VEILEDERfor turplanlegging og

kompetansebehov ved fjellsportaktivitet

Foto: Stian Gustafsson

DNTs aktivitetstilbud og sikkerhetsarbeid er under kontinuerlig utvikling. I en tid hvor mange av våre medlemsforeninger og samfunnet rundt oss har fokus på utfor­drende og bratt friluftsliv, er det viktig at DNT tilbyr og tilrettelegger for et tryggest mulig tilbud. Turer og kurstilbud gjennom DNT fjellsport har tradisjonelt vært den aktivi­teten med høyest risikoprofil i DNT. DNT fjellsport har derfor tatt tak i behovet i organisasjonen, og startet opp arbeidet med denne veilederen for turplanlegging og krav til kompetanse ved fjellsportaktivi­teter. Det overordnede målet er å bevare organisasjonens tur kultur, og støtte muligheten til å ha et aktivitets tilbud som er basert på frivillighet, samtidig som vi ivaretar sikkerheten ved alle våre aktivi­teter. Kravene til instruktører og deltakere på kurs er forholdsvis tydelig definert av DNT og/eller Norsk Fjellsportforum, mens det for fjellsportturer gjerne er mer sammensatte og mindre definerte ram­mer. Veilederen skal gjøre fjellsportgrup­per og medlemsforeninger i stand til å gjøre gode vurderinger av kompetansebehov for deltakere og turledere/instruktører på fjellsportturer. Innholdet i veilederen er en respons på alle henvendelsene DNT sentralt og DNT fjellsport får fra våre medlemsforeninger med spørsmål om hvordan man kan gjennomføre aktiviteter på en trygg og sikker måte, og i tillegg oppfylle myndig­hetenes sikkerhetskrav.

Typiske problemstillinger er om turleder på en klatretur må være klatreinstruktør, og om turleder på topptur må være skredinstruktør? Bør vedkommende være vinterturleder i tillegg? I praksis mangler også mange fjellsportgrupper tilgang på ressurspersoner med nødvendig for­malkompetanse, samtidig som mange er­farne fjellsportutøvere ønsker å bidra som turledere. Disse spørsmålene er forsøkt besvart med utgangspunkt i praksis fra fjellsportgrupper over hele landet, i tillegg til formelle krav stilt av DNT og Norsk Fjellsportforum. Vei­lederen er blitt til gjennom en langvarig prosess hvor både fjellsport årsmøtet, styret i DNT fjellsport og administrasjonen har vært involvert. Arbeidet er foreløpig forankret både blant DNTs landsstyre og representanter fra DNTs medlems­foreninger. Intensjonen er at dokumentet skal brukes som nettopp en veiledning og et hjelpemiddel, og ikke som en absolutt standard for DNTs medlemsforeninger. DNT består av både store og små medlemsforeninger og lokallag, med stort sprang i både antall medlemmer, økonomiske ressurser og tilgang på for­melt godkjente turledere og instruk t ører. Veilederen beskriver ikke i detalj hvordan en forening skal drive sitt HMS­arbeid, men intensjonen er at den kan være et utgangspunkt for å lage egne systemer for å vurdere krav til turledere og del­takeres kompetanse og erfaring på ulike turer. Veilederen er et ledd i organisas­jonens internkontrollarbeid, og det er et mål at veilederen skal ha en nytteverdi uavhengig av forutsetninger og utgangs­punkt.

1 Om veilederen

1

2 Gjeldende regelverk og føringer

Regulerende lovverk av DNTs turer er Produktkontrolloven og Internkontrollfor­skriften av 1996, som skal forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade. I tillegg gjelder også Lov om pakkereiser og reisegaranti, med anven­delsesområde for tilbud om pakkereiser og for avtaler om kjøp av pakkereiser som inngås mellom en kunde og en arrangør eller formidler av en pakkereise.

Kravene er de samme for frivillige organ­isasjoner som for næringsvirksomhet som tilbyr tjenester hvor aktiviteter inngår, og gjelder uavhengig av om det tas betalt for tjenestene eller ikke. Altså er aktivite­tene i alle medlemsforeninger regulert av lovverket. Juridisk sett har det ingen betydning om deltakerne signerer på dokumenter hvor arrangøren frasier seg ansvaret for deres sikkerhet.

