vurderingskurs i bergen · 2017-11-21 · kommentar til oppgave a1 i forhåndssensurrapporten:...
TRANSCRIPT
Vurderingskurs i Bergen 20.11.2017 v/Margrethe Moe Sandven, oppmann i norsk
i Hordaland
Årets nyhetsoppslag …
Kvalitetssikring av eksamen i grunnskolen – første trinn
Læreplanen
Fag-nemnd
Konsu-lenter
Udir
Gjennom skoleåret arbeider
eksamensnemnda, konsulentene og
Utdanningsdirektoratet fram en
eksamen som skal være valid:
Eksamen skal måle elevens
fagkompetanse på en treffsikker
måte, basert på kompetansemålene
i læreplanen, jamfør § 3.25 i
forskriftene til opplæringsloven.
4
Kvalitetssikring av eksamen i grunnskolen – andre trinn
Læreplan, eksamens-dokumenter
Fag-nemnd
Opp-menn
Udir
På forhåndssensuren etter
eksamen samles oppmanns-
gruppene fra alle de ni
eksamensregionene:
Oppmannsgruppen diskuterer de
utfordringene elevene har fått og
vurderer elevtekster i fellesskap.
Målet er at en elevtekst skal bli
vurdert på samme måte av alle
sensorer.
5
Kvalitetssikring av eksamen i grunnskolen – tredje trinn
Læreplan, eksamens-dokumenter
Sensor 1
Opp-mann
Sensor 2
Sensorordningen skal sikre god
reliabilitet (høy pålitelighet).
Felles vurderingsskjema,
forhåndssensur og sensor-
skoleringer skal sikre en rettferdig
og pålitelig nasjonal sensur.
Rettferdig vurdering krever
tolkningsfellesskap, noe som igjen
krever dialog.
6
Dokumenter til bruk for sensorene
Elementer i vurderingsmatrisen
Innhold Tekstoppbygging Språk og stil Formelle ferdigheter
Relevant
oppgavesvar
Lesekompetanse
Fagkunnskap
Emnekunnskap
Disposisjon
Avsnittsbruk
Tekstbinding
Layout
Ordvalg
Setningsflyt
Virkemidler
Rettskrivning
Formverk
Tegnsetting
Kildeoppgivelse
Vurderingsområdet «Innhold og kildebruk»
Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6
Eksamenssvaret
- har et innhold som til en viss
grad er svar på oppgavene
Eksamenssvaret
- har et innhold som er relevante
svar på oppgavene
Eksamenssvaret
- har et innhold som er relevante
svar på oppgavene
- ivaretar til en viss grad lesernes
informasjonsbehov og har et
innhold med en viss utdypning
- ivaretar stort sett lesernes
informasjonsbehov og har et
innhold med ganske god
utdypning
- ivaretar gjennomgående lesernes
informasjonsbehov og har et
innhold med meget eller svært
god utdypning
- viser noe forståelse av inn-holdet
i tekstvedlegg, og enkel bruk av
kilder når oppgavene ber om det
- viser ganske god forståelse for
hovedinnhold og detaljer i
tekstvedlegg, og stort sett
selvstendig bruk av relevante
kilder
- viser nyansert forståelse av
hovedinnhold og detaljer i
tekstvedlegg, og selvstendig bruk
av relevante kilder
- viser noe faglig kunnskap
____________________________
- viser ganske god faglig kunnskap
og bruk av faguttrykk
- belyser temaer ved hjelp av faglig
kunnskap og faguttrykk
Hvordan oppfylles «leserens informasjonsbehov» her?
