visuell kartlegging av havbunnen på fem planlagte borelokasjoner i

Visuell kartlegging av havbunnen på fem planlagte borelokasjoner i

Barentshavet, mai-juni 2010

Akvaplan-niva AS Rapport: 5000 - 2

Forsideillustrasjon:

En reke utenfor en huleåpning i det bløte bunnsedimentet i PL533, Salina, Barentshavet, mai-juni 2010. Foto: Fugro AS/ Akvaplan-niva

Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no

Rapporttittel / Report title

Visuell kartlegging av havbunnen på fem planlagte borelokasjoner i Barentshavet, mai-juni 2010

Forfatter(e) / Author(s) Sabine Cochrane Lars-Henrik Larsen Rune Palerud

Akvaplan-niva rapport nr / report no 5000 - 2

Dato / Date 31.03.2011

Antall sider / No. of pages 88 + vedlegg

Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver

Oppdragsgiver / Client Statoil

Oppdragsg. referanse / Client’s reference Kontrakt 4501984434

Sammendrag / Summary Det er ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) foretatt visuell kartlegging av havbunnene på fem planlagte borelokaliteter i Barentshavet; Bønna (PL529, Eni Norge), Salina (PL533, Eni Norge), Lunde (PL488, Statoil), Norvarg (PL535, Total E&P Norge) og Fish (PL439, OMV (Norge) AS). De undersøkte lokalitetene ligger i overvåkingsregion IX og X i det sørlige Barentshavet, på vanndyp fra 188 til 1420 meter. Det er innsamlet og analyser billedmateriale langs forhåndsdefinerte transekt på hver enkelt lokalitet, og bildene er benyttet til å identifisere (til lavest mulig takson) og vurdere mengde av synlig makrofauna, registrere sediment sammensetning og eventuelle spor av menneskelig aktivitet (trålspor, evt. forekomster av søppel). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control

__________________________

__________________________

Hans Petter Mannvik Anita Evenset

© 2011 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4 www.akvaplan.niva.no

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD ..................................................................................................................................................... 7

2 SAMMENDRAG .......................................................................................................................................... 8

3 ENGLISH SUMMARY .................................................................................................................................. 10

4 INNLEDNING ............................................................................................................................................. 12

4.1 BAKGRUNN OG FORMÅL .................................................................................................................................... 12

5 MATERIALE OG METODER ......................................................................................................................... 13

5.1 FELTARBEID ..................................................................................................................................................... 13 5.2 ROV-UTSTYR .................................................................................................................................................. 13 5.3 UNDERSØKELSESMØNSTER ................................................................................................................................. 14 5.4 BILDEANALYSE ................................................................................................................................................. 14 5.5 BUNNSUBSTRAT ............................................................................................................................................... 14 5.6 IDENTIFISERING OG MENGDEBESTEMMELSE AV ORGANISMER .................................................................................... 15 5.7 STATISTISKE ANALYSER ...................................................................................................................................... 15 5.8 SÅRBARHETSVURDERING .................................................................................................................................... 15

6 RESULTATER ............................................................................................................................................. 16

6.1 PL529 BØNNA (ENI NORGE) ............................................................................................................................. 16 6.1.1 Generelt ............................................................................................................................................... 16 6.1.2 Sediment.............................................................................................................................................. 16 6.1.3 Fauna ................................................................................................................................................... 17 6.1.4 Svamp og sårbarhetsvurdering ........................................................................................................... 19 6.1.5 Spor av menneskelig aktivitet ............................................................................................................. 20

6.2 PL533 SALINA (ENI NORGE) .............................................................................................................................. 21 6.2.1 Generelt ............................................................................................................................................... 21 6.2.2 Sediment.............................................................................................................................................. 21 6.2.3 Fauna ................................................................................................................................................... 22 6.2.4 Svamp og sårbarhetsvurdering ........................................................................................................... 24 6.2.5 Spor av menneskelig aktivitet ............................................................................................................. 25

6.3 PL488 LUNDE (STATOIL) ................................................................................................................................... 26 6.3.1 Generelt ............................................................................................................................................... 26 6.3.2 Sediment.............................................................................................................................................. 26 6.3.3 Fauna ................................................................................................................................................... 28 6.3.4 Svamp og sårbarhetsvurdering ........................................................................................................... 28 6.3.5 Spor av menneskelig aktivitet ............................................................................................................. 30

6.4 PL535 NORVARG (TOTAL E&P NORGE) .............................................................................................................. 32 6.4.1 Generelt ............................................................................................................................................... 32 6.4.2 Sediment.............................................................................................................................................. 33 6.4.3 Fauna ................................................................................................................................................... 35 6.4.4 Svamp og sårbarhetsvurdering ........................................................................................................... 37 6.4.5 Spor av menneskelig aktivitet ............................................................................................................. 38

6.5 PL439 FISH (OMV) ......................................................................................................................................... 40 6.5.1 Generelt ............................................................................................................................................... 40 6.5.2 Sediment.............................................................................................................................................. 40 6.5.3 Fauna ................................................................................................................................................... 41 6.5.4 Svamp og sårbarhetsvurdering ........................................................................................................... 43 6.5.5 Spor av menneskelig aktivitet ............................................................................................................. 45

7 SAMLET OVERSIKT OVER RESULTATENE .................................................................................................... 46

8 MENNESKELIG PÅVIRKNING AV HAVBUNNEN ........................................................................................... 49

8.1 BUNNTRÅLING ................................................................................................................................................. 49 8.2 SØPPEL .......................................................................................................................................................... 51

Visuelle kartlegginger i Barentshavet Akvaplan-niva AS Rapport 5000 - 2 5

9 REFERANSER ............................................................................................................................................ 52

10 VEDLEGG ................................................................................................................................................ 53

OVERSIKT OVER FIGURER Figur 4-1. Lokalisering av de fem lisenser i Barentshavet der det er foretatt visuell bunnkartlegging mai-juni

2010. ........................................................................................................................................................ 12 Figur 5-1. Seaeye Panther 935 ROV anvendt ved visuell undersøkelse i Barentshavet mai-juni 2010. ................. 13 Figur 6-1. Seilingsrute for ROV ved visuelle kartlegging på PL529 Bønna, mai-juni – juni 2010. .......................... 16 Figur 6-2. Typiske sedimentforhold på PL529 Bønna, med stein på mudderbunn.. .............................................. 17 Figur 6-3. ROV transektet fra Bønna i Barentshavet, mai-juni 2010. .................................................................... 17 Figur 6-4. Venstre: dyphavsjøfjær havedderkopp (Pycnogonidae) på mudderbunn ved Bønna, 2010. ................ 19 Figur 6-5. Registreringer av dyphavsjøfjær (Umbellula sp.) langs ROV transektet på Bønna, 2010. .................... 19 Figur 6-6. Illustrativt bilde av havbunnen på Bønna, med et antatt liten svamp i midten av bildet. .................... 20 Figur 6-7. Et stykke presenning/plast observert på havbunnen på Bønna i Barentshavet, mai-juni, 2010. .......... 20 Figur 6-8. ROV transekt for visuelle kartlegging på PL533 Salina, mai-juni, 2010. ............................................... 21 Figur 6-9. Typiske sedimentforhold på PL533 Salina, 2010.. ................................................................................. 22 Figur 6-10. ROV transektet fra PL533 Salina i Barentshavet, mai-juni, 2010. ....................................................... 22 Figur 6-11. Typiske biologiske forekomster på PL533 Salina, 2010.. ..................................................................... 23 Figur 6-12. Svampforekomster på Salina i Barentshavet, mai-juni 2010 .............................................................. 24 Figur 6-13. Mengdeangivelser av svampforekomster på Salina i Barentshavet, mai-juni 2010. .......................... 24 Figur 6-14. Trålspor observert på PL533 Salina i Barentshavet, mai-juni 2010. .................................................... 25 Figur 6-15. Observasjoner av trålmerker i havbunnen ved Salina i Barentshavet, mai-juni 2010. ........................ 25 Figur 6-16. ROV transekt for visuelle kartlegging på PL488 Lunde, mai-juni 2010. .............................................. 26 Figur 6-17. Typiske sedimentforhold på PL488 Lunde, i Barentshavet mai-juni 2010. .......................................... 27 Figur 6-18. ROV transektet fra PL488 Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010. ........................................................ 27 Figur 6-19. Venstre: bløtbunnssvamp og høyre: hardbunnssvamper observert ved Lunde, mai-juni 2010 .......... 29 Figur 6-20. Observasjoner av svampforekomste utført på Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010. ........................ 29 Figur 6-21. Observasjoner av trålmerker i havbunnen ved Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010. ....................... 30 Figur 6-22. Trålspor rekolonisert av bunnfauna på PL488 Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010. ......................... 31 Figur 6-23. Venstre: ROV-transektet utført på Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010. .......................................... 31 Figur 6-24. ROV transekt for visuelle kartlegging på PL535 Norvarg i Barentshavet mai-juni 2010. .................... 32 Figur 6-25. Bildepunkt langs den 6370 m lange ROV traseen på PL535 Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010. 33 Figur 6-26. Enkeltobservasjoner av større stein/blokker på Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010. ................... 33 Figur 6-27. Typiske sedimentforhold ved Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010. ............................................... 34 Figur 6-28. Indikasjoner på naturlig gassutlekking ved Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010. .......................... 35 Figur 6-29. Typisk bunnfauna på Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010. ............................................................ 36 Figur 6-30. Pels-lignende sedimentoverflate i nærheten av naturlig gassutlekking ved Norvarg, mai-juni 2010..37 Figur 6-31. Venstre: bløtbunnssvamp og høyre: hardbunnssvamp observert ved Norvarg, mai-juni 2010. ......... 37 Figur 6-32. Mengdeanslag for bløtbunnssvamp på PL535 Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010. ..................... 38 Figur 6-33. Lokalisering av trålspor på PL535 Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010. ........................................ 39 Figur 6-34. Søppel observert på havbunnen på Norvarg, mai-juni 2010.. ............................................................. 39 Figur 6-35. ROV transekt for visuelle kartlegging på PL439 Fish, mai-juni 2010. .................................................. 40 Figur 6-36. Typiske sedimentforhold på PL439 Fish i Barentshavet, mai-juni 2010. ............................................. 41 Figur 6-37. ROV transektet fra PL439 Fish i Barentshavet, mai-juni 2010. ........................................................... 41 Figur 6-38. Sedimentoverflaten på PL439 Fish, i Barentshavet, mai-juni 2010.. ................................................... 43 Figur 6-39. Mengdeanslag for svampforekomster utført på Fish i Barentshavet, mai-juni 2010 ......................... 43 Figur 6-40. Eksempler på svampforekomster på Fish i Barentshavet, mai-juni 2010. ........................................... 44 Figur 6-41. Registreringer av svampen Farrea occa langs ROV transektet på Fish i Barentshavet, 2010. ............ 44 Figur 6-42. Spor etter bunntråling ved Fish i Barentshavet, mai-juni 2010.. ......................................................... 45 Figur 7-1. Plott av CCA for stasjoner og arter på de analyserte områder i Barentshavet, mai-juni 2010. . .......... 48 Figur 8-1. Trålspor pr 100 meter ROV transekt registrert av MAREANO pr mars 2011. ....................................... 49 Figur 8-2. Fiskeriaktivitet i norsk del av Barentshavet sør for Bjørnøya.. .............................................................. 50 Figur 8-3. Registrert søppel på havbunnen på 5 planlagte borelokaliteter i Barentshavet, mai-juni 2010. .......... 51


