Informasjon- og kommunikasjonskurs for medelever til

tegnspråklige eleverIntroduksjonI dag går mange hørselshemmede barn i hjemmeskolen. Noen hørselshemmede barn bruker tegnspråk. For at alle skal trives, er det svært viktig at medelever til de hørselshemmede får informasjon om hørselshemming og et kurs om hvordan man kommuniserer med hørselshemmede.

Informasjon om den enkelte elevens hørselstap gis bare hvis det er gitt tillatelse fra foreldre til den hørselshemmede og den hørselshemmede selv.

Det er ikke meningen at lærere må bruke hele opplegget i løpet av ett skoleår. Deler av opplegget bør brukes med jevne mellomrom gjennom skoletiden og kan fritt tilpasses elevene og trinnet. Det er tatt for gitt at lærere kan norsk tegnspråk og har minst 30 studiepoeng tegnspråk.

Materiellet er tilrettelagt og videreutviklet etter et opplegg utarbeidet av audiopedagogene Kari Gunnarshaug og Anne-Lise Finnesand Marthinsen.

Målsetting for opplegget: Å gjøre hørselshemmede og hørende elever til bedre

kommunikasjonspartnere Å bevisstgjøre elevene om betydningsfulle elementer i

kommunikasjon: Kroppsspråk Budskapets innhold Egen stemme og artikulasjon Øyenkontakt Turtaking

Å gi kunnskap om og ferdigheter i norsk tegnspråk Å gjøre elevene oppmerksomme på lys- og lydforhold i en

kommunikasjonssituasjon Å gi elevene informasjon om konsekvensene av et hørselshemming

Den hørselshemmede og de øvrige elevene kan bruke mange former for kommunikasjon: norsk talespråk, norsk tale med tegnstøtte, tegnspråk uten tale/stemme. Alt er tillatt så lenge de tar direkte kontakt med hverandre og forstår hverandre. Bruk av tolk mellom de normalt hørende

Det er ikke viktig HVORDAN elevene kommuniserer med den hørselshemmede, men AT de kommuniserer!

1

elevene og den hørselshemmede bør unngås. Tolk brukes bare når det er nødvendig for å unngå eller oppklare misforståelse.Tekst som er skrevet med store bokstaver er norskoversettelse av norsk tegnspråk.

Arbeidsark som hører med til dette opplegget og som finnes på dette nettstedet:

Alfabetet på norsk tegnspråkKommunikasjonsreglerArbeidsark i avlesing av norsk tegnspråkalfabetetBingokortStafett kortstokkFargerFargelegg like bilder til påske (tegnspråk, småskole)

Diplomer og pins: alfabetet, dyrenavn, fargene, følelser, tall, ukedager,

tegnspråk

Anbefalte læremidler og litteratur:http://www.erher.noTegnordbok. http://www.tegnordbok.no/Ordboken. Inne og ute året rundt. Sigrun Nygaard Moriggi. Aschehoug 1986Videoen \dvd 1-2-3 ide. Døvesmedia Nordiske barneprogrammer. Døvesmedia (Elevene ser barn som kommuniserer ved hjelp av tegnspråk. Med norsk tale.)Æsops fabler fra Hagaland Døveforenings teatergruppe. DøvesmediaTegsprogslæreren. Døves center for totalkommunikasjon. (for undervisningsideer)Kortstokken: Artikulasjonsstillinger. INFO VEST Forlag, Jenbaneveien 16, 4353 Klepp st. tlf 51423057 (memoryspill, munnavlesing m.m.)Ordbok. La hendene snakke! Sigrun Nygaard Moriggi. Aschehoug 2006Tegnordboka. Se hva jeg sier. Sigrun Nygaard Moriggi. Aschehoug 2014

Innhold1. Våre fjernsanser2. Hva gjør vi hvis vi ikke hører så godt?3. Fjernsansene våre: synet4. Kommunikasjonskurs5. Kroppsspråk6. Farger og fortellinger7. Vi forteller mer…8. Liker, liker ikke…

2

Informasjons- og kommunikasjonskurs for medelever til hørselshemmede elever1. Våre fjernsanserMateriell:

Modell eller plakat som viser anatomien av øretEn stor eskeEn appelsin, sukker, kakepynt, krydder og lignendeEn gymsko-poseForskjellige små leketøy, nøkler, papirbit osvBøtte fylt med bønner og erterEt høreapparat (kan lånes fra audiopedagogen)Lysark av kommunikasjonsregler fra dette nettstedetArbeidsark: Avles bokstavene og lag ordKopier av diplom fra dette nettstedet

Vi snakker om sansene våre:Jeg har noen forskjellige ting med meg i dag i denne esken. Jeg lurer på om dere klarer å finne ut hva jeg har!

Luktesansen:Spør hvem som vil lukke øynene og lukte på noe.En elev lukter på en appelsin, uten å se hva det er. Barnet gjetter hva det har luktet på. Hva brukte du for å finne ut at det var en appelsin? Nesen/luktesans.

Følesansen:Vi kjenner på et leketøy som ligger i gymsko-posen.Hva brukte du for å finne ut hvilke leketøy det var? Hud/hendene/følesansen.

Smakssansen:Hvem vil smake på noe? Barna smaker på sukker, kakepynt, krydder og lignendeHvordan viste du at det var f eks sukker? Tungen/smakssansen

Synssansen:Hold opp et leketøy. Hva er dette? Hvordan visste dere det? Øye/synet.

