venstre om 06/08

ABC for finanskrisen

Side 4–6

PalestinaSide 12–13

xxxxxxx:

SV på nett

Side 8–9

SoSialiStiSk venStrepartireturadreSSe: Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00

B

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti nr. 6/2008

Foto

: Scan

pix

Vil fortsette i regjering for miljø, kunnskap og rettferdighet

Side 7

– SV lanserte sine krav til regjeringsdeltagelse på utstillingen klima X på teknisk museum i Oslo

2 venstre om nr. 6/2008

leder

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. telefon: 21 93 33 00. AnsVArlig redAktør: edle daasvand. redAktør: Arun Ghosh. redAksjon: lars Kolltveit, robert Kippe, Thorbjørn Urfjell, Thor egil Braadland, Christine dancke, Terje Sørbø, Mona Wærnes, Tone Huse, lilly Næss, lene Aure Hansen, Katrine Gramnæs og Geir Malmedal. Korrektur: Arnt even Hustad. opplAg: 10 000. lAyout: Grafisk Form as. trykk: Nr. 1 trykk

er dere flere i hus standen som mottar Venstre om?Nå har du muligheten til å kunne reservere deg.

Det gjør du ved å sende inn navn og adresse til epost: [email protected]

Heikki Holmås vant nominasjonen 9. desember vant Heikki Holmås nominasjonskampen om andreplassen på Oslo SVs liste. Akhtar Chaudhry som også kjempet om andreplassen tapte knepent med 41 stemmer. Holmås fikk 406 stemmer mot Chaudhry som fikk 365 stemmer. Det ble i tillegg avgitt fire blanke stemmer. Nærmere 900 med-lemmer og observatører hadde funnet veien til storsalen på SAS-hotellet i Oslo. Aldri før har så mange SVere vært samlet på et nominasjonsmøte. Etter avtemmingen gratulerte Chaudhry hjertelig med seieren og Holmås kvitterte: – Vi vil ha Akhtar på Stortinget.

En ny digital verden

hilSen edle daaSVand partisekretær

Foto

: Stig w

eSton

Den 4. november valgte USA sin første svarte president. Mye har blitt sagt om Barack Obamas fantastiske tale-gaver, men en annen viktig årsak til hans popularitet er bruken av internett for å samle støtte. Over 8000 web-baserte støttegrupper, 750.000 aktive frivillige og 1.276.000 økonomiske givere har hjulpet Obama på veien fra å være en relativt ukjent senator til å bli blant verdens mektigste menn. Mer enn 500 bloggere var tidligere i år invitert til Demokratenes kongress, og Obamas kampanjevideoer på You Tube har gått verden over.

Nye, digitale medier er i ferd med å forandre politik-ken. Nettet gir utrolige muligheter for nettverksbyg-ging og direkte kommunikasjon med velgerne og det senker terskelen for politisk deltakelse og engasjement. Hvis de brukes riktig, kan digitale medier være med på å styrke demokratiet.

Hittil er det ingen av partiene i Norge som for alvor har tatt det digitale steget. Fortsatt ser partienes nett-sider ut som aviser, fylt av nyhetssaker med liten

mulighet for tilbakemelding. Kort sagt kan vi kanskje si at partiene har forstått internetts betydning, men ikke dets form. Du vil finne klipp på You Tube med for eksempel Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Reidar Sandal. Men et tre minutters intervju om revidert budsjett er kanskje ikke egnet til å vekke begeistring hos dem som faktisk bruker nettsiden.

Heller ikke vi i SV har vært flinke nok. Nå gjør vi et skikkelig forsøk på å rette det opp. Den 15. desember lanserte vi SVs nye nettsider. De nye sidene vil være mer inviterende og interaktive, og i større grad rettet mot nysgjerrige velgere med liten forkunnskap om SV. Målet vårt er å skrive enklere og mer forståelig og vi skal satse mer på film og bilder. De nye nettsidene er basert på fri programvare og åpne standarder, og vil være langt enklere og raskere å oppdatere for lokal– og fylkeslagene.

Samtidig får flere av SVs mest profilerte politikere i disse dager nye og mer personlige blogger. Bård Vegar Solhjell tar skrittet ut i bloggosfæren

med www.bardvegar.no, der han skriver om politikk, musikk og sin hverdag som kunnskapsminister og tobarnsfar. Inga Marte Thorkildsen er snart klar med den sjokkrosa bloggen www.ingamarte.no der du kan følge hennes hverdag som miljøpolitiker. Også Audun Lysbakkens www.rettvenstre.no kommer snart i ny drakt. Før høstens valgkamp skal SV ha et lite korps av ivrige bloggere.

«Internett er bare verden som sender rundt lapper i et klasserom», sa komikeren Jon Stewart. På SVs lapp står det»Bli med i kampen for miljø og rettferdighet», og den lappen skal vi sørge for at når så mange som mulig før valgdagen 14. september 2009.

Godt nytt, virtuelt år!

NeTT-reVOlUSjON: Obama sin bruk av nettbaserte og digitale verktøy har revolusjonert måten å kommunisere politikk på.

Venstre Om nr. 6/2008 3

Erik Solheim har gjenoppstått som SV-helt etter tre år med beinhard jobbing som statsråd. Han har andre opp-gaver og arbeidsmetoder nå enn i sine ti år som SV-leder, men miljøvernministeren reiser like mye og ofte i Norge i dag som den gang. I tillegg kommer alle utviklings- ministerens reiser til utlandet. Det tar tid å redde verden.

Erik får klemt inn tjue minutter til Venstre om en man-dags ettermiddag, han har nettopp kommet fra Asia der han sammen med Ågot Valle har jobba fram bedre måter å skaffe til veie penger til utviklingstiltak. Straks skal han i Stortinget for å drøfte Norges klimapolitikk med de rødgrønne politikerne.

Erik ser han har en stor og krevende jobb. – Det dreier seg jo om å redde jorda.Vi er nødt til å se miljø og utvik-ling i sammenheng, sier han. Da Erik Solheim etter to år med ansvar for utviklingspolitikken i tillegg fikk ansvar for miljøpolitikken var det mange som stilte spørsmål med hvilket område som ville tape. Erik ga svaret i stats-budsjettet for 2009; Miljøverndepartementets budsjett

øker med 25% og Norge når for første gang målet om at en prosent av landets bruttonasjonalinntekt skal brukes til bistand.

Politikk er en tøff bransje og forventningene er ofte enda større når man oppnår resultater. –Vi har innfridd de tøffe krava fra miljø– og solidaritetsbevegelsen. Vi har lagd en offensiv klimapolitikk, vi har verna Trillemarka, vi bruker miljøbudsjettet til å løse mange viktige saker og vi har endelig nådd bistands-målet, oppsumerer SV-ministeren som venter nye krav. Det at vi har levert gir oss og troverdighet for at det er vi som bør styre framover.

Solheim er særlig opptatt av at FrP og Høyre ikke må slippe til. Høyrepartiene kan ikke være Norges utsendin-ger til klimatoppmøtet i København i desember 2009. Der vil han tale selv. Norge må gå foran med de tøffeste kravene til egen omstilling samtidig som vi viser vilje til å bidra med pen-gene våre til klimatiltak og beskyttelse av regnskog inter-

nasjonalt. Denne jobben vil aldri Siv og Erna ta, derfor er SVs valgresultat helt avgjørende for hvor langt vi kan komme.

Erik er snart klar for valgkamp og det neste året må utenlandsreisene reduseres til fordel for reising på kryss og tvers i Norge. Politikk og familie er hva Erik Solheims liv handler om og særlig de to yngste på fire og sju år minner han på hvor viktig det er å være på lag med framtida.

Erik ber alle bidra med sitt for å skape entusiasme og engasjement rundt SVs valgkamp. Diskuter politikk på jobben, meld deg til å banke på dører. Vis til naboen at vi er nødt til å bry oss om de store spørsmåla, oppfordrer Solheim på vei inn i Stortinget. Og kjenner vi han rett, finner også han tid til en liten prat med naboen før valget.

erik Solheim mener det viktigste SV-medlemmer kan gjøre for å vinne valget er ta opp de store spørsmålene med naboen. Selv rekker han stort sett bare å være sammen med familien og redde verden. aV TORBJØRn KaRlSen URFJell

Foto

: chriStin

e da

ncke

Reisende i å redde verdenErik Solheim på vei inn på Stortinget for å utvikle klimapolitikken sammen med rødgrønne folkevalgte.


FiNANSKriSeN

av ThOR egil BRaadland Foto: hilde maiSey

er du systemkritisk av natur, forbanna på spekulanter – men litt usikker på hvordan børsen egentlig fungerer? Her er ordlista som forklarer noen av de vanskelige ordene og begrepene:

derivater,

en fellesbetegnelse for vedde-

mål om hva prisen på en

aksje, en valuta, en råvare

el. vil være i framtiden. Et

derivat er et verdipapir, på

samme måte som en aksje

er det. De mest kjente deri-

vatene er:

Ordliste for finanskritikere

Swap er når to parter avtaler å utveksle en kontant-strøm mot en annen. Et typisk eksempel er fastrente mot flytende rente. Her vil A periodisk betale B flytende rente på et beløp, mens B periodisk betaler A fast rente på et beløp. I tillegg til renter kan man swappe valutaer, varer og aksjer. En frekk variant er…

Forwards & futures er en avtale om å kjøpe eller selge en bunke aksjer, en mengde råvare, valuta, hva som helst, på et forhåndsbestemt tidspunkt i fremtiden, til en forhåndsbestemt pris. Forward-kontrakter selges gjennom et såkalt clearing-house (eg. børs), mens futures avtales mellom to parter direkte. Med forwards betales differansen ut til vinneren på tidspunktet som var bestemt på forhånd, mens med futures skjer dette oppgjøret løpende (daglig).