OVERSIKT OVER TABELLER Tabell 5-1. Omfang av undersøkelser ved visuell kartlegging i region IX og X i Barentshavet, mai-juni 2010.. .... 14 Tabell 5-2. Udden-Wentworth skala og bunntypekategorier ved visuelle undersøkelser av havbunnen. ............. 14 Tabell 5-3. Skala for beregning av dekningsgrad i kvantitativ registrering av organismer (NS 9435). ................. 15 Tabell 6-1. Dominerende bunnfauna på PL529 Bønna i Barentshavet mai-juni 2010.. ......................................... 18 Tabell 6-2. Dominerende bunnfauna på PL533 Salina i Barentshavet, mai-juni, 2010. ......................................... 23 Tabell 6-3. Dominerende bunndyr registrert på PL488 Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010. .............................. 28 Tabell 6-4 Dominerende bunnfauna på PL535 Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010.. ...................................... 36 Tabell 6-5. Dominerende bunnfauna på PL439 Fish i Barentshavet mai-juni 2010.. ............................................. 42 Tabell 7-1. Oversikt over fysiske og biologiske karakteristikk i Barentshavet, mai-juni 2010.. ............................. 46 Tabell 7-2. Samlet oversikt over de mest tallrike taksa på Bønna, Salina, Lunde, Norvarg og Fish i Barentshavet,

mai-juni 2010. .......................................................................................................................................... 47 Tabell 8-1. Antall trålspor på havbunnen på 5 undersøkte borelokaliteter i Barentshavet, mai-juni 2010. .......... 49


1 Forord

Den visuelle kartleggingen av havbunnen på planlagte borelokasjoner i Region IX og X i Barentshavet 2010 er utført av Akvaplan-niva AS og Fugro Survey AS på oppdrag fra Statoil ASA, Eni Norge AS, Total E&P Norge og OMV. Arbeidet ble koordinert av Statoil ved Lars Petter Myhre. Feltarbeid ble gjennomført i perioden 21.mai – 4. juni 2010.

Rapporten beskriver resultatene fra den visuelle kartleggingen utført ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) på planlagte borelokasjoner i lisensene PL529 Bønna, PL533 Salina, PL488 Lunde, PL535 Norvarg og PL439 Fish.

Følgende personer har bidratt i prosjektet:

Feltarbeid: Rune Palerud, toktleder/observatør Hector Andrade, observatør Vera Remen, observatør Oddmund Isaksen, observatør

Kim S. Johnsen, Fugro Survey, ROV pilot Alistair Soutar, Fugro Survey, ROV pilot

Bilde- og videoanalyser: Helene Juliussen, Rune Palerud

Tallbehandling: Sabine Cochrane

Rapportering: Sabine Cochrane, Lars-Henrik Larsen

Kartmateriale/figurer: Rune Palerud

Prosjektleder: Hans-Petter Mannvik

Tromsø, mars 2011

Hans Petter Mannvik, prosjektleder


2 Sammendrag

Barentshavet er definert som et spesielt sårbart område, og derfor kreves det at det, i tillegg til tradisjonelle miljøundersøkelser, utføres en visuell bunnkartlegging av områder/lisenser der det planlegges leteboring. Spesielt er det forekomst av koraller og svamp som er av interesse, men dominerende habitattyper (bløtbunn, steinbunn, fjell) og megafauna (bunnlevende fauna > 1 cm) skal også kartlegges ved de visuelle undersøkelsene.

I den visuelle undersøkelsen brukes en fjernstyrt undervannsfarkost (Remote Operated Vehicle - ROV) med video- og still-bildekamera og posisjoneringsutstyr. Sistnevnte brukes for å dokumentere posisjon og dyp for transektene og registreringene/bildematerialet som samles inn. Under arbeidet med ROV’en registreres observasjoner fortløpende elektronisk i hht NS 9435:2009.

Undersøkelsen er gjennomført i mai-juni 2010 og dekker lokaliteter i fem lisenser i Region IX og X i Barentshavet; PL529 Bønna, PL533 Salina, PL488 Lunde, PL535 Norvarg og PL439 Fish (Figur S1). Det er ikke utført visuell kartlegging på noen av disse lokalitetene tidligere. Akvaplan-niva har vært prosjekt-ansvarlig med Fugro Survey som leverandør av ROV tjenesten. Oppdraget er gjennomført på oppdrag fra Statoil, Eni Norge, Total E&P Norge og OMV AS.

Figur S1 Lokalisering av de fem lisenser i Barentshavet der det er

foretatt visuell bunnkartlegging mai-juni 2010. Undersøkt lokalitet er vist med svart symbol innenfor hver lisens.

Den visuelle undersøkelsen ble utført med en ROV av typen ”Seaeye Panther 935” som kan operere ned til 1500 m vanndyp. På hvert av feltene ble fauna og bunnforhold filmet og fotografert langs planlagte transekter. Samtidig ble det produsert en videologg der dominerende bunntype, fremtredende fauna og spesielle funn ble registrert. Video- og bildekamera og videologgen var synkronisert på identisk tid slik at de enkelt kobles opp mot posisjonsloggen for ROV’en.

På de enkelte lokalitetene ble mellom 2400 m og 9300 m lange transekter dekket med ROV. Under kjøringen med ROV satt to person fra Akvaplan-niva hele tiden sammen med ROV-piloten for å registrere observasjoner langs transektene i en elektronisk logg. Prosjektet er utført i hht. gjeldende retningslinjer fra Klif (Klima og forurensningsdirektoratet) og Norsk Standard NS 9435:2009.

De visuelle kartlegginger er gjennomført for å dokumentere bunnforholdene på og rundt planlagte borelokasjoner, ikke for å gi en helhetlig eller dekkende beskrivelse av bunnmiljøet i det sørlige Barentshavet. Utenom standardisering av resultater i forhold til undersøkt areal er


det derfor lagt liten vekt på å overføre observasjoner på enkeltlokaliteter til et helhetsperspektiv, men heller beskrive forekomster og habitat i detalj på hver lokasjon.

Bønna er det dypeste av de undersøkte felt (ca.1400 m). Feltet har bløtt sediment dominert av silt- leire med en del sten oppå sedimentet. Det ble funnet 56 taksa fordelt på 3823 individer, noe som gir en ES50 på 12,27. Det ble ikke funnet trålspor på havbunnen på Bønna, og kun én forekomst av søppel ble registrert.

Salina ligger på ca 340 m dyp. Det ble registrert 85 taksa representert med 5905 individer bunndyr, noe som gir en ES50 på 14,03. Det ble registrert 2 trålspor pr 100 m ROV transekt, men ikke påvist søppel. Lunde er den grunneste lisensen med et vanndyp på 190 meter. Her ble det funnet 47 taksa fordelt på 2987 individer og ES50 på 13,45. Det ble registrert 2,4 trålspor pr 100 m ROV transekt, og funnet en stålvaier på havbunnen. Norvarg er den nordligste lisensen og undersøkelsen ble gjennomført mellom 363 og 401 meters dyp. Det ble registrert 85 taksa fordelt på 5559 individer med ES50 på 16,16. Det ble funnet 1,3 trålspor pr 100 m transekt, samt 2 registreringer av søppel.

Fish ligger på 330 m dyp. Totalt ble det registrert 78 taksa representert med 8211 individer, med ES50 på 13,56. Det ble funnet 0,6 trålspor pr 100 m transekt, men ikke registrert søppel

Den visuelt kartlagte makrofaunaen var omtrent lik i diversitet, målt som forventet antall taksa blant 50 tilfeldig utvalgte individ (12,27 – 16,16). Nøkkeltallene er gitt i tabell S1.

Tabell S1 Nøkkel faunaobservasjoner på 5 planlagte borelokaliteter i Barentshavet 2010

Lok. antall individer

snitt individer/

bilde

antall taksa registrert

Forventet taksa ES(50)

Diversitet H'(loge)*

Svamp sjelden

(%)

Svamp spredt

(%)

Svamp vanlig

(%)

Svamp høy (%)

total svamp

(%) Bønna 3823 11 56 12,27 1,921 20 9 0 0 29 Salina 5909 20 85 14,03 2,473 15 40 38 2 95 Lunde 2987 12 47 13,45 2,424 30 27 12 0 69 Norvarg 5559 16 85 16,16 2,780 9 12 4 0 25 Fish 8211 30 78 13,56 2,388 3 34 50 12 99

Antallet trålspor på lokalitetene er sammenlignbart med eller lavere enn det som kartleggingsprogrammet MAREANO har påvist i det sørlige Barentshavet, og de fleste trålspor ble påvist i de samme områder hvor satellittsporing tidligere har vist høyest fiskeriaktivitet. Søppelregistreringene var sparsomme, men fiskeredskap forekom (wire, tau og not).


3 English Summary

Because the Barents Sea is defined as a sensitive Sea area, it is required that a visual survey of the seabed on upcoming sites for exploratory drilling is carried out. These surveys are in addition to the regional sediment monitoring carried out every third year.

The visual survey shall document presence of corals and sponges, but also provide a general overview of the seabed, including habitat types (soft bottom, stones, rock/boulder etc.) and occurrence of megafauna (benthic fauna > 1 cm).

The visual survey is carried out using a Remote Operated Vehicle (ROV), equipped with video and still-picture cameras and positioning equipment. The latter is used to document exact position and depth for the recording transects and the pictures and video footage collected. During the survey, observations were noted continuously as an electronic log, as described in NS 9435:2009.

The survey was carried out during 21st May – 4th June 2010 and includes sites in five licenses in Monitoring region IX and X in the Barents Sea. These are PL529 Bønna, PL533 Salina, PL488 Lunde, PL535 Norvarg and PL439 Fish (Figure S1). None of these sites have been surveyed visually before. Akvaplan-niva has been project responsible with Fugro Survey as provider of the ROV service. The assignment has been awarded jointly by the operators Statoil, Eni Norge, Total E&P Norge and OMV.

Figure S1 Location of the five licenses in the Barents Sea in which visual

bottom surveys have been carried out during May – June 2010. Surveyed site within each license area is indicated.

The survey was carried out using a “Seaeye Panther 935” ROV, capable of operating down to 1500 m water depth. At each site, bottom fauna and bottom conditions were filmed and photographs taken along pre-planned routes. The video log kept track of type of dominant bottom habitat and conspicuous faunal elements. Both video and still photos were synchronised in time to allow exact positioning of each picture (from the ROV).

At the individual sites, transects of between 2400 m and 9300 m were covered. During operation of the ROV, one person from Akvaplan-niva monitored the seabed and recorded relevant information on fauna, sediment and timing of still photos. The survey has been carried out in accordance with Klif (Norwegian Climate and Pollution Agency) guidelines and Norwegian Standard NS 9435:2009.

The visual survey is undertaken to document the seabed conditions at and around five individually planned drilling sites, but not to provide a holistic and comprehensive description of the benthic environment of the southern Barents Sea. Besides a general standardisation of


the results in relation to length of ROV transects, only limited attention has been paid to interpreting the observations from individual sites within a wider perspective; emphasis has instead been on a thorough description of each of the surveyed sites.