Høresansen:Lag lyder uten at barna ser lydkilden f eks rasle med papir, nøkler, spisse en blyant osv). Hvordan visste dere hva jeg gjorde? Øre/hørselen.

Ørene forteller oss om ting vi ikke kan se, og advarer oss.

Vis modellen over ørets anatomi og fortell hvordan øret fungerer.

Hva skjer hvis vi ikke hører så godt?Vi diskuterer og kommer fram til at:

3

Vi kan bruke tegnspråk. (Er det noen som har sett tegnspråk på TV? Er det noen som kan noen tegn?)

Vi kan bruke høreapparat eller CI-apparat og FM-utstyr. (Barna få se på og ta på et høreapparat. Gi en enkel forklaring av hvordan et høreapparat eller CI-apparat virker.)

Vi bruker de andre sansene våre til å oppfatte … Vi kan munnavlese når andre snakker. Fortell hvor viktig det er med

tydelig artikulasjon og om lysforhold for å lette munnavlesing. La elevene munnavlese deg mens du sier navnene deres uten å bruke stemmen din. Vis hvor vanskelig det er å munnavlese hvis du tar en tyggegummi i munnen og når du holder hånden for munnen. Står med ryggen til et vindu og la elevene opplever hvor vanskelig det er å se hva du sier. Snu ryggen til og vis hvor vanskelig det er å munnavlese da!

KommunikasjonsreglerTa utskrift av Kommunikasjonsregler fra dette nettstedet. Vis elevene kommunikasjonsreglene og diskuter dem (bruk interaktiv tavla, e.l.) Hvorfor bør vi innføre disse reglene i vår klasse? (Fordi vi skal ta hensyn til den hørselshemmede med også fordi det blir et rolig arbeidsmiljø for alle.) Hvorfor er det viktig at bare en person snakker om gangen? Hvorfor er det viktig at vi ikke bråker for mye når vi arbeider? Hvordan kan vi innføre kommunikasjonsreglene i vår klasse? (f eks rekk opp hånden hvis du vil si noe, send FM mikrofon til den som skal snakke osv)

Munnavlesingslek Ta fram 6 leketøy. Si navn på lekene uten stemme. Klarer elevene å

gjette hva du sier? (Pass på at ordene er lette å avlese. Kontroller ved å se på deg selv i et speil først.)

For å vise hvor vanskelig det kan være å munnavlese bruk ordpar som ser helt like ut på munnen, f eks vis bilder og si ordene bil/pil. Kan elevene munnavlese nå? Andre ordpar, f eks kaffe/kasse, bade/mate osv

Fyll en bøtte med bønner og erter. Vis barna mens du legger 6 forsjellige ting ned i bøtta f eks en skje, en lastebil, en knapp, en ball osv. Si hvilken ting barna skal hente opp fra bøtta uten å bruke stemmen. Barna munnavleser og kjenner ned i bøtta for å finne tingen.

Spill vanlig billedlotto. Når en spiller snur et bildekort sier de hva det er uten å vise bildet til de andre og uten å bruke stemme. De andre spillerne prøve å gjette hva som blir sagt, før det sies med stemmen.

KroppsspråklekVi trenger ikke alltid å si hva vi føler. Vi kan vise det med kroppspråket vårt. Læreren viser med kroppen og mimikk at hun/han er f eks:

4

GladSintRedd OverrasketTrøttSpent

5

Elevene gjetter hva læreren føler. Etter hvert kan elevene prøve selv.

LydutstillingLag en utstilling av ting som lager fine/stygge, kraftige/svake, lyse/mørke lyder. Bruk bilder, tegninger, modeller osv. Inkluder modellen av øret og/eller en plakat, et høreapparat, bøker om det å være hørselshemmet, tegnspråk osv. Lag et puslespill av kommunikasjonsreglene. Gjør utstillingen tilgjengelig slik at elevene kan utforske den aktivt.

Opplev tegnspråkVis et kjent eventyr fortalt på norsk tegnspråk. Kjøp eller lån dvd fra Statped eller ditt lokale bibliotek. Fortell elevene hvilke eventyr de skal se og vis dem noen nøkkeltegn. La elevene se dvden uten lyd. Diskuter hva de oppfattet. Fant de flere tegn som de forsto? Se videoen en gang til, denne gangen med lyden på. Oppdaget og forsto de flere tegn denne gangen? Gjenfortell eventyret og la elevene legg til de tegnene de kan.

Lær tegnspråkalfabetetInkluder håndalfabetet og illustrasjoner av artikulasjon når det arbeides i norsktimene med bokstavinnlæring i klassen.

Gi elevene en kopi av det norske tegnspråkalfabetet. Du finner det her på nettstedet - Norsk enhåndsalfabetet. Gjennomgå håndalfabetet. Kan elevene finne ut hvordan de skal bokstavere egne navn? Elevene arbeider to og to og viser hverandre hvordan de bokstaverer navnene sine. Til lekse skal elevene kontrollere at de kan hele håndalfabetet utenat.

Lek. Hemmelige ordSkriv noen ord på tavla som elevene kjenner fra før. Elevene øver to og to sammen på å bokstavere ordene. Den som har lyst, staver et ord for klassen. De andre i klassen avleser og gjette hvilke ord det var.Elevene kan arbeide med arbeidsarket Avles bokstavene og lag ord som finnes på dette nettstedet.