Warrants gir en rett til å kjøpe aksjer, råvare, valuta til en viss pris i framtida, vanligvis høyere enn det som er prisen når avtalen inngås.

Opsjoner: En opsjon er en rett, men ikke en plikt, til å kjøpe en aksje el. til en pris og et tidspunkt som er bestemt på forhånd. Når denne dagen gryr kan den som sitter med opsjonen velge å kjøpe aksjene til avtalt pris og selge til markedspris samme dag, og tjene differansen. Opsjoner kan kjøpes, men de benyttes også som bonus til sjefer fra bedriftsstyrer som har sterkt ønske om å drive opp aksjekursene.


FiNANSKriSeN

GearingEr å låne penger for å spekulere for mer penger enn du egentlig har (hvis du vet at du vinner på Oddsen er det jo bedre å tippe for en million enn hundre kroner, ikke sant?) Gearing er tillatt i Norge. Ikke alle

har tjent penger på gearing, bare spør Terra-kommunene, som spekulerte i struk-turte produkter…Strukturerte produkter

Gearet spekulasjon som låser spekulantens

penger i en gitt avtaleperiode, uten mulighet til

å trekke seg ut. Etter Terra-skandalen ble det

strammet inn på markedsføring og salg av slike

til privatpersoner. Noen av dem kalles garanter-

te spareprodukter, fordi man ofte er garantert

å få tilbake innsatsen (minus låneutgiftene),

men dette gjaldt ikke Terra-kommunene. Med

strukturerte produkter spekuleres det gjerne

i pakker, bestående av alt fra obligasjoner,

boliglån og kredittkortgjeld til aksjer, gjeldsbrev,

forsikringsavtaler, eller derivater.

Kredittswaps

En type swap hvor man vedder på at en institusjon vil gå konkurs. Hvis dette skjer blir penger utbetalt, tilsvarende en forsikring (bare med den forskjellen at om man hadde kalt det for «forsikring» hadde det vært helt andre lover som hadde virket).

Shorting

Er å vedde på at aksjekursen faller: Du låner

noen aksjer, som du selger. Så kjøper du disse

tilbake på et senere tidspunkt til en lavere

kurs, og gir aksjene tilbake til den du lånte dem

av. I stort omfang kan shorting bli selvforster-

kende, på den måten at om mange nok tror

at aksjen skal synke – så synker den. Etter

finanskrisa har shorthandel blitt midlertidig

forbudt i mange land. I Norge har vi innført et

midlertidig forbud mot shorting i finansakskjer. HedgefondEt spekulasjonsfond nesten uten grenser. Risikoprofilen er krevende å sette seg inn i, for å si det forsiktig. Hedgefond speku-lerer i aksjer, råvarer, valutaer, obligasjoner og derivater, eller ved å bruke shorting, gearing, swaps. Det engelske ordet «hedge» betyr å gjerde inn, helgardere seg eller vri seg unna. I Norge er det forbud mot å markeds-føre Hedgefond.

Ordliste for finanskritikere


SVs Heikki Holmås foreslår følgende tiltak for en ny og mer offensiv boligpolitikk: • Startlånikommunal–ellerHusbankregitilallemed stabil inntekt. • Nyttetableringstilskuddtilungdom.• Tilskuddtilikke-kommersielleboligerogHusbanken som motkonjunkturbank.

Fylkesstyret i Oslo SV vedtok i oktober et eget bolig- politisk manifest. Det er dette manifestet Holmås nå tar utgangspunkt i:

– I dag er det å skaffe seg et eget sted å bo et lottospill. Tidspunktet for når du etablerer deg avgjør om du vinner eller taper. Alle må bo et sted, og de som har inntekt og ønsker å eie egen bolig bør få anledning til det. Da bør alle med stabil inntekt få tilbud om startlån i regi av kommunen eller Husbanken. Risikoen ved startlån må deles likt 50-50 mellom stat og kommune fra første krone, sier Holmås som også foreslår å inn-føre et nytt etableringslån som egenkapital til ungdom i etableringsfasen i kombinasjon med startlån. Tilskuddet kan gis med pant i bolig og betales tilbake ved salg. Holmås mener også at de som nå sliter med bankenes høye renter, men som makter å betjene langsiktig lav Husbankrente, bør få anledning til å refinanserie i Husbanken.

Stabile boligpriser– Folk må vite at det er mulig å få solgt boligen sin uten tap dersom de skiller seg eller må flytte for å få jobb, sier Holmås som ikke kan få understreket nok hvor viktig det er med en stabil utvikling av boligprisene – noe som også er avgjørende for folks trygghet.

– Skattepolitikken må derfor nettopp innrettes slik at folk oppmuntres til å eie egen bolig – ikke andres. Skattepolitikken må avverge boligspekulasjon. Å investere formue i bolig nummer to, tre eller flere, må ikke være gunstigere enn andre investeringer og føre til at boligprisene presses opp av spekulanter, sier Holmås. Han mener fastrente er et viktig grep for å holde bolig-prisene stabile og trekker fram forskning som viser en klar sammenheng mellom fastrentelån og stabile bolig-priser. Selv har han bundet egen rente for ti år framover og anbefaler alle å gjøre det samme.

lønnsomt– I et langsiktig perspektiv vil du oppnå trygghet selv om rentene svinger. Det er dessuten samfunnsøkonomisk lønnsomt, så staten bør absolutt oppfordre flest mulig til å binde renta. Husbanken og private banker skal fra neste år tilby fastrente i opptil 20-år, takket være Regjeringen. – Det bør vurderes ytterligere tiltak for å få flere til å velge slike langsiktige prisstabiliserende lån, sier Holmås. Når det gjelder å sikre en stabil boligbygging foreslår Holmås å bruke Husbanken som motkonjunkturbank.

Ved forrige boligkrakk i 1991 tørket byggingen av nye boliger inn. For å unngå at byggingen av nye boliger stopper helt opp, slik vi nå ser tendenser til, må Husbanken sikres stor nok låneramme, slik at den kan spille rollen som motkonjunkturbank, sier Holmås. Han trekker fram at Husbanken må sikre at nye bygg har god miljøkvalitet og universell utforming. Likeledes ser han for seg at kommunene må være seg sitt ansvar bevisst og sørge for tomter både til å bygge nye boliger og utleieboliger.

rimelige tomter– Kommunene må ta ansvar for å regulere gode boliger i et godt bomiljø, og sikre at det finnes tomter når utbygger er klar for å sette i gang utbygging. Kommunene må også sikre tilgang på rimelige tomter til utleieboliger. Kommunene har ansvar for å bygge og drifte langt flere kommunale leiligheter enn i dag, sier Holmås. Når det gjelder leiemarkedet ser han for seg at det må bygges opp et ikke-kommersielt leie- marked stort nok til å holde leieprisene på et anstendig nivå, slik at de som må eller ønsker å leie ikke kommer dårlig ut økonomisk.

Alle som må eller ønsker å leie, må sikres trygghet og langsiktighet både når det gjelder leiepris og leieforhold, sier Holmås som også viser til Soria Moria-erklæringen som slår fast at det skal utredes en lov om ikke- kommersielle boliger.

Flere studentboliger– Loven må utredes slik at alle kommuner og boligselskaper som mottar støtte til boliger ikke skal kunne ta utbytte. Den må sikre at alle leieinntekter fra beboere går til vedlikehold, nyinvesteringer eller lavere leie til boligselskapenes beboere, sier Holmås. Både han og Oslo SV har tidligere i høst foreslått at staten må gi tilskudd til utleieboliger, og at det årlig må bygges ett tusen ikke-kommersielle studentboliger, fire tusen ikke-kommersielle ungdoms– og utleieboliger, og tusen prisregulerte lavinnskuddsboliger omfattet av lov om ikke-kommersielle boliger. – I forbindelse med Regjeringens nye krisepakke over nyttår er det å oppfylle boligsatsingen for å bekjempe arbeidsløshet i byggebransjen og stigende leiepriser et viktig og riktig grep, konkluderer Holmås.

Boligbyggelagene, kommunene og studentsamskipnadene må ha en sentral rolle i utviklingen av en større ikke-kommersiell boligsektor, sier Holmås. Han vil gjerne også at det innføres rapporteringsplikt til husleietvist- utvalg for alle utleiere som leier ut mer enn én bolig- enhet. Han foreslår også at Statistisk Sentralbyrå får i oppdrag å opprette og vedlikeholde en husleie-

kalkulator som regner ut gjennomsnittsleien ulike steder i landet ut fra kvaliteten på boligen.

