vl adventsbilaget 2015

adventUTGITT 28. november 2015

Alle

foto

: Dor

the

Karl

sen

Tradisjon 24 historier: Det vi trenger for at det skal bli jul. Hvert år.

vårt land lørdag 28. november 2015

2 advent EttErtankE

BETLEHEM: Nettopp her på denne ubetydelige og ruskete plassen var det tonen fra himmelen nådde oss.

Morgensola varmer veggene på et falleferdig murhus. Noen skrantne

oliven trær vokser langs en nedrast steinmur. I det pistrete graset ligger det tomme plastflasker. Det er ikke mye julenatt over omgivelsene.

Men vi er på Betlehemsmarken. På jordet bortenfor oss går en gjeter med sauene sine. På åsen i vest skimtes tårnet

på Fødselskirken – bygd over grotten der gjeterne i sin tid skal ha funnet en ung mor og hennes nyfødte barn.

Derfor er det så sterkt å synge «Deilig er jorden» her. Vi er pilegrimer, og denne gamle pilegrimssangen har vi sunget på veien fra Nasaret til Betlehem. Vi har gått gjennom fagre riker på jorden – og målet vårt har vært stedet der himmelen lot seg føde. Nå er vi snart framme.

Slekt skal følge slekters gang. En bestefar kan ikke synge denne strofen uten at bildet av barnebarna stiger fram for det indre øyet. Samtidig kjenner jeg en svak pust fra de som gikk foran meg, foreldre og besteforeldre. Jeg hører til i en lang kjede – en kjede som skal fortsette lenge etter at jeg er borte herfra.

Men kjeden går også bakover gjennom århundrene, tilbake til det unge paret som en gang

Tonen fra himmelen

På lassetIngen jul uten: En gammel nisse.

Hva må til for at det blir jul? Det spør vi om i årets adventsbilag.

Vi forteller om tradisjoner, som vi tar med oss fra foreldre og generasjoner før der igjen. Og vi

skriver om å bryte tradisjonene og lage egne. Derfor har vi spurt gamle, unge, politikere og

skolebarn om hva som aktiverer juleminnene deres.

For meg er det altså en gammel nisse. Bestemoren min kjøpte to, for 45 år siden. En til meg og en til broren min. De tok hun fram hver jul, da vi var hos mine besteforeldre.

Når jeg tar den opp av kassen på loftet hver desember, havner jeg rett tilbake i huset deres på Hamar. Det skjer hver gang. Flere minner ramler inn i hodet, ikke bare fra julefeiringene med dem, men også kaffeduften jeg kjente opp til andre etasje om morgenen, en bitteliten stekepanne som bare hadde plass til ett egg, og en blå hjørnehylle.

Mange har konkrete gjenstander som vekker følelser og minner. Eller lukter og smaker som bringer deg tilbake til et annet sted og annen tid. Slik det alltid har vært.

Oslos varaordfører Khamshajiny Gunaratnam sier (på side 10) at hun ikke har noe forhold til juleting, men at hun synes det er magisk å høre på tradisjonene til andre.

Tradisjonene trenger ikke være store greiene. Det er fortellingen rundt som betyr noe.

I år får Vårt Landleserene adventsbilag for tiende gang. Det må jo også kunne kalles en tradisjon. Og kanskje kan dette bilaget også være med på å vekke noen juleminner?

U Den gamle,

slitte nissen forteller historien om stunder med besteforeldre.

Side 2: nissen flyttet med på lassetSide 2: I sovepose på BetlehemsmarkeneSide 6: Julens populære salme – slik ble den tilSide 9: Hvilken julegjenstand er viktig for deg?Side 14: Julens monsterSide 19: På adventleir med fem barnebarn

Side 20: Her håndlages julepyntenSide 24: Julegaven som trenger kran og skipSode 28: Julekort fra en tid uten strømSide 30: Da mor og jeg droppet jula (nesten)Side 32: advetquizSide 34: Oddgeir Bruaset om avsides jul

SJEfrEDaktør: Helge SimonnesrEPOrtaSJESJEf: Une BratbergPrESEntaSJOn: randi Hegle

Une braTberg, reportasjesjef

InnHOlD

vårt landlørdag 28. november 2015

Kontonummer: 15030213537 Merk: julegave Gi med sms: Send kodeord Barn til 2160 (Kr 200)

www.normisjon.no/julegave

Hvaønsker du degtil jul?Aysel (6) ønsker å komme hjem til mamma, men må lære seg å gå først. Myriam (10) bor i en flyktningeleir og ønsker å flytte tilbake til byen hun kommer fra, bare det blir fred.

Barn fortjener en fremtid fylt av fred, trygghet, omsorg, håp og kjærlighet.

Vær med å gjør det mulig ved å gi sårbare barn en god julegave!

Hva

Illustrasjonsfoto:Sat-7

Gjeter på Betlehemsmarken. Foto: Erling Rimehaug

Deilig er jorDenY Side 6-7

Her er historien bak salmen.

vandret de lange og straba-siøse milene fra Nasaret. Vi har gått i deres fotspor. Vi hører sammen med dem, gjennom barnet som de bar med seg over de steinete åsene og ned de bratte bakkene.

Gjeteren med saueflokken der borte er nesten tidløs. Han kunne vært en av dem som satt og varmet seg ved bålet da det uhørte skjedde at en engel brøt seg inn i vår tilværelse.

Denne natta har jeg ligget ute under stjernene utenfor Betlehem. De tittet så vidt fram gjennom et tynt slør av skyer. Orion, Sirius og Aldebaran blinket ned i soveposen min. De samme som jeg ser i Norge.

Og de samme som gjeterne stirret opp på for to tusen år siden.

Jeg ligger og prøver å for-nemme tonen fra himmelen. Fred over jorden. En frelser er født. Kan det virkelig være her den lød?

Jeg vet jo at bare noen ki-lometer unna har det nettopp i disse dager vært guttunger som har tatt kniven i hånden for å få utløp for sitt hat og sin trang til å utrette noe, og som har fått sitt knapt påbegynte liv brutalt avsluttet av kulene.

Jeg kan fornemme alle sol-datføtter som har marsjert over denne jorda, alle våpen som har vært brukt akkurat i disse

traktene. Finnes det en plett på jorda mindre preget av fred?

Likevel – eller nettopp derfor – kjennes det så riktig å synge pilegrimssangen her. Det gir mening å slutte seg til kjeden av slekter og synge om tonen fra himmelen. Den som aldri skal forstumme.

Vi føler at Gud har forlatt oss i denne verdens mørke. Men nå får vi vite at Guds velbehag er hos menneskene, at han er kommet til oss som frelser og barn.

Fryd deg, menneske.

erling rimeHaug

Tonen fra himmelen

UVi har gått gjennom fagre riker på jorden – og målet vårt har vært stedet der himmelen lot seg føde. Nå er vi snart framme.Erling Rimehaug

INSTAGRAM: Bruk emneknagg #minjuleting». Hvilken julegjenstand er viktig for deg?

Side 36: Dramatisk tur for julens fødselshjelperSide 38: Her startet julaSide 40: Tradisjonene er nyere enn vi trorSide 44: Den gode (?), gamle julestriaSide 46: Andre jul i et fremmed land

ADVENTFra latin adventus (redemtoris), «Herrens ankomst».det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. den første helt sikre henvisningen er fra synoden i lerida i 524. den fastla advent som start på kirkeåret. i kirker som bru-ker liturgiske farger, er adventsfargen lilla, som tradisjonelt er botsfarge.

InnHolD


Kontonummer: 15030213537 Merk: julegave Gi med sms: Send kodeord Barn til 2160 (Kr 200)

www.normisjon.no/julegave

Hvaønsker du degtil jul?Aysel (6) ønsker å komme hjem til mamma, men må lære seg å gå først. Myriam (10) bor i en flyktningeleir og ønsker å flytte tilbake til byen hun kommer fra, bare det blir fred.

Barn fortjener en fremtid fylt av fred, trygghet, omsorg, håp og kjærlighet.

Vær med å gjør det mulig ved å gi sårbare barn en god julegave!

HvaIllustrasjonsfoto:Sat-7

Gjeter på Betlehemsmarken. Foto: Erling Rimehaug

Deilig er jorDenY Side 6-7

Her er historien bak salmen.

vandret de lange og straba-siøse milene fra Nasaret. Vi har gått i deres fotspor. Vi hører sammen med dem, gjennom barnet som de bar med seg over de steinete åsene og ned de bratte bakkene.

Gjeteren med saueflokken der borte er nesten tidløs. Han kunne vært en av dem som satt og varmet seg ved bålet da det uhørte skjedde at en engel brøt seg inn i vår tilværelse.

Denne natta har jeg ligget ute under stjernene utenfor Betlehem. De tittet så vidt fram gjennom et tynt slør av skyer. Orion, Sirius og Aldebaran blinket ned i soveposen min. De samme som jeg ser i Norge.

Og de samme som gjeterne stirret opp på for to tusen år siden.

Jeg ligger og prøver å for-nemme tonen fra himmelen. Fred over jorden. En frelser er født. Kan det virkelig være her den lød?

Jeg vet jo at bare noen ki-lometer unna har det nettopp i disse dager vært guttunger som har tatt kniven i hånden for å få utløp for sitt hat og sin trang til å utrette noe, og som har fått sitt knapt påbegynte liv brutalt avsluttet av kulene.

Jeg kan fornemme alle sol-datføtter som har marsjert over denne jorda, alle våpen som har vært brukt akkurat i disse

traktene. Finnes det en plett på jorda mindre preget av fred?

Likevel – eller nettopp derfor – kjennes det så riktig å synge pilegrimssangen her. Det gir mening å slutte seg til kjeden av slekter og synge om tonen fra himmelen. Den som aldri skal forstumme.

Vi føler at Gud har forlatt oss i denne verdens mørke. Men nå får vi vite at Guds velbehag er hos menneskene, at han er kommet til oss som frelser og barn.

Fryd deg, menneske.

erling rimeHaug

Tonen fra himmelen

UVi har gått gjennom fagre riker på jorden – og målet vårt har vært stedet der himmelen lot seg føde. Nå er vi snart framme.Erling Rimehaug

INSTAGRAM: Bruk emneknagg #minjuleting». Hvilken julegjenstand er viktig for deg?

Side 36: Dramatisk tur for julens fødselshjelperSide 38: Her startet julaSide 40: Tradisjonene er nyere enn vi trorSide 44: Den gode (?), gamle julestriaSide 46: Andre jul i et fremmed land

ADVENTFra latin adventus (redemtoris), «Herrens ankomst».det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. den første helt sikre henvisningen er fra synoden i lerida i 524. den fastla advent som start på kirkeåret. i kirker som bru-ker liturgiske farger, er adventsfargen lilla, som tradisjonelt er botsfarge.

InnHolD


4 Advent UTEN TRADISJON

Pétur Ní[email protected]

Jeg husker at vi spilte ludo og lekte gjemsel. Vi gjorde veldig mange rare ting som ingen gjør på julaften.

Forsvarsadvokat Cecilia Dinardi husker godt tidlige julefeiringer

med datteren, som hun tror i dag har litt «skrudde» minner fra barndommens høy-tider. Hennes egen barndom i fosterfamilie og senere på militær og religiøs kostskole i Chile, som asylbarn, i ny fosterfamilie og i barnevernssystemet i Norge, har ikke lagt til rette for varme juleassosiasjoner og tradisjoner. Hun ble mor som 17-åring, og følte hun hadde en plikt til å holde jul for datteren.

– Jeg husker at jeg et år bestemte meg for å kjøpe juletre. Jeg hadde aldri gjort det før, så jeg kjøpte et stort tre og dro det med inn i huset. Men det var altfor stort for stua, så det ble bare stående i gangen.

– Selv om jeg etter beste evne forsøkte å skåne henne for at jeg syntes jul var van-skelig, så merket hun nok mitt ubehag. Det er sånt som barn føler.

Unge ensomme. Hun har merket seg saker om eldre som er ensomme i julen, men hun skulle ønske vi snakket mer om at høytiden også er vanskelig for mange andre. Foreldre som henne, og andre unge mennesker.

– Selv har jeg håndtert det på ulike må-ter i ulike faser av livet. Med mer opp-merksomhet og mer aksept hadde det nok vært lettere for mange å finne en måte å komme seg gjennom det. Og å ikke la seg overrumple av forventningene som finnes rundt oss.

Dinardi er advokat og representerer nesten utelukkende barn og unge. Men det er ikke bare i jobben hun stiller opp for unge i vanskeligheter.

– Det startet egentlig med at en jeg var i kontakt med spurte om han ikke kunne få være hos meg i julen.

Hun sa «selvfølgelig» ja. Den gangen hadde hun nærmest åpent hus for ungdom i trøbbel. Flere bodde hos henne i perioder etter å ha blitt skrevet ut fra institusjoner. Etter spørsmålet om jul bestemte hun seg for å arrangere et selskap for unge som ikke hadde noe sted å være i julen.

– Jeg ville ikke profilere det så veldig. Da hadde det blitt for velferdsaktig, og da hadde poenget vært borte. Det måtte være noe jeg personlig inviterte til.

Det ble kanskje personlig, men likevel noe større enn det de fleste forbinder med et selskap på julaften.

– Han som spurte, kjente et par til som heller ikke hadde noe sted å være, og hver av dem kjente også noen.

I to år på rad holdt hun jul for 68 ung-dommer. Hun måtte samle inn penger og be venner om hjelp.

– Det var helt fantastisk. Men det slet meg fullstendig ut.

Personlig. – Er det lett å føle skam over å ikke nyte noe som alle andre liker?

– Ja. Absolutt. Vi mennesker er ekstremt slemme med oss selv. Selv når grunnene til at vi har det fælt ligger langt utenfor vår egen kontroll, gir vi oss selv skylden.

Hun sier hun i dag føler på den samme ensomheten som da hun var ung, men at hun er bedre rustet til å håndtere den nå.

– Enkelte ting vil man alltid ha med seg. Man må bare omfavne dem og finne en bedre måte å bære dem på.

Det er ikke første gang hun forteller om sin ensomhet og vanskelige forhold til jul. I 2012 brukte hun seg selv som et eksem-pel i en kronikk på NRK Ytring. Hun ville normalisere ensomheten som blir tyngre i julen, men synes fortsatt det er

vanskelig, og skummelt, å snakke om.– Av og til blir jeg bekymret for at folk

vil oppfatte meg som svak, og lure på om jeg er skikket til å jobbe som forsvars-advokat for barn og unge når jeg bærer alt dette med meg.

– Er det farlig å bli sett på som et følelsesmenneske?

–Kanskje. Jeg jobber jo i Norges største forsvarsadvokatfirma (Elden, red anm.) og skal egentlig være tøff. Jeg er nok en farge-klatt i standen, men jeg kunne aldri pakket meg selv inn. Jeg gir en klem til absolutt alle mine klienter når jeg møter dem.

– Er det feil?– Det vanlige er nok å håndhilse.

Kristen høytid. På den strengt religiøse kostskolen i barndommen var troen en trøst. Gud var for henne en beskytter, en annen enn den nonnene brukte for å kon-trollere barna. Troen forsvant en periode, men hun har funnet tilbake til den. Hun sier det er ekstra tøft, som kristen, å ha et vanskelig forhold til en av kirkens viktigste høytider, men hun skyr ikke kirken i julen.

– Jeg går i gudstjeneste en eller flere ganger i måneden, og jeg gjør ikke noe annerledes i julen. Den eneste forskjellen for meg som kirkegjenger er at det er flere mennesker der én gang i året.

Lage tradisjoner. – Tror du at du kom-mer til å like julen noen gang?

– Jeg liker ikke å være pessimist, så jeg får meg ikke til å svare bestemt nei på det. Men for å si det sånn; Om det ikke endrer seg, er det helt greit det også.

Så legger hun til.– Men jeg snakket med datteren min her

om dagen. Hun sa vi kanskje måtte lage oss noen juletradisjoner, sånn at om hun får barn, så vil i hvert fall de kunne ha et godt forhold til jul.

Hun forsøkte som ung mor etter beste evne å skape en hyggelig julefeiring for datteren. Det var ikke lett for en som selv forbinder julen med ensomhet.

CeCilia DinarDi

Y 39 år, bor i Oslo.

Y Enslig, mor til to barn.

Y Advokat og partner i ad-vokatfirmaet Elden.

Y Kom til Norge som flyktning fra Chile, sammen med sin mor og to søsken. Vokste opp i Kvinesdal.

Y Kom under barnevernet 13 år gammel.

Y Var med på å stifte det som i dag er Lands foreningen for barnevernsbarn.

Y Ble mor 17 år gammel.

Y Ble Årets forbilde i 2011.

Y Startet Unge Duer, en nett-base for barnerettig heter i 2013.

Juletreet passet aldri inn

U Jeg husker at vi spilte ludo og lekte gjemsel.Cecilia Dinardi om julefeiring med datteren

U Et år kjøpte jeg et stort juletre og dro det inn i huset. Men det var altfor stort for stua, så det ble bare stående i gangen.Cecilia Dinardi

Cecilia Dinardi gir hver og en av sine klienter en klem når hun møter dem. – Det vanlige er nok å håndhilse, sier hun. Foto: Erlend Berge

Y


JULEN NÆRMER SEG...

STØTT GOD JUL I ØST-AKSJONENSEND SMS, PAKKE TIL 2300 (250,-)

MISJON UTEN GRENSER MOEN 9, 3948 PORSGRUNN TLF. 35 56 91 10 WWW.MUG.NO KONTO: 2601 16 12880

HJELP BARNA I ØST-EUROPA

KR. 250,-,-

INNEHOLDER JULEMAT OG SMÅ GAVER

ADV. BILAGET.indd 1 11.11.2015 10.37


JULEN NÆRMER SEG...

STØTT GOD JUL I ØST-AKSJONENSEND SMS, PAKKE TIL 2300 (250,-)

MISJON UTEN GRENSER MOEN 9, 3948 PORSGRUNN TLF. 35 56 91 10 WWW.MUG.NO KONTO: 2601 16 12880

HJELP BARNA I ØST-EUROPA

KR. 250,-,-

INNEHOLDER JULEMAT OG SMÅ GAVER

ADV. BILAGET.indd 1 11.11.2015 10.37


6 advent deilig er jorden

Per Arne DahlLiv laga

Livet er dyrebart.

Livet er sårbart.

Men livet er også en gave

– og en krevende oppgave.

Kr 349,-

Få sanger synges mer i julen enn Deilig er jorden. Dens egen historie forteller mye om tidene som har henrullet.

Spor – en Serie i Vårt Land

YStedene, der religionene møtes.

YMusikken, som binder slektene sammen.

Y Idag: Deilig er jorden, en av våre mest kjente julesalmer.

YHver mandag i desember forteller vi historien om kjente julesanger.

Salme i takt med tiden

Heidi Marie [email protected]

Vi vet ikke nøyaktig hvem som skrev den. Men de tid-ligst kjente nedtegnelsene stammer fra en jesuittskole i Münster på 1660-tallet.

Deilig er jorden har nemlig opphav i katolsk fromhetsliv. På originalspråket er den formulert som en bønn fra den enkelte til Schönster Herr Jesu, den deiligste, Herre Jesus.

Det er også navnet salmen har blitt kjent under i andre land – kanskje med unntak av Danmark og Norge.

Jesuitter. Hymnologer mener salmen må ha oppstått i miljøet rundt jesuitten og salmedikteren Friedrich Spee. Jesuittene var motreformasjonens våpendragere, og deres program handlet om å gjøre troen inderlig. Det handler også denne salmen om: Guds og Marias sønn. Deg vil jeg el-ske. Deg vil jeg ære. Min sjels glede og krone, heter det i første vers i urteksten. Salmen priser så hvordan hele verdens skjønnhet er samlet i Jesus, og den avslut-ter med en katolsk programerklæring: «Han er i sannhet tilstede i nattverden.»

Sluttmoralen skulle ikke overleve ti-dens tann – i hvert fall ikke i protestan-tisk rom.

Maria og moral. En helt bestemt bok ble avgjørende for å gjøre salmen kjent: nemlig den vesle fromhetsboken Geist-lichen Psälterlein. Dette var en bestselger innen religiøs litteratur i sin tid, og førte til at salmen ble gitt ut i nye opplag år et-ter år.

Schönster Herr Jesu hadde likevel alt annet enn fast form.

I en versjon fra 1697, hadde den eksem-

pelvis vokst seg tretten strofer lang, og var tilføyd en rekke moralske og asketis-ke formaninger. I versjoner fra 1700-tal-let ble teksten gjort ytterst teologisk kor-rekt etter datidens målestokk, og i enkelte versjoner fikk også Maria en mer frem-tredende posisjon.

Romantisk. Den inderlige grunntonen gjorde likevel at salmen slet i motbakke gjennom opplysningstiden. Det ble ro-mantikken som vekket den til live igjen. Og i denne tiden, da man søkte som gale etter alle folkeminnene, fikk salmen også tittelen Schlesisk folkevise.

Dette er originalnavnet som er oppgitt i vår norske salmebok.

Mannen som ga den dette navnet var August Heinrich Hoffmann von Faller-sleben. Den protestantiske dikteren og språkforskeren er for ettertiden mest kjent for å ha forfattet den tyske nasjo-nalsangen. Dette er en sang man i dag bare bruker siste vers av, siden spesielt første vers, Deutschland, Deutschland, über alles, gjerne forbindes med nazis-men.

Hoffmann skrev også en revidert tekst til Schönster Herr Jesu. Hans versjon fjer-net blant annet salmens dunkleste parti. For samtidig som salmen priset skjønn-heten ved både mennesker og blomster, advarte den også om at: «De må dø, de må forderves». Denne linjen byttet Hoff-mann ut med noen helt andre setninger: «Deilig er skogene, deilig er markene».

Dikteren utelot også hele sluttstrofen. Det var denne versjonen som dannet

utgangspunktet for B. S. Ingemanns dan-ske versjon. Ingemann ga den tittelen Deilig er jorden. Salmen fikk også et ren-dyrket romantisk preg, med pilegrims-motivet i sentrum. Det fanget datidens historiesyn, som både hadde tilbakesku-

ende og fremtidsrettede trekk: Pilegrims-motivet beskrev både en søken etter det skjønne fremtidige paradiset, og gull- alderdrømmen, med minnet av det øyeblikket da vår egen pilegrimssang først ble sunget av englene på marken: «Fred over jorden! Menneske! Fryd Dig. Os er en evig Frelser født».

Ny tid. Salmen har i vår tid fått en enorm popularitet. Også i katolske rom er den blitt tatt opp igjen, da med nattver-den tilbake i sluttstrofen. Både i Norge og i andre land har det dessuten kommet en rekke gjen diktninger. Her hjemme nådde det avisoverskriftene, da Human-Etisk Forbund for noen år siden laget en ny og paradisløs tekst.

Salmen har utvilsomt en sterk plass utenfor kirkerommet og det uttalte krist-ne fromhetslivet, konstaterer hymno-logen Michael Fischer. Han mener dette handler om vår tids estetiserte form for religiøsitet.

For både bruken av salmen, og de siste omdiktningene av den, peker, ifølge Fis-cher, på at våre tanker om både Gud og menneske, også i vår tid er i bevegelse:

Mens områder som tidligere ble for-stått som «åndelige», slik som fromhets-musikken, i dag blir sekularisert, så skjer det også en motsatt bevegelse, mener Fischer: Det som mennesker lenge har tenkt på som verdslig, blir i dag gitt en sakral verdi.

Kilde: Michael Fischer: Schönster Herr Jesu, Liedkom-mentar – Uni Freiburg 2005

Schönster Herr Jesu, trykk fra Münsterisch Gesangbuch fra 1677. Foto: wiktionary

Y


advent 7

OSLO INTERNASJONALE KIRKEMUSIKKFESTIVAL

Med kantaten som tema

GI EN OPPLEVELSE I JULEGAVE!

Kjøp festivalpass i desember for kun kr. 1 190,- Ordinær pris kr. 1 390,-

Alle arrangementer i salg på www.billettservice.no

815 33 133

4.–13. MARS 2016

Akademie für Alte Musik Berlin / Collegium Vocale Gent / Accademia Bizantina / Tora Augestad Christian Curnyn / Al Ayre Español / Olivier Latry / KORK / Wayne Marshall / Merseburger Hofmusik Barokkanerne / Il Suonar Parlante / Ole Edvard Antonsen / Oslo domkor / Det Norske Solistkor m.fl

Les mer på: www.kirkemusikkfestivalen.no /// Følg oss på facebook.com/kirkemusikkfestivalen /// #oslo_kirkemusikkfestival

Illustrasjon: Ørjan Jensen


advent 7

OSLO INTERNASJONALE KIRKEMUSIKKFESTIVAL

Med kantaten som tema

GI EN OPPLEVELSE I JULEGAVE!

Kjøp festivalpass i desember for kun kr. 1 190,- Ordinær pris kr. 1 390,-

Alle arrangementer i salg på www.billettservice.no

815 33 133

4.–13. MARS 2016

Akademie für Alte Musik Berlin / Collegium Vocale Gent / Accademia Bizantina / Tora Augestad Christian Curnyn / Al Ayre Español / Olivier Latry / KORK / Wayne Marshall / Merseburger Hofmusik Barokkanerne / Il Suonar Parlante / Ole Edvard Antonsen / Oslo domkor / Det Norske Solistkor m.fl

Les mer på: www.kirkemusikkfestivalen.no /// Følg oss på facebook.com/kirkemusikkfestivalen /// #oslo_kirkemusikkfestival

Illustrasjon: Ørjan Jensen


HELENE BØKSLEEnten teller alle, eller ingenting

HÅP I EI GRYTESTØTT JULEGRYTA

Hør den nye julesangen der du laster ned musikk.

Overskuddet av prosjektet går til Julegryta.Hjelp oss å hjelpe – via SMS eller kontonummer 3000.15.07350.

SEND GRYTA TIL 2309Da gir du 100 kr til Frelsesarmeen


Ingen Jul uten Advent 9

Juleting: JulestjerneI et lite vindu i stua henger en bronsefarget julestjerne. Jeg husker ikke helt når jeg kjøpte den, men den har fulgt meg i omtrent 30 år. Jeg kjøpte den lokalt i Steinkjer, og vi henger den opp hvert år. Når den er på plass i vinduet, er det jul. Som regel kommer den opp til slutt, etter at jeg har pyntet resten av huset. Barnebarna mine har også har et sterkt forhold til stjerna, og jeg tror de ville ha savnet den hvis den ikke hang i vinduet. De pleier å si at det er ingen som har lik julestjerne som bestemora. Stjerna er en del av familietradisjonene i jula. Selv om vi i familien bor nær hverandre, setter alle stor pris på å samles til julefeiring.

Felix Neergaard

11 år, fra Sverige, går på Majorstuen skole.

Juleting: Nisselue Jeg fikk en nisselue for to år siden, og etter det har jeg hatt den på meg hver gang vi åpner gavene på julaften. Nisselua minner meg om når vi drar til Sverige for å feire jul. Det er der familien min bor. Den lukter som et juletre, men et juletre av plast. Farmoren min er allergisk mot gran, og derfor har vi et plastikktre i stedet.

Liv Thun

76 år, fra Steinkjer, pensjonist.

Isabella Cannystraci

11 år, fra Oslo, går på Majorstuen skole.

Juleting: Snurrebass-nisseluaFor fire år siden fikk jeg en snurrebass-nisselue av foreldrene mine. Jeg husker ikke helt om jeg fikk den i Norge eller Singapore, men den minner meg i hvert fall om jul. Og jeg elsker jul, og så liker jeg at det er en tid da familien er samlet. Nisselua er litt spesiell fordi den lager bevegelse. Jeg husker godt den første jula med lua. Da feiret jeg for første gang med valpen Tico. Vi var på besøk hos farmoren min, som jeg er glad i å feire jul hos. Hun bor ganske nærme, og hun har hun mange koselige ting i huset.

Hvilken gjenstand er viktig for deg i jul eller advent?

Jens Bech-Sørensen

26 år, fra Bergen, jobber i = Oslo.

Juleting: LokomotivHelt siden jeg var liten laget vi en nisselandsby til jul. Vi danderte med bomull, og plasserte nisser rundt. Et lokomotiv hadde sin faste plass i landsbyen. I dag står lokomotivet på bokhylla hjemme hos meg året rundt. Jeg fikk den som dåpsgave av mamma og pappa. Tradisjonen med å lage nisselandsbyen hadde vi helt til jeg fylte 18 år og flyttet hjemmefra. Broren min, mor og jeg hadde et fast ritual der at vi alltid bygget landsbyen lille julaften før vi pyntet treet. Siden lokomotivet minner meg om barndommen, har det alltid vært viktig å ha det med meg.