Lek: HåndalfabetbingoSkriv alfabetet på tavla. Klassen øver på håndalfabetet. Elevene får hvert sitt bingokort med seks ruter. Elevene velger seks bokstaver fra tavla og skriver dem på sitt bingokort. Vi spiller bingo, den som er opproper bruker håndalfabetet uten å bruke stemme.

Diskuter og samtaler…Etter bingospillet, diskuter hvorfor øyenkontakt er viktig når du bruker tegnspråk. Hvordan kan man få øyenkontakt? Vi kommer fram til at du kan: ta forsiktig på den du skal snakke med (ikke slå!) vink til den du vil snakke med slå i bordet, hvis den du skal snakke med lener seg på bordet blink med taklampen (forbeholdt læreren?) tramp i gulvet

6

hvis du ikke får kontakt, ber andre som er nærmere å ta kontakt for deg

Diplom i håndalfabetetFor å få diplom i håndalfabetet skal eleven:

Kunne fremføre hele alfabetet på norsk tegnspråk. (Skriv alfabetet på tavla om nødvendig.)

Kunne avlese 6 tilfeldige bokstaver fremført av læreren Kunne bokstavere sitt eget navn

Informasjons- og kommunikasjonskurs for medelever til hørselshemmede elever

2. Hva gjør vi hvis vi ikke hører så godt?

7

I forberedelse for denne timen, må læreren spørre den hørselshemmede eleven og foreldrene hans/hennes om det er i orden å informere de andre elevene om hørselstapet. Uten denne tillatelsen, må ikke informasjon om elevens hørselstap diskuteres i klassen og emnet må tas opp mer generelt.Føler læreren seg usikker, kan eleven, foreldrene eller audiopedagogen kanskje være behjelpelig med gjennomføring av timen.

Materiell:Modell eller plakat av ørets anatomiVideoen \dvd? Æsops fabler. Døvesmedia

RepetisjonRepeter om sansene våre.Se på ørets anatomi. Informerer om nevrogene og mekaniske hørselstap og konsekvensene av det. Eventuelt la den hørselshemmede eleven fortelle om sin hørselsskade og svare på spørsmål fra medelevene. Hva er uproblematisk? Hva er vanskelig?

Hvordan er det å ikke høre så godt?Gjennom diskusjon og samtale finner vi fram til at: Det kan være vanskelig å få all informasjon med seg, noen ganger må

man gjette eller spørre om igjen Det kan være vanskelig å snakke og skrive riktig når man ikke hører all

lyder Man må se på den som snakker eller bruker tegn Man blir sliten av støy og av å munnavlese Mye støy overdøver tale og da oppfatter den hørselshemmede lite eller

ingenting av det som blir sagt Det er mindre anstrengende for døve å bruke tegnspråk enn talespråk.

Vi kan si akkurat det samme på tegnspråk som vi kan på norsk eller engelsk eller kinesisk eller….

Vi kan kommunisere med tegnspråk i situasjoner hvor talespråket ikke egner seg så godt, f eks i veldig bråkete omgivelser, gjennom en vindusrute, på lang avstand osv

Vi repeterer håndalfabetetTenk på et navn eller et hemmelig ord. Øv litt for deg selv eller to og to sammen. Den som har lyst, bokstaverer ordet for klassen. Klarer medelevene å avlese og finne fram til ordet?

Vi repeterer kommunikasjonsreglene Vi prøver å snakke en om gangen Se på den/de du snakker med Ikke avbryt en som snakker Unngå å le av den som snakker (Vi har lov å le av vitser!) Ikke herm Ta hensyn til lysforholdene og demp støy

8

Diskuter hvorfor det er viktig å innføre kommunikasjonsregler i klassen. Har vi klart å innføre alle reglene? Sammen setter klassen nye mål om innføring av kommunikasjonsreglene.

ØvingsoppgaveVi praktiserer kommunikasjonsreglene: Hver elev presenterer seg, forteller litt om familien sin, hobby, kjæledyr

og lignende Oppgave til lytterne: Lytt til innholdet og rekk opp hånden og still

spørsmål hvis du ønsker nærmere forklaring.

Opplev tegnspråkElevene ser på en av fortellingene fra dvd Æsops fabler eller lignende, først med lydene på, så uten lyd. Hvilke tegn har de oppdaget?Hvordan viste skuespillerne hvilke dyr de spilte? De brukte mime og kroppsspråk. Kan elevene vise noen eksempler fra dvden??

MimelekFremstill et dyr ved hjelp av miming. Medelevene gjetter hvilket dyr du er.

Diplom i dyrenavn på norsk tegnspråkElevene velger seks dyr og finner ut hvordan dyrenavnene uttrykkes på norsk tegnspråk. De kan spørre tegnspråkskyndige personer eller finne tegn i tegnspråkordbøker.

Diskuter med elevene hvordan tegnene er blitt dannet f eks illustrerer tegnet noe som dyret gjør f eks EKORN, HAMSTER eller viser en del av dyrets kropp f eks ELEFANT, KU.

For å få diplom i dette emnet skal eleven: kunne fremføre navn på seks dyr på norsk tegnspråk kunne avlese de samme seks dyrenavnene når de er fremført av

læreren kunne bokstavere tre dyrenavn på det norske tegnspråkalfabetet.

(Skriv gjerne navnene på tavla.)

