venstre om 02/09

Ny parti- sekretær

Side 3

SVs nye skole

Side 8–9

xxxxxxx:

Støtt Gaza 1. mai

Side 7

SoSialiStiSk venStrepartireturadreSSe: Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00

B

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti nr. 2/2009

Likelønn Side 4

– SV krever Lønn som fortjent!

Foto

: Sigu

rd Fa

nd

an

go

kapperu

d

2 venstre om nr. 2/2009

Leder

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. telefon: 21 93 33 00. AnsVArlig redAktør: Silje Schei Tveitdal. redAktør: Arun Ghosh. redAksjon: Lars Kolltveit, robert Kippe, Thor egil Braadland, Christine dancke, Mona Wærnes, Lilly Næss, Lene Aure Hansen, Katrine Gramnæs og Audun Garberg. Korrektur: Arnt even Hustad. opplAg: 9 200. lAyout: Grafisk Form AS. trykk: Nr. 1 trykk

er dere flere i hus standen som mottar Venstre om?Nå har du muligheten til å kunne reservere deg.

Det gjør du ved å sende inn navn og adresse til epost: [email protected]

Mot valgseier

hilSen Silje Schei TVeiTdal Partisekretær

Foto

: Siri Skran

eFjell

Jeg vil starte min første leder med å takke for tilliten. Som partisekretær får jeg muligheten til å jobbe med politikk på den måten jeg har aller mest tro på – gjen-nom en sterk partiorganisasjon. For det er ikke i for-handlinger i Storting eller regjering SV får gjennomslag for sine viktigste saker. Det politiske handlingsrommet SV trenger for å gjennomføre store endringer skapes ute i partiet og i samarbeid med andre organisasjoner og allianser som er enige med oss.

I SV blankpusser vi nå partiprofilen fram mot vårt første stortingsvalg som regjeringsparti. Landsmøtet i april vedtok enstemmig en regjeringsuttalelse og pekte ut hva som skal være våre hovedsaker – både i valgkampen og i forhandlinger om en ny rødgrønn regjeringsplattform.

For SV er miljø, rettferdighet og barn og unge viktigst. Vi skal stanse planene om oljeboring i Lofoten og Vesterålen og satse på tog framfor store nye veiut- bygginger. SV skal sikre lik lønn for likt arbeid. Kvinner på jobb i helsesektoren, skole eller barnehage fortjener samme lønn som menn som utfører tilsvarende arbeidsoppgaver i andre sektorer. SV vil gjøre den offentlige skolen enda bedre ved å gi lærere bedre arbeidsvilkår og utvide skoledagen til en time gratis SFO midt på dagen med fysisk aktivitet og mat, og flere timer i norsk og matte.

Samtidig som vi kjemper for våre hovedsaker, er SV det partiet som setter vår tids store utfordringer i sammenheng. Vi har pekt på hvordan det kapitalistiske vekstsystemet skaper både klimakrise og krise i verdens- økonomien. Nå skal vi vise at vi ved å styre økonomien

kan skape en grønn framtid. Høyresida vil løse finans-krisen med mer kapitalisme og klimakrisen med mindre regulering. Vi vil styrke statens kontroll med økonomien og innføre nye og strengere miljøkrav.

SV vil fortsette i regjering fordi vi er stolte over alt vi har fått til. Vi har gjennomført en barnehagerevolusjon og sikret alle barn lovfestet rett til barnehage. Vi har stoppet privatisering i skolen. Vi har stanset oljeboring i Lofoten og Vesterålen i denne perioden og har gitt Vefsna varig vern. Vi har sørget for at de rikeste her i landet må betale mer til fellesskapet og økt utbetalingene til de som har minst.

Vi er stolte over det vi har fått til, men langt i fra fornøyd. SV vil fortsette å styre landet fordi vi har mye ugjort. Vi vil gjennomføre en enda tøffere klimapolitikk. Vi vil videreføre og skjerpe fordelingspolitikken. De rike må bidra enda mer for at de som faller utenfor skal få ta del i fellesskapet. Vi vil satse videre på en offentlig skole som skal gi alle barn muligheter.

SV er det mest utålmodige partiet i Norge. Vårt parti-program har de største planene for framtida. Vår vik-tigste oppgave fram til valget i september, blir å fortelle flest mulig om hva vi vil med Norge. Den jobben kan vi ikke gjøre fra Stortinget eller regjering. Skal vi vinne valget må hele partiet med. Lykke til!

KLAre TiL KAMp: valgkamp på grønland i oslo for noen år siden. kaia paulsen, kari pahle og Åge Skøelv på stand.

Klar til valgkampen? Usikker på noen av SVs hovedsaker?

Nå har SV et eget tilbud om opplæring på nett, se

www.sv.no/nettskole

Venstre Om nr. 2/2009 3

Hun ble applaudert inn på landsmøtet i Bergen. Begeistret, men kanskje også litt forundret, eller nysgjerrig på hvem denne nye topptillitsvalgte er. Hvor kom hun fra?

