venstre om 02/10

Kampen om skolen Side 5

Oljefritt Lofoten

Side 6–7

En liberal sosialisme Side 4

SoSialiStiSk venStrepartireturadreSSe: Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00

B

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti nr. 2/2010

Foto

: Scan

pix

Klart for solidaritetsdagen 1.mai + eget bilag om 1.mai-innsamlingsaksjonen

Side 10–11

2 Venstre Om nr. 2/2010

Foto

: Stig w

eSton

hilSen Silje Schei TVeiTdAlPartisekretær

LEdEr

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo telefon: 21 93 33 00. AnsVArlig redAktør: Silje Schei Tveidal redAktør: Arun Ghosh redAksjon: Lars Kolltveit, robert Kippe, Tone Foss Aspevold, Ketil raknes, Kine Sperre Horsbøl, Thor Egil Braadland, Kristian Fjellanger, Kristin Benestad, Lene Aure Hansen, Svein Kiran, Marthe Sørum Aas, Kim André Åsheim og Katrine Gramnæs Korrektur: Ane Fidjestøl opplAg: 10 000 lAyout: Grafisk Form AS trykk: Nr. 1 trykk

Kunnskap er maktPolitisk gjennomslag bygger på kunnskap. Utvikling av ny politikk og argumentasjon er basert på fakta om de sakene vi arbeider med. En godt skolert partiorganisasjon vil være avgjørende for SVs politiske gjennomslag i framtida.

Flere av de store sakene SV har satt på dagsorden den siste tiden vil i stor grad kunne avgjøres av kunnskap og råd fra uavhengige fagetater. Tydeligst kommer dette fram i forbindelse med kampen om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

15. april mottok miljøvernminister Erik Solheim fag‑ rapportene som skal danne grunnlaget for regjeringens beslutning om det skal gjennomføres en konsekvensut‑ redning av petroleumsaktivitet i disse sårbare hav‑ områdene. Debatten som følger fram mot fremleggelse av forvaltningsplanen vil være helt avgjørende for utfallet. Er det dokumentasjon om mulige olje og gass‑ reserver som får dominere eller ny kunnskap om sårbar natur og trussel mot eksisterende næringer?

SVere skal være de i landet som kan mest om både natur‑verdiene og mulighetene for å skape varige arbeidsplasser basert på annet enn framtidig forurensing. Vi skal være oppdatert på det siste innen klimaforskning slik at vi trygt kan slå tilbake overfor en gryende klimaskepsis. Kunnskapen skal vi bruke til å vinne kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Skremmebildet som forsøkes framstilt i integrerings‑ debatten er et annet eksempel. Skal vi vinne økt opp‑ slutning for vårt syn må vi være dem som kan mest om hva som er den faktiske situasjonen. Hva er egentlig status? Hva fungerer og hva er reelle utfordringer i inkluderingspolitikken?

I disse dager mottar alle lokallag forslag til studieaktivitet knyttet til vårens oljekampanje. Det vil også bli sendt ut studiemateriell om inkluderingspolitikk. Internasjonalt utvalg har sendt ut tilbud om foredrag for lokallag om situasjonen i Afghanistan. Jeg oppfordrer med dette alle lokallag til å gjennomføre deler av denne studievirksom‑

heten. Inviter med gamle og nye medlemmer. Kanskje også nabolaget vil være med? Den nye kunnskapen skal vi bruke til å videreutvikle politikken vår og til å vinne nye politiske seire.

Til slutt vil jeg ønske alle medlemmer en god 1. mai‑ feiring. Få har bedre enn arbeiderbevegelsen vist hvordan systematisk kunnskap om samfunnet kan omsettes til makt og samfunnsforandring. 1. mai vil SVere over hele landet vise sin støtte til arbeidet for et menneskelig arbeidsliv med sterke faglige rettigheter, likelønn og internasjonal solidaritet.

Gratulerer med dagen!

Er dere flere i hus standen som mottar Venstre om?

nå har du muligheten til å kunne reservere deg.det gjør du ved å sende inn navn og adresse til e-post: [email protected]

Medlemskontingenten for 2010 nå er medlemskontingenten for 2010 sendt ut, og vi oppfordrer alle medlemmer til å betale denne! har du flyttet i det siste og ønsker å oppdatere adressen din eller du har andre medlemsrelaterte spørsmål, kan du kontakte oss på [email protected]

BruK ALLE ArENAEr TiL Å SprE KuNNSKAp: Her fra Fylkesårsmøtet til Sogn og Fjordane i fjor.

Foto

: Sigbjø

rn lø

lan

d to

rpe

Venstre Om nr. 2/2010 3

- Sats på innvandrer-kvinnenepå kvinnedagen 8. mars mottok en stolt Hiam Al-Chirout fra Larvik SV prisen som Årets innvandrerkvinne. – Mitt råd til Audun Lysbakken er å satse mer på innvandrerkvinnene, sier hun.

Foto

: Stig w

eSton

av lArS KOllTVeiT

Hiam Al-Chirout (47)

• Kom til norge fra Syria i 1991

• Utdannet innenfor arabisk litteratur i Syria, jobber i dag som morsmålslærer

• Gruppeleder for SV i larvik kommunestyre, og internasjonal leder i Vestfold SV

• har ledet prosjektet «Fargerikt kaos», og bidrar gjennom kurset «innvandrerkvinner kan» til svømmeundervisning, morsmålsopplæring og til at innvandrer kvinner skal bli mer aktive i det norske samfunnet

• Fikk Vestfolds likestillingspris i 2007

• Mottok 8. mars 2010 prisen som Årets innvandrerkvinne fra magasinet Utrop. i juryens begrunnelse heter det blant annet at Al-chirout «som en aktiv og frittalende kvinne er en god rolle- modell for innvandrerkvinner fra Midtøsten.»

Gratulerer! Hva tenkte du da du fikk prisen?– Du, det var veldig, veldig stort for meg. Jeg ble så glad for at noen så verdien av hva jeg gjør. At de frivillige aktivitetene for kvinner og barn som jeg holder på med, faktisk betyr noe. Jeg er også stolt over å kunne vise fram et positivt bilde av arabiske kvinner fra Midt‑Østen, som ofte presenteres i media som ofre eller som undertrykket. Jeg blir veldig glad når unge jenter og kvinner sier de ser på meg som et forbilde.

Hvilke aktiviteter er det du holder på med?– Det er faktisk så mye at juryen ikke fikk plass til alt i begrunnelsen sin! Men jeg har arabiskundervisning hver søndag, og på fredager organiserer jeg svømme‑ undervisning for kvinner og barn. Så er det «Fargerikt kaos», et årlig kulturarrangement i Larvik. Ja, også «Stemmer i verden, en dans‑ og musikkgruppe for barn. For å nevne noe.

Du verden! I tillegg til at du er SVs eneste representant i Larvik kommunestyre?– Ja, det stemmer. Jeg sa ja til å stå øverst på lista ved valget i 2007, men tenkte at jeg nok ikke kom til å bli valgt. Jeg trodde at norske velgere kom til å velge andre enn meg. Men så ble jeg altså valgt, som eneste represen‑tant. Jeg gråt første gang jeg satt i kommunestyresalen, så stort var det for meg.

Det må ha vært ganske tøft å starte helt alene i kom‑munestyret som fersk representant, uten noen erfaring fra norsk politikk?– I begynnelsen var det veldig vanskelig. Jeg skalv første gangen jeg gikk på talerstolen! Men de andre i Larvik SV har hjulpet meg hele tiden, og har gitt meg råd og tips. Derfor føler jeg meg ikke ensom, jeg gjør dette sammen med de andre i Larvik SV.

Snart vil mange SVere med minoritetsbakgrunn bli spurt om de vil stå på liste ved valget i 2011. Hva er ditt råd til dem?– Stå på lista! Vi innvandrere er en del av det norske samfunnet, og det er viktig at vi viser ansiktet vårt.

Dessuten er det lærerikt og moro å oppleve demokratiet på nært hold. Jeg opplever også mye støtte fra andre partier i kommunestyret. Du vet, det hender jeg sier ting litt feil. Men de andre vet at jeg er innvandrer, og tar hensyn til det. En kvinne fra Høyre sa til meg: Tenk hvis jeg var i Syria, og skulle fram på talerstolen og si noe på arabisk for første gang: Det hadde jeg ikke turt! Men jeg tar ordet og jeg når fram med mine meninger, sier Al‑Chirout.

Hvordan opplever du at SV tar vare på medlemmer med minoritetsbakgrunn?– Jeg har vært medlem av SV i fem år, og jeg meldte meg inn fordi jeg er enig i partiprogrammet. Særlig likte jeg slagordet: Ulike mennesker, like muligheter. Og jeg har fått muligheter i SV. Gjennom SV har jeg blitt synlig i det norske samfunnet.

Nå har SV også inkluderingsministeren. Hva er ditt råd til Audun Lysbakken?– Det må være å satse mer på innvandrerkvinner. De er en stor ressurs, og når vi hjelper kvinnene hjelper vi hele familien. Jeg sier bestandig at utdannelse er et våpen som kvinner må benytte. Utdanning forsvarer deg. Utdannes en kvinne, utdannes en hel familie.

Hva kan Lysbakken gjøre for å støtte opp om inn‑ vandrerkvinnene?– Ofte mangler kvinnene informasjon om sine rettigheter i det norske samfunnet. De trenger råd og veiledning, for eksempel om retten til skilsmisse eller hjelp til å komme ut i arbeid. Dessuten bør det legges bedre til rette for aktiviteter for innvandrerkvinner. Det er for mange som sitter for mye hjemme, og ikke lærer seg norsk og ikke deltar i det norske samfunnet.

Når du arrangerer svømmeundervisning tar du hensyn til religion og kultur, og lar tilbudet være kun for kvin‑ner og barn. Hva tenker du om kjønnsdelt svømme‑ undervisning også i barneskolen?– Jeg tenker at det er annerledes. Skolen skal være for alle, og slike hensyn bør ikke blandes inn i skolesyste‑

met. Der bør det være likt. Men utenfor skolen er det veldig viktig med denne typen tilbud. Jeg vet at svømmeundervisningen på fredag er noe kvinnene gleder seg veldig til. Det er helligdag for hele fami‑lien! Så har vi fokus på sunt kosthold etterpå, der jeg bruker min utdanning innenfor mat og helse til å opplyse om fordelene ved å spise sunt. Da er det forbud mot kaker.

