totalizing these creditable periods and periods completed under the legislation of a

third State with which both Parties are bound by social security instruments which provide for the totalizing

of periods.

Chapter 2

Benefits under the legislation of Canada

Article 16

Benefits Under the Old Age Security Act

1. If a person is eligible for a pension or allowance under the Old Age Security Act solely through the

application of the totalizing provisions of Chapter 1, the competent institution of Canada shall

calculate the amount of the pension or allowance payable to that person in conformity with the

provisions of that Act governing the payment of a partial pension or allowance, exclusively on the

basis of the periods of residence in Canada which may be considered under that Act.

2. Paragraph 1 shall also apply to a person outside the territory of Canada who would be eligible for a

full pension in the territory of Canada but who has not resided in Canada for the minimum period

required by the Old Age Security Act for the payment of a pension outside the territory of Canada.

3. Notwithstanding any other provision of this Agreement:

(a) an Old Age Security pension shall be paid to a person who is outside the territory of Canada

only if that person's periods of residence, when totalized as provided in Chapter 1, are at least

equal to the minimum period of residence in Canada required by the Old Age Security Act for

the payment of a pension outside the territory of Canada;

(b) an allowance and a guaranteed income supplement shall be paid to a person who is outside the

territory of Canada only to the extent permitted by the Old Age Security Act.

Article 17

Benefits Under the Canada Pension Plan

If a person is eligible for a benefit under the Canada Pension Plan solely through the application of the

totalizing provisions of Chapter 1, the competent institution of Canada shall calculate the amount of benefit

payable to that person in the following manner:

(a) the earnings-related portion of the benefit shall be determined in conformity with the provisions of

the Canada Pension Plan, exclusively on the basis of the pensionable earnings under that Plan;

(b) the flat-rate portion of the benefit shall be determined by multiplying:

(i) the amount of the flat-rate portion of the benefit determined in conformity with the provisions

of the Canada Pension Plan

by

(ii) the fraction which represents the ratio of the periods of contributions to the Canada Pension

Plan in relation to the minimum qualifying period required under that Plan to establish

eligibility for that benefit, but in no case shall that fraction exceed the value of one.

Chapter 3

Benefits under the legislation of Norway

Sub-chapter A

Old Age Pension (alderspensjon)

Article 18

Calculation of an Old Age Pension

An old age pension shall be calculated exclusively on the basis of creditable periods completed and

pension points credited under the legislation of Norway.


Sub-chapter B

Disability Pension (uførepensjon)

Article 19

Calculation of a Disability Pension

1. If entitlement to a disability pension exists under the legislation of Norway, the disability pension

shall be calculated exclusively in accordance with the provisions of the legislation of Norway.

2. If entitlement to a disability pension under the legislation of Norway exists only according to the

provisions of this Agreement, the pension shall be computed in the following manner:

(a) a theoretical pension amount shall be calculated as if the person's creditable periods completed

under the legislation of Canada had been periods completed under the legislation of Norway;

(b) this amount shall be multiplied by the ratio between the person's actual creditable periods

completed under the legislation of Norway and the sum of the person's creditable periods

completed under the legislation of both Parties;

(c) in no case shall the person's actual creditable periods completed under the legislation of

Norway, or the sum of the creditable periods completed under the legislation of both Parties,

exceed 40 years in the calculation;

(d) A supplementary pension shall be computed on the basis of the average annual pension point

figure for the years during which the person concerned has been credited with pension points

under the legislation of Norway in accordance with the rules for the calculation of the final

pension point figure under the National Insurance Act.

Article 20

Conversion into an Old Age Pension and Coinciding Periods

1. A disability pension shall be converted into an old age pension in accordance with the provisions of

the legislation of Norway when the person concerned reaches the general retirement age.

2. To the extent that future insurance periods or future pension point years taken into account for the

calculation of a disability pension in accordance with paragraph 1 of Article 19 coincide with

corresponding creditable periods taken into account for the calculation of a benefit under the

legislation of Canada, the latter periods shall not be taken into account for the calculation of an old

age pension under the legislation of Norway. However, the old age pension shall at least be equal to

the pension which would have been payable if the disability pension had been determined in

accordance with paragraph 2 of Article 19.

Sub-Chapter C

Survivor's Pension (etterlattepensjon)

Article 21

The provisions of Article 19 and paragraph 1 of Article 20 shall apply correspondingly to survivor's

pensions.

Sub-chapter D

Special Provisions Relating to Benefits

Article 22

Basic Benefits, Attendance Benefits, Education Benefits, Child Care Benefits, Funeral Grant,

Guaranteed Minimum Supplementary Pension Benefits for Persons Becoming Disabled at Birth

or at a Young Age and Pensions to Refugees and Stateless Persons

1. Basic benefits (grunnstønad), attendance benefits (hjelpestønad), education benefits

(utdanningsstønad ), child care benefits (stønad til barnetilsyn), funeral grant (gravferdsstønad),

guaranteed minimum supplementary pension benefits to persons becoming disabled at birth or at a

young age (garantert tilleggspensjon for unge uføre) and pensions calculated under the special

provisions governing the calculation of pensions to refugees and stateless persons (pensjoner til

flyktinger og statsløse) shall be provided only on the conditions specified in the legislation of Norway.

2. The provisions of paragraph 1 of Article 5 shall not apply to the benefits referred to in paragraph 1

of this Article. These benefits shall be payable to persons who stay or reside in the territory of Canada

only on the conditions specified in the legislation of Norway.


Article 23

Supplementary Pensions for Persons Born before 1937

With regard to the reduced number of pension point years required for the calculation of a full

supplementary pension for persons born before 1937, the conditions in the legislation of Norway regarding

periods of residence in the territory of Norway shall continue to apply.

Part IV

Administrative and miscellaneous provisions

Article 24

Exchange of Information and Mutual Assistance

1. The competent authorities and institutions responsible for the application of this Agreement:

(a) shall, to the extent permitted by the legislation which they administer, communicate to each

other any information necessary for the application of that legislation as if the matter were

affecting the application of their own legislation;

(b) shall lend their good offices and furnish assistance to one another for the purpose of

determining eligibility for, or the amount of, any benefit under this Agreement, or under the

legislation to which this Agreement applies, as if the matter were affecting the application of

their own legislation;

(c) shall communicate to each other, as soon as possible, all information about the measures taken

by them for the application of this Agreement or about changes in their respective legislation

insofar as these changes affect the application of this Agreement.

2. The assistance referred to in sub-paragraph 1(b) shall be provided free of charge, subject to any

provision contained in an administrative arrangement concluded pursuant to Article 25 for the

reimbursement of certain types of expenses.

3. Unless disclosure is required under the legislation of a Party, any information about a person which

is transmitted in accordance with this Agreement to that Party by the other Party is confidential and

shall be used only for purposes of implementing this Agreement and the legislation to which this

Agreement applies and for no other purpose.

Article 25

Administrative Arrangement

1. The competent authorities shall conclude an administrative arrangement which establishes the

measures necessary for the application of this Agreement.

2. The liaison agencies of the Parties shall be designated in that arrangement.

Article 26

Exemption or Reduction of Taxes, Dues, Fees and Charges

1. Any exemption from or reduction of taxes, legal dues, consular fees and administrative charges for

which provision is made in the legislation of a Party in connection with the issuing of any certificate

or document required to be produced for the application of that legislation shall be extended to

certificates or documents required to be produced for the application of the legislation of the other

Party.

2. Any documents of an official nature required to be produced for the application of this Agreement

shall be exempt from any authentication by diplomatic or consular authorities or similar formality.

Article 27

Language of Communication

1. For the application of this Agreement, the competent authorities and institutions of the Parties may

communicate directly with one another in any official language of either Party.

2. Any claim which is made to a competent authority or institution of a Party in connection with the

application of this Agreement shall be dealt with even if written in an official language of the other

Party.


Article 28

Submitting a Claim, Notice or Appeal

1. Claims, notices and appeals concerning eligibility for, or the amount of, a benefit under the legislation

of a Party which should, for the purposes of that legislation, have been presented within a prescribed

period to a competent authority or institution of that Party, but which are presented within the same

period to an authority or institution of the other Party, shall be treated as if they had been presented

to the competent authority or institution of the first Party. The date of presentation of claims, notices

and appeals to the authority or institution of the other Party shall be deemed to be the date of their

presentation to the competent authority or institution of the first Party.

2. A claim for a benefit under the legislation of a Party made after the date of entry into force of this

Agreement shall be deemed to be a claim for the corresponding benefit under the legislation of the

other Party, provided that the applicant at the time of application:

(a) requests that it be considered an application under the legislation of the other Party, or

(b) provides information indicating that creditable periods have been completed under the

legislation of the other Party.

This paragraph shall not apply if the applicant requests that his or her claim to the benefit be

delayed or not considered under the legislation of the other Party.

3. In any case to which paragraph 1 or 2 applies, the authority or institution to which the claim, notice

or appeal has been submitted shall transmit it without delay to the authority or institution of the other

Party.

Article 29

Payment of Benefits

1. Payment of benefits under this Agreement may be made in the currency of either Party.

2. Benefits shall be paid to beneficiaries free from any deduction for administrative expenses that may

be incurred in paying the benefits.

Article 30

Resolution of Difficulties

The competent authorities of the two Parties shall resolve, to the extent possible, any difficulties which

arise in interpreting or applying this Agreement according to its spirit and fundamental principles.

Article 31

Understandings with a Province of Canada

The competent authority of Norway and the relevant authority of a province of Canada may conclude

understandings concerning any social security matter within provincial jurisdiction in Canada insofar as

those understandings are not inconsistent with the provisions of this Agreement.

Part V

Transitional and final provisions

Article 32

Consideration of Previous Events and Periods and Transitional Provisions

1. Any creditable period completed before the date of entry into force of this Agreement shall be taken

into account for the purpose of determining the right to a benefit under this Agreement.

2. Subject to paragraph 4, no provision of this Agreement shall confer any right to receive payment of

a benefit for a period before the date of entry into force of this Agreement.

3. Subject to paragraph 2, a benefit, other than a death benefit or a funeral grant, shall be payable under

this Agreement in respect of events which happened before the date of entry into force of this

Agreement.

4.

(a) Any right to a benefit acquired by a person in accordance with the provisions of the Agreement

on Social Security between Canada and the Kingdom of Norway, done at Oslo 12 November

1985, shall be maintained.

(b) Any claim to a benefit made but not finally adjudicated at the date upon which this Agreement

comes into force, shall be adjudicated according to the provisions of the Agreement on Social

Security between Canada and the Kingdom of Norway, done at Oslo 12 November 1985, if

this gives a more favourable result.


5. Unless otherwise provided in this Agreement, a benefit which has been withheld because a person is

resident in the territory of the other Party shall, on application by the person concerned, be granted

or re-established with effect from the date of entry into force of this Agreement.

Article 33

Termination of the Agreement of 12 November 1985 and Recalculation of Benefits

1. With the entry into force of this Agreement, the Agreement on Social Security between Canada and

the Kingdom of Norway and its Final Protocol, done at Oslo on 12 November 1985, shall be

terminated.

2.

(a) A benefit awarded through the application of the Agreement referred to in paragraph 1 shall be

recalculated by the competent institution, on request by the beneficiary, taking into account the

provisions of this Agreement.

(b) In no case shall the amount of a benefit be reduced as a result of such recalculation.

3.

(a) Subject to paragraph 4, if a request for recalculation is submitted to a competent institution

within 24 months of the date of entry into force of this Agreement, the recalculation shall have

effect from that date, without the provisions of the legislation of a Party regarding the

expiration or prescription of entitlement being applied to the individual.

(b) If a request for recalculation is submitted to a competent institution later than 24 months from

the date of entry into force of this Agreement, the recalculation shall have effect from the date

of submission of the request in respect of rights that are neither expired nor prescribed.

4. Pensions already payable prior to 1 January 1991 which do not take into account all periods of

residence in the territory of Norway prior to 1967 and after 1936, shall be recalculated upon a request

from a beneficiary. If the result of such recalculation is more favourable to the beneficiary, the

differential amount shall be paid retroactively for 72 months prior to the entry into force of this

Agreement, provided that the request is submitted within 24 months of the date of entry into force of

this Agreement.

Article 34

Duration and Termination

1. This Agreement shall remain in force without any limitation on its duration. It may be terminated at

any time by either Party giving 12 months' notice in writing to the other Party.

2. In the event of the termination of this Agreement, any right acquired by a person in accordance with

its provisions shall be maintained and negotiations shall take place for the settlement of any rights

then in course of acquisition by virtue of those provisions.

Article 35

Entry into Force

This Agreement shall enter into force on the first day of the fourth month following the month in which

each Party shall have received from the other Party written notification that it has complied with all

requirements for the entry into force of this Agreement.

IN WITNESS WHEREOF, the undersigned, being duly authorized thereto by their respective

Governments, have signed this Agreement.

DONE in duplicate at Ottawa, this 20th day of June 2012, in the Norwegian, English and French

languages, each text being equally authentic.


Avtale om sosial trygd mellom Kongeriket Norge og Canada

KONGERIKET NORGE

OG

CANADA,

heretter kalt «partene»,

SOM MERKER SEG avtalen om sosial trygd mellom Kongeriket Norge og Canada, og dens

sluttprotokoll, undertegnet i Oslo 12. november 1985,

SOM ØNSKER å ytterligere styrke forholdet mellom seg på sosialtrygdens område, og

SOM TAR HENSYN TIL lovendringer som har funnet sted siden undertegningen av ovennevnte avtale,

ER BLITT ENIGE om følgende:

Del I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Definisjoner

1. I denne avtale betyr:

(a) «territorium», når det gjelder Canada, Canadas territorium, og når det gjelder Norge,

Kongeriket Norges territorium, medregnet Svalbard og Jan Mayen,

(b) «lovgivning» de lover og forskrifter som er nevnt i artikkel 2,

(c) «kompetent myndighet», når det gjelder Canada, den statsråd eller de statsråder som har ansvar

for anvendelsen av den kanadiske lovgivning, og når det gjelder Norge, det departement som

har ansvar for anvendelsen av den norske lovgivning,

(d) «kompetent organ», når det gjelder Canada, den kompetente myndighet, og når det gjelder

Norge, det organ som er kompetent etter den lovgivning som kommer til anvendelse,

(e) «trygdetid», når det gjelder Canada, en periode med avgiftsinnbetaling som gir rett til stønad

etter den kanadiske pensjonsordning (Canada Pension Plan), en periode hvor en uførepensjon

kommer til utbetaling etter den kanadiske pensjonsordning (Canada Pension Plan), eller botid

som gir rett til stønad etter den kanadiske lov om alderspensjon (Old Age Security Act), og når

det gjelder Norge, trygdetid, botid eller poengår som gir rett til stønad etter norsk lovgivning;

et kalenderår hvori det er opptjent pensjonspoeng på grunnlag av ansettelse eller annen

inntektsgivende aktivitet, skal regnes som et helt år ved beregning av trygdetid for

grunnpensjon,

(f) «stønad» enhver kontantstønad, pensjon eller ytelse som tilstås etter en av partenes lovgivning,

medregnet alle tillegg eller forhøyelser som gis til slik kontantstønad, pensjon eller ytelse,

(g) «etterlattepensjon», når det gjelder Norge, pensjon og overgangsstønad til gjenlevende

ektefelle, slik dette er definert i den norske lovgivning som kommer til anvendelse, og

barnepensjon,

(h) «kontinentalsokkel» havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg

ut over sjøterritoriet gjennom hele den naturlige forlengelsen av landterritoriet til ytterkanten

av kontinentalmarginen, eller ut til en avstand av 200 nautiske mil fra grunnlinjene som

sjøterritoriets bredde måles fra, i de tilfeller der ytterkanten av kontinentalmarginen ikke

strekker seg ut til denne avstand.

2. Alle ord eller uttrykk som ikke er definert i denne artikkel har den betydning som de er tillagt i den

lovgivning som kommer til anvendelse.

Artikkel 2

Lovgivning som avtalen gjelder for

1. Denne avtale får anvendelse på følgende lovgivning:

(a) når det gjelder Canada:

(i) den kanadiske lov om alderspensjon (Old Age Security Act), og tilhørende forskrifter,

(ii) den kanadiske pensjonsordning (Canada Pension Plan), og tilhørende forskrifter,

(b) når det gjelder Norge:

(i) bestemmelsene i folketrygdloven 28. februar 1997 om alderspensjon, uførepensjon,

gravferdshjelp og ytelser til etterlatte, og tilhørende forskrifter,

(ii) arbeids- og velferdsforvaltningsloven 16. juni 2006, og tilhørende forskrifter.

2. Med de begrensninger som følger av nr. 3, får denne avtale også anvendelse på lover og forskrifter

som endrer, supplerer, konsoliderer eller erstatter lovgivningen nevnt under nr. 1.


3. Denne avtale får videre anvendelse på lover og forskrifter som utvider en parts lovgivning til nye

grupper av stønadsmottakere eller til nye stønader, med mindre denne part har meddelt noe annet til

den annen part innen seks måneder etter ikrafttredelsen av slike lover og forskrifter.

Artikkel 3

Personer som avtalen gjelder for

Denne avtale gjelder for personer som er eller har vært omfattet av kanadisk eller norsk lovgivning, og

for familiemedlemmer og etterlatte slik de er definert i den parts lovgivning som anvendes.

Artikkel 4

Likebehandling

Med mindre noe annet er bestemt i denne avtale, skal en person som nevnt i artikkel 3, uansett

statsborgerskap, være underlagt plikter og ha krav på stønad etter en parts lovgivning på samme vilkår som

vedkommende parts egne statsborgere.

Artikkel 5

Eksport av stønad

1. Med mindre noe annet følger av denne avtale, skal stønad som kommer til utbetaling etter en parts

lovgivning til en person som nevnt i artikkel 3, herunder stønad opptjent etter denne avtale, ikke

kunne reduseres, endres, tilbakeholdes eller annulleres bare fordi den berettigede oppholder seg eller

er bosatt på den annen parts territorium. Stønad som nevnt skal utbetales på den annen parts

territorium.

2. Stønad etter en parts lovgivning, herunder stønad opptjent etter denne avtale, skal utbetales til en

person som nevnt i artikkel 3, som oppholder seg eller er bosatt på en tredje stats territorium, på

samme vilkår og i samme utstrekning som til partens egne statsborgere som oppholder seg eller er

bosatt på en tredje stats territorium.

Del II

Bestemmelser om den lovgivning som skal anvendes

Artikkel 6

Generelle bestemmelser om dekning for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende

Med mindre noe annet er bestemt i artiklene 7 til 11 skal:

1. en arbeidstaker som arbeider på en parts territorium, med hensyn til dette arbeidsforholdet, kun være

underlagt denne partens lovgivning.

2. en selvstendig næringsdrivende som er bosatt på territoriet til en part og som utøver selvstendig

næringsvirksomhet på den annen parts territorium eller på begge parters territorium, med hensyn til

den næringsvirksomheten, kun være underlagt den parts lovgivning på hvis territorium han eller hun

er bosatt.

Artikkel 7

Utsendte arbeidstakere

1. En arbeidstaker som er underlagt en parts lovgivning og som arbeider på den annen parts territorium

for den samme eller en beslektet arbeidsgiver skal, hva gjelder dette arbeidsforholdet, kun være

underlagt den første parts lovgivning, som om arbeidet ble utført på denne parts territorium. I et

utsendelsestilfelle kan denne dekningen ikke vare lenger enn for mer enn 60 måneder uten

forutgående samtykke fra begge parters kompetente myndigheter i henhold til artikkel 11.

2. Nr. 1 kommer ikke til anvendelse når en person er utsendt fra Norges territorium til Canadas

territorium med mindre vedkommende står oppført på en norsk lønningsliste som definert i norsk

lovgivning.

3. Ved anvendelse av bestemmelsene i denne artikkel skal perioden på 60 måneder regnes fra den dato

da personen blir utsendt for å arbeide på den annen parts territorium.

4. Når en person ifølge denne artikkel er underlagt norsk lovgivning mens vedkommende er bosatt på

kanadisk territorium, skal vedkommendes ektefelle og barn, som bor sammen med vedkommende,

og som ikke er underlagt kanadisk lovgivning på grunn av ansettelse eller selvstendig virksomhet, i

forhold til norsk lovgivning anses for å være bosatt på norsk territorium.


5. Med mindre noe annet er bestemt i en avtale mellom den kompetente myndighet i Norge og den

relevante myndighet i en kanadisk provins, inngått i medhold av artikkel 31, skal i forhold til denne

artikkel:

(a) en person som av en arbeidsgiver med forretningssted på Norges territorium er utsendt til

Canadas territorium, være underlagt alle deler av den norske folketrygdloven, og

(b) en person som av en arbeidsgiver med forretningssted på Canadas territorium er utsendt til

Norges territorium, og som er underlagt den kanadiske pensjonsordning (Canada Pension

Plan), også være underlagt den norske folketrygdloven hva angår medisinsk stønad og

kontantytelser ved sykdom og fødsel.

Artikkel 8

Arbeidstakere på kontinentalsokkelen

Artiklene 6 og 7 gjelder også for personer som arbeider på installasjoner på en parts kontinentalsokkel

i forbindelse med undersøkelser av sjøbunnen og undergrunnen i dette området eller utvinning av områdets

mineralforekomster.

