Skåtøy Flaskepost

Redaktør: Linda Høyvarde

Desember 2015 nr 57

epost: linda-hoy@hotmail.commobil: 99234828

God Jul!& GodtNytt År!

ønskes allevåre lesere

(Glasspingvinen er

laget av Oda 7 år)

GÖTEBORGS VISFESTIVAL24-27 FEBRUARI, 201 6 –Fred och schyssta bananer

Gunnar, Mauritz og Dubbelgökarnaønsker velkommen til fem års jubileummed tema fred.

Som vanlig har festivalen etspennende program som begynner iStadsbiblioteket onsdag 24. februar ogavsluttes i Musikens Hus lørdag 27.februar.

Etter flere år på festivalen med godekulturopplevelser, vil det også i 2016være noen som tar turen fra Skåtøy.Det blir ikke noen organisert tur, menhvis noen har spørsmål om reise ogovernatting er det bare å ta kontakt.For å reise kollektivt til Göteborg kanen velge buss fra Kragerø til Sandefjord,ferje til Strömstad og tog/buss videre.

Et annet alternativ er å kjøre buss fraKragerø til Oslo og buss/tog videre tilGöteborg. Det er mange overnattings­muligheter, og med et godt utbygdtrikkenett er det ikke så farlig om en borlitt unna Musikens hus.Festivalbilletter kjøpes på –http://goteborgsvisfestival.se/biljetter/– enklere blir det ikke!Hjemmeside:www.goteborgsvisfestival.seVi sees i Gøteborg

Jens Harald, tlf.95249200

Skåtøy Fjørfelaug.Undertegnede har avholdt stiftelses­

møte. De underligste skjemaer tilBrønnøysundregistrene er utfylt ogsendt inn. Medmindre Brønnøysundfinner heftelser eller andre anmerkningervedrørende de undertegnede, vil

foreningen være en realitet før året eromme.

Det varsles hermed om at årsmøtevil bli avholdt før vårjevndøgn. Alle somønsker å bli en del av lauget melder fratil oss og blir så innkalt til årsmøtet.Medlemskap i Skåtøy Fjørfelaug vil girett til betydelige rabatter på fôr ogutstyr, samt adgang til en antattspektakulær årsmøtemiddag.

Smed J. Cranner

Psykiater T. Sødal

1

Luciafeiring på Lokaleti regi av Skåtøy Vel BUK (barne og ungdomskomiteen)

Først var det kino med kjentekjære tegnefilmer for de minsteGodt forsynt med popkorn ogsaft satt de pent og stille iallfallså lenge fotografen var tilstede.

Etter påfyll av energi ogstillesitting var det godt åkomme ut selv om det var littkaldt. Lucia tog i mørket skulleforberedes og tre av Luciaenedinglet i husken mens de øvdepå sangen, mens andre heller

ville leke sjø­røver.Så ble det Lucia­tog med lys,vakker sang ogdet hele, førgruppen med deminste gikk hjemog ny rundestartet for de littstørre ungene

Tor Dønvik

LYSENDE SKÅTØY KIRKEKvelds­ og

tidlig morgen­vandrende påSkåtøy har ihøst sett at detlyser i kirken.

De vakre motivene i kirkens mange glassmalerier trertydelig fram i høstmørket. Foregår det noe der inne i seinekveldstimer eller tidlig morgen?

Nei, den er tom for mennesker. Det er Vidar Ødegaardskunnskaper om elektriske automatiske brytere og hans aldrisviktende interesse for kirken som har ført til at vi nå kanbli minnet om at gudshuset ikke er et mørkt sted.

Vi har en kirke som også bokstavelig talt har lys når deter mørkt.

Arnfinn 2

Tiden er modenEtter 15 gode og spennende årmed fine samtaler, musikalskeog kunstneriske opplevelser,gleder , sorger og minner forlivet stenger jeg Kaféen.

