Velkommen til bords

Ny landbruks- og matmeldingMeld. S. 9 (2011-2012)

Overordnede mål

Matsikkerhet Landbruk over hele

landetØkt verdiskapingBærekraftig

landbruk

Matsikkerhet - MÅL

”Regjeringen vil, innenfor de gitt handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå.”

Landbruk over hele landet

Økt verdiskapingBærekraftig

landbruk

Matsikkerhet. Hva vektlegges? Ta i bruk ressurser over hele landet Grovfôr og beite Kompetanse: Dyktige bønder, god driftsledelse og agronomi Videreføre kanaliseringspolitikken Fortsatt god produktivitetsvekst Utrede beredskapslager matkorn Korn: Utfordring å øke. Avveie pris etter kostnader i

husdyrhold og miljøhensyn avrenning åpen åker. Stimulere til poteter, frukt, bær og grønnsaker Ikke regne kraftfôrimport inn i selvforsyningsgrad

Matsikkerhet. Jordvern Opprettholde nasjonalt

jordvernmål, dvs årlig omdisponering på 6.000 daa

Bruke Plan- og bygningsloven som verktøy for å styrke jordvernet.

Fortsatt kommunal forvaltning Ikke jordvern§ i loven Ikke satt minstemål om

fulldyrket areal per innbygger Ikke krav om dobbelt nydyrket

areal ved omdisponering

Landbruk over hele landet Legge til rett for et fortsatt aktivt jordbruk over hele landet Legge til rette for en variert bruksstruktur.

Plass til mindre bruk med ulike inntektskombinasjoner og større bruk.

Den geografiske produksjonsfordelinga skal opprettholdes Styrke distriktsprofilen i produksjonstilskuddene

Spesielt driftstilskuddet Målrette mot Vestlandet, Agder/Telemark, Fjellregion, Nord Norge

Vurdere soneinndelingen Aktiv bonde: Flate ut struktur i arealtilskuddet. Overføre til dyretilskudd. Hindre gjengroing: Fjerne krav til produksjon i kulturlandskapstilskuddet

Inntekt. Meldinga slår klart fast at:• Gode inntektsmuligheter det viktigste virkemiddelet for å

nå landbrukspolitiske mål.• Gode inntektsmuligheter avgjørende for fortsatt høy

vareproduksjon og landbruk over hele landet.• Landbruket er i sterk konkurranse med andre næringer om

kompetent arbeidskraft og kapital derfor er det: ”Nødvendig å legge til rette for inntektsmuligheter i jordbruket som sikrer rekrutteringen til næringen og at målene for landbrukspolitikken kan nås over tid.”

• Resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital fortsatt benyttes til å måle inntektsutviklingen i jordbrukssektoren

Inntektsmål for jordbruket• Regjeringen vil sikre utøvere i

landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005– Fra 2006 til 2010 var lønnsveksten

for andre grupper knapt 21 pst., eller 74.900 kroner. I jordbruket økte inntekten med 57 ½ pst., eller 91.000 kroner

2006 2007 2008 2009 20100

10,00020,00030,00040,00050,00060,00070,00080,00090,000

100,000

Jordbruket

Andre grupper

Jordbruksforhandlingene Forhandlingssystemet er en naturlig del av

den norske samhandlingsmodellen mellom offentlige og arbeids- og næringslivet.

Landbruk legger til rette for annen næringsvirksomhet. Utøver viktig samfunnsoppgave ved å produsere fellesgoder som ikke kan omsettes. Derfor rimelig at bøndene har rett til å forhandle med samfunnet om vilkårene for produksjonen.

Systemet med jordbruksforhandlinger og markedsordninger skal videreføres

Samvirke må ha de nødvendige rammebetingelser for å kunne utføre pålagte oppgaver.