Informasjons- og kommunikasjonskurs for medelever til hørselshemmede elever

3 Fjernsansene våre: SynetMateriell:

Boka Lille larven aldri mett

9

Vi snakker om synetVis tegnet for å SE. Hva tror dere vi skal snakke om i dag? Ja, om synet. Trenger vi å se for å kunne snakke sammen? Hvilke språk er basert på synet?Synssansen er viktigst når vi skal munnavlese tale eller bruke tegnspråk.NB! Øynene blir fortere slitne enn ørene. Vi blir ikke så fort slitne av hørselsinntrykk. Kan elevene gi eksempler på dette? Hva kan de holder på med lengst: å lese eller høre på musikk?

ØyegymnastikkLitt øyengymnastikk med avspenningsøvelser er fint:Legg håndflatene over øynene og rull med øynene, først til høyre, så til venstre.Knip øynene sammen og gjør ansiktet lite – slapp avDrei hodet langsomt fra venstre til høyre mens du puster rolig inn og utVend ansiktet mot lyset med øynene lukket og rull forsiktig med hodet fra venstre til høyre

Lek. Hva vet du om min venn?Elevene sitter i ring. En av deltagerne går ut av rommet. De andre i gruppen bestemmer hvem som skal være hans/hennes venn og ser godt på personens utseende. Den som gikk ut, kommer tilbake. Han/hun går rundt i ringen og spør hver og en: Hva vet du om min venn? Og forsøker å gjette hvem i gruppen som er hans/hennes venn.

Lek: HåndalfabetbingoKlassen velger ni ord som læreren skriver på tavla. Det kan være ord fra et eventyr eller fra temaet som klassen arbeider med. Klassen øver på å bokstavere ordene med håndalfabetet. Elevene får hvert sitt bingokort med seks ruter. Elevene velger seks ord fra tavla og skriver dem på sitt bingokort. Alle spiller bingo, ”opproper” bokstaverer ordene uten å bruke stemme.

Huskeliste ved avlesingSamtale om hva er viktig å huske på når vi skal avlese tegn: Vi må se på personens ansikt, ikke så mye på hendene Vi må stå i ro og ikke for tett innpå samtalepartneren Vi må ha godt lys Vi må kanskje vise tegnet om igjen hvis noen blunket da vi viste det,

første gangen Vi må ikke gå imellom to personer som samtaler på tegnspråk

Vi leser et eventyr og lærer nye tegnLes eventyret Lille larven aldrimett eller annet eventyr som presenterer ukedagene. Introduser ukedagene på tegnspråk mens du forteller eventyret. Vis tegnet f eks MANDAG: hva spiste Lille larven aldrimett på mandag? osv.

10

I forbindelse med at en trekker kalender i klassen hver dag, er det naturlig å repetere tegnene for ukedagene på tegnspråk.

Diplom i ukedagene på norsk tegnspråkElevene øver på ukedagene på norsk tegnspråk. De kan spørre tegnspråkskyndige personer eller finne tegn i tegnspråkordbøker, CD rom osv. Diskuter med elevene hvordan tegnene er blitt dannet, f eks noen tegn består av bokstaver fra det norske ordet, andre fremstiller en middagsrett som ble servert på døveskolen på faste dager f eks TIRSDAG, osv

For å få diplom i dette emnet skal eleven: kunne fremføre alle ukedagene på norsk tegnspråk kunne avlese de samme tegnene når de er fremført av læreren kunne bokstavere tre ukedager på norsk tegnspråkalfabetet. (Skriv

gjerne ukedagene på tavla. Dette er ikke en prøve i rettskriving.)

Informasjons- og kommunikasjonskurs for medelever til hørselshemmede elever

4. KommunikasjonskursMateriell:

Gymtøy-poseSmå leker og gjenstanderKopier av bingokort fra dette nettstedet

11

Kopier av stafettkortstokk fra dette nettstedetBygge klosser Eventyret Geitekillingen som kunne telle til ti eller lignende

Repetisjon av kommunikasjonsregleneHva husker elevene av kommunikasjonsreglene.Hvordan går det? Klarer vi å bruke reglene? Skal vi sette nye mål?

Lek. Hva er i posen?Denne leken gjør oss flinkere til å snakke med hverandre og bruke kommunikasjonsreglene.

Læreren legger en gjenstand i en gymtøy-pose uten at klassen ser hva det er.En elev får lov å se i posen. De andre prøver å gjette hva det er ved å stille spørsmål. Eleven har bare lov å svare ja eller nei.

Vi tellerSkriv tall fra 1 til 10 (en annen gang 10 – 20) på tavla mens elevene leser tallene. Introduser tallene på norsk tegnspråk. Vis ett og ett tall hulter-til-bulter. Kan elevene avlese? Elevene arbeider to og to. De lager små regnestykker for hverandre og svarer f eks 2 + 2?, 4 + 2?, osv.

BingoVi spiller bingo igjen. Denne gangen velger hver elev seks siffer og skriver dem på sitt bingokort. Opproper bruker norsk tegnspråk uten stemme.

StafettKopier stafett kortstokk til hvert lag og klipp opp. Del klassen i to eller tre lag. Hvert lag får en kortstokk. På hvert kort er skrevet ett tall. Noen meter fra hvert av lagene står en eske med kuler, klosser eller lignende.

En elev fra hvert lag trekker et kort og viser tegnet for tallet på kortet. Den neste eleven på laget løper til esken og henter tilsvarende antall klosser. Det er lov å hjelpe hverandre. Er antallet riktig trekker han et nytt kort osv. Det første laget som bruker opp alle sine kort er vinneren.