Startet på LillehammerSVs nye partisekretær fikk oppstart på sin nasjonale organisasjonskarriere på Lillehammer videregående skole. Der troppet lokallagsaktivisten fra Arendal Natur og Ungdom opp på organisasjonens konferanse senhøsten 1991. Temaene var store, viktige og splittende. Sentralt sto en fylkesreform i organisasjonen. Silje markerte seg raskt i NU-miljøet. Snart traff hun Heidi Sørensen som mange år senere vervet Silje til partipolitikken. Og nesten like snart traff hun sin fremtidige ektemann, nåværende leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.

– Det ordner segNU var en solid skole for miljøpolitikk og organisasjons-bygging. Silje var mønstereleven, rask og systematisk som hun er. Da Naturvernforbundets landsmøte i 1997 holdt på å havarere før starten på Røros, hyret de inn Silje. Hun flyttet likegodt hele arrangementet til Ås i Akershus, der 300 deltagere opplevde et nærmest sømløst arrangement. – Det ordner seg, er et av

Siljes faste uttrykk. Og som oftest gjør det nettopp det, når hun har en finger med i organiseringen.

En grønn tråd Det er lett å finne den grønne tråden i Siljes engasjement. Fra kampen mot oljeboring i nord til leder i NU, og så til daglig lederen i Norsk bioenergiforening. Fra miljø-studier ved prestisjetunge LSE (London School of Economics) til å bli politisk rådgiver i energi– og miljø-saker for SVs stortingsgruppe. Silje har gitt viktige bidrag i kampen mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen og plassert saken på topp foran høstens valgkamp og øverst på dagsorden ved nye regjeringsforhandlinger etter valget. Oppi alt dette har hun også hatt tid til SVs landsstyre og til å lede partiets miljøpolitiske utvalg.

En rød trådTilfluktstedet er en hytte nord i Nordmarka. Særlig populære er vinterhelgene med skiturer i retning Ringkollen eller verneområdene rundt Spålen. Men i politikkens verden skal terrenget gjerne tilpasses til kartet. Silje er en av dem som ikke bare vil. Prat er prat, resultater teller. Derfor sklir Silje naturlig inn i foreldre-utvalg, borettslagsstyrer og på lokalmiljømøter. Da familien bestemte seg for å bli boende i loftsleiligheten

på Grünerløkka i Oslo, ble hun SVs representant i bydelens oppvekst– og kulturkomité. Der fikk hun jobbe med flere av sine hjertesaker, som skole og skolefritidsordningen (SFO).

– Jeg har selv unger i skole og barnehage og vet hvor viktig det er at alle får et likeverdig tilbud. Daglig følger og henter vi ungene på en skolefritidsordning hvor bare halvparten av elevene deltar. Nesten ingen med minoritets- bakgrunn deltar på SFO eller i foreldreutvalget. Dermed blir vi verken kjent med barna eller foreldrene. Et bedre og billigere tilbud vil være et viktig bidrag til utjevning og integrering, fastslår partisekretæren.

Hun trekker den røde tråden direkte til en annen av SVs hjertesaker. – Det er utrolig at de som tar seg av våre unge og eldre ikke får bedre betalt. De har mange av landets viktigste jobber. Likevel kan det være vanskelig for en førskolelærer å få lønn nok til å leve av, sier Silje og rister på hodet. Men det går likevel ikke mange sekunder før et lite smil smyger seg fram; hun har satt seg noe fore. Og Silje får det ofte som hun vil.

Silje Schei Tveitdal kommer ikke til å nøle i jobben som partisekretær. det gjør hun sjelden. ikke det at hun ikke

kan være ydmyk, men hun har ikke tid. det er så mye som skal gjøres. Og gjort blir det. av audun GarberG

Foto

: Stig W

eSton

/Sv

Systematiske SiljeSTOrT øyeBLiKK: Silje Schei tveitdal velges til ny partisekretær i Sv på landmøte i Bergen i mars.

KLAre TiL KAMp: valgkamp på grønland i oslo for noen år siden. kaia paulsen, kari pahle og Åge Skøelv på stand.


av SylVi braTTen

– I SV er det et naturlig krav at kvinners arbeidsinnsats skal verdsettes like høyt som det menns arbeid gjør. Når Likelønnskommisjonen dokumenterer at kvinner i gjennomsnitt tjener 15 prosent mindre enn menn, så er det en urettferdighet vi ikke kan akseptere, sier Kristin Halvorsen.

Lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og kommisjonen viser at forhandlingssystemet opprettholder lønnsforskjellene, og at disse vokser i foreldrefasen.

Her har vi en jobb å gjøre, sier Kristin. – Men dette er også et spørsmål om å verdsette noen av de viktigste jobbene som gjøres i samfunnet, nemlig å ta vare på mennesker.