Khamshajiny Gunaratnam

27 år, fra Oslo, varaordfører i Oslo.

Juleting: Å være sammenJeg flyttet fem ganger før jeg var syv år. Først fra Sri Lanka til Norge, deretter flere ganger i Norge. Derfor har jeg ikke noe forhold til ting, særlig fordi vi etterlot alt da vi flyktet fra krigen i hjemlandet. Men jeg synes det er magisk å høre på tradisjonene til andre. Selv synes jeg det var fint at mine foreldre og mine brødre, fikk tid sammen. Vi har ikke de store juletradisjonene, men på julaften lager pappa verdens beste spicy ribbe. Siden jeg ikke var begeistret første gang jeg prøvde ribbe, lagde han en tamilsk versjon. Hele storfamilien samles 1. Juledag. 2. juledag feirer vi ikke. Da minnes vi dem vi mistet på Sri Lanka under tsunamien i 2004.

Anita Grønningsæter Digernes

27 år, frå Volda, journalist i Vårt Land.

Juleting: AdventskalenderEg hugsar det så godt. Det hadde enno ikkje ljosna av dag, men eg spratt opp, sprang inn i stova. Og der sto han. Då eg var to, nesten tre, år gamal fekk eg denne adventskalenderen av tanta mi. Langs med den grøne kanten står det: O' jul med di glede og barnlege lyst. Tjuefire raude og grøne sløyfer hang over kanten. Dei vikla seg inni kvarandre – halve moroa var å finne dagens tal. Det var ikkje mykje eg fekk kvar dag. Det kunne vere ein liten sjokolade, ei lita leike. Nummer tjuefire var alltid litt ekstra fin, og sløyfa som leia til den pakka var også breiare enn dei andre, og dekorert med juletre.

Alle foto: Dorthe KarlsenTeksT: Hanna SkotHeim


Ingen Jul uten Advent 9

Juleting: JulestjerneI et lite vindu i stua henger en bronsefarget julestjerne. Jeg husker ikke helt når jeg kjøpte den, men den har fulgt meg i omtrent 30 år. Jeg kjøpte den lokalt i Steinkjer, og vi henger den opp hvert år. Når den er på plass i vinduet, er det jul. Som regel kommer den opp til slutt, etter at jeg har pyntet resten av huset. Barnebarna mine har også har et sterkt forhold til stjerna, og jeg tror de ville ha savnet den hvis den ikke hang i vinduet. De pleier å si at det er ingen som har lik julestjerne som bestemora. Stjerna er en del av familietradisjonene i jula. Selv om vi i familien bor nær hverandre, setter alle stor pris på å samles til julefeiring.

Felix Neergaard

11 år, fra Sverige, går på Majorstuen skole.

Juleting: Nisselue Jeg fikk en nisselue for to år siden, og etter det har jeg hatt den på meg hver gang vi åpner gavene på julaften. Nisselua minner meg om når vi drar til Sverige for å feire jul. Det er der familien min bor. Den lukter som et juletre, men et juletre av plast. Farmoren min er allergisk mot gran, og derfor har vi et plastikktre i stedet.

Liv Thun

76 år, fra Steinkjer, pensjonist.

Isabella Cannystraci

11 år, fra Oslo, går på Majorstuen skole.

Juleting: Snurrebass-nisseluaFor fire år siden fikk jeg en snurrebass-nisselue av foreldrene mine. Jeg husker ikke helt om jeg fikk den i Norge eller Singapore, men den minner meg i hvert fall om jul. Og jeg elsker jul, og så liker jeg at det er en tid da familien er samlet. Nisselua er litt spesiell fordi den lager bevegelse. Jeg husker godt den første jula med lua. Da feiret jeg for første gang med valpen Tico. Vi var på besøk hos farmoren min, som jeg er glad i å feire jul hos. Hun bor ganske nærme, og hun har hun mange koselige ting i huset.


Jens Bech-Sørensen

26 år, fra Bergen, jobber i = Oslo.

Juleting: LokomotivHelt siden jeg var liten laget vi en nisselandsby til jul. Vi danderte med bomull, og plasserte nisser rundt. Et lokomotiv hadde sin faste plass i landsbyen. I dag står lokomotivet på bokhylla hjemme hos meg året rundt. Jeg fikk den som dåpsgave av mamma og pappa. Tradisjonen med å lage nisselandsbyen hadde vi helt til jeg fylte 18 år og flyttet hjemmefra. Broren min, mor og jeg hadde et fast ritual der at vi alltid bygget landsbyen lille julaften før vi pyntet treet. Siden lokomotivet minner meg om barndommen, har det alltid vært viktig å ha det med meg.

Khamshajiny Gunaratnam

27 år, fra Oslo, varaordfører i Oslo.

Juleting: Å være sammenJeg flyttet fem ganger før jeg var syv år. Først fra Sri Lanka til Norge, deretter flere ganger i Norge. Derfor har jeg ikke noe forhold til ting, særlig fordi vi etterlot alt da vi flyktet fra krigen i hjemlandet. Men jeg synes det er magisk å høre på tradisjonene til andre. Selv synes jeg det var fint at mine foreldre og mine brødre, fikk tid sammen. Vi har ikke de store juletradisjonene, men på julaften lager pappa verdens beste spicy ribbe. Siden jeg ikke var begeistret første gang jeg prøvde ribbe, lagde han en tamilsk versjon. Hele storfamilien samles 1. Juledag. 2. juledag feirer vi ikke. Da minnes vi dem vi mistet på Sri Lanka under tsunamien i 2004.

Anita Grønningsæter Digernes

27 år, frå Volda, journalist i Vårt Land.

Juleting: AdventskalenderEg hugsar det så godt. Det hadde enno ikkje ljosna av dag, men eg spratt opp, sprang inn i stova. Og der sto han. Då eg var to, nesten tre, år gamal fekk eg denne adventskalenderen av tanta mi. Langs med den grøne kanten står det: O' jul med di glede og barnlege lyst. Tjuefire raude og grøne sløyfer hang over kanten. Dei vikla seg inni kvarandre – halve moroa var å finne dagens tal. Det var ikkje mykje eg fekk kvar dag. Det kunne vere ein liten sjokolade, ei lita leike. Nummer tjuefire var alltid litt ekstra fin, og sløyfa som leia til den pakka var også breiare enn dei andre, og dekorert med juletre.

Alle foto: Dorthe KarlsenTeksT: Hanna SkotHeim


10 Advent ingen jul uten

Heidi Marie Lindekleiv

32 år, fra Bærum, journalist i Vårt Land.

Juleting: NotearkHver jul finner jeg frem en bunke gulnede noter. Jeg setter meg ned ved pianoet, og spiller så raskt øyne og fingre klarer å samarbeide. Juleparafraser er nok blitt en sjelden sjanger. De er utbroderte fantasier over kjente sanger, og kan minne om improvisasjon. Bortsett fra at alt er notert ned – tegn for tegn. Kanskje tapte de glansen da det ble vanlig med besifring? En gang kunne jeg dem utenat. Nå høres det ikke fint ut uten at jeg øver – mye. I et forsøk på å redde meg inn, frir jeg meg fra notene og griper til enkle akkorder. Straks kjennes samme stikk av dårlig samvittighet som da jeg var liten, og valgte latskap fremfor å terpe videre mot perfeksjon.

Kari Bu

37 år, fra Lillehammer, arbeider i = Oslo.

Juleting: CD-en Absolute More ChristmasHver jul hører jeg på «Absolute More Christmas» fra 90-tallet. Jeg fikk den da jeg var 16 år. Den gir en moderne julestemning ved at den for eksempel har «Mary's Boy Child» i discoversjon. Denne plata har alt; både Gud, Jesus, nissen og Michael Jack-son. Når Aaron Neville synger «Let It Snow, Let It Snow, Let It Snow» velger jeg å tro at han engasjerer seg i klimaprobleme-ne. Det er lett å kjenne seg igjen i tekstene på CD-en. Rundt meg er det ikke så mange hyrder på marken, men det er mye folk på fortauet som har det travelt med å komme hjem til jul. Når jeg hører på denne plata, får jeg mer julestemning enn når jeg åp-ner en spilleliste i iTunes.

Johanne Ishimwe

11 år, fra Burundi, går på Majorstuen skole.

Juleting: JulekortI fjor hadde vi juleverksted på skolen der vi lagde forskjellige juleting. Vi solgte dem, og pengene gikk til andre barn som ikke er like heldige som oss. Jeg kjøpte gaver til to gutter og en jente. På verkstedet lagde jeg et julekort som jeg tenkte å gi til pap-pa. Men siden det ble solgt, kjøpte jeg heller et kort som ven-ninna mi lagde. Pappa fikk det til jul, og det har stått på hylla i stua siden i fjor.

Randi Langkaas

47 år, fra Bærums Verk, arbeider i Kirkerådet.

Juleting: JulemusikkFor meg er musikk en viktig del av livet og julemusikken en viktig del av jula. Julesangene minner meg på hva jula handler om; at Gud kom til verden som et sårbart menneskebarn. Og jeg opplever at julesangene gir oss alle et språk om julens budskap; at Gud elsker oss. CD-en This is christmas av Gospelkoret HIM, er en av mine favorittplater i jula, men jeg kan høre på den andre ganger i året også. Vi hører alltid på julemusikken når vi forbereder til jul, og en fast tradisjon er spille Sondre Bratland først på lille julaften. Julesangfavorittene kan være nye fra år til år. I fjor hadde to av tantebarna mine lært seg «Det lyser i stille grender» på skolen. Å synge sammen gjør vi ofte, og denne sangen sang vi flere ganger, mange ganger om dagen.

Einar Tjelle

49 år, fra Sveio, arbeider i Kirkerådet.

Juleting: JulekrybbeI vinduskarmen på kontoret mitt står det en krybbe fra Malawi året rundt. Den fikk jeg da jeg arbeidet i Kirkens Nødhjelp. Det andre kapittelet i julefortellingen handler om at Jesus, Maria og Josef måtte på flukt til Egypt fordi de ble forfulgt. Jesusbarnet ble en flyktning i Afrika. Krybben uttrykker en sårbarhet og har blitt en viktig påminning for meg nå i adventstiden, i forbindelse med flyktningkrisen. Den får meg også til å tenke på klima, og at de fleste som er på flukt i dag flykter på grunn av klimakrisen. Men krybben minner meg først og sist om kjærlighet til alle og at Gud elsker oss, til tross og på tvers.


Even Skyrud

43 år, fra Oslo, arbeider i = Oslo.

Juleting: Star Wars-figurerDa jeg var ti år, hadde vi ikke god råd, og store julegaver var sjelden kost. I adventskalenderen fikk vi ofte småting som viskelær og blyanter, men på julaften fikk vi noe ekstra, og jeg fikk ofte en Star Wars-figur. Det var spesielt én figur jeg ble ekstra glad for, og det var et romskip. Barna mine samlet også på Star Wars-figurer av den mer moderne typen. I tillegg fikk de leke med mine gamle figurer, så de har blitt ganske slitt. I en periode hadde vi den samme tradisjonen – at barna mine også fikk figurer i adventskalen-deren. Figurene er en måte å huske hvordan det var å feire jul da jeg var liten.


10 Advent ingen jul uten

Heidi Marie Lindekleiv

32 år, fra Bærum, journalist i Vårt Land.

Juleting: NotearkHver jul finner jeg frem en bunke gulnede noter. Jeg setter meg ned ved pianoet, og spiller så raskt øyne og fingre klarer å samarbeide. Juleparafraser er nok blitt en sjelden sjanger. De er utbroderte fantasier over kjente sanger, og kan minne om improvisasjon. Bortsett fra at alt er notert ned – tegn for tegn. Kanskje tapte de glansen da det ble vanlig med besifring? En gang kunne jeg dem utenat. Nå høres det ikke fint ut uten at jeg øver – mye. I et forsøk på å redde meg inn, frir jeg meg fra notene og griper til enkle akkorder. Straks kjennes samme stikk av dårlig samvittighet som da jeg var liten, og valgte latskap fremfor å terpe videre mot perfeksjon.

Kari Bu

37 år, fra Lillehammer, arbeider i = Oslo.

Juleting: CD-en Absolute More ChristmasHver jul hører jeg på «Absolute More Christmas» fra 90-tallet. Jeg fikk den da jeg var 16 år. Den gir en moderne julestemning ved at den for eksempel har «Mary's Boy Child» i discoversjon. Denne plata har alt; både Gud, Jesus, nissen og Michael Jack-son. Når Aaron Neville synger «Let It Snow, Let It Snow, Let It Snow» velger jeg å tro at han engasjerer seg i klimaprobleme-ne. Det er lett å kjenne seg igjen i tekstene på CD-en. Rundt meg er det ikke så mange hyrder på marken, men det er mye folk på fortauet som har det travelt med å komme hjem til jul. Når jeg hører på denne plata, får jeg mer julestemning enn når jeg åp-ner en spilleliste i iTunes.

Johanne Ishimwe

11 år, fra Burundi, går på Majorstuen skole.

Juleting: JulekortI fjor hadde vi juleverksted på skolen der vi lagde forskjellige juleting. Vi solgte dem, og pengene gikk til andre barn som ikke er like heldige som oss. Jeg kjøpte gaver til to gutter og en jente. På verkstedet lagde jeg et julekort som jeg tenkte å gi til pap-pa. Men siden det ble solgt, kjøpte jeg heller et kort som ven-ninna mi lagde. Pappa fikk det til jul, og det har stått på hylla i stua siden i fjor.

Randi Langkaas

47 år, fra Bærums Verk, arbeider i Kirkerådet.

Juleting: JulemusikkFor meg er musikk en viktig del av livet og julemusikken en viktig del av jula. Julesangene minner meg på hva jula handler om; at Gud kom til verden som et sårbart menneskebarn. Og jeg opplever at julesangene gir oss alle et språk om julens budskap; at Gud elsker oss. CD-en This is christmas av Gospelkoret HIM, er en av mine favorittplater i jula, men jeg kan høre på den andre ganger i året også. Vi hører alltid på julemusikken når vi forbereder til jul, og en fast tradisjon er spille Sondre Bratland først på lille julaften. Julesangfavorittene kan være nye fra år til år. I fjor hadde to av tantebarna mine lært seg «Det lyser i stille grender» på skolen. Å synge sammen gjør vi ofte, og denne sangen sang vi flere ganger, mange ganger om dagen.

Einar Tjelle

49 år, fra Sveio, arbeider i Kirkerådet.

Juleting: JulekrybbeI vinduskarmen på kontoret mitt står det en krybbe fra Malawi året rundt. Den fikk jeg da jeg arbeidet i Kirkens Nødhjelp. Det andre kapittelet i julefortellingen handler om at Jesus, Maria og Josef måtte på flukt til Egypt fordi de ble forfulgt. Jesusbarnet ble en flyktning i Afrika. Krybben uttrykker en sårbarhet og har blitt en viktig påminning for meg nå i adventstiden, i forbindelse med flyktningkrisen. Den får meg også til å tenke på klima, og at de fleste som er på flukt i dag flykter på grunn av klimakrisen. Men krybben minner meg først og sist om kjærlighet til alle og at Gud elsker oss, til tross og på tvers.


Even Skyrud


Juleting: Star Wars-figurerDa jeg var ti år, hadde vi ikke god råd, og store julegaver var sjelden kost. I adventskalenderen fikk vi ofte småting som viskelær og blyanter, men på julaften fikk vi noe ekstra, og jeg fikk ofte en Star Wars-figur. Det var spesielt én figur jeg ble ekstra glad for, og det var et romskip. Barna mine samlet også på Star Wars-figurer av den mer moderne typen. I tillegg fikk de leke med mine gamle figurer, så de har blitt ganske slitt. I en periode hadde vi den samme tradisjonen – at barna mine også fikk figurer i adventskalen-deren. Figurene er en måte å huske hvordan det var å feire jul da jeg var liten.


Advent 11

Juleting: Nisse og engelFor 27 år siden fikk jeg en nisse som sønnen min hadde laget i barnehagen. Den har holdt seg godt fram til nå, og hver jul henger den på en gammel lampe med krok på. I toppen av juletreet henger det to engler som jeg fikk av bestemoren min. Hun lagde den ene for at jeg skulle minnes min mor som døde da jeg var liten. Den andre laget hun for at jeg skulle minnes henne den dagen hun gikk bort. Treet kommer inn i stua tidlig på lille julaften, og da er alle barnebarna med på å pynte. For at de skal rekke opp til toppen der englene skal henge, må de bruke en gardintrapp.

Oddbjørg Morseth

66 år, fra Vingelen i Hedmark, pensjonist.

Kjell Kvamme

55 år, fra Stamnes i Hordaland, journalist i Vårt Land.

Juleting: En julekrybbe i papir.Dette er julekrybba jeg vokste opp med hjemme. Det blir ikke helt jul uten at den kommer på plass. Jeg synes den er spesielt fin fordi den er laget tredimensjonalt i papir. Den har begynt å bli litt skjør av aldring, slik vi alle blir. Litt sterk tape holder den sammen. Som en uhelbredelig romantiker minner krybben meg om barndommen da det aldri kunne bli jul fort nok. Jeg er glad i tra-disjoner og den gode høytidsfølelsen. Krybben får fram den fø-lelsen. I stua har vi en annen krybbe, men denne har jeg for meg selv – på soverommet. Hver jul rydder jeg nattbordet og setter den opp. Nattbordslampen gjør nytten som Betlehemsstjerne.

Camilla Svingen


Juleting: JulekalenderPå 80-tallet delte jeg, min søster og bror en julekalender. Mamma laget den av fyrstikkesker, og ofte lå det en seigmann i hver luke. Kalenderen vekker gode minner fra adventstiden, i tillegg til at det vekker tanker om at julen aldri blir den samme som da man var liten. Kalenderen er en viktig kontrast til det hysteriet vi ser i dag med pakkekalendere til barn. Størrelsen på gaven er ikke viktig. Jeg synes det var fint at vi søsknene delte på å åpne en luke, men det gjør man vel ikke lenger fordi man ofte får en kalender hver. For meg var det forventningene som var viktigst. Det var nesten viktigere enn hva jeg fikk i hver luke, og slik bør det være i dag også.

Hanna Vangen Nordbø

30 år, fra Oslo, arbeider i Kirkerådet.

Juleting: JuledukJeg har vokst opp med den samme juleduken til hver julemiddag. Duken fulgt oss, selv om vi har flyttet. Den første gangen vi hadde duken på bordet, var da vi flyttet til Finmark. Jeg var fire år, og pappa hadde fått jobb som prest. Det var den første julen vi feiret alene som familie. Mamma har prøvd å bytte ut duken flere ganger, men da har jeg og broren min insistert på at det ikke blir jul uten den. Det er farmor som har sydd den, og opp gjennom årene har den blitt ganske blass og hullete. Den symboliserer forventninger til det som skal skje etter at vi har spist. Når jeg ser på duken, kan jeg både lukte og smake pinnekjøttet, og høre juleevangeliet.

Alle foto: Dorthe Karlsen

Erlend Berge

31 år, fra Heia i Ryfylke, fotojournalist i Vårt Land.

Juleting: PinnekjøttHva spiser dere til jul? Svaret avslører hvor vi har våre røtter, men noen mattradisjoner er så gode at de snart har erobret hele landet. De siste årene har flere tonn fete walisiske sauer havnet på norske julebord. Alle vil ha den vestlandske julematen, og tollsatsene på lam fra Wales er satt ned for å dekke behovet. I en tid hvor vi kan spise hva vi vil hele året, står pinnekjøtt med kålrotstappe og sjy igjen som et hellig måltid som ikke skal smakes før familien er samlet til julaften. Jeg har et vagt minne om en jul der vi skulle prøve noe annet. Det skjer ikke igjen. Saltede, tørkede ribben fra sau dampet over bjørkepinner er min juleting.

Juleting: JulebrusJul handler om hele sanseregisteret. Lukt, smak, farge og lyden av den første Julebrusen. Blant oss vennene var det en lykkelig stund hver gang vi spratt årets første brus. Aldri har Rema strålt så mye som da de første pallene med Hamar Lillehammer julebrus plutselig en dag sto der. Først den iskalde glassflasken i hånden, følelsen idet leppene sluttet om tuten og lukten av julebrus som fylte nese og munn. Elegant og subtil. Og så høydepunktet: Et stille, dypt, «glukk» sier det når den første slurken helles ut av flaska. Det er lyden av jul, ferie, høytid, mamma som baker julekaker, røkelse rett på plata på ovnen og pappa som har hentet ved.

Stig-Øyvind Blystad

35 år, fra Hamar, journalist i Vårt Land.

INSTAGRAM: Bruk emnekknagg #minjuleting». Hvilken gjenstand er viktig for deg i jul eller advent?


12 Advent Ingen Jul uten


Ingeborg Dybvig

54 år, fra Nes på Romerrike, arbeider i Kirkerådet

Juleting: JulestjerneDenne julestjerna fikk jeg på midten av 80-tallet av min far, som døde i 1992. Jeg hadde flyttet hjemmefra, og han mente nok at et hvert respektabelt hjem må ha en julestjerne. Denne stjerna er viktig å henge opp i adventstiden. I dag er julen blitt ekstremt trendy, og jeg er litt lei av at alt skal matche, som at treet skal pyntes i gull og sort. Denne stjerna er ikke særlig trendy, og det synes jeg er helt fint. Jeg tror ikke mine barn har det samme forholdet til den som jeg har. Men vi har skapt andre tradisjoner sammen, som for eksempel at vi har laget pepperkakeborg. Selv om de har flyttet ut, får jeg klar beskjed om at de må ha borgen.

Leis Mohamed Sawalha

11 år, fra Jordan, går på Majorstuen skole

Juleting: PepperkakerPepperkaker minner meg om jul, og jeg synes de lukter jul. Hjemme pleier vi å bake det hvert år, og vi spiser nesten alltid opp alt. Vi pleier også å pynte dem. Min favorittfigur er pepperkakemann. Vi feirer ikke jul på den måten mange andre gjør, men vi bruker juletiden til å kose oss sammen. Og så pleier vi å lage lammelår til middag – og spise masse pepperkaker, da.

Remi Moen

44 år, fra Bodø, arbeider i = Oslo

Juleting: Hjemmestrikket lueFor to år siden fikk jeg en rosa lue som min 11 år gamle sønn hadde strikket selv. Jeg har ofte understreket overfor mine barn at de skal våge å være seg selv og at det å være annerledes ikke gjør noe, selv om det noen ganger kan være vondt. Sønnen min tok meg på ordet. Han strikket lua til meg og sa: «Nå kan du se hvordan det er å være annerledes, pappa». Jeg hadde den på meg på juleavslutningen hans, og jeg har hatt den på ellers også. For meg symboliserer lua hvor viktig det er at barn selv finner ut hva de vil, og hvem de ønsker å være.

Jan Davidsen

66 år, fra Bergen, pensjonist

Juleting: NisseHjemme hos oss er det mange nisser, både store og små og i alle fasonger, men helst røde. Siden vi må følge med i tida, har vi også et par blånisser. I Bergen er halve huset vårt pyntet med nisser. Flere av dem har vi kjøpt, og noen av dem har barnebarna laget. Det er som oftest jeg som henter ned julepynten fra loftet, og så pynter kona med hjelp fra barnebarna. Julen er den viktigste tiden for familien. Da er alle samlet i huset, og vi møtes til faste måltider. Høytiden er vårt viktige møtested, og nissene er med på å lage stemningen.

Marianne Borgen

64 år, fra Oslo, ordfører i Oslo

Juleting: Lys, pepperkakeform og nisse. For meg betyr julen lys i en mørketid, og lysene må være røde. Jul betyr mange fridager, og i høytiden kan jeg ta igjen det forsømte med familie og venner. I tillegg til lys er jeg glad i nisser. De må også være røde, og det er ikke fordi jeg er sosialist! Nisser symboliserer forvent-ning, spenning og kos. Det gjør julekaker også. Jeg er en kakebaker, og det skal helst bakes syv - åtte slag. De bør være ferdig innen lille julaften. Min julespesialitet er rosettbakkels. Målfrid Grude Flekkøy, Norges og verdens første barneombud, lærte meg å bake dem.

Ragnhild M. Hagen

69 år, fra Oslo, pensjonist

Juleting: JesusbarnetJeg er vokst opp i en katolsk familie med fransk mor og norsk far. Da jeg var rundt 11 år fikk jeg et lite jesusbarn som ligger på et teppe. Moren min kjøpte den av den katolske ordenen Jesu Små Søstre. De er opptatt av de små og svake i samfunnet. De skiller ikke mellom religion, tro og sosial bakgrunn. Jesusbarnet er et uttrykk for de uskyldige, de som ennå ikke er beriket, og de som ennå ikke har fått fordommer. Etter en stund forlot jeg troen, og startet å jobbe politisk. Gjennom arbeidet mitt ønsket jeg å framholde de prinsippene som søstrene står for. De siste tre årene har den stått framme året rundt.

Alle foto: Dorthe Karlsen


LEGER UTEN GRENSER - SAMMEN REDDER VI LIV

Fem måneder etter at de første flyktet fra politisk

uro til Tanzania fra Burundi, bor nå over 100 000

burundere i to overfylte leirer: Nyarugusu og Nduta.

Flere tusen bor i telt som er laget for å huse 200, men

som mange steder rommer opptil 370 mennesker.

På grunn av pengemangel strever hjelpe

organisasjonene med å takle behovene. Når som

regntiden nærmer seg, er Leger Uten Grenser

bekymret for at boforholdene vil forverre seg

ytterligere.

I mai i år satte Leger Uten Grenser opp et

behandlingssenter for kolera i Nyarugusu leiren etter

et utbrudd av den vannbårne sykdommen.

Leger Uten Grenser har så langt vaksinert mer

enn 107 000 mennesker for kolera og deler ut

270 000 liter rent drikkevann hver dag på fem

forskjellige steder i leiren. De største medisinske

utfordringene er malaria, diaré og luftveisinfeksjoner.

På TV2s Artistgalla kan du se Sven Nordins møte med

noen av pasientene vi behandler i Tanzania og hvordan

Leger Uten Grenser jobber i leirene.

Gå ikke glipp av årets viktigste TV-program.

TV2s Artistgalla den 19. desember klokken 21.40.

Foto: Erwan Rogard


14 Advent MONSTERJUL


Han kan skremme vettet av de fleste. Det har Hollywood skjønt. Om få dager slippes nemlig Krampus, horror-komedien der ingen snill

julenisse kommer seilende ned pipen med gaver, men derimot Sankt Nikolas mørke alter ego, Krampus.

Mens vi knasker popcorn, klør forskerne seg i hodet. Universitetet i Wien forsøker nå å finne ut hvorfor en juletradisjon som kanskje kan kalles verdens skum-

leste, og som lenge lå helt død, plutselig har fått nytt liv. De siste årene har nemlig menn i Mellom-Europas fraflyttingstruede daler igjen begynt med Krampuslauf. Det betyr kort og godt «å gå Krampus», og er ekstrem varianten av julebukk.

Straffer barn. Krampus er en geite-aktig skikkelse som har pleid å dukke opp i alpe regionen på kvelden 5. desember. Dette er dagen før festdagen til Sankt Nikolas, altså helgenen som er opphavet til vår moderne julenissefigur.

Men der Sankt Nikolas deler ut gaver, har Krampus en helt annen oppgave: Han

truer nemlig med å straffe de slemme barna.

– Vi kan ikke snakke om én opprinne-lig Krampusskikk, men om flere tradisjo-ner som i dag mikses. Det som i hvert fall er sikkert, er at interessen for Krampus er økende. Det har en rekke grunner, men også klare politiske sider, sier sosialantro-polog Gertraud Seiser ved Universitetet i Wien.

Krampusfeiringen lå nemlig tilnærmet død etter krigen. Så, fra 1970-tallet begynte den å dukke opp igjen.

– Den virkelig store utberedelsen så vi fra 90-tallet. Siden har den tiltatt årlig,

Krampus er tradisjonen som gir alt annet enn julehygge.

Monsteret som kupper julen

U Man kan

ikke si at Krampus ikke har noe med politikk å gjøre. Denne vanvittige figuren rommer hele det politiske spekteret.Gertraud Seiser, sosialantropolog

På samme måte som man har hatt julekort, har det også vært vanlig med Krampus-kort i Mellom-Europa. Foto: Wikimedia

U Det som

i hvert fall er sikkert, er at inter-essen for Krampus har vært økende. Gertraud Seiser, sosialantropolog

Y


Advent 15

sier Seiser og forklarer at forskerteamet spesielt har sett på oppkomsten av

ulike Krampus-eventer.Feiringen er nemlig ikke lenger

begrenset til krampuskvelden, men starter allerede i midten av november

og pågår frem til julaften. Og antallet såkalte «passen», altså grupper som går

Krampus, har økt massivt.På ett vis kan dette minne litt om jule-

bukk: En person utkledt som Sankt Klaus går fra hus til hus og besøker barna. Med seg har han en flokk krampuser, som han holder i lenker og som deler ut gaver på vegne av den snille biskopen. Krampusene

holder et truende ris rett bak ryggen som skal minne barna om at hvis de ikke er snille, går det galt.

