Treningsprogram i LÆRING FOR LIVET- et helhetlig opplæringsprogram i livsmestring for ungdomstrinnet

å mestre egen situasjon - å mestre samspill med andre - å mestre egen fremtid

Trinn 10Fokusområde Mangfold i seksuell helse (identitet, legning,

språkbruk, eksperimentering)Involverte fag/tverrfaglighet KRLE, Samfunnsfag, Naturfag

Forslag til eksterne samarbeidspartnere: Skeiv Verden, Skeiv Ungdom, Helsesøster, Helsestasjon for Ungdom

Innledning til læreren:Identitet er noe som brukes i dagligspråket om de trekkene ved en person som til sammen kjennetegner eller avgrenser personen som forskjellig fra andre. Identitet handler om hva vi forstår oss selv som, og hvordan vi blir forstått av andre. I denne betydningen svarer begrepet på mange måter til «personlighet» og «karakter». Identitet handler om hvem vi ønsker å være og ikke være, og hvordan vi ønsker å leve livet vårt. Identitetsdannelse er en livslang prosess, som kan preges av usikkerhet, tvil og ulike valg. Identiteten påvirkes av livet vi lever og menneskene rundt oss. I puberteten skjer det spesielt mange endringer.

Kjønnsidentiteten er en avgjørende del av den totale identiteten og handler om hvilket kjønn vi opplever at vi har. De fleste kulturer har to kjønn, gutt og jente, og mange identifiserer seg med det kjønnet man biologisk ble født med, men ikke alle. I april 2015 ble Malta det første land i verden til å forby inngrep i nyfødte barns kjønnsorganer, selv om de ble født med både kvinnelige og mannlige kjønnsorganer, slik som enkelte barn blir. Kjønnsidentiteten vår er knyttet til kroppen – til det biologiske – men det å føle seg som et kjønn er også et resultat av en sosial og kulturell prosess.

Seksuell identitet handler om hvem vi blir forelsket i og hvem vi blir seksuelt tiltrukket av. Den seksuelle identiteten kan utvikles gjennom hele livet. Det seksuelle samspillet med andre bidrar igjen til å forme vår personlighet. For noen er det viktig å definere sin seksuelle identitet, fordi det sier mye om hvem de er. Andre vurderer en definisjon som mindre viktig og ønsker derfor ikke å definere seg som det ene eller det andre, og noen trenger mer tid til å finne ut av det. I dag er betegnelsen som ofte brukes LHBTIQ (internasjonal fellesbetegnelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, intersexpersoner og queer-personer).

Om du ønsker å lese litt om ulike betegnelser og hvordan enkelte ungdommer opplever å ikke være heteronormative, anbefales denne artikkelen fra Aftenposten (også fin å benytte til videre arbeid med temaet, eks. dele klassen inn i mindre grupper og la hver presentere/fortelle om ulike begreper og innholdet i dem).

Kilder: www.sexogsamfunn.no, www.sexfordeg.no og www.ung.no

Treningsprogram i LÆRING FOR LIVET- et helhetlig opplæringsprogram i livsmestring for ungdomstrinnet

å mestre egen situasjon - å mestre samspill med andre - å mestre egen fremtid

Hensikt/mål: Å utvikle evne til refleksjon og til å ta stilling til noe. Øve seg på å ta stilling til og godta egne og andres standpunkter. Reflektere over og samtale om identitet og seksualitet.

GJENNOMFØRINGEN AV KLASSEMØTET:Introduksjon:Begynn med å forklare at det handler om å ta stilling, også når man er i tvil. Målet er ikke å være enige, men å utforske hverandres standpunkter. Man skal respektere hverandres vurderinger. Som en introduksjon kan man se denne videosnutten: https://www.youtube.com/watch?v=iwh8wHGgqmw (02:44) og reflektere sammen over utsagnene: «Hat kommer ikke fra religion, det kommer fra frykt» og «Evolusjonsmessig er jo homofili en genetisk blindvei». Det kan også være lurt å reflektere rundt hvorfor Sana senere sier «Beklager, homofili har spilt en viktig rolle i evolusjonen».

Denne kan også benyttes som introfilm: https://www.youtube.com/watch?v=Cf79KXBCIDg (03:52) Filmen har ikke ord, kun musikk, så refleksjonen handler om å snakke om hva det egentlig er som skjer.

Aktivitet 1: Stol til stolAlle sitter i en sirkel. Den voksne leser en påstand høyt. Ungdommene vurderer selv om de er enige eller uenige. Er de uenige, blir de sittende på stolen. Er de enige, reiser de seg og bytter plass med noen andre som også er enige. Er det bare én som reiser seg, bytter denne plass med den voksne. Når alle påstander er lest høyt, spør den voksne: «Var det noen påstander dere var i tvil om dere skulle reise dere eller bli sittende?» Med dette spørsmålet tar dere opp tvilen og nyanseringen hos ungdommene, og det er nettopp dette som er interessant å snakke med dem om.

Samtalen fortsetter ved at meningene om de ulike påstandene utforskes ut fra det ungdommene selv bringer på bane. Den voksnes rolle er å få ungdommene til å utdype sine synspunkter med åpenhet og respekt. «Hvorfor tror du at du var i tvil her?» «Kan du forklare litt mer om det?». Man kan også invitere til refleksjon med spørsmål som «hvorfor tror dere jeg spurte om det?». Skal de ulike synspunktene anerkjennes, er det viktig å unngå en diskusjon ungdommene imellom om hva som er riktige og gale meninger. La istedet bakgrunnen for de ulike meningene komme frem.

