utvikling i levealder og delingstall
DESCRIPTION
Utvikling i levealder og delingstall. Ved Helge Brunborg, Dennis Fredriksen, Nils Martin Stølen og Inger Texmon Statistisk sentralbyrå FAFO 5 september 2008. Hovedformålet med levealdersjustering. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
1
1
Utvikling i levealder og delingstallUtvikling i levealder og delingstall
Ved
Helge Brunborg, Dennis Fredriksen,Nils Martin Stølen og Inger Texmon
Statistisk sentralbyrå
FAFO 5 september 2008
2
3
4
Hovedformålet med levealdersjustering
• Begrense framtidig vekst i folketrygdens utgifter til alderspensjon dersom levealderen fortsetter å øke
• Innføres i kombinasjon med en fleksibel pensjonsalder fra og med 62 år
• En gitt opparbeidet pensjonsrettighet skal fordeles på forventet antall år som pensjonist
• Utsatt pensjonering gir høyere årlige ytelser enn tidlig pensjonering
5
Faglige vurderinger• Hovedtrekkene i opplegget uavhengig av sparelignende
eller ytelsesbasert system, samt opptjeningsmodell
• Et opplegg med arvegevinst på opptjening før 62 år vil innebære en innstramming når dødeligheten reduseres
• Beregning basert på observasjoner framfor prognoser
• Beregning i forkant av 62 år, dvs på observasjoner ved 60
• Basere beregningene på faktisk alder framfor alder ved utgangen av året
• Beregning for menn og kvinner slått sammen
• 10 års tilbakegående glatting
• Interpolasjon mellom fødselsdager
• Korreksjonsfaktor for gjenstående tid til indeksering
6
Opptjening av rettigheter
Sparelignende
Ytelsesbasert
1
0
1A
i
iAiA rIW
1
0
1A
i
iAiA rIB
7
Delingstall – opptjening som om ved 62 år
Sparelignende system - delingstall
Ytelsesbasert system - forholdstall
Sammenheng:
AKAKAAK elWB ,,,62, /
AKAAK WB ,, /
1943,671943,67,62
,,,62
el
el KAKA
1943,671943,67,62 el
8
Sparelignende med arvegevinst på opptjening
Opptjening:
Redusert dødelighet før 62 år gir også innstramming over tid, mot opprinnelig bare over 62 år
Delingstall:
Kalibrering av opptjeningsprosent:
1
0,2 /)1(
A
iAiK
iAiA lrIW
AKAK e ,0,,
883,017,1535,1/)1(
)1(1,18 66
067,1943
67
66
0
6767,1943
2
ii
ii
i
ii
lwI
wIe
9
Kumulert arvegevinst ved 67 år etter alder og fødselsår
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70
Alder ved opptjening
Arv
egev
inst
i p
rose
nt
1943-kohort1963-kohort1983-kohort
10
Empirisk illustrasjon
Praktiske modifikasjoner
• Faktiske periodetall ved alder 60
• Sammenveid dødelighet for menn og kvinner
• 10 års tilbakegående glatting
• Underregulering av løpende ytelser
Viktigste karakteristika
• Delingstall avtar med økende pensjoneringsalder
• Delingstall øker etter hvert som levealderen øker
0
5
10
15
20
25
62 64 66 68 70 72 74
Pensjoneringsalder
Del
ings
tall
1983-kohort1963-kohort1943-kohort
11
Underregulering av løpende ytelser
Reduserer delingstallene
Løpende ytelser (sparelignende utforming):
• Senere års pensjonsytelser får lavere verdi
Ax
AxxAKuAK up
)1(,,,0,,
AxAKAxuAK uwWPB )]1()1[()/( ,,,,
12
Observasjoner versus prognoser
• Problem: Hvordan fastlegge størrelsen på forventet gjenstående levealder for en kohort når dette ikke er kjent før alle er døde?
• Prognoser er ett alternativ – men bygger på skjønnsmessige vurderinger som kan være misvisende
• SSBs befolkningsframskrivinger har systematisk undervurdert levealdersutviklingen siden 1970
• Så lenge det ligger en normering av ytelsene i bunnen, vil en god tilnærming bestå i å legge til grunn endringer i faktisk observerte periodedata for forventet gjenstående levealder
• Kan være svakheter, spesielt ved trendskifter, men representerer den beste praktiske tilnærmingen
13
14
Glatting av tilfeldige utslag i dødeligheten
• Enkle metoder vel så bra som mer avanserte
• Problemer med manglende observasjon for siste år ved glidende gjennomsnitt tilsier tilbakegående glatting
• Nivåfeil utlignes ved normeringen
• 3 års glatting klart for lite, 5 års glatting i minste laget
• Tap av aktualitet ved trendskifter ved for lang glatteperiode
• Anbefaler 10 års tilbakegående
12
13
14
15
16
17
18
1950 1960 1970 1980 1990 2000
1 år
3 år
5 år
7 år
10 år
15 år
15
Implikasjoner for forholdstallet ved 62 år
• Lengre glatteperiode demper levealdersjustering de første årene
• Lengre glatteperiode gir større langsiktig effekt av levealdersjusteringen på grunn av nedglatting av 2003
• Justerte dødelighetsforutsetninger i M2007 gir klart høyere delingstall enn M2005
Forholdstall ved 62 år
1,2
1,3
1,4
1,5
1,6
1940 1950 1960 1970 1980 1990
Fødselsår
Fo
rho
ldst
all
M2007 - 10 års gjennomsnittM2005 - 10 års gjennomsnittM2007 - 5 års gjennomsnittK2007 - 10 års gjennomsnitt
16
Praktisk opplegg
• Delingstall på rettigheter fra nytt system – forholdstall for rettigheter basert på dagens system
• Delings- og forholdstall må beregnes i forkant av 62 år, dvs basert på observasjoner fra det året en kohort fyller 60
– Utvikling i forholdstall for kohortene 1944-1949 trolig i sin helhet administrativt fastlagt
– Forholdstall for 1950-kohorten basert på observasjoner tom 2010– Forholdstall beregnes tom 1962-kohorten, for den siste basert på
observasjoner tom 2022– Delingstall beregnes fom 1954-kohorten
• Delingstallene for en kohort bør fastlegges en gang for alle før 62 år og ikke justeres på grunnlag av ny informasjon
17
Økning i pensjonsalder for å kompensere for levealdersjusteringen
67
68
69
70
71
72
1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000
Fødselsår
Pen
sjo
ner
ing
sald
er
Høringsnotatet
Etter LO/NHO-oppgjøret
18
Gjennomsnittlig ytelse til alderspensjon – Betydningen av ulike komponenter. 1000 kr i 2006-lønninger
145,0
150,0
155,0
160,0
165,0
170,0
175,0
180,0
2005 2015 2025 2035 2045 2055
År
10
00
kro
ne
r
Pensjonsforliket 2007
Ny befolkningsframskrivning
Glatting av levealdersjustering
Sparelignende med arvegevinst
Skjerming av levelaldersjustering
Etter trygdeoppgjøret 2008