Jeg takker alle dere som har vært trofaste gjester, ansatte,festivalarbeidere, samarbeidspartnere, kunstnere og artister.

Går alt som jeg håper, skal det ikke være stengte dørerlenge. Jeg tror at de rette menneskene vil drive stedet videre.Del denne nyheten med alle du tror kan være interessert!

For ytterligere opplysninger om leie, ta kontakt medFinans & Regnskap AS, Skien.Kontaktperson Nils Olav Langeland, mobil 95142355 ellernils.olav@finregn.no. helst på mail som merkes Skåtøy kafé

Heidi Felle

Det skjer på Skåtøy Ons 24.1 2. kl. 14.Julaftengudstjeneste v/ Bente H. Modalsli ogorganist Katrine Kristiansen. Offer til KirkensNødhjelp og menighetens arbeid.

(Det blir ikke fakkelvandring nyttårsaften ­ iår.)Velkommen i kirken

Skåtøy Kirke

Finn på nett; Flaskeposter? Skole ?

Vinterens krokvelderTradisjonen tro arrangeres det middager med barrettigheter.For middager kreves påmelding ellers er det åpent for alle.

1 6 januar kl 1 91 5 serveres Fisksuppe m/ tilbehør og kaffe ogkaker. (åpent for alle etter det ekstraordinære årsmøtet iSkåtøy Vel)

30 januar kl 1 800 Quiz­ eller Kviss­kveldMiddag: Småretter med tilbehør og kaffe og kake som etter­følges av Spurningaþáttur um Elisabeth og Tor (islandsk)

Det blir også middagsarrangementer i februar og mars følgmed i Flaskeposten. Alle også fra andre øyer og til og medfastlandet er velkommen, men husk påmelding til middager.

Påmelding til middag onsdagen før til Gerd Slåen 99261667Husstyret

Lokalet - Vårt eget hus

Huskestua ønsker alleen riktig god jul, og et godt nyttår.Vi møtes til nye spennende treff på lokalet i 2016.Årsmøtet blir mand. 1. feb

Grete Olsen

Huskestua

pakker ikke sekken før neste årStarter med årsmøte 9 januar på lokalet selvfølgelig medinnlagt natursti.

Ryggsekkane

Ekstraordinært årsmøtepå Lokalet 1 6.1 kl 1 7-1 9Saker: Vedtektsendringer, valg ny revisor.Møtet på 2 timer er i forkant av en middag på

lokalet, hvor alle deltagerne oppfordres til å melde seg på.Styret

Sangpoetene ønsker allemedlemmer, publikummere,

artister og samarbeidspartnereen riktig god jul og

et fortreffelig nytt kulturelt år.Januar 201 6Sangpoetene hviler

Februar 201 6Lørdag 20. feb kl 1 900Prestestranda Vel Vel Vel gjenforenes!De spiller på Skåtøy flerbrukshus lørdag20. februar 2016 kl. 19.00 ­ presis.Det blir også salg av litt å bite i og noegodt å drikke.

Billetter er lagt ut på Billettservice,Narvesen og 7­Eleven.

Billettpris kr. 290,­ + avgift – løp og kjøp!Denne dagen skal vi ha fullt hus!Sangpoetene oppfordrer alle på Skåtøytil å invitere gjester fra alle slags øyer

og fastland på besøk denne helgen.NB! Det er allerede solgt en god delbilletter!

Mars 201 6

Årsmøte i Sangpoetene på Lokalet.Lørdag 1 2. mars 201 6 kl. 1 8.00.

Mai 201 6

Konsert i Skåtøy kirke lørdag 1 4. mai201 6 kl. 1 8.00 (pinseaften)."Som den gyldne sol"­ Povl Dissing ­ vokal, Iver Kleive ­ orgel,Knut Reiersrud ­ gitarer­Billetter vil bli lagt ut på Billettservice,Narvesen og 7­Eleven i løpet av kort tid.­Billettpris kr. 325, + avgift – Transport,tur/retur, kr. 160,­

Kontingent 201 6 og medlemskapKontingent for 2016 er sendt ut på e­post og i postkassa til de som ikke hare­post. Vi oppfordrer alle som ser verdienav et helårlig kulturtilbud på Skåtøy tilå være medlem av Sangpoetene.Ønsker du å bli medlem, send en e­post til sangpoetene@gmail.com ellerbruk SMS/tlf. 95249200 så ordner detseg.