Artikkel 9

Besetning på skip

En person som uten bestemmelsene i denne avtale ville vært underlagt begge parters lovgivning som

følge av ansettelse som besetningsmedlem på skip, skal med hensyn til dette ansettelsesforhold kun være

underlagt kanadisk lovgivning dersom vedkommende er bosatt på Canadas territorium og ikke er norsk

statsborger. I øvrige tilfelle skal vedkommende være underlagt norsk lovgivning.

Artikkel 10

Statsansatte

1. Ingen bestemmelser i denne avtale skal innvirke på bestemmelsene om trygd i Wienkonvensjonen

om diplomatisk samkvem av 18. april 1961 og Wienkonvensjonen om konsulært samkvem av 24.

april 1963.

2. En statsansatt person hos en av partene, som er utsendt for å arbeide på den annen parts territorium,

skal, hva angår det ansettelsesforholdet, kun være underlagt den første parts lovgivning.

3. Med de unntak som fremgår av nr. 1 og 2, skal en person som er bosatt på en parts territorium og som

der arbeider som statsansatt for den annen part, hva angår det ansettelsesforholdet kun være underlagt

og trygdet under den første parts lovgivning.

4. I forhold til norsk lovgivning skal denne artikkels bestemmelser få tilsvarende anvendelse for

ektefelle og barn som bor sammen med tjenestemannen på kanadisk territorium, med mindre de selv

på grunn av ansettelse eller selvstendig næringsvirksomhet er underlagt kanadisk lovgivning.

5. Når en lokalt ansatt person er underlagt lovgivningen til den part på hvis territorium arbeidet utføres,

skal den annen part oppfylle de forpliktelser som gjelder for øvrige arbeidsgivere etter denne

lovgivningen.

Artikkel 11

Unntak

Partenes kompetente myndigheter kan ved avtale gjøre endringer i anvendelsen av artiklene 6 til 10 for

enkeltpersoner eller grupper av personer.

Artikkel 12

Definisjon av visse tidsrom som botid etter kanadisk lovgivning

1. Ved beregningen av stønad etter den kanadiske lov om alderspensjon (Old Age Security Act) skal:

(a) tidsrom hvor en person er underlagt den kanadiske pensjonsordning (Canada Pension Plan)

eller en tilsvarende pensjonsordning for en kanadisk provins mens vedkommende oppholder

seg eller er bosatt på norsk territorium, anses som botid i Canada; det skal også anses som botid

i Canada for vedkommendes ektefelle eller samboer (common-law partner) og forsørgede barn

som bor sammen med vedkommende og som ikke på grunn av ansettelse eller selvstendig

næringsvirksomhet er underlagt norsk lovgivning,

(b) tidsrom hvor en person er underlagt norsk lovgivning mens vedkommende oppholder seg eller

er bosatt på kanadisk territorium, ikke anses som botid i Canada; det skal heller ikke anses som

botid i Canada for vedkommendes ektefelle eller samboer (common-law partner) og forsørgede

barn som bor sammen med vedkommende og som ikke på grunn av ansettelse eller selvstendig

næringsvirksomhet er underlagt den kanadiske pensjonsordning (Canada Pension Plan) eller

en tilsvarende pensjonsordning for en kanadisk provins,


(c) tidsrom hvor en person som nevnt under nr. 1 bokstav (b) i denne artikkel, på grunn av mer

enn ett arbeidsforhold på samme tid også er underlagt den kanadiske pensjonsordning (Canada

Pension Plan) eller en tilsvarende pensjonsordning for en kanadisk provins, ikke anses som

botid i Canada.

2. Ved anvendelsen av nr. 1 skal:

(a) en person anses for å være underlagt den kanadiske pensjonsordning (Canada Pension Plan)

eller en tilsvarende pensjonsordning for en kanadisk provins under opphold eller bosetting på

Norges territorium kun dersom vedkommende betaler inn avgifter etter de aktuelle satser i

denne perioden som følge av ansettelse eller aktivitet som selvstendig næringsdrivende,

(b) en person anses for å være underlagt norsk lovgivning under opphold eller bosetting på

Canadas territorium kun dersom vedkommende foretar de obligatoriske avgiftsinnbetalingene

i henhold til den lovgivningen i denne perioden som følge av ansettelse eller virksomhet som

selvstendig næringsdrivende.

Del III

Stønadsbestemmelser

Kapittel 1

Sammenlegging av trygdetid

Artikkel 13

Trygdetid etter kanadisk og norsk lovgivning

1. Dersom en person ikke har rett til stønad fordi vedkommende ikke har opparbeidet tilstrekkelig

trygdetid etter en parts lovgivning, skal vedkommendes rett til stønad fastsettes ved at denne trygdetid

legges sammen med tilsvarende trygdetid som spesifisert i nr. 2, såfremt disse tidsrom ikke er

sammenfallende.

2.

(a) Ved avgjørelsen av om en person har rett til en stønad etter kanadisk lovgivning, skal trygdetid

etter norsk lovgivning anses som trygdetid etter kanadisk lovgivning.

(b) Ved avgjørelsen av om en person har rett til en pensjon etter norsk lovgivning, skal trygdetid

etter kanadisk lovgivning anses som trygdetid etter norsk lovgivning. Ved avgjørelsen av om

en avdød fylte vilkåret om å ha vært medlem i trygden i de siste tre årene fram til dødsfallet,

skal også tid da vedkommende mottok alderspensjon etter den kanadiske pensjonsordningen

(Canada Pension Plan) eller pensjon eller ytelse etter den kanadiske lov om alderspensjon (Old

Age Security Act) tas i betraktning.

Artikkel 14

Minimumsperioder for sammenlegging

Bestemmelsene i denne avtale pålegger ikke en parts kompetente institusjon, i forhold til en person som

ikke har rett til en stønad etter en parts lovgivning, plikt til å betale noen stønad til vedkommende basert på

trygdetiden i henhold til denne avtale, dersom:

(a) hva gjelder Canada; vedkommendes botid i henhold til alderspensjonsloven (Old Age Security Act)

er mindre enn ett år eller vedkommendes inntekt ikke i noe kalenderår overstiger det minimum som

er fastsatt i henhold til den kanadiske pensjonsordning (Canada Pension Plan),

(b) hva gjelder Norge; vedkommende har akkumulert mindre enn ett års botid eller mindre enn ett års

yrkesaktivitet etter norsk lovgivning.

Artikkel 15

Perioder etter en tredje stats lovgivning

Dersom en person ikke har rett til en stønad på grunnlag av trygdetid opptjent etter partenes lovgivning,

etter sammenlegging i henhold til artikkel 13, skal vedkommendes rett til stønaden fastsettes ved

sammenlegging av disse trygdetidsperiodene med perioder opptjent etter lovgivningen i en tredje stat som

begge parter har inngått trygdeavtale med som inneholder bestemmelser om sammenlegging av trygdetid.


Kapittel 2

Stønad etter kanadisk lovgivning

Artikkel 16

Stønad etter alderspensjonsloven (Old Age Security Act)

1. Dersom en person er berettiget til en pensjon eller stønad etter den kanadiske lov om alderspensjon

(Old Age Security Act) kun på grunnlag av sammenleggingsbestemmelsene i kapittel 1, skal det

kompetente kanadiske organ beregne vedkommendes pensjons- eller stønadsbeløp i samsvar med de

bestemmelsene i nevnte lov som regulerer utbetaling av delpensjon eller -stønad, utelukkende på

grunnlag av botid i Canada som det kan tas hensyn til i henhold til nevnte lov.

2. Nr. 1 får også anvendelse på en person utenfor Canadas territorium som ville være berettiget til en

full pensjon på Canadas territorium, men som ikke har vært bosatt i Canada i den minimumsperiode

som kreves for utbetaling av en pensjon utenfor Canadas territorium etter den kanadiske lov om

alderspensjon (Old Age Security Act).

3. Uten hensyn til andre bestemmelser i denne avtale skal:

(a) en pensjon i henhold til den kanadiske lov om alderspensjon (Old Age Security Act) kun

utbetales til en person som er utenfor Canadas territorium dersom vedkommendes botid, etter

sammenlegging i henhold til bestemmelsene i kapittel 1, er minst like lang som den

minimumsperioden som kreves i den kanadiske lov om alderspensjon (Old Age Security Act)

for utbetaling av en pensjon utenfor Canadas territorium,

(b) en stønad og et garantert inntektstillegg (guaranteed income supplement) kun utbetales til en

person som oppholder seg utenfor Canadas territorium i den utstrekning det er adgang til dette

etter den kanadiske lov om alderspensjon (Old Age Security Act).

Artikkel 17

Stønad etter den kanadiske pensjonsordning (Canada Pension Plan)

Dersom en person er berettiget til en stønad kun på grunnlag av sammenleggingsbestemmelsene i

kapittel 1, skal det kompetente kanadiske organ beregne vedkommendes stønadsbeløp på følgende måte:

(a) den inntektsgraderte del av stønaden skal beregnes etter bestemmelsene i den kanadiske

pensjonsordning (Canada Pension Plan) utelukkende på grunnlag av pensjonsinntekt godskrevet etter

nevnte lov,

(b) den ugraderte del av stønaden skal bli fastsatt ved å multiplisere:

(i) beløpet som utgjør den ugraderte stønadsdel, fastsatt etter bestemmelsene i den kanadiske

pensjonsordning (Canada Pension Plan)

med

(ii) det forholdstall som representerer forholdet mellom den tid det er betalt avgift til den kanadiske

pensjonsordning (Canada Pension Plan) og minste opptjeningstid for rett til slik stønad etter

den kanadiske pensjonsordningen (Canada Pension Plan), men ikke i noe tilfelle skal dette

forholdstall overstige 1.

Kapittel 3

Stønad etter norsk lovgivning

Avsnitt A

Alderspensjon

Artikkel 18

Beregning av alderspensjon

Alderspensjon skal beregnes utelukkende på grunnlag av trygdetid og pensjonspoeng som er godskrevet

etter norsk lovgivning.

Avsnitt B

Uførepensjon

Artikkel 19

Beregning av uførepensjon

1. Hvis det foreligger rett til uførepensjon etter norsk lovgivning, skal uførepensjonen beregnes

utelukkende etter bestemmelsene i norsk lovgivning.


2. Hvis rett til uførepensjon etter norsk lovgivning kun foreligger i medhold av bestemmelsene i denne

avtale, skal pensjonen beregnes på følgende måte:

(a) et teoretisk pensjonsbeløp skal beregnes som om vedkommendes trygdetid etter kanadisk

lovgivning hadde vært trygdetid etter norsk lovgivning,

(b) dette beløpet multipliseres med forholdstallet mellom vedkommendes faktiske trygdetid etter

norsk lovgivning og summen av vedkommendes trygdetid etter begge parters lovgivning,

(c) ikke i noe tilfelle skal vedkommendes faktiske trygdetid etter norsk lovgiving, eller summen

av vedkommendes trygdetid etter begge parters lovgivning, overstige 40 år ved beregningen.

(d) Tilleggspensjon skal beregnes på grunnlag av de gjennomsnittlige årlige pensjonspoeng for de

år vedkommende er blitt godskrevet pensjonspoeng etter norsk lovgivning i samsvar med

reglene for beregning av sluttpoengtall etter folketrygdloven.

Artikkel 20

Omgjøring til alderspensjon og sammenfallende perioder

1. Uførepensjon skal omgjøres til alderspensjon i samsvar med bestemmelsene i norsk lovgivning når

vedkommende når den alminnelige pensjonsalder.

2. I den utstrekning fremtidig trygdetid eller fremtidige poengår som tas i betraktning for beregning av

uførepensjon i samsvar med artikkel 19 nr. 1 faller sammen med trygdetid tatt i betraktning for

beregning av en stønad etter kanadisk lovgivning, skal sistnevnte trygdetid eller poengår ikke tas i

betraktning ved beregning av pensjon etter norsk lovgivning. Alderspensjonen skal imidlertid være

minst like stor som den pensjon som ville ha kommet til utbetaling dersom uførepensjonen hadde

blitt fastsatt i samsvar med artikkel 19 nr. 2.

Avsnitt C

Etterlattepensjon

Artikkel 21

Bestemmelsene i artikkel 19 og artikkel 20 nr. 1 får tilsvarende anvendelse for etterlattepensjon.

Avsnitt D

Særskilte bestemmelser om stønader

Artikkel 22

Grunnstønad, hjelpestønad, utdanningsstønad, stønad til barnetilsyn, gravferdsstønad,

garantert tilleggspensjon for unge uføre og pensjoner til flyktninger og statsløse

1. Grunnstønad, hjelpestønad, utdanningsstønad, stønad til barnetilsyn, gravferdsstønad, garantert

tilleggspensjon for unge uføre og pensjoner beregnet etter de spesielle bestemmelsene om beregning

av pensjoner til flyktninger og statsløse skal kun ytes på de vilkår som er fastsatt i norsk lovgivning.

2. Bestemmelsene i artikkel 5 nr. 1 skal ikke komme til anvendelse på de stønader som nevnes i nr. 1 i

denne artikkel. Slike stønader kommer for personer som oppholder seg eller bor på kanadisk

territorium, kun til utbetaling på de vilkår som er fastsatt i norsk lovgivning.

Artikkel 23

Supplerende bestemmelser for personer født før 1937

Med hensyn til det reduserte antall poengår som kreves ved beregning av en full tilleggspensjon for

personer født før 1937, skal vilkårene i norsk lovgivning om botid på norsk territorium fortsatt komme til

anvendelse.

Del IV

Administrative og forskjellige bestemmelser

Artikkel 24

Informasjonsutveksling og gjensidig bistand

1. De kompetente myndigheter og organer som er ansvarlige for gjennomføringen av denne avtale skal:

(a) så langt det er tillatt etter den lovgivning de administrerer, gi hverandre all nødvendig

informasjon for anvendelsen av denne lovgivning, på samme måte som om saken angikk

anvendelsen av egen lovgivning,

(b) bistå og hjelpe hverandre for det formål å avgjøre om noen har rett til en stønad, eller for

beregning av stønadens størrelse, etter denne avtale eller etter lovgivningen som avtalen

kommer til anvendelse på, som om saken angikk anvendelsen av egen lovgivning,


(c) underrette hverandre så snart råd er om tiltak for gjennomføringen av denne avtale og om

endringer i egen lovgivning dersom disse får betydning for gjennomføringen av denne avtale.

2. Bistand som nevnt i nr. 1 bokstav (b) ytes uten vederlag, med mindre annet fremgår av bestemmelser

om refusjon av visse utgifter i administrasjonsavtale inngått i medhold av artikkel 25.

3. Med mindre opplysningsplikt foreligger etter en parts lovgivning, skal enhver opplysning som blir

meddelt om en person fra en part til den annen part i medhold av denne avtale være undergitt

taushetsplikt og kun bli brukt til gjennomføring av denne avtale og den lovgivning avtalen får

anvendelse på og ikke for andre formål.

Artikkel 25

Administrasjonsavtale

1. De kompetente myndigheter skal inngå en administrasjonsavtale som skal fastsette de tiltak som er

nødvendige for anvendelsen av denne avtale.

2. Partenes kontaktorganer skal være angitt i administrasjonsavtalen.

Artikkel 26

Unntak fra eller reduksjon av avgift, gebyr og bekreftelse

1. Bestemmelser i en parts lovgivning om unntak fra eller reduksjon av avgifter, rettsgebyr, konsulære

gebyrer eller administrative omkostninger i forbindelse med utstedelse av attester eller dokumenter

som er nødvendige for anvendelsen av denne parts lovgivning, skal også omfatte attester eller

dokumenter som er nødvendige for anvendelsen av den annen parts lovgivning.

2. Alle offisielle dokumenter som er nødvendige for gjennomføringen av denne avtale skal være unntatt

fra bekreftelse av diplomatiske eller konsulære myndigheter eller fra lignende formaliteter.

Artikkel 27

Korrespondansespråk

1. Ved anvendelsen av denne avtale kan partenes kompetente myndigheter og organer korrespondere

direkte med hverandre på ethvert av partenes offisielle språk.

2. Alle krav som settes frem for en parts kompetente myndigheter eller organer i forbindelse med

anvendelsen av denne avtale skal behandles, selv om de er skrevet på et av den annen parts offisielle

språk.

Artikkel 28

Fremsettelse av krav, meddelelser eller klager

1. Krav, meddelelser og klager angående retten til eller størrelsen på en stønad etter en parts lovgivning,

som etter denne lovgivning skulle ha vært fremsatt innen en fastsatt tidsfrist for en parts kompetente

myndigheter eller organer, men som er fremsatt innen samme tidsfrist for den annen parts kompetente

myndigheter eller organer, skal behandles som om de hadde vært fremsatt for den førstnevnte parts

myndigheter eller organer. Datoen for fremsettelse av krav, meddelelser og klager overfor den annen

parts kompetente myndigheter eller organer skal anses som datoen for fremsettelse overfor

førstnevnte parts kompetente myndigheter eller organer.

2. Et krav om stønad etter en parts lovgivning fremsatt etter denne avtales ikrafttredelsesdato skal bli

ansett som et krav om tilsvarende stønad etter den annen parts lovgivning, dersom den som fremsetter

kravet ved fremsettelsen:

(a) ber om at det anses som et krav etter den annen parts lovgivning, eller

(b) fremlegger informasjon som tyder på at vedkommende har opparbeidet trygdetid etter den

annen parts lovgivning.

Ovenstående skal ikke komme til anvendelse dersom søkeren ber om at vedkommendes krav om

stønad utsettes eller ikke tas under behandling etter den annen parts lovgivning.

3. I alle saker hvor denne artikkels nr. 1 eller 2 anvendes, skal den myndighet eller det organ som har

mottatt kravet, henvendelsen eller klagen sende dette uten opphold til den annen parts myndighet

eller organ.

Artikkel 29

Utbetaling av stønader

1. Utbetaling av stønader etter denne avtale kan gjøres i hver av partenes valuta.

2. Stønad skal utbetales til stønadsmottakerne uten trekk for administrative utgifter som måtte påløpe

ved utbetaling av stønaden.


Artikkel 30

Tvisteløsning

Partenes kompetente myndigheter skal i den grad det er mulig løse problemene som oppstår ved

fortolkningen eller anvendelsen av denne avtale i overensstemmelse med dens intensjoner og

grunnleggende prinsipper.

Artikkel 31

Avtaler mellom Norge og kanadiske provinser

Kompetent myndighet i Norge og den relevante myndighet i en av Canadas provinser kan inngå avtaler

vedrørende alle trygdeområder innenfor kanadisk provinsjurisdiksjon når disse avtaler ikke er uforenlige

med bestemmelsene i denne avtale.

Del V

Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 32

Vurdering av tidligere hendelser og overgangsbestemmelser

1. All trygdetid opptjent før denne avtales ikrafttreden skal tas i betraktning når det gjelder å fastslå om

det foreligger rett til stønad etter avtalen.

2. Med mindre annet er bestemt i nr. 4, skal ingen bestemmelse i denne avtale gi rett til utbetaling av

stønad for tidsrom før avtalens ikrafttreden.

3. Med mindre annet er bestemt i nr. 2, skal stønad utbetales etter denne avtale på grunnlag av

begivenheter som inntrådte før avtalens ikrafttreden. Dette gjelder dog ikke dødsfalls- eller

gravferdsstønad.

4.

(a) Enhver rett til en stønad opptjent av en person i samsvar med bestemmelsene i avtalen om

sosial trygd mellom Kongeriket Norge og Canada av 12. november 1985, skal opprettholdes.

(b) Ethvert krav på en stønad som er satt frem, men som ikke er avgjort på datoen for denne avtales

ikrafttreden, skal behandles etter bestemmelsene i avtalen om sosial trygd mellom Kongeriket

Norge og Canada av 12. november 1985, dersom dette gir et gunstigere resultat.

5. Med mindre annet er bestemt i denne avtale, skal en stønad, som er holdt tilbake fordi en person er

bosatt på den annen parts territorium, etter søknad fra vedkommende person ytes eller komme til

utbetaling igjen med virkning fra denne avtales ikrafttreden.

Artikkel 33

Opphør av avtalen av 12. november 1985 og omregning av stønader

1. Ved denne avtales ikrafttreden opphører avtalen om sosial trygd mellom Kongeriket Norge og Canada

og sluttprotokollen til avtalen om sosial trygd mellom Kongeriket Norge og Canada, undertegnet i

Oslo 12. november 1985, å gjelde.

2.

(a) En stønad som er tilstått ved anvendelse av avtalen omtalt i nr. 1, skal omregnes av det

kompetente organ, etter krav fra stønadsmottakeren, idet det tas hensyn til bestemmelsene i

denne avtale.

(b) Ikke i noe tilfelle skal stønadsbeløpet reduseres som følge av en slik omregning.

3.

(a) Med mindre annet er bestemt i nr. 4, skal omregningen gis virkning fra denne avtales

ikrafttredelsesdato, såfremt krav om omregning er fremsatt innen 24 måneder etter denne dato,

uten at bestemmelsene i en parts lovgivning om foreldelse av krav skal komme til anvendelse.

(b) Dersom et krav om omregning er fremsatt til et kompetent organ senere enn 24 måneder etter

denne avtales ikrafttredelsesdato, skal omregningen ha virkning fra den dato da kravet ble

fremsatt i forhold til rettigheter som verken er foreldet eller annullert.

4. Pensjoner som er fastsatt før 1. januar 1991, og som ikke tar hensyn til all botid på norsk territorium

før 1967 og etter 1936, skal omregnes etter krav fra stønadsmottakeren. Dersom resultatet av

omregningen er til gunst for stønadsmottakeren, skal differansebeløpet bli utbetalt med

tilbakevirkning for 72 måneder forut for denne avtales ikrafttreden, såfremt kravet er fremsatt innen

24 måneder etter datoen for denne avtales ikrafttreden.