Aktuelle lover og forskrifter er:• Produktkontrolloven• Internkontrollforskriften• Pakkereiseloven

Lovverket innebærer en del plikter for foreningene.

Opplysningsplikt: Plikten til å informere deltakere om risiko forbundet med aktiviteten. Dette vil typisk gjøres i en god turbeskrivelse.

Aktsomhetsplikt:Plikt til å kartlegge risikoen ved aktivitetene og iverksette tiltak for å redusere eventuell risiko.

For sikkerhetsinstruks og eksempler på DNTs håndtering av kravene som stilles, se kapittel 10_Sikkerhetsveiledere

Foto: William Faucher

3 Krav til turledere og deltakere

Denne veilederen omhandler først og fremst de kravene som stilles til turledere og deltakere på ulike fjellsportaktivi­teter. Under beskrives de krav som DNT og Norsk Fjellsportforum stiller til henholdsvis turledere og instruktører. En utfordring mange medlemsforeninger møter er at standardene ikke gir et entydig svar på hvilke krav som stilles til turleder på de ulike aktivitetene som tilbys. DNTs medlemsforeninger og fjell­sportgrupper løser dette på ulike måter.

For å støtte våre fjellsportgrupper og medlemsforeninger i arbeidet med å etablere sin egen praksis for kvalifisering av turledere og deltakere til ulike aktiv­iteter, har vi utviklet en matrise som gir anbefalinger til hvilken kompetanse man bør kreve av turleder og deltakere på et utvalg ulike turer. Vi anbefaler først å gjøre seg kjent med de etablerte standardene for godkjenning av turledere og instruk­tører i DNT. Disse presenteres kort i det følgende.

4 DNTs turlederstige

Oversikten under viser hvilke kurs som kreves for å være turleder for ulike aktiviteter på DNTs turer.

3 timer

DNT-ambassadørkurs

Modul 1

2 dager

Modul 1+ 2

Grunnleggendeturlederkurs 5 dager eller 2 helger

Modul 1- 3

Sommerturlederkurs 7 dager eller 3 helger

Modul 1- 4

Vinterturlederkurs

1. DNT-ambassadør (modul 1) er det første og enkleste nivået, og er en utdan­ning for organisering og gjennomføringen av turer uten bruk av kart og kompass.

2. Grunnleggende turlederkurs (modul 1+2) er det neste nivået. Dette er en turleder sommers­tid med begrensinger til sti og vei i nærmiljøet.

3. Sommerturleder (modul 1-3) er turleder sommerstid i høyfjellet, og det tredje nivået i utdanningen.

4. Vinterturleder (modul 1-4) er det øverste nivået i utdanningen. En vinter­turleder kan fungere som turleder ved alle DNTs arrangementer hele året.

For nærmere beskrivelse av de ulike turlederkursene, se www.dnt.no/turleder

3

Det er også mulig å få innplassert erfarne ressurspersoner på ulike nivå i stigen, avhengig av erfaring. Det grunn­leggende ambassadørkurset, som arrang eres av de lokale forening ene, er et absolutt krav. De øvrige godkjen­ningene kan gis etter søknad til DNT. Eksempelvis kan personer som kan dokumentere at de har ledet turer for medlemsforening eller andre over tid (minimum 20 turer som turleder, med minimum en helgs varighet), og har deltatt på Ambassadør kurs og førsteh­jelpskurs siste fem år, godkjennes som sommerturleder. Dette gjelder også per­

soner som er godkjent som NF­instruk­tører på bre/klatring/skred. Studiepoeng innen friluftsliv kan også ligge til grunn i en søknad, sammen med en del andre kvalifikasjoner.

For nærmere beskrivelse av ulike innplasseringskrav, samt søknads-skjema, se www.dnt.no/foreningsnett > kurs og utdanning > turleder

Søknad sendes til DNTs utdannings­utvalg v/ Anne­Mari Planke, anne­mari.planke@dnt.no.

5 NF-standardens krav til kursinstruktører

DNT er medlem av Norsk Fjellsport­forum, og tilslutter seg Nasjonal standard for instruktører, førere og kur­sarrangører i fjellsport. Standarden defi­nerer krav til utdanning og god kjenning av instruktører og førere, samt krav til arrangører av kurs og føring. Norsk Fjellsportforum (NF) er et åpent samarbeidsorgan for fjellsportorganis­a sjoner engasjert i klatring, bre­ og tindesport. NF arbeider for å fremme naturvennlig og sikker ferdsel i tråd med norske friluftslivstradisjoner.