Hilsen Styret i Sangpoetene

4

Skåtøy ­ sangpoetenes møtested

Endringer i havnivå?

Med nylig inngått klimaavtale i Pariser det interessant å se litt på historisk,nåværende og fremtidig utvikling avvannstand på Skåtøy.

Tenke globalt og handle lokalt erslagordet miljøbevegelser og politiskeorganisasjoner bruker. Artikklen er etforsøk på "også å tenke litt lokalt" føren handler. Jeg tror det er lurt å forståog benytte tilgjengelig erfaring ogkunnskap innenfor det som har medhavnivå å gjøre når vi skal vurdere tiltakfor å redusere fremtidige lokalekonsekvenser av global oppvarming.

På yr.no og Statens Kartverk finsnå mye informasjon om historisk ogfremtidig havnivå. Det er først i de siste2­3 årene at Norsk ekspertise har settpå de spesielle forhold for havnivå­endringer som råder i Norge. I en globalsammenheng er økt havnivå et stort ogalvorlig problem, spesielt i lavtliggendeu­land, i Norge er det store geografiskevariasjoner i hvor alvorlig dette blir foross. Sett fra FN’s klimapanel i New Yorker Norges direkte problem (et ressurs­sterkt fjelland) ubetydelig, både ialvorlighetsgrad og i antall mennesker

som berøres. Heldigvis ligger Kragerø­kysten på et av de stedene i Norge somblir minst berørt av endringer i havnivå.Vi kan eller skal ikke gi blaffen i klima­utslipp, for selv om de fysiske konse­kvensene trolig er små her, kan de glob­ale problemene (klimaflyktninger,konflikter/ krig, kollaps økonomi osv.)bli værre for oss enn å bli "våt på beina".

De viktigste fysiske forhold sompåvirker havnivå lokalt er:

Pågående landheving (etter sisteistid) på 3,2 mm pr år.

Gravitasjonskrefter fra Grønnlandsisengjør at vannet trekkes nordover motdette store is­massivet. Smelter isender, stiger riktignok havnivået, menmestepart renner da bokstavelig taltsydover mot ekvator. Begge disseprosessene er godt kjent, men ble ikketatt med i klimamodellene før nylig dade ikke har noen betydning for de storeutfordringene i lavtliggende u­land

Historiske målinger og observasjonerviser at Globalt havnivå var stabilt framtil ca. 1850, for så å stige med ca. 1­2mm pr år. Det er konsensus om atvannet har steget, men tallene sprikerog er usikre. Dette startet så tidlig, atårsaken kan ikke være menneskeskapt.

For ca. 30 år siden ser det ut til at

stigningen økte til ca. 3 mm pr år ogdet er nå liten tvil om at økningen ermenneskeskapt.

Hva betyr dette lokalt i skjærgården?Landet har hevet seg, og fortsetter åheve seg med 32 cm på 100 år.Nedsmelting av Grønnlandisen betyrlite for havnivåendringer her. Historiskhar havnivået fra 1850 steget globaltmed ca. 15 cm pr 100 år.

Stemmer dette lokalt?

Jeg kan huske fra min barndom forca. 60 år siden, i 1955, at jeg lekte ogbadet på sandstranda innerst i Dønvik­bukta nær der Kvernbekken renner ut.Den gangen gikk stranden og vannetder helt inn til fjellet. Jeg husker at avog til var stranda der tørr, og av og tilvasset vi, altså det er grunn til å antaat stranda i 1955 lå omtrent på middelsvannstand.