I en spørreundersøkelse nylig fremgår det at sykepleiere og lærere blir sett på som de to viktigste yrkesgruppene.

Og de kommer til å bli enda viktigere fremover, mener Kristin. – Vi kommer til å trenge flere folk her, og lønnsløft kan bidra til rekruttering.

Kritiske røster hevder at SV har hatt all mulig anledning til å gjøre noe med likelønn allerede?

– Likelønnsspørsmålet er reist med politisk tyngde i denne regjeringen. Å sette ned en likelønnskommisjon markerte ny giv på området. Analysene og forslagene fra

kommisjonen har både bidratt til offentlig oppmerksomhet om spørsmålet og gitt oss gode argumenter i den videre debatten, sier SVs leder og fortsetter:

– Vi har likestilt skift og turnusarbeid. Vi forbedrer fedrepermisjonen. Men det er ikke en fremforhandlet enighet mellom regjeringspartiene om en likelønnspott. Det er ett av kravene SV nå heiser foran valget og skal ta med seg inn i eventuelle nye regjeringsforhandlinger.

Hun tror mange undervurderer hvor politisk kontroversielt forslaget om en likelønnspott er:

– Det vil gripe inn i forhandlingene mellom partene i arbeidslivet, og forplikte dem framover. Jeg har god tro på at det er mulig, men det krever mobilisering. SV vil være i front for å få dette til. Vi er en alliansepartner og ikke en motstander i dette spørsmålet.

– SV mener alvor med likelønn. På samme måte som vi har drevet frem en barnehagerevolusjon i inneværende regjeringsperiode, kommer vi til å løfte opp dette som den neste store velferdsreformen, sier Kristin.

1. MAi: reTTFerdiG ArBeidSLiV!

Lønn som fortjent

Foto

: Stig W

eSton

/Sv

en løsning på likelønnsproblemet er en forutsetning for rekruttering til de kvinnedominerte yrkesgruppene i offentlig

sektor. dermed er det også avgjørende for å beholde og videreutvikle velferdsstaten. i tillegg handler likelønn om

rettferdig fordeling og om verdsetting av oppgaver som tradisjonelt har vært utført av kvinner.

LiKeLøNN: var et av de viktigste punktene i kristin Halvorsens tale til Svs landsmøte i Bergen i mars.



LikelønnFor å nå målet om likelønn vil SV:

Ha en forpliktende likelønnsplan. En sentral del av en slik plan vil være å utvide rammene for lønnsoppgjørene i offentlig sektor, en statlig likelønnspott. • Gi rett til overtidsbetaling for arbeid ut over stillingsbrøken ved deltidsarbeid. • Styrke den lovfestede fortrinnsretten for deltidsansatte ved nyansettelser. • Utvide og tredele foreldrepermisjonen. En del til mor, en til far, og en valgfri del. Fedre bør få selvstendige permisjonsrettigheter.

Les mer på www.sv.no

Likelønnskommisjonen forklarer lønnsforskjellene mellom kjønnene slik:

• Forskjeller i utdanningslengde og alder forklarer svært lite av lønnsgapet i dag• Kvinner og menn har om lag lik lønn i samme stilling i samme virksomhet• Lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet• Forhandlingssystemet opprettholder stabile lønnsrelasjoner, også mellom kvinner og menn• Lønnsforskjellene vokser i foreldrefasen

Ressursside: www.likelonn.no

Fakta Kvinner hadde gjennomsnittlig en månedslønn på 27.700 kroner i 2005, mens månedslønnen for menn var 32.700 kroner. Kvinners månedslønn som andel av menns utgjorde 84,7 prosent i 2006, det samme som i 2005 og i 2004. Lønnsgapet består også når man tar hensyn til forskjeller i arbeids-tid mellom kvinner og menn: I privat sektor utgjør kvinners lønn 83,6 prosent av menns lønn og i offentlig sektor 87,9 prosent av menns lønn når forskjeller i arbeidstid er renset bort. Kilde: SSB

Demokrati i praksis «Mye mer demokrati» er noe flere har hørt Audun Lysbakken si mange ganger. Nå har han og ingvar Skjerve til og med skrevet bok om det.