For detaljer om Norsk Fjellsportforum og Nasjonal standard, se:• fjellsportforum.no > nasjonal standard• dnt.no > kurs og utdanning > bli instruktør > om instruktørutdanningen • fjellsportforum.no > for instruktører

4

*Ekstrakt fra «ATES ­ Avalanche Terrain Exposure Scale Klassifisering av snøskredterreng for tryggere ferdsel». Les mer om ATES­kategoriene på publikasjoner.nve.no/faktaark/2016/faktaark2016_03.pdf

6 Definisjoner

Følgende definisjoner legges til grunn for kompetansematrisen vi henviser til under.

Arrangement

Kurs Organisert kompetanseheving med formelle kompetansekrav for kursleder og instruktør, nedfelt gjennom DNTs og Norsk Fjellsportforums standarder.

Føringstur Ledelse av tur der (noen av) deltakerne ikke har gjennomgått nybegynnerkurs eller har tils­varende kompetanse, i den aktivitet som turen krever. Føringsturer er turer der deltakerne er på tur over evne.

Fellestur Fellestur er en tur med turleder, men hvor deltakerne er ansvarlig for egen sikkerhet og hvor all deltakelse skjer på eget ansvar. Turene legges opp til at deltakerne velger tur etter evne. Tur­deltakernes sikkerhet ivaretas gjennom turleder sin kompetanse, samt at turen er risikovurdert og nødvendig tiltak er iverksatt på forhånd.www.dnt.no/hva­er­en­fellestur/

Basecamp Basecamp er et forutbestemt aktivitetsopplegg hvor man trenger NF­instruktører godkjent for å lede aktuell aktivitet i henhold til Norsk Fjellsportforums nasjonale utdanningsstandard.

Samling Samling er et arrangement hvor fjellsportgruppen/foreningen organiserer transport, overnat­ting og evt. mat. Turene på samling er på eget initiativ og ansvar, og fjellsportgruppene har ikke fullt arrangøransvar for de enkelte turene. Det er ikke nødvendigvis med turleder på samling, men en turkoordinator. Arrangør må ha skaffet seg kunnskap om risiko forbundet med samlingen, og informasjonen om risikoen må klart og åpenbart formidles til deltakerne. Det skal også opplyses om forventet ferdighetsnivå hos deltakerne og vanskelighetsgraden på aktivitetene.Under disse forutsetningene vil turdeltakerne selv ha ansvar for gjennomføring av hver enkelt tur. Merk at dersom deltakerne går samlet inn til en felles leir, som så danner utgangspunkt for de enkelte turene, så har fjellsportgruppa fullt arrangøransvar inn til leiren.Aktiviteter på egen hånd faller utenfor produktkontrollovens virkeområde.

Gruppestørrelse Gruppestørrelsen på tur bør tilpasses type tur, basert på hvor vanskelig turen er og hvilke risikomomenter en vurderer at turen inneholder. Jo mer kompleks en tur er, desto lavere er det anbefalte antallet deltakere. Eventuelt kan en kompensere med flere turledere. Videre må en vurdere kompetansenivået til hver enkelt deltaker og erfaringen til turlederen. Kompetanse­matrisen gir noen veiledende tall på gruppestørrelser, basert på turens karakteristika.

Informasjon til deltaker Informasjon som tilfredsstiller opplysningsplikten kan typisk gis i en god turbeskrivelse, i planleggingsmøter i forkant av turen og ved turens start. Eksempelvis informasjon om turens egenart og risiko forbundet med aktiviteten, og utfyllende informasjon om krav til deltakere og utstyr. Det bør tilstrebes å kvalitetssikres at deltakerne har oppfattet og tatt informasjonen til etterretning, samt at de faktisk oppfyller kravene.

Enkelt skredterreng * Enkelt terreng krever sunn fornuft, riktig utstyr, kunnskap om førstehjelp og respekt for skred­varslene. Terrenget er lite skredutsatt og ideelt for nybegynnere, men ikke fritt for skredfare. Du vil kunne treffe på utløpssoner for snøskred, men det vil være muligheter til å redusere og/eller unngå disse.