I dag ligger stranda og vannet 30­40m lengre ute, og der som vi badet klipperjeg i dag, 60 år senere, sjømoen somen plen.

Hva har skjedd på disse 60 årene?

Landhevingen er ca. 3,2 mm pr år oghavstigningen er ca. 1,5 mm. Tar vihensyn til disse fenomenene har altså

5

middelvannstand her sunket med 10cm på 60 år.

I Dønvika, og på de fleste andregrunne strender i skjærgården, skjerdet årlig en opphoping av tang og andreløsmasser på strender og sjømoer.Dette bidrar også til at landnivået byggesopp på strender og områder som jevnligover­svømmes ved høyvann. Nå siv,gress og andre grønne vekster etterhvert gror til i strandkanten bidrar ogsåråtnende planter til at landet ytterligereheves hvert år. Denne oppbyggingenav grunne områder skjer her fordi defleste langgrunne områder i Kragerø erskjermet fra havet. Dette er uvanlig iverdens sammenheng der lavtliggendestrandområder som oftest eroderesvekk av havet.yr.no (Helge­roa) måltevannstanden13.12 kl. 920til 4cm over2015 middel­vann.

Samtidig målte jeg avstanden fraGrassbakken og ned til vannspeilet,der hvor jeg badet for 60 år siden til ca.25 cm. Nivået på Grassbakken er da i2015 (25+4)= 29 cm over dagens

middelvann og 19 cm over middelvannfor 60 år siden. At middelvannstand harsunket 10 cm på 60 år er nøyaktig, mendet er stor usikkerhet i om strandavirkelig ytterligere har bygd seg opp 19cm på 60 år? I min barndomsobservasjon av middelvann i 1955 kanjeg fort ha bommet med 10 cm, mendet er grunn til å tro at bidraget til land­heving, fra oppskylling løsmasser oggroing av grønne vekster, er minst likestort som bidraget fra landheving påvåre langgrunne strender.

Vannstandmerker

I Kragerødistriktet ble det i 1839hugget inn et vannstands merke i fjelletpå Gunnarsholmen og et på Stuss­holmen. Merkene er godt synlige ogviser altså middelvannstand i år 1839

(176 år siden).11.12.2015observerte jegvannstand iforhold tilmerket fra1839 påStussholmenog på bildet

ser vi at dette merket er ca 7 cm overvann da dette bildet ble tatt ca. kl. 1400.

Landhevingen varierer lokalt fraKragerø (3,1) til Jomfruland (3,3).

Siden dette merket ble hugget i fjelleti 1839 for 176 år siden, er landet hevetmed ca. 58 cm, og havet (middelvann)har steget med ca. 26 cm. Altså burdedette merket nå i 2015 være ca. 32 cmover dagens middel­vannstand i følgeteori og beregninger.

En sjekk på yr viste at vannstandenkl. 1400 var målt (i Helgeroa) til ca. 33cm over middelvann­standen for 2015.

Avstanden fra merket og ned tilmiddelvannstand i 2015 blir da ca. 40cm. Forskjellen på 8 cm mellomobservert og beregnet endring avmiddelvann på 176 år kan skyldesunøyaktigheter i min observasjon, elleri merkingen i fjellet av middelvann i1839, eller i anslått historisk årligvannstigning på 1,5 mm siden 1850.

Tilsvarende sjekk på Gunnarsholmenviser en forskjell på 12 cm.

Stoler vi på de som merket middel­vann for 175 år siden er altså observertnetto landheving idag ca 40 cm på 175år, og det er 10 cm mer enn teorienetilsier, og det jo er bra for oss.

Tor Dønvik

6

Barneglede = voksenglede= trivsel for alle.

Vi ønsker alle et godt lokalsamfunnpå Skåtøy og i øydistriktet hele året.Da er fornøyde unger som trives, vårtviktigste aktivum. Skal lokalsamfunnetoverleve og bli et godt sted å bo iframtiden, må det unger til og det måskje nå. Derfor er det så viktig at ogsåvi blant den aldrende befolkning ogsåtar et tak og gjør litt ekstra for de ungenevi har i nærmiljøet.

