Sesongbrev for Ullandhaug

Mars – April – Mai

Måneden som gikk – februar Nok en vintermåned unnagjort i full fart, og vi nyter at det begynner å bli lysere J Først og fremt må vi få ønske Sigurd og Elliott hjertelig velkommen på Ullandhaug etter to fantastiske tilvenninger i februar. Det kan se ut som at de har funnet seg godt til rette på avdelingen og er allerede godt i gang med barnehagelivet. Vi gleder oss til å bli enda bedre kjent med dere og familien deres fremover J

I februar jobbet vi mye med den begynnende rolleleken og presenterte barna for utkledningstøy. Lekemateriellet er gjort tilgjengelig på fellesrommet, og vi voksne har lekt sammen med barna. Vi hadde karneval, med mange flotte kostymer, sang, dans og moro. Med utgangspunkt i at barna på vår avdeling er de yngste i barnehagen, valgte vi å ikke ha et tradisjonelt «karnevals/fastelavns-tema» med for eksempel formidling av bakgrunnen for fastelavn og karneval. I stedet valgte vi å presentere «å kle seg ut», ved at vi har benyttet det vi har av utkledningstøy, litt ansiktsmaling, som både voksne og barn har kledd seg ut med. Vi har også danset mye til musikk, men vi er bevisste på at vi ikke spiller musikk som bakgrunnsstøy, men i sammenheng med fysisk aktivitet og/eller sang. Vi ser at vi kunne ha benyttet rytmeinstrumenter sammen med barna i mer utstrakt grad, men dette håper vi å gjøre oftere framover. (se for eksempel RP s. 50, fagområdet «Kunst, kultur og kreativitet». Vi koste oss også med produksjon av tradisjonelle ”karnevalsprodukter” – fastelavnsris, svarte katter og baking av fastelavnsboller.

I februar fikk vi også markert morsdag og valentinsdag. Barna fikk male i flotte farger – ved hjelp av et ark i boks og klinkekuler. Stor kunstner-iver da klinkekulene ruller rundt i boksen og lager flotte mønster. Alle fikk også lage blomster med røde håndavtrykk og maling av grønn stilk.

Vi har vært mye ute, og der liker vi oss godt. Vi har lagd utallige sølekaker, store dype hull og høye slott!

INFORMASJONADRESSE:BarnehagenTjensvollHemmestveitbakken114021STAVANGER(Postboks355,4067STAVANGER)TELEFON:BarnehagenTjensvollTelefon:51913500Avd.UllandhaugTelefon:90726703MAIL:mia.lier2@stavanger.kommune.no

Mars Endelig, årets første vårmåned. Nå går vi mot lysere tider og satser på at en deilig og solfylt vår følger med. Både i mars og spesielt utover i april og mai vil vi jobbe mye med våren og hva som følger med den. Vi vil se på hva som skjer i naturen når årstiden skifter fra vinter til vår. Hva skjer ute i barnehagen med trærne og i blomsterbedene? Og hva skjer i skogen? Kanskje er vi heldige og finner hestehov eller blåveis? Ute i skogen vil barna få brukt alle sansene sine når de tar på og lukter på det vi finner. Og kanskje hører vi noen fugler? De vil også få trent motorikken når vi går i ulendt terreng. Vi satser sjeldent på turer som er lange målt i meter, men turer med mange gode inntrykk. «Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og å få oppleve naturen som en arena for lek og læring.» (Rammeplanen, s. 52). Våren bruker vi også som utgangspunkt til ideer til formingsaktiviteter og tema i samling. Barnehagedagen 2019 arrangeres 12. mars. Tema er for årets barnehagedag er barnehagens arbeid med barns undring og nysgjerrighet. Under slagordet: «Jeg lurer på ...». Ved å være nysgjerrige, spørre, undre seg og utforske lærer barna om verden rundt seg. Gjennom lek, undring, utforsking og skapende aktiviteter skal barna utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor ulike områder. For å lykkes med det må de ansatte bruke varierte arbeidsmåter, og ta utgangspunkt i barnets og barnegruppens behov. Det må gis plass og rom til barns nysgjerrighet. De ansatte må klare å fange opp barns ulike signaler, stimulere til undring og utforskning, skape engasjement, interesse og motivasjon til nye erfaringer, kunnskaper og opplevelser. Barnehagen skal være bevisst på barns ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning. Barnehagen skal også legge til rette for foreldresamarbeid og god dialog med foreldrene.