ArtikkeL 34

Varighet og oppsigelse

1. Denne avtale skal være i kraft uten tidsmessig begrensning. Avtalen kan når som helst sies opp ved

at en av partene gir tolv måneders skriftlig varsel til den annen part.

2. Dersom denne avtale sies opp, skal enhver rettighet opptjent av en person etter avtalens bestemmelser

opprettholdes og det skal forhandles for å fastsette rettigheter som er under opparbeidelse etter

avtalens bestemmelser.

Artikkel 35

Ikrafttreden

Denne avtale skal tre i kraft på den første dag i den fjerde måned etter den måned da hver part har

mottatt fra den annen part skriftlig notifikasjon om at sistnevnte part har oppfylt alle krav for ikrafttredelse

av denne avtale.

TIL BEKREFTELSE AV FORANSTÅENDE har de undertegnede, som er blitt behørig bemyndiget til

det av sine respektive regjeringer, undertegnet denne avtale.

UTFERDIGET i Ottawa, den 20. juni 2012, i to eksemplarer, på norsk, engelsk og fransk, og hvor alle

tekster har samme gyldighet.

2. sep. 2013 nr. 16 333 Overenskomster med fremmede stater nr. 2/2014

2. sep. 2013 nr. 16

Avtale mellom Norge og Niue om utveksling av opplysninger i skattesaker I henhold til kgl.res. av 24. mai 2013 ble avtalen undertegnet 2. september 2013.

Beslutning om ikraftsettelse av avtalen ble tatt i kgl.res. av 24. januar 2014. Avtalen trådte i kraft 28. mai 2014 etter brevveksling. Det vises til Prop.27 S (2013–2014), Innst.97 S (2013–2014) og til vedtak i Stortinget 19. desember 2013.

Agreement between the Kingdom of Norway and Niue concerning

the exchange of information relating to tax matters

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of Niue desiring to conclude an

Agreement concerning information on tax matters, have agreed as follows:

Article 1

Object and scope of the agreement

The competent authorities of the Contracting Parties shall provide assistance through exchange of

information that is foreseeably relevant to the administration and enforcement of the domestic laws of the

Contracting Parties concerning taxes covered by this Agreement. Such information shall include

information that is foreseeably relevant to the determination, assessment and collection of such taxes, the

recovery and enforcement of tax claims, or the investigation or prosecution of tax matters. Information shall

be exchanged in accordance with the provisions of this Agreement and shall be treated as confidential in

the manner provided in Article 8. The rights and safeguards secured to persons by the laws or administrative

practice of the requested Party remain applicable to the extent that they do not unduly prevent or delay

effective exchange of information.

Article 2

Jurisdiction

A requested Party is not obligated to provide information which is neither held by its authorities nor in

the possession or control of persons who are within its territorial jurisdiction.

Article 3

Taxes covered

1. The taxes which are the subject of this Agreement are taxes of every kind and description imposed

in the Contracting Parties.

2. This Agreement shall also apply to any identical or any substantially similar taxes imposed after the

date of signature of the Agreement in addition to or in place of the existing taxes. The competent

authorities of the Contracting Parties shall notify each other of any substantial changes to the taxation

and related information gathering measures covered by the Agreement.

Article 4

Definitions

1. For the purposes of this Agreement, unless otherwise defined:

a) the term «Contracting Party» means Norway or Niue as the context requires;

b) the term «Niue» means the territory of Niue; it also includes any area beyond the territorial sea

designated under Niue legislation and in accordance with international law as an area in which

Niue may exercise sovereign rights with respect to natural resources;

c) the term «Norway» means the Kingdom of Norway, and includes the land territory and internal




comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»)

d) the term «competent authority» means:

(i) in Niue, the Financial Secretary or an authorised representative;

(ii) in Norway, the Minister of Finance or the Minister's authorised representative;

e) the term «person» includes an individual, a company and any other body of persons;

f) the term «company» means any body corporate or any entity that is treated as a body corporate

for tax purposes;

g) the term «publicly traded company» means any company whose principal class of shares is

listed on a recognised stock exchange provided its listed shares can be readily purchased or

sold by the public. Shares can be purchased or sold «by the public» if the purchase or sale of

shares is not implicitly or explicitly restricted to a limited group of investors;


h) the term «principal class of shares» means the class or classes of shares representing a majority

of the voting power and value of the company;

i) the term «recognised stock exchange» means any stock exchange agreed upon by the

competent authorities of the Contracting Parties;

j) the term «collective investment fund or scheme» means any pooled investment vehicle,

irrespective of legal form. The term «public collective investment fund or scheme» means any

collective investment fund or scheme provided the units, shares or other interests in the fund

or scheme can be readily purchased, sold or redeemed by the public. Units, shares or other

interests in the fund or scheme can be readily purchased, sold or redeemed «by the public» if

the purchase, sale or redemption is not implicitly or explicitly restricted to a limited group of

investors;

k) the term «tax» means any tax to which the Agreement applies;

l) the term «applicant Party» means the Contracting Party requesting information;

m) the term «requested Party» means the Contracting Party requested to provide information;

n) the term «information gathering measures» means laws and administrative or judicial

procedures that enable a Contracting Party to obtain and provide the requested information;

o) the term «information» means any fact, statement or record in any form whatever;

p) the term «criminal tax matters» means tax matters involving intentional conduct which is liable

to prosecution under the criminal laws of the applicant party;

q) the term «criminal laws» means all criminal laws designated as such under domestic law

irrespective of whether contained in the tax laws, the criminal code or other statutes.

2. As regards the application of this Agreement at any time by a Contracting Party, any term not defined


the law of that Party, any meaning under the applicable tax laws of that Party prevailing over a

meaning given to the term under other laws of that Party.

Article 5

Exchange of Information Upon Request

1. The competent authority of the requested Party shall provide upon request information for the

purposes referred to in Article 1. Such information shall be exchanged without regard to whether the

conduct being investigated would constitute a crime under the laws of the requested Party if such

conduct occurred in the requested Party.

2. If the information in the possession of the competent authority of the requested Party is not sufficient

to enable it to comply with the request for information, that Party shall use all relevant information

gathering measures to provide the applicant Party with the information requested, notwithstanding

that the requested Party may not need such information for its own tax purposes.

3. If specifically requested by the competent authority of an applicant Party, the competent authority of

the requested Party shall provide information under this Article, to the extent allowable under its

domestic laws, in the form of depositions of witnesses and authenticated copies of original records.

4. Each Contracting Party shall ensure that its competent authorities for the purposes specified in Article

1 of the Agreement, have the authority to obtain and provide upon request:

a) information held by banks, other financial institutions, and any person acting in an agency or

fiduciary capacity including nominees and trustees;

b) information regarding the ownership of companies, partnerships, trusts, foundations,

«Anstalten» and other persons, including, within the constraints of Article 2, ownership

information on all such persons in an ownership chain; in the case of trusts, information on

settlors, trustees and beneficiaries; and in the case of foundations, information on founders,

members of the foundation council and beneficiaries. Further, this Agreement does not create

an obligation on the Contracting Parties to obtain or provide ownership information with

respect to publicly traded companies or public collective investment funds or schemes unless

such information can be obtained without giving rise to disproportionate difficulties.

5. The competent authority of the applicant Party shall provide the following information to the

competent authority of the requested Party when making a request for information under the

Agreement to demonstrate the foreseeable relevance of the information to the request:

a) the identity of the person under examination or investigation;

b) a statement of the information sought including its nature and the form in which the applicant

Party wishes to receive the information from the requested Party;

c) the tax purpose for which the information is sought;

d) grounds for believing that the information requested is held in the requested Party or is in the

possession or control of a person within the jurisdiction of the requested Party;


e) to the extent known, the name and address of any person believed to be in possession of the

requested information;

f) a statement that the request is in conformity with the law and administrative practices of the

applicant Party, that if the requested information was within the jurisdiction of the applicant

Party then the competent authority of the applicant Party would be able to obtain the

information under the laws of the applicant Party or in the normal course of administrative

practice and that it is in conformity with this Agreement;

g) a statement that the applicant Party has pursued all means available in its own territory to obtain

the information, except those that would give rise to disproportionate difficulties.

6. The competent authority of the requested Party shall forward the requested information as promptly

as possible to the applicant Party. To ensure a prompt response, the competent authority of the

requested Party shall:

a) Confirm receipt of a request in writing to the competent authority of the applicant Party and

shall notify the competent authority of the applicant Party of deficiencies in the request, if any,

within 60 days of the receipt of the request.

b) If the competent authority of the requested Party has been unable to obtain and provide the

information within 90 days of receipt of the request, including if it encounters obstacles in

furnishing the information or it refuses to furnish the information, it shall immediately inform

the applicant Party, explaining the reason for its inability, the nature of the obstacles or the

reasons for its refusal.

Article 6

Tax Examinations Abroad

1. A Contracting Party may allow representatives of the competent authority of the other Contracting

Party to enter the territory of the first-mentioned Party to interview individuals and examine records

with the written consent of the persons concerned. The competent authority of the second-mentioned

Party shall notify the competent authority of the first-mentioned Party of the time and place of the

meeting with the individuals concerned.

2. At the request of the competent authority of one Contracting Party, the competent authority of the

other Contracting Party may allow representatives of the competent authority of the first-mentioned

Party to be present at the appropriate part of a tax examination in the second-mentioned Party.

3. If the request referred to in paragraph 2 is acceded to, the competent authority of the Contracting

Party conducting the examination shall, as soon as possible, notify the competent authority of the

other Party about the time and place of the examination, the authority or official designated to carry

out the examination and the procedures and conditions required by the first-mentioned Party for the

conduct of the examination. All decisions with respect to the conduct of the tax examination shall be

made by the Party conducting the examination.

Article 7

Possibility of Declining a Request

1. The requested Party shall not be required to obtain or provide information that the applicant Party

would not be able to obtain under its own laws for purposes of the administration or enforcement of

its own tax laws. The competent authority of the requested Party may decline to assist where the

request is not made in conformity with this Agreement.

2. The provisions of this Agreement shall not impose on a Contracting Party the obligation to supply

information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret

or trade process. Notwithstanding the foregoing, information of the type referred to in Article 5,

paragraph 4 shall not be treated as such a secret or trade process merely because it meets the criteria

in that paragraph.

3. The provisions of this Agreement shall not impose on a Contracting Party the obligation to obtain or

provide information, which would reveal confidential communications between a client and an

attorney, solicitor or other admitted legal representative where such communications are:

a) produced for the purposes of seeking or providing legal advice or

b) produced for the purposes of use in existing or contemplated legal proceedings.

4. The requested Party may decline a request for information if the disclosure of the information would

be contrary to public policy (ordre public).

5. A request for information shall not be refused on the ground that the tax claim giving rise to the

request is disputed.


6. The requested Party may decline a request for information if the information is requested by the

applicant Party to administer or enforce a provision of the tax law of the applicant Party, or any

requirement connected therewith, which discriminates against a national of the requested Party as

compared with a national of the applicant Party in the same circumstances.

Article 8

Confidentiality

Any information received by a Contracting Party under this Agreement shall be treated as confidential

and may be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) in the

jurisdiction of the Contracting Party concerned with the assessment or collection of, the enforcement or

prosecution in respect of, or the determination of appeals in relation to, the taxes covered by this agreement.

Such persons or authorities shall use such information only for such purposes. They may disclose the

information in public court proceedings or in judicial decisions. The information may not be disclosed to

any other person or entity or authority or any other jurisdiction without the express written consent of the

competent authority of the requested Party.

Article 9

Costs

Incidence of costs incurred in providing assistance shall be agreed by the competent authorities of the

Contracting Parties.

Article 10

Mutual agreement procedure

1. Where difficulties or doubts arise between the Contracting Parties regarding the implementation or

interpretation of this Agreement, the respective competent authorities shall endeavour to resolve the

matter by mutual agreement.

2. In addition to the agreements referred to in paragraph 1, the competent authorities of the Contracting

Parties may mutually agree on the procedures to be used under Articles 5 and 6.

3. The competent authorities of the Contracting Parties may communicate with each other directly for

purposes of reaching agreement under this Article.

Article 11

Entry into Force

1. Each of the Contracting Parties shall notify the other in writing of the completion of the procedures

required by its law for the entry into force of this Agreement.

2. The Agreement shall enter into force on the thirtieth day after the receipt of the later of these

notifications and shall thereupon have effect

a) for criminal tax matters, on that date;

b) for all other matters covered in Article 1, for taxable periods beginning on or after the first day

of January of the year next following the date on which the Agreement enters into force, or

where there is no taxable period, for all charges to tax arising on or after that date.

Article 12

Termination

1. This Agreement shall remain in force until terminated by a Contracting Party. Either Contracting

Party may terminate the Agreement by giving written notice of termination to the other Contracting

Party. In such case, the Agreement shall cease to have effect on the first day of the month following

the end of the period of six months after the date of receipt of notice of termination by the other

Contracting Party.

2. In the event of termination, both Contracting Parties shall remain bound by the provisions of Article

8 with respect to any information obtained under the Agreement.

In witness whereof the undersigned being duly authorised thereto have signed the Agreement.

Done at Oslo, this 2nd day of September 2013 and at Alofi, this 19th day of September 2013, in duplicate

in the English language.


Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Niue

om utveksling av informasjon i skattesaker

Kongeriket Norges regjering og Niues regjering, som ønsker å inngå en overenskomst om utveksling

av opplysninger i skattesaker, er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Overenskomstens virkeområde

De kontraherende partenes kompetente myndigheter skal yte hverandre bistand ved å utveksle

opplysninger som er overskuelig relevante for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne

lovbestemmelser i de kontraherende parter av skatter som omfattes av denne overenskomst, herunder

opplysninger som er overskuelig relevante for fastsetting, iligning og innkreving av slike skatter,

innfordring og tvangsinndriving av skattekrav, eller for etterforskning eller rettsforfølgning i skattesaker.

Opplysninger skal utveksles i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomsten og skal behandles som

konfidensielle som fastsatt i artikkel 8. De rettigheter og vern som tilkommer personer i henhold til

lovgivningen eller administrativ praksis i den anmodede part skal fortsatt gjelde i den utstrekning disse ikke

unødig forhindrer eller forsinker effektiv utveksling av opplysninger.

Artikkel 2

Jurisdiksjon

Den anmodede part er ikke forpliktet til å tilveiebringe og oversende opplysninger som verken innehas

av deres myndigheter, eller som ikke innehas eller kan innhentes fra personer som er under dennes

territoriale jurisdiksjon.

Artikkel 3

De skatter som omfattes av overenskomsten

1. Denne overenskomst skal gjelde for skatter av enhver art og betegnelse som utskrives i de

kontraherende partene.

2. Denne overenskomst skal også få anvendelse på alle identiske eller vesentlig lignende skatter som i

tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter, utskrives etter tidspunktet for undertegning av denne

overenskomst. De kontraherende partenes kompetente myndigheter skal underrette hverandre om

vesentlige endringer i beskatningen eller tilhørende informasjonsinnhentingstiltak som omfattes av

denne overenskomst.

Artikkel 4

Definisjoner

1. I denne overenskomst, med mindre annet fremgår av sammenhengen:

a) betyr «kontraherende part» Norge eller Botswana som det fremgår av sammenhengen;

b) Betyr «Niue» Niues territorium, og omfatter også områdene utenfor sjøterritoriet hvor Niue i

overensstemmelse med sin lovgivning og folkeretten, kan utøve sine suverene rettigheter med

hensyn til naturforekomstene;

c) betyr «Norge» Kongeriket Norge, og omfatter landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og

områdene utenfor sjøterritoriet hvor Kongeriket Norge i overensstemmelse med norsk

lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og

undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og

de norske biland;

d) betyr «kompetent myndighet»:

(i) i Niue, finanssekretæren eller en representant med dennes fullmakt;

(ii) i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

e) omfatter «person» en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer

f) betyr «selskap» enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende


g) betyr «allmennaksjeselskap» ethvert selskap hvis prinsipale aksjeklasse er notert på en

anerkjent børs forutsatt at aksjene fritt kan kjøpes eller selges av allmennheten. Aksjene kan

kjøpes eller selges av «allmennheten» dersom kjøp eller salg av aksjer ikke underforstått eller

uttrykkelig er forbeholdt en begrenset gruppe av investorer;

h) betyr «prinsipale aksjeklasse» den eller de aksjeklasser som utgjør majoriteten av stemmeretten

og verdien i selskapet;


i) betyr «anerkjent børs» enhver børs som de kontraherende partenes kompetente myndigheter

har blitt enige om å anerkjenne som sådan;

j) betyr «kollektivt investeringsfond eller -ordning» enhver «pooled» investeringsinnretning

uansett dets juridiske form, og «offentlig kollektiv investeringsfond eller -ordning» ethvert

kollektivt investeringsfond eller -ordning forutsatt at kjøp, salg eller innløsning av andeler,

aksjer eller andre rettigheter i fondet eller ordningen kan foretas av allmennheten. Kjøp, salg

eller innløsning av andeler, aksjer eller andre rettigheter i fondet eller ordningen kan foretas

«av allmennheten» hvis kjøp, salg eller innløsning ikke er underforstått eller uttrykkelig

forbeholdt en begrenset gruppe investorer;

k) betyr «skatt» enhver skatt som er omfattet av overenskomsten;

l) betyr «anmodende part» den kontraherende part som anmoder om opplysninger;

m) betyr «anmodede part» den kontraherende part som er anmodet om å gi opplysninger;

n) betyr «midler for å innhente opplysninger» lovgivning og administrative eller judisielle tiltak

som setter den kontraherende part i stand til å innhente og oversende de anmodede

opplysninger;

o) betyr «opplysninger» enhver omstendighet, underretning, dokument eller opptegning i enhver

form;

p) betyr «straffbar skattesak» en skattesak som omfatter forsettlig handling som kan innebære

rettsforfølgelse etter straffelovgivningen i den anmodende part,

q) betyr «straffelovgivning» all straffelovgivning angitt som dette i intern lovgivning, uansett om

den er inntatt i skattelovgivningen, straffeloven eller i annen lovgivning;

2. Når en av de kontraherende partene i denne overenskomsten på et hvilket som helst tidspunkt

anvender denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke

annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til

lovgivningen i denne part. Den betydning som utrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne

part, gjelder fremfor den betydningen som utrykket gis i annen lovgivning i denne part.

Artikkel 5

Utveksling av opplysninger etter anmodning

1. Den kompetente myndighet i den anmodede part skal etter anmodning oversende opplysninger for

de formål som er angitt i artikkel 1. Slike opplysninger skal utveksles uten hensyn til om de forhold

som undersøkes ville utgjøre en straffbar handling etter lovgivningen i den anmodede part dersom

handlingen hadde blitt foretatt der.

2. Dersom de opplysninger den kompetente myndighet i den anmodede part er i besittelse av ikke er

tilstrekkelige til å sette den i stand til å oppfylle anmodningen, skal denne part benytte alle de

relevante midler som er nødvendige for å innhente opplysninger for å tilstille den anmodende part de

anmodede opplysninger, uansett om den anmodede part ikke selv har behov for opplysningene til

egne skatteformål.

3. Såfremt de kompetente myndigheter i den anmodende part spesielt anmoder om det, skal den

kompetente myndighet i den annen part, i den utstrekning dette er tillatt etter dens interne lovgivning,

tilveiebringe opplysninger etter denne artikkel i form av vitneforklaringer og attesterte kopier av

originale dokumenter.

4. Hver av de kontraherende partene skal sørge for at de kompetente myndigheter, for de formål som er

angitt i artikkel 1 i denne overenskomst, har fullmakt til etter anmodning å innhente og utveksle:

a) opplysninger som innehas av banker, andre finansinstitusjoner og enhver annen person,

herunder forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig;

b) opplysninger om de virkelige eierskapsforholdene i selskaper, sammenslutninger, truster,

stiftelser «Anstalten» og andre personer, herunder, med de forbehold som er angitt i artikkel 2,

opplysninger om eierskapsforhold om alle personer i en eierskapskjede; ved truster om stiftere,

forvaltere og begunstigede, ved stiftelser om stiftere, styremedlemmer og begunstigede. Denne

overenskomsten etablerer ikke en forpliktelse for en kontraherende part til å innhente eller

tilstille opplysninger om eierskap med hensyn til allmennaksjeselskaper eller allmenne

kollektive investeringsfond eller -ordninger, med mindre slike opplysninger kan innhentes uten

uforholdsmessige vanskeligheter.


5. Når den kompetente myndighet i en kontraherende part anmoder om opplysninger i henhold til denne

overenskomsten skal den kompetente myndighet i den anmodende part tilveiebringe følgende

opplysninger for den anmodede part for å påvise at de anmodede opplysninger er overskuelige

relevante:

a) identiteten til den person som undersøkes eller etterforskes;

b) en angivelse av hva slags opplysninger som søkes, herunder opplysningenes art og i hvilken

form den anmodende part ønsker opplysningene mottatt fra den anmodede part;

c) det skatteformål opplysningene søkes til;

d) grunnen til å anta at de anmodede opplysninger innehas av den anmodede part eller som

innehas eller kan innhentes hos en person som er under den anmodede parts jurisdiksjon;

e) i den utstrekning det er kjent, navn og adresse på enhver person som kan antas å være i

besittelse av de anmodede opplysninger;

f) en erklæring om at anmodningen er i samsvar med lovgivning og administrativ praksis i den

anmodende part, slik at dersom de anmodede opplysninger var under jurisdiksjonen til

anmodende part, ville de kompetente myndighetene i den anmodende part kunne innhente

opplysningene etter sin lovgivning eller ordinære administrative praksis, samt at anmodningen

er i overensstemmelse med denne overenskomsten;

g) en erklæring om at den anmodende part har uttømt alle tilgjengelige muligheter til å innhente

opplysningene på eget territorium, unntatt de som ville innebære uforholdsmessige

vanskeligheter.