På Dønvika har vi prøvd dette flereganger med stort hell. Resultatet erfornøyde unger og at vi voksne får etekstra piff i hverdagen. Vårt siste besøkvar 6 unger fra den største gruppa iSkåtøy barnehage som invaderte ossen tirsdag i november.

På koggturen fra Åsvika til Dønvikafikk ungene se og oppleve ekte konger?For gryende ornitologer er Alkekongen(eller Alkeknotten på lokalspråk)takknemlige observasjonsobjekter, derden uredd svømmer og dykker rett vedsiden av koggen. De var kjempesøøøtevar barnehagens konklusjon.

Dagens prosjekt var glasskunst medGerd Slåen, det skulle lages juletre,snømann og pingvin, men dette er

hemmelig for det kan bli julepresanger.Med varierende arbeidstempo ogtålmodighet gjøv de løs på oppgavenfør de spiste medbrakt nistemat.

Innimellom var det tid til å kose medhund og katt og fortelle og spørre ommange rare ting.

Selvfølgelig var deten som skar seg på enskarp glassbit. Enørliten bloddråpe pipletfram på en finger.

Placeboets effektivitet for å kurerehelseproblemer ble demonstrert, enplasterlapp på den skadede finger ogpå nabofingeren virket umiddelbart.Nestemann som prøve å få plaster pånoen rød tusj streker på fingrene lotseg motvillig overbevise at plaster ikkehjalp mot det problemet. Leken medlegoklossene fra den gamle lekekassavar så morsom at returen ble utsatt.

Etter litt ekstra foring med fersk julekakedro alle fornøyde og glade tilbake medkoggen til Åsvika . Det eneste uhelletvar en lue som gikk til havs når engryende ornitolog lente seg litt for myeutover rekka for å se på en Alkekonge.

Det koster så lite å gjøre noe for barn,og de gir så mye positivt tilbake til ossvoksne hvis vi tar slike initiativ. På Skåtøyhar vi nå barn fra fastlandet som gårpå skole her, og vi har noen nyinnflyttedebarnefamilier, som hverken har nærfamilie eller gamle venner å støtte segtil i nærheten. Pensjonister og andrepå Skåtøy oppfordres til å ta initiativ oggjøre noe konkret for trivsel og gledefor alle barna våre. De aller fleste avoss pensjonister har tid, kunnskap ogerfaring, om lokale forhold, yrker,håndverk og tradisjoner som kan brukestil å gjøre noe for barn.

Av organiserte aktiviteter har skolenen utedag i uken som skal fylles medaktiviteter og barnehagen er ofte på tur.

I tillegg har vi mange ettermiddagersom kan fylles med aktiviteter for barn.Det er bare å ta initiativ og sette i gang.

Tor Dønvik7

Lucas

Mikkel

Djax Sophie

Didrik Billie

Skåtøy sogn mednytt menighetsrådI høst ble følgende personer valgt inni menighetsrådet:Kristine Hiis Eskeland. Arnfinn Jensen.Kristin Skotmyr, Terje Tolner,

Ann Kristin Wiik, Kirsten Henjum Jensen.Linda Marie Otnes, Randi Marie Roer og JonnArvid Thorsen.

Sokneprest Bente Heibø Modalslier sammen med de fire førstnevnterådets faste medlemmer, fem til sammen.De øvrige er varamedlemmer. Rådethar vedtatt at det er ønskelig at varaeneogså kommer på de månedlige møteneog at oppgaver kan bli fordelt til samtlige.

I 2016 vil Arnfinn Jensen fungere somleder og Kristine Hiis Eskeland somnestleder. Kristin Skotmyr er økonomi­ansvarlig og Ann Kristin Wiik er sekretær.