Vurderingsområdet «Oppbygging»
Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6
Eksamenssvaret
- er bygd opp med en viss grad
struktur både på avsnittsnivå og
tekstnivå
Eksamenssvaret
- er bygd opp med en stort sett
formålstjenlig struktur både på
avsnittsnivå og tekstnivå
Eksamenssvaret
- er bygd opp med en klar og
formålstjenlig struktur både på
avsnittsnivå og tekstnivå
- har enkel tekstbinding - har ganske variert og effektiv
tekstbinding
- har variert og effektiv
tekstbinding
- viser til en viss grad layout-
elementer og sidekomposisjon
som tjener formålet med teksten
- viser stort sett formålstjenlig
sidekomposisjon med ganske
sikkert anvendte og avstemte
layoutelementer
- viser formålstjenlig sidekom-
posisjon med sikkert anvendte og
avstemte layoutelementer
Eksempel på tekstbinding
Eksempel på layout (1):
Eksempel på layout (2):
Vurderingsområdet «Språk og stil»
Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6
Eksamenssvaret
- viser et enkelt eller lite variert
ordforråd
Eksamenssvaret
- viser et ganske variert og godt
utviklet ordforråd
Eksamenssvaret
- viser et variert og velutviklet
ordforråd
- har forståelig språkføring og
setningsbygning til en viss grad
tilpasset innhold, formål, mottaker
og medium
- har ganske god språkføring og
setningsbygning stort sett tilpasset
innhold, formål, mottaker og
medium
- har meget eller svært god
språkføring og setningsbygning
tilpasset innhold, formål, mottaker
og medium
- har innslag av språklige
virkemidler
- viser ganske god bruk av
språklige virkemidler
- viser meget eller svært god bruk
av språklige virkemidler
Eksempel på tegnsetting:
Vurderingsområdet «Formelle ferdigheter»
Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6
Eksamenssvaret
- har korrekt rettskriving i høy-
frekvente ord og viser korrekt bruk
av de mest sentrale reglene i
formverket
Eksamenssvaret
- har stort sett korrekt rettskriving
og viser stort sett korrekt bruk av
reglene i formverket
Eksamenssvaret
- har gjennomgående korrekt
rettskriving og viser gjennom-
gående korrekt bruk av reglene i
formverket
- viser tegnsetting som er nød-
vendig for kommunikasjonen
- viser stort sett korrekt tegn-
setting
- viser gjennomgående korrekt
tegnsetting
- viser at eleven til en viss grad
kan sitere og referere til kilder
- viser at eleven kan sitere korrekt
og referere til kilder på en stort
sett etterprøvbar måte
- viser at eleven kan sitere korrekt
og referere til kilder på en
etterprøvbar måte
Hva kjennetegner god sensur?
Ulike holdninger og oppfatninger skaper ulik vurderingspraksis
Viktige prinsipper i vurderingsarbeidet (1)
Vi forbereder oss til fellessensuren ved å ta gode notater, og vi
diskuterer eksamenssvar også når karakterforslagene er like.
Vi vurderer først område for område i matrisen:
Ikke alle punkter innenfor hvert vurderingsområde er like
aktuelle i hvert eksamenssvar.
Vi kontakter oppmannsgruppen ved uenighet og ved sterk tvil
om karakternivået.
Når elever skriver på hovedmålet på sidemålsdagen, skal
besvarelsen ha laveste karakter. OBS: Forvirrende filnavn?
Viktige prinsipper i vurderingsarbeidet (2)
Eleven velger selv hvordan han eller hun vil vektlegge
eksamensoppgavene. Sensor skal vurdere den samlede
kompetansen som kommer fram.
Vi har en positiv vurdererholdning og er elevenes advokater.