6. Den kompetente myndighet i den anmodede part skal videresende de anmodede opplysninger så raskt

som mulig til den anmodende part. For å sikre hurtig svar skal den kompetente myndighet i den

anmodede part:

a) Overfor den kompetente myndighet i den anmodende part, skriftlig bekrefte mottakelsen av

anmodningen, og skal om nødvendig informere den kompetente myndighet i den anmodende

part om mangler ved anmodningen innen 60 dager etter mottagelsen av anmodningen.

b) Dersom den kompetente myndighet i den anmodede part ikke er i stand til å innhente og

oversende opplysningene innen 90 dager etter mottagelse av anmodningen, herunder dersom

den møter hindringer ved utlevering av opplysninger eller dersom den nekter å levere

opplysningene, skal den umiddelbart informere den anmodende part om dette, forklare

grunnene til at en ikke kan oversende opplysningene, samt hvilke hindringer eller begrunnelse

avvisningen bygger på.

Artikkel 6

Skatteundersøkelser i utlandet

1. En kontraherende part kan samtykke i at representanter for den kompetente myndighet i den annen

kontraherende part kan være tilstede i den førstnevnte parts territorium for å avhøre fysiske personer

og undersøke dokumenter med de berørte personers skriftlige samtykke. Den kompetente myndighet

i den annen nevnte part skal informere den kompetente myndighet i den førstnevnte part om tid og

sted for møtet med de angjeldende personer.

2. Etter anmodning fra de kompetente myndighetene i en av de kontraherende parter, kan den

kompetente myndighet i den annen kontraherende part samtykke i at representanter for den

kompetente myndighet i den førstnevnte part får være tilstede ved formålstjenlige deler av en

skatteundersøkelse i den annen nevnte part.

3. Hvis samtykke etter punkt 2 er gitt, skal den kompetente myndighet i den kontraherende part som

forestår undersøkelsen så snart som mulig underrette den kompetente myndighet i den annen part om

tid og sted for undersøkelsen, den myndighet eller de tjenestemenn som forestår undersøkelsen og de

prosedyrer og betingelser som kreves i den førstnevnte part for gjennomføring av undersøkelsen. Alle

avgjørelser vedrørende gjennomføringen av skatteundersøkelsen skal treffes av den part som forestår

undersøkelsen.

Artikkel 7

Muligheten til å avslå en anmodning

1. Den anmodede part er ikke forpliktet til å innhente eller utveksle opplysninger som den anmodende

part ikke kan innhente etter sin egen lovgivning for å forvalte eller håndheve sine egne skattelover.

Den kompetente myndighet i den anmodede part kan avslå å yte bistand når anmodningen ikke er

fremmet i samsvar med denne overenskomst.


2. Bestemmelsene i denne overenskomsten skal ikke pålegge en kontraherende part en plikt til å gi

opplysninger som ville åpenbare forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige

hemmeligheter eller forretningsmetoder. Uansett det forannevnte skal opplysninger av den karakter

som er nevnt i artikkel 5 punkt 4 ikke behandles som en slik hemmelighet eller handelsprosess

utelukkende fordi kriteriene i det punktet er oppfylt.

3. Bestemmelsene i denne overenskomsten skal ikke pålegge en kontraherende part en plikt til å

innhente eller oversende opplysninger som ville avsløre konfidensiell kommunikasjon mellom en

klient og en advokat, sakfører eller annen anerkjent juridisk rådgiver når slik kommunikasjon:

a) er gitt med sikte på å søke eller gi juridiske råd; eller

b) er gitt til bruk ved juridisk rettsforfølgelse eller med henblikk på en påregnet rettsforfølgelse.

4. Den anmodede part kan avslå en anmodning om opplysninger dersom fremlegging av opplysningene

ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

5. En anmodning om opplysninger skal ikke avslås på grunn av at det skattekrav som ga foranledning

til anmodningen er bestridt.

6. Den anmodede part kan avslå en anmodning om opplysninger dersom opplysningene i den

anmodende part skal benyttes for å administrere eller iverksette en bestemmelse i den anmodende

parts skattelovgivning eller dertil sammenhengende forpliktelser, som diskriminerer en statsborger

av den anmodede part sammenlignet med en statsborger i den anmodende part, under ellers like

vilkår.

Artikkel 8

Taushetsplikt

Alle opplysninger mottatt av en part i samsvar med denne overenskomsten skal behandles som

hemmelige og kan bare åpenbares personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer)

i denne parts jurisdiksjon som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre

tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som omfattes av

denne overenskomsten. Slike personer eller myndigheter skal benytte slike opplysninger kun for slike

formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige i offentlige rettsmøter eller i rettsavgjørelser.

Opplysningene kan ikke åpenbares for noen annen person, enhet, myndighet eller jurisdiksjon uten

uttrykkelig skriftlig samtykke fra den kompetente myndighet i den anmodede part.

Artikkel 9

Kostnader

De kontraherende partene skal bli enige om fordeling av kostnader som er pådratt i forbindelse ved å

yte bistand.

Artikkel 10

Gjensidige overenskomster

1. De kontraherende parters kompetente myndigheter skal forsøke å løse vanskeligheter eller tvil som

gjelder fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomsten ved gjensidige overenskomster.

2. I tillegg til de overenskomster som er nevnt i punkt 1 kan de kontraherende partenes kompetente

myndigheter i fellesskap bli enige om hvilke prosedyrer som skal benyttes i forhold til artikkel 5 og

6.

3. De kontraherende partenes kompetente myndigheter kan kommunisere direkte med hverandre med

sikte på å inngå slik overenskomst etter denne artikkel.

Artikkel 11

Ikrafttredelse

1. Partene skal underrette hverandre skriftlig når de krav som stilles etter deres lovgivning for å sette

denne overenskomst i kraft er gjennomført.

2. Denne overenskomst skal tre i kraft på den trettiende dag etter mottakelsen av den siste av disse

underretninger og skal deretter ha virkning:

a) for straffbare skattesaker, på denne dato; og

b) for alle andre saker som omfattes av artikkel 1, for skatteperioder som begynner på eller etter

den 1. januar i det år som følger det år overenskomsten trer i kraft, eller der det ikke er noen

skatteperiode, for alle skattekrav som oppstår på eller etter denne dato.


Artikkel 12

Opphør

1. Denne overenskomst skal forbli i kraft til den sies opp av en kontraherende part. Hver av de

kontraherende partene kan si opp overenskomsten ved å gi den annen kontraherende part skriftlig

varsel om opphør. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning på den første dag i måneden

som følger etter utløpet av en periode på seks måneder etter dato for varselet om opphør er mottatt

av den annen kontraherende part.

2. Hvis overenskomsten sies opp skal begge kontraherende parter forbli bundet av bestemmelsene i

artikkel 8 med hensyn til enhver opplysning innhentet eller mottatt etter denne overenskomst.


denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 2. september 2013 og i Alofi den 19. september 2013 på det

engelske språk.


30. okt. 2013 nr. 17

Avtale mellom Norge og Finland om en norsk-finsk vannregion I henhold til kgl.res. av 25. oktober 2013 ble avtalen undertegnet 30. oktober 2013.

Avtalen trådte i kraft 22. mai 2014 etter brevveksling.

Avtale mellom Norge og Finland om en norsk-finsk vannregion

Kongeriket Norges regjering og Republikken Finlands regjering, heretter kalt partene,

som med hensyn til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF om fastsettelse av rammer for

fellesskapets vannpolitikk, heretter kalt «vanndirektivet», Det europeiske økonomiske samarbeidsområdets

komités beslutning nr. 125/2007 den 28. september 2007 om å endre vedlegg XX (miljø) i avtalen om Det

europeiske økonomiske samarbeidsområde, og overenskomsten mellom partene om en norsk-finsk

grensevassdragskommisjon, undertegnet i Helsinki 5. november 1980, heretter kalt «Avtalen om en norsk-

finsk grensevassdragskommisjon»,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Formål

Denne avtalens formål er å etablere et rammeverk for bilateralt samarbeid og administrative ordninger

i nedbørfelt som dekker både norsk og finsk territorium, for å oppfylle kravene som er nedfelt i

vanndirektivet.

Artikkel 2

Geografisk virkeområde

1. Partene er enige om å opprette en internasjonal vannregion mellom Norge og Finland, heretter kalt

«den norsk-finske vannregionen». Den norsk-finske vannregionen omfatter følgende nedbørfelt:

a) Tana, Neiden og Munkelva med sideelver; og

b) Pasvik med sideelver innenfor norsk og finsk territorium.

2. Grensene for nedbørfeltene som er listet opp i underpunktene a) og b) til punkt 1 ovenfor, er beskrevet

i vedlegget til denne avtalen. Vedlegget utgjør ikke en integrert del av avtalen og er ikke rettslig

bindende.

Artikkel 3

Kompetente myndigheter

1. Hver av partene skal utpeke den myndighet som skal opptre som kompetent myndighet på deres

vegne for å gjennomføre denne avtalens formål.

2. Hver av partene skal informere den andre parten skriftlig om endring av kompetent myndighet.

Artikkel 4

Koordinering av vannforvaltningsplaner

1. Hver av partene utarbeider og vedtar vannforvaltningsplaner for de delene av den norsk-finske

vannregionen som ligger innenfor deres territorium i henhold til partens nasjonale lovgivning.

2. Ved utarbeidelsen av vannforvaltningsplanene som beskrevet i punkt 1 ovenfor, skal de kompetente

myndighetene sikre nødvendig gjensidig koordinering i deres gjennomføring av vanndirektivets krav

for å oppnå miljømålene. De kompetente myndighetene skal særlig sikre at tiltaksprogrammene er

koordinert i hele den norsk-finske vannregionen.

3. Partene har til hensikt å etablere mer detaljerte prosedyrer for koordineringen etter punkt 2 ovenfor,

i et memorandum of understanding.

4. Partene vil bestrebe seg på å utarbeide en felles vannforvaltningsplan for den norsk-finske

vannregionen.

Artikkel 5

Informasjon og konsultasjon

1. De kompetente myndighetene skal sikre at offentlig informasjon og høringer er koordinert i

utarbeidelsen av vannforvaltningsplanene.

2. De kompetente myndighetene skal også informere og konsultere den norsk-finske grensevassdrags-

kommisjonen i overensstemmelse med Avtalen om en norsk-finsk grensevassdragskommisjon.


Artikkel 6

Tvisteløsning

Enhver uoverensstemmelse mellom partene angående gjennomføringen eller tolkningen av denne

avtalen skal løses gjennom forhandlinger.

Artikkel 7

Endringer i avtalen

Denne avtalen kan endres ved skriftlig avtale mellom partene. Endringer skal tre i kraft i

overensstemmelse med artikkel 8.

Artikkel 8

Ikrafttredelse

Hver av partene skal underrette den andre parten skriftlig gjennom diplomatiske kanaler når deres

interne prosedyrer som er nødvendige for denne avtalens ikrafttredelse, er gjennomført. Denne avtalen skal

tre i kraft den 30. dagen etter datoen for mottakelsen av den siste av disse to underrettelsene.

Artikkel 9

Opphør

Hver av partene kan til enhver tid si opp denne avtalen ved å sende skriftlig varsel om dette til den andre

parten gjennom diplomatiske kanaler, minst 12 måneder i forkant og med nærmere angitt dato for opphør

av avtalen.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet

denne avtalen.

Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 30. oktober 2013 på det norske og finske språk, slik at begge

tekster har lik gyldighet.


Vedlegg

24. feb. 2014 nr. 1 345 Overenskomster med fremmede stater nr. 2/2014

24. feb. 2014 nr. 1

Overenskomst mellom Norge og Kypros til unngåelse av dobbeltbeskatning

med hensyn til skatter av inntekt I henhold til kgl.res. av 20. september 2013 ble avtalen undertegnet 24. februar 2014.

Beslutning om ikraftsettelse av avtalen ble tatt ved kgl.res. av 20. juni 2014. Avtalen trådte i kraft 7. august 2014 etter brevveksling. Det vises til Prop.46 S (2013–2014), Innst.191 S (2013–2014) og til vedtak i Stortinget 3. juni 2014.

Convention between the Kingdom of Norway and the Republic of Cyprus

for the avoidance of double taxation and the prevention

of fiscal evasion with respect to taxes on income

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Republic of Cyprus desiring

to conclude a Convention for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with

respect to taxes on income,

have agreed as follows:

Article 1

Persons Covered

This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

Article 2

Taxes Covered

1. This Convention shall apply to taxes on income imposed on behalf of a Contracting State or of its

political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.

2. There shall be regarded as taxes on income all taxes imposed on total income, or on elements of

income, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, as well as

taxes on capital appreciation.

3. The existing taxes to which the Convention shall apply are in particular:

a. in the case of Norway:

i. the national tax on income (inntektsskatt til staten);

ii. the county municipal tax on income (inntektsskatt til fylkeskommunen);

iii. the municipal tax on income (inntektsskatt til kommunen);

iv. the national tax relating to income from the exploration for and the exploitation of

submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including

pipeline transport of petroleum produced (skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse

med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil

knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum); and

v. the national tax on remuneration to non-resident artistes (skatt til staten på honorar til

utenlandske artister);

(hereinafter referred to as «Norwegian tax»);

b. in the case of Cyprus:

i. the income tax;

ii. the corporate income tax;

iii. the special contribution for the Defence of the Republic; and

iv. the capital gains tax,

(hereinafter referred to as «Cyprus tax»).

4. The Convention shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed after

the date of signature of the Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent

authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes that have been

made in their taxation laws.

Article 3

General Definitions

1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires:

a. the term «Norway» means the Kingdom of Norway, and includes the land territory, internal




comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»);


b. the term «Cyprus» means the Republic of Cyprus and, when used in a geographical sense,

includes the national territory, the territorial sea thereof as well as any area outside the

territorial sea, including the contiguous zone, the exclusive economic zone and the continental

shelf, which has been or may hereafter be designated, under the laws of Cyprus and in

accordance with international law, as an area within which Cyprus may exercise sovereign

rights or jurisdiction;

c. the terms «a Contracting State» and «the other Contracting State» mean Norway or Cyprus, as

the context requires;

d. the term «person» includes an individual, a company and any other body of persons;

e. the term «company» means any body corporate or any entity which is treated as a body

corporate for tax purposes;

f. the term «enterprise» applies to the carrying on of any business;

g. the terms «enterprise of a Contracting State» and «enterprise of the other Contracting State»

mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise

carried on by a resident of the other Contracting State;

h. the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft, except when the ship

or aircraft is operated solely between places in a Contracting State;

i. the term «competent authority» means:

i. in Norway, the Minister of Finance or the Minister's authorised representative;

ii. in Cyprus, the Minister of Finance or the Minister's authorised representative;

j. the term «national», in relation to a Contracting State, means:

i. any individual possessing the nationality or citizenship of that Contracting State; and

ii. any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in

force in that Contracting State;

k. the term «business» includes the performance of professional services and of other activities

of an independent character.

2. As regards the application of the Convention at any time by a Contracting State, any term not defined


the law of that State for the purposes of the taxes to which the Convention applies, any meaning

under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other

laws of that State.

Article 4

Resident

1. For the purposes of this Convention, the term «resident of a Contracting State» means any person

who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place

of management or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political

subdivision or local authority thereof. This term, however, does not include any person who is liable

to tax in that State in respect only of income from sources in that State.

2. Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident of both Contracting

States, then his status shall be determined as follows:

a. he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has a permanent home

available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed

to be a resident only of the State with which his personal and economic relations are closer

(centre of vital interests);

b. if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a

permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident only of

the State in which he has an habitual abode;

c. if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a

resident only of the State of which he is a national;

d. if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the

Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

3. Where by reason of the provisions of paragraph 1, a person other than an individual is a resident of

both Contracting States, then it shall be deemed to be a resident only of the State in which its place

of effective management is situated. The competent authorities of the Contracting States shall

endeavour to determine by mutual agreement the Contracting State of which that person shall be

deemed to be a resident for the purposes of this Convention. In the absence of a mutual agreement

by the competent authorities of the Contracting States, the person shall not be considered a resident

of either Contracting State for the purposes of claiming any benefits provided by the Convention,

except those provided by Articles 22, 23 and 24.


Article 5

Permanent Establishment

1. For the purposes of this Convention, the term «permanent establishment» means a fixed place of

business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

2. The term «permanent establishment» includes especially:

a. a place of management;

b. a branch;

c. an office;

d. a factory;

e. a workshop, and

f. a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

3. A building site or construction or installation project constitutes a «permanent establishment» only if

it lasts more than twelve months.

4. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1, 2 and 3, where an enterprise of a Contracting State

performs services in the other Contracting State

a. through an individual who is present in that other State during a period or periods exceeding

in the aggregate 183 days in any twelve month period, or

b. for a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period, and

these services are performed for the same project or for connected projects through one or more

individuals who are present and performing such services in that other State,

the activities carried on in that other State in performing these services shall be deemed to be carried

on through a permanent establishment that the enterprise has in that other State, unless these activities

are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if performed through a fixed place of business,

would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that

paragraph. For the purposes of this paragraph, services performed by an individual on behalf of one

enterprise shall not be considered to be performed by another enterprise through that individual unless

that other enterprise supervises, directs or controls the manner in which these services are performed

by the individual.

5. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «permanent establishment» shall

be deemed not to include:

a. the use of facilities solely for the purpose of storage or display of goods or merchandise

belonging to the enterprise;

b. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the

purpose of storage or display;

c. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the

purpose of processing by another enterprise;

d. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or

merchandise or of collecting information, for the enterprise;

e. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the

enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character;

f. the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned

in sub-paragraphs a) to e), provided that the overall activity of the fixed place of business

resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character.

6. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person – other than an agent of an

independent status to whom paragraph 7 applies – is acting on behalf of an enterprise and has, and

habitually exercises, in a Contracting State an authority to conclude contracts in the name of the

enterprise, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect

of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the activities of such person

are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if exercised through a fixed place of business,

would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that

paragraph.

7. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely

because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other

agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their

business.

8. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a

company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other

State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either

company a permanent establishment of the other.


Article 6

Income from Immovable Property

1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income

from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. The term «immovable property» shall have the meaning which it has under the law of the Contracting

State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property

accessory to immovable property (including livestock and equipment used in agriculture and

forestry), rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of

immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or

the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not

be regarded as immovable property.

3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any

other form of immovable property.

4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an

enterprise.

Article 7

Business Profits

1. Profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise

carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein.

If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits that are attributable to the permanent

establishment in accordance with the provisions of paragraph 2 may be taxed in that other State.

2. For the purposes of this Article and Article 22, the profits that are attributable in each Contracting

State to the permanent establishment referred to in paragraph 1 are the profits it might be expected

to make, in particular in its dealings with other parts of the enterprise, if it were a separate and

independent enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions,

taking into account the functions performed, assets used and risks assumed by the enterprise through

the permanent establishment and through the other parts of the enterprise.

3. Where, in accordance with paragraph 2, a Contracting State adjusts the profits that are attributable to

a permanent establishment of an enterprise of one of the Contracting States and taxes accordingly

profits of the enterprise that have been charged to tax in the other State, the other Contracting State

shall, to the extent necessary to eliminate double taxation, make an appropriate adjustment if it agrees

with the adjustment made by the first-mentioned State; if the other Contracting State does not so

agree, the Contracting States shall eliminate any double taxation resulting therefrom by mutual

agreement.

4. Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this

Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this

Article.

Article 8

Shipping, Air Transport and Containers

1. Profits of an enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international

traffic shall be taxable only in that State.

2. Profits of an enterprise of a Contracting State from the use, maintenance or rental of containers

(including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of

goods or merchandise in international traffic shall be taxable only in that State, except insofar as

those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within

the other Contracting State.

3. For the purpose of this Article profits from the operation of ships or aircraft in international traffic

include profits from the rental of ships or aircraft on a full (time or voyage) basis and on a bare-boat

basis operated in international traffic.

4. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall also apply to profits derived from the participation in a

pool, a joint business or in an international operating agency.


Article 9

Associated Enterprises

1. Where

a. an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management,

control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

b. the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an

enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State,

and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial

or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises,

then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but,

by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise

and taxed accordingly.

2. Where a Contracting State includes in the profits of an enterprise of that State – and taxes accordingly

– profits on which an enterprise of the other Contracting State has been charged to tax in that other

State and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-

mentioned State if the conditions made between the two enterprises had been those which would

have been made between independent enterprises, then that other State shall make an appropriate

adjustment to the amount of the tax charged therein on those profits, if that State considers the

adjustment justified. In determining such adjustment, due regard shall be had to the other provisions

of this Convention and the competent authorities of the Contracting States shall if necessary consult

each other.

Article 10

Dividends

1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other

Contracting State may be taxed in that other State.