Kristin Skotmyr har ansvaret for åetablere og organisere Skåtøy KirkesVenner som allerede flere har sagt segvillig til å delta i. Og det er sikkert flerei skjærgården av både fastboende ogsommergjester.

Endelig skal Kirsten Henjum Jensenvære ansvarlig for klokkertjenesten ogsørge for at kirkens arrangementer blir

offentliggjort i Flaskeposten.Menighetsrådet har ennå ikke kommet

fram til noen plan for virksomheten i2016 utover de gudstjenestene somskal holdes. De fleste holdes i kirken,men det blir gudstjenester også påJomfruland og Stråholmen.

Det vil i tillegg bli flere konserter, mendet må vi komme tilbake til.

Konserten på pinseaften somarrangeres av Sangpoetene, tror vi påsom en stor begivenhet i Skåtøy kirke.Den konserten er allerede omtalt.

Det nye menighetsrådet vil følge isporet til det tidligere. Også vi vil arbeidefor størst mulig deltakelse og bredde iforhold til alt som skjer i kirken.

Som sagt tidligere: Kirken skal brukes.Den er raus og romslig. Ingen ønsker en storog vakker bygning som står på stas.

arnfinn

Nytt fra Vel-et

Årsskiftet er starten påårsmøtesesongen.Som de fleste sikkert har

fått med seg, avholder vi både et ekstra­ordinært og et ordinært årsmøte i år.I samarbeid med styret for Lokalet, så

arrangeres det ekstraordinært årsmøtelørdag 16/1­16 kl. 17. Da er det muligå melde seg på middag som serveresseinere samme dag.Det er to saker på agendaen; vedtekts­endringer og valg av revisor.Ordinært årsmøte er planlagt mediofebruar og mer informasjon kommersenere. De vanlige årsmøtesakenesom årsregnskap, årsberetninger ogvalg vil tas opp da i tillegg til eventuelleinnkomne saker.Fra høstens arbeidsoppgaver så kandet nevnes at det foreligger dom ijordskiftesaken om Kjerkebrygga.

I korte trekk så vant Kragerø kommune(og vi) saken ikke minst takket væreflott innsats fra Trond Sødal og LarsMartin Bråtane. Den er imidlertid iskrivende stund ennå ikke rettskraftigfordi ankefristen ikke er utløpt.

I tillegg har det vært en del fram ogtilbake med ferjeruter som skal gjeldefom nyttår og fram til påske. De harvært endret flere ganger underveis ogdet er vel mest trolig at saken kommeropp igjen i løpet av vinter/vår etterhvertsom det høstes erfaringer.

Styret8

9

Prosjektet med Dønvigs bøye gårmot gjennomføring.

Sponsoravtalerpå kr. 10.000eller mer søkes.Sponsorlistaså langt:

Store og små donas­joner mottas med takk.Bygg for utstilling avbøyen skal settes oppog materiell som pre­senterer Dønvigs livs­

historie skal lages.Sponsoravtaler (kr 10000 eller mer)søkes blant privatpersoner, firma og

andre virksomheter, som da varighedres med et messingskilt i byggethvis de ønsker det. Alle små ellerstore bidrag er velkommen.Bankkto: 2655.02.47037For informasjon, kontakt:Tor Dønvik; tor.donvik@gmail.commobil 90678830 ellerArnfinn Jensen; arnfj@frisurf.nomobil 90584852Glimt fra kaptein Dønvigs liv:

Tragedien på Virginia beach.

Dictator forlot Pensacola 3. mars 1891med trelast for West Hartlepool påEnglands østkyst, for deretter å settekursen hjem til Norge. Alle om bord serfram til å komme hjem, slik var det forsjøfolk som i årevis for fra havn til havnute i verden, det var aldri noen tvil, detendelige målet var alltid å komme hjem.