Importvernet Meldinga slår fast at:

Importvernet er en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk

Importvernet er en avgjørende forutsetning for å sikre avsetningen av norske landbruksvarer, oppnå fastsatte priser i forhandlingene og gi inntektsmuligheter

”Regjeringen vil sikre et importvern som gir beskyttelse gjennom hele verdikjeden og utnytte handlings-rommet for å føre en nasjonal landbruks-politikk”Vår fortolkning av

”utnytte handlings-rommet”: Bruke den tollsats, krone eller prosent, som til enhver tid gir best beskyttelse.

InvesteringsvirkemidlerDet erkjennes at investerings-

behovet er stortMeldinga påpeker at det er behov

for et investeringsløftRegjeringen vil prioritere

investeringsvirkemidler innenfor jordbruksavtalens ramme

Beholde: Rentestøtte Regional frihet til fastsetting av satser

innenfor nasjonalt satte tak (900.000 kr) Systemet med regionale strategier

Omtaler ikke grøftetilskudd

EiendomspolitikkOmsetning og prisutvikling for

landbrukseiendom: ”Slipp friske krefter til”:Regjeringen ønsker raskere omsetningstakt av

landbrukseiendommer. Vil bidra til at fornyelses- og investeringstakten øker, og at ubebodde eiendommer blir brukt til bolig.

Liberalisere delingsforbudet i jordloven (endret 1995)Opprettholde prisreguleringen, men vurdere en

ytterligere heving av beløpsgrensen for hvilke eiendommer som ikke skal undergis priskontroll (i dag kr. 1,5 mill.)

Odelskretsen og odelsfrigjøringbare barn av odelsberettiget eier skal ha odelsrett;

innebærer at barn av nåværende og tidligere eier beholder odelsretten. Adgangen til odelsfrigjøring oppheves

ArealpolitikkArealgrensene for odelseiendom og

konsesjonsloven: Lovendringene fra 2009 ligger fastOdelseiendom: over 25 dekar fulldyrka

og/eller overflatedyrka jord, eller over 500 dekar produktiv skog

Konsesjonsfrihet; ikke over 25/100Jordleieavtaler

5 års bindingstid for bortleier (i dag 10 år). Dessuten mer smidige regler der det drives med vekstskifte, og i de tilfeller der eiendommen skifter eier.

Miljø Landbruket må ta ansvar for å redusere egen

forurensing og klimautslipp For å sikre at økt produksjon og geografisk

produksjonsfordeling ikke fører til belastning utover naturens tålegrenser, skal juridiske og økonomiske virkemidler sette miljøbegrunnede rammer for norsk jordbruksproduksjon

De negative miljøeffektene av ensidig kornproduksjon må håndteres gjennom forskrifter og økonomiske virkemidler

Områder med stor dyretetthet: Dep. vurdere behov for endrede juridiske og økonomiske virkemidler for å redusere miljøbelastningen

Økologisk = Videreføre mål og tiltak

Annet Klima. Vises til kommende klimamelding

(fremmes våren 2012) Pelsdyrhold: Legges fram egen sak til

Stortinget. ”Bygdenæringer” blir nytt begrep for

”tilleggsnæringer m.m” Regionalisering av næringsutviklingsmidler.

Oppretter Regionale BU-program: Regionale næringsprogram Regionale miljøprogram Regionalt skog- og klimaprogram

Melk: Tar sikte på felles kvotetak samdrift/enkeltpersonsforetak

Skog: Forsterke verdiskapings- og klimabidrag

Hva skiller denne landbruksmeldinga fra St. meld. nr. 19 (1999-2000) ?

Høyere ambisjon for matproduksjon Mer videreføring av eksisterende

politikk Færre forslag til virkemidler.

Forplikter mindre ? Øker våre påvirkningsmuligheter?

Forankrer enda tydelige grunnleggende prinsipper som forhandlingsrett, importvern og den norske modellen

Er mer positiv i synet på bruk av budsjettmidler

Inneholder få banebrytende forslag