2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying

the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the

dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed:

a. 0 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company (other than

a partnership) which holds directly at least 10 per cent of the capital of the company paying

the dividends;

b. 15 per cent of the gross amount of the dividends in all other cases.

This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which

the dividends are paid.

3. Where dividends are derived and beneficially owned by the Government of a Contracting State, such

dividends shall be taxable only in that State. For the purposes of this paragraph, the term

«Government of a Contracting State» shall include:

a. In the case of Norway:

i. the Central Bank of Norway;

ii. the Government Pension Fund Global;

iii. a statutory body or any institution wholly or mainly owned by the Government of

Norway as may be agreed from time to time between the competent authorities of the

Contracting States;

b. In the case of Cyprus :

i. the Central Bank of Cyprus ;

ii. the Social Insurance Fund;

iii. the Government Pension Fund;

iv. a statutory body or any institution wholly or mainly owned by the Government of Cyprus

as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting

States.

4. The term «dividends» as used in this Article means income from shares or other rights, not being

debt-claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights that is subjected

to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the State of which the company

making the distribution is a resident, and income from arrangements carrying the right to participate

in profits to the extent so characterised under the laws of the Contracting State in which the income

arises.


5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being

a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the

company paying the dividends is a resident through a permanent establishment situated therein, and

the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent

establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

6. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other

Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company,

except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in

respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment

situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on the company's

undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly

of profits or income arising in such other State.

Article 11

Interest

1. Interest arising in a Contracting State and beneficially owned by a resident of the other Contracting

State shall be taxable only in that other State.

2. The term «interest» as used in this Article means income from debt-claims of every kind, whether or

not secured by mortgage and whether or not carrying a right to participate in the debtor's profits, and

in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including

premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures. Penalty charges for late

payment shall not be regarded as interest for the purpose of this Article.

3. The provisions of paragraph 1 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident

of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises,

through a permanent establishment situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest

is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of

Article 7 shall apply.

4. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between

both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt-claim for

which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the

beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to

the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable

according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this

Convention.

Article 12

Royalties

1. Royalties arising in a Contracting State and beneficially owned by a resident of the other Contracting

State shall be taxable only in that other State.

2. The term «royalties» as used in this Article means payments of any kind received as a consideration

for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work including

cinematograph films, and films or tapes for radio or television broadcasting, any patent, trade mark,

design or model, plan, secret formula or process, or for information concerning industrial,

commercial or scientific experience.

3. The provisions of paragraph 1 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident

of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise

through a permanent establishment situated therein, and the right or property in respect of which the

royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the

provisions of Article 7 shall apply.

4. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between

both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or

information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the

payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall

apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain

taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions

of this Convention.


Article 13

Capital Gains

1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred

to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent

establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State, including

such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise),

may be taxed in that other State.

3. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated

in international traffic, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft shall

be taxable only in that State.

4. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of containers (including

trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or

merchandise in international traffic shall be taxable only in that State, except insofar as those

containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the

other Contracting State.

5. Gains from the alienation of any property, other than that referred to in the preceding paragraphs,

shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

Article 14

Income from employment

1. Subject to the provisions of Articles 15, 17 and 18, salaries, wages and other similar remuneration

derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that

State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so

exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.

2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting

State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in

the first-mentioned State if:

a. the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate

183 days in any twelve months period commencing or ending in the fiscal year concerned, and

b. the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of the other

State, and

c. the remuneration is not borne by a permanent establishment which the employer has in that

other State.

3. Paragraph 2 of this Article shall not apply to remuneration derived by a resident of a Contracting

State in respect of an employment exercised in the other Contracting State and paid by, or on behalf

of, an employer who is a resident of the first-mentioned State if:

a. the recipient renders services in the course of that employment to a person other than the

employer who is a resident of that other State or has a permanent establishment in that other

State, and who directly or indirectly, supervises, directs or controls the manner in which those

services are performed; and

b. the employer is not responsible for the outcome of the work performed by the recipient.

4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived by a resident of a

Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in

international traffic by an enterprise of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 15

Directors' Fees

Directors' fees and other similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity

as a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other

Contracting State may be taxed in that other State.

Article 16

Artistes and Sportsmen

1. Notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14, income derived by a resident of a Contracting

State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or

as a sportsman, from his personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be

taxed in that other State.


2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsman in his

capacity as such accrues not to the entertainer or sportsman himself but to another person, that income

may, notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14, be taxed in the Contracting State in which

the activities of the entertainer or sportsman are exercised.

3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived from activities performed in

a Contracting State by entertainers or sportsmen if the visit to that State is wholly or mainly supported

by public funds of one or both of the Contracting States or political subdivisions or local authorities

thereof. In such a case, the income is taxable only in the Contracting State in which the entertainer

or the sportsman is a resident.

Article 17

Pensions, Annuities, Payments under a Social Security System and Alimony

1. Pensions, annuities and other similar payments, including payments under a social security system,

arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State, may be taxed in

that other State.

2. However, such payments may also be taxed in the state in which they arise, but the tax so charged

shall not exceed 15 per cent of the gross amount.

3. The term «annuity» means a stated sum payable to an individual periodically at stated times during

his life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments

in return for adequate and full consideration in money or money's worth.

4. Alimony and other maintenance payments paid to a resident of a Contracting State shall be taxable

only in that State. However, any alimony or other maintenance payment paid by a resident of one of

the Contracting States to a resident of the other Contracting State, shall, to the extent it is not

allowable as a relief to the payer, be taxable only in the first-mentioned State.

Article 18

Government Service

1.

a. Salaries, wages and other similar remuneration paid by a Contracting State or a political

subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that

State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.

b. However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other

Contracting State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of

that State who:

i. is a national of that State; or

ii. did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services.

2. The provisions of Articles 14, 15 and 16 shall apply to salaries, wages and other similar remuneration

in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a

political subdivision or a local authority thereof.

Article 19

Students

Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a

Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first-mentioned

State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance,

education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources

outside that State.

Article 20

Activities Outside the Coast

1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention.

2. A person who is a resident of a Contracting State and carries on activities offshore in the other

Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their

natural resources situated in that other State shall, subject to paragraphs 3 and 4 of this Article, be

deemed in relation to those activities to be carrying on business in that other State through a

permanent establishment situated therein.


3. The provisions of paragraph 2 and sub-paragraph b) of paragraph 6 shall not apply where the

activities are carried on for a period not exceeding 30 days in the aggregate in any twelve months

period commencing or ending in the fiscal year concerned. However, for the purposes of this

paragraph:

a. activities carried on by an enterprise associated with another enterprise shall be regarded as

carried on by the enterprise with which it is associated if the activities in question are

substantially the same as those carried on by the last-mentioned enterprise;

b. two enterprises shall be deemed to be associated if:

i. an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management,

control or at least 30 percent of capital of an enterprise of the other Contracting State, or

ii. the same person or persons participate directly or indirectly in the management, control

or at least 30 percent of the capital of both enterprises.

4. Profits derived by an enterprise of a Contracting State from the transportation of supplies or personnel

to a location, or between locations, where activities in connection with the exploration or exploitation

of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in a Contracting State, or from

the operation of tugboats and other vessels auxiliary to such activities, shall be taxable only in the

Contracting State of which the enterprise is a resident.

5.

a. Subject to sub-paragraph b) of this paragraph, salaries, wages and similar remuneration derived

by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with the exploration

or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in the other

Contracting State may, to the extent that the duties are performed offshore in that other State,

be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-

mentioned State if the employment is carried on offshore for an employer who is not a resident

of the other State and provided that the employment is carried on for a period or periods not

exceeding in the aggregate 30 days in any twelve-month period commencing or ending in the

fiscal year concerned.

b. Salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect

of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies

or personnel to or from a location, or between locations, where activities connected with the

exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried

on in the other Contracting State, or in respect of an employment exercised aboard tugboats or

other vessels operated auxiliary to such activities, may be taxed in the State of which the

enterprise carrying on such activities is a resident.

6. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of:

a. exploration or exploitation rights; or

b. property situated in the other Contracting State and used in connection with the exploration or

exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State; or

c. shares deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such

rights or such property or from such rights and such property taken together,

may be taxed in that other State.

In this paragraph «exploration or exploitation rights» means rights to assets to be produced by the

exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources in the other Contracting

State, including rights to interests in or to the benefit of such assets.

Article 21

Other Income

1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing

Articles of this Convention shall be taxable only in that State.

2. The provisions of paragraph 1 shall not apply to income, other than income from immovable property

as defined in paragraph 2 of Article 6, if the recipient of such income, being a resident of a

Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent

establishment situated therein and the right or property in respect of which the income is paid is

effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7

shall apply.


Article 22

Elimination of Double Taxation

In accordance with the provisions and subject to the limitations of the laws of the Contracting States (as

may be amended from time to time without changing the general principle hereof):

a. Where a resident of a Contracting State derives income which, in accordance with the provisions of

this Convention, may be taxed in the other Contracting State, the first-mentioned State shall allow as

a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in

that other State on that income.

Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the

deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in that other State.

b. Where in accordance with any provision of the Convention income derived by a resident of a

Contracting State is exempt from tax in that State, that State may nevertheless include such income

in the tax base, but shall allow as a deduction from the tax on income that part of the income tax

which is attributable to the income derived from the other Contracting State.

Article 23

Non-Discrimination

1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation

or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and

connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances, in particular

with respect to residence, are or may be subjected. This provision shall, notwithstanding the

provisions of Article 1, also apply to persons who are not residents of one or both of the Contracting

States.

2. Stateless persons who are residents of a Contracting State shall not be subjected in either Contracting

State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome

than the taxation and connected requirements to which nationals of the State concerned in the same

circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected.

3. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other

Contracting State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on

enterprises of that other State carrying on the same activities. This provision shall not be construed

as obliging a Contracting State to grant to residents of the other Contracting State any personal

allowances, reliefs and reductions for taxation purposes on account of civil status or family

responsibilities which it grants to its own residents.

4. Except where the provisions of paragraph 1 of Article 9 or paragraph 4 of Article 11 and paragraph

4 of Article 12, apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a

Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the

taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid

to a resident of the first-mentioned State.

5. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled,

directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected

in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or

more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of

the first-mentioned State are or may be subjected.

6. The provisions of this Article shall apply to taxes covered by this Convention.

Article 24

Mutual Agreement Procedure

1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result

for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of

the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority

of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article

23, to that of the Contracting State of which he is a national. The case must be presented within three

years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the

provisions of the Convention.

2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not

itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the

competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is

not in accordance with the Convention. Any agreement reached shall be implemented

notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States.


3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement

any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Convention. They may

also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the

Convention.

4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly,

including through a joint commission consisting of themselves or their representatives, for the

purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs.

Article 25

Exchange of Information

1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is foreseeably

relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of

the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the

Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation

thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Articles

1 and 2.

2. Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the

same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed

only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the

assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals

in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or

authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in

public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information

received by a Contracting State may be used for other purposes when such information may be used

for such other purposes under the laws of both States and the competent authority of the supplying

State authorises such use.

3. In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting

State the obligation:

a. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of

that or of the other Contracting State;

b. to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the

administration of that or of the other Contracting State;

c. to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or

professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary

to public policy (ordre public).

4. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other

Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information

even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation

contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3, but in no case shall

such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely

because it has no domestic interest in such information.

5. In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline

to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution,

nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership

interests in a person.

Article 26

Assistance in the Collection of Taxes

1. The Contracting States shall lend assistance to each other in the collection of revenue claims. This

assistance is not restricted by Articles 1 and 2. The competent authorities of the Contracting States

may by mutual agreement settle the mode of application of this Article.

2. The term «revenue claim» as used in this Article means an amount owed in respect of taxes of every

kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or

local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Convention or any other

instrument to which the Contracting States are parties, as well as interest, administrative penalties

and costs of collection or conservancy related to such amount.


3. When a revenue claim of a Contracting State is enforceable under the laws of that State and is owed

by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, that revenue

claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of

collection by the competent authority of the other Contracting State. That revenue claim shall be

collected by that other State in accordance with the provisions of its laws applicable to the

enforcement and collection of its own taxes as if the revenue claim were a revenue claim of that other

State that met the conditions allowing that other State to make a request under this paragraph.

4. When a revenue claim of a Contracting State is a claim in respect of which that State may, under its

law, take measures of conservancy with a view to ensure its collection, that revenue claim shall, at

the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of taking measures of

conservancy by the competent authority of the other Contracting State. That other State shall take

measures of conservancy in respect of that revenue claim in accordance with the provisions of its

laws as if the revenue claim were a revenue claim of that other State even if, at the time when such

measures are applied, the revenue claim is not enforceable in the first-mentioned State or is owed by

a person who has a right to prevent its collection.

5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 3 and 4, a revenue claim accepted by a Contracting

State for purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, be subject to the time limits or accorded

any priority applicable to a revenue claim under the laws of that State by reason of its nature as such.

In addition, a revenue claim accepted by a Contracting State for the purposes of paragraph 3 or 4

shall not, in that State, have any priority applicable to that revenue claim under the laws of the other

Contracting State.

6. Proceedings with respect to the existence, validity or the amount of a revenue claim of a Contracting

State shall not be brought before the courts or administrative bodies of the other Contracting State.

7. Where, at any time after a request has been made by a Contracting State under paragraph 3 or 4 and

before the other Contracting State has collected and remitted the relevant revenue claim to the first-

mentioned State, the relevant revenue claim ceases to be

a. in the case of a request under paragraph 3, a revenue claim of the first-mentioned State that is

enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot,

under the laws of that State, prevent its collection, or

b. in the case of a request under paragraph 4, a revenue claim of the first-mentioned State in

respect of which that State may, under its laws, take measures of conservancy with a view to

ensure its collection the competent authority of the first-mentioned State shall promptly notify

the competent authority of the other State of that fact and, at the option of the other State, the

first-mentioned State shall either suspend or withdraw its request.

8. In no case shall the provisions of this Article be construed so as to impose on a Contracting State the

obligation:

a. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of

that or of the other Contracting State;

b. to carry out measures which would be contrary to public policy (ordre public);

c. to provide assistance if the other Contracting State has not pursued all reasonable measures of

collection or conservancy, as the case may be, available under its laws or administrative

practice;

d. to provide assistance in those cases where the administrative burden for that State is clearly

disproportionate to the benefit to be derived by the other Contracting State.

Article 27

Members of Diplomatic Missions and Consular Posts

1. Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic missions or

consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special

agreements.

2. Insofar as, due to fiscal privileges granted to members of diplomatic missions and consular posts

under the general rules of international law or under the provisions of special international

agreements, income is not subject to tax in the receiving State, the right to tax shall be reserved to

the sending State.

Article 28

Entry into Force

1. Each of the Contracting States shall notify in writing through diplomatic channels to the other the

completion of the procedures required by its law for the bringing into force of this Convention.


2. The Convention shall enter into force on the date of receipt of the later of these notifications and shall

thereupon have effect:

a. in Norway:

with regard to taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods

beginning in any such year) next following that in which the Convention enters into force and

subsequent years;

b. in Cyprus:

i. with regard to taxes withheld at source, in respect of amounts paid or credited on or after

the first day of January next following the date upon which this Convention enters into

force; and

ii. with regard to other taxes, in respect of taxable years beginning on or after the first day

of January next following the date upon which the Convention enters into force.

c. with regard to Article 26 «Assistance in Collection» the Article shall not have effect until the

date Norway receives written confirmation from Cyprus confirming that Cyprus is able to lend

such assistance in the collection of taxes.

3. The extension to Cyprus, by notification dated 18 May 1955 of the Convention between the

Government of the Kingdom of Norway and the Government of Great Britain and Northern Ireland

for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on

Income signed at London on 2 May 1951 shall cease to have effect from the date on which this

Convention becomes effective in accordance with paragraph 2 of this Article.

Article 29

Termination

1. This Convention shall remain in force indefinitely, but either of the Contracting States may, on or

before 30th June in any calendar year beginning after the expiration of a period of five years from

the date of its entry into force, give to the other Contracting State, through diplomatic channels,

written notice of termination. In such event, the Convention shall cease to have effect:

a. in Norway:

with regard to taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods

beginning in such year) next following that in which the notice is given;

b. in Cyprus:

i. with regard to taxes withheld at source, in respect of amounts paid or credited after the

end of the calendar year in which such notice is given; and

ii. with regard to other taxes, in respect of taxable years beginning after the end of the

calendar year in which such notice is given.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Convention.

DONE in duplicate at Nicosia this 24th day of February of 2014, in the English language.

Protocol

At the signing of the Convention between the Kingdom of Norway and the Republic of Cyprus for the

Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income, both

sides have agreed that this Protocol shall form an integral part of the Convention.

1. With reference to Article 10 «Dividends»

With regard to the provisions of Article 10 no 2 b, it is agreed that in the event that Norway enters into

an agreement with any EEA or EU State which provides for a lower withholding tax, the competent

authorities of the Contracting States will commence proceedings for the purpose of changing this provision

to provide for the same lower withholding tax rate.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Protocol.

Done in duplicate at Nicosia this 24th day of February 2014, in the English language.


Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Republikken Kypros

til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt

Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Republikken Kypros, som ønsker å inngå en

overenskomst for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av

inntekt,


Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomst gjelder for personer som er bosatt i en av eller i begge avtalestatene.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

1. Denne overenskomst gjelder for skatter av inntekt som pålegges på vegne av en avtalestat eller dens

regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til hvordan de oppkreves.

2. Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt eller av deler av

inntekten, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, så vel som skatter

av verdistigning.

3. De eksisterende skattene som overenskomsten gjelder for er særlig:

a. i Norge:

i. inntektsskatten til staten;

ii. inntektsskatten til fylkeskommunen;

iii. inntektsskatten til kommunen;

iv. skatten til staten av inntekt vunnet ved undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske

petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder

rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

v. skatten til staten på honorar til utenlandske artister,

(i det følgende kalt «norsk skatt»),

b. i Kypros:

i. inntektsskatten;

ii. inntektsskatten for selskaper;

iii. det særskilte bidraget til forsvar av Republikken; og

iv. formuesgevinstskatten,

(i det følgende kalt «kypriotisk skatt»).

4. Denne overenskomsten skal også gjelde for alle skatter av vesentlig lignende art, som i tillegg til eller

i stedet for de eksisterende skattene blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne

overenskomst. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal underrette hverandre om enhver

viktig endring som er foretatt i deres skattelovgivning.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

a. «Norge» betyr Kongeriket Norge, landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene

utenfor sjøterritoriet, hvor Kongeriket Norge, i overensstemmelse med norsk lovgivning og

folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres

naturforekomster. Utrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

b. «Kypros» betyr Republikken Kypros og omfatter, når brukt i geografisk betydning, det

nasjonale territoriet, dens territorialfarvann så vel som ethvert område utenfor

territorialfarvannet, herunder den tilstøtende sonen, den eksklusive økonomiske sonen og

kontinentalsokkelen som har vært eller heretter kan bli betegnet i lovgivning i Kypros og i

overenstemmelse med folkeretten, som et område hvor Kypros kan utøve statssuverenitet eller

jurisdiksjon;

c. «en avtalestat» og «den annen avtalestat» betyr Norge eller Kypros slik det fremgår av

sammenhengen;

d. «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

e. «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende


f. «foretak» brukes om enhver form for virksomhet;


g. «foretak i en avtalestat» og «foretak i den annen avtalestat» betyr henholdsvis et foretak som

drives av en person bosatt i en avtalestat og et foretak som drives av en person bosatt i den

annen avtalestat;

h. «internasjonal transport» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy unntatt når skipet eller

luftfartøyet går i fart bare mellom steder i en avtalestat;

i. «kompetent myndighet» betyr:

i. i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

ii. i Kypros, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

j. «statsborger» i en avtalestat betyr:

i. enhver fysisk person som er statsborger av denne avtalestat; og

ii. enhver juridisk person, interessentskap eller sammenslutning som erverver sin status

som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i denne avtalestat;

k. «virksomhet» omfatter utøvelsen av selvstendige tjenester og av andre aktiviteter av uavhengig

karakter.

2. Når en avtalestat på et hvilket som helst tidspunkt bruker bestemmelsene i denne overenskomsten,

skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen,

ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har etter lovgivningen i denne stat med hensyn til

de skatter som overenskomsten gjelder for, og den betydning som uttrykket har etter

skattelovgivningen i denne stat, gjelder fremfor den betydningen som uttrykket har etter annen

lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

Bosatt

1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en avtalestat» enhver person som etter

lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bosted, stedet for ledelse eller

ethvert annet lignende kriterium, og omfatter også denne stat og dens regionale eller lokale

forvaltningsmyndigheter. Uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i denne stat

bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat.

2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge avtalestatene, skal personens

status avgjøres etter følgende regler:

a. personen skal anses for bosatt bare i den avtalestat hvor personen disponerer fast bolig. Hvis

personen disponerer fast bolig i begge stater, skal personen anses for bosatt bare i den stat hvor

personen har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

b. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat personen har sentrum for livsinteressene,

eller hvis personen ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal personen anses for bosatt

bare i den stat hvor personen har vanlig opphold;

c. hvis personen har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal personen anses

for bosatt bare i den stat hvor personen er statsborger;

d. hvis personen er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente

myndigheter i de avtalestater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3. Når en annen person enn en fysisk person i følge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge

avtalestatene, skal den anses for å være bosatt bare i den avtalestat hvor den personen har sin virkelige

ledelse. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal ved gjensidig avtale søke å avgjøre i hvilken

avtalestat den personen skal anses bosatt for denne overenskomstens formål. I mangel av en gjensidig

avtale mellom avtalestatenes kompetente myndigheter skal personen ikke anses som bosatt i noen av

avtalestatene som grunnlag for å kunne kreve noen fordeler som følger av overenskomsten, unntatt

de som følger av artiklene 22, 23 og 24.