av Mona WærneS

«Deltakerne. En reise i demokratiets framtid» kommer denne uka ut på Forlaget Manifest. På rundt 200 sider får man på en lett og underholdende måte en innføring i hva mye mer demokrati kan innebære. Hvorfor heter boka «Deltakerne»?– Vi vil fortelle en historie om folk som deltar og forandrer samfunnet rundt seg. Vi ville vise at et mye mer deltakende demokrati virker. Vi har prøvd å skrive en bok som skal inspirere gjennom å vise virkelige eksem-pler. Og de vi har møtt har inspirert oss. Vi har latt folk snakke. Det som synes som teoretiske SV-forslag er virkelige. I stedet for å lage demokrati i teorien, ville

vi besøke folk og se hvordan det kan gjøres i praksis. Og det har Ingvar og Audun gjort. De har reist og snakket med renholdere, IT-konsulenter, kommunearbeidere, politikere og aktivister. De har sett på arbeiderstyrte bedrifter i Trondheim og kooperativer i Baskerland. Og de har studert hvordan deltakende budsjettering i Sevilla i Spania og Porto Alegre i Brasil foregår. For å nevne noe. Boka handler om deltakende demokrati?– Ja. Hvis sosialisme skal bety noe i vår tid må vi utvide og forsterke demokratiet. Vi har hatt en informasjons-revolusjon i Norge og folk kan mye. Men i stedet for mer demokrati, har demokratiet blitt svekket og markedet har tatt makta. Dette vil vi gjøre noe med.

Hvordan kan dette gjøres i praksis?– Vi har besøkt bedrifter, partier og organisasjoner med erfaring i dette. Vi har møtt folk som har overtatt sin egen arbeidsplass og folk som har tatt mer makt i politikken. Vi har sett eksempler på hvordan man kan skape mer folkemakt av sterkere organisasjoner. Alle fortellingene i boka gir et bilde av muligheter for kontroll over samfunnet, politikken og økonomien, noe som er viktig for venstresida. Markedet og kapitalen bør ikke ha så mye makt, og finanskrisen åpner for en mulighet til å ta tilbake makta. – Mye av det vi skriver om er forslag SV også har kommet med, blant annet i det nye arbeidsprogrammet. Men vil folk bruke masse tid på å springe på møter og delta mer i demokratiet? – Problemet med deltakelse i dag er at folk bare blir spurt om råd i stedet for å selv kunne bestemme. Deltakende demokrati skal dessuten ikke være en erstatning til representativt demokrati, men et tillegg. Til slutt, hva betyr demokrati for deg?– Jeg mener at venstresida må ha et bredere demokratibegrep og vi må ha en demokratisering av demokrati-begrepet. Vi må utvide begrepet til å gjelde arbeidsplassen. Vi må fordype demokratiet ved å gjøre det mer deltakende. Vi må fornye demokratiet ved å skape større folkelig engasjement.

Foto

: CHriStin

e da

nCke/Sv



Gi din støtte på kontonummer: 9001 08 76000Eller ring vår givertelefon: 820 44 750 (200 kr.)

Kriger rammer alltid hardt - og gjenoppbyggingen tar lang tid. Selv om det går mot sommer i Gaza og Libanon også, er vårfølelsen langt unna.Krigen har etterlatt seg mengder av livsfarlige udetonerte bomber. De ligger der bøndene dyrker jorden, der mødre leter etter tapte gjenstanderog der barna leker. Norsk Folkehjelp er i gang med oppryddingsarbeidet, men vi har en lang vei å gå. Vi trapper også opp vårt arbeid med åbygge opp igjen jordbruket og fi skerinæringen i Gaza, slik at bøndene og fi skerne igjen kan bidra til matproduksjonen.

Behovet for støtte vil være stort i lang tid framover. Takk for din støtte til Norsk Folkehjelps arbeid.

1.mai-aksjonen 2009

Endelig likestilling av turnus og skiftregjeringen vil gi redusert arbeidstid for ansatte med tredelte skift og turnusordninger, hovedsakelig i offentlig sektor. – dette er en viktig likestillingspolitisk merkesak, sier Karin Andersen, leder av Stortingets arbeids– og sosialkomité.

Dette gjør slutt på en urettferdig forskjellsbehandling av turnusarbeidere i typiske kvinneyrker. De har hatt en dårligere ordning sammenlignet med menn som jobber skift i industrien, sier Karin Andersen, som har arbeidet for en slik likestilling i 12 år.

Det var i 1996 at Likestillingsombudet påpekte at en slik forskjellsbehandling var i strid med likestillings-loven. Rett etter la Karin Andersen og Ågot Valle fram et forslag i Stortinget om å likestille kvinners skift– og turnusordning. Siden har spørsmålet blitt behandlet og utredet under flere regjeringer og utvalg. Skift/turnusutvalget overleverte sin utredning 3. oktober i fjor, og forslagene ble sendt på en bred høring.

Regjeringen foreslår nå at tredelt skift– og turnusarbeid, der arbeidstakeren må arbeide minst hver tredje søndag, får redusert arbeidstiden ved at hver arbeidstime på søndager og helgedager regnes lik 1 time og 10 minutter, og at hver time arbeidet om natten, regnes lik 1 time og 15 minutter.

– Slik blir sammenlignbart turnusarbeid og helkontinu- erlig skift likebehandlet. Det kan bidra til at helgearbeid blir mer attraktivt for dem som jobber tredelt turnus og at problemet med uønsket deltid reduseres, sier Andersen.