Utfordrende skredterreng * Utfordrende terreng krever kunnskap og erfaring i å gjenkjenne og unngå skredutsatt terreng. Vanlige toppturer går ofte i slikt terreng. Du eksponeres for veldefinerte utløpssoner for snøskred, løsneområder og terrengfeller. Du har mulighet til å redusere eller unngå eksponer­ing for disse ved å gjøre gode veivalg, men du blir konfrontert med skredterreng og skredfaren må vurderes!

Komplekst skredterreng * Komplekst terreng forutsetter gode ferdigheter og mye erfaring med ferdsel i skredterreng. Du utsettes i stor grad for snøskredterreng og kontinuerlige vurderinger av snøskredfaren må gjennomføres. Terrenget gir begrenset mulighet til å unngå skredområder.

5

7 Kompetansematrise

Flytskjema som viser hvordan kompetansematrisen skal brukes inn i turplanen.

Finn type turVurder kompetanse-

krav til turleder og medturleder

Vurder antall deltakere

Vurder kompetanse- krav til turdeltakere

Skriv utkast til turplan

Risikovurder turen

Oppdater turplan iht. risiko vurdering

Gjennomfør turen.Revurder plan

Sendt turrapport,rapporter inn avvik

Vurder informasjons behov til deltaker

6

Foto: Christine Blix

7Kom

peta

nseb

ehov

for t

urle

dere

ved

fjells

port

ture

r i D

NT

Hva

krev

er D

NT

(form

alia

)H

vilk

en e

rfar

ing

og ku

nnsk

ap m

å tu

rled

er h

a/hv

orda

n an

befa

les d

isse

tilfr

edss

tilt?

Hva

krev

es a

v del

take

rne?

Akt

ivite

t K

rav

godk

jenn

ing

/ se

rtifi

seri

ng i D

NT

Kra

v til

kom

peta

nse

og a

nbef

alte

kva

lifika

sjon

er h

os tu

rled

er/i

nstr

uktø

rK

rav

til d

elta

ker*

Anb

efal

t gru

ppes

tørr

else

VIN

TER

TUR

ER

VIN

TER

TUR

: Fje

llski

tur i

løyp

e, h

ytte

til h

ytte

elle

r i te

lt, o

g to

pptu

r i e

nkel

t skr

edte

rren

g**

Vint

ertu

rled

erKu

nnsk

ap o

g er

fari

ng m

ed fe

rdse

l i vi

nter

fjelle

t ved

vari

eren

de væ

r og

føre

. Erf

arin

g m

ed le

dels

e av

gru

pper

på

vint

ertu

rer.

Del

take

rne

bør h

a er

fari

ng m

ed le

ngre

ture

r med

opp

akni

ng vi

nter

stid

, hv

is re

leva

ntIn

ntil

10

del

take

re p

er tu

rled

er, m

in. 2

turl

eder

e. M

aks 2

2 p

erso

ner

tota

lt.

VIN

TER

TUR

: Top

ptur

, nor

disk

tiln

ærm

ing,

i utfo

rdre

nde

skre

dter

reng

**Vi

nter

turl

eder

Erfa

ring

med

topp

ture

r, er

fari

ng m

ed le

dels

e av

gru

pper

på

vint

ertu

r og

skre

d-ku

nnsk

ap. A

nbef

aler

skre

dins

truk

tør 1

nor

disk

.D

elta

kern

e m

å ha

god

e sk

iferd

ighe

ter,

rele

vant

fjel

lski

- og

sikk

erhe

tsut

styr

(A

SSS*

**).

Innt

il 6

del

take

re p

er tu

rled

er, m

in. 2

turl

eder

e. M

aks 1

4 p

erso

ner

tota

lt.

VIN

TER

TUR

: Top

ptur

, alp

in ti

lnæ

rmin

g i u

tford

rend

e sk

redt

erre

ng *

*Vi

nter

turl

eder

Erfa

ring

med

topp

ture

r, er

fari

ng m

ed le

dels

e av

gru

pper

på

vint

ertu

r og

skre

d-ku

nnsk

ap. A

nbef

aler

skre

dins

truk

tør 1

alp

int.

Alp

int g

runn

kurs

skre

d og

kunn

skap

om

kam

erat

redn

ing.

Del

take

rne

må

ha re

leva

nt a

lpin

t ski

utst

yr (r

ando

nnee

/tel

emar

k/sp

litbo

ard)

, ASS

S***

og

erf

arin

g m

ed b

ruk

av u

tsty

ret.