Kakeforbud? Men da du mottok prisen som Årets innvandrerkvinne, da ble det vel litt kake?– 1. april feiret jeg både bursdagen min og prisen jeg fikk. Da sparte vi ikke på kakene, ler Al‑Chirout.

iNTErVjuET


Sist SV laget prinsipprogram var i 1995 da Erik Solheims periode som partileder gikk mot slutten. 15 år senere mener Bård Vegar Solhjell at tiden er moden for en ny ideologidebatt i SV.

– Det har vært mange betydelige endringer i verdens‑ utviklingen siden 1995. Klimakrisen har gått fra å være omdiskutert til å bli oppfattet som reell, Norge blir i stadig større grad et flerkulturelt samfunn og den kalde krigen er erstattet av nye konfliktmønstre. Samtidig er et nytt klassesamfunn i ferd med å vokse frem, forklarer Solhjell.

Er det behov for ideologisk nyorientering i SV?– SV bør hele tiden fornye seg, men vår rolle er også å løfte blikket og se det store bildet. SV er både et rødt og grønt parti. Vi står i en venstretradisjon og i en grønn tradisjon. En viktig ambisjon for prinsipprogrammet er at det skal være et fundamentalt grønt program der miljøperspektivet gjennomsyrer alle områder i samfun‑net. SVs mål må være at Norge har ledertrøya interna‑sjonalt når det gjelder klima og har troverdighet på at vi er et land som tar klimatrusselen på alvor på egen hjemmebane, sier Solhjell.

SV snakker mye om fordeling, men klasseskillene bare øker? Har SV en ny kur mot klassesamfunnet?– Jeg tror det dreier seg om tre ting. Det første er å videreutvikle universelle velferdsordninger som heldags‑skole, gratis tannhelse og å gjøre kultur og fritid mer tilgjengelig og billig for alle. Dette må kombineres med en radikal omfordelingspolitikk og at man så tidlig som mulig setter inn tiltak mot dem som faller utenfor. Jo tidligere man oppdager hvem som trenger ekstra hjelp og oppfølging jo større er mulighetene til å utjevne ulikhet, sier SVs nestleder.

Fem år med regjeringsmakt bør jo mane til ettertanke? Skal det nye prinsipprogrammet ta opp regjeringsspørsmålet?– Ja, jeg tror det er naturlig at vi slår fast at SV er et maktsøkende parti og at vi angir hva det betyr. Her kan det være ulike syn på erfaringene med regjerings‑ samarbeidet. Regjeringssamarbeidet har både gode og dårlige dager, men jeg mener at vårt samarbeid med AP og SP er noe mer enn et fornuftsekteskap. Det er en langsiktig strategisk allianse for å dra Norge mot venstre. Særlig for et sosialistisk parti er det viktig at det å ha makt må ha perspektiv utover en eller to stor‑tingsperioder men handler om å drive frem systematisk

samfunnsendring over tid. Valgene i Norge vil sikkert gi ulikt flertall, men vår ambisjon må være fortsatt å dra AP og SP mot venstre, sier Solhjell.

Hvilken ideologisk retning ønsker du at SV skal bevege seg i?– Jeg tror det er viktig å tydeliggjøre at SV står for en liberal sosialisme. Et sosialistisk frihetsbegrep har to sider. For det første må vi være en klar stemme mot overvåking og krenkelse av personvernet og en tydelig forsvarer av ytringsfriheten. For det andre kan mennes‑ker bare være fri dersom man har en viss økonomisk trygghet. Derfor er omfordeling og en sterk velferdsstat en forutsetning for frihet sier han.

Hva blir de mest krevende diskusjonene som SV bør ta?– Forholdet vern og bruk av naturen er utfordrende for SV. I SV sier vi at vi ønsker en massiv utbygging av vindmøller i Norge, men lokalt stemmer vi mot slike prosjekter og begrunner det med naturvernshensyn. Den debatten som nå raser om lokalsykehus og skole‑nedleggelser avdekker en spenning som de også har i SV mellom desentralisering og større enheter. Debatten om øremerking og sentralstyring mot lokal handlefrihet går langs samme akse.

SV hadde aldri fått til full barnehagedekning uten private barnehager. Samtidig vedtok SVs landsmøte i fjor noe som ble oppfattet som en avvisning av alle private skoler. Er det en ideologisk uklarhet her?– Ja, jeg tror det er nødvendig å ta debatten om forholdet mellom offentlig og privat i SV. Selv mener jeg at SV skal være knallharde motstandere av privati‑ sering og kommersialisering av velferd, men svært positive til private ideelle aktører innenfor både ut‑ danning og omsorg. Disse drives ofte av idealister

Av KeTil rAKneS

Foto

: Stig w

eSton

som tenker annerledes enn det offentlige. Jeg mener SV skal være mer bekymret for at markedstenkingen brer om seg i offentlig sektor enn at det finnes private ideelle barnehager og skoler, avslutter Bård Vegar Solhjell.

prinsipprogramarbeidet i SV Sist SV vedtok et prinsipprogram var i 1995. Førsteutkastet til prinsipprogram vil bli lagt frem i september/oktober 2010 og debatten vil gå frem til lands- møtet som avholdes i mars 2011.

Prinsipprogramkomiteen ledes av nestleder Bård Vegar Solhjell og har ellers følgende medlemmer:

Kirsti Bergstø, Finnmark (nestleder)jan Olav Andersen, Oslo/sentralstyretingrid Fiskaa, Rogaland/sentralstyretAhmad Ghanizadeh, Buskerudrolf jørn Karlsen, Telemark/sentralstyrethans Olav lahlum, Opplandellen Birgitte Pedersen, Nordlanddag Seierstad, Opplandheidi Sørensen, OsloKjersti Tommelstad, Nord-Trøndelag Mali Steiro Tronsmoen, Sosialistisk UngdomTorbjørn Urfjell, Aust-AgderTina Åsgård, Hordaland

SV må se på det rødgrønne samarbeidet som en varig strategisk allianse og gå i bresjen for en liberal sosialisme, mener nestleder og leder for prinsipprogramkomiteen Bård Vegar Solhjell.

KrEVENdE diSKuSjONEr FOr pArTiET: i Sv sier vi at vi ønsker en massiv utbygging av vindmøller i norge, men lokalt stemmer vi mot slike prosjekter og begrunner det med naturvernshensyn, dette er et av de krevende problemstillingene bård vegar Solhjell skal arbeide med i forhold til partiets nye prinsipprogram.

Bygg allianser for framtida


Foto

: Stig w

eSton

– Kunnskap er et overordnet perspektiv på all samfunns‑ utvikling. Grunnlaget for morgendagens velferd, arbeids‑ og samfunnsliv legges i skolen. Derfor er det så avgjørende at flest mulig lykkes, sier Halvorsen.

Stort lokalt ansvar, trange budsjetter og økt nasjonal kontroll og tilsyn kan være krevende, særlig for små kommuner og små skoler:

– Mitt mål er å tilby mer faglig veiledning, service og støtte fra sentrale utdanningsmyndigheter i innføringen av kunnskapsløftet, for eksempel i arbeidet med å utvikle læreplaner og vurderingskriterier. Lærere og rektorer må få tid til sine kjerneoppgaver. Det kommer en melding til Stortinget i vår som skal bidra til bedre prioriteringer av tidsbruken i skolen.

Hun arbeider også med en norm for hvor mange elever det maksimalt skal være per lærer.

– Det kan sikre skolen mot kutt i kampen om kronene lokalt, og var viktig for SV i regjeringsforhandlingene, sier kunnskapsministeren.

Klassekampen mot frafallHalvorsen er opptatt av en skole som skal gi alle like muligheter, uavhengig av sosial og økonomisk bak‑grunn. Det blir bare viktigere, etter som arbeidslivet har stadig mindre plass til dem som kun har grunn‑ skoleutdanning.

– Det er større klasseforskjeller i Norge enn vi liker å tro. Elevenes skoleprestasjoner henger tett sammen med foreldrenes utdanning. I et land av «klassereiser»

kan vi ikke slå oss til ro med dette. Frafall i skolen øker risikoen for arbeidsledighet, uførhet og lav inntekt. En skole der flere lykkes er et viktig virke‑ middel for sosial utjevning, sier kunnskapsministeren.

Halvorsen har tatt initiativ til et «barnehagegrep» for å få til dette. På samme måte som departementet gjennom kartlegging og oppfølging av enkeltkommuner fikk til full barnehagedekning, vil hun gjøre en innsats for å få ned frafallstallene.

– Utfordringen er størst på yrkesfag. Læreplanene for fellesfagene må justeres. Forslag er sendt på høring. Endringer i eksamen må vurderes, og vi trenger flere lærlingeplasser. Mye av det som vil ha størst effekt skjer lenge før man begynner på videregående. Særlig er det et behov for å fornye ungdomsskolen. Det mentale frafallet begynner ofte her, og det tar lang tid å tette kunnskapshull som oppstår på ungdomstrinnet. Det kommer en melding til Stortinget om ungdoms‑ skolen neste vår.

Kunnskapsministeren har invitert bredt til arbeidet med denne meldingen. Mer praksis og variasjon er nøkkelord. Ved siden av fagfolk og lærere, har hun invitert elevene spesielt til å delta gjennom det hun kaller «Kristins time».

– Jeg har invitert ungdomsskolelever fra hele landet til å komme til Oslo på departementets regning for å formidle sine tanker og meninger om skolen. Det gleder jeg meg til, sier Halvorsen.

SFOI valgkampen snakket SV mye om Skolefritidsordningen (SFO) og utviklingen av en helhetlig skoledag.

– Forsøk med helhetlig skoledag der SFO er en integrert del av skolen, har vist seg svært vellykket. Åtte av ti førsteklassinger tar del i SFO allerede, men både pris og tilbud varierer. Vi skal få til en gratis SFO‑time hver dag med leksehjelp, kultur og fysisk aktivitet. Jeg er overbevist om at det vil gi en bedre skolehverdag for de minste, sier kunnskapsministeren.