Foto

: knu

t ÅSeru

d

en viktig likestillingspolitisk merkesak, sier karin andersen. nå får ansatte som jobber tredelte skift og turnusordninger – hovedsakelig i offentlig sektor – endelig redusert arbeidstid. Hun har jobbet i 12 år for å få slutt på forskjellsbehandlingen av turnusarbeidere i typiske kvinneyrker som har hatt dårligere ordninger sammenlignet med menn som jobber skift i industrien.

av lilly næSS


Sammen for krigsrammede Kriger etterlater mange synlige og usynlige arr. Lidelsene for sivilbefolkningen fortsetter i mange år etter at krigs- handlingene slutter. Temaet for årets 1. mai-aksjon er gjenoppbygging etter krig: «Gi Gaza og Libanon en ny vår». av ØySTein SaSSbo bryhni

Foto

: no

rSk FolkeH

jelp/ Mo

Ha

MM

ed o

Mer a

l Mo

gH

ay

er

Det er lenge siden Norge opplevde krig. Men selv i dag vet vi at sporene etter krigen sitter igjen i manges sinn. I Gaza uttrykte små barn sine følelser med sterke ord etter Israels krigføring tidligere i år. – Jeg liker ikke friminut-tene ute i skolegården, sa Sarah (13). – Elevene bråker så mye at jeg ikke kan høre hvis flyene kommer tilbake. Rundt 20 000 hjem ble helt eller delvis ødelagt i krigen i Gaza, og mange har mistet nær familie og venner. Ødeleggelsene er enorme og mennesker er traumatiserte.

InnsamlingsaksjonÅrets 1. mai-aksjon setter fokus på arbeidet med gjenoppbygging i Gaza og Libanon. Når en hardt prøvet befolkning skal bygge opp en ny hverdag, er behovet for hjelp og støtte enormt. Også etter at bombene har sluttet å regne og TV-kameraene er skrudd av. Norsk Folkehjelp har siden 2000 hvert år arrangert en innsamlingsaksjon 1. mai. De gode formålene har vært mange: Kosovo, kampen mot aids i Afrika, nasjonalt arbeid mot rasisme, Palestina, Irak og i fjor Sudan.

Felles mål1. mai-aksjonen er et samarbeid mellom LO, AP, SV og Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp har et mål om å opprettholde 1. mai som en sterk marke-ringsdag for internasjonal solidaritet, der støttespillerne kan bidra økonomisk til viktige saker.

ViL GjeNOppByGGe: 13 år gamle Sarah fra gaza vil bli ingeniør for å kunne bygge opp husene etter den israelske bombingen i vinter.


Framtidas skoledag, SVs skole

av eirik nedrelid

Den norske skolen klarer fortsatt ikke å gi alle elever en god nok opplæring. Fortsatt går elever ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Av alle som starter videregående opplæring faller en tredel ifra. Det er fortsatt en tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og om elevene gjør det bra på skolen og gjennom-fører videregående opplæring.

SV jobber for å skape en skole der alle elever får gode muligheter for å lære og å utvikle seg, uavhengig av sosial bakgrunn. Derfor satser partiet på lærerne, men vil også se på hvordan man organiserer skoledagen for at alle elever skal lære mer.

– Vi vil skape en skole som gir elevene mer tid til læring, et avbrekk til mat og fysisk aktivitet midt i skoledagen. Vi vil også gi en skolefritidsordning med leksehjelp som bygger opp under skolearbeidet, sier SVs nestleder Bård Vegar Solhjell.

Forsøk med utvidet skoledag og leksehjelpDe siste årene har både utvidet skoledag og leksehjelp blitt utprøvd ved til sammen 68 skoler i hele landet. Resultatene ble offentliggjort i mars. – Erfaringene med utvidet skoledag er entydig positive, sier Solhjell som understreker at han knapt har lest en mer positiv forskningsrapport enn evalueringen av forsøkene med utvidet skoledag.

I dag tilbys leksehjelp ved om lag halvparten av norske skoler. Rapporten viser at leksehjelp hjelper 9 av 10 elever. SV går inn for en skolefritidsordning med gratis leksehjelp. – Vi må gjøre leksehjelp tilgjengelig for alle barn, sier Solhjell.

Prosjekt leksehjelp og Prosjekt utvidet skoledag ble gjennomført fra 2006 til 2008 av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Ulike modeller for leksehjelp og læringsstøtte, tiltak som utvidet timetall i norsk, matematikk og engelsk, daglig fysisk aktivitet og skolemat ble prøvd ut.

– Evalueringen viser at SVs forslag til utvida skoledag gir mer læring, bedre SFO og kan utjevne sosiale forskjeller. Dette vil skape en bedre skole for alle barn hvor de lærer mer, trives bedre og får en sunnere hverdag, sier Solhjell.

dette er SVs skole:

1. Mer tid til læring: Flere skoletimer på barnetrinnet. SV vil gradvis utvide antallet undervisningstimer på barnetrinnet til 28 undervisnings-timer pr uke. Det vil gi elevene mer tid til å lære grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, og vil være viktig ikke minst for de som trenger litt ekstra hjelp for å få det til.