Vi lærer litt tegnspråkgrammatikkVi kan fortelle mye hvis vi kan noe som heter ”proformer”.Vis tegnet for BIL og deretter proformen: B-hånd, håndflate ned, fingertuppene vekk fra kroppen. Med proformen for BIL kan vi fortelle om

12

en hel kjøretur. Vis et eksempel: BIL, (bytt til proform), sakte over en humpete vei, oppover bakke, nedover bakke, brå stans. Hva greide elevene å oppfatte av kjøreturen? La elevene merke til ansiktsmimikken?

Elevene arbeider to-og-to og viser hverandre forskjellige kjøreturer.

Vis tegnet for SYKKEL og proformen: B-hånd, håndflate mot venstre, fingertuppene vekk fra kroppen. Kan elevene lage en fortelling om en sykkeltur ved å bruke denne proformen? Minn elevene om at de må si at det er en sykkel de snakker om før de bruker proformen.

EventyrFortell et eventyr f eks Geitekilling som kunne telle til ti. Elevene er med på tallremsene og bruker norsk tegnspråk.

Mer øvelseBruk arbeidsarket Hva ser du på dette nettstedet (norsk tegnspråk, småskolen). Hvordan kan vi fortelle hva vi ser på bildene på tegnspråk?

Diplom i telleferdighet på norsk tegnspråkElevene øver seg i å telle på norsk tegnspråk, 1 - 10 eller til 20. De kan spørre tegnspråkskyndige personer eller finne tegn i tegnspråkordbøker, CD rom \data osv.

For å få diplom i dette emnet skal eleven: kunne fremføre alle tallene fra 1 – 10 (20) på norsk tegnspråk kunne avlese noen av de samme tegnene når de er fremført av

læreren kunne bokstavere tre tallnavn på norsk tegnspråkalfabetet . (Skriv

gjerne tallnavnene på tavla.)

Informasjons- og kommunikasjonskurs for medelever til hørselshemmede elever

5. KroppsspråkMateriell:

bilder av forskjellige ansiktsuttrykk f eks fra ukeblader eller internett (søkeord på Google: feelings clipart)et speil

13

Vi avleser og tolker bilderVis noen bilder av forskjellige ansiktsuttrykk. Kan elevene gjette hva disse menneskene på bildene føler? Hva sier de? Hva har hendt?Hva er det som forteller oss hva mennesker føler? (øynene, munnen, øyenbrynene, nesen, hendene, kroppsholdning osv.)

Hvordan ser du ut når du: stiller et spørsmål? forteller noe trist? forteller en gledelig nyhet? er sint? er sur? kjeder deg? Osv

La elvene se seg selv i et speil. Vis tegnet for hver følelse som blir diskutert.

MimingElevene sitter i en hestesko. Sett en stol foran elevene. Den som sitter på stolen skal mime en følelse. De andre elevene gjetter hvilken følelse det er. Den som gjetter riktig overtar stolen. Vis tegnet for hver følelse som blir tatt opp.

Vi øver på flere tallVi øver på talltegnene fra 1 til 20 og alle tierne fra ti til hundre.

HangmannVi leker hangmann og bruker håndalfabetet uten stemme. En elev finner på et ord. Han forteller ingen hvilket ord han tenker på. Han tegner på tavla like mange streker som bokstaver i ordet. Medelevene foreslår en bokstav etter tur. Hvis de har rett, skrives bokstaven på riktig plass i ordet. Hvis de tar feil, begynner eleven å tegner en skafott med en hengende mann på. Klarer elevene å gjette ordet før tegningen er ferdig?

Vi lærer litt mer tegnspråkgrammatikkSist lærte vi hvordan vi kunne fortelle om en bil- eller sykkeltur. Nå skal vi se hvordan vi kan fortelle om en spasertur. Vis tegnet for GUTT eller JENTE og 2 proformer:

pekehånd

14

håndflate mot venstre, fingertuppen opp og h-hånd: håndflaten inn mot kroppen, V håndform, fingertuppene ned.

Vis et eksempel av en som går på tur. Hva greidde elevene å oppfatte om turen? La elevene merke til ansiktsmimikken?

Elevene arbeider to-og-to og viser hverandre en fortelling om en som går på tur med å bruke proformene. Minn elevene om å si hvem det er som skal gå på tur før de bruker proformene.

Kan elevene kombinere det de har lært og fortelle om en person som er på tur og møter en bilist, en syklist eller en annen person? Alle forsøk får ros.

MunnavlesingslekDenne leken skal gi elevene en opplevelse av hvor viktig det er å vite tema for det som folk snakker om og hvor lett det er å gjette feil når vi bare kan munnavlese.

Læreren sier til elevene at hun skal fortelle dem hva hun skal ha til middag denne uken. Elevene skal prøve å munnavlese læreren. Pass på ikke å bruke hviskestemme og bruk god mimikk (slikke seg rundt munnen osv). Læreren sier uten stemme:

kjøttkaker, pizza, lapskaus, spagetti, bokhylle…

Diskuter hvorfor det var så vanskelig å avlese ”bokhylle”. Passet det ordet inn i dette temaet? Passet mimikken til det som ble sagt?