Men dette er den uskyldige varianten.

Ble forbudt. Det som du får se, hvis du i dag drar til alpelandsbyene, minner mer om en hybrid mellom halloween og russe-feiring: Menn tar på seg dyreskinn, lange bukkehorn, bjeller og skremmende djevel- og dyremasker. De farer gjennom bygatene mens de brøler, snøfter og slår med riset. Sankt Nikolas er gjerne ikke med i det hele tatt. I noen byer har man egne flåter der krampusene danser til tun-

U Dette er voksne, maskerte menn som har dratt fra hus til hus, og har operert i store flokker.Gertraud Seiser, sosialantropolog

Y

Hallein i Salzkam-mergut er et av stedene hvor det årlig holdes Krampuslauf. Kostymene kan koste flere tusen euro. Foto: Martin Schalk/AP Photo/NTB scanpix

En krampus- julestrømpe. Foto: Amazon.com

Y

vårt land lørdag 28. november 2015vårt land lørdag 28. november 2015

16 advent Monsterjul

For mer informasjon og bestilling:

www.solgården.no Tlf 24 14 66 60

Følg oss på

Ferie – for hele storfamilien

Solgården i Spania

Et drømmested

BESTILL SOMMERFERIE FOR 2016 NÅ!

Sol, sjø og iskremrekorder – det er familieferie det!

En vellykket familieferie handler om alle de små tingene som gjør at store og små koser seg sammen. Våre verdier

er trygghet, trivsel og glede. Solgården finner du på en høyde ovenfor fiskerlandsbyen Villajoyosa.

Utsikten over Middelhavet er fantastisk. Har du en dag å feire? Eller et jubileum?

Du kan velge mellom tre datoer sommeren 2016: • 28. juni - 12. juli 2 uker Avreise fra Stavanger til Alicante. • 12. juli - 26. juli 2 uker Avreise fra Oslo via Stavanger. • 26. juli - 9. august 2 uker Avreise fra Gardermoen til Alicante.

PRISER FOR FAMILIEFERIEN. Alle priser gjelder per person i dobbelt- rom og inkluderer opphold, flyreise, transport fra og til flyplassen i

Alicante samt frokost og middag alle dager.

Pris for voksen fra 15 år kr. 10.995,-Barn 2-14 år kr. 7.395,-Barn under 2 år er gratis. Enkeltromstillegg kr. 1.950.Familierabatt: 50% rabatt av barnepris fra tredje barn.

- Solklubb for de yngste- Ungdomstreff- Fellestrim og trening- Flott turområde- Kurs i latinamerikansk dans- Aktiviteter for barn og ungdom- Show

Solgården er tilrettelagt for rullestolbrukere

ge rytmer. En tradisjon som hører med, er nyhetene påfølgende dag, om vold, voldtekter, fyll og hærverk.

Kanskje var det ikke rart at krampus-lauf ble forbudt ved lov på 1800-tallet, antyder forskeren:

– Det er jo ikke barn som har pleid å gå rundt, slik som med deres norske julebukk. Dette er voksne, maskerte menn som har dratt fra hus til hus, og har operert i store flokker, sier Gertraud Seiser, og påpeker:

– Krampus har alltid vært en masku-lin, svært seksualisert skikkelse. Også feiringen av ham i dag, har en sterk seksuell komponent.

Marginaliserte. Forskerne mener Krampus tilbakekomst har flere årsa-ker. Et viktig element, er globaliserin-gen, eller rettere sagt en reaksjon på den, forklarer Seiser.

– Det har ført til en sterkere bevisst-het om lokal identitet, og Krampus er jo en svært lokal tradisjon i vår del av Eu-ropa. For mange av dem som går Kram-pus i dag, handler det om å trekke opp grensen mot det ytre, det fremmede, sier hun, og tar et eksempel: I fjor ble det utført Hitler-hilsner under et Krampuslauf i Tamsweg.

Seiser sier mange av dem som i vår tid har gjenskapt Krampus, opplever seg selv som marginaliserte:

– Tyrol og Kärnten, der du finner de største feiringene, er områder som kvinnene flytter fra straks de er ferdige på skolen. De unge mennene blir der-imot igjen, uten kjæreste og arbeids-muligheter. Dette er riktignok områ-

Krampus

Y En geite- eller djevelskikkelse som hører hjemme i juletradisjonene i Sør-Tyskland, Østerrike, Sveits og Tsjekkia.

Y Reiser rundt i hjemmene på Nilsmesseaften, det vil si kvelden før festdagen til Sankt Nikolas.

Y Teoriene om hvordan Krampus oppsto er flere. Noen knytter ham til motreformasjonens pasjonsspill, andre mener han har et eldre førkristent opphav.

Y Krampusmarkeringene i Mellom-Europa lå lenge brakk, men har de siste årene tatt seg kraftig opp igjen.

Y Et team ved Universitetet i Wien forsker nå på hvordan Krampus i vår tid er blitt en politisk symbolfigur.

Y 4. desember slippes filmen Kram-pus på norske kinoer.

Kilde: Gertraud Seiser, Universitetet i Wien

U Krampus har alltid vært en masku-lin, svært seksualis-ert skik-kelse.Gertraud Seiser, sosialantropolog

vårt landlørdag 28. november 2015 vårt landlørdag 28. november 2015

Gi en annerledes julegave!julegave!

Konvolutt inkludert

Ojul med din glede …

Misjonsalliansen har gavekort

– og mottakeren kan selv bestemme hva gaven skal gå til.

Bestill julegavekort på www.julegavekort.no

eller telefon 22 94 26 00

der hvor turismen står sterkt. Men den kontrolleres i stor grad av folk utenfra. Da blir Krampus en helt ny aktør på adventscenen, sier hun.

Fra hvilken slekt? I dag står striden om Krampus’ arvelinje. Tre grupper gjør seg gjeldende, ifølge Seiser.

Hun mener alle knytter en politisk agenda sammen med en opphavsfortel-ling:Y En gruppe forklarer Krampus som en katolsk skikk, som oppsto som en del av motreformasjonens pasjonsspill. Dette er gjerne konservative velgere. Y En annen gruppe mener han er en mye eldre skikkelse, en «urgammel» europeisk figur, germansk sådan. Blant dem stemmer mange FPÖ, det innvan-

dringskritiske partiet lengst til høyre i østerriksk politikk. Y En tredje gruppe mener derimot at han har et enda eldre keltisk opphav. Dette er gjerne folk med tilknytning til nypaganismen, men kanskje først og fremst den økologiske bevegelsen.

– Man kan ikke si at Krampus ikke har noe med politikk å gjøre. Denne vanvittige figuren rommer hele det politiske spekteret, sier Seiser.

Nå er hun spent på å se hvordan styrkeforholdet mellom gruppene vil prege årets feiring:

– Jeg er ganske sikker på at flyktning-situasjonen vil virke inn. Jeg blir ikke overrasket hvis Krampus blir et hjelpe-middel for dem som ser på flyktningene som en trussel, avslutter Seiser.

I tillegg til de organiserte gateprosesjo-nene, pleier vennegjenger å gå krampus – med eller uten Sankt Klaus. Denne grup-pen fra Allgau i Oberbay-ern har tatt turen til jule-markedet på Marienplatz i München. Foto: Uwe Lein

Krampus kommer på norske kinoer denne julen. Foto: United Inter- national Pictures

Y

Y


Gi en annerledes julegave!julegave!

Konvolutt inkludert

Ojul med din glede …

Misjonsalliansen har gavekort

– og mottakeren kan selv bestemme hva gaven skal gå til.

Bestill julegavekort på www.julegavekort.no

eller telefon 22 94 26 00

der hvor turismen står sterkt. Men den kontrolleres i stor grad av folk utenfra. Da blir Krampus en helt ny aktør på adventscenen, sier hun.

Fra hvilken slekt? I dag står striden om Krampus’ arvelinje. Tre grupper gjør seg gjeldende, ifølge Seiser.

Hun mener alle knytter en politisk agenda sammen med en opphavsfortel-ling:Y En gruppe forklarer Krampus som en katolsk skikk, som oppsto som en del av motreformasjonens pasjonsspill. Dette er gjerne konservative velgere. Y En annen gruppe mener han er en mye eldre skikkelse, en «urgammel» europeisk figur, germansk sådan. Blant dem stemmer mange FPÖ, det innvan-

dringskritiske partiet lengst til høyre i østerriksk politikk. Y En tredje gruppe mener derimot at han har et enda eldre keltisk opphav. Dette er gjerne folk med tilknytning til nypaganismen, men kanskje først og fremst den økologiske bevegelsen.

– Man kan ikke si at Krampus ikke har noe med politikk å gjøre. Denne vanvittige figuren rommer hele det politiske spekteret, sier Seiser.

Nå er hun spent på å se hvordan styrkeforholdet mellom gruppene vil prege årets feiring:

– Jeg er ganske sikker på at flyktning-situasjonen vil virke inn. Jeg blir ikke overrasket hvis Krampus blir et hjelpe-middel for dem som ser på flyktningene som en trussel, avslutter Seiser.

I tillegg til de organiserte gateprosesjo-nene, pleier vennegjenger å gå krampus – med eller uten Sankt Klaus. Denne grup-pen fra Allgau i Oberbay-ern har tatt turen til jule-markedet på Marienplatz i München. Foto: Uwe Lein

Krampus kommer på norske kinoer denne julen. Foto: United Inter- national Pictures

Y

Y


■ Gå inn på www.marita.no og gi din gave

■ Eller opprett din egen kampanje ved å trykke på ”Min aksjon”

■ Gi din gave på kontonummer: 3000.17.15050

■ Send SMS Maritavenn til 2160 og gi kr. 200 hver måned

■ Send SMS Marita200 til 2160 og gi kr. 200,- via mobilen

HAR DU LYST TIL Å GI EN GANG ELLER FLERE, KAN DU GJØRE DET MED SMS:

Maritastiftelsen har i mange år gjort en stor innsats for å hjelpe dem som er ofre for denne skitne virksomheten i Norge. De siste 4 årene har mer enn 30 av disse jentene gjennom

vårt arbeid fått arbeidstrening og andre typer oppfølging på vei ut av slaveriet.

For å kunne gjøre denne jobben enda bedre, ønsker vi nå å åpne et egnet botilbud for de som er ofre for menneskehandel.

Dette koster penger, og for å lykkes med dette trenger vi din hjelp!

Vær med og støtt vårt arbeid mot

Maritastiftelsen mer enn du trodde?• Feiret 30 år i 2014 • Nesten 40 ansatte • Ca 200 frivillige • Jobber med rusmisbrukere, botilbud, fengselsarbeid, brukthandel, arbeidstrening og mye mer...Les mer om oss på www.marita.no

DET ER LETT Å GI TIL MARITA


■ Gå inn på www.marita.no og gi din gave

■ Eller opprett din egen kampanje ved å trykke på ”Min aksjon”

■ Gi din gave på kontonummer: 3000.17.15050

■ Send SMS Maritavenn til 2160 og gi kr. 200 hver måned

■ Send SMS Marita200 til 2160 og gi kr. 200,- via mobilen

HAR DU LYST TIL Å GI EN GANG ELLER FLERE, KAN DU GJØRE DET MED SMS:

Maritastiftelsen har i mange år gjort en stor innsats for å hjelpe dem som er ofre for denne skitne virksomheten i Norge. De siste 4 årene har mer enn 30 av disse jentene gjennom

vårt arbeid fått arbeidstrening og andre typer oppfølging på vei ut av slaveriet.

For å kunne gjøre denne jobben enda bedre, ønsker vi nå å åpne et egnet botilbud for de som er ofre for menneskehandel.

Dette koster penger, og for å lykkes med dette trenger vi din hjelp!

Vær med og støtt vårt arbeid mot

Maritastiftelsen mer enn du trodde?• Feiret 30 år i 2014 • Nesten 40 ansatte • Ca 200 frivillige • Jobber med rusmisbrukere, botilbud, fengselsarbeid, brukthandel, arbeidstrening og mye mer...Les mer om oss på www.marita.no

DET ER LETT Å GI TIL MARITA


PÅ LEIR Advent 19

Kjell [email protected]

I matsalen der julemusikken står på, lukter det pepperkaker. De er pyntet med nonstop. Barn med mel i ansik-tet kjevler. Skåla med sjokoladepynt frister.

Hildegunn Norbakken inviterer oss inn i det som hun beskriver som en «maurtue» av barn og voksne – adventleir ved Sam-nangerfjorden, fem mil fra Bergen.

Lavere tempo. – Hvorfor drar man på leir i en så travel tid som advent?

– Advent er en kaotisk tid. På leir får man satt ned tempoet, og sammen får vi reflektere bedre over hva advent er. Dette ser ut til å være en helg som folk priorite-rer, sier leirsjef Hildegunn Norbakken.

Familieleir første helg i advent har blitt en tradisjon for Norsk Luthersk Misjons-samband i Bergensregionen.

I år deltar nærmere 90 personer på lei-ren, og tre familier står på venteliste. Leir-sjef Norbakken har selv med sine fire barn i alderen 5 til 13 år. Hun og mannen skal holde bibeltimer.

Halvparten av årets deltakere var også med i fjor.

Bestemor. May-Britt Røyrvik fra Nor-heimsund har i år med seg fem barnebarn og et nabobarn. De er i alderen fire til el-leve år. Hun har hatt med barnebarna de siste fire-fem årene. Men aldri har hun hatt med så mange som i år.

– Jeg er litt spent, men har alliert meg med en svigersønn som er i beredskap om det kreves, sier hun.

Alle barnbarna er gutter, og blir energi-nivået for høyt, tar de det ut i leirstedets gymsal med innebandy og ballspill.

– Hvorfor gjør du dette?– Det er en fin måte å starte advent- og

juletiden på, og vi fokuserer på hva høyti-den handler om. Jeg ser at det kristne bud-skapet skaper en trygghet i barna, og jeg er like oppløftet som dem når jeg kommer hjem igjen, sier Røyrvik.

En felles leiropplevelse skaper også gode relasjoner mellom generasjonene. Hun har selv vokst opp med tette bånd til bestefor-eldrene.

– Det er intenst, men det er et høyde-punkt både for meg og barnebarna. Jeg

synes det er kjekt at de vil være med, sier May-Britt Røyrvik.

Leirflokken hennes kan bli større. Det yngste barnebarnet er ikke med ennå, og et nytt fødes i januar.

Verksted. I et rom sitter noen og lager kuler av tapetlim og tau. De skal bli til pynt. Arbeidet er en tålmodighetsprøve, for tauet sklir av kula hele tiden. Her er det mye lim og kliss.

Går vi over tunet på Sætervika leirsted og ned i kjelleren, finner vi et verksted. Her er det flest gutter, og de spikker, sne-krer og maler. Mange har ikke gjort det før, og mestrings følelsen av å slå inn en spiker er stor. Her lages nøkkelskap, ser-veringsbrett, trebil, en krok eller serviett-holder.

– Grisefaktoren er høy. Det er trestøv i lufta og maling overalt, forteller Nor-bakken.

Over alt er det lyd, mye lyd. Av barn som trives. Det som skal gis bort i gaver, enten i advent eller til jul, pakkes inn.

Roen ved frokosten søndags morgen står i kontrast til støyen dagen før. Da tennes det første adventlyset.

– Det er spesielt, litt magisk. Som om man er med på noe stort, sier Hildegunn Norbakken.

Styrker familien. Familieleir i adventstiden styrker familien, mener Hildegunn Norbakken.

– I hverdagen er vi ikke alltid sammen på aktiviteter. På leir får barna venner, de deler tro. Det er like sterkt for barna som for oss voksne, kanskje ster-kere, for de opplever at de ikke har så mange kristne venner i hverdagen, sier hun.

Advent i Sætervika starter med lim, maling, tau, spiker og mose. Og Jesus.

Her starter advent

Hjemmelagede mosekuler skal pynte opp til jul. På adventleir er hele familien med, også besteforeldre.

Linnea Landro viser fram tingene som hun har laget på leiren.

Leirsjef Hildegunn Norbakken tar med seg hele familien på seks på leir. Foto: Dorthe Karlsen

U Det er

intenst, men det er et høyde-punkt både for meg og barne-barna.May-Britt Røyrvik, bestemor

Serviett-holdere blir malt på advent-leiren i Sæter-vika. May-Britt Røyrvik (t.v.) har fem barne-barn med seg i år. Alle foto: NLM region vest

Adventleir

Y For familier, arrangeres hvert år.

Y På Sætervika leirsted i Tysse, Samnanger, fem mil øst for Bergen

Y Arrangeres av Norsk Luthersk Misjons-samband, region vest.

Gabrieles serviett- holder står til tørk.

YY


20 Advent julepyntkunst

Din gave til framtidens kirkeDe aller fl este av MFs ca 1200 studenter utdanner seg til yrker hvor

kristen formidling står sentralt.

Takk for at du, med din gave til MF, vil bidra til at disse studentene våre kan bli klare for den framtiden de har valgt - til formidlere av evangeliet.

Kontonummer: 3000 17 41841

Skattefradrag: Gaver til MF kommer under ordningen “gaver til forskning”. Du kan gi inntil 10 prosent av inntekten din til MF og få skattefradrag fra første krone.

Heidi Marie LindekLeiv, LiMbacH i TyskLand [email protected]

Det er jul året rundt i Thüringen skogen. Her, i glassblåseriene i det gam-le Øst-Tyskland blir de til, kulene, konglene, glassnøt-

tene og fuglene som vi henger på treet når det lir mot julaften.

– Du ser omgivelsene våre i julepynten, sier glassblåseren Helmut Bartholmes, og titter ut av vinduet, der dypgrønn bar-skog omslutter det store huset, som også er verksted for familiebedriften hans.

For hånd. Vi er i Limbach i Steinheid, hvor autovernet er erstattet med gigantis-ke røde julekuler, og hus med skifervegger og blinkende tak åpenbarer seg når vi rul-ler ned bakkene fra nabolandsbyen.

Dette distriktet har i generasjoner levd av at vi pynter til jul.

– Før var det 900 glassblåsere i Stein-heid og området rundt. I hvert hjem ble det laget julepynt for hånd, forteller Helmut Bartholmes. Han er femte generasjons glassblåser. På nittitallet tok han over be-driften Glasbläserei Thür inger Weihnacht etter sin mor, og driver den i dag sammen med barna. Rundt oss krabber barne-barnet Erik, som kanskje en dag kommer til å bli syvende generasjons glassblåser.

Livet ved elven. Glasskunsten i Thür-ingen har røtter helt tilbake til 1597. Da bygget Hans Greiner og Christoph Mül-

ler den første hytten for å smelte og blåse glass ved Lauscha-elven. For her fan-tes nemlig alle råstoffene: Kvartssand fra Steinheid. Kalk og tuffstein fra Schalkau. Pottasken, den laget glass mesterne selv.

I 1731 bygget Greiners etterkommere glasshytte i nabodalen Limbach, som snart ble et produksjonssentrum for porse-len. I løpet av 1700-tallet vokste befolkningen mye. Det var ikke jobb til alle i glass-hyttene.

Redningen skulle komme fra Italia.Der hadde man utviklet en teknikk

for å bruke en oljelampe med blåse-belg til å skape perler, figurer og andre dekorgjenstander av glass. Dette skilte seg fra aktiviteten som fant sted i glasshytte-ne. Der blåste man glass fra den smeltede blandingen av sand og aske. Her anvendte man derimot halvfabrikata, altså ferdige små glassrør og lignende.

Dette arbeidet kunne utføres i ethvert hjem. Og nå oppsto såkalt Hausarbeit –

Glasskunstenshjemsted

Y Thüringen ligger midt i Tyskland, og har siden 1500-tallet vært et sentrum for glasskunst.

Y Glasbläserei Thüringer Weihnacht drives av familien Bartholmes i femte generasjon.

Y Bedriften startet på 1800-tallet, da befolkningen i Thüringen levde av å produsere ulike varer i hjemmene.

Y Ved siden av glasskunst, har distriktet også en betydelig tradisjon for håndlagde leketøy.

U Før var det 900 glass-blåsere i Steinheid. Helmut Bartholmes, femte genera-sjons glassblåser

U Vi lager julepynt som skiller seg ut.Helmut Bartholmes

Verken verdenskriger eller planøkonomi har hittil knust Thüringens glasskunstnerfamilie.

Julepyntens håndverkere


julepyntkunst Advent 21

hjemmearbeid – i Lauscha og Limbach.– Julepynten fikk vi først på midten

av 1800-tallet. Vandrehistorien fortel-ler at den første julekulen ble til fordi en glassblåser ikke hadde råd til å henge ekte epler og nøtter på treet, forteller Helmut Bartholmes.

Fugl fra aske. I dag er olje lampen byt-tet ut med en gassbrenner. Og i verkste-det, bak mørke beskyttelsesbriller og med musikk på øret, sitter Helmuts sønn Danny

i dyp konsentrasjon. Han har som sin far tatt mesterbrevet, og skal en dag overta familie bedriften.

Fuglen han er i ferd med å skape, vil en dag sitte øverst i grenene på et juletre. Formen som Danny benytter seg av for å gjøre sand og aske til kunst, har vært i bruk nesten tilbake til starten i 1872.

Kunne den snakke, ville den fortelle om alt fra kriger til østtysk planløkonomi og Die Wende, altså sammenslåingen av Øst- og Vest-Tyskland.

– Die Wende ble kritisk for Thüringens kunstglassbedrifter, forteller bedrifts- eieren.

Ny konkuranse. Hans egen familie-bedrift har overlevd. Men overgangen fra å være en så å si statlig bedrift, til å skulle konkurrere fritt med bedrifter både i re-sten av Tyskland og på helt andre bredde-grader, ble for tøff for mange av distriktets glasskunstnere.

I dag er det to glassblåsere tilbake i

En kasse med håndlagde fugler er klare for utsendelse.

Danny Bartholmes

(foran) har tatt mesterbrevet som sin far Helmut. Datteren Elfi Köhler jobber også i bedriften. Kanskje blir hen-nes sønn Erik en dag glassblåser. Foto: Heidi Marie Lindekleiv

Y

Y

Gi glede!

blakors.no

Hjelp oss å spre glede. Gi en gave til Blå Kors’ arbeid blant barn, ungdom og familier.

Send BLÅGAVE til 2210 og gi 200,-.


22 Advent julepyntkunst

Steinheid. For trass i at «Original Thü-ringer» og «Lauschaer Glas» er kvali-tetsmerker blant samlere og antiktivets-forhandlere, er det et uomtvistelig fak-tum at fire av fem julekuler som selges i verden, er fabrikkvarer fra Kina. Den kinesiske julepynten gjorde sitt store markedsinntog ikke mange år etter Murens fall.

– Vi kan aldri konkurrere på pris. Men vi kan konkurrere på kvalitet, og at vi lager julepynt som skiller seg ut, sier Bartholmes.

Sjarmere. Fuglen som Danny har skapt, står nå på et brett. Den blir fylt med en sølvnitratløsning, og sprayes i rett grunnfarge. I utstillingsrommet i overetasjen ser vi hvordan den vil se ut, når den så er blitt håndmalt, har fått fjær til hale og en liten klype å festes med.

Her står en hel liten fuglekolleksjon. Den kan trollbinde enhver ornitolog, og håpet er at de også blir trollbundet, men-neskene som i desember skal suge inn stemningen på de tyske julemarkedene.

Men den viktigste sjarmoffensiven er for lengst overstått. Den fant sted på den store julemessen i Frankfurt. Her møtes produsenter og forhandlere årlig. Og det er der, i Frankfurt, at det på nyåret igjen skal avgjøres om familien Bartholmes får nok arbeid i 2016.

Når det endelig er blitt 24. desember, og også vi her hjemme har hengt opp fugler og kuler:

– Da er vi for lengst i gang med å plan-legge neste jul, sier Helmut Bartholmes og smiler.

Etter å ha blitt innsatt med sølvnitrat-løsning venter fuglene på å bli spray-malt, og deretter dekormalt for hånd. Alle foto: Heidi Marie Lindekleiv

U

Vi kan aldri konkur-rere på pris. Men vi kan konkur-rere på kvalitet.Helmut Bartholmes

Alle fugler, små de er, lages i Thüringerskogen.

Y

Helmut og Danny Bartholmes benytter julepyntformer som stammer fra 1800-tallet.

Et lite glassrør finner sakte men sikkert formen gjennom glassblåserens presisjon.

Nå har du muligheten til å lese Vårt Land kostnadsfritt i 3 uker. Få papiravisen levert fredag og lørdag, samt muligheten til å lese alt vårt innhold på vl.no og e-avisen hver dag.

Send HELG til 1933 eller ta kontakt på 22 310 350.


Send SMS medLaget gave til 2490for å gi 200 kroner i julegave til Laget

Untitled-1 1 11/10/2015 2:56:46 PM


24 Advent vennskapstrær

Tre-enigheten Så blir de stående disse tre. Bortsett fra dette – som skal til Island.


Dette blir bedre og bedre ... Disse to er kjempeflinke, sier skogforvalter Knut Johans-son, og nikker mot to poli-tikere som står og sager i et

høyt grantre.Den ene, en islandsk ordfører med en

frakk som passer bedre på Karl Johan enn her i skogen. Den andre, en norsk vara-ordfører med rød topplue og lusekofte.

Treet de hugger har stått og godgjort seg i Maridalen i Oslo i femti år. Nå skal det fraktes over sjø og land, helt til Reykjavik på Island.

Ville kappe. Treet er ikke alene. Etter andre verdenskrig har norske byer frak-tet slike enorme planter til byer over hele Europa.

Juletreet på Trafalgar Square i London, er mest kjent. Men også Amsterdam, Ham-burg, Newcastle, Berlin, og den vesle byen Noordoostpolder er eksempler på byer som får grønn pynt fra ulike steder her hjemme.

Oslo har i mange tiår gitt juletrær til Reykjavik og Rotterdam. Men da Fabian Stang, daværende Osloordfører, i fjor prøvde å begrense tradisjonen, ble det opprør både på Island og i Nederland.

For man hugger ikke i tradisjonene.

Mangelvare. I Oslos 160.000 dekar med skog er det bare et fåtall som er pene nok, høye nok, og innenfor kranrekkevidde, altså 30 meter fra veien, til å bli venn-skapsgaver. Det forteller Knut Johansson og tar oss med inn mellom grantrærne på jakt etter et såkalt London-tre.

Dette er hedersbetegnelsen på de aller flotteste trærne i Oslos skoger – trær som i dag er blitt mangelvare. For i flere år ga Oslo kommune villig vekk julegran til kjøpesentrene. Brått hadde de knapt trær igjen til å oppfylle de gamle vennskaps-avtalene.

Skogforvalterne fører derfor en streng dyrkepolitikk. Årlig leter de opp små fine trær, som de gjødsler og sørger for at får nok lys. Omkring 500 trær er i dag i pro-duksjon. Bare 3-4 av dem er akkurat i år et mulig London-tre.

Også treet som Reykjavik-ordføreren i dag skal få med seg hjem, var lenge på-tenkt til Trafalgar Square. Så oppdaget skogforvalterne en defekt.

U Vi diskuterer i dag om vi skal endre tradisjonen.Dagur B. Eggertsson, ordfører i Reykjavik


Advent 25

Treet som skal til Reykjavik sages av byens ordfører Dagur B. Eggerts-son og Oslos varaordfører Khamshajiny Gunaratnam. Foto: Erlend Berge

Island-grana veier 620 kilo. Den

fraktes med det is-landske rederiet Eim-skip, fra Fredrikstad til Reykjavik.

U Oslo-treet er veldig populært på IslandKhamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo

Y

Y

De plukker ut grantrærne som

skal til byer i utlandet, Oslos skogforvaltere: Jon Karl Christiansen, Knut Johansson og Lasse Henriksen.

Y Y


26 advent vennskapstrær

– Så Reykjavik får B-varen?– De får et særdeles fint tre. Men i dag

er det 17 meter. Et London-tre må være 21 meter. Hadde dette vokst videre, ville stammen vokst i en bue, sier Knut Johans-son.

Hilsen Albert. På grunn av transpor-ten, må treet ha naturlig perfekt frodig-het og symmetri. Det er ikke bare å «jukse litt», slik man kan med trærne som settes opp på torg her hjemme, i form av å skjøte på en kvist. Da mister det elastisiteten og spensten, og kan knekke under transport.