Kvalitet i barnehagenFra 2011 skal ansvaret for finansieringen av barne‑ hagene overtas av kommunene. Det gir store mulig‑ heter, men også utfordringer.

– Vi har lagt bak oss et gigantløft når det gjelder barnehageutbygging. Men lovverk og rammeverk rundt barnehagene henger etter. Barnehagene må få den politiske oppmerksomheten de fortjener, slik at kvalitet og innhold i barnehagen sikres.

Minoritetsspråklige eleverI tillegg varsler kunnskapsministeren en gjennom‑ gang av spesialundervisningen og av arbeidet med minoritetsspråklige elever i skolen.

– Selv om jeg har gjort det klart at det ikke planlegges nye, omfattende reformer i skolen, betyr det ikke stillstand. Skolen er i stadig utvikling og min jobb er å støtte opp om det gode arbeidet som foregår. Svart‑ maling har preget norsk skoledebatt i alt for stor grad, og særlig har PISA‑undersøkelsene bidratt til dette. Men verdien av skolen og kunnskap er mye mer enn det som kan måles og rangeres, avslutter Halvorsen.

Tid til læring mindre frafall, fornying av ungdomstrinnet, en mer helhetlig skoledag for de minste og bedre kvalitet i barnehagen. dette er de viktigste sakene kunnskapsminister Kristin Halvorsen arbeider med i tiden framover.

en skole for framtida

Av SylVi BrATTen

LiKE MuLiGHETEr TiL KuNNSKAp: kristin Halvorsen arbeider for en skole der alle elever uavhengig av bakgrunn har mulighet til å nå sitt potensial. Her fra et skolebesøk med daværende kunnskapsminister bård vegar Solhjell i fjor.


OLjEFriTT LOFOTEN, VESTErÅLEN OG SENjA

Utover denne våren og sommeren skal SV mobilisere brei folkelig motstand mot oljeboring i Lofoten, og du kan bidra med mye.

Ta kontakt med ditt fylkeslag for å delta i arbeidet.

Du kan finne din fylkeskontakt eller laste ned SVs skoleringshefte om oljeboring i Lofoten på www.sv.no

En ny rapport slår fast at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unike og sårbare. Ei oljeulykke vil kunne få dramatiske konsekvenser for miljøet og de lokale arbeidsplassene innenfor fiske og reiseliv.

Den 15. april ble det faglige grunnlaget for arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja offentliggjort. Rapporten bekrefter at naturverdiene i områdene gjør det særlig verdifullt og sårbart. Den gir også en grundig gjennomgang av hvilke konsekvenser oljeutslipp kan få for miljøet, reiselivsnæringen og fiskerinæringen. SV mener hensynet til miljøet og de lokale arbeidsplassene er viktigst og legger føre‑var‑prinsippet til grunn for sine vurderinger.

risiko for skader på miljøetProduksjon og transport av olje og gass til havs vil alltid innebære en risiko for utslipp av olje. Statfjord A‑utslippet i Nordsjøen i desember 2007 var en på‑ minnelse om dette. 4.000 tonn råolje gikk ut i havet under værforhold som gjorde at oljelenser ikke kunne brukes. Fagrapporten skriver at en ulykke i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja kan gi betydelige miljøkonsekvenser: «Potensielle miljø –

og samfunnsmessige konsekvenser av en ulykke i området kan være betydelige, enten en slik ulykke skyldes petrole‑umsvirksomhet, skipstrafikk, eller en atomhendelse».

umulig med godt nok oljevernLofoten og Vesterålen har tøffe værforhold og begrenset dagslys om vinteren, noe som øker faren for ulykker og gjør utfordringene for oljevernberedskapen større. Siden sokkelen utenfor er så smal, vil i tillegg eventuell olje‑ virksomhet foregå uforsvarlig nært land. Videre beskriver rapporten en beredskap mot akutt forurensing som ikke er god nok: «Flere tiltak for å styrke beredskapen mot akutt forurensning ‑ altså redusere miljøkonsekvensene av akutt forurensning ‑ fra petroleumsvirksomhet og skipsfart er gjennomført, men det er ikke mulig å dokumentere at beredskapen er utformet og dimensjonert slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene.»

Sårbart havområdeOm naturverdiene skriver rapporten om nye naturfunn og sjøfuglbestander i nedgang: «Høy naturverdi har blitt ytterligere bekreftet og styrket innenfor området som er kartlagt av forskningsingsprogrammet MAREANO. Det er påvist stor variasjon i naturtyper og undersjøiske

landskap, blant annet mange nye korallrev, flere potensielt nye naturtyper og kandidater til ansvars‑ arter for Norge i tillegg er mange av områdenes sjøfugl‑bestander i tilbakegang, særlig langs fastlandskysten.» Rapporten ligger på miljøverndepartementets nettsider.

Fagrapporten: oljeulykke vil gi dramatiske konsekvenser

Bli med SV for et oljefritt lofoten,Vesterålen og Senja

av rOBerT KiPPe

drAMATiSKE FøLGEr: oljeutvinning i lofoten, vesterålen og Senja kan medføre dramatiske konsekvenser for natur

og fiskerinnæringen i området slår fagrapporten fast.

Foto

: Stig w

eSton

Her er noen eksempler på det som skjer i organisasjonen utover våren:

• Skoleringsmøter

• løpeseddelaksjoner og markeringer på verdens miljødag 5. juni

• leserbrevaksjoner

• initiativ til å stifte lokallag av Folkeaksjonen oljefritt lofoten, Vesterålen og Senja

• Bedriftsbesøk og videreutvikling av SVs næringspolitikk


OLjEFriTT LOFOTEN, VESTErÅLEN OG SENjA

SVs stortingsrepresentanter Snorre Valen og Alf Holmelid ønsker at Regjeringen legger en plan for nedtrapping av oljeutvinning i sin varslede oljemelding, og legger en plan for omstilling til mer framtidsretta næringer.

Valen og Holmelid ønsker at oljemeldingen kan gi svar på når Norge skal være uavhengige av olje, hvordan det skal skje, og hvilke nye arbeidsplasser vi skal skape.

– Oljen har gjort oss late. Norge må kaste oljesløret som hindrer oss i å se andre muligheter for verdiskaping enn olje, sier Snorre Valen, miljøpolitisk talsperson i SV.

– Vi trenger en plan for omstilling til framtidsrettede arbeidsplasser, sier Alf Holmelid, SVs næringspolitiske talsperson.

Trenger styrt omstilling Norge skal fortsatt være et solidarisk velferdssamfunn med forutsigbare arbeidsplasser også etter at oljen er borte, understreker de to stortingsrepresentantene. De peker på fire grunner til at Norge må trappe ned oljeutvinningen til fordel for annen virksomhet:

• Oljentarslutt,ogdatrengervienplanforhvaviskal leve av. Hvis ikke, kan oljealderen bli et heftig nach‑ spiel, med tung bakrus for arbeidsplasser og klima. • Norskoljeerikkesnillogren.Nårdenbrennes, slippes det ut CO2 som fra all annen olje. Fortsatt økning av klimagassutslippene vil rasere klimaet, og etterlate en skadet, og helt annerledes klode enn den vi kjenner i dag. • Viviltrengeoljeilang,langtidfremover,iindustri, og til alt fra fotballer til klær. Fire generasjoner gjennom mindre enn hundre år har ikke noen selvsagt rett til å hente ut oljen og gassen som har blitt til over millioner av år. • Viståroverforetvoksendemarkedformiljø‑ teknologi, noe som også det internasjonale energibyrået (IEA) påpeker. Norge har store forutsetninger for å få en sentral posisjon her, med vår kompetanse fra off shore‑virksomhet, og store naturressurser.

Historieløs kobling til velferdValen kaller koblingen som ofte gjøres mellom olje‑ produksjon og velferd for historieløs og usolidarisk, og peker på at solidaritet, omfordeling, gratis helsestell og skole er politiske prinsipper som ikke avhenger av olje, men av politiske valg.

– Når vi ikke ser dette, når vi glemmer at land som Sverige og Danmark har bygd solidariske samfunn uten våre oljeverdier, er det fordi oljesløret tildekker utsynet vårt, sier Valen.

– Oljelobbyen, ledet an av Gro Brækken, direktør i Oljeindustriens landsforening (OLF), og Statoil‑sjef Helge Lund vil ha oss til å tro at alt annet enn olje ikke er ordentlige verdier. Dette er et angrep på industrien, på turismen, og på fiskerinæringa, legger han til.

Lofoten og Vesterålen For 30 år siden bestemte svenskene at Sverige skulle være fri for atomkraftverk nå i 2010. De greide det ikke, fordi de ikke tok politiske valg tidlig nok. Holmelid og Valen ønsker ikke at Norge skal havne i samme fella med oljen.

– For å klare å bygge fornybarsamfunnet, må vi innse at oljeutvinninga må ta slutt, og det før vi er tomme for olje, sier de.

Oljelobbyen vil åpne for mer og mer utvinning av olje og gass, selv i sårbare områder, inkludert utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Valen og Holmelid ønsker heller å kaste oljesløret og begynne å diskutere hva annet enn olje og gass vi skal leve av. Og legge planen for når det skal skje.

- Oljen har gjort oss late

ViL HA OMSTiLLiNG: norge må komme igang med satsing på ny miljøteknologi istedenfor fortsatt oljeavhengighet, sier Svs alf Holmelid og Snorre valen.

Foto

: ton

e FoSS a

Spevo

ll

av TOne FOSS ASPeVOll


SV pÅ STOrTiNGET

SV på Stortinget

Heikki Holmås foreslår å erstatte Utlendings‑ nemda (UNE) med en egen flyktningdomstol.

– Asylsøkere må få mulig‑het til å prosedere sine saker, og få en behandling etter vanlige rettsprinsip‑per, sier Holmås. Han er SVs inkluderingspolitiske talsperson på Stortinget.

Han vil nå styrke asyl‑ søkernes rettssikkerhet ved å erstatte UNE med

en egen domstol etter svensk modell. UNE er i dag asylsøkernes klage‑ instans for vedtak om opphold i Norge.