2. Tid til mat og fysisk aktivitet: SV vil bryte opp skoledagen med en midttime med et gratis skolemåltid og fysisk aktivitet. Det vil bedre elevenes konsentrasjon og læringsevne gjennom en lang skoledag, og i tillegg gi barn og unge bedre helse.

3. En skolefritidsordning med gratis leksehjelp som bygger opp under skolearbeidet. Mange steder er SFO for dyrt og for dårlig. SV vil ha makspris, klare kvalitetskrav til innholdet, heve kompetansen til de ansatte og ha en gratis time hvor det blir tilbudt leksehjelp. Leksehjelp i skolefritidsordningen vil utjevne forskjellene mellom de som har gode muligheter for leksehjelp hjemme og de som ikke har det. Skolefritidsordningen bør også ha flere andre aktivitetstilbud som elevene ellers ville deltatt i på kveldstid, i samarbeid med frivillige organisasjoner.

SV går til valg på å heve kvaliteten i skolen og skole-

fritidsordningen. SV vil skape en skole som gir alle elever

mulighet for å lykkes. Her følger oppskriften.

LydHør: kunnskapsminister tok seg god tid til å prate med både elever og lærere da han

gjestet en av landets forsøksskoler i Bergen i mars.


Foto

:Stig W

eSton

/Sv

ideOLOGiSK KriSepAKKe FOr VeNSTreSidA!

SV-erne Audun Lysbakken og Ingvar Skjerve har reist verden rundt i jakt på alternativer. Menneskene de møter, utfordrer grensene for hva vi vanligvis mener med demokrati. Kr. 249,- Kjøp i bokhandelen eller på www.manifest.no

HOppeNde MiNiSTer: det skal bli mer tid til fysisk aktivietet i Svs skole lover Bård vegar Solhjell.

Forbud mot salg av nye bensin-biler innen 2015SVs landsmøte vedtok å forby salg av nye biler som utelukkende kan gå på fossile drivstoff innen 2015. SV vil gjennom beløn-ningsordninger, lover og avgifter bidra til omstilling fra fossile drivstoff til mer miljøvennlige alternativer for bilkjøring. En femtedel av Norges klima-gassutslipp

kommer fra veitrafikken. Et forbud vil bidra til å presse bilindustrien til raskere å lansere miljøvennlige biler. En omlegging forberedes nå i mange land. I USA har president Obama krevd at bilindustrien raskt kommer i gang med å produsere biler som går på miljøvennlig drivstoff. I Kongressen har demokratiske og republikanske senatorer fremmet et lovforslag som krever at 50 prosent av nybilsalget i 2012 er fleksifuelbiler, og 80 prosent fra 2015.

Historisk seier til venstresiden i eL Salvador17 år etter at fredsavtalen ble undertegnet vant FMLN og venstresiden endelig presidentvalget 15. mars. FMLNs kandidat, den populære TV- journalisten Mauricio Funes, vant knepent med 51, 3 prosent av stemmene mot høyresidens kandidat, den tidligere nasjonale politisjefen Rodrigo Avila. FMLN har lenge vært det største partiet, men likevel tapt ved president valgene grunnet USAs sterke støtte til de konservative partiene og en voldsom skremselspropaganda om hva som ville skje dersom venstresiden vant. Denne gangen valgte USA under den nye Obama-regjeringen å ikke uttale seg, og dette kan ha bidratt til at FMLN vant. Den nye presidenten Mauricio Funes og hans visepresident Sanchez Ceren må ta tak i store problemer. Den globale finanskrisa har rammet El Salvador spesielt hardt, og landet befinner seg i toppen volds– og kriminalitetsstatistikken i verden. Men et håp om endring er tent.


SV på Stortinget

Husk at budsjettarbeidet starter tidlig, og vær tydelig på hva dere vil, var Kristin Halvorsens råd til over 70 organisasjoner som ga SV råd om hva partiet bør prioritere i statsbudsjettet for 2010.

Før SV prioriterte sine innspill til statsbudsjettet for 2010, inviterte partiet organisasjons-Norge til å fortelle hva de synes SV bør løfte fram. Onsdag 18. februar var over 70 organisasjoner samlet på «Gi SV beskjed»-møte om budsjettet.

Miljøorganisasjoner, fagorganisasjoner, organisasjoner på skolefeltet og representanter for ulike andre interesse- grupper hadde møtt opp og benyttet anledningen til å gi sine innspill til det videre budsjettarbeidet i SV og den rødgrønne regjeringen.