Utenfor Bahamas får hun en kraftigstorm, hun får en lekkasje og mister 2av livbåtene. Det dårlige været fortsetter,lekkasjene øker, de dampdrevnepumpene svikter og mannskapet erutslitt og klager. Dønvig beslutter å gåinn til Hampton Roads i Virginia forreparasjon. I det dårlige været er detumulig å ta solhøyden og navigasjonener vanskelig. I sterk vind, med grov sjø

og med regntykke og dårlig sikt erDictator på vei til Hampton Roads, menhun ute av kurs, kommer for nær landog en stranding er uunngåelig.

Scenene som utspiller seg på strandai Virginia Beach Langfredag morgen i1891, når Dictator forliser, er sådramatiske og sterke at det er bort imot umulig å beskrive kaptein Dønvigsopplevelse av dette.De faktiske forhold er at kapteinen i etsiste desperat forsøk på å redde sin 4år gamle sønn fra vraket surrer hanmed tau til brystet for å svømme 200­300 m til land. Det er blitt kveld. hanmister sønnen i brottene og driverselv bevistløs iland på stranden derhan blir tatt hånd om av rednings­mannskaper. Å miste sitt barn, på etskip med en kapteins ansvar for allebeslutninger, er så grusomt at det erumulig, både å forestille seg og åbeskrive. Det hjelper ikke om alt hangjør i den ekstreme situasjonen erlangt over det som kan forventes avutøvelse av ro, mot og klokskap.Sorgtung ­ konstaterer han morgenetter, at vraket av Dictator er borte, ogdet er også hans kone, barn og halvemannskapet.

(forts. neste nr) Tor Dønvik

Galeasen Skåtøy asTor V Dønvik - 90678830

Iseksport asTom Erik HoleByggmester

Tore Abrahamsen - 91 850561

Arkitekthuset asDavid Løffler - 92099747

Skåtøy - Sangpoetenes møtestedKragerø og Skåtøy Historielag

StiftelsenSkåtøy Vise og Poesifestival

Dønnevik gårdIngvild Gierløff Løe

Månedens båe

I mangel på båehistorier fra lesernemå jeg nå ty til landbruket.

Før var kuer svært viktige for åoverleve i skjærgården. At kuerfremdeles er viktige er det vel ingen tvilom, i enkelte land er de sågar hellige,slik er det ikke i skjærgården lenger.

Skjærgårdens nye hellige ku, er formange blitt privatbilen. Som med altannet som blir hellig, er det da en farefor at religiøs ekstremisme tar overhånd,kua skal fredes, leve fritt og kunneferdes hvor den vil, til enhver tid, kostehva det koste vil.

De som hevder at kua først og fremster et nyttedyr, som vi bør holde og brukemed visdom og forstand, til fellesskapetsbeste, blir da stemplet som ureligiøseog barbariske ignoranter (noe som erhelt i tråd med gamle bedehustradisjoner

i skjærgården for behandling av de ikkereligiøse).

Historien lærer oss at vi menneskerførst opptrer fornuftig når alle andremuligheter er uttømt. Derfor er detbetimelig å se om vi kan lære noe avgamle ku­historier i fra skjærgården.

I avisen Fedraheimen 26. aug. 1 885kan vi lese følgende fra Kragerø-skjærgården.

Ein Slagtar fraa Kragerø, som fornokre Dagar sidan samen med ein Gutskulde føra ei Ku fraa Jomfruland tilHeimen sin, vart av Vind og Straumdriven tilhavs, kvar dei utan Mat ogDrykk tumlade i fleire Dagar. Dei haddeallereide uypgjevet Von um Redning,daa dei vart uppdagat av KapteinKristensen, "Gribben", som fekk einSlæpar i Færga deira, forpleide deimpaa det likaste og førde deim og Kui ditdei skulde.