Holmås har lenge fryktet at dagens klageordning ikke sikrer asylsøkernes rettigheter. Nå slår to nye dommer i rettsappa‑ ratet fast at nemnda brøt loven da den ville kaste ut to barnefamilier som har vært lenge i Norge.

– Av totalt 20 saker som Advokatforeningen har tatt til retten, har UNE tapt i 11 av dem. Dette tyder på at dagens system ikke er godt nok, sier han.

Regjeringen har nå nedsatt et utvalg som skal vurdere dagens ordning og legge fram en vurdering innen desember.

Aksel Hagen vil styrke yrkesfagene i videregående opplæring og gi alle yrkes‑fagelever rett til lærling‑plass. I mars vedtok Stortinget å utrede en slik lovfesting.

Da ble «Utdanningslinja» behandlet i Stortinget, stortingsmeldingen som blant annet handler om hvordan man kan styrke yrkesfagene og få flere gjennom videregående opplæring.

– Å sikre yrkeselevene lære‑tid i bedrifter er noe av det viktigste vi kan gjøre for å gi alle en solid opplæring og motvirke frafall. Derfor har både SV og SU jobbet for en lovfesting, sier Aksel Hagen, som er SVs utdanningspolitiske‑talsperson på Stortinget. Han er glad for at regjerin‑gen nå skal gå grundig inn i dette.

Stortinget vedtok også flere tiltak for å gjøre yrkesutdanningen mer

praktisk rettet. Blant annet skal læreplanene i fellesfagene gjennomgås og eksamensordningen for engelsk legges om.

– Dagens system der yrkesfagelevene får samme engelskeksamen som elever på studieforberedende fag, gjør det vanskelig å yrkes‑rette undervisningen. Hvis vi skal få en yrkesrelevant undervisning, må vi sørge for å lage en eksamens‑ ordning som bidrar til det, sier Hagen.

SV fikk før påske gjennom‑slag for å innføre etiske retningslinjer for olje‑ fondets kjøp av stats‑ obligasjoner fra andre land. Oljefondet skal ikke lenger kunne eie statsobligasjoner i land der det er iverksatt FN‑sanksjoner eller andre internasjonale tiltak av stort omfang. Å kjøpe statsobligasjoner betyr i praksis å låne landet penger fra oljefondet.

– Vi har etterlyst et slikt regelverk, og er veldig fornøyde med at det nå skal være på plass i løpet av året, sier SVs finans‑ politiske talsperson, Lars Egeland.

Når oljefondet kjøper aksjer, stilles det krav om at kjøpene ikke skal bidra til «uakseptabel risiko for medvirkning til miljøøde‑leggelser, grov korrupsjon eller andre grove brudd på menneskerettighetene».

– Det samme må gjelde kjøp av statsobligasjoner, sier Lars Egeland. Han mener det er viktig at olje‑fondet ikke driver utenriks‑politikk på egenhånd, men at fondet forvaltes i tråd med vedtatt norsk utenriks‑politikk.

– Vi må unngå en situasjon der vi låner ut penger til land som vi ikke ville kjøpt aksjer fra om det var et aksjeselskap, sier han.

Mer praktisk yrkesfag

Mer etikk i oljefondet

Foto

: ny

tidFo

to: M

icHa

el bo berg

Ma

n

Vil styrke asylsøkernes rettssikkerhet

Foto

: un

derv

iSnin

gSbyg

g


Foto

: Hild

e Ma

iSey

– Inkluderingsdebatten drukner ofte i asyldebatten. De siste månedene har det blitt mer fokus på inte‑ greringsspørsmål, og det er bra, sier Lysbakken. I sin tale til landsstyret om integrering og inkludering i slutten av februar sparket han i gang debatten om SVs integreringspolitikk.

– Vi skal ha en brei og god prosess i partiet. Vi har mange personer med stor kompetanse på integrerings‑spørsmål, og mange gode lokale tiltak som bør løftes fram. Det finnes mange myter om hva SV mener og ikke mener. Vi skal være det partiet som sier det som er sant, både når sannheten passer oss godt og når den er ubehagelig, sier Audun.

Uttalelsen vil bli vedtatt på SVs landsstyremøte 5. og 6. juni. Sentralstyret vil komme med et forslag som går ut til alle fylkes‑ og lokallag på brei høring.

– Vi skal løfte debatten om hvordan Norge skal være som et flerkulturelt samfunn. Problemet hittil i den offentlige debatten har vært at vi ikke har fått diskutert hvordan vi skal lykkes. Det har bare vært snakk om hvordan vi skal holde folk ute, sier Lysbakken.

Hva mener du er viktige oppgaver framover? – Noen av de viktigste oppgavene er språkopplæring, styrke innsatsen innenfor kvalifisering til arbeids‑ markedet, bekjempe diskriminering i arbeidslivet og få flere kvinner ut i jobb. Sosial ulikhet er som gift for et samfunn. Vi må bekjempe frafall i videregående skole, og skaffe billige barnehager til alle. Og vi må mobilisere folk flest mot hverdagsrasisme. Hvilken retning samfunnet tar er avgjørende for hvordan det går med integreringen. Et samfunn med en raus velferdsstat, et regulert arbeidsliv og små forskjeller er et godt samfunn for inkludering.

Hva med minoritetene sjøl?– Integrering er en toveisprosess. Vi må stille krav til minoritetene om å gjøre en innsats for å lære språk og komme i arbeid. Om å tilpasse seg det vi vil skal være ufravikelige felles regler. Om å bekjempe holdninger i egne miljøer som vil isolere seg fra det norske samfunnet. Om å delta på fellesarenaer; alt fra foreldremøter og idrettslag til deltakelse i valg.

Det er naivt å tro at en slik gjensidig tilpasning kan foregå friksjonsfritt. Det er hvordan vi håndterer disse konfliktene som avgjør. Det flerkulturelle samfunnet lykkes bare gjennom dialog, ikke gjennom konfrontasjonspolitikken til høyresiden, avslutter Lysbakken.

i juni skal landsstyret vedta en uttalelse om inkludering. Et forslag til uttalelse vil bli lagt fram i god tid av sentralstyret slik at alle lokallag og fylkeslag får tid til å diskutere innholdet grundig. inkluderingsminister Audun Lysbakken vil løfte debatten om hvordan Norge skal være et flerkulturelt samfunn.

Ønsker offensiv ut-talelse om integrering

Av Kine SPerre hOrSBØl

iNKLudEriNGSdEBATTEN

FLErKuLTurELT NOrGE: inkluderingsminister audun lysbakken ønsker en debatt om hvordan vi skal lykkes med et godt flerkulturelt samfunn ikke om hvordan vi skal holde flest mulig ute.


1. MAiFo

to: iv

ar cH

riStian

Sen

Lucio og kona Rosa Qualli (18) ser ned i det fire‑fem meter dype hullet de har gravd tett inn til husveggen. Overflaten av det brune vannet er dekket med svarte og regnbuefargede oljeflekker.

Ecuador er en av de største oljeeksportørene i Latin‑Amerika og oljeinntektene utgjør hele 50 prosent av statsbudsjettet. Likevel lever halve befolkningen av mindre enn to dollar om dagen. Oljeutvinningen i Amazonas har ført til blant annet avskoging, jorderosjon, ørkenspredning og vannforurensing. Mange sliter også med hudproblemer, kreft og hjertesykdommer. Området har 2,5 ganger flere spontanaborter enn resten av Ecuador.

Forurensende selskaper Lucio og Rosa bor noen kilometer fra Lago Agrio, nord i Ecuador. Først var Chevron der, tidligere Texaco, nå det statseide oljeselskapet, Petroecuador. Texaco pumpet forurenset oljeavfall rett ut i regnskog og elver. Olje og giftstoffer har trukket ned i grunnvannet folk drikker og fordampet opp i luften folk puster.

Da Texaco trakk seg ut av Ecuador, tok Petroecuador over mye av utstyret. Rørene selskapet bruker er gamle. På bare fem år skal Petroecuadors rør ha sprukket nærmere 1000 ganger og forårsaket oljesøl rett ut i den ellers frodige naturen.

– Det er ikke hver dag vi kan bruke det som brønn. Bare noen ganger når vi ikke ser oljeflekker der nede, sier Lucio mens han ser ned i hullet utenfor husveggen sin. Han er tilsynelatende uvitende om at selv når oljen ikke er synlig i vannet, er det fortsatt fullt av tungmetaller.

– Vi drikker vannet og bruker det til matlagning og vask. Vi har ikke noe valg. Det er det vannet vi har, forteller Lucio stille. Han og 30,000 andre som har saksøkt Texaco håper på kompensasjon fra selskapet, men de håper også på større anerkjennelse av sine rettigheter hos egne myndigheter.

Folk forandrer verden 1. mai‑aksjonen 2010 har temaet «Folk forandrer verden. Bli med!». Landene som er valgt ut for å illustrere temaet er Ecuador, Sudan og Kambodsja hvor

grasrotorganisasjoner med støtte fra Norsk Folkehjelp arbeider for endring i sine samfunn. – Det finnes ikke fattige land, bare urettferdig fordeling. Folk er fattige fordi noen vil ha det slik, men det er også folk som forandrer verden til et bedre sted. Slik forklarer Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, temaet for 1. mai.

– I Kambodsja bekjemper våre partnere tvangsflytting, mens urbefolkningen i Ecuador forsvarer tilgangen til vann som trues av gruvedrift, oljeutvinning og turisme. I Sudan bistår Norsk Folkehjelp SPLM i overgangen fra geriljabevegelse til politisk parti, forteller Eide.

– For å få til endring i verden, trengs det bistand. Men det er ikke nok. Minst like viktig er økt politisk engasjement og påtrykk. Den norske regjeringen må nå vise politisk mot til å gå foran for å få til en rettferdig fordeling. Slik forandrer folk verden, avslutter Eide.

Bli med på 1. mai-aksjonen 2010!

– Vi gravde hullet for å bruke det som brønn. Men da vi kom ned til vannet dukket også oljeflekkene opp, forteller Fernando Lucio (23 år).

pArTNErE: petter eide sammen med Humberto cholango som leder urbefolkningsorganisa‑sjonen ecuaronari som arbeider for en mer rettferdig fordeling av ressursene i ecuador.