For SV er det viktig å være et åpent og inkluderende parti. Det er viktig for oss å vite hva engasjerte og

kunnskapsrike organisasjoner etterlyser før vi tar våre egne beslutninger, sier stortingsrepresentant Magnar Bergo, som sitter i finanskomiteen for SV og som ledet møtet.

De fremmøtte fikk også råd fra partileder og finans-minister Kristin Halvorsen om hvordan det var lurt å gå fram for å få gjennomslag for gode saker i statsbudsjettet.

Første runde med forhandlinger mellom regjerings-partiene om statsbudsjettet for 2010 ble gjennomført på Torbjørnrud Hotell i mars i år. De endelige beslutningene om størrelsen på statsbudsjettet, og fordelingen av penger til ulike gode formål, tas på en ny forhandlingsrunde i august.

Den nye lærerutdanninga er nå ferdigbehandlet i Stortinget. Lærerstudentene skal bli bedre rustet til å møte virkeligheten ute i klasserommene.

Det skal være mer praksis gjennom hele utdanningen, og vi innfører et nytt fag; Pedagogikk og elevkunnskap. På den måten skal studentene bli bedre forbredt på virkeligheten i skolen, forteller SVs utdannings- politiske talsperson på Stortinget, Lena Jensen.

Det nye faget Pedagogikk og elevkunnskap skal ha ett års omfang, noe som dobler dagens pedagogikk-fag. Faget skal være praksisrettet og bidra til flere lærere som både har god fagkompetanse og evnen til å formidle og inspirere. Faget skal også forberede lærerstudentene på utfordringer knyttet til sosiale problemer, mobbing og annen trakassering.

Stortinget vedtok også at det skal etableres en mentorordning som innebærer at alle nyutdannede lærere skal få veiledning den første tiden i skolen.

I den nye lærerutdanningen skal lærerstudentene velge mellom spesialisering på enten barne– eller ungdomstrinnet.

En ny og mer spesialisert utdanning øker interessen for læreryrket. Økt kvalitet og bedre oppfølging av den enkelte gjør lærerutdanningen mer attraktiv for studentene, sier Jensen.

Stortinget understreket at det skal bygges ut flere femårige mastergradsutdanninger for grunnskolen. Det skal opprettes flere femårige dessuten settes ned et utvalg som skal utrede innhold og organisering

av masterutdanningen og eventuell overgang til femårig masterutdanning for lærere til grunnskolen, avslutter Jensen

Torsdag 2. april ble den nye markaloven vedtatt i Stortinget. Da hadde de rødgrønne partiene på Stortinget blitt enige om justeringer av forslaget til hvordan Oslomarka skal forvaltes.

Markaloven er en milepæl for friluftslivet. Marka blir nå sikret som en enestående ressurs for friluftsliv, naturopplevelse og idrett, sier SVs medlem i energi– og miljøkomiteen, Inga Marte Thorkildsen.

De rødgrønne partiene på Stortinget gjorde noen oppklaringer og justeringer av forslaget fra regjeringen. Mulighetene til å bruke marka til friluftsliv og idrett ble understreket, området med blandet bolig og hytte- bebyggelse i Ski kommune ble tatt ut av loven, og landbruket skal ikke lenger omfattes av byggeforbudet.

Det er svært gledelig at vi nå har fått på plass en lov som ivaretar markabrukernes interesser. Formålet med markaloven er jo å tilrettelegge for friluftsliv og idrett. Samtidig vil loven sette en stopper for det utbyggingspresset vi har sett mot bynære marka-områder de siste tiårene, sier Inga Marte Thorkildsen. Rundt 1,2 millioner mennesker har Marka som sitt nærmeste større turområde.

I noen områder i Marka vil det være naturlig å tillate mer enn i andre områder. Det kan blant annet planlegges for spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse, landsbrukstiltak, både for bygninger og terrenginngrep, idrettsanlegg og infrastruktur, sier Thorkildsen.

Samtidig påpeker hun at det har vært viktig å sikre muligheten til å verne de såkalte «eventyrskogene» i Marka, områder med urskog som også har en spesiell opplevelsesverdi.

Ga SV budsjettråd

Virkelighetsnær lærerutdanning

Vern og bruk av Marka

Foto

: SCan

pixFo

to: M

orten

SCHa

uFo

to: M

on

a W

ærn

eS/Sv

norsk Studentunions leder invild reymert var blant de mange som ga Magnar Bergo (tv) og Sv beskjed.


FRAMTIDEN ER FORNYBAR: Kampen mot klimaproblemene må gjennomsyre all samfunnsplanlegging. SV vil redusere oljeutvinningstempoet og oljeinvesteringsnivået, og slik bidra til å flytte kompetanse og investeringer over til næringer basert på ny fornybar energi. SV vil prioritere energieffektivisering og foreta en storstilt satsing på å utvikle og ta i bruk nye, fornybare energiformer og ta en ledende rolle internasjonalt innen utviklingen av offshore vindkraft. Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja bør gjøres til varig vernede petroleumsfrie områder.