Må få mulighet til å bli boendeSlik gjennomsnittsleie – gjengs leie – skal inkludere alle utleieforhold, inklusive de ikke-kommersielle. Og tids-ubestemt utleie bør gjøres til en norm. I dag er det mulighet for tre års tidsbestemte leieavtaler. Det gir utleier mulighet for å regulere til markedsleie eller å kaste ut leietakeren, noe som skaper utrygghet for leie-takeren, sier Holmås som viser til Oslo. Der ble husleie-reguleringen i 1999 opphevet mot SVs stemme. Dermed forsvant også forutsigbarheten for beboere i regulerte leieboliger. Beboerne i disse leieboligene må sikres mulighet til å bli boende, enten ved at reguleringen forlenges, ved at Oslo kommune overtar boligene, eller ved at folk får tilskudd til kjøp eller annen målrettet støtte, sier Holmås.

FiNANSKriSeN

Tak over hodet – til alle

Foto

: hild

e ma

iSley

Finanskrisen har ført til at mange nye borettslag med høy fellesgjeld har gått konkurs. dette rammer særlig unge boligkjøpere – som blir sittende igjen med tap. SV mener det er et mål at alle med fast inntekt skal kunne eie egen bolig, og slår nå et slag for en ny boligpolitikk.


– en rødgrønn regjering med et sterkt SV vil være det beste svaret på både finanskrisen og klimakrisen, mener Heikki Holmås. av laRS KOllTVeiT

– Rødere og grønnere med SV i regjering

SVs rødgrønne krav • Stor satsing på jernbane og høyhastighetstog • Lofoten og Vesterålen vernes • Storstilt satsing på ny fornybar energi • En tannhelsereform som sikrer rimelig tann- behandling • Gjenreise den sosiale boligpolitikken gjennom bygging av lavinnskuddsboliger og rimelige utleieboliger. • Etter– og videreutdanningsreform i offentlig sektor • Førskoleordning med 12 timers obligatorisk gratis kjernetid i barnehagen i uka for femåringer • Gratis kjernetid i SFO og makspris for den øvrige skolefritidsordningen • Studiestøtten utvides til å gjelde for elleve måneder• Innføring av en statlig likelønnspott• Likestilling av sammenlignbart skift– og turnusarbeid • Dagens fødselspermisjon utvides til 52 uker med full lønnskompensasjon • Ta imot flere kvoteflyktninger enn i dag• Norge skal avvikle det norske militære engasjementet i ISAF-styrkene i Afghanistan • Som i 2005 er det et absolutt krav at det ikke forberedes eller sendes en søknad om norsk EU-medlemskap Hele forslaget til regjeringsuttalelse kan leses på våre nettsider.

Programkomiteen i SV la 1. desember fram uttalelsen «I regjering for miljø, kunnskap og rettferdighet». Den foreslår hvilke saker SV skal prioritere dersom de rød-grønne partiene forhandler om en ny regjeringsplattform etter valget neste år. SVs finanspolitiske talsmann Heikki Holmås har ledet arbeidet med uttalelsen, som skal behandles på landsmøtet i Bergen i mars 2009.

– I 2005 vedtok SV-landsmøtet enstemmig å arbeide for en ny, solidarisk flertallsregjering som skulle prioritere fellesskapet framfor nye skatteletter. Snart fire år etter kan vi se tilbake på våre første år i regjering, og vite at vi har forandret norsk politikk. Mye av det vi har gjennom-

ført – barnehagesatsingen, rensingen av gass-kraftverk, ekteskapsloven og én prosent av statsbudsjettet til bistand – vil bli stå-ende som politiske milepæler, mener Holmås.

SV vil gjøre klimapolitikk til en hoved-sak i valgkampen neste år, og varsler i uttalelsen flere tøffe klimakrav for den neste stortingsperioden. – Norge må gjennomføre klimatiltak som fullt ut oppfyller norske klimaforpliktelser, i tråd med en rettferdig internasjonal byr-defordeling. Ved eventuelle regjeringsfor-handlinger bør tre klimakrav være helt sentrale: En storstilt satsing på jernbane og ny fornybar energi, og vern av Lofoten og Vesterålen, mener Holmås, som mener klima-krisen og finanskrisen må sees i sammenheng. – Både finanskrisen og klimakrisen viser beho-vet for styring av økonomien. En modig rød-grønn regjering med et sterkt SV vil være det beste svaret på disse utfordringene. I tida fram-over vil det bli spesielt viktig å føre en aktiv motkonjunkturpolitikk for å sikre full syssel- setting. Vi må sørge for at denne politikken også fører oss nærmere lavutslippssamfunnet, ved å sørge for nye, miljøvennlige arbeidsplasser. SV skal være garantisten for både rødere og grønnere politikk, avslutter han.

Summen av de endringene vi har gjort betyr at 400 000 personer som betalte formueskatt i 2005, vil slippe å betale neste år. Halvparten av dem er pensjonister med noen kroner i banken. Ytterligere 500 000 personer vil få lavere formueskatt.

Kristin legger for dagen et engasjement som er en finansminister fra SV verdig:

– Nå gjør vi noen skikkelige fordelingsgrep i arveavgif-ten. Over 90 prosent av dem som skal betale arveavgift vil få lettelser neste år, mens de 10 prosent rikeste må betale mer. Disse eier 90 prosent av aksjeverdiene i ikke-børsnoterte selskaper. Arv er en viktig årsak til økono-miske forskjeller mellom folk og det kommer til å bli viktigere. Derfor er jeg så opptatt av å sikre oppslutning om arveavgift som fordelingsvirkemiddel. Det gjør vi ikke hvis den er innrettet slik at vanlige folk opplever det som urimelig. Med disse endringene har vi lagt grunnla-get for en arveavgift som treffer riktig fordelingsmessig.

Og bakom synger finanskrisen…?– Norsk økonomi er selvfølgelig ikke upåvirket av det som utspiller seg i de internasjonale finansmarkedene. Vi følger nøye med og har høy beredskap. Men heldigvis er vi godt skodd til å takle svingningene. Finanssektoren er godt regulert, kundene har sikkerhet for sine innskudd og vi har et effektivt tilsyn. Men utover dette ser vi også at en stor offentlig sektor, folketrygden og statlig eier-skap bidrar til stabilitet. Det er i tider som dette at vi virkelig ser verdien av politisk styring og av å organisere samfunnet i fellesskap, sier finansministeren.

Men Halvorsen kan styre sin begeistring for å bli omtalt som landsmoder:

– Det er journalister som har behov for å bruke sånne merkelapper. Men hvis det betyr at folk føler at økono-mien er i trygge hender, er det bra. Høyresida sin skrem-selspropaganda om SVs uansvarlige økonomiske politikk er i hvert fall effektivt slått tilbake. Vårt neste slagord må kanskje bli «SV eller kaos», sier Kristin med en trillende latter.

Men ingen må tro at hun tar lett på uroen, selv om hun understreker at norsk økonomi er i god stand. De siste uker og dager har hun blitt løpende orientert om utviklingen og hatt hyppige møter med Norges Bank og Kredittilsynet.

Er det virkelig ingenting å frykte?– Vi har kontroll, men jeg skjønner at noen føler seg urolige for rente og arbeidsplasser. Det kan virke ufor-ståelig og urettferdig at grådighet og profittjag i USA skal ha ringvirkninger over hele verden. Men nettopp derfor skal vi være glad for at vi bor i Norge og at det er gjort kloke politiske valg i fortid som gjør oss i stand til å takle denne situasjonen. Vi har verktøy i verktøykassa, sier hun.

Du har sett deg nødt til å advare mot konsekvensene av Frps politikk? – Absolutt! Frp har programfestet at penge– og kreditt-markedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i mar-ked, uten politiske reguleringer og inngrep. Det er jo selve oppskriften på den krisen som har utspilt seg i USA! De må tåle i å bli konfrontert med sin egen politikk uten å innta offerrollen.

De som synes å merke en mer kamplysten SV-leder i det siste har helt rett. Hun er grundig lei av å få kjeft fra politiske motstandere som selv har hatt makt og som ikke har vært i nærheten av de resultatene som den rød-grønne regjeringen kan vise til.

– Bondevik II –regjeringen oppsummerte fattigdoms- satsingen i sine 4 år med tiltak for 1,3 mrd. kroner. Med dette budsjettet har vi brukt 3,4 mrd kroner. I tillegg kommer trygdeoppgjøret, effekten av lav ledighet, forbedringer i dagpengene og styrking av offentlige tjenester generelt. Vi har økt bevilgningene til forskning mer enn dem. I opposisjon fikk vi gjennom å øke de økonomiske rammene til samferdsel i nasjonal transport-plan med 2 mrd kr mer enn det de foreslo. Ikke bare følger vi opp disse målene som første regjering, men vi overoppfyller dem. Likevel kritiserer de oss for ikke å gjøre nok. Det er greit med politisk uenighet, men vi må tøffe oss opp når vi møter påstander som er åpenbart urettferdige og urimelige. Hvis vi ikke tar igjen, står vi i

fare for å selv begynne å tro på mytene som spres, sier Halvorsen. Så bryter igjen smilet igjennom: – Det er bare å rette ryggen. Høyresida har en dårlig dagsorden om dagen. Vi vet at SV gjør en forskjell i regjering. Det er opp til oss selv å formidle det til vel-gerne. Ett år fra nå vet vi om vi har lyktes, avslutter Halvorsen.