Olje mot utvikling

– Dette er dagen for å vise bredden og mangfoldet i kampen for mer rett‑ ferdighet, både nasjonalt

– Dagen handler om solidaritet knyttet opp til miljø, økonomi og ut‑

den store solidaritetsdagen: Fem 1. mai-talere om årets markering

jAn OlAV AnderSen Faglig leder i SV

MAli STeirO TrOnSMOen SU-leder

TOrA AASlAnd Forsknings- og høyere utdanningsminister

Av Tine SOlBerG jOhAnSen

– SV har kjempa for at våren 2010 står i like‑ lønnas tegn. Framover må

og internasjonalt. Felles kamp for felles mål skal prege denne dagen. Inter‑ nasjonal solidaritet er, og skal være en hovedsak i enhver 1. mai markering. Støtte til det palestinske fol‑kets kamp er et område som må markeres kraftfullt. Nasjonalt er dagen en mani‑festasjon av kampen mot urett‑ ferdighetens mange ansikter. For likelønn ‑ mot fattigdom, for faglige rettigheter ‑ mot sosial dumping, for felleskap ‑ mot privatisering og konkur‑ranseutsetting.

danning. Det er mange som trenger vår solidaritet. Gjennom støtte og åpenhet i forhold til andre land kan vi jobbe sammen med resten av verden for å skape en bedre framtid. Innen mitt felt handler det om utveksling av studenter, forskere og erfaringer. I vårt eget land handler det om å videre‑ utvikle velferdsstaten. Det handler om solidaritet og om kunnskap som trumfer alt.


1. MAi

Det er folkemøte i forsamlingslokalet for småbøndene i San Pablo Urco, i Andesfjellene i Ecuador. De som er til stede er alle medlemmer av den lokale bonde‑ organisasjonen COINOA, en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere.

Utenfor skinner sola, men inne er det mørkt. På benkene som er stilt opp sitter 40‑50 kvinner og menn. I dør‑ åpningen står en kvinne med langt, svart hår, rosa skjørt, sjøgrønt sjal og tykke strømper. På hodet har hun en hatt med påfuglfjær. Mellom bena hennes titter noen unger nysgjerrig inn i lokalet. Fluer surrer. Temaet for møtet er utfordringer knyttet til jord og vann og landets nye gruvelov.

Fikk tilgang til jordTidligere var jorda kontrollert av prester, militære og andre myndigheter. Allerede på 1940‑50 tallet begynte urbefolkningen, som er småbønder, å organisere seg for å sikre rettigheter til jorda.

Gjennom jordreformer på 60‑70 tallet ble jord distri‑ buert til tidligere leilendinger og landarbeidere. De ble organisert i kooperativer, som etter hvert ble oppløst fordi regjeringene prioriterte store aktører som produserte for eksportmarkedet.

Korrupsjon –Da begynte vi å organisere oss for å få veier, strøm og vann, forteller Cesar Pilataxi, en av de tradisjonelle lederne i bygda, og en av grunnleggerne av den lokale bondeorganisasjonen.

Pilataxi tar seg en pause fra folkemøtet for å fortelle oss om befolkningens kamp før og nå. Bøndene i området har alltid hatt tilgang på vannet som renner ned fra Andesfjellene. Men da store blomsterplantasjer kjøpte opp mye av jorda, begynte myndighetene å kanalisere vannet dit.

– Det var mye korrupsjon, de som betalte mest fikk vann. Vi hadde nesten ikke vann! Cesar gestikulerer ivrig med hendene, håret er samlet i en lang hestehale under en grønn fløyelshatt.

Vant framDe laget vanningskanaler på dugnad, organiserte bruken av vannet og kjempet for kravet om en rettferdig forde‑ling. Det kom stadig til konfrontasjoner med myndighe‑tene og de store blomsterplantasjene, men etter hvert fikk de støtte fra flere organisasjoner, til og med fra de mindre blomsterplantasjene. Til slutt vant de fram.

– Nå får alle vann på en rettferdig måte, sier Cesar og nikker alvorlig.

Nye kampsakerMen selv om bondeorganisasjonen og deres allierte fikk gjennomslag for rettferdig fordeling, er vann fortsatt en utfordring for bøndene i San Pablo Urco.

– Vi har mye mindre vann nå enn før. For ti år siden var vanntrykket tre ganger sterkere, Cesar illustrerer den minskende vannmengden med hendene.

Tilførselen av vann fra Andesfjellene er del av et skjørt økosystem kjent som Páramo, området i høyfjellet mellom tregrensen og den permanente snøen. Det spesielle gresset som vokser der holder på vannet og filtrerer det før det renner videre. Men på grunn av dårlig forvaltning og overforbruk er Páramoen i ferd med å tørke ut. Derfor må dette området beskyttes og håndteres med varsomhet.

– Vi bruker ofte møtene til å bevisstgjøre folk om hvordan vi tar vare på vannet vårt, forteller Cesar. – Det er viktig at lokalmiljøet tar et felles ansvar.

Turister og gruverVannet er truet fra flere hold. Páramoen har blitt et attraktivt mål for turistnæringen, gruveselskaper har funnet gull og sølv i fjellene, og flere multinasjonale selskaper er interessert i å putte vannet på flasker og selge til folk i byene. Det foreligger også planer om å kanalisere vannet til den nye flyplassen utenfor hovedstaden, Quito.

I følge Ecuadors grunnlov kan ikke vann privatiseres. Grasrotorganisasjoner i Ecuador kjemper for at dette også skal reflekteres i lovverket. De vil sikre at lokal‑ samfunnet i fellesskap skal ta vare på og forvalte vannressursene.

– Min drøm er at vi i fremtiden har nok vann til våre bygder. Vi er veldig samlet nå, og det er kampen for vannet som har samlet oss. Cesar lar blikket hvile på de grønne åsene i bakgrunnen, veien opp mot Páramoen og Andesfjellene, der vannet kommer fra.

i landsbyen San pablo urco på høysletta i Ecuador har befolkningen lang tradisjon for å kjempe for rettigheter til naturressurser. Nå truer gruvedrift og turisme et skjørt økosystem og befolkningens tilgang på vann.

Kamp for vann i Andesfjellene

– Likelønn blir en veldig viktig sak! SV er for rettferdig fordeling. Det er ikke bra for et samfunn at vi har en kvinnelønn og en mannslønn. Kvinner

den store solidaritetsdagen: Fem 1. mai-talere om årets markering

– Vi bor i et av verdens rikeste og mest demokra‑tiske land, og et av de viktigste budskap på 1. mai er internasjonal solidaritet. En sak som

rOlF BerSÅS leder i Rogaland SV

MArThe hAMMer kvinnepolitisk leder i SV

urFOLKSLEdErNE: Marlon Santi, Humberto cholango og abraham Salazar marsjerer for vannrettigheter i cotopaxi.

av helle BerGGrAV hAnSSen

Foto

: criStina

San

tacru

z/no

rSk FolkeH

jelp

vi sette kampen mot ufrivillig deltid i fokus, og sørge for lovfesting av retten til full stilling og overtids‑ betalt for jobbing utover den stillingsbrøken man er ansatt på. Fordi kvinner skal ha ei lønn å leve av og respekt for den jobben vi gjør. SU krever også at alle elevene på yrkesfag skal ha rett til lærlinge‑ plass. For uten fagarbeidere stopper Norge.

dessverre fortsatt er like aktuell er støtte til den palestinske befolkningens kamp for frihet, selvstendig‑het og mot okkupasjon. Samtidig er det viktig at SV snakker om andre saker som også engasjerer folk. Dette er ting som en sosial bolig‑ politikk som hjelper ungdom inn på boligmarkedet og likelønn og rettferdig lønns‑utvikling mellom kvinner og menn. Samtidig synes jeg det er viktig at alle respekteres, også de som ikke feirer 1. mai. På samme måte som vi respekterer de som går i kirken på søndagene.

tjener 85 % av det menn gjør fordi de jobber i yrker som tradisjonelt har vært kvinneoppgaver, mens menn tjener mer fordi de jobber i tradisjonelle mannsyrker. Vi skal ta vår del av æren for at likelønn er et av årets viktigste saker i lønnsopp‑ gjøret. Likelønn krever i tillegg kontinuerlig politisk vilje og fokus. Derfor er det så bra at vi ser på alle årsaker til lønnforskjeller og like‑ stilling i sin helhet, gjennom både offentlige utredninger og stortingsmeldinger.


Klart for 1. mai i Sunndal

SVs talere på 1.Mai

1. mai nærmer seg med stormskritt, men det er enda ikke for seint å pusse litt på arrangementet!

Foto

: jan

ød

egå

rd/a

ura

av

iSFo

to: kiM

‑an

dré å

SHeiM

Selv om de aller fleste har full kontroll og føler seg ferdig med forberedelsene til årets arrangement, vil vi minne om at det fortsatt kan være mulig å spisse markeringene litt. Alle lokallag skal nå ha mottatt talepunkter og inn‑spill til saker og argumenter som med fordel kan profi‑lere vår politikk i tilknytning til arrangementene. I tillegg er det omtale og intervjuer i dette bladet som dere kan bruke til ekstra paroler og markering.En måte å markere politikk på som i alle fall ikke skulle irritere eventuelle samarbeidspartnere, er å annonsere frokostarrangementer eller lignende som dere har i egen regi, med argumenter i annonsen og/eller på plakater. I tillegg vil utdeling av løpesedler og stands rundt omkring i sentrale områder være effektivt. Prioriterte saker i år er blant annet likestilling/likelønn, fattigdom, alternativ oljepolitikk og selvfølgelig interna‑sjonal solidaritet.

Ring gjerne SV sentralt for å få mer aktuelt stoff eller tips: 21 93 33 00. For lokale 1.mai‑arrangement ta kon‑takt med ditt lokallag eller sjekk nettsidene til ditt fylke eller lokallag.