Noen ganger har det likevel gått helt galt. Da har skogforvalterne måttet impro-visere. Enten ved at de har sneket seg ut igjen i skogen igjen og skaffet et helt nytt tre. Eller ved å spjelke toppen, slik de en gang gjorde da Albert Nordengen var ord-fører på 80-tallet.

– Da skrev jeg også inn en liten hilsen til Margaret på toppen, sier Lasse Henriksen og humrer.

– Kona di?– Nei, Margaret Thatcher, forteller skog-

forvalteren.«Sorry, hilsen Albert», sto det.

Uten takkebrev. Reykjavik-treet heises nå med en kran ned på en ventende bil. Men det må kuttes før det kan reise videre. Treet kan bare være tolv meter når det skal seile over havet i en container. Å la det ligge på dekk, er for risikofylt. Ett år blåste nemlig alle nålene av.

Container er llikevel ingen garanti. Det ble klart den ene gangen Oslo leverte tre til Japan. Som med treet som nå reiser til Island, måtte Japantreet også inn i en con-tainer. Og her var det snakk om en flycontainer. Treet kunne derfor være

maks ti meter langt.Men da skogforvalterne kom til flyplas-

sen, viste det seg at treet fortsatt var for langt. Containeren var dessuten mye smalere enn antatt.

Løsningen ble å kappe treet på skrå i to, samt å kappe grenene halveis av, for der-etter å bøye dem inn. Treet ble med andre ord et byggesett.

Oslo fikk aldri noen ny forespørsel fra Japan.

– Jeg tror ikke vi fikk noe takkebrev heller, humrer Henriksen.

Miljøet. Men på Island er befolkningen takknemlige.

Derfor møtte tidligere ordfører Fabian Stang liten forståelse da han argumenter-te med at kommunen ville spare 180.000 kroner på å droppe treshippingen – for ikke å snakke om miljøgevinsten.

Dagens hogstkvinne er varaordfører Khamshajiny «Khamzy» Gunaratnam fra det nye rødgrønne byrådet.

– Hvorfor videreføre treshippingen?– Oslo-treet er veldig populært på

Island. Det har vært viktig kulturelt og historisk både for oss og Reykjavik. Derfor gjør vi det.

– Til tross for miljøkonsekvensene?– Det kan ikke jeg kommentere.

Selvberget. I Rotterdam feires det jul for første gang uten et Oslo-tre. På Island lyktes de å beholde treet – selv om det forblåste landet i dag er selvberget med trær. Det er blant annet på grunn av en norskstøttet skogplantestasjon. Og i fjor kunne islendingene derfor, for første gang, selv sende en 12 meter høy hjemmedyrket edelgran som gave til innbyggerne i Tors-havn på Færøyene.

– Vi diskuterer i dag om vi skal endre tradisjonen med Oslotreet. Så vi får se. Om vi i stedet skal benytte trær som nordmenn plantet på Island, sier Reykjavik-ordføre-ren og legger til:

– Det som uansett ikke endres, er det sterke vennskapsbåndet mellom Oslo og Reykjavik. Julen kommer ikke før vi har tent Oslograna, sier Dagur B. Eggertsson.

Den årlige hoggingen av juletre til Reykjavik er en mediebegivenhet med hovedpersonene Dagur B. Eggertsson, Reykjaviks ordfører og Khamshajiny Gunaratnam, Oslos varaordfører. Foto: Erlend Berge

Oslo, 1952: Årets store julegran som skal stå på Trafalgar Square i London blir felt i Østmarka. Oslo har gitt juletreet i gave siden 1947. Foto: NTB Scanpix/arkiv

Y

U

Det som uansett ikke endres, er det sterke venn-skaps-båndet mellom Oslo og Reykja-vik. For julen kommer ikke før vi har tent Oslograna.Dagur B. Eggertsson

Tre Til verden

Y Oslo kommune har hvert år siden 1947 gitt et juletre til London. I 1951 ble det første juletreet sendt til Reykjavik.

Y Juletregaven til Reykjavik markerer vennskapsbåndene mellom de to hovedsteden.

Y Første søndag i advent, tennes treet på Austuvöllur i Reykjavik.

Y


26 advent vennskapstrær

– Så Reykjavik får B-varen?– De får et særdeles fint tre. Men i dag

er det 17 meter. Et London-tre må være 21 meter. Hadde dette vokst videre, ville stammen vokst i en bue, sier Knut Johans-son.

Hilsen Albert. På grunn av transpor-ten, må treet ha naturlig perfekt frodig-het og symmetri. Det er ikke bare å «jukse litt», slik man kan med trærne som settes opp på torg her hjemme, i form av å skjøte på en kvist. Da mister det elastisiteten og spensten, og kan knekke under transport.

Noen ganger har det likevel gått helt galt. Da har skogforvalterne måttet impro-visere. Enten ved at de har sneket seg ut igjen i skogen igjen og skaffet et helt nytt tre. Eller ved å spjelke toppen, slik de en gang gjorde da Albert Nordengen var ord-fører på 80-tallet.

– Da skrev jeg også inn en liten hilsen til Margaret på toppen, sier Lasse Henriksen og humrer.

– Kona di?– Nei, Margaret Thatcher, forteller skog-

forvalteren.«Sorry, hilsen Albert», sto det.

Uten takkebrev. Reykjavik-treet heises nå med en kran ned på en ventende bil. Men det må kuttes før det kan reise videre. Treet kan bare være tolv meter når det skal seile over havet i en container. Å la det ligge på dekk, er for risikofylt. Ett år blåste nemlig alle nålene av.

Container er llikevel ingen garanti. Det ble klart den ene gangen Oslo leverte tre til Japan. Som med treet som nå reiser til Island, måtte Japantreet også inn i en con-tainer. Og her var det snakk om en flycontainer. Treet kunne derfor være

maks ti meter langt.Men da skogforvalterne kom til flyplas-

sen, viste det seg at treet fortsatt var for langt. Containeren var dessuten mye smalere enn antatt.

Løsningen ble å kappe treet på skrå i to, samt å kappe grenene halveis av, for der-etter å bøye dem inn. Treet ble med andre ord et byggesett.

Oslo fikk aldri noen ny forespørsel fra Japan.

– Jeg tror ikke vi fikk noe takkebrev heller, humrer Henriksen.

Miljøet. Men på Island er befolkningen takknemlige.

Derfor møtte tidligere ordfører Fabian Stang liten forståelse da han argumenter-te med at kommunen ville spare 180.000 kroner på å droppe treshippingen – for ikke å snakke om miljøgevinsten.

Dagens hogstkvinne er varaordfører Khamshajiny «Khamzy» Gunaratnam fra det nye rødgrønne byrådet.

– Hvorfor videreføre treshippingen?– Oslo-treet er veldig populært på

Island. Det har vært viktig kulturelt og historisk både for oss og Reykjavik. Derfor gjør vi det.

– Til tross for miljøkonsekvensene?– Det kan ikke jeg kommentere.

Selvberget. I Rotterdam feires det jul for første gang uten et Oslo-tre. På Island lyktes de å beholde treet – selv om det forblåste landet i dag er selvberget med trær. Det er blant annet på grunn av en norskstøttet skogplantestasjon. Og i fjor kunne islendingene derfor, for første gang, selv sende en 12 meter høy hjemmedyrket edelgran som gave til innbyggerne i Tors-havn på Færøyene.

– Vi diskuterer i dag om vi skal endre tradisjonen med Oslotreet. Så vi får se. Om vi i stedet skal benytte trær som nordmenn plantet på Island, sier Reykjavik-ordføre-ren og legger til:

– Det som uansett ikke endres, er det sterke vennskapsbåndet mellom Oslo og Reykjavik. Julen kommer ikke før vi har tent Oslograna, sier Dagur B. Eggertsson.

Den årlige hoggingen av juletre til Reykjavik er en mediebegivenhet med hovedpersonene Dagur B. Eggertsson, Reykjaviks ordfører og Khamshajiny Gunaratnam, Oslos varaordfører. Foto: Erlend Berge

Oslo, 1952: Årets store julegran som skal stå på Trafalgar Square i London blir felt i Østmarka. Oslo har gitt juletreet i gave siden 1947. Foto: NTB Scanpix/arkiv

Y

U

Det som uansett ikke endres, er det sterke venn-skaps-båndet mellom Oslo og Reykja-vik. For julen kommer ikke før vi har tent Oslograna.Dagur B. Eggertsson

Tre Til verden

Y Oslo kommune har hvert år siden 1947 gitt et juletre til London. I 1951 ble det første juletreet sendt til Reykjavik.

Y Juletregaven til Reykjavik markerer vennskapsbåndene mellom de to hovedsteden.

Y Første søndag i advent, tennes treet på Austuvöllur i Reykjavik.

Y


hhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh hhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh

hhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh

JULEGAVE!hhhhgi få

UNIK GLASSKUNST med julemotiv laget for Det Norske Misjonsselskap av

kunstneren Astri Vadla Ravnås.

Kr 1000,- per motiv gir kr 750,- direkte til misjonsarbeidet!

BeSTILLING: www.nms.no/julegave Tlf. 51 51 61 00 • [email protected]

De gigantiske jule

trærne må finnes i nærheten av vei for at de skal fraktes ut. Foto: Erlend Berge

Det norske juletreet på

Trafalgar Square er en attraksjon. Dette er treet i 2005. AP Photo/Max Nash) Foto: Max Nash/NTB scanpix/arkiv

Ett av fem er importFRA UTLANDET: mens norske byer sender juletrær europa rundt, henter ola og Kari treet sitt fra andre skoger enn de nor-ske.

av 1,8 millioner trær som omsettes, vil et sted mellom 325.000 og 350.000 være importert fra utlandet, forteller John-Anders Strande i norsk Juletre, som er bransjeforenin-gen for juletrehandel i norge.

danmark er den viktigste eksportøren.

Strande sier juletreomsetnin-gen ikke er i vekst, selv om vi blir flere og flere nordmenn. Han tror det handler om at mange nord-menn i dag har bakgrunn fra land hvor juletrær er lite utbredt.

– Kan det også handle om at stadig flere av oss i dag bor i by-leiligheter uten plass til juletre?

– Ikke først og fremst. men etterspørselen etter smale og høye trær er i dag langt større enn før. og det tror vi har å gjøre med at flere av oss i dag bor slik at vi trenger andre typer trær. Vårt Land

Skogvokterens juletretips– Hvis jeg skal hugge mitt eget tre, hva må jeg

gjøre?

– Først må du finne ut om grunneieren er i nærheten. Men jeg er helt enig: Jula blir ikke det samme uten et stjålet juletre, sier skogforvalter i Oslo bymiljøetat, Knut Johansson og humrer.

Han gir disse tipsene til oss som jakter på det perfekte juletreet.

Gå ut allerede i oktober/november og plukk deg ut et fint tre som du kan hugge når det nærmer seg jul. Det er lettere enn å begyn-ne å lete på lille julaften, når dagen er kort og snøen er kommet.

Spesielt under kraftlinjer vokser det mange små, fine trær, og grunneierne har også ønske om at det blir hugget der.

Klarer du ikke hugge ditt eget, eller er lei av at treet drysser nåler? Da skal du ikke un-dervurdere danske importtrær.

– Trær i vinterdvale er tørre og drysser lett. Men danske trær vokser raskt i et mildt klima og rekker ikke kommet inn i dvaleprosses-sen. Derimot hugges de tidlig på høsten og fry-ses. Når de tiner igjen, får derfor nålene kjapt tilgang til vannet som er lagret i treet, sier han. Vårt Land

U Et London-tre må være 21 meter.Knut Johans-son, skog-forvalter

Y

Y

Y

Y

Y


28 advent Julekort

www.norsk-bibel.no

[email protected] Tlf. 22 00 73 70 – 47 48 44 30

• NB88/07 bokmål• 2416 sider• 15000 vers-for-vers kommentarer• 150 notater om kultur og historie• 114 artikler • 350 ordstudier • 95 kart • Evangelieharmoni • Stort emneregister • Bibelatlas med register• Stor Bibelordbok • Og mye mer …

Den mest omfattende ett-binds studiebibel på norsk, sammen med den konkor-dante Norsk Bibel NB88/07.

Stivbind i forsterket shirting kr 495,-

«Vår tids beste hjelpe-middel til bibellesning!»

Bibellærer Mikkel Vigilius

Redaktører: Enok Kråkenes og Asbjørn Kvalbein

Sort mykt skinn med gullsnitt kr 1095,-

BIBELENRESSURS

DEN STORENORSKE

STUDIEBIBELEN

Skinnutgaver

BIBELENDEN HELLIGE SKRIFT

9 x 13 cm, (lommeutgaven)*12 x 18 cm (normalutgaven) eller 14 x 21 cm (storskriftutgaven)Bokmål/nynorsk, gullsnitt Sort, burgunder, brun Fra kr 398,- til kr 878,-*) lommeutgaven kun i bokmål

“Norsk Bibel er fortsatt mitt førstevalg!” Prof. Sverre Bøe – Fjellhaug

Norsk Data-BibelFor Windows - oppdatert utgave!

Et verktøy med fantastiske muligheterfor alle som ønsker å studere Bibelen.Med enkle tastetrykk kan du slå opp,sammenlikne bibeloversettelser, finne

ordforklaringer i bibelleksikonog mye mer.

Grunnpakke kr 545,- Utvidet pakke kr 945,-

Prøv den gratis i 3 - 4 uker. Last ned en prøveversjon fra

www.norsk-bibel.no/pages/gratis-demoversjon

Nå trykt i 8

000!

Utvidet

Pakke

nå med

Bibel 2011!

Når førjulsstresset koker oss, tar vi frem igjen de gamle, snille julekortene.

Den gode julens budbærereJulekort fra 1935. Gamle julekort er samlerobjekter. Motivene er ofte nasjonalromantikk med bilder fra et liv uten strøm, malt av kunstmalere. Hilsnene er korte og skrevet med sirlig håndskrift.


advent 29

Sliter du med å velge julegave til et barn du bryr deg om? Nå kan du gi bladet BARNAS i julegave! For kun 1 krone dagen får barnet tilsendt 16 blader og en overraskelse hvert år.

Bestiller du nå, får du en jule-DVD og et julekort til å legge under juletreet!

Bestill i dag:sondagsskolen.no/[email protected] 08 71 00

Abonnementet løper til det blir sagt opp.

nr.2

Gulliver: side 2

Tårnagentene: side 7–10Gulliver: side 2

Tårnagentene: side 7–10Tårnagentene: side 7–10

Gulliver: side 2


Gulliver: side 2


Tårnagentene: side 7–10Tårnagentene: side 7–10Tårnagentene: side 7–10 nr.4

nr.5

nr.6

HEF BARNAS

nr.10

DU FÅTT ET ABONNEMENTP I JULEGAVE!

sondagsskolen.no/barnasjul nr.12

2. november • 20142. november • 2014

nr.13

Gi en julegavesom varer!

13.-20. desember

Olav Egil [email protected]

Det tyske eliteensem-blet Ensemble Sin-ger Pur (ofte sam-menlignet med det

mer berømte Hilliard Ensem-ble) ønsker oss velkommen inn i adventtiden med en Cd der det er et spor for hver dag frem til julaften. Det er til å stemmes av: Gjør døren høy, gjør porten vid ... Å kom, å kom Imma-nuel ... Maria gikk i torneskog ... sanger som setter standard for forventning og det som skal komme. Bach er med, Händel er med.

En åpen dør. Hver sang er som å åpne en dør i advent-kalenderen, alle sangene er knyttet til advent – ingen julesanger. Det er en nydelig tanke, nydelig gjennomført. Og fullstendig kallorifritt, for dem som sverger til sjokoladeka-lendere.

Hva med å bytte ut adventkalenderen med adventsanger – én sang for hver dag?

Kalorifritt

CD Adventssanger

Adventskalen-der –24 san-ger i advent

EnSEMBlE SingER PuROehms Classics OC 11810/ Naxos Norway


Det er rart med det, vi lengter tilbake. Til snøtung skog, til dombjeller, til skumle nisser som

vil ha grøten sin og engler som brer vingene sine over folk og den lille stuen julaften. Og natur-ligvis: Den hellige familie med Jesusbarnet i krybben og lede-stjernen øverst i høyre hjørne.

Ta vare på de kortene du har, de kan være mye verd!

De gjeveste. Mange sam-ler på julekort, storsamlere og små. Noen av kortene risikerer du å betale flere hundre kro-ner for eller mer – alt avhen-gig av opplag, motiv, trykk og hvor forseggjorte de er. Brukte er de gjeveste, de som virke-lig har båret en hilsen over land og strand – om ikke annet enn God jul og godt nyttår. Det var beskjed varm nok, når baksiden var julestemning.

De gamle julekortene – uan-sett motiv – bærer preg av ro, hygge, vennlighet, å ha god tid. Altså det viktige. Det er derfor vi elsker dem, vi lengter etter det, alle sammen. Og så blir vi vakkert minnet om at det fin-nes en fred, og at ... kanskje er det mulig? Vi liker best julekort som ser ut som om vi ikke har fått strøm ennå. Det bekrefter også de som selger nye jule-kort, eksperimenter på jule-kort, det er dårlig butikk.

De ekte. Den gammel-dagse fjøsnissen, dompapen

og englene er mest ettertrak-tet (blant de nye), noen trykkes opp på gulnet papir så de skal se gamle ut. Men det går ikke, de som er opptatt av julekort skal ha gamle – de nye er som regel glorete, de treffer ikke nerven. Det var det bare de gamle jule-kortmalerne som gjorde – de utgjorde nærmest en egen stand, de som samler vet nøyaktig hvem som malte hvilke kort.

Motstand. En gammel dis-kusjon var naturligvis om det var riktig å erstatte Jesusbarnet med nisser på ski og dompaper i toppen av et snøtungt tre. Sær-lig var det sterk motstand mot dette på Vestlandet og Sørlandet og er det fortsatt, kan moderne kortforlag fortelle. Det selger ikke der.

To takster. De som samler gamle postkort vet at det fantes to takster, én (billigere) for kort med maksimum fem ord på: God jul og godt nyttår. Mer, var dyrere. I seg selv en forunderlig ordning, siden kortet måtte bæ-res rundt, uansett. Det var rett og slett tanken på at alle skulle ha råd til å sende en julehilsen. Det var viktigere enn fortjenesten.

På nettet. Ta en tur inn i en kortbutikk (en frimerke-handel, ofte – eller på nett)! Der ligger nostalgien sir-lig ordnet etter motiv eller kunstner, det er bare å bla seg frem til minnene.

Julekort fra 1937.

Julekort fra 1936.

Julekort fra 1933.

Julekort fra 1942.

Z Julekort fra 1935. Disse kor-tene er fra Olav Egil Aunes sam-ling fra 1930- og 1940-årene.


advent 29

Sliter du med å velge julegave til et barn du bryr deg om? Nå kan du gi bladet BARNAS i julegave! For kun 1 krone dagen får barnet tilsendt 16 blader og en overraskelse hvert år.

Bestiller du nå, får du en jule-DVD og et julekort til å legge under juletreet!

Bestill i dag:sondagsskolen.no/[email protected] 08 71 00

Abonnementet løper til det blir sagt opp.

nr.2

Gulliver: side 2



Gulliver: side 2


Gulliver: side 2


Tårnagentene: side 7–10Tårnagentene: side 7–10Tårnagentene: side 7–10 nr.4

nr.5

nr.6

HEF BARNAS

nr.10

DU FÅTT ET ABONNEMENTP I JULEGAVE!

sondagsskolen.no/barnasjul nr.12

2. november • 20142. november • 2014

nr.13

Gi en julegavesom varer!

13.-20. desember


Det tyske eliteensem-blet Ensemble Sin-ger Pur (ofte sam-menlignet med det

mer berømte Hilliard Ensem-ble) ønsker oss velkommen inn i adventtiden med en Cd der det er et spor for hver dag frem til julaften. Det er til å stemmes av: Gjør døren høy, gjør porten vid ... Å kom, å kom Imma-nuel ... Maria gikk i torneskog ... sanger som setter standard for forventning og det som skal komme. Bach er med, Händel er med.

En åpen dør. Hver sang er som å åpne en dør i advent-kalenderen, alle sangene er knyttet til advent – ingen julesanger. Det er en nydelig tanke, nydelig gjennomført. Og fullstendig kallorifritt, for dem som sverger til sjokoladeka-lendere.

Hva med å bytte ut adventkalenderen med adventsanger – én sang for hver dag?

Kalorifritt

CD Adventssanger

Adventskalen-der –24 san-ger i advent

EnSEMBlE SingER PuROehms Classics OC 11810/ Naxos Norway


Det er rart med det, vi lengter tilbake. Til snøtung skog, til dombjeller, til skumle nisser som

vil ha grøten sin og engler som brer vingene sine over folk og den lille stuen julaften. Og natur-ligvis: Den hellige familie med Jesusbarnet i krybben og lede-stjernen øverst i høyre hjørne.

Ta vare på de kortene du har, de kan være mye verd!

De gjeveste. Mange sam-ler på julekort, storsamlere og små. Noen av kortene risikerer du å betale flere hundre kro-ner for eller mer – alt avhen-gig av opplag, motiv, trykk og hvor forseggjorte de er. Brukte er de gjeveste, de som virke-lig har båret en hilsen over land og strand – om ikke annet enn God jul og godt nyttår. Det var beskjed varm nok, når baksiden var julestemning.

De gamle julekortene – uan-sett motiv – bærer preg av ro, hygge, vennlighet, å ha god tid. Altså det viktige. Det er derfor vi elsker dem, vi lengter etter det, alle sammen. Og så blir vi vakkert minnet om at det fin-nes en fred, og at ... kanskje er det mulig? Vi liker best julekort som ser ut som om vi ikke har fått strøm ennå. Det bekrefter også de som selger nye jule-kort, eksperimenter på jule-kort, det er dårlig butikk.

De ekte. Den gammel-dagse fjøsnissen, dompapen

og englene er mest ettertrak-tet (blant de nye), noen trykkes opp på gulnet papir så de skal se gamle ut. Men det går ikke, de som er opptatt av julekort skal ha gamle – de nye er som regel glorete, de treffer ikke nerven. Det var det bare de gamle jule-kortmalerne som gjorde – de utgjorde nærmest en egen stand, de som samler vet nøyaktig hvem som malte hvilke kort.

Motstand. En gammel dis-kusjon var naturligvis om det var riktig å erstatte Jesusbarnet med nisser på ski og dompaper i toppen av et snøtungt tre. Sær-lig var det sterk motstand mot dette på Vestlandet og Sørlandet og er det fortsatt, kan moderne kortforlag fortelle. Det selger ikke der.

To takster. De som samler gamle postkort vet at det fantes to takster, én (billigere) for kort med maksimum fem ord på: God jul og godt nyttår. Mer, var dyrere. I seg selv en forunderlig ordning, siden kortet måtte bæ-res rundt, uansett. Det var rett og slett tanken på at alle skulle ha råd til å sende en julehilsen. Det var viktigere enn fortjenesten.

På nettet. Ta en tur inn i en kortbutikk (en frimerke-handel, ofte – eller på nett)! Der ligger nostalgien sir-lig ordnet etter motiv eller kunstner, det er bare å bla seg frem til minnene.

Julekort fra 1937.

Julekort fra 1936.

Julekort fra 1933.

Julekort fra 1942.

Z Julekort fra 1935. Disse kor-tene er fra Olav Egil Aunes sam-ling fra 1930- og 1940-årene.


30 advent

Send sms TILSTEDE til 2377 (kr 200,-)

Eller bruk kontonr.: 3000 16 60000

Hjelp oss å være til stedefor dem som forfølges for sin tro.

Les mer på våre nettsider: www.stefanus.no

ww

w.s

tefa

nus.

no

Det startet med middagen. På Island spiser vi ryper til jul, men de frosne, inntør-kede, plastpakkede skotske stakkarene i den norske

fryse disken var aldri noe alternativ til fjærkledd, onkel-skutt fjellrype med tilhørende spytting av hagl. Vi forsøkte å erstatte rypene med all slags viltstek, men det ble ikke riktig.

I det hele tatt hang det noe påtatt over julefeiringen da jeg var i tenårene. Alt stresset som måtte til for å få det rolig og koselig, alle plastnissene en måtte omgås for å skape ekte julehygge. Hele desember var underlagt en streben etter en perfekt julekveld. Pynte, handle, planlegge, vaske, pusse, bake, handle mer, pakke inn, fryse,

tine og sende. Alt for at jul skulle bli sånn som den skulle være.

Et år bestemte mamma og jeg oss for å legge vekk alt sammen. Vi droppet steken og kjøpte indrefilet av reinsdyr. Jeg jobbet i restaurant og fikk kokketips til all slags ujulete tilbehør. Isen måtte vike for pana-cotta. Det ballet på seg. Vi pyntet mini-malt, sløyfet juletreet og stresset ikke for å starte julen på et bestemt klokkeslett.

Det ble en fantastisk jul! Det var koselig og avslappet. Vi hadde gode samtaler, og beveget oss fra den ene delen av kvelden til den neste akkurat når vi følte for det. Vi hadde ikke stresset i forkant, men hyg-get oss med å lage en hyggelig kveld, uten julestress eller julepress.

Året etter gledet jeg meg mer enn noen

gang til jul. Vi gjorde som året før, men med noen endringer. Vi byttet ut indre-fileten fordi mamma savnet lukten av stek på julaften. Året etter hadde vi jule-tre igjen, ikke fordi vi måtte, men fordi vi hadde lyst. Sakte men sikkert, som jule-kuler i en glemt eske med pynt, ble juletra-disjon etter juletradisjon funnet frem igjen og hengt på vårt tre. Men bare når vi ville. For en utenforstående har våre siste jule-feiringer til forveksling lignet på de gamle, men for oss er det en viktig forskjell: Hver og en av tradisjonene er nå våre. Vi har valgt dem, fordi vi vil.

PÉTUR NÍELSSON

Jeg vet ikke hvem sine juletradisjoner vi kastet på dør, men de vi tok tilbake, var våre egne.

Ut av asken steg treetKjøp eller hugging av juletre er for mange den hyggeligste av juletradisjonene. Det ble det for oss også, etter at vi innså at vi ikke måtte ha det, skriver Petur Níelsson. Foto: U.S. Department of Agriculture/Flickr

EGNE TRADISJONER

U Året etter der igjen hadde vi juletre igjen, ikke fordi vi måtte, men fordi vi hadde lyst.


www.israelsmisjonen.no

for de som velger troens og forsoningens vei

Send DNI til 2434 – og gi

200 kroner!eller bruk gavekonto 3000.15.24425; merk

julegave 2015

for de som velger troens

TENN LYS


32 advent quiz

dnbe.no

MED SCHOLA CANTORUM(i Sarpsborg: Sarpsborg Kammerkor)

BILL.: ORDINÆR KR 250,– DNBE.NO

HÄNDELS

MessiasMessiasMessiasHÄNDELS

MessiasHÄNDELS

MessiasHÄNDELS

MessiasHÄNDELS

OSLO: SOFIENBERG KIRKE, TORS. 3. DES. KL. 19HALDEN: IMMANUELS KIRKE, FRE. 4. DES. KL. 19SARPSBORG KIRKE, LØR. 5. DES. KL. 19HÆRLAND KIRKE, SØN. 6. DES. KL. 19

Vårt Land-

abonnenter:

kun kr 200,-

TRADISJONER1. Hvor mange prosent av nordmenn spiser pinnekjøtt på julaften?2. Hvem er dette?3. Når oppsto skikken med å pynte juletrær?4. Hvilke av disse merkedagene er ikke markert på den norske primstaven?:Jonsok, Urbanus, 17. mai, Kari med riva?5. Hva er et annet navn brukt på lille juledag(23. desember)?6. Hvem regnes som julekrybbens oppfinner?7. Når feirer den ortodokse kirke jul?

SLEKT1. Hva heter landets største organisasjon for slektsforskere?2. Hvem er kong Olav Vs farfar og morfar?3. Hvilket internasjonalt trossamfunn er kjent for å være særlig opptatt av slektsgranskning?4. Hva er betegnelsen for din mors fars søster?5. Hvor mange slektsledd er det mellom Jesus og Abraham, ifølge evangelisten Matteus?6. Hva het Jesu oldefar (Josefs farfar)?7. Når ble det påbudt å ha fast etternavn/ slektsnavn i Norge?8. Hvor stor del av Norges befolkning har et etternavn fra en gård?

ADVENT1. Når er 1. søndag i advent i år?2. Hvilken adventssalme synges på samme melodi som bordverset «I Jesu navn går vi til bords»?3. I hvilket århundre levde Sankta Lucia, som feires 13. desember?