(Red. kommentar) Herved anseesforventninger om avisers bruk av nynorskfor oppfylt av Flaskeposten. Teksten erordrett gjengitt, bokstav for bokstav,men jeg håper på nynorskens vegneat bokstaven y i ordet uypgjevet er en

trykkfeil for en p.Hendelsen bidro kanskje også til at

Fjordbåtselskapet ble etablert i 1896?Og vi kan vel tross alt konstatere atdagens rutetilbud kanskje er ørlitegranne bedre nå, når kui med fylgjeskulle fraktes trygt og sikkert fraJomfruland og dit dei skulde.

Hva som foregår i skjærgårdenrapporteres også i Nordlands Avis22. aug. 1 933.

Klok ku.

Hos Lars Roligheten på Skåtøy gikkiflg. Porsgr. Dagblad ei ku på beite nedpå jordet. På andre siden av sundetskulde de skyte i et brudd. De ropte "fyrher". Jeg gikk da ned og tok kua op tilhuset, forteller Lars, og holdt den dertil de hadde skutt, da jeg var redd forsteinspruten skulde nå den. Da skuddenevar over, slapp jeg den igjen, idet jegsa at nå kunde den gå ned og ete igjen.Neste dag de ropte "fyr her" gikk kuaselv op til huset hvor jeg første gangholdt den, og stod der til de hadde skutt.Da gikk den ned på beite igjen. Og dettegjentok sig utover i lang tid!

10

(Red. kommentar) Folk sier at kuerer dumme, men historien viser at, selven ku, som til og med ikke er hellig, kanlære å tilpasse seg de faktiske forhold,og det er mer enn en bil(ist) kan.

Jeg oppfordrer nok en gang lesernetil å komme med båehistorier førbonderomantikk og rosemaling overtardenne lille spaltens forsøk på å spreuhøytidelig og morsom kystkultur.

Runder du Krikken med båt liggerskjærene Oksen, Kua og Kalven pårekke og rad og det er vel det nærmestevi kommer kreatur på sjøen langs kystenvår. Før hadde vi også "Rauane kua"som var et lokalt slang­navn brukt pålydbøyen som før viste innseilingen tilKragerø.

For øvrig ligger, som vi alle vet,Roligheten ikke på Skåtøy, men påGumø, ved østre utløp av Kreppa. Fragammelt av (fra før år 1800) var det deren skysstasjon og et gjestgiveri medbrennevinsrettigheter for reisende tilLangesund.

Roligheten er et vakkert stedsnavn,om navnet kommer av at brennevinet

roet folk ned, blir bare spekulasjoner.Kanskje en ide og starte brennevinssalgi den gamle Saltbua på Skåtøyroa forå roe ned ilskne bilister som ikke kommerseg til og fra byen akkurat "naar detpassar deim".

Tor Dønvik

Været som var i fjorPå Jomfruland målestasjon var middel­temperaturen november i år ca. 0,23grader varmere enn i fjor.

Halvveis i desember er middel­temperaturen i år hele 1,9 gradervarmere enn i fjor, og med et langtids­varsel nå uten hvit jul, øker sjansenefor helårs koggkjøring for øyborene forhver dag som går med mildvær.

En sjøtemperatur nå på ca. 8 grader(yr.no) 5 mil av Jomfruland, gjør at detuansett kulde i januar, vil ta lang tid førisen legger seg, iallefall på utsida, slikat koggkjøring i Kragerøfjorden for­hindres av is.Yr.no målingen i Skagerak er nok sa­tellittbasert, så for "værfeinsmekkere"henvises til Flødevigen der sjø­temeraturen måles på 1, 19 og 75 mdyp.

Hvorfor all denne maringa omtemperaturmålinger spør kanskje enkeltelesere? Det skyldes ene og alene atgamle værtegn ikke stemmer. En kanikke stole på noen ting lenger.

Alkeknott her på senhøsten, var etværtegn, som før i tiden spådde isvintermed stor sikkerhet. I fjor var det myeAlkeknott å se, og i år er det enda mer.

Når tvilen melder seg om natur­metodene får en ty til vitenskapeligemålte temperaturer.

Tor Dønvik

11