Hva kan vi gjøre for å hjelpe den hørselshemmede å følge med i en samtale/ diskusjon? Vi må huske å gi klar beskjed når vi skifter emne og vi må bruke uttrykksfull mimikk.

Diplom i ”følelsestegn” på norsk tegnspråkI diskusjonen om bilder og i mimeleken har elevene opplevd mange tegn som gir uttrykk for forskjellige følelser. Elevene velger seks følelser og finner ut hvordan de uttrykkes på norsk tegnspråk. De kan spørre tegnspråkskyndige personer eller finne tegn i tegnspråkordbøker, CD rom osv.

Diskuter med elevene hvordan ulike tegn utføres f eks noen av tegnene utføres på hodet/pannen/ansikt andre på brystet. Finner vi noen mønster?

For å få diplom i dette emnet skal eleven: kunne fremføre navn på seks følelser på norsk tegnspråk kunne avlese de samme seks følelsene når tegnene er fremført av

læreren kunne bokstavere tre følelser på norsk tegnspråkalfabetet (Skriv

gjerne ordene på tavla.)

15

Informasjons- og kommunikasjonskurs for medelever til hørselshemmede elever

6. Farger og fortellingerMateriell:

bingokort (se kopioriginalen)fargeblyanterknapper i forskjellige fargeren video \dvd av et eventyr fortalt på norsk tegnspråk

Samtale om kommunikasjonsregleneNår er det vanskelig å følge kommunikasjonsreglene? Hvorfor? Gjennomgå de forskjellige situasjonene som oppstår i løpet av en skoledag: klassediskusjoner, gruppearbeid, samlingsstund, friminutt osvHvordan blir det for den hørselshemmede når vi ikke følger kommunikasjons-reglene? Vil elevene fortelle om noen situasjoner som er spesielt vanskelige? Er det noe klassen kan/bør forandre på?

16

Er det noen tegn alle bør lære for å gjøre kommunikasjonen bedre? F eks VÆR-SÅ-GOD, TAKK, UNNSKYLD, VIL-DU-VÆRE-MED?, KAN-JEG-LÅNE, KAN-JEG-FÅ, UHELL, FLAKS, VITS osv. Slike tegn kan skrives på tavla og øves på hver dag.

AssosiasjonslekElevene sitter i en ring. Læreren sier: ”Hva tenker du på når jeg sier grønn (vis tegnet for GRØNN)?” Sidemann svarer. Nestemann assosierer til dette ordet. Alle svar er riktige. Leken fortsetter rundt ringen. Læreren gjentar leken og gjennomgår fargene BLÅ, RØD og GUL.

FargelekVi repeterer tegnene for fargene: BLÅ, RØD, GRØNN og GUL. Vi lærer tegnene for SVART, BRUN og HVIT. Elevene arbeider to-og-to. En elev sier en farge på tegnspråk, den andre må peke på noe i klasserommet som har den fargen.

Lek. TrafikklysElevene stiller seg inntil en vegg. Læreren står med ansiktet inntil den motsatte veggen og sier en farge på tegnspråk uten stemme (hold hendene over hodet.) BLÅ, RØD, GRØNN, GUL, SVART, BRUN og HVIT.

Elever som har den fargen på sine klær kan ta ett skritt fram. Den første som når fram til læreren har vunnet og overtar etter læreren.

FargebingoLær tegnene for ORANSJE, ROSA og LILLA. Klassen velger seks farger fra alle de fargene de kan på tegnspråk. Elevene får hver sitt bingokort med seks ruter og fargelegger bingokortet. Vi spiller bingo. Den som er ”opproper” bruker tegnspråk uten å bruke stemme.

Vi lærer litt tegnspråkgrammatikkPå norsk sier vi ”en blå bil”På tegnspråk kan/må vi si hva det er vi snakker om først, og deretter fargen: BIL BLÅ.På norsk sier vi ”en stor, blå bil”På tegnspråk må vi si hva det er vi snakker om først, BIL-STOR og deretter fargen BLÅ. På tegnspråk brukes her to tegn for det som på norsk trenger fire ord!

Legg fargeblyanter og fargede knapper eller lignende på bordet.Elevene avleser: BLYANT BLÅ, KNAPP RØD, KNAPP GUL, BLYANT GUL osv.

17

Mer øvelserBruk arbeidsarkene Farger og Fargelegg like bilder til påske (tegnspråk, småskole) på dette nettstedet.

Opplev tegnspråkOpplev et kjent eventyr fortalt på norsk tegnspråk, gjerne på dvd. Hvor mange fargetegn kan dere finne?

Diplom: Jeg kan fargene på tegnspråkGjennom lek har elevene sett flere tegn for farger. Elevene velger seks farger evt. flere og finner ut hvordan de uttrykkes på norsk tegnspråk. De kan spørre tegnspråkskyndige personer eller finne tegn i tegnspråkordbøker.

For å få diplom i dette emnet skal eleven: kunne fremføre navn på minst seks farger på norsk tegnspråk kunne avlese noen av de samme tegnene når de er fremført av

læreren kunne bokstavere tre farger på norsk tegnspråkalfabetet (Skriv

gjerne ordene på tavla.)

Informasjons- og kommunikasjonskurs for medelever til hørselshemmede elever

7. Vi forteller mer…Materiell:

et dukkehus eller flanellograf av et hus og møblergymtøy-pose fullt med møbler til huset: seng, bord, stol, sofa, TV, skapen video av et kjent eventyr fortalt på tegnspråk f eks De tre bukkene Bruse

Samtale og øvelseKan vi kommunikasjonsreglene? Har vi brukt dem? Hvorfor er det viktig å huske disse reglene?