4. Hvor mange ganger ble «Jul i Skomakergata» sendt på TV?5. Hvem fikk den første Petter Dass prisen i 1995?6. Hvor mange søndager i advent kan butikkene være åpne fra 14.00 til 20.00?7. I 1978oversettelsen av Bibelen står det at engelen Gabriel ble sendt «til en jomfru som var trolovet med Josef». Hva står det nå?8. Hvilken adventssang fra TVserien «Portveien 2» er med i Norsk salmebok?9. Hvem er statsråd for julehandelen, altså forbrukerminister?

JUL1. Hvor mange vismenn kom med gaver til Jesus?2. Hvilken bibelsk person har fått 2. juledag oppkalt etter seg i kirkeårskalenderen?3. Hvilken profet forteller om et barn som skal kalles «Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste»?4. Hva sier ferieloven om juleferie?5. Hvilket evangelium forteller at Jesus ble født i en stall?6. Hvem ga i 1987 ut det som regnes som Norges mestselgende album gjennom tidene?7. Hva heter julesalmen «Adeste fideles» på norsk?8. Hva het den første singelen fra Morten Harkets album Wild seed fra 1995?9. Hvilken dramatisk episode inntraff under julenattsmessen i Roma i 2009?

QuiZMASTER: ERlEnd [email protected]

Vet du det?

SVARENE: TRADISJONER1. 34,1 prosent (kilde, vg, 2013)2. Krampus – julenissens onde hjelper, ifølge tysk tradisjon. mens Sant niko-las delte ut gaver til snille barn, straffet Krampus de slemme. (les mer side 14)3. 1500-tallet (i tyske om-råder)4. 17. mai5. Tollesmesse eller Sjurs-messe6. Frans av assisi7. 6. januar

SLEKT1. dIS-norge2. Frederik vIII av dan-mark edvard vII av Stor-britannia3. mormonerne, har en persondatabase med over 400 millioner navn.4. grandtante5. 426. mattan7. 19238. rundt 70 prosent

ADVENT1. 29. november2. «gjør døren høy,

gjør porten vid»3. I det fjerde århundre e. Kr.4. 7 ganger (1979, 1981, 1984, 1988, 1993, 1998 og 2003)5. egil Svartdahl6. de tre siste før julaften.7. «Til en jomfru som var lovet bort til Josef»8. «Tenn lys» (eyvind Skeie/Sigvald Tveit)9. Solveig Horne (Frp)

JUL1. antall vismenn er ikke spesifisert i bibelen.2. martyren Stefanus3. Jesaja (i kapittel 9)4. Ingenting5. Ingen av dem, men lu-kas skriver at han ble lagt i en krybbe6. Sissel Kyrkjebø7. «Å, kom nå med lov-sang»8. «a kind of Christmas card»9. en forvirret kvinne rev pave benedikt over ende.

Y

Y

Den norske primstaven. Hvilke av disse merkedagene er ikke markert på den norske primstaven? Jonsok, Urbanus, 17. mai, Kari med riva? Foto: Wikipedia


BILLETTER PÅ BILLETTSERVICE.NO • TELEFON: 815 33 133

TA R A N P R O D U K S J O N A S O G S T R Ø M M E S T I F T E L S E N P R E S E N T E R E R

facebook.com/julenatt

Vestfossen kirke Fre 27. nov Kl 17.30Nedre Eiker kirke Fre 27. nov Kl 21.00Eidsvoll kirke Lør 28. nov Kl 17.00Nittedal kirke Lør 28. nov Kl 21.00Søndre Høland kirke Søn 29. nov Kl 17.00Askim kirke Søn 29. nov Kl 21.00Sarpsborg kirke Man 30. nov Kl 17.30Onsøy kirke Man 30. nov Kl 21.00Horten kirke Tir 01. des Kl 18.00Holmestrand kulturkirk. Tir 01. des Kl 21.30Norderhov kirke Tor 03. des Kl 17.30Jevnaker kirke Tor 03. des Kl 21.00Brumunddal kirke Fre 04. des Kl 18.00Brumunddal kirke Fre 04. des Kl 21.00Hamar Domkirke Lør 05. des Kl 17.00

Ringsaker kirke Lør 05. des Kl 21.00Skedsmo kirke Søn 06. des Kl 17.00Nordstrand kirke Søn 06. des Kl 21.00Lillehammer kirke Man 07. des Kl 17.30Gjøvik kirke Man 07. des Kl 21.30Gjerpen kirke Skien Tir 08. des Kl 17.30Stridsklev kirke Tir 08. des Kl 21.00Elverum kirke Ons 09. des Kl 18.00Elverum kirke Ons 09. des Kl 21.00Aksdal kyrkje Fre 11. des Kl 17.30Vår Frelsers kirke Fre 11. des Kl 21.00Hana kirke Lør 12. des Kl 17.00Ræge kirke Lør 12. des Kl 21.00Nærbø kyrkje Søn 13. des Kl 17.00Nærbø kyrkje Søn 13. des Kl 20.00

Riska kirke Man 14. des Kl 17.30Grødem kirke Man 14. des Kl 21.30Lyngdal kirke Tir 15. des Kl 18.00Risør kirke Ons 16. des Kl 17.30Kragerø kirke Ons 16. des Kl 21.30Vinger kirke Fre 18. des Kl 17.30Ullensaker kirke Fre 18. des Kl 21.30Nes kirke Nesbyen Lør 19. des Kl 17.00Nes kirke Nesbyen Lør 19. des Kl 17.00Lommedalen kirke Søn 20. des Kl 17.00Bragernes kirke Man 21. des Kl 17.30Høvik kirke Man 21. des Kl 21.30Uranienborg kirke Tir 22. des Kl 18.00

JulenattJULEKONSERT MED TRINE REIN

CHRISTIAN INGEBRIGTSEN & GAUTE ORMÅSEN MUSIKERE: TROND LIEN OG FRØYDIS GRORUD


34 advent til røttene

KABB har julegavene!

Velg blant mange ulike lydbøker

Bestilles på lydbokhandel.no telefon 69816981 [email protected]

Mama MaggieAv Eyvind SkeieLuther Forlag

Pris kr 325,-

Julekrybbenen julekalenderAv Birgitte Elin BjørnstadLuther ForlagPris kr 200,- Pris kr 200,-

Mitt umulige barnAv Jostein Ørum25 adventsmeditasjonerVerbum Forlag

Mens du hvilerAv Tomas SjödinVårt Land Forlag

Pris kr 250,-

Pétur Ní[email protected]

Advent får nordmenn til å søke seg tilbake til røttene, tror forfatter og tidligere programleder Oddgeir Bruaset.

– Se på alle tradisjonene. Se hvor glad vi er i historier om jul i gamle dager.

Nettopp de historiene har han gitt ut i bokform som en forlengelse av TV-serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Kanskje ikke så overraskende, handler det om jul på avsidesliggende plasser. I tillegg til rørende beretninger om nabo-skap og samhold, er den full av drama-tiske historier om farefull ferd i storm og vintermørke.

– Jeg skriver om plasser vi har besøkt, men også om enda mer avsidesliggende plasser som nå er fraflyttet. Dit er veiene gjerne lange og farefulle, sier Bruaset.

Juleforberedelsene sendte folk ut på jakt etter varer, men kanskje viktigst av alt, selskap.

– De skulle i julegudstjeneste, på jule-trefest og i juleselskap. De levde gjerne

langt fra andre og hadde et enormt sosialt behov. Så stort at de var villige til nær-mest å sette livet på spill.

Avsidesliggende nærhet. Tidlige-re tider virker forlokkende på urbani-serte nordmenn, tror Bruaset. Og ikke bare i julen. Han nevner populariteten til egen TV- serie, og interessen for slekts-granskning som symptomer.

– Jeg tror det er en motreaksjon mot det rastløse livet vi lever i dag. Folk er fanget av stresset, og det er lettere å føle seg

Oddgeir Bruaset tror mye var bedre før, da fellesskap og selvoppofrelse måtte til i en livsfarlig tilværelse.

Lengselen til utkanten

UJeg er for-undret over folk som skifter julepynt ofte.Oddgeir Bruaset

Oddgeir Bruaset

Y Født i 1944.

Y Journalist, forfatter og tidligere programleder i NRK.

Y Skaper av serien Der ingen kunne tru at nokon kunne bu, om folk som fremdeles bor på avsidesliggende plasser rundt omkring i Norge.


advent 35

ensom blant mange ukjente, enn blant få kjente. Nordmenn har flyttet inn til byene, men jeg tror mange lengter tilbake til en svunnen tid.

– Du har laget en hel bok om blodslitet og livsfaren folk utsatte seg selv for, for å sikre appelsiner til julaften. Lengter du tilbake?

– Det var en kamp for føden. De slo seg ned i utkanten fordi det var fullt i byene. For å slippe å sulte valgte de et liv med fare og slit. Jeg skal ikke r omantisere, og jeg tror få ville ønsket seg et slikt liv.

Verdier å ta med seg. – Men ...?–Jeg tror samtidig at de hadde ver-

dier som i nåtiden har kommet i bak-grunnen. Samhold, styrke i felleskap, og å hjelpe hverandre ved behov. De visste at om de skulle overleve i en ugjestmild natur på en liten fjellhylle, måtte de stå sammen. Jeg tror det er derfor mange jeg har snakket med, selv om de nok er litt farget av nostalgien, sier de var lykkeligere da de bodde der oppe, enn det vi er i dag.

– Tror du det er mulig å ta med seg verdiene fra fjellhyllene inn i det moderne livet i byen?

– Jeg er veldig spent på om vi kla-rer det. Tiden er inne for å vurdere hvor vi står. Det er veldig bra å leve i et velferdssamfunn som er romslig, godt og trygt, men det er ikke sikkert vi har klart overgangen fra å være et av verdens fattigste land, til å bli et av de aller rikeste i løpet av noen få generasjoner. Det skal sterk rygg til for å bære gode dager.

Selfie. Oddgeir Bruaset er tradisjo-nell, også i profesjonell sammenheng og tar selv aldri stor plass i TV-ruta. I sin ungdom lærte han at programle-derens oppgave var å få intervjuob-jektene og historiene til å skinne.

– I dag står programlederen i sen-trum mens alle andre er statister. Mange eldre jeg møter reagerer på utviklingen.

– Tror du ikke det til enhver tid er lett å finne eldre som mener TV var bedre før?

– Det kan godt hende. Men jeg tror

NRK ville tjent på å våge å stå på den tradisjonelle og litt trauste linja de har representert. Våge å være et alternativ.

Oddgeir Bruaset har aldri tatt en selfie, et selvportrett tatt med kame-raet på mobiltelefonen. Et egografi, om du vil.

– De er i mine øyne selve sym bolet på det egosentriske ved dagens sam-funn. Jeg skulle ønske vi kunne være mer opptatt av hverandre enn av oss selv.

Han går nesten med på å ta sin første til denne artikkelen, men snur i siste liten.

En rørende fugl. – Jeg vet ikke om jeg trenger å spørre, men er du veldig tradisjonsbundet i julen, Oddgeir Bruaset?

– Vi pynter veldig tradisjonelt. Jeg er forundret over folk som skifter julepynt ofte. Noen år har de bare røde julekuler, neste år bare hvi-te. Alt må følge trendene. Vi henger stort sett opp de samme tingene på faste plasser. En stjerne vi fikk av vår eldste sønn henger på sin faste plass år etter år, selv om den bærer merke av tidens tann.

– Er det flere ting som har en fast plass?

– Da vår eldste sønn var seks år, og den neste tre, fikk de hver sin lille fugl til å henge på juletreet. Da minste mann stolt skulle henge opp sin, mistet han den i bakken så den gikk i tusen knas. Tårene var på vei, men storebror sa «Du kan få min» og hjalp lillebror med å henge den opp på greina. Der henger den hvert eneste år. Omsorgen og omtanken rørte to foreldrehjerter, og er et godt juleminne i familien.

Innerst i kottet. Når Vårt Land spør om bilde av fuglen, avslører Oddgeir Bruaset en annen juletradi-sjon som nok er kjent i flere norske hjem.

– Kan jeg få slippe å finne den frem? Den ligger i en av de innerste eskene i fullstappet kott. Alt må inn og ut i en spesiell rekkefølge for å få plass, sier Bruaset.

– Jeg skulle ønske vi kunne være mer opptatt av hverandre enn av oss selv,

sier Oddgeir Bruaset, som aldri har tatt en selfie. Begge foto: Erlend Berge

Les merY Side 36-37

Fødsel på ei fjellhylle. Udrag fra

bruasets bok

U

Jeg tror mange lengter tilbake til en svunnen tid.Oddgeir Bruaset

Y

Nepal trenger DEG!Takk for din gave!

konto 3000 15 4710SMS: HIMAL150 til 2160

www.deljuladi.no

Del jula di!Julekampanejn2015_1Vårt Land.indd 1 17.11.2015 12:13:28

Samtalene fra Litterært skriftemål kan også høres som podkast. Hør kulturredaktør Alf Kjetil Walgermo i samtale med Nils-Øivind Haagensen, Brit Bildøen, Ingvild H. Rishøi, Terje Dragseth, Simon Stranger og Helga Flatland på littskrift.no

00:00 39:34


00:00 39:34


00:00 39:34


36 advent NÆRKONA

Boka kjøpes i din lokale bokhandel eller på www.verbumforlag.no

BERIT KARLSAUNE

Barnet som forandret verden25 refleksjoner i adventstida

En nær og varm adventsbok med utgangspunkt i tekster fra Det gamle og Det nye testamentet.

25 små historier og episoder fra forfat-terens eget liv knyttes på en vakker måte til de bibelske tekstene. Kr 248,-

AdventJOSTEIN ØRUM

Mitt umulige barn25 adventsmeditasjoner

Grimstad-presten Jostein Ørum åpner små luker i jule-fortellingen, en for hver dag i desem-ber, til og med

første juledag. Og når julen er kommet, kan man åpne dem på nytt og komme enda tettere på barnet som ble født.Kr. 298,-


BERIT KARLSAUNE




AdventJOSTEIN ØRUM




Dagane før jul var bitande kalde det året. Det uvan-lege skjedde at det la seg is på Geirangerfjor-den, frå bygda i botnen

til langt ut i fjorden. Vel var ikkje isen særleg tjukk, men han var for tjukk til at ein båt kunne komme gjennom, og han var for tynn til at han kunne bere tyngda av eit menneske. Fjellhylle- folket, dei som levde høgt oppe i Gomsdalen, eller dei som freista livet ute på hyllene langs fjorden – Skageflå, Knivsflå, Horvadrag, Megardsplassen – alle dei som berre hadde fjorden å ta seg fram på vintersdag, var isolerte frå omverda. Under desse omstenda gjekk ei kvinne på Knivsflå, garden ved fosse fallet Dei sju søstrene, og venta på å skulle fø. Det stunda mot jul i året 1892.

Frå utsiktsposten sin oppe i Goms-dalen sat 77 år gamle Kristianne Gaus-dal og var uroleg. Ho visste at ungeko-na på Knivsflå trong hjelp, og ho visste at jordmora inne i Geiranger umogleg kunne nå ut til henne. Liv stod på spel.

Kristianne Gausdal var ei hardt prøvd kvinne. Ho kom frå ein heim der mora hadde halde liv i ungeflokken ved å gje dei borkebrød, og etter at Kristianne vart gardkone i Goms dalen, 600 meter over Geirangerfjorden, var det ikkje fritt for at også ho måtte blande almebork i mjølet for å halde verste svolten unna dørene. Dei mange tapa av sine næraste var likevel verre. Ho hugsa dagen då søstera fall utfor den svimlande gangstigen til Skage-flå og slo seg i hel, ho mintest dagen då mannen hennar omkom i ei skyte-ulukke, i sin beste alder, og aldri skulle ho gløyme dagen då ho endeleg fekk ei dotter, den einaste – og få timar etter miste henne. Seinare måtte ho tole at to av sønene og to av svigerdøtrene fall ifrå, og ho hadde dessutan følgt sju barneborn til grava. Og enno visste ho ikkje at ho snart skulle misse både so-nen og svigerdottera som dreiv garden ho framleis budde på, enno visste ho ikkje at ho skulle bli sitjande med an-svaret for seks foreldrelause born, og at dei tre yngste skulle bli sende vekk – til kvar sin stad.

Men Kristianne var eit viljesterkt menneske. Og det trongst. På same tid var ho uvanleg omsorgsfull. Det kom også godt med. Farane og ulukkene var så mange, og jamt var det nokon som trong hjelp og trøyst.

Julekvelden 1892 sat 77-åringen med rak rygg og skarpt blikk og sa til seg sjølv at den unge grannekona på Knivs flå måtte få hjelp. Vel var vegen

mellom gardane berre tre–fire kilo-meter lang, men han var ikkje anna enn ein krøterstig som klora seg fast til berg og sva i den stupbratte fjell-sida, ei fjellside som no var dekt av is og snø og hardpakka skred. Ein stad dei kalla Djupe gjelet, måtte folk åle seg fram på ei lang og smal berghylle. Karane brukte å binde tau rundt livet på kvinnene og borna og leie dei over, sommarsdag vel å merkje. Ingen var så galne at dei gjekk der midt på vinte-ren – ingen utanom ei 77 år gammal kvinne.

Grytidleg om morgonen første jule-dag la ho ut, åleine, med ei lykt i eine handa og ein stav i hi. Ho hadde hjelpt til ved så mang ei barselseng – nær-kone kalla dei slike – og kunne ingen andre rykkje ut, fekk ho prøve sjølv.

I mørke og på islagde stigar kara ho seg fram langs stup og flog, ho kleiv over skred og skavlar, og i skumringa nådde ho fjellhyllegarden ved fosse-fallet. Men då ho stod på dørhella og skulle trø inn, høyrde ho sped-barnsgråt innanfor. Vesleguten var alt kommen. Tore kom til verda sjølve julenatta. Ja, han vart fødd så midt på natta at folket på Knivsflå visste knapt om det var julekveld eller juledag då det skjedde. Det var likevel ikkje det viktigaste. Det viktigaste var at det gjekk vel. Kristianne Gausdal kjende ei lukke båre gjennom seg. Det hadde ikkje berre gått bra med mor og son – ho hadde gjort si plikt. Ho hadde gjort det ho venta av seg sjølv.

Jula handlar om ein fødsel, i ein stall, i tarvelege kår. Det er det sentrale. Men både før og sidan har det vore mang ein fødsel – i jula, i kummer-lege kår og under dramatiske omstende.

Nær-koNeNe

Y Jordmødrene i utkanten kunne ha ei stri tørn. Nærkonene vart dei sjølvlærde fødselshjelparane kalla.

YDei måtte rykka ut i all slags vér, og på alle tider av døgnet.

Y Jordmødrene hadde ikkje fast løn, og fattigfolk slapp gjerne å betala.

Fødte på fjellhylla

77 år gammal ga Kristianne Gausdal seg ut på ei farefull ferd for å vera nærkone, som dei sjølvlærde fødselshjelparane vart kalla. Begge foto: Frå boka

Jul. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Denne forteljinga er henta frå Oddgeir Bruaset si bok Jul. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.


Moren min er 15 år og alene.

THAILAND

Verken mor eller far kjenner Jesus.Verken mor eller ENGLAND

Familien min er på flukt.

IRAK

KAMERUNMamma har hiv/aids.

Hver dag fødes nye barn inn i vår verden. En verden som kan være brutal. Vi ønsker sterkt at de små skal få vokse opp med kjærlighet, tro og håp for morgendagen. Sammen med deg som støttespiller arbeider vi hver dag for at dette skal skje. Derfor spør vi om en ekstra gave til jul. En gave som gir en trygg framtid for de mest sårbare.

www.nms.no/jul

Send NMS til 2377 og gi 300 kroner eller gi en gave

på kontonr. 8220 02 85030 - merk med VLJUL

h

h hh

12 år seinare, sommaren 1904, tok livet til Kristianne Gausdal slutt. Ho hadde levd lenge, og ho hadde levd i otte og omsorg for sine næraste og for folket elles der inne. Blant dei som bar kista hennar nedetter fjellsida, var ein 12 år gammal gut – han som ho med fare for eige liv hadde prøvd å hjelpe til verda ein juledag. No ville han gje henne noko tilbake. Han skulda henne det.

Eit halvår etter at gamle Kristianne var ført til jorda, skulle eit nytt liv komme til verda i Gomsdalen – det siste. Kristofer, den eldste av dei seks foreldrelause søskena, hadde ikkje berre ført garden vidare, han hadde gift seg med tenestejenta si, Anna Tronstadsæter, og ved juletider 1904 var det venta at dei to skulle bli foreldre for første gong. Lukkelegvis hadde to av brørne, Olav og Knut, funne vegen heim for å feire høgtida saman med storebroren og kona hans. Lenge hadde dei sete og tala saman, dei tre brørne, før dei gjekk til ro tredjedagskvelden. Og Knut og Olav hadde ikkje sove lange stunda før storebroren ruska liv i dei og bad dei komme seg i kleda. Anna var blitt barselsjuk, og jordmora frå Geiranger laut hentast det fortaste dei vann.

Jordmorvegen var både lang og vanskeleg. Landskapet låg bada i djup nysnø, og månen hekk stor og rund over Oaldsskaret då gutane rende på

ski over Gomsdalen og bort til Bringestølen. Der spente dei skiene av seg og aka på baken rake vegen ned fjellsida til Bringa, den fråflytte strandgarden 600 loddrette meter nedunder. Nede ved nausta flòta dei båten, kasta seg på årane og sprengrodde inn til Geiranger. Medan ein sprang etter jordmora, fór den andre etter ein ekstra rorskar. Det galdt å komme attende fortast mogleg.

Timen etter baska gutane og jordmora seg oppetter dei bratte Bringevegane. Men laussnøen var djup, stigen var tung, og når jordmora var tilsvarande tung, vart det mykje kav og lite framdrift. Likevel, dei hadde ei eiga evne til å finne ein veg ut av uføret, desse menneska.

Olav fór ned i naustet og henta eit lang reip. Den eine enden knytte han rundt livet på jordmora, den andre la han over skuldra, og så gjekk han føre og drog, medan veslebroren stabba etter og dytta – på jordmorbaken. Og den ferme og kraftfulle fann seg i behandlinga. «Berre driv på, gutar,» bles ho. Og opp kom ho, tidsnok til å ta imot den nye odelsguten i Gomsdalen – Peter Andreas, oppkalla etter bestefaren. Han vart den siste som vart fødd der oppe. Knapt tre år seinare flytte dei. Og ingen undra seg.

Utdrag fra boka Jul, der ingen skulle tru at nokon kunne bu, av Oddgeir Bruaset.

Julenat-ta i 1892

kom eit barn til ver-da på denne garden, Knivsflå. Han ligg ved fossefallet Dei sju sys-trene ved Geiranger-fjorden.

LES MERY Side 34-35

– nordmenn lengter til-bake til en svunnen tid, mener odd-geir bruaset.

Y


36 advent NÆRKONA


BERIT KARLSAUNE




AdventJOSTEIN ØRUM





BERIT KARLSAUNE




AdventJOSTEIN ØRUM




Dagane før jul var bitande kalde det året. Det uvan-lege skjedde at det la seg is på Geirangerfjor-den, frå bygda i botnen

til langt ut i fjorden. Vel var ikkje isen særleg tjukk, men han var for tjukk til at ein båt kunne komme gjennom, og han var for tynn til at han kunne bere tyngda av eit menneske. Fjellhylle- folket, dei som levde høgt oppe i Gomsdalen, eller dei som freista livet ute på hyllene langs fjorden – Skageflå, Knivsflå, Horvadrag, Megardsplassen – alle dei som berre hadde fjorden å ta seg fram på vintersdag, var isolerte frå omverda. Under desse omstenda gjekk ei kvinne på Knivsflå, garden ved fosse fallet Dei sju søstrene, og venta på å skulle fø. Det stunda mot jul i året 1892.

Frå utsiktsposten sin oppe i Goms-dalen sat 77 år gamle Kristianne Gaus-dal og var uroleg. Ho visste at ungeko-na på Knivsflå trong hjelp, og ho visste at jordmora inne i Geiranger umogleg kunne nå ut til henne. Liv stod på spel.

Kristianne Gausdal var ei hardt prøvd kvinne. Ho kom frå ein heim der mora hadde halde liv i ungeflokken ved å gje dei borkebrød, og etter at Kristianne vart gardkone i Goms dalen, 600 meter over Geirangerfjorden, var det ikkje fritt for at også ho måtte blande almebork i mjølet for å halde verste svolten unna dørene. Dei mange tapa av sine næraste var likevel verre. Ho hugsa dagen då søstera fall utfor den svimlande gangstigen til Skage-flå og slo seg i hel, ho mintest dagen då mannen hennar omkom i ei skyte-ulukke, i sin beste alder, og aldri skulle ho gløyme dagen då ho endeleg fekk ei dotter, den einaste – og få timar etter miste henne. Seinare måtte ho tole at to av sønene og to av svigerdøtrene fall ifrå, og ho hadde dessutan følgt sju barneborn til grava. Og enno visste ho ikkje at ho snart skulle misse både so-nen og svigerdottera som dreiv garden ho framleis budde på, enno visste ho ikkje at ho skulle bli sitjande med an-svaret for seks foreldrelause born, og at dei tre yngste skulle bli sende vekk – til kvar sin stad.

Men Kristianne var eit viljesterkt menneske. Og det trongst. På same tid var ho uvanleg omsorgsfull. Det kom også godt med. Farane og ulukkene var så mange, og jamt var det nokon som trong hjelp og trøyst.

Julekvelden 1892 sat 77-åringen med rak rygg og skarpt blikk og sa til seg sjølv at den unge grannekona på Knivs flå måtte få hjelp. Vel var vegen

mellom gardane berre tre–fire kilo-meter lang, men han var ikkje anna enn ein krøterstig som klora seg fast til berg og sva i den stupbratte fjell-sida, ei fjellside som no var dekt av is og snø og hardpakka skred. Ein stad dei kalla Djupe gjelet, måtte folk åle seg fram på ei lang og smal berghylle. Karane brukte å binde tau rundt livet på kvinnene og borna og leie dei over, sommarsdag vel å merkje. Ingen var så galne at dei gjekk der midt på vinte-ren – ingen utanom ei 77 år gammal kvinne.

Grytidleg om morgonen første jule-dag la ho ut, åleine, med ei lykt i eine handa og ein stav i hi. Ho hadde hjelpt til ved så mang ei barselseng – nær-kone kalla dei slike – og kunne ingen andre rykkje ut, fekk ho prøve sjølv.

I mørke og på islagde stigar kara ho seg fram langs stup og flog, ho kleiv over skred og skavlar, og i skumringa nådde ho fjellhyllegarden ved fosse-fallet. Men då ho stod på dørhella og skulle trø inn, høyrde ho sped-barnsgråt innanfor. Vesleguten var alt kommen. Tore kom til verda sjølve julenatta. Ja, han vart fødd så midt på natta at folket på Knivsflå visste knapt om det var julekveld eller juledag då det skjedde. Det var likevel ikkje det viktigaste. Det viktigaste var at det gjekk vel. Kristianne Gausdal kjende ei lukke båre gjennom seg. Det hadde ikkje berre gått bra med mor og son – ho hadde gjort si plikt. Ho hadde gjort det ho venta av seg sjølv.

Jula handlar om ein fødsel, i ein stall, i tarvelege kår. Det er det sentrale. Men både før og sidan har det vore mang ein fødsel – i jula, i kummer-lege kår og under dramatiske omstende.

Nær-koNeNe

Y Jordmødrene i utkanten kunne ha ei stri tørn. Nærkonene vart dei sjølvlærde fødselshjelparane kalla.

YDei måtte rykka ut i all slags vér, og på alle tider av døgnet.

Y Jordmødrene hadde ikkje fast løn, og fattigfolk slapp gjerne å betala.

Fødte på fjellhylla

77 år gammal ga Kristianne Gausdal seg ut på ei farefull ferd for å vera nærkone, som dei sjølvlærde fødselshjelparane vart kalla. Begge foto: Frå boka

Jul. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Denne forteljinga er henta frå Oddgeir Bruaset si bok Jul. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.


Moren min er 15 år og alene.

THAILAND

Verken mor eller far kjenner Jesus.Verken mor eller ENGLAND

Familien min er på flukt.

IRAK

KAMERUNMamma har hiv/aids.

Hver dag fødes nye barn inn i vår verden. En verden som kan være brutal. Vi ønsker sterkt at de små skal få vokse opp med kjærlighet, tro og håp for morgendagen. Sammen med deg som støttespiller arbeider vi hver dag for at dette skal skje. Derfor spør vi om en ekstra gave til jul. En gave som gir en trygg framtid for de mest sårbare.

www.nms.no/jul

Send NMS til 2377 og gi 300 kroner eller gi en gave

på kontonr. 8220 02 85030 - merk med VLJUL

hh hh

12 år seinare, sommaren 1904, tok livet til Kristianne Gausdal slutt. Ho hadde levd lenge, og ho hadde levd i otte og omsorg for sine næraste og for folket elles der inne. Blant dei som bar kista hennar nedetter fjellsida, var ein 12 år gammal gut – han som ho med fare for eige liv hadde prøvd å hjelpe til verda ein juledag. No ville han gje henne noko tilbake. Han skulda henne det.