Skal

kunn

e kj

øre

kont

rolle

rt u

nder

al

le fo

rhol

d i b

ratte

hen

g. V

alg

av te

rren

g m

å ve

ies o

pp m

ot d

elta

kern

es

kom

peta

nse

og e

rfar

ing.

Innt

il 6

del

take

re p

er tu

rled

er, m

in. 2

turl

eder

e. M

aks 1

4 p

erso

ner

tota

lt.

VIN

TER

TUR

: Top

ptur

i kom

plek

st sk

redt

erre

ng**

Vint

ertu

rled

er +

skre

dins

truk

tør 1

Erfa

ring

med

topp

ture

r i u

tford

rend

e te

rren

g, e

rfar

ing

med

lede

lse

av g

rupp

er p

å vi

nter

tur,

og tu

ng ko

mpe

tans

e på

skre

d. D

et sk

al ik

ke le

gges

ture

r og

aktiv

itete

r i

kom

plek

st sk

redt

erre

ng**

på

vint

ersn

ø (la

gdel

t).

Alp

int g

runn

kurs

skre

d og

kunn

skap

om

kam

erat

redn

ing.

Del

take

rne

må

ha re

leva

nt a

lpin

t ski

utst

yr (r

ando

nnee

/tel

emar

k/sp

litbo

ard)

, ASS

S***

og

erf

arin

g m

ed b

ruk

av u

tsty

ret.

Skal

kunn

e kj

øre

kont

rolle

rt u

nder

al

le fo

rhol

d i b

ratte

hen

g. V

alg

av te

rren

g m

å ve

ies o

pp m

ot d

elta

kern

es

kom

peta

nse

og e

rfar

ing.

Innt

il 4

del

take

re p

er tu

rled

er, m

in. 2

turl

eder

e. M

aks 1

0 p

erso

ner

tota

lt.

SOM

MER

TUR

ER

SOM

MER

TUR

; Fel

lest

ur (f

ottu

r)So

mm

ertu

rled

er**

**Tu

rled

er m

å ha

kunn

skap

og

erfa

ring

med

ferd

sel o

g le

dels

e av

gru

pper

i fje

llet u

nder

ul

ike

værf

orho

ldIn

ntil

10

del

take

re p

er tu

rled

er, v

anlig

vis 2

turl

eder

e. M

aks 2

2 p

erso

ner

tota

lt.

SOM

MER

TUR

: Fel

lest

ur (f

ottu

r) h

vor e

nkel

te u

tsat

te p

artie

r sk

al si

kres

med

tau

Som

mer

turl

eder

****

+ kl

atre

inst

rukt

ør 1

høy

fjell

(lavl

and

hvis

i lav

land

et)

Behe

rske

met

odik

k og

ha

erfa

ring

med

sikr

ing

av g

rupp

er m

ed ta

u på

tils

vare

nde

rute

r.M

aks 4

-6 p

erso

ner p

er tu

rled

er/i

nstr

uktø

r, va

nlig

vis 2

turl

eder

e.

SOM

MER

TUR

: Fel

lest

ur (f

ottu

r) h

vor e

nkel

te u

tsat

te p

artie

r sk

al si

kres

med

tau,

i gru

ppe

med

del

take

re m

ed e

rfar

ing

med

ute

ndør

s kla

trin

g.

Som

mer

turl

eder

****

Kla

trei

nstr

uktø

rutd

anni

ng e

r anb

efal

t og

må

vurd

eres

opp

mot

del

take

rnes

er

fari

ngsn

ivå.

Beh

ersk

e m

etod

ikk

og h

a er

fari

ng m

ed si

krin

g av

gru

pper

med

tau

på

tilsv

aren

de ru

ter.

Gru

nnku

rs kl

atri

ng (u

te),

sam

t ege

nfar

ing

Mak

s 4-6

per

sone

r per

turl

eder

/ins

truk

tør,

vanl

igvi

s 2 tu

rled

ere.

BRE

/ K

LATR

ING

/ IS

KLA

TRIN

G (T

UR

ER)

BRET

UR

: Fel

lest

ur i b

låis

med

del

take

re u

ten

bety

delig

br

eerf

arin

g (fø

rings

tur)

Brei

nstr

uktø

r 1

Inst

rukt

øras

sist

ent b

re (N

F) k

an fø

re e

get t

aula

g sa

mm

en m

ed g

odkj

ent b

rein

stru

ktør

iht.