Artikkel 5

Fast driftssted

1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomsten et fast forretningssted som foretakets

virksomhet helt eller delvis utøves gjennom.

2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

a. et sted hvor foretaket har sin ledelse;

b. en filial;

c. et kontor;

d. en fabrikk;

e. et verksted; og

f. et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster

utvinnes.


3. Stedet for et bygningsarbeid, et anleggs- eller et installasjonsprosjekt anses som et «fast driftssted»

bare hvis det varer i mer enn tolv måneder.

4. Uansett bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3, når et foretak i en avtalestat utfører tjenester i den annen

avtalestat

a. gjennom en fysisk person som er til stede i denne annen stat i ett eller flere tidsrom som til

sammen overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders periode, eller

b. i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders

periode, og disse tjenestene er utført for det samme prosjektet eller tilknyttede prosjekter

gjennom en eller flere fysiske personer som er tilstede og utfører slike tjenester i den annen

stat,

skal virksomheten drevet i denne annen stat ved utøvelsen av disse tjenestene, anses for å være drevet

gjennom et fast driftssted som foretaket har i denne annen stat. Dette gjelder likevel ikke hvis denne

virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter som nevnt i punkt 5, og som hvis de ble utøvet

gjennom et fast forretningssted ikke ville gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter

bestemmelsene i nevnte punkt. For dette punkts formål skal tjenester utført av en fysisk person på

vegne av et foretak ikke anses utført av et annet foretak gjennom denne fysiske personen, med mindre

dette andre foretaket har oppsyn med, styrer eller kontrollerer måten den fysiske personen utfører

tjenestene.

5. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:

a. bruk av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket;

b. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling;

c. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et

annet foretak;

d. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling

av opplysninger for foretaket;

e. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive noen annen aktivitet for

foretaket som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

f. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som

er nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet

som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en

hjelpevirksomhet.

6. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer på vegne av

et foretak og har, og vanligvis utøver, i en avtalestat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av

foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i

denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder likevel ikke

hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 5 og som hvis de ble utøvet

gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter

bestemmelsene i nevnte punkt.

7. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en avtalestat bare fordi det driver

forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig

mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære

forretningsvirksomhet.

8. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en avtalestat kontrollerer eller blir kontrollert av et

selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne

annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av

disse selskaper anses som et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

1. Inntekt som en person bosatt i en avtalestat erverver av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk

eller skogbruk) som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den avtalestat hvor

vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast

eiendom (herunder besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk), rettigheter som er

undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller

faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og

andre naturforekomster. Skip og luftfartøy skal ikke anses som fast eiendom.

3. Bestemmelsene i punkt 1 gjelder for inntekt som erverves ved direkte bruk, utleie eller ved enhver

annen form for utnyttelse av fast eiendom.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 gjelder også for inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak.


Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

1. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket

utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket

utøver slik forretningsvirksomhet, kan den fortjeneste som kan tilskrives det faste driftsstedet i

medhold av bestemmelsene i punkt 2, skattlegges i denne annen stat.

2. Ved anvendelsen av denne artikkel og artikkel 22 skal den fortjeneste som i hver avtalestat kan

tilskrives det faste driftsstedet som nevnt i punkt 1, særlig med hensyn til dets disposisjoner med

andre deler av foretaket, være den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært

et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller

lignende forhold og det tas hensyn til funksjoner som utføres, eiendeler som brukes og risikoer som

bæres av foretaket gjennom det faste driftsstedet og gjennom de andre delene av foretaket.

3. I tilfelle hvor en avtalestat i medhold av punkt 2 justerer fortjenesten som kan tilskrives et fast

driftssted til et foretak i en av avtalestatene og skattlegger i samsvar med dette den fortjeneste som

foretaket er blitt skattlagt for i den annen stat, da skal denne annen stat, så langt det er nødvendig,

foreta en passende justering for å eliminere dobbeltbeskatning hvis denne annen stat er enig i den

justeringen som den førstnevnte stat har foretatt. Hvis den annen avtalestat ikke er enig, skal

avtalestatene ved gjensidig overenskomst avhjelpe enhver dobbeltbeskatning som oppstår ved den

foretatte justering.

4. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne

overenskomsten, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

Internasjonal transport

1. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat fra driften av skip eller luftfartøy i internasjonal transport

skal bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat fra bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet

tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer skal bare

kunne skattlegges i denne stat, unntatt i den utstrekning disse containere eller tilhengere og tilknyttet

utstyr er benyttet til transport utelukkende mellom steder i den annen avtalestat.

3. Ved anvendelsen av denne artikkelen skal fortjeneste som skriver seg fra driften av skip eller

luftfartøy i internasjonal fart omfatte fortjeneste fra utleie av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal

fart på fulle vilkår (tid eller reise) og på bareboat-vilkår.

4. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 gjelder også for fortjeneste ervervet ved deltakelse i en «pool»,

et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

1. I tilfelle hvor

a. et foretak i en avtalestat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et

foretak i den annen avtalestat, eller

b. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i

en avtalestat og et foretak i den annen avtalestat,

og det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller

finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan

enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår

ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

2. I tilfelle hvor en avtalestat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat

– og skattlegger i samsvar med dette – fortjeneste som et foretak i den annen avtalestat er blitt

skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt

foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike

som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, skal denne annen stat foreta en passende justering

av den skatt som er beregnet der av denne fortjeneste, hvis denne staten anser justeringen som

berettiget. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser, og de

kompetente myndigheter i avtalestatene skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.

Artikkel 10

Utbytte

1. Utbytte som utbetales fra et selskap hjemmehørende i en avtalestat til en person bosatt i den annen

avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.


2. Slikt utbytte kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat hvor selskapet som utdeler utbyttet er

hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvor den virkelige eier av utbyttet er

bosatt i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige:

a. 0 prosent av utbyttets bruttobeløp hvis den virkelige eier er et selskap (med unntak av

interessentskap) som direkte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler

utbyttet;

b. 15 prosent av utbyttets bruttobeløp i alle andre tilfelle.

Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den

fortjeneste som utbyttet utdeles av.

3. Når regjeringen i en avtalestat mottar og er den virkelige eier av utbytte, skal slikt utbytte bare kunne

skattlegges i denne stat. Ved anvendelsen av dette punkt skal utrykket «regjeringen i en avtalestat»

omfatte:

a. i Norge:

i. Norges Bank;

ii. Statens pensjonsfond utland; og

iii. et offentligrettslig organ eller en institusjon som helt eller i det vesentlige eies av

regjeringen i Norge, og som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid

enes om.

b. i Kypros:

i. the Central Bank of Cyprus:

ii. the Social Insurance Fund;

iii. the Government Pension Fund;

iv. et offentligrettslig organ eller en institusjon som helt eller i det vesentlige eies av

regjeringen i Kypros, og som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid

enes om.

4. Uttrykket «utbytte» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter som ikke er

gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, så vel som inntekt av andre selskapsrettigheter som

etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme

skattemessige behandling som inntekt av aksjer. Som utbytte regnes også inntekt fra ordning med rett

til andel i overskudd i den utstrekning den betegnes som det etter lovgivningen i den avtalestat hvor

inntekten skriver seg fra.

5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 gjelder ikke når den virkelige eier av utbyttet er bosatt i en avtalestat

og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor det utdelende

selskap er hjemmehørende, og de rettigheter hvorav utbyttet utdeles reelt er knyttet til det faste

driftssted. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7.

6. Når et selskap hjemmehørende i en avtalestat erverver fortjeneste eller inntekt fra den annen

avtalestat, kan denne annen stat ikke skattlegge utbytte utdelt av selskapet, med mindre utbyttet er

betalt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettigheter som utbyttet utdeles av reelt er knyttet

til et fast driftssted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd,

selv om det utdelte utbyttet eller det ikke-utdelte overskudd helt eller delvis består av fortjeneste eller

inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

Artikkel 11

Renter

1. Renter som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat som

er den virkelige rettighetshaver til rentene, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.

2. Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret

ved pant eller ikke eller medfører rett til å delta i skyldnerens overskudd. Uttrykket omfatter særlig

inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og

tilleggsbetalinger som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling

anses ikke som renter etter denne artikkel.

3. Bestemmelsene i punkt 1 gjelder ikke når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en

avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor

rentene skriver seg fra, og den fordring som foranlediger rentebetalingen er reelt knyttet til det faste

driftsstedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7.


4. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver til

rentene eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for,

overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren hvis

det særlige forhold ikke hadde foreligget, gjelder bestemmelsene i denne artikkel bare for det

sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til

lovgivningen i hver av avtalestatene hvorunder det tas hensyn til denne overenskomstens øvrige

bestemmelser.

Artikkel 12

Royalty

1. Royalty som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat som

er den virkelige rettighetshaver til royaltyen, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.

2. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken

av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig

karakter, herunder kinematografiske filmer, og filmer eller bånd for radio eller fjernsynsutsendelse,

alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller

fremstillingsmåter, eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige

erfaringer.

3. Bestemmelsene i punkt 1 gjelder ikke når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en

avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor

royaltyen skriver seg fra, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen,

reelt er knyttet til det faste driftsstedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7.

4. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver

til royaltyen eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller

opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren

og den virkelige rettighetshaveren hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene

i denne artikkel bare gjelde for det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen

kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene hvorunder det tas hensyn til denne

overenskomstens øvrige bestemmelser.

Artikkel 13

Formuesgevinst

1. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat erverver ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet

i artikkel 6, og som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i

en avtalestat har i den annen avtalestat, herunder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene

eller sammen med hele foretaket), kan skattlegges i denne annen stat.

3. Gevinst oppebåret av et foretak i en avtalestat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i

internasjonal fart, eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy skal bare kunne

skattlegges i denne stat.

4. Gevinst som erverves av en person bosatt i en avtalestat ved avhendelse av containere (herunder

tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare

kunne skattlegges denne stat, unntatt i den utstrekning disse containere eller tilhengere og tilknyttet

utstyr er benyttet til transport utelukkende mellom steder i den annen avtalestat.

5. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn dem som er omhandlet i de

foranstående punkter skal bare kunne skattlegges i den avtalestat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Inntekt fra lønnsarbeid

1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 15, 17 og 18, skal lønn og annen lignende godtgjørelse

som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med

mindre lønnsarbeidet er utført i den annen avtalestat. Hvis arbeidet er utført i den annen avtalestat,

kan godtgjørelse som skriver seg derfra, skattlegges i denne annen stat.


2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for

lønnsarbeid utført i den annen avtalestat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

a. mottakeren oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke

overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders periode som begynner eller slutter i det

angjeldende inntektsår, og

b. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av, en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen

stat, og

c. godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted som arbeidsgiveren har i denne annen stat.

3. Bestemmelsene i punkt 2 gjelder ikke for godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for

arbeid utført i den annen avtalestat og som er betalt av, eller på vegne av, en arbeidsgiver som er

bosatt i den førstnevnte stat, hvis:

a. mottakeren i løpet av ansettelsesforholdet yter tjenester til en annen person enn arbeidsgiveren

som direkte eller indirekte har oppsyn med, styrer eller kontrollerer den måten tjenestene

utføres på; og

b. arbeidsgiveren ikke er ansvarlig for resultatet av det arbeidet som mottakeren utfører.

4. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse av en person bosatt i en

avtalestat mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av

et foretak i den annen avtalestat, skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 15

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og lignende vederlag som mottas av en person bosatt i en avtalestat, i egenskap av

medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, kan

skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 16

Artister og idrettsutøvere

1. Uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14, kan inntekt som en person bosatt i en avtalestat erverver

ved personlig virksomhet utøvet i den annen avtalestat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller,

radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne

egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett

bestemmelsene i artiklene 7 og 14, skattlegges i den avtalestat hvor artisten eller idrettsutøveren

utøver virksomheten.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som

artister eller idrettsutøvere utøver i en avtalestat hvis besøket i denne staten er helt eller i det

vesentlige understøttet av offentlige midler fra den ene eller begge avtalestatene eller en av deres

regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den

staten der artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 17

Pensjoner, livrenter, trygdeytelser og underholdsbidrag

1. Pensjoner, livrenter og andre lignende utbetalinger, herunder trygdeytelser som skriver seg fra en

avtalestat og som betales til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen

stat.

2. Slike utbetalinger kan imidlertid også skattlegges i den stat hvor de skriver seg fra, men den skatt

som ilegges skal ikke overstige 15 prosent av bruttobeløpet.

3. Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp som betales til en fysisk person periodisk til fastsatte tider

i løpet et bestemt antall år, eller på livstid, i henhold til en forpliktelse til å foreta utbetalingene som

motytelse for dertil svarende dekkende og fullt vederlag.

4. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en avtalestat skal

bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til

underhold som betales av en person bosatt i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, i

den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte

stat.


Artikkel 18

Offentlig tjeneste

1.

a. Lønn og annen lignende godtgjørelse som betales av en avtalestat, eller en av dens regionale

eller lokale forvaltningsmyndigheter, til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat

eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

b. Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen

avtalestat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

i. er statsborger av denne stat; eller

ii. ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

2. Bestemmelsene i artiklene 14, 15 og 16 skal få anvendelse på lønn og annen lignende godtgjørelse i

fortjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en avtalestat eller en av

dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 19

Studenter

En student eller lærling som oppholder seg i en avtalestat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring,

og som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en avtalestat var, bosatt i den annen avtalestat, skal ikke

skattlegges i den førstnevnte stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring,

forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 20

Virksomhet utenfor kysten

1. Bestemmelsene i denne artikkel gjelder uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

2. En person som er bosatt i en avtalestat og driver virksomhet utenfor kysten av den annen avtalestat

knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster

i denne annen stat, skal, med forbehold av punktene 3 og 4 i denne artikkel, anses for å drive

virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted der med hensyn til denne virksomhet.

3. Bestemmelsene i punkt 2 og punkt 6 b) i denne artikkel får ikke anvendelse dersom virksomheten er

utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av noen tolvmåneders

periode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår. Ved anvendelsen av dette punkt skal

imidlertid følgende gjelde:

a. virksomhet utøvet av et foretak som er tilknyttet et annet foretak skal anses for å være utøvet

av det foretak det er tilknyttet hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme

som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver;

b. to foretak skal anses som foretak med fast tilknytning til hverandre dersom:

i. et foretak i en avtalestat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller med

minst tretti prosent av kapitalen i et foretak i den annen avtalestat, eller

ii. samme person eller personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller med

minst tretti prosent av kapitalen i begge foretakene.

4. Fortjeneste ervervet av et foretak i en avtalestat ved transport av forsyninger eller personell til et

område eller mellom områder hvor det foregår virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av

havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i en avtalestat, eller ved driften av

taubåter og annet hjelpefartøy tilknyttet slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den stat der

foretaket er hjemmehørende.

5.

a. Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen liknende godtgjørelse som

en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse

av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen avtalestat,

skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat.

Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er

utøvet utenfor kysten, for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, og forutsatt at

arbeidet er utført der i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av

noen tolvmåneders periode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår.

b. Lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for

lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger

eller personell til et område eller mellom områder hvor virksomhet tilknyttet undersøkelse eller

utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen avtalestat,

eller i anledning lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller annet hjelpefartøy knyttet til slik

virksomhet, kan skattlegges i den stat hvor foretaket som utfører slik virksomhet, er bosatt.


6. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat erverver ved avhendelse av:

a. undersøkelses- eller utvinningsrettigheter; eller

b. eiendeler som befinner seg i den annen avtalestat og som benyttes i forbindelse med virksomhet

tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres

naturforekomster i denne annen stat; eller

c. aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike

rettigheter eller slike eiendeler, eller fra slike rettigheter og slike eiendeler sett under ett,

kan skattlegges i denne annen stat.

I dette punkt betyr uttrykket «undersøkelses- eller utvinningsrettigheter» rettigheter til aktiva som

skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen eller undergrunnen eller deres

naturforekomster i den annen avtalestat, herunder rettigheter til andeler i eller til fordel av slik

eiendel.

Artikkel 21

Annen inntekt

1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en avtalestat, og som ikke er omhandlet i de

foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne

skattlegges i denne stat.

2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som

definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en avtalestat og utøver

forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat, og den rettighet eller eiendom

som inntekten skriver seg fra reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i

artikkel 7 anvendelse.

Artikkel 22

Unngåelse av dobbeltbeskatning

Med forbehold av bestemmelsene og begrensningene i avtalestatenes lovgivning (som kan undergis

endringer uten å påvirke de alminnelige prinsipper i denne artikkel):

a. Når en person bosatt i en avtalestat erverver inntekt som i overensstemmelse med bestemmelsene i

denne overenskomst kan skattlegges i den annen avtalestat, skal den førstnevnte stat innrømme som

fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskatt

som er betalt på denne inntekten i den annen stat.

Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradraget er

gitt, som kan tilskrives den inntekt som kan skattlegges i denne annen stat.

b. Når inntekt som erverves av en person bosatt i en avtalestat, i henhold til noen bestemmelse i

overenskomsten er unntatt fra beskatning i denne stat, kan denne stat likevel ta den unntatte inntekten

med i beregningsgrunnlaget for skatten på denne personens gjenværende inntekt, men skal sette ned

skatten med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekt som erverves fra den annen

avtalestat.

Artikkel 23

Ikke-diskriminering

1. Statsborgere av en avtalestat skal ikke i den annen avtalestat være undergitt noen beskatning eller

forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og

dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de

samme forhold, særlig med hensyn til bosted. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i

artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge avtalestatene.

2. Statsløse personer som er bosatt i en avtalestat skal ikke i noen avtalestat være undergitt noen

beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den

beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt denne annen stats

egne borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse.

3. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den annen avtalestat, skal i denne

annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver

samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en avtalestat til å

innrømme personer bosatt i den annen avtalestat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved

beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er

bosatt på dens eget område.


4. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punkt 4 eller artikkel 12 punkt 4 kommer

til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en avtalestat til en person

bosatt i den annen avtalestat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige

inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en

person bosatt i den førstnevnte stat.

5. Foretak i en avtalestat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av

en eller flere personer som er bosatt i den annen avtalestat, skal ikke i den førstnevnte stat være

undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer

tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelse som andre lignende foretak i

den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

6. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse på skatter som omfattes av denne overenskomst.

Artikkel 24

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge avtalestater i forhold til ham

medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne

overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den avtalestat hvor han er

bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 23 punkt 1, for den kompetente myndighet i den

avtalestat hvor han er statsborger. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om

tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til

å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den

kompetente myndighet i den annen avtalestat med sikte på å unngå beskatning som ikke er

overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til

grunn uansett tidsfristene i avtalestatenes interne lovgivning.

3. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet

eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også

rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne

overenskomst.

4. De kompetente myndigheter i avtalestatene kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre,

herunder gjennom et felles utvalg bestående av de kompetente myndigheter selv eller deres

representanter, med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter.

Artikkel 25

Utveksling av opplysninger

1. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig

relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller

håndhevingen av de interne lovbestemmelser som gjelder skatter av enhver art som utskrives på

vegne av avtalestatene, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal

bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst.

Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.

2. Opplysninger som er mottatt av en avtalestat i henhold til punkt 1 skal behandles som hemmelige på

samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat.

Opplysningene må bare gjøres tilgjengelige for personer eller myndigheter (herunder domstoler og

forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre

tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning, avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i

punkt 1, eller føre tilsyn med noe som er nevnt ovenfor. Slike personer eller myndigheter skal nytte

opplysningene bare til nevnte formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige under offentlige

rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan informasjon mottatt av en

avtalestat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål med hjemmel

i begge staters lovgivning og de kompetente myndigheter i bistandsstaten tillater slik bruk.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en avtalestat en

forpliktelse til:

a. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen avtalestats

lovgivning og administrative praksis;

b. å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen avtalestats

lovgivning eller vanlige administrative praksis;

c. å gi opplysninger som ville røpe næringsmessige, forretningsmessige, industrielle,

kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger

som ville stride mot allmenne interesser (ordre public) dersom de ble gjort tilgjengelige.


4. Hvis en avtalestat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen

avtalestat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede

opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne

skatteformål. Begrensningene i punkt 3 i denne artikkel gjelder for den forpliktelsen som følger av

foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en

avtalestat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke for sin del har interesse av

slike opplysninger.

5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å

fremskaffelse opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen

finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig,

eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.

Artikkel 26

Bistand til innfordring av skattekrav

1. Avtalestatene skal yte hverandre bistand til innfordring av skattekrav. Denne bistanden er ikke

begrenset av artiklene 1 og 2. De kompetente myndigheter i avtalestatene kan ved gjensidig avtale

fastsette hvordan bestemmelsene i denne artikkel skal gjennomføres.

2. Uttrykket «skattekrav» slik det brukes i denne artikkel, betyr et skyldig beløp som vedrører skatter

av enhver art som pålegges på vegne av avtalestatene, eller deres regionale eller lokale

forvaltningsmyndigheter, og for så vidt det ikke innebærer beskatning i strid med denne

overenskomst eller noen annen overenskomst som avtalestatene har tiltrådt, samt renter,

administrative straffetillegg og omkostninger til innfordring og sikring som vedrører slikt beløp.