Tonefallet i utsagnet tyder på at hun føler seg trygg på at det vil gå veien. Grunnlaget er i hvert fall lagt.

KlAr PrOFil: SV ønsker å fortsette i regjeringen for å dreie den videre i rød-grønn retning.

Foto

: chriStin

e da

ncke


SV På NeTT

Fram til i dag har de norske partiene stort sett brukt nettet til å informere om egen politikk. Nå forsøker imdlertid Erna Solberg å blogge, Jens Stoltenberg er på Facebook og de fleste partiene har et eller annet klipp på You Tube. – Alle partiene har lenge brukt eget nettsted som propagadakanal, men nå ser vi at nettet brukes på nye måter. Det fleste partiene har tatt i bruk den nye teknologien, men stort sett fortsatt med tradisjonelle metoder å drive valgkamp på hvor et utvalg saker løftes fram og informeres om. Det partiet som blir best på kommunikasjon blir best på digital valgkamp, sier Kippe.

SV får nye nettsider15. desember tar SV i bruk sine nye nettsider. SV satser her på blant annet på video og mer interaktivitet. Interaktivteten oppstår med flere bloggere, webforum og ved at nettopp du kan delta i politikkutformingen via nettsiden. – Deling og deltakelse bør være mantraet i arbeidet med våre nettsider. SVs nettside bør bli en arena for diskusjon og utvikling av SV-politikk, sier Kippe. Selv om man har lett seg inspirere av Obamas valgkamp blir SVs nettsider langt fra noen blåkopi av Barack Obamas nettsatsing. – Høyre er nok mer inspirert av Obamas evne til å samle inn penger enn det jeg er. Det vi først og fremst bør lære av Obama er hvordan han har brukt internett til å mobili-

sere folk til å delta i kampanjen, for en god valg-kamp foregår ikke bare foran data-maskinene. Obama klarte å bruke nettet til å få folk ut på gata og med på valgaktiviteter. Det skal også vi få til, sier Kippe.

åpen kildekodeSV bruker åpen kildekode på de nye nettsidene. Åpen kildekode kjennetegnes ved at brukeren kan lese og selv videreutvikle programvaren. Dette i motsetning til såkalt proprietær kildekode. Videre lisensieres den ofte ut gratis. – Fordelen med dette er at vi eier publiseringssystemet selv og kan videreutvikle systemet uavhengig av én leverandør. SV mener skjult kildekode i programvare- markedet hindrer videreutvikling av programvare. Nå er det slutt på skillet mellom liv og lære, sier Kippe. Han avslutter med å ønsker nettpubliserere i SV spesielt velkom-men til å ta i bruk de nye sidene.

– Disse sidene blir utrolig mye lettere å bruke enn våre gamle sider. Derfor håper vi at terskelen for å jobbe med SV-sider rundt om i landet vil bli mye mindre etter hvert som de nye sidene blir kjent, avslutter Kippe.

Amerikanske nett-tilstander i SV?Mange mener at presidentvalget i USA ble avgjort på internett. Ved hjelp av sin nettside mobiliserte Barack Obama rekordmange frivillige og sprengte grensene for valgkampfinansiering med over 2,5 millioner individuelle pengebidrag. – Alle partiene i Norge kommer til å satse mer på digital valgkamp etter Obama og vi i SV har lenge forberedt vår nye nettsatsning, sier prosjektleder for SVs nye nettsider robert Kippe.

Nye NeTTSider: Sv lanserer nye nettsider i desember.


SV På NeTT

Sosialistene trer for alvor inn i bloggosfæren:

Hvorfor begynte du å blogge?

For å få ut meninger som ikke gikk gjennom i de trykte mediene. Dessuten var det så utrolig mange «blåblog-gere» som jeg syntes det var viktig å få en motvekt til. Det var vanskelig ikke å bli fanget av bloggebølgen i en tid uten Facebook. Hvorfor har du fortsatt å blogge? Ingenting kan erstatte «bloggmåten» å reflektere rundt saker på. Man kan skrive om ting som ikke er nyhets- aktuelle og man kan komme med sideblikk på nyhetssaker. Hvor mange leser bloggen din? Bloggen har alt fra 10 til 1000 lesere om dagen. Flere leser den når det er valgkamp eller når jeg har vært i media. Er man flink til å oppdatere en blogg jevnlig kan man klare å beholde noen av de leserne som bare går innom for å sjekke hvem man er etter et presseoppslag. For tiden har jeg rundt 100 aktive lesere om dagen, men skrivingen er vel så mye drevet av egenterapi som av lese-rantall. Hva gir bloggen deg av positive og negative opplevelser? Jeg får mange gode tips om ting jeg burde se nærmere på, både i forhold til nett, men også når det kommer til politikk. I tillegg er det mange NHH-studenter (Norges Handelshøyskole red.anm.) som kommer med sinte kommentarer. Det er lettere å komme med frekke kommentarer når man kan være anonym, viser det seg. Mange av de som tidligere brukte tiden på usaklige leserinnlegg i avisen har funnet veien til bloggene. Kan politisk blogging påvirke folks holdninger? Jeg tror ikke blogger i seg selv kan gjøre det, men det kan være et viktig supplement til de gode, gamle avisinnleg-gene. Blogg og avis er to veldig forskjellige ting: Avis er mindre personlig, mens blogg henvender seg mest til yngre, mannlige lesere. Det gode med bloggen er at man med smilies og bilder kan personliggjøre politikken man er opptatt av. Ord alene kan bli fattige.

Hva bør man la være å skrive om på en blogg? Jeg skrev litt om private ting før, men sluttet fort. Jeg tror det er en god idé å sette en grense for hva man vil dele med offentligheten. Særlig gjelder dette politiske møter med for eksempel barnevernet. Fortrolig informasjon man får som politiker skal ikke ut på bloggen.

Hva kjennetegner en god blogg? Relevante innlegg med interessante, egne meninger. Masseproduserte innlegg og utdrag fra taler er ingen vei å gå. Selv om innholdet er viktigst, skader det ikke om designet er fint. Hvem håper du leser bloggen din?

Unge folk fra Bergen som ønsker å reflektere over ulike ting. Og som jeg håper hører stemmen min.

Andre SV-bloggerbardvegar.norettvenstre.noheikki.nosvblogg.notromp.noivarjohansen.no

BYSTYREBLOGGEREN

• Simen Willgohs • 21 år gammel • Sitter i bystyret for Bergen SV• Drevet bloggen «Ordet til venstre» siden juni 2007

http://simenjw.wordpress.com/

av chRiSTine dancKe


Vi kan ta det rett før møtet?

Audun Lysbakken får presset inn tid til en prat. Han har akkurat skrevet ferdig sin faste spalte i Klassekampen og skal straks på et møte. I dag er han i Oslo, i går var han i London og i morgen skal han til Bergen. Hordaland SVs førstekandidat har blitt nestleder siden sist han satt på Stortinget. Men selv om hettegenseren ligger litt lenger bak i skapet nå, husker han godt hvordan det politiske eventyret begynte.

– Jeg kom i kontakt med raddisene på skolen og ble dratt inn i Ungdom mot EU. De var trivelige folk som jeg likte å være sammen med. Også syns jeg selvfølgelig saken var ganske viktig, da. Og nettopp det sosiale er en viktig faktor for politisk engasjement, mener Audun. Det er et problem hvis man ikke trives sosialt med dem man skal sloss sammen med for viktige saker. Går valget SVs vei får Audun sloss for sitt favorittfylke Hordaland og hjembyen Bergen på Stortinget. Da må nestleder Lysbakken gå fra å bli partiets alt-kommenterende stemme utenfor Stortinget til å konsentrere seg om mer konkrete politiske områder. – Jeg blir i tilfelle en slags tillitsmann for de som har valgt meg, derfor vil jeg legge ære i å jobbe med lokale

saker. De nye kraftlinjene i Hardanger og Nord-Hordaland må stoppes. Og bybanen i Bergen må utvides!

Til tross for nesten daglige medieoppslag, reising og blogging, bekrefter Audun at han har et liv utenfor politikken. Hadde jeg ikke hatt litt fri fra politikken hadde jeg blitt en dårlig politiker, sier han. Likevel er programmet hans mer travelt enn noen sinne.

Du er ikke så flink til å si nei kanskje?

– Jeg jobber med saken, men er forferdelig dårlig foreløpig. Nettopp derfor møter du sikkert Audun et sted nær deg. Snart.

– Jeg ble tidlig opptatt av solidaritet og internasjonal politikk. – Og miljø, selvfølgelig, sier førstekandidaten til Aust-Agder SV Torbjørn Urfjell.

Torbjørn skjønte fort at SV var partiet for ham, men det var først da Stein Ørnhøi besøkte skolen hans i 1993 at unge Urfjell ble medlem av SV. Året etter flyt-tet han til Kristiansand, tok del i EU-kampen og ble aktiv SVer. Nå sitter han på SVs partikontor og avslø-rer at han har en noe annen bakgrunn enn mange andre unge politikere.