Påstander til øvelsen: I dag er det mandag (tirsdag, onsdag, osv.) I dag er det fint vær Alle mennesker ser forskjellige ut Alle mennesker liker de samme tingene Alle mennesker har de samme meningene Alle mennesker har rett til å ha sin egen mening Det er noen ganger vanskelig å vite hva man mener

Treningsprogram i LÆRING FOR LIVET- et helhetlig opplæringsprogram i livsmestring for ungdomstrinnet

å mestre egen situasjon - å mestre samspill med andre - å mestre egen fremtid Vi har rett til å se ut slik vi ønsker Vi kan ha lyst til å se ut som de andre vi kjenner

Vi kan ha lyst til å se helt annerledes ut enn de andre vi kjenner Det betyr noe hvordan man ser ut Alle mennesker har rett til å være seg selv Man er mest seg selv når man er alene Man kan være på forskjellige måter, alt etter hvem man er sammen med Vi kan oppføre oss på en annen måte hjemme enn på skolen Man kan ha lyst til å være en annen enn den man er Vi kan forandre oss for at andre skal like oss Det er viktig å være som alle andre Andre folk er ikke alltid like flinke til å godta personer som er annerledes enn dem

selv Det er stor forskjell på hvordan jenter er Mange synes at gutter skal være på en bestemt måte Mange ungdommer er i tvil om hvilket kjønn de tenner på Mange ungdommer tenner på begge kjønn Noen jenter føler seg mer som en gutt Noen gutter føler seg mer som en jente I vår klasse bør man helst være slik som alle andre I vår klasse er det rom for å være slik vi vil være Det er hyggelig å være nær mennesker man liker godt Når man er kjærester skal man kysse hverandre Når man er kjærester skal man ha sex med hverandre Man kan gjerne «flørte» med andre selv om man har kjæreste Man kan gjerne kysse andre selv om man har kjæreste Det er ok å kysse en man ikke er kjæreste med De fleste ungdommer har lyst første gang de har sex De fleste ungdommer som har sex for første gang, gjør det fordi de tror venner har

prøvd det Mange har prøvd å ha sex med seg selv (onanere), før de har sex med andre Mange ungdommer har ikke lyst på sex Mange ungdommer ser på porno Jenter ser mer på porno enn gutter Mange voksne synes at ungdommer ikke skal se porno Mange ungdommer er flaue over sine seksuelle fantasier Det er sunt å ha seksuelle fantasier

Aktivitet 2: Litt i tvilUngdommene får presentert et spørsmål som inneholder et dilemma, samt fire mulige svar som de skal ta stilling til. Hvert hjørne av klasserommet representerer en svarmulighet. Hjørnet merkes med 1-4. Hvert alternativ leses opp, og den voksne stiller seg i hjørnet som hører til svaralternativet, samtidig med at det leses opp.

Treningsprogram i LÆRING FOR LIVET- et helhetlig opplæringsprogram i livsmestring for ungdomstrinnet

å mestre egen situasjon - å mestre samspill med andre - å mestre egen fremtidNår ungdommene har valgt hjørne etter hvert dilemma, kan man gå rundt og spørre om det er noen som har lyst til å fortelle hvorfor de synes dette er det

beste svaret. Man kan også spørre om de ser noen ulemper ved svaret de har valgt. En annen mulighet er å be ungdommene i hvert hjørne snakke sammen to og to eller tre og tre, og deretter forklare for resten av ungdommene i hjørnet, deretter for hele klasseflokken; hvorfor de har valgt det svaret de har valgt.

Dilemma A Mohammed føler seg tiltrukket av både jenter og gutter. Han er i tvil om hva han skal gjøre. Hva skal han gjøre?

Ikke si det til noen, men selv prøve å finne ut om han liker jenter eller gutter best Snakke med en venn eller venninne om det Akseptere at han er bifil Andre muligheter

Dilemma BBenjamin har alltid følt seg annerledes enn de andre guttene. Han har egentlig alltid hatt med lyst til å henge sammen med jentene og snakke med dem enn å gjøre «gutteting». I 8. klasse forsto han hvorfor. Han føler seg faktisk mer som jente enn som gutt. Hva skal Benjamin gjøre?

o Prøve å leve som en jenteo Prøve å leve som en gutto Snakke med noen om deto Andre muligheter

Dilemma CSofie har gått på den samme skole siden første klasse og har alltid trivdes der. I løpet av 8. klasse fant hun ut at hun var lesbisk og en dag de hadde seksualundervisning fortalte hun det til resten av klassen. Sofie har det greit med sin seksualitet, men noen i klassen har begynt å kalle henne stygge ting. Hva skal Sofie gjøre?

Snakke med læreren og ta opp problemet med mobbing i klassen Snakke med klassen om det Bytte skole Andre muligheter

Elevrefleksjon/tilbakemelding i avslutningen av øktaStill spørsmål til gruppa: Hvorfor kan dette være viktig å lære om? Hvorfor gjør vi refleksjonsleker på akkurat dette temaet?

Ressurser og tips til videre arbeid med temaet:Artikkel fra Aftenposten: «Hetero, homo, bi eller trans - dette er det smart å vite om kjønn og seksuell orientering»