18

Fortell om et dyr du er glad i, en vits eller en gåte til klassen. Mens du forteller, hører de andre etter. Når du er ferdig, kan de andre ta opp hånden og stille spørsmål. Klarte alle å huske kommunikasjonsreglene, f eks ikke å avbryt og å vente på tur?

Samtale på tegnspråkElevene sitter i en ring. Læreren sier på tegnspråk: JEG-HETER-XXX (bokstaverer navnet sitt og viser navnetegnet sitt). Deretter spør læreren sin sidemann: HVA-HETER-DU? Eleven svarer og deretter spør sin sidemann. Slik fortsetter vi. Hvis ikke elevene forstår spørsmålet, bruk mim, tegninger og skrift for å gjøre deg forstått.

Læreren kan begynne nye runder med nye spørsmål, f eks JEG-ER-XXÅR. HVOR-GAMMEL-ER-DU? JEG-BOR-I-EN-LEILIGHET. HVOR-BOR-DU? JEG-LIKER-IS. LIKER-DU-IS?

Gjør elevene oppmerksomme på hvor viktig det er å bruke riktig mimikk når en stille et spørsmål.

Mitt skip er lastet med…Vi bruker leken til å repetere håndalfabetet. Eleven staver ord på f eks F. Mottagerne avleser.

Hva kan du se?Vis elevene et dukkehus eller flanellograf av et hus. Vis tegn for HUS, VINDU, DØR. Elevene trekker ett og ett møbel fra gymtøy-posen. Hva heter det møblet på tegnspråk og hvor skal det står? SENG, BORD, STOL, SOFA, TV, SKAP, SOVEROM, STUE, KJØKKENET, BADET. Alle møblerer huset sammen.

Kims lekDekk over huset med en duk. Fjern et møbel. Hva er borte? Elevene skal vise tegnet.

Vi lærer litt mer tegnspråkgrammatikk. Fortell om ditt soveromJeg har lyst å vite hvordan det ser ut på ditt soverom hjemme. Jeg skal fortelle om mitt soverom på tegnspråk først. Se hvordan jeg gjør det…. Gjør bruk av lokalisasjon. Elevene forteller hva de oppfattet. Gi en forklaring: Vi lager et bilde i luften: rommets fasong, dør der, vindu der, seng der, skap der osv.

Elevene arbeider to-og-to og forteller hverandre om sine soverom på tegnspråk uten stemme. Etterpå forteller de hverandre hva de oppfattet. Den som har lyst kan fortelle på tegnspråk til klassen hvordan sitt soverom ser ut.

19

Mer øvelseBruk Lokalisasjon bingo fra dette nettsted for mer øvelser med lokalisasjon. Velg ett av arkene. Kopier nok bingokort til elevene. Elevene velger seks bilder og krysser ut de tre resterende. ”Opproperen” bruker tegnspråk uten stemme.

Opplev tegnspråkSe på en dvd av et kjent eventyr på tegnspråk f eks De tre bukkene bruse, først med lyden på, så uten. Merket dere noen beskrivelser (bruk av lokalisasjon), folk eller dyr som beveget seg (bruk av proform) eller noen tegn for farger?

Avslappingsøvelse. NB! Viktig for hørselshemmede eleverLigg på ryggen, pust rolig. Legg en bok på magen og se at den går opp og ned.Demp belysningen. Vi arbeider nedover kroppen på følgende måte:

Trekk sammen ansiktet, tell til tre og slapp av. Trekk sammen musklene i halsen, tell til tre og slapp av. Heis opp skuldrene, tell til tre og slapp av. Trekk sammen musklene i armene, tell til tre og slapp av osv osv.

Informasjons- og kommunikasjonskurs for medelever til hørselshemmede elever

8. Liker, liker ikke…Materiell:

skrivesaker

Hvem er du?Elevene arbeider to og to og forteller hverandre hvor de bor, hvem de bor sammen med og hva de liker og ikke liker av mat og hobbyer.

20

Elevene bruker den informasjonen de har fått og presenterer hverandre for resten av klassen.

Elevene bytter partner og gjentar øvelsen, men denne gangen på tegnspråk. Vi lærer aktuelle tegn f eks HUS, LEILIGHET, MOR, FAR, BROR, SØSTER, JEG LIKER, LIKER-IKKE og de aktuelle matrettene og hobbyer.

UndersøkelsenElevene arbeider i grupper av tre. De bestemmer seg for hva de skal undersøke, f eks

Hvilke matretter eller hobby er mest populære i klassen? Hvor mange elever har hund/katt/kanin som kjæledyr? Hva er den mest populære hobby i klassen? Hvordan kommer elevene seg til skolen? Hvor mange søsken har klassen til sammen? osv

Elevene forbereder et spørreskjema og spørsmål på tegnspråk, f eks:

Har du et kjæledyr? Hva har du?

Navn Ja eller nei Type kjæledyrPål ja hundKari neiLise ja Katt og kaninLars ja Katt

De samler inn informasjon fra klassekameratene og presenterer resultatene.

Håndform-lekVelg en håndform f eks pekehånd, a-hånd, b-hånd osv. Elevene sitter i en ring. En etter en skal de finne et tegn som bruker den aktuelle håndformen. Det er lov å hjelpe hverandre.