3. Når en avtalestat etter lovgivningen i denne stat ved tvang kan iverksette innfordringen av et

skattekrav som skyldneren på dette tidspunktet etter lovgivningen i denne stat, ikke kan hindre

innfordringen av, skal dette skattekravet, etter anmodning fra de kompetente myndigheter i denne

stat, godtas av den kompetente myndigheten i den annen avtalestat med hensyn til innfordring.

Skattekravet skal innfordres av denne annen stat i samsvar med bestemmelsene i dens lovgivning om

tvangsforføyninger og innfordring av dens egne skattekrav, som om skattekravet var den annen stats

eget skattekrav som denne annen stat etter dette punkt kunne anmodet om bistand til å innfordre.

4. Når et skattekrav i en avtalestat er et krav som denne stat etter sin lovgivning kan treffe tiltak for å

sikre innfordringen av, skal dette kravet etter anmodning fra den kompetente myndigheten i denne

stat, godtas av den kompetente myndigheten i den annen avtalestat med hensyn til å treffe

sikringstiltak. Denne annen stat skal treffe tiltak for å sikre skattekravet i henhold til sin egen

lovgivning som om skattekravet var et skattekrav i denne annen stat, selv om skattekravet på det

tidspunkt slike tiltak blir iverksatt, ikke kan innfordres ved tvang i den førstnevnte stat, eller

skyldneren har en rett til å forhindre at det kreves inn.

5. Uansett bestemmelsene i punktene 3 og 4 skal et skattekrav som en avtalestat har godtatt for de formål

som nevnes i punktene 3 og 4, ikke på grunn av sin egenskap som skattekrav, undergis de

foreldelsesfrister eller få den prioritet som gis et skattekrav i henhold til lovgivningen i denne stat. I

tillegg skal et skattekrav som en avtalestat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4 i

denne artikkel, ikke i denne stat få noen form for prioritet som i henhold til lovgivningen i den annen

avtalestat gjelder for dette skattekravet.

6. Søksmål om eksistensen eller gyldigheten av eller størrelsen på en avtalestats skattekrav skal ikke

fremmes for domstolene eller forvaltningsorganene i den annen avtalestat.

7. Når et skattekrav på noe tidspunkt etter at en avtalestat har fremmet en anmodning etter punktene 3

eller 4, og før den annen avtalestat har innfordret og overført det aktuelle skattekrav til den

førstnevnte stat, opphører å være

a. når det gjelder en anmodning etter punkt 3, et skattekrav som den førstnevnte stat ved tvang

kan iverksette innfordringen av etter lovgivningen i denne stat og som skyldneren på det

tidspunkt og i henhold til lovgivningen i denne stat, ikke kan forhindre innfordringen av; eller

b. når det gjelder en anmodning etter punkt 4, et skattekrav som det i den førstnevnte stat i

henhold til denne stats lovgivning, kan treffes tiltak for å sikre innfordring av, skal den

kompetente myndigheten i den førstnevnte stat omgående gi beskjed om disse omstendigheter

til den kompetente myndigheten i den annen stat. Den annen stat kan velge om den førstnevnte

stat enten skal suspendere eller trekke tilbake sin anmodning.

8. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en avtalestat en

forpliktelse til:

a. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen avtalestats

lovgivning eller administrative praksis;

b. å sette i verk tiltak som den anser for å være i strid med allmenne interesser (ordre public);


c. å yte bistand dersom den annen avtalestat i henhold til sin lovgivning eller administrative

praksis, ikke har benyttet alle rimelige midler med hensyn til henholdsvis innfordring eller

sikring;

d. å yte bistand i de tilfeller hvor den administrative byrden for denne stat åpenbart ikke står i

forhold til den fordel som den annen stat oppnår.

Artikkel 27

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

1. Intet i denne overenskomsten skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av

diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser

i særlige avtaler.

2. I den utstrekning inntekt ikke er undergitt beskatning i mottakerstaten på grunn av skattemessige

privilegier som tilkommer diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige

regler eller bestemmelser i særlige internasjonale avtaler, skal beskatningsretten være forbeholdt

senderstaten.

Artikkel 28

Ikrafttredelse

1. Hver av avtalestatene skal gjennom diplomatiske kanaler skriftlig underrette hverandre om

gjennomføringen av de tiltak som er nødvendige for å sette denne overenskomst i kraft.

Overenskomsten skal tre i kraft på datoen for den siste av disse underrettelser.

2. Bestemmelsene i denne overenskomsten skal ha virkning:

a. I Norge:

for skatt på inntekt vedrørende det kalenderår (inkludert regnskapsperioder som begynner

i ethvert slikt år) som etterfølger det år avtalen trer i kraft og etterfølgende år;

b. I Kypros:

i. for kildeskatter, for beløp betalt eller kreditert på eller etter første dag i januar i det

kalenderåret som etterfølger det år overenskomsten trer i kraft; og

ii. med hensyn til andre skatter vedrørende inntektsår som begynner på eller etter første dag

i januar i det kalenderåret som etterfølger det år overenskomsten trer i kraft.

c. med hensyn til artikkel 26 «Bistand til innfordring», skal artikkelen ikke få virkning før fra den

dato den skriftlige bekreftelsen fra Kypros mottas om at Kypros er i stand til å yte slik bistand

til innfordring av skatter.

3. Overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Storbritannia og Nord-Irland til unngåelse av

dobbeltbeskatning og forebygging av skatteunndragelse, undertegnet i London 2. mai 1951 og utvidet

til å omfatte Kypros ved note av 18. mai 1955, skal opphøre å ha virkning fra den dato denne

overenskomst får virkning i samsvar med punkt 2 i denne artikkel.

Artikkel 29

Opphør

1. Denne overenskomsten skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hver avtalestat kan bringe

overenskomsten til opphør ved å gi skriftlig varsel om opphør gjennom diplomatiske kanaler innen

30. juni i noe kalenderår som følger etter en periode på fem år fra datoen da overenskomsten trer i

kraft. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

a. I Norge:

for skatt på inntekt vedrørende det kalenderår (inkludert regnskapsperioder som begynner

i ethvert slikt år) som etterfølger det året da varselet er gitt;

b. I Kypros:

i. for kildeskatter, for beløp betalt eller kreditert på eller etter første dag i januar i det

kalenderåret som etterfølger det året da varselet er gitt; og

ii. med hensyn til andre skatter vedrørende inntektsår som begynner på eller etter første dag

i januar i det kalenderåret som etterfølger det året da varselet er gitt.


denne overenskomsten.

Utferdiget i to eksemplarer i Nicosia den 24. februar 2014 på det engelske språk.


Protokoll

Ved undertegningen av overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Republikken Kypros til

unngåelse av dobbeltbeskatning og forebygging av skatteunndragelse, er begge parter enige om at denne

protokollen skal utgjøre en integrert del av overenskomsten.

1. Med henvisning til artikkel 10 «Utbytte»

Med hensyn til artikkel 10 nr 2 b er det enighet om at dersom Norge inngår en avtale med noe EØS eller

EU land som åpner for en lavere kildeskattesats, skal de kompetente myndigheter i avtalestatene påbegynne

forhandlinger med sikte på å endre denne bestemmelsen til å innrømme den samme lave kildeskattesatsen.


denne protokollen.

Utferdiget i to eksemplarer i Nicosia den 24. februar 2014 på det engelske språk.


25. sep. 2014 nr. 12

Avtale mellom Norge og Estland om utveksling og

gjensidig beskyttelse av gradert informasjon I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet ble avtalen undertegnet 25. september 2014.

Avtalen trådte i kraft 1. desember 2014 etter brevveksling.

Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of

the Republic of Estonia on the exchange and mutual protection of classified information

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Republic of Estonia (hereinafter

referred to as the Parties),

realizing that good co-operation may require exchange of Classified Information between the Parties,

desiring to establish a set of rules regulating the mutual protection of Classified Information exchanged

or created in the course of the co-operation between the Parties,

in order to safeguard Classified Information exchanged directly or through legal entities or individuals

under the jurisdiction of either Party, that in accordance with national laws and regulations are authorized

to handle Classified Information,


Article 1

Applicability

(1) The objective of this Agreement is to ensure protection of Classified Information that is exchanged

or created in the process of co-operation between the Parties or between legal entities or individuals

under their jurisdiction.

(2) This Agreement shall govern any activity and be applicable to any contract or agreement between the

Parties or between legal entities or individuals under their jurisdiction involving Classified

Information.

(3) This Agreement may not be invoked by either Party to obtain Classified Information.

Article 2

Definitions

For the purposes of this Agreement,

a) «Classified Information» means any information, regardless of its form, designated as such in

accordance with the national laws and regulations of either Party in order to ensure protection against

unauthorized disclosure, misappropriation or loss;

b) «Security Classification Level» means a category, which, in accordance with the national laws and

regulations, characterises the level of restriction of access to Classified Information and the minimum

level of its protection by the Parties;

c) «National Security Authority» means the state authority responsible for the application and

supervision of this Agreement;

d) «Competent Authority» means the National Security Authority or any other state authority, which,

under national laws and regulations, is responsible for the implementation of this Agreement;

e) «Originating Party» means the Party that has created the Classified Information;

f) «Receiving Party» means the Party to which Classified Information of the Originating Party is

transmitted;

g) «Need-to-know» means the necessity to have access to specific Classified Information in the scope

of an official position and for the performance of a specific task;

h) «Third Party» means any state, international organization, legal entity or individual, which is not a

party to this Agreement;

i) «Personnel Security Clearance» means the determination by a Competent Authority that an

individual is eligible to have access to Classified Information in accordance with the national laws

and regulations;

j) «Contractor» means a legal entity or an individual possessing the legal capacity to conclude contracts;

k) «Facility Security Clearance» means the determination by a Competent Authority that a Contractor

has the physical and organizational capability to meet the conditions for safe treatment of Classified

Information in accordance with the national laws and regulations;

l) «Classified Contract» means a contract or subcontract between a Contractor from one Party and a

Contractor from the other Party, the implementation of which requires access to Classified

Information or its creation.


Article 3

Equivalence of security classification levels

(1) The Parties agree that the following Security Classification Levels are equivalent:

Kingdom of Norway: Republic of Estonia: Corresponding English expression:

STRENGT HEMMELIG TÄIESTI SALAJANE TOP SECRET

HEMMELIG SALAJANE SECRET

KONFIDENSIELT KONVIDENTSIAALNE CONFIDENTIAL

BEGRENSET PIIRATUD RESTRICTED

(2) The Security Classification Level shall only be altered or revoked with the prior written consent of

the Originating Party. The Originating Party shall inform the Receiving Party without delay about

any alteration or revocation of the Security Classification Level of the transmitted Classified

Information.

Article 4

Marking

(1) Classified Information to be transmitted shall be marked by the Originating Party according to the

appropriate Security Classification Level.

(2) Classified Information created, reproduced or translated under this Agreement shall also be marked.

Article 5

Principles of the protection of classified information

(1) The Parties shall in accordance with national laws and regulations take all appropriate measures to

ensure the protection of the Classified Information, which is exchanged or created under this

Agreement.

(2) The Parties shall afford transmitted or created Classified Information at least the same level of

protection as they afford their own Classified Information of the equivalent Security Classification

Level.

(3) The Receiving Party shall use Classified Information only for the purpose it has been transmitted for.

(4) The Receiving Party shall not make Classified Information accessible to a Third Party without the

prior written consent of the Competent Authority of the Originating Party.

Article 6

Access to classified information

(1) Access to Classified Information of the other Party shall only be granted to a person who is authorized

in accordance with the national laws and regulations to have access to Classified Information of the

equivalent Security Classification Level and who has a «Need-to-know».

(2) Each Party shall recognize the Personnel Security Clearances issued by the other Party regarding co-

operation within the framework of this Agreement.

(3) The Competent Authorities shall assist each other upon request and in accordance with the national

laws and regulations in carrying out vetting procedures.

(4) Within the scope of this Agreement, the Competent Authority shall inform each other without delay

about any alteration with regard to Personnel Security Clearances.

(5) Upon request of the Competent Authority of the Originating Party, the Competent Authority of the

Receiving Party shall issue a written confirmation that an individual has the right to access Classified

Information.

Article 7

Facility security clearances

(1) Each Party shall recognize the Facility Security Clearances issued by the other Party.

(2) Upon request of the National Security Authority of the Originating Party, the National Security

Authority of the Receiving Party shall on the level KONFIDENSIELT / KONFIDENTSIAALNE /

CONFIDENTIAL or above issue a written confirmation that a valid Facility Security Clearance has

been issued or the relevant proceedings have been initiated.

(3) Within the scope of this Agreement, the National Security Authorities shall inform each other without

delay about any alteration with regard to Facility Security Clearances.


Article 8

Classified contracts

(1) In the event that a Party or legal entity or individual under its jurisdiction awards a Classified Contract

for performance within the territory of the other Party, a prior written assurance from the National

Security Authority of the other Party that the respective Contractor holds a Facility Security

Clearance of the appropriate level shall be obtained.

(2) The Contractor shall submit information about potential sub-contractors for approval to the National

Security Authority, in whose territory the work is to be performed.

(3) A Classified Contract shall contain provisions on the security requirements and on the Security

Classification Level of the information to be transmitted or created, reflecting the terms of this

Agreement.

(4) The Contractor's obligations to protect the Classified Information shall refer, at least, to the following:

a) strict adherence to the provisions of this Agreement related to the procedures for handling of

Classified Information;

b) use of Classified Information under the Classified Contract only for the purposes related to the

subject of the contract;

c) release of Classified Information exclusively to a person who is authorized in accordance with

national laws and regulations to have access to Classified Information of the equivalent

Security Classification Level and who has a «Need-to-know»;

d) transmission of Classified Information by the means in accordance with this Agreement;

e) the Contractor's obligation to notify its Competent Authority of any breach of security related

to the Classified Contract;

f) release of Classified Information related to the Classified Contract to any Third Party only with

the written consent of the Originating Party;

g) returning or destruction of Classified Information when the contractual obligations are

completed.

(5) The Contractor shall forward a copy of the provisions on the security requirements of any Classified

Contract to the National Security Authority in whose territory the work is to be performed.

(6) The National Security Authority in whose territory the work is to be performed shall ensure that every

person having access to Classified Information is informed of the responsibilities to protect the

Classified Information, and carry out periodic security inspections.

Article 9

Transmission

(1) Classified Information shall be transmitted through diplomatic channels or any other channels as

agreed upon between the National Security Authorities in accordance with the national laws and

regulations. The receipt of Classified Information shall be acknowledged in writing.

(2) Classified Information may be transmitted by electronic means in accordance with the security

procedures approved by the National Security Authorities.

(3) If necessary, the intelligence, security and police services of the Parties may, in accordance with

national laws and regulations, exchange operative and intelligence information directly with each

other.

Article 10

Reproduction

(1) The reproduction, including translation, of Classified Information may be restricted or excluded by

the Originating Party.

(2) Classified Information marked as HEMMELIG / SALAJANE / SECRET and above shall be

reproduced only with the written consent of the Originating Party.

(3) Reproductions shall be protected in the same way as originals.

Article 11

Destruction

(1) Classified Information shall be destroyed in accordance with national laws and regulations.

(2) Classified Information marked as STRENGT HEMMELIG / TÄIESTI SALAJANE / TOP SECRET

shall not be destroyed. It shall be returned to the Originating Party.

(3) In case of a crisis situation in which it is impossible to protect or return Classified Information it shall

be destroyed immediately. The Receiving Party shall inform the National Security Authority of the

Originating Party about this destruction as soon as possible.


Article 12

Visits

(1) Visits that involve access to Classified Information shall be allowed only with the prior written

permission of the Competent Authority of the host Party. The permission shall be granted only to

persons authorized in accordance with the national laws and regulations of either Party to have access

to Classified Information of relevant Security Classification Level.

(2) Requests for visits shall normally be submitted to the Competent Authority of the host Party at least

ten working days prior to the visit, in urgent cases within a shorter period. The Competent Authorities

shall inform each other about the details of the visit and ensure the protection of personal data of the

visitor.

(3) Requests for visits shall be made in English and shall state in particular the following:

a) purpose and proposed date and duration of the visit;

b) first name and family name, date and place of birth, citizenship and passport or ID card number

of the visitor;

c) position of the visitor and name of the institution represented;

d) validity and level of the Personnel Security Clearance of the visitor;

e) name, address, phone and fax number, e-mail address and point of contact of the institutions

to be visited;

f) date of the request and the official stamp of the Competent Authority.

Article 13

Breach of security

(1) In the event of a suspected or established unauthorized disclosure, misappropriation or loss of

Classified Information, the Competent Authority of the Receiving Party shall immediately inform

the National Security Authority of the Originating Party in writing.

(2) Violations of the provisions on the protection of Classified Information shall be investigated and

prosecuted in accordance with national laws and regulations. The Parties shall assist each other upon

request.

(3) The Parties shall inform each other about the result of the investigations and the measures taken.

Article 14

Expenses

Each Party shall bear its own expenses incurred in the course of the implementation of this Agreement.

Article 15

Competent authorities

(1) The National Security Authorities of the Parties are the following:

In the Republic of Estonia:

Riigi julgeoleku volitatud esindaja osakond

Kaitseministeerium

In the Kingdom of Norway:


(2) The Parties shall notify each other through diplomatic channels of any subsequent changes of their

National Security Authorities.

(3) The National Security Authorities shall notify each other of any other Competent Authority that is

responsible for the implementation of this Agreement.

Article 16

Consultations

The National Security Authorities shall inform each other of their national laws and regulations on the

protection of Classified Information and any significant amendments thereto.

Article 17

Settlement of disputes

Any dispute regarding the application or interpretation of this Agreement shall be resolved by

consultations between the Parties.


Article 18

Final provisions

(1) This Agreement is concluded for an indefinite period of time and shall enter into force on the first

day of the second month following the day on which the Parties have notified each other of the

completion of the national legal procedures necessary for the entry into force of this Agreement.

(2) This Agreement may be amended by written mutual consent of both Parties. The amendments shall

enter into force in accordance with paragraph 1.

(3) Each Party may terminate this Agreement through diplomatic channels at any time. In such a case,

the Agreement shall expire six months after the receipt of the termination notice by the other Party.

In the case of termination, Classified Information transmitted or created within the application of this

Agreement shall continue to be protected under the provisions of this Agreement.

(4) On the date of entry into force of this Agreement the Bilateral Security Agreement between the

Government of the Republic of Estonia and the Government of the Kingdom of Norway, done in

Oslo on 1 November 2000, is terminated.

Done in Tallinn on this 25th day of September in two originals in the English language.


Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Republikken Estonias regjering

om utveksling og gjensidig beskyttelse av gradert informasjon

Kongeriket Norges regjering og Republikken Estlands regjering (heretter kalt partene),

som er oppmerksomme på at godt samarbeid kan kreve utveksling av gradert informasjon mellom

partene,

som ønsker å etablere et sett regler vedrørende gjensidig beskyttelse av gradert informasjon som

utveksles eller frembringes under samarbeidet mellom partene,

som ønsker å sikre gradert informasjon som utveksles direkte eller via juridiske eller fysiske personer

under en parts jurisdiksjon som i samsvar med nasjonale lover og forskrifter er godkjent til å håndtere

gradert informasjon,

har avtalt følgende:

Artikkel 1

Virkeområde

1) Formålet med denne avtalen er å sikre beskyttelse av gradert informasjon som utveksles eller blir til

under samarbeidet mellom partene eller mellom juridiske eller fysiske personer under deres

jurisdiksjon.

2) Denne avtalen skal regulere enhver aktivitet og gjelde for enhver kontrakt eller avtale mellom

partene, eller mellom juridiske eller fysiske personer under deres jurisdiksjon, som innbefatter gradert

informasjon.

3) Ingen av partene kan påberope seg denne avtalen for å få hånd om gradert informasjon.

Artikkel 2

Definisjoner

I forbindelse med denne avtalen gjelder at

a) «gradert informasjon» betyr enhver informasjon, uansett form, som er angitt som sådan i samsvar

med partenes lover og bestemmelser for å beskytte den mot ulovlig utlevering, urettmessig tilvending

eller tap;

b) «gradering» betyr en kategori som i samsvar med nasjonale lover og bestemmelser angir hvor sterkt

adgangen til gradert informasjon er begrenset, og i hvor stor grad partene som et minstekrav skal

beskytte den;

c) «nasjonal sikkerhetsmyndighet» betyr den statlige myndigheten med ansvar for å anvende og

overvåke denne avtalen;

d) «kompetent myndighet» betyr den nasjonale sikkerhetsmyndigheten eller enhver annen statlig

myndighet som i henhold til nasjonale lover og bestemmelser er ansvarlig for gjennomføringen av

denne avtalen;

e) «utstedende part» betyr parten som har frembrakt den graderte informasjonen;

f) «mottakende part» betyr parten som gradert informasjon tilhørende den utstedende parten overføres

til;

g) «behov for innsyn» betyr nødvendigheten av tilgang til spesifikk gradert informasjon i forbindelse

med en offisiell stilling og for å utføre en spesifikk oppgave;

h) «tredjepart» betyr enhver stat, internasjonal organisasjon eller juridisk eller fysisk person som ikke

er part i denne avtalen;

i) «personellklarering» betyr en avgjørelse fattet av en kompetent myndighet om at en fysisk person er

skikket til å ha adgang til gradert informasjon i samsvar med nasjonale lover og bestemmelser;

j) «kontrahent» betyr en juridisk eller fysisk person som har rettsevne og kan inngå avtaler;

k) «anleggsklarering» betyr en avgjørelse fattet av en kompetent myndighet om at en kontrahent har

fysisk og organisatorisk evne til å oppfylle vilkårene for trygg håndtering av gradert informasjon i

samsvar med nasjonale lover og bestemmelser;

l) «gradert kontrakt» betyr en kontrakt eller underkontrakt mellom en kontrahent fra den ene parten og

en kontrahent fra den andre parten som bare kan oppfylles ved at det gis adgang til gradert

informasjon, eller at gradert informasjon blir frembrakt.


