4 AvisA NordlANdLørdag 27. august 2016helg

– Jeg ville lage et sted der ingenting skjer

5AvisA NordlANd helgLørdag 27. august 2016

– Jeg ville lage et sted der ingenting skjer

Mannen og havet: Håvard Lund tenker at et opphold i disse omgivelsene vil gi hemingwaysk arbeidsro og intenst fokus.

6 AvisA NordlANdLørdag 27. august 2016helg

1

FleiNvær er en drøss med øyer i Gil-deskål sør for Bodø. Spredt på noen av dem bor det 13 fastboende. De bor i helt vanlige hus. Nå har de fått selskap av ni bitte små helt uvanlige. Sammen utgjør de Fordypningsrommet Fleinvær.

På kaia står saunahuset, like ovenfor badehuset. Så følger fire sovehus med plass til seng, og bare det. Deretter kjøk-kenhus og studie/arbeidsrom og på top-pen det mest spektakulære av alle ni: et hus i ei ramme, på et rør. Tenkeboksen.

– JobbeN min er å lage store opplevel-ser på små steder, sier Håvard Lund (45).

som klAriNettist har han turnert rundt i bygd og by og berørt folk med musikken sin. På Fleinvær vil han berø-re dem med opplevelser av ro og fordyp-ning. Han sier at fordypningsrommet er livsverket hans.

– Jeg ville skape et sted der ingenting skjer.

FredAg åpNet fordypningsrommet etter intens jobbing. Alt er ikke klart ennå. Kanskje er alle ting på plass i sep-tember.

Mandag i denne uka er AN på hurtig-båten på vei til Sørvær, én av de bebod-

de Fleinvær-øyene. Havtåka kommer og går og skaper et spesielt lys.

På Våg kommer Håvard ombord, pra-tende i mobilen.

– Onsdag kommer toalettene. De må komme. Hvis ikke blir det ikke så fint som jeg må ha det når vi åpner, sier han i telefonen.

Han unnskylder seg, det kommer til å bli mange oppringinger. Det er to år si-den den første work shop´en med arki-tekter. Nå er han endelig i mål.

håvArd luNd er oppvokst på Inndyr i Gildeskål. Han gikk jazzlinja på Musik-

konservatoriet i Trondheim. Etter det har han vært frilandsmusiker, samt kla-rinettist i Forsvarets Musikkorps Nord-Norge i Harstad og landsdelsmusiker i Nord-Norge.

– Jeg er blitt mer og mer bevisst på funk-sjonen av mitt arbeid – det å forføre og berøre er blitt viktigere og viktigere for meg, sier Lund.

Nå har han tatt det videre til et anlegg helt utenom det vanlige på ei bitte lita øy i Nordland.

i 1998 var Lund på åpninga av Are An-

Vil du hoppe i fallskjerm eller bestige en fjelltopp for å få ny energi, drar du ikke til Fleinvær.

3

7AvisA NordlANd helgLørdag 27. august 2016

dreassens og Susanne Lundengs atelier på Sørvær. Han hadde et romantisk for-hold til Gildeskål fra før. Nå ble han helt betatt. Det var lyset, stillheten, horison-ten.

– På Sørvær står du jo midt i solned-gangen.

luNd begyNte å tenke på hyttetomt på Fleinvær. Han hadde fryktelig mange reisedøgn og ville ha et sted å trekke seg tilbake. I 2004 kjøpte han tomta på Sør-vær.

Men kunne det kanskje bli et sted for flere?

– Jeg fikk kontakt med Tyin tegnestue, tidligere elever av arkitekt Sami Rintala i Bodø. Han er god, fy faen han er god! Han går rundt på tomta og kjenner på vær og vind og sier at ja, sånn blir det, sier Lund og viser med hendene hvor-dan Rintala kjapt skisserte starten på det som nå er blitt Fordypningsrommet.

i kJøkkeNhuset serverer Andy Devi-ne ferske krabber, banankake og teiebær fra enga. Andy er arkitekt og snekker fra Australia, og venn av Sami Rintala. Han har jobbet med prosjektet hele veien og følger det helt i mål.

– Jeg har hatt venner fra Australia inn-om. Der er krabbe veldig eksklusivt. De synes det er helt utrolig at jeg bare kan fiske dem opp fra rett utfor kaia, fortel-ler han.

det hAr vært diskusjoner med arkitek-tene, Lund legger ikke skjul på det.

– Men resultatet er sterkt, vakkert og bestandig og gir varige opplevelser.

Yttervegger på kjøkken og studio kan minne om veggene på gamle russiske hus, eller på stavkirkene. Lund peker og forklarer. Det er innebygde takrenner, linjene som plankene mellom de to hu-

sene lager, fortsetter på husvegger og tak.