Eit halvår etter at gamle Kristianne var ført til jorda, skulle eit nytt liv komme til verda i Gomsdalen – det siste. Kristofer, den eldste av dei seks foreldrelause søskena, hadde ikkje berre ført garden vidare, han hadde gift seg med tenestejenta si, Anna Tronstadsæter, og ved juletider 1904 var det venta at dei to skulle bli foreldre for første gong. Lukkelegvis hadde to av brørne, Olav og Knut, funne vegen heim for å feire høgtida saman med storebroren og kona hans. Lenge hadde dei sete og tala saman, dei tre brørne, før dei gjekk til ro tredjedagskvelden. Og Knut og Olav hadde ikkje sove lange stunda før storebroren ruska liv i dei og bad dei komme seg i kleda. Anna var blitt barselsjuk, og jordmora frå Geiranger laut hentast det fortaste dei vann.

Jordmorvegen var både lang og vanskeleg. Landskapet låg bada i djup nysnø, og månen hekk stor og rund over Oaldsskaret då gutane rende på

ski over Gomsdalen og bort til Bringestølen. Der spente dei skiene av seg og aka på baken rake vegen ned fjellsida til Bringa, den fråflytte strandgarden 600 loddrette meter nedunder. Nede ved nausta flòta dei båten, kasta seg på årane og sprengrodde inn til Geiranger. Medan ein sprang etter jordmora, fór den andre etter ein ekstra rorskar. Det galdt å komme attende fortast mogleg.

Timen etter baska gutane og jordmora seg oppetter dei bratte Bringevegane. Men laussnøen var djup, stigen var tung, og når jordmora var tilsvarande tung, vart det mykje kav og lite framdrift. Likevel, dei hadde ei eiga evne til å finne ein veg ut av uføret, desse menneska.

Olav fór ned i naustet og henta eit lang reip. Den eine enden knytte han rundt livet på jordmora, den andre la han over skuldra, og så gjekk han føre og drog, medan veslebroren stabba etter og dytta – på jordmorbaken. Og den ferme og kraftfulle fann seg i behandlinga. «Berre driv på, gutar,» bles ho. Og opp kom ho, tidsnok til å ta imot den nye odelsguten i Gomsdalen – Peter Andreas, oppkalla etter bestefaren. Han vart den siste som vart fødd der oppe. Knapt tre år seinare flytte dei. Og ingen undra seg.

Utdrag fra boka Jul, der ingen skulle tru at nokon kunne bu, av Oddgeir Bruaset.

Julenat-ta i 1892

kom eit barn til ver-da på denne garden, Knivsflå. Han ligg ved fossefallet Dei sju sys-trene ved Geiranger-fjorden.

LES MERY Side 34-35

– nordmenn lengter til-bake til en svunnen tid, mener odd-geir bruaset.

Y


38 advent JUl i historien

vivo.no

Velkommen til en hyggelig handel hos Vivo bokhandel, tidligere kjent som Bok & MediaBodø, Bryne, Drammen, Finnsnes, Grimstad, Haugesund, Kristiansand, Lillesand, Lillesand Senter, Lillestrøm, Lyngdal, Malvik, Mandal, Molde, Nærbø, Oslo, Torp, Trondheim, Tønsberg, Ulsteinvik og Ålesund.

Vivo er latin og betyr “Jeg lever”.Vivo eies av Normisjon og NLM.

Vi formidler kristen tro gjennom litteratur og kultur.

NYHET

MIN FØRSTE SALMEBOKMin første salmebok er en inngang til salmenes verden for

barn fra 0 til 10 år.

De 153 salmene er hentet både fra Norsk salmebok 2013 og andre kilder. Boken inneholder enkle barnesalmer, salmer fra vår egen tid og kjernesalmer som har fulgt oss gjennom generasjoner. Alle melodiene i boken har noter med besifring. En QR-kode gir tilgang til å høre

innspilling av alle salmene.

Hvert kapittel innledes med en tegneseriestripe. De tar utgangspunkt i hverdagslige situasjoner og gir hjelp til å

samtale om innholdet i salmene.

Min første salmebok er utarbeidet av Eide forlag i samarbeid med Den norske kirke / Kirkerådet. Vårt ønske er at boken skal være en døråpner for salmesang både for

små og større barn.

Min førstesalmebok

Min første salmebok er en inngang til salmenes verden for barn fra 0 til 10 år. Salmer er poesi. Det går ikke lang tid før de små fester seg ved enkeltord og melodistrofer og begynner å synge med. Salmene synges inn i barnets øre og sinn fra de er ganske små, og lager en klangbunn de har med seg resten av livet.

De 153 salmene er hentet både fra Norsk salmebok 2013 og andre kilder. Boken inneholder enkle barnesalmer, salmer fra vår egen tid og kjernesalmer som har fulgt oss gjennom generasjoner. Alle melodiene i boken har noter med besifring. En QR-kode gir tilgang til å høre innspilling av alle salmene.

Hvert kapittel innledes med en tegneseriestripe. De tar utgangspunkt i hverdagslige situasjoner og gir hjelp til å samtale om innholdet i salmene.

Min første salmebok er utarbeidet i et samarbeid mellom Eide forlag og Den norske kirke / Kirkerådet. Vårt ønske er at boken skal være en døråpner for salmesang både for små og større barn.

Min første salm

ebok

,!7II2F1-jcgach!ISBN 978-82-514-0815-8 www.eideforlag.no

295,-

Kom innom din lokale Vivo bokhandel, vis

frem app-en og få Den lille

kristenquizbokagratis!

LAST NEDNORSK SALMEBOK APPTIL DIN SMARTTELEFON

Hanna [email protected]

At jul skulle være en høytid å feire var ikke opplagt blant de første kristne. Derfor var jula trolig ikke blant kirkens tidligste fester. Å

feire Jesu fødsel, var nemlig kontro-versielt blant de tidlige kristne, ifølge Roald E. Kristiansen, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT).

– Bursdagsfeiring innebar å feire seg selv og sin egen tilkomst til verden, sier han.

Siden tidlige, kristne kirkeledere på 100- og 200-tallet kritiserte romernes feiring av fødselsdager, mener Kristian-sen det kan tolkes som at noen marke-ringer av Jesu fødsel ikke var vanlig på den tiden.

– Blant Jehovas Vitner er det fortsatt ikke vanlig, fordi bursdag assosieres med førkristent hedenskap, sier han.

Ekspasjon. Opprinnelsen til kirkelig julefeiring finner vi i Italia på slutten av 200-tallet. Der ble romernes midtvin-terfest Saturnalia feiret, til ære for gu-den Saturn.

Den kristne julefeiringen kom for al-vor da den romerske keiser Konstantin ble kristen tidlig på 300-tallet.

– Med en kristen keiser kunne kirken fritt etablere menigheter. På den måten ekspanderte kirken sterkt utover på 300-tallet, sier Roald E. Kristiansen,

For romerne var Saturnalia den mest populære festen fordi alt som ellers var

forbudt, ble tillatt, i følge Kristiansen. Festen bar preg av karneval og ble blant annet feiret med gaver.

– Man besøkte sine venner, ga hver-andre gaver og slappet av med leker og spill, noe som kunne passe inn i en kristen sammenheng.

I år 274 bestemte keiser Aurelian at 25. desember skulle feires til ære for solguden Mithras. Men Konstantin bidro til at julefeiringen etterhvert fikk posi-sjonen som en årlig, sentral festdag.

Offisiell juledato. Året 336 er, ifølge Kristiansen, den første skriftlige ned-tegnelsen om at Jesu fødsel ble feiret 25. desember. Noen år senere erklærte pave Julius I offisielt at Jesu fødselsdag skulle feires på denne datoen.

Da kristendommen for alvor ble introdusert i Norge på 1000-tallet, ble den romerske skikken, med feiring av Jesu fødsel den 25. desember, etablert i Norge.

I adventstiden teller man ofte ned dagene fram til 24. desember, men Kristiansen mener det er en misforstå-else at man betegner denne dagen for julen.

– Den 24. er kvelden før jul. Julen er den 25. desember og feires på den datoen i de fleste land, sier han.

Pedagogisk grep. Markeringen av julefeiringen i kirken har endret seg opp gjennom tidene. Ifølge Kristin Bliksrud Aavitsland, kulturhistoriker og professor ved Menighetsfakultetet, feiret man først og fremst Helligtrekon-gersfest på 300-tallet. Etter hvert feiret

U Den 24. er kvelden før jul. Julen er den 25. desem-ber.Roald E. Kristiansen, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø

Skålte for JesusDa kristendommen kom til Norge, skulle man fortsette å «drikke jul», men nå til ære for Jesus og jomfru Maria.

man at Gud ble menneske. Dette var en tolv dager lang kirkelig fest.

– Som et ledd i forkynnelsen og som pedagogisk grep, fikk man i høymiddelalderen julekrybber og julespill i kirkene. Dette gjorde hendelsene i Bethlehem mer levende, sier Aavitsland.

«Drikke jul». En annen markering kom inn i bildet da Norge ble introdusert for kristendommen. Som en del av den norrøne skikken skulle man «drikke jul» .

– I stedet for å drikke øl til ære for Tor og Odin, skulle man drikke til ære for Jesus og jomfru Maria. Selvfølgelig skulle man også delta i julens kirkelige feiring, fra natten til 25. desember til Helligtrekongersfest den trettende dag jul.

Familieidyll. I kirkens forkynnelse har bildet av barnet på morens fang blitt brukt gjennom alle tider. Budskap handler om at skaperen av himmel og jord lar seg føde som et vergeløst spedbarn, sier Aavitsland.

Hva forkynnelsen har vektlagt, har derimot endret seg. Kirkelige feiringer var i tidligere tider mer konsentrert omkring mysteriet om at Gud ble menneske, samt hvilke konsekvenser mysteriet fikk for menneskene, ifølge Aavitsland. Mennesket fikk en idé om at det er mulig å få evig liv.

Fra 1800tallet og utover har man derimot heller lagt vekt på stallen i Bethlehem som en slags borgerlig kjernefamilieidyll, sier Kristin Bliksrud Aavitsland.


Jul i historien

YOrdet «jul» kommer fra norrønt Jól eller Jólablót. Det er den tidligere norrøne feiringen av midt-vinterdagen i Norden. I norrøn tid er det 12. januar – 28 da-ger etter vintersolverv.

YHåkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig som den kristne høytiden ble feiret over hele Europa.

YMens man i Norge beholdt navnet jul for den nye, religiøse høytiden, fikk feiringen i storparten av Europa et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk noël i betydningen fødsel. Kilde: wikipedia.org

Selv om det er blitt gjort endringer i for-kynnelsen i julehøytiden, har bildet av Jesusbarnet på morens fang blitt forkynt gjennom alle tider. Her er Madonna Con-estabile, malt av Raffaello Sanzio. Foto: Wikipedia

GI EN JOBBMULIGHET

kr. 600,-

Et lite lån kan forandre liv. Gi en kvinne med pågangsmot og gode forretnings-ideer, mulighet til å skape sin egen jobb! Det vil gi både henne og familien hennes mat på bordet hver dag og en tryggere fremtid.

Jule-gavene

-som gjør verden litt bedre!

Jule-gavene Jule-

gavene Jule-Jule-

Velkommen til vår lille butikk med gaver som gjør en forandring for mennesker.

Gavene bestiller du på tlf. 03002 eller på www.strommestiftelsen.no/nettbutikk

Gavekort m/ konvolutt samt faktura kommer i posten.

GI EN JOBBMULIGHETGI EN JOBBMULIGHET

GI BARN TRYGGHET

kr. 150,-

Det er tre grunner til at de fleste gatebarn i Bolivia sniffer lim: De glemmer at de fryser. De glemmer at de er sultne. De glemmer alt det vonde de har opplevd. Gatebarn og foreldreløse barn trenger noen som bryr seg. Gi et barn trygghet!

- eller www.strommestiftelsen.no/nettbutikk

www.strommestiftelsen.no/nettbutikkHer finner du også flere julegavetips:

tlf. 03002Ring og bestill julegavene som gjør

verden litt bedre.

GI BARN TRYGGHETGI BARN TRYGGHET

Melk, kjøtt og oppdrett av husdyr er en viktig inntektskilde for

fattige mennesker. Gi en fattig kvinne mulighet til å kjøpe ei geit, og dermed skaffe seg et levebrød. Vi tror nemlig på bæærekraftig utvikling! kr. 200,-

GI EI GEIT

kommer i posten.

GI EI GEIT

kr. 75,-

At én fjær kan bli til fem høns, er ikke alltid så dumt. Det kan faktisk redde en familie ut av fattigdom.Med denne gaven gir du en fattig kvinne mulighet til å ta opp et lite lån slik at hun kan kjøpe seg kyllinger.

GI KYLLINGER

Julekrybber ble vanlig i kirkene fra mid-delalderen, forteller MF-professor Kristin Bliksrud Aavitsland. Foto: Erlend Berge

Y

Kristin Bliksrud Aavitsland

47 år fra Oslo, jobber på Menighets- fakultetet.

Juleting: Palestinsk krybbeFor noen år tilbake var jeg på reise i Israel. Der møtte jeg noen kristne palestinere som lever av å lage små julekrybber av oliventre. Jeg kjøpte en av dem som suvenir fra Jesu fødeby, Betlehem. Dette er ikke en ting jeg har hatt med meg hele livet, men den har en meningsdimensjon som er fin å ta fram i julen.

Når jeg ser på julekrybben tenker jeg tilbake på de kristne palestinerne som står bak den høye muren som Israel har bygget mot Vestbredden. De faller mellom to stoler i konflikten.

Vi pynter lille julaften og da kommer jule-krybben også opp. Den står midt på spisebor-det under en lysbue og er blitt sentral under alle måltider i julen.

Se også side 9-12

man at Gud ble menneske. Dette var en tolv dager lang kirkelig fest.

– Som et ledd i forkynnelsen og som pedagogisk grep, fikk man i høymiddelalderen julekrybber og julespill i kirkene. Dette gjorde hendelsene i Bethlehem mer levende, sier Aavitsland.

«Drikke jul». En annen markering kom inn i bildet da Norge ble introdusert for kristendommen. Som en del av den norrøne skikken skulle man «drikke jul» .

– I stedet for å drikke øl til ære for Tor og Odin, skulle man drikke til ære for Jesus og jomfru Maria. Selvfølgelig skulle man også delta i julens kirkelige feiring, fra natten til 25. desember til Helligtrekongersfest den trettende dag jul.

Familieidyll. I kirkens forkynnelse har bildet av barnet på morens fang blitt brukt gjennom alle tider. Budskap handler om at skaperen av himmel og jord lar seg føde som et vergeløst spedbarn, sier Aavitsland.

Hva forkynnelsen har vektlagt, har derimot endret seg. Kirkelige feiringer var i tidligere tider mer konsentrert omkring mysteriet om at Gud ble menneske, samt hvilke konsekvenser mysteriet fikk for menneskene, ifølge Aavitsland. Mennesket fikk en idé om at det er mulig å få evig liv.

Fra 1800tallet og utover har man derimot heller lagt vekt på stallen i Bethlehem som en slags borgerlig kjernefamilieidyll, sier Kristin Bliksrud Aavitsland.


Jul i historien

YOrdet «jul» kommer fra norrønt Jól eller Jólablót. Det er den tidligere norrøne feiringen av midt-vinterdagen i Norden. I norrøn tid er det 12. januar – 28 da-ger etter vintersolverv.

YHåkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig som den kristne høytiden ble feiret over hele Europa.

YMens man i Norge beholdt navnet jul for den nye, religiøse høytiden, fikk feiringen i storparten av Europa et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk noël i betydningen fødsel. Kilde: wikipedia.org

Selv om det er blitt gjort endringer i for-kynnelsen i julehøytiden, har bildet av Jesusbarnet på morens fang blitt forkynt gjennom alle tider. Her er Madonna Con-estabile, malt av Raffaello Sanzio. Foto: Wikipedia

GI EN JOBBMULIGHET

kr. 600,-

Et lite lån kan forandre liv. Gi en kvinne med pågangsmot og gode forretnings-ideer, mulighet til å skape sin egen jobb! Det vil gi både henne og familien hennes mat på bordet hver dag og en tryggere fremtid.

Jule-gavene

-som gjør verden litt bedre!

Jule-gavene Jule-

gavene Jule-Jule-

Velkommen til vår lille butikk med gaver som gjør en forandring for mennesker.

Gavene bestiller du på tlf. 03002 eller på www.strommestiftelsen.no/nettbutikk

Gavekort m/ konvolutt samt faktura kommer i posten.

GI EN JOBBMULIGHETGI EN JOBBMULIGHET

GI BARN TRYGGHET

kr. 150,-

Det er tre grunner til at de fleste gatebarn i Bolivia sniffer lim: De glemmer at de fryser. De glemmer at de er sultne. De glemmer alt det vonde de har opplevd. Gatebarn og foreldreløse barn trenger noen som bryr seg. Gi et barn trygghet!

- eller www.strommestiftelsen.no/nettbutikk

www.strommestiftelsen.no/nettbutikkHer finner du også flere julegavetips:

tlf. 03002Ring og bestill julegavene som gjør

verden litt bedre.

GI BARN TRYGGHETGI BARN TRYGGHET

Melk, kjøtt og oppdrett av husdyr er en viktig inntektskilde for

fattige mennesker. Gi en fattig kvinne mulighet til å kjøpe ei geit, og dermed skaffe seg et levebrød. Vi tror nemlig på bæærekraftig utvikling! kr. 200,-

GI EI GEIT

kommer i posten.

GI EI GEIT

kr. 75,-

At én fjær kan bli til fem høns, er ikke alltid så dumt. Det kan faktisk redde en familie ut av fattigdom.Med denne gaven gir du en fattig kvinne mulighet til å ta opp et lite lån slik at hun kan kjøpe seg kyllinger.

GI KYLLINGER

Julekrybber ble vanlig i kirkene fra mid-delalderen, forteller MF-professor Kristin Bliksrud Aavitsland. Foto: Erlend Berge

Y

Kristin Bliksrud Aavitsland

47 år fra Oslo, jobber på Menighets- fakultetet.

Juleting: Palestinsk krybbeFor noen år tilbake var jeg på reise i Israel. Der møtte jeg noen kristne palestinere som lever av å lage små julekrybber av oliventre. Jeg kjøpte en av dem som suvenir fra Jesu fødeby, Betlehem. Dette er ikke en ting jeg har hatt med meg hele livet, men den har en meningsdimensjon som er fin å ta fram i julen.

Når jeg ser på julekrybben tenker jeg tilbake på de kristne palestinerne som står bak den høye muren som Israel har bygget mot Vestbredden. De faller mellom to stoler i konflikten.

Vi pynter lille julaften og da kommer jule-krybben også opp. Den står midt på spisebor-det under en lysbue og er blitt sentral under alle måltider i julen.

Se også side 9-12


40 advent NYE VANER

PAKKE-TILBUD!MORAZ håndkrem (fet) + Leppe- pomade (citrus)

Kun kr 130,- (veil. kr 193,-)

Butikker i Oslo - Kristiansand - Bergen Tlf. 404 32 455 • Epost: [email protected]

– Varer fra Israel og Betlehem

JULEKRYBBE i oliventre. Laget i Betlehem. 39 cm bred, 27 cm høy, 12 figurer

Kr 2000,-

TILBUD!

håndkrem

Handel som

setter spor!

Besøk vår nettbutikk

tabita.no for flere gode produkter

og tilbud!

En sterk bok fra et konfliktfylt område.

Foto og tekst av Leif Magne HelgesenForord av Per Oskar Kjølaas

Kr 349,-Kan bestilles på din lokale bokhandler.

FRA VESTBREDDENNY BOK!

Tar jula i egne hender


advent 41

Gi glede!

blakors.no

Hjelp oss å spre glede. Gi en gave til Blå Kors’ arbeid blant barn, ungdom og familier.

Send BLÅGAVE til 2210 og gi 200,-.

Kaja [email protected]

Det var fordi det var mest praktisk i år, men jeg merker at det er mer jobb med julefeiring enn jeg hadde tenkt, særlig maten.Men mamma har lovet å lage

medister kakene, heldigvis, sier Schau Knatten. Hun og Benedicte Gabrielsen har invitert Kajas foreldre hjem til seg i jula for første gang. – Jeg gleder meg til å lage julematen, men er spent på om jeg får alt ferdig til riktig tid, sier Schau Knatten.

– Heldigvis har vi begge tradisjon med å spise ribbe på julaften, så vi slipper å krangle om det, sier Benedicte Gabrielsen.

Matkrangelen. Folk er knyttet sterkt til nettopp mattradisjonen, og mange par har har hatt sin første store krangel knyttet til følgende spørsmål: Skal vi ha ribbe eller pinnekjøtt på julaften?

På et diskusjonsforum på nettet skriver én:«I år blir det pinnekjøtt, men dette med

mat er en evig krangel mellom meg og mannen. Han vil ha pinnekjøtt, jeg vil ha ribbe. For meg blir det ikke jul uten ribba. Vanskelig.»

En julematundersøkelse fra Statens institutt for forbruksforskning i 2006, viste at 72 prosent av alle nordmenn mente at tradisjonell julemat var veldig viktig for å få den rette stemningen.

Gjenskape. Ingeborg og Tor Inge Tappel begynte å feire jul hjemme hos seg selv for

U Jeg er veldig glad i å gjøre ting på akkurat samme måte år etter år. Da blir jula mer personlig og spesiell for akkurat vår familie.Kaja Schau Knatten

Kaja Schau Knatten roter i julepyntkassen. For før-ste gang skal foreldrene komme til hennes familie for å feire jul.

Tar jula i egne hender

Kaja Schau Knatten har samlet på jule-pynt siden hun var liten og gleder seg litt til å lage jul på sin egen måte. Begge foto: Dorthe Karlsen

Y

Y

– Det er fint å kunne ta de beste tradisjonene fra hver familie og lage vår egen jul, sier Kaja Schau Knatten.


42 advent NYE VANER

Jeg var uten klær, og dere kledde meg, jeg var syk, og dere så til meg;Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg (Matteus 25,36)

Vi besøker fengslede nordmenn i utlandet

Storgata 38 – 0182 Oslo – www.kifa.no – epost: [email protected]øtt vårt arbeid: Bankkonto: 1600 13 52524

tre år siden. Grunnen var enkel: Tor Inge er prest og jobber på julaften. Da er det ikke mulig å reise hjem til foreldre og svi-gerforeldre på julekvelden.

– Den første gangen føltes det rart. Vi prøvde å gjenskape litt av den julestem-ningen vi var vant med hjemmefra, men det blir ikke det samme. I tillegg er vi to personer, med to litt forskjellige familier, så vi måtte skape våre egne tradisjoner. Vi vil ta med noe av det vi var vant med hjemmefra og tilføre noe nytt, sier Inge-borg Tappel.

Lammerull og kanelbrød For henne er maten viktig.

– Det blir ikke jul uten lammerull og kanelbrød, sier Tappel.

Men noen store krangler har det ikke blitt ut av julemiddagen.

– Vi har vært ganske enige om hvilke tradisjoner vi skulle ta med oss, også på matfronten. Men jeg kan huske at vi var uenige om det skulle være glitter på treet, sier Tappel og ler.

Nostalgi. Kaja Schau Knatten tror hun er mer opptatt av tradisjoner enn forel-drene sine.

– Mamma og pappa synes det er greit å

gjøre ting på nye måter, men jeg er veldig opptatt av tradisjoner. Mange av de tin-gene som vi alltid har gjort hjemme før jul og på julaften, ser jeg på som tradisjoner jeg vil beholde, sier hun.

Blant annet er det å bake pepperkaker i adventstiden viktig, mens de hører på Dyrene i Hakkebakkeskogen på LP-plate – med hakk.

– Jeg tror mye av det jeg tenker på som tradisjon, er noe foreldrene bare har tenkt var koselig. Men jeg er veldig glad i å gjøre ting på akkurat samme måte år etter år. Da blir julen mer personlig og spesiell for akkurat vår familie, sier hun.

Spart på julepynt. Kaja SchauKnatten løfter lokket av esken med julepynt og henter ut små nisser, glitter og kuler. Hun har spart på julepynt i mange år.

– Dette sangheftet er gammelt og må være noe mormor har hatt, sier hun og løfter forsiktig opp det lille sangheftet for-met som en julekrybbe.

Baksiden er teipet og sidene gulnet. – Jeg tok den da mamma og pappa slut-

tet å henge den på treet. Jeg liker sånne tradisjonsting som betyr noe spesielt og har historie, sier Kaja Schau Knatten.

Tidligere har de byttet på å reise hjem til

Tradisjoner

Y I alminnelig språkbruk betyr tradisjon kulturemner som er overført gjennom tid, fra slektsledd til slektsledd.

Y Folklorister undersøker hvordan for eksempel fortellinger, sanger og tra-disjoner knyttet til merke dager endres over tid og .

Y Ordet tradisjon kommer fra latin og betyr «å overdra» eller «å gi videre». Kilde: Store norske leksikon

Familien Tappel har begynt å feire julen hjemme hos seg selv. De synes det er viktig å lage tra-disjoner for sin familie. Tradisjoner gjør julen til et møtepunkt og noe som gir oss fel-les minner, sier Ingeborg Tappel. Foto: Privat

U Det skal ikke mye til for at noe blir

tradisjon. Om du gjør noe to julaftener, opplever fort barna det som en tradisjon.Ann Helene Bolstad Skjelbred, folklorist

U

Vi måtte skape våre egne tradis-joner, ved å ta med noe av det vi var vant med hjem-mefra og tilføre noe nytt.Ingeborg Tappel

Y

Yvårt landlørdag 28. november 2015

advent 43

trygve skaug

Seine NattDesember

Julekonserter

Billetter på www.starofhope.no/konserter

Torsdag 26. nov: Majorstuen kirke (Release)Fredag 27. nov: Båstad KirkeLørdag 28. nov: Aremark kirkeTirsdag 1. des: Ål Kirke Onsdag 2. des: Tabernaklet BergenTorsdag 3. des: Bremnes Kirke (m/Bømlo S.C) Fredag 4. des: Randaberg kirke Lørdag 5. des: Oddernes Kirke Torsdag 10. des: Vegårshei kirke

Koke Plate

Fredag 11. des: Bamble KirkeLørdag 12. des: Nissedal Kyrkje Onsdag 16. des: Fredrikstad FrikirkeFredag 18. des: Øyer Kirke Lørdag 19. des: KulturYkirken Holmestrand Søndag 20. des: Mjøndalen misjonskirke Mandag 21. des: Domkirkeodden Hamar Tirsdag 22. des: Askim kapell (m/gospelkoret INC)

Kaja Schau Knatten og Benedicte Gabrielsen har vanligvis pleid å bytte på å feire jul hjemme hos svigerforel-drene. Foto: Dorthe Karlsen

Julepynten hun har arvet fra bestemor er blant favorittene til Kaja Schau Knatten. Foto: Dorthe Karlsen

foreldrene, og feiringene har vært ganske ulike.

– Det fine med å feire jul hos oss selv er at vi kan ta det vi liker best av juletra-disjoner på begge sider, sier Benedicte Gabrielsen.

– Min familie er kristen, så vi har alltid lest juleevangeliet høyt fra Bibelen og gått i kirken. Det pleier ikke familien til Kaja. Min familie er også større enn hennes, så det blir mer ståhei, sier Gabrielsen.

To julaftener. Folklorist Ann Helene Bolstad Skjelbred har studert hvordan norske juletradisjoner har utviklet seg gjennom norgeshistorien. Hun tror mange overvurderer en del juletradisjoner.

– Det er veldig vanlig å si at vi «all-tid» gjør det slik i vår familie. Men ofte er tradisjonene mye nyere enn vi tror, og de forandrer seg hele tiden, ofte uten at vi merker det.

På 60-tallet så forskerne på tradisjoner som noe som var stabilt gjennom tidene, en slags trygg kjerne i en verden som for-andret seg raskere og raskere.

Familielim. – Slik tenker vi ikke lenger. I dag forandres tradisjonene også mye av at vi kjøper oss tradisjoner. Tidligere

ble tradisjonene formet av hva familiene hadde tilgang på. Man valgte ikke ribbe fremfor pinnekjøtt. Man tok det beste av det man hadde. I dag kjøper vi gjerne litt av alle de tradisjonene vi liker, sier Skjel-bred.