Jeg ligner mer på de litt eldre folka med mine 10 år i kommunepolitikken, sier 31-åringen. Han har fulgt den politiske kampen for felles ekteskapslov i 13 år – en kamp som begynte i 1995, samme år som Torbjørn ble medlem av kommunestyret i Kristiansand. – Det var en voldsom lettelse i kropp og sjel den dagen loven blei vedtatt. Torbjørn har vært med på mye stort. Han var med på å gi Kristiansand SV større oppslutning enn Arbeiderpartiet i 2003 og var rådgiver for Erik Solheim

i to år før han trådte inn som prosjektleder for SV 2009. Selv om Torbjørn er førstekandidat og travel som få, tar han seg tid til å være andretenor i Oslo Fagottkor og styreleder i Kristiansand symfoniorkester. På reisene mellom Oslo og Sørlandet dagdrømmer han om oppgavene som venter. Øverst på den politiske ønskelista står sammenkobling av Sørlands– og Vestfold-banen. – Og så vil jeg ha mer kultur i Agder-fylkene. Et profesjonelt dansekompani på Sørlandet hadde vært skikkelig bra.

Kultur og miljø, altså. Typisk SV?

Torbjørn smiler. – Ja, i grunn.

Foto

: chriStin

e da

ncke

LISTETOPPENE

Bli kjent med de nye førstekandidatene. av chRiSTine dancKe

ArBeidSPrOGrAMFAVOriTT: tannhelsereformenyNdliNGSPOliTiKer: Finn gustavsenBeSTe POliTiSK øyeBliKK: da jeg sto med 15 000 bergensere på torgallmenningen 15. februar i 2003, og visste at millioner over hele verden også var på gatene for å demonstrere mot krig mot irak.

ArBeidSPrOGrAMFAVOriTT: makspris for kulturskolen på 2000 kroner i egenbetaling per år. FAVOriTTPOliTiKer: dag Serierstad. men har aldri vært uenig med Ågot valle. BeSTe POliTiSKe øyeBliKK: ekteskapslov eller 16 % opp-slutning i 2003 valget.

Foto

: chriStin

e da

ncke

NAVN: audun lysbakken FylKe: hordaland FødT: 30.09.1977 Ble MedleM i: 1995

NAVN: torbjørn urfjell FylKe: aust-agder FødT: 03.11.1977 Ble MedleM i: 1993


Chaudhry mener kriminalisering er ett av flere nødvendige virkemidler i kampen mot menneskehandel og prostitusjon. – Gjennom et lovforbud sier vi klart fra at mennesker ikke er en handelsvare, sier han.

På neste års budsjett oppretter regjeringen en prosjektpott på ti millioner kroner som enkeltpersoner, organisasjoner og etater kan søke på for ulike tiltak for prostituerte eller tidligere prostituerte. – De prostituerte må få muligheten til å skape seg et annet liv – et alternativ til prostitusjonen, sier Chaudhry.

I følge Prosenteret, som er et nasjonalt kompetansesenter med ansvar for alt som har med prostitusjon å gjøre, finnes det mellom 2500 og 3000 prostituerte i Norge.

– Det er viktig med egne tiltak rettet mot rusavhengige prostituerte, oppfølging av mindreårige prostituerte, egne tiltak for gateprostituerte og prostituerte på inne- markedet. I tillegg må vi ha nye informasjonskampanjer rettet mot kjøpere. Det er også svært viktig å støtte prosjekter som hjelpeapparatet og de prostituerte og tidligere prostituerte selv har tatt initiativ til å starte opp, da det er de som kjenner behovene best. De prostituerte er en uensartet gruppe og det er viktig å se kompleksiteten i hvert enkelt tilfelle. Derfor må hjelpetilbudet være individuelt tilpasset. Prostituerte har ofte

vanskelig for å komme seg inn på arbeidsmarkedet og nyttiggjøre seg ordinære arbeidsmarkedstiltak. NAV skal nå settes i stand til å tilby de prostituerte arbeids- trening, utdanning og arbeid. Prosenterets erfaringer er viktige her, mener Chaudhry.

En enstemmig Justiskomité på Stortinget framhever i sin innstilling at menneskehandel er vår tids slaveri, og at alle former for menneskehandel må bekjempes nasjonalt og internasjonalt med tiltak som forebygger og begrenser rekruttering og etterspørsel.

– Det å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester vil gjøre Norge til et mindre attraktivt mål for menneskehandel og handel med utenlandske prostituerte, mener SVs justispolitiske talsperson.

Debatten om å forby kjøp av seksuelle tjenester har vært stor i alle partier. I 2007 vedtok SVs landsmøte, etter lang prosess, et lovforbud.

– Lovforbudet er en milepæl som nå skal følges nøye. Vi skal følge utviklingen i markedet og kontinuerlig vurdere om det er behov for å sette i gang andre tiltak, avslutter Chaudhry.

– Mennesker er ingen handelsvare

i november vedtok Stortinget å forby kjøp av seksuelle tjenester. – et lovforbud vil bidra til å endre og bevisstgjøre menns holdninger, og det vil plassere ansvaret der det hører hjemme: hos dem som kjøper sex, sier Akhtar Chaudhry, SVs justispolitiske talsperson. av lilly næSS

Foto

: trulS brekke / Sca

npix


Kvinner som kjemper mot muren

– Vi flytter aldri herfra uten å gjøre motstand, sier Nahala (55), og viser oss en ugjennomtrengelig buffer av piggtråd som går tvers gjennom det som har vært famili-ens landeiendom i generasjoner. Vi befinner oss like utenfor byen Tulkarm. Her på landsbygda består Israels forhatte mur av grøfter, piggtråd, og et militærveisystem som går som et belte gjennom Vestbredden, langt inn på palestinsk territorium. Hver time blir den patruljert av israelske militærkjøretøy. Det som før var familiens jord og oliventrær er nå blitt en del av Israel.

– Olivenproduksjonen er helt grunnleggende for den palestinske økonomien. Vi er en stor familie, og rundt 250 familiemedlemmer pleide å jobbe på olivenmarkene. Nå har kun åtte av oss tillatelse til å reise til den andre siden. Vi har mistet levebrødet vårt, sier hun. I tillegg har familien fått beskjed om at husene de bor i skal jevnes med jorda.

Nahala er en av grunnleggerne av organisasjonen «Kvinner mot muren» og har lenge jobbet for å mobilisere kvinner til demonstrasjoner og bevisstgjøring rundt effektene av

KVINNEKAMP I PALESTINA

Hver dag opplever palestinske kvinner at den israelske okkupasjonen krenker deres grunnleggende rettigheter og begrenser deres frihet. Samtidig kjemper kvinnene mot konservative og kvinnefiendtlige holdninger i det palestinske samfunnet. Kan kvinnene i Palestina spille en rolle i arbeidet for forsoning internt og frihet for Palestina? i november reiste en delegasjon fra SV for å lære mer om kvinnenes situasjon.

av lene aURe hanSen Og MaRgReTe SleTTeBØ

FlyTTer Aldri: – vi flytter aldri herfra uten å gjøre motstand, sier nahala (55), og viser oss en ugjennomtrengelig buffer av piggtråd som går tvers hennes eiendom.

Foto

: Sv


okkupasjonen. Hun er skuffet over selvstyremyndighetene og de politiske partiene, som hun mener gjør for lite i kampen mot okkupasjonen.

– Det er viktig at kvinnene kommer tilbake på den politiske arenaen. Vi kvinner er de viktigste forbildene for våre barn og vi må vise motstand mot overgrepene som blir begått mot oss, både av den israelske hæren og de jødiske bosetterne, sier hun.

– Særlig i tiden etter avgjørelsen i den internasjonale menneskerettighetsdomstolen om at muren var folkerettsstridig merket vi et stort engasjement og nytt håp. Nå er det igjen vanskelig å få folk til å engasjere seg, fordi folk har det tøft økonomisk og har lite håp om endring. Men vi gir aldri opp kampen, sier Raja, aktivist og koordinator for Women against the Wall.

I følge organisasjonen har 72 000 palestinske hus blitt ødelagt i forbindelse med byggingen av muren. Ytterligere 35 000 skal bort i løpet av de ti neste årene. 97 landsbyer har blitt isolert fra Vestbredden. Det som skulle bli en palestinsk stat har blitt til små gettoer omringet av muren, jødiske bosetninger og den israelske hærens kontrollposter.

Seminar på storskjerm I Ramallah arrangerer kvinneorganisasjonen PFWA seminar om kvinners situasjon. Deltakere fra hele Vestbredden er kommet for å diskutere hvordan okkupasjonen og den politiske utviklingen har påvirket kvinnenes hverdag. Siden Israels blokade og isolasjon av Gaza gjør det umulig for kvinner fra Vestbredden og Gaza å møtes, er videokonferanse den eneste løsningen. Det er en følelsesladet stemning som preger konferansedeltakerne når bildene av kvinnene som er samlet i Gaza omsider kommer til syne på storskjermen. Gjensynet med nære kollegaer og venner det har blitt vanskelig og til slutt umulig å treffe, bringer frem både smil og tårer.