Artikkel 3

Samsvar mellom graderingsnivåer

1) Partene er enige om at følgende graderingsnivåer er likeverdige:

Republikken Estland: Kongeriket Norge: Tilsvarende engelsk uttrykk:

TÄIESTI SALAJANE STRENGT HEMMELIG TOP SECRET

SALAJANE HEMMELIG SECRET

KONFIDENTSIAALNE KONFIDENSIELT CONFIDENTIAL

PIIRATUD BEGRENSET RESTRICTED

2) Graderingsnivået skal ikke endres eller tilbakekalles uten skriftlig forhåndssamtykke fra den

utstedende parten. Den utstedende parten skal omgående informere den mottakende parten om enhver

endring eller tilbakekalling av graderingsnivå for den graderte informasjonen som er overført.

Artikkel 4

Merking

1) Gradert informasjon som skal overføres, skal av den utstedende parten merkes med riktig

graderingsnivå.

2) Gradert informasjon som frembringes, reproduseres eller oversettes i henhold til denne avtalen, skal

også merkes.

Artikkel 5

Prinsipper for beskyttelse av gradert informasjon

1) I samsvar med nasjonale lover og bestemmelser skal partene treffe alle nødvendige tiltak for å sikre

beskyttelse av den graderte informasjonen som utveksles eller frembringes i henhold til denne

avtalen.

2) Partene skal gi gradert informasjon som overføres eller frembringes, minst samme beskyttelse som

de gir sin egen graderte informasjon med tilsvarende graderingsnivå.

3) Den mottakende parten skal bare bruke gradert informasjon til det formålet som ligger til grunn for

at den er overført.

4) Den mottakende parten skal ikke gjøre gradert informasjon tilgjengelig for noen tredjepart uten

skriftlig forhåndssamtykke fra den utstedende partens kompetente myndighet.

Artikkel 6

Adgang til gradert informasjon

1) Adgang til gradert informasjon tilhørende den andre parten skal bare gis til en person som er godkjent

i samsvar med nasjonale lover og bestemmelser til å ha adgang til gradert informasjon av tilsvarende

graderingsnivå, og som har behov for innsyn.

2) Hver part skal anerkjenne personellklarering utstedt av den andre parten med hensyn til samarbeid

innenfor rammene av denne avtalen.

3) De kompetente myndighetene skal på anmodning og i samsvar med nasjonale lover og bestemmelser

bistå hverandre i arbeidet med å gjennomføre silingsrutiner.

4) Innenfor denne avtalens virkeområde skal de kompetente myndighetene omgående informere

hverandre om eventuelle endringer med hensyn til personellklareringer.

5) Dersom den kompetente myndigheten hos den utstedende parten ber om det, skal den kompetente

myndigheten hos den mottakende parten utstede en skriftlig bekreftelse på at en fysisk person er

berettiget til å ha adgang til gradert informasjon.

Artikkel 7

Anleggsklarering

1) Hver part skal anerkjenne anleggsklarering utstedt av den andre parten.

2) Dersom den nasjonale sikkerhetsmyndigheten hos den utstedende parten ber om det, skal den

nasjonale sikkerhetsmyndigheten hos den mottakende parten på nivået KONFIDENSIELT /

KONFIDENTSIAALNE / CONFIDENTIAL eller høyere utstede en skriftlig bekreftelse på at gyldig

anleggsklarering er utstedt, eller at de aktuelle prosedyrene er innledet.

3) Innenfor denne avtalens virkeområde skal de nasjonale sikkerhetsmyndighetene omgående informere

hverandre om enhver endring med hensyn til anleggsklareringer.


Artikkel 8

Graderte kontrakter

1) Dersom en part eller en juridisk eller fysisk person under dens jurisdiksjon tildeler en gradert kontrakt

for utførelse på den andre partens territorium, skal det innhentes skriftlig forhåndsforsikring fra den

nasjonale sikkerhetsmyndigheten hos den andre parten om at vedkommende kontrahent innehar

anleggsklarering på nødvendig nivå.

2) Kontrahenten skal legge opplysninger om potensielle underleverandører frem for den nasjonale

sikkerhetsmyndigheten på hvis territorium arbeidet skal utføres, for godkjennelse.

3) En gradert kontrakt skal inneholde bestemmelser om sikkerhetskravene og om graderingsnivåene for

informasjonen som skal overføres eller frembringes, på en måte som reflekterer vilkårene i denne

avtalen.

4) Kontrahentens forpliktelser til å beskytte den graderte informasjonen skal som et minimum gå ut på

følgende:

a) at denne avtalens bestemmelser angående prosedyrene for håndtering av gradert informasjon

blir strengt overholdt;

b) at gradert informasjon i henhold til den graderte kontrakten utelukkende må brukes til de

formål som knytter seg til kontraktsgjenstanden;

c) at gradert informasjon utelukkende må utleveres til personer som i samsvar med nasjonale

lover og bestemmelser er godkjent til å ha adgang til gradert informasjon av tilsvarende

graderingsnivå, og som har behov for innsyn;

d) at gradert informasjon blir overført med metoder som er i tråd med denne avtalen;

e) at kontrahenten plikter å varsle sin kompetente myndighet om eventuelle sikkerhetsbrudd i

tilknytning til den graderte kontrakten;

f) at gradert informasjon tilknyttet den graderte kontrakten ikke må utleveres til noen tredjepart

uten skriftlig samtykke fra den utstedende parten;

g) at gradert informasjon må returneres eller tilintetgjøres når kontraktsforpliktelsene er oppfylt.

5) Kontrahenten skal sende en kopi av bestemmelsene vedrørende sikkerhetskravene i enhver gradert

kontrakt til den nasjonale sikkerhetsmyndigheten på hvis territorium arbeidet skal utføres.

6) Den nasjonale sikkerhetsmyndigheten på hvis territorium arbeidet skal utføres, skal forvisse seg om

at enhver person som har adgang til gradert informasjon, er informert om plikten til å beskytte den

graderte informasjonen, og utføre jevnlige sikkerhetsinspeksjoner.

Artikkel 9

Overføring

1) Gradert informasjon skal overføres via diplomatiske kanaler eller andre kanaler som de nasjonale

sikkerhetsmyndighetene avtaler i samsvar med nasjonale lover og bestemmelser. Mottak av gradert

informasjon skal bekreftes skriftlig.

2) Gradert informasjon kan overføres elektronisk i samsvar med de sikkerhetsprosedyrene de nasjonale

sikkerhetsmyndighetene har godkjent.

3) Om nødvendig kan partenes etterretnings-, sikkerhets- og polititjenester i samsvar med nasjonale

lover og bestemmelser utveksle operativ og etterretningsmessig informasjon direkte med hverandre.

Artikkel 10

Reproduksjon

1) Den utstedende parten kan begrense eller utelukke reproduksjon, herunder oversettelse, av gradert

informasjon.

2) Gradert informasjon merket HEMMELIG / SALAJANE / SECRET eller høyere skal bare

reproduseres med skriftlig samtykke fra den utstedende parten.

3) Reproduksjoner skal beskyttes på samme måte som originaler.

Artikkel 11

Tilintetgjørelse

1) Gradert informasjon skal tilintetgjøres i samsvar med nasjonale lover og forskrifter.

2) Gradert informasjon merket STRENGT HEMMELIG / TÄIESTI SALAJANE / TOP SECRET skal

ikke tilintetgjøres. Den skal returneres til den utstedende parten.

3) Dersom det i en krisesituasjon er umulig å beskytte eller returnere gradert informasjon, skal den

straks tilintetgjøres. Den mottakende parten skal snarest mulig informere den nasjonale

sikkerhetsmyndigheten hos den utstedende parten om denne tilintetgjørelsen.


Artikkel 12

Besøk

1) Besøk som omfatter tilgang til gradert informasjon skal bare være tillatt med skriftlig

forhåndssamtykke fra den kompetente myndigheten hos vertsparten. Tillatelse skal bare gis til

personer som er godkjent i samsvar med nasjonale lover og bestemmelser hos en av partene til å ha

adgang til gradert informasjon på relevant graderingsnivå.

2) Anmodninger om besøk skal normalt forelegges den kompetente myndigheten hos vertsparten minst

ti arbeidsdager før besøket, eller senere dersom det dreier seg om en hastesak. De kompetente

myndighetene skal informere hverandre om enkelthetene ved besøket og sikre vern av den

besøkendes personopplysninger.

3) Anmodninger om besøk skal være på engelsk og skal i særdeleshet omfatte følgende:

a) besøkets formål med foreslått dato og varighet;

b) den besøkendes fornavn og etternavn, fødselsdato og fødested, statsborgerskap og pass eller

ID-kort;

c) den besøkendes stilling og navn på institusjonen vedkommende representerer;

d) den besøkendes personellklarering, herunder gyldighet og nivå;

e) navn, adresse, telefon- og faksnummer, e-postadresse og kontaktperson hos institusjonene som

skal besøkes;

f) dato for anmodningen og offisielt stempel fra den kompetente myndigheten.

Artikkel 13

Sikkerhetsbrudd

1) Dersom det oppstår mistanke om eller påvises ulovlig utlevering, urettmessig tilvending eller tap av

gradert informasjon, skal den mottakende partens kompetente myndighet straks informere den

utstedende partens nasjonale sikkerhetsmyndighet skriftlig.

2) Brudd på bestemmelsene om beskyttelse av gradert informasjon skal etterforskes og straffeforfølges

i samsvar med nasjonale lover og bestemmelser. Partene skal på anmodning bistå hverandre.

3) Partene skal informere hverandre om resultatene av etterforskningen og om de tiltak som iverksettes.

Artikkel 14

Utgifter

Hver part skal selv dekke de utgifter den pådrar seg i forbindelse med gjennomføringen av denne

avtalen.

Artikkel 15

Kompetente myndigheter

1) Partenes nasjonale sikkerhetsmyndigheter er følgende:

I Kongeriket Norge:


I Republikken Estland:

Riigi julgeoleku volitatud esindaja osakond

Kaitseministeerium

2) Partene skal underrette hverandre via diplomatiske kanaler om eventuelle senere forandringer med

hensyn til nasjonal sikkerhetsmyndighet.

3) De nasjonale sikkerhetsmyndighetene skal underrette hverandre om enhver annen kompetent

myndighet som er ansvarlig for gjennomføringen av denne avtalen.

Artikkel 16

Konsultasjoner

De nasjonale sikkerhetsmyndighetene skal informere hverandre om sine nasjonale lover og

bestemmelser vedrørende beskyttelse av gradert informasjon og eventuelt om viktige endringer i disse.

Artikkel 17

Tvisteløsning

Eventuelle tvister om anvendelsen eller tolkningen av denne avtalen skal løses gjennom konsultasjoner

mellom partene.


Artikkel 18

Sluttbestemmelser

1) Denne avtalen gjelder på ubestemt tid og trer i kraft første dag i annen måned etter datoen da partene

har underrettet hverandre om at de nasjonale rettslige prosedyrene som kreves for at denne avtalen

skal tre i kraft, er gjennomført.

2) Denne avtalen kan endres ved skriftlig samtykke fra begge parter. Endringene trer i kraft i samsvar

med nr. 1.

3) Hver part kan når som helst si opp denne avtalen via diplomatiske kanaler. I et slikt tilfelle utløper

avtalen seks måneder etter at den andre parten har mottatt underretningen om oppsigelse. Ved

oppsigelse skal gradert informasjon som er overført eller frembrakt som et ledd i anvendelsen av

denne avtalen, fortsatt beskyttes i henhold til bestemmelsene i denne avtalen.

4) På ikrafttredelsesdatoen for denne avtalen opphører den bilaterale sikkerhetsavtalen mellom

Kongeriket Norges regjering og Republikken Estlands regjering som ble utferdiget i Oslo 1.

november 2000.

Utferdiget i Tallinn den 25. september i to eksemplarer på engelsk.

18. nov. 2014 nr. 15 381 Overenskomster med fremmede stater nr. 2/2014

18. nov. 2014 nr. 15

Avtale mellom Norge og Ukraina om etablering av en regjeringskommisjon

for handels-, næringslivs- og økonomisk samarbeid I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 7. november 2014 ble avtalen undertegnet 18. november 2014 og

trådte i kraft samme dag.

Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and

the Government of Ukraine on establishing an intergovernmental commission

on trade, business and economic cooperation

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of Ukraine, hereinafter referred to as

«Parties»,

aiming to further develop and encourage trade, business and economic cooperation on the principles of

equality and mutual benefit,

acknowledging an increased interest from both Parties to strengthen cooperation in the area of trade,

business and economy and therefore a need for a consultation mechanism,

taking into consideration the commitments and importance of the Ukrainian accession to the World

Trade Organisation in 2008 and the new cooperation possibilities introduced through the framework of the

Free Trade Agreement between the EFTA States and Ukraine signed in 2010,


Article 1

The Parties hereby establish an Intergovernmental Commission on trade, business and economic

cooperation, hereinafter referred to as «the Commission».

Article 2

1. The Commission shall be composed of Norwegian and Ukrainian parties on the basis of parity of the

Parties.

2. The Parties shall appoint a Chairman and a Deputy Chairman, executive Secretary and, in advance

of each session, members of each Party to the Commission. The Parties shall exchange names and

addresses of contact points in order to facilitate continuous communication. The contact points shall

act as secretariat of the Commission.

Article 3

The Commission shall discuss relevant and current issues related to the Parties' trade, business and

economic cooperation. Depending on the issues on the agenda, representatives from other ministries,

businesses and organisations may be included in the Parties' delegations.

Article 4

1. The Parties shall meet in the framework of the Commission whenever necessary upon mutual

agreement and on a regular basis.

2. Each Party may request, at any time, by means of written notice through diplomatic channels to the

other Party, extraordinary sessions to be held. Such sessions shall take place within 30 days of receipt

of the request, unless the Parties agree otherwise.

3. Regular sessions shall be held in a place and on a date mutually agreed by the Parties. The location

of the sessions shall alternate between the Kingdom of Norway and Ukraine. The place and the time

of carrying out of extraordinary sessions shall be defined by mutual agreement between the Parties.

4. The regular sessions shall be headed by the Chairman of the host Party, or a person, authorized by

the Chairman.

Article 5

1. A provisional agenda for each session shall be drawn up by the contact points after consultation with

the Parties. It shall be circulated to the Parties no later than one month before the session. The agenda

shall be adopted by the Commission at the beginning of each session. Additional issues may be

included in the agenda upon agreement between the Parties.

2. The Parties shall exchange lists with names and titles of their delegates in due course of each session.

3. The Parties shall in advance of each session draft a protocol of the session in the English language.

The protocol shall, as a general rule, contain the following:

a) Recommendations and declarations adopted by the Commission, as well as other conclusions

reached on specific issues;


b) Any documentation formally presented by a Party and agreed to be included as annexes to the

protocol; and

c) A list of delegates from both Parties.

Article 6

The Commission may set up sub-committees or working groups as it considers necessary to assist it in

accomplishing its tasks.

Article 7

Expenses in connection with technical organisation of a session shall be borne by the host Party. Each

Party covers its own expenses connected to travel and accommodation.

Article 8

The working language of the Commission shall be Norwegian, Ukrainian and English.

Article 9

This Agreement shall enter into force from the date of its signature by both Parties.

This Agreement shall be concluded for a period of 5 years, and will be automatically extended for

further five years, unless otherwise is agreed.

Each Party may terminate this Agreement, by means of written notification through diplomatic channels

to the other Party no later than six months before the expiration of the current period.

Done in Kyiv on 18 November 2014 in two original copies, each in Norwegian, Ukrainian and English

languages, all texts are equally authentic. In case of divergence in interpretation, the English text shall

prevail.


Avtale mellom regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i Ukraina om etablering

av en regjeringskommisjon for handels-, næringslivs- og økonomisk samarbeid

Regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i Ukraina, heretter kalt Partene,

med mål om å videreutvikle og oppmuntre til handels-, næringslivs- og økonomisk samarbeid basert på

prinsipper om likhet og gjensidig nytte,

i det de anerkjenner en økt interesse fra begge Parter for å styrke samarbeidet på området handel,

næringsliv og økonomi, og derfor behovet for en konsultasjonsmekanisme,

og med hensyn til forpliktelsene og viktigheten av Ukrainas tiltredelse til Verdens handelsorganisasjon

i 2008 og nye samarbeidsmuligheter som er introdusert gjennom rammeverket i Frihandelsavtalen mellom

EFTA-statene og Ukraina, signert i 2010,


Artikkel 1

Partene etablerer herved en Regjeringskommisjon for handels-, næringslivs- og økonomisk samarbeid,

heretter kalt Kommisjonen.

Artikkel 2

1. Kommisjonen skal settes sammen av den norske og den ukrainske part, basert på likhet mellom

partene.

2. Partene skal utnevne en formann, en viseformann, en ansvarlig sekretær og, i forkant av hver sesjon,

hver av partenes medlemmer av kommisjonen. Partene skal utveksle navn og adresse på

kontaktpunkter for å sikre løpende kommunikasjon. Kontaktpunktene skal være Kommisjonens

sekretariat.

Artikkel 3

Kommisjonen skal drøfte relevante og aktuelle saker knyttet til Partenes handels-, næringslivs- og

økonomiske samarbeid. Avhengig av hvilke saker som er på dagsorden, vil representanter fra andre

departementer, næringsliv og organisasjoner kunne bli inkludert i Partenes delegasjoner.

Artikkel 4

1. Partene skal møtes innenfor rammen av Kommisjonen når det er nødvendig og etter gjensidig avtale

og regelmessig.

2. Hver av Partene kan når som helst, ved skriftlig anmodning ad diplomatiske kanaler til den andre

Part, be om at ekstraordinære sesjoner skal holdes. Slike sesjoner skal finne sted innen 30 dager etter

at anmodningen er mottatt, med mindre Partene blir enige om noe annet.

3. Regulære sesjoner skal holdes på sted og tid som er omforent mellom Partene. Møtested for sesjonene

skal veksle mellom å være i Kongeriket Norge og i Ukraina. Sted og tid for gjennomføring av

ekstraordinære sesjoner skal defineres gjennom enighet mellom Partene.

4. De regulære sesjonene skal ledes av vertspartens formann, eller en person som er autorisert av

formannen.

Artikkel 5

1. Et utkast til dagsorden skal utarbeides av kontaktpunktene etter konsultasjon mellom Partene. Denne

skal sirkuleres til Partene ikke senere enn én måned før sesjonen. Dagsorden skal godkjennes av

Kommisjonen på begynnelsen av hver sesjon. Tilleggssaker kan inkluderes på dagsorden etter avtale

mellom Partene.

2. Partene skal utveksle lister med navn og titler på deres delegater i god tid før hver sesjon.

3. Partene skal i forkant av hver sesjon utarbeide utkast til protokoll for sesjonen på engelsk. Protokollen

skal som en generell regel inneholde følgende:

a. anbefalinger og erklæringer godkjent av Kommisjonen, samt andre konklusjoner som er

trukket på spesifikke tema;

b. enhver dokumentasjon som formelt er presentert av en Part og som det er enighet om at skal

inngå som vedlegg i Protokollen; og

c. begge Parters delegasjonslister.

Artikkel 6

Kommisjonen kan sette ned underkomiteer eller arbeidsgrupper som den anser som nødvendige for å

utføre sine oppgaver.


Artikkel 7

Utgifter knyttet til teknisk gjennomføring av en sesjon skal dekkes av vertsparten. Hver av Partene skal

dekke sine egne kostnader for reise og opphold.

Artikkel 8

Kommisjonens arbeidsspråk skal være norsk, ukrainsk og engelsk.

Artikkel 9

Denne avtalen skal tre i kraft fra den dato den er signert av begge Parter.

Denne avtalen skal inngås for en periode på fem år og vil bli automatisk fornyet for ytterligere fem år,

dersom ikke annet er avtalt.

Hver av Partene kan si opp avtalen gjennom skriftlig notifisering ad diplomatiske kanaler til den andre

Part ikke senere enn seks måneder før gjeldende periode utløper.

Utferdiget i Kiev den 18. november 2014 i to originale eksemplarer, hver på norsk, ukrainsk og engelsk,

alle tekster er like autentiske. I tilfelle uenighet om fortolkning skal den engelske teksten være gjeldende.

Hefte nr. 2/2014


Utgitt av:Utenriksdepartementet7. juni-plassenPostboks 8114 DepNO-0032 Oslo

ISSN: 1501-5734

Sats levert av Lovdata

Trykk: DSS - 02/2015 - opplag 200

Overenskom

ster med frem

mede stater H

efte nr. 2/2014

utgitt av: overenskomster med fremmede stater22. juni 2009 nr. 58 214 overenskomster med fremmede...

Documents