Bønna is the deepest of the surveyed sites, located between 1350 and 1400 m depth. The sediment was soft, with a dominance of silt and clay with some stones on the surface. A total of 56 taxa of benthic fauna, represented by 3823 individuals were recorded, giving an ES50 of 12.27. No tracks from bottom trawling were recorded. 1 piece of garbage (plastic sheet) was recorded.

Salina lies at around 344 m depth. A total of 86 taxa of benthic fauna, represented by 5909 individuals were recorded, giving an ES50 of 14.03. Trawl marks were frequent, and a total of 2 trawl marks pr 100 meters ROV transect were recorded. No garbage was found. Lunde is the shallowest license with a depth of 190 meters. Here, 47 taxa represented by 2987 individuals were found, leading to the highest ES50 of 13.45. Lunde had the highest density of trawl marks with 2.4 tracks pr. 100 m ROV transect, and one wire lying on the seabed was recorded. Norvarg is the northernmost license included in the survey. The survey was carried out at depths between 363 and 401 meters depth. 85 taxa of benthic fauna, represented by 5559 individuals were found, giving an ES50 of 16.16. An intermediate density of trawl marks, 1.3 track pr 100 m transect was found, and two separate items of litter (rope and fishing equipment) were observed.

Fish is located at 330 m depth. In total, 78 taxa represented by 8211 individuals were found, giving an ES50 of 13.56. A relatively low density of trawl tracks (0.6 track/100 m transect) was recorded. No garbage was encountered.

The visually mapped macro fauna at the five sites had a relatively similar faunal diversity, in terms of the expected number of taxa represented in a random sample of 50 individuals ES50 (12.27 – 16.16). Key results are given in Table S1.

Table S1 Key faunal observations at 5 planned drilling sites in the Barents Sea 2010.

Lok. No. individuals recorded

Average individuals/

picture

No. taxa recorded

ES(50) Diversity H'

(loge)

Sponges rare (%)

Sponges few (%)

Sponges frequent

(%)

Sponges high (%)

total sponges

(%) Bønna 3823 11 56 12.27 1.921 20 9 0 0 29 Salina 5909 20 85 14.03 2.473 15 40 38 2 95 Lunde 2987 12 47 13.45 2.424 30 27 12 0 69 Norvarg 5559 16 85 16.16 2.780 9 12 4 0 25 Fish 8211 30 78 13.56 2.388 3 34 50 12 99

The number of trawl tracks recorded at the sites is equal to or somewhat lower than that reported by the mapping programme MAREANO from the southern Barents Sea. Most trawl tracks were found in the same areas where satellite tracking has documented the largest fishing efforts. Observations of marine litter generally were few, but included the remains of fishing equipment (wire, rope and net).


4 Innledning

4.1 Bakgrunn og formål Barentshavet er definert som et spesielt sårbart område, og derfor kreves det at det, i tillegg til tradisjonelle miljøundersøkelser, utføres en visuell bunnkartlegging av områder/lisenser der det planlegges leteboring. Spesielt er det forekomst av koraller og svamp som er av interesse, men også en generell beskrivelse av dominerende habitattyper (bløtbunn, steinbunn, fjell) og megafauna (bunnlevende fauna > 1 cm) skal inngå i de visuelle undersøkelsene.

I den visuelle undersøkelsen brukes en fjernstyrt undervannsfarkost (Remote Operated Vehicle - ROV) med video- og still-bildekamera og posisjoneringsutstyr. Sistnevnte brukes for å dokumentere posisjon og dyp for transektene og registreringene/bildematerialet som samles inn. Under arbeidet med ROV’en registreres observasjoner fortløpende elektronisk i hht NS 9435:2009. Akvaplan-niva har vært prosjektansvarlig med Fugro Survey som leverandør av ROV tjenesten. Oppdraget er gjennomført på oppdrag fra Statoil, Eni Norge, Total E&P Norge og OMV AS.

Undersøkelsen er gjennomført i mai-juni 2010 og dekker lokaliteter i fem lisenser i Region IX og X i Barentshavet; PL529 Bønna, PL533 Salina, PL488 Lunde, PL535 Norvarg og PL439 Fish (Figur 4-1). Det er ikke foretatt visuell kartlegging på noen av disse lokalitetene tidligere.

Figur 4-1. Lokalisering av de fem lisenser i Barentshavet der det er foretatt visuell bunnkartlegging

mai-juni 2010. Undersøkt lokalitet er vist med svart symbol innenfor hvert lisensområde.

Bunntråling etter fisk og skalldyr avsetter merker i bløte bunnsedimenter, og påvirker fysisk faunaen både på sedimentoverflaten og i de deler av sedimentet som fysisk flyttes eller komprimeres. Undersøkelsen omfatter registrering av trålspor langs transektene, samt forekomst av søppel


5 Materiale og metoder

5.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført fra M/S ”Birkeland” i tidsrommet 21. mai – 4. juni 2010 i forbindelse med den regionale sedimentovervåkingen i Region IX og X. ”Birkeland” var innleid fra Fugro Survey av Statoil til oppdraget. Posisjoneringen av fartøyet ble utført av personell fra Fugro Survey og offiserene ombord på ”Birkeland” ut fra de gitte posisjonene. Fra denne basen ble navigering langs observasjonstransektet og loggføring av posisjonene utført av en ROV, med tilhørende utstyr (sonar og kartsystem).

5.2 ROV-utstyr Den visuelle kartleggingen ble utført ved hjelp av en fjernstyrt ROV av typen ”Seaeye Panther 935” (Figur 5-1), som kan operere ned til 1500 m dyp. Undervannsbilder ble tatt ved hjelp av høydefinisjons (HD) video og stillkamera Imenco SDS1210.

Figur 5-1. Seaeye Panther 935 ROV anvendt ved visuell undersøkelse i Barentshavet mai-juni 2010.

Foto: Hector Andrade, Akvaplan-niva.

På hver undersøkt lokalitet ble fauna og bunnforhold filmet og fotografert langs planlagte transekter. Samtidig ble det produsert en elektronisk videologg der dominerende bunntype, fremtredende fauna og spesielle funn ble registrert. Video- og bildekamera og videologgen var synkronisert på identisk tid slik at de enkelt kunne kobles opp mot posisjonsloggen for ROV’en. Registreringene til videologgen ble gjort av observatører som satt i kontrollrommet der ROV-pilotene styrte ROV’en fra. For registrering av størrelse på faunaen og grovt sediment (stein etc.) ble laserlinjer på 10 cm lengde satt inn i bildene som målestokk.


5.3 Undersøkelsesmønster Ruten (transektene) som ROV’en ble ført langs på de enkelte lokalitetene ble planlagt i samråd med operatørene. Lengden på de undersøkte transektene varierte mellom 2400 m og 9300 m (Tabell 5-1). Tabell 5-1. Omfang av undersøkelser pr lokalitet ved visuell kartlegging i region IX og X i

Barentshavet, mai-juni 2010. Sediment undersøkelsene er rapportert av Mannvik et al. (2011). Lokalitet Vanndyp

(meter) Transekt

lengde (meter) Video

(timer/minutt) Stillbilder, totalt og antall analysert i ( )

Sediment-undersøkelse

PL529 Bønna 1356 - 1420 9300 16 timer 1693 (353) ja PL533 Salina 339 – 449 8156 11 timer 1534 (290) ja PL488 Lunde 188 2423 4 timer, 30 min 385 (242) nei PL535 Norvarg 363 - 401 6370 8 timer, 45 min 1290 (339) ja PL439 Fish 330 5360 6 timer, 37 min 868 (268) ja

5.4 Bildeanalyse Video

Videofilm ble analysert om bord, og en logg over observasjonene ble ført for hvert transekt. Synlige organismer, spesielle bunnforhold, trålspor, søppel og evt. andre observasjoner ble notert sammen med tidspunkt for registrering. Videre identifisering av gjenstander og dyr ble gjennomført ved å analysere stillbildene fra de relevante delene av transektet. Stillbilder

242 – 353 stillbilder fra hver lokalitet ble valgt ut til nærmere analyse. Antall bilder valgt var avhengig av bunntype og faunaen. I mer varierte områder ble flere bilder analysert, for å sikre et representativt utvalg av bilder, mens på lokaliteter med homogene bunnforhold var et mindre utvalg tilstrekkelig. Videre ble bilder av best teknisk kvalitet valgt.

5.5 Bunnsubstrat Bunnsubstratet ble klassifisert med utgangspunkt i Udden-Wentworth skalaen, som oppgitt i standard retningslinjene i NS 9435:2009 (Tabell 5-2). For de fine sedimenttypene, silt og leire, er betegnelsen ”Mudder” benyttet, mens sedimenttypene ”sand” og ”granuler” er betegnet som ”sand/granuler” ettersom de er vanskelige å skille fra hverandre på videoopptak. På felt der det også ble samlet inn sedimentprøver for analyse av kornstørrelsesfordeling ble registreringene sammenholdt med sedimentbeskrivelsen av prøvene i felt. Tabell 5-2. Udden-Wentworth skala og bunntypekategorier for bruk ved visuelle undersøkelser av

havbunnen (etter NS 9435).

Udden-Wentworth skala Undersøkelsestype og min. kategori Kornstørrelse Bunnsubstrat Orienterende Kartlegging/trend

0,6 µm – 3,9 µm Leire Mudder 3,9 µm – 63 µm Silt Mudder/sand

0,063 mm – 2 med mer Sand Sand 2 mm – 4 med mer Granuler 4 mm – 64 med mer Grus Grus

6,4 cm – 25,6 cm Pukk Stein Pukk 25,6 cm – 410 cm Blokk Blokk

>4 m Fast fjell Fast fjell Fast fjell


5.6 Identifisering og mengdebestemmelse av organismer Identifisering av faunaen ble gjort til art eller lavest mulig høyere taksonomisk nivå. Mengdeangivelse er gitt som antall enkeltindivid per bilde. For kolonidannende organismer er antall kolonier per bilde angitt. Dette gjelder for eksempel svamper, mosdyr, nesledyr og kolonidannende sjøpunger. Det gjøres oppmerksom på at av mosdyrene (Bryozoa) ble kun de oppreiste formene identifisert. Skorpedannende former som finnes på stein eller andre harde substrater kan i liten grad observeres med metodikken brukt i foreliggende undersøkelse og disse er derfor ikke tatt med. For kolonidannende organismer og organismer med stor individtetthet er skala for beregning av dekningsgrad i hht NS 9435:2009 benyttet (Tabell 5-3).

En fotografisk referansesamling er gjengitt i vedlegg 3. Tabell 5-3. Skala for beregning av dekningsgrad i kvantitativ registrering av organismer (NS 9435).

Intervall-kode

Dekningsgrad (flatedekkende organismer) Masseforekommende organismer (antall individ eller kolonier pr m2)

5 >75 % >100 4 50 % - 75 % 50 – 100 3 25 % - 50 % 25 – 50 2 5 % - 25 % 5 – 25 1 <5 % 1 – 5 0 Ikke til stede Ikke til stede

5.7 Statistiske analyser For makrofaunaen er det beregnet en teoretisk forventet verdi for antall taksa i en tilfeldig stikkprøve på 50 individ (ES50). Det ble valgt å fravike bruk av ES100 på grunn av lavt antall taksa sammenlignet med prøver tatt med grabb

Videre er det gjennomført en kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) for alle fem lokaliteter samlet, der betydning av miljøforhold på artsfordelingen vurderes. De benyttede miljøparametre var sedimentsammensetning (mudder/sand eller stein/blokker), dyp og menneskelig påvirkning på sedimentet (antall trålspor pr 100 m ROV transekt).