Kvinnene forteller at situasjonen i Gaza har forverret seg det siste året. Israelerne kontrollerer luftrom og grenser. Luftangrep på sivilbefolkningen er fortsatt en del av hverdagen. Israels blokkering av nødvendige varer som mat, medisiner og drivstoff inn til Gaza har lammet samfunnet og gjort befolkningen avhengige av humanitær hjelp. FNs matsendninger er det eneste som hindrer en hungersnød. – Situasjonen rammer kvinnene spesielt hardt, siden det er vi som har hovedansvaret for at familiemedlemmene har det de trenger. Det er en skam at det internasjonale samfunnet aksepterer Israels overgrep mot befolkningen i Gaza, sier en av deltakerne.

Over 80 prosent av kvinnene i Gaza lever under fattigdomsgrensa, og fattigdommen tvinger mange kvinner til å bli i undertrykkende og voldelige ekteskap. Kvinners juridiske rettigheter er svake og kvinner har ingen reell beskyttelse, noe som har ført til at antallet drap på kvinner har steget dramatisk. – Mange har mistet tiltro til politiet og sluttet å anmelde overgrep, sier en av de unge deltakerne.

Kvinnene fra Gaza forteller også om en forverra situasjon som følge av Hamas sin kvinnefiendtlige politikk.

– Vi blir ikke bare undertrykt av Israel, men også Hamas sin regjering. Etter at Hamas kom til makten er kvinnekampen satt tilbake 20 år, sier en ung kvinne fra PFWA.

Også deltakerne fra Vestbredden mener kvinnenes stilling har blitt svekket. Den økende fattigdommen og arbeidsledigheten har fratatt mange kvinner den uavhengigheten og respekten de hadde da de kjempet side om side med menn under den første intifadaen. I tillegg preges de politiske partiene av interne konflikter og mannlige ledere som ikke gir rom for verken ungdom eller kvinner. – Kvinner må oppmuntres til å konfrontere de tradisjonelle undertrykkende strukturene i samfunnet, særlig på lokalt nivå, sier en av deltakerne, og spør om tverrpolitiske kvinnelister ved valgene er veien å gå for å styrke kvinnenes innflytelse. – I tillegg trenger vi internasjonal støtte. Internasjonal boikott er nødvendig for å presse Israel til å oppheve blokaden av Gaza, stoppe utbyggingen av muren og nye bosetninger på Vestbredden, avslutter hun.

Faktaboks: SVs prosjekt i Palestina

Siden 2005 har SVs Kvinnepolitiske Utvalg støttet kvinneorganisasjonen PFWA (Palestinian Federation for Womens Action). Prosjektet har som målsetting å styrke kvinners deltakelse i politikken. Prosjektet blir finansiert av Norsk Senter for Demokratistøtte. PFWA er kvinneorganisasjonen til venstrepartiet FIDA (Palestinian Democratic Front), som er en del av PLO.

KOMMUNiKASjON ViA SKjerM: I Ramallah arrangerer kvinneorganisasjonen PFWA seminar om kvinners situasjon. Siden Israels blokade og isolasjon av Gaza gjør det umulig for kvinner fra Vestbredden og Gaza å møtes, er videokonferanse den eneste muligheten.

UGjeNNOMTreNGeliG: Muren skiller venner, kollegaer og familier fra hverandre.

FUll KONTrOll: Israelske kontrollposter finnes overalt i de okkuperte områdene.

Foto

: Sv

Foto

: no

rSk Folkeh

jelp Fo

to: n

orSk Fo

lkehjelp


av TeRJe SØRBØ

Utvalget begynner å bli stort. Kirkens Nødhjelp (www.gaversomforandrerverden.no) selger gavekort, fra 90 kr for fem myggnett i malariaområder, til 3.600 kr for et sol-cellepanel. Norsk Folkehjelp (www.symbolskegaver.no) tilbyr fem meter minefri skole-vei til 100 kr, og opp til fire måneder av en sykepleierutdanning til 2.000 kr. Røde Kors (www.gimedhjertet.no) oppfordrer til å gi bort frivillige som jobber med vann, nødhjelp, helse eller omsorg, og tar 250 kr per frivillig.

Man kan også tenke kreativt rundt alternative gaver. Barnepass, hjelp og tid er fine gaver. En bedre middag hjemme eller ute er også et alternativ. Kinobilletter inkludert barnepass slår sikkert an hos småbarnsforeldre. Til globetrotterne blant oss, kan kan-skje en CO2-kvote være tingen, mens onkel som er tømmermann sikkert ikke har noe i mot noen mål regnskog. Og etiske gaver kan kombineres med en liten ting som symbo-liserer gaven; en pose med frø eller ris kan gis sammen med 50 kilo robuste såkorn til et utviklingsland.

Nå er det også mulig å få mer tradisjonelle gaver i miljøvennlige/rettferdige varianter: Det finnes i dag et stadig større utvalg av økologisk mat og sjokolade, kaffe, vin og frukt med Fairtrade-merket. Økologiske og/eller Fairtrade-merkede ingredienser til kakebakst finnes også i butikkhyller rundt om i landet.

Farget gavepapir brukes det mye av i desember, og skal vanligvis kastes sammen med restavfallet. Men det er kanskje mulig å bruke noe annet til innpakning? Man kan deko-rere gråpapir, eller rett og slett gå for en mindre tradisjonell innpakning som avispapir.

Har man brukt gavepapir liggende, kan man gjenbruke det. I noen kommuner kan man resirkulere gavepapir som vanlig papir, sjekk www.loop.no for å se om det gjelder i din kommune.

Kjære

Vær så god – her har du fått to små griser, en gave fra meg til deg! Kanskje du ikke ønsket deg griser, men visste du at griser kan forandre verden? Du går kanskje glipp av selve gaven, men beløpet som er gitt, er med på å gi familier i utviklingsland en sjanse til å komme seg ut av fattigdommen. Håper du liker den litt uvanlige symbolgaven.

Griser er et eksempel på hvordan Kirkens Nødhjelp jobber ute i verden. Men ikke alle trenger griser! Pengene fra denne gaven vil bli brukt til å støtte dem som til enhver tid trenger det mest.

Hjertelig hilsen

gris_A5_rødt.indd 4-5 10-10-07 13:43:22

gris_A5_rødt.indd 2-3

10-10-07 13:43:20

Nyttige nettsteder:Grønn Hverdag www.gronnhverdag.no (søk etter «jul»)Etisk Forbruk www.etiskforbruk.no (julen 2008)

Alternative gaver:Norsk Folkehjelp www.symbolskegaver.noKirkens Nødhjelp www.gaversomforandrerverden.noRøde Kors www.gimedhjertet.noRegnskogfondet www.regnskog.no

Ei alternativ høytidde siste årene har alternative julegaver blitt mer populære. Stadig flere organisasjoner tilbyr alt fra søte, små kyllinger til beskyttelse av regnskog.

Foto

: kirkenS n

ød

hjelp


Farvel til svenske kampfly

av ThOR egil BRaadland

– jeg er skuffet over at vi ikke fikk toppet det nordiske samarbeidet med svenske fly. Men nå går vi videre med amerikanske kampfly, fordi de var billigere og bedre, sier SVs Bjørn jacobsen. Framover vil han slåss for å gjøre innkjøpet så billig som mulig for Norge.

Kampen sto mellom svenske JAS Gripen, som lages av SAAB, og amerikanske Joint Strike Fighter, som lages av Lockheed Martin.

– Noen er skuffet over at det ikke ble svensk. Noen er også skuffet over at Norge i det hele tatt skal bruke så mye penger på kampfly. Men når vi først skal kjøpe kampfly, er jeg enig i at vi skal velge de som framstår som best og billigst. Det sier Bjørn Jacobsen, SVs forsvarspolitiske talsmann på Stortinget.

– Men trenger vi flere kampfly?

– SV mener vi trenger kampfly. SVs landsstyre har sagt at vi ønsker et kampflyforsvar, for å forsvare norsk territorium og ikke minst nordområdene.

– Og da måtte vi kjøpe vi amerikansk?

– Vi måtte ikke kjøpe amerikansk. Det var det Bondevik og Krohn Devold som måtte, de ville anskaffe ameri-

kanske fly uten debatt og uten konkurranse. Vi har sørget for flere alternativer og en reell konkurranse på flykjøpet, inkludert en vurdering av om opprusting av de F-16-flyene vi har i dag var en mulighet. Husk at vi ikke fortsatte på Bondeviks autopilot, og at dette var et kraftig signal til USA om at de ikke kunne ta Norge for gitt. Konkurransen førte også til at de amerikanske industrikontraktene med norske bedrifter ble bedre enn de opprinnelig var. Og så førte det til at vi fikk ned prisen på de amerikanske flyene.

– Etter hvilke kriterier er det amerikanske flyet best?

– Vi laget tre grupper av kriterier for å velge ut den beste flytypen. Det var militære egenskaper, pris og hva kjøpet ville bety av muligheter for norske underleverandører; såkalte industrikontrakter. Svenskene var klart best på industrikontrakter, mens amerikanerne var best på egenskaper og pris. Spørsmålet ble dermed om vi skulle velge dårligere og dyrere fly av hensyn til norsk industri. Det tror jeg folk skjønner at vi ikke kan gjøre.