Som tidligere formidler SV en del talere, selv om det nå er fylkene som stort sett ivaretar talesteder for stortings‑representanter.

her er stedene der sentrale SVere skal tale som vi i skrivende stund har oversikt over:

Kristin halvorsen: narvik og Kjøpsvik

erik Solheim: Asker og Bærum

Audun lysbakken: Stavanger og Sandnes

Tora Aasland: nittedal og Gjerdrum

lisbeth rugtvedt: Ulefoss og lunde

Karin Andersen: Aurskog- høland og eidskog

Gina Barstad: Bergen

Akhtar chaudhry: Stord

lars egeland: langesund og Tvedestrand

Aksel hagen: Gran

Geir-Ketil hansen: lødingen

Alf holmelid: Farsund

hallgeir langeland: egersund

Snorre Valen: Svolvær

Bård Vegar Solhjell: drammen, Son og Vestby

heikki holmås: Kristiansund

Partisekretær Silje Schei Tveitdal: lillesand

og Birkenes

SU-leder Mali Steiro Tronsmoen: elverum

Leiar i Sunndal SV, Jonas Koksvik gler seg til dagen:

– Saman med SU, AUF, LO og Ap skal SV som vanleg ha ei markering på krigsgravplassen på Hol, og ære dei sovjetiske falne etter 2. verdskrig som ligg der, seier Koksvik. Han fortel at dagen er høgtidleg og samstundes eit sosialt høgdepunkt for SV‑laget:

– Vi i Sunndal SV arrangerer kvart år 1. mai‑ frukost for medlemar og sympatisørar. Der er det mykje god mat, musikk og appell. Dette er ein viktig aktivitet for laget, seier Koksvik. Han legg til at det og er mykje som skjer seinare på dagen:

– Det er ein flott dag til å samle sosialistar på. 1‑mai markeringa her er ganske stor. Etter frukost og appeller ved krigsgravplassen blir det 1. mai‑tog og ein appell ved Olav Oksvik‑statuen etterpå. Det er i år SV sin tur til å ha denne, og appellanten blir leiaren i Møre og Romsdal SV, Olav Hauge, avsluttar Koksvik.

Høgtid og sosialt samvær pregar Sunndal SV si 1. mai-feiring.

1. MAi

HEidrAr dEi FALNE: på krigsgravplassen for dei falne sovjetiske soldatane samlast Sv, lo, Su, auF og ap i Sunndal. på bilete står jonas koksvik til høgre med Su‑flagg.

1. MAi TALE: Her er Heikki Holmås i gang med å holde tale på 1. mai‑arrangement til oslo Sv i fjor.

Av SVein KirAn


SV NOrGE ruNdT

Gir Bergen SV beskjed

Nyvalgt leder i Bergen SV, Sara Bell, vil ha et åpent og aktivt parti. – Vi skal back to basic, og drive godt gammeldags partiarbeid der medlemmene og innbyggerne er viktigst for lagets arbeid. Et av tiltakene i Bergen SV er Rød Pub.

– Vi inviterer hele venstresiden, alle fag‑foreninger og hele miljøbevegelsen, sier initiativtaker Svein Charles Larsen som er styremedlem i Bergen SV.

– Det er viktig å bli kjent med hverandre på en uformell arena for å skape godt samarbeid. Vi har en viktig valgkamp foran oss, og det er mye lettere å jobbe sammen med folk som man kjenner litt fra før. Han

forteller om utelukkende positive tilbakemeldinger. Det er tydelig at dette er noe folk har savnet, sier Svein Charles. Bergen har SVs største lokallag med sine 560 medlemmer. Laget drev en svært aktiv valgkamp med store deler av laget involvert, og det krever planlegging og organi‑ sering å få flest mulig med i de ulike aktivitetene. – Det vi forsto i valgkampen var at de fleste blir medlem i et parti fordi de har lyst til å delta i det politiske arbeidet, sier Sara Bell, og fremhever at det å møtes i ulike sammen‑henger gjør det enklere å drive politisk arbeid.

Bergen SV går nye veier i 2010. I arbeidsplanen til Bergen SV heter det at «Det er ønskelig med høy grad av aktivitet og aktivisme blant medlemmene i laget» og videre at «de politiske prosessene skal være åpne og inkluderende slik at alle har mulighet til å delta». Dette er sikkert kjente takter i de fleste arbeids‑program rundt om i hele SV. Men hvordan omset‑ter man dette i praksis?

Med øret til bakken: Programkomiteen og styret i Bergen SV gjennomfører nå en serie møter som en del av programarbeidet. De fleste møtene er åpne og bergensere i de ulike bydelene inviteres til å gi SV beskjed. Lokale lag og organisasjoner blir også invitert. Det blir møter med tema som rus, miljø, rettferdighet, demokrati og skole, der interesseorganisasjoner inviteres til å komme med innspill. I tillegg skal det avholdes interne møter og seminar der både intern skolering og programideer får plass.

Gjøre SV forstått: – Det nye programmet skal vokse fram i møtet mellom Bergen SVs gode gamle politikk og bergensernes ferske hverdagserfaringer, sier Espen Edvardsen, leder av programkomiteen. – Å lytte er derfor det viktigste vi gjør i inn‑ledningsfasen, så skal vi utover våren utvikle enda flere gode konkrete grep for at Bergen skal bli en mer miljøvennlig, rettferdig, og en enda mer levende by. I høst skal vi drøfte hva vi skal ha som hovedsaker og hvilken retorikk vi skal bruke for å gjøre oss best mulig forstått, sier Edvardsen.

Foto

: raM

on

eS kara

oke

rød Pub i Bergen

– Jeg tror også man tåler uenighet bedre dersom man kjenner hverandre, avslutter hun.

Enkelt og greit: Styret og programkomiteen samarbeider på rundgang om avviklingen av hvert møte som avholdes på partikontoret eller rundt i

bydelene. Datoer ble satt tidlig med tanke på arbeids‑ fordeling og planlegging. Det blir sendt ut invitasjoner til lokale organisasjoner, i tillegg til redaksjonelle oppslag i lokalaviser.

Bergen SV benytter også facebook, twitter og egne nettsider til annonsering. De som blir invitert får anledning til å forberede innlegg på et par minutter om hva de mener SV bør vektlegge, og de møte‑ ansvarlige sørger for å notere innspill. I tillegg er det mulig å gi innspill på e‑post.

– Det er bra med Gi SV beskjed i bydelene, fordi folk kjenner stedene de bor bedre enn kommune‑ politikerne. Vi trenger mer kunnskap om utrygge veikryss for skolebarn, vi vil vite hva ungdommer har lyst til å drive med i bydelen sin, og det øker Bergen SVs bevissthet om lokalpolitiske spørsmål, sier Sara Bell, leder i Bergen SV.

LEdEr AV prOGrAMKOMiTEEN: espen edvardsen


Lang reisevei er ikke et hinder når SV‑lagene rundt Varangerfjorden (Tana, Nesseby, Sør‑Varanger, Vadsø og Vardø) et par ganger i året møtes til politiske diskusjoner. Med fjorden som et felles bindeledd, har lokallagene flere av de samme utfordringene og problemstillingene. Møtet fungerer som et hyggelig forum hvor de kan diskutere saker de er enig eller uenig i, over en kopp kaffe. De fem lokallagene møtes i Varangerbotn, noe som betyr at de med lengst rei‑sevei må tilbakelegge så mye som 25 mil. En for‑står at slike samlinger er viktige og blir satt pris på når medlemmene fra de ulike lokallagene etter endt arbeidsdag kjører 12‑13 mil en vei for å dis‑kutere politikk i et par timer for så å reise de samme milene tilbake igjen!

– Vi ønsker fokus på landbruk, fiske, og andre marine ressurser, sier leder Astrid Olsen på vegne av styret i Bodø SV. Bakgrunnen for seminaret er den negative utviklingen innenfor primærnæringene, og nysgjerrighet på utviklingsveier i nye marine næringer. – Kan vi løse noen utfordringer gjennom å tenke mer lokale kretsløp,

og hvordan må da markedsordningene være? Hvilke strukturer kan styrke primærnæringene både i forhold til veiledning, forvaltning og innovative prosesser, spør Olsen. Dette er noen av spørsmålene som kan være aktu‑elle på seminaret som skal gå av stabelen i Salten i løpet av mai.

– Vi arbeider med å få på plass innledere fra faglag, Handelshøgskolen i Bodø, Høgskolens avdeling for oppdrett og marin forskning, og Nordlandsforskning, sier hun. Olsen regner med at resultatet av seminaret Bodø SV arrangerer kan være bidrag til lokallagenes programarbeid i forbindelse med neste kommunevalg.

Foto

: bjørn

erik rygg

lun

de

FrAMTidAS NæriNGEr: Hvordan skal man opprettholde landbruk og fiske i nord, spør bodø Sv.

VArAnGer SV

Planlegger et regionalt næringsseminar i Salten

SV NOrGE ruNdT

– Ideen til idrettslaget fikk jeg i fjor da jeg fikk tilbud om å delta i St. Olavsloppet, en stafett fra Østersund til Trondheim, der SV og svenske Vänsterpartiet utgjør et felles stafettlag. Siden jeg ikke er noen storspringer var jeg først litt redd for at jeg skulle ødelegge for laget. Men denne vegringen avfeide den norske laglederen, Lars Refseth kontant. Løpet skulle først og fremst være moro, og resultatet hadde ingen betydning. Entusiasmen i laget inspirerte meg til å forsøke å gjøre noe større ut av dette og spre denne idrettsgleden til flere idrettsarenaer og inkludere langt flere sosialister, forteller Johansen.

SV ønsker å satse sterkere på organisasjonsbygging i tiden framover og idrettslaget er et godt eksempel på litt annerledestenkning og synliggjøring av organisasjonen. – Mosjonerende sosialister med felles idrettslogo kan være god merkevarebygging og skape nærhet til SV, sier Johansen.

Om planene framover forteller Johansen at Birkebeineren var idrettslagets første arrangement, men Flyktningerennet, St. Olavsloppet og Holmenkollenstafetten også er aktuelle arrangementer.

Johansen og de andre initiativtakerne har opprettet en egen Facebook‑gruppe (Sosialistisk Idrettslag). Der kan man bli medlem av selve idrettslaget, men også melde seg på de ulike arrangementene. – Siden vi er helt i startfasen, er vi også interessert i få innspill til videre utvikling og organisering av idrettslaget, under‑ streker Johansen.