Mordleken. Vi øver på øyenkontaktElevene står i en ring med hendene på ryggen. Læreren går rundt og tar hver elev i hendene og klemmer til. Den som får to klemmer, er morderen. Elevene går rundt i rommet og håndhilser på hverandre. Når morderen blunker til noen, fortsetter personen å gå, teller til ti og detter om på gulvet. Kan noen avsløre morderen før alle er drept?

Mer tegnspråkVi har sett proform for personer som går. Kopier arbeidsarket Beskriv hvordan de går fra dette nettstedet. Her ser vi forskjellige dyr. Det passer ikke å bruke den vanlige ”gå” proformen for å beskrive dyr som går. Har elevene forslag på hvordan vi kan gjøre det?

21

MimelekElevene mimer at de bærer forskjellige ting, enkeltvis eller som par. Medelevene gjetter hva det er de bærer f eks ei bøtte med vann på hodet, en tung stein, en bitte liten fjær, ei glassrute, en stige, en papegøye på skulderen, en håndveske, ransel på ryggen osvVis elevene på tegnspråk hvordan vi endrer på tegnet BÆRE alt ettersom hva det er vi bærer. F eks hvordan kan vi sier JEG-BÆRER-TO-TUNGE-BÆREPOSER? Bruk gjerne arbeidsark Bære ting på dette nettstedet (Norsk tegnspråk, småskole).

Gjenta leken og diskusjonen. Denne gangen skal elevene mime at de vasker noe. Medelevene gjetter hva det er de vasker. Samkjør dette med tegnspråklige eksempler av VASKE. F eks hvordan kan vi sier JEG-VASKER-HENDENE, JEG-VASKER-ANSIKTET, MOR VASKER-BILEN

ParlekHar like mange post it lapper som elever i klassen. Lag par av post it lapper og skriv det samme ord på dem eller bruk tegn illustrasjoner. (Bruk gjerne tegn bilder på dette nettstedet. Norsk tegnspråk. Småskole). Velg ord som elevene kan på tegnspråk,f eks:

Del ut lappene til elevene. Når taklampen blinker, går elevene rundt i rommet og lager tegnet til ordet på sin lapp. Når parene finner hverandre setter de seg ned. Det siste paret som finner hverandre er ute. Slik fortsetter leken til det er et vinnerpar.

Diplom i tegnspråkGjennom aktivitetene har elevene opplevd og lært mange tegn. Elevene skal forberede en presentasjon av seg selv. De kan spørre tegnspråkskyndige personer eller finne tegn i tegnspråkordbøker, CD rom osv.

For å få diplom i dette emnet skal eleven: kunne si navnet sitt (navnetegn og bokstavering), alder, bosted,

fortell om familien sin og sine hobbyer kunne avlese og svare på noen spørsmål om navnet sitt , alder,

bosted, sin familie og hobbyer

Denne gangen er diplomet laget som en pins. Kopier, lim på tykk papp og klipp ut. Fest en sikkerhetsnål bak på med tape.

En hund

Et hus

Et hus

En hund

22

Videre arbeid: Inkluder tegnspråk som en naturlig del av undervisning f eks ved

introduksjon av nye emner kan klassen lærer noen viktige nøkkeltegn

Utsett elevene for situasjoner hvor de må løse en oppgave ved hjelp av tegn

Vær en rollemodell. Vis elevene at det er helt greit å bruke forskjellige språkkoder avhengig av situasjonen f eks tegnspråk, tegn til tale eller norsk talespråk. Elevene må ikke tro at de må bare bruke tegnspråk uten stemme sammen med den hørselshemmede eleven. Å bli forstått er det viktigste

La den hørselshemmede eleven vær eksperten når det gjelder tegnspråk, og be om hennes hjelp.

Gi klassen anledning til å oppleve tegnspråk regelmessig, gjerne i undervisningen, på dvd, i lek og spill, dataspill osv og utvide deres tegnforråd

Stemmetolk den hørselshemmedes spørsmål slik at hans/hennes spørsmål blir en del av klassens diskusjoner og undervisningen og ikke en privat sak mellom læreren/tolken og den hørselshemmede. Da blir den hørselshemmede behandlet på lik linje med de øvrige elevene

Ved skolearrangementer f eks julemarked, loppemarked eller penge- innsamlinger kan klassen utnytte sin tegnspråkkompetanse, f eks undervise andre i hvordan de bruker håndalfabetet, tegn med forbindelse med jul, påske osv, holde video \dvdfremvisninger av eventyr på tegnspråk (stemmetolket for hørende)

Ved skolearrangementer tenk først på hvordan den hørselshemmede skal være en aktiv deltaker før man bestemme hva som skal skje.

Inkluder illustrasjoner av tegn i utstillinger i klasserommet og ellers på skolen

Gi alle anledning til å oppleve kreativt tegnspråk f eks på dvd eller i teateret

Inviter voksne hørselshemmede til å besøke klassen og fortelle om noen opplevelser fra egen skolegang

Kommunikasjonsregler

23

Snakk tydelig – ikke spis mens du snakker, eller dekk over munnen

Si tydelig hvilket tema du snakker om og hvis du bytter temaet

Snakk en om gangen Unngå bakgrunnsstøy Pass på å få lys på ditt eget ansikt Svar alltid tilbake Gjenta hvis nødvendig Få øyekontakt og stå ansikt til ansikt med den du

snakker med

24