– Kan vi stole på tallene?

– Kostnadsoverskridelser i forsvaret er jo regelen snarere enn unntaket i Norge. Jeg kan ikke garantere tallene, men jeg velger å stole på dem. Flere uavhengige ekspertgrupper har gått gjennom kvaliteten på de ulike alternativene. Bare dette var en banebrytende ting å gjøre for militære innkjøp, og vi har satt en helt ny standard for kvalitetskontroll. Framover må vi fortsette å jobbe for å gjøre de amerikanske flyene så billige som mulig for Norge.

– Hvorfor skal vi kjøpe fly av Lockheed Martin, som produserer klasevåpen og som er boikottet av det norske oljefondet på etisk grunnlag?

– Dette er nok dèt punktet jeg synes er mest vanskelig med valget av amerikanerne, fordi det virker som vi har én standard for oljefondet og en annen standard for militæret. Vi skal selvsagt jobbe videre for å presse Lockheed Martin til å avvikle produksjon av klasevåpen. Men ikke glem at kampen mot klasevåpen nå krones med hell gjennom at vi får på plass et internasjonalt forbud mot bruk av klasevåpen. Da skal det også bli mye tøffere å være produsent av slike våpen.

– Var det aldri aktuelt å velge svensk på grunn av etikk?

– Etikk var ikke et av kriteriene for valg av kampfly. Når vi først hadde bestemt oss for å kjøpe kampfly tror jeg det var like greit. Ingen skal lures til å tro at noen land har en «etisk forsvarlig krigsindustri», det har heller ikke svenskene. Forsvarsindustrien lever av krig. Derfor mener jeg det er altfor lettvint å si at hensynet til etikk burde bety den ene eller den andre kjøperen, slik jeg ser noen påstår.

– Betyr valget av amerikanske fly en stopp for ideen om et nordisk forsvarssamarbeid?

– Nei, det gjør det ikke. Arbeidet med et nordisk forsvarssamarbeid skal styrkes. Det kan vi blant annet gjøre ved å se antall kampfly i Norden i sammenheng, avslutter Bjørn Jacobsen.

Foto

: tho

ma

S verm

eS


av dag SeieRSTad

Direktivet har som formål å øke konkurransen om å yte tjenester på tvers av grensene i EU. Det skal skje ved å gjøre det enklere å tilby tjenester i andre land. Da må mange krav til tjenesteytere fjernes eller svekkes. På grunn av EØS-avtalen skal direktivet også gjelde i Norge. I et marked som omfatter 30 land med enorme forskjeller i lønns– og arbeidsvilkår, vil omfanget av sosial dumping øke.

Når det blir økt konkurranse om å yte tjenester, øker også konkurransen mellom mennesker som må livberge seg i de delene av arbeidslivet der arbeidstakere alt på forhånd er mest maktesløse. Da er det maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeids- taker som avgjør hva som skjer og hvordan fordeler og ulemper fordeles.

Tjenestedirektivet vil føre til at det blir langt flere utenlandske tjenesteytere i Norge – og de vil særlig rykke inn i de delene av arbeidslivet der det ikke finnes tariffavtaler. Det gjelder 45 prosent av alle som jobber i privat sektor. For dem er det slik at hvis du ikke er fornøyd med lønna du tilbys, får du prøve andre steder. Ingen norsk lov hindrer en arbeidsgiver å tilby verken 50 eller 20 kroner timen.

Den viktigste faren ved tjenestedirektivet er at økt konkurranse vil føre til mer sosial

dumping i de delene av arbeidslivet der uorganiserte mennesker konkurrerer om jobbene.

En grundig rapport fra forskningsstiftelsen FAFO fastslår at kortvarig tjenestemobilitet «har blitt den dominerende formen for arbeidsmobilitet» i sentrale deler av arbeidslivet. «Erfaring fra mange europeiske land viser at nettopp denne typen flyktig tjeneste-mobilitet er den vanskeligste å kontrollere, og dermed er den mobilitetsformen som er mest utsatt for lavlønnskonkurranse, omgåelse av lov og avtaleverk og unndragelse av skatt og avgifter.» («Grenseløst arbeidsliv?», desember 2006)

Kortvarig tjenestemobilitet er nettopp det som tjenestedirektivet skal fremme. SVs statsråder tok derfor dissens da Jens Stoltenberg brukte flertallet sitt i regjeringen til å kjøre gjennom et EU-direktiv som nesten alle LO-forbund avviste.

Tjenestedirektivet kommer bare inn i norsk lov dersom det er flertall for det i Stortinget. Det betyr at kampen om direktivet fortsetter i månedene som kommer, kanskje helt fram til stortingsvalget i september.

eUs tjenestedirektiv er et ugjennomtrengelig lovverk med en blanding av hundrevis av påbud og forbud. Men hensikten med direktivet – og den viktigste virkningen – er lett å gripe.

Foto

: Stig w

eSton

/ Sv

EUs tjenestedirektiv – kort sagt


SV på Stortinget

– Stortinget har nå sluttet seg til SVs ambi-sjon om å satse på flere og bedre lærere, sier SVs utdanningspolitiske talsperson, Lena Jensen.

Fredag 21. november behandlet Stortinget stortingsmeldingen om kvalitet i skolen. Det er nå bestemt at man skal sette inn mer res-surser for elever på 1.-4. klassetrinn. Det skal i alt brukes en milliard kroner ekstra i året på flere lærere til de yngste skolebarna.

– Nå skal kommunene ansette rundt 2000

nye lærere, slik at elevene får tettere oppføl-ging helt fra skolestart, forteller Lena Jensen.

Hun trekker fram at flere lærere i skolen betyr at alle elever skal bli sett med en tettere oppfølging i læringsprosessen. – Vi ser at dette også kan bidra til mindre mobbing og færre sosiale problemer i nærmiljøet, sier hun.

Stortingsmeldingen om kvalitet i skolen introduserer også et nytt system for etter– og videreutdanning av lærere og rektorer.

– Gode lærere må være faglig sterke og opp-daterte. Faglig påfyll og inspirasjon er avgjø-rende for kvaliteten i skolen. Derfor er det så viktig at vi nå får på plass en varig ordning for etter– og videreutdanning allerede fra 2009, sier Jensen.

Kunnskapsdepartementet arbeider nå også med en egen stortingsmelding om lærerne og lærerutdanninga som kommer på nyåret.

– De neste åra må Norge sette full fart på utbyggingen av en moderne jernbane, sier Hallgeir H. Langeland, samferdselspolitisk talsperson i SV. Etter nyttår skal regjeringen legge fram Nasjonal transportplan med satsinger fram til 2020. Nå forhandler regjeringspartiene om mer enn 300 milliarder kroner som over de neste ti årene skal fordeles mellom bane, vei, myke trafikanter, fly og båt. Alle skal vite i hvilken retning SV drar.

– En fortsatt prioritering av bil og flytrafikk i sentrale strøk vil bety økte CO2-utslipp og miljøproblemer. Derfor har landsstyret i SV vedtatt en knallhard prioritering av grønne transportløsninger. Det er nettopp det vi kjemper for å få til i transportplanen, sier Langeland.

Siden SV kom i regjering er toginvesteringene mer enn doblet, og ligger nå på over tre milliarder for 2009. Men fortsatt kjører norske tog på svingete, gamle togtraseer fra 1800-tallet.

– I løpet av det neste tiåret må vi bygge ut et attraktivt togtilbud i byområdene. Og vi må komme i gang med å satse på lyntog mellom de største byene i Sør -Norge og Skandinavia. I tillegg ønsker SV å utrede en toglinje til Tromsø, opplyser Hallgeir H. Langeland.

Flere og bedre lærere

Dragkamp om milliarder til vei og bane Foto

: Stig w

eSton

/SvFo

to: Stig

weSto

n/Sv

Universitetsforlaget har nylig gitt ut boka Globalisering. Åtte nøkkelbegreper av Thomas Hylland-Eriksen. Boken gir en oversiktlig og origi-nal veiviser til globaliseringen Boken er rik på eksempler og overgripende perspektiver og viser hvorfor globalisering har fått en så sentral plass i forskning, politikk og dagligliv.

Elbilprodusenten Think er tildelt Norsk Forms hederspris for innsatsen selskapet har gjort for å fremme norsk kvalitet, omdømme og kunnskap innen design. Dette kommer samtidig som selskapet, som en av svært få aktører i bilindustrien, opplever sterk vekst i etterspørselen etter sine biler.

Flere norske ulver Mens det i fjor ikke ble påvist et eneste valpekull i Norges ulvestamme, har tre norske ulvefamilier fått valper i år. Antakelig er det født så mange som elleve valper i år. Til tross for dette er den norske ulvebestanden fortsatt svært liten.

Globalisering.

Åtte nøkkelbegreper

Designpris til Think

Foto

: thin

k

Foto

: un

iverSitetSFo

rlag

et


Partikontoret har sammen med lokal og fylkeslag plan-lagt og arrangert en rekke miljøsamlinger over hele landet. SVs miljøtopper Heidi Sørensen og Inga Marte Thorkildsen møtte i slutten av november på Elvebakken videregående skole i Oslo for kunnskapsutveksling med medlemmer fra hele Østlandet.