NF-

stan

d-ar

den

(5.3

.1)

Mak

s 4-6

per

sone

r per

turl

eder

/ins

truk

tør,

min

. 2 in

stru

ktør

er

BRET

UR

: Fel

lest

ur i b

låis

med

del

take

re m

ed b

reer

farin

gBr

eins

truk

tør 1

Inst

rukt

øras

sist

ent b

re (N

F) k

an fø

re e

get t

aula

g sa

mm

en m

ed g

odkj

ent b

rein

stru

ktør

iht.

NF-

stan

d-ar

den

(5.3

.1)

Med

erf

arne

del

take

re k

an so

mm

ertu

rled

er/v

inte

rtur

lede

r med

bre

erfa

ring

/gr

unnk

urs b

re le

de tu

ren

sam

men

med

god

kjen

t bre

inst

rukt

ør 1

. Må

behe

rske

m

etod

ikk

og h

a er

fari

ng m

ed fe

rdse

l på

bre.

Gru

nnku

rs b

reM

aks 4

-6 p

erso

ner p

er tu

rled

er/i

nstr

uktø

r, m

in. 2

turl

eder

e/in

stru

ktør

er.

BRET

UR

: Fel

lest

ur p

å sn

ødek

t bre

til f

ots e

ller p

å sk

i med

de

ltake

re u

ten

bety

delig

bre

erfa

ring

(førin

gstu

r)Br

eins

truk

tør 1

Inst

rukt

øras

sist

ent b

re (N

F) k

an fø

re e

get t

aula

g sa

mm

en m

ed g

odkj

ent b

rein

stru

ktør

iht.

NF-

stan

d-ar

den

(5.3

.1)

Gru

nnku

rs sk

red,

kunn

skap

og

erfa

ring

med

ferd

sel o

g fø

ring

av g

rupp

er i s

kred

utsa

tt te

rren

g, h

vis r

elev

ant

Mak

s 4-6

per

sone

r per

turl

eder

/ins

truk

tør,

min

. 2 in

stru

ktør

er

BRET

UR

: Fel

lest

ur p

å sn

ødek

t bre

til f

ots e

ller p

å sk

i med

de

ltake

re m

ed b

reer

farin

gSo

mm

ertu

rled

er**

** /

vint

ertu

rled

er (s

omm

er

/ vi

nter

)Be

hers

ke m

etod

ikk

og h

a er

fari

ng m

ed fe

rdse

l på

bre.

Kunn

skap

og

erfa

ring

med

ferd

sel i

skre

duts

att t

erre

ng, h

vis r

elev

ant

Gru

nnku

rs b

reM

aks 4

-6 p

erso

ner p

er tu

rled

er/i

nstr

uktø

r, m

in. 2

turl

eder

e/in

stru

ktør

er.

KLA

TRIN

G: F

elle

stur

kla

trin

g m

ed d

elta

kere

ute

n be

tyde

lig

klat

reer

farin

g (fø

rings

tur)

Kla

trei

nstr

uktø

r 1 h

øyfje

ll (la

vlan

d hv

is i l

avla

ndet

/

iskl

atre

inst

rukt

ør h

vis i

skla

trin

g)Fo

r vin

tert

urer

i uts

att t

erre

ng m

å tu

rled

er h

a sk

redk

ompe

tans

e (g

runn

kurs

skre

d).

Mak

s 3 p

erso

ner p

er in

stru

ktør

, min

. 2 tu

rled

ere/

inst

rukt

ører

.

KLA

TRIN

G: F

lert

aule

ngde

rs k

latre

tur m

ed d

elta

kere

med

er

farin

g m

ed u

tend

ørs k

latr

ing

Kla

trei

nstr

uktø

r 1 h

øyfje

ll (la

vlan

d hv

is i l

avla

ndet

/

iskl

atre

inst

rukt

ør h

vis i

skla

trin

g)M

ed e

rfar

ne d

elta

kere

kan

som

mer

turl

eder

/vin

tert

urle

der m

ed kl

atre

erfa

ring

/gr

unnk

urs k

latr

ing)

lede

ture

n sa

mm

en m

ed g

odkj

ent k

latr

eins

truk

tør 1

.G

runn

legg

ende

klat

reku

rs u

tend

ørs k

latr

ing,

sam

t ege

nfar

ing

Mak

s 3 p

erso

ner p

er in

stru

ktør

, min

. 2 tu

rled

ere/

inst

rukt

ører

.