Er du ikke på Facebook, men har lyst til å bli medlem av eller vite mer om Sosialistisk Idrettslag kan Ola Kristian Johansen kontaktes på [email protected].

Sosialistisk idrettslagFo

to: eu

roFo

to


Sosialistisk idrettslag (SiL) ble dannet 16.mars i forbindelse med feiringen av SVs 35 års jubileum og Venstre om har vært i kontakt med en av initiativtakerne til idrettslaget, Ola Kristian johansen.

SV NOrGE ruNdT

LøypE! ola kristian johansen, her i årets birkebeinerrenn, er en av ildsjelene bak det nye idrettslaget.

Av KriSTin BeneSTAd


SV NOrGE ruNdT

Stavanger SVVi er i siget, sier nestleder i Stavanger SV Eirik Faret Sakariassen. – Vi opplever nå både medlemsvekst og har flere nye aktiviteter. Blant annet arrangerer vi åpne møter med Erling Borgen og Ole Koppreitan, fortsetter han. – I år arrangerer vi også 1.maifrokost for 22 året på rad og vi gleder oss til sørge for mer rødgrønn politikk etter Kommunevalget 2011, avslutter Sakariassen.

Sosialistisk ungdom Det er stor medlemsvekst i Sosialistisk Ungdom. – Vi har et stort fokus på medlemsvekst og organisa‑sjonsbygging, sier organisasjonssekretær i Sosialistisk Ungdom Olav Magnus Linge. I løpet av denne våren har man fått gjenoppstartet lag i Halden, Sarpsborg og Moss. I tilegg har man fått opp igjen fylkeslag i Østfold. – De siste ukene har vi vervet over 200 nye medlemmer til Sosialistisk Ungdom – og vi fortsetter vervingen utover våren, avslutter Linge.

NESTLEdEr i STAVANGEr SV: eirik‑Faret Sakariassen.

FuLL FArT: Su har kraftig medlemsvekst.

LyTTENdE LAG: Styremøte i tromsø Sv.

lister og lag: Alle mann til pumpene

Tromsø SV Terje Håkstad fra Tromsø SV forteller om ny giv og entusiasme i Nordens Paris. – Vi har tatt opp igjen tradisjonen vår med å avholde sty‑remøtene våre hos ulike organisasjoner og andre, hvor vi får innspill på saker fra de vi besøker. Neste styremøte er lagt til Sandnessund skole, der vi skal drøfte forslag på endret skolestruktur med Foreldrerådets arbeidsutvalg på skolen, sier Håkstad. – Vi satser også på å bruke sosiale medier, og særlig Facebook til å mobilisere og informere medlemmer og andre om Tromsø SV. – I løpet av kort tid har vi fått nærmere 300 tilhengere på kort tid. ‑ Det er utrulig vik‑tig for å synliggjøre lokallaget og på den måten sørge for at Tromsø fremdeles er rødgrønt etter valget i 2011, avslutter Terje Håkstad

Sogn og Fjordane SVI trivselsfylket Sogn og Fjordane er dei i god gjenge med å bygge organisasjon – og gjere seg klare til Kommunevalet i 2011. – Styret i fylkeslaget har laga ein strategi for kor vegen går framover, både med valet i 2011 og 2013 i tankane, seier fylkessekretær Bente Nilsen Halvorsen. – Me har ringt til alle lokallaga og kartlagt situasjonen i fylket. Me har spurt om aktivi‑tet, økonomi, politikk, utfordringar og fleire andre saker, fortel Bente. – På denne måten har me laga ei prioritering på kva kommunar me må jobbe mest med, både i for‑hold til «sovande» lag og til kommunar der me har stort vekstpotensiale.

Kartlegginga synte og at mange av lokallaga allereie er godt i gang med arbeidet med å stille lister til kommune‑valet 2011. – Det er så utruleg kjekt å høyre at stemninga rundt omkring er så god. Mange av lokallaga seier at dei får skryt frå andre, fordi folkevalde frå SV er så dyktige og grundige – og at ein gjennom å gjere eit godt arbeid får igjennom sine saker i kommunestyra.

Også Sogn og Fjordane Sosialistisk Ungdom er i flott utvikling. – Me har eit godt samarbeid, særskild i høve til valkampar og det kjem til å bli avgjerande i kommune‑ valet i 2011, avslutter Bente Nilsen Halvorsen.

Foto

: ole Fo

SSe Fard

al

ET LySTiG LAG: det er god stemning og optimisme i Sogn og Fjordane Sv i forhold til arbeidet med lister og lag. Her er delegasjonen samla på landsmøte i 2009.

• har lokallag i 22 av 26 kommunar

• Fylkesleiar heiter heidi Kathrin Osland. ho er frå Sogndal og er sjølstendig næringsdrivande med eige arkitektkontor

• SognogFjordaneSVhartorepresentantar på fylkestinget i perioden 2007–2011

• SognogFjordaneSVharfylkessekretær i 50 % stilling og har kontor i Florø

• TidlegareharHeidiGrandeRøys representert Sogn og Fjordane SV på Stortinget

Fakta om Sogn og Fjordane SV

Foto

: luka

S lan

gø

y

Av KriSTiAn FjellAnGer


iNNLEGG

Som i andre jernbanefylker er alle de politiske partiene i Østfold nå opptatt av jernbanen. Denne positive tverr‑politiske grunnholdningen må SV utnytte for alt det den er verdt. Selv om SV i regjering har fått til en tredobling av jernbaneinvesteringene, er dette altfor lite i forhold til behovet. Målsettingen i SVs arbeidsprogram 2009–2013 om å fordoble jernbanesatsingen i Nasjonal transport‑plan til 10 mrd/år er heller ikke nok, men SV bør utfor‑dre sine regjeringspartnere og andre politiske partier til i det minste å støtte dette forslaget.

I tillegg til investeringene for å løse det store transport‑ behovet bl.a. i det såkalte «intercity‑triangelet» rundt Oslo, Halden‑Lillehammer‑Skien, har togkaoset vinteren 2009–2010 med all tydelighet vist at det også må tas ekstraordinære grep for ta igjen et mangeårig forsømt vedlikehold i jernbanesektoren Jernbane‑ bevilgningene til drift og vedlikehold i de årlige stats‑ budsjettene må økes kraftig. Når det gjelder investeringer i nye moderne dobbeltspor, må det satses på prosjekt‑ finansiering, slik at hele strekninger kan bygges ut effektivt og uten forsinkelser. Det bør gjøres unntak fra den såkalte «handlingsregelen» ved å ta/låne av oljefondet til å investere i jernbaneutbygging. SV må legge stor kraft i å overbevise finansminister og den øvrige AP‑ledelsen om at dette er fornuftig.

I Østfold har hele E6 nå sammenhengende motorvei til Svinesund, mens E18 over grensa ved Ørje er underveis,

om enn stykkevis og delt. (Også her hadde trolig prosjekt‑finansiering av hele strekninger vært fornuftig.) Nå må det være jernbanens tur. I en årrekke har utbyg‑ging av nytt dobbeltspor Oslo‑Ski stått på den politiske dagsorden. Nå må pratefasen være over. Med maksimalt tempo i planleggingsfasen, om nødvendig med statlig reguleringsplan, og prosjektfinansiering for å sikre kostnadseffektiv utbygging, kan denne etappen være klar til bruk i 2016. Fra Ski går «Vestre linje» gjennom Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Dobbeltspor er allerede på plass fra Ski til Kambo. Regulerings‑ og planleggingsarbeidet må også her igangsettes umiddel‑bart, parallelt med Oslo–Ski. Dobbeltspor gjennom de nevnte byene til Halden kan stå klar innen 2019. Når det gjelder utbygging av jernbanen videre fra Halden til Gøteborg, må det samarbeides med svenske myndigheter. Intercity‑strekningen Oslo‑Halden må bygges med høyhastighetsstandard og dermed være en del av den kommende høyhastighetsforbindelsen Oslo–Gøteborg–København.

Østfoldbanen har også en «Østre linje», fra Ski gjennom Indre Østfold til Sarpsborg. I dag foregår det person‑ transport fra Mysen til Oslo, samt noen få avganger fra Rakkestad. I tråd med konklusjonene og anbefalingene i en helt fersk rapport (Railconsult) bør det umiddelbart igangsettes planarbeid, som innbefatter fjerning av flaskehalsstrekninger, anlegging av flere krysningsspor og annen teknisk oppgradering. Østre linje må dessuten

kobles til det nye dobbeltsporet Ski–Oslo. Østfold SV går inn for at det snarest mulig på ny blir igangsatt persontransport på Østre linje til Sarpsborg, og senest når det planlagte nye Sykehuset Østfold om få år står ferdig i Sarpsborg.

SV‑fylkeslagene innenfor de andre delene av det øst‑ landske Intercity‑triangelet har sikkert også høye krav og forventninger til en storstilt jernbaneutbygging. Vi mener likevel at Østfold som grensefylke og hovedportal for en stor del av gods‑ og persontrafikken med tog fra Sverige og Europa, bør prioriteres høyt blant de mange ønskede jernbaneprosjekter. Når vi ser hvordan langt fattigere land i Europa har satset på jernbanen i mye større omfang enn Norge, må SVs svar være enkelt: Hele Intercity‑triangelet rundt Oslo skal bygges ut så fort som overhodet mulig! De store veiutbyggingenes tid på Østlandet er over. Nå er det jernbanens tur, og her må det ikke stå på penger. Som miljøparti må SV også bruke enhver anledning til å framheve jernbanens fortrinn som transportmiddel i kampen for å redusere klimautslippene fra bil‑ og flytrafikken. Selv om SV selvsagt må inngå kompromisser i regjeringssamarbeidet, må det aldri være noen tvil om hva partiet primært står for i viktige politiske kampsaker. Jernbaneutbygging er en slik sak!

Jan Arild Jakobsen, Lokallagsleder i Eidsberg SV og medlem av Østfold SVs jernbanegruppe.

STORT FOKUS PÅ JERNBANE‑ UTBYGGING I ØSTFOLD

Foto

: run

e FoSSu

M/jern

ban

everket

jErNBANENS Tur: nå må pratefasen være over og utbyggingsfasen ta til.