5.8 Sårbarhetsvurdering Ved vurdering av sårbarhet overfor borevirksomhet er det foretatt en vurdering av hvilke organismer som er tilstede og hvorvidt disse er mobile. I tillegg vurderes det om området har spesielle biologiske forekomster som kan være av høy verdi, eller spesielt utsatt for eventuelle påvirkninger.

Mobile organismer kan flykte fra en miljøpåvirkning (for eksempel fall i temperatur, økt sedimentasjon eller predatorer). Ved en boreoperasjon påvirkes organismene fysisk der boret settes ned i havbunnen, og ved evt. oppankring av boreinnretningen. Også spredning av utslipp til sjø vil påvirke dyrenes levesteder på havbunnen.

Svamp er ikke mobile, og må derfor tilpasse seg endrete miljøforhold der dem lever. Blir forandringene i miljøforholdene for store, dør svampen. Svamp er filtratorer, og sedimenterende partikler vil tette igjen strømningsåpningene. I hvilken grad svamp er i stand til å kvitte seg med partikler er usikkert. Sedimenterende partikler forekommer imidlertid overalt i det marine miljøet, og tyngre minarelske partikler vil synke raskt til bunnen der de slippes ut.


6 Resultater

Resultatene fra de fem undersøkte lokalitetene er gitt i ett kapittel for hver lokalitet. En samlet artsliste for hele materialet er presentert i vedlegg 2, mens vedlegg 3 presenterer foto av de dominerende taxa fra hele materialet.

6.1 PL529 Bønna (Eni Norge)

6.1.1 Generelt Eni Norge er operatør for PL529 Bønna. Lisenspartnere er Wintershall Norge AS, Dong E&P Norge AS og OMW (Norge) AS. Lisensen ligger i blokkene 7016/2 og 7116/11 i leteområdet Troms III.

Det er ikke tidligere boret i denne lisensen. Nøyaktig boreposisjon var på undersøkelses-tidspunktet ikke bestemt, men boring vil bli gjennomført innenfor et rektangel på 2 x 6 km, avgrenset av posisjonene vist i Figur 6-1. Den visuelle kartleggingen ble gjennomført på vanndyp på gjennomsnittlig 1356 meter og 9300 meter av havbunnen ble kartlagt (Figur 6-1). Det ble tatt 1693 bilder, hvor et utvalg på 353 er analysert. Det ble filmet til sammen 16 timer.

Figur 6-1. Seilingsrute for ROV ved visuelle kartlegging på PL529 Bønna, mai-juni – juni 2010.

6.1.2 Sediment Sedimentet på Bønna består i hovedsak av finkornet materiale (mudder), med spredte forekomster av stein/blokker oppå sedimentoverflaten (87 % av de analyserte bildene). Disse steinene er som regel dekket av sediment, og er forholdsvis lite kolonisert av fastsittende organismer. Sedimentet har en lys brunaktig til olivengrønn farge (Figur 6-2). De ulike bunntypenes fordeling langs ROV transektet er vist i Figur 6-3.


Figur 6-2. Typiske sedimentforhold på PL529 Bønna, med stein på mudderbunn. Ved siden av

sjøfjæren i midten ligger et stykke grisetang (Ascophyllum nodosum), transportert fra fjæresonen. Det noe ruglete sedimentoverflaten bærer preg av biologisk aktivitet, og børstemark i rør (piler) er hyppig forekommende.

Figur 6-3. ROV transektet fra Bønna i Barentshavet, mai-juni 2010. Ulike bunntyper er vist ved ulike

symboler.

6.1.3 Fauna Det ble identifisert 56 taksa, og 3823 individer fra bildematerialet. Dette utgjør i snitt 11 individer per bilde, og forventet antall taksa per 50 individer (ES50) er 12,27. Det ble ikke registrert stein- eller hornkoraller på Bønna. Børstemark var mest tallrike, etterfulgt av tanglopper, sjøpung, slangestjerner, svamp og sjøanemoner (Tabell 6-1). Det ble observert


svamp på 29 % av stillbildene, men disse var i hovedsak hardbunnssvamper, som mest forekom i lave tettheter (enkelte individer eller spredt forekomst). Tabell 6-1. Dominerende bunnfauna på PL529 Bønna i Barentshavet mai-juni 2010, basert på analyse

av 353 stillbilder.

* Bevegelighetskategorier er som følger: M = mobil, SM = semimobil (d.v.s. kan forflytte seg, men meget sakte), M(s)= Mobil (småskala, størrelsesorden < 1 meter radius), S= sessil.

Bunnfaunaen på Bønna utgjør et typisk bløtbunnssamfunn, der mange av dyreartene oppholder seg enten nedgravd i sedimentet, eller i rør, og det er bare rør, tunnelåpninger og spor som er synlig på bildene. Det ble observert spredte forekomster av dyphavsjøfjær (Figur 6-4: venstre). På noen av steinene vokser det svamp og/eller bløtkoraller, eller børstemark i rør. Andre svamper, bløtkoraller og mosdyr ser ut til å være forankret inni sedimentet. Av mobil epifauna finnes pigghuder. De fleste individene sto enten med disken hevet over sedimentet, eller lå med armene strekt opp i vannet, noe som tyder på at dyrene filtrerer partikler fra vannmassene. Ellers ble det observert krepsdyr, tanglopper, reker og en sjøedderkopp (Figur 6-4: høyre) som beiter på mindre makrofauna i sedimentet. Dominans av filtratorer blant de større dyrene tyder på gode strømforhold.

De fleste artene har ingen eller begrenset evne til å forflytte seg (klassifisert som sessil, semimobil eller mobil i småskala). Av de mer bevegelige dyrene (klassifisert som mobil) forekom pigghuder (sjøstjerner og slangestjerner), samt sjøedderkopper.

Takson Norsk navn Bevegel-ighet*

Antall % av registrer-

inger

Antall bilder

med funn

% av bilder med funn

Polychaeta indet. Børstemark S/M(s) 2099 55 314 89 Gammaridea indet. Tangloppe M(s) 561 15 186 53 Ascidiacea indet. Sjøpung S 172 4 82 23 Ciona intestinalis Sjøpung S 147 4 98 28 Ophiopleura borealis Slangestjerne M 99 3 78 22 Porifera indet. Svamp S 90 2 42 12 Bolocera sp. Sjøanemone SM 63 2 36 10 Gammaridea indet. 2 Amfipod M(s) 56 1 46 13 Umbellula sp. Dypvannsjøfjær S 48 1 48 14 Stylocordyla borealis Svamp S 46 1 43 12 Porifera indet. 4 Svamp S 42 1 31 9 Hydroida indet. Nesledyr S 38 1 27 8 Porifera indet. 26 Svamp S 38 1 22 6 Candelabrum phrygium Nesledyr S 35 1 32 9 Nipponnemertes pulchra Slimorm M(s) 31 1 25 7 Asteroidea indet. Sjøstjerne M 26 1 23 7 Ukjent - 19 <1 23 7 Polychaeta indet. 2 Børstemark S/M(s) 16 <1 3 1 Stauromedusae indet. Nesledyr S 16 <1 16 5 Pycnogonida indet. Havedderkopp M 15 <1 15 4 Gersemia sp. Sjøanemone SM 14 <1 16 5 Bryozoa indet. Mosdyr S 14 <1 14 4 Elpidia sp. Sjøpølse M(s) 13 <1 14 4


Figur 6-4. Venstre: dyphavsjøfjær (Umbellula sp.) og (høyre) havedderkopp (Pycnogonidae) på

mudderbunn ved Bønna, 2010.

Figur 6-5. Registreringer av dyphavsjøfjær (Umbellula sp.) langs ROV transektet på Bønna, 2010.

6.1.4 Svamp og sårbarhetsvurdering Svamp ble observert på 29 % av alle analyserte bildene på Bønna i Barentshavet, mai-juni 2010, derav de fleste forekomster er klassifisert som “sjeldne” (20 % av bildene). Alle disse var av liten størrelse (estimert < 5 cm) (Figur 6-6). Andre potentielt sårbare arter, for eksempel revdannende koraller, ble ikke registrert.


Figur 6-6. Illustrativt bilde av havbunnen på Bønna, med et antatt liten svamp i midten av bildet.

På Bønna ble det konstatert bløtt og fint sediment, noe som tyder på naturlig akkumulering, og en fauna som er tilpasset et sedimentasjonsmiljø. De fysiske og biologiske forholdene vurderes representativt for området som helhet, og det er ikke avdekket noe spesielt sårbare biologiske ressursene på Bønna, i mai-juni 2010.

6.1.5 Spor av menneskelig aktivitet Det ble ikke registrert trålspor på Bønna (0 forekomst). Det ble registrert søppel på ett av bildene (en plastpresenning) (Figur 6-7), noe som utgjør 0,01 forekomster per 100 m transekt.

Figur 6-7. Et stykke presenning/plast observert på havbunnen på Bønna i Barentshavet, mai-juni,

2010.


6.2 PL533 Salina (Eni Norge)

6.2.1 Generelt Eni Norge er operatør for PL533 Salina. Lisenspartnere er Det norske oljeselskap ASA, Lundin Norway AS og RWE Dea Norge AS. Lisensen ligger i blokkene 7219/12 og 7220/10 i leteområdet Bjørnøya Sør. Det er planlagt en brønn i posisjonen N7991098 E467485 (ED50, UTM sone 34). Dette er den første brønnen i dette lisensområdet.

Den visuelle kartleggingen ble gjennomført på vanndyp mellom 339 og 349 meter og 8156 meter havbunn (Figur 6-8). Det ble tatt 1534 enkeltbilder, hvor et utvalg på 305 bilder er analysert. Det ble innsamlet 11 timer videofilm.

Figur 6-8. ROV transekt for visuelle kartlegging på PL533 Salina, mai-juni, 2010.

6.2.2 Sediment Sedimentet består hovedsakelig av olivengrønn til brunlig mudder (Figur 6-9) med flekkvise forekomster av stein og blokker (på ca. 16 % av de analyserte bildene; Figur 6-10). Sedimentet er tydelig preget av biologisk bearbeiding/omrøring (se Figur 6-11).


Figur 6-9. Typiske sedimentforhold på PL533 Salina, 2010. Pilene viser (øverst til nederst)

forekomster av agglutinerte foraminiferer, en trollhummer (Munida) under en svamp (Polymastia sp.) og flere hull gravd av reker.

Figur 6-10. ROV transektet fra PL533 Salina i Barentshavet, mai-juni, 2010, med observasjoner av

ulike bunntyper vist ved ulike symboler.

6.2.3 Fauna Det ble registrert 85 taksa, representert med 5909 individer bunndyr, fra video- og stillbildeopptakene. Dette utgjør et snitt på 4,66 taksa per bilde og forventet antall taksa per 50 individer (ES50) er 14,03. Sjøpunger (Ascidiacea) og svamper (Porifera) var de hyppigst forekommende dyregrupper, etterfulgt av mosdyr (Bryozoa), armføttinger (Brachiopoda), kalkrørsmark (Serpulidae) og reker (Decapoda) (Tabell 6-2). Reker graver huler ned i


sedimentet, noe som gir god vanntilførsel ned i sedimentet. Den hyppige forekomst av rekehuler tyder på at sedimentet blir godt oksygenert (Figur 6-11).