BASE

CA

MP

med

felle

stur

er; T

oppt

ur, k

latr

ing,

bre

og

andr

e fje

llspo

rtak

tivite

ter

Avhe

nger

av a

ktiv

itet -

se o

ver.

Inst

rukt

ørut

dann

ing

på re

leva

nt n

ivå

inne

n re

leva

nt

fago

mrå

de i h

enho

ld ti

l NF-

stan

dard

en.

Turl

eder

/ins

truk

tør m

å ha

om

fatte

nde

erfa

ring

med

den

akt

ivite

ten

han/

hun

skal

lede

, og

må

også

ha

erfa

ring

med

lede

lse/

inst

ruks

jon

for d

enne

akt

ivite

ten.

Avhe

nger

av a

ktiv

itet -

se o

ver.

SAM

LIN

G**

***

for t

oppt

ur, k

latr

ing,

bre

og

andr

e fje

llspo

rtak

tivite

ter,

for d

elta

kere

med

rele

vant

kom

peta

nse

og e

rfar

ing

For t

urer

defi

nert

som

kurs

elle

r fel

lest

urer

gje

lder

kr

aven

e be

skre

vet o

ver.

Der

som

del

take

rne

orga

nise

rer e

gne

ture

r stil

les

det i

ngen

form

elle

krav

.

Tils

trek

kelig

e fe

rdig

hete

r inn

enfo

r de

aktiv

itete

r de

selv

velg

er å

org

anis

ere

og væ

re m

ed p

å.

* DN

T-m

etod

en g

jenn

omfø

res v

ed o

ppst

art a

v alle

DN

Ts fe

llest

urer

, og

er e

n vi

ktig

del

av v

årt k

valit

ets-

og

sikk

erhe

tssy

stem

. Pre

sent

asjo

nsru

nde

og fe

r-dr

åd, i

nkl.

erfa

ring

sbak

grun

n, fo

ruts

etni

nger

og

forv

entin

ger f

or tu

ren.

Tur

-pl

an m

ed m

ulig

e ut

ford

ring

er o

g pl

an fo

r hva

som

skal

gjø

res d

erso

m ve

d uf

orut

sette

hen

dels

er g

jenn

omgå

s. N

ødve

ndig

tekn

isk

utst

yr g

jenn

omgå

s og

test

es. F

or d

e fle

ste

ture

r vil

det k

reve

s at d

elta

kern

e m

å væ

re i

god

fysi

sk

form

og

kunn

e br

uke

nødv

endi

g ut

styr

for t

uren

.

** D

NT

følg

er N

VEs m

odel

l for

terr

engk

lass

ifise

ring

. 1) E

nkel

t skr

edte

rren

g:

Slak

t ter

reng

(gen

erel

t und

er 3

0 g

rade

r) m

ed få

elle

r ing

en sk

redo

mrå

der.

Utlø

psom

råde

r (sj

eldn

e sk

red)

, ter

reng

felle

r, be

kked

aler

elle

r skr

ente

r kan

fo

reko

mm

e. 2

) Utfo

rdre

nde

skre

dter

reng

: Ter

reng

gen

erel

t sla

kere

enn

3

0 g

rade

r, m

en m

ed e

nkel

then

g ov

er 3

0 g

rade

r. M

ulig

med

rute

valg

for

å un

ngå

skre

dom

råde

r. Te

rren

gfel

ler fi

nnes

. Skr

edku

rs o

g re

dnin

gsut

styr

an

befa

les.

3) K

ompl

ekst

skre

dter

reng

: Ter

reng

gen

erel

t bra

ttere

enn

30

gr

ader

. Ter

reng

et g

ir b

egre

nset

e m

ulig

hete

r for

å u

nngå

skre

dom

råde

r.

Terr

enge

t kan

være

uov

ersi

ktlig

og

by p

å m

ange

terr

engf

elle

r. Fo

r fer

dsel

i kl

asse

3 fo

ruts

ette

s skr

edre

dnin

gsut

styr

, kun

nska

p om

kam

erat

redn

ing

og

erfa

ring

i fe

rdse

l i sk

redt

erre

ng.