Jeg møtte den iranske forfatteren Mehri Hozhabri første gang 1.mai 2006. Da oppsøkte hun arrangementet vårt på Borkenes. Hun har en radikal familiebakgrunn, og det gikk ikke lenge før hun meldte seg inn i Kvæfjord SV. I februar 2007 ble hun medlem i lokallagsstyret, og delegat til Troms SVs årsmøte i Tromsø. Der holdt hun innlegg på norsk om asylsøkernes problemer. Samme år hadde hun internasjonal appell under 1.mai‑arrangementet i Kvæfjord. Hun bodde da i en liten hybelleilighet på Borkenes Mottak sammen med datteren Mahsa.

ForfatterenMehri Hozhabri har hele livet skrevet, men ikke publisert av angst for sensuren i hjemlandet. Høsten 2005 ble likevel en samling tekster levert det offentlige kontrollorganet Ershad. Hos Ershad ble hun forhørt om innholdet i det hun hadde skrevet. De ville vite om det var fantasi eller virkelighet, og eventuelt hvem som hadde fortalt slike ting. Da samtalen var over, ble hun fortalt at hun ville bli kontaktet igjen. Mehri ble svært urolig. Etter to uker ble hun på nytt innkalt til Ershad og forhørt ytterligere om boka Hun ble deretter ført inn i en bil som tilhørte Revolusjonsgardens sikkerhetstje‑neste Sepah. Mehri har en alvorlig hjertelidelse og fikk rytmeforstyrrelse og begynte å kaste opp. Kjøreturen endte derfor på Revolusjonsgardens sykehus, der hun ble innlagt under bevoktning. Dagen etter sa legen at hun kunne dra hjem mot kausjon. Dette skjedde i september 2005.

EktemannenMehri hadde lenge måttet tåle både slag, brenning med sigaretter og seksuell vold fra sin mann. Mange år tidligere gikk hun til en domstol for å anmelde mishandlingen, men mullaen ville ha seksuelle tjenester for å hjelpe henne. Hun ga opp saken. Etter en ny slik hending i november 2005 fikk hun legeattest for fysiske skader, men mannen hennes truet med å drepe henne dersom hun anmeldte han. Like før saken med bok‑ utgivelsen begynte, fortalte han at han ville gifte bort datteren Mahsa som nettopp hadde fylt 15 år. Mehri forsto at det egentlig handlet om salg til en rik araber. En dag Mehri kom hjem fra jobb, satt datteren og gråt. Hun var blitt tvunget med til en lege for å dokumentere jomfrudom, slik araberen forlangte.

Trygghet?Mehri måtte begynne å planlegge flukten. Ble hun satt i fengsel, kunne hun ikke beskytte Mahsa. Pass hadde hun ikke, og en gift kvinne kan kun få dette via sin mann. Kvelden den 27.11.05 gikk Mehri og Mahsa med falske pass sammen med en fremmed mann om

bord på et fly ut av landet. Flukten brakte henne helt til Nord‑Norge. Hun melder seg omgående hos politiet i Harstad for å søke asyl. For å vise at hun er forfatter, leverte hun et håndskrevet manus til politiet. I januar 2006 avgir hun asylintervju hos UDI i Oslo og legger fram dokumenter om egen identitet, ektemannens overgrep, samt innkalling til Revolusjonsdomstolen. Den 22.02.07 kommer sjokket: UDI tviler på alt hun har fortalt og nekter henne asyl. Hun har fått godkjent utdanning fra Iran som miljøterapeut, får jobb i Oslo og flytter fra mottaket i Kvæfjord. Hun anker til UNE som den 29.06.09 slutter seg til UDIs syn. I mellomtiden har UDI gjennom en kontakt ved ambassaden i Teheran lagt hennes historie fram for en iransk advokat som sier at den ikke kan være sann. Hun blir beskyldt for dokumentforfalskning og forbereder seg på utvisning fra Norge og Schengen. Jeg har sjelden møtt en mer ærlig og uselvisk person enn Mehri. Beskyldningene er uhyrlige og bygger på manglende kunnskap. UDI skriver: «Under enhver omstendighet legger direktoratet til grunn at iranske myndigheter både har evne og vilje til å gi henne beskyttelse.»

Det siste håpet for Mehri og Mahsa er nå en omgjørings‑begjæring. De har fått sterke støtteerklæringer fra Norsk PEN og Forfatterforeningen. – Jeg tør ikke lenger være optimist, sier Mehri. Mahsa vil i vår avslutte videregående. Hun har flotte karakterer og ønsker å studere realfag. Vi er mange som håper på deres vegne. Asylpolitikken er blitt hard i Norge. Jeg er ikke lenger stolt over landet mitt.

Arne‑Johan Johansen, lokallagsleder Kvæfjord SV

Mehri hozhabri - en reise i håp og fortvilelse

Foto

: Ma

ria S. jo

Ha

nSen

Håpav Mehri hOzhABrigjendiktet av Ardashir Esfandiari og Odveig Klyve

Jeg venter på å bli til en veider frihetens skritt er mitt håpJeg venter på å bli til en rotbli en grein, bli et bladJeg vil trenge inn gjennom hver fiberJeg blir til en fabelfrihetens fabelJeg venter på å bli til en sletteJeg vil fly høyt over himmelen som en ørnJeg vil bli til en regndråpeog vaske bort fattigdommens ansikt på jordenJeg vil bli til blodog flyte gjennom blodårene i kroppen tilkvinner og menn i frihetEtterpå vil jeg bli til et teppe av vind

som løfter lyset mot himmelenog binder nattens henderi frihetens borgJeg vil vandre på jordaog fortelle kjærlighetens fabelJeg skulle ønske at ingen stengsler fantesJeg skulle ønske jeg kunne bli til en solog skinne på et kaldt hjerteJeg skulle ønske at livets veier og stierble opplysteat jeg kunne bli til et sverd mot slaveriEtterpå kunne jeg døog bli til en tulipanOg du skulle komme tilbake igjenog vandre på jorda

iNNLEGG

HArd ASyLVirKELiGHET: Forfatter, asylsøker og Sver Mehri Hozhabri har fått avslag på asylsøknaden og

hennes siste sjanse til å bli i norge er en omgjørings‑ begjæring. Her er hun sammen med forfatteren av dette

innlegget arne‑johan johansen.


vil du HoSpitere i SvS StortingSgruppe? SV leter etter deg som er under 30 år, som er aktiv i partiet og som har lyst til å tilbringe en hektisk og lærerik høst på Stortinget.

Som et bidrag til å bygge partiet setter SVs Stortingsgruppe fra høsten 2010 i gang med en hospitantordning for medlemmer i SV eller SU. Du kan komme fra hvor som helst i Norge, så lenge du er medlem, brenner for partiet og har lyst til å være med videre og bidra i partiorganisasjonen.

Se detaljer på sv.no/Forside/Partiet/Ledige-stillinger

opprettelSe av HoSpitantordning Beskjed til alle lokallagsstyrer, fylkesstyrer, utvalg, LS, Sentralstyre, SUs fylkesstyrer og SUs sentralstyre

Som et bidrag til å bygge partiet setter SVs Stortingsgruppe fra høsten 2010 i gang med en hospitantordning for unge medlemmer i SV eller SU.

For å sikre at hospitantordningen fungerer etter formålet skal alle som søker plass legge ved en anbefaling fra ett av de ovennevnte SV-organene. Anbefalingen fra SV-organet skal inneholde en bekreftelse på - og begrunnelse for – hvorfor denne personen bidrar og/eller vil kunne bidra til å bygge partiet.

De nevnte SV-organer kan anbefale maksimalt to personer hver (én person av hvert kjønn) per hospitantperiode.

Se detaljer på sv.no/Forside/Partiet/Ledige-stillinger

Foto

: Stig w

eSton

lån en Sv‑anSatt!Hva kan vi hjelpe deg med? SV låner ut ansatte sentralt til oppdrag over hele landet. Ditt lokallag kan låne en ansatt som sammen med deg kan skreddersy et opplegg til en samling eller et arrangement.

Dersom det blir stor pågang med forespørsler om oppdrag, vil vi prioritere å sende ansatte til oppdrag knyttet til organisasjonsskolering og til skolering på våre hovedsaker - samt til lokallag som ikke har brukt ordningen tidligere.

FASte kUrS og oppLegg• Organisasjonsskolering• Praktisklokallagsarbeid• SkoleringiSVsinehovedsaker

Om ordningenSammen med den ansatte tilrettelegger lokallaget oppleggets innhold slik at det er tilpasset behovet man har. opplegg vil også tilpasses målgruppen i forhold til alder og erfaring.

Vilkårordningen er gratis, lokallagene må selv dekke reiseutgifter, samt eventuell diettgodtgjørelse og overnatting. om lokallaget ikke har penger kan man søke organisasjonsfondet og melde kurset inn som en studieaktivitet slik at man får voksenopplæringstilskudd.

KAN FÅ HjELp: ta kontakt med partikontoret dersom du trenger en hjelpende hånd.


Hvis jeg var Kristin . . .

Hvorfor er det viktig at SV finnes?SV må og skal være et korrektiv til de andre partiene i norge, som drar samfunnet mot høyre.

Hva slags utfordringer har du til SV?Bli tydeligere på egen politikk. Man bør ikke inngå for mange kompromisser for å beholde regjeringsmakten.

Hvilken sak brenner du selv mest for?nei til innføring av moms på kultur. det vil kun straffe kulturarbeidere som ikke er en del av etablerte institusjoner.

Hva ville du gjort om du var Kristin Halvorsen for en dag? Gitt forskning og utdanning et formidabelt løft.

Hvilken politiker vil du helst stå fast i heisen med?Siv jensen - heisen skulle stått lenge, gjerne tre år, slik at jeg kunne holde henne borte fra politikken.

Har du noe annet på hjerte? jeg vil ha et større fokus på integrerings- og narkotikapolitikken. Trist at utviklingen tar så lang tid - det dreier seg tross alt om mennesker.

Simon Andersen Skuespiller og revyartist

venstre om 02/10

Documents