Personalet på Ullandhaug i mars og april :

I mars og april blir personalkabalen litt annerledes enn vanlig på avdelingen. Elisabeth skal fem uker i praksis(uke 11-15) og Mia skal to uker i praksis(uke13 og 14). Så lenge det ikke blir noe uforutsette hendelser, som for eksempel sykdom, bruker vi bare kjente, gode vikarer. Hilde, som alle kjenner godt, kommer til å være på Ullandhaug hver uke og Silje kommer vi også til å få sett litt mer til J I tillegg til disse vil vi også få god hjelp av Hristina og kanskje kommer Nurdan tilbake for å hjelpe oss litt! Vi håper på forståelse for disse endringene og vet at barna deres fortsatt er i de beste hender J

MARS

Viktigedatoer12.mars:Barnehagedagen25.mars:Vaffeldagen

Bursdagerimars19.mars:Oscar3år

April

Framover mot påske vil vi jobbe i vid tilknytning til påsketema. Vi er opptatt av at barna skal få oppleve, leke og lære gjennom sansene og ved hjelp av allsidige aktiviteter. ”Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser.” (Rammeplan s. 22). I tilknytning til tema skal barna få inntrykk og muligheten til å uttrykke seg på flere måter. Vi kommer til å ha det moro med muntlig fortelling med konkreter, formingsaktiviteter, sang, musikk og bevegelse.

Eventyrene blir noe forenklet, spesielt for de yngste på avdelingen, vi bruker som nevnt konkreter når vi forteller, vi repeterer historien mange ganger, og vi forteller sakte- slik at barna etter hvert kan være med på å fortelle historien. Vi oppmuntrer barna til å være med i historien, gjennom dyrelyder, bevegelser og strofer. (RP s. 55: «Personalet skal gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen.”) Her er linker til noe av det vi kommer til å synge og lese: En liten kylling: https://www.youtube.com/watch?v=mLureRB_O5Q Haren uti gresset: https://www.youtube.com/watch?v=KUEi1X-XSbk Lille Hasse hare: https://www.youtube.com/watch?v=hAF7iVQy_Js Eventyret om den lille røda høna: http://ndla.no/nb/node/122159?fag=102780

APRIL

ViktigedatoerPÅSKEFROKOST:11.april,07.30-09.15HALVDAG:17.april,barnehagenstenger12.00BARNEHAGENSTENGT:18,19og22.april-påske23.april–plan.dag

PÅSKE I SIKTE

Mai I mai vil vi naturlig nok fokusere på 17.maiforberedeser og feiring. Vi kommer til å høre mye på 17.maisanger og kanskje noe janitsjarmusikk. Vi vil legge spesielt stor vekt på sangene «Tenk at nå er dagen her», «Norge i rødt, hvitt og blått» og «heiaropet» til Barnehagen Tjensvoll; Barnehagen Tjensvoll, hei, hei, hei! Ingen barnehager er som deg. HEEEI! Vi skal pynte med flagg og øve oss på å gå i tog/rekke med flagg til musikken mens vi roper «Hipp-hipp-hurraaaa!» og synger. Samtidig kan vi bruke samlingsstunder til å både telle flagg, sortere etter størrelse og lære fargenavn. Vi kommer til å bruke tid på formingsaktiviteter med fargene rødt, hvitt og blått som tema. Vi vil eksperimentere litt med ulike redskaper til å male med og ulike fremgangsmåter for å komme frem til et resultat. ”Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk”(Rammeplan s. 51)

På 16.mai blir nasjonaldagen markert i barnehagen ved at vi går i tog rundt på Tjensvoll, sammen med alle de andre barnehagene i området. Etterpå blir det fest i barnehagen med pølser og is. Alle foreldre er velkomne til å både se på toget, og være med på feiringen etterpå.