*** A

SSS:

Allt

id S

pade

, Søk

er, S

økes

tang

.

****

Mer

k at

kla

trei

nstr

uktø

r/br

eins

truk

tør m

ed D

NT

amba

ssad

ørku

rs o

gså

er g

odkj

ent s

om so

mm

ertu

rled

er.

****

* Det

anb

efal

es a

t arr

angø

r av s

amlin

ger h

olde

r ove

rsik

t ove

r hve

m so

m

gjør

hva

, sam

t hvi

lke

plan

er d

e en

kelte

gru

ppen

e ha

r for

sine

akt

ivite

ter.

Det

an

befa

les o

gså

at a

rran

gør s

kaffe

r seg

ove

rsik

t ove

r kom

peta

nse

og e

rfar

ing

hos d

elta

kere

, og

påse

r at d

isse

har

fors

tått

at a

lle tu

rer e

r i e

genr

egi m

ed

tilhø

rend

e kr

av ti

l egn

e fe

rdig

hete

r.

8 Utøvelse av skjønn

En veileder gir et visst rom for å utøve skjønn. Det anbefales på det sterkeste å forholde seg til de rammer som er gitt, og ut fra disse ta en vurdering av hva som er hensiktsmessig, fornuftig og rimelig. Et avvik skal på ingen måte gå på akkord med sikkerheten. Ved et eventuelt avvik fra anbefalingene i veilederen, bør det å utarbeides en skriftlig vurdering som spesifiserer følgende:

• Hvilke anbefalinger det avvikes fra• Hvorfor det avvikes fra disse• Hvilke tiltak som gjøres for å veie opp for avviket• Hva er restrisikoen etter at tiltakene er gjennomført

Vurderingen bør sendes til daglig leder, eller annen oppnevnt person for godkjen­ning, da daglig leder er juridisk ansvarlig for lokalforeningen.

9 ReferanserHenviser til gjeldende regelverk og referansene som ligger til grunn for vurderingene i veilederen.

• Advokatfirmaet Steensrup Stordrange DA betraktninger om arrangøransvaret• Brev til DNTs medlemsforeninger angående ansvar på aktivitet• DSB: Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester

10 SikkerhetsveilederePå dnt.no/foreningsnett finnes informasjonen det henvises til under

• Faktaark ­ Sikkerhet i DNT_Lover og egne standarder som regulerer aktivitetstilbudet• Faktaark ­ Sikkerhet i DNT_Offentlige krav ved aktivitet• Faktaark ­ Sikkerhet i DNT_Hva er risikovurdering• Faktaark ­ Sikkerhet i DNT_Sikkerhetsinstruks for leder• DNTs beredskapsplanverk

9

Dagliglivets risiko

I praksis det kanskje mest avgjørende vilkåret for at objektivt juridisk ansvar skal idømmes, er at skaden må skyldes en ekstraordinær risiko som ligger ved virksomheten. Stadig risiko (at risikoen ved virksomheten må være til stede regel­messig, som stadig eller varig) og typisk risiko (skaden er typisk for den risiko som kjennetegner virksomheten) er like nød­vendige betingelser, men ansvaret er i stor grad begrunnet i at risikoen er av en slik størrelse at det er mer naturlig at virksom­heten bærer risikoen fremfor skadelidte. Derfor vil ansvar kun inntre ved risiko av en viss størrelse. Rettspraksis har slått fast

at betegnelsen ”ekstraordinær risiko” innebærer at risikoen i vesentlig grad overstiger ”dagliglivets risiko”. Med andre ord må den risikoen som har resultert i skade, vesentlig overstige det man normalt skal måtte tåle og akseptere av risiko for at en ulykke skal inntreffe innenfor ved­kommende livsområde. Tålegrensen vil variere utfra hvor skadelidte befinner seg. Eksempel vis ble en klemulykke i en sving­dør på restaurant Floris i Oslo ikke ansett for å være resultat av en risiko som over­steg « dagliglivets farer”, jf. Floris dommen Rt. 1966 s. 1532.

Hentet fra:jusinfo.no/index.php?site=de­fault/721/1059/1066/1067

Foto: Morten Bergene

DNT fjellsport. Youngstorget 1, 0181 Oslo. fjellsport@dnt.no