Figur 6-11. Typiske biologiske forekomster på PL533 Salina, 2010. Til venstre: høy tetthet av

bløtbunnssvamper og til høyre: tydelig biologisk sediment bearbeiding – en reke utenfor en huleåpning.

Tabell 6-2. Dominerende bunnfauna på PL533 Salina i Barentshavet, mai-juni, 2010, basert på

analyse av 305 stillbilder.

Takson Norsk navn Bevegel-ighet*

Antall % av registreringer

Antall bilder med funn


Ascidiacea indet. Sjøpung S 1608 27 172 56 Porifera indet. Svamp S 1365 23 208 68 Bryozoa indet. Mosdyr S 602 10 122 40 Asbestopluma pennatula Svamp S 452 8 121 40 Hydroida indet. Nesledyr S 387 7 33 11 Aplysilla sp. Svamp S 262 4 75 24 Brachiopoda indet. Armføtting S 170 3 35 11 Geodia sp. Svamp S 117 2 31 10 Serpulidae indet. Kalkrørsmark S 106 2 15 5 Porifera indet. 3 Svamp S 100 2 31 10 Pandalus borealis Reke M 62 1 32 10 Porifera indet. 6 Svamp S 50 1 28 9 Porifera indet. 4 Svamp S 46 1 33 11 Ophiuroidea indet. Slangestjerne M 41 1 18 6 Reteporella sp. Mosdyr S 40 1 21 6 Munida sp. Trollhummer M 32 1 27 9 Mycale sp. Svamp S 31 1 26 9 Ceramaster granularis Sjøkjeks M 28 <1 23 8 * Bevegelighetskategorier er som følger: M = mobil, SM = semimobil (d.v.s. kan forflytte seg, men meget sakte), M(s)= Mobil (småskala, størrelsesorden < 1 meter radius), S= sessil.

De fleste artene som ble observert er uten evne til å forflytte seg (klassifisert som sessil). Av de mer bevegelige dyr (klassifisert som mobil) forekom pigghuder (sjøkjeks og slangestjerner) og reker.


6.2.4 Svamp og sårbarhetsvurdering Svamp ble observert på 95 % av alle de analyserte bildene på Salina i Barentshavet, mai-juni, 2010. Av dette er de fleste forekomster klassifisert som “spredte” og “vanlige” (henholdsvis på 40 og 38 % av bildene). Både hardbunnssvamp og bløtbunnssvamp ble registrert på Salina (Figur 6-12 og Figur 6-13), men ingen av disse dannet rev. Det vil si at de observerte svampkoloniene kun kunne benyttes som habitat for mindre evertebrater, men ikke for større dyr (for eksempel fisk).

Figur 6-12. Svampforekomster på Salina i Barentshavet, mai-juni 2010. Høyre: bløtbunnssvampen Mycale og venstre: hardbunnsvampene Polymastia og andre svamp som vokser på stein.

Figur 6-13. Mengdeangivelser av svampforekomster merket som symboler på ROV transektet utført på

Salina i Barentshavet, mai-juni 2010.

På Salina ble det konstatert bløtt og fint sediment, noe som tyder på naturlig akkumulering, og en fauna som er tilpasset et sedimentasjonsmiljø. De fysiske og biologiske forholdene vurderes representativt for området som helhet, og det er ikke avdekket noe spesielt sårbare biologiske ressursene på Salina, i mai-juni 2010.


6.2.5 Spor av menneskelig aktivitet Det ble registrert 160 trålspor på Salina (Figur 6-14 og Figur 6-15), noe som utgjør i gjennomsnitt ca. 2 spor per 100 m. Det ble ikke registrert søppel (0 forekomst) på bunnen på Salina.

Figur 6-14. Trålspor observert på PL533 Salina i Barentshavet, mai-juni 2010. Forekomster av- og

spor etter bunndyr i bunnen og på sidene av trålsporet indikerer at dette er et eldre trålspor.

Figur 6-15. Observasjoner av trålmerker i havbunnen langs et 8156 m langt ROV transekt i PL533

Salina i Barentshavet, mai-juni 2010.


6.3 PL488 Lunde (Statoil)

6.3.1 Generelt Statoil er operatør for PL 488 Lunde. Lisenspartnere er Hess Norge, Total, GDF-Suez, RWE-Dea og Petoro. Lisensen dekker deler av blokkene 7119/11 og 12, 7120/10, samt 7019/2 og 3. Det er planlagt en letebrønn i posisjonen N788121 E45727 (UTM sone 34 N, ED50) som er sentrumsposisjon for foreliggende undersøkelse. Det er tidligere boret 5 brønner i denne lisensen.

Den visuelle kartleggingen ble gjennomført på vanndyp på 190 meter og det ble kartlagt 2423 meter havbunn (Figur 6-16). Det ble tatt 385 enkeltbilder, hvor et utvalg på 242 bilder er analysert for sediment-type og -fauna. Det ble innsamlet 4 timer og 30 minutter videofilm.

Figur 6-16. ROV transekt for visuelle kartlegging på PL488 Lunde, mai-juni 2010.

6.3.2 Sediment Sedimentet på Lunde består av finkornet materiale (mudder), med hyppige forekomst av stein på overflaten (Figur 6-17 og Figur 6-18). Det ble registrert stein på 66,5 % av de analyserte bildene. De fleste stein er dekket av sediment, og flere har påvekst av organismer. Det er mye biologisk omrøring fra dyregrupper som børstemark og reker. Sedimentet har en lys brun til olivengrønn farge, noe som er typisk for vel-oksygenerte sedimenter.


Figur 6-17. Typiske sedimentforhold på PL488 Lunde, i Barentshavet mai-juni 2010. Venstre: stein

som ligger oppå finkornet sediment og høyre, tydelig spor etter biologisk aktivitet. Pilene viser (h.h.v. øverst og nederst) sedimenthaug etter gravevirksomhet og spor etter dyr som har beveget seg over bunnen.

Figur 6-18. ROV transektet fra PL488 Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010, med observasjoner av

ulike bunntyper vist ved ulike symboler. Figuren er basert på analyse av 242 bilder.


6.3.3 Fauna Totalt ble 47 bunnlevende taksa og 2987 individer registrert på Lunde, mai-juni 2010. Dette utgjør i gjennomsnitt 12 individer per bilde og det forventede antall taksa per 50 individer (ES50) er 13,45. De mest tallrike taksa observert er gitt i Tabell 6-3. Tabell 6-3. Dominerende bunndyr registrert på PL488 Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010.

Species Norsk navn Bevegel-ighet*


Antall bilder med

funn


Munida sp. Trollhummer M 772 26 181 75 Bryozoa indet. Mosdyr S 484 16 130 54 Ascidiacea sol. Indet. Sjøpung S 439 15 93 38 Porifera indet. Svamp S 403 13 137 57 Brachiopoda indet. Armføtting S 175 6 67 28 Axinella sp. Svamp S 93 3 54 22 Phakellia sp. Svamp S 78 3 42 17 Polychaeta indet. Børstemark S/M(s) 76 3 28 12 Asbestopluma sp. Svamp S 64 2 48 20 Parastichopus tremulus Sjøpølse M(s) 61 2 50 21 Ceramaster sp. Sjøkjeks M 46 2 41 17 Bonellia viridis Pølseorm S/M 29 <1 24 10 Henricia sp. Sjøstjerne M 28 <1 27 11 Reteporella sp. Mosdyr S 25 <1 16 7 Tunicata indet. Sjøpung S 25 <1 9 4 Hymedesmia sp. Svamp S 22 <1 18 6 Porifera indet. 7 Svamp S 15 <1 13 5 Geodia sp. Svamp S 15 <1 13 5 Mycale sp. Svamp S 13 <1 12 5 Asteroidea indet. Sjøstjerne M 12 <1 11 5 Polymastia sp. Svamp S 10 <1 10 4


Lunde har en vanlig bløtbunnsfauna med blant annet sjøpølser, sjøanemoner, sjøstjerner, svamper, oppreiste mosdyr, trollhummer og reker oppå havbunnen. Det var mange rør som stakk ut av sedimentet, og tydelige tegn til små tunneler/røråpninger på sedimentoverflaten. Disse antas for det meste å tilhøre børstemark. På grunn av at mange dyr er nedgravd i sediment og ikke kan identifiseres, er det lave antall registrerte taksa noe misvisende. Sedimentet bærer preg av en høy grad av biologisk omrøring, noe som bidrar til oksygenering av sedimentet.

De fleste artene som ble observert er uten evne til å forflytte seg (klassifisert som sessil) eller kan bevege seg kun over mindre arealer (mobil, småskala). Av de mer bevegelige dyr (klassifisert som mobil) forekom pigghuder (sjøkjeks og sjøstjerner) og trollhummer.

6.3.4 Svamp og sårbarhetsvurdering Svamp ble observert på 69 % av alle de analyserte bildene på Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010. Av dette er de fleste forekomster klassifisert som “sjeldne” og “spredte” (henholdsvis på 30 og 27 % av bildene). Det forekom både hardbunnssvamp og bløtbunnssvamp på Lunde (Figur 6-19), men ingen av disse dannet store rev. Det vil si at de observerte svampkoloniene


kun kunne benyttes som habitat for mindre evertebrater, men ikke for større dyr (for eksempel fisk).

Figur 6-19. Venstre: bløtbunnssvamp og høyre: hardbunnssvamper observert ved Lunde, mai-juni 2010

Forekomster av svamp langs ROV-transektet er vist i Figur 6-20.

Figur 6-20. Observasjoner av svampforekomster merket som symboler på ROV transektet utført på

Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010.


På Lunde ble det konstatert bløtt og fint sediment, noe som tyder på naturlig akkumulering, og en fauna som er tilpasset et sedimentasjonsmiljø. De fysiske og biologiske forholdene vurderes representativt for området som helhet, og det er ikke avdekket noe spesielt sårbare biologiske ressursene på Lunde, i mai-juni 2010.

6.3.5 Spor av menneskelig aktivitet Totalt ble det registrert 58 trålspor langs det 2423 m lange ROV transektet. Dette tilsvarer 2,4 trålspor per 100 m.

Det er høy fiskeriaktivitet i denne delen av Barentshavet, inklusiv tråling (Kapittel 8.1). Likevel har mange av de observerte trålsporene et etablert dyresamfunn både i bunnen og langs sidene, noe som tyder på at trålspor i denne typen bunnsubstrat forblir synlig over tid og er med på å forme levevilkårene for bunnfaunaen.

Av søppel ble det registrert ett parti wire som var delvis nedgravd inn i et trålspor på bunnen (Figur 6-23). Dette utgjør i gjennomsnitt 0,04 tilfeller per 100 m.

Figur 6-21. Observasjoner av trålmerker i havbunnen langs et 2423 m langt ROV transekt i PL 488

Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010.


Figur 6-22. Trålspor rekolonisert av bunnfauna på PL488 Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010.

Pilene viser (venstre) sjøpølsen Parastichopus tremulus og (midterst og høyre) de utstrakte klørne til trollhummeren Munida som sitter i huler i sedimentet.

Figur 6-23. Venstre: ROV-transektet utført på Lunde i Barentshavet, mai-juni 2010, med observasjon

av wirerest på bunnen, vist som blå symboler. Høyre: en ende av wire-resten.