Karakterstatistikk
Sensorenes karakterforslag i NOR02140215/1415 våren 2016
SPØRSMÅL: SVAR:
• Hvor sannsynlig er det at to sensorer har foreslått den
samme karakteren? 51 %
Karakternivå Enighet
Karakteren 1 55 %
Karakteren 2 60 %
Karakteren 3 55 %
Karakteren 4 45 %
Karakteren 5 36 %
Karakteren 6 26 %
Mer karakterstatistikk for NOR0214/NOR0215 – våren 2015
SPØRSMÅL: SVAR:
• Hvor sannsynlig er det at to sensorer har foreslått den
samme karakteren? 50 %
• Hvor sannsynlig er det at sensorene holder fast ved
karakterforslagene hvis de har foreslått det samme? 99,5 %
• Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper karakteren
OPP sammenliknet med gjennomsnittsforslaget? 24 %
• Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper karakteren
NED sammenliknet med gjennomsnittsforslaget? 20 %
• Hvor sannsynlig er det at en klage på
eksamenskarakteren vinner fram? 25 %
Årets tema: kommunikasjon
Forberedelsesmateriellet
• Færre, men lengre tekster
• Ikke innspilte lydfiler, men tekst-til-tale-funksjon
• Papirutgave (PDF-fil) med en noe annerledes utforming enn
skjermtekstene
• Skriveforløp som hint om A-oppgave på sidemålsdagen
Hovedmålsoppgavene (NOR0214)
Hovedmålsoppgavene
A-oppgavene B-oppgavene
A1)
Jeg-person i Sykkelstyret
B1)
«Førsteinntrykket stemte ikke»
B2)
Tekst og bilde
A2)
Tre ord/uttrykk fra Sykkelstyret
B3)
Møtested for ungdom
B4)
Duell i klasserom 17
Hovedmålsdagen
Hovedmålsdagen
Kommentar til oppgave A1 i forhåndssensurrapporten:
«Oppgaven åpner opp for at elevene kan fantasere rundt hendelser
som er beskrevet i diktet. Hvis en elev har valgt å forme teksten sin
som en fortelling, kan eleven velge å legge inn tanker, hendelser,
skildringer og replikker som ikke er uttrykt i diktet.»
Hovedmålsdagen
Hovedmålsdagen
Kommentar til oppgave A2 i forhåndssensurrapporten:
«Et svar som viser grammatikkunnskaper, viser samtidig språkkunnskaper, for
grammatikk er studiet av reglene som gjelder et språk. Undertemaer i moderne
grammatikk er:
• fonologi (lydlære)
• morfologi (formlære; ordbøying og orddanning)
• pragmatikk (språklære, om hvordan språklige uttrykk gir mening gjennom bruk)
• semantikk (betydningslære, herunder synonymi, hyponymi, meronymi, metaforer
og andre betydningsrelasjoner)
• syntaks (setningslære)
Et fullgodt svar viser fagkunnskap og bruk av fagbegreper innenfor minst ett av disse
undertemaene. I vurderingsmatrisen er bruk av fagbegreper ikke nevnt som et
kjennetegn for karakteren 2.»
Hovedmålsdagen
Kommentar til oppgave A2 i forhåndssensurrapporten:
«En sammenhengende tekst består av setninger som følger etter
hverandre i en fastsatt rekkefølge.»
«Det blir ikke stilt sjangerkrav i oppgaven. Det er mulig å svare fullgodt
på oppgaven uten å gi teksten form som en fagartikkel.»
Eksempel på hvordan A2-oppgaven er blitt besvart:
Hovedmålsdagen
Hovedmålsdagen
Kommentar til oppgave B1 i forhåndssensurrapporten:
«Det å underholde skal tolkes bredt og kan innebære noe mer eller noe
annet enn det å more.»
Hovedmålsdagen
Hovedmålsdagen
Sidemålsdagen
Kommentar til oppgave B3 i forhåndssensurrapporten:
«Oppgaven åpner opp for at elevene kan fantasere rundt hendelser
som er beskrevet i diktet. Hvis en elev har valgt å forme teksten sin
som en fortelling, kan eleven velge å legge inn tanker, hendelser,
skildringer og replikker som ikke er uttrykt i diktet.»
Hovedmålsdagen
Sidemålsoppgavene (NOR0215)
Sidemålsoppgavene
A-oppgavene B-oppgavene
A1)
Forferdeleg salongbord til sals
B1)
Sosiale medium
B2)
«Tidsreisa»
B3)
Hatprat
B4)
Nytt språk
Sidemålsdagen
Sidemålsdagen
Sidemålsdagen
Sidemålsdagen
Sidemålsdagen
Kommentar til oppgave B3 i forhåndssensurrapporten:
«I forberedelsesmateriellet er det vist til to utgåtte paragrafer i
straffeloven, paragrafene 246 og 247. Sensor skal ikke vurdere det
negativt om den ene eller begge paragrafene omtales som gjeldende. »
Sidemålsdagen
Tips til skolestart høsten 2017
www.skrivesenteret.no/ressurser/skriveproven
Sju vurderingsområder med mestringsnivåbeskrivelser
Elevteksteksempel med kommenterte mestringsnivåbeskrivelser
www.skrivesenteret.no/ressurser/skriveproven