– Kledningen er keboni, gran kokt i olje, vedlikeholdsfritt. Er det ikke fint? Det er møbelkvalitet utvendig, sier han.

kvAliteteN på husene. Naturen. Still-heten. Utsikten til Bliksvær, Landego og helt til Steigen. Lund tror det er et mar-ked der ute.

Vil du hoppe i fallskjerm eller bestige en fjelltopp for å få ny energi, drar du ikke til Fleinvær.

2

1 Matro: Arkitektene har sørget for at lyset går tvers gjennom kjøkkenhuset. Et kraftig spesiallaget bord er sentrum i rommet.2 naboen: Rolf Eriksen har ristet på hodet noen ganger, men applauderer Fordypningsrommet like fullt. - Det er ikke noen vanfordel at det kommer noen og røsker opp i gamle og fastlagte vaner.3 snart i Mål: Andy Devine, snekrende arkitekt fra Australia, har fulgt Fordypningsrommet fra starten. Nå er han snart i mål.

"Jobben min er å lage store opp-levelser på små

steder.håvArd luNd

8 AvisA NordlANdLørdag 27. august 2016helg

3

hAN hAr hatt noen gjes-ter allerede. Men nå etter

åpningen starter det for alvor. De første kommer søndag. Det er en kvintett fra Tromsø som skal være der for å øve i ei uke. Dernest en guttegjeng som skal ut og fiske.

Med støtte fra Nordland fylkeskom-mune utløses seks kunstneropphold. Personer som vil fordype seg i et pro-sjekt får bo der gratis i en periode. En viktig forutsetning er at det de jobber med, skal ende opp i et publikumsmøte – en forestilling, et foredrag ... Noe som berører andre.

– MeN hva er egentlig Fordypningsrom-met, Lund, Er det kunstnerbolig eller reiselivsbedrift?

Han tenker seg om, og kommer fram

til at retreat er dekkende.– Et sted å trekke seg tilbake. Et nytt

segment i reiselivsnæringa. Vi vil pri-mært markedsføre oss i kunstnermiljø-et, sier han. Men han tror mange vil øn-ske å kjenne på stillheten og muligheten til å fordype seg.

– Enten det er i elskerinna, ektema-ken, i forfatterskapet, musikken ...

vil du hoppe i fallskjerm eller bestige en topp for å få ny energi, reiser du ikke til Fleinvær. Den type opplevelsesreiser får andre ta seg av.

– Vi har bygd et sted der ingenting skjer. Her blir ingenting pådyttet folk. Se utover her, sier Lund og slår ut armene mot øyer og hav.

– Man blir happy av sånt. Kvaliteten på alt øker. Derfor smaker brødskiva med leverpostei bedre her. Jeg bruker å sitere

tidligere NHO-direktør i Troms som for-talte om noen utlendinger som hadde reist verden rundt og som kjørte med ham midt på Finnmarksvidda da de ba ham stoppe. Han lurte på om noe var galt, men de måtte bare stoppe for å ta inn det de så. Noe sånt hadde de aldri opplevd før. De utbrøt: «We´ve never seen nothing».

ANlegget leies ut som helhet, og det er plass til ti, maks 15 personer. Prisen er 30 000 kroner for ei uke.

– For ei helg koster det 21 000 kroner. Det er dyrere jo kortere tid du leier for.

Håvard Lund vil selv være der en del, men ikke fast.

– Jeg vil ikke bli en øyklovn som for-teller om gamle dager.

I utgangspunktet tenker han at dette er et sted uten fast vertskap. Folk skal

klare seg selv. Varer får de bestilt fra bu-tikken på Sandhornøy og fraktet med hurtigbåten.

ANlegget hAr kostet sju millioner kroner. Aksjekapitalen er på 2,1 millio-ner kroner, og Lund er hovedaksjonær i Fordypningsrommet Fleinvær AS. Flere venner har investert. Gildeskål kommu-nes er med, det er også Sparebankstiftel-sen og Sjøfossen Næringsutvikling. Kommunen og Norsk kulturråd har også gått inn med støtte.

– iNvestoreNe er mange av de samme som gikk inn i SALT-prosjektet i Gilde-skål. Hva tenkte du da det gikk over ende?

– At nå tør ikke kommunen å satse på dette. Vi har de samme medspillerne som gikk inn der, samme ordfører, sam-

4

1

2

1 Annerledes: Fordypningsrommet består av 120 kvadratmeter fordelt på ni hus på ei av Fleinværs mange øyer. Under krigen bodde det 340 mennesker på Fleinvær, nå er det 13 fastboende.2 På tur: Skarven og vi er på tur mellom de rundt 300 øyene som utgjør Fleinvær. Vi skal lande på Sørvær.

9AvisA NordlANd helgLørdag 27. august 2016

siTUAsJoNeN er snudd opp ned si-den jeg var barn og var med mamma på tur i blåbærskogen.