6.4 PL535 Norvarg (Total E&P Norge)

6.4.1 Generelt Total Norge E&P er operatør for PL535 Norvarg. Lisenspartnere er Aker Exploration, North Energy og Rocksource. Lisensen ligger i blokkene 7225/3 og 7226/1 i leteområdet Lopparyggen Øst. Nøyaktig boreposisjon var på undersøkelsestidspunktet ikke fastlagt, men det vil ligge innenfor innsamlingspunktene for sedimentundersøkelsen som er gjennomført samtidig med den visuelle kartleggingen (Figur 6-24 og Mannvik et al. 2011).

Den visuelle bunnkartleggingen ble gjennomført på vanndyp mellom 363 og 401 meter og 6370 meter av havbunnen ble kartlagt (Figur 6-24). Det ble tatt 1290 stillbilder (Figur 6-25), hvorav et utvalg på 339 er analysert for karakterisering av bunntype og fauna. Det ble tatt opp 8 timer og 45 minutter videofilm.

Figur 6-24. ROV transekt for visuelle kartlegging på PL535 Norvarg i Barentshavet mai-juni 2010.


Figur 6-25. Bildepunkt langs den 6370 m lange ROV traseen på PL535 Norvarg i Barentshavet, mai-

juni 2010.

6.4.2 Sediment Havbunnen på Norvarg er relativ flat og homogen og består for det meste av mudder/sand med noe stein i enkelte områder (Figur 6-26 og Figur 6-27).

Figur 6-26. Enkeltobservasjoner av større stein/blokker, samt bakteriebelegg langs det 6370 m lange

ROV transektet på PL535 Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010.


Figur 6-27. Typiske sedimentforhold ved Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010. Sedimentet består i

hovedsak av mudder, og det er tydelig tegn til biologisk bearbeiding/omrøring av sedimentet (piler). Dette sees ved at blåleire fra dypere sedimentlag er kommet til overflaten, der det ellers er et mer brunlig/olivengrønn sediment. Ellers på bildet er det nesledyr (fremst) med et mosdyr ved ankerfestet og (lengere bak) en sjøanemone med en snegl oppå

Sedimentoverflaten er brunlig til olivengrønn, noe som er typisk for området. Den høye grad av biologisk omrøring tyder på et godt oksygenert sediment. Overflatesedimentet ligger oppå blåleire, og denne leiren blir transportert til overflaten av graveaktivitetene til bunndyr. Typiske sediment ‘bearbeidere’ er større muslinger, krepsdyr, enkelte pigghuder og børstemark.

På ett område langs ROV-transektet ble det registrert et hvitt belegg, som ligner på den anaerobiske bakterien Beggiatoa (Figur 6-28), på bunnen. Denne bakterien forekommer på overflaten av oksygenredusert/oksygenfritt sediment ved sterkt organisk anrikning (Pearson & Rosenberg, 1978) og er observert i- og rundt aktive pockmarks i det sørlige Barentshavet (Cochrane, pers. obs. 20101). I dette tilfelle er det sannsynlig at det er naturlig gassutlekking gjennom sedimentet. Ved aktiv gassutlekking dannes det ofte en karbonat-basert steinmasse (Hovland & Judd, 1988), og slik stein danner ofte habitat for koraller og andre fastsittende dyr (omtalt i Webb et al. 2009).

Faunasamfunnene i slike sedimenter har en karakteristisk sammensetning og er dominert av en dypgravende børstemark, Heteromastus filiformis som er tilpasset slike miljøer (Cochrane et al., upublisert data). Med dette som bakgrunn er det lite sannsynlighet for at “forstyrrelse” i bunnfauna grunnet gasslekkasje kan forveksles med evt. påvirkning fra boring.

1 Arctic Seas Biodiversity (ASBD) project; see www.arcticbiodiversity.com.


Figur 6-28. Indikasjoner på naturlig gassutlekking gjennom sedimentet ved Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010. Øverst venstre: bakteriebelegg (antatt Beggiatoa) og karbonat-stein på sedimentoverflatet, øverst høyre: nærbilde av bakteriebelegget, nederst venstre: påvekst av sjøanemoner på karbonatstein trolig dannet gjennom gassutlekkingen og nederst høyre: påvekst av svamp og kalksteinsmark på karbonatstein

6.4.3 Fauna Til sammen er det registrert 85 taksa og 5559 individer av bunnlevende makrofauna på Norvarg. Dette utgjør i snitt ca. 16 individer per bilde, men det understrekes at mange organismer lever nedgravd i sedimentet, slik at de ikke kan identifiseres gjennom bildeanalyse. Det forventede antall taksa per 50 individer (ES50) er 16,16. Det ble ikke registrert stein- eller hornkoraller på Norvarg.

En oversikt over de mest tallrike bunnfauna taksa langs ROV transektet på Norvarg er gitt i Tabell 6-4. Svamp forekom på ca. 43 % av de utvalgte 339 stillbildene, og et mengdeanslag av svampforekomst, basert på videoopptaket, er gitt i Figur 6-32. Typiske biologiske forhold er vist i Figur 6-29.


Tabell 6-4 Dominerende bunnfauna på PL535 Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010, basert på analyse av 339 stillbilder.

Species Norsk navn Bevegel-ighet


Antall bilder med funn


Porifera indet. Svamp S 1064 19 147 43 Ascidiacea indet. Sjøpung S 794 14 131 39 Bryozoa indet. 4 Mosdyr S 739 13 90 27 Bryozoa indet. Mosdyr S 386 7 74 22 Actiniaria indet. Sjøanemone SM 330 6 153 45 Ascidiacea indet. 2 Sjøpung S 321 6 24 7 Ophiuridae indet. Slangestjerne M 275 5 63 19 Hydroida indet Nesledyr S 263 5 126 37 Asbestopluma pennatula Svamp S 214 4 129 38 Porifera indet. 7 Svamp S 192 3 73 22 Pandalus borealis Reke M 160 3 113 33 Polychaeta indet. Børstemark S/M(s) 116 2 10 3 Brachiopoda indet. Armfoting S 106 2 20 6 Porifera indet. 17 Svamp S 92 2 9 3 Ceramaster granularis Sjøkjeks M 43 <1 39 12 Bryozoa indet. 2 Svamp S 43 <1 4 1 Asteroidea indet. Sjøstjerne M 40 <1 33 10 Porifera indet. 3 Svamp S 37 <1 15 4 Porifera indet. 4 Svamp S 36 <1 23 7 Polymastia sp. Svamp S 28 <1 23 7 Hormathia nodosa Sjøanemone SM 25 <1 16 5 Cerianthus sp. Sjøanemone SM 19 <1 12 4 Paguridae indet. Eremittkreps M 19 <1 19 6 Henricia sp. Sjøstjerne M 15 <1 16 5 Porifera indet. 20 Svamp S 12 <1 11 3 Tunicata indet. Sjøpung S 12 <1 7 2 Porifera indet. 14 Svamp S 12 <1 9 3

Artene som ble observert har ulik evne til egenbevegelse. De fleste er klassifisert som enten semimobile (sjøanemoner) eller mobile (for eksempel reker, eremittkreps og pigghuder (slangestjerner og sjøstjerner)). Av de uten evne til å forflytte seg (klassifisert som sessile) forekom for det meste svamper, nesledyr og mosdyr (frittstående, oppreisete kolonier).

Figur 6-29. Typisk bunnfauna på Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010. Venstre: sjøanemoner (Hormathia) på stein, med svampene Polymastia og andre svamper. Høyre: Stein med påvekst av svamp og sjøpunger, samt en nedgravd sjøanemone.


I nærheten av området med naturlig gassutlekking har sedimentoverflatet et pels-lignende utseende (Figur 6-30), noe som trolig skyldes agglutinerte foraminiferer. Et lignende fenomen er observert i- og i nærheten av pockmarks i Goliat-området i Barentshavet, der det var lav forekomst av makrofauna, men mye agglutinerte foraminiferer (Cochrane & Wilson, pers medd.).

Figur 6-30. Pels-lignende sedimentoverflate i nærheten av antatt naturlig gassutlekking ved Norvarg,

mai-juni 2010. “Pelsen” består mest sannsynlig av agglutinerte foraminiferer.

6.4.4 Svamp og sårbarhetsvurdering Svamp ble observert på 25 % av alle de analyserte bildene på Norvarg i Barentshavet, mai-juni 2010. Av dette er de fleste forekomster klassifisert som “sjeldne” og “spredte” (henholdsvis på 9 og 12 % av bildene). Det forekom både hardbunnssvamp og bløtbunnssvamp på Norvarg (Figur 6-31), men ingen av disse dannet rev. Det vil si at de observerte svampkoloniene kun kunne benyttes som habitat for mindre evertebrater, men ikke for større dyr (for eksempel fisk).

Figur 6-31. Venstre: bløtbunnssvamp og høyre: hardbunnssvamp observert ved Norvarg, mai-juni 2010.


Figur 6-32. Mengdeanslag for forekomst av bløtbunnssvamp langs ROV transekt på PL535 Norvarg i

Barentshavet, mai-juni 2010.

På Norvarg ble det konstatert bløtt og fint sediment, noe som tyder på naturlig akkumulering, og en fauna som er tilpasset et sedimentasjonsmiljø. De fysiske og biologiske forholdene vurderes representativt for området som helhet, og det er ikke avdekket noe spesielt sårbare biologiske ressursene på Norvarg, i mai-juni 2010.

6.4.5 Spor av menneskelig aktivitet Det ble registrert til sammen 84 trålspor på Norvarg (Figur 6-33), noe som utgjør i gjennomsnitt 1,3 spor per 100 m ROV transekt. På 2 steder langs ROV-transektet ble det registrert søppel på havbunnen; henholdsvis en taukveil og et stykke not (Figur 6-34). Dette utgjør 0,015 tilfeller av søppel per 100 m.


Figur 6-33. Lokalisering av 84 trålspor langs et 6370 m langt ROV transekt på PL535 Norvarg i


Figur 6-34. Søppel observert på havbunnen på Norvarg, mai-juni 2010. Venstre: taukveil og høyre: rester av not eller trål.


6.5 PL439 Fish (OMV)

6.5.1 Generelt OMV er operatør for PL439 Fish. Lisenspartnere er Petoro AS, Sagex Petroleum Norge og RWE-Dea Norge AS. Lisensen dekker deler av blokk 7120/3 og 7121/1 i leteområdet Troms I. Det er planlagt en brønn i lisensen, men endelig brønnposisjon var ikke fastlagt når undersøkelsen ble gjennomført. Dette vil bli den første brønnen i denne lisensen.

Den visuelle kartleggingen ble gjennomført på ca. 330 meter vanndyp og 5360 meter havbunn ble kartlagt.(Figur 6-35). Det ble tatt 868 enkeltbilder, hvor et utvalg på 268 bilder er analysert for bunntype, svamp og bunnfauna. Det ble tatt opp 6 timer 21 minutt videofilm.

Figur 6-35. ROV transekt for visuelle kartlegging på PL439 Fish, mai-juni 2010.

6.5.2 Sediment Sedimentet består i hovedsak av finkornet materiale (silt/leire). Sedimentet har et relativt porøst utseende og det ble observert lite stein på overflaten (Figur 6-37). De observerte steinene var små. Sedimentets farge er brun til olivengrønn (Figur 6-36), noe som er typisk for området generelt.