LIKELØNNSPOTT: SV vil prioritere å utvide rammene for lønnsoppgjørene i offentlig sektor, gjennom en statlig likelønnspott. SV vil styrke innsatsen mot sosial dumping og for et mer rettferdig arbeidsliv.

EN NY SKOLEDAG: Det skal bli flere timer i skolen, og leksehjelp på skolen. Frafall i skolen skal reduseres gjennom tidlig innsats og en mer praktisk skole. Alle som vil skal få lærlingplass. Kvaliteten skal styrkes i barnehagen, skolen og skolefritidsordningen, med flere førskolelærere og lærere og økt kompetanse. Gratis kjernetid i SFO, og makspris for den øvrige skolefritidsordningen. SV vil øke bevilgningene til forskning og høyere utdanning, og vi vil prioritere å utvide studiestøtten til å gjelde for elleve måneder.

Foto

: Stig W

eSton

/Sv

DE VIKTIGSTE VEDTAKENE FRA SVs LANDSMØTE 2009

SVs mål for stortingsvalget i 2009 er et sterkt

SV som fortsetter i regjering for å kjempe

for miljø, kunnskap og rettferdighet.

Johanne Skjølberg er kommunestyrerepresentant for SV i Vefsn og vara til Stortinget og HA skriver: «Hun skal ha mye av æren for at sentrale SV-ere fikk øynene opp for verdiene som ligger i Nordlands største vassdrag, og at de i neste omgang brakte elva inn i Soria Moria-forhandlingene.»

Johanne sier videre: «Jeg gleder meg over at det nå er klart at elva blir vernet og at næringsfondet som stilles til rådighet for de berørte kommunene, er rekordstort» og «at det aldri tidligere er gitt så stor kompensasjon for vern av et vassdrag.»

HA legger ikke skjul på at det er en SV-seier:«Kritikerne av verneprosessen har påpekt at dette i første rekke har vært et SV-prosjekt, og at de to andre regjeringspartiene har vært tvunget til å danse etter SVs pipe når det gjelder Vefsna. Både finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen og stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen har vært på befaring. De har begge uttrykt begeistring over det de har fått se, samtidig som de har understreket de store og veldokumenterte naturverdiene som er knyttet til vassdraget.»

Avslutningsvis uttrykker Skjølberg at hun er glad for at det skal arbeides videre for å se hvordan potensialet i enkelte av sideelvene kan utnyttes på en miljømessig forsvarlig måte i samarbeid med de berørte kommunene.

Foto

: linn

SteMla

nd

JOHANNES STORE DAGHelgeland Arbeiderblad (HA) 2. april: etter mange års kamp for vern av Vefsna kunne johanne Skjølberg i Vefsn SV endelig slippe jubelen løs.

STyrKeT pArTi: Svs 18. ordinære landsmøte i Bergen i mars styrket partiet og meislet ut politikken Sv skal kjempe for i den nærmeste framtiden.

av Thor eGil braadland


Hvis jeg var Kristin . . .

randi reese forbundsleder Fellesorganisasjonen (FO)

Hvorfor er det viktig at SV finnes?Norge trenger et parti som er klare på forsvaret av velferdsstaten, kompromissløse motstandere av markedsliberalismen og sterke talspersoner for fellesskapsløsninger.

Hva slags utfordringer har du til SV?SVs største utfordring er å synliggjøre det rødgrønne alternativet gjennom konkrete og lett forståelige symbolsaker som fagbevegelsen og andre folkelige organisasjoner (kvinnebevegelsen, miljøbevegelsen, Nei til EU og anti-krigsbevegelsen osv.) kan kjenne seg igjen i: Likelønn, reell satsing på kollektivtransport og alternativ energi, veto mot markedsliberalistiske EU-direktiver og stopp krigen i Afghanistan.

Hvis SV må inngå kompromisser på slike viktige saker innenfor det rødgrønne samarbeidet, må man samtidig evne å holde fast på og synliggjøre sine primærstandpunkter.

Hva er ditt råd til lokalpolitikerne?Å lytte til fagbevegelsen lokalt. FO (Fellesorganisasjonen) og andre LO-forbund har hundrevis av engasjerte tillitsvalgte som har stort nettverk og sterke posisjoner i lokalmiljøet. De vet hvor skoen trykker og har gode forslag til hva som bør gjøres.

Hva ville du gjort hvis du var Kristin?Kjørt en enda mer kritisk linje overfor banksjefer, fallskjermer, bonuser og grådighetskultur. Forsvart politisk styring opp mot markedsstyring. Styrket kampen mot fattigdom. Brukt mange flere oljepenger til investeringer i velferd, grønn teknologi, forskning og utvikling. Sørget for at det ble slutt på oljefondets investeringer i israelske bedrifter og statsobligasjoner.

Foto: Fellesorganisasjonen

venstre om 02/09

Documents