Den gangen tok det uendelig med tid før jeg hadde oppnådd «båtten-skjul», som betyr at det er plukket nok bær til at det ikke lenger er mu-lig å se bunnen i bøtta. Jeg legger ikke skjul på at gråten presset på i guttekroppen da jeg så hvordan de voksnes bøtter fyltes mens mine små hender balte med å nappe bæ-rene. Klart jeg måtte smake på de blå godsakene både titt og ofte for å holde motet oppe.

Nå er det stikk motsatt. For nå er det jeg som er voksen og flink til å pluk-ke. Riktig nok med et monster av en svenskprodusert bærplukker egnet til å tømme tuene på null komma svisj. Og i år er det så rikelig av sorten i liene at bøtta fikk båttenskjul før noen rakk å si kake.

Jeg vAr der i to omganger, og har nok bær i fryseren til å kunne nyte litt hver dag langt inn på nyåret om jeg da ikke går berserk med blåbærpai til hverdags, eller gjør som mor mi og la-ger saft av godsakene - eller blåbær-grøt og blåbærsuppe som dessert et-ter middager med saltmat.

Nå er det slik at sommeren skal fyl-les med så mangt. Som å kose seg med venner til langt inn i lyse natta, til å dra på turer med båten i den va-kre skjærgården og å fly til fjells for å friste fiskelykken der. Og så har jeg jo andre delikatesser å se etter, som molter og sopp, og snart også tytte-bæra. Du snakker om å bo midt i mat-fatet. Er det ikke rikelig med det ene, så bugner det av det andre. Så får det være at våren ble så kald at andre vekster sto i stampe, som de to eple-trærne våre som i år står helt uten frukt.

oppi AlT dette tok jeg meg en kjapp dagstur for å sjekke om det var fisk å få i Steffedalsvatnene, som ligger vel 600 meter over havet innenfor Spil-derdalsvatnet. Da kjente jeg gråten presse på omtrent som i barndom-men, bare av en litt annen, om enn beslektet, grunn. For der inne i dal-botnen måtte jeg vasse meg gjennom et hav av store, modne blåbær – uten å ha noe på plukke i, enn si tid til å stoppe opp.

SIDESPRANG

Blåbær og gråt

Johanvotvik Journalistjv@an.no

me butikken. Men jo, nærmiljøet fort-setter å «gøtse». Vi har til overmål sam-me forsikringsselskap som SALT. De har for øvrig ikke villet fullforsikre anlegget etter det som skjedde der.

Men jeg må også få si at SALT fortsatt kan bygges videre på. Når jeg ringer London og spør «Remember SALT?», sier de «Yes, we will come».

– hvordAN skal du unngå at Fordyp-ningsrommet blir en flopp?

– SALT ble definert som et kunstpro-sjekt, og ingen stilte krav til prosjektets egenkapital. Dette er tuftet på andre kri-terier. Det viktigste for meg er å håndte-re lånene jeg har.

– Hender det at du ligger våken på net-tene?

– I vinter. Jeg vet ikke om det er kunst-nersjela mi eller hva. Dette er mitt livs-

verk. Jeg har trukket venner inn i det. Hva hvis det går skeis? Men på den an-dre siden vet jeg at hvis jeg må selge, vil det ikke være noe problem.

Han er sikker på at bygningene ikke vil ramle over ende, slik SALT- installasjo-nene gjorde.

– Ingeniørene har regnet og regnet. Tenkeboksen, eller tenketårnet, som hviler på et rør, skal klare seg i orkan. Og de små sovehusene er bardunert.

FordypNiNgsrommeT skiller seg på alle måter ut på Sørvær.

I et par år har nabo Rolf Erik Eriksen sett anlegget reise seg. Han og de andre på øyene har stilt opp med uvurderlig hjelp for at Lund skulle komme i havn med prosjektet sitt. De har kommet med fisk, de har fraktet varer, levert vann, og ikke minst tatt imot nykomlingen.

Nå siTTer Eriksen på plattingen uten-for huset sitt og er fornøyd.

– Det er ikke sånn jeg ville gjort det. Jeg har ristet på hodet mange ganger, men arkitekten er jo rimelig kjent, han bør vel ha greie på det, flirer Eriksen, og legger til:

– Det er spenstig.– Kunne du tenke deg å bo der?– Nei. Men det er ikke noen vanfordel

at det kommer noen og røsker opp i gamle og fastlagte vaner, sier Eriksen.

Han mener at øyfolket er enig med ham.

– Dette er positivt for stedet og hurtig-båten. Alle sier at dette blir jævlig artig.

tekst: trude landstad foto: tom melby

3 Øvingsrom: En divan og ei ku kjøpt i Murmansk. Kanskje kommer det et flygel dit på sikt. Søndag fylles studioet eller øvingsrommet av en musikerkvintett fra Tromsø.4 «njalla»: Huset i ramme står på et rør og er en samiskinspirert «njalla» - stabbur. Hele veggen mot nord er vindu. Her blir det godt å bare være, tror Håvard Lund.