Figur 6-36. Typiske sedimentforhold på PL439 Fish i Barentshavet, mai-juni 2010.

Figur 6-37. ROV transektet fra PL439 Fish i Barentshavet, mai-juni 2010, med observasjoner av ulike

bunntyper vist ved ulike symboler.

6.5.3 Fauna Totalt ble det registrert 78 taksa representert med 8211 individer på Fish. Dette utgjør et snitt på 30 individer per bilde og det forventede antall taksa per 50 individer (ES50) er 13,56.


Sedimentoverflaten har et markant ‘pelslignende’ utseende, grunnet hyppige forekomster av agglutinerte foraminiferer (Figur 6-38). Videre forekommer sessile bløtbunnssvamper, bløtbunnskoraller, mosdyr og sjøfjær. Sedimentet viser tydelig preg av biologisk omrøring, og det er observert hauger av fekalier, spor etter gravevirksomhet (for eksempel fra børstemark), samt muslingsifoner (Figur 6-38). Tabell 6-5. Dominerende bunnfauna på PL439 Fish i Barentshavet mai-juni 2010, basert på analyse

av 370 stillbilder. Species Norsk navn Bevegel-

ighet* Antall % av

registreringer Antall bilder

med funn % av bilder med funn

Farrea occa Svamp S 2432 30 174 65 Bryozoa indet. 1 Mosdyr S 1604 20 181 68 Porifera indet. Svamp S 1341 16 197 74 Geodia barretti Svamp S 449 5 121 45 Aplysilla sp. Svamp S 390 5 111 41 Porifera indet. 100 Svamp S 302 4 90 34 Brachiopoda indet. Armføtting S 228 3 36 13 Ascidiacea indet. Sjøpung S 212 3 44 16 Munida sp. Trollhummer M 140 2 93 35 Asbestopluma pennatula Svamp S 134 2 65 24 Actiniaria indet Sjøanemone SM 100 1 50 19 Porifera indet. 3 Svamp S 82 <1 30 11 Mycale sp. Svamp S 76 <1 42 16 Bryozoa indet. 2 Mosdyr S 64 <1 26 10 Porifera indet. 6 Svamp S 63 <1 30 11 Polychaeta indet. Børstemark S/M(s) 48 <1 6 2 Geodia sp. Svamp S 46 <1 15 6 Filograna implexa Børstemark S 42 <1 110 41 Henricia sp. Sjøstjerne M 38 <1 32 12 Ophiuroidea indet. Slangestjerne M 37 <1 22 8 Porifera indet. 4 Svamp S 26 <1 19 7 Ceramaster granularis Sjøkjeks M 26 <1 25 9 Hydroida indet. Nesledyr S 22 <1 14 5 Bolocera sp. Sjøanemone SM 21 <1 19 7


Artene som ble observert hadde ulik evne til egenbevegelse. De fleste er klassifisert som sessile, ettersom de fleste var svamper, men også armføttinger, sjøpung, mosdyr og nesledyr forekom. Organismer med begrenset forflytningsevne (semimobile) omfatter sjøanemoner og de med større bevegelsesevne omfatter pigghuder (sjøstjerne, slangestjerne og sjøkjeks).

Inntrykket er at området har et rikt og variert bunndyrsamfunn, med mye aktivitet både på overflatet, i tillegg til inni sedimentet. Artene som ble registrert som blant de mest tallrike i grabbprøvene (sedimentundersøkelsen) er ikke synlig i denne visuelle undersøkelsen, fordi disse er små av størrelse og stort sett lever nedgravd i sedimentet. Dette understreker at visuelle metoder og grabb gir et bilde av to forskjellige komponenter av det totale biologiske mangfoldet.


Figur 6-38. Sedimentoverflaten på PL439 Fish, i Barentshavet, mai-juni 2010. Venstre: pilen viser

trolig forekomster av agglutinerte foraminiferer. Ellers på bildet er svamp, Asbestopluma pennatula og i bakgrunnen Farrea occa. Høyre: muslingsifoner, sett som to rør ved sedimentets overflate. Kontrasten på bildet til høyre er digitalt forsterket.

6.5.4 Svamp og sårbarhetsvurdering Svamp ble observert på 99 % av alle de analyserte bildene på Fish i Barentshavet, mai-juni 2010 (Figur 6-39). Av dette ble de fleste forekomster klassifisert som “spredte” og “vanlige” (henholdsvis 34 og 50 % av alle bildene). Det forekom både hardbunnssvamp og bløtbunnssvamp på Fish (Figur 6-39), og den dominerende arten var glassvampen Farrea occa (Figur 6-40 og Figur 6-41).

Figur 6-39. Mengdeanslag for svampforekomster merket som symboler på ROV transektet utført på

Fish i Barentshavet, mai-juni 2010

Denne arten er observert som revdannende i andre verdensdeler (Krautter et al. 2001), men i denne undersøkelsen i sørlige Barentshavet ble ingen slike rev observert. Det vil si at de


observerte svampkoloniene kun kunne benyttes som habitat for mindre evertebrater, men ikke for større dyr (for eksempel fisk).

Figur 6-40. Eksempler på svampforekomster på Fish i Barentshavet, mai-juni 2010. Venstre:

glassvampen Farrea occa, som var den mest tallrike arten, og høyre: en uidentifisert svampart, som er benyttet som le av trollhummeren Munida.

Figur 6-41. Registreringer av svampen Farrea occa langs ROV transektet på Fish i Barentshavet,

2010.

På Fish ble det konstatert bløtt sediment og fint sediment, noe som tyder på naturlig akkumulering, og en fauna som er tilpasset et sedimentasjonsmiljø. De fysiske og biologiske forholdene vurderes representativt av området som helhet, og det er ikke avdekket noe spesielt sårbare biologiske ressursene på Fish, i mai-juni 2010.


6.5.5 Spor av menneskelig aktivitet Det ble registrert 34 trålspor langs det 5360 meter lange ROV-transektet (Figur 6-42 og Figur 6-43), noe som utgjør 0,63 spor per 100 m. Det ble ikke registrert søppel på Fish (0- forekomst).

Figur 6-42. Spor etter bunntråling ved Fish i Barentshavet, mai-juni 2010. Venstre: riller trolig laget av en rockhopper/roller tråltype og høyre: langsgående spor trolig laget av tråldør. I begge områdene er det et etablert bunndyrsamfunn, noe som tyder på at disse er eldre spor.

Figur 6-43. Lokalisering av 34 trålspor langs et 5360 m langt ROV transekt på PL439 Fish i



7 Samlet oversikt over resultatene

En oversikt over utvalgte fysiske og biologiske karakteristika, samt analyseparametre på de fem lokaliteter i Barentshavet der det i mai-juni 2010 er foretatt visuell kartlegging er gitt i Tabell 7-1. Tabell 7-1. Oversikt over fysiske og biologiske karakteristikk, samt analyseparametre brukt på Bønna,

Salina, Lunde, Norvarg og Fish i Barentshavet, mai-juni 2010. Øverst: fysiske karakteristikk og analyseparametre, nederst: biologiske karakteristikk. Mengdeangivelser i % er normalisert som % av de analyserte bildene klassifisert som denne tilstanden.

Felt Dyp transekt (m

lengde)

Stein/blokk (%*)

Mudder/sand (%)

søppel (tilfeller/100m)

trålspor (antall/100m)

antall bilder analysert

Bønna 1356 9300 87,4 12,6 0,01 0 353

Salina 344 8156 15,8 84,2 0 2 290

Lunde 190 2423 65,5 34,5 0,04 2,4 242

Norvarg 382 6370 20,9 79,1 0,02 1,3 339

Fish 330 5360 45,2 17,1 0 0,6 268 Felt antall

individer snitt

individer/ bilde

antall taksa registrert

Forventet taksa ES(50)

Diversitet H'(loge)*

Svamp sjelden

(%)

Svamp spredt

(%)

Svamp vanlig

(%)

Svamp høy (%)

total svamp

(%) Bønna 3823 11 56 12,27 1,921 20 9 0 0 29 Salina 5909 20 86 14,03 2,473 15 40 38 2 95 Lunde 2987 12 47 13,45 2,424 30 27 12 0 69 Norvarg 5559 16 85 16,16 2,780 9 12 4 0 25 Fish 8211 30 78 13,56 2,388 3 34 50 12 99

* det gjøres oppmerksom på at disse tall brukes relativt, for å sammenligne feltene. På grunn av at visuelle undersøkelser ikke kan identifisere så mange taksa som vanlige makrofaunaanalyser, kan ikke disse tallene sammenlignes direkte med sedimentovervåkingen.

Bønna, som er det dypeste område, hadde den høyeste forekomsten av stein/blokker, basert på analyse av stillbildene. Disse ligger for det meste oppe på mudderbunn. Ved Salina og Norvarg var det mindre stein, og de fleste delene av transektet ble karakterisert som mudder/sand. Bønna har det laveste artsmangfoldet, og lavest forventet antall taksa per 50 individer, men ikke det laveste gjennomsnittlige antall individer per bilde. Svamp var mest hyppig på Salina, der disse ble registrert på 95 % av de analyserte stillbilder. Svamp forekom i lavest tetthet på Bønna og Norvarg (på henholdsvis 29 og 25 % av de analyserte stillbildene).

Både trålspor og søppel forekom hyppigst ved Lunde (se også omtalen under kapittel 8).

En oversikt over de mest tallrike taksa på alle fem undersøkte lokaliteter i Barentshavet, mai-juni 2010, er gitt i Tabell 7-2.


Tabell 7-2. Samlet oversikt over de mest tallrike taksa på Bønna, Salina, Lunde, Norvarg og Fish i Barentshavet, mai-juni 2010. Artsfordelingen på Bønna er vist som adskilt liste (til venstre). Tallene er normalisert som prosent av alle registreringene av arten i materialet.