Fattige rammes– Det er andre enn oss som får kjenne klimaendringene på kroppen, sier Heidi Sørensen alvorlig. Hun mener at Norge som den rike nasjonen vi er, bør ta et ekstra stort ansvar for å bedre klimaet. Inga Marte Thorkildsen forteller hva som skiller SV fra andre partier som også er opptatte av klima og miljø. SVere er utålmodige og vil mer!

Ser muligheteneStortingsrepresentanten fortsetter med å fortelle et entusiastisk publikum om hva SV vil gjøre for å bedre miljøet. Om alle mulighetene. Så blir hun alvorlig. Hva skal vi gjøre når det ikke er mer olje igjen?Inga Marte er opptatt av at vi heller enn å dvele ved problemene må tenke nytt. Vekk fra fossilt brensel, over til fornybar energi. Derfor skal hun gjøre hva hun kan for å stoppe oljeboringa i Lofoten og Vesterålen.– Vi har klart det denne perioden, og vi skal klare det igjen, sier hun. SVerne i salen smiler, tydelig fornøyde med Thorkildsens innledning. Et punkt gjenstår på dags-orden: Arbeidsprogrammet.

Framtidens Norge– Vi skal bygge landet på miljøets premisser, innledet Heikki Holmås.

Stortingsrepresentanten gjorde det klart at klima står øverst på SVs dagsorden i årene som kommer. Medlemmene som hadde møtt opp på Elvebakken skole tok ivrig del i den påfølgende debatten og en fornøyd Heikki oppfordret de fremmøtte til å fortsette debatten i lokallagene sine.

Nå skal SVs medlemmer bli like gode på miljø som inga Marte Thorkildsen. denne høsten har stått i miljøets tegn.

av geiR MalMedal

Foto

: hild

e ma

iSey

Arbeidsprogrammet kan leses på www.sv.noFrist for å levere endringsforslag til arbeidsprogrammet er 5. januar.

MILJØ FØRSTFrAMTideNS NOrGe: – Landet skal bygges på miljøets premisser fortalte Heikki Holmås som sammen med Inga Marte Thorkildsen og Heidi Sørensen var blant innlederne på miljøsamlingen i Oslo i november.


av TeRJe håKSTad, ledeR TROMSØ SV

Tromsø SV har tradisjon for å legge flest mulig av styre-møtene utenom partikontoret. Så langt har vi vært på besøk hos Kafé X og Kirkens Bymisjon. Her har styret blitt introdusert med stedet og vi lærer av det. Som en positiv bieffekt vil de man besøker forhåpentligvis også lære noe om SV. Passer det at en sak som berører stedet vi er på, kommer opp, er intet bedre enn det. Både Kafé X, som er et flott tilbud til tidligere rusmisbrukere og Kirkens Bymisjon som gjør en topp innsats for sine saker, faller inn under kategorien frivillige organisasjoner. Tromsø SV legger dog ikke begrensninger på hvilke typer steder man vil besøke. Det kan godt være både kommunale enheter, næringsliv, statlige institusjoner eller hva det måtte være. Poenget er å komme seg «ut». Det gir kunnskap og inspirasjon i styremøtene hvor vi tross alt også definerer politikken vår. Hovedmålet er altså at vi blir invitert, eller vi inviterer oss selv ut. Både Kafé X og Kirkens Bymisjon er steder mange av styremedlemmene ikke nødvendigvis besøker ofte, eller har besøkt i det hele tatt. Men på denne måten blir vi altså bedre kjent med byen vår og byen vår blir bedre kjent med SV! Det avgjørende er at dette er et utviklende konsept og en berikelse for lokallaget. Kall det gjerne en studietur. Som lokalpolitikere er det vår plikt å lage en

best mulig politikk for byen vår. Hvordan klarer vi dette bedre enn ved å lære byen enda bedre å kjenne? Vi håper andre lokallag lar seg inspirere av oss i Tromsø. Dette er en så knakende god ide at vi ikke kan la være å spre

det glade budskap! Det blir garantert en lærerik og utviklende erfaring for dere også.

Styremøte hos misjonen

MøT FOlKeT: Trømsø SV legger sine styremøter til uttradisjonelle steder, som her på Kafé X.

I forslaget til arbeidsprogram for SV 2009-13 omtales forholdet til EU i kap. 10.9. Samarbeidet i Europa. Kapitlet er greit skrevet, og den prinsipielle begrunnelsen for å si nei er klar. Jeg tror imidlertid stemmetallene 15-4 til nei-siden på selve hovedspørsmålet – norsk EU-medlemskap – neppe gir et dekkende bilde av styrkeforholdet innad i SV på EU-spørsmålet. På siste landsmøte med avstemming, var det så vidt jeg husker ca. 200-5 i nei-favør. La det ligge. Min innvending mot forslaget er at kapitlet er noe for knapt, og ikke helt tar opp i seg en del aktuelle problemstillinger i forholdet til EU og EØS. Jeg kan se at plasshensyn tilsier begrensning, men vil likevel spille inn noen få momenter.

1. Jeg mener SV må plassere seg klart i solidaritet med de fattige land mot EUs nykolonialisme, som president Morales i Bolivia kalte det. Problemet er EUs EPA-avtaler (European Partnership Agreements) som er designet til fremme av en liberalistisk handelspolitikk på de store konsernenes premisser, basert på EUs «Global Europe»-strategi. EU vil tvinge de fattige landene i kne, og kjører en rå maktpolitikk for å sikre ekspansjon til nye markeder. SV må ta avstand fra EPA.

2. Schengen-avtalen framstår som en «Festung Europa». Over 6000 mennesker har omkommet i forsøk på å ta seg til det forgjettede land, der de møtes av politi, pigg-tråd og internering. I Soria Moria sto det at Schengen skulle evalueres. Det er ikke gjort. Nå er Schengen ikke nevnt i programforslaget. I det minste bør SV bidra til en evaluering og en kritisk debatt.

3. Lisboatraktaten er ikke nevnt. Med denne vil EU ta et langt skritt i retning økt overnasjonalitet, militær opprustning, felles utenrikspolitikk og en president. Lisboatraktaten bør nevnes, da den styrker nei-argumentasjonen mot EU og EUs utvikling.

4. EØS. Dette er det viktigste punktet i den aktuelle politiske situasjonen. SVs prinsipielle avvisning av EØS er grei, og alternativet klart – en handels– og samarbeids-avtale. Men dette er ikke dagsaktuell politikk. Derfor bør SV gi sin støtte til kravet fra Nei til EU, SU, AUF og andre om en NOU om EØS – altså en totalgjennomgang av EØS-avtalen; Dens forutsetninger, positive og negative effekter, reservasjonsretten og alternativene til EØS. Min erfaring er at denne avtalen til dels er tabubelagt, til dels brukes som lim i regjeringsetableringer. Dermed ofres motstanden. Via en NOU vil debatten kunne åpnes og legitimeres. Jeg håper partiet vil kunne støtte dette.

SVs forhold til den Europeiske Union

Foto: nei til eu

deBATTSkriv gjerne til Debatt-siden i Venstre Om, men skriv kort. 2.500 tegn

inkludert mellomrom er perfekt! Har du et digitalt bilde av deg selv er det supert om du legger ved det også. Send innlegg til: [email protected]

av heMing OlaUSSen SV-MedleM/ledeR aV nei Til eU

Foto: aSbjørn larSen


Hvis jeg var Kristin . . .

emilie ekeberg leder i Attac Norge

Hvorfor er det viktig at SV finnes?Fordi SV setter en rekke problemer på den politiske dagsorden. Disse må løses om vi skal lykkes i å demo-kratisere internasjonal og nasjonal økonomi. Skatteparadisene er et eksempel på det. Med totalt hemmelighold og forsvinnende lav skatt, er kampen mot dem alfa og omega i kampene mot skatteunndra-gelse, kapitalflukt fra Sør og uthuling av folkevalgtes politiske handlingsrom.

Hva slags utfordringer har du til SV?Bli tydeligere på de alternativene som finnes. I lys av kli-makrisen og finanskrisen – Krev at Oljefondet investe-res der det kommer mennesker og miljø til gode. Opprett nye fond for miljøvennlig infrastruktur, fors-kning på grønn teknologi og utvikling i Sør ut fra lande-nes egne utviklingsstrategier – ikke IMF og Verdensbanken sine. Hva er ditt råd til lokalpolitikerne?Gå til kamp mot skatteparadisene! Legg inn krav om at oversikt over selskapsstruktur legges ved kontraktene som inngås mellom offentlig sektor og private selska-per. Innfør også et etisk kriterium om at skattepengene i din kommune ikke brukes til å handle med selskap som opererer via skatteparadis.

Hva ville du gjort hvis du var Kristin?Jeg ville innført en 1,5 prosent skatt på finanstransak-sjoner på Oslo Børs, etter modell fra England. En slik skatt vil bremse den skadelige finansspekulasjonen. Samtidig vil den generere mange milliarder kroner ekstra i skatteinntekter, som må brukes til økte offent-lige investeringer i jernbane og sosial boligbygging. Dette vil beskytte folk som nå frykter for jobb og hjem.

Foto

:atta

ck

venstre om 06/08

Documents