Språkkompetanse Som Rammeplan for Barnehagen hevder, så skal alle barn bli inkludert i språkstimulerende aktiviteter. Samtidig skal vi ikke utelukke at vi alltid må være oss bevisste på viktigheten av språkets makt i en travel hverdag. Skal vi mentallisere må vi sette ord på det som skjer til enhver tid for å skape trygghet, ro og stabilitet i barnegruppen. Dette vil igjen også styrke personalets relasjonskompetanse. Vi skal ta oss tid til å fortelle hva vi skal, hvorfor og hvordan - selv om det skal gjentas til det kjedsommelig. Igjen er boksamlingene slike gode anledninger til at barn kan få mulighet til å undre seg, stille spørsmål og komme med betraktninger - uten forstyrrende ytre faktorer

MAI

Viktigedatoer2.mai:Fotograf16.mai:Nasjonaldagsfeiringàtogogfeiringibarnehagen,foreldrevelkommenBarnehagenstengt:1.mai17.mai30.mai

BursdageriMai11.mai:Mikkel3år

Relasjonskompetanse I dette sesongbrevet har jeg lyst til å dele et utdrag fra Gerd Abrahamsen sin bok ”Tilknytningsbaserte barnehager”. Det handler om barns gråt og hvordan vi som voksne omsorgspersoner bør møte det. Det er en liten ”til ettertanke” både for oss som jobber i barnehagen og for dere foreldre der hjemme J

Det å gråte med tårer er et utelukkende menneskelig trekk. Gråt kan tolkes ulikt i ulike land, i ulike familier og i ulike kontekster, blant annet i barnehagen. Det sentrale blir hvordan ulike mennesker og kulturer forstår

barns motiver for gråt. Blir det forstått som en måte for barnet å snakke til oss på, altså et emosjonelt uttrykk for hvordan de har det? Eller tillegger vi små barn følelser og intensjoner som tilhører voksenverden? Ser vi på dem som utspekulerte, at de vil ha viljen sin, tyrannisere oss, er bortskjemte, vil utnytte oss eller ta makten fra oss? ”Hun må bare gråte, hun må ikke tro hun kan få viljen sin i alt”, er ikke helt uvanlige utsagn hos voksne, heller ikke blant ansatte i barnehagen. Gjennom utsagn av en slik art knyttes det implisitte negative trekk til små barns motiver, nesten som om barn og voksne er i en kampsituasjon. Det er nærliggende å tro at slike måter å forstå små barns gråt på, påvirker de voksnes svar, både verbalt og nonverbalt. Det vil antakelig påvirke den tiden det tar før barn får oppmerksom omsorg og trøst. Nelson (2007) minner oss om at når barns gråt blir møtt med manglende empati og fiendtlighet, kan dette trist nok bli begynnelsen på omsorgssvikt og mishandling. Gjennom tilknytningsteoriens forståelse sees gråt på som en del av barns tilknytningsatferd når den trigges av atskillelse, smerte eller forvirrende eller uforstående opplevelser. Det er en appell for kontakt, trygghet og trøst. Gjennom gråten gir små barn oss den viktige beskjeden: ”kom til meg, jeg trenger deg!”. Men selv om gråt som regel er svært effektivt for å påkalle oppmerksomhet og empati hos omsorgspersonene, så er det altså ingen garanti. Lyden av fortvilet gråt, som i utgangspunktet skal signalisere et behov for større grad av nærhet både emosjonelt og geografisk, kan alvorlig nok føre til det motsatte fra omsorgspersonene, nemlig fiendtlig og avvisende gjensvar. Slike gjensvar vil hindre barn i å forstå følelsene sine. Blir det et mønster kan det føre til at barnet begynner å holde følelsene sine for seg selv, ”bite dem i seg”. Å dele følelser blir for risikabelt. I stedet for forståelse og trøst, øker fortvilelsen. Det blir ikke samsvar med det barnet opplever og de svarene som kommer i samspillet. Men de fleste små barn vil i de aller fleste tilfeller etter hvert tilpasse seg de voksnes reaksjoner fordi de som barn er avhengig av voksnes omsorg og kontakt for å leve og overleve. Kanskje blir det slik fordi de ikke lenger forventer emosjonell tilgjengelighet som gjensvar. Gråt er en del av barns nonverbale språk, og ikke all gråt må stoppes for en hver pris. Barn gråter både av lettelse og skuffelse, og gråten har ofte en reparerende kraft over seg. Men det er en stor forskjell på å gråte i noens armer, og det å måtte være alene med gråten sin uten å få trøst. Wipler (1996) peker på at når barn gir seg over gråter, er forsvaret deres lavt. De er nør følelsene sine og blir dermed ekstra sårbare. I en slik situasjon betyr det svært mye hvordan vi som voksne omsorgspersoner opptrer, og hva slags samspill vi tilbyr gråtende barn.

Med ønsker om tre flotte vårmåneder – hilsen alle damene på Ullandhaug