Takson Norsk navn Bønna

Takson Norsk navn Salina Lunde Norvarg Fish

Polychaeta indet. Børstemark 54.53 Porifera indet. Svamp 23,12 13,49 19,16 16,33

Gammaridea indet. Tangloppe 14.58 Bryozoa indet. Mosdyr 10,19 16,20 6,94 19,54

Ascidiacea indet. Sjøpung 4.47 Ascidiacea indet. Sjøpung 27,23 0,00 14,28 2,58

Ciona intestinalis Sjøpung 3.82 Farrea occa Svamp 0,00 0,00 0,00 29,62

Ophiopleura borealis Slangestjerne 2.57 Munida sp. Trollhummer 0,54 25,85 0,00 1,71

Porifera indet. Svamp 2.34 Ascidiacea sol. indet. Sjøpung 0,00 14,70 0,00 0,00

Bolocera sp. Sjøanemone 1.64 Brachiopoda indet. Armfotting 2,88 5,86 1,91 2,78

Gammaridea indet. 2 Tangloppe 1.45 Bryozoa indet. 4 Mosdyr 0,00 0,00 13,29 0,00

Umbellula sp. Dypvannsjøfjær 1.25 Asbestopluma pennatula Svamp 7,65 0,00 3,85 1,63

Stylocordyla borealis Svamp 1.20 Hydroida indet. Nesledyr 6,55 0,00 4,73 0,27

Porifera indet. 4 Svamp 1.07 Aplysilla sp. Svamp 4,44 0,23 0,02 4,75

Hydrozoa indet. Nesledyr 0.99 Actiniaria indet. Nesledyr 0,30 0,23 5,94 1,22

Porifera indet. 26 Svamp 0.99 Geodia barretti Svamp 0,44 0,27 0,13 5,47

Candelabrum phrygium Nesledyr 0.91 Ophiuroidea indet. Slangestjerne 0,69 0,10 4,95 0,45 Nipponnemertes pulchra Slimorm 0.81 Ascidiacea indet. 2 Sjøpung 0,00 0,00 5,77 0,01

Asteroidae indet. Sjøstjerne 0.68 Polychaeta indet. Børstemark 0,00 2,54 2,09 0,56

ukjent

0.57

Porifera indet. 7 Børstemark 0,22 0,50 3,45 0,04

Polychaeta indet. 2 Børstemark 0.49 Pandalus borealis Reke 1,05 0,00 2,88 0,13

Stauromedusae indet. Fisk 0.42 Porifera indet. 100 Svamp 0,00 0,00 0,00 3,68

Pycnogonida indet. Nesledyr 0.39 Axinella sp. Svamp 0,24 3,11 0,00 0,09

Gersemia sp. Havedderkopp 0.39 Porifera indet. 3 Svamp 1,69 0,00 0,67 1,00

Bryozoa indet. Sjøanemone 0.36 Geodia sp. Svamp 1,98 0,50 0,07 0,56

Elpidia sp. Sjøpølse 0.36 Phakellia sp. Svamp 0,02 2,61 0,00 0,05

Neogastropoda indet. Sjøpølse 0.34 Mycale sp. Svamp 0.56 0.19 0.36 1.44

For å se etter eventuelle sammenhenger mellom biologiske og/ eller fysiske parametre ble det gjennomført en Pearsons korrelasjonsanalyse på alle variablene i Tabell 7-1. Dyp var sterk negativt korrelert med faunadiversitet H’ (r = -0,94), på grunn av at Bønna, det dypeste feltet, har det laveste artsmangfoldet. Antall individer var positiv korrelert med antall taksa (r = 0,99 for rådata og r = 0,71 for normaliserte tall). Komplette artslister og analyseresultatene er gitt i Vedlegg 2.

Totalregistreringer av svamp var korrelert med “spredt” forekomst (r = 0,93), og forventet antall taksa per 50 individer var korrelert med “vanlig” svamp forekomster (r = 0,90). Dette betyr at svamp utgjør en vesentlig del av det totale antall individer registrert over området som helhet.

En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført med data fra alle fem lokaliteter, for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparameterne. De benyttede parameterne omfatter dyp, sedimentklassifisering (mudder/sand eller stein/blokker) og antall trålspor per 100 m. I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en ’forward selection’ prosedyre og testet for statistisk signifikans (p < 0,05). Figur 7-1 viser plott for stasjoner og arter fra analysen.


Kun dyp var signifikant korrelert med faunafordelingen. 63 % av artsfordelingen er representert på figuren (på den horisontale og den vertikale aksen), mens 100 % av det som kan forklares av miljøparametre er vist på den horisontale akse 1. Resultatene fra hele analysen er vist i Vedlegg 4.

Figur 7-1. Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner og arter på de fem analyserte områder i

Barentshavet, mai-juni 2010. Den ene miljøparameter som signifikant forklarer faunafordelingen er vist ved en vektor som peker i retning for økende verdier. Artene som er vist har minst 95 % av sin variasjon forklart på de første to aksene (se Vedlegg 2 for artsliste).

Bønna, som ligger på størst dyp hadde en lang rekke taksa som ikke forekom andre steder (disse er vist i Figur 7-1 i det øverste hjørnet til høyre). Dette er i samsvar med analyser av makrofauna under sedimentundersøkelsen (Mannvik et al. 2011). Armføttinger (Brachiopoda) forekom hyppigst ved Salina og Lunde, mens nesledyr (Hydrozoa) var mest tallrike ved Salina og Norvarg.

-0.6 1.2

-0.8

0.8

ActiniarActinost

Bolocera

Brachiop

Candelab

Caridea

CerianthCiona inCnidaria

CrustaceCtenopho

Elpidia

Gammarid

GammaridGersemiaGersemia

Halcampo

HalcampoHydrobia

HydrozoaIsopodaKophobelLycodes

Malacost Nemertea NeogastrNipponne OnogadusOphiople

PolychaePolychaePoriferaPorifera

PoriferaPriapuli

PycnogonPycnogon

PycnogonStauromeStauromeSteurome

Stylocor

Todarodeukjent 2ukjent hUkjent l

UmbellulVirgular

Dyp

Bønna

Fish

Lunde

Norvarg

Salina


8 Menneskelig påvirkning av havbunnen

Undersøkelsen har kartlagt forekomst av to indikatorer på menneskelig påvirkning av havbunnen; forekomst av merker i havbunnen etter tråling og forekomst av søppel.

8.1 Bunntråling Bunntråling etter fisk og skalldyr avsetter merker i bløte bunnsedimenter og påvirker fysisk faunaen både på sedimentoverflaten og i de deler av sedimentet som fysisk flyttes eller komprimeres. Trålspor på havbunnen er vanlig i det sørlige Barentshavet (Mareano 2011-Figur 8-1), og det er funnet ulike tettheter av trålspor på fire av de fem undersøkte lokaliteter (Tabell 8-1).

Figur 8-1. Trålspor pr 100 meter ROV transekt registrert av havbunnskartleggingsprogrammet

MAREANO pr mars 2011 (Mareano.2011).

Tabell 8-1. Antall trålspor på havbunnen på 5 undersøkte borelokaliteter i Barentshavet, mai-juni 2010.

Lokalitet Antall trålspor (per 100 m ROV transekt).

PL529 Bønna 0

PL533 Salina 2

PL488 Lunde 2,4

PL535 Norvarg 1,3

PL439 Fish 0,6

Barentshavet er et viktig fiskeriområde, og trål er en hyppig anvendt redskapstype utenfor grunnlinjen. Alle norske fiskefartøy lenger enn 15 meter er pålagt å ha automatisk satelittsporing, og dette gjelder også for utenlandske fartøy lenger enn 24 meter. Fiskefartøy som går med hastigheter mellom 1 og 5 knop utenfor grunnlinjen registreres på denne måten som i aktivt fiske, og kart over havområders viktighet for fiske til ulike årstider kan dermed


tegnes. Et eksempel fra grunnlagsrapporten til den oppdaterte forvaltningsplanen (2011) er vist i Figur 8-2. I Barentshavet er fiskeriaktiviteten størst i første og fjerde kvartal. Det er imidlertid ikke bare fiske med bunnberørende trålredskap som registreres av satelittsporingen, så det er ikke direkte proporsjonalitet mellom antall trålmerker (Tabell 8-1) og fiskeriintensiteten.

Figur 8-2. Fiskeriaktivitet i norsk del av Barentshavet sør for Bjørnøya. Gjennomsnittlig antall

fartøybevegelser i første kvartal 2006 – 2008 (Aaserød et al. 2010). Med unntak av Lunde ligger de undersøkte lokaliteter utenfor de viktigste fiskeriområdene.

Lunde hadde høyst antall registrerte trålspor, og dette er i overenstemmelse med at den ligger nærmest de viktige fiskefelt i området (Figur 8-2).


Foreliggende undersøkelse viser at trålspor finnes på alle de undersøkte områdene, unntatt ved Bønna der det ikke foregår bunntråling. En av beskymringene rettet mot bunntråling, utifra et biologisk mangfold perspektiv, er risiko for ødeleggelse av svampforekomster, spesielt der det finnes store mengder av Geodia. Denne arten forekommer først og fremst i mer kystnære strøk i det sørlige Barentshavet, og koloniene kan bli store og mange hundre år gamle.

På ROV materiale vises det at svampene i de undersøkte områdene stort sett er små og forekommer i lave tettheter, men at de finnes spredt over omtrent hele området. Noen friske individer forekommer inne i trålspor, og det er sannsynlig at sporene må være minst like gamle som svampene. Det finnes imidlertid lite informasjon om veksthastigheten på svampene i dette området. Det er heller ikke klart om utbredelsen og størrelsen på svampene reflekterer naturlig tilstand, eller om de er påvirket av tråling.

8.2 Søppel Ulike typer søppel legger seg på havbunnen der det dumpes over skipssiden (for eksempel tyngre gjenstander som metall) eller transporteres over lange avstander (for eksempel lettflytende materiale som plast). Søppel i det marine miljøet er et økende problem (Klif 2011), og også i foreliggende undersøkelse ble det registrert ulikt typer søppel på havbunnen (Figur 8-3).

Figur 8-3. Kvalitativ beskrivelse av registrert søppel på havbunnen på 5 planlagte borelokaliteter i


Lokalitet Type og mengde søppel observert

PL529 Bønna Ett stykke plast/ presenning

PL533 Salina Ingen

PL488 Lunde En wirerest, ligger langs ett trålspor

PL535 Norvarg Ett taukveil og ett stykke not

PL439 Fish Ingen


9 Referanser

Hovland, M., Judd, A.G., 1988. Seabed Pockmarks and Seepages. Impact on Geology, Biology and the Marine Environment. Graham & Trotman Ltd., London, 293 pp.

Klif 2011. http://www.klif.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2011/Februar/Kunnskap-om-marint-soppel-i-Norge/ (informasjon hentet 22.02.11).

Krautter M, Conway K, Barrie JV, and Neuweiler M. 2001. Discovery of a “living dinosaur”: globally unique modern hexactinellid sponge reefs off British Columbia, Canada. Facies, 44: 265-282.

Mannvik, H.P., I.H. Wasbotten & S. Cochrane 2011. Miljøundersøkelse i Region IX og X, Barentshavet 2010. Akvaplan-niva rapport 5000-3. Draft versjon datert 03.03.2011.

Mareano 2011. http://www.mareano.no/kart/viewer.php?language=no&bbox=636815.7,7790180.0,893098.3,7953360.0&KARTBILDE_ID=76 (informasjon hentet 06.03.11).

Pearson, T.H. & R. Rosenberg 1978. Macrobenthic succesion in relation to organic enrichment and pollution of the marien environment. Oceanogr.Mar.Biol. Ann. Rev. 16: 229-311.

Webb, K.E., Barnes, D.K.A., Planke, S. 2009. Pockmarks: Refuges for marine benthic biodiversity. Limnology and oceanography 54(5); 1776-1788.

Aaserød, M.I., L-H. Larsen, A. Bjørgesæter & R. Palerud 2010. Oppdatering av det faglige grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB): Konsekvenser for fiskeri av petroleumsvirksomhet og akuttutslipp fra skipstrafikk eller petroleumsvirksomhet. Acona Wellpro rapport 200029-3, 70 sider + vedlegg. Oppdragsgiver: Olje- og Energidepartementet.

http://www.klif.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2011/Februar/Kunnskap-om-marint-soppel-i-Norge/

http://www.klif.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2011/Februar/Kunnskap-om-marint-soppel-i-Norge/

http://www.mareano.no/kart/viewer.php?language=no&bbox=636815.7,7790180.0,893098.3,7953360.0&KARTBILDE_ID=76

http://www.mareano.no/kart/viewer.php?language=no&bbox=636815.7,7790180.0,893098.3,7953360.0&KARTBILDE_ID=76

visuell kartlegging av havbunnen på fem planlagte borelokasjoner i

Documents