Etter å ha samlet julefortellinger i et langt forskerliv, mener hun likevel tradi-sjoner er viktig for en familie, særlig ved store høytider som julen.

– Tradisjoner er et slags familielim, det blir en trygg ramme, noe man deler og har sammen. Men samtidig, det skal ikke mye til for at noe blir tradisjon. Om du gjør noe to julaftener, opplever fort barna det som en tradisjon, sier Skjelbred.

Praktisk. Det finnes ikke noe klart mønster opp i gjennom historien på når den nye generasjon har tatt over julefei-ringen. Det har vært mest praktiske årsa-ker, forteller Skjelbred. Hadde man gård og dyr var det plikter også på julekvelden.

– Familiene har måttet vurdere om det var mulig for dem å reise noe sted. Slik er det jo i dag også.

Den største forandringen sånn sett kan være da ugifte kvinner fra landet begynte å ta seg jobber i byen. Da var det ikke lenger alltid mulig å komme hjem til

familien, som før.– Det ser vi også i dag. En del unge folk

må jobbe i julen og har ikke anledning til å dra hjem. Da lager noen vennejul i stedet. Folk tilpasser seg, slik de alltid har gjort, sier Skjelbred.

Ikke alle,alltid. Hjemme hos familien til Ingeborg Tappel pleier foreldre og sviger-foreldre å komme til dem for å feire jule-kvelden. Hun synes det kan være greit at de ikke er hele storfamilien på julaften.

– Vi har lært å sette pris på å være færre noen ganger. I tillegg er det en pastor og en prest til i storfamilien, så det har blitt vanskeligere å samle alle de siste årene. Men vi er jo med storfamilien senere i romjulen når det er juleselskaper, sier hun.

Knyttes sammen. Tappel mener det å feire jul i eget hjem har gitt kjernefamilien hennes noe fint, fordi de har måttet skape egne jule tradisjoner og forent det de har med seg hjemmefra.

– Begge deler er viktig, for tradisjonene knytter oss sammen som kjernefamilie og som slekt. Det viktigste er vel uansett at tradisjonene gjør julen til et møtepunkt og noe som gir oss felles minner, sier Tappel.

Y Y


42 advent NYE VANER

Jeg var uten klær, og dere kledde meg, jeg var syk, og dere så til meg;Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg (Matteus 25,36)

Vi besøker fengslede nordmenn i utlandet

Storgata 38 – 0182 Oslo – www.kifa.no – epost: [email protected]øtt vårt arbeid: Bankkonto: 1600 13 52524

tre år siden. Grunnen var enkel: Tor Inge er prest og jobber på julaften. Da er det ikke mulig å reise hjem til foreldre og svi-gerforeldre på julekvelden.

– Den første gangen føltes det rart. Vi prøvde å gjenskape litt av den julestem-ningen vi var vant med hjemmefra, men det blir ikke det samme. I tillegg er vi to personer, med to litt forskjellige familier, så vi måtte skape våre egne tradisjoner. Vi vil ta med noe av det vi var vant med hjemmefra og tilføre noe nytt, sier Inge-borg Tappel.

Lammerull og kanelbrød For henne er maten viktig.

– Det blir ikke jul uten lammerull og kanelbrød, sier Tappel.

Men noen store krangler har det ikke blitt ut av julemiddagen.

– Vi har vært ganske enige om hvilke tradisjoner vi skulle ta med oss, også på matfronten. Men jeg kan huske at vi var uenige om det skulle være glitter på treet, sier Tappel og ler.

Nostalgi. Kaja Schau Knatten tror hun er mer opptatt av tradisjoner enn forel-drene sine.

– Mamma og pappa synes det er greit å

gjøre ting på nye måter, men jeg er veldig opptatt av tradisjoner. Mange av de tin-gene som vi alltid har gjort hjemme før jul og på julaften, ser jeg på som tradisjoner jeg vil beholde, sier hun.

Blant annet er det å bake pepperkaker i adventstiden viktig, mens de hører på Dyrene i Hakkebakkeskogen på LP-plate – med hakk.

– Jeg tror mye av det jeg tenker på som tradisjon, er noe foreldrene bare har tenkt var koselig. Men jeg er veldig glad i å gjøre ting på akkurat samme måte år etter år. Da blir julen mer personlig og spesiell for akkurat vår familie, sier hun.

Spart på julepynt. Kaja SchauKnatten løfter lokket av esken med julepynt og henter ut små nisser, glitter og kuler. Hun har spart på julepynt i mange år.

– Dette sangheftet er gammelt og må være noe mormor har hatt, sier hun og løfter forsiktig opp det lille sangheftet for-met som en julekrybbe.

Baksiden er teipet og sidene gulnet. – Jeg tok den da mamma og pappa slut-

tet å henge den på treet. Jeg liker sånne tradisjonsting som betyr noe spesielt og har historie, sier Kaja Schau Knatten.

Tidligere har de byttet på å reise hjem til

Tradisjoner

Y I alminnelig språkbruk betyr tradisjon kulturemner som er overført gjennom tid, fra slektsledd til slektsledd.

Y Folklorister undersøker hvordan for eksempel fortellinger, sanger og tra-disjoner knyttet til merke dager endres over tid og .

Y Ordet tradisjon kommer fra latin og betyr «å overdra» eller «å gi videre». Kilde: Store norske leksikon

Familien Tappel har begynt å feire julen hjemme hos seg selv. De synes det er viktig å lage tra-disjoner for sin familie. Tradisjoner gjør julen til et møtepunkt og noe som gir oss fel-les minner, sier Ingeborg Tappel. Foto: Privat

U Det skal ikke mye til for at noe blir

tradisjon. Om du gjør noe to julaftener, opplever fort barna det som en tradisjon.Ann Helene Bolstad Skjelbred, folklorist

U

Vi måtte skape våre egne tradis-joner, ved å ta med noe av det vi var vant med hjem-mefra og tilføre noe nytt.Ingeborg Tappel

Y

Y


advent 43

trygve skaug

Seine NattDesember

Julekonserter

Billetter på www.starofhope.no/konserter

Torsdag 26. nov: Majorstuen kirke (Release)Fredag 27. nov: Båstad KirkeLørdag 28. nov: Aremark kirkeTirsdag 1. des: Ål Kirke Onsdag 2. des: Tabernaklet BergenTorsdag 3. des: Bremnes Kirke (m/Bømlo S.C) Fredag 4. des: Randaberg kirke Lørdag 5. des: Oddernes Kirke Torsdag 10. des: Vegårshei kirke

Koke Plate

Fredag 11. des: Bamble KirkeLørdag 12. des: Nissedal Kyrkje Onsdag 16. des: Fredrikstad FrikirkeFredag 18. des: Øyer Kirke Lørdag 19. des: KulturYkirken Holmestrand Søndag 20. des: Mjøndalen misjonskirke Mandag 21. des: Domkirkeodden Hamar Tirsdag 22. des: Askim kapell (m/gospelkoret INC)

Kaja Schau Knatten og Benedicte Gabrielsen har vanligvis pleid å bytte på å feire jul hjemme hos svigerforel-drene. Foto: Dorthe Karlsen

Julepynten hun har arvet fra bestemor er blant favorittene til Kaja Schau Knatten. Foto: Dorthe Karlsen

foreldrene, og feiringene har vært ganske ulike.

– Det fine med å feire jul hos oss selv er at vi kan ta det vi liker best av juletra-disjoner på begge sider, sier Benedicte Gabrielsen.

– Min familie er kristen, så vi har alltid lest juleevangeliet høyt fra Bibelen og gått i kirken. Det pleier ikke familien til Kaja. Min familie er også større enn hennes, så det blir mer ståhei, sier Gabrielsen.

To julaftener. Folklorist Ann Helene Bolstad Skjelbred har studert hvordan norske juletradisjoner har utviklet seg gjennom norgeshistorien. Hun tror mange overvurderer en del juletradisjoner.

– Det er veldig vanlig å si at vi «all-tid» gjør det slik i vår familie. Men ofte er tradisjonene mye nyere enn vi tror, og de forandrer seg hele tiden, ofte uten at vi merker det.

På 60-tallet så forskerne på tradisjoner som noe som var stabilt gjennom tidene, en slags trygg kjerne i en verden som for-andret seg raskere og raskere.

Familielim. – Slik tenker vi ikke lenger. I dag forandres tradisjonene også mye av at vi kjøper oss tradisjoner. Tidligere

ble tradisjonene formet av hva familiene hadde tilgang på. Man valgte ikke ribbe fremfor pinnekjøtt. Man tok det beste av det man hadde. I dag kjøper vi gjerne litt av alle de tradisjonene vi liker, sier Skjel-bred.

Etter å ha samlet julefortellinger i et langt forskerliv, mener hun likevel tradi-sjoner er viktig for en familie, særlig ved store høytider som julen.

– Tradisjoner er et slags familielim, det blir en trygg ramme, noe man deler og har sammen. Men samtidig, det skal ikke mye til for at noe blir tradisjon. Om du gjør noe to julaftener, opplever fort barna det som en tradisjon, sier Skjelbred.

Praktisk. Det finnes ikke noe klart mønster opp i gjennom historien på når den nye generasjon har tatt over julefei-ringen. Det har vært mest praktiske årsa-ker, forteller Skjelbred. Hadde man gård og dyr var det plikter også på julekvelden.

– Familiene har måttet vurdere om det var mulig for dem å reise noe sted. Slik er det jo i dag også.

Den største forandringen sånn sett kan være da ugifte kvinner fra landet begynte å ta seg jobber i byen. Da var det ikke lenger alltid mulig å komme hjem til

familien, som før.– Det ser vi også i dag. En del unge folk

må jobbe i julen og har ikke anledning til å dra hjem. Da lager noen vennejul i stedet. Folk tilpasser seg, slik de alltid har gjort, sier Skjelbred.

Ikke alle,alltid. Hjemme hos familien til Ingeborg Tappel pleier foreldre og sviger-foreldre å komme til dem for å feire jule-kvelden. Hun synes det kan være greit at de ikke er hele storfamilien på julaften.

– Vi har lært å sette pris på å være færre noen ganger. I tillegg er det en pastor og en prest til i storfamilien, så det har blitt vanskeligere å samle alle de siste årene. Men vi er jo med storfamilien senere i romjulen når det er juleselskaper, sier hun.

Knyttes sammen. Tappel mener det å feire jul i eget hjem har gitt kjernefamilien hennes noe fint, fordi de har måttet skape egne jule tradisjoner og forent det de har med seg hjemmefra.

– Begge deler er viktig, for tradisjonene knytter oss sammen som kjernefamilie og som slekt. Det viktigste er vel uansett at tradisjonene gjør julen til et møtepunkt og noe som gir oss felles minner, sier Tappel.

Y Y


44 advent jul i gamle dager

Gjenbruksbutikken

Galleri Normisjon

Vi trenger deg som handler i våre butikker og gir oss ting du ikke trenger.

Da bidrar du til å støtte Normisjons arbeid i Norge og internasjonalt.

Våre butikker: GALLERI OSLO

Tullinsgate 6Tlf. 452 13 572 | Åpent mandag–lørdag

GALLERI SANDNES St.Olavsgate 25

Tlf. 488 69 174 | Åpent mandag–lørdag

GALLERI ASKØY Strusshamn senter

Tlf. 452 13 775 | Åpent mandag–lørdag

GALLERI SØRUMSAND Villaveien 2

Tlf. 452 13 732 | Åpent onsdag–lørdag

GALLERI AKSDAL Aksdal senter

Tlf. 488 69 175 | Åpent onsdag–lørdag

GALLERI GJØVIK Mattisrudsvingen 21

Tlf. 474 58 175 | Åpent onsdag og etter avtale

GALLERI IVELAND Frigstadveien 22

Tlf. 404 48 848 | Åpent lørdag og etter avtale

Besøk oss også på www.gallerinormisjon.no

Tenk miljø,

kjøp brukte

julegaver!

Britt [email protected]

Ukene før jul var hektiske nok selv uten våre julebord og avslutninger. Da som nå, var det viktig å sørge for rikelig med god mat og

drikke til årets største høytid, og alt ble produsert hjemme.

Griseotte. På førjulsvinteren ble det bakt, brygget og slaktet. Julegrisen ble slaktet sist, for den skulle proppes med mat i det lengste og bli rund og feit, skriver Ørnulf Hodne i boka Jul i Norge. Ifølge gammel fagkunnskap måtte grisen slaktes på voksende måne, for da ble flesket drygere og feitere, og på flo sjø, for da blødde den best og busta gikk lettere av. Derfor foregikk slaktinga i de første morgentimene, derav ordet «grisotte».

Barbromesse. 4. desember er minnedag for Santa Barbara. Nå var det tid for å tenke på klær til jul, ifølge Birger Sivertsens bok om gamle norske merkedager. Hva måtte fornyes; hva kunne bøtes på? Spinning og veving skulle være unnagjort tidligere på høsten.

Skikken med julegaver er gammel, men man ga hverandre praktiske ting; for eksempel klær, strømper eller sko. Alt var hjemmelaget, og det gjaldt å begynne i god tid for å få gavene ferdig til julekvelden.

Nilsmesse. 6. desember feires St. Nikolas. Legenden forteller at helgenen ga gaver til de fattige og til snille barn. Protestantene ønsket å knytte gaveskikken til julaften for å hedre Jesusbarnet. Historien om Nikolas er utgangspunkt for dagens julenisse og gavetradisjon.

I bedrestilte familier fikk barna smågaver i sko og strømper ved sengestolpen julemorgenen. Denne tradisjonen vokste fram etter reformasjonen. Men helt fra middelalderen var det vanlig å gi til trengende ved juletider. Almisser ble støttet av kirken og kunne bedre mulighetene for salighet og frelse.

Marias unnfangelse. 8. desember. Mange steder i landet begynte man å brygge juleølet på dagen som markerer

at Maria, Jesu mor, ble unnfanget. Også hun med guddommelige makters hjelp. I Setesdal skulle klær og sengetøy vaskes nå, slik at de ble like rene og plettfrie som den hellige jomfruen.

Flatbrød var i århundrer en viktig del av norsk kosthold. Leivene ble bakt på takke tidlig på høsten og lagret i høye stabler på stabburet. Fersk mat måtte man derimot vente med å lage i stand til like innunder jul.

Lussimesse. 13. desember, som er til minne om den lysende Santa Lucia, var en viktig merkedag for forfedrene. I Norge har vi to parallelle tradisjoner knyttet til dagen. Lussi er eldst, en demonliknende figur, som i motsetning til Lucia var mørk og farlig. Sammen med Oskorsreia som har røtter i norrøn mytologi, skapte hun redsel og uhygge i julemåneden.

Etter juliansk kalender var dagen også regnet som vintersolverv. Nå skulle mye av juleforberedelsene være unnagjort, skriver Birger Sivertsen i boka si. Lussi fungerte som et slags arbeidstilsyn, som slo hardt ned på dem som sluntret unna pliktene. Hun kunne blant annet straffe slendrian med å skuffe lus på folk!

Julefisk. I kystbygdene var mannfolkenes viktigste oppgave i dagene før jul å skaffe julefisken til høytiden. For det måtte være god ferskfisk på bordet; torsk, kveite eller sei, skriver Hodne.

Før i tida tok ikke folk jula på forskudd i advent. Festet gjorde de i romjula og helt fram til 20. dagen.

Da stria satte inn

Svensk Lucia-prinsesse anno 1939. I Norge ble Luciafei-ringen vanlig først flere tiår senere.

Julegrisen skulle bli så feit som mulig før den ble slaktet. Selve slaktingen var blodig.


Vi flyr for livet, men uten flybensin kommer vi

ikke langt!

Mission Aviation Fellowship | Gavekonto: 1503.24.46482 Lurer du på noe eller vil du bestille flere kort, send mail til: [email protected] eller ring: 33 48 07 80

Se flere alternative julegaver på

www.Flybensin.no

C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40

C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22

C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

CMYK COLOURS

Gi Fly-

bensintil jul

ikke langt!

Et jerrykannekort bidrar til at MAF får en jerrykanne med flybensin. For en kanne

kan vi fly i 20 minutter. Ofte er en jerrykanne nok til å redde et liv.

Gi flybensin som en alternativ julegave.

Gi et annerledes julekort.

kr 137,-

En jerrykanne for å komme seg ut dit

En jerrykanne for å komme seg hjem

= ETT liv reddet

SMS kodeord:

JERRYKANNE til 2377 (137, pr sms) og du

vil motta jerrykannekort i posten

Bestill

Isabelle visste at om hun ikke fikk behandling i løpet av timer, vil hun ikke overleve. Vi brukte 70 minutter på å hente henne og fly henne til sykehus.

Svangerskapsforgifting er en dødsdom i

Øst-Timor

Eivind J. LindtjørnMAF-pilot i Sør-Sudan

MAF Jerrykanne Vart Land Modul 53A stripe.indd 1 12.11.15 02:00

Brennevin hørte også med. Før hjemme-brenning ble forbudt i 1840-årene, var det vanlig på alle gårder å brenne hjemme, av poteter og malt. Etter forbudet reiste folk til nærmeste by og skaffet seg spriten over disk. Hadde ikke husmannen råd til juledram, fikk han gjerne en klunk av bonden som var ekstra raus med arbeidsfolket sitt til jul.

Thomasmesse. 21. desember er til minne om apostelen Thomas. Ølet skulle stikkes og smakes denne dagen.

Folk var svært opptatt av juleølet, og mange norske bygder hadde sine egne, litt hemme-lige oppskrifter på øl. Det ble brygget mye og sterkt øl til jul, og det ble ofte slåssing og bråk, ja, til og med mannefall forekom på grunn av fyll på julefestene.

Til Thomasmesse skulle vedskjulet også være fullt. Flere steder, deriblant i Vestfold, het det seg at hvis så ikke var tilfelle, kom St.Thomas og skeit på huggestabben. Dette var den siste dagen før jul at skreddere, skoma-kere og andre håndverkere kunne arbeide. Helgendagen markerer dessuten vintersolverv etter gregoriansk kalender. På denne dagen måtte ingen gjøre arbeid som fikk noe til å gå rundt. For da ville i verste fall sola ikke snu.

Julekaker, lefse og forskjellig slags brød ble bakt de siste dagene før jul i den såkalte kakelinna, fordi man mente at det ofte kom mildvær på denne tiden.

Vaskarnotti. 23. desember, lille julaften, ble også kalt vaskarnotti. Huset skulle skures og vaskes skinnende rent til høytiden.

Juletreet måtte helst hugges lille julaften eller om formiddagen julaften, for å være ferskt. Juletre er en protestantisk skikk som bredte om seg i Tyskland på 1600-tallet. Bakgrunnen var trolig at kirken ønsket å få feiringen til hjemmene i stedet for den katol-ske tradisjonen med fest og opptog i gatene. Treet kom til Norge på 1800-tallet og før århundreskiftet var juletre blitt vanlig i alle sosiale lag over hele landet.

Julebadet. 24. desember, på selveste jule-kvelden, måtte alle opp i vaskestampen. Far i huset badet først, deretter kona og så ungene. Eventuelle tjenestefolk fikk vente til slutt. Alle badet i det samme vannet som også hadde symbolsk rensende virkning og skulle stå i stampen til juledagsmorgenen. Da hadde småfuglene allerede fått juleneket servert på stabburstaket, og folk kunne glede seg til fest og feiring helt fram til tjuende dag jul.

Ingen jul uten

storvask. Før huset var i verdig stand til å ta imot jula, måtte vegger, golv, tak og innbo vaskes og skures rene. Jahn Ekenæs malte dette bildet i 1891.

Alle foto fra boken

Jul i Norge. Gamle og nye

tradisjoner av Ørnulf Hodne

KILDER:

Jul i Norge – Gamle og nye tra-disjoner (2007) av Ørnulf Hodne

Mari Vassause – Gamle nor-ske merke dager (1998) av Birger Sivertsen

Y


46 advent I FRAMANDT LAND

• Snitter

• Koldtbord

• Rundstykker

• Baguetter

• Lunsjmat

• Tapas/

fingermat

• Julemat

• Forretter

• Hovedretter

• Gryteretter

• Desserter

• Kaker

Ring og be om vår rikholdige meny eller se mer på

www.gunnarruud.no

Tlf. 23 30 25 00Norderhovgt. 7, 0654 Oslo

Du kan være trygg når maten kommer fra

AnitA GrønninGsæter [email protected]

Kaffelukta kjem mot oss idet vi går opp trappa til andre etasje. Leteberhan Kifle

Zemenfeskudos (48) sit på ein låg krakk. Ho ristar på kaffebønnene med eine handa, tek oss i handa med den andre.

Bak henne dekker ein plakat av Jesus og jomfru Maria deler av veggen. Men det er ikkje julepynt, fortel ho – han vert tatt fram seinare.

Frå muslimsk til kristent land. Familien frå Eritrea kom til Noreg som kvoteflyktningar i april i fjor. Leteberhan ser fram til si andre jul i Noreg.

– Når eg høyrer ordet jul, tenkjer eg på glede. Det er ei god tid. For oss er det spesielt å kome hit, sidan vi har budd i eit muslimsk land, fortel ho.

Leteberhan og mannen Ogbey Tekhle Zeray (54) kjem begge frå Eritrea, men Ogbey har budd dei siste 32 åra i Sudan som flyktningar. Det var der han gifta seg med Leteberhan og det var der dei fekk alle dei sju borna sine.

– Vi feira jul i Sudan også. Men vi skulle ynskje at alle rundt oss gjorde det. Vi kjente

oss litt einsame. Her i Noreg merkar vi verkeleg at vi er i eit kristent land. Det er ei stor glede, seier Ogbey.

Heimebrent. Han understrekar at styresmaktene i Sudan ikkje prøvde hindre julefeiringa. Men nokre restriksjonar var der.

– I vår kultur er det vanleg å lage litt heimebrent alkohol til jul. I eit islamsk land er det forbode, så ein må gjere det litt i det skjulte. Dermed er ein også litt redd, ein må passe på at ingen finn ut av det, fortel Ogbey.

Leteberhan viser fram panna med kaffebønner, slik at alle får lukte på. Kaffen er ein sentral ingrediens i familiens kvardagsliv, heile året rundt. Saron (13) deler ut koppar til alle.

Maten er også viktig i jula, men førebuingane har endra seg etter at dei kom til Noreg.

– Vi brukte å slakte ein sau, og så lage ymse rettar av kjøtet. Tradisjonen er å lage injera – ei slags pannekake – som ein legg ulike kjøtrettar i, seier Ogbey.

I fjor – då dei feira jul i Noreg for første gong – vart minstemann Temon forundra då han såg kva foreldra hadde kjøpt på butikken. Han var vand til å sjå heile dyret.

– Han lurte på kvar hovudet til sauen var, smiler faren, og ser bort på femåringen som gøymer seg bak storebroren.

Feirar jul to gongar. Den første jula i Noreg var ikkje heilt som dei skulle ynskje. Dei var relativt nye i landet, og visste lite om tradisjonane her.

– Vi feira det heime, men vi vitja ikkje nokon andre, og ingen kom til oss, fortel Ogbey.

– Vi held på å lære språket no. Etter kvart som vi blir kjende med kulturen her, så kjem kanskje den til å sette preg på julefeiringa vår.

Men det er ikkje slik at dei gir slepp på sin eigen tradisjon, seier Leteberhan.

– Vi kan gjere begge deler, seier ho.

Familien er ortodokse kristne. Dermed følgjer dei ein

Familien Ogbey frå Eritrea skal snart feire si andre jul i Noreg. Dei vonar å sjå fleire nordmenn i kyrkja enn i fjor.

OrtOdOks julefeiring

Y I dei fleste ortodokse kyrkjer feirast jula 6. og 7. januar.

YDette kjem av at ortodokse følgjer den julianske kalende-ren, som ligg 13 dagar etter vårt tidsskjema. Kjelde: NRK/Store norske leksikon

Feirar jul to gon gar


46 advent I FRAMANDT LAND advent 47

ÅRETS UTGIVELSER

Ett land – to folkHvordan jødene ble israelere og arabere ble palestinere Erling RimehaugPris: 349,-

«Rimehaug har klart det kunststykket å skrive en bok om Midtøsten som både Palestinakomiteen og MIFF anbefaler. Han må vel være omtrent den eneste som noen gang har klart dét.» «Erling Rimehaugs bok er noe så sjeldent som en kjærlighetserklæring til både jøder og palestinere.» Fra anmeldelse i avisen Dagen

Jesusvekkelsen – en fortelling fra 70-talletPeter SvalheimPris: 379,-

Jesusvekkelsen levde side om side med andre sosiale, politiske eller religiøse vekkelser som preget landet på 1970-tallet. Men hvor kom den egentlig fra, og hvor ble det av den?

Hvis jeg har en sjel Fortellinger fra klosteret i fengseletKjell Arnold NyhusPris: 349,-

En sommer går åtte langtidsdømte fanger i Halden fengsel i kloster. Fengselsprest Kjell Arnold Nyhus forteller historien om en annerledes soning. Kan et menneske forandre seg?

Det er noe jeg må si deg. Kan det knuste bli helt etter utroskap?Laila DahlPris: 299,-

«Å rasere sitt liv kan gå på noen minutter. Men det kan ta år å bygge det opp igjen.»

Som om Gud ikke finnes Hva skjer når livet sekulariseres?Magnus MalmPris: 349,-

Hvorfor forlater noen troen mens andre blir? Hva vil det si at «samfunnet sekulariseres»?

Det er mye man ikke måTomas SjödinPris: 299,-

Tomas Sjödins tekster tar ofte utgangspunkt i det hverdagslige, men på underlig vis sitter man alltid igjen med opplevelsen av å ha fått ny livsvisdom.

Presten og ateistenDidrik Søderlind / Stian Kilde AarebrotPris: 349,-

Dette er ingen debattbok. I stedet er det en samtale i ingenmannsland mellom skyttergravene som preger ordskiftet om religion. Det er en åpenhjertig dialog om tro, tvil, savn og håp.

ett land to folkHvordan jøder ble israelere og arabere ble palestinere

Erling Rimehaug

Vårt

lan

d f

orl

ag

ettland tofolk

Erling Rimehaug

«Rimehaugs bok er velskrevet med innsikt og empati for palestinere og israeleres situasjon. Forfatteren er kunnskapsrik, han skriver med forstå-else, samtidig som han er kritisk. Men bl.a. hans syn på boikott av Israel er jeg uenig i. Som i Sør-Afrika mener Palestinakomiteen boikott kan være et virkemiddel for å få til en politisk løs-ning, noe som er forutsetningen for at forsoning kan finne sted.»

ØyVind Sagedal, fungerende leder av Palestinakomiteen

«Alle knuste drømmer til tross, i hvert kapittel avslører Erling Rimehaug sin store kunnskap og varme kjærlighet til begge folkene som er låst i konflikt. [...]»

Conrad Myrland, daglig leder Med Israel for fred

isbn 978-82-93368-11-3

www.vlforlag.no

ett landto folk er en enkel, historisk og journalistisk innføring i konflikten mellom Israel og Palestina. Hvordan gikk det til at millioner av jøder fra hele verden flyttet til et lite landområde i hjertet av Midtøsten, og hva skjedde med folket som al-lerede bodde i området? Hvordan preger denne konflikten de som bor der i dag, og hvorfor er det så vanskelig å finne gode, fredelige løsninger på en konflikt som har pågått i snart hundre år?

erling rimehaug har et nært og engasjert forhold til både israelere og palestinere. Han har dekket kon-flikten som journalist og redaktør i mer enn 30 år.

«[...] Teksten oser av oppriktig engasjement for to folk i samme land, den forklarer historiske hendelser og kom-pliserte sammenhenger på en kompetent og lettfattelig måte, samtidig som den er forsiktig , ikke-dømmende og omsorgsfull i sin beskrivelse. [...]»

anne Sender, sekretariatsleder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, tidl. forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo og mottaker av Fritt Ord-prisen (2014)

«Erling Rimehaugs bok er en lettfattelig og nyansert inn-føring i konflikten i Det hellige land. Både historien og den aktuelle situasjon er godt beskrevet. [...]»

trond BakkeVig, prost og tilrettelegger av samtaler og samarbeid mellom jødiske, kristne og muslimske ledere i Det hellige land

erling riMehaug er historiker, journalist og avisredaktør. Han har skrevet en rekke bøker, og flere av dem er oversatt til svensk og dansk. Han har tidligere skrevet to bøker om Israel og Palestina, Hellig land, evig strid? (2005) og Veien til Betle-hem (2013).

Underveis i bokarbeidet har jeg bøyd meg ned og siktet langs disse historielinjene. Og da har det avtegnet seg et knekk-punkt, nettopp i 1970-tallet. Samfunnet forandret seg på denne tiden. Kirken også. Før 1970-tallet var det norske samfunnet enhetlig. Etter 1970-tallet var det pluralistisk. Før 1970-tallet var kirken fortsatt en autoritær struktur. Etter 1970-tallet var autoritet definitivt ute, og kirken begynte kavet sitt med å gjenvinne øyekontakt med landets befolk-ning. Kavet har vært like krampaktig og endeløst som angeren over tidligere tiders autoritetsbruk.

I debatten om kirkens fremtid og struktur hører jeg knapt noen henvisning til 1970-tallet og Jesusbevegelsen. Forstå-elig nok, for den tiden og bevegelsen er jo glemt.

Denne påfallende glemselen har gitt arbeidet med denne boka et frydefullt sidespor: Jeg forvalter hemmeligheter. Der, i dette tiåret, finnes det faktisk virk-somme og gode eksempler på hvordan troende mennesker i felleskap, det vil si kirken, kan være en alternativ, motkultu-rell kraft.

Utdrag fra boka

www.vlforlag.no

På 1960- og 70-tallet gjennomgikk Vesten en kulturrevolu-sjon. Motkulturene sprang fram med sine kampsanger, protesttog og fargerike paroler. Hippiebevegelsen kom til med sin flower-power-utopi. Utopien kollapset. Og midt i det hele ble verden vitne til fremveksten av nok en beve-gelse: Jesusvekkelsen. Freakere fortalte om et personlig møte med Jesus og brukte Apostlenes gjerninger som brukerveiledning til livet.

Bevegelsen bredte seg med storm i kastene. Kirke-ledere spådde at dette ville bli den største, kristne vek-kelsen noensinne. Den var på alles lepper, også i Norge. Riksmediene spekulerte i når fenomenet skulle komme til Norge og kunne tilslutt slå fast under store overskrif-ter: «JESUSREVOLUSJON NÅR NORGE».


JesusvekkelsenPETER SVALHEIM

en fortelling fra 70-tallet

Peter Svalh

eim

Omslagsfoto: Lars BjerkeOmslagsdesign: Frode Helland Forfatterportrett: Håvard Krogedal

Jesusvekkelsen – en fortelling fra 70-tallet

iSB

N 9

78-8

2-93

368-

13-7

Peter Svalheim (f. 1958) er syke-pleier, lærer, litteratur kritiker, bokby-gründer, journalist og forfatter. Han har tidligere utgitt barnebøker og biografien Kraftverket: Odd Hoftun – et portrett av et livsverk (2009).

Laila Dahl

Vårt Land forlagLaila D

ahl

Kan det knuste bli helt etter utroskap?

Det finnes ingen håndfaste tall på hvor vanlig utroskap er. Det er nærmest umulig å fastslå da utroskap er noe som skjer bak lukkede dører, og vi kan derfor regne omfattende mørketall og at utroskap er vanligere enn de fleste av oss tror.

For Laila Dahl var sjokket var totalt. I uker og måneder etter at hennes mann gjennom 25 år erkjente utroskap kjente hun seg ikke igjen i sitt eget liv. Den som har vært der, vet hva hun snakker om. Dette er boken hun selv hadde behov for i turbulensen som fulgte sviket. Boken består av to deler. Den første delen inneholder forfatterens personlige historie. Her har også Lailas tidligere mann skrevet to kapitler. I den andre delen tar Laila Dahl i bruk sitt yrke som terapeut. Hun beskriver utroskap som en flukt fra indre og ytre konflikter og gir håp om følelsesmessig helbredelse, uansett om man velger å fortsette eller avslutte relasjonen etter utroskap.

Laila Dahl er svensk artist og utdannet par- og relasjonsterapeut. Hun driver TerapiStudion och Parterapi Stockholm og tar oppdrag som foredragsholder. I 2005 ga hun ut sin første bok Vad heter din längtan?

Han sukket dypt enda en gang. Jeg var livredd for hva som

skulle komme og stirret på ham, som en som venter på et slag.

«Ok», sa han og rakte meg et bilde. «Dette er sønnen min.

Han er 12 dager gammel.»

Et slag hadde vært å foretrekke.

«Å rasere sitt liv kan gå på noen minutter.Men det kan ta år å bygge det opp igjen.»

«Utroskap skaper sterke følelser og reaksjoner, selv om man skulle tro at alle de milliarder av sanger, romaner, filmer og magasinartikler om temaet frem til nå ville ha gjort oss immune. Det skjemtes og raljeres med kynisk skadefro om utroskap. Det finnes knapt en såpe eller film som ikke berører temaet, og iblant kan det nesten virke som vi har blitt litt avstumpet. Som når selveste svenskekongen havner i rampelyset eller når Arnold Schwartzenegger påstås å ha forsynt seg flere ganger utenfor ekteskapet.

Samtidig er det de sterke følelsene (ikke minst frykten) dypt der inne hos oss alle som gjør det mulig å skape fete overskrifter rundt temaet. Utroskap på nært hold er nemlig noe helt annet enn på film. Den skjærer dypt og gjør ufattelig vondt.»Fra forordet

SOM OM GUD IKKE FINNESisbn 978-82-93368-09-0

SOM OM GUD OM OM GUD OM OM GUD

MAGNUS MALM

HVA SKJER NÅR LIVET SEKULARISERES?3680907882939

ISBN 9788293368090

Magnus Malm (f. 1951) er svensk for-fatter, foredragsholder og tidligere journalist og tidsskriftredaktør. Han jobber til daglig med retreater og vei-ledning, og har gjennom en årrekke vært sentral i retreat-bevegelsen i Norden. Malm har skrevet en rekke bøker, mange av dem er oversatt til flere språk.

Som om Gud ikke finnes er hans niende bok på norsk.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Så kom mennesket og sekulariserte alt sammen.

Dette korte sammendraget av verdens- historien vekker helt motsatte reaksjoner, avhengig av hva man tenker om Gud. Noen føler lettelse, som om de har blitt fridd fra et åk. Andre føler sorg, som om de har mistet en sammenheng.

Men også innenfor disse to gruppene vil det finnes store forskjeller. For enkelte kan et åk hovedsakelig være et symbol på en verden vi ikke lenger lever i, en udramatisk konstatering av at vi nå har bedre måter å frakte ting på. Det er litt som på museum: «Gammelt bæreredskap, ikke rør gjenstanden.» For andre kan åket representere en ytterst personlig erfaring, der gnagsårene etter en undertrykkende religiøsitet fremdeles svir og hemmer bevegelsesfriheten.

Blant de sørgende vil reaksjonene spenne fra en vag følelse av noe som fantes en gang, et dunkelt minne som vekker vemod og lengsel … til en åpenlys fortvilelse over tingenes tilstand: Hvordan skal vi klare å snu sekulariseringen? Hva vil skje med kirken? Har Gud glemt oss?

Utdrag fra boken

Foto: Håvard Krogedal

Hvorfor vender stadig flere ryggen til Gud og kirken? Hvorfor slutter folk å tro på Gud? I vårt samfunn er oppslutningen om kirken dalende, samtidig kan det være ubehagelig for kirkens folk å diskutere hvorfor det er slik.

Denne boken er skrevet i overbevisning om at kirken har alt å vinne på å snakke i klartekst om sekulariseringen. Hvis en person forlater Gud, har hun grunner til å gjøre det, og kirken skylder å respektere og lytte til henne. Å forakte eller dømme forsterker bare sekulariseringen og stenger for en dialog som er livsviktig for begge parter. Som om Gud ikke finnes er begynnelsen på en samtale og et forsøk på å forstå.

Sekularisering er et mysterium. Like umulig som det er å forklare hvordan det går til når et menneske kommer til tro, like umulig er det å utrede alle de komplekse faktorene som får en person til å vende seg bort fra Gud. Likevel er det viktig å, så langt det er mulig, prøve å forstå hvorfor folk forlater kirken og Gud. Ellers øser kirken vann med sil.

Fra forordet

«Færre går i kirken. Og selv vi som går der, lever lett vår hverdag som om Gud ikke finnes. Hvordan havnet vi her, og hvor går den smale veien nå? Magnus Malm byr som før på skarpe analyser, talende eksempler, levende bibelbruk og sjelesørgerisk varme.»

Knut Grønvik, sokneprest og forfatter

SOM

OM

GU

D IKKE FI

NNES

www.vlforlag.no

DIDRIK SØDERLIND

STIAN KILDE AAREBROT

PRESTEN

OG

ATEISTEN

Kan ateister ha religiøse opplevelser? Hva skjer med en kristen når Jesus ikke lar høre fra seg?

Stian Kilde Aarebrot er prest. Didrik Søderlind er ateist. De er kompiser, hvordan har det seg at de, som har mye annet til felles i livet, har så forskjellig livssyn? Gjennom brevskriving blir de bedre kjent med hverandre og hva de tror på. De går til skriftemål, Søderlind utfordres til å be mens Aarebrot må faste fra all bønn. De forsøker både å sette seg i hverandres sted og å sette hverandre fast gjennom utfordrende spørsmål. Vi får lese om en prest som har hatet Gud og en ateist som egentlig synes det kunne vært litt ålreit å tro. Dette er ikke en debattbok. I stedet er det en samtale i et ingenmannsland mellom skyttergravene som preger ord-skiftet om religion. Det er en åpenhjertig dialog om tro og tvil, savn og håp.

DID

RIK SØD

ERLIND

OG

STIA

N KILD

E AA

REBROT

PRESTEN OG ATEISTEN

Stian Aarebrot er kristen. Han er prest og daglig leder av nettverket Substans, som prøver å omsette kristen tro til handling. Han er blant annet forfatter av Bli hos meg (2007), som handler om gudsnærvær. Didrik Søderlind er ateist, rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør av tidsskriftet Humanist. Han har skrevet mye om religion, blant annet i boken Kristen-Norge: En oppdagelsesreise (2010). Begge to er spaltister i Vårt Land.

www.vlforlag.no

ISBN: 978-82-82-104-9

www.humanistforlag.no

Kjøp bøkene i din lokale bokhandel eller på vlforlag.no

bestemt kalender der julaftan er den 7. januar.

– Den 6. januar byrjar førebuingane, seint på kveld. Rundt midnatt er det gudsteneste i kyrkja, fortel Ogbey.

Men no, når dei bur i Noreg, feirar dei jul to gongar – éin gong i desember og éin gong i januar.

Vil sjå nordmenn i kyrkja. Det blir større feiring i år enn det var i fjor. Delvis fordi familien har knytt band til kyrkja i nærområdet. Men dei skulle ynskje dei såg fleire nordmenn.

– På sundagane er det så få menneske der. Eg lurer på kvar alle er, seier Ogbey.

– I og med at Noreg gjer

så mykje fint for flyktningar, så ynskjer eg også å sjå fleire nordmenn der.

Trua er alltid med. På veggen heng litt julepynt frå i fjor, saman med ei klokke der eit bilete av Jesus tittar fram bak visarane.

Her i huset i Bærum blir jula lik tidlegare julefeiringar. God mat. Ha det hyggeleg saman. Gåvene er ikkje så viktige, men borna får ofte nye klede. Og dei skal ha eit større juletre enn i fjor.

Det er ikkje så viktig kvar jula vert feira, ifølgje Ogbey.

– Trua vår er med oss, uansett om vi er i utlandet eller her i Noreg.

Mora i familien, Leteberhan Kifle Zemenfeskudos, gjer kaffen klar til servering.

Saron (13) tek over kaffekoppane og deler ut både kaffe og popcorn til alle rundt bordet.

Heile familien samlar seg rundt mor Leteberhan når ho lagar kaffe. Frå venstre: Ogbey Tekhle Zeray, Leteberhan Kifle Zemenfeskudos, Menasi (18), Saron (13) og Abel (24). Framme frå venstre: Temon (5) og Abraham (15). Alle foto: Erlend Berge



46 advent I FRAMANDT LAND advent 47

ÅRETS UTGIVELSER

Ett land – to folkHvordan jødene ble israelere og arabere ble palestinere Erling RimehaugPris: 349,-

«Rimehaug har klart det kunststykket å skrive en bok om Midtøsten som både Palestinakomiteen og MIFF anbefaler. Han må vel være omtrent den eneste som noen gang har klart dét.» «Erling Rimehaugs bok er noe så sjeldent som en kjærlighetserklæring til både jøder og palestinere.» Fra anmeldelse i avisen Dagen

Jesusvekkelsen – en fortelling fra 70-talletPeter SvalheimPris: 379,-


Hvis jeg har en sjel Fortellinger fra klosteret i fengseletKjell Arnold NyhusPris: 349,-

En sommer går åtte langtidsdømte fanger i Halden fengsel i kloster. Fengselsprest Kjell Arnold Nyhus forteller historien om en annerledes soning. Kan et menneske forandre seg?

Det er noe jeg må si deg. Kan det knuste bli helt etter utroskap?Laila DahlPris: 299,-

«Å rasere sitt liv kan gå på noen minutter. Men det kan ta år å bygge det opp igjen.»

Som om Gud ikke finnes Hva skjer når livet sekulariseres?Magnus MalmPris: 349,-

Hvorfor forlater noen troen mens andre blir? Hva vil det si at «samfunnet sekulariseres»?

Det er mye man ikke måTomas SjödinPris: 299,-

Tomas Sjödins tekster tar ofte utgangspunkt i det hverdagslige, men på underlig vis sitter man alltid igjen med opplevelsen av å ha fått ny livsvisdom.

Presten og ateistenDidrik Søderlind / Stian Kilde AarebrotPris: 349,-

Dette er ingen debattbok. I stedet er det en samtale i ingenmannsland mellom skyttergravene som preger ordskiftet om religion. Det er en åpenhjertig dialog om tro, tvil, savn og håp.

ett land to folkHvordan jøder ble israelere og arabere ble palestinere

Erling Rimehaug

Vårt

lan

d f

orl

ag

ettland tofolk

Erling Rimehaug

«Rimehaugs bok er velskrevet med innsikt og empati for palestinere og israeleres situasjon. Forfatteren er kunnskapsrik, han skriver med forstå-else, samtidig som han er kritisk. Men bl.a. hans syn på boikott av Israel er jeg uenig i. Som i Sør-Afrika mener Palestinakomiteen boikott kan være et virkemiddel for å få til en politisk løs-ning, noe som er forutsetningen for at forsoning kan finne sted.»

ØyVind Sagedal, fungerende leder av Palestinakomiteen

«Alle knuste drømmer til tross, i hvert kapittel avslører Erling Rimehaug sin store kunnskap og varme kjærlighet til begge folkene som er låst i konflikt. [...]»

Conrad Myrland, daglig leder Med Israel for fred

isbn 978-82-93368-11-3

www.vlforlag.no

ett landto folk er en enkel, historisk og journalistisk innføring i konflikten mellom Israel og Palestina. Hvordan gikk det til at millioner av jøder fra hele verden flyttet til et lite landområde i hjertet av Midtøsten, og hva skjedde med folket som al-lerede bodde i området? Hvordan preger denne konflikten de som bor der i dag, og hvorfor er det så vanskelig å finne gode, fredelige løsninger på en konflikt som har pågått i snart hundre år?

erling rimehaug har et nært og engasjert forhold til både israelere og palestinere. Han har dekket kon-flikten som journalist og redaktør i mer enn 30 år.

«[...] Teksten oser av oppriktig engasjement for to folk i samme land, den forklarer historiske hendelser og kom-pliserte sammenhenger på en kompetent og lettfattelig måte, samtidig som den er forsiktig , ikke-dømmende og omsorgsfull i sin beskrivelse. [...]»

anne Sender, sekretariatsleder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, tidl. forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo og mottaker av Fritt Ord-prisen (2014)

«Erling Rimehaugs bok er en lettfattelig og nyansert inn-føring i konflikten i Det hellige land. Både historien og den aktuelle situasjon er godt beskrevet. [...]»

trond BakkeVig, prost og tilrettelegger av samtaler og samarbeid mellom jødiske, kristne og muslimske ledere i Det hellige land

erling riMehaug er historiker, journalist og avisredaktør. Han har skrevet en rekke bøker, og flere av dem er oversatt til svensk og dansk. Han har tidligere skrevet to bøker om Israel og Palestina, Hellig land, evig strid? (2005) og Veien til Betle-hem (2013).

Underveis i bokarbeidet har jeg bøyd meg ned og siktet langs disse historielinjene. Og da har det avtegnet seg et knekk-punkt, nettopp i 1970-tallet. Samfunnet forandret seg på denne tiden. Kirken også. Før 1970-tallet var det norske samfunnet enhetlig. Etter 1970-tallet var det pluralistisk. Før 1970-tallet var kirken fortsatt en autoritær struktur. Etter 1970-tallet var autoritet definitivt ute, og kirken begynte kavet sitt med å gjenvinne øyekontakt med landets befolk-ning. Kavet har vært like krampaktig og endeløst som angeren over tidligere tiders autoritetsbruk.

I debatten om kirkens fremtid og struktur hører jeg knapt noen henvisning til 1970-tallet og Jesusbevegelsen. Forstå-elig nok, for den tiden og bevegelsen er jo glemt.

Denne påfallende glemselen har gitt arbeidet med denne boka et frydefullt sidespor: Jeg forvalter hemmeligheter. Der, i dette tiåret, finnes det faktisk virk-somme og gode eksempler på hvordan troende mennesker i felleskap, det vil si kirken, kan være en alternativ, motkultu-rell kraft.

Utdrag fra boka

www.vlforlag.no

På 1960- og 70-tallet gjennomgikk Vesten en kulturrevolu-sjon. Motkulturene sprang fram med sine kampsanger, protesttog og fargerike paroler. Hippiebevegelsen kom til med sin flower-power-utopi. Utopien kollapset. Og midt i det hele ble verden vitne til fremveksten av nok en beve-gelse: Jesusvekkelsen. Freakere fortalte om et personlig møte med Jesus og brukte Apostlenes gjerninger som brukerveiledning til livet.

Bevegelsen bredte seg med storm i kastene. Kirke-ledere spådde at dette ville bli den største, kristne vek-kelsen noensinne. Den var på alles lepper, også i Norge. Riksmediene spekulerte i når fenomenet skulle komme til Norge og kunne tilslutt slå fast under store overskrif-ter: «JESUSREVOLUSJON NÅR NORGE».


JesusvekkelsenPETER SVALHEIM

en fortelling fra 70-tallet

Peter Svalh

eim

Omslagsfoto: Lars BjerkeOmslagsdesign: Frode Helland Forfatterportrett: Håvard Krogedal

Jesusvekkelsen – en fortelling fra 70-tallet

iSB

N 9

78-8

2-93

368-

13-7

Peter Svalheim (f. 1958) er syke-pleier, lærer, litteratur kritiker, bokby-gründer, journalist og forfatter. Han har tidligere utgitt barnebøker og biografien Kraftverket: Odd Hoftun – et portrett av et livsverk (2009).

Laila Dahl

Vårt Land forlagLaila D

ahl

Kan det knuste bli helt etter utroskap?

Det finnes ingen håndfaste tall på hvor vanlig utroskap er. Det er nærmest umulig å fastslå da utroskap er noe som skjer bak lukkede dører, og vi kan derfor regne omfattende mørketall og at utroskap er vanligere enn de fleste av oss tror.

For Laila Dahl var sjokket var totalt. I uker og måneder etter at hennes mann gjennom 25 år erkjente utroskap kjente hun seg ikke igjen i sitt eget liv. Den som har vært der, vet hva hun snakker om. Dette er boken hun selv hadde behov for i turbulensen som fulgte sviket. Boken består av to deler. Den første delen inneholder forfatterens personlige historie. Her har også Lailas tidligere mann skrevet to kapitler. I den andre delen tar Laila Dahl i bruk sitt yrke som terapeut. Hun beskriver utroskap som en flukt fra indre og ytre konflikter og gir håp om følelsesmessig helbredelse, uansett om man velger å fortsette eller avslutte relasjonen etter utroskap.

Laila Dahl er svensk artist og utdannet par- og relasjonsterapeut. Hun driver TerapiStudion och Parterapi Stockholm og tar oppdrag som foredragsholder. I 2005 ga hun ut sin første bok Vad heter din längtan?

Han sukket dypt enda en gang. Jeg var livredd for hva som

skulle komme og stirret på ham, som en som venter på et slag.

«Ok», sa han og rakte meg et bilde. «Dette er sønnen min.

Han er 12 dager gammel.»

Et slag hadde vært å foretrekke.

«Å rasere sitt liv kan gå på noen minutter.Men det kan ta år å bygge det opp igjen.»

«Utroskap skaper sterke følelser og reaksjoner, selv om man skulle tro at alle de milliarder av sanger, romaner, filmer og magasinartikler om temaet frem til nå ville ha gjort oss immune. Det skjemtes og raljeres med kynisk skadefro om utroskap. Det finnes knapt en såpe eller film som ikke berører temaet, og iblant kan det nesten virke som vi har blitt litt avstumpet. Som når selveste svenskekongen havner i rampelyset eller når Arnold Schwartzenegger påstås å ha forsynt seg flere ganger utenfor ekteskapet.

Samtidig er det de sterke følelsene (ikke minst frykten) dypt der inne hos oss alle som gjør det mulig å skape fete overskrifter rundt temaet. Utroskap på nært hold er nemlig noe helt annet enn på film. Den skjærer dypt og gjør ufattelig vondt.»Fra forordet

SOM OM GUD IKKE FINNESisbn 978-82-93368-09-0

SOM OM GUD OM OM GUD OM OM GUD

MAGNUS MALM

HVA SKJER NÅR LIVET SEKULARISERES?3680907882939

ISBN 9788293368090

Magnus Malm (f. 1951) er svensk for-fatter, foredragsholder og tidligere journalist og tidsskriftredaktør. Han jobber til daglig med retreater og vei-ledning, og har gjennom en årrekke vært sentral i retreat-bevegelsen i Norden. Malm har skrevet en rekke bøker, mange av dem er oversatt til flere språk.

Som om Gud ikke finnes er hans niende bok på norsk.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Så kom mennesket og sekulariserte alt sammen.

Dette korte sammendraget av verdens- historien vekker helt motsatte reaksjoner, avhengig av hva man tenker om Gud. Noen føler lettelse, som om de har blitt fridd fra et åk. Andre føler sorg, som om de har mistet en sammenheng.

Men også innenfor disse to gruppene vil det finnes store forskjeller. For enkelte kan et åk hovedsakelig være et symbol på en verden vi ikke lenger lever i, en udramatisk konstatering av at vi nå har bedre måter å frakte ting på. Det er litt som på museum: «Gammelt bæreredskap, ikke rør gjenstanden.» For andre kan åket representere en ytterst personlig erfaring, der gnagsårene etter en undertrykkende religiøsitet fremdeles svir og hemmer bevegelsesfriheten.

Blant de sørgende vil reaksjonene spenne fra en vag følelse av noe som fantes en gang, et dunkelt minne som vekker vemod og lengsel … til en åpenlys fortvilelse over tingenes tilstand: Hvordan skal vi klare å snu sekulariseringen? Hva vil skje med kirken? Har Gud glemt oss?

Utdrag fra boken

Foto: Håvard Krogedal

Hvorfor vender stadig flere ryggen til Gud og kirken? Hvorfor slutter folk å tro på Gud? I vårt samfunn er oppslutningen om kirken dalende, samtidig kan det være ubehagelig for kirkens folk å diskutere hvorfor det er slik.

Denne boken er skrevet i overbevisning om at kirken har alt å vinne på å snakke i klartekst om sekulariseringen. Hvis en person forlater Gud, har hun grunner til å gjøre det, og kirken skylder å respektere og lytte til henne. Å forakte eller dømme forsterker bare sekulariseringen og stenger for en dialog som er livsviktig for begge parter. Som om Gud ikke finnes er begynnelsen på en samtale og et forsøk på å forstå.

Sekularisering er et mysterium. Like umulig som det er å forklare hvordan det går til når et menneske kommer til tro, like umulig er det å utrede alle de komplekse faktorene som får en person til å vende seg bort fra Gud. Likevel er det viktig å, så langt det er mulig, prøve å forstå hvorfor folk forlater kirken og Gud. Ellers øser kirken vann med sil.

Fra forordet

«Færre går i kirken. Og selv vi som går der, lever lett vår hverdag som om Gud ikke finnes. Hvordan havnet vi her, og hvor går den smale veien nå? Magnus Malm byr som før på skarpe analyser, talende eksempler, levende bibelbruk og sjelesørgerisk varme.»

Knut Grønvik, sokneprest og forfatter

SOM

OM

GU

D IKKE FI

NNES

www.vlforlag.no

DIDRIK SØDERLIND

STIAN KILDE AAREBROT

PRESTEN

OG

ATEISTEN

Kan ateister ha religiøse opplevelser? Hva skjer med en kristen når Jesus ikke lar høre fra seg?

Stian Kilde Aarebrot er prest. Didrik Søderlind er ateist. De er kompiser, hvordan har det seg at de, som har mye annet til felles i livet, har så forskjellig livssyn? Gjennom brevskriving blir de bedre kjent med hverandre og hva de tror på. De går til skriftemål, Søderlind utfordres til å be mens Aarebrot må faste fra all bønn. De forsøker både å sette seg i hverandres sted og å sette hverandre fast gjennom utfordrende spørsmål. Vi får lese om en prest som har hatet Gud og en ateist som egentlig synes det kunne vært litt ålreit å tro. Dette er ikke en debattbok. I stedet er det en samtale i et ingenmannsland mellom skyttergravene som preger ord-skiftet om religion. Det er en åpenhjertig dialog om tro og tvil, savn og håp.

DID

RIK SØD

ERLIND

OG

STIA

N KILD

E AA

REBROT

PRESTEN OG ATEISTEN

Stian Aarebrot er kristen. Han er prest og daglig leder av nettverket Substans, som prøver å omsette kristen tro til handling. Han er blant annet forfatter av Bli hos meg (2007), som handler om gudsnærvær. Didrik Søderlind er ateist, rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør av tidsskriftet Humanist. Han har skrevet mye om religion, blant annet i boken Kristen-Norge: En oppdagelsesreise (2010). Begge to er spaltister i Vårt Land.

www.vlforlag.no

ISBN: 978-82-82-104-9

www.humanistforlag.no

Kjøp bøkene i din lokale bokhandel eller på vlforlag.no

bestemt kalender der julaftan er den 7. januar.

– Den 6. januar byrjar førebuingane, seint på kveld. Rundt midnatt er det gudsteneste i kyrkja, fortel Ogbey.

Men no, når dei bur i Noreg, feirar dei jul to gongar – éin gong i desember og éin gong i januar.

Vil sjå nordmenn i kyrkja. Det blir større feiring i år enn det var i fjor. Delvis fordi familien har knytt band til kyrkja i nærområdet. Men dei skulle ynskje dei såg fleire nordmenn.

– På sundagane er det så få menneske der. Eg lurer på kvar alle er, seier Ogbey.

– I og med at Noreg gjer

så mykje fint for flyktningar, så ynskjer eg også å sjå fleire nordmenn der.

Trua er alltid med. På veggen heng litt julepynt frå i fjor, saman med ei klokke der eit bilete av Jesus tittar fram bak visarane.

Her i huset i Bærum blir jula lik tidlegare julefeiringar. God mat. Ha det hyggeleg saman. Gåvene er ikkje så viktige, men borna får ofte nye klede. Og dei skal ha eit større juletre enn i fjor.

Det er ikkje så viktig kvar jula vert feira, ifølgje Ogbey.

– Trua vår er med oss, uansett om vi er i utlandet eller her i Noreg.

Mora i familien, Leteberhan Kifle Zemenfeskudos, gjer kaffen klar til servering.

Saron (13) tek over kaffekoppane og deler ut både kaffe og popcorn til alle rundt bordet.

Heile familien samlar seg rundt mor Leteberhan når ho lagar kaffe. Frå venstre: Ogbey Tekhle Zeray, Leteberhan Kifle Zemenfeskudos, Menasi (18), Saron (13) og Abel (24). Framme frå venstre: Temon (5) og Abraham (15). Alle foto: Erlend Berge



Send GAVE på sms til 2468 (200 kr)Gi på konto 1594 22 87248 eller på www.kirkensnodhjelp.no

Et barn er født etter en krigsvoldtekt i Øst-Kongo. Et barn er født i det utbombede, istykkerrevne Syria. Et barn er født i en overfylt flyktningleir i Libanon. Et barn er født på grensen mellom livsfare og trygghet i Europa. Et barn er født i Nepal, i Sør-Sudan, i Malawi. Et barn er født i Betlehem.

Kirkens Nødhjelp kjemper for å sikre barn over hele verden den samme retten til liv, trygghet og muligheter – med rent vann, helsetjenester og nødhjelp. Og vi trenger deg.

Gi årets viktigste julegave!

trygghet

KIRKENS NØDHJELPS JULEAKSJON

ET BARN ER FØDT

vl